TilMorgane,duvethvorfor.
Tildrittsekkene,devethvorfor.
«Jegharikkefastgrunnundermeg. Somentegneseriefigursomløperutfor etstupogfortsetterlitttililøseluften utenåmerkenoe.Jegmerkerdet. Nåkommerfallet.»
RichardMatheson, BidTimeReturn
Øyneneminevennersegikketilmørket,detersvart,ugjennomtrengeligogrått.Jegerblind,menluktenavnoegammelthengerigjeniluften,avtreverk,urin,voks,stearinlys somharsluknet.Jegsmakerpåstedet.Detfølesuendelig ogkonturløst,endajegvetatjegerinnestengt.Jegholder megtetttilveggene,jegerreddforåfalle,reddforavgrunnen.Fingreneerantennenemine,deletersegfram,de springer,deermodigereennmeg.Foridetøyeblikketviljeg forsvinne,daviljegikkelengerværemeg,daerjegberedt pååforsakealt,såfyltavredselerjeg.Jegskalgodtaalt, glemmealtjegvet,altjegharsett,altjegharskjønt.Jegskal væreheltføyelig,enlitentingsomkanbrukesvedbehov, enstakkarsjenteutenforbindelser,utenframtid.Mørket erenperfektskjerm,derjegkanavspilledesistemånedenesvanvittigefilm,hjernenminknaker,densamlersammen minner,følelser,fornemmelser,tvil,såprosessererdenalt sammenfort,fortogspytterdetutigjeniopprørskebiter. Jegprøveråpusledemsammen,jegforstårikkehvorjeger. Jegharvondtihodet.Jegvilbaresitteher,klemtoppmot veggen,krypesammenmotdeniskaldebetongenhelttilde kommeroghentermeg,trøstermeg,jegskalværesnill,jeg lover,tamegmedtilbaketillyset.Jegkanlatesomomalt gårbra.
Selvomalterendret,detvetjeg.
Jegslipperveggen,gårpåoppdagelsesferdirommetmed småskritt,jegerreddforåfalle,foråskademeg,jegerredd foråværeredd.Detfølessomomjegtarkjempeskritt,også harjegbarebevegetmegnoencentimeter.Medettstreifer fingreneminenoeogbegynneråskjelve.Deterenannens hud.Hudgjenkjennerselvfølgelighud.Denerkjøligog myk.Etskriksomkommerdyptnedeframagen,støtesut avmeg.Etrabiat,hestskrik.Hudenbevegersegikke.
Tidligere.Plouhernec,mandag12.februar1996.
Himmelenerskifergrå,ogdetpissregneroverelevenesom pilermellomdearmertebetongbeinatildenstoreedderkoppensomutgjørChateaubriandvideregåendeskole. Morganeogjegspurtersomgærningerforårekkebussen somgårtolvoverseks.Hvisviikkegjørdetmåvivente tilfempåsju,ikkesærligfristende.Hvafinnerdupåi Paimpolifebruarnårkveldenhartrukketnedrullegardinen,skolenharstengtdørene,ogalkiseneharlagtbeslag pånabolagskafeen?Ingenting.Jegloverdeg,detbesteer ådrahjem.Ja,selvnårhjemmebetyrPlouhernec,enby somknaptfortjeneråhaetnavn,mensidendualleredeer grinete,ogikkevilgjøretingverre,sierdutildegselvat deterenbyogikkeethøl.Manfårkaretilsegdetlille håpetmankan.Virekkerdet,ogbussenslukerpassasjereneførdenspytterdemutigjen,enetteren,elleriklaser, påveiensomslyngerseglangsdebratteklippene.Morgane sitterklistrettilvinduet.Deterfavorittplassenhennes,hun trekkeriermenepådensvarteakrylgenserenforåskjule sårenepåhendenesine.Meddetlange,bruneogkrøllete håretogdenrettenesenliknerhunentristprinsesse.Det burdeikkegåanåværetristnårmanersåpen.Meger detingensombryrsegmed,blond,intetsigende,medstritt hårogbuetnese.Jegserdeandreelevenepileavsted.Men hvatenkerdepå,desomklatrermeddenoppakningen? Deserlikerareut,allesammen:høyeogklumsetetenåringerpakketinnienaltforstorjakke.Kroppersomvingler
tilhøyreellertilvenstreundervektenavenenormryggsekk.Tikilomedløfter:matematikkforåbliingeniør,latin foråkommeinnpå Lesécolesnormalessupérieures –de besteuniversitetene–oghistorieoggeografifordemsom vilstuderejournalistikk.Menseriøst,hvemtrorpånoeav dette?Fordagenetter,nårduvåkner,eraltheltlikt,dutar sammevei,menimotsattretning.Ståroppklokkaseks, forklokkasjugårduutavhusetsomliggerklintinntil naboenes,alenemeddenjævlasekkenmedalleløftene.Du rakkikkeåspiseoppkavringendin,determørkt,kaldt, ogingenfølgerdeg.Foreldrenedinedrohjemmefraenda tidligereenndeg.Hvatrordu,atdehartidtilåsitteder ogdrikkesjasmin-temensdeblargjennomavisen?Deer alleredeigangmedjobbenioppdrettsanlegget,sånårdet gjelderdisseopprørskeungdomsdrømmenedine…Hvis dubetraktetaltsammenovenfra,villeduhasettfleretitall zombierkommeutfradenlillekåkensinoggåisamme takt,medarmenerettnedoghodettrukketnedijakkekragenforåpustelittvarmeinniden,ogmedskrittenetunge avsøvn,alleiretningavbusstoppetMoulindeCraca,der «r»-enpåskilteterstreketover,somenartigspøksomfår turistenetilåle,menikkeungdommeneiPlouhernec,for vierstolteavmøllenvår,denenestevindmøllenpånordkystenavBretagnesommalersittegetmel,sierdetdeg noe?Møllen,somharståttderpåklippenitohundreår,er omtrentdetenestesomgårrundtherhososs.Selvomden, somoss,aldriharklartåtaavfrabakken.
Morganehørerpådenirriterteklagingenmin,avogtil smetterhuninn:Emmylou…førhunklørsegpåhåndbaken.Hunhartosøstreogtobrødre.Sommegerhun ikke-eksisterendeifamilien.Formangebarn,formyegjeld, formyejobb,formyeavalt,gjørforeldrenehennesfraværende.FarenerfiskerpåentråleriNord-Atlanteren,et helvetetilhavs,ogmorenerkassadamepåminimarkedet: Deterinneivarmen,detersant,ogfolksierheiogtakk førtigangeromdagen,mendettarlikevelpå.Tiden?Den
finnesikkeihennesfamilie,ogikkeiminheller.Ifilosofitimeneleserviomdet,omtidsbegrepetogomrelevante spørsmålsomihvilkengradtidentilhøreross.Ihvilkenforstandkanvisiatmenneskerikkeleverannetenninåtiden? Ertidenengrenseformennesker?Ertidenvårfiendeeller vårallierte?Menhvemharegentligtidtilåstillesegdisse spørsmålene?Ogåsvarepådem?Hososserdetenestesvaret:Jegharikketid.Såjegkveles,jegeksploderer,jegbrøler,ogjegskjellerutforeldrenemineoglillesøsterenmin Maëlle.MensMorganegjørsegusynlig,gjørsegmindre, krypersammen.Oghunskaderseg.Kloreropphudenpå høyrehåndmedneglene.Deterikkehennesfeil,detersykdommensomgjørdet.Jegleggerhåndenminoverhennes, klemmerforsiktigsåhunskalkjennevarmen,ogslikathun heles.Morganeogjegerikkefamilie,viermerenndet, viharvalgthverandre.Huntarutwalkmanenogsetterpå hodetelefonene,hunhørerpåJean-JacquesGoldman,hennesstorelidenskap,hennesstorekjærlighet: J’iraisaubout demesrêves,toutauboutdemesrêves …Selvforetrekker jegådrømmepåengelsk: ButIstillhaven’tfoundwhatI’m lookingfor …U2erminflukt,minframtid.Viharlovet hverandreåkommeossbortfradettehølet.Blikketvårter rettetmotettsted,ogdetervekk,etannetsted,langtav gårde,sålangtdetermuligåkomme,bortenfordebrune klippene,bortenforallemilenemeddystertslettelandskap, bortenforhuseneirosagranitt,tilsøltavværogvind. Hererselvrosaenskittenfarge.
Luktenavsigarillofyllerneseborene.Jeglatersomomjeg likerdet,endadetstinker.Jegskullegjernehakjøptsigaretter,somkompisenemine,mendeterfordyrt,såjegtar tiltakkemeddesmåsigarenepappaharfåttavsjefensin. Hjemmehososserdetingensomrøyker,pakkenliggerpå kommodenistuen,påutstilling,deterdetenestedenbrukestil.Noenganger,omkvelden,nåralleharlagtseg,rapperjegen,stikkerdeninnmellomleppene,åpnervinduet pårommetmitt,ogsåstirrerjegutimørket.Jegtarmegtid, rullerpågnisttennerenilighterenjegfantiroteskuffentil morenmin.Rullerpådenflereganger,fordetgirmegselvtillit,forlengerøyeblikket.Jegtarettrekk,denerlittsterk, jegblirøravdet.Jegblåserrøykenutimørketutenforog dagdrømmer.JegerenfremragendeadvokatfraParissom gårgjennomdensistesakensinsammenmedenkollega, detersent,kontoretbegynneråtømmes,ogvirøykerog drikkerwhiskyforåslappeav.Noengangererjegenforfattersomsitteraleneomkveldenogførersamtalermed romankarakterenesine.Jegelskerogsååværereporteren somforberederintervjuenesineforhåndienskriveboksom erfrynseteetterallereisene,mensjegrøykeribarenpået skummelthotelliMedellín.
Menikvelderjegbaremeg,ogdeternoedritt.Jegfikk ikkelovtilåringeMorgane.Deterfordyrt,deresnakkeraltforlenge,siermamma.Jegjobberikkeforatblabla.Detsierhunalltid.Hunskjønnerikkehvorkjiptdet
erformeg.Huntrengerkanskjeikkeåsnakkemednoen, menjeg,ja,vi,ja,snakke,tømmeseg,slappeav,drømme, detervårbalsamforsjelen.Raserietstangermotveggene påloftsrommetmitt.Jegfølermegsålitenogubetydeligi detterekkehusetsomstårskvistinnmellomtoandre.Jeg skammermegoverdettenabolagetdermanbestemteseg foråstuesammendeallerfattigsteibyen,etnabolagsom ersåtrangtatdetikkeskalnoetilførdeterstappfullt.Jeg haterdet.Heldigvisharjegbøkenemine.Fleretitallpocketbøkersomharsettbedredager,jegfantdemvedbadehusenenedepåstranden.Deteralltidfolksomglemmer igjennoendernede,oghvisdeterenbestemttitteljegerute etter,gårjegpåmarkedetpålørdagene,tilfyrensomselger kassevisforénfrancboka.Jegsynesdetermyemorsommereennåkjøpemegengenser.Ogpåhyllenemineeralle leieboernegodevenner.ZoladelerhylleplassmedBretEastonEllis,MaupassantomgåsRaymondCarverutenproblemer.Formegerbøkeneangstdempende,deterderjeg finnerfred.Jegsneipersigarilloenidenalleredemøkkete vinduskarmen,pausenerover,jegsnurryggentilromkameratenemineoggjørmegferdigmedålesetilhistorietentamen.Kanskjemorgendagenblirmerinteressant.Deterlov ådrømme.
«Maktspilliinternasjonalerelasjonersiden1945.»Itre timerharvisittetogsvettetoverhistorietentamen.Med nakkenbøydoverkladdearkeneogpannenstøttetmothånden.Blikkenesommøtesflyktigfratidtilannen,fyltav trøtthetogfortvilelse.Jegharlittunderentimeigjenpåå bliferdig.Emnetforprøvenerikkesåspennende,menjeg anstrengermegforågjøredetbraidettefaget.Deterhelt nødvendighvisjegvilblijournalist,harlærerensagt.Døren åpnes,rektorhviskernoeiørettillæreren,somseruforstyrreligut,førhankasteretblikkiminretningogderetterkommermotmeg.Medlavstemmeberhanmegpakke sakenemineogblimedrektor.Jegskjønnerikkehvasom skjer,ogfundererikkesåmyeoverdetheller,gjørbaresom jegfårbeskjedom.Jeggårgjennomenlanggangderdeter heltstille,streifernoenjakkersomhengerpåknaggeneog liknerslapp,uformelighudetterlattetterethamskifte.Jeg hørerdebestemte,regelmessigeskrittenetilrektorsomslår antonen,ogsåminesomprøveråfølgesammerytme.Inne påkontoretsierhan,åpenbartilletilmote,atjegmågåut tilskoleporten,dernoenvilsnakkemedmeg.Hanforteller megikkehvorfor,deterikkehansomskalgjøredet.Jeggår nedtrappen,tellertrinneneforikkeåmistebalansen,for ikkeåmistehodet,krysserskolegårdenmeddetrenakne trærnesomlekerskog.
Rettvedportenserjegenskikkelse,detliknerfarentil Morgane.Klokkaertioverelleve,hvagjørhanher?Ven-
nenminvarikkepåbussenidagmorges.Jegtroddehun varsyk,hunerdetavogtil.Jegåpnerportentilhøyre,den ertung,oghåndenminblirvåt.Hei,Gérard…Hanserslitenutetterfridagenebortefratråleren.Hankommerhelt borttilmeg,sierat…deternoemedMorgane.Hanhar ikkesjømannsstemmensinlenger,ikkepappastemmenheller.Haneretspøkelse.Hangjentardet,somomhanunnskyldteseg:DetharskjeddnoemedMorgane.Hunhartatt livetavseg.Jegforstårikkesetningen.Selvomjegharhørt ordenepåTV,selvomjegharlestdemibøkenemine,ialle slagsformer,tilalletider.Plutseligfallerjeg.
Jeghaterdennesangen.Endajegliktedensågodtfør.Jeg huskerdendagenMorganefikkmegtilåhørepåden,det varsinnssyktkaldt,vilåpåsengahjemmehoshenne,tulletinnietfargeriktpleddihundreprosentpolyester.Hun haddesattinnkassetteniwalkmanenogplasserthodetelefoneneoverørenemine.Gjennomdenhulleteogmyke skumgummienlyttetjegtildenopprivendeteksten. Puisque tupars.Fordidudrar.Somhandletomenmanikkeklarer åholdeigjen,somharethjertesomskalslåetannetsted. Enmanikkevilatskaldra,mensommanmåslippehånden til.NårmanhørertekstentilJean-JacquesGoldmansammenmedenvenn,knyterdetsegimagen,mendeterbare ensang,somhandleromensomskalreise,mendeteren duikkekjenner,sådengjørinntrykkpådeg,menberører degikkeveldigdypt,ogdeterdetsomersådeiligmedandresulykke.Mennårtekstenangårdeg,erdensangennoe skikkeligdritt,denstikkeriøyneneogriverihjertet.Noen sangerbøraldriskrives,ellerihvertfallaldrilyttestil.Og denneher,detvetjeg,denkommertilåtappelivetmittfor blodhelttildeterover.
Kistenstårmidtikirkeskipet.Pådetnye,glattpolertetreverketerdetplassertetbilde.Detviseransiktettilminbeste venn.Hunsmiler.Jegtenkerpådendagenhunsmilte… Kanskjevarhungladakkuratda,kanskjesåhunforseg detfabelaktigelivethunendagskullefå,kanskjeliktehun personensomtokbildet,kanskjesmiltehunfordideter
detmangjørpåbilder.Jegmåkasteopp.Såupassendedet er,detsmilet,såvondtdetgjøråsedether.Somomnoen haddesagttilhenne:Dettebildet,detskalståpåkisten din,deterdetsistebildetmanvilseavdeg,smiletditt,i møtemedalledisseansiktenesomerpløsetavsorg,disse nærmestesomharkommetforåtafarvelvedådeltai dennegudstjenesten,eller«bisettelsen»somdevoksnekallerdet.Jegklarerikkeåfinneenforbindelsemellomkisten ogansiktet,mellomforeldrenehennes,vennene,ogdenne prestensomdetflommerordutav,omaltetterpå,ometterlivet,omdettemed:Gleddere,detteerikkeslutten,men begynnelsen.Jegskjønnerikkehvordandetkanværesåfint værute,mensvivasseritårerherinne.Morganehoppetut avvinduetiblokkasiforenukesiden.Femteetasje,uten vinger,rettnedpåbetongen,foranbarnsomlekte.Hun etterlotsegikkenoebrev,bareettomromsomjegfyller medspørsmål.Hvorforvillehundø,hvorforsnakkethun ikkemedmegomdet?Hvorforvarviikkenokforhenne? Hvorforvarikkejegnokforhenne?
Mensdesierdissetingene,ogspillerdennemusikken somgirmeglysttilåleggemegrettnedogdø,bæreskistenut,iretningavjorden,tildeandre,såmangedøde,så myesorg.SåspørforeldrenetilMorganeomvivilkomme tilminnestundenifestsaleniPlouhernec.Dererdetenmerkeligstemning.Noenfargerikeballonger,papptallerkener fyltmedtørresmåkaker,småmuggermedappelsinjuiceog gjennomsiktigeplastglass.Detminnetomenførstekommunionsfestellerbursdagsfeiringentilentiåring.Bildetav Morganestårpåettavbordene.Jegserpådetogspør:Og hvamedmeg,hvordanskaljegkommemegvekkherfra?
Enmerkeligkveld.Jeghalvveisliggerienmedtattlenestol, omringetavdefemnærmestevennenetilMorgane,somhar krøpetsammeniensofasomerheltnedsittet,foranenpeisildsomvarmerikinnene.Vihardetfint,deterrolig,deter ingenvoksneder,bareoss,somtarnoenglassogsnakker sammenganskelavt,utenåvilleharett.VierhosVirginie, enavMorganesvenninner.Ikkefordihunvarsåivrigetter åhaossder,menfordihunharhusetforsegselv.Jegkjennerhenneikkesågodt.Visnakketaldrisammenfør,jeg føltetilogmedathunoversåmegnårjegmøttehennesammenmedMorgane.Ikvelderdetannerledes,sorgenknytterosssammen.Virginiespøross,detojenteneigjengen, omvivilovernatte,fordideternokmedsorgenomviikke skalværealeneitillegg,ogdessutenerdetingenandreenn osssomkanforståhvorvondtvihardet.Jegerlittsjenert, menpågrunnavomstendighetenetakkerjegja.Foreldrene mineerforslitnetilåtrøstemeg.
Jegspørhenne:
–Gjørdetikkeforeldrenedinenoe?
–Foreldrenemine?
Hunhånler.
–Degirheltfaen.Farenminstakkfortreårsiden,en dagkomhanikkehjemetterjobben.Ogmorenminernestenaldriher.Sidendetikkeernokmedsyingenhungjør pådagtidforåbetaleformatoghusleie,vaskerhunhele natta,påkontorenetilFimapêcheiindustriparken.Såjeg
gjørsomjegvil,sålengejegpasserpåtvillingene.Dehar lagtsegallerede,deeråtteår.Devarikkeplanlagtakkurat, ogforeldreneminebleikkeskuffa,toforprisenavén.Men ikkelagformyebråknårderegåropppårommetmitt,for desovervedsidenav.
Rommethenneserendamindreennmitt.Detharskråtak,mentreverketisolerer,ogdobbeltsengaerstor.Vi klemmerosssammender,alletre.Viharpakketdynarundt oss,rundtossselvogsorgenvår.Visnakkeromdegode minneneviharomMorgane,vifårtilogmedlatterkrampe. Jegslapperav,ogmedblikketfestetpåstjernehimmelen utenforvindusrutenåpnerjegmeglittfordem.Forteller hvordanMorganeogjegprøvdeåseforossetannetliv, diskutertehvordanvikunnekommeossvekk,ogvimente det,detknyttetosssammen,visnakketomdetheletiden, vigrubletovermåterågjøredetpåutenatdetkostetpenger.Vitenkteatvikunnetanoenstrøjobberherogderfor åbetaleforstudieneogleieenhybelsomvikunnedele.Vi haddeplaner,ognåharjegbareenavgrunnforanmeg.
Virginiefortellerogså.Førhunbegyntepåstudieneforå blikosmetolog,haddehunreist.Hunhaddedroppetutav videregåendepåsluttenavandreklasse,hunorketikkeåta artium.Farenhaddestukketav,morenkjeftaheletiden,så dadrohuntilEngland,hvorhunbleværendeetår.
–Wow,England!
–Ja,jegboddeiLondon.
–London?
Vierimponert,viersjalu.
–MenhvagjordeduiLondon?
–Jegvaraupair,hosenfamiliesomvardritrike.De haddetobarnsomjegmåttepasse,ogsåvardetlitthusarbeid,plussatjeghaddeganskemyefritidogså.Detvarkult åboetsåntsted,medfolksomharetstorthus,finhage, ogsombarehangmedfinefolk.
–Klart,deternoeannet.LondonerikkePlouhernec.
Jegblirheltyravdethunforteller,dethøressåfristendeut.
–Menerdetdyrtåværeaupair?spørjeghenne.
–Nei,nei,deterjoikkedusombetaler,deterde,siden dujobber!
Odile,denandrevenninnen,erikkelikegira.Forhenne erutlandetforlangtunna.Menjeghartusenspørsmål.
–Mendesnakkervelikkebareengelskmeddeg? –Eh,jo.
Jegtenkeratdeterdettesomerløsningen,enmåteålære segengelskgratispåføropptaksprøvenetiljournalistikkstudiet.Dererdetkjempehøyeengelskkrav,ogforøyeblikketerjegpånull.Itilleggslipperjegåseforeldrenemine påfleremåneder,digg.
Vedfrokostbordetliknervizombier,avdentypensom huskerhvordeer,oghvorfor.Denberoligendevirkningen ettervåkenattenerover.Tilbaketilvirkeligheten.Jegkaster megutidet,jegharikkelengernoeåtape.JegspørVirginie omhunkansettemegikontaktmeddenengelskefamilien. Detserikkeutsomomhunlikeratjegspør,antakeligvil hunhelstværehovedpersonenidennehistorien.Menjeg girmegikke,jegtryglerhenne.Jegtrengeråjobbe,jegtrengeråflykte.
Hunsvarermeg:
–Hvisdetbetyrsåmyefordeg,kanjegsettedegikontaktmeddem,menjegkanikkelovenoe,deerveldigselektive.
Detblåserjegi,jegharalleredereist.
Eurostar,mandag26.august1996.
Baretogetsomkjørerunderhavet,ereventyrnokformeg. Jegharlagtbyenminogfamilienbakmeg,ogkanskjeogså noeavtomhetensomhartæretpåmegimånedsvis,denne sorgensomspisermegoppfrainnsiden,somikkegårover.
Jegharaldriværtsåalene.Jeghartattmeddennenotatbokaforåskrivelitt,somtrøst,foråkommemegvidere, finneenslagsmeningmedlivet.Jegserpådeandrepassasjereneoglurerpåhvordeskal.Hvaflykterdefra?Hvem skaldemøte?Jeglikerdennereisen,somgårfrabyender jegblefødt,ogtilstedetjegharvalgtmeg,fordideteren mulighetforethamskifte,foråkvittemegmeddennesinte jenta,hunsomersåforbitretpåheleverden.Enmulighettil åvisemegfraenannenside,bliennyversjonavmegselv.
Ivindusrutenserjegspeilbildetavansiktetmitt,oggjennomdetlandskapetsomfarerforbi,ogsnartentunnel.Jeg likerikkeåsepåmegselv,jeglikerikkeatandreseratjeg serpåmegselv,jeglikerikkeatnoentroratjeglikeråsepå megselv,menher,pådettetoget,erdetingensomkjenner meg,såjeggjørdetlikevel.Jegserdetlyse,halvlangehåret somfallerslaptoverskuldrene,nesenmeddennekrumningensomjegharettermorenmin,denfyldigemunnenetter farenmin,ogdeblåøynenejegikkeharetternoen.Ethelt alminneligutseende.Utmerket,tenkerjeg.Jegkanvære hvemsomhelst.
London,sammedag.
JaguarenkjøreriretningavdetelegantenabolagetHigh Barnet,nordiLondon.Selvomdetblirfiltrertavdehøye trærnelangsveien,blirjegblendetavdetmykelysetman barekansepåsensommeren.Jegnyterdetbehageligepassasjersetet,jegharlagthendeneflattmotdethviteskinnet, deterkjølig,beroligende.Deternyttformeg.Håndflatene minetrekkertilsegdenneluksusen.Jegeroppspilt.Jegskal læremegengelskhosenrikfamilie,såskaljegdratilbake tilFrankrike,beståopptaksprøvenetiljournalistikkstudiet ogreisefrafamilienminforalltid.Denperfekteplan.
Denermerkelig,dennelangeveiensomførertilhuset. Asfaltogskog.Ikkenoefortau.Menmedmangesvinger. Deteringenfotgjengereher,oghaddedetværtdet,villede hadøddpåflekken.Bilenraseravgårde.Jolengervikommer,destofærrekjøretøyerdetåse.Formegeraltspennende.Detvarfarenivertsfamiliensomkomforåhente megvedT-banestasjonen.Jeghaddegruetmegtilåmøte ham.Jegharaldritruffetrikefolkfør,ogdetføltesskummelt.Hvordanskalmanhilse,hvaskalmansi?Jegvarredd foratdeskullesefornøyepåkroppenmin,atdeskulle gjørenarravmeg.Noenukerførjegdro,haddejegfått tilsendtetbildeavdem,sikkertforågjøremegtrygg,og foratjegskullegjenkjennedemnårjegkom.Devarvakre, pentkledd,velfriserte,smilendeogperfekte,oppstiltpåen strandforanetturkisblåtthav.Dehaddefåttetbildeav
megogsåsomjegsendteførdebekreftetatjegfikkjobben.Virginiehaddesagtatkjentehundemrett,komdetil ågjennomføreenlangutvelgelsesprosessførdefantjenta somskulleværeaupairhosdem.Jeghaddebruktenormt medtidpååplanleggehvordanjegbestskulleselgemeg innhosdissemenneskene,selvomjegvissteatdetikkevar detfysiskesomvarviktig,menatdefantenjentesomvar selvstendigogflinktilåpassepådetobarnaderes,noeman skullegjøreomettermiddageneogavogtilomkveldene,i tilleggtillitthusarbeid.Ogdetsaikkebildetmittnoeom. Jegvalgteetfotografisomogsåvartattvedhavet,påen benkvedstrandeniPlouhernec.Jeghaddepyntetmegden dagen,sminketmegogalt,fordetvarbursdagentilMorgane.Hunvardenenestesomgameglysttilåværefeminin.
Jegkikketetterfaren,mensjeggikkmotT-baneutgangen midtistrømmenavmennesker.Hanskulleværebrunhåret,medblåøyne,blek,veldighøyogmedetpentsmilhvis hanvarigodthumør.Jegfikksnartøyepåham.Hankom borttilmeg,ogjegliktehammedengang.Førhanengang hilste,grephandenenormebagenminogsamedenlatter: Tokdumeddegbestemorendinogså?Jegsmiltedumt.Han raktemeghånden: I’mJames,nicetomeetyou,såhyggelig åtreffedeg.Sammeher,hyggelig tomeetyou.Fryktenmin varborte,mennårdetgjaldtengelsken,haddejegetstykke igjen.
JamesWhitesnakkermye,hanfortellerathaneradvokat.Hanhaddeværtirettensammemorgen,enutroligsak hanikkekansisåmyeom,annetennatjegsnartkanlese omdeni Times.Harduhørtomden?Enbritiskdagsavis medhovedkvarteriLondon.Mendetvetdusikkert,du skaljoblienstorjournalist!Develståendesutvungenhet. Pengerforenklerkontaktogbringermenneskernærmere hverandre.Spesieltdemerbeskjedne.Jeganerikkehvajeg skalkunnebidramedtilsamtalen,såjeglytter.
Dethviteskinnetmothåndflatene.Jegharaldrisitteti enannenbilenndenforeldrenemineleier.Spentfastibaksetetstrøkjegalltidfingreneoverdetgrove,gråstoffet.Et stoffsomfikkdegtilåønskedegaltannetenndetlivet duhadde,mensomhverdagminnetdegpåatdetvarher duvar,atdetvardettesomvarhverdagendin,oglykketil