TilTheresaPark, somharledsagetmeghvertskrittpåveien.
CapeCodimaivekkerhåpihjertettiliskaldenewyorkere;degrønnepleneneogbrisenfrahavetbærer løfteomsommerdagerrettrundthjørnet.Dajegrulletned vinduetpåbilenminogpustetinnduftenavaltsomvokste, føltesdetutrolighvorlangtunnadenkalde,gråhimmelen ogderegnvåterennesteineneistorbyenføltes.Herhaddei hvertfallvinterenforlengsttrukketsegtilbake,ogdrømmenomlangsommere,solfyltedagerføltessånæratman kunnetapåden.
JeghaddeværtpåCapeCodnoengangerfør,menaldri iakkuratdennebyen.Heatheringtonvarsomenmindre, stillerefetteravdennærliggendeturistmagnetenProvincetownoglottilåomfavnesinklassiske1950-tallsatmosfære foraltdenvarverdt.Mensjegkjørtesaktebortoverhovedgata,PleasantStreet,merketjegmegdepittoreske,eksklusivebutikkeneogrestaurantenesomsolgteantikviteter, gourmet-is,trelekerogsteinovnsbaktpizza,ogbetraktet foreldrenesomtrilletdyrebarnevognerpåmursteinsbelagtefortau.Folksomvarherpådagstur,utforsketbutikkene,ogunderetstort,gammeldagsursatttoeldreherrer medbaseballueogkonferertepåentrebenk.Mensjegventetietkryssforålanoenmusikeremedgitarpåryggen kryssegata,faltblikketmittpåhjørnetmidtimot,hvordet låetapotekiretrostilkombinertmedbrusbutikk.Innesatt engjengtenåringerveddiskenogdrakkmilkshakegjennomlangesugerør.
Medetsmiltenktejegatdennescenenvarnestenfor perfekttilåværeekte,menvednærmereettertankevardet ikkesårartatminbestevennOscar,barnavinnvandrere somhaddedrevetendelikatessebutikkiBoston,skullevære fascinertavenbitavdetmytiskeamerikanskeidealet.Da trafikkensattesegibevegelseigjen,såjegglimtavvelholdte husikolonistiloghusmedsponkleddeveggeroghvitestakittgjerderisidegatenetilhøyreogvenstre.Heatherington var idyllisk,detmåttejeginnrømme,ogsompåstikkord sprakkskydekketplutseligoppogavdekketenhimmelsom varsåintenstblåatjegmåttemyse.
Detvarenmandag,entypiskbegynnelsepåenny arbeidsuke,ogjegvaribyenforåhjelpeOscaroghans koneLorenamedåtegneogbyggeetferiehus,selvomjeg foreløpigbarehaddesettbilderavtomtadehaddekjøpt. Jeggledetmegtilåhørehvadehaddeitankene,foridag skulleviforførstegangvirkeligsnakkeomprosjektet.Jeg fulgteveibeskrivelsendehaddegittmeg,ogholdtøyemed GPS-en.FraPleasantStreettokjegavogkjørtevideremot eiendommen,hvorviskullemøtes.Iutkantenavbyenpassertejegenstorfestplassmeddiversescenersomvariferd medåblisattopp.Påparkeringsplassenstostøvetepickuper,mensarbeidereholdtpåibakgrunnen.Detvarmyldrendeaktivitetoghektiskeforberedelsertildenforestående MaskandMusic-festivalen,somskullefinnestediMemorialDay-helgenisluttenavmåneden.Jeghaddehørtom festivalendajegforgjevesprøvdeåfinneetstedåbo;til slutthaddejegmåttetbeOscaromhjelptilåfinnelosji. Visstnokskulleførtiellerfemtibandinntabyendenlanghelgen,ogdetvarventetsåmangesomtjuetusentilskuere. Dajegspurtehvaslagsmusikksomskullespilles,hadde Oscarbarefnyst.«Hvordanskullejegvitedet?DetersikkertnoenrareGenZ-greier.»
Etparminutterseneretokjegavfraveienoginnpåen mindre,gressbevokstveisomfulgteenbakkeoppmotdet jegantokvarenoddemedutsiktoverhavet.Jegkjørte sakteogfulgtesporeneettertidligerebiler.MinAstonMar-
tingyngetogvibrerteidetgressetgikkovertiljord.På beggesiderstodetbjørketrær,almeroglønnetrærsomdannetettakoverveien,ogtilsluttkomjegutienlysningpå toppen.
Detvaretflattoggresskleddplatå,omkransetavmajestetiskeeikerogmedpanoramautsiktoverethavmed fargesommørkesafirer.Sommerfuglerflagretoverenliten klyngemedløvetann,ogdensalteluftenvekketmineegne minneromsommerepåstranda.Gjennommotorduren kunnejeghøremuntertfuglekvitterfratrærne,ogdajeg kikketopp,såjegentrostehauksomkretsetpåhimmelen. Jegkunneknapttroatdennetomtapåenellerannenmåte haddeunnsluppetutbyggingsålangt.
Snartkometstortbyggverkitretilsyne:etutendørslekesettsomsåutsomomdethaddefaltnedfrahimmelen,med husker,klatrestativ,sandkasse,fleresklierogenborgkronetmedetmangefargettak.AlledefembarnatilOscarvar høytoglavtpålekeplassen,menshanogLorenasattvedet piknikbordlikevedogsåpå.SomvanlighaddeOscarpå segenretro-fotballtrøyefratidlig1960-tall,dennefraClevelandBrowns.
IkkelengeetteråhatatteksamenvedNewYorkUniversityhaddeOscarsikretsegnokmidlerfrainvestorertil åkjøpefranchiserettigheterfraidrettsligaeneNFL,NBA, NHLogMLBforåfremstilleogselgeklær.Konseptethans varåtrykkeaktuellespilleresnavnognummerpåretrotrøyer.Hanvarnøyemeddesignogkvalitetogpassetpå athvertplaggføltesultramyktogsåpasseslittut.Hanvar ogsåekstremtdyktignårdetgjaldtPRogmarkedsføringi sosialemedier,ogselvomtrøyenevarpopulærefrabegynnelsenav,toksalgetvirkeligavdaenberømtrappertok tilågåmeddempåscenen,ogtrendyinfluenserebegynte åpostejevnligomdem.Tilsluttbegynteaktiveeierfondå snusepåvirksomheten,ogOscarsolgteselskapetfornesten enmilliarddollar.Detvardenultimatesuksesshistorien.
Foreldrenehans,somjegnestenbetraktetsomfosterforeldre,varsprekkeferdigeavstolthet,gikkmedmatchende
trøyerhvergangdevarute,ogskrøttilsinemangeslektningeriUSAoghjemmeiIndiaomsønnenssuksess.Oscar lotforeldreneholdepå,menpengenehaddeikkeforandret hamellerLorenapånoegrunnleggendevis.
Jegparkertevedsidenavdematchendebilenederes –beggehaddeenCadillacEscaladesomfikkminbiltil åseutsometleketøy–ogOscarkommotmegmed utstraktearmerforågimegenklem.Ilikhetmedalle andreifamiliensinliktehanåklemme,ogjegerganske sikkerpåathangjordedetmedalle,inkludertkassemedarbeidere,fyrensomrensetsvømmebassengethans,tilog medrevisorerfraskattemyndighetene.Jeghaddeforlengst gittoppenhverkonservativmotstandoggjengjeldteomfavnelsen.Førviavsluttetklemmen,klappethanmegpåryggen.
«Dufantfrem,»sahanmedetbredtsmil.«Hvasynes du?»
«Deterutrolig,»innrømmetjeg.«Endabedreennpåbildenedusendte.»
Oscarsåsegomkringmedenlettundrendemine.«Jeg kanfortsattikketroatjegfikksikretmegdennetomta.Jeg måttebymotensånnhedgefondtype,ogduvethvorintenst dehateråtape.»
Hannikketmotpiknikbordet.«Kom.Lorenaharspurt etterdegstadigvekk.»
Davibegynteågåmothenne,nikketjegmotlekesettet. «Hvaergreiameddetder?»
«Jegfikkdetinstallertiforrigeuke.Jegtenkteatnårvi begynneråbygge,harungenenoeågjørenårvikommer innomforåsjekkefremdriften.»
«Hvorgamleerdeblittigjen?»
«Leoersju.LalitaogLakshmierseks.Logesherfem,og Lucafyltenettoppfire.JegvetatdetermangeL-er,mendet positiveeratjegfårsisåntsom‘Tistill,forL-vete!’,‘Sitt ned,forL-sike!’.»
«SkalveddepåatLorenaelskerdet.»
«Ikkehelt,»sahanogflirte.«Mendettemedatfornav-
nenederesskullebegynnepåL,varhennesidé,ogungene synesdeterkjempegøy.»
ImellomtidenhaddeLorenareistseg.Hunristetden mørkeluggenbortfraøyneneogskyndtesegmotoss.Hun varensosialitaliensk-amerikanskenergibuntogbesatten urokkeligstyrkeogutholdenhetsomselvikkeOscarkunne målesegmed.Ilikhetmedhamliktehunåklemme,ogomfavnelsenhennesføltessomåbliomsluttetavendundyne. Etterpåfortsattehunåholdebeggehendenemine.
«Hvordanhardudet?»spurtehunmensdeuttrykksfulle,bruneøynenegransketansiktetmitt.«Jegharværtså bekymretfordeg.»
«Detgårbedre,»svartejegmeddetjeghåpetvaretbetryggendesmil.
«Fikkdupakkenmin?»
Halvveisiklinikkoppholdetjegnylighaddeavsluttet, haddejegfåttendigerkurvfyltmedsnacks,sjokoladeplaterogsukkertøy,sammenmedenikkesårentlitenstoffpingvin.Avenellerannengrunn–kanskjefordijegen ganghaddesnakketbegeistretomdokumentaren Pingvinenesmarsj– troddeLorenaatjegvarekstrasvakforkeiserpingviner,ogjeghaddealdritattmegbryetmedåkorrigere henne.
«Detgjordejeg.Takkskalduha.Jeghåperduikkehar noeimotatjegdeltegodsakenemednoenavdeandrepasientene.»
«Absoluttikke,»sahun,slappomsiderhendenemineog såforskendepåmeg.«Dusergodtut.Mer…uthviltenn sistjegsådeg.»
«Jegfølermegmeruthviltogså,»svartejeg.«Hvordan harungenedet?»
«Villesomalltid.»Hunsukketogviftetmedhåndeniretningavlekesettetmedetangrendesmil.«Jegskullealdriha lattOscarovertalemegtiletfemtebarn.InnenLucakom tilverden,vardetoverogutmedallereglerogprinsipper. Hanslipperunnamedhvasomhelst.»
Hunlogodmodig.Lorenahaddestudertøkonomived
NewYorkUniversitydaOscarblekjentmedhenne,oghun haddehjulpethammedåbyggeoppfirmaethelttiltvillingenekom.Datrakkhunsegtilbakeforåtasegavdenvoksendeungeflokken.Hjemmehosdemvardet,slikdethadde værthosOscar,kaotiskoghøylyttmedenkonstantenergi somstrømmetgjennomveggerogganger.MenLorenalot segikkevippeavpinnen.Ikkeenenesteganghaddejegsett henneslitenellerutålmodig.
«Hvorlengekanderebli?»spurtejeghenne.
«Baretilfredagkveld,»sahun.«Ungeneharkonserter ogeksamenerinesteuke.Mennårferienbegynner,blirvi herrestenavsommeren.»
«Slipp,forL-vete!»ropteOscar,ogjegkunneikkela væreåsmiledaLorenahimletmedøynene.«Etøyeblikk, bare,»saOscartiloss,såmarsjertehanmotlekeplassen. LeohaddeLogeshietbrytegrepmedarmenomhodetpå ham,mengjordesittbesteforåfremståuskyldigitilfelle Oscarhaddementetavdeandrebarna.
«Jegskjønnerikkehvordandereklarerdet,»sajeg.«Det erlikeimponerendehvergang.»
«Hvada?Oppdrabarn?»Hunsatteoppenuskyldig mine.«Dethjelperåhaenbarnepike,menegentligerdet omtrentsomåpassePaulie.Mansetterfremskålermed matogvannommorgenen,plussenkattedo,ogsåglemmer mandemrestenavdagen.»
Jegsmilte.«Takkforatderepassethennemensjegvar påklinikken.Hvorerhun?»
«Hunerfortsattitransportburetibilenmin,»saLorena, «densomduparkertevedsidenav.Ikkeværredd–jeglot vinduenestååpne,menjegvarikkesikkerpåhvordanhun villereagereomjegtokhennemedut.Jegvetjoathuner innekatt.»
«Ja,»bekreftetjeg.«Bortsettfraturertildyrlegenognå oppholdethosdereharhunaldriværtutenforleiligheten min.Hvordanvarhun?»
«Dettoketpardagerførhunvillekommefrem,men etterdetvarhungodogfornøyd,unntattnårbarnaløp
etterhennerundtihuset.Hunholdtsegmyepårygglenet påsofaenvedvinduet,hvordeikkefikktakihenne.Men omkveldenetteratdehaddegåtttilsengs,lahunsegpå fangetmitt.»
«Høresutsomhunfikksansfordeg.»
«Jegharalltidsettpåmegselvsomhundemenneske, mentakketværehenneerjegblittheltomvendt,»fastslo Lorena.«Menjegmåbarespørre:Hvorforkalteduhenne Paulie?»
«Hvamenerdu?»
«Hunerjente,ogPaulieeretguttenavn.»
«Jegelsketfilmen Rocky dajegvarliten.»
«HvorforikkekallehenneAdrian,da?»
«FordihunsåutsomenPaulie.»
Lorenalo.ImellomtidenhaddeLeosluppetLogesh,som fortsatteågniseginakken,mensOscarkomtilbaketiloss.
«HansaathanprøvdeåviseLogeshhvahanskalgjøre hvisnoenerslemmotham,»forklarteOscar.
«Ogdusaatistedenforåtahodelåspånoenbørhan sifratilenlærerellerkommetiloss,ikkesant?»spurte Lorena.
«Nettopp.»Oscarnikketenergisk.«Selvfølgeligsajeg det.»
Hunsåskeptiskpåham,såkremtethun.«Jegvetatdu ogOscarharendelåprateom,såjegtarmedmegungene inntilbyensåvikanfåossnoeåspise.Deersikkert skrubbsultnenå.Hvakanjegtamedtilbaketildereto?»
«Ensalatmedgrilletkyllinghaddeværttopp,takk,»sa jeg.«Ellerhvaduennkanfåtil–dukommersikkerttilå hahendenefulle,»sajegunnskyldendeognikketmotlekesettet.
«Kandukjøpemedendobbelcheeseburgerogløkringer tilmeg?»laOscartilmedethåpefulltblikk.«Ogensjokomilkshake?»
Lorenahevetlattermildtetøyenbryn.«Jaha,akkurat… tosalatermedgrilletkylling,da,»svartehun.
«Menkjære,jegersulten…»
«Daskaljegtamedetepletildegogså.»Hunsnuddeseg motlekesettet.«Barn?»roptehun.«Nådrarviogkjøper lunsj!»
Barnaignorertehenne.
«Påtidemedlittfôr,såkomdereinnibilenmedmamma, L-ers…!»brølteOscar.
Motstrebendeklatretdenedavlekesettetogsmåløpmot bilentilLorena.Devoksnefulgteetter,ogOscaråpnetbaklukenogtokutburetmedkatten.JegtokdetimotogkikketinnpåPaulie,somstirrettilbakemedstore,forskremte øyne.
MensOscarogLorenahjalpbarnamedåsetteseg–noen avdembruktefortsattbarnesete–barjegburettilminegen bil.JegstakkfingreneinnidetogsnakketforsiktigtilPaulie,menhunvarfortsattfornervøs,ellerforvirretetterkjøreturen,tilåkommenærmere.Jeglothennevære,ogetter åharulletnedvinduenehentetjeglaptopenmin,plussen notatbokogenpennfraryggsekken.Lorenavinkettiloss idethunryggetutavinnkjørselen.
Såsnartvisatteossnedvedpiknikbordet,lenteOscarseg motmeg.
«OK,nåsomviendeligharlittfredogro,fortellmegom detosisteukenedinepåklinikken.Jegmåsiatdetstedet såmerutsomengolfklubbellerenlitencollegecampusenn enpsykiatriskklinikk.»
«Degikkbra.»Jegtrakkpåskuldrene.«Ogja,detvar ganskefancyforhold,mendetvarikkebareenrekkespabehandlinger,altså.»
Selvomvihaddepratetpåtelefonennoengangermens jegvarpåklinikken,beskrevjegkortbehandlingenigjen: DenlavektpåDBT,ellerdialektiskatferdsterapi.DBT,forklartejeg,fokusererpåviktighetenavatferd,imotsetning tilfølelser,somerforbigående.
«OK.»Oscarnikket.«Menvarmatenvirkeligsågod somdusa?»villehanvite.
«Ja,»forsikretjegham.«Ihelgenegrilletvitilogmed hvisdetvarpentvær.»
«Dethøresutsom TheWhiteLotus medterapi.»
«Deterikkenoedårligsted,»innrømmetjeg.«Menjeg fikkogsåmulighettilåutforskenoensidervedlivetmitt somjeglengehaddeprøvdåignorere.»
«DumenerRichieRich-barndommendinogdeskrullete foreldrenedinesomødeladeghelt?»spurteOscarspøkefullt.
«Noesånt.»
Oscarfoldethendeneforansegogbetraktetmeg,nåmed enalvorligmine.«Dumåloveåringemeghvisdukjenner atdetsammemørketsnikerseginnpådegigjen,Tate.»Han såbortetøyeblikkførhanhøytideligmøtteblikketmitt. «Jegvarengsteligfordeg.»
Jegnikketrørt,ogvisattbeggetausevedminnetom denvanskeligetiden.MensnartfikkOscaretskøyeraktig uttrykkiansiktetigjen.Hanbøydesegfremmednysgjerrighetenlysendeiøynene.
«Hjalpdedegnoensinnemedådekodedesmåbombene somsøsterendinslapprettførhundøde?»
Mensjegtenktetilbakepåhvahunhaddefortaltmeg, trakkjegpåskuldreneigjen.«LegenesteorivaratSylvia opplevdenevrologiskeforstyrrelseridetorganenehennes begynteåsvikte.»
«Mendutroddepåhenne?»vedbleOscar.
Jegnølteogvalgteordeneminemedomhu.«Sylvialøy aldriformeg,sådetbetyrathuntroddepåalthunsatil meg.Menlaosssnakkeomdetnårviharmertid.Tross alt,»sajegogåpnetnotatblokken,«harvijoethuså tegne.»
Jegmistetsøsterenmin,Sylvia,fornestenetårsiden.
Etterathundøde,gledjeginnienlammendedepresjon somtilsluttgjordeatjegikkekommegutavsengapåflere uker,ikkefikksvartpåtelefonerellermailer,ikkeengang tattetbad.Mittenesteankerunderdennemørkeperioden varPaulie.Tiltrossforatjegforsømtealtannetilivet, klartejegpåenellerannenmåteåholdehenneilive.Da Oscartilsluttdundretpådøratilleilighetenminogovertaltemegtilålamegbehandlepåenpsykiatriskklinikk, lovethanåpassehennemensjegvarder.Fordet–ogfor veldigmyeannet–erjeghamevigtakknemlig.
Jegankomklinikkenunderetuværsentijanuardadet snøddeitredagerpåradsålandskapetbledekketavet hvittteppe.Mensjegstirretutavvinduetpårommetmitt, huskerjegatjeglurtepåhvorallefuglenebleavunder slikeuvær,ogjegtenkteatSylviavillehavisstsvaretpå det.
Sylviavarfemåreldreennmegoghaddeenusedvanligsterkforbindelsetilnaturen.Hunsatteskjønnhetogliv ialleformerhøyt,kanskjefordihuniungdommenhadde blittnektetsåmyeavdetsistnevnte.Hjertethennesble skadetavetvirustidligibarndommen,ogselvomhun bleundersøktavanerkjentespesialisterfrahelelandet,tilbraktehunstoredeleravsitttidligelivileilighetenvåri FifthAvenue,hvorhunfikkprivatundervisning.Ifritiden flyktethuninnientenkjærlighets-ellerfantasyromaner,
ellerstirretutavvinduetpårommetsittogbetraktetvemodigmenneskenenedenforiCentralPark.Lengselenjegsåi ansiktethennesnårhuniakttokfamiliene,kjæresteparene ogturistenesomslappetavpågresset,gjordeatjegfikk vondtavhenne,menikkedestomindrehaddehunhatt evnentilåbetrakteverdenpåenmåtesomføltesfullstendig fremmedformeg.Forhennevardenfullavuendeligemysterierogundere.Jeghuskeratdajegvarliten,pektehun utdehverdagsligemiraklenesomfangetoppmerksomheten hennes–destøvetesporeneavregndråperpåvinduetetter atvannethaddetørket,foreksempel,ellersymmetrieniet intrikatspindelvev.Hunforklarteathvisjegvarvilligtil virkeligå oppfatte verdenrundtoss,ikkebaresepåden, villekanskjejegogsåopplevedettranscendente,hvanå det betydde.
Psykiaterenmin,dr.Rollins,bemerketofteatSylviaville haværtstoltavmegforatjegoppsøktedenhjelpenjeg trengte,ogdethaddehanheltsikkertretti.Detvarendyr klinikkmedførsteklassesrykteogenvakker,landligbeliggenhetiConnecticut.Iløpetavmittfiremånederlange oppholdvarjeghoshamtregangeriuka,itilleggtilatjeg deltokigruppeterapiogworkshopsomåbyggeoppemosjonelleferdigheter.Deflestepasientenesletmedavhengighet,menenkelte,somjeg,varderavandreårsaker,ogjeg haddelagtmegselvinnfrivilligivisshetenomatjegkunne draderfranårsomhelst.Idagerjeggladforåkunnesiat detikkelengerfølessomomjegleverienmørktunnel,selv omjegiblantlurerpåomjegvirkeligerfrisk.
Trossalterjegfortsattmegselv:TateDonovan,entrettiåtteårgammelarkitektsommistetsittenestevirkelige familiemedlemdasøsterendøde.Etteraltsomskjedde,og mangemånedermedfysiskogmentaltfravær,lotjegendeligpartnernemineietavNewYorksfremstearkitektbyråer kjøpemegut.Dermedstojegforførstegangimittvoksne livheltutennoeåtamegtil,aleneogusikkerpåhvaslags fremtidsomfortsattvarmuligformeg.
Haddemanspurtforeldrenemine,villedeantakeligikke
hauttryktsærligstoroverraskelseoverdenneutviklingen. Pådenannensidehaddedealdrivirketfornøydmednoe jeggjorde,ogselvomjegkanskjeikkeeraleneomåføleat jegvaruelsketellerbleneglisjertsombarn,hjalpdr.Rollins megmedåforståatjegikkebehøvdeåladissefølelsene defineremegforallfremtid.Ikkedestomindreinnrømmet selvhanatbarndommenminhaddeværtuvanlig.
Farenminhaddeværtadministrerendedirektørietkonglomeratmedvirksomheteriflereforskjelligebransjer. Gruvedrift.Landbruk.Legemidler.Oljeoggass.Romfart. Tiltrossforatjegfortsattvarenavdestørsteaksjeeierne,haddejegaldriværtspesieltopptattavvirksomheten, utoveråkasteetblikkpådemånedligekontoutskriftene nårdelandetiinnboksen.Selskapetblegrunnlagtavoldefarenmin,utvidetavbestefarenminogtilsluttgjorttilet imperiumavfarenmin.Skikkelighandlekraftigetyperpå densidenavfamilien,ihvertfallnårdetgjaldtåskape generasjonellrikdom.Morenmin,derimot,varenrumensk skjønnhetsomsnakketflerespråkflytendeoghaddevært avbildetpåforsidenavfleremagasiner.Hunhaddejobbet sommodelldahunmøttefarenmin,ogjeghaddeenmistankeomatdefikkbarnkunfordidetvarforventetatmenneskeravderesstandskulleproduserearvinger.Mendeter bareengjetning.Jegvetegentligikke.
Derimotvetjegfølgende:Viboddeientakleilighetpå UpperEastSideiNewYork,menfarenminvarsjelden tilstede.Hanreistemye,somregeliforretningsøyemed, menandreganger–somjegsenerefantut–forånyte selskapettilsinediverseelskerinner.Morenminbegynteå drikkehverdagettermorgentreningen,pirketisalatensin istedenforåspisedenogtilbraktemangekvelderpåveldedighetsarrangementer.Søsterenminogjegbleoppdrattav barnepiker,ogstabeninkludertehusholdere,assistenter,en kokkogtilogmedendamesomkominnomtogangeri ukaforåpakkeinngaver.Jegblekjørthitogditavsjåfører,fløymedprivatfly,ogilikhetmedSylviafikkjegprivatundervisningtidligilivet,noesombetyddeatjegikke
haddenoenkontaktmedandrebarnpåminalder.Somrene tilbrakteviienvillavedhavetiHamptons,hvorforeldrene mineannenhverkveldarrangertecocktailfester,somsøsterenminogjegikkefikklovtilåværemedpå.Istedenså vifilmoppeiannenetasjeellersattpåstrandamensfulle gjesterfestetvedsvømmebassenget.Desjeldnekveldenevi varhjemmesammenallefire,haddejeginntrykkavatnår foreldreneminesåpåSylviaogmeg,vardetetmysterium fordemhvemvivar,oghvorvihaddekommetfra.
Omforeldreneminehaddeettforsonendetrekk,vardet atdeverdsatteengodutdannelse,noesomforklarteden endeløserekkenmedgodtbetalteprivatlærere.Etteraten operasjonførtetilenforbedringiSylviashelse,fikkhun omsiderlovtilågåpåBrearley,eneksklusivskoleforjenter barenoenkvartalerhjemmefra.Etparårsenere,dajegvar tolv,blejegsendttilExeter.
Mineårpåkostskolepåvirketmegdypt.Riktignoksavnetjegsøsterenmin,menlivetpåstudenthjemmetogavstandentilforeldreneminegamegomsiderensjansetilåfå megnoenvenner.Medtidenlærtejegmegkunstenåsmåprateogføreuformellesamtaler,selvomjegfortsattikke røpetnoeavmittinnerste.Etterhvertsomjegblemerselvsikker,blejegmedpåfotball-oglacrosselagene,ogjegvar avnatursportslignoktilålæremegdeidrettenejegikke haddedeltattisomyngre.Jeggjordedetskarptimatteog utvikletettalentfortegning.Jeghaddetilogmedlitthell blantjenteneogdatettilsluttCarly,enpenjentefraNewportiRhodeIsland,størstepartenavsisteåretmitt.Men førstogfremstblejegbestevennmedenstipendiatsomhet Oscar,ogtilbrakteiblanthelgensammenmedhansstoreog livligesørasiatiskeinnvandrerfamilieiDorchester.Detullet ogsnakketimunnenpåhverandreoglohøyt.Nårjegsatte megvedmiddagsbordetmedalleniogbetraktetdemmens deforsyntesegavfatenemedaromatiskeretterogfortalte fargerikehistorier,kunnejegikkeunngååføleatjegplutselighaddelandetpåenfremmedplanet.DetvarOscarsom lærtemeghvavennskapbetydde,ogsammenmedham,
somoverforsøsterenmin,klartejegåslappeavogsimpelthenværemegselv.
Sidenjegsjeldensåforeldrenemine–fremtiljeggikk utavYale,reistejeghjembareomsommerenogiferier –forbledefordetmestefremmedeformeg.Jeghuskerat underfeiringendajeggikkutavhighschool,tokfaren minmeglitttilsideforåsnakkemedmegunderfireøyne ogsiathanvillejegskullefølgeihansfotsporogstudere økonomiogadministrasjonpåcollege.Perpleksstirretjeg stumtpåham,sålotjegsomomjegfikkøyepåenvenni folkemengden,ogløpavsted.Forførstegangilivettrosset jegåpentmineforeldresforventningerogfulgtemineegne ønskeristedenvedåstuderearkitektur.Sommerenetterat jegtokeksamen,flyttetjeginniegenleilighetibyenogbegynteåjobbesomvanligtegnerietarkitektbyråpåUpper EastSide.Tilslutt,etteråhabegyntåstudereigjenetpar årsenereogtattenmastergrad,blejegpartneridetsamme firmaet,hvorvitiltrakkossnyrikekundersomvillebygge sinedrømmehus.
ImellomtidengikkSylviapåcollegeiNewYorkoggikk utavNewSchoolmedengradimiljøvitenskap.HunjobbetforenideellorganisasjonogboddeiEastVillagedahun gjennomvennermøtteenmannsomhetMike,ogforelsket seg.Farenmininsistertepåenektepakt–Mikeundervistei musikkpåenpopulærprivatskoleikkelangtfraleiligheten vårogvarlikefattigsomvivarrike–mendetvaråpenbart atSylviaogMikevirkeligforgudethverandre.EtteratjetflyettilforeldrenevårestyrtetiAtlanterendajegvartjueni, trøstetMikesøsterenminmenshungråtibegravelsen,og støttethennetålmodigogforståelsesfulltisorgen.Hanvar ogeretvirkeliggodtmenneske.
Sylviatokderesdødhardereennjeggjorde,menså haddehunhelleraldriføltsegstøttbortelleruelsket. Timeneminemeddr.Rollinshjalpmegtilåakseptereatde kanskjehaddebehandlethenneannerledespågrunnavhelseproblemenehennes,atdenforsømmelsenjegopplevde,i hvertfalldelviskanhaskyldtesatdeisinengstelsefoku-
sertepåSylvia.InnerstinnetrorjegimidlertidatSylvias medfødtegodhetrettogslettforvrengtehennesoppfattelse avforeldrenevåre.Hunvarmervennliginnstiltennmeg, mertilgivendeogtilbøyeligtilåtrodetbesteomfolk.ImotsetningtilmegtroddehunpåGudogdetukjenteshemmeligheter,deriblantgjenferdogetlivetterdøden.
Ikkeførlangtsenereskullejegforståhvordyptdisse overbevisningenefaktiskstakk.