LisaWingate
Barnafraelven
OversattavBenedictaWindt-Val
LisaWingate Originalenstittel: BeforeWeWereYours OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©2017byWingateMedia,LLC
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-55410-1 1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:LynnAndreozzi Omslagsillustrasjon:AlanAyers,basertpåfølgendebilder:©KrasimiraPetrova Shishkova/TrevillionImages(jentatilvenstre,koffert),©cristinairanzo/Getty Images(jentatilhøyre)
Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tildemangehundresombleborte, ogtildemangetusensomikkegjordedet. Måttehistorienederes aldribliglemt.
Tildemsomhjelperdagensforeldreløse medåfinnevarigehjem. Måderealltidhavisshetomverdien avarbeidet ogkjærlighetenderes.
Vakrebabyer,styggebabyer;strålendebabyer,kjedelige babyer;sunnebabyer,syke,handikappedebabyer;babyer medblåøyne,bruneøyne,svarteøyne;medgyllenthår,svart hår,krøllerogglatthår;tynneogtykkebabyer,tredager gamlebabyer,tremånederellertreårgamlebabyer,ogalle muligeavskygningerinnimellom;babyermedfullfamiliebakgrunnogbabyerutenfamiliehistorikk;utenalder,navn ellerfødselsattest,ukjente,foreldreløsebabyerslengtutien bakgateelleretterlattisøppelbøtter…
Jentebabyerermerfeminine,forføreriske–deerfantastiskenårdetgjelderåreklamereforsegselv,ogdevetinstinktivthvordandeskalmarkedsføreseg…Kvinnerogsterke menngårfrakonseptene,desmelterfullstendigogønskerå kidnappedempåflekken.
FRAARTIKKELEN
«BABYMARKEDET»,
TheSaturdayEveningPost, februar1930
Preludium
Baltimore,Maryland
3.august1939
Minhistoriebegynnerentrykkendevarmaugustkveld,pået stedjegaldrikommertilåfåse.Rommetleverbareifantasienmin.Somregelerdetstortnårjegmanerdetfrem. Veggeneerhviteogrene,sengetøyetfrisktogknitrendesom vissentløv.Utenforerbrisendoven,ogsikadenegnisseride høyetrærne.Degrønnegjemmestedenedereserrettunder vindusrammene.Fluenettingenbulerinnovermenstakviftene skrangleroverhodenevåreogforsøkeråflyttepådenfuktige luftensomikkeharnoeønskeomåbevegeseg.
Duftenavfurudriverinn,ogkvinnensskrikpressesut menspleierskeneholderhennefastmotsengen.Svettensamlersegidammerpåhudenhennesogrennernedoveransiktet,armeneogbena.Hunvillehablittskrekkslagenhvishun haddeværtoppmerksompådet.
Hunerpen.Enmild,skrøpeligsjel.Ikkedentypensom medviljevillefremkalledenkatastrofaleoppløsningensom nettoppidetteøyeblikketeriferdmedåfinnested.Imine mangeårherpåjordenharjegoppdagetatdeflestemenneskerklarersegsombestdekan.Deharikketilhensiktåsåre noen.Detskjerbaresometforferdeligbiproduktavoverlevelsen.
Deterikkehennesskyld,altdetsomkommertilåskjeetter detteenesiste,nådeløsekrafttaket.Hunprodusererdetabsoluttsistehunoverhodetkunneønskeseg.Taustkjøttsprengersegfrem–enbitteliten,lyshåretjente,såvakkersomen dukke,menblåogstille.
Kvinnenharingenmulighettilåkjennetilsittbarns skjebne,oghvishungjørdet,vilmedisineringenmedføreat erindringenomdenikkevilværeannetennentåketetanke nårmorgendagenkommer.Hunholderoppmedåkjempeog slårundtseg,oggirsegovertilskumringssøvnen,lullettilro avmorfinenogskopolaminendehargitthenneforåhjelpe hennetilåovervinnesmerten.
Foråhjelpehennetilågislipppåalt,ogdetgjørhun.
Enmedfølendesamtalefinnerstedmenslegenesyrogpleierskeneryddervekkdetsomerigjen.
«Såtristnårdetskjerpådennemåten.Såfullstendigfeil nåretlivikkefårsåmyesometenesteåndedragidenneverden.»
«Manmåundresavogtil…hvorfor…nåretbarnerså inderligønsket…»
Etslørsenkerseg.Småøynetildekkes.Dekommeraldritil åse.
Kvinnensørerhører,menkanikkeoppfatte.Altglirinnog glirvekk.Detersomomhunforsøkeråfangetidevannet,og detrennervekkgjennomdesammenpressedefingrene,ogtil sluttflyterhunbortsammenmeddet.
Enmannventerinærheten,kanskjeikorridorenrettutenfordøren.Hanerstaselig,verdig.Uvantmedåværesåhjelpeløs.Hanskullehablittbestefaridag.
Enstrålendeforventningersmeltetomtilknugendefortvilelse.
«Jegersåleifordet,sir,»sierlegendahankommerutfra rommet.«Dekanværeheltforvissetomataltsomstoimenneskeligmakt,blegjortforåmildnepåkjenningenfordatterenDeresogreddebarnet.Jegforstårhvorvanskeligdette er.Værsåsnillåoverbringevårekondolansertilbarnets farnårDefårkontaktmedhamiutlandet.Ettersåmange skuffelsermåfamilienDereshahattdestørsteforhåpninger.»
«Kanhunfåflere?»
«Deterikketilrådelig.»
«Dettekommertilåknekkehenne.Ogmorenhennesogså, nårhunfårhøredet.Christineervårtenestebarn,vetDe.
Trippingenavsmåføtter…begynnelsenpåennygenerasjon…»
«Jegforstår,sir.»
«Hvaerrisikoendersomhunskulle…»
«Livethennes.OgdetersværtlitesannsynligatdatterenDeresnoensinnevilføreetnyttsvangerskapheltfrem tilterminen.Hvishunskulleprøvepådet,villeresultatene være…»
«Jegforstår.»
Legenleggerentrøstendehåndpåskulderentildensønderknustemannen–deterihvertfallslikjegserdetformegi fantasien.Blikkenederesmøtes.
Legensersegoverskulderenforåforsikresegomatsykepleierneikkekanhørenoe.«Kanjegfåkommemedetforslag,sir?»sierhandempet,alvorlig.«Jegkjennertilenkvinne iMemphis…»
Kapittel1 AveryStafford
Aiken,Sør-Carolina,nåtid
Jegtarenpause,akermegutpåkantenavsetetogretterpåjakkenidetlimousinensaktnerfartenogstanserpå denglovarmeasfalten.Medienesnyhetsbilerventerlangsfortauskantenogunderstrekerviktighetenavmorgenenstilsynelatendeharmløsemøte.
Menikkeetenesteøyeblikkiløpetavdennedagenkommertilåværepregetavtilfeldigheter.Dissesistetomånedene iSør-Carolinaharutelukkendehandletomåsørgefordehelt riktigenyansene–åutformedenunderforståttebetydningen slikatden antyder,menhellerikkemer.
Detvilikkebliavgittnoendefinitiveerklæringer. Ikkeennå,ihvertfall.
Ikkepålengeennå,hvisjegfårdetsomjegvil.
Jegskulleønskejegkunneglemmehvorforjegerkommethjem,menselvedenkjensgjerningenatfarenminikke lesernotatenesineellersjekkeroppdateringenfraLeslie,den hypereffektivesekretærenhans,erenumiskjenneligpåminnelse.Detnytterikkeåprøveåunnslippedenfiendensom tausfølgermedossibilen.Denerheribaksetet,skjultunder denskreddersydde,grådressensomhengerlittforløstover debredeskuldrenetilfarenmin.
Pappaserutgjennomvinduetmedhodetpåskakke.Han harforvistassistentenesineogLeslietilenannenbil.
«Hvordanfølerdudeg?»Jegbøyermegfremogfjerneret langt,lysthår–mitteget–frasetet,sådetikkeskalsette segpåbuksenehansnårhangårut.Hvismorenminhadde
værther,villehunhatrylletfremenlitenklesbørste,men hunerhjemmeogforberederdagensnestebegivenhet–et familiebildetiljulekortene,sommåtasfleremånederpåforskudd…bareitilfellepappasprognoseblirforverret.
Hanrettersegopplitt,løfterhodet.Statiskelektrisitetfår dettykkegråhårettilåstritterettopp.Jegverkeretterå glattedetnedforham,menjeggjørdetikke.Detvillevært etbruddpåprotokollen.
Hvismorinvolverersegaktivtihvertminsteaspektavlivet vårt,somforeksempelåfjernefnuggogplanleggefamiliens julebildeijuli,gjørfardetstikkmotsatte.Hanerfjern–enøy avsolidmaskulinitetienhusholdningsombeståravkvinner. Jegvetathaneroppriktiggladimorenmin,detosøstrene mineogmeg,mendetersjeldenhansetterordpåfølelsene sine.Jegvetogsåatjegerfavorittenhans,mensamtidigden somforvirrerhammest.Haneretproduktaventiddakvinnergikkpåuniversitetetforåsikresegdennødvendigefruetittelen.Hanvetikkehelthvahanskalgjøremedentredveår gammeldattersomavsluttetjusstudienevedColumbiaUniversitymedtoppkarakterer,ogsomfaktiskstortrivesmed kraveneogutfordringenevedåarbeidepåstatsadvokatens kontor.
Uansetthvagrunnenmåttevære–kanskjebarefordirollenesom perfeksjonistiskdatter og søtdatter alleredevar opptattifamilienvår–harjegalltidværtden uhyreintelligentedatteren.Jegelsketskoletiden,ogdetvardenuuttaltekonklusjonenatjegskulleværefamiliensinspirasjon ogleder,erstatningenforensønn,densomskulleetterfølgefar.Menjeghaddealltidforestiltmegatjegville væreeldrenårdetskjedde,ogatjegvilleværeklarfor det.
Nåserjegpåpappaogtenker: Hvordankandulaværeå ønskedette,Avery?Deterdethanhararbeidetforihelesitt liv.DeterdetgenerasjoneravStafforderharstrevdforsiden denamerikanskeuavhengighetskrigen,forhimmelensskyld. Familienvårharalltidholdtfastvedoffentligtjenestesomen ledetråd.Pappaerintetunntak.HeltsidenhanbleuteksaminertfraWestPointoggjordetjenestesommilitærflyverfør
jegblefødt,harhanbåretfremfamilienavnetmedverdighet ogbesluttsomhet.
Selvsagtønskerdudette, sierjegtilmegselv. Duharalltid ønsketdet.Duhaddebareikkeregnetmedatdetskulleskje såfort,ogikkepådennemåten.Deterdetsomersaken.
Iallhemmelighetklamrerjegmegmedalletifingernegler tildrømmenomdetbestmuligeutfallet.Fiendenvilblibeseiretpåbeggefronter–politiskogmedisinsk.Farkommertil åblifrisketterdenoperasjonensomsendtehamtidlighjem fraKongressenssommermøte,kombinertmeddencellegiftpumpenhanmågåmedfestettilbenethvertredjeuke.Min flyttinghjemtilAikenblirbaremidlertidig.
Kreftkommerikkelengertilåværeendelavlivetvårt.
Den kan overvinnes.Andremenneskerhargjortdet,og hvisdeternoensomkanklaredet,erdetsenatorWellsStafford.
Detfinnesingensterkereellerbedremannennfarenmin noested.
«Klar?»spørhanogretterpådressen.Deterenlettelseda hanglatteroverhanekammenihåret.Jegerikkeinnstiltpå åkryssegrensenoggåfradattertilåværeomsorgsperson.
«Jegerrettihælenepådeg.»Jegervilligtilågjørehvasom helstforham,menjeghåperdetennåermangeårtilviblir tvungettilåbytteompårollenesomforelderogbarn.Jeghar forståtthvorvanskeligdeter,etteråhasettfarstrevemedå tabeslutningerforsinegenmor.
Mintidligeresåslagferdige,livsgladebestemorJudyernå bareenskyggeavsittgamlejeg.Ogsåsmertefulltsomdeter, kanikkepappasnakkemednoenomdet.Hvismedienefår snuseniatviharflyttethennetil eninstitusjon,ogspesielt tiletoppgradertpleiehjempåenpraktfulleiendombarefemtenkilometerherfra,vildetblienrentapssituasjonforalle deinvolverte,politisksett.Etterdenblomstrendeskandalen ikjølvannetavenrekkemistenkeligedødsfallogtilfellerav mishandlingvedprivatdrevnepleiehjemforeldreistatenvår, villepappaspolitiskefienderentenpåpekeatdetbareerfolk medpengersomharrådtildenbesteomsorgen,ellerdevil beskyldehamforåstuebortmorensinfordihanerenhjer-
teløstølpersomoverhodetikkebryrsegomdegamle.De kommertilåsiathangladeligvillukkeøynenefordesvakesbehovdersomdetkangagnevennenehansogdemsom bidrartilvalgkampanjenehans.
IvirkelighetenfinnesdetoverhodetingenpolitiskbakgrunnfordeavgjørelsenehanhartattforbestemorJudy.Vi erakkuratsomalleandrefamilier.Hverenestemuligevei erbrolagtmeddårligsamvittighet,bekleddmedsmerteog skjemmetavdypearretterskam.Vierforlegnepåvegneav bestemorJudy.Vierreddeforhenne.Viersorgtyngetved tankenpåhvordandennegrusommedemensenkommertilå utviklesegvidere.Førviflyttetbestemortildettepleiehjemmet,rømtehunfrapleierensin og tjenerstaben.Hunringte etterendrosjeogvarborteheledagen,ogdaviendeligfant henne,vandrethunrundtietforretningskomplekssomtidligerevardetforetruknebutikksenterethennes.Hvordanhun kunneklaredettenårhunikkeenganghuskernavnenevåre, eretmysterium.
Dennemorgenenbærerjegetavyndlingssmykkenehennes.Jegervagtoppmerksompåfornemmelsenavdetmot håndleddetmittidetjeglarmeggliutavdørenpålimoen. Jeglatersomomjegharvalgtarmbåndetmedlibellenetil æreforhenne,menivirkelighetenerdetentauspåminnelse omatStafford-kvinnergjørdetsommågjøres,selvnårde ikkeønskerdet.Lokaliseringenfordennemorgenenstilstelninggjørmegilletilmote.Jegharaldriliktpleiehjem.
Deterbaresnakkomåhilsepåfolk,sierjegtilmegselv. Pressenerherforådekkebegivenheten,ikkeforåstille spørsmål. Viskalhåndhilse,gåenrundeibygningenogdelta ibeboernesfeiringavfødselsdagentilenkvinnesomfyller hundreår.Ektemannenhenneserniognitti.Littavenbragd.
Ikorridoreneinneibyggetlukterdetsomomnoenskulle hasluppetløstrillingenetilsøsterenminmedsprayflasker medrengjøringsmidler.Duftenavkunstigsjasminfyllerluften.Lesliesnifferognikkeranerkjennendeidethun,enfotografogflereavpleiehjemmetsmedarbeiderekommerbort tiloss.Veddenneanledningenerdetingenlivvaktermed. Deersikkertalleredepåplassirådhusetforågjøreklart
tilettermiddagensdebattder.Gjennomåreneharfarmottatt dødstruslerfrayttergrupperogmedlemmeravmilitantefraksjoner,forikkeåsnakkeometutallavtullingersompåberopersegåværesnikskyttere,bioterroristerogkidnappere.Det ersjeldenhantarsliketrusleralvorlig,mensikkerhetsfolkene hansgjørdet.
Idetvisvingerrundthjørnet,blirvimøttavbestyrerenfor pleiehjemmetogtonyhetsteam.Viblirvistrundt.Defilmer. Farskruroppsjarmen.Hantrykkerhender,posererforbilder,tarsegtidtilåsnakkemedfolk,bøyersegnedoverrullestolerogtakkerpleierefordenvanskeligeogkrevendejobben degirsegikastmedhverdag.
Jegfølgerihælenepåhamoggjørdetsamme.Ensympatiskeldreherremedenbowlerhattitweedflørtermedmeg. Medenpraktfullbritiskaksentfortellerhanmegatjeghar vakre,blåøyne.«Hvisjeghaddeværtfemtiåryngre,villejeg overtaltdegtilåsijatiletstevnemøte,»spøkerhan.
«Dethardualleredegjort,»svarerjeg,ogvilersammen. EnavpleierneadvarermegomatMr.McMorriserensølvhåretdonjuan.Hanblunkertilhenneforåunderstrekeat hunharrett.
Davibevegerossiretningavoppholdsrommetforåslutte osstilfødselsdagsselskapetforhundreåringen,gårdetopp formegatjegfaktiskhardetmorsomt.Beboernehervirkertilfredse.Detteerikkesåluksuriøstsompleiehjemmet derbestemorJudybor,mendetermyebedreenndeunderbemannedeinstitusjonenesomernavngittavsaksøkereide mangesøksmålenedensistetiden.Deterstoremuligheter foratingenavdissesaksøkernekommertilåfåsåmyesom enekstrakroneilommen,uansetthvaslagserstatningerrettenmåttetilkjennedem.Pengemennenebakdissekjedeneav pleieinstitusjonerbenyttersegavnettverkaveierselskaperog aksjeselskaperutenverdiersomdeutenproblemerkanslå konkursforåunngååbetale.Nettoppderforkunnedetvise segåbliødeleggendedamanavdekketbåndmellomenav disseinstitusjonskjedeneogenavminfarseldstevenner.Far erenhøyprofilertfrontfigursomlettkanbligjenstandfor bådeoffentligsinneogpolitiskfingerpeking.
Sinneogbebreidelsererkraftfullevåpen.Detvetopposisjonen.
Etlitepodiumersattoppinneifellesrommet.Jegplasserermegutepåsidensammenmedrestenavfølget,likeved glassdørenesomvenderutmotenskyggefullhagederetkaleidoskopavblomsterstårifulltflor,tiltrossfordenulidelige sommervarmen.
Enkvinneståralenepåenavdeskjermedehagegangene. Hunstårmedansiktetvendtdenandreveienogserutidet fjerne,tilsynelatendeutenåleggemerketilselskapet.Hendenehenneshvilerpåenstokk.Hunerkleddienenkel, kremfargetsommerkjoleogenhvitgenser,selvomdagener sværtvarm.Dettykke,gråhåreterflettetoglagtienkrone rundthodethennes,ogdette–sammenmeddenfargeløse kjolen–fårhennetilåvirkespøkelsesaktig,somenlevning fraentidsomforlengsterglemt.Enlettbrisruskeriespalierettilblåregnen,mendetvirkerikkesomhunregistrererdet, ogdermedforsterkesillusjonenomathunegentligslettikke erder.
Jegretteroppmerksomhetenmotbestyrerenforpleiehjemmet.Hunønskerallevelkommenogproklamererårsakentil atviersamletheridag–etheltårhundreslevdlivertross altikkenoemanoppnårhverdagiuken.Endamerbemerkelsesverdigerdetatfødselsdagsbarnetharværtgiftimestepartenavalldennetiden,ogathunfremdelesharsinelskede vedsinside.Deterpåallemåterenbegivenhetsomerverdig etbesøkavensenator.
Forikkeåsnakkeomdetfaktumatdetteparetharvært blantfarstilhengeresidendengangenhansattiSør-Carolinas statsregjering.Teknisksetthardekjenthamlengerennmeg, ogdeernestenlikelojalemotham.Dagenshovedperson ogektemannenhennesholderdemagrehendenesinehøyti væretogklapperiherdigdafarsnavnblirnevnt.
Bestyrerenfortellerhistorienomdetsympatiskekjæresteparetsomerplassertvedhovedbordet.LuciblefødtiFrankrikepåentiddahestetruknevognerfremdelesfyltegatene. Detervanskeligåforestillesegdet.Hunarbeidetforden franskemotstandsbevegelsenunderannenverdenskrig.Ekte-
mannenFrankvarjagerpilotogbleskuttnedikamp.Historienderesersomhentetrettutavenfilm–enfeiende romanse.Lucivarendelavetnettverksomhjalptilmedå holdehamskjult,skaffehamenfalskidentitetogsmugleham utavlandetmenshanennåvarskadet.Etterkrigenkomhan tilbakeforåfinnehenne.Hunboddefortsattpådensamme gårdenmedfamiliensin,stuetsammenikjelleren,somvar denenestedelenavhusetsomennåvarbeboelig.
Jegblirheltoverveldetoveraltdetdissetoharværtigjennom.Slikterbaremulignårkjærlighetenerekteogsterk,når folkerbestemtforhverandre,nårdeervilligetilåofrealtfor åværesammen.Deterdettejegønskerformegselv,menav ogtillurerjegpåomdetermuligåoppnåforvårmoderne generasjon.Viersådistraherte,så…travle.
Jegkasteretblikknedpåforlovelsesringenmin. Elliotog jeghardetsomskaltil, tenkerjeg.Vikjennerhverandreså godt.Viharalltidståttskuldervedskulder…
Fødselsdagsbarnetheiserseglangsomtoppavstolenogtar kjærestensarm.Debegynnerågå,krumbøydeogkrokete, mensdestøttersegtilhverandre.Deteretgripendeogbetagendesyn.Jeghåperforeldreneminefårlevetildettemodne alderdomsstadietavlivet.Jeghåperdefårenlangpensjonisttilværelse…endag…mange år innifremtiden,nårfar omsiderbestemmersegforåtrappened.Dennesykdommen kanikketahamnårhanbareersyvogfemti.Hanerforung. Deteraltforstorbrukforham,bådehjemmeogiverden. Hanharsåmyeugjortennå,ognårhanerferdigmeddet, fortjenerforeldrenemineenpensjonisttidderårstidenefølger fredeligetterhverandre,ogderdefårmyetidsammen.
Jegmerkeratjegbegynneråblirørt,ogskyvertankene frameg. Ingenoverveldendefølelsesutbruddioffentligheten – Lesliesoftegjentattepåminnelse. Kvinnerkanikketillate segdetidennebransjen.Detbliroppfattetsommanglende kompetanseogsvakhet.
Somomjegikkevarklaroverdetfraførav.Deterikke såsværtannerledesienrettssal.Kvinneligejuristerbliralltid sattpåprøve,påbådedeneneogdenandremåten.Vimå følgeheltandrespilleregler.
FargjørhonnørforFrankdademøtesforanpodiet.Mannenstanser,rettersegoppoggjengjeldergestenmedmilitær presisjon.Blikkenederesmøtes,ogøyeblikketerekte.Det tarsegkanskjeperfektutforkameraet,mendetskjerikke forkameraetsskyld.Farpresserleppenesammentilensmal strek.Hanprøveråunngååbrytesammen.
Detlignerhamikkeåværesånærvedåladetkommetil syne.
Jegsvelgerendaenklumpmedfølelser.Etskjelvendesukk slipperframeg.Jegpresserskuldrenetilbake,flytterblikket vekkogkonsentrerermegistedetomkvinnenihagen.Hun stårderfortsatt,medblikketrettetmotuendeligheten.Hvem erhun?Hvaserhunetter?
Ethøyrøstetkorbryterutifødselsdagssangen,oglyden trengerutgjennomvindusglassetogfårhennetilåsnuseg langsomtmotbygningen.Jegkjenneratsangendrarimeg.
Jegvetatkameraenesannsynligvisvilblisnuddiminretning,ogatjegkommertilåseåndsfraværendeut,menjeg klarerikkeåholdeoppmedåstirreutpåhagegangen.Jeg vilgjernesekvinnensansikt,idetminste.Vildetværelike tomtsomsommerhimmelen?Erhunbareforvirretogvandrerrundt,ellerharhunholdtsegbortefrafestivitasenmed vilje?
Leslienappermegijakkenbakfra,ogjegstrammermeg oppsomenskolepikesomerblitttattiåprateundermorgenandakten.
«Happybirth… Konsentrerdeg,»syngerhunrettinni øretmitt,ogjegnikkeridethunflytterseglittvekkforåfå enbedrevinkeltilbildenehuntarmedmobilenmedtanke påfarsInstagram-konto.Senatorenertilstedepåalledenye sosialemediene,selvomhanikkeanerhvordanhanskal brukenoenavdem.Densombestyrerdesosialemedienefor ham,eretgeni.
Seremonienfortsetter.Detknipsesogblitsesoveralt.Lykkeligefamiliemedlemmertørkertårerogfilmermensfar overrekkeretinnrammetgratulasjonsbrev.
Kakentrillesinn,hundrelysblafrer.
Leslieerhenrykt.Lykkeogrørelsefårrommettilåsvulme
ogstrekkerdetsomenheliumballong.Blirgledenstørrenå, kommervitilåsvevebort,allesammen.
Noenrørervedhåndenoghåndleddetmitt,fingresomgriperfattimegsåuventetatjegrykkerhåndentilmegfør jegtarmegidet–jegmåikkeforårsakeenscene.Grepeter kaldtogmagertogskjelvende,menforbausendesterkt.Jeg snurmegogfårøyepåkvinnenfrahagen.Hunrankerden krummeryggenogseropppåmeggjennomøynemedsamme fargesomhortensiaenehjemmepåDraydenHill–enmyk, klarblåfargemedenlyseretåkerundtkantene.Derynkede leppeneskjelver.
Førjegklareråsamlemeg,kommerenpleierbortforå hentehenneogtarhenneietfastgrep.«May,»sierhunmed etunnskyldendeblikktilmeg.«Komnå.Deterikkemeningenatduskalplagegjestenevåre.»
Mendengamlekvinnenslipperikkehåndleddetmitt. Tvertimot,hunklamrersegtildet.Hunvirkerdesperat,som omhunharbehovfornoe,menjegklarerikkeåforestille meghvadeter.
Hunstudereransiktetmitt,strekkersegoppmotdet. «Fern?»hviskerhun.
Kapittel2 MayCrandall
Aiken,Sør-Carolina,nåtid
Avogtilerdetsomomhengsleneihjernenminerblittrustne ogslitte.Døreneåpneroglukkersegsomdeselvvil.Entitt innher.Ettomtromder.Etmørktstedjegerreddforåse inni.
Jegvetaldrihvajegkommertilåfinne.
Deterikkemuligåforutsenårenbarrierevilåpnesegpå vidtgap,ellerhvorfor.
Triggere. DeterdetpsykologeneiTV-programmenekaller dem.Triggere…somomgnistenantennerkruttetogsender etprosjektilspinnendegjennomrifleløpet.Deterenpassende metafor.
Ansiktethennestriggernoe.
Endøråpnerseglangtinneifortiden.Jegsnublerinngjennomden,uforvarendetilåbegynnemed,oglurerpåhvasom kanværelåstinneidetterommet.Isammeøyeblikksomjeg kallerhenneFern,vetjegatdetikkeerFernjegtenkerpå.Jeg hargåttendalengerbakover.DeterQueeniejegser.
Queenie,densterkemorenvår,somgadevakre,gylne krøllenesineiarvtilossallesammen.Alleunntattstakkars Camellia.
Erindringenemineglirfjærletthenovertretopperoglangs dalbunner.Jegreiserheleveientilenlavtliggendeelvebredd vedMississippi,tildensistegangenjegsåQueenie.Den varme,mykeluftenfradensommernatteniMemphisvirvler rundtmeg,mennattenerenbedrager. Denerikkemyk.Dentilgirikke.
Etterdennenattenerdetingenveitilbake.
Jegertolvårgammel,fremdelessmalogknudretsom stolpenpåenfrontveranda,derjegdinglermedbenaunder relingenpåhusbåtenvårogventerpåatdetgylnelysetfra lanternenskalspeilesegiøynenepåenalligator.Deterikke vanligatalligatorerstreifersålangtoppiMississippi,men detharværtendelpratomobservasjoneravdemnåidet siste.Dettegjørdettilenslagslekåholdeutkikketterdem. Ungerpåenhusbåttardenunderholdningendekanfinne.
Akkuratnåharviendamerbehovforavkoblingennvanlig.
Fernklatrerpårekkavedsidenavmegogseretterildfluer inneiskogen.Hunernestenfireårgammel,ogholderpåå læresegåtelledem.Nåpekerhunmedenlubbenfingerog lenersegfremutentankeforalligatorer.«Jegseren,Rill!Jeg seren!»
Jegtartakikjolenhennesogtrekkerhennebakover. «Ramlerduutinåigjen,hopperjegikkeutetterdeg!»
Nårsantskalsies,villedetantageligikkegjørenoeom hunvippetuti.Detkunnebliennyttiglærepengeforhenne. Båtenliggerfortøydienhyggeliglitenbakevjerettoverfor MudIsland.Vannetutenforakterstavnenpå Arcadia rekker megbaretilhoftene.DetermuligatFernkannåbunnenmed tåspissene,menuansettsvømmervisomrumpetrollallefem, tilogmedvesleGabion,somikkekansnakkeihelesetninger ennå.Nårduerfødtpåelven,ferdesduivannetlikenaturlig somdutrekkerpusten.Dukjennerallelydenefradet,ogvet hvordandetbevegerseg,oghvemsomboridet.Forelverottersomosservannetetnaturligoppholdssted.Ettrygtsted. Mendeternoeiluftenakkuratnå…noesomikkeer somdetskalvære.Jegfårgåsehudpåarmene,ogdetprikkerikinnenemine.Jegharalltidhattforutanelser.Jegville aldrifortelledettilenlevendesjel,mendeerderuansett.Det gårkaldtnedoverryggenpåmegidenlumresommernatten. Himmelenliggerlavtoveross,ogskyeneersommodnemeloner,klaretilåbriste.Deteretuværpåvei,mendetjegføler, ernoemerennsomså.
InnefrakahyttenkommerdelavestønnenefraQueenie
raskerenå,utenhensyntiljordmorensdype,hesestemme: «Hørpåmeg,MizFoss,dumåslutteåpresse,ogdetmådu gjørenåmedengang.Hvisdenneungenherkommerutfeil vei,blirhanikkeværendelengeheridenneverden,ogdet gjørikkeduheller.Sånn,ja.Dumåbareroedegnednå.Slapp av.»
Queenieutstøterenlav,hjerteskjærendelyd,omtrentsom enbåtsomriversegløsfratyktelvemudder.Hunharfødtfem avossutenmeroppstyrennettungtåndedrag,mendettarså myelengretiddennegangen.Jeggnirkaldsvettenavarmene ogfølerdetsomomdeternoederinneiskogen.Noeondt. Detserivårretning.Hvorforerdether?Erdetkommetfor åtaQueenie?
Jegfølertrangtilåstyrtenedlandgangenogløpelangs breddenogrope:«Komdegunnanå!Komdegvekk!Dukan ikkefåmammaenmin!»
Jegkunnehagjortdet.Jegerikkereddforatdetskalvære alligatorerder.Menistedetsitterjegsåstillesomentobeltelo påreiret.Jeglyttertildetjordmorensier.Hunsnakkerhøyt nok,jegkunnelikegjerneværtinneikahytten.
«Å,mildemakter!Å,hjelpemeg!Huharmerennéninne iseg.Detersant!»
Pappamumlernoejegikkeoppfatter.Jeghørerskrittene hansovergulvet,nøle,gåtilbakeigjen.
Jordmorensnakkerigjen.«MistaFoss,deter’kenoejeg kangjøremeddette.Hvisduikkefårkonaditilendoktor ienfei,kommerikkedissebabyenetilåsesåmyesomet gløttavdenneverden,ogmammaendereskommertilådø, huogså.»
Brinysvarerikkemedengang.Hanslårbeggeknyttnevene såhardtmotveggenatdetskrangleribilledrammenetilQueenie.Noeløsner,detklirrerimetallmottre,ogjegvethvadet er,utfrahvordetfaller,oghvordandethøres.Formittindre blikkserjegkorsetmeddenbedrøvedemannenpå,ogjeghar lysttilåløpeinnogtadetogknelenedvedsengenoghviske mystiske,polskeord,akkuratsomQueeniegjøristormfulle netternårBrinyikkeerombordihusbåten,ogregnvannet skyllernedovertaket,ogbølgeneslårmotskroget.
Menjegkanikkedetunderlige,skarpespråketQueenie lærteavdenfamilienhunvarhosførhunrømtetilelvensammenmedBriny.Defåpolskeordenejegkan,villebareblidet renekaudervelskhvisjegsattedemsammen.Oglikevel–hvis jegkunneholdeQueenieskorsihendeneakkuratnå,villejeg sidemtildenneblikkmannensomQueeniekyssernåruværetkommer.
Jegvilleprøveomtrenthvasomhelstforåhjelpetilmedå fådennefødselenoverståttogseQueeniesmileigjen.
Brinysstøvlerskrapermotplankenepådenandresidenav døren,ogjeghørerkorsetskrangleovergulvet.Brinyserut avdetuklarevinduetsomstammerfravåningshusethanrev nedforåbyggebåten,lengeførjegidetheletattvarfødt. SidenmammaentilBrinylåpådødsleiet,ogavlingenhadde tørketbortendaetår,villebankenfåhusetuansett.Briny tenkteatelvenvardetriktigestedetåoppholdesegpå.Han hadderettogså.Dadepresjonenslotil,klartehanogQueenie segheltutmerketpåvannet. Selvikkedepresjonenkansulte utelven, sierhanhverganghanfortellerhistorien. Elvenhar sinegenmagi.Huntarvarepåmenneskenesine.Detkommerhunalltidtilågjøre.
Mennåikvelderdennemagienforsvunnet.
«Mista!Hørerduatjegsnakkertildeg?»Jordmorener ampernå.«Jegvilikkehablodetderespåhendamine.Få kvinnendinpåsykehuset.Nåmedengang.»
Brinysansiktknytersegbakruten.Hankniperøynene sammen.Hanhamrerknyttnevenmotpannen,lardenfalle motveggen.«Uværet…»
«Jegblåseriomsådjevelensjøldanserforbi,MistaFoss. Detfinsikkenoejegkangjørefordennejenta.Ogjegvilikke hadetpåhendamine,nei,sir.»
«Hunharaldri…hattproblemer…ikkemeddeandre. Hun…»
Queenieskrikerhøytogskjærende,oglydenvirvleruti nattensomhyletfraenvillkatt.
«Dersomdetikkeernoeduharglømtbortåfortellemeg, harhualdrifåtttobabyerpåengangførheller.»
Jegreisermeg,tarmedmegFernogplassererhennepå
husbåtensverandasammenmedGabion,somerto,ogLark, somerseks.Camelliaskotterbortpåmeg,derhunsitterog serinngjennomdetforrestevinduet.Jeglukkerportenover gangbroenogsiertilCamelliaathunikkemålasmåungene klatreoverden.Hunsvarerbaremedengrimase.Hunerti årgammel,oghunharbådeBrinysmuldyraktigestahetog detmørkehåretogøynenehans.Hunlikerikkeåfåbeskjed omhvahunskalgjøre.Hunertrassigsomensypressrotog dobbeltsåtregavogtil.Hvissmåungenebegynneråsutre ogmase,blirproblemenevåreendaverreenndeerfrafør av.
«Detkommertilågåbra,»loverjegogstrykerdemoverde myke,gylnehodenesomomdeskulleværevalper.«Queenie hardetbarelitttøftnå,verreerdetikke.Hunorkerikkeå bliplagetpåtoppenavdet.Holddereironå.Dengamlevarulvenerpåfartenikveld,jeghørtehamsnøftenånettopp. Deterikketrygtåværeute.»Nånårjegerblitttolvår,tror jegikkepåvarulvenogbusemannenoggalekapteinJackog elvepiratenehans.Ikkesåveldig,ihvertfall.Jegtvilerpåat CamellianoengangharbittpådevillehistorienetilBriny. Hungriperetterdørklinken.
«Nei,»hveserjeg.«Jegskalgå.»
Viharfåttbeskjedomåholdeossutenfor,ogdeternoe Brinyaldrisierhvishanikkemenerdet.Menakkuratnå høresdetsomomBrinyikkeanerhvahanskalgjøre,ogjeg erbekymretforQueenieogdennyelillebrorenellerlillesøsterenmin.Alleviungenehargledetosstilåfåviteomdetble enguttellerenjente.Mendenskulleikkehakommetriktig ennå.Detteertidlig–endatidligereennGabion,somvaret bitteliteknøttsomskledrettinniverdenførBrinykunnefå båteninntillandogfinneenkvinnesomkunnehjelpetilmed fødselen.
Detvirkerikkesomdennenyebabyenerinnstiltpåågjøre detsåenkelt.KanskjedenkommertilålignepåCamellianår denkommerut,ogblirakkuratlikesta.
Babyer,minnerjegmegselvpå.Detsynkerinnatdeter merennénder,akkuratsommedvalper,ogdeterikkenormalt.TrelivliggerhalvveisskjultbaksengeforhengetQue-
enieharsyddavpeneGoldenHeart-melsekker.Trekropper forsøkerårivesegfrahverandre,mendeklarerdetikke.
Jegåpnerdøren,ogjordmorenerovermegførjegrekker åbestemmemegforomjegskalgåinnellerikke.Hånden henneslåsersegrundtarmenmin.Detfølessomomfingrene hennesrekkertogangerrundt.Jegkikkernedogsersirkelen avmørkhudmotlys.Hunkunnebrekkemegitohvishun ønsketdet.Hvorforkanhunikkereddelillebrorenellerlillesøsterenmin?Hvorforkanhunikketrekkebabyenutfra mammaskroppoginnidenneverden?
Queenieshåndgriperomforhenget,oghunskrikerogdrar ogbuerkroppenoppfrasengen.Enfem–seksståltrådkroker rivesløs.Jegsermammasansikt.Detlange,silkemyke,lyse håretliggerklistretmothuden,ogdeblåøynene,dissevakre, milde,blåøynenesomkjennetegnerossallesammen,unntattCamellia,bulerut.Hudenpåkinnethennesstrammesså voldsomtatdenblirfullavetnettverkavårer,akkuratsom vingenetiløyenstikkerne.
«Pappa?»Hviskingenminkommersomenavslutningpå Queeniesskrik,menlikevelerdetsomomdenforstyrrerluftenirommet.JegpleieraldriåkalleBrinypappaellerQueeniemammamedmindrenoeervirkeliggalt.Devarsåunge dadefikkmeg,ogjegtrorikkedeidetheletatttenktepåå læremegordene mamma og pappa.Detharalltidværtsom omvivarjevnaldrendevenner.Menensjeldengangharjeg behovforatdeskalværeenpappaellerenmamma.Forrige gangvarfornoenukersiden,davisåenmannsomvarhengt iettre,død,medoppsvulmetkropp.
KommerQueenietilåseslikuthvishundør?Kommerhun tilådøførst,ogsåbabyene?Ellerblirdetomvendt?
Magenminknytersegsåstramtatjegikkeengangkjenner denstorehåndenrundtarmenlenger.Kanskjejegtilogmed ergladforatdenerderogholdermegoppreist,holdermeg forankretpådensammeflekken.Jegerreddforågånærmere borttilQueenie.
«Fortellhamdet,du!»Jordmorenristermegsomenfilledukke,ogdetgjørvondt.Tennenehennesglinserhvittilyset fralykten.
Tordenenrulleretstedinærheten,ogetvindkasttreffer styrbordveggsåjordmorentumlerforoverogdrarmegmed. Queeniesblikkmøtermitt.Hunserpåmegsliketlitebarn villese,somomhuntrorjegkanhjelpehenne,ogbønnfaller megomågjøredet.
Jegsvelgerhardtogprøveråfinnestemmenmin. «P-pappa?»stammerjegpåny,oghanserfremdelesrett fremforseg.Hanharstivnetsomenkaninnårdenfornemmeratdeterfarepåferde.
GjennomvinduetserjegCamelliamedansiktetpressetmot ruten.Småungeneharklatretopppåbenkenforåseinn. StoretårertrillernedoverdelubnekinnenetilLark.Hunkan ikkefordraåseatetlevendevesenhardetvondt.Hunkasterallagnfiskenutielvenigjensåsanthunkansesittsnitt tildet.NårBrinyskytervaskebjørnerellerenderellerekorn ellerhjort,bærerhunsegsomomdetskulleværebestevennenhennessomerblittdreptrettforøynenepåhenne.
HunstolerpåatjegskalreddeQueenie.Detgjørdealle sammen.
Etlynflerrerluftenetstykkeborte.Detoverdøverdetgule skjæretfrakulloljen,ogsåblirdetmørkt.Jegforsøkeråtelle sekundeneførjeghørertordenen,såjegkanfinneuthvor langtborteuværeter,menjegerforoppskaket.
HvisBrinyikkefårQueenietildoktorensnart,blirdet forsent.Somvanligharviankretopplangtutenforallfarvei.Memphiserheltbortepådenandresidenavdenbrede, mørkeMississippi-elven.
Jeghosterenklumpoppfrahalsenogstrammermegopp sådenikkeskalkommetilbake.«Briny,duernødttilåfå henneovervannet.»
Langsomtsnurhansegmotmeg.Ansiktethanserfremdelesglassaktig,menhanserutsomhanharventetpådette–på atnoenandreennjordmorenskalfortellehamhvahanskal gjøre.
«Briny,duernødttilåtahennemeddegijollennå,førdet uværetslårtil.»Detviltaforlangtidåflyttehusbåten,det vetjeg.Brinyvilleogsåforstådethvishanhaddeværtistand tilåtenkeklart.
«Sidettilham,du!»oppfordrerjordmorenigjen.Hun begynnerågåmotBrinymenshunskyvermegforanseg. «Hvisduikkefårdenkvinnenvekkfradennebåten,kommer jentungenhertilåmistemammaensinførmorgenengryr.»