MillyJohnson
Bryllupsfeber
OversattavHeleneNilsen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018 ©MillyJohnson2012
ISBN:978-82-02-58046-9
1.opplag2018
UtgittførstegangpånorskavCappelenDammASi2013
Originalenstittel: WhiteWedding
OversattavHeleneNilsen
Omslagsdesign:JohannaBlom
Omslagsfoto:©SandraCunningham/TrevillionImagesog GettyImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog
«Å,halloigjen,»saMaxMcBridedadetringteidenlille bjellenoverdørenoghunfikkøyepådetkjenteansiktet. «Hardusett.»
«Jegtrorduforfølgermeg,»svartevevreBelmeddet striehåret,ogskyndteseginnforåslippeunnadenkjøligefebruarluften.«Ellersåerdetjegsomforfølgerdeg.»
Detokvinnenesmiltemothverandre.Beggehaddevært innombrudesalongen‘Hvitbrud’femgangernå,oghver ganghaddedestøttpåhverandre.Detvarnærmestetunder atdentredjedamensomogsåhaddesammerytmesom demikkevarderidag–enblekkvinnemedsølvblondt hår,somMaxbestemtmentehaddegåttpåsammeskole somhenne.Hunhusketenjentefraklassetrinnetunderseg somhaddefåtttilnavnet«Spøkelset»pågrunnavdeuvanligefargenehennes.
«Hvaserduetterdennegangen,da?»spurteBel. «Jegbarekikker,egentlig,»svarteMax.«Viskalbare holdeetlitebryllup,utenformyefjas.Menjegmåttebare tittelitt.»Detvarsannheten.Forlovedenhennes,Stuart, varikkeopptattavpompogprakt.Dessutenmentehan atenvielseburdehandleomtomenneskerogderesløfter tilhverandre,ogselvomMaxhaddenikketsamtykkende,
haddehunisittstillesinnumiddelbartbegyntålageen listeovertingsomhørtemed:kjole,kake,slør,blomster… «Hvameddeg?»spurteMax.
«Jeganerikke,»smilteBel.«Jegbaregikkforbi,også tenktejegatjegvillestikkeinnomogseomjegfikkøye noejeglikte.»
«Skalduhaetstortbryllup?»
«Hundregjesterellerderomkring,»saBel.«Mendet begyntemedfemti,ogkommersikkerttilåendemedto hundre.»
Joflere,jobedre,tenktehun,oghjertetgjordeetlite hopp.Bryllupsdagenkunneikkekommefortnoknå,og hunvilleatheleverdenskullehørehennegisitt’ja’til Richard.Hungledetsegtilåblihansandrehalvdel–’engelenihuset’–hanskone.Detvarnestensåhuntrodde hunskullesprekkeavlykkebarevedtankenpåathunskulle bliMrs.BelindaBishop.
«Gårdetfintmeddereto,ellererdetnoejegkangjøre fordere?»spurteeierenogkomborttildem.Hunvaren høy,elegantkvinne–yndighetenselv.Hunutstrålteenro somspredtesegidennydeligesalongenoggjordedentil etnestenmagiskstedåvandrerundti.Hunbaretnavneskilt– Freya –overdetvenstrebrystet.Detvirketioverkant moderneforensåpassmodenkvinne,menpassetperfekt tildenutsøktfeminineutstrålingenhennes.
«Takk,detgårbra,»saBel.«Jegbaretitter.Igjen.»
«Jegogså,»laMaxtilmedantydningtiletsukk.Hun kunnehakjøpthalvebutikkenhvishunhaddeslåttseg løs.Detvaregentligrentorturåprøvetiaraerogslør,vel vitendeomathunvilleendeoppienenkel,praktiskdrakt ibeigeogtroppeopphossorenskriverenforågiftesegmed mannenhunhaddeværtsammenmedisyttenår.Men
dahunhaddeoppdagetdennesalongenvedentilfeldighet noenukertidligere,haddehunikkeklartåmotståfristelsen. Maxvariprinsessehimmelennårhunvandretoppogned idenlange,smalebutikkensomvarproppfullavalletenkeligebryllupsrekvisitter.Jenterommethenneshaddevært fyltaveskermedlekesmykker,kronerogkjolermedpuff, ognårfolkspurtehennehvahunskulleblinårhunble stor,haddehunalltidsvart:«Prinsesse».
Belhaddeakkuratvalgtsegutetparbittesmåsilkestøveletterdadetringteibjellenigjenogenkvinnemedlangt sølvhårogdypfioletteøynesteginnisalongen.
«Jeggirmegover,»loBel.«Erikkedettemerkelig?Vi stoakkuratoglurtepåomduvilledukkeopp.»
«Hardusett,»sadenblekedamenoghumret.
«Denreplikkeneroppbrukt,»smilteMax.«Noensom blirmedåtaenkaffepåandresidenavgatennårvierferdigeher?»
Belindas bryllup
Tremånedersenere
Kapittel1
«HerreGUD,sepåden!»
«Jepp,jegharsettden.»
«Ogden.Å,sepåden.»
«Hvishunsier’sepåden’engangtil,trorjegkanskje jegmyrderhenne.»
«Se,SEpåden!»
«Nåerdet nok.»Belgrepenlitenputeogkastet denihodetpåMax.Munnenhennesvarsåvidåpenat hunkunnehasvelgetdenhelhvisdenhaddetruffet blink.
MenMaxvarsåoppsluktavsigøynerbrudenepåskjermenathunikkeengangreagertedaputentraffskulderen hennes.Hunhaddealdrisettnoelignende.Deenorme krinolinenesombrudenoghennestjuefembrudepikervar iført,askepottvognen,kakensomvarstørreennbarndomshjemmethennes–altvarsåoverdrevet,såutrolig…fabelaktig.Detrørtevednoeidendelenavhjernenhennes hvorhunhaddegjemtbortallefantasieneomåvokseopp tilåblienprinsesseogklesegiglitrendetiaraogknitrende kjolerhverdag.«Sepådenogså.»
«Kanduikkesinoeannetenn’sepåden’?»Bellotsom omhunvarirritertpåhenne.
Violetloogsukketpåsammetid.«Vetdu,Max,selvom jegbareharkjentdeginoenuker,villejegikketattdeg forensomvarlettåmålbinde.»
MenMaxhørteikkeetter.Hunsattsomforheksetmens engigantiskskyavhvittaftpressetsegutavaskepottvognen.
Slepetvaruendeliglangt.Fortellerstemmeninformerteom atdetvarnestentokilometerstoffbareiunderkjolene.
«Kanjegby,ladyViolet?»spurteBelogvippetflaskehalsenoverglassettilViolet.
«Jegburdeegentligikke,»svarteViolet,menhuntrakk ikkeengangpustenførhunfortsatte:«Javelda,måjeg,så måjeg.»
«Flinkjente,ogja,dumå.Detteertrossaltmittoffisielle utdrikningslag.Familiegreienepåtorsdagtellerikke.»
Belhevetdenenesidenavleppenienslagsmisfornøyd Elvis-grimase.Hungledetsegtilåspisemiddagsammen medfaren,ogRichardvilleværeder,selvfølgelig,ogforloverenogkusinenhennes,Shaden.Menitilleggvardet ste-tantenhennes,Vanoushka,medsittutrykkløseBotoxansikt,ogmannenhennes,slimeteMartinmedpølsefingre somvarmagnetisktiltrukketavkvinnersbakender.Stemorenhennes,Faye,villeogsåværeder,naturligvis,ogsørge foratkveldenvilleblisåknirkefrisommulig.Deteneste Belhelhjertetkunneanerkjennehoshenne,varvertinneevnenehennes.
«Dettekanikkeværemyetilutdrikningslagfordeg,»sa Max,sombenyttetreklamepausentilågivenninnenesine littoppmerksomhet.«Jegvilletroddduhaddelysttilågåpå byenmedenstorvenninnegjeng.» Istedetforåsittehjemme oglagechiliconcarnetiltomenneskerduknaptkjenner.
Beltrakkpåskuldrene.Sannhetenvarathunikkehadde noenordentliggodevenner.Dehaddegliddfrahenne,én etterén,iårenesløp:Sarahaddegiftetsegmedentyskfyr, flyttettilFrankrikeogblittenslagsModerJordmedfem barn,kanskjeflerenå.Selvomdehaddeværtuatskillelige gjennomhelebarndommen,utveksletdeikkeengangjulekortlenger.InnerstinnevissteBelathennesegenufruktbarhetogSarasbarneflokksørgelignokhaddekommeti veienforvennskapetderes.AmyhaddeflyttettilLondon, hvorhunhaddeblittsammenmedensnålbohemtype,og Shaden…vel,detvarnokåsiathunselvogkusinenhadde vokstsværtlangtfrahverandreivoksenalder.
«Jeggaddikkeågåut.Jegvillebarehaenrolighjemmekveldmedenflaskevinogavslappetselskap,»saBel medetlitesnøftogtokethalvtglassvinpåstyrten.Max ogVioletutveksletetblikkiallhemmelighet,beggefornemmethvadenandretenkte:atdenneuinteresserteBel varlangtfrakvinnenmedbryllupsfeberdehaddemøttpå ‘Hvitbrud’,somhaddegåttpåskyer,smiltiettsettog sagtordet’Richard’enheldeloftereennhungjordenåfor tiden.
«Gårdetbrameddeg?»spurteVioletprøvende.Hun hadderegistrertatBelvarendamesomholdtkortenetett tilbrystet.
«Takk,jeghardetbarebra,»saBelmedetbestemtnikk.
«Duersikkertutslitt,ikkesant?»saMax.Detville kanskjeforklartposeneunderøynenepåhennesnyevenninne.
«Fullstendig,»bekreftetBelogskjenketsegendaetglass vin.
«Deterbra.Atduhardetbra,menerjeg.Ikkeatduer fullstendigutslitt,»saViolet.Ja,detvarnaturlig.Belhadde
organiserthelebryllupetalene,såhunhaddelikemyeenergi sometdøendedovendyrforøyeblikket.
OmtankenderesfikkBeltilåsmile.Hunliktedisseto dameneenormtgodt,selvomhunbarehaddekjentdem enganskekortstund.Sågodtathunønsketathunikke haddeværtsåimpulsivtidligereoginvitertdemibryllupet.Mendetkunnehunikketillatesegåtenkepånå–det somvargjort,vargjort,oghunmåtteholdehodetkaldt ogikkeblandehjertetinnidette.
«Jegtroddeviskullefåmøteforloverendinidag,»sa Max.EtutdrikningslaghvorhunselvogVioletvarinvitert,menikkeforloveren,slohennesomlittunderlig.
«Hunskulleegentligværther,menhunbledessverre forkjøletogvilleikkesmittemeg.»Løgnenformeligtrillet utavmunnenpåhenne.
«Stakkars,»saViolet.
«Ja,hunersåhensynsfull,»nikketBel. HenneskjæreShaden.
«Jeghåperduhartenktåfåfiksetdenegleneførneste lørdag,»bemerketMaxogdultettilBel.
Belgjemtefingertuppeneihåndflatene.Hunhaddebitt neglenesålangtnedatdeverket.
«Hvordangårdetmeddennyeiskrembarendin?»spurte Bel,ivrigetteråtrekkeoppmerksomhetenbortfrasegselv førhunsanoehunvilleangrepå, førhunslappdeminn.
Violetleietetlitelokalerettved‘Hvitbrud’.
«Å,denerheltperfekt,»sukketVioletmedetstrålende smil.«Jeggledermegsånntilååpne.Deterbaretristat Nanikkekanjobbedersammenmedmeg.Hunelsketå hjelpetilidenforrigebutikkenjegdrev.»
Violethaddefortaltdemaltomsinkjærebestemor,som sørgelignokhaddebegynnendeAlzheimers.Nanbodde
sammenmedVioletsmor,Susan,somvarsvigerdatterog enke.«Forledenfantmammatøflenehennesikjøleskapet.»
Violetlolitt,mendetvarentristlatter.Dengamle damen,somenganghaddeværtsåfriskogsprek,blevisst bareskralereforhverdagsomgikk–bådefysiskogpsykisk.
«Huff,da.»Belrynketnesenisympati.
«Nårskaldenåpnes?»spurteMax.«Jegelskeriskrem.»
«Vel,lokaleneerferdigsparkletoggrunnet,»saViolet ivrig,«såjegaverterteetterenkunstnersomkanståfor veggmaleriene.Jegskalfaktiskmøteenibutikkenimorgenettermiddag.Jegsatserpåataltskalværeklarttilbegynnelsenavaugust.»
«Hvemskaljobbefordeghvisbestemorendinikkekan?» mumletBelgjennomenmunnfulltortillachips.
«Glyn?»foresloMax.«Ellererdetendårligidé?»
«Deterenskikkeligdårligidé,»parerteVioletkjapt. «KunnederevirkeligjobbetsammenmedStuartogRichard heledagenogsågåtthjemogtilbrakthelekveldenognattensammenmeddem,også?»
DetvarlikeførBelbegynteålehøytvedtanken.Hun kunnekanskjegjortdetengangitiden,menikkeslikdet varnå.
Devissteikkesåmyeomhverandresforlovederennå, mendetsomhaddekommetfremiløpetavsamtalene deresvaratRichardvarensmellvakkerfinansmannmed enstrålendekarriere,somhaddeværtendelavBelslivitre år,ogatStuartvarlagerlederienlokalbedriftsomsolgte muttereogskruer,ogsomMaxhaddeværtsammenmed sidenhunvarseksten.DevissteikkestortomGlyn,annet ennatViolethaddeværtsammenmedhamilittunder halvannetårogathanhaddeværtsykemeldtfrajobbeni
mestepartenavdentiden–detvarvisstnoemedetnervøst sammenbrudd–såverkenBelellerMaxsyntesdetpasset segåpumpeVioletfordetaljer,selvomdehaddegodlyst. «Mervin,Max?»spurteBel.
«Definitivt,»svarteMaxograktefremglasset.«Jegkan likegjernefåfulluttellingnårjeglikevelikkeskalkjøre hjem.Så,hardutenktåtavarepådinmorsbrudekjoletil dinegendatter?Villeikkedetværtfabelaktig?Tregenerasjonerkvinnerisammekjole.»
DetvarevighetersidenBelhaddeståtti‘Hvitbrud’og fortaltdemathunikketrengteåkjøpebrudekjole,forhun skullebrukesinmorskjolepådenstoredagen.Detvarekstraspesieltsidenmorenhenneshaddemistetlivetibarselseng.
«Jegkanikkefåbarn,»saBelsåusentimentalthunkunne, avhensyntilMax.«Livmorenminerubrukelig.Jegskal ikkekjedederemedetforedragommedisinskedetaljer ogdenslags,mendetkommerikketilåskje.»Hunsåde velkjentemedlidendeuttrykkenetildetodameneforan henne.«Detgårbra.Jegharvisstdetsidenjegbleoperert sombarn.Ironisknokharstemorenmindensammelidelsen.Hunkanhellerikkefåbarn.’Jegkanikkefåbarn,og detkanikkemorenminheller’…forenvits.»
«Huffameg,såtrist,»saMax.Personlighaddehunaldri ønsketsegbarn.Hennesfriskelivmorkomtilåforbli ubrukt,oghunfikkplutseligdårligsamvittighet.
«Holdopp,Max,hvordanskulledukunnevitedet?Dessutenerdetåfåbarnetprivilegium,ikkeenrettighet,»sa Belvennlig.«Adopsjoneralltidsenmulighetforfolksom meg,såikketenkpådet.Enkeltetingkanmanbareikke gjørenoemed.»Hunsmilte,oglødmyesterkereennhun følteseg,detgjordehunalltidnårdetgjaldtdettetemaet.
Hunhaddeforedletkunstenåskjulesineegentligefølelser.
«Å,nåervisstreklamepausenover,»varsletBeldaprogrammetomsigøynerbryllupbegynteigjen.
«Hvordaniallverdenkanhungåpåtoalettetidenkjolen?»spurteBel,fascinertavståheiensomutspantsegpå skjermendabrudensmorogtrebrudepikerløftetkjolen overenstolsåbrudenkunnesettesegpåkortsiden.Brudepikene,medkløfterpåstørrelsemedenstorkvinnesbakende,såutsomomdekomtilåsprengedeskarlagensrøde korsettoverdelenedehaddepå.BelforestiltesegdenrødfargenmotShadensgylnehår.Detvaringentvilomathun komtilåstjeleshowetisinjordbærfargedekjole.Detfortjentehun.
«Sepåhårettilbruden,»utbrøtMax.«Denparykkener høyereennEmpireStateBuilding.Jegvilhaensånn.»Men detvarikkebareparykkenMaxønsketseg.Detvarkjolen, blomstene,kaken–kortsagtaltsammen.Detbyggetopp tiletjordskjelvinneiMax.Alledeoppsamledevisjonene avhenneselvsomprinsessebrud,ristetavsegspindelvevet oggjordesegklaretilåspretteutavhodethennesoguti virkeligheten.
«DeterbestduberStuartskaffesegenhjertestarter,for detkommerhantilåfåbrukfornårhanserdegkommei detantrekket–nårhanforventersegenkvinneienbeige drakt,»humretViolet.
«Mennersåenkleåpåvirke,»saBelogstappetisegmer tortillachips.«Baregidemserviceisengen,såglemmerde altdeharsagttidligere.»Hunlo,ogVioletmerketsegen merkeligbitterundertone.
Maxnippettilvinenogtenktepåatomnøyaktigsjuuker villehunfeiresinsistekveldsomugiftkvinne.Dahadde
hunikkemyetidpåsegtilåendreplanene.Tankenbåde skremteogbegeistrethenne.Maxvarpåsittbestenårhun haddeentilsynelatendeumuligoppgaveforanseg.
«Violet,hardufremdelestenktåstikkeinnom‘Hvit brud’imorgen?»spurteBel.
«Jepp.»
«Jegblirmeddeg,hvisdetergreit.»
«Klartdet.»
«Ikkeholdmegutenfor,»saMax.«Denbeigedraktener historiefraogmedidag.»
«Jeghenterdeghalvti,passerdet?»saViolettilBel.«Så kommervisammenoghenterdeg,Max.»
«Ikkeværdum.Deterjoenkjempeomvei,»protesterte Max.
MenVioletinsisterte.«Nei,jegmenerdet.Deteren kjempefinkjøretur.»
«Ogjegharikkenoebedreågjøreuansett,»saBel.
«Javel,greit,»saMax.«Bel,sidendetteerdittoffisielle utdrikningslag,endasåelendigdeter,burdeviskålefor deg.»
«Å,ja,deterklartvimåskålefordeg,»samtykketViolet oghevetglasset.«Tilvårkjære,nyevenninne,Bel.»
«TilBel,måttebryllupsdagendinblihuskettilevig tid.»
Belhevetglassetogskåltemeddem.«Deterjegganske sikkerpåatdenkommertilåbli,»bemerkethunmedet syrligsmil.
«Hvaihulesteerdetbrudensmorhartattpåseg?»lo Violetdahunkastetetblikkmotskjermenogfikkøyepå enenormkvinneiførtenbanangulekjolemedhviteprikker,somsåvidtdekkettrusenhennes.Hunhaddebruktså myesprayfargeathudenhenneslignetetteakskap.«Tror
dumorendinvillegåttkleddsånn,Max,hvisdufaktisk skullehattetsigøynerbryllup?»
«Detsiersegselv,»saMax.Ogidetordenevaruttalt,ville detgarantertblislik–ogikkebarehalvveis.Max’navnsto nemligtilholdningenhennestillivet:Huntokdetmaks ut,ognårMaxførstsatteenplanutilivet,kunneingentingstoppehenne.
Hunsukketoghengasegtileventyrverdenenavunge nomadebruder.Stuartsplanerometavdempetbrylluphos sorenskriverenhaddegåttrettiglemmebokeniløpetav denkvelden.Istedetfordentiltenkteenkledraktensom althangiskapethennes,villehuniføresegenkjoleverden ikkehaddesettmakentil.Hunsåforsegkilometervisav tyllogsmålyssombletentidethunskrednedovermidtgangen.Hunsåforsegenglasertpalasskakeogblomsteroppsatsersomvarenbotaniskhageverdig.Hunsåsegselv sprayfarget,ikkeienlettsolbrunnyanse,menienspektakulærmahognifarge,menshunvinkettilforbipasserendei envogntrukketavenflokkhvitehester.
Belsåpåsigøynerbrudensomposerteforfotograferien kjolesommåttefylleselvenvidvinkellinse.Uansetthvor sprøttdetvirket,vardetlikeveletektebryllupmedenekte brudsomvaroppriktigforelsketimannensin.
Violet,påsinside,blebevegetavdetfølelsesladdeuttrykkettildenungesigøynerbruden,Margaret,dahunsnudde segforåkyssesinkjekkeJosephmeddetbustetehåret.De lottilåværefullstendigoppsluktavhverandre,oggodtvar det,sidendetnåvarmeningenatdeskulletilbringerestenavlivetsammen.Ekteskapvarforgodt. Tildødenskilleross.Ellerkanskjetilogmedforevig.Idetsammehun tenktetanken,blehungrepetavenisendegysning.