ArnaldurIndriðason Skumring
OversattavSiljeBeiteLøken
ArnaldurIndriðason
Originalenstittel: Þýskahúsið OversattavSiljeBeiteLøken
Copyright©ArnaldurIndriðason,2015
PublishedbyagreementwithForlagið,www.forlagid.is
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-54990-9
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:StephenMulcahey/ArcangelImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragningogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Denneromanenerfiksjon. Navn,personeroghendelsererfulltogheltforfatterenstankeprodukter.
Kystskipet Súðin styrteforsiktigforbifregatterogtorpedojagerepåveimotReykjavíkoglatilkai.Korttidetter begyntepassasjereneågåfraborde,deneneetterden andre.Noenvarustøoggledetsegtilåfåfastgrunn underføttene.PåveienoverbuktaFaxaflóisloværetover ikulingognedbøretterenhellerroligseilas,ogsjøgangen blestor.Deflestehaddeholdtsegunderdekk.Dervardet trangtogfuktigavpassasjererivåteklær.Noenblesjøsyke pådettesistestrekketpåveitilbyen.Eyvindurvarenav dem.
HanhaddegåttombordiÍsafjörðurmeddetoslittekoffertenesine,oghanhaddesovetmestepartenavseilasen,for hanvartrøttettersalgsreisen.IkoffertenehaddehanskokremfraMeltonianogbonevoksfraPoliflor.Hanhadde ogsåtattmedsegprøveravdekketøy,somhanhaddeforsøktåselgeitettstedeneogpågårdenepånordvestkysten. Detvartallerkener,skålerogbestikkfraHollandsomagentenhaddefåttimportertførkrigenbrøtløs.
Eyvindurhaddesolgtgreitmedskokremogbonevoks, oghanhaddegjortsittbesteforålovpriseserviset,men slikevarerstotydeligvisikkehøytikurshosfolknårtidene varusikre.Dessutenhaddehanproblemermedåbliengasjertdennegangen.Hanvarikkespesieltopplagtoghadde droppetetparavstedenesomhanhaddelagtinnpåreiseruten.Hanmangletdenneoverbevisningen,dennærmest religiøseoverbevisningen,somagentensaatordentligeselgeremåtteha,oghanreturnertetilhovedstadenmedfå bestillinger.Eyvindurhaddedårligsamvittighetpågrunn avdet.Hankunnehaståttpåmer.Nåvisstehanatde
bestillingenesomhanhaddemedseg,ikkekomtilågjøre etinnhoggiagentensvarelager.
Hanhaddeværtsværtopprørtdahandroavgårdepå salgsreisenfraReykjavíketparukertidligere,ogdetvaren avgrunnenetilatturenikkehaddegåttsomplanlagt.Han haddekrangletmedVera.Detvarnoehanhaddeanklagd hennefor,klønetsomhankunnevære,ogdetsattiham underheledenneturen.Hunhaddereagertvoldsomtog skjelthamut,oghanbegynteåangrepådethanhaddesagt, idetsamme Súðin lafrakaiogstevnetnordover.Hanhadde hatttoukerpåsegtilåtenkeovertretten,finnemåterå unnskyldesegpå,selvomhanikkevaroverbevistomat hanhaddetattfeil.Hansynteslikevelatreaksjonenhennes haddevirketektedahunsaathunikkekunnetroathan villepåstånoeslikt.Deretterhaddehunbruttutigråt,låst seginnepåetromognektetåsnakkemermedham.Eyvindurholdtpååkommeforsenttilbåten,såhangrepkoffertenemedskokrem,bonevoksogdekketøyfraHollandog skulleønskeathanikkevarselgerogmåtteværebortefra hjemmetilengreperioderutenåvitehvaVerabedrevom dagene.
Hantenktedetsammedahangikkilandogsmåløpmot sentrum.Hanbevegdesegsåraskthangreidehjemover, overvektigogduknakket,tiltrossforsinungealder.Han varogsåenanelseuttilbeins,iførttrenchcoatoghaddeén koffertihverhånd.Regnetblekraftigere,sådråpenesamletsegihattebremmen,rantnedoveroginniøyneneog dryppetnedpåføttene.Hanløpiskjulvedinngangentil detstoreapoteketmidtisentrum,derhanbleståendeog kikkerundthjørnetogmotAusturvöllur.Enlitentropp marsjerteoverplassenforanAlltingshuset.Deamerikanskestyrkenevariferdmedåtaoverfordebritiske,ogdet vrimletavamerikanereiReykjavík.Storelastebiler,vegger ogvernavsandsekker,gapendekanonerogmilitærjeeper. Dennebyen,somhaddeværtsåfredeligoghattsålavtinnbyggertallførkrigen,varikketilåkjenneigjen.
AvogtilhaddeVeraståttogtatthamimotnårskipet
latilkai.Hunhaddetattfølgemedhamhjemogsnakket omhvahunhaddegjortmenshanvarborte,oghanhadde fortaltaltfrasalgsreisen,omfolkhanhaddemøtt,hvordansalgethaddegått.Hanhaddefortalthenneathanikke visstehvorlengehankunnebliidennejobben,forhan troddeikkeathanvarengodselger.Hanskjøntealdrihva hanskullesiomvarenforåfåkundentilåtroathan måtte haden.Dessutenvarhanikkegodtilåprate,sliksomfor eksempelFelixvar.Felixstrålteavselvtillit.
DetsammekunnesiesomRúnar.Noengangervarhan ogsåombordpå Súðin medkofferterstappfulleavalle muligeslagshatteroghodeplaggfraLuton.Hanmisunte Rúnarpågangsmotet.Hanvaralltidbrautendeogselvsikker,oghanhaddelettforåfåfolksoppmerksomhet.En gudbenådetselger.Selvsikkerhetenvarnøkkelentilsuksess. MensEyvindurkvernetiveiomhollandskdekketøy,gikk allerundtmedRúnarshatter,overbevistomatdehadde gjortetrøverkjøp.
Eyvindurhaddeikkeroenpåsegtilåventepåatregnbygenskullegåover,såhantokdetokoffertene,stålsattesegogsprangoverAusturvöllurimotvindogregn, dettekaldesensommerregnetsompisketoverbyen.De leideenlitenleilighetvestforsentrum.DetvarenslektningavEyvindursomeideden.Leieprisenevarsværthøye iReykjavíkpågrunnavboligmangelen.Folkfradistriktenestrømtetilbyene,ogsærlighovedstaden,ihåpomåfå jobbefordealliertestyrkene,tjenepenger,fåetbedreliv. Onkelenhanshaddenoenleiligheteribyenogtjentestore pengerpåutleieisliketider,menoverforEyvindurvarhan rettferdigogkrevdeikkeågerleie.Eyvindursynteslikevelat leienvarhøynoksomdenvar,ogdethendteathanmåtte beomutsettelsedegangeneselvtillitensviktetogsalgetikke kastetstortavseg.
Leilighetenvariførsteetasjeiettreetasjesmurhus.Han låsteseginn,førstytterdørenogsådøreninntilleiligheten,fortetsegutpåtrammen,hentetkofferteneogplassertedemientreenileiligheten.Påveiinnroptehanpå
kjæresten,forhantroddeathunvilleværederogtaimot ham.
«Vera?Vera-jentami?»
Eyvindurfikkikkesvaroglukketdøren,tentelysetog pustetut.Hanhaddesattoppfartendetsistestykket,men nåskjøntehanatdetikkehaddeværtnødvendig.Veravar ikkehjemme.Hunhaddestukketutentur,oghanmåtte venteendalengermedåsettesegnedmedhenneogbeom tilgivelsefordeordenehanhaddeytret.Hanhaddetenkt ogøvdpådethanskullesitilhenne,ogvillefortellehenne ataltskulleblisomfør.
Alleplaggenevargjennomvåteetterregnskyllet.Hantok avseghattenogyttertøyetoglademoverenstolistuen. Jakkenhengtehaninnietskapientreen.Hanåpnetden andrekoffertenogfantframetpundmedordentligkaffe somhanhaddefåtttakipåturenogvillegledeVeramed. Eyvindurvarpåveiinnpåkjøkkenetdahanstoppetopp. Detvarnoerartmedgarderobeskapet.
Hansnuddesegogåpnetskapetientreen.Jakkenhans hangpådenenekleshengeren.Derhangdetogsåenannen jakke–denvarlittlengre–samtenfrakk.Detsomforundretham,varatdetmangletnoe.AlleplaggenetilVera varborte.Skoparenesomhunalltidhaddeståendeiskapet, varhellerikkeder.Detokåpenehennesvarborte.Hanble ståendeogstirreinniskapetetøyeblikkførhangikkinnpå soverommet.Dervardetetannetklesskap.Detvarstørre, medskufferforsokkerogundertøyogenbredstangtilå hengeskjorterogkjolerpå.Eyvinduråpnetskapet,trakk utskuffeneoginnsåatalleklærnetilVeravarborte.Alle klærnehansvarderdeskullevære,mendetvarikkesåmye somenflikavetkvinneplagg.
Eyvindurkunneikketrosineegneøyne.Somhypnotisert gikkhanborttilVerasnattbordogdroutskuffene;dervar detikkelengernoe.Haddehundrattfraham?Flyttetut?
Hansattesegpåsengen,barehalvveistilstede,ogtenkte pådethanhaddehørtRúnarsiomVeradahanikketrodde atEyvindurhørteham.Dehaddemøttespåkafeen Heittog
kalt isentrum,etpopulærtstedblantsoldatene,ogslåttav enprat.Detvardensammedagenhanlautpåsalgsreisen.
Rúnarvardersammenmednoenkompiserforåspise fish andchips,ogdahantroddeatEyvindurvarutenforhørevidde,snakkethanomVera.
Detteuforståeligevrøvlet,somhanskullehabedtden kjeltringenRúnareteisegderpåstedet.
LøgnenesomVerablesåsintforogsåretoverdahanvar sådumåluftedemforhenneidetdesaadjø.
Eyvindurkikketnedidetommeskuffeneogsloknyttnevenisengen.Innerstinnevardetnoeslikthanhadde fryktet.HanvarikkelengersikkerpåatdetbarevarløgnerhanhaddehørtRúnarhvisketilvennenesine.AtVera haddehavneti tilstanden –athunomgikkesutlendingene.
OghvavardetdenskurkenFelix,dengamleklassekameraten,snakketomsistdemøttesiÍsafjörður?Vardetnoe holdidethansaomskolenogforsøkene,ellerprøvdehan bareånedverdigehamfordihanvarfullogondskapsfull, somdegangeneigamledagerdaEyvindurhaddetroddat hanogFelixvarvenner?
Flóventkastetetblikkoverleilighetenogkunneikkese tegntilatdethaddeværtetbasketakderinne.Menvoldenmøttehamlikevel,iallsinuhygge.Pågulvetlådetet likavenmannsomvarskuttihodet.Detsåutsomen renhenrettelse.Offeretkunneumulighafåttsjansentilå reagere.Ingenavstolenevarveltet.Bildenehangslikde skullepåveggene.Vinduenevarhele,oghaspenevarpå,så detkunneikkehaværtinnbrudd.Dørentilleilighetenvar uskaddoghaddeværtlåst.Mannenmedskuddsåretinakkenhaddeåpnetdørenforgjerningsmannenellerlattden stååpenforham,uvitendeomatdetblenoeavdetsiste hankomtilågjøre.Detkunneseutsomomhannettopp varkommethjemdahanbleskutt,forhanhaddefremdelespåsegyttertøyet,ognøkkelenholdthanidenenehånden.IforbifartenkunneikkeFlóventseomnoevarstjålet fraleiligheten.Gjestensintensjonhaddeværtågjennomføreudåden,noehanhaddegjortpåenslikmåteatpolitikonstablenesomhaddeværtdeførstepååstedet,fremdeles varsattutavspill.Enavdemhaddekastetoppistuen.Den andrestoutenforhusetogerklærteathanikkevilleinn igjen.
DetførsteFlóventgjordedahanmøtteopp,varåjage bortdemsomikkehaddeendirekterolleietterforskningen. Tjenestemennsomhaddetrampetrundtiheleleiligheten. Vitnenesomhaddetattkontaktmedpolitiet.Nysgjerrige naboersomikkevarsikrepåomdehaddehørtskuddeller eidadefikkhøreatnoenhaddefyrtavetvåpenileiligheten.Deenestesombleigjen,varFlóventogdistriktslegen, somvarkommetforåerklæremannendød.
«Handødeselvsagtmomentant,»salegen,somvaren lavogmagermannmedutståendetennersombeitienpipe, somhankunensjeldengangtokutavmunnen.«Skuddeteravfyrtpåklosshold,ogdettevardetenestemulige utfallet,»fortsattehanogblåsteutpiperøyk.«Kulenhar gåttutgjennomdeteneøyet,ogdetharførttildettegriseriet,»lahantilogbetraktetdenstørknedebloddammen somhaddedannetsegunderliketogbredtsegutovertregulvet.Enavpolitikonstablenehaddetråkketidenmørke dammenavrenvanvareogsklidd,slikatdetvarlikefør handeisteigulvet.Skoavtrykketvartydeligidammen.Det varblodskvetterpåmøbleneogveggene.Biteravhjernen sattfastigardinene.Drapsmannenhaddeskuttgjennomen tjukksofaputeforådempesmellet;deretterhaddehankastetputentilbakeisofaen.Dendelenavansiktettilofferet somvendteopp,varsååsiskuttbort.
Flóventforsøkteåhuskealleregleneforåstedsgransking. DrapvarikkedagligkostiReykjavík,oghanvarganskeny ijobben.Hanhaddeikkelangpolitierfaringogvillevære nøye.Hanhaddebarejobbetsometterforskeripolitieti Reykjavíkinoenår.Førdethaddehanværtnoenmåneder vedenetterforskningsavdelingiEdinburgh,derhanhadde fåttenvissinnsiktogerfaring.Hansyntesdenavdødemannensåuttilåværeitjueårene.Håretbegynteåblitynt,og hanvarkleddienloslittdress,frakkoghaddebilligesko. Detvirketsomomhanførsthadderamletnedpåknærne ogsåfaltframoveretternakkeskuddet.Ettskuddpåriktigsted.Mendethaddeikkestoppetder,avenellerannen grunn.Liketlåpåsiden,ogdrapsmannenhaddeværtså kaldathanhaddestukketenfingerinniskuddsåretog klintblodpåofferetspanne.Hvavarårsakentildet?Hadde gjerningsmannenføltbehovforåetterlatesegenformfor underskrift?Enkommentarhansyntesvarnødvendig,men somFlóventikkeforstobetydningenav.Vardetenunnskyldning?Enforklaring?Tvil?Anger?Altpåengang? Ellervardetingenavdelene?Kunnedethablittgjortforå provosereogunderstrekeatdensomstobakudåden,ver-
kenfølteangerellertvil?Flóventristetpåhodet.Hanklarte ikkeåtolkeblodetpåpannen.
Menhanhaddeingenproblemermedåfinnekulen.Den sattfastigulvet.Hanmerketstedetførhanbruktelommeknivtilåløsnedenoggransketdenmotsinegenhåndflate.Flóventkjentegodttildennesortenkuler.Våpenog kulervarnoehaninteressertesegfor,itilleggtilgransking avfingeravtrykk,oghansyntesdetvarviktigåtabilderav forbrytereogåstedernårdetvarsnakkomalvorligeforbrytelser.Dettevarnybrottsarbeidiislandskpolitietterforskning.Nårhanmentedetvarbehovfordet,tilkaltehanen fotografsomhaddesinvirksomhetibyen,ogsomtokbilderforhamiembetsmedfør.Littetterhvertbledissebildeneogopplysningenesamletietarkiv,noesombidro sterkttilenmermodernekriminaletterforskning,selvom detvarsværtbegrensetogmyesomgjensto.
«Densomavfyrteskuddet,harståttbakmannenog naturligvisholdtvåpenetpåenarmlengdesavstand,»sa distriktslegenogtokpipenutavmunnenforenkortstund, førhanigjenbetommunnstykket.«Detburdegidegethint omhøydenhans.»
«Ja,»saFlóvent.«Detvardetjegtenktepå.Drapsmannenbehøverikkenødvendigvisåværeenmann.Detkan likegjernehaværtenkvinne.»
«Jegvetikkedet.Gjørkvinnerslikt?Dettrorjegikke.»
«Jegvilikkeutelukkenoe.»
«Duseratdeterenrenogskjærhenrettelse,»salegenog blåsteutrøyken.«Jegharaldrisettpåmaken.Hanerblitt befaltåknelepågulvetisittegethjemogsåskuttsomen hund.Detmådaværeenkaldhjertetdjevelsomfinnerpå noeslikt?»
«Ogsomklinerblodetpåofferetspanne?»
«Ja,jegvetikke…jegvetikkehvadetskalbety.»
«Nårmenerduatdetkanhaskjedd?»
«Ganskenylig,»salegenogkastetetblikkpådetstørknedeblodetpågulvet.«Forethalvtdøgnsidenomtrent.En obduksjonvilgibedresvar.»
«Igårkveld,altså?»spurteFlóvent.
Isammeøyeblikkkomfotografenmedtrefotstativetog etSpeedGraphic-kamerasomhanhaddekjøptførkrigen.HanhilstepåFlóventoglegen,såsegomistuen,og uttrykksløstmønstrethanåstedet.Mannengikkeffektivttil verks,stilteopptrefotstativet,åpnetkassenmedkameraet, plassertedetpåstativetogsatteitofilmer.Hanhaddeitilleggmednoenekstrafilmerogblitzpærer.
«Hvormangefotografiervilduha?»spurtehan.
«Tanoen,du,»svarteFlóvent.
«Vardetensoldatsomgjordedet?»spurtefotografenda hantokenpauseiknipsingenforåsetteinnennyfilmi kameraetogskiftepæreiblitzen.
«Hvorfortrordudet?»
«Erdetikkenoemilitærtoverdennescenen?»safotografen.Hansåslitenut,varrundtsekstiårgammel.Flóvent haddealdrisetthamsmile.
«Kanskjedet,»svarteFlóventåndsfraværendemenshan letteettersporfragjerningsmannen,omhanhaddeetterlattsegnoen.Fotavtrykk,klær,askefraensigarett.Detså utsomommannensomboddeileiligheten,nettopphadde værtpåkjøkkenetforåfinnesegnoeåspise.Enhalvspistoghardbrødskivemedostlåpåbordet.Vedsiden avstodetenkopptesomdetvardrukketlittav.Flóvent haddelettetterlommebokpåmannen,menhaddeikkefunnetnoen,ogdetvarhelleringenlommebokåseileiligheten.
«Jegtrordetmåværesoldatersomkangårettpåsakpå denmåten,»safotografen.
Enblitzlysteoppstuen.Fotografenfortsattemedåstille oppdettungekameraetetannetstedistuenogsatteinn endaenfilm.
«Detkanhende,»saFlóvent.«Jegkjennerikketilslikt. Duvetkanskjemeromdet.»
«Kanskjetilogmedengeneral?»safotografentankefull. «Enoverordnet?Noenmedmakt?Erikkedetteenslikhenrettelse?Somviserarroganse?»
«Dereerikkeheltpåbølgelengdeidennesaken,»kom detfradistriktslegen,somdrevogstappetpipen.«Flóvent troddeatdeterenkvinnesomhargjortdet.»
«Nei,»safotografenogbleståendeogbetraktemannen pågulvetenstundførhantoketnyttbilde.«Nei,detkan detikkevære.»
«Kanskjehanbleranet,»saFlóvent.«Jegharikkefunnetlommebokahans.»
Hanhaddetattentittpåleilighetenogsyntesdetsåut somommannenboddealene.Stedetvarsomenhvilken somhelstungkarsleilighet,litenogbeskjeden,medfåpyntegjenstander,menvelstelt.Detenestesomskiltesegut,var putensomvarblittbrukttilådempesmelletfraskuddet. Ellersvarleilighetenfattigslig,ogdetmestesåveldigslitt ut–sofaenogstolenistuen,togamlepinnestolerpåkjøkkenet.Gardinenevartrukketforallevinduene,lysetstopå istuenogpåkjøkkenet.Påsofaenlådetenåpenkoffert. IdenvardetkrukkermedLidorensekremognoenpakkermedKolynoxtannkrem.Blodskvetterframannenhadde nåddheltbortogflekkettilvareneikofferten.
Etblitzglimtlysteoppgriserietforsistegang.Fotografenbegynteåryddesammeutstyret.Distriktslegenvar kommetutiytterdøren,derhanbleståendeforåtenne pipenigjen.Flóventkastetetblikkmotmannenpågulvet ogkunneoverhodetikkeforstådetnådeløseraserietsom måtteliggebakdettedrapet,detteubarmhjertigehatetog sinnet.
«Tokdubildeavskriblingenpåpannenhans?»spurte hanfotografen.
«Ja,hvaerdet?Hvaerdetforskribling?»
«Jegvetikke,»saFlóvent.Dentidenhanhaddevært inneileiligheten,haddehankvietsegforåsepåmannens sønderskutteansikt.«Jegklarerikkeålesenoeavdet.Har ingenanelseomhvadeter,ellerhvorforpannenhansble merketmedblodpådenmåten.»
«Hardufunnetuthvemmannener?»spurtefotografen påveiut.
«Ja,kvinnensomleierutleilighetentilham,harenreg-
ninghermedhansnavn,»svarteFlóvent.
«Hvemerdet,da?»
«Jegkjennerikketilham,»saFlóvent.«HanhetFelix. FelixLinden.»
Kvinnensomhaddefunnetliket,hetÓlafía,varenkeog rundtfemtiårgammel,oghunfortalteathunskullekreve innhusleieavmannendahungikkrettpådenneelendigheten,somhunbeskrevdet.Hanbetaltemånedsleie,oghan haddealltidbetaltitide,helttilnå,såhunhaddementat hunmåttetaenpratmedhamogbeomleien.Detvaren stundsidenhunhaddesettleieboeren,mensåhendtedetat hanvarbortreistienukeellerlenger.Kvinnenhaddegått nedikjellerenogskulletilåbankepådørendahunsåat denstopågløtt.Hunhadderoptpåmannen,utenåfåsvar. Etterkortbetenkningstidbestemtehunsegforåsjekkeom hanvarhjemme,omaltvariorden,oghørehvorforhan ikkehaddebetaltitide.
«Detvarnaturligvisførstogfremstfordijegbekymret megforham,atjegvillestikkeinnom,»sahuntilFlóvent, somomhanikkemåttetvilepåhennesgodhet,ogathun absoluttikkegikknedforåsnoke.«Jeghaddeikkefør kommetinntilham,dajegsåhamliggederistuen.Det varfryktelig,aldelesfryktelig,ogjeg…jegmistetpusten. Såmåjeginnrømmeatjeghylte,fortetmegutogslengte dørenigjenipanikk.Foretmareritt.Etgrusomtmareritt!»
«SåDekomtilåpendør?»
«Ja.Noesomvarsværtuvanligfordihanalltidlåsteleiligheten.Saathanhelstvilleskifteutlåsen,fordenvar gammeloglettådirkeopp.Detkangodthende,menvier ikkesåopptattavålåseetterossher;deterikkemangei byensomerdet.Vierbareikkevanttildet.Kanskjedeter vårlandsensinnstilling.Denpasservelikkeinnlenger,ikke slikdeterblittivåredager.»
«ErdetflereennDemsomharnøkkeltilleiligheten?»
«HvamenerDe?»
«HvoroppbevarerDeDeresnøkkel?»spurteFlóvent.
«Minnøkkel?Hva,beskylderDemegforåhagjort dette?SierDeatjegergjortdette?!»utbrøtkvinnenogsatte oppensurmine,somomFlóventhaddeværtsærdelesubehøvlet.Hunlavektpååværedis.
«Nei,absoluttikke,»saFlóvent.«Jegmåbarefåvite hvemsomkanhahattadgangtilleiligheteniløpetavdet sistedøgnet,sånnomtrent.Deterkundet.Omnoenkanha hentetnøkkelenhjemmehosDem,derettergåttinnileilighetenogsålagtdenpåplassetterpå.Vedkommendekanha ventetpåmannenogangrepethamdahankomhjem.Eller dirketopplåsen,somDesier.Detvilleitilfellehaskjeddi gårkveld.»
Ólafíasøynelysteavmistenksomhet.
«Ingenhartattnøkkelenhosmeg,»hevdethun,«den haddenemligmannenselv.Felixfikkekstranøkkelenav megogskullefålagetenny.Fortalteathanhaddemistet sinnøkkel.Jegtrorathankanskjekunnehasnakketomen nylåsisammeslengen.»
«SåDeFelixigårkveld?»
«Nei,jegbleikkeoppmerksompåham.»
«HørteDeingenlyderfraleilighetenhans?»
«Nei,detgjordejegikke.Jeghaddelagtmegforåsovei titiden,somvanlig.Deterdadeflesteherihusetgårtilro. Jegvilhadetslik.»
«HarhanleidlengehosDem?»
«Nei.Montrodetikkeerethalvtårsidenhansøkteom åfåleieher?Daboddedetmenneskerhersomjegkvittet megmed;detvarenbråketedrankerogkonahans.Ranglefanter,beggeto.Jegharingentålmodighetmedslikt.»
«HvorforsierDeathanavogtilvarborteienukeeller lenger?»
«Jo,hanvardaselger!Reisterundtmedjevnemellomrom.»
«Oghanbetaltenårhanskulle,helttilnå?»
«Ja,detvargåttenukeoverfristen,ogjegvilleha leien.»
Denærmestenaboene,etekteparitrettiårene,kjente ikkemannenoghaddeikkehørtnoetilomgangellerkranglingdennatten.Defortalteatdehaddesovettungtrundt midnatt.DehaddeboddlengerihusetennFelixLinden,og devarenigeomathanhaddeværthyggeligåslåavenprat med.Hanvarsomregeligodthumør;detvarsikkertslik godeselgeremåttevære.Dekjenteikketilathanhaddenoe uteståendemednoen.Kunneikkeseforseghvadetskulle være,ogkunneikkefattedenvoldenogbrutalitetensom haddeutspiltseg.
«Jegerusikkerpåomjegkansoveidettehusetinatt,»sa kvinnenogsåengsteligpåFlóvent.Hunhadderingtmannensin,somvararbeidsformannogjobbetformilitæret, etteratdetkomutatnaboenderesvarblittdrept.Han haddekommethjemfrajobbenogsattvedsidenavhenne. DehaddeleidhosÓlafíaietparår.
«Jegtrorikkeatnoenandreihuseterifare,»saFlóvent oppmuntrende.
«Hvemkanfinnepånoeslikt,skytemannenihodet?»sa kvinnen.
Flóventhaddeingensvar.
«Pleidehanomgangmedfolkfrademilitærestyrkene?» spurtehan.«SådereFelixsammenmedsoldater?Komdet noenpåbesøktilham?»
«Nei,dettrorjegikke,»sakvinnen.«Jegsåaldrisoldaterhosham.»
Mannensasegenigmedhenne,ogFlóventstiltedem noenfåspørsmåltilførhanbanketpåhosdentredjeleietakeren,eteldreparsomhaddeleidhosÓlafíasidenmannenhennesdøde.UoppfordretfortaltedehamatÓlafías mannhaddeomkommettilsjøsutenforReykjanesietvoldsomtuvær.
Ingenhaddehørtsmellet.Beggementedesovtungtpå dettidspunktetsomFlóventtroddeatdetvarblittløsnet skudd.DehaddeikkehattsåmyemedFelixLindenågjøre.
Hanvarofteborteoglagdealdribråk,holdtikkeståkete selskaperellersammenkomsterhosseg.Detvirketikkesom omhanhaddemangevenner,ogikkekjentedetilomhan varietforholdtilenkvinne.Hunhaddeiallefallikkevært hjemmehoshametterdetdehaddesett.Deanteikkenoe omfamilienhans.
«Kjentederetilomhanhaddenoentilknytningtildet militære?»spurteFlóvent.
«Nei,menerDeomhanskullehaarbeidetfordem?»
«Ja,elleromhanhaddesoldateriomgangskretsen.»
«Nei,»svartekvinnen,«det…detlaviikkemerke til.»
Flóventblesittendesammenmedparetenstundførhan gikktilbaketilFelixLindensleilighet.Liketvarfjernetog fraktettillikhusetpåRikshospitalet.Distriktslegenogfotografenvarogsådratt,menénuniformertkonstabelstovakt ogsørgetforatingenuvedkommendegikkinnileiligheten. FlóventvardenenestetjenestemannensomvarigjenietterforskningsavdelingeniReykjavík.Kollegenevarblittplassertiandreogmermaktpåliggendepolitistillingerdakrigen startet.Nåtenktehanatdetkomtilåblinødvendigåtilbakekallenoenavdem,slikatdekunneassisterehami etterforskningen.Densåuttilåblikomplisertogvanskelig åhåndtere.
Hanbetraktetbloddammenistuenoggransketkulen somhaddesittetfastitregulvet.Hanlotdenrullerundti håndflaten,grepdenmedfingreneogholdtdenoppmot lysetistuen.Hanvissteatetskytevåpenetterlotmerkerpå ammunisjonen.Dissevarheltspesielleforhvertvåpen,på sammemåtesomhvertmenneskehaddeheltunikefingeravtrykk.Hvishanfantvåpenet,villehankunnesammenliknedetmedmerkenepåkulenogfåstadfestetomdetvar detrette.
Hangjenkjenteammunisjonstypen.Detvarenkulesom stammetfradenvanligstepistolenamerikanskesoldater brukte,enColt.45.Detvarikkeutengrunnathanspurte naboeneomdehaddeobservertFelixLindensammenmed
amerikanskesoldater.Sannsynlighetenforatenavdem haddedreptham,varstørst,ogbeskjedenvartydeligvisat Lindenikkehaddefortjentnoeannetennenrenhenrettelse.
Flyetvarkommethelttilendenavrullebanen.Dersnudde detoggjordesegklarttilåsetteoppfartenogtaav.Thorsongassetpå,lasegetterflyetogsåingenannenløsning ennåkjøreutiveienfordet.Hanvilleikkebrukemertidpå denneunderholdningsartistenennhanstrengttattmåtte.
Mannenhaddeendeligdukketoppdaentilårskommen damepåÖldugatavarsletpolitietomham.Dahaddedelett etterhamsidendensammemorgenen.Førsttroddehunat densovendemannenhunoppdagetutepåtrappene,varen lasaron,menvednærmereettersynkunnedetikkestemme. Hanvaritilfelledenmestvelkleddelasaronenhunnoensinnehaddesett.Dahungikknærmere,mentehunathan måtteværeutlending,sannsynligvisathanhaddeentilknytningtildetmilitære,selvomhanvarkleddisivil.Da politietinformertehenneomathanvarenamerikansksangersomhadderotetsegbortibyen,ogathandessutenvar endrukkenbolt,sattehuniåleogsaathaddehunvisstdet, haddehuninviterthaminn.
Thorsonhaddebruktheledagenpååfinnedenplagsommesangerenforåfølgehamombordietflyogsende hamhjem.SangerenvarfraNewYorkoghaddekommet tillandetenuketidligeresammenmedengjengamerikanskeunderholdningsartistersomskulleopptreforsoldatene. Hanhaddeværtberusetomtrentheledentidenhanhadde værtpåIsland,oghavnetstadigiproblemer.
DetvarslikThorsonbleblandetinnilivethans.Sangerenhaddeklartåfornærmenoensoldateretterenavopptredenene,ogdehaddegittmannenbank.Militærpolitiet bletilkalt,ogThorsonopptokmannensforklaringetterat
hanblefraktettilbehandlingpåmilitærsykehusetogderettertilHótelÍsland,derhanboddesammenmeddeandre artistene.Sangerenhaddeikkehattdenfjernesteanelseom hvemdetvarsomhaddeslåtthamned,oggjerningsmennenestohellerikkefram.Dessutenvardetingenvitnertil slagsmålet.Detenestesangerenhusket,varatdethadde værttreoverfallsmennsomhaddehattnoeåutsettepåopptredenenhans,ogathanhaddekaltdembondeknølereller noeslikt.Dettehaddeskjeddbakenstorbrakkederunderholdningenfantstedmeddansogdethele.Mannenbar pregavsammenstøtet.Deneneleppenvarsprukket,oghan haddefåttenblåveis.Hansaogsåathanvarømidenene sidenetteratdehaddesparketham.
Dahanskullemøteopppåflyplassenetpardageretter foråflyhjemigjenmeddeandreartistene,dukkethanikke opp,ogThorsonfikkioppgaveåfinnehamogsettehampå flyet,kostehvadetkosteville.Sangerenvarikkepåhotellrommetsittoghaddeikkepakketforturen.Altlåogfløt derinne–klær,spritflaskerogsangnoteromhverandrepå gulvet.Thorsonfikkhøreatmannenhaddespiltpokermed kokkenepåkjøkkenettilutpåmorgenkvisten,ogenavdem fortalteThorsonatførsangerengikkogvilletilkaia,hadde hansnakketomåginoenenlærepenge.
«Varhannoetessipoker?»spurteThorson.
«Hanflåddeosstilskinnet,»sakokkensøvnig.
Thorsonringteflyplassenogfikkbeskjedomatdeventetpåmannen;deskulleikkeflyførhankomtilrette. Thorsontilkaltenoenpolitimennforåleteettersangeren, ogdesøkteetterhamrundtibyen,varinnomkneiper ogpensjonater,ogtilogmedihagenetilfolk.Hanvarsletdetislandskepolitietomsøketitilfelledefikknyssom hvormannenhaddegjortavseg.Sangerenhaddeikkevært lengeiReykjavíkogvarikkekjentibyen,sådetvarumuligåsihvorhanholdttil.Detkominnopplysningeromen mannsomkunnepassetilbeskrivelsenavsangeren.Han varobserverthosFrelsesarmeenssjømannshjem,derhan prøvdeåluretilsegbrennevin.Noenkunderpåspisestedet
tilMartaBjörnssoniHafnarstrætibeskrevenamerikaner somdehaddesettgåmotvest.Hanhaddeværtskjeviskøytene.Engodtvoksenkvinneiislandskstakkmeldtefraom athunvarblitttrakassertavenutlendingsomhaddefulgt etterhenne,hakkihæl.Hanhadderamletutavenbule, WhiteStar,ihovedgataLaugavegur.Mannenhaddetilbudt hennepengerforåfåliggemedhenne.Thorsonvissteat slikeanmeldelserramletinnfratidtilannen.Noenblant soldatenehaddespredtrykteromatalleislandskekvinner somgikkidissebunadene,vargledespiker.
Sangerenbleikkefunnetførmidtpådagen,dahusmoreniÖldugatatokkontaktmedpolitiet.Hanbleoverlevert tilThorson,somkjørteretttilhotelletforåraskesammen tingenehans.Deretterdrohanmedsangerenihuioghast utpåflyplassen,somlålikevedsentrum.Defikkhøreat flygerenstålmodighetvaroppbrukt.Flyetvarutepårullebanen,ogdetvarikkelengeførdetskulletaav.Thorson lotikkeventepåsegogkjørterettutpårullebanensåfort somjeepengreide.Dahaddesangerenvåknettillive,ogdet begynteågåoppforhamatflyethansvarklartforavgang, ogathankunnerisikereåbliværendepådenneavsidesliggendeøya.Hanreistesegoppijeepenogveivetmedarmene menshanroptetilflyetmedsinvakrerøstogbadetstanse. Flygerensådemkommekjørende,ogetøyeblikkvirket detsomomhanvilleignoreredem,menplutseligslohan oppgittutmedhendeneogbestemtesegforåventemed avgangenmensThorsonkjørteheltborttilflyet.Motorene stansetmedetvoldsomtbråk.Dørengikkoppderutepå rullebanen,ogsangerenhoppetutavjeepen,grepkoffertenogskulletilåforteseginniflyet,dahanhusketpåredningsmannensin.Hansnuddeseg,rettetsegoppiryggen, gjordehonnørogtokfarvelsomensoldat.Deretterforsvanthanoppoginniflyet.Thorsonpustetlettetut,kjørte utavrullebanenogspeidetetterflyet,somsatteoppfarten, lettetiallsintyngdeogforsvantinnisolnedgangen.
PåveientilflyplassenhaddeThorsonforsøktåfårede påhvasangerenhaddeholdtpåmediÖldugata,oghvor-
forhanhaddelagtsegtilåsoveakkuratder.Sangeren vissteikkehvahanhaddebedrevetomdagene.Hanhadde kunensvakanelseomathanhaddetruffetThorsontidligere.Snakketomatkvinnfolkhaddelagtanpåhamder hanboddepåHótelÍsland,ogatnoenhaddegitthamen adresse,ogathankanskjehaddeforsøktåfinneframdit.
«DuhariallefallikkehattdetkjedeligherpåIsland,» saThorsonogmønstretmannen.Hanvaravitalienskopprinnelse,medmørkedrag,vanttilsologvarme,ogdahan smilte,blottethanenhvitogpentanngard.
«Hvorforstirrerdusånnpåmeg?»spurtesangerenda hanlamerketilatThorsonhaddefestetblikketpåham.
«Beklager,deterikkeblittmyesøvnpåmegidetsiste,» forklarteThorson.«Deterensæregenplass,denneøya.»
«Deterenjævlaavkrok,»sasangerenmattoggåen.