Somsteinenskinner
BrittKarinLarsen
Somsteinenskinner
©CAPPELENDAMMAS2011
ISBN978-82-02-36559-2 1.utgave,1.opplag2011
Omslagsdesign:IngeborgOusland Omslagsfoto:©ThorfinnBekkelund/Samfoto Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookFalunAB,2011
Satti10,6/13,1pkt.SabonogtryktpåNorbookCream80/1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
Jordasomblodetfallerpåerutenskyld,slikkniven ogøksaogsåerdet,oghåndenkanhellerikkelastes, barehåndenseiersomkunnevalgtnoeannet,derannetvalgvarmulig.
Detstilnerengråt,ensårhetiskogen,ogskogens egetsustystnerogsådetøyeblikketdetskjer.Erdeti lettelseoverensmertesomslippertaketatskogenogså blirstille?
Enskikkelsegårnedenskrentditdetrenneren bekk,denbærernoe.Vedbekkenbøyerdenseg,og detstigerenlitenlydsomavenfugl,fulgtavenhvisking:
–Ja,nåskaldufåslippe,stakkar,nåskaldufå slippe…
Enplasking,ethjertesomdunkerfortere,somen fugls,detogså,ethjertesomkanskjeskallevevidere, hvormyekanhjertetklare?
Stillhetenetterpå,mensskikkelsenlangsomtreiser segogblirstående,medbøydhode,skuldrenekrøket overnoedenfremdelesholder.Engranfårkjenneen ryggmotstammenetøyeblikk,ja,fårtyngdenaven kvinnekroppinntilsegnoensekunder,førdenpånytt ståralene.Senerehøreslydenavsteinersomflyttesien urlitthøyereoppe,løftesogleggesnedigjenmedsmå
smell.Erdetførstnårdensistesteinenerpåplassat furukronenetillatervindenårøreveddemigjen?
Detmildesusetigreinenedennehøstdagensomom ingentingskullehahendt.Skogensommåsemerenn denvilogskjulemerenndenvil,finnesdetingengrense forskogenstålmod,skogenstilgivelse?
Altfortsetter,vannetgliroversteineneienlitenbekk, somfør.Ivannetharsteinenenglansogenskjønnhet somgjøratnoenønskeråeieden,kanskje,menskuffes etterpå,forståratmankunnehafrydetsegoverden, oglattdenligge.
IenhageiChristianiafinnesenrundlitensteinen kvinnefantiensjøiskogen.Barenårdetregnerhar denenglanssomkanliknedenhunsådeniførstegang, menhunvillebeholdedenlikevel,sometminne.Den varmedblantandresteinersomkantetetbed,mennå dahunerborteharhagensnyeeiereflyttetdensammenmedandresteinerogresteravensmijernsporttil ethjørneditnoensnartskalkommeogfraktedetvekk, fordeelskerdetgrønnemerenndetgrå,derdetgikk ensirkelrundlitengrusgangvildeogsåhagress.
Ibyenerettertankenogtålmodetmindre,kandetse utsom,enniskogen,menkanskjeerdetlarmensom gjøratdetvirkerslik,ogatmennesketigatenoppleveratdeteriveien,atandresomhartingdethaster mermedmåfram.Larmenkommerframaskinersom gjørattingkanskjeendaraskere,imangeårhardet larmetfrajernverk,veverierogtrykkerier,enlarmsom ertilplagefornoenogtilgledeforandre,somkanbli oppgløddeavden,ivrigeetteråkommeigangmeddet
nyesomventer,detnyesomkanskjekanføretilnoe godt.
Endirektørforettrelastfirmagårhjemmedenfersk avisihånden,somlukteravsverte,deterbareoktober,menåretsførstesnøeriferdmedåfalle,ogselv devanligvistravlegatenestilneravsnøen,fårnesten enblyghetoverseg,førdenbrytesvedatnoenkaster ensnøballsomnestenfeierhattenavmannenshode.
Mannenmedavisenfårsåvidtetglimtavenfillete guttungesompileravgårde,ogstanserenstundved sporeneidettynnesnødekket,kandetteværesant,at deteravtrykkavnakneføtter?
Guttensomkanhaværtsyv-åtteårerikkeåselenger.Mannennøleretøyeblikk,forinysnøenkunne hanfulgtdissesporene,slikmanfølgeretdyriskogen. Mendetteeretmenneske,ogvillehanorketdetsom kanfinnesdersporeneslutter,etfattigromhvorflere familiersoverogspiser?Villehanisåfallgreidåspise sinegenmiddagetterpå,tilberedtavpiken,somville blittdyptbedrøvetoverhansmangelpåmatlyst?
Omfinerematlagingvisstepikenlitedahunkom tilhuset,menhustruenlærtehenneopp,ognåerhun blittriktigflink.Nårdeterselskapoghungårdemtil håndevedbordetmeddetstivedehviteforkleetover densvartekjolenerdetogsåmangeavherrenesomleggermerketilhenne,denhvitehalsenogdethonningfargedehåretsomhunsettersåsamvittighetsfulltoppi topp,mensomdetlikevelkanløsnelokkerfranårdet ersommesthektisk,nårdetermangesomskalsørges forogkinnenehenneserrøde,ja,daerdetsomhåret hennesgjøropprørogvilutavstengseletsitt,ogbare detåforestillesegdetflommendefrittnedoverryggen hargjorthamogsåvarm,selvomhanbliropprørtved andresantydninger,athan,somblegiftmedennerve-
svakogsykeligkone,kanskjeherkunnehentetsegnoe avdethanskoneikkemakterågiham.
Sidenhanvetatkonensoveraltogikkevilforstyrres,ogsidenkveldenersåfin,medsmåflakavnysnø svevendegjennomlufta,tarhanenomveiomhusetder søsterenhansogmannenhennesbodde,paretsomble uvennerpågrunnavetbarnebarnmannennektetåaksepteresomsitteget.
Folksomgikkforbikunnehøregråtfrahusetden gangen,mennåhøresdetingengråtmer,detborandre dernå.
Kanmenneskerdøavsorg?Vardetdetsøsteren gjordedahunførstmistetsønnenogderetterblenektetåværebestemorforsittenestebarnebarn?
Utenfordetsomvarhagenhennesstanserhan: –Viprøvdeåfinneenløsning,vihaddeenplan,du ogjeg!Hildasajatildenhuspostenjegtilbødhenne, guttenkunnehuntamedseg,oghosmegkunnedu fåtttruffetsønnesønnendinsåmyeduville…menda Hildakom,varhunalene,forguttenvilleikketilbyen. Dahunskullehentehamhaddehangjemtsegiskogen!
Snøen,hvaerdetveddensomkanskapeforventning,ja,håp?Erdetfordidenkangjøreselvdeusleste smugiChristianiavakre?Altblirforvandlet,selvdet grellestefårrenhetensfarge.Meninneidetsomen gangvarsøsterenshageserhankontureneavenliten figursomfremdelesermørk,snøenfestersegikkeder, hvorforgjørdenikkedet?
Denveslebjørnungenistein,utformetavenstrafffange,ja,avdensammehåndensomengangutførteet grufulltdrap.Enlekendebjørnungesomskulleståder sometminneomsønnen,somhaddehattdetsomsin storedrømåfåseenlevendebjørn,ogsomsønnesøn-
nenskullefålovåklatrepåsåmyehanville,omhan barekom.
Steinhoggerenhaddesendtbeskjedomathanikke villehanoeforarbeidet,atskulpturenskulleværeen gave.Menietbrevtilbaketilfestningenhaddeoppdragsgiverskenskrevetatingengavekunnegihenne sønnentilbake,ogathunhelleraldrinoensinnehadde unnlattåbetalefortjenesterhunhaddebedtom,ja,at godtarbeidskullelønnestilsvarendegodt.
Dabjørnungenkommedhestogvognienkassefra slaverietleidehunfolktilåfådenpåplassforseg. Ektemannensomsyntesdethelevartåpelig,varbortreist.
Foranbjørnenlagethunsenereetblomsterbed,som påengrav.Deretterhaddehunventetoghåpet,men denvesleguttensomskullekommetoggledetsegover enbjørnavsteinkomaldri.
Denyesomharovertatthusetharfjernetnoennaturligesteiner,menharlattstatuenstå,desyntesvisstnokdenvarmorsom.Ogforhamsomstårogbetrakterdennåerdenblittetkjærtminneomsøsterensom hanikkekunnehjelpe,såhantarlikegjerneturentil hagegjerdethersomtilgravenhennes,foråføleseg nærhenneigjen.
Dahantrekkersegvekkfragjerdetserhansporene ettersineegnegodelærsko,ogblirminnetomguttensomnettoppsprangbarbent.PåFinnskogensåhan mangegåutenskoomsommeren,mennå,omvinteren,måvelselvdefattigstederhaskodekanbruke?
Iaviseneskrivesdetomdetnyeuåretalt,hvaavlingenangår,etuårsombådevilrammebygderiØstNorgeogiVärmland,hvorpotetrisetharfrossetsåtidligatknolleneikkevilblistørreennstikkelsbær.
Hjemmehoshamerdetdekketbaretilénvedmid-
dagsbordet,fordeterslikmedkonennå,athungjerne måleggesegførhankommerfrakontoret.Pågrunn avnervesykdommenharlegenogsåanbefaltseparate soverom,slikathunskalunngåmestmuligforstyrrelserisykdomsperiodenesine.
Fordetersnakkomperioder.Omsommerenføler hunsegoftefriskere,isærnårdekanbesøkehennes foreldreiGudbrandsdalen,dagårhuntilogmedifjellet,dafårkinnenefargeigjen,deternestensomhun ikketålerbylivet,sidenhunersåmyesyknårhuner hjemme.
Noenbarnhardeikkefått,ogdetvarvelogsåav dengrunnhunvargåttmedpåforslagetomatdennye pikenkunnefåtamedsegsønnensin,forhunvarenig iatetbarnkunneskapelivihuset.
Sådetvarblittinnredettorom,ettforpikenogett fordenveslegutten,ja,detvarblittkjøptinnbåde bøkeroglekertilbarnerommet,tiletbarnsomvarav hansegenslekt.
Nåstårrommettomt,fordiguttensmorikkeville flyttehammothansvilje,rivehamoppfradetstedet hvorhanhaddeboddfrahanvarliten.
Istedetforåsettesegveddetensommebordetgår haninnomkjøkkenethvorHildaharholdtmatenvarm. Hanvilsifraathunkantafrirestenavkvelden,atdet erhansegenfeilathanerforsinket,oghankangodt forsynesegselvmedmat.
Hunristerpåhodet,hunvetatdirektørenmenerdet godt,menhvorforskalhuntasegfri,nårhunnåikke harnoeannetågjøre?
Oghanmåinnrømmeathennesvennligevesengjør hamgodt,dennepikenharenomsorgisegsomeren sjeldenforeteelse.Selvomhushjelperkansittyrketil fingerspisseneogerbrapåalleviserdetikkealltidde
hardennevarmen,denneoppriktigegledenavåstelle hosandremennesker.Deflesteregnerhushjelpyrket somenmidlertidiggeskjefttildefårsegsittegethjem, egenmannogegnebarnåstellefor,førstdavilden genuineomsorgenforandresveogvelvåkneforfullt.
NåservererHildamatenforham,ogkasteretblikk påavisenhanharvedsidenavseg.
–Unnskyld,menhvastårdetder?spørhun.
Hanfølgerblikkethennesogseravoverskriftentil enlitennotisatdethandleromSødraFinnskoga,hvor matmangelenvarstoråretfør,ogdetikketegnertilå blibedrenå.
Medlettstemmesierhanatdethandleromhennes gamlehjemtrakter,hvorstadigflereemigrerertilAmerika,foråfåetbedreliv.
Hunnikker.
–JegsparertilLars,sierhunstille,–såhanogså kanskjekankommetilAmerika.
Athunavdenveslelønnensparerdethungreier,vet han,deterhansomharhjulpethenneåoppretteen konto.
–Hvastårdetmer?undrerhun.
–Detstårom…ja,omatfolkhardetvanskeligder iskogene.MenDeogjegharjosendtenpakkemed bådemelogkaffetilMostamägg…
–Menhardenkommetframda?Viharikkehørt noeetterpå.
Stemmenhennesersåtynn,oghanvetikkehvahan skalsi.
–Denharnokkommetfram,forhaddedetvært postrøveri,haddevilestomdet…
Hunkjemperforikkeågråte,serhan,menangsten ståråleseidetvesleansiktet.
–Jegvilhjem!hviskerhun,ognåkommertårene.
–Men…vilDetiltraktersomfolkgjøraltdekan foråforlate?Dehardetjogodtherhososs…
–Hvorgodtkanjeghadetnårdederhjemmehar detvondt?Hvaskaljegmedaltdetgode,allmatenjeg fårher,nårLarskanskjeikkeharnoemat?
Denstille,fortviltegråten,hanorkerikkedette. –Menvisenderda…viharsendt…
Hungnirtårenevekkfraansiktetogstirrerpåavisen.Prøveråstavesegframgjennomdetsomstårder. –S…u…l…t,leserhun.–DesulterpåFinnskogen.
–Ja,noengjørnokdet,men…
–Jegvilhjem,hviskerhungråtende.–Direktørenmå tilgimeg,menjegernødttilåsiopppostenminher. Jegmåhjem!
IenavskjæringpåMostamäggliggerdetmoseibløt, seksdagermedlutingogvanningtardet,førdenetter tørkingkanmalesmellomhåndflateneogblandesivelling,grøtellerbrød.Noppi-Mattisharværthosdem fleregangermedmosedennehøsten,tilgjengjeldfår hanlittavvellingaLinalager,selvomhanberforseg: –Nei,nei,lamegikketamatenfraungenedine! –Menduerjomedogsørgerforungenemine!Og nåskaldufåkaffeviharfåttfraHildaiChristiania! Noppi-Mattisvrirpåseg,klagerseg,førhanmotvilliglardenlangekroppensynkenedpåbenkenved veggen.Hvorhanfinnermoseneretmysterium,tenkerLina,nådasnøenerkommetogfolkharjaktetpå brødmosenhelehøsten.Påforsommerenvarhanogså hosdemmedetlassmeddengodefurubarkenpåryggen,somenbarefårtakinårsevjagår.HosJussisom harsinegenfamilieåsørgeforiGrønnåsenharhan ogsåværtmedforsyninger,ogderharhanogsåfåttmat, forslikkanenbyttepå,omenbidrarmeddetenselv dugertil,såfårenkanskjenoeigjen,foringenglemmerentjeneste.RiktignokkokerMattissinegennoppi ogstekersinegenabborogsittegetflesk,omhanhar noe,mendetsistebliroftesvartbrent,ogsærligsvart bledetførsteåretetteratKaisadøde,visst,fordavar
hanikkemyeedru,davardetsåvidtatikkehelekåkentokfyr.
Farligkansorgenværeforetmenneskekryp,ja,livsfarligrettogslett.NåsiesdetatMattisgjørsegturer tilNörrje,hvorhanskalhamøttetkvinnfolk,ogat hunavogtilgjørsegturertilhamogså,ogattømmerveggeneidensvartebadstuahansskinnersomibenholt etterpåavvaskingenhennes,likeflottsominoenannenrøykstue.
MenansiktettilNoppi-Mattisvilalltidhaetstreifav sorgoverseg,forsommedKaisablirdetlikevelikke, oghvordanskulledetdet,kannoemenneske,såforskjelligesomjordasmenneskerer,noengangblisom etannet?
Nåslurperhanisegmelkevellingadermosesmulene liggersomgryn.PåMostamägghardefremdeleseiku påbåsen,renevelstandenerdetdermotandresteder Mattisharværtinnomidetsiste,ogsnartkommervel Tanelihjem?Vardetikketilogmedsnakkomathan kanskjeskullefåslippeutførtida?
–Jo,mennåhardetvisstværtnyttopprørpåSlaveriet,ogjegharikkehørtnoemer.Jegvetikkeomhan kanhaværtmedpådet…
Linasnakkerlavt,medetfortblikkbortpåungene somsittermedhversinskålmedvellingvedbordenden.
Danielerfjortenogskalkonfirmerestilnestesommer, mensLarspånihargodhjelpavdenettåreldreAnna medleksene.
Lars,somharetegetromiChristiania,etromingen snakkerommer,mensomfremdelesskalståder,fullt møblertogutstyrt,jasomnestenskalliknerommettil enprins.
NåspørMattislavtetterAnnikka,ogLinasvarerat Annikkahardetbra,skullehunikkedet?Hunerjopige
iLauvåsen,ogselvomdetharskjeddstoreforandringerder,ogdeharmåttetlamangeavtjenestefolkene gå,hardesagtatAnnikkaslipperdeikke.
–Deenestesomfårgå,erkanskjedesomfårunger, fornåkandeikkemettefleremunnerpåLauvåsenheller,detharpigenefåttbeskjedom,sierLina.–Menjentungenminharbeininesa,hunvilikkehanoenmann førhuntrefferensomvilreisemedhennetilAmerika!
–Javel…
–Jegsavnerhennejo,menDanielersnartlikestor ogsterknå,somhenne,ogJussierogsåenturinnom heravogtil,sådetgårbra,viskalgreiedennevinteren også.Ogkuaskalvinokberge,nåfryserdetsnartpå slikatvikanfåframfˆorlassenefraMørkmyraogså.
Noppi-Mattissmiler.Ja,nårfrostenkommerskal Linaværehest,daspennerhunsegforankjelken,dette veslekvinnfolket,ogdrar,slikhanharsettKaisaog andrekvinnfolkgjøre,degirsegikketilåsutreog sesegometterenmann,utenomnårdetgjelderløft avdetslagetderselvdetargestekvinnfolkmågiopp. Dedrarmyrhøyogmoselasssådetknakeristivfrosne skjørt,ognårdeharnåddframtiltorpethvorkuadermederbergetforendaenstundhardeenglansiblikket,kvinnfolkene,somnestenerblankereenndensom noenmannkangidem,ja,slikerdetatenstakkars mannkanmisunneetmoselass,nesten,somkanfåen kvinnespusttilåøkeogtokinntilåblussemerenn hanselvkanskjevillegreid!
–Jegkunnehjulpetdegmeddelassene.
–Detskalduikke,deterikkemangevendingerjeg trengerågå,ogdeterutforbakkedetmesteavveien fraMørkmyra,måduhuske!Ogduharvelandrekjerringerdukanhjelpe?
Hunler,detglimtertilidetdyptliggendeblikket,
hvaerdetsomholderhumøretoppehoskvinnfolket pådenneavsidesliggendeplassen?Ungenehenneshar noenlundeheleklær,mendethunselvharpåseghengernestenikkesammen,likevelslårhunlikeovermodig mednakkensomnoenrikmannskjerring,erdetstolthetenoverathunblebjørnejegerenskvinne?Ellerhar hunsettetekornsporisnøenidagforførstegangpå lenge,ettegnpåatnoegodterunderveis?
Noppi-Mattisskyverdentommetallerkenenfraseg. Sålengeharhansittetogsettpåsmilethennesnå,og halsennedenforsmilet,athankjennerdeterpåtideå gå.
Etteråhaveksletnoenordmedungeneogblittpåtvungetetknyttemeddettørre,mørkebarkebrødethun alltidharlagttilsidetilhamkrokerhansegutgjennom denlavedøra.Kanskjebygdehundenslikforatbare Taneliskullekunnegåoppreistgjennomden,ogingen andre?Ja,detspørsomdetikkevarnettoppslikhun tenkte,atherskulleikkehvemsomhelstkunnepassere oppreist,nei!
Frihetenmandrømmeromfracellerellerslott,harden noenfellestrekk,kandenlettforståsframennesketil menneske?
Frihettilåsøkeandreellerblialene,frihettilåskjule ellerviseseg,frihettilådanseellergråte,frihettilå reiseellerslippeåværehjemmefra,hvakanfortoneseg merforskjelligennmenneskersdrømomfrihet,derde leverunderulikevilkårmedulikebehov?
Ogsåbakfestningensmurerhardesomerinnesperretdrømmersommedfangerkanskjealdrivilleforstå, detdedrømmeromåkunnegjørenårdeslipperuter ikkealltiddetsamme.
Påsovesalenliggerfangenetoihversengognåmå Tanelihøretankenetildennyemedfangen,enganske unggutt.
–Tenkåkunneløfteetkruskaldtølpåenkroigjen, detfårjegnokaldriopplevemer.Forjegharfåttlivstid,jeg!
Tanelisomharvondtavdennyevetikkehvahan skalsvare,forhaddeikkeguttenløftetlittformange krus,haddehansaktenssluppetlivstidsdommen,han begikkjoetdrapetteråhadrukketformye,somhan selv.Deflestefangenesitterforlovbruddbegåttirus, harfengselsprestenfortalt,menrusenervisstlikevelen
venndeflestesavner,selvomSlaverietslettikkeerfritt forbrennevin.
–Jegorkerikkedettelivet,fortsetterunggutten, –greierjegikkekommemegherfra,kanjeglikegjerne dø.Jegerforlovetogså,medenbrajente.Hunvilfinne enannennå.Detgreierjegikke,athunskalfinneen annen,ogatjegaldrifårsehennemer.
Ordenegjørvondt,forhvaomdetskjermedLina også,athunkanskjeikkeorkeråventemer?Høytsier han:
–Deterikkeallesomfinnerenannen.Ogdudrepte iselvforsvar,harjeghørt,sådukankanskjefåsaken dinopppånyttogblibenådet,såtapikkemotet!
–Detkandusi,somsnartharsonetdommendin!
Dusomfårgånestenfrittomkring,dukunnehjulpet megårømme,du,såjegkunnefåttsetthenneengang tilherilivet,bareenenestegang!
Nåbristerguttenigråtbakryggenhans,oghanfølersegsomensviker.Burdeikkehan,deneldre,som haropplevdtingdenneguttenaldrifår,tattsjansenpå åhjelpehamsomkanskjeellersvilendemedåtasitt egetliv?
Medbarberknivharfangerskåretoverhalspulsåren påsegselv,ellerdeharrevetistykkersinegenfangedraktogklartålageetreptilåhengesegi,allemidler hardebruktforåfåsluttpåetlivdeikkeharorket mer.
IstedetsierTaneliathanharhørtdetskaltrenges flerefangertilsteinbruddetnordforbyen,derhanselv harværtmedogtattutstein.Atmanvedgodoppførselkanblivalgttilåværemeddit,ogtettvedsteinbruddetliggerskogen.
–Erdetmuligårømmeda,trordu?
–Detvetjegikke,menskogen,den…
Hanvillesagtatskogenkanhjelpe,ja,atbaresynetavdenkanforandretankene.Selvommanikkeer nærnokettretilåkunnerøreveddet,såkandetgi enslagsro.Atdetvedsteinbruddetfantesenstorgran somgaskyggepåvarmedager.Atslikegraner,den gangenhanselvvarpåflukt,haddegitthamredning ogly,ja,atdettålmodigetreetmedsinebeskyttende greneroftevarsomenmorforham.
–Hvaerdetmedskogen?hikstergutten.–Hvordanskaldenkunnehjelpemeg,omdetikkeermulig årømme,deforbannedevokterneervelderstøtt?Så hvordankanskogenhjelpemegda?