Del4
Bresorg.....................................153
Taptebreer–enkondolanseprotokoll..............165 Bristepunkter................................171 TidsvitneiArktis..............................177
Del5
TilbaketilJotunheimen.........................213
Vann;formyeogforlite........................225
Havogtid,havavtid..........................236
Erframtidenrelevant?..........................244
Enjunidagi1788besøktedenskotskegeologenJamesHutton etforreventklippeområde,SiccarPoint,påSkottlandssørøstligekystnærEdinburgh.Huttonvaretavdissesjeldneuniversalgeniene.Bare14årgammeltokhanfattpåstudieri samfunnsvitenskapogmedisinveduniversitetetiEdinburghi 1740,oghanfortsattemedstudierikjemioganatomiiParis, førhanavrundetmedenmedisinskgradiLeideniNederlandi 1749.ÅretetterarvethantogårderidetsørøstligeSkottland, ogherfikkhananvendtsineallsidigeinnsikterinnennaturvitenskapenetillandbruketsbeste.
DetvarenaldrendeHuttonsomankomSiccarPointmed båt,ogoverblikketovergeologiensettfrasjøsidenutløsteetav dissesjeldneeureka-øyeblikkene.Detvaretsekundsomikke bareforandretgeologihistorien,menogsåvårebegreperom tid.Hvilkensvimlendeaha-opplevelsedetmåhaværtdahan plutseligforstobetydningenavdelagdelteklippeneforanseg, slikdevarorientertiforskjelligretningogtydeligbestoavforskjelligebergarter.Fjelletvitnetomgammelhavbunnsomvar blitttilstein,ogomvoldsomme,mensamtidiguendeliglangsommeprosessersomhaddeløftetdengamlehavbunnenopp. Fjellhaddeeroderttilsandkornsomtilsluttendtesomelve-
sletterogdeltaerellersomsedimenterihavet,oghaddeskyfletompådegeologiskelagene.VedSiccarPointlåhorisontale lagavsandsteinenovereldre,vertikalebergarter.Devitnetom gammelhavbunnsomvarherdet,pressetogtiltetiulikeprosesseroverenormetidsrom.Huttonsfølgesvenndennedagen, denskotskematematikerenogkirkeministerenJohnPlayfair, harbeskrevetøyeblikketslik:«Themindseemedtogrow giddybylookingsofarintotheabyssoftime…»1 Derde stirretinniavgrunnenavtidbakover,fikkdeetglimtavplanetensutviklingovermillioneravår.
Enerkjennelseav dyptid varfødt,ogdenneinnsiktenvar problematiskisamtidensøyne.Detrådendesyneti1788var atjordasalderkunnefastslåsutfraenortodoks,bibelskforståelseavtidensomenavgrensetogoversiktligperiodepå omtrent6000årsiden skapelsen slikdenvarskildretiFørste Mosebok.Medeureka-øyeblikketvedSiccarPointbletiden åpnetopptilbakemotuendeligetidsromførmennesketstidpå jorda.Etmenneskelivienslikkontekstblemedettubetydelig.
Detlaogsågrunnlagetforenerkjennelseavatalteriforandring,selvomforandringenskvernmalerlangsomt.Fortiden, somtidligerebarestraktesegoveretfattbartantallgenerasjonertilbaketilAdamogEva,bletilenormeepokersom vanskeliglarsegbegripemedetmenneskelivsommålestokk. ItradisjonenetterAugustinavHippos DeCivitateDei(Om Gudsstat) fraca426e.Kr.2 blehistorienriktignoklineær, mendenstraktesegbareutmellomskapelseogsyndefall. EtterHuttonstraktetidensegutnærmestfraevighettilevighetienverdensomvarievigendring.
Huttonsinnsikt,somsidenbleutdypetavgeologenCharles Lyell(1797–1875)ihans PrinciplesofGeology somutkomi årene1830–33,varogsåavgjørendeforforståelsenavatogså livethaddeutvikletsegoveruendeligetidsrom,ogsådetensta-
digforandringsomkomtilåfortsette.TeologistudentenCharlesDarwinbraktemedsegLyellsboksomsin«andrebibel» påjordomseilingenmed«Beagle»iårene1831til1836.Den gjordeathankunnesettesinefunnavfossilerfrautdøddedyr ogmuslingskallpåfjelltopperietforståeligperspektiv.Verden oglivetselvvarikkestatisk–ogsåforlivetpåjordaåpnet tidshorisontenesegoppbådeifortidogframtid.Ogmedet langtnoktidsperspektivtarogsåIvarAasenfeil;deigamlefjell isyningomerikkealltideinsåsjå.Fossilesjødyrpåhøyefjell vitnetomuhyreomkalfatringer,derfjelleneengangmåtteha værthavbunn.Enormedeltaerogelveslettervarbyggetopp, sandkornforsandkorn,ogvitnetomattidenstanngnaget utretteligpådesammefjelleneforåføredemtilbaketilhavets bunn.
Ogsåandrekrefterskulpturertefjelloglandskapmedforbløffendekraft,medtidentilhjelp.Lyellvarpåsporetavdisse krefteneidenforstandathanobservertefenomenet,menhan forstoikkedrivkreftene.Hanvarikkedenførstesommerket segatvannetsankovertid–ellervardetlandetsomsteg?
OmrådeneomkringØstersjøenerblantstedenesomharhatt sterkestendringistrandlinjen.Gamlekaianleggogbåthuslå nåmangestederlangtinnepåland,øyervarblittlandfaste,og gamlekartvistemedalltydelighetatiløpetavnoenhundreår varlandskapetendret.Desomspekulerteoverårsakene,som svenskeAndersCelsius(forettertidenmestkjentfortemperaturskalaenvibruker),tokforgittatdetvarhavetsomsank. DetsammekomLyellframtil,forSkandinaviahaddejoen ytterststabilgeologi,hverkenjordskjelvellervulkanerkunne tenkesåpåvirkelandhøyden.Pådenannensidevardethellerikkeenkeltåginoenplausibelforklaringpåhvorforhavet sankakkurather,fordettevarikkenoeglobaltfenomen.
LyelltokturenfraEnglandtilSverigeforåsenærmerepå
fenomenet.I1834studertehanenmassiveikutenforStockholm.Treetbleanslåtttilåværeminst400år,ogstooppeien skråning40meterfravannet.Sidendetteogandrestoreeiketrærvarpådettenivået,mensdetbarevokstemindreogyngre trærnærmerevannet,konkluderteLyellatdehaddeslåttroti taktmedatlandnivåethevetseg.Denneogandreobservasjonerledethamtilkonklusjonenatdetfaktiskvarlandetsom hevetseg,ikkevannetsomsank.Nær200årsenereståreika derfortsatt,nå60meterfravannet.3 Detteeretavdefåområdeneiverdenderstigendehavnivåfortsattikkeregistreres. Detvilsi,havetstiger,menlandetstigerfortsattmer.Men hvorfor?
Defærresteslikeaha-øyeblikkkommerheltutavtynnluft, deterbakenforliggendekunnskap,tidligereobservasjonerav uforklartefenomenerogkanskjetidligere,menufullstendige hypotesersomdannergrunnlagetdennyeerkjennelsenkanta satsfra.SlikvardetmedHuttonogLyell,ogslikvardetmed Darwin.Huttonserkjennelseavdyptid,oghansblikkfor geologiskekaraktertrekkilandskapet,fikkhamtilåspekulerepåomdestoregranittblokkenesomhankunneobservere idekalkrikeJurafjellene,måtteinnebæreatbreeneiAlpene engangmåttehaværtvesentligmektigere.Detvarbarede somkunnehaflyttetdeenormesteinblokkene,somhaddeen annengeologiskopprinnelseennderdebefantsegnå.Hutton varpåsporetavistiden.Mangehaddeogsåtidligereundret segoverforekomstenavsværesteinblokkermedenheltannen geologienndenlokale.Hvorkomdissefra,ogikkeminst: Hvordanhavnetdeder?Oghvahaddepolertfjelletmange steder–ogetterlattunderligestriper?
Dendansk-norskegeologenJensEsmark(1763–1839)fant svaret.HanblefødtiNord-Jylland,ogdafaren,somvarsogneprest,døpteham,vardøpefontenhuggetutavenstor,rød
granittblokk.Dettevarentypesteinsomikkehørtenaturlig hjemmeiDanmark,menhverkendåpsbarnellerprestante rimeligvisdahvilkenhistoriedennesteinblokkenkunnefortelle.Løsningenvarganskenærbådeitidogrom.45år etterHuttonseureka-øyeblikkog11årførLyellsfunderinger vedeiketreet,fikkEsmarksinstoreaha-opplevelsesomGeir HestmarkbeskriverisinmonumentaleEsmarkbiografi.4 Det skjeddesommeren1823,pådengamleferdselsrutafraOppstrynviaSunndalenogRauddalentilBråtaniSkjåk.FraSunndalsetragårstienbrattoppovermotpassetKamperhamrane på1200meter.Øverstipassetmåttedekryssefrontenav Rauddalsbreen,dennordligsteutstikkerenavEuropasstørste isbre,Jostedalsbreen.Rauddalsbreenhaddedasmeltetetpar hundremetertilbakefraframstøtetunderdetsomkallesden lilleistid,somkulminerteomkringår1750oghaddeetterlatt segetvegetasjonsløstområdederstoreflyttblokkerlåstrødd overdetglattsliptefjellet.Herfaltbrikkerietlangvarigpuslespillpåplass.MedettforstoEsmarkslektskapetmellomde lokalekreftenehanobserverteher,medlandformersommåtte tilskrivesismasseravetheltannetomfang.
ÅretførvarEsmarkpårundreisepåVestlandet,ogregistrertedebratteogstedvisglattslepnefjellsidenevedfjordene. Noemåttehapolertdissefjellsidene,menhva?Hvilkenaturfenomenkunnedettetilskrives?Sommeren1823varhanpå nyiterrenget,nåpåjaktetterkobberforekomster,noesom førtehamtilHaukalivatnvedLysefjorden.Vannetvardemmetnaturligoppavenpåfallendestorgrusvollsomlokaltgikk undernavnetVassrygg.Hvakunnehaplassertensåformidabelgrusdemningvedutløpetavdenlangeogtrangedalen? DeretterlaEsmarktureninnomSteinsundvedSula,yttersti Sognefjorden.Detskulleangiveligbefinnesegspektakulære fossilerher.Fossilenesåhaningentingtil,menderimotetbe-
merkelsesverdigglattslepentkonglomerat.Igjenblespørsmålet;hvemellerhvahaddesmergelpussetdettefjellet?
Medslikespørsmålibakhodetlahaniveitilbaketilhovedstaden,fraOppstrynovertilGudbrandsdalen.Underveis,nær turenshøyestepunkt,bledevitnetilisbreenspågåendearbeid iterrenget.Breensevnetilåetterlatemorenersomfølgeav framrykkingogtilbaketrekkingvargodtkjent,ognettopp herinnsåEsmarkatbreenhaddeservertbevisenerettforan øynenepådem–detglattskurtefjellet,flyttblokkeneogen morenesomvarenmindrekopiavVassrygg.Fjorderogbotner,sværemoreneroggigantiskeflyttblokkermilevisunna opprinnelsesstedetvistemedalltydelighetatdetikkebarevar snakkomsmåbreframstøtherogder,menatheleNord-Europaengangmåttehaværtdekketavveldigeismasser.Esmark beskrevdetslik:«Lighedenersaapaafaldende,atEnhver,som harLeilighedtilatgjöredenneSammenligning,maafattede sammeIdeer.»Ja,nårbrikkeneipuslespilletfinnerhverandre, erdetinnlysendeiretrospekt,menforEsmarkbetyddedette athanhadde oppdagetistiden,somGeirHestmarkskriver. Esmarkstoppetikkeder,menutviklethypoteseromperiodiskenedisingersomfølgeavjordbanenselliptiskebanerundt sola.Hanunderstreketigjenatjordavaretomskifteligsted derklimaogisoverendeløsetidsromstyrerbådeoverbiosfærenoglithosfæren(steinogfjell),jatildelsatmosfæren.Slik Huttoniløpetavetøyeblikkoppnåddesinsvimlendeerkjennelseavdyptid,evighetogevigforandring,slikopplevde Esmarkmyeavdetsammevedbrefrontenpåveifravestmot øst.Gjennomlangetidsromhaddeisenkommetoggått,og detietomfangsomvarforuroligende.Verdenvaretomskifteligsted,ogdetatbreenekunneeseutellerforsvinne,viste atklimaetkunnehaformidablependelutslag.Selvfjellenevar forgjengeligeunderevighetensperspektiv.Breenkunnemed
tidentilhjelpbeseirefjellet,gnageutdalfører,etterlatetinder imellom–ogføreenormemengderfinmaltfjellmedbreelvene utivannogfjorder.Dervilledeengangigjengjenoppståi sammenpressetformsomfjell–avdentypenHuttonhadde betraktet.
DengeologiinteresserteDarwinakseptertestraksteorien omenistiddahani1840vartilhørerpåenavforelesningenetildensveitsiskezoologenLouisAgassiz.5 Forettertiden skulledetbliAgassizsomhøstetærensomistidensoppdager, enteorihanlaframi1837,altså14åretterEsmark.Noenår tidligerehaddeDarwinstudertnoenmerkeligeterrasseformasjoneriWales,utenåforståhvordandekunnehablittdannet.Agassizgasvaret,detvarisen.Dyptidvarogsåsvaretpå livetsopprinnelseogutvikling.Påetellerannettidspunktmå ogsåDarwinhasamletmangenokpuslespillbrikkertilåfå sitt eureka,selvomdetnokkommergradvis.Erkjennelsenkom troligisentiseptember1838menshanlesteThomasRobert Malthus’ EssayonthePrincipleofPopulation.6 Malthus’sentralepoengvaratdetfødtesformangebarnheriverden,ikke allekunneleveopp.Darwinsåumiddelbartatdettegjaldtalt liv,barenoenfåkunnevokseopp,nemligdebesttilpassede. «Finallygotatheorybywhichtowork»,notertehanfornøyd idagbokaetteråhalestMalthus.
Menaltså,Esmarkvarførstnårdetgjaldtistid,ogpublisertesineoppdagelserogendristigteoriomatstorearealerpå dennordligehalvkuleenganghaddeværtdekketavetmassivt islag.Herlåikkebaredenåpenbareforklaringenpånaturfenomenersomflyttblokker,fjellryggerogfjorder,menogsåforklaringenpålandhevningen;frigjortfrademilliarderavtonn medissomhaddeknugetlandet,begyntelandetlangsomtå heveseg,slikdethargjortinær10000år.Ogsometutslag avpoetisktilfeldighet:Denrødegranittensomhanselvvar
døpti,haddesinopprinnelseidetnorskelandskapet,ogisen haddebraktdentilNord-Jylland.Isenhaddebraktmerenn steinblokker,formyeavDanmarkslandmasserogstoredeler avdetnordligeTysklanderbyggetoppavsandogsteinfra Norge.Mangemysterierblemedettløstvedhjelpavistiden.
FåtokimidlertidnotisavEsmarksteori,somblepublisertiet provinsielttidsskrifti1824.7
Hutton,Lyell,Darwin,EsmarkogAgassizåpnetoppfortiden,ogdetvarenfortidformetavnaturkrefterogklimader isenspilteennøkkelrolle.Sammenkunneisogtidbådedanne ogfjernefjell,ogaltvaristadigendring.Fortidenskatastroferkunneogsåbliframtidens.Detvardramatiskeerkjennelser,menbreogisrommerogsådramaogfascinasjonovermer begripeligetidsrom.
Breerertidskapsler.Derommerikkebaredramafradennære fortid,menbærerisegminnerfrademsomhaddesineærenderifjelleneforhundrevis,jatusenvisavårsiden.Ogdenhar tattgodtvarepådissegjenstandenefraforgangentid,ensjeldengangogsådemsomfraktetgjenstandenetilfjells.Breene rommerdødeinsekter,lemenogreinsdyr,menogsåetukjent antallklatrere,brevandrere,jegereogferdamennfragammel tid,noenfra riktig gammeltid.Dødeniisenkanogsåhaheroiskeelementer,dersomdeneretresultatavforsøkpååerobre nyehøyderellerinnsikter.PeterWesselZapffeløfterdødeni isentilnyepoetiskeogheroiskehøyderiavslutningenavsitt essay«HvorfordødeScott?».8 DerskriverhanatRobertFalconScottvedsinheltedødiisensnådeløsefavnvedSydpolen i1912kan«…skjænkesittfolksungdomennæstenflombelystopvisningiheltedød.[…]Derforsøkerogsåmenneskehetensøinehansfjerne,forsvundnegrav;derselvedendræpende kuldebevarerhansform.Indtilomlænge,længe–denbryter
sigtordnendeløsogseilermedstormenutmotdetdype,mørkeblåhavienvældig,solgnistrendesarkofag.»
Breenisegselvharetevighetsperspektiv.Idypetavden isensomfortsattskjulerScott,finnesissomdaltesomsnøfor mangehundretusenårsiden.Detfinnesissomerfleremillionerårgammel.Ogsådenneeldgamleisenerentidskapselog etarkivoverfortidensklima,ogavogtilogsåfortidensliv.Og isenskjulerstørrekrefterennselvennedisingavEuropaskulle tilsi.Fordrøyt700millionerårsidenblejordanestenlåstfasti etdødeligkuldegrep.Isenvariferdmedådekkeheleplaneten ogslukkedetlivetsomlangsomthaddeutvikletseggjennom 2,8milliarderår–kanskjeuniversetsenestehjemstedforliv.
Deteridetheletattnoe veldig overisenogbreen,denkan værekolossalogfarlig.Gjennomtidenehardenværtfryktet medgodgrunn.Detkolossaleveddenersamtidigfascinerende,ogdaførstogfremstbrefalletsvillskap,skjønnhetog fargespilliblått.Iserdød,mendeterogsålivpåsåmange vis.Noentyrtilordsom sublim imøtemedisen,denharnoe opphøyetoverseg(ogsublimereerdetdengjørnårdengår direkteovertilvanndamp,utenåtaveieninnomvann).Breen fangermangeavoss–engangbre,alltidbre,menhvorfor?
Jegharalltidtenktatdetjegskriver,skalhaennytteverdi, japåengoddagogsåen mening.Girdetnoenmeningåskrive ombreen?Erdetviktig?Deterselvsagtgodfolkeopplysning åfortelleombreenskaraktertrekk:Hvordandenvokserog krymper,breensfysikkogfysiologi,omhvorforsprekkerdannesoghvorfordenhviteisenblirblåundertrykk.Detfinnesnaturligvisenriktilgangpåglasiologiskefaktaåskrive om,menbreenharmervedsegennsinfysiskemanifestasjon,bådesymbolsk,kultureltogmytologisk.Opplevelsenav breenerpersonlig.Mangeavverdensbreerharfåttstatussom klimaofre.Sommedaltannetstigerogsåbreenesverdiivår
bevissthetitaktmedatdesmelterbort,ogsombildepåklimaendringenseffektertrumfesfør-og-nå-bilderavisbreerbare avisbjørnpåsmeltendeisflak.Dettepåvirkeross–iallefall mangeavoss,ogsådesomaldriharsattsinfotpåenbre.
Detervanskeligåginoenenkelforklaringpåminsterke følelseforbreogfjellutenåhenfalletilklisjeer.Jegvetbare atjegalltidfårlysttilåblåsestøvetavtau,isøksogstegjern ogkommemegoppditnårjegserenbre,ogatdeterenekte lengsel.Deterpersonlig,mendeterenfølelsesomergjenkjennbarformange.Detstorslåttevedbreen,ellersjelefreden somfølgeravåbetrakteverdenovenfrafraenfjelltopp,behøverikkeåforstås,deternokatdenerder.Ikkealleføler dette,ikkeisammegrad,menallikevelerdetenfellesnevner formange.Enhistorieombreenmåderforogsåblienpersonlighistorie,ogdetpersonligedreiersegdaogsåomdenøkosorgensominntreffernårgjensynetmedbreenblirsomåseen gammelvennpådødsleiet.
Breenermerennendødmasseavfrossetvann.Denerpå sittvisogsålevendemedsæregneøkosystemeravmikroskopisklivsomfinnersittmagreutkommeiisen.Ogsidenishar fryseboksenskonserverendeegenskaper,vilaltsomforsvinner undersnøeninnepåbreenellernedeidedypeblåsprekkene, engangdukkeoppigjennårsnøenogisentiner,ellerdetfølger ismasseneslangsommeferdmotbrefrontenderdetigjenåpenbares.Imellomtidenvilbreenskvernhagjortsinjobb.Scott vilikkenåhavetisinsarkofagmedetforløstsmilommunnen, hanvilneppeværegjenkjenneligoverhodet,menengangvil hanhavneihavetsammenmed1911-årgangenavisen.
Deteraltdettekontrastfyltesomerverdtåfortelleom breen:tid,rom,evighet,framtidogmening.Livogdød,fakta ogfølelser,skjønnhetoguhygge,menikkeminstensegne, personligeforholdtilbreen,detsomervanskeligståforklare