ÅBLIENANNEN
BÅRSTENVIK
ÅBLIENANNEN
Hvaettårihælenepåseks skuespillerekanlæredegom film,teateroglivet sånngenerelt
©CAPPELENDAMMAS2016 ForfatterharmottattstøttefraDetfaglitterærefondogNorskKulturråd.
ISBN978-82-02-50739-8
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:LarsPettersen/Tinagent Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016 Satti10,4/14pkt.Sabonogtryktpå100gMunkenPremiumCream1,3.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Forord
Duharsikkerthørtden,historienomDustinHoffmanogLaurence Olivierunderinnspillingenav Maratonmannen. Iensceneskulle Hoffmanværefullstendigutmattet,ogpåforhåndløphantrerunderrundtkvartalet.Hankomtilbake,andpustenogutslitt,ogproklamerteatnåkunnedebegynneåfilme,hanvarklar.Olivierkikket påham.«Didyoueverconsider…acting? »
Jegtroromtrenthverenestepersonjegintervjuetiarbeidetmed dennebokafortaltemegulikevarianteravdennehistorien.Etter hvertblejeglittleiavåhøreden.Sågikkdetoppformegatnåralle gjenfortellerdengangpågang,erdetfordideneffektivtviserfram etsentraltdilemmaiskuespill.Alterpåliksom,likevelskaldetføles overbevisende.Skalskuespillerendarendyrkesinevnetilåskapeillusjon,ellerprøveå«gjøredetekte»?
Historienformidlerogsåatulikeskuespillereløserdettedilemmaet påforskjelligvis.Detersagtatdetfinneslikemangeskuespillermetodersomdetfinnesskuespillere.Somdeallerflestenorskeprofesjonelleskuespillere,hardeseksaktøreneidennebokagrunntrening innenenellerannenvariantavdenmetodenKonstantinStanislavskij utarbeidetpå1800-tallet,ogsomderetterspreddesegoverheleden vestligeverden.Mendeharallefunnetforskjelligeinnganger,mantra ogtriksunderveis.
AneDahlTorpnytersinegenondskapogjobbersegstorogtøff.
HelénVikstvedttarsjansenpååværedårlig.KristoferHivjuanalyserersegframtilsinrollefigursfunksjon.JuniDahrlarhvertstedforme forestillingen.BjørnSundquisttenkersomenjazzmusiker.EldarSkar tvilersegframtilsinegenrollesomprofesjonellskuespiller.
Etanneteksempelsomoftedukketoppisamtalenejeghadde,var DenisDiderots Paradoksomskuespilleren fra1700-tallet,derhan drøfternoeavdetsammesomHoffman/Olivier-anekdoten:Skal skuespillerentilstrebeinnlevelseellerværedistansert?Måmanikke haenvisskaldblodighetforåkontrollerekroppenperfektogskape akkuratdetrette inntrykket avforeksempelgråt?Nettopp gråt var daogsåettilbakevendendetema,bådenårjegsnakketmedskuespillereogandrefagfolk. AneDahlTorpfastholdtatdetikkevarviktig forhenne,menhuntokoppemnetnettoppfordihunopplevde«gråte-press»påjobben.KristoferHivjuvarlettirritertoveråblispurt omdetheletida.BjørnSundquistvarirritertpåskuespilleresompressetframtårer.
Selvomskuespilleremenertåreproduksjonerenbanalogliteinteressantdelavderesjobb,erdetengrunntilatkinopublikummetfestersegvedevnentil«ågråtepåkommando»:Denanskueliggjørat skuespillerneikkebarestårderogleserreplikker.Griningaviseratde virkelig føler,atde virkelig blirenannen.Ellernoeheltannet,atde virkelig harenvirtuosfasadekontrollsomvivanligefolkikkehar.
Jegharlærtendelomskuespillernestriks,verktøyogfilosofi.Men ogsåmyemer:Mineoppfatningeromskuespillerebleutfordretog revidert,ogpåkjøpetfikkjeguventedeinnsikteromhistoriefortelling,psykologiogestetikk.Egentligburdedetikkeværesærligoverraskendeatjeglærtesåmyemerenndetrentskuespillerfaglige.De flesteavskuespillernesparadokserogdilemmaererinteressanteogså idetvanligelivet:Hvorstorerforskjellenpådenvierogrollenvi spiller?Hvordankanviforandreoss?Hvordankanvifåandretilå tropåossoghatillittiloss?Hvagjørossinteressanteforandremennesker?Hvordanleserdeoss?
Daerdethellerikkesårartatvitilbringersåmyetidmedåsepå
ogleseomskuespillere,bådeirolleneogsomprivatpersoner.Enhver skuespillermetodekansespåsometforslagtilhvasomeressensenav detmenneskelige–denmesteffektivemåtenåformidleetmenneskes egenart.Ogskuespillerneerdeyppersteutøverneavdennekunsten. Nårviserpåskuespillere,leterviettersvaretpådeteldgamlespørsmålet:Hvabetyrdetåværemenneske?
ANEDAHLTORP
Ågjøredetmedvilje
–Nåerdetførsteskoledag,sainspisientEmiliaWist.
HunledetmeggjennomkorridorenepåDetNorskeTeatret.Den førsteprøvenpåhøstensstorsatsing, MorCourage, skullebegynne omfemminutter,ogvivarpåveitilenavdevindusløseprøvesalene ikjelleren.Smågrupperogenkeltpersonerrundtossbevegetsegi sammeretning.
–Mangeharaldrimøtthverandrefør,saWist.–Dettysketeamet harakkuratkommet.Komponistenskalværederogså.
Ensirkelavbordogstolervarskjøvetsammenpågolvet,ogmanuseneblefordeltblantettjuetallsmennesker.Noenvargamlekjente, andregikkrundtogintrodusertesegforhverandre,pånorskog tyskklingendeengelsk.Meddempetstemmebeskrevdesineoppgaver: Lyd,regiassistent,danser.Klokkableelleve,ogdeflestehadde sattsegdadøragikkopp,ogensyngendestemmefylterommet.
–Haihai,nåbrakerdetlaus!
AneDahlTorpinntokprøvesalenmedenåpningsreplikksomhenvendtesegtilheleforsamlingen,ogallefikkmedsegatstykkets hovedrolleinnehavervarankommet.Hunbevegetseggjennomrommet,ogframinplassvedveggenkunnejeghørehennessideavordvekslingerpåveien:«Sågøy!»«Såhyggelig!»«Degharjeggoogla!»
Dahunvarframmevedenledigstol,brøtteatersjefErikUlfsbys røstgjennomstemmesurret.
Everyone,pleasehaveaseat,welcometoourGermanguests ! UlfsbyintrodusertedentyskeregissørenLars-OleWalburg.Regissørenhilstekort,ogsendteordetvideretilsinetyskelagkameraterNinaGundlachogRobertSchweer,medansvarforkostymerog scenografi.Detutdeltemanusetvarprydetmedenplakatfraforrigeoppsetningav MorCourage, daLivUllmannhaddetittelrolleni 1986.Tegningenpåomslagetvisteenkvinneikjoleogskaut,foran denikoniskeseglduksvognasomsåmangeforbindermedBrechtstykket.Dennyeoppsetningenskullefåenheltannenstil,forklarte tyskerne.I2015skulleCourage-familienreiseienutrangertcampingvogn,mersomvåreegnetidersfarendefolk.Soldateneskostymer skulleværetidløseoghenspillelikemyepåmodernekrigersomstykketsopprinnelige1600-tallssetting.Devillehellerikkebrukestykkets originalmusikk,skrevetavPaulDessau.Ensvartkleddmannmed skjeggogtatovertearmerblepresentertsomsvartmetallmusikeren Teloch–eller,somdekaltehamder:«Morten».Hanvarkomponist avdennyeoriginalmusikken,oghadde«noenskisser»medseg.Fra lommafiskethanframentelefonogkobletdentillydanlegget.Et grumsavprogrammertetrommerogsintegitarerstrømmetutirommet.
–Detervisstnoegaltmedhøyttalerneher,sahan.
Lars-OleWahlburglyttetalvorligtilmusikken.AneDahlTorp kikketitaketognikkettakten.Treungemannligeskuespillereved sidenavhenneristetnervøstpåknærne,lagderockegrimasertilhverandreogspilteluftgitarderdesattpåstolenesine.Wistssammenligningmedenskoleklassekomtilbaketilmeg.Såvarmusikken over.
– Ilikeitverymuch,ithazatmosphere,saregissørenmedtykk aksent.
Skuespillernenikketogsamtykket.Mensinspisientogdramaturgdiskutertelavthvasomvarnestepunktpåprogrammet,gikk enavskuespillernediskretborttildetlillebordetveddøraog skjenketsegenkaffe.Hanrakksåvidtåsnusegforågåtilbake.
–Tamedkaffekanna,da!ropteAneDahlTorp.Omrommetvaret skoleværelse,varvissthundentøffestejentaiklassen.
Dahungikkpåbarne-ogungdomsskoleniBærumpå80-tallet,var AneDahlTorp«heltvanlig»,påstohundajegsnakketmedhenne senere.Denførsterollenhunspilte,fikkhunrettifanget.
–Detvariførsteklasse,viskullespilleprinsessasomingenkunne målbinde,oglærerensaat«Prinsessa,hunskalAnespille.»Detvar sikkertfordijegvarflinktilåleseogveldigskikkelig,såhunvissteat jegvillegjøredet.Ogsåsyntesjegdetvarskikkeliggøy.
Hunvaraltsåen helt vanligunge,somtidlighaddeenteaterdrøm ogbegynteiBærumBarneteatersomtolvåring,hvorhundebuterte somKråke-Per,medseksreplikker.Etterdet,istedetforågågradene somandrevanligebarn,blehunumiddelbartplassertihovedrollen somDorothyi TrollmannenfraOz.Prøvenebegynteførsommerferien,ogdaTorpkomtilbakepåscenenettersommeren,haddenoe skjeddmedhenne.Noehunselvbleoverrasketover.
–Jegvarreddogjeggråt–ikkefordi jeg varleimeg,menfordi Dorothygråt,ogjegvarirollen.Ogsamtidigjubletjeginnimeg.Det var skuespillerensrush.Åværeiensånnemosjonellsmertepåscenen erogsåenrus,fordivilikeråkjenneatdendelenavoss fungerer. –Snakkerdunåomdetsomfårdegtilåfungeresomskuespiller, åleveienrolle,elleratdetmenneskeligefølelseslivetdittfungerer?
–Detotingeneeruatskilleligeformegsomskuespiller.
EtgammeltportrettintervjuiDagbladetfortelleromdaAneDahl TorpmøtteennarkomantiggerpåKarlJohan.Hunsaathunikke haddenoenpenger–oggikkvidere.Etteretlitestykkesnuddehun ogløptilbake.«Unnskyld,jegharpenger!»Hunbegynteågråteog unnskyldtesegfordihunhaddeløyet.Dennarkomaneguttenbegynte ogsåågråteogbeklagdesegforathangikkogtaggpenger.Såklemte dehverandre,menstårenerant.
–Villedureagertsånnomduikkehaddetrentsåmyepååkjenne påfølelsenedine?spurtejeg.
Huntenktelenge.
–Ellererdettvertimotfordijeghardentilgangenatjegbleskuespilller?Hmm…
Huntenkteigjen.
–Ikkealleskuespillerehardensammeemosjonelletilgangen,og jenterharoftereenletteretilgangenngutter.Omengutthardet,er detenstorfordel,fordifåavdemhardet–mangemannligeskuespillereharaldriopplevdågråtepåordentlig,sådeharikkenøkkelen ogvetikkehvordenligger.Jegharalltidhatttilgangenselv,menjeg likerikkeåsnakkesåmyeomden.Deterikkenoemanskaltrykke påellerleteetter.
Underfilminnspillingererdetikkeuvanligåbrukehjelpemidlerfor åfåtårenetilårenne.Mankanblåsepåøynenemedeninhalator medmentol,ellerbruketigerbalsam.Torpfortalteathungjernefikk tilbudomsliktnårhunankomisminkenpåetfilmsett:«Idagskal dujogråte,vilduhalitttårer?»
Hunblekrassistemmen.
–Detsynesjegerundermittnivå,atnoenskal gimeg tårer.Hvis detspørsmåletstilles,erdetdessutenenforventningom fysiskvann framineøyne iløpetavdennescenen,ogdetlikerjeghellerikke.Jeg villeveiillusjonenomathvajegennkommeroppmediløpetav tagningene,erdetgodtnok…ellerveldigbra.Deter mitt domene, ingenskalsnakkeomdet,hellerikkeregissører.Jegkanskjønneat devilhadetpåenspesiellmåte,menjegvilikketenkepådetsånn. Formegerdetbådelittmagiskogikkeidetheletatt.Allemennesker kjennerdenfølelsenavat nåburdejeggråte. Ognårdutenkerdet,da erdetveldigstorsjanseforatduikkegrineridenbegravelsen,altså. Dahavnerduutaforopplevelsen,istedetforåvære iden.
Denesteåtteukene,frammotpremieren,komjegrettsomdetvar innomprøveneogkikketpå.Ognårhunhaddetid,fikkjegogså veksletnoenordmedAneDahlTorpomprosessenhennes.Ikantina, mellomøktene,mensvigikkgjennomkorridorene,ellerpåenkafé førelleretter.Nårhunsnakket,gikkdetirykkognapp.Oftestsomet maskingevær,tidvisavbruttavrålatter.Noengangerlettehunetter
ord,ogfyltetomrommetmedenutstraktvokal, eeeeeeh, somomhun varreddforåmistefarteniresonnementet.Andregangertrengtehun endalengretenkepauser.Dastoppettaleflommenbrått,oghunble sittendelydløsogseutvinduet,mensøyneneflakketpåletingetter svaret.Jegtenkteatblikketikkevarsåmyevendtmotdetderute, sommothennesegetindreunivers–eller«indreobjekter»somdet heterpåskuespillerspråk–deindrebildenemansernårmantenker ellersnakker.Nårhunsåfantdethunvarpåletingetter,vardetmed ensmittendebegeistring,oghunfortsattestraksisammesmatrende temposomførpausen.Avogtilvirkethunselvoverrasketoverden ideenhunkomover,selvomhunvitterlighaddesagtdetsammenoen ukertidligere.Væremåtensyntessånnsettåspeiledestadigeformaningenemanfinneribøkeromskuespillteknikk,deralthandleromå leveisituasjonenogreagerepåtingderogda,somomdetvarførste gang.Åfinneveieninnienrolleog være der.
Denmestkjentetradisjonenforetslikt«gjennomlevelsesspill»ivår tiderKonstantinStanislavskijsmetode.PåStatensTeaterhøgskole, derAneDahlTorphargått,hararvenetterStanislavskijståttsterkt. Hanmenteatnøkkelentilengodrolletolkningliggeriskuespillerens indrelivogidentifikasjonmedrollen.Publikumsrolleeråsedisse livutspillesegpåscenen,somgjennomen«fjerdevegg».Påsamme måtesomvileserandremenneskerrundtossogtolkerdem,vilvi ogsåtolkemenneskenepåscenen,ogplukkeoppsporavdetindre livet.AneDahlTorpharimangetidligereintervjuerhenvisttilsin gamlelærerIrinaMalatjevskaja,somundervistevedskoleniflereår. Hennesmantravarat«Publikumskalseénting,hørenoeannetog forstånoetredje».Detpublikumhørererreplikken.Itilleggserde skuespillerenskroppsspråk.Ognårdeforstårnoetredje,erdetfordi kroppenogordenesenderulikesignaler.Eteksempelerhvisenpersonpåscenensier«Jeggår!»menlikevelblirværende.Davilpublikumumiddelbartforestillesegmuligegrunnertilatrollefigurenikke går:Erhunreddforhvasomvilskjederhvishundrar?Erhunredd forhvasomerutenfor?Erhuntiltrukketavnoenirommet? Detsammeprinsippetgjelderogsåmersubtileeffekter.Enamatør-
skuespillervilkanskjeprøveågirollenetfysiskuttrykksombekrefter detreplikkenesier,menenStanislavskij-skolertskuespillervilheller leteettergestersommotsierrollefigurensuttaltepåstander.Ordsom uttrykkerfrykt,kanytresmedforakt,ellerforaktfullereplikkerkan framføresmedenkjærligmotivasjon.Premisseteratordeneerhule, menskroppenrøpersannheten.Meddennemetodenblirenavskuespillerensviktigsteoppgaveråtrengegjennommanusetsreplikkerog finneuthvarollen egentlig føler.Såskaldespillerollenpåensånn måteatogsåpublikumfårenfornemmelseavkonfliktensomliggerbakordene,detsomgjernekalles underteksten ietstykke.Tekstenerkunetutgangspunkt,ogomtalestidvissom«løgnaktig»eller «fienden».Skuespillerenblirenslagspsykologiskdetektiv,somfinner framtilskjultedrifterogmotivasjonerirollensindre,oggjennomleverdempåscenenforååpneenavgrunnunderteksten.
Stanislavskijsinnflytelsestrekkerseglangtutenforteaterkretser,og mangekjennerhansidealomatskuespillerenskalgjennomlevede sammefølelsenesomfigurenhunspiller.OmnoengjørStanislavskij rangensomteaterideologstridig,erdetBertoltBrecht,sominntaren motstridendeholdning.Forfatterenav MorCourage menteatskuespillerenskulleholdeenvissdistansetilkarakteren,oghanvilleikke ataltinnholdetitekstenskullereduserestilråmaterialeforenkeltfigurenespsykologiskeskiftninger. MorCourage handleromMor Courage,oghvordanhunprøveråholdefamiliensinsammenog overlevesomsalgskoneiTrettiårskrigenskampanjer.Mendenhandlerogsåomhistoriskeogpolitiskemekanismer,ogBrechtvilletvinge publikumtilåtastillingtildeintellektuelleogmoralskespørsmålene ietstykke,ikkebareleveseginnienmenneskeskjebneogsåglemme detheleetterpå.
RegissørLars-OleWalburggjordetotingklartiløpetavdeførste prøvedagenepå MorCourage.Hanvilleikkehapsykologiskspill. Hanvilleikkeharealisme.Forenskuespillersomerutdannetpå denStanislavskij-tungeTeaterhøgskolen,skullemantrodetkunneby påutfordringer.WalburgerikkeBrecht-dogmatiker,menhangjorde detrasktklartathanvillebrukeenrekke verfremdungs-teknikkeri
brechtianskånd.Publikumvillekonstantbliminnetpåatdebefant segietteater:Skuespillernevilleskiftekostymerpåscenen,bryteut avrollen,snakkesammensomskuespillereoghenvendesegdirekte tilsalen.Ikkerealistisk,ikkepsykologisk.
–Nårjeggårtilenleseprøve,erjegalltidreddforatregissørenskal hadårligsmak,athanikkeskalværeinteressertisammetingsom jeg,saAneDahlTorpetterførsteprøvedag.
Hunrynketpånesa.
–AlltidnårmanskalspilleBrechtsierdesånn«detteerikkepsykologi ».Menpåettellerannetnivåerdetalltidder.Nårfolkomtalerpsykologisomnoemanikkevilha,trorjegdemeneratdetikke skalværeéntilén.Dettysketeamethaddesettenoppsetninghvor desynteshunsomspilteMorCouragevarsåemosjonell,ogdetvar heltfeil.Jegtenkeratproblemetkanskjevaratdetvargjorttilen lidelseshistorie.Ogdetsynesikkejeghellererinteressant.Jegserfor megatMorCouragekjemperidettemedetplussfortegn.Littsånn «Hey,engodhandel!Deskyterlittderborte,dakanjegselgeher.» Hunhardendriften.Samtidig,hvisdustopperoppogkjenneretter: Hererbarnamine,ogdeskyterderborte.
Huntokframennotatbokoglestehøytfrasinenotateromrollen: – HvagjørNorgenårNorgehardritipådraget?Hvisjegtenker påMorCouragesomstatsleder…hunlederbaredenlillevognasi, menerdetsånnmedlilleNorgeogså?Ispeddmegselv–enblanding avmegogNorge.
Hunlooglafrasegboka.
–Altså,jegtenkeratMorCouragesomkarakterkan«stjeleegenskaperfraNorge».Detkanhøresveldiglitterærtogfjerntut,menjeg kanrelateretilMorCouragegjennomstorsamfunnet.Dajegfikkvite atNorgevarvåpenprodusent,varjegvoksen,ogdetvarensværgreie formeg:«Hva,erikkevisnille?Reiserikkevibareutiverdenogskaperfred?»InntektenefraKongsbergGruppenerblodpenger,akkurat somoljepengene.Samtidignyterjeggodtavdepengene,oggnirmeg ihendeneoverdemhverdag,billedligsagt.Jegønskervåpenhandel
ogoljeproduksjonbort,menjegerreddforkonsekvensendetkan få,formammaperm,barnehagerogdetdeiligeoverdådigeforbruket mitt.IdetlandskapetidentifisererjegmegmedMorCourage.
Torppresiserteathunmeddetikkementedetmangefolkmener nårdesieratde«identifisererseg»,nemligå«følemed»eller«være enig».Forhennevaretsliktutgangspunktheltfeil,ogmedlidenhet «uinteressantsomdrivkraftienhistorie».
–JeglikerMorCourageogallerollersomerinteressantefordide er vanskelige åforholdesegtil,oghvormanikkebarekansi«jeger enig,asså,akkuratdethaddejeggjortogså».MorCourageselger våpenogkrigsmateriellforåfåsegogsinegjennom,ogdeterdetvi alleegentliggjørnårdetkommertilstykket.
OgsåtidligereikarrierenharTorpværtopptattavatselvdepassive ognedkjørterollefigurenehennesskalværenoeannetenn ofre. Det skalliggeen vilje baksituasjonenderes,hvoruheldigdenenner–de skalhavalgtdetselv.DahunprøvespilteforrollensomTrudeErikseni Svartepenger,hviteløgner (2004)varhunoverbevistomathun varisittess.
–Hunvarenalenemormedrusproblemerogfæleks,menjeggikk innmedetannetfortegn,atdetvarselvforskyldt.Viimproviserteog detvarenfantastisksession,ogetterpåtenktejegatdetvarsånnsom daVivienLeighkominntilauditionpå Tattavvinden, ogallebare: «Dererhun! »MendajegspurteJarlEmsellLarsenetterpå,hadde hanvært så itvilomjegvardenriktigeforrollen.
Hunskrattet.
–Ogdetvarfordihanhaddesetthenneforsegsometoffer,også haddejegkommetmedenheltannenversjon.Jegsynesrettogslett determerinteressantmedrollersomharskittpåhendasine.
HovedpersoneniMorCourageerenkyniskkrigsprofitør,sommisterallesinetrebarnfordihunpåavgjørendetidspunktermeropptatt avåpruteoghandleennåpassepådem.Menmankanlikegjernesi athungjøraltforderesskyld,foråskaffedemetlivsgrunnlag,selv omdetslårfeil.Deterikkeumiddelbartgitthvorvidthuneroffer,
skurkellertragiskhelt,figurenpublikummøtererkompleks:Iden enescenenforbannerhunkrigensomhartattfrahennesønnen,iden nesteforbannerhunfredensomødeleggerforhandelen.
Brechtvarselvklaroveratpublikumlettvillefåsympatifor MorCourage,utsattsomhunerforalleslagsprøvelserogulykker. Hanhaddeikkenoeimotatforestillingenskullevekkefolksfølelser –BrechtsegenfavorittskuespillerHeleneWeigelfikkpublikumtilå gråteisympati–menhanvilleogsåatdeskulletenkeoverhendelseneistykketpåetintellektuelltnivå.Derforendrethanhandlingen etterdenførsteoppsetningenforågjørerollenmindresympatisk,så denblemerkomplisertåforholdesegtil.Ienavdemestgrusomme sceneneblirCouragebedtomågifrasegoffiserskjortenehunselger, foråstoppeblødningenetildeskadde.PåsceneniZürichhaddeThereseGiehsemotstridigogkverulerenderevetoppskjortene.Meniden modifiserteversjonen,somogsåvardensomblevistpåDetNorske Teatret,nekterhunågidemfraseg.
Mangeskuespillereeravdenoppfatningatdemåkunne«forsvare rollensin»,mendeterikkeallesomleggerdetsammeiuttrykket. Noenmeneratmanmåfinneframtildetingeneifigurensforhistoriesomrettferdiggjørhandlingene,andreprøveråfinneetperspektivhvorrollenfaktiskgjørdetsomerbestforalleidetlangeløp. Ellerihvertfallenmåterollefigurenselvkanværeoverbevistomdet. RicardoMontalban,kjentforrollensomerkeskurkenKhani Star Trek, harsagtatdetvaretnøkkeløyeblikkforhamdahanforstoat Khaniegneøyneikkevarskurken,menhelten.DanskdramasførstedameGhitaNørbyerkjentforåforsvareselvdemindretiltrekkende figurenesinemednebbogklør.
Dettevirkerganskeopplagt,hvismanskalframstilletroverdige mennesker.Detertrossaltmenneskeligåmeneatenselvhar rettisinehandlinger.Menenmuligbieffekteratrolleneslåss omåfåpublikumtilåelskedem.Ifølge MorCouragesdramaturgMariMoenerdetpåfallendeinorsketeatreat«allevilvære godepåbunnen».Torpgauttrykkforatondskapsunderskuddet
ikkebarehandletommangelpåvilje,menimangetilfellerogså evne.
–Jegmenerdeterengraverendepersonligtilkortkommenhet–et kjempehandikapforendelskuespillere.Jegserpådemogtenker Nei, duerforsnillihuetditt! Desieromumoralskekaraktererat«Ja,men jegkanikketroathanersånn,hankanikkemenedet.» Hunblåsteirritertutiluftaogkastetmedhodet.
– Selvfølgelig kanhandet!Kanskjedeterensykdomitida,atfolk mågåiterapiiårevisforåhøreatdetergreitå«kjennepådetsinnet deharinniseg»…Hvordanfaenerduskruddsammen,da,hvisdu ikkeskjønneratdetergreit!?
Hunveksletmellomåstirremeginniøyneneoghenvendesegtil eninnbilt,naivkollega.Jegloforsiktig,usikkerpåomhunoverdrev forkomiskeffekt,menhunoversådetogfortsattetiradensin.Siden detteskjeddemellomtoprøveøkter,slodetmegatirritasjonenhennes faktiskkunneværeenslagsrettferdiggjøringavMorCourage-rollen, atdetskulleværelovåværeetdårligmenneskepåscenen.Ellerkanskjedetvartøffas-holdningentilCouragesomhaddesmittetoverpå Torp?Mendajegtokopptemaetsenereietroligøyeblikk,varhun akkuratlikeuforsonlig.Hunfortalteatetterpremierenhaddenoen kommetborttilhenneoggittuttrykkforatdeskullesinoeveldig hyggeligtilhenne:
–«KjærestenminfikkveldigsympatiforMorCourage.»Davar jegsånn Okei,detvargodtment,menjegdriteridet.
–Såduserpådegselvsomheldigsomikkeerså«snillihuetditt»? –Ja,detviljegsi–kjempeheldig,bådepersonligogprofesjonelt.
–Hvavildukalleinnstillingendin,ensunnkynisme?
–Neei…engrusomskamløshet?Ihvertfallharrollenejegliker alledissetingeneiseg,sånårjegmerkerdetimegselv…hæhæhæ… nårjegmerkerminegenondskap,kanjegfrydemegvedåladen brusegjennommeg.Deterdeiligåblioppfyltavden,somenslags rus.
Huntenktesegometøyeblikk.