Aviarium

AV I A R I U M

Galleri 3

Vannfugler

Ender, gjess og svaner Vadefugler Isfugler Kystfugler Habitat: Elver

T E AGA N W H I T E o g D O M I N I C CO U Z E N S

VA N N F U G L E R

Ender, gjess og svaner Disse fuglene er ofte kjent som vannfugler, og vann er viktig for dem. Fuglene lever ved ferskvann, men noen arter tilbringer deler eller hele livet ved havet. Alle vannfugler har svømmehud på føttene og er raske i vann, og mange er også gode dykkere. Mange har tett fjærdrakt som holdes vanntett av spesielle oljer.

Ender, gjess og svaner har tunge kropper med lang nakke, langt hode og et tungt nebb. Nebbet er bredt og flatt og har en pigg ytterst som hjelper dem å lete seg fram til mat i gjørme eller vann. Nebbet har filtrerende plater i munnen, som gjør at de kan fange opp biter av mat blant vannet. Vannfugler spiser all slags mat, fra fisk til gress.

De fleste vannfugler er også gode flygere – noen arter er blant verdens raskeste – og kan migrere over store avstander. Et par arter kan ikke fly i det hele tatt. Alle vannfugler feller flygefjærene sine etter paring, og kan ikke fly på noen uker. Noen gjemmer seg på trygge steder fram til de kan fly igjen. Vannfugler flyr ofte i imponerende V-formasjoner, noe som hjelper dem med å spare på energien.

Mange vannfugler plukker ut fjær fra sitt eget bryst og forer reiret med dem.

Vanligvis legger de mange egg av gangen. Ungene er klare til å følge foreldrene rundt i vannet fra ung alder.

Illustrasjonstekst 1a: Stokkand-hann 1b: Stokkand-hunn 1c: Stokkand-unger Anas platyrhynchos Lengde: 50–65 cm Stokkanden er stamfar til mange andearter rundt i verden, og er den vanligste andearten på den nordlige halvkule. De er flinke til å tilpasse seg, og trives i omgivelser nær mennesker.

Det finnes mer enn 50 000 par i Norge.

2: Stripegås Anser indicus Lengde: 71–76 cm Stripegjess er kjent for å fly over Himalaya på migrasjonsruten sin, fra Sentral-Asia til India. De flyr jevnlig i en høyde av 6000 meter, og opptil 10 000 meter. Blodet deres inneholder stoffer som gjør at de kan puste i eksteme høyder.

3: Trompetersvane

5: Leppeand

Cygnus buccinator Lengde: 139–157 cm Vekt: 10–13 kg Svaner er blant de største og tyngste av fuglene som kan fly. De må ha en solid løpefart for å lette. Svaner har opptil 25 000 fjær på kroppen, og den lange nakken gjør at de kan nå bunnen på ganske dypt vann. I Norge har vi kun sangsvaner og knoppsvaner.

Malacorhynchus membranaceus Lengde: 36–45 cm Leppeandens nebb er tilpasset å filtrere små organismer. Nebbet er oppsvulmet på tuppen, der vann slipper inn før det filtreres ut igjen.

4a: Praktdvergand-hann 4b: Praktdvergand-hunn Nettapus auritus Lengde: 27–33 cm Praktdverganden er den minste vannfuglen. De hekker i hull i trærne og tilbringer mesteparten av tiden i vann, der de spiser frø og vannliljer, insekter og små fisk.

22

6: Ærfugl Somateria mollissima Lengde: 50–71 cm Denne anden er kjent for å kle reiret sitt med tette, varme fjær, kjent som ederdun. Fuglen lever i grunne havområder og dykker etter skalldyr, som den knuser med det tunge nebbet. Ærfugl er sammen med stokkand de mest tallrike andefuglene i Norge, men ærfugl-bestanden har gått kraftig tilbake.

2

1a

4a 1b

1c

4b

3

5

6

ROV F U G L E R

Habitat: Fjell Fjell finnes over hele verden, og har mye å si for fuglene. Du finner andre fugler til fjells enn i lavere landområder, og fjellfuglene varierer mye avhengig av hvilken høyde du er i. I de tropiske strøkene rundt ekvator kan noen hundre meter opp eller ned bli et helt nytt habitat, med sitt helt eget fugleliv. Mange arter nord i Andesfjellene lever for eksempel i svært spesifikke høyder. Rundt om i verden endrer habitater seg jo høyere opp du kommer, fra frodige skoger til snauskog, opp forbi tregrensen til busker og enger og tørre fjellplatåer.

Klimaet endrer seg også med høyden. Luften blir tynnere og temperaturen lavere.

I områder med tydelige sesonger kan vinterkulden få noen fugler til å fly lavere i landskapet. Artene som blir igjen, har gjerne tykkere fjærdrakt. Jo høyere opp, jo større er utfordringen. De tøffeste fjellområdene har sterk vind, intens sol og ultrafiolett stråling.

Fugler trenger ly, spesielt til reirene. Mange fjellfugler hekker i huler, sprekker, hi eller hull.

Reirene er ofte mer solide enn de fugler bygger i områder som ligger lavere.

Den tynnere luften er utfordrende for kroppen. Fjellfugler har gjerne større hjerter og lunger, og mange har flere røde blodceller, for å takle mindre oksygen. Noen har ekstra brede vinger, og noen har ekstra lag med kroppsfett. De voldsomme vindene og utfordrende hekkestedene gjør at det er særlig mange rovfugler som trives her, siden de tilbringer mye av livet på vingene. Det er også et område med færre mennesker som forstyrrer.

På tross av utfordringen finnes det mange fugler i fjellene. Mange av dem er fargerike og flotte.

Illustrasjonstekst 1: Alpekaie

3: Murkryper

Pyrrhocorax graculus Lengde: 34–38 cm Dette medlemmet av kråkefamilien har blitt registrert helt oppe på 8235 meters høyde, og den hekker jevnlig på 5000 meter eller mer. De lever i flokker og flyr veldig elegant.

Tichodroma muraria Lengde: 15,5–17 cm Murkryper lever i høyfjellene i Eurasia, der den flakser med de sommerfugl-aktige vingene på vei opp fjellsider. Den leter etter insekter og edderkopper i sprekker, ofte nær vann.

2: Grandala

4: Blodapapane

Grandala coelicolor Lengde: 19–23 cm Det latinske navnet betyr enkelt og greit «himmelblå», som ikke helt rettferdiggjør den utrolige fargen til denne skjønnheten fra Himalaya. Den hekker i høyder på opptil 5500 meter, og blir ofte sett i flokk.

Himatione sanguinea Lengde: 13 cm Livet i høytliggende skoger i Hawaii har sannsynligvis reddet blodapapanen fra utryddelse. Over 1250 meter over havet finnes det ingen mygg som kan spre fuglemalaria, en sykdom som har gjort stor skade på mange nære slektninger.

40

5a: Alpejernspurv 5b: Alpejernspurv-unger Prunella collaris Lengde: 15–19 cm En høytlevende art med en komplisert parings-strategi. Hannene og hunnene har gjerne flere partnere i territorier som de deler med hverandre. Denne fuglen er registrert én gang i Norge.

6: Purpurmeis Leptopoecile sophiae Lengde: 8,5–10 cm En liten, juvelaktig fugl fra busklandskap og skog i Himalaya. Selv om vinteren flyr den ikke lavere enn 2000 meter over havet.

1

2

3

4

6

5b

5a

T RO P I S K E F U G L E R

Papegøyer Papegøyer er særlig kjent for snakking, skriking og synging. De fleste arter kommer fra fuktige klima, men papegøyer lever også i tørre områder i Australia, for eksempel kakatuene og undulatene. Mange papegøyer finnes i Sør-Amerika og Asia, men bare 20 arter av rundt 400 finnes i Afrika.

Papegøyer er lette å kjenne igjen på de kraftige, kurvede nebbene, de store hodene, den bare flekken over nebbet og de sterke bena. De har to tær som peker bakover, og to som peker forover. Det gjør det lettere å bevege seg rundt i trærne, og de henger ofte opp-ned, eller bruker nebbet til å gripe tak i greiner. De fleste arter er gode flygere, med raske vingeslag. Papegøyer finnes i utrolig mange størrelser, fra spurve-lignende arter som drikker nektar, til de mektige arapapegøyene som kan knekke paranøtter. Selv om de fleste artene er grønne, finnes det papegøyer med mange andre farger, inkludert gul, rød og til og med rosa.

Nesten alle papegøyer er sosiale og smarte, med komplisert kommunikasjon. De kan imitere mennesker, og de kan lære seg hva enkelte ord betyr, kjenne igjen geometriske former, og til og med telle (rekorden er helt til 17). De viser også empati for andre.

Egenskapene er på samme nivået som hos et lite menneskebarn.

I naturen får papegøyer tette bånd til hverandre, og er trofaste mot partneren ut livet. De hekker i hull i trærne, eller andre hulrom.

Illustrasjonstekst 1: Rosenkakadu

3: Blålori

5: Kea

Eolophus roseicapilla Lengde: 35–36 cm En fargerik og populær papegøye i slekt med kakaduene. Den lever i Australia, der den er vanlig i mange byer. Den er sosial og kan leve i flokker på over 1000 fugler.

Vini ultramarina Lengde: 18 cm Mange papegøyer er sjeldne, og lever kun på noen spesielle øyer eller øygrupper. Blålorien er en vakker art som bare lever på de isolerte Marquesasøyene i Stillehavet.

Nestor notabilis Lengde: 48 cm Papegøyer er smarte, og New Zealands berømte kea er kjent for å være leken og nysgjerrig. Den ødelegger ofte vindusviskere på biler, og kan stjele fjellstøvler og sokker fra turgåere!

2: Grønnvingeara

4a: Ny-Guinea edelpapegøye-

Ara chloropterus Lengde: 90–95 cm Arapapegøyene finnes i tropiske regnskoger i lavlandet, der de flyr rett over tretoppene med majestetiske, langsomme vingeslag. Skrikene deres kan høres på lang avstand. De hekker vanligvis i hull i trærne.

hann 4b: Ny-Guinea edelpapegøyehunn Eclectus polychloros Lengde: 35 cm Hannen og hunnen av denne arten er så forskjellige at man tidligere trodde de var to ulike arter.

54

6: Rødmasket dvergpapegøye Agapornis pullarius Lengde: 13–15 cm Denne arten er kjent for at partnerne sitter tett sammen over lang tid, og blir kalt «lovebirds» på engelsk. Når de skal bygge reiret, frakter de like gjerne materialet stappet inn i fjærdrakten.

1 2

4a

3

4b

6

5

T RO P I S K E F U G L E R

Storhornfugl Ofte hører du storhornfugl før du ser den, men ikke nødvendigvis på grunn av det knurrende ropet. Denne svære skogsfuglen braker høyt med vingene når den kommer flyvende, og lyden kan høres opptil en kilometer unna. Når et par bestemmer seg for å fly til et nytt frukttre, vet hele skogen det!

Hornfuglene er en familie av mellomstore og store fugler, som lever i Afrika og Asia. Storhornfugl lever i India, Malaysia og Sumatra. De er lette å kjenne igjen på den tydelige hodekammen. Vi vet ikke sikkert hva de bruker kammen til, men rivaler bruker den noen ganger som våpen når de slåss i luften. Kammen er hul, og delt i to kamre.

Hornfugler har et unikt paringssystem, der hunnen blir forseglet inne i et stort hull i et tre. Begge partnere bruker gjørme, bark og matrester til å mure igjen åpningen.

Hannen leverer mat til hunnen gjennom en liten sprekk. I denne perioden er hunnen helt avhengig av hannen. Hos noen arter kan hunnen leve gjemt i den hemmelige bunkeren sin i fire måneder, mens hun ruger eggene og passer de små fugleungene.

56

1

3

2

Illustrasjonstekst 1: Storhornfugl-hann Buceros bicornis Lengde: 95–105 cm Storhornfuglen lever i de eviggrønne skogene sørøst i Asia. Hannens hodekam er større enn hunnens, og kan påvirke evnen hans til å rope på en partner. Begge kjønn er høylytte.

Om natten kan de sitte i grupper på opptil 200 fugler og rope ut.

2: Storhornfugl-hunn

Hunnen holder reiret rent ved å slippe avfall ut gjennom den smale sprekken.

Hun benytter også anledningen til å skifte ut fjærdrakten mens hun ruger de to eggene. Vanligvis overlever bare ett av barna. Noen hornfugler venter til barna kan fly før de hakker seg ut av bunkeren, men storhornfugl venter vanligvis ikke så lenge.

57

3: Frukt

Storhornfugl har en variert diett, men de er særlig glade i fiken og annen frukt. De spiser for det meste blant trekronene, der de bruker tuppen av nebbet til å plukke frukt. De leter også etter frukt som har falt på bakken.

Hornfugler spiser alt fra store insekter til små reptiler, samt pattedyr og andre fugler.

FUGLER SOM SPISER FRØ

Habitat: Byer Menneskeskapte omgivelser er gode levesteder for noen fugler. Arter som hekker på kanter og hyller, som duer, tilpasser seg lett livet i byen. Det samme gjelder måker, svaler, seilere, tårnfalk og til og med vandrefalk. Fugler som ikke er kresne på kostholdet kan klare å leve tett på mennesker, som gråspurv, kråker, åtseletere, stær og glenter.

Mange urbane fugler lever i parker og hager. Nektardrikkende fugler som kolibri og solfugler finner seg blomster å drikke fra, mens gressplener, blomsterhager og trær ønsker velkommen arter som bylbyler, troster, parakitter, rødstruper, trupialer og alvesmetter.

Ute i forstedene bruker ofte ugler gatelykter til å fange gnagere. Innsjøer i parker er populære blant hegrer og ender.

Mennesker over hele verden mater fugler i hager og parker, og noen steder har dette påvirket hvordan fuglene oppfører seg. En rekke arter i Nord-Amerika, som rødkardinalen, flyr lenger nord enn før, fordi fuglemat i hager hjelper dem å overleve vinteren. Munken migrerer nå til Storbritannia, i stedet for Spania.

Fugler kan også bli trukket mot byer av andre grunner. I tørre områder tilbyr byer vann. Om kalde vintere kan fugler som stær fly inn i byene, der det er varmere.

Illustrasjonstekst 1: Hyrdestær Acridotheres tristis Lengde: 23–26 cm Denne høylytte stæren er velkjent i mange byer, opprinnelig i Asia, men nå også i mange andre varme regioner.

Ofte samler mange fugler seg på samme sted om natten.

2: Karminsolfugl Aethopyga siparaja Lengde: 10–15 cm Solfugler drikker nektar fra blomster, så det er ikke overraskende at mange arter trives i hager. Denne slående arten lever i varme områder i Asia.

3: Pilfink Passer montanus Lengde: 14–15 cm Mindre kjent enn slektningen gråspurv, men vanlig i mange byer, forsteder

og landsbyer i Asia, særlig i tropene.

Ikke minst er den et vanlig syn her i landet. Den ligner på gråspurv, men er litt mindre, og har en stor rustbrun hodekalott og en kinnflekk som gråspurven ikke har. Det finnes mellom 60 000 og 120 000 par her i landet.

4a: Husrosenfink-hann 4b: Husrosenfink-hunn Haemorhous mexicanus Lengde: 13–15 cm I Nord-Amerika er det veldig vanlig å sette ut fuglemat. Som et resultat finnes husrosenfinken over hele kontinentet, og ikke bare på vestkysten, der den først kom fra.

5: Klippedue Columba livia Lengde: 29–36 cm

90

Mennesker har holdt duer i mange århundrer, både som mat og for å sende beskjeder. Denne arten lever i byer rundt om i verden, men også ved klippekanter og i fjellet.

6: Storhaletrupial Quiscalus mexicanus Lengde: 38–46 cm Trupialer har et smart triks. De stikker nebbet ned i jorda, og åpner munnen ved hjelp av sterke muskler. Dermed kan de enkelt finne mat som har gjemt seg nede i bakken.

7: Rødørebylbyl Pycnonotus jocosus Lengde: 17–23 cm Bylbyler finnes i Afrika og Asia, opprinnelig i skoger, men er nå vanlig i hager. De spiser en variert diett av frukt, frø, blomster og insekter.

1

2

3

4a 4b 5

6

7

Velkommen til Aviarium.

Det finnes over 11 000 fuglearter i verden. Den minste er på størrelse med en bie, den største er nesten tre meter høy. De fleste kan fly, mange er smarte, noen synger vakre sanger, mens andre bare kvekker. Og noen kan til og med danse.

Bli med opp blant tretopper, klipper, hustak og fjell – og langt over skyene!

En bok for hele familien.

Bøker i samme serie:

ISBN: 978-82-8373-301-3

www.fontini.no