DenisMukwege
BerthilÅkerlund
DenisMukwege
Legepålivogdød
Oversattav
Mette-CathrineJahr
BerthilÅkerlund
Originalenstittel: DenisMukwege,enlevnadsberättelse OversattavMette-CathrineJahr
©2014byBerthilÅkerlund
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015
UtgittetteravtalemedSvanteWeylerBokförlag
ISBN978-82-02-49673-9
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:SisselHoltBoniface Omslagsfoto:TorleifSvensson Sats:Type-itAS,Trondheim2015 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2015
Satti10,5/14,1Sabonogtryktpå100gMunkenPrintCream1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkan straffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Forord
DERERHANJO!IhvitfrakkblantpasientenesinepåPanzisykehusiBukavuiØst-Kongo.IdoktorhattogsnippkjolepåUmeåuniversitet.IdresspåtalerstolenpåenkonferanseiNewYork.Alltid medetvennligsmil,avogtilmedenbekymringsrynkeipannen,og dessverrealtforoftemedtåreriøyneneavmedfølelsemedofrene.
Ietlandsomgjennomhistorienerblittkaltbåde«mørketshjerte» og«verdensvoldtektssentrum»,erdoktorDenisMukwege,kirurg oggynekolog,blittselvedetpersonifisertehåpet.Hanerhøytrespektert,hylletogprisbelønnetoverheleverden.Imangeårharhanoperertogbehandlettituseneravvoldtattekvinnerogbarn.Sykehuset hanshartatthåndomdefysiskesåvelsomdesosialebehovenederes ettergrusomhetenedeerblittpåført,førstogfremstavuniformerte mennmedvåpen–ienkonfliktsomharpågåttaltforlenge,ogsom harkrevdaltformangeofreiKongo.
JegsluttermegtildemsomkallerDenisMukwegeetgodtmenneske.Etmenneskesomharopprettholdtkontaktenmedsine dypestefølelseravempatiogkjærlighettilsinemedmennesker,men ogsåavvredeoverurettferdighetogpolitiskeintriger.
Ingenbørlaseglureavhansmildeogsympatiskefremtredenog troatdoktorMukwegeernaiv.Tvertimot!Hanforetarsylskarpe politiskeanalyserogvikerikkeformakten.Isinfortvilelseovergang pågangåmåttereparereskadeneetterkonfliktrelatertseksualisert vold,harhanuttryktskarpkritikkmotbådeKongosregimeogmot FNforderesunnfallenhetnårdetgjelderågripeinnmotkrigen.
Forenstundsidenkomhansomvedetmirakeluskaddfraet
mordforsøk.Etgrusomtangrep,derennærvennbleskuttogdrept, ogderfamilienhansbleutsattfortrusler.Dennegangenbommet kulenemedenhårsbreddpådoktorMukwege… ViønskeralleåtropåenlyserefremtidforKongo. Vitrengerhåpsomdrivkraft,ogvitrengerforbildersomDenis Mukwege.
MARGOTWALLSTRÖM
FNstidligerespesialutsending forkonfliktrelatertseksualisertvold
KAMERUN
GABON
DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK
REPUBLIKKEN KONGO (KONGO-BRAZZAVILLE)
Kisangani
Goma
SØR-SUDAN
Kinshasa
DEN DEMOKRATISKE
REPUBLIKKEN KONGO (KONGO-KINSHASA)
Bukavu
Lubumbashi
RWANDA
BURUNDI
TANZANIA
ZAMBIA
ANGOLA
UGANDA
Goma
NORD-KIVU
Kivusjøen
Kavumu
Bukavu
SØR-KIVU
RWANDA
BURUNDI
Ruzizielven
Kaziba
Lemera
Bujumbura
Uvira
Prolog
Detvartidligomkvelden25.oktober2012.Skumringenhaddegått overtilmørke,ogjegstansetbilenvedportentilhjemmetmittidet nordøstligeBukavu.Jeghaddeværtuteetkortærendoghaddeikke værtborteimerenntyveminutter.
Jegslolettmedhåndflatenpåhornet–tokortetut–ogventetpå atvaktmannenskulleslippemeginn.Menistedetgikksidedørenved portenopp,ogenmannlentesegut.Jeghaddealdrisetthamførog lurtepåhvahangjordeinnepåmineiendom.
Hankikketiminretningogforsvantinnigjen.Såbleportenåpnet, ogflerepersonerkomtilsynesomsilhuetterforanbilen.Detvisteseg åværefemmennsompåbarenoensekundertrengteseginnibilen. Firebakogéniforsetet.Detgikksåfortatjegikkerakkåreagere. Mennenevarbevæpnet,menjegfikkstraksenfølelseavatdeikke varvanligekriminelle.Detvarnoedisiplinertoverdem,ogdetvirketsomomdehaddeheltklartforseghvadeskullegjøre.
Dehandletitaushetoggamegtegntilåkjørebileninnpågårdsplassen.Jegsårettpåhusetmittogtenkteathvisjegikkekunne flykte,kunnejegihvertfalltamennenemedmegidøden.Avstandenmellominnkjørselenoghusetvarantageligstornoktilatdet villeblietvoldsomtsammenstøt.Jegtråkketpågasspedalen,vifor fremover,ogdavarplutseligmannenvedsidenavmegikkesåkald lenger.Håndenhansskjøtfrem,grepmeghardtrundthåndleddetog rykkettilforåfåmegtilåstoppe.
«Skaldudrepeossallesammen?»sahan.
Detvardetenestejegnoenganghørtehamsi,mendetvarnoktil
atjegbegynteåtvile.Reaksjonengjordemannenmermenneskelig, ogjeglurtepåomjeghaddefeilbedømtsituasjonen.Dissemennene varkanskjeslettikkeuteetteråtalivetavmeg,menetteråstjele bilen?Jeghaddeenkollegasomnylighaddeopplevdnoebesynderlig;hanbodderiktignokikkeiBukavu,meniGoma,20millenger nord,oghanvarblittoverrumpletavukjentemennpåeiendommen sin,akkuratsomjegbleidetteøyeblikket.Dehaddetvungethamut avbilen,bundethendenehansbakpåryggenogslengthaminnigjen. Enavmisdedernehaddesattsegvedrattet,ogsåhaddedetattham medpåenplanløsbiltursomvarteitretimer.Dethelebleavbrutt damennenefikkentelefonfranoensombeordretdemtilåslippe mannenfri,ogdalempetdehamavpåenkirkegård–medtatt,men uskadd.Hvasomvarhensiktenmeddenneekspedisjonen,eruklart, menhansåaldribilensinigjen,ogdetvardettejegtenktepådavi rastemothusveggen.Holdtjegpååtalivetavmegselvogfemandre personerpågrunnavetbiltyveri?
Jegbråbremset,ogvistansetenmeterfrahuset.Jegvarklartil ågåutoggiframegbilen.Mensåkastetenavmennenesegfrem ogtrakknøkleneutavlåsen,ogtovåpenmunningerbletrykketmot hodetmitt–enpistolinakkenogetmaskingeværmottinningen. Noensekunderseneretokmannenmedpistolenetgodttakimegog dromegutavbilen,samtidigmedatmannenmedmaskingeværet komopppåsidenavmeg.Nåforstojegatdetteikkedreidesegom noebiltyveri.Detvarikkemyejegkunnegjøre.Kanskjejegkunne klareåkommemeginnihuset,detvardenenestemuligefluktruten. Jeggjordeenmanøvermotdøren,menmannenmedgeværetkomi veien,ogvihavnetforanbilenbeggeto.Mannenholdtgeværmunningenrundt20centimeterfrakroppenmin,hanhaddefingerenpå avtrekkeren,ogjegsåpåblikketogholdningenhansathanville kommetilåskyte.Hanvillefullbyrdeoppdraget,ogjegkomtilå falledødomforanminegendør.
Menakkuratda,dajegtroddeatalthåpvarute,hørtejegrop ogskrikogsåJoseph«Jeff»Bizimana,våraltmuligmannihuset, kommerundthjørnet.Hanstraktearmeneiværetforåkasteseg overmannen,ogdetsmertermegåsiatdettevardetsisteJoseph
gjordeilivet.Mannenoppfattethvasomholdtpååskje,oghan snuddesegogløsnettoskudd.DetraffJosephiansiktet,ogjegble såsjokkertatjegfaltompåbakken.Josephbletruffetavettredje skuddsomtraffhamiryggen,mendetrakkjegaldriåoppfattefør jegfalt.
Hvasomhendteetterdet,kanjegegentligikkesinoeom.Jegvet bareatjeglåbesvimtpågårdsplassen,kanskjeietparminutter,og dajegvåknet,varjegsåomtåketatjegikkeforstohvasomhadde skjedd.Jeggikkinnihusetogblemøttavdøtrenemine,Lisaog Denise,somvarisjokkogskrek.
Dehaddeværtheltsikrepåatjegvardød,atdehaddemistetfaren sin,menderkomjeginngjennomdøren,riktignokforvirretogmedtatt,menutenenskrammepåkroppen.Dekunneikkeskjønnehvordandetvarmulig.
«Dukk!»skrekde.«Bortfravinduene,kryp!Dekommertilå skyteigjen!»
Attentatetinntraffetdøgnetteratjegkomtilbakefraenukesbesøk iEuropa.JeghaddeværtiGenèveogforelestpåenstorkonferanse, ogjeghaddeogsådeltattipresentasjonenavennybok,derjegga uttrykkformittsynpåsituasjoneniØst-Kongo.
DeflesteavminelengrereiserforetarjegfradeninternasjonaleflyplasseniBujumbura,ogjegharenmedarbeider,Ngabo,sompleier åhentemegvedankomsten.Nårjegkommerommorgenenelleri løpetavdagen,kjørervidirektetilBukavu,mendettevarendagflyvningfraBrussel,ogjeglandetvedåttetidenomkvelden.
Nårjegvetatjeglandersent,pleierjegåbestillehotellpåforhånd, mendennegangenhaddejegikkegjortdet.Dettevaravsikkerhetshensyn–jegvilleikkeatnoenskulleviteatjegskulleovernattei Bujumbura.Detvarikkenoekonkretjegkunnepekepå,detvarmer enfølelseavatnoekunneskje,ogjegvillebeskyttemegidengrad detvarmulig.
Detvistesegimidlertidatdetvarvanskeligåfinneethotellrom denkvelden.Detvarfullbooketoveralt,ogjegvarenstundengstelig foratvimåttesoveibilen.Menvifortsatteålete,ogdavistansetved
detfemtehotellet,fikkviviteatdehaddeledigerom.Klokkenvarlitt overellevedavisjekketinn.Vivarsultneogbestilteenmiddagsom vispistepårommetmitt.Midtundermåltidetforsvantelektrisiteten, ogetøyeblikketterhørteviatdetbanketpådøren.Medarbeideren mingikkbortogspurtehvemdetvar,mendetvarheltstille,oghan gjentokspørsmåletutenåfåsvar.Vikontaktetresepsjonenforåfå enforklaring,mendehaddeikkemerketnoeuvanlig.Altvarsom detskullepåhotellet,ogdetvaringengrunntilengstelse.
Littseneregaenpersonsegtilkjenneogfortalteatdetvarhan somhaddebanketpådørenimørket.Hanvillegiosskvitteringenfor hotellregningen,noesomvirketsomenmerkeligrekkefølge,sidenvi ikkehaddebetaltenda.Detskullevigjøresomvipleide,detvilsinår vireisteommorgenen.
Detfanteskanskjeennaturligforklaringpådette,mennattenvar ødelagt,ogjegklarteikkeåsovne.Jegvilleikkehaværtreddhvis jegikkevissteatjeghaddegrunntilåværedet.Enmånedtidligere haddejegholdtentaleiFNetterinnbydelsefraStorbritanniasutenriksministerWilliamHague.LandetskulletaoverlederskapetiG8gruppen,ogvillesettefokuspådenseksuellevolden.Jeghaddesnakketsomekspertvitneogdessutendeltminesynspunkterpåårsakene tilproblemeneiKivuprovinsene.Nåuttaltejegmegogsåienbok (L’hommequiréparelesfemmes,ColetteBraeckman)ogvarklar overatjeg,kanskjemerenntidligere,utfordretkreftersomkunne væreistandtilhvasomhelst.Foretårsidenhaddejegmottatten trusselsomjegfølteatjegvarnødttilågietterfor,mensomjegnå muligenshaddeutløstigjenvedåværesåfrittalende.
DettaromtrenttotimeråkjørefraBujumburatilBukavu.Deter enstrekningpå135kilometer,ogmanpasserertogrenseoverganger. Vihaddetenktåstarteklokkensyvommorgenen,menbestemteoss forådraentimesenere.Jegvarfremdelesredd,ogdetvarviktigfor megatdetskulleværebevegelsepåveienenårvigaossivei.Den sistedelenavstrekningengårgjennomRwanda,ogdetertoveier mankanvelgemellom.Vivalgtedenjegikkevanligvispleieråta. Hvisnoenventetpåoss,villedeforhåpentligvisværepåfeilsted.
VelfremmeiBukavuavtokredselenogbleerstattetavmerhver-
dagsligetanker.Vikjørteretttilsykehuset.Detvartorsdag,ogdet innebaratjeghaddemottagelseogmangepasientersomventet.Da klokkenvartre,ringteminkoneMadeleineogsyntesatjegskulle kommehjem.Jeghaddejoværtborteienuke,ogdetrengtemeg hjemmeogså.
«Jegernestenferdig,»svartejeg.«Jegdrarsnarthjemover.»
Jegforlotsykehusetenhalvtimesenere,stoppetforetkortbesøk hosminmorogvarhjemmelikeetterklokkenfire.Jegpratetmed minkoneogdøtrenemine.Detvarnymaltinne,ogdetluktetsterkt, såjegspistemiddaguteihagen.Madeleineholdtpåågjøresegi standtilågåietbryllup;envenninneskullegifteseg,ogfamilien hennesinvitertetilenfestmiddagførdenforeståendevielsen.
Vedhalvseks-tidenkomenavsykehusetsjuristerpåbesøk.Han holdtpååplanleggeenreiseoghaddenoentinghanvillediskutere. Jegsattfremdelesute,visnakketsammender,ogdavivarferdige, varMadeleineklartilågåtilbryllupet.Juristenvarogsåinvitert,så deslofølge.Bareetparminuttersenerebanketdetpåporten.Detvar tokvinner,morogdatter,somspurteomjeghaddetidtilåsnakke meddem.Detvarikkeuvanligatpasienterkomhjemtilmeg,også santjeghaddetidoganledning,pleidejegåtaimotdem.
Dethaddebegyntåmørkne,ogdetvarlittkjøligiluften.
«Vigårinn,»sajeg.«Jegvilikkebliforkjølet.»
Visloossnedistuen,ogdavihaddesnakketietkvarterstid,bad jegkvinneneunnskyldemeg.Jegforklarteatjegvarsværttrett,jeg haddeikkehattblundpåøynenenattenførogvillegjernegåoglegge meg.Dapektedeneldsteavkvinnenepådenenefotensin,somvar hoven,ogsaathunhaddeproblemermedågålangt.Hvisjegbare villekjøredemtilPlaceMolamba,kunnedetaenbussellertaxihjem derfra.
Jegkunneikkehakjørtmerennenkilometerdadefemmennene smøgsegfremtilmurenvår.Noenavdemhoppetoverogslappde andreinnpågårdsplassen.
Mennenedelteseg,ogtoavdemgikkinnihuset,derdøtrenemine befantsegsammenmedenvenninne.Debeordretjentenetilåsette segpågulvetogleggefrasegmobiltelefonenesine.Prøvdedeåskrike
ellerpåannenmåtepåkalleoppmerksomhet,villedebliskutt,men hvisdebarevarstille,skulledetikkeskjedemnoe.Taushetenvar livsforsikringenderes.
Mennenesattpåsofaen,denenemedmaskingeværetifanget,og holdtjenteneundertausoppsikt.Dekunnenaturligvisikkevitehvor lengejegkomtilåværeborte,mendevisteingentegnpåstresseller nervøsitet.Devarheltroligeogsåuttilåværeforberedtpååvente påmeg,selvomdetskulletatid.
Detvarfirepersonerutenforhusetdajegdrohjemmefra.Deholdt tilidenlillevaktstuensomstovedporten.DetvarJosephogvaktmannenogtoavderesbekjente.Menstoavinntrengernegikkinn ihuset,inntokdetoandrevaktstuen.Debandtmennenemedderes egneklærogholdtdemunderoppsiktinneivaktstuen.
Dajegkomtilbakeogtutetvedporten,reagerteinntrengerne umiddelbart.Deforlotvaktstuenoghuset,åpnetportenogtokseg innibilen.SamtidiglyktesdetJoseph,somsattbundetivaktstuen, åkommesegfriutenåblioppdagetidetøyeblikketjegstoforan bilenmedvåpenetrettetmotmeg.Josephvarpåbaksidenavhuset ogbegynteåropeforåvekkenaboenesoppmerksomhet,ogdahan komrundthjørnet,kastethansegfremforåovermannemannen medvåpenet.
Detvardaskuddenefalt,ogjegrakkaltsååoppfattetoavdem førdetsvartnetformegogjegfaltompåbakken.Mendøtrenemine inneihusethørteflereskudd,ogdamenneneflyktetibilenmin,lå detsekstomhylserforandøren.
Minyngstedattertokmegihånden,leidemeginnpårommetsittog fikklagtmegpåsengen.Jegsvettetogristetoverhelekroppen,men haddefremdelesikkenoeklartbildeavhvasomhaddehendt.Tankeneminefløtsomientåke.
«Dumåhvile»,sahun.
Jegdøsetavogvåknetavatjeghørtestemmerutenfor.Jeghørte noennevneJosephsnavn,ogdavardetsomomenfilmblespiltavi hodetmitt.Ikorte,raskesekvensersåjegforløpetutenforhuset,og etternoenøyeblikkstodetklartformeghvasomhaddeskjedd.Helt
påreflekssattejegmegoppisengenogtenkteatjegmåttegåutog sehvordandetstotilmedJoseph.Jeghadderiktignoksetthvorille hanvarblitttruffetavskuddene,menjegkunneikkeaksepteretankenpåathanskulleværedød.Kanskjefantesdetenlitengnistav livigjeniham,slikathankunnereddes.Enganghaddejegopplevd detpåsykehuset,atkvinnenpåoperasjonsbordetvarsåilletilredtat jegikkehaddenoehåpomåkunneholdehenneilive.Jegopererte pliktskyldigstogventetbarepåatdetskulletaslutt.Menlivetnektetågiseg,hunkomtilbake,ogjegfikkenklarpåminnelseomat detaldrierforsent.
Jegforlotrommetoggikkmotytterdøren.Beggedøtrenemine stiltesegiveien,deropteogbønnfaltmegomikkeågåut.
«Dukommertilåblidrept!»
Menjegfortsattemaniskmotdøren,ogdenførstejegsådajeg komut,varenbroravminkone.HanboddesammenmedsvigermorenminihusetvedsidenavoghaddehørtJosephsropogskuddene.
«DedrepteJeff,»sahanmedlavstemme.«DedrepteJeff.»
JegsnuddemegogsåJosephliggepåsiden.Detrantblodfraryggenhans,ogjegskjønteathanvarblitttruffetavettredjeskudd.
OmtrentsamtidigfikkMadeleineentelefonderhunvarpå bryllupsfesten.Mobilen,somhunhaddeihåndvesken,ringte,hun svarte,ogidenandreendensaenstemmeatdetvarproblemer hjemme,ogathunburdedratilbake.
Merenndetsaikkevedkommende.«Problemerhjemme»–hva betyddedet?Huntenkteatdethaddebegyntåbrenne,ogdrohjemovermeddetsamme.Hunvissteikkehvemdetvarsomhadderingt, ogdetvethunfremdelesikke.
Dahunnærmetseghuset,møttehunenmannhunkjente.Hun stansetbilenogspurtehvasomhaddeskjedd.Menhansvarteikke påspørsmålet,hansabareathanvilletahennemedtilsykehuset. Hunspurteigjen,menhanvillefremdelesikkesinoe.Detstonoen andreinærheten,oghunhørtetilfeldigvisenavdemsitilenavde andre:
«Dehardreptnoenhjemmehoshenne.»
Madeleinebrastigråtogbamanneninnstendigomåfortellehvem detvarsomvarblittdrept.
«Erdetminmann?»
Menhunfikkikkevitenoeogkjørtederettervideremothuset. Portenstoåpen,ogutenforhusetstodetFN-soldater.Hunvarhelt sikkerpåatjegvardødogropteutsinfortvilelse.
JegsattpåsofaenistuendaMadeleinekominngjennomdøren, hunstyrtetfremtilmegogkastetsegiarmenemine.
«Dulever!»
Hvemvarmennenesomutførteattentatet,eller–snarere–hvem haddesendtdemforåutføredet?Jegkanhaminetankerogteorier, mennoesvarfårjegnokaldri.Jegkanbarekonstatereatmennene opptrådtemedstorselvsikkerhet,slikmangjørnårmanerbeskyttet.
Husetvårtliggerietgodtbevoktetområde–femtimeterfraen FN-forlegning,tohundremeterfraenpolitistasjonoginærhetenav ethotellmedengodtbesøktrestaurant.Menneneløpstorrisikofor åblisett,særligdadevarvedmuren.Noenkunnehalurtpåhvafem menn,hvoravénmedmaskingevær,gjordeder.Nårsomhelstkunne enLandCruiserhakommetogfangetdeminnmedlyskasterne,og haddedetskjeddidetenavdemvarpåveiovermuren,burdedetha værtettegnpåatnoealvorligvariferdmedåskje.
Vardeblittkjørtfremtilhuset,ellerhaddenoenmidlertidigsperretavveien,slikatdekunnekommesegditutenåbliobservert?Og tilsvarende,dadeflyktetfrahusetiminbil:Deryggetutpågaten ihøyhastighetmedstorfareforåkollideremedetforbipasserende kjøretøy.Stodetbilerpåtversavveiennoestedoghindrettrafikken iåkommefrem?
Ansiktetpåmennenevarfulltsynlig,ingenavdemvarmaskert. Jegsådembareflyktig,ogdeterusikkertomjegvillekunnekjenne demigjen.Døtreneminesattderimotrettoverfortoavdem,detvar enstundpregetavredsel,ogjegantaratdeikkeglemmerutseendet deresmeddetførste.Menjegtvilerpåatmennenehørtehjemmepå vårekanter.KanskjekomdefraenannendelavKongoelleretnaboland.Desnakketswahili,somerettavspråkeneheriØst-Kongo,
mendetbetyrikkenødvendigvisatswahilivarmorsmåletderes.De varytterstordknappeogsabarenoensetninger–kanskjenettopp forikkeårøpehvordefaktiskhørtehjemme.
Sporeneettermennenesluttetnoenkilometerfrahjemmetmitt.De gikkutavbilen,tvangtilsegenannenogfortsattevidereiden.De haddestjåletmobiltelefonentilenavdøtrenemine,ogdaenkusine ringtehenne,svarteenavmennene.Hunskrekitelefonenatblodet dehaddespiltaldriskullelasegvaskebort,detskulleforfølgedem restenavlivet.Detenestesvarethunfikk,varetråttoglangtrukkent latterbrøl.
Politietvarpåplassnoenminutteretterugjerningen,ogjegtok detsomenselvfølgeatdeskullestengeavområdetogstillespørsmål.Meningensperringblesattopp,ogverkenjegellernoenandre bleavhørtiløpetavkvelden.Detvarjegforbausetover.Erdetikke detpolitietskalgjøre–stillespørsmålnårdeterblittbegåttenforbrytelse?Detvarikkelettåforståhvorfordeidetheletattkom.Og hvorfordrøydedetførFNkom?Dettokengodstundførsoldatene dereskomtilhuset,tiltrossforatdemåhahørtskuddene,hovedkvarteretlåjobareskråttovergaten.Oppdragetderesvaråbeskytte befolkningen,ogvitroddeatvivarsikrenårviboddesånær.Detat detdrøydesålengeførdeinnfantseg,bidrotilfølelsenavatviikke varbeskyttetavnoen.
Hvaskullevigjøre?SkullevibliiBukavu,ellerskullevievakuere?Minførstetankevaråbli.Hvisvidrovårvei,villedetværeå gietterfordemsomstobakaksjonen.Politietspassivitetfikkmeg ikketilågiopphåpet;jegvarinnstiltpåatrettsvesenetskullegjøre noe,ogdagenetterugjerningenventetjegpåatstatsadvokatenskulle kommeforåsetteigangenutredning.Menhankomaldri,ogda forstojegatviikkekunnebliværende.Detforegikkingenettersøkningetterdeskyldige,ogdetvarstorfareforatattentatetvillebli gjentatt.Vivarheltutenbeskyttelse.
Vivarenfamilieibådesjokkogsorg.Detvarvanskeligåforståat Josephvarborte.Hanhaddejobbethosossityveårogvarsomet medlemavfamilien;vistohverandrenær.Jegvarsmerteligklarover
atjeghaddeoverlevdpåhansbekostning.Haddeikkehanplutseligkommetrundthusetogoverrumpletmennene,haddedetsikkert sluttetannerledes.
Detkantenkesatmennenebarevilleskremmemegogatdetvar derfordelotmegleve.Detburdeikkeværemuligåbommepåetmål pådenavstanden,særligikkehvismanerlærtopptilådrepe.Men jegoppfattetikkesituasjonenpådenmåten.Jegforstoavmannens bevegelserhvahanhaddetenktågjøre,ogdetvarikkeåskremme meg–hanhaddeheltklarttilhensiktågjøresluttpålivetmitt.
Jegkanbareantaatkulenesomvarmentformeg,gikkoverhodet påmegdajegfalt,ogatmannenkonkludertemedatjeghaddegått sammeveisomJosephdahansåminlivløsekropp.Detatdetvar halvmørktpågårdsplassen,ogatdetskjeddeidettrangemellomrommetmellomhusetogbilen,kankanskjeogsåhaspiltinn.
Hvordandetenngikktil,såkanjegikkesedetsomnoeannetenn etmirakelatjegoverlevde.Situasjoneravdennetypenkanfåmegtil åforundremegoverminegenskjebne.Livetmitterpregetavfarlige situasjonerogoverraskendevendinger,ogdethardetværtheltsiden starten.Jegvarbareenukegammeldajegfikkenondartetinfeksjon, ogminmorvarheltsikkerpåatalthåpvarute.Hunventetpåat jegskulledøiarmenehennes.Mensåkomdetetannetmenneskei vårvei,ogtakketværehennesresolutteinngripenoverlevdejeg.Min morharsagtatdetvaridetøyeblikketminlivsveiblestaketut–jeg skulleviemittlivtilåhjelpeandrefordijegselvhaddefåtthjelp.
Menjegkanogsåtenkepådetsomskjeddeenettermiddagi2004, dajegbefantmegpåkontoretidenprivatepraksisenjegdrevparalleltmedarbeidetpåsykehuset.Jegpleideåkommeditvedfemtiden omettermiddagenogjobbenoentimer,ogjeghaddeikkeværtder særliglengedaenbekjentringtemegogvilleatviskulletreffes.Han varpåetkortbesøkiBukavuogskullereisetilLondonnestemorgen,oghaninsistertepåatviskullemøtes,ogatdetmåttebliiløpet avdennestetimen.Jegsvarteatdetikkevarmulig,jegsattmed pasienterogkunneikkekommefra.Mannenvarsværtbestemtogsa atdetvarnokatvimøttesenhalvtimestid.Tilsluttgajegmotvillig etterogfortaltepasientenemineatjegsnartvilleværetilbake.
Derogdahaddejegingenanelseomhvasomvariferdmedåskje. Rettetteratjeghaddedratt,blelegekontoretmittbeskutt.Kontoret låienbygningmedandreprivatepraksiser,oghusetlåienbakke, noesomertypiskforbebyggelseniBukavu.Detbetyratdenellerde somskjøt,låpåhustakiområdetrundt,ellersvilledeikkekunnenå opppåsammenivåsomlegekontoret.
Detvarfullpanikkdajegkomtilbake.Enkvinneligsykepleier komstyrtendeut,veivetmedarmeneogjagetmegbort.
«Deskytermotkontoretditt,løpdinvei,løp»!
Dajegetterhvertvågetmegtilbake,stojeglengeogstirretpåkulehulleneiveggen.Skytternehaddetruffetblink,ihvertfallhvisjeg haddesittetderdetroddejegsatt.Skuddenehaddekommetfrato kanter–gjennomvinduettilvenstreforskrivebordetmitt,oggjennomvinduetrettforandet.Jegkunneikkefåtakketvennenminfra Londonnok.Haddeikkehanværtsåsta,villealtkanskjehavært over.
Denhendelseninntraffsammeårsomdenseksuellevoldeneksploderteiregionen,istorgradfordiBukavuhaddeværtbeleiretien drøyuke.Totidligereoffisereridenkongolesiskehærenhaddegjort opprøroglattsoldatenesinebokstaveligoggjennomgripendeta byenmedvold.
Idetangrepenebegynte,befantjegmegtilfeldigvispåkontorettil InternationalRescueCommittee,ogallefluktveierblestengt.Vivar fullstendiginnestengt.Vihaddeikkematognestenikkenoevann, ogdetvarvanskeligåopprettekontaktmedutenverdenen.
Ettertredagerlyktesdetossendeligåfåigjennometnødroptilden lokaleFN-styrken,somlovetåforsøkeåfåossut.Viblehentetmed stridsvogn,ogdetvarenmerkeligfølelseformegsomlegeåklatre neditårnet,mendetvarvårenestesjanse.Viblekjørtgjennomen bypregetavkatastrofalehumanitæreforhold,ogdaviankomFNforlegningen,bledetteendatydeligere.Ditsøktefolktilfluktforå fåbeskyttelse,ogmangeavdemvarkvinnermedalvorligeskaderi underlivet.Jegbleværendederforåbehandledem.Vivarflereleger, ogforlegningenslillesykestuefikkfungeresomklinikk.Heletiden
komdetinnnyekvinner,ogvijobbetunderetvoldsomtpress.Vi avløstehverandre,ogdettepågikkpraktisktaltdøgnetrundt.
Dabeleiringenvarover,kunneviflytteendelavpasientenetil sykehuset,menbehovetvaruendelig,ogsammenmedenmaltesisk hjelpeorganisasjonsattevioppenmidlertidigklinikkibyen.Påsluttenav2004konstaterteviatsykehuset,entenselvellerisamarbeid medandre,haddebehandlet2500kvinnersomhaddeværtutsattfor seksuellvold,motdrøyt1000åretfør.
Ommorgenenden27.oktober2012,36timeretterattentatetimitt hjem,sattfamilienminogjegienFN-beskyttetbilkonvoipåveitil flyplassennordforBukavu.Densvenskepinsemisjonentokansvaretforenevakuering,ogviskulleikkebareforlatebyen,menlandet.
Jegvaravnaturligeårsakeridårligforfatning.Jeghaddeikkefått blundpåøynenepåtonetter,ogtapetavJosephvartungtåbære. Ognårdetinntrefferengrusomhendelse,vekkerdenminneromen annen.Detvarsomomjegvarblittflyttettoogethalvtårtilbake itid,tilensituasjonsomvarsomdetverstemareritt:Enguttogen jentesomvibetraktetsomvårebarnebarn,haddemistetlivet,ogvår sorgvarbunnløs.
Barnavartiogelleveårgamleogvaroppkaltettermegogvår yngstedatter.Barnasfarvarenslektningavmeg,ogMadeleineog jeghaddetatthåndomhamdahanvarung,såhanvarsomensønn foross.
Hanvarstoltoverbarnasineoggladidem.Dehaddegittlivet hansmeningogfåtthamtilåsefremtidenlystimøte.Mensåskjedde detufattelige.Barnavarpåreisemedsinmor,ogdadestansetved enmilitærpost,haddesoldateneangrepetfamilien.Beggebarnable drept,ogjegsålikenederespådetoffentligesykehusetiBukavu. Guttenvarblittskuttihjertet,ogjentavarhuggetihjelmedmachete. Tapetfikkfarentilåmistelivsmotet;hanblerammetavsykdom,og toåretterbarnasvoldsommedødgikkhanselvbort.
NåvarJosephogsådød,hanhaddefaltivåregenhage,ogdetvar vanskeligåfølenoehåpfordetteområdet.Herbleuskyldigemen-
neskerstadigrevetbort,ogdetsåuttilåværeumuligåstoppekreftenesomstobak.Menjegkunneikkegiopp,detvisstejeg.
Detvarumuligåvitehvorlengeviskulleværeborte–kanskjeet parmåneder,kanskjemer.
Detådraforgodtvarikkenoealternativ.Detvarherjeghadde mittarbeidogminevisjoner;jegkjentebehovene,ogdetvillevære uutholdeligålevesomtilskueriVesten.Jegpleieråsiatdeteneste somkanovervinnevolderkjærlighet–ogendamerkjærlighet.
Vitrengtetidforåhenteossinnigjenogleges,mensåskullevi kommetilbakeditdetvarmeningenatviskullevære.Jegkunneikke skjønneatnoeannetvarmulig.
AttentatetinntraffnestenseksåretteratjegtalteiFNførstegang. Detvarenavgjørendehendelsepåfleremåter,ogderforvelgerjegå begynneberetningenommittlivnettoppder–iFNsgeneralforsamling,endagibegynnelsenavdesember2006.