OVERSATT AV LENE STOKSETH
BrenéBrown
Originalenstittel: RisingStrong
Oversettelse:LeneStokseth
Copyright©2015byBrenéBrown
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-44287-3
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:Illustrationscopyright©2015SimonWalkerAllrightsreserved Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016 Satti10,2/14pkt.Sabonogtryktpå70gMunkenPrintCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
BØKERAVBRENÉBROWN
Reisdegmednystyrke
Uperfekt–vågåvisehvemduer
TheGiftsofImperfection IThoughtItWasJustMe
Tildemodigeogsønderknustesomhar lærtossåreiseossmednystyrkeetteretfall. Motetderessmitter.
Innhold
Forord: FraskamtilmotiLondon11
Noenordomforskningog historiefortellingsommetode19
Sannhetogvågemot: Enintroduksjon23
EN
Sårbarhetensnatur35
TO
Sivilisasjonensluttervedstrandlinjen45
TRE
Åtaeierskaptilvåreegnehistorier67
FIRE
Rekognoseringen73
FEM
Romsteringen101
SEKS
Kloakkrotterogsleipinger119
SJU
Demodigeogsønderknuste145
ÅTTE
Ettakknemligoffer167
NI
Komposteringavnederlag189
TI
Dumådansemeddemdukomhitmed213
ELLEVE
Revolusjonen243
TILLEGG
Noenordomtraumerogkomplekssorg257
HvordanfinneensertifisertDaringWay-hjelper259
TheGiftofImperfection–oppsummeringavdenviktigste lærdommen261
Uperfekt–oppsummeringavdenviktigstelærdommen263
Ettakknemlighjerte267
Referanser271
Forord FraskamtilmotiLondon
Hunstopåscenenitofullstappededager.SelvesteprofessorBrené Brown.Vivar450menneskersamletiKongressenteretiLondonhøsten2015.Jegvardersammenmedsøsterenminogenavminebeste venninner.Salenvarmerennhalvfulldavikom,såvifantplasser ganskelangtbak.Jegvarlykkelig,skjelvendeogstarstruck. Detmåttegågalt.
BrenéBrownsforskningharforandretlivetmitt.Hunerenavdestore heltinneneiminegenbok RaushetensTid.Jegharlestallebøkenehennesflereganger,oggåttpåonlinekursenehennes.Bokendunåhar mellomhendene– Reisdegmednystyrke –harjeghørttregangerpå lydboksidendenkomutisluttenavaugust.Skjønnerdu?Jegerblodfan.
Jegsattskjelvenpåstolenminbakisalenmedetundertrykthåpomå bli sett –lagtmerketilavdennåverdenskjentelille,storeprofessoren påscenen.Håpetatanledningenbødsegtilåtadirektekontaktmed henne.Jegskulleselvfølgelighahuskethennesegenerkjennelseomat «forventningererskuffelsesomventerpååbliutløst.»
Jeghusketikkedet.Istedetsattjegder,hjelpeløstsårbar,ogrørende riggetfornedtur.
Uperfektvågemot
JegstartermedhistorienfraLondonfordidetnettopperhistoriefortellingensomerBrenéBrownsviktigstearbeidsredskap.Forskningen henneserbasertpåhistorierfratusenvisavkvinnerogmennialle aldre.Hunoppfordrerosstilåtavåreegnehistorierpåalvor.Eiedem. Ikkedømmedem.Værenysgjerrigeogomsorgsfullemensvibakser medvåreegneopplevelser.
«Historiererdatamedensjel.»Sliklydermottoetpåhjemmesiden hennes,oghunleversomhunlærer.Byrraustpåsineegnehistorier, ogsåfrasceneniLondon.
«Jegvilværepåbanen,»sierhun.«Jegvilværemodigilivet.Ognår vitarvalgetomåutvisestortvågemot,leggerviopptilåfåetspark bak.Vikanvelgemot,ellervikanvelgebekvemmelighet,menvikan ikkefåbeggedeler.Ikkesamtidig.»
Såhvaskjernårvifallerogblirliggendepladask?Hvaforegåridet øyeblikket?Hvakjennetegnerkvinnerogmennsomstablersegpå beinaogfinnermottilåprøveigjen?Hvordanforegårprosessenmed åreisesegmednystyrke,oghvordankanvilæreossdenkunsten?
Dettefårdusvarpåidenneboken.Vilærerhvordanvikanbaksemed våreegnehistorier–kjærligogikke-dømmende.Nysgjerrigogtilstede. Hvordanvikanhjelpeandretilågjøredetsamme.
Pånesaigrusen
TilbakeiLondonharBrenéBrowndykketrettnedisitttyngsteog mestgrunnleggendeforskningsområde: Skam.Sjelenssumpland,som hunkallerden.
Ifleretimerbevegetviossrundtskammensanatomi;densmertefulle følelsenavåværeuverdig.Opplevelsenavåmåttekjempeforkjærlighetogtilhørighet.
Forskningenhennesviseratskamfølelsekjennetegnesavtreting: –Alleharden.
–Ingenvilsnakkeomden. –Jomindrevisnakkeromden,dessraskerevokserskamfølelsen.
Forskningenviseratkvinnerogmennharulikeskamtriggere.Atkvinnersstørstetriggereer:
Åbliavvist
Åværeutenfor–ikkeinkludert
Åværetilbry
Åblieldre
Åværeupopulær
Atkvinnergjernesvarermedåvære:
Hyggelige
Tynne
Beskjedne
Enkleoggreie
Forskningenviseratmennsstørsteskamtriggereer:
Svakhet
Åværeredd
Tafeil
Mislykkes
Blikritisertellerlatterliggjort
Ogatmennsvarermed:
Emosjonellkontroll
Overlegenhetijobben
Statusjakt
Aggresjonogvold
Heletidensattjegderogkjempet.Slåssmotfryktenforåtaordet–stilleetdumtspørsmål.Kjempetmotfølelsenavåværeusynlig.Utenfor.Ikkegodnok.Ikkeviktignokidennesammenhengen.Skulledette
bliopplevelsenfradissedagenesomjeghaddegledetmegsånntil?
SkulleHanneogAnnickensemegsånn?
Dennestedagensattvifortsattpådesammeplassene.Vanedyretslo tiligjen,mennåvarjegmerpåoffensiven.Tokmegsammen,ogminnetmegselvpåatjegtrossalterjournalist.Atjeghartattordettusenvisavgangerpåpressekonferanseriinn-ogutland.Jegrettetryggen ograkteopphåndengangpågang.Andrestiltegodespørsmål.Hun såmegikke.Jegbegynteålagemeghistorieromatdetjegdrivermed ikkeerviktignok.Atdetikkeermeningenatviskaltreffes.Jegbegynte åblifortviletogsint.
Vilagerhistorier
Herervivedkjernenidenneboken:Historienevidikteroppnårvi oppleverskuffelseognederlag.Allegjørdet.Viforsøkeråforklare hvasomliggertilgrunnforandremenneskersbeslutninger.Vivetsom regelliteomdet,oglagerossderfordeversteforklaringene:Hunliker megikke.Jegeruinteressantogplagsom.Jegkommeraldritilåtreffe henne.
STOPPHER!,sierBrenéBrown.Værnysgjerrigpådeførsteforklaringenedudikteropp.Skrivdemgjernened.Hunkallerdem«Det førstedrittutkastet»(Shittyfirstdraft).Undersøkhvilkefølelsersom erisving.Hvaskjermedkroppen?Værtilstede.Nysgjerrigogikkedømmende.Detteerenviktigdelavprosessenmedåreisesegigjen. Nårvimøtervåreegneskuffelserogfallmednysgjerrighetfremfor dom,gjørviossklaretilåskrivevåregenmodigeavslutningpåhistorien.Vitareierskaptilvåreegneopplevelser,ogkanreiseossigjen–sterkereennfør.
Detteerprosesseni Reisdegmednystyrke: Rekognoseringen–Hvaskjernå? Romsteringen–Historienjeglagermeger… Revolusjonen–Åskriveny,modigslutt,igjenogigjen,tildetteblir enpraksis–enmåteålevepå.
Åeiehistorien
Dalunsjpausenkomdenandredagen,varjegutslitt.Skamfølelsen romsterterundtisjelenssumplandogkjørtefølgendementaleprogrammer:
Jeg burde nyteopplevelsen.
Jeg skulle haslappetavogakseptertatjegeroppspiltogsårbar.
Jeg må tamegsammenoghuskeatjegeretvoksentmenneske.
Jegvetsågodtatnårjegpusherensituasjon,oppnårjeggjernedet motsatteavdetjegønsker.Mensnårjegsenkerskuldreneoghartillit tilsituasjonen,dakanaltmuligfintskje.Fikkjegdetbedreavåtenke dissetankene?
Not!
Vifantentyrkiskrestaurantinærheten.Jegskulletilåsinoelite hyggeligtilsøsterenmin,irritabeloguteavbalansesomjegvar,da detplutseliggikkoppformegatjegsattmedenunikmulighettil åpraktiserenettoppdetvisitterisalenogutforskerintellektuelt.At veienutavmindreverdogskamertodelt.Atjegrettogslettkanøve pådetBrenéBrownkallershameresilience(motstandsdyktighetmot skam).
Jegkan:
1)Snakketilmegselvsomomjegsnakkertilenjegergladi.
2)Fortelledenskamfullehistorientilnoensomfortjeneråhøreden. Taeierskaptilden.Nysgjerrig.Utenådømme.
MenstårenetrilletfortaltejegHanneogAnnickenhvasomforegikk. Atjegvaroppspistavfryktogforvirring.Atdetstosåaltformyepå spillformegderinne.Atjeghaddelysttilåslånoen.Atkroppenmin bobletavstressogatreptilhjernenvarifulltberedskap.Kjempeller flykt!
Delyttet.Nikketsakte.
Ristetpåenergiskhodettilmittdesperateforslagomatvialleskulle rekkeopphåndenheletiden,ogatdeskullegiordettilmeghvisde fikkdet.Vilo.Lattergjennomtårer.Næringforsjelen.
DetbleHannesomfantveien.
«Jeggårogsnakkermedsøsterenhennes.Fortellerhenneatduskriverforordetidenorskeutgaveneavbøkenehennes,ogatduharveldiglysttilåtreffehenne.»
Sårbarhetenskraft
SlikgikkdettilatjegfikkmøteBrenéBrown.Sårbarhetenskraftviste segigjen.Oppskriftenfungerte:Hvaskjer?Hvordanfølesdette?Hva erhistorienjeglagermeg?Hvanå?Hvordanserdennye,modige avslutningenut?
Vifikkfemminutterførhungikkinnpåscenentilsisteøktpåkurset.Jegrakkåfortellehennehvorgrunnleggendeviktigarbeidethenneser.Athunsprengergrenserinnenforakademia.Atkursenehennes iålevehelhjertet,ogvågestort,ermedpåågjøreverdentiletfredeligereogmermenneskevennligsted.Jegfikktakkethenne,oginvitert hennetilNorge.Søsterenminstoderheletiden.Denkjærestoresøsterenmin,somjegsågjernevilimponere,mensomelskermegakkurat somjeger.Somikkevethvagodthunkangjøreformeg.Somblirlei segnårjegstengerhenneute,slikjegoftegjørnårjegfølermeglitenog betydningsløs.Somblirtilsvarendegladnårjegkommerutavskallet ogdelerdetsomskjermedhenne.Detteersårbarhetenskraft.Deter dennekraftenjegfikksmakedajegsåBrenéBrownsverdensberømte TED-foredragijulenforseksårsiden.
«Sårbarheterkildentilmangeavdemeningsfylteopplevelsenevilengteretter,»skriverhunidenneboken,somdukanglededegtilålese.
«Denerkildentilkjærlighet,tilhørighet,glede,kreativitetogtillit,for ånevnenoe–ogdeteriprosessenmedågjenvinnedetemosjonelle
fotfestetmidtistrevetatmotetblirsattpåprøveogverdienevåreblir formet.Nårvireiserossigjenetteretfall,dyrkerviframhelhjertethetenilivet.Deterdenneprosessensomlærerossmestomhvemvi er.»
Lykketilpådinveimedåfinnehvemduer–vågestort–falle–og reisedegigjen.
KathrineAspaas
Noenordomforskning
OGHISTORIEFORTELLINGSOMMETODE
I1990-årene,dajegbegynteåstuderesosialarbeid,vardenneprofesjonenmidtinneienpolarisendedebattomkunnskapogsannhet.Er lærdomhentetfraerfaringmerellermindreverdifullenndataprodusertavkontrollertforskning?Hvaslagsforskningskalvitillateåbruke iprofesjonelletidsskrifter,oghvaskalviavvise?Detvarenopphetet debattsomofteskaptestorfriksjonmellomprofessorene.
Somdoktorstudenterblevioftetvungettilåtaside.Professorer somdrevmedprofesjonellforskning,lærteossopptilåvelgebeviser fremforerfaring,fornuftfremfortro,vitenskapfremforkunstogdata fremforhistorier.Ironisknoklærteandreprofessorerosssamtidigat sosialarbeidsforskerebørværepåvaktmotfalskebegrepsmotsetninger –formuleringersomsierat«entenerdusånn,ellersåerduslik».Vi lærtefaktiskatdetførstespørsmåletviskullestillenårvistooverfor enten-eller-dilemmaer,var:Hvemtjenerpååtvingefolktilåvelge?
Hvismanbruktehvemtjenerpå-spørsmåletpåsosialarbeidsdebatten,varsvaretklartogtydelig.Tradisjonellekvantitiveforskereville tjenepådethvisprofesjonenbestemtesegforatderesarbeidvarden enesteveientilsannheten.Ogvedcollegetmittvardettradisjonensom sattmeddesterkestekortene,sidenmulighetenforåstuderekvalititativemetodervarlitenellerikke-eksisterende,ogdetenestegangbare vardoktoravhandlingerbasertpåkvantitativforskning.Vihaddebare énlærebokikvalitativforskning,ogbokomslagetvarlysrosa.Denble ofterefererttilsom«jenteforskningsboken».
Debattenblepersonligformegdajegforelsketmegikvalitativforskning,ellernærmerebestemt«groundedtheory»,enkvalitativ forskningsmetodedermanstartermed«blankeark»foråutvikleen teorisomkanforklareetfenomenellerensituasjonutfraetdatasett. Jegerfortsattsværtpåvirketavenlederartikkeljeglestei1990årene,somhaddetittelen«ManyWaysofKnowing».DenvarskrevetavAnnHartman,deninnflytelsesrikeredaktørenietavdemest prestisjefyltevitenskapeligetidsskriftenepådentiden.Ilederartikkelen skrevhun:
Denneredaktørenmeneratdetfinnesmangesannheterogmangeveier somførertilnykunnskap.Hvernyeoppdagelsebidrartilåginykunnskap,oghvermåteålærenoepågirossendypereforståelseogtilførervårtsynpåverdenennydimensjon…Storskalastudieravtrender iekteskapetivårtidbidrarforeksempelmednyttiginformasjonom ensosialinstitusjoniraskendring.Mendetåstudereettekteskap, sliksomi HvemerreddforVirginiaWoolf?,girossetmangefasettert bildeavkompleksiteteniettekteskapogførertilnyinnsiktomsmerten,gledene,forventningene,skuffelsene,intimitetenogdengrunnleggendeensomheteniforholdgenerelt.Bådedevitenskapeligeogde kunstneriskemetodenegirosskunnskap,ogsomCliffordGeertz… harpåpekt,sørgerinnovativetenkerepåmangefeltforatsjangergrenseneblirvisketut,definnerkunstivitenskapenogvitenskapikunstenogsosialteoriiallmenneskeligskapendekunstogaktivitet.
Jeggaetterforfryktenogknappheten(atfølelsenavatforskningsmetodenjeghaddevalgt,ikkevargodnok)deførsteparårenesompostdoktorogforsker.Somkvalitativforskerføltejegmegsomenoutsider, såforsikkerhetsskyldholdtjegmegsånær«hvisdetikkekanmåles, finnesdetikke»-gjengensomjegkunne.Dettjentebådedepolitiske behovenemineogmingrunnleggendemotviljemotusikkerhet.Men jegfikkaldridennelederartikkelenutavhodetellerhjertet.Ogidag erjegstoltoveråkallemegforskeroghistorieforteller,forjegmenerat denviktigstekunnskapenvikanfåommenneskersadferd,erbasertpå menneskerslevdeerfaring.JegersværttakknemligoverforAnnHart-
mansomharmottilåståfordenneinstillingen,tilPaulRaffoul,professorensomgamegenkopiavartikkelen,ogtilSusanRobbins,som såmodigledetevalueringskomiteenmin.
Nårduleserboken,vilduoppdageatjegikkeserpåtroogfornuftsomnaturligefiender.Jegmeneratmennesketsønskeomvisshet ogvårtoftedesperatebehovforå«harett»harførttildennefalske begrepsmotsetningen.Jegstolerikkepåenteologsomavviservitenskapensskjønnhet,ellerpåenvitenskapsmannsomikketrorpåmysterietskraft.
Nettoppderforsøkerjegnåkunnskapogsannhetietstortutvalgkilder.Ibokenvildufinnesitaterfrabådelærdevitenskapsmennogartisteroglåtskrivere.Jegsitererbådeforskningogfilm.Jegdeleretbrev fraenmentorsomhjalpmegmedåfinneuthvadetbetyråfåhjertet knust,ogenlederartikkelomnostalgiskrevetavensosiolog.JegregnerikkeCrosby,Stills&Nashsomakademikere,menjegundervurdererikkekunstneresevnetilåfangedetessensiellevedmenneskesjelen.
Jegharhellerikketenktålatesomomjegerekspertpåabsolutt alletemaersomvistesegåværeviktigeunderforskningensomdannergrunnlagetforboken.Istedetviljegdelearbeidettilandreforskereogekspertermedkunnskapsombeskrivernøyaktigdetsomkom framiminedata.Jeggledermegenormttilåintroduseredegfornoen avdissetenkerneogkunstnernesomharvietkarrierenesinetildyptgåendeforskningpåemosjoner,tankerogadferd.
Jegharkommetframtilatvialleønskeråvisehvemvier,ogblisett. Detbetyratviallevilstreveogfalle.Vivilallefålærebådehvadet betyråværemodig,oghvordandeteråblisønderknust.
Jegergladforatviskalgjøredennereisensammen.SomRumisier: «Vibarefølgerhverandrehjem,allesammen.»
Hvisduønskermerinformasjonomminmetodeognåværende forskning,kandugåinnpånettsidenmin:brenebrown.com. Takkforatdublirmedmegpådetteeventyret.
