Bruden somforsvant
OversattavGrySønsteng
MaryHigginsClarkogAlafairBurke Originalenstittel AllDressedInWhite OversattavGrySønsteng
Copyright©2015byNoraDurkinEnterprises,Inc.
PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB CreditwillbegiventoSimon&Schuster,Inc.astheoriginalpublisher
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-54708-0
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:AndriySarymsakov/123rtfStockPhoto Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilminneomJoanNye
EnnærvennsidentidenpåVillaMariaAcademy
TilRichardogJon –Alafair
Prolog
Detvartorsdagkveldimidtenavapril,påGrandVictoria hotelliPalmBeach.
AmandaPierce,enblivendebrud,prøvdebrudekjolen sammenmedsingodevenninneKate.
«JegbertilGudomatdenpasser,»sahun,menså gledglidelåsenoppoverdetvanskeligestedetovermidjen.
«Jegkannestenikketroatduvarbekymretforatden ikkeskullepasse,»saKaterolig.
«Etteratjeggikksåmyenedivektifjor,varjegreddfor atjegskullehalagtpåmegformyeigjenrundtlivet.Jeg tenktedetvarbedreåfinnedetutnåennpålørdag.Kan duikkesefordegatvistrevermedåtrekkeoppglidelåsen rettførjegskalgånedmidtgangen?»
«Detkommerikketilåskje,»svarteKatebestemt.«Jeg vetikkehvorforduvarsånervøspågrunnavdet.Sedegi speilet.Duernydelig.»
Amandakikketpåsittegetspeilbilde.«Deterenpen kjole,ikkesant?»Huntenktepåhvordanhunhaddeprøvd omtrenthundrekjoleridefinestebrudesalongenepåManhattan,førhunfantdenneienlitenbutikkiBrooklyn Heights.Denvaribeigesilkemedempirelivoghåndlagde blonderikjolelivet–detvarakkuratdenkjolenhunhadde
settforseg.Omknappetodagerskullehunhadenpåseg nårhungårnedovermidtgangen.
«Denerkjempefin,»saKate.«Såhvorforserdusåtrist ut?»
Amandasåpåsegselvispeiletigjen.Enblondkvinne medhjerteformetansikt,storeblåøyne,langeøyevipperog leppersomvarnaturligrøde.Hunvissteathunvarvelsignetmedpeneansiktstrekk,menKatehadderett.Hunså tristut.Kanskjeikketrist,menbekymret.Hunminnetseg selvpåatkjolenpassetperfekt.Detmåttejoværeetgodt tegn,ikkesant?Huntvangsegtilåsmile.«Jeglurtebare påhvormyejegkanspiseikveld,ogallikevelkommeinni kjolenpålørdag.»
Kateloogklappetsegpåsinegenlittrundemage.«Ikke sisåntsåjeg,avallemennesker,hørerdet.Menærligtalt, Amanda,eraltiorden?Tenkerdufremdelespådetvisnakketomigår?
Amandaviftetdetbort.«Nei,deterikkedet,»svarte hun,menvissteatdetikkevarsant.«Hjelpmegåtaavmeg kjolen.Deandremåværeklaretilågånedtilmiddag.»
Timinuttersenere,dahunvaralenepåsoverommet,kledd ienlyseblålinkjole,tokAmandapåsegenøreringogkastetetsisteblikkpåbrudekjolensomlåpåsengen.Hunså atsminkenhaddesmittetlittavpåblondenerettnedenfor halslinningen.Hunhaddeværtsåforsiktig,ogallikevelstirretdenlilleflekkenpåhenne.Hunvissteathunvilleklare åfådenvekk,menkunnedetteværetegnethunhaddeventetpå?
Inestentodagerhaddehunføltdetsomomhunsto utenforsinegenbryllupsplanlegging,ogsåettertegnsom
kunnefortelleomdetvarmeningenathunskullegifteseg, ellerikke.Hunsåpåsminkeflekkenogavgaetløfte,ikketil brudgommen,mentilsegselv:Viharbareettliv,ogjegvil værelykkelig.Hvisjegfremdeleseridenminstetvil,kommerjegikketilågiftemegpålørdag.
Jegviltidsnokfåvitedet,sahuntilsegselv. Isammeøyeblikkføltesdetsomhunhaddefullkontroll igjen.Hunfikkikkenoeforvarselomathunmorgenen ettervilleværesporløstforsvunnet.
LaurieMoranstooghørtehvordantenåringenforanhenne forsøkteåfåliviskolefransken.HunstoikøpåBouchon, etnyåpnetfranskbakerisomlårettrundthjørnetfrakontorethennesiRockefellerCenter.
«Sjøvoo-dreønpannsjokolade.Ellerforresten,døstykker.»
Kvinnenbakdiskensmiltetålmodigmenshunventetpå atdenungekvinnenskullesnekresammendennestesetningen.Hunvartydeligvisvanttilkundersomgjordeklossete forsøkpååsnakkefransk,selvombakerietlåmidtiNew York.
Laurievarikkefulltsåtålmodig.Hunhaddeetmøtemed sjefensin,BrettYoung,senerepåmorgenen,oghaddefremdelesikkebestemtsegforhvilkenhistoriehunskullelegge fremforhamtildetnestetv-programmetiserienhunvar produsentfor.Huntrengtesåmyetidsommuligtilåforberedeseg.
Etteretsiste«mær-si»,gikkjentautmedeneskemed kakerihånden.
DetvarLauriestur.«Jegvilgjernebestillepå anglais,s’il vousplaît.»
«Merci,»sakvinnenfornøyd.
Detvarblittentradisjonathungikkinnombakeriethver
fredagmorgenogkjøptenoegodttilmedarbeidernesine –assistentenGraceGarciaogproduksjonsassistentenJerry Klein.Desatteprispåetliteutvalgavkaker,croissanter ogbrød.Etterathunhaddebestilt,spurteekspeditørenom hunvillehanoeannet.Makronenesånydeligeut.Kanskje etpartilpappaogTimmytildessert,tenktehun,ognoe godttilmegselvhvismøtetmedBrettgårbra.
Idethungikkutavheiseni16.etasjeiRockefellerCenter 15,gikkdetoppforhennehvordankontorlandskapetiFisherBlakeStudiosgjenspeiltesuksessenhunhaddeopplevd detsisteåret.Hunhaddesittetietlitekontorutenvinduer, oghaddeenassistentsomhundeltemedtoandreprodusenter,menetterathunskapteetprogramderdeforsøkteå løsegamlekriminalsakerfravirkeligheten,haddekarrieren hennestattav.Nåhaddehunetstortkontormedvinduer ogelegante,modernemøbler.Jerryvarblittforfremmettil produksjonsassistentoghaddeetmindrekontorvedsiden avLauries,ogGracehaddedettraveltidetstore,åpnekontorlandskapetrettutenfor.Alletrejobbetnåfulltidmed programmet Undermistanke,noesombetyddeatdeikke lengerbruktetidpåvanligenyhetsprogram.
Gracehaddeakkuratfylt27år,mensåmyeyngreut. LaurievarfleregangerblittfristettilåfortelleGraceat hunikketrengteåbrukesåmyeavsminkenhunsånøye lapåhverdag,menhunforetrakkøyensynligbareenpersonligstilsomvarforskjelligfraLauriesklassiskesmak.I daghaddehunpåsegenfargesprakendetunikaoverveldig trangetightsogplatåstøvlermedticentimeterhøyehæler. Detlange,svartehåretvarsattoppienstorhestehalesom lignetkarakterenJeannieitv-serien IDreamofJeannie.
Gracestraktesegvanligvisetterposenmedbakervarer,menidaggjordehunikkedet.«Laurie,»begyntehun nølende.
«Erdetnoeiveien,Grace?»Lauriekjenteassistentensin godtnoktilåsenårhunvarurolig.
AkkuratidetGraceskullebegynneåforklare,komJerry utfrakontoret.HverganghunstomellomJerryslange, hengsletekroppogGracemedhøyehæler,følteLaurieseg liten,selvomhunvarnesten1,73høyogslank.
Jerryhevethendeneavvergende.«Detsitterenkvinnepå kontoretditt.Hunbaredukketopp.JegbaGraceomågi henneenavtalepåetannettidspunkt.Ogforordensskyld, såjegharikkenoemeddetteågjøre.»
SandraPiercekikketutavvinduetpåkontorettilLaurie Moran.16etasjerunderlåRockefellerCentersberømte skøytebane.Detvardenhunalltidsåforseg,selvnåmidt ijulidadenglatteisenogsvaiendeskøyteløperevarerstattetavensommerhageogrestaurant.
Hunsåforseghvordanbarnahenneshaddegåttpåskøyterhåndihåndderfor20årsiden.Charlotte,deneldste, gikkpådenenesiden;Henry,denyngrebroren,påden andre.ImidtengikklillesøsterenAmanda.Søskneneholdt sågodttakihenneathunvillehaståttoppreistselvom skøyteneikkehaddeberørtisen.
Sandrasukket,vendteblikketbortfravinduetogsåetter noeannetåkonsentreresegommenshunventet.Hunvar overrasketoveratkontoretvarsåryddig.Hunhaddealdri værtiettv-studio,menhaddesettforsegetavdestore, åpnekontorenemedenrekkeavskrivebord,avdentypen duseribakgrunneninyhetsprogram.KontorettilLaurie Moranføltesmersomenelegant,menkomfortabelstue.
SandralamerketiletinnrammetfotografipåskrivebordettilLaurie.Dørentilkontoretvarfremdeleslukket,så huntokdetoppogkikketpådet.DetvaravLauriesammenmedektemannenGregpåenstrand.Hunantokatden lilleguttenforanvarsønnenderes.Sandrakjenteikkefami-
lienpersonlig,menhunhaddesettbilderavbådeLaurieog GregpåInternett.Sandravarblittnysgjerrigpåprogrammet Undermistanke dadetstartet,ogdahunnylighadde lestenartikkelsomnevnteatprodusentenhaddeværtpersonliginvolvertienuløstdrapssak,visstehunathunmåtte reisehitogmøteLaurieMoranpersonlig.
Hunfikkplutseligdårligsamvittighetforåhainvadert privatlivettilLaurie.Hunvissteathunikkevillehaliktat enfremmedsåpåbilderavhenneselv,WalterogAmanda. Sandrakrympetsegdahunhusketatsistganghunhadde værtsammenmedeksmannenogdenyngstedatteren,var forfemogethalvtårsiden–densistejulenfamilienhadde feiretsammenførbryllupettilAmanda.Ellerdetsom skulle havært bryllupethennes.
ViljegnoengangvennemegtilåtenkepåWaltersom mineksmann?undrethun.SandrahaddemøttWalterdet førsteåretpåuniversitetetiNord-Carolina.Pågrunnav farensmilitærekarriere,haddehunboddoverheleverden, menaldriiSørstatene.Dethaddeværtvanskeligforhenne åtilpasseseg,detvarsomomdeandrestudentenesom haddevokstoppder,levdeetteruskrevnereglerhunikke forsto.Romkameratenhennestokhennemedpåsesongens førstefotballkamp,oglovteatmedenganghunheietpå TarHeelsvillehunværesomenektefødtfraNord-Carolina.Brorentilromkameratentokmedenvenn,somvar andreårsstudent.HanhetWalterogvaroppvokstder.Han bruktemertidpååpratemedSandraennåsepåkampen. Dadeallesangkampsangenidensisteomgangen–Jeger fødtsomenTarHeel,jegeroppdrattsomenTarHeel,og nårjegdør,erjegendødTarHeel–tenkteSandraathun troddehunhaddemøttmannenhunvillegiftesegmed.
Hunhadderett.Devarsammenetterdet.Deoppdrodetre barnaiRaleigh,bareenhalvtimeskjøreturfrafotballstadionderdetraffhverandre.
Huntenktepåhvordande,ideførste32åreneavdet nesten35årlangeekteskapet,haddehjulpethverandrepå hversinmåte.SelvomSandraaldriformeltjobbetiWalters familiebedrift,gahunhamalltidrådnårdetgjaldtlanseringenavnyeprodukter,reklamekampanjerogsærligtingsom angikkpersonalet.Detvarhunsomvardyktigtilåhåndteremenneskersfølelserogmotivasjon.Walterhjalppåsin sidetilmedfrivilligarbeidikirken,påskolenogilokalsamfunnetsomhunalltidengasjertesegi.Hunmåttenesten smilevedtankenpåatdenstorebamsenWalterhaddestått ognummererthundrevisavsmåplastendermedenvannfasttusjtildetårligeandeløpettilrotaryklubbenpåOl’ Bull-elven,ogsagtnummerethøytforhverplastandhanla ihaugen.
Walterpleideåsiatdevarpartnereialt.Nåvisstehun naturligvisatdetaldrihaddeværtheltsant.SelvomWaltervirkeligforsøkte,såstrevdehanmeddetåværefar.Han komtilarrangementerpåskolenogbaseballkamper,men barnaforstoattankenehansvaretannetsted.Somregel tenktehanjobb–ennyseriemedprodukter,produksjonsfeilvedenavfabrikkene,endetaljhandlersominsistertepå høyererabatt.DetbesteWalterkunnegjøresomfar,varå byggeoppensolidfamiliebedrift,ogdermedsikrearvog økonomisktrygghetforfamilien.DetbetyddeatSandra måttekompenserefordenemosjonelledistanseringenhans overfordetrebarna.
Fortoårsidenhaddehuntattenbeslutning.Hunvisste athunikkelengerkunnelevemedatWalterføltesegeks-
tremtubekvemhverganghunnevntenavnettilAmanda.Vi sørgetitoår,tenktehun,ogdetermersorgennnoehjem kanbære.
Hunrettetpåjakkemerketsomvarfestettiljakkeslaget. AmandasFREMDELESSAVNET-merke.Hunvissteikke hvormangehunhaddefåttlagetiårenesløp.Walterkunne ikkefordradem,elleratdelåieskerrundtomihelehuset. «Jegorkerikkeåsepådem»,haddehansagt.«Jegfårikke etøyeblikksroimittegethjem,jegtenkerbarepåhvasom harhendtmedAmanda».
Haddehanvirkeligtroddathunvilleslutteåleteetter datterenderes?Detvarumulig.Sandravillefortsettedet hunhaddesattsegfore,ogWaltergikktilbaketilsittvanligeliv.Detvarsluttpåpartnerskapet.
SånåvarWalterhennes«eksmann»,selvomordetfremdeleshørtesmerkeligut.HunhaddeboddiSeattleinesten toår.HunflyttetditforåbonærmereHenryogfamilien hans.Nåhaddehunetnydelighusinederlandskkolonistil iQueenAnneHill,ogdetobarnebarnahaddehvertsitt romnårdeovernattetihusettilbestemor.WaltervarselvsagtblittboendeiRaleigh.Hanhaddesagtatdetvarpå grunnavfirmaet,idetminstetilhanpensjonerteseg,noe hunvissteathanaldrivillegjøre.
Sandrahørtestemmerutenforkontordøren,ogsatteseg rasktidenlange,hviteskinnsofaenundervindusrekken. Værsåsnill,LaurieMoran,værdenjegharbedtomatdu skalvære.
DaLauriekominnpåkontoret,reistekvinnensomventet påhennesegfrasofaenograktefremhånden.
«Tusentakkforatduhartattdegtidtilåsnakkemed meg,Ms.Moran.JegheterSandraPierce.»Håndtrykket hennesvarfast,ogbleetterfulgtavdirekteøyekontakt,men Lauriesåatkvinnenvarnervøs.Ordenelødinnøvd,og stemmenskalvdahunsnakket.
«Assistentendinvarvennlignoktilålamegventeher. Jegerreddjegkommedetliteutbrudd.Jeghåperikkedet harskaptproblemerforhenne.Hunvarveldigsnillmot meg.»
Laurielaenhåndforsiktigunderalbuenhennes.«Det gårfint.Graceharalleredefortaltatduvarganskeoppskaket.Eraltiorden?»
Laurietoketrasktoverblikkoverkontoret,ogvarsikker påatbilderammenpåskrivebordetstolittskjevt.Hunville ikkehalagtmerketildethvisdethaddeværtenhvilken somhelstannengjenstand,mendenenetingenvarviktig forhenne.Ifemårhaddedetikkeståttetenestefamiliebildepåkontorethennes.Hunvilleikkeatmedarbeiderne itv-studioetskulleblikonstantminnetpåatektemannen hennesvarblittdrept,ogatforbrytelsenfremdelesikkevar løst.MenetteratpolitiethaddeidentifisertGregsdraps-
mann,haddehunfåttdettefotografietrammetinn–det sistefamiliebildetsombletattavhenne,TimmyogGreg –ogsattdetpåskrivebordet.
Kvinnennikket,mendetvirketlikevelsomomhun kunnebrytesammenigjenfordenminsteting.Laurieførte hennetilbaketilsofaen,derhunkunneroesegned.
«Jegbeklager,jegervanligvisikkesånervøsavmeg,» begynteSandraPierce.Hunfoldethendeneifangetslikat deikkeskulleskjelve.«Deterbaredetatjegavogtilføler detsomomjegharsluppetoppformuligheter.Jegharvært ikontaktmeddetlokalepolitiet,statspolitiet,statsadvokater,FBI.Jegharmistettellingenoverhvormangeprivatdetektiverjegharleidinn.Jegtoktilogmedkontaktmed ensynsk.HanfortaltemegatAmandavilleblireinkarnert iSør-Amerikaidennærmestefremtid.Jeggjørikkedet igjen.»
HunsnakketsåfortatLauriehaddevanskeligforåfølge med,menhunhaddealleredehørtnoktilåforståatSandra Piercevarendaenpersonsomtroddeat Undermistanke kunneløseproblemethennes.Nåsomprogrammetvaren suksess,virketdetsomomdetikkefantesnoengrensefor hvormangesomvarsikrepåatetvirkelighetsbaserttvprogramkunneordneoppiallurettferdighet.Hverdagvar programmetsFacebook-sidefullavinnvikledehistorier,og denenehevdetåværemertragiskenndenandre–stjålne biler,utroektemenn,utleiereavleiligheterfrahelvete.Det varingentvilomatnoenavmenneskenesombaomhjelp, faktisktrengtedet,mendetvirketsomomfåavdemforsto at Undermistanke etterforsketuløstedrapssaker,ogikke forseelser.Selvnårofreforkriminalitetellerfamilienederes kontaktethennedirekte,varLaurieblitttvungettilåavvise
dem.Hunkunneikkeprodusereetubegrensetantallprogrammer.
«Dutrengerikkeåforhastedeg,Mrs.Pierce,»saLaurie, selvomhunfølteattidenhunskullebruketilåforberede møtetmedBrettbegynteårenneut.Hungikkborttildøren ogbaGraceomåkommemedtokopperkaffe.Hunhadde værtirritertfordiGracelotenfremmedventepåkontoret, mennåforstohunhvorfor.DetvarnoevedSandraPierce sombaommedfølelse.
DaLauriesnuddesegforåsepåhenneigjen,lahun merketilatSandravarentiltrekkendekvinne.Hunhadde etlangt,smaltansiktogaskeblondthårsomrakkhennetil skuldrene.Øynenevarklareogblå.Laurievillehagjettet atSandraikkevarsåmyeeldreennhennesegne36år,om detikkevarfornoenavslørenderynkerpåhalsen.
«GracefortalteatduerfraSeattle,»saLaurie.
«Ja.Jegtenktejegskulleskriveellerringe,mendetgikk oppformegatduhørerfrahundrevisavmenneskerhver dag.Jegvetatdetsikkertvirkersprøttåflytversoverlandet,utenåværeinvitertellersiifra,menjegmåttegjøre detpådennemåten.Jegmåtteforsikremegomatjegikke lotdennemulighetengåtilspille.Jegtrorduerdenjeghar ventetpå…ikkedegpersonlig,jegerikkeengalstalker… menselveprogrammetditt.»
Lauriebegynteåangrepåbeslutningenomåhørepåhva Sandrahaddeåsi.Huntrengtetidtilågjøreferdigdethun skulleleggefremforBrett.HvavardetvedSandraPierce somfikkhennetilåsenkegardenoglyttetildethunhadde åsi?Hunvarpånippettilåforklareathunmåtteforberedesegtiletmøte,dahunlamerketiljakkemerketSandra haddepåblazeren.
Påjakkemerketvardetetbildeavenusedvanligvakker ungkvinne.HunvarpåfallendelikSandra.Engulsløyfe varplassertrettunderansiktettiljenta.Detvarnoeved fotografietsomvirketkjent.
«Erduherpågrunnavhenne?»spurteLaurieogpekte påjakkemerket.
Sandrakikketnedpåmerket,ogsomomhunbleminnet påhvadetvar,stakkhunhåndenilommenogtokfremet jakkemerketil.HungadettilLaurie.«Ja,deterdatteren min.Jegharikkesluttetåleteetterhenne.»
Lauriesånærmerepåfotografiet.Smilettiljentatrigget etfjerntminne.Hunhaddeikkesettakkuratdettebildet, menhunkjenteigjensmilet.«Dusaatetternavnetditter Pierce.»Lauriehåpetatdetåsinavnethøytvillehjelpe hennetilåhuske.
«Ja,SandraPierce.DatterenminheterAmandaPierce. Datterenminerdenpersonensommedienekaller’Bruden somforsvant’.»
«Brudensomforsvant».Lauriehusketsakenmedengang hunhørteordene.Amandavarenvakker,blondbrudsom skullegiftesegmedenkjekkadvokathunhaddemøttpå college.Altvarplanlagtogklartforetluksuriøstbryllupi PalmBeachiFlorida.Morgenenførdenstoredagenhadde hunbareforsvunnet.
Hvisdenhistorienvarblittkjentpåethvilketsomhelst annettidspunktiLauriesliv,visstehunathunvilleha kjentigjenfotografietavAmandaPiercemeddetsamme. Hunvillesannsynligvisogsåhakjentigjenmoren,Sandra.
Påetannettidspunktvillehistorienomenungbrudsom forsvantiløseluftenlikeføretdrømmebryllup,værtnoe sompassetperfekt.Hunvissteatfolkhaddespekulertpå omAmandahaddefåttkaldeføtterogbegyntetnyttlivet annetsted,langtbortefradenanmassendefamilien,eller kanskjesammenmedenhemmeligelsker.Andretroddeat hunogbrudgommenhaddekrangletsentkveldenfør,noe somførtetiletvoldeligutbrudd–«deterbareettidsspørsmålførliketdukkeropp».
Menselvomhistorienvaravdentypensomvanligvis villehatiltrukketseghennesoppmerksomhet,haddeikke Lauriefulgtsånøyemed.AmandaPierceforsvantbare noenukeretteratLauriesmann,Greg,varblittskuttog
dreptrettforanøynenepåsønnenderes,Timmy,somden gangvartreår.MensansiktettilAmandavaråseialle nyhetssendingeroverhelelandet,haddeLaurietattsegfri frajobbenoglaikkemerketildetsomskjeddeutenforhennesegenverden.
Hunhusketathunhaddeslåttavtv-enogtenktatmed mindrebrudenhaddefåttkaldeføtter,såvardetskjeddnoe grusomtmedhenne.Hunhusketathunhaddeføltensamhørighetmedfamilienogdetdegikkigjennom.
Hunfortsatteåsepåbildetmenshuntenktepådenforferdeligedagen.GreghaddetattmedTimmytillekeplassen. HungahametrasktkyssdahandromedTimmysittende påskuldrene.Detvarsisteganghunkjentedevarmeleppenehansmotsine.
IronisknokskulleAmandasbrylluphafunnetstedpå GrandVictoriahotell.Lauriehusketathunhaddeværtder sammenmedGreg,hanhaddedratthennemedutivannet tiltrossforathunleendeprotesterteogsaatdetvarfor kaldt.
Tankenehennesbleavbruttavatnoenbanketpådøren tilkontoret.GracekominnmedetbrettmedtokaffekopperognoenavbakervareneLauriehaddekjøptpåBouchon.LauriesmiltetilhennedahunlamerketilatGrace haddelagtfremdethunliktebest–encroissantmedmandler–tilSandraPierce.
«Kanjeghentenoeannettildeg?»Gracevarikkeavden konvensjonelletypen,mennårdetvirkeliggjaldt,fremviste hungod,gammeldagsfolkeskikk.
«Neitakk,mendetvarsniltavdegåspørre.»Sandra Piercetvangfremetsmil.
DaGracevargått,snuddeLauriesegmotSandra.«Jeg
trorikkejegharhørtnoeiforbindelsemedforsvinningen tildatterendinidetsiste.»
«Detharikkejegheller,ogdeterdétsomerproblemet.Selvrettetterathunforsvant,fikkvienmistankeom atpolitietikkegjordemerennstrengttattnødvendig.Det fantesingentegntilkrangelpårommettilAmanda.Ingen haddemeldtfraomnoeuvanligiområdet.OgGrandVictoriahotell–detvarderbryllupetskullehafunnetsted –kunneikkehaværttryggere.Jegsåhvordanpolitietkikketpåklokkenogmobiltelefonen,somomAmandakunne dukkeopphjemmeiNewYorknårsomhelstogtilståat hunhaddefåttkaldeføtter.»
LaurielurtepåomSandrasoppfatningavpolitietterforskningenvarforutinntatt.SelvfraenogannennyhetssnutthunhaddesettpåTV,husketLaurieatgruppermed frivilligehaddesøktetterdenforsvunnebrudeniområdet rundthotellet.«Etterdetjegkanhuske,bledetgjortstore anstrengelserforåfinnehenne,»sahun.«Sakengikkpå riksdekkendeTViukevis.»
«Ja,desjekketaltdeburdegjørenårnoenforsvinner,»sa Sandramedbitterstemme.«Vistoogsåforankamerahver dagogbapublikumomhjelptilåfinnehenne.»
«Hvemvar’vi’?»Lauriegikkborttilskrivebordetforå henteenskriveblokk.Hunføltealleredehvordanhunble drattinniSandrashistorie.
«Mannenmin,Walter.Ellereksmannnå,menhaner farentilAmanda.Ogforlovedenhennes,JeffHunter.Alle bryllupsgjesteneengasjerteseg:Detoandrebarnamine, CharlotteogHenry;toavAmandasvennerfracollege, MeghanogKate;toavJeffscollegevenner,NickogAustin.Videlteutflygebladeroverheleområdet.Tilåbegynne
medvarsøketkonsentrertomeiendommenrundthotellet.Deretterutvidetvisøket.Detskarmegihjertetdade begynteåleteimerødeområder,somkanaler,byggeplasserogsumperlangskysten.Dadetvargåttenmåned,innstiltedeallesøk.»
«Deternoejegikkeforstår,Sandra.Dekaltehenne’Brudensomforsvant’.Jegkanforståatpolitietinoentimer ellerdagermistenkteathunhaddefåttkaldeføtter,men etterhvertsomtidengikk,måttedeveldelebekymringen din?Hvavardetsomfikkdemtilåtroatdatterendinbare haddestukketav?»
LauriemerketatSandraikkehaddelysttilåsvare,så hunlalittmerpresspåhenne.«Dusaatdetikkevartegn tilkranglingpårommethennes.Varkoffertenborte?Eller veskenhennes?»Detvardentypetingpolitietsåetterforå skillemellomrømlingerogforbrytelser.Detvarvanskeligå rømmeutenpengerellerlegitimasjon,tenktehun.
«Nei,»svarteSandraraskt.«Detvarbareéntingsom varbortefralommebokenhennes,ogdetvarførerkortet. Alleklærne,vesken,sminken,kredittkortene,mobiltelefonen…altlåpårommethennes.Omkveldenhaddehun oftebareenlitenveskemedkortettilrommet,mobiltelefonogleppepomade.Veskenblealdrifunnet.Hunkunne letthastukketførerkortetnedidenhvishunskullebruke bilen.HunogJeffhaddeleidenbilpåflyplassen.Etterdet vivet,varAmandadensistesombruktedendahunogjentenedroutforåhandleommorgenen.Hotelletharenegen parkeringsplass,sådeparkerteder.»
Ellersåtokhunførerkortetognoenkontanterogdrofor åmøteenellerannen,tenkteLaurie.HunforstonåhvorforsåmangehaddespekulertpåomAmandavarforsvun-
netavegenfrivilje.Mendetvarnoeannethunvillespørre om.«Hvaskjeddemedleiebilen?»
«Denblefunnettredagersenerebakennedlagtbensinstasjon,omtrenttikilometerfrahotellet.»
LauriesåatSandrabettennenesammen.Hunhadde fåttetsintuttrykkiansiktet.«Politietinsistertepåathun kunnehamøttnoenvedbensinstasjonenogsattseginni enannenbil.Nestemorgen,dadetblenevntpånyhetene athunvarforsvunnetogdevisteetfotografiavhenne,hevdetenkvinneiDelrayBeachathunhaddesettAmandai enhvitMercedeskabriolet.Denstansetvedetlyskryssved midnattdenkveldenhunforsvant.Kvinnensaatdettoken stundførdetblegrøntlys,oghunsåhennetydelig.Amanda sattvisstnokipassasjersetet,menkvinnenhusketingenting omsjåføren,bortsettfraathanvarhøyoghaddepåsegen caps.Jegvetatkvinnenvargal.Hunelsketoppmerksomheten.Hunkunnenestenikkeventemedåstillesegforan kameraet.»
«Menerduatpolitiettroddepåhenne?»
«Deflesteavdemgjordedet,»svartehunbittert.«Endag overhørtejegtopolitibetjentersompratetsammenutenfor politistasjonen.Delentesegmotenpolitibilmensderøykte ogsnakketomdatterenminsomomhunvarenfigurien tv-serie.DenenevarsikkerpåatAmandahaddeenhemmeligkjæreste…enrussiskmilliardærellernoe,ognåsatt hunpåensydhavsøysammenmedham.Denandrepolitimannenristetpåhodet,såjegtroddeathanvilleforsvare Amanda.Istedetsahan…jegkommeraldritilåglemme det…’Duskyldermegtidollardendagendefiskerhenne oppfraAtlanterhavet’.»
Sandrasvelgetgråten.
«Detvarleitåhøre,»saLaurie.Hunvissteikkehva annethunskullesi.
«Defikkhøredet,detkandustolepå.Formeltsetter enetterforskerfremdelessattpåsaken.HunheterMarlene Henson.Deterenhyggeligkvinne,menjegvetathunikke harnoennyesporågåetter.Dumåtilgiatjegblirpersonlig, Ms.Moran,menjegkomhitforåmøtedegavenspesiell grunn.Duvethvordandetfølesåmisteenavsinenærmeste.Ogiårevisikkefåvitenoeomhvorfordetskjedde oghvemsomvaransvarlig.»
GregbledreptavetskuddipannenmenshandyttetTimmypåhuskenpålekeplassen.Drapsmannenhadde skuttGregmedvitenogvilje,ogvisstetilogmedhva Timmyhet.«Fortellmorendinatdeterhennesturneste gang,Timmy»,haddehansagt.«Ogsåerdetdintur».Ifem årvissteikkeLaurienoeannetomdrapsmannenennathan haddeblåøyne.Detvardétsønnenhenneskaltehamnår hanropte:«BlueEyesdreptepappa!»
LauriebarenikkettildetSandrahaddesagt. «Dakandutenkedeghvordandetfølesåviteenda mindre,Ms.Moran.Ikkeengangåviteomdenduerglad i,erdødellerlevende.Ikkeåviteomhunled,elleromhun leverlykkeligetsted.Forestilldegatduikkevetnoesom helst.Jegersikkerpåatendelavdegtenkeratjegerheldig.InntildefinnerliketavAmanda,kandettenkesathun erilive.Jegkommeraldritilåtroathunforsvantavegen frivilje,menkanskjehunblekidnappetogprøveråkomme segfri.Ellerhunblepåkjørtogharmistethukommelsen. Jegkanfremdeleshåpe.Mennoengangertenkerjegatdet villeværeenlettelseåfådenfryktedetelefonensomfortelleratdeterover.Davetjegiallefallathunerdød.Jeg
villeendeligfåvisshet.Inntildakanjegikkeslutteålete. Jegkommeraldritilågioppåleteetterdatterenmin.Vær såsnill…dukanværemittsistehåp.»
Laurielafrasegskriveblokkenpåbordet,lentesegbakoveristolenogstålsattesegførhunknustehjertettilSandra Pierce.