Densynske
BelindaBauer Densynske
OversattavTorEdvinDahl
BelindaBauer
Originalenstittel TheShutEye OversattavTorEdvinDahl
FirstpublishedinGreatBritainin2015byBantamPress animprintofTransworldPublishers
Copyright©BelindaBauer2015
PublishedbyagreementwithLeonhardt&HøierLiteraryAgencyA/S, Copenhagen
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-51511-9
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:(Guttpåstrand)DesPanteva/ArcangelImages/ (Landskap)Alamy
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 SattiSabon10/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilegnetEveogMichaelWilliams-Jones. Utenderessjenerøsehjelpvillejegaldriblittforfatter.
Valentinsdagen2000
JohnMarvelsåpåklokka.
Denvarblittåttetrettisju,oghanhaddegjortnøyaktigdetsammeformindreennettminuttsiden.Hanhadde lovetDebbieathanskulleværehjemmeklokkani.Vanligvisvarikkedetsåviktig,menikveldbetyddedetnoe,selv omhanikkevarsikkerpåhvorfor.
Hanmerketatkuldenstrømmetinnilungenedahanstirretoppidenkuppelenavlyssomskjultestjernene.Frosten hangsomenoverjordiskringrundtgatelykta,ogMarvelkjentehvordandensammefrostentrengteseginnmot hudengjennomdettynnebuksestoffet.
Hanlikteikkeåværeutendørs.Detvaraltfor… friskt. Selvher,hvorLondonhaddespreddsegsøroverogdekket elvaogdetsomengangblekaltEnglandshage,medsin skittogtrafikkogstankenavforfall.
Marvelfølteathanvarendelavdet:altformyehjemmelagetmat.
Altformyehjemme.
Detbehageligelivhaddealltidgjorthamrastløs.Han haddeetkonstantbehovforåkommesegvidere,bevegeseg oppover,hvisikkeblehanfrustrert.
NåstirrethantversovergatatilKing’sArms.Pubenvar fyltmedvarmeogstøyogøl.Detvarmerennetårsiden hanhaddeværtder–full–oghansavnetstedetfortsatt. Detvarsomenkjæreste,oghankjentesugetibrystetog klumpenihalsen.Hankomikketilågåditikveld.Eller enhvilkensomhelstannenkveld.Dettevarentest–enlek
hanlekte.Kjørteforbi,sattenedfarten,lentesegframover foråsebedre.
Menstoppetikke.
Likevel.Ikveldhaddehanstoppet.Hanvissteikkehvorfor.Hanvarikkemertørstennhanhaddeværtdefire hundreforegåendedagenesidenhansisthaddetattsegen drink.
Menhanhaddeoppdagetkvinnen.
Ognåvardethardtåståher,sånæroglikevelsåfjernt. Detskitne,fargeteglassetipubvinduenevaropplystinnenfraogfikkhamtilåtenkepåKristuspåveggenienkatedral,derhankaltepåsynderne.
Marvelsjekketklokka.
Nåvardenåttetrettiåtte.Sekundviserenbevegetsegibilligerykk.
«Hørher,»sahan.«Hopperdu,ellerhopperduikke?»
Kvinnenpåframspringetsåvekk,ogfingrenehennes klemtehardererundtmursteinene.Idetkalde,ravguleskinnetkunneMarvelseathunhaddegåsehudpådetynne armene.Hunhaddeinneklærpåseg.Entynntopp,trange jeansogdentypentåpeligesmåballerinaskosomkvinnene bruktenåfortidenistedetforhøyehæler.
Nåsåhunellersikkeutsomeijentesomvillebrukthøyhæltesko.Hunhaddeetnervøst,underernærtansiktsom gjordeatkinnbeinahennesstakkut,mensøyneneblestore.
ResultatetvarikkesåmyeAudreyHepburnsomdetvar spiseforstyrrelse.
Marveltippetathunvartidligitjueårene,menhun kunnefordensaksskyldlikegodtværtsytten.Ellerførti.
Hunkikketbortpåhamogtrakkunnskyldendepåen beineteskulder.«Jeg…jegventerpåtoget,»sahun.Derettersåhuntilbakenedmellombeinapåtogskinnene.
«Interessant,»saMarvelognikketalvorligmedhodet –somomhundermedhaddeforklartalt.
Hangikkborttilhenne,lentesegoverrekkverketogkastetetrasktblikkpådeskinnendetogsporene.Menshan gjordedet,holdthunsegharderefastogsåvaktsomtpå
ham–somomhannårsomhelstkunnekastesegover henneogtrekkehennetilsegovermurenogisikkerhet.
Gjøreenheroiskinnsatsogreddehenne.
MenpåtrossavnavnetgjordeikkeMarveldet.
Istedetgryntethanhumørløstogsa:«Daharduikke myeåseframtil.Detgårikkenoentogforbiheretteråtte.»
Hunsaingentingpåenlangstund.Ogsåspurtehun, utenåseopp:«Hvor…hvormyeerklokkanå?»
Marvelsåpåklokkasiigjen–vredpåarmenslikatgatebelysningenskintepåurskiva:«Tjueminutterpåni.»
Jentanikketsaktenedmotskinnene,ogdetrotetebrune håretskjultealtbortsettfraøyebryneneogdenrødenesetippen.Hunrynketbryneneogtørketnesamedhåndbaken. «Å,»sahun,ogMarvelskjønteathungråt.
Hanfiksetikkegråting,ogbestemtesegforverkenåsi noetrøstendeellerklappehennepåryggen.Detkunneføre tilenhelstyrtsjøavfølelser.Hanbarestodermenshungråt stille.
«Jeggreierikkeågjørenoeriktig,»hviskethuntilslutt. «Velkommeniklubben,»snøftethan.
Hunbareristetsaktepåhodet,villeåpenbartikkemelde seginnienklubbsomhaddehamsommedlem–endaså desperathunvar.
«Hvaheterdu?»sahan.
Hunsvarteikke.Detvardetsammeforham,menhan måttelatesom.Detvarsåntmanforventet.
Marvelkomikketilåholdeklokkani-løftet.Hanvarlettet.Løftervarfeller,lenkermanmåttekommesegfrifra. Hjemmeførni.
Erikkepåpuben. Jegelskerdeg.
Jentagråtfortsatt.
Hansåpåklokkaigjen.Syttenminutterpåni.«Kom igjen,»sahanbryskt.«Hopptilbakesåskaljegkjøredeg hjem.»
Hungafrasegetlangt,skjelvendesukkognikketsvakt. «Ok.»
Marvelblelittoverrasket.Dettevarlett. Littforlett.
Kjevenstrammetsegirritert.Hunhaddesannsynligvis ikketenktåhoppeidetheletatt.Menshanhaddeståttheri deniskaldefebruar-nattainestentrettiminutter,medsynet avKing’sArmsrettforanseg,ogheletidenhaddehunikke gjortannetennåventepåenmulighettilåklatretilbake overmuren.
Bortkastettid.
Livethansvarfulltavslikehendelser,ogdetgjordeham kvalm.
Menhunhaddeihvertfallgitthamengodgrunnforå væreforsinket.Ikkedetathantrengtenoenunnskyldning. HanløyofteforDebbieomhvorhanhaddeværtoghva hanhaddegjort,ogdethaddeikkeforandretnoesomhelst. Hvakunnehunsi?Medetlivsomhanskunnedufinnepå allverdensvrøvl,ogfolkvarnødttilåtrodeg.Dethørtetil jobben.
Hanrakteutenhåndforåstøttejentadahunsvingte beinaoverrekkverket,menhuntrakksegvekkfraham,og hanlothenneværeifred.Hungledklønetenedframuren oglandetpågatarettvedsidenavham.Hunvarnesten tretticentimeterkortereennham,ogMarvelvarikkenoen kjempe.
Hunskalvogsloarmenerundtsegforåblivarmere.
Førnoenavdemfikksagtnoesomhelst,ristetåttetjuetogetfraLondonVictoriaibrua.
Beggestirretnedpådetsvartetaketsomgjordeatdeikke lengerkunneseskinneneunderføttene.
Istillhetensomfulgteetterpå,sendtejentahametanklagendeblikk,menoverbetjentMarvelbaretrakkpåskuldrene.
«James! »
JamesBuckstomedenGolfGTiidenene,oljetehånden,omtrentsomenkelneriferdmedåleverehovedrettentilenbilpresse.Hansnuddesegmotsjefensin.Han haddeikkehørthamkomme,forgarasjenvaralltidfull avstøypågrunnavmotoreneogekkoeneogradioen. Dessutenhaddehanståttiegnetanker.Alltidiegnetanker.
HantenktepåDaniel,selvfølgelig. «Hvaerdet?»sahan.
«James!»ropteBrianPigeonnokengang.«Ang!Kandu ikkedempedenfordømtetingen?»
Anggikkborttilradioenmenshansleptefeiekostensurt etterseg,ogJamessenketarmen.Bilensvevdealeneder oppeutenhanshjelp–holdtpåplassavløftebukken.Hjulenedingletnedfraopphengenelikvalpersomnettoppvar plukketoppfragulvet.
Musikkenbrøltelittlavere.
«VardetdusomtokdegavbilentilMrKnight?»
MrKnighthaddeenheltplettfriAudiTTmedforkrommetBillyBoateksospotte.Sistegangdehaddehattden inne,haddenoenripetoppenskjerm,såhvisnoehadde gåttgaltmedAudien,vardetikkenoenspøk.MenJames haddeikkerørtbilenverkendenneellerforrigegang.
Ikkeatdetgjordenoenforskjell.
«Hvilkenbil?»sahanuforstående.
«Dender!»ropteBrianogviftetmedenfingermotplassenforangarasjen.«Dendrypperoljepådenheltnye sementen.»
Jamessåikkeutpåplassen,menkikketistedetoppi understellettilGolfenogsvelgethardt.Sementenvarikke såny.Denvarblittlagtnøyaktigfiremånedertidligere,den femtenovember.
OmmorgenenetterGuyFawkes-feiringen.
DenmorgenenDanielhaddeforsvunnet.
HanventetikkeatBrianPigeonskulletenkepådetakkuratnå,menhanhatethamlikevel,fordihanikkeopplevde dagenpåsammemåtesomhanselv.
Brianropteigjen.«Dadulapåtoppdekselet,måduha kommetbortipakningen.Nåerdetoljeoveralt.MrKnight harfåttoljeioppkjørselensinogså.»
Jamesvilleikkeværtsålikegyldig.Detvarsannsynligvis Mikeysomhaddetukletmedpakningen.Hanvarraskog uvøren,oghvisikkebilenvarkoblettilendiagnosemaskin, varhanoftehelthjelpeløs.MenJamessaikkedet.Hanbare stodermeddenenehåndenisidenogenskiftenøkkeldinglendeifingrene,mensdenandreautomatiskløsnetenskrue overhodetpåham.
«Hvasierdu?Nåmåaltsammengjøresomigjen.»
«Ikkeavdeg!»ropteMrKnightutefrakontoret.«Du betalerenannenforåfiksedet,ellersskaljegsaksøkedeg foraltdueieroghar!»
Brianoverhørteham.«Hvasierdu?»gjentokhan,henvendttilJames.
«Unnskyld?»saJames.«Jegskjønnerikke.»
«Ikkekommedsånt pissprat,»ropteBrian.«MrKnight erenavvåremestverdifullekunder.Ognåervinødttilå gjørehelejobbenengangtil!»
«Dererørerikkebilenmin,»insisterteMrKnight. «Gratis!»fortsatteBrian.
«Ikkeenganggratis,»saMrKnight.«Jegskalsaksøke dere!»
BrianignorertehamnokengangogroptetilJames:«Nå gårdetikkelenger,James.Komdegut.»
JamesoverlotGolfentilsegselvogtørketpannamed albuen.«Hvasadu?»
Skiftenøkkelenidenhøyrehåndenkjentesplutseligveldigtung.
«Pakksammensakenedineogkomdegut.»Brianviftet medtommelenoverskulderen.«Duharfåttsparken.»
Detvarstilleenkortstund–ellersåstilledetvarmuligå fådetiengarasjedermusikkenfortsattvardereskonstante bakgrunnsstøy.
«Ventlitt,»saMrKnight,plutseliglangtmindretruende. «Jegerikke–deterikkenødvendig…»
Brianløftethåndeniværet.«Tadetmedro.Deterikke dinfeil.Duerenaltforviktigkundetilatjegvilmistedeg pågrunnaven idiot.»
Jameskjentedetkaldeståletinnevedrotenavtommelfingeren.Skiftenøkkelenvaretvakkertinstrumentogperfektbalansert.Hanklemtetil.
«Mendetvirkerlittstrengtatduskalgifyren sparken,» saMrKnight.
«Slettikke,»saBrian.«Hantukletmedbilendin.Skitnettiloppkjørselendin.Skitnettilgårdsplassenmin.Kostetmegenformue.Mendetviktigsteerikkepengene–vi haretvisstrenommé.Vierfagfolk.»
MrKnighttrakkpåskuldreneognikket.Skjøntesakteat noengangermåenmannbaregjøredetenmann må gjøre.
BriansnuddesegogsåpåJames.«Erduherfortsatt?Hva venterdupå?Pakningsmirakelet?»
Jamessnuddesegogslengteskiftenøkkelenavallkraft tversgjennomverkstedet.Dettraffenbenk,skledbortover detrødmaltebetonggulvettilPigeon’sMoT&Diagnostics ogseiltenedidengamlesmøregravenmedethøytmetallisk pang.Jamesstyrtetrundtsjefensin(DetdererenSnap-On, dinlilledritt!)ogforbiMrKnight(gristetiloppkjørselen minnoealdelesjævlig…)oginnpådettarveligekjøkkenet.
Hanslengtesegnedidenenestestolensomhaddepolstretsete–denBrianalltidtok.Hanlaenfotopppåenav deandrestoleneogdyttetdenstøyendeetstykkebortover linoleumsgulvetførhansparketdenoverendemedethøyt smell.
Rommetbestoavetrespatexbord,enutslagsvask,en trebenksomAngsovpå,ogfemmegetforskjelligestoler.Bordetvardekketmedgamleaviserogferdigmatemballasjeplussetkrusutenhåndtak,somPavelogMikey bruktesomaskebeger.Veggenevarflekketavmørkefingeravtrykk.Overmikrobølgeovnenhangdetenkalendersom varenunnskyldningforåhabilderavtoppløsedamerpå veggen.Ingenavdemsånoengangpådamenellerbladde omtilennymåned,denbarehangdersomenlitenmachoutfordring.
Jamesveltetendaenstol.
Heletidenhørtehanutydeligestemmeroverdenvanlige støyenavpopmusikkogbilmotorer.Stemmeneblestadig littmindreopphissete.BriansatilsluttnoetilMrKnight, hvoretterMrKnightgikksinvei.Devanligemanøvrene forutforavskjeden.
Såstartetmotorenpåleiebilen.Jamesvillekjentigjenden lydenhvorsomhelst,detvarenCitroënmeddieselmotor, ogdenhørtessomenrustningiferdmedåfalleneden trapp.
MrKnightetterlotAudiensinslikatdekunnefåreparert den.Etteraltbråketogdrittpraten.Detvarsånndetalltid endte.
JameshørteCitroënenhumpeutavgårdsplassenogover iannetgirmensdenforsvantbortoverveien.Deretterreiste hanseg.
Hangikktilbaketilverkstedet,derAngalleredehadde hentetskiftenøkkelenblantaltskrotetibunnenavden gamlesmøregraven.Angvarrasktilåutføreslikeekstrajobber,ogBrianvissteåutnyttedet.Hanbruktehamtil åskaffebrødskiver,parkerebilerogringetelefonnumre. Selvhaddehandetaltfortravelttilåkasteborttidenpåå kommeforbisentralbordet.TreåretterathankomtilEnglandsittendepåakslingentilenlastebil,strevdeAngfortsattmedålærespråket.Hittilhaddehanikkefåttskikkelig takpåannetennbanneordene.
DetteerPigeon.Vennligstvent.Erdetbeskjed? Ang
trenteidetuendeligepådissesetningene,menoppgavenvar etminefelt.
NådirigerteBrianhamfrakantenavgravenmedhendenepåhoftene.Trykknappenepåoverallenhansgapte. JameshaddelagtmerketilatnårBrianlentesegoveren motor,haddehanidetsisteværtnødttilåfinneeteller annettrygtstedåplasseremagen.
HansåpåJames:«Detdermedskiftenøkkelenvarpå kanten.»
«Beklager.»
Briantrakkpåskuldreneogsa:«Mendetpakningsmirakeletvarganskefikst,synesduikke?»Hanloavsegselvog latilenoppsummering.«Jævlavittig.»
JamessmilteblektogstrakteutenhåndforåhjelpeAng oppmellomdengamlerampenogveggenigraven.Hanvar ikkesåkraftig,såhantoktak,menAngvarlettsomenfjær ognærmestfløtoppavgraven.
JamesfulgteetterBrianinnpåkontoretmensAngtok feiekostenogskruddeoppradioenogsangmed.Galtekst tilgalmelodi.
«Ang!»ropteMikey.«Duhøresutsomenbrunstig katt!»
«Takk,»saAngogsangvidere.Hanelsketradioen.Den stopåommorgenennårdekompåjobben,ogdenvarfortsattpånårdegikkomkvelden.
BriansåoppdaJameskominnpåkontoret.«Dutokdet pent,gjordeduikke?»
«Detgjordeikkenoe,»saJames.
«Deterjoikkelengesiden…»Briansloutmedhendene. «…duvethvajegmener.»
«Detgjørikkenoe,»saJamesogmentedet.Hanbrydde segmindreogmindreomnoesomhelst.Ingentingvarviktiglenger.
Briantokennevesedleroppavlommaogfantframen tjuepundseddel.«Her,»sahan.
Jamesputtetdenibrystlommautenetord.
«Skitt,»saAngidøråpningen.«Pengerutavdøra.»
«Vinduet,»saJames.«Pengerutavvinduet.»
«Hvabetyrpengerutavdøra?»
«Anerikke.Småpenger,kanskje.Fårdubaresmåpenger? Ikkemye,medandreord.Skjønner?»
«Å,»saAng.«Ok.»Hanbleståendeidøråpningen.
Briansnakketitelefonenoggjordeavtaleomennyhydrauliskjekk.Forfireårsiden,daJamesnettopphadde begynt,haddedehatttreelendigegamlesmøregraver.Nå vartoavdemfyltigjenogerstattetmedløftebukker.De haddeitilleggfåttgummiimpregnertgulvetoglagtny sementpågårdsplassen–mendemåttefortsattplassere kaffekannamotdørapåmikrobølgeovnenforåholdeden påplass.Brianvarrik,mensparsommelig,ogJamestenkte atkanskjevarhanriknettoppfordihanvarsparsommelig.
Hanroptetilenellerannennoeomleveringstiderognår betongenvillesetteseg,derettersmeltehantelefonenpå plassogropte:«Drittsekker!»
Angstakkhodetinnpåkontoret,iretttidsomvanlig. «Fikksparkenforsmåpenger.»
«Hva?»saBrian.
«Hansparket.IngenJames.»
«Jamesfikksparken.»
«Mendusparketforsmåpenger.»
«Jamesfikksparken,»gjentokBrian.«Hanerhvitog engelskogderforfikkhansparken.Duerkinamannog derforkanjegikkesparkedeg,fordavillejegværtrasist. Skjønner?»
«Skitt.»Angrynketpanna.Hanfingretmedendenav feiekostenogplukketpåtreverketmedfingerneglen.
Briansukket.«Hardutenktåfeiegulvet,ellerblirjeg nødttilåringeimmigrasjonskontoret?»
Angrettetsegoppogbegynteåfeie.«Jeghmong,» påpektehansurt.«Ikkekinamann.»
«OgnåerduiEngland,ogheriEnglandarbeidervi.»
IdenandreendenavverkstedetutstøttePavelenhullatternedihjulbuenpåenLexus.
JamessåoppogfortsatteåskruutmutterenpåGolfens
eksosklemme.Dettevartrettendeganghanfikksparken. Ydmyketforialttohundreogsekstipund.BrianPigeon varflinktilåspille–hanburdeværtskuespillerogikkedrevetettarveligMoT-verkstedisørendenavLondon–ogsinnethansvaroverbevisende,selvnårduvissteathanbare spilte.NoengangerdukketMrsPigeonopppåverkstedet. MenhungikksjeldenutavdenslankeMercedesen–bare gaordrertilBriangjennomvinduet,somomhunhadde kjørtinnpåenMcDonalds-drive-in-restaurant.Brianble imidlertidaldrisintpå henne,ogJamesforestiltesegathan lagretoppakkuratdenfølelsen,slikatdenlåpåspranget, klartilåbliøstutover ham nårenkundebegynteåkrangle.
Detvirkethvergang.Ingentinggjordeenrikdrittsekk milderestemtennåoppleveatenverkstedslavefikksparkenpåstedetfordihanhaddetabbetsegut.Ingentingga drittsekkenenlikesterkfølelseavvirkeligåværebetydningsfull.
Detvarbarespillforgalleriet,menJamessyntesdetvar ubehageliglikevel.Hanblehengtutoffentligforåhagjort noehanslettikkehaddegjort.Blenødttilåbeomunnskyldning.Tåleropingenogydmykelsenogspyttingeni ansiktet.
Detgjordeathanføltesegsomendritt.
Selvdetjuepundenefikkhamtilåfølesegsomendritt. Brianstakkalltidtilhamdensammesummen,somomhan pådenmåtengjordehamenstortjeneste,gjordehamtilen utvalgt,tildenforetruknesønnen.
«Jøsses,»saBrianPigeonstille.
Angsluttetåsyngeogstirrettristutgjennomdedobbelte dørene.
Jamessåhvorhanstirretogkjenteathanbleendamer motløs.
Konahanssattmedbeinakorslagtvedendenavgårdsplassensomenbuddhaiblåanorakk.
Detminnethampåatmotløshetenvarvelfortjent.
AnnaBuckvargal.Detkunneenhverse.
Hvermorgensatthunderute.Ikkelentoppmotenvegg somuteliggerne,menmidtiveien,slikatdeforbipasserendemåttesvingeutenomhennenårdepassertemedtelefoneneogiPodenesinepluggetinniørene,mensbarna måttesyklesakterundthennesomsmåindianere.
EnganghverdagåpnetAnnadenskitneutgangsdøratil detviktoriansketerrassehusetsittogsneksegut,entendet varsolellerregn.Ikkeførhaddehunkommetsegutenfor, sålukkethundørafort,somomhunmåttepassepåatkattenikkekomsegut.
Hunhaddealltidpåsegdetsamme:endiger,blåregnfrakkmedermersomrakkheltuttilfingerspissene.Hun stirretnedibakkenoghaddehettatrukketoverhodet, slikatansiktethennessåutsomdetvarundervann.Anna trengteikkeseoppforåvitenøyaktighvorhunskulle.Med tildekkethode,godtframoverbøyd,skrittethuntversover detbredefortauetogborttildensementerteplassenforan verkstedet.
Dersankhunsaktenedpåkneogbegynteåbørste. Hverdagbørstethunsementenmedentannbørste,tørketdenmedenklutogpolertedenhelttildenskintesom ensmykkestein.
Ingenstoppethenne.Folkhaddedetfortravelt,skulle andresteder.Hvisdesåhenne,holdtdetmedetblikk,og detvarbarehvisdesånøyereetteratdeoppdagethvadet varhunpussetpå.
Femfotavtrykkisementen.
Femsmåfotavtrykksomgikkfradesotetehusenetil hvor-de-nåendte…
Idagvardettørt,ogavtrykkenevarstøvete,ogAnna bruktetannbørstentilåfjerneskittogsølefradesmå avrundedenedsenkningenedertærnehaddevært.Etter atdenversteskittenvarfjernet,pressethunpekefingerennedderstortåahaddeværtforåfjernestøvet.Hun tenktepåtærnetilDaniel–såsmåogrosaogsprellende.
Ensøtlitengrisgikktilbyen…
Rosa,sprellendeogleende.Strakshunbegyntepåreglen,vredhanforventningsfulltpåseg–øynenehansbleto smale,skinnendemånerinneidelubnekinnene,ogtennene ibådeover-ogundermunnenblesynligmenshanhylteav latter.
Fingerenhennespassetnøyaktignedidetnestetåavtrykket.
Menénlitengrisblealeneigjen.
Hunholdtfortsattpåmeddenandretåa–spissenpå pekefingerenhennespassetakkuratnediavtrykket,helt perfekt.
Menénlitengrisblealeneigjen.
Danielhaddeikkeblittigjenhjemme.Danielhaddeløpt utogikkekommettilbake.
Ikkehvemsomvartykkest,ikkenoe… løpe-løpe-løpe heleveienhjem.
Bare.
Borte.
Annapressetlillefingerensininnidettredjeavtrykket, deretterdetfjerde.
Detfemte–etterlilletåa–varforliteselvforhennesegen lillefinger,oghunbøydesegheltnedtilbakkensomom hunba–ogblåstevekkskitten–forsiktiglangsinnerkanten fordiDanielvarveldigkilen,ogderettertilhælenmenshun fjernetdesisteresteneavskittmedkluten.Menshungjorde dette,kunnehunkjennehælenehansinneihendenesine, hvordanhunomsluttetdemdengangenforlengesidennår
hunskiftetbleierpåham,lotføttenehanstråkkeiluftaog hanfnisteavtalkumlukten.
HanlooghunloogsåloJamesogså.Detvarumulignå –bareåtenkepååle.
Hankommertilåblienskikkeligsprinter–sepåde lårene.Hankommertilåblidanser,sehvordantærnehans peker.HankommertilåspillepåSpurs–enskikkeligmålskårer!
Dethaddeværtenenkelsakåtrenehamtilåsittepå potta.Desaatdetvarverremedgutterennmedjenter,men Danielhaddesluttetmedbleierdahanfylteto.Hanelsket storegutt-jeansenesineogBatman-buksene.Hankaltedem bangbang-bukser,oghunogJameshaddeikkehjertetilå korrigereham,fordetlødsåsøttoggjordedemsålatterlig gladehverganghansadet.
Annahulket.Hulkenekomutennoeforvarsel,oghun prøvdeikkeåstoppedem.Tårenehennestvangsegfram likeuunngåeligsomdetåpuste,umuligåkontrollere.De førstedagenehaddehunforsøkt,mendethaddeikkegått. Nåbøydehunsegframoveroggråtåpenlystogbryddeseg ikkeomhvorhunvaroghvemsomsåhenne.
Entårefaltnedifotavtrykket,oghunbannetinnvendig menshuntørketdenfortvekkmedkluten.Saltogsurnedbørvardødenforbådesementogbetong.
Etterathunhaddefjernetstøvetogskittenfraavtrykkene,åpnethunboksenmedvoksogbegynteåpolere dem.
Heltytterstpåplassenhaddeenellerannensomblekalt BigMike,skrevetnavnetsittidensammevåtesementen. Meningenhaddenoensinnebryddsegom BigMike,ogde grunnebokstavenevaralleredeblittslittnedavregnetog passerendeføtterogvariferdmedåforsvinne.
DetskullealdriskjemedfotavtrykkeneetterDaniel. Aldri.
Denneinnbittetankenstoppettårenehennesetøyeblikk, oghuntørketnesapådetblåermetogtrakkpustendypt, oppmuntretavsinegenviljetilåholdesinsønnssistekjente
skrittfriskeogrene,akkuratslikdehaddeværtdendagen deblelagetfornøyaktigfiremånedersiden.
Hunkunneikkeforhindreatfolktråkketpådem–ikke etterathunhaddegåttinnileilighetenigjen,ihvertfall. Menhunkunnefådemtilåskinne,ogdetgjordehunhver enestedagdetikkeregnet.Nårdetregnet,gikkhunutog baresattbøydoverdemenstund,medsenkethodesomen døendesquaw–ogbeskyttetfotavtrykkenemotslitasjenen kortstund,inntilhunskyndteseginnigjenførminstebarnetvåknet.
Andregangersattehunettelysder,ogtentedetmed engammelBic-lighter.Enganghaddeenpolitimannblåst detutogsagtatdetvarbrannfarlig.Annahaddeskreket rettinniansiktetpåham–noeviltusammenhengendeom Danielogbortkastettidoghvorforikkefakkenoenforbrytereistedet–ogpolitimannenhadderyggetbakoverog skyndtsegvidere.Etterdenhendelsentokhanrundensin pådetandrefortauetoglothennetennelysetsittifred.Nå stakkAnnafingerennedidetsistefotavtrykket.Detvar dettehunliktebest–densistekontaktenDanielhaddehatt medbakken.Avtrykketvarvriddoguformeligoggrunnere enndeandre–somomhanrettogsletthaddetattavog seiltavgårdeoverlindetrærneogoppihimmelen.
Lengerborte–derdetsjetteavtrykketskullevært–var sementenglattogutenmerker.
«Hvadriverdumed?»
Annasåfortoppogoppdageteijente.Hunhaddepå segskoleuniform–svartebukser,svarteskoogenrødgenserderdetsto StCatherine’sAcademy broderttversover venstresideavbrystet.
NoengangerropteungenetilAnnanårdepasserteistore gjenger,ellerdekaltehennetullingoggærningogdetsom verrevar.
Hunbøydesegframoverogfortsattearbeidet.
«Hvaerdetdudrivermed?»sajentaengangtil.
DetvarflereukersidenAnnahaddesnakketmedandre ennJames.
«Rensh…,»begyntehunogmåtteruskeoppihalsen ettertårene.«Renser.»
«Å,»sajenta.
Annapussethælenpådetsistefotavtrykket,slikat sementenbleglattogskinnendesomglass.Menshun skrubbet,gnissetnylonhettapåanorakkenhennesframog tilbakeoverørenehennesogkuttetutalleandrelyder.
Skr-skr-skr…
Annafortsatteåskrubbelengeetterathunvissteatfotavtrykketvarferdig,bareforåholdepådenstøyendestillheten.
«Hvorfor?»sapiken.
«Hva?»saAnna.
«Hvorforpusserdudem?»
«Fordi…»Hunstoppetogtenktesegomogfortsatte. «Sønnenminharlagetdem,ogjegvilikkemistedem.»
«Hvorfordet?»
Danielhaddeogsåforlangtåvite hvorfor.Heletiden. Hvorforditt,hvorfordatt.Dethaddegjorthennegal.Selv om–naturligvis–dengangenantehunikkehvadetville siåværegal.NådaDanielvarborte,visstehunhvaordet virkeligbetydde.Annahaddelærtsåpass.Hunvissteathun holdtpååbligal,menhunvisstebareikkehvordanhun skulleforhindredet,likelitesomhunvisstehvordanhun kunneslutteågråteellerpuste.
«Hvorfor?»Jentavarderfortsatt.Spurtefortsatt.«Hvorforvilduikkemistedem?»
Annatrakkpåskuldreneutenåseopp.«Fordijeghar mistet ham.»
«Påordentlig?»sajenta.Pannarynketsegogfortalteat dettevarmystisk.«Hvordan?»
Svaretpå hvordan haddegåttsåmangegangerrundti hodettilAnnaathunkunnedetutenat,akkuratsomhun enganghusketbildeforbildedvd-enetilDaniel– Løveneskonge og ToyStory.Hunvillehelstikkespilleavsvaret,mennårdetførsthaddebegynt,kunnehunikkestoppe det.
Hunhaddeværtpåkjøkkenetoggjortistandlunsjboksenetilbarnehageogjobb.Peanøttsmøroggulrøtterpluss enlitensjokoladeformetsomenfrosktilDaniel,peanøttsmørogenMarstilJames.Påverkstedettversovergata hadderadioenståttpå–denmetalliskelydenavDuran Duran,kanskje,ellerCultureClub.Etellerannetfraåttitallet.Hunhaddesettutgjennomkjøkkenvinduetogned pågata,deralthaddesinegenrytme:32-bussenstopå holdeplassenogventet,enmannluftettodachshunder,en kvinnejoggetsåsakteatdenhøyemannenmed DailyTelegraph underarmenikkehaddenoenvanskelighetermedå tahenneigjen.Fortaushellenesprakkogvippetpåsegfordi lindetrærnenektetåbliholdtpåplassavbetongkvadratene.Ensementbilstoparkertutenforverkstedet,ogsjåførenvariferdmedåleggetykke,bølgeformedeplastrør tversovergårdsplassen.
GanskesnartvilleJamessnikeseginnpåhennebakfraog leggearmenerundthenne… Å!
Hunhaddesnuddpåhodetogkyssethamhardtoglenge. Ikveldskaljeghamedmegnoeskikkeligfyrverkeri, sa han.
Hunloogsa: Detskaldusikkert!
Hanhaddeleddogså,snoddarmenrundthenneogtatt lunsjboksen.Sakte.Kroppenederesvartettinntilhverandreheleveienned.
Hansmilte.
Viseesikveld.
Hunkomtilåsehammyetidligere. Menaldripåsammemåtesomfør.
Annahørteathangikk.Hørtehamgånedoverden smale,mørketrappa,hørtehamåpnedøra…
Hunhaddeikkehørthamlukkeden.Hunhaddeikke engangtenktpådetføretterpå–dadetvaraltfor,altfor, altfor sent.Jamesåpnetdøra,Jameslukketdøra.Detvarsånn dethaddeværthverdagidetreårenedehaddeboddher. Hunkunnerutinenlikegodtsomhunkunne ToyStory– så
godtathunkunnelukkelydeneuteogtenkepånoeannet mensfilmendundretvidereibakgrunnen.
Uhørt.
Daniel!
Hunhaddetattutsjokoladenoglagtinnengulrottil.
Daniel!Ikketullnå!
Hunhaddetattutgulrotenoglagtsjokoladentilbake. Hunhaddebestemtsegforålagecornflakeskaketil kvelds.DetvarDanielsfavoritt.Ogsåskullehuntamed segnoeneplerpåveientiljobben,slikatdekunnemoreseg medåfangedemmedtenneneivannbøtta.
Hunkomaldritilågåpåjobbenigjen.
Daniel!
Hunhaddegåttinnpåsoverommethans.Hunhaddegått innpåbadet.Hunhaddegåtttilbaketilrommethans.Hun haddeikkegåttnediførsteetasje.Hvorforskullehundet?
Trappaendterettvedytterdøra,ogdenvaralltidlukket fordihusetlårettvedsidenavengjennomfartsåre.
Istedethaddehunståttvedsidenavtv-enogkastetbort tiden,kastetbort livet, oglurtpåhvorhankunnevære–og innenhunrakkåkikkenedtrappa,vardetforsent.
Forethundreogtjuedagersidenvardørablittstående åpen…
Etterdethaddealtgåttifullfart:Hunhaddeløptogropt, ogsjåførenpåsementbilenhaddekikketoppfradentykke, bølgeformedeslangenforåsehvasomvarpåferde.Pavel ogMrPigeonhaddespurtetfremogtilbakelangsgata, stoppetfremmedeogholdthendenemothofteneforåvise hvorhøyDanielvar.Anghaddeklamretsegtilfeiekosten sinogstirretpåaltståketmedoppsperrede,tårevåteøyne. Mikeystoidensmalegatabakverkstedetogropte Danny! Danny!
Jameshaddeendeligdukketopp,hanhaddeværtibutikken,ogarmenehansvarfulleavstjerneskuddograketter, mennåglemtehanfyrverkerietfullstendig,ogmistetraketteneénetterénmenshanløpdesperatframogtilbakei gata.
Oghunhaddekjentluktenavfyrverkerietoghørtden blikkboksaktigelydenavpoplåteneinnepåverkstedet.
Denførstepolitibilenhaddesvingtinntilfortauskanten ogfunnetakkuratdettestedet.Stedetderfemsmåfotavtrykkhaddeløpovergårdsplassen.
Ogstoppet.
Ingenhaddesettham.
Ingensåhammeretterdeniskaldenovembermorgenen.
Annahusketikkestortmerfradendagenoghusketikke myefradagenesomfulgteheller.Massevisavpolitiog kameraerogavisoppslagsomblekortereogkortere.Fratid tilannenringteDCILloydogprøvdeåfåhennetilåhuske noehunhaddeglemt,itilfellehunskullesitteinnemedviktigeopplysningerhunikkehaddedeltmeddem.Tilbudom medisinerogrådgivning–somomdetkunnefåhennetilå glemmeatDanielvarforsvunnet.Somomdetvillehjelpe!
Annavaruteavstandtilåforklarehvordanhunhadde kommetsegfradendagenoghit,hvordanhunhaddeoverlevd.
Hvorfor hunhaddeoverlevd.
Jentastofortsattvedsidenavhenne.
Annaplukketoppklutenogtannbørstenogvoksenog reisteseg.Nådahunsto,kunnehunsebarneansiktettydeligere.Detvarrundtogrødmussetogomtrentåtteår.Jenta haddebrillermedsvartmetallinnfatningogmørkebrune flettermedhårspennerformetsomblomster.
«Hvorgikkhan?»spurtejenta,ogAnnaskjønteathun haddetumlethøylyttutmedalleminnenesine.
«Detvetingen,»saAnna,ogsannhetenlødlikebrutalnå somførsteganghunoverhørteenpolitimannsidettilen tilfeldigforbipasserendepådenskjebnesvangre–uansvarlige–dagen.
«Hardulett?»sajenta.
«Jegharlett,»sahun.«Viharlettallesammen.Vikommeraldritilåslutteålete.»
«Erhandød?»sajenta,ogøynenevarvidtoppsperretav skrekk.
«Nei,»saAnnabestemt.«Hanerilive.Etellerannet sted.»
Barnetnikketalvorlig,lettetoverdegodenyhetene.
«Hvisjegserham,skaljegsidettildeg,»sahun,ogAnna blerørt.Hunprøvdeåsi«tusentakk»,menmunnenhennesvarikketilåstolepå.
Hunhaddeglemthvoromsorgsfullebarnkunnevære.En ukeetteratDanielhaddeforsvunnet,haddenoendytteten klønetetegninginngjennombrevsprekkeniinngangsdøra –togullfiskiendam.Huntippetatdetvarfraenavde andreibarnehagenvedTiggerTimeetparhusbortenfor. Barnehagelærerenhanshaddebanketpåetpargangerogså ogtilbødentrøsthunikkeegentligvaristandtilågi.
Annaogdenlillepikenmedflettenestirretnedpådefem fotavtrykkenesomvarblittsåmørkeogskinnendeatde kunneværtetkunstverkietflottgalleri.
«Deeraltduharigjen,»sabarnettrist. Annanikket.Devaralthunhaddeigjen.
Derettersajentaathunmåttegåpåskolen. Ogsåforsvanthunogså.