~ Blåfjell ~
~2~
~ Blåfjell ~
~3~
~ Blåfjell ~
~4~
Kom Blåne, kom jente, kom gutt. Snart kommer jula til Blåfjell. Klinger i hei, klinger i li. Hei ho, må denne dagen bli god. Den første dagen i Blåfjell.
KALENDERBOK
Hver dag i desember kan du gjette en gåte på en måte! Svarene finner du bakerst i boken.
Blåfjell
KALENDERBOK Gudny Ingebjørg Hagen
~3~
~ Blåfjell ~
1. DESEMBER
Hvem vekker blånissene hvert eneste år så de hele desember kan drikke varm, blå tår?
~4~
~ Blåfjell ~
N
år vandregeita Blåne kjenner det nærmer seg desember
legger hun i vei mot Blåfjell, med jurene tunge av melk. Hun skal vekke blånissene fra Den lange Høstsøvnen. I morgenmørket stanser hun foran den blå fjellveggen.
I Blåværshulen inne i Blåfjell sover Turte under mose og kvist. I kvistsenga ved siden av snorker tvillingbroren hennes, Tvilling, og i den største kvisthaugen ligger Blåmor og Blåfar. Gjennom fjellveggen høres svakt: – Bæææ! Turte setter seg opp. – Slik er det tenkt, gjesper hun og snur seg for å sove videre. Så hører hun brekene igjen og trekker lua opp fra fjeset. – Var det Blåne?
~5~
~ Blåfjell ~
Hun spretter opp, kakker hull i isen på vanntønna og vasker øynene våkne. – Opp, opp alle som sover, Den lange Høstsøvnen i Blåfjell er over! skråler hun.
~6~
~ Blåfjell ~
– Lenger sove vil jeg, mumler Tvilling, som ble født med beina først og snakker baklengs. – Blåne har kommet, og dere må lage blåtime så Blåfjell åpner seg! skråler Turte og rusker i foreldrene. Blåmor og Blåfar trekker luene opp fra fjeset, gnikker nesene og ler, glade for å se hverandre og ungene sine igjen. Utenfor venter Blåne på at nattemørket skal forsvinne og at det blå himmelteppet skal bre seg over henne. Og endelig åpner Blåfjell seg med bulder og brak, og Turte spretter ut av fjellåpningen. – Blåne! jubler hun og gjemmer hodet i det lange geiteragget. – Har du en liten blåtår så blånissehjertet mitt blir varmt? Og det har Blåne. Hun har én blåtår til hver eneste blånisse, hver dag i hele desember, så blånissehjertene deres skal være varme i Den kalde Tiden.
~ Blåfjell ~
Mens Turte melker, kommer Erke ut, den eldste og klokeste blånissen i Dronningens Råd. – God dag, Erke, har du sovet godt i høst? roper Turte. – Jeg har ikke sovet i det hele tatt, svarer Erke trist og trasker av gårde. Turte ser etter ham. Det var før jul i fjor det sørgeligste hendte. Tufsa, blånissekona til Erke, satte de korte beina sine fast i skaren og kom seg ikke løs igjen før Den blå Timen var over og Blåfjell lukket seg. Så forsvant Tufsa for godt, for slik er blånisser skapt, at de bare kan være ute i Den blå Timen som de selv lager av månetoppenblåbærsaft. I dagslys og nattemørke forsvinner de og blir til en stjerne på Julenatthimmelen. Snart ljomer det i fjellet: – Tufsa …! Tufsa …! Og fra Ekkohulen på toppen av Blåfjell svarer bestefar Ekko-Ekko tilbake: – Tufsa, Tufsa, Tufsa …! Blårollinger fra alle hulene i Blåfjell baser og boltrer seg i snøen og noen bygger en diger snønisse. Tvilling låner bort den blå halsvarmeren sin, slik at snønissen kan bruke den som lue. Mens ungene leker, rister de gamle blånissene søvnen ut av kroppen og prater om alt de har å gjøre før det kan bli Jul i Blåfjell. Bare Erke vil være for seg selv. Han vil rope navnet til Tufsa som han var så glad i, for en gammel fjellnisse vet
~8~
~ Blåfjell ~
at fjellet lytter, både til det som er godt og på det som er vondt. Men mens han står slik, hører han noe klynke i nærheten. Kan det være et stakkars dyr? Eller er bygdefolk på ski i fjellet så tidlig på morgenen? Han går forsiktig nærmere. I snøen foran ham ligger en liten, skjelvende nissejentekropp i grå stakk og trøye. Under en rød lue med dusk stikker to fletter fram, og i hendene holder hun en fele. Erke forstår at det må være en rødnissejente fra en av gårdene under Blåfjell, og at hun har gått seg vill. Han kjenner et stikk i brystet. Han og Tufsa fikk aldri blårollinger, men da de plukket bær om høsten, danset Tufsa barføtt i lyngen og lo og sa at kanskje kom de til å få en liten tyttebærunge i stedet? Rødnissejenta ser opp på ham med redde øyne. I det samme hører Erke Den Urgamle Blåfjellregelen i hodet: «Den blånisse som tar en rødnisse eller et bygdefolk inn i Blåfjell, må selv forlate Blåfjell og aldri komme tilbake.» Men ordene når ikke hjertet hans. Da buldrer Blåfjell. Den første blåtimen i desember er over, og han må inn i hulene før fjellet lukker seg …
2. DESEMBER
Hvem i Blåfjell sitter på en trone med blåbærblå kappe og en gyllen krone?
~ 10 ~
~ Blåfjell ~
T
urte ringer i Blåbjella. – Det er andre kvelden i desember,
og vi skal vekke Dronning Fjellrose fra Den lange Høstsøvnen! hoier hun. Fra alle huler kommer blånisser tassende med gaver i hendene. Dronningen skal få se at de har klart å fylle hulene med skinn, ull, bær og korn, og alt de behøver for å leve i Blåfjell. Men Erke er ikke å se. –Kanskje han endelig har sovnet, siden han ikke sov i hele høst? undrer Blåfar. Men når de går forbi Kvisthulen, sitter Erke på en stor stein foran døra, og blir med i prosesjonen. Hvorfor har Erke begynt å halte? tenker Turte. Bak steinen han satt på, får hun øye på noe, og plukker det opp. En rød vott? Hun putter den innenfor trøya og skynder seg videre. I Dronninghulen sover Dronning Fjellrose på tronen, og mens blånissene legger ned gavene, synger og spiller de henne våken. Turte rekker dronningen en sølvkopp med blåtår, neier og sier: – Så dronninghjertet skal bli varmt.
~ Blåfjell ~
– Takk for gode gaver, sier Dronning Fjellrose. – Først vil jeg vite om snøen og lufta i Blåfjell er frisk i vinter? – Ja! roper alle. Da brer en glad farge seg i fjeset til Dronning Fjellrose.
~ 12 ~
~ Blåfjell ~
– Turte Blåværshule, vil du gi oss Blånissenes Visdomsord i år? spør hun, og Turte sier høyt: – Vi blånisser låner og gir noe tilbake! – Og hva betyr de ordene? spør Dronningen. – At vi blånisser låner det vi behøver av Blåfjell, men lar noe være igjen til andre, svarer Turte. Tante Tistel legger til at blånisser ikke er som bygdefolk eller rødnisser, som tar og tar, og nisser og nisser, så det ikke blir noe igjen til andre. For det kan være farlig! Dronning Fjellrose smiler og fortsetter: – Til slutt skal vi høre Erke, den eldste og klokeste i Dronningens Råd, komme fram og si den regelen vi blånisser har levd etter i mange hundre år, Den Urgamle Blåfjellregelen. Alle går til side så Erke kan komme fram, og de venter spent. Men Erke, som bestandig har stått med rett rygg og snakket med høy røst, stirrer i hulegulvet og stotrer:
~ Blåfjell ~
– Den blånisse som tar et bygdefolk eller … eller en … begynner han. Han prøver igjen: – Den blånisse som … I det samme hvisker stemmer fra de mosegrodde huleveggene: – Den blånisse som tar et bygdefolk eller en rødnisse inn i Blåfjell, må selv forlate Blåfjell og aldri komme tilbake. Turte grøsser, slik hun bestandig gjør når hun hører de kalde hviskeordene. Siden blånissene har sovet hele høsten, sover de ikke i desember. De setter seg i stedet til Nattero, lukker øynene for å hvile og snakker om dagen de har hatt. I Blåværshulen snakker de om den vakre Dronningoppvåkningen. – Det er bra at vi blånisser kan låne og lage instrumenter av skinn og bein og tenner og tarmer fra dyr som ikke har klart seg i fjellet, sier Turte. – Og som takk for at de fine dyrene fikk leve i Blåfjell, gir vi Blåfjell fin blånissemusikk tilbake, og slik er dét tenkt! De snakker om Erke som har blitt tussete av å savne Tufsa som han var så glad i. Runde, rare Tufsa som fikk ham til å le hver dag. Når de blir stille, finner Turte fram den røde votten hun fant utenfor Kvisthulen og snuser på den.
~ 14 ~
~ Blåfjell ~
Mens blånissene har Nattero, brøyter en rusten, liten lastebil seg vei ute i Blåfjell. På lasteplanet svaier et tårn av skrot, og i bilen sitter Mamsen og Lillegutt. – Da er det ut å jobbe, Lillegutt, kommanderer Mamsen. – Ordføreren i Bygda vil at vi skal kjøre bort alt søppelet før jul, og jo raskere vi jobber, desto raskere penger tjener vi! – Men tenk om noen ser at vi kaster søppelet i fjellet? spør Lillegutt. Mamsen jager ham ut: – Her i Blåfjell fins det ikke en sjel som kan se eller høre hva vi gjør, sier hun. I det samme skvetter Lillegutt: Foran ham i mørket står en diger skikkelse og stirrer på ham! Men når Lillegutt ser nærmere etter, må han le. Det er en snømann! – God kveld, sier Lillegutt og tar av seg lua. – Hvis du fryser på øra, kan du godt låne den varme, svette lua mi, så kan jeg ta den blå lua di!
~ 15 ~