For Becky
BENNY BARK-BØKENE: Benny går berserk (2019) Benny går igjen (2020) Benny går amok (2021)
ILLUSTRERT AV INGVILD TH. KRISTIANSEN
SOMMERTIDER, HEI, HEI!
Det var akkurat passe varmt, og Benny elsket det. Han elsket hver solstråle som kilte ham i ansiktet, duften av kokos fra solkremen på armene hans, og hver eneste løvetann som sprengte seg gjennom asfalten. Men mest av alt elsket han at det var fredag ettermiddag og at skoleåret snart var over. Skolen. Var. Snart. OVER! Etter en regntung vinter var endelig sommeren her, og i motsetning til sommeren på Gran Canaria, bare for å nevne et helt tilfeldig sted, var den norske sommeren meget behagelig. Ikke for varm, ikke for kald, omtrent som en Cola som hadde stått på terrassen lenge nok til at isbitene var smeltet. Sommerferien var bare en uke unna, og han skulle tilbringe den sammen med kjæresten sin, Ken. Hver eneste dag skulle bare være Ken, Ken, Ken! Eller: Ken og Benny, Ken og Benny, Ken og Benny! Hashtag Kenny! Nei, det ble helt feil. Hashtag Benken! Nei, ikke det heller. Han fikk gruble litt mer på akkurat det. Siden Ken gikk på ungdomsskolen fikk de ikke sett hverandre like ofte som de ville, men de hadde likevel
9
passet på å være med hverandre så ofte de kunne siden de ble kjærester på nyttårsaften, og når de ikke var sammen sendte de hver a ndre meldinger og søte bilder fra de sto opp til de la seg. Som den gangen Ken sprengte naturfag prosjektet sitt og med en gang hadde tatt bilde av seg selv med svartsotete vernebriller og håret rett til værs, og sendt det til Benny. Eller bildet Benny sendte Ken hver eneste kveld før de la seg, av ham selv rullet inn i dynen sin, så han lignet på en menneskelig burrito. Ken hadde krevd å få tilsendt det samme bildet hver kveld, etter at han fikk det den første gangen for flere måneder siden. Benny smilte ved tanken. Nå brukte han mobilen så mye at den ofte gikk varm og batteriet måtte lades flere ganger om dagen. Omtrent som lille søsteren Belindas mobil, som praktisk talt var limt fast til hånden hennes døgnet rundt, når den ikke var til lading. Han begynte
10
omsider å forstå hvordan hun hadde klart å bli så avhengig av den. «Dude, hører du hva jeg sier, eller?» lød plutselig en stemme ved siden av ham. Akemi veivet med hånden foran ansiktet hans. Benny ble dratt ut av sine egne tanker. «Ja da», løy Benny. «Jeg hører deg.» Han hadde faktisk ikke hørt et ord bestevenninnen hadde sagt. «Bra, for det ville jo vært litt kjedelig om du våknet på bursdagen din i morgen uten å vite hva planene våre er», sa Akemi. Benny nikket. «Mhmm.» «Planene som jeg har brukt flere uker på å legge, siden jeg er verdens beste venninne og fikser alt for deg, så det eneste du trenger å gjøre er å møte opp», sa Akemi. «Mhmm», sa Benny igjen, en smule bekymret. Akemi hadde rett, han fulgte jo ikke med når hun snakket! Hva var det hun hadde sagt? Akemi så ut som om hun strevde voldsomt med å holde tilbake latteren. Hun dyttet lekent til Benny. «Jeg tuller med deg! Jeg har ikke sagt noe om planene mine, dem får du vente til i morgen med å finne ut av. Bare vær klar klokken ti, okay?» Benny pustet lettet ut og lo spakt. «Sorry, sorry, sorry», sa han og la armen om Akemi. «Jeg tenkte på—» «Ken», fullførte Akemi. «Fortell meg noe jeg ikke vet.» «Sorry», sa Benny igjen og stirret ned på føttene sine mens han gikk. Den ene skolissen var i ferd med å gå
11
opp, men de var straks hjemme, så den holdt vel noen minutter til. «Det er hyggelig at du har fått deg kjæreste, altså», sa Akemi. «Jeg synes bare det hadde vært fint om du husket at jeg fortsatt finnes også.» Benny stoppet og så på henne. Han kjente munnen åpne seg, og en merkelig smattelyd kom ut. Akemi stoppet også. Hun tittet ned på asfalten og prøvde å le det hele vekk. «Ikke at du ikke skal få være med Ken så mye du vil, altså. Jeg bare føler at jeg nesten ikke ser deg lenger.» Benny svelget nervøst og forsøkte å huske når de gjorde noe sammen sist. Han kom ikke på noe som helst, det var som om noen hadde åpnet topplokket hans og scoopet ut hjernen hans med en gigantisk isskje. «Vi ser jo hverandre hver dag, da …» begynte han. «På skolen, ja», sa Akemi. «Men jeg vil jo gjerne finne på noe etter skolen også, slik som før.» «Før Ken», sa Benny og nikket. «Før Ken», sa Akemi og så litt brydd ut, før hun lyste opp og sa: «Men det er lov å være forelsket, altså! Jeg er veldig glad på dine vegne. Dere er verdens søteste kjærestepar.» «Ja, vi er jo det», sa Benny, og mente det. Akemi himlet med øynene og fortsatte å gå. «Bare lov meg at jeg får formiddagen i morgen, okay? Jeg har store planer.» «Jeg lover», sa Benny og smilte til henne fra øre til øre. Det passet perfekt, for han skulle være med Ken på kvelden.
12
«Vi ses i morgen tidlig», sa Akemi og fortsatte mot sitt eget hus da Benny stoppet foran sitt. «Klokken ti», sa Benny, aldri så lite stolt over at han husket en to minutter gammel samtale som ikke dreide seg om Ken. «Presis», sa Akemi, før hun snudde ryggen til og gikk inn. Benny kunne nesten kjenne øynene sine omformes til hjerteøyne, så glad og forelsket var han, og følelsen var enda mer berusende nå som vinterens kulde og mørke var byttet ut med sol og varme. Han frydet seg ved tanken på alt han og Ken skulle finne på i sommerferien. Mest gledet han seg til de skulle bade (Benny hadde endelig fått seg ekstra baggy badeshorts, helt uten bananmønster), eller til Ken av andre grunner tok av seg T-skjorten. Kanskje mens de spilte badminton, eller kastet frisbee. Benny hadde ikke sett Ken i bar overkropp siden han overnattet på rommet hans i julen, og selv om det hadde stresset ham noe helt vilt da, hadde han i det siste begynt å tenke mer og mer på Ken i bar overkropp, og nå så han faktisk frem til å se ham uten T-skjorte. Ikke at det var ille å se ham uten i julen, altså, men det ga ham ærlig talt problemer med å snakke, og han følte seg omtrent konstant rød i kinnene. Okay, på tide å tenke på noe annet. Benny kjente at han faktisk rødmet på ekte da han åpnet porten foran huset sitt. «Er du solbrent, gutten min?» ropte plutselig Magda-Rose, som til daglig fungerte mer som en
13
bestemor for Benny enn som en tilfeldig nabo, fra den andre siden av gjerdet. «Du må smøre deg!» Hun lå på en solseng og solte seg. På hodet hadde hun en gigantisk hatt og et par svarte solbriller som fikk henne til å se ut som en gammel Hollywood-diva, noe hun i virkeligheten faktisk var! Hun viftet med en flaske solkrem. «Okay!» ropte Benny tilbake og vinket, mens han rødmet enda mer. Noen ganger føltes det som om Magda-Rose kunne lese tankene hans, og i og med at tankene hans akkurat nå var en tre timer lang film av Ken ikledd fint lite annet enn en shorts, var det best å ikke ta noen sjanser. Han lukket ytterdøren og pustet lettet ut, for det gikk vel ikke an å lese tanker gjennom husvegger?
14
Benny tråkket ut av skoene og satte fra seg ryggsekken på gulvet. Hunden hans, Lady, kom tuslende ut i gangen og logret med halen. Benny satte seg på huk og klødde ham bak ørene. «Hei, gutt», sa han og virkelig klødde Lady så ørene til cocker spanielen flagret. Lady så ut til å kose seg glugg i hjel. Etter å ha klødd og klappet Lady til han nesten fikk krampe i fingrene, gikk Benny mot kjøkkenet, hvor han hørte foreldrene snakke sammen: «Hvordan skal vi fortelle Benny det her, da?» sa moren. «Du vet hvordan han er. Han gikk jo fullstendig berserk i fjor, da vi overrasket ham og Belinda med sydentur til jul. Jeg vil ikke risikere at han får helt nedsmelting når han får høre om dette. Han er ikke glad i overraskelser. I alle fall ikke av denne sorten.» «Jeg vet hvordan han er», sa faren hans, «men han må jo få vite det, og det veldig snart, med avreise allerede grytidlig i morgen.» «Jeg skjønner bare ikke hvordan vi skal fortelle ham det, uten at han går helt i vranglås. Hvis du trodde at jul på Gran Canaria var ille, bare vent til han får høre om dette!» Benny lente seg helt inntil veggen, så de ikke skulle oppdage ham. Foreldrene hans sto på kjøkkenet og snakket sammen med lave, hviskende stemmer. Benny skulle ønske at de kunne slutte å snakke som to vandrende tabloidoverskrifter. «Du vil ikke tro hva Benny Bark gjorde da han fant ut at …», mumlet Benny lavt for seg selv og snek seg
15
enda litt nærmere for å høre bedre. Hva var det han ikke måtte få vite, og hvordan kunne det være like ille som da foreldrene hans avlyste julen for å feire den på Gran Canaria i fjor?! «Han må i det minste få kvelden til å venne seg til tanken, synes du ikke?» sa faren. Moren sukket. «Jo, du har rett. Vi sier det til ham når han kommer hjem fra skolen.» «Bra», sa faren og humret. «Dessuten, hvor ille kan en helg på Melkeveien Hotel & Resort egentlig være? Jeg hadde digget å få fri fra mamma og pappa en hel helg da jeg var liten!» «Vel, det er en helg uten Ken også, og jeg vet ærlig talt ikke om han kommer til å takle det. De henger jo sammen som jasminris. Dessuten er det bursdagen hans i morgen, Kristoffer. Og er sønnen vår verdens største vanedyr, eller er sønnen vår verdens største vanedyr?» Benny gispet. Skulle han feire bursdagen sin på et hotell i hutaheiti, alene?! Og uten Ken, nå som de endelig kunne tilbringe hver eneste dag sammen?! De hadde jo planlagt å være sammen på bursdagen hans! Hva søren var det her, feriekoloni? «Skal vi se», sa faren og begynte å ramse opp: «Gelétog, skumkake, Tropisk aroma, hjemmelaget pizza, og det inkluderer bunnen—» «Nettopp», avbrøt moren. «Tror du noen kommer til å lage alt det der til ham på Melkeveien Hotel & Resort? Dette kan fort vise seg å være den dårligste idéen i dårlige idéers historie.»
16
Benny listet seg opp trappen og inn på rommet sitt. Han måtte pønske ut en plan for å stoppe denne helgeturen, men da måtte han først finne ut hva slags horrorshow Melkeveien Hotel & Resort egentlig var.