«Lars Saabye Christensen har skrevet store epos før. Magnet er på høyde med, og vel så det, Beatles og Halvbroren.»
VG
Alle bøker portofritt rett hjem. Alltid med maksimal rabatt!
Lars Saabye Christensen. Mange av oss leste Beatles på skolen. Like mange fikk med seg Halvbroren da den ble en megasuksess i 2001. Romanene hans er oversatt til hele 35 språk. Det er ingen tvil om at fortellingene Lars Saabye Christensen skriver treffer mange i hjertet, uansett hva slags bakgrunn man har. Jeg er både stolt og glad over å presentere Magnet her i Bestselgerklubben. Romanen er en usedvanlig kjærlighetshistorie, men også et vakkert og rørende familieportrett. Jeg følte stor ømhet for den tynne, altfor høye Jokum og forelskelsen hans i Synne. Og jeg lo høyt i gjenkjennelsen av de absurde situasjonene Jokum havnet i. Det er mye kjærlighet i denne romanen, og ikke minst skriver Lars Saabye Christensen med stor kjærlighet til karakterene sine. Vi befinner oss tross alt i det helt karakteristiske, saabyeske univers, hvor steder, stemninger og mennesker fra tidligere bøker lyder som et ekko gjennom romanen. Kritikerne har skamrost Magnet Dagsavisens kritiker skriver blant annet: «Beatles og Halvbroren har fått en velskapt bror. Han heter Magnet.» Og Magnet står virkelig som den tredje søylen i dette svært rikholdige forfatterskapet. Det er en bok som får deg til å lengte hjem fra jobb. Du har plutselig ikke tid til å treffe venner, og du vil ikke slukke nattbordslampen. Må bare lese litt til.
Gled dere, sier jeg bare!
Kristin Weholt
Redaktør
Norges eneste bestselgerbokklubb!
Ansvarlig utgiver: Cappelen Damm
Redaktør: Kristin Weholt
Kontoradresse: Akersgata 47/49
Postadresse: Bestselgerklubben, PB 1900, Sentrum, 0055 Oslo
Tlf.: 815 59 200
Ønsker du å sende en e-post, gjør det via mail på nettsiden. Design/illustrasjon: Camilla Strøm
Foto: Istockphoto, Shutterstock
«En nydelig, nærmest rørende påminnelse om hvilken fabelaktig forfatter det egentlig er Norge – og Norden, og verden – har hatt gleden av i snart fire tiår.»
DAGSAVISEN
«Det er sjelden jeg leser en mursteinsroman så full av livsvisdom, språklig skjønnhet og som samtidig evner å overraske leseren med uvante vendinger. Det er verdt å forsake både samliv, sultne barn og oppvasken for å fordype seg i denne vakre romanen.»
BERGENS TIDENDE
«Magnet blir etter min mening stående som et av Lars Saabye Christensens betydeligste romanverk.»
TØNSBERGS BLAD
MAGNETISK KJÆRLIGHET
Magnet er en fantastisk leseopplevelse med bittersøte og gjenkjennelige tidsbilder, og den oppriktig spennende kjærlighetshistorien til det mildt sagt umake paret Jokum og Synne. De møter hverandre på Sogn Studentby i Oslo på syttitallet, og vi følger dem videre til San Francisco, hvor Jokum etablerer seg som fotograf og Synne som hans kurator.
Men kunsten og karrieren har sin pris, og når Synne blir syk, gir Jokum henne et løfte: «Jeg skal elske deg frisk.»
Lars Saabye Christensen har brukt tre år på å skrive sin tredje store roman. Den har virkelig vært verdt å vente på. Gjør deg klar for en fornøyelig og melankolsk reise i tid og rom.
Lars Saabye Christensen: MAGNET
Innb. 784 s.
Vanlig pris: kr 399,DIN PRIS: kr 349,-
Bestillingsnr. 349901
Boka sendes fra oss i uke 49.
Avbestillingsfrist: 25.11.2015
BORGER UTEN PORTEFØLJE
Når Lars Saabye Christensen tar i bruk hele sitt repertoar, er det bare å gi seg over. Han gjorde det i Beatles og Halvbroren. Nå gjør han det i Magnet.
Magnet handler om kjærlighet på godt og vondt. Til et annet menneske. Til kunsten. Til små, ubetydelige ting. Til å dyrke det alminnelige, men bli utsatt for krefter som vil at du skal gjøre noe helt annet. Saabye Christensen har brukt tre år på å skrive sin tredje store roman, men fortellingen om Jokum Jokumsen strekker seg over flere tiår.
Jeg har aldri vært i Amerika
Slik begynner Magnet. Vi skal faktisk dit etter hvert, til San Francisco i sin flowerpowerske bakrus på 70-tallet. Men det hele starter i studentbyen på Sogn i Oslo, der forfatteren selv bodde som student. Og at det er flere spor etter hans liv her, er det ingen tvil om. Jokum Jokumsen, halvt dansk, halvt norsk, studerer litteratur, er nesten to meter høy, og ikke helt på høyde med seg selv. Han liker å se på seg selv som sist, men ikke minst, liker seg i midten, i det alminnelige, vil være en borger uten portefølje. Jokum er oppvokst i arbeidets nøysomhet på Skillebekk, og er nokså klønete når det gjelder det annet kjønn. Men så forelsker han seg i Synne.
Vil elske henne frisk
Synne kommer fra et velmøblert hjem med svømmebasseng på Oslos beste vestkant. Hun elsker hamsteren Hubert over alt annet, studerer kunsthistorie og deler kjøkken og bad med blant annet Jokum. Hun har ambisjoner, og er suveren, ifølge Jokum. Når en av tantene hennes forteller Jokum at Synne er litt syk “her oppe i hodet”, sier han lavt og bestemt: “Da skal jeg elske henne frisk.”
Det skal bli innledningen til et årelangt kjærlighets-
forhold og hans mantra i flere tiår, på godt og vondt. Magneter kan som kjent både tiltrekkes og frastøtes av hverandres poler...
Det store i detaljene
Forelskelsens labyrintiske tankebaner preger Jokum, og når han får et speilreflekskamera av Synne, er takk det eneste han får sagt før han i neste sekund spør om hun vil gifte seg med ham. Synnes svar er: “Hvorfor ikke?”
Når en av tantene hennes forteller Jokum at Synne er litt syk ”her oppe i hodet”, sier han lavt og bestemt: ”Da skal jeg elske henne frisk.”
Fra nå av er det
De To, men så blir Jokum utsatt for krefter som haler og drar for å få ham til å gjøre det han vet han må, men ikke vil. De drar til San Francisco, gifter seg i Sjømannskirken, og forelsker seg i byens frihet. Synne blir hans kurator og satser på hans kunstneriske karriere som fotograf, men Jokum er ikke så interessert i mennesker, han vil helst fotografere ting. Så kommer berømmelsen som gir kjærligheten noe å bryne seg på. Gjennom hele romanen flyter kjærligheten som en elv i et mangfoldig litterært landskap. Noen ganger trygg og stillferdig, andre ganger vill og ustyrlig helt ned til minste detalj. Førsteklasses litteratur får jo nettopp frem det store i detaljene. Magnet er et briljant eksempel på akkurat det.
Av Bernt Roald Nilsen
Utdrag
– Du ligner på Johan Gørbitz’ Mannsakt!
– Jokum la seg på kne og begynte å plukke erter. Når et visst antall erter ligger i en skål, virker de ikke mange, men spredd utover et gulv er de utallige. Johan Gørbitz mannsakt sa ham ingenting.
– Hvem?
Johan Gørbitz malte portretter av borgerskapet i København og Kristiania rundt 1800. Bildet henger forresten i Nasjonalgalleriet. Jokum skulle gjerne spurt om hun likte det bildet, om det var et vakkert portrett, det vil si, han skulle gjerne spurt om hun likte vedkommende, den portretterte, men han turte ikke, det var vel ikke akkurat noe godt tegn å ligne en borger fra omtrent atten hundre, malt av en heller ukjent kunstner.
– Pensum? sa han.
Synne svarte ikke. Jokum ville mer enn gjerne være hennes pensum.
I stedet spurte hun:
– Når ble du så høy, Jokum?
– Da jeg var tolv.
– Har det vært vanskelig?
– Vanskelig og vanskelig. Moren min måtte skjøte på buksene mine. Og det er alltid noen bak meg som blir sure.
– Jeg mener deg, Jokum. Ikke alle andre. De gir jeg faen i. Har det vært vanskelig for deg? Jokum ble forbløffet over språket hennes, men likte det likevel. Han skulle gjerne sagt det selv. De gir jeg faen i. Nå kunne han fortalt om lange blikk, latter, gjøn og uønsket oppmerksomhet; han kunne fortalt om en påfallende ensomhet, men var ikke all ensomhet det, påfallende, det finnes sannsynligvis en egen ensomhet for hver eneste som er ensom. Han sa i stedet det som faren hans hadde lært ham å si når det røynet på.
– Jeg har i hvert fall god utsikt, sa Jokum. Synne nikket og lot Jokum plukke erter i fred en stund. Der nede på gulvet, på bunnen av hennes verden, fant han, bortsett fra disse ertene, en truse, to silkestrømper, et støvete kamferdrops, en leppestift, to hårnåler, en tampong, en tørr leppestift, en trikkebillett og et sørgebind.
De lo begge to, og kunne derfor le det bort, for skal man le noe bort må man gjøre det sammen, alene nytter det ikke, da ler man det bare nærmere.
– Er noen død? spurte han.
– Død? Hvorfor spør du? Er det så skittent?
– Sørgebindet.
– Å, det. Picasso. Alle på kunsthistorie gikk med sørgebind da Picasso døde. Jokum lurte på om han skulle tilby seg å rydde, men kom til at det var å gå for langt. Det kunne også misforstås. Han lot derfor disse tingene ligge der de lå. Kanskje de var lagt i en bestemt rekkefølge og dannet et hemmelig stilleben. Plutselig sa Synne, eller snarere, hun slo dette fast:
– Du burde begynne med hatt.
– Tror du det vil hjelpe?
– Absolutt.
– Vil det ikke bare få meg til å virke enda høyere?
– Nei, tvert imot, det vil gjøre deg mer avsluttet.
– Avsluttet?
– Ja, nå forsvinner du liksom bare der oppe. I løse luften, liksom. I det blå. Mener jeg.
Synne lo og gjemte munnen bak hånden, forlegen, nesten skamfull, kunne det virke som. Jokum likte henne enda bedre.
– Såret jeg deg? hvisket hun. Jokum ristet på hodet og slapp den siste erten i skålen.
– Jeg har nok hørt det verre. De lo begge to, og kunne derfor le det bort, for skal man le noe bort må man gjøre det sammen, alene nytter det ikke, da ler man det bare nærmere. De lo det bort, mens Jokum reiste seg, forsiktig så han ikke kom borti noe, og overalt hvor han reiste seg ble det lavt under taket, men ikke denne gangen.
– Nå kan du få mate hamsteren min, sa Synne.
Kjærlighet på godt og vondt
Kjærligheten er drivkraften i Lars Saabye Christensens nye roman, Magnet. Som en elv renner den gjennom en makeløs fortelling over flere tiår.
Lars Saabye Christensen går ikke i gang før han vet hva han skal skrive om, og det er sjelden han begynner på noe han ikke fullfører. Slik var det nå også, og underveis oppdaget han sin egen roman på stadig nye måter. Han bestemte seg for å gi seg selv god plass, og stole på at leseren blir med på festen. For det er nettopp det Magnet er, i likhet med Beatles og Halvbroren. En lesefest av de sjeldne der han har brukt hele sitt repertoar, og hvor kjernen består av kunst og kjærlighet. På godt og vondt. Hvordan var det å stå midt i det, Lars Saabye Christensen?
Store forflytninger
– Det var et slit, og det var gøy. I tre år har jeg kjempet med ordene, og et vell av historier dukket etter hvert opp. Så var utfordringen å sy dem sammen til ett stort episk verk. Dette er en fortelling med store forflytninger i tid og rom, jeg starter på hjemmebane og lander etter hvert på bortebane i San Francisco. Jeg forteller i mange retninger, lar kontrastene få spillerom og følger karakterene mine over flere tiår. Å gjøre en slik roman ferdig er som å få en sværing av en fisk på land. Noen ganger har du lyst til å kaste den ut i havet igjen, men du gjør det ikke, du vet at du bare må gjennom det.
Søkte til opphavet
Innerst inne vil han egentlig underholde, men det betyr ikke nødvendigvis at man må være overflatisk. Vil man lodde dypt, må man begynne i overflaten. Og selvsagt er tvilen til stede når man skriver. Uten motstand, ingen bevegelse. Kan jeg fortsatt? Har jeg mer å ta av? Han kan. Og han har. Det kan ofte være lurt å søke til opphavet, der man egentlig kommer fra. Saabye Christensen fant et gammelt brev fra sin danske farfar, med oversikt over slektsmedlemmer. En av dem var Jokum Jokumsen, og dermed var ideen om hovedpersonen i Magnet født.
Dobbel ensomhet
– Jokum er født gammel. Han er en del av utenforskapet, men i tingene ser han sin egen tilstand. Han stikker seg ut, men ikke etter eget ønske, hans ideologi er jo å hylle den grå hverdagen, det alminnelige. Men så har han altså den egenskapen å la seg lede på godt og vondt, og legger livet i Synnes hender. Det er ikke nødvendigvis så galt, men kan føre til at kjærligheten trer i bakgrunnen.
Spor etter eget liv
Saabye Christensen har alltid hatt et ønske om å skrive om
den kjærligheten som beveger. I Magnet førte det med seg en meny av mindre fortellinger og personer, og at man finner spor etter hans eget liv er det ingen tvil om. Ikke bare har han prøvd orgelkrakken i sjømannskirken i San Francisco og sett Golden Gate og Alcatraz i det fjerne. Som forfatteren selv sier: Når man lager en fortelling langt fra seg selv, kommer man ofte også nær seg selv...
Forfatterens varemerke
– Uten det lette og tunge samtidig kommer jeg ikke fremover. Det skaper en balanse som gjør meg i stand til å ta nye steg, sier han når jeg bemerker at ett kapittel har fått tittelen Melankoli. Den lette melankolien, den skjeve humoren, er et varemerke, og kommer godt med i Magnet. I løpet av flere tiår dør sentrale karakterer, og man skal være i godt humør for å skrive om døden, ifølge Saabye Christensen. Kanskje det er derfor det er så vakkert å lese hans skildringer om livets avslutning, enten det handler om en mor, far eller en dypt savnet hamster.
Magnetens symbolikk
Han beskriver Jokum som en som finner, men denne gang er det han selv som har funnet koden til en makeløs fortelling om å elske, å bli elsket, å bli noe med hendene, og midt i fortellingen står magneten. Tilsynelatende en ting som ikke forandrer seg, ifølge Saabye Christensen, men ettersom tiden går, forandrer den faktisk funksjon og blir et symbol på den strømmen av tid som mennesket går gjennom. Den kan til og med brukes når Jokum sjekker opp Synne, men så er det jo ikke alltid slik at to magneter kun tiltrekkes av hverandre.
Den gode dagen
– Å kunne få arbeide uforstyrret og kjenne at jeg bevarer den roen jeg har inne i meg, svarer han på spørsmålet om hva som kjennetegner den gode dagen. Han står opp tidlig, de første timene er fortsatt de beste. Den fine stillheten som stimulerer tankene og fantasien, og understøtter den skjøre konsentrasjonen. Han skriver helst hjemme, og den lille notatboken er fast følgesvenn når han er på farten. Da settes språk og tanker i bevegelse. Nå må nok Saabye Christensen belage seg på en solid dose oppmerksomhet for sin nye, kritikerroste roman. Så kan det kanskje bli en dags pause eller to før han igjen tar pennen fatt.
Av Bernt Roald Nilsen
Du bestiller/avbestiller raskest på 815 59 200 eller www.bestselgerklubben.no Vår medlemstjeneste er åpen mandag – torsdag kl. 09.00–19.00, fredag 09.00-15.00 Fyll inn medlemsnummer:
Avbestillingsfrist: 25.11.2015
Lars Saabye Christensen MAGNET
Bestillingsnr. 349901
Miriam N. Morken og Tone M. Stenkløv: FØRJULSTID
Bestillingsnr. 348369
BHUSK FRIMERKE
Til Bestselgerklubben 0055 Oslo
Det er bare å begynne å glede seg!
Førjulstid er en frodig julebok med allsidige prosjekter, rikt illustrert med en mengde stemningsfulle bilder, fotografert av Guri Pfeifer i forfatternes hjembygd, Oppdal. Der er det snø og julestemning fra tidlig høst til sen vår.
tor variasjon i materialer og teknikker: strikking, hekling, toving, søm, papirhobby, enkelt trearbeid med mer. Forfatterne deler raust av sine ideer og oppskrifter på blant annet juletrepynt, kranser, bordpynt, pledd og puter, vesker, pepperkakehus, venninnegaver og småprosjekter som egner seg for juleverksted med venner og familie. Litt deilig julebakst og noen varme drikker hører også med i den lune førjulstiden.
Miriam N. Morken og Tone M. Stenkløv: FØRJULSTID Innb. Ill. 176 s. Vanlig pris: kr 369,DIN PRIS: kr 323,Bestillingsnr. 348369
Alt det hyggelige som hører med til advent og jul!
