Hjemstavn
ArnaldurIndriðason Hjemstavn
OversattavSiljeBeiteLøken
ArnaldurIndriðason
Originalenstittel: Furðustrandir
OversattavSiljeBeiteLøken
©ArnaldurIndriðason2010
Allrightsreserved
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2012
ISBN978-82-02-35926-3
1.utgave,1.opplag2012
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Omslagsillustrasjon:©EdFreeman/TheImageBank/GettyImages, ©SJKoenig/FlickrOpen/GettyImages Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookAB,Sverige2012
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Væretpust,mittdikt, isivetlangsStyx, synglindrendeogbyss demsomventer.
SnorriHjartarson
Hanfryserikkelenger.Tvertimot.Enforunderligvarme harsattsegikroppen.Hantroddeikkeatdetfantesvarme igjeniham,mennåstrømmerdenutihenderogføtter, ogdetfølessomomansiktetplutseligrødmer.
Hanliggerrettutimørketogtankenehanserskiftende ogusammenhengende.Detersåvidthananeretskille mellomsøvnogvåkentilstand.Detervanskeligforham åkonsentreresegogskjønnehvilkensideavskillethan befinnersegpå.Detersombevissthetenvekselviskommeroggår.Hanhardetikkevondt.Hanblirgrepetav enbehageligsøvnighetderhanoppleverdrømmer,syner, lyderogstedersomerbådekjenteogukjente.Sinnetlekersegoglederhammellomfortidognåtid,førerham gjennomtidogrom.Hanharikkekontrolloverskiftningene.Ideteneøyeblikketsitterhanvedmorenssengpå sykehusetoghuneriferdmedådøfraham.Idetneste erdetmørkvinteroghanharenanelseomathanliggerpågulvetidetforlattevåningshusetsomengangvar hjemmethans.Hanskjønneratogsådetmåværeinnbilning.
«Hvorforliggerduher?»
Hansetterseghalvveisoppogserenskikkelseidøråpningen.
Envandringsmannerkommetinntilham.Hanforstår ikkespørsmålet.
«Hvorforliggerduher?»gjentarvandringsmannen. «Hvemerdu?»spørhan.
Hanserikkemannensansiktoghørtehamikkekomme, skjelnerkunomrissetavham,hørerhamgjentadetsamme irriterendespørsmåletigjenogigjen.
«Hvorforliggerduher?»
«Jegborher.Hvemerdu?»
«Jeghartenktåtilbringenattenherhosdeg,hvisjeg fårlov.»
Mannensittervedsidenavhampågulvetoghartent etlitebål.Hankjennervarmenifjesetogstrekkerhendeneutmotilden.Bareéngangtidligereharhanværtså kald.
«Hvemerdu?»spørhanmannenigjen.
«Jegkomforålyttetildeg.»
«Lyttetilmeg?Hvemerdetsomersammenmed deg?»
Hanfornemmeratdetikkebareerdeto.Noenerifølge medmannen,noenhanikkeklareråfåøyepå.
«Hvemersammenmeddeg?»spørhanigjen.
«Ingen»,siervandringsmannen.«Jegkommeralene. Boddeduher?»
«ErdetdusomerJakob?»
«Nei,jegerikkeJakob.Deterrartatveggenefremdelesstår,menjegseratdetteeretsolidhus.»
«Hvemerdu?ErdetdusomerBóas?»
«Jegskulleuansettdenneveien.»
«Harduværtherfør?»
«Ja.»
«Nårda?»
«Formangeårsiden.Dadetfremdelesboddemenneskeridettehuset.Hvaskjeddemeddem?Vetduhvasom skjeddemedmenneskenesomboddeher?»
Hanliggerstrakutimørketogklarerikkelengeråbevegesegpågrunnavkulden.Haneraleneigjen,ildener borteogdetsammeerdetforlattehuset.Mørketogkuldenomslutterham.Varmeniføttene,hendeneogansikteteriferdmedåebbeut.
Etellerannetstedfrahørerhandenkrafsendelyden. Denkommerfraetfjerntliggendested,dyptoghustrig, oglydentiltaristyrke,helttildenplutseligbliravbrutt avetskjærenderedselsskrik.
HanstovedUrðarkletturogsårevejegerennærmesegi roligtempo.Dehilstehøfligpåhverandreiyret.Stemmenederesspjæretstillhetensomlyderfraenfremmed verden.
Solahaddeværtutenforsynsviddedesistedagene.Det låtåkeoverfjordenogværmeldingenmeldtekalderevær ogsnødenestedagene.Naturenhaddeforlengstgåtti dvale.Revejegerenspurtehvahangjordepåheia,deringenandregårlenger,medunntakavgamletraveresom haddesattsegforeåminkerevebestanden.Hanforsøkte åsnakkedetbort,fortalteathanvarsørfra.Jegerenfortalteathanhaddesettlivienforlattgårdnedevedfjorden. Deternokmeg,sahan.Revejegerenspurteikkemerom densaken,opplystehamomathanvarbondeogbodde ibygda,menakkuratnågikkhanalenepåheia.
«Hvaheterdu?»
«Erlendur»,svartehan.
«JegheterBóas»,samannenogtokhamihånden.«Her oppeiuren,ovenforheia,liggerdetresteravetrevemåltid.Luringenharfåttsegnoeåbitei.»
«Erdetreviområdet?»
Bóasstrøksegoverhaken.
«Jegsådenpilerundtfjøsetheromdagen.Dendrepte etavlammenemine,ogdabledetfullpanikkiflokken.»
«Holderdentilheroppe?»
«Jegfikkøyepådenpåveiopphitigår.Jegharsettden etpargangerogtrorjegvetsånnnoenlundehvorhieter.
Erdupåveioppoveriheia?Dumågjerneslåfølgemed meghvisduvil.»
Hannølteognikket.Bondenvirketgladforsvaret.Han syntesnokdetvarhyggeligmedselskap.Pådeneneskulderenbarhanetgeværogpådenandrehvilteengodt bruktjaktveskeiskinn.Hanvarkleddienslitt,mørkegrønnallværsjakkeogregnbukserisammefarge.Mannen varlavogkvikk.Hanvarisekstiåreneetsted,gikkuten lue,menhaddeenkraftighårmankesomlåuryddigover deoppmerksommeøynene.Nesenvarskjevogflat,som omhanhaddebrukketdenengangogikkefåttordentligbehandlingetterpå.Skjeggetvarstortogfloket,slikat manikkekunnesemunnenhansannetennnårhansnakket,noehanoftegjorde.Bóasvartaletrengtoghaddemeningeromdetmestemellomhimmelogjord.LikevelpassethanpååikkespørreErlendurformyeomhvorhan komfraoghvorforhanhaddevalgtåoppholdesegpå ødegårdenBakkasel.
Erlendurhaddeslåttsegtilidetgamlevåningshuset. Taketvarfremdelesnoenlundehelt,selvomdetvargått lekkognoenavtakbjelkenevarmorkne.Hanhaddefunnetentørrplasspågulvetidendelenavhusetderstua haddevært.Detbegynteåregneogblåseogvindenslo motdebareveggene.Degagodlemotdetkvasseværetogdenmedbraktegasslyktensørgetforenlunk.Han stiltedenlavtsågassenskullevarelenge.Lyktenkastet etsvaktlysskjærmotham,mensaltrundtvarsvartsom igraven.
Medtidenvargårdenogjordablittoverførttileneller annenbankogErlenduranteikkehvemsomeidedennå. Ingenhaddemerketathanboddepåstedetdegangene hanhaddeferiertiØstfjordene.Hanhaddeikkemyebagasje.Leiebilenstoparkertpåtunet.Detvarenliten,blå jeepsomhaddeproblemermedåkommeoppgårdsveien. Dengamlekjerreveienvarnestenblittborte,denvariferd medåbliovertattavmoseogkratt.Tegnenetilatdeten ganghaddeboddmenneskerpåstedet,variferdmedå
viskesut.Naturenjobbetsakte,mensikkertmedåfjerne allespor.
Degikklengeroppiheia.Disenbletettereogtilslutt vardeomgittavmelkehvittåkepåallekanter.Lettyrlå overområdetogdeetterlotsegfotsporpådenregnvåte bakken.Jegerenlyttettilfuglelyderogforsøkteåfinnespor ettersinlillefiende.Erlendurfulgtetausetterham.Han haddealdriliggetpålurvedethi,haddealdridrevetjakt ellerfiske,haddealdriværtinærhetenavåfellereinsdyr ellerandrestoredyr.DetvarsomomBóaslestetankene hans.
«Duerkanskjeingenjeger?»sahan,dahanstoppetfor åtaenpustibakken.
«Nei,jegernokikkedet.»
«Ikkebrydegommeg,jegharvokstoppmeddette»,sa Bóasogåpnetjaktvesken.Hanfantframrugbrød,skarav enhardskivemedlammeposteiograktedentilErlendur. «Nåerdetblittmestrev,»sahan.«Foratdenskalholde segiskinnet.Detblirbaremerogmerbråkmedgamle Mikkel,hvismankansidetslik.Jegharikkenoeimot ham.Hanharlikestorretttilålevesomalleandrepattedyr.Menrevenmåholdesunnabuskapen.Altmåvære ienslagsbalanse.»
Despisterugbrødogpostei,somhansåforsegatBóas lagdefrabunnenav.Denpassetgodttilrugbrødet.Selv haddehanikkesmurtnistepakke.Hanvissteikkehvorfor hanhaddetakketjatilåslåfølgemedrevejegeren.Kanskjehanhaddebehovforselskap.Hanhaddeikkeværti kontaktmedmenneskerpåfleredagerogkomtilåtenke påatdetsammekanskjegjaldtBóas.
«Hvadriverdumedsørpå?»spurtebonden. Erlendursvarteikke.
«Somjegspøroggraver»,saBóas.
«Detgjørikkenoe»,sahan.«Jegjobberipolitiet.» «Dethøresikkemorsomtut.»
«Nei.Mennoengangererdetfaktiskdet.»
Defortsatteendalengeroppiheiaoghanpassetpåå
tråkkeforsiktigilyngen.Avogtilbøydehansegogstrøk håndenoverdelaveveksteneogforsøkteåkommepåom hanhaddehørtnavnetBóasnevntdahanvargutt.Han kunneikkehuskedet.Ellersvardetikkerartathanikke husketallenavnenefrabygda.Hanhaddeværtsåungda deflyttet.Skytevåpenhaddeværtetsjeldentsynhjemme hosforeldrene.Hanhusketbruddstykkeravenhendelse derenmannmedgeværbanketpåhosdem,pektemot elvenogsnakketmedfaren.Oghanhuskeronkelensom haddejeepogjaktetpåreinsdyr.Hantokmedsegjaktlagfrabyenopptilreinbeiteneogsørgetforatfamilien fikkreinsdyrkjøtt,somvarendelikatesse,stektipannen. Hanhusketikkerevejaktspesieltoghellerikkeenbonde vednavnBóas,menhanvarungdahanmistetallkontaktmedhjemstavnen.
«Manfinnerdeunderligstetingietrevehi»,saBóas, utenågjøretegntilåsaktnefarten.«Deharsomregelnok åete.Dekanroterundtifjæraogfinnedødsjøfugl,skalldyrogkrabber.Valpeneforsynersegavkreklingmensde vokser,forikkeåsnakkeomenmusinnimellom.Hvisrevenerheldig,finnerdenetkadaveravsauellerlam.Men såerdetenogannensomfårsmakenpåbuskapogda erhelveteløs.DamåBóasfinnestakkarenogdrepeden, selvomhanikkelikerdet.»
Hanvarusikkerpåombondengikkogtenktehøytog bestemtesegforåtie.Degikkovermyketepperavlyng ogmoseoghanfulgteijegerensspormenshannøtfølelsenavdetsvaleduskregnetmotansiktet.Hankjentedisse heienegodt,mennåhaddehanmistetretningssansenog sattealllittiljegeren.Bondenfortsatteufortrødent,sikker,bekymringsløsogpratesyk,utenåsjekkeomturkameratenhangmed.
«Myeharnokforandretsegiforbindelsemedallbyggingen»,sahan,stoppetoppogfantframenkikkertfra jaktvesken.«Naturenharendretseg.Mikkelharkanskje fåttmedsegdet.Kanskjehanikketøråbevegeseghelt nedifjæralenger,pågrunnavfabrikkenogallskipsfar-
ten.Deterikkegodtåvite.Vibegynnernokånærme oss»,lahantiloglakikkertentilbakeivesken.
«Dajegkomhit,såjegproduksjonsanleggetsomeri ferdmedåreiseseg»,saErlendur.
«Detmonsteret!»utbrøtBóas.
«Jegkjørteoppforåsepådemningen.Jegharaldrisett etsåenormtbyggverknoengang.»
HanhørteBóasmumlestygtmensdegikkvidereoppover.Atdekunnefinnepånoeslikt,syntesErlendurat mannensa.Hanfulgteetterogtenkteovergrunnlagetfor åbyggeetgigantiskproduksjonsanleggforaluminiumi Reyðarfjörður,ogsåforsegdedigrelasteskipenesomlatil kaimedutstyrogmaterialeforåbyggeanleggetogdemningen.Hanskjønteikkehvordanialledageretfjerntog likegyldigamerikanskselskaphaddefåttlovtilåunderleggesegenfredeligislandskfjordogurørtvillmark.
BóasstansetmidtienuroggaErlendurtegntilathan ogsåmåttestoppeopp.Somenekterevejegerkrøkethan segsammenogstirretinnitåken.
Sliksatthanengodstundutenåsenoe,helttilhan plutseligsårettinniøynenepåenrevsomstofemten meterunna.Denstirretpådemmedvidåpneøyne.Bóas grepomgeværet,såvarsomtatmanknaptkunnesedet, menrevenværetfare,skvattavgårdeoppoveriliaogvar borteiløpetavetøyeblikk.
«Stakkarsrevejævel»,sarevejegeren,reistesegoglageværetoverskulderenførhanfortsatteågå.
«Erdetsynderen?»spurteErlendur.
«Ja,deterdet.Jegkjennerdegamlehieneheriområdet somminegenbukselommeogjegharenfølelseavatvi nærmeross.Debrukerdesammehienegenerasjonetter generasjon,ognoenavdemergamle,ganskesågamle, kanjegfortelledeg,selvomviikkesnakkeristid.»
Defortsatteomsluttetavnaturenstaushethelttildekom tiletlitesaueskjulsombestoavløddsteinogmose.Bóas saathankunnehvileseg,mentedevarheldigemedvindretningenoggikkselvvideremenshansaathanskulleta ennærmeretittpåområdetrundt.Erlendurslosegnedi mosenogventettålmodigpåjegeren.Hanforsøkteåerindredethanhaddelærtoglestomdenislandskereven oghusketatdenblekaltIslandsførstelandnåmsmann, denvarkommettiløyapåsluttenavistidenfortitusenår siden.HantolketBóasdithenathanhaddestorrespekt
forreven,omtaltedyretstadigsomstakkarenogandre navn,somomdetvarengammelvenn.Likevelgikkhan tilangreppårevenhvishanmentedetvarnødvendig,tok kverkenpådenogdrepteavkommet,somomdetvaren hvilkensomhelsthverdagssyssel.
«Denerher,stakkaren,vimåbareventelitt»,saBóas dahankomtilbakeogslosegnedisaueskjuletvedsiden avErlendur.Hanlafraseggeværetogveskenogfantfram enlommelerkesomhanrakteErlendur.Erlendurtoken slurkogskarengrimase.Bóasdrevåpenbartmedhjemmebrenningogvarverkennøyeellertålmodigmedprosessen.
«Hvagjørdetomnoenstederblirfraflyttet?»saBóas ogtokimotlommelerken.«Plassenelåødedavikom,og hvorforerdetsåfæltatdeblirlagtødenårviblirborte?» fortsattehan.«Hvorformåviselgelandettilindustrispekulanterforåunngåenheltnaturligutvikling?Kandu fortellemegdet?Folkkommeroggår.Finsdetnoemer naturligenndet?»
Erlendurristetpåhodet.
«BaresepådenelendigeutbyggingenvedHvalfjörður, likeutenfordøradidersørpå»,saBóas.«Dererdet tomonsterfabrikkersomspyrgiftutoverlandetdøgnet rundt!Forhvem?Enhåndfullsteinrikeutlendinger,som ikkeengangkanpekepåIslandpåverdenskartet!Skalvi væreensmelteovnfordengjengen?!»
HanraktelommelerkentilturkameratenogErlendur tokensværtbeskjedenslurkdennegangen.Bóasstakk håndennedijaktveskenogfantframnoesomvargodt innpakketiplastfolie.Hanvikletfolienavogstankenslo motdem.Detvaretbedervetkjøttstykkeoghankastet detsålangthankunneiretningrevehiet.Derettertørket hanhendenesineimosenoglentesegbakover,rettved sidenavhamlågeværet.
«Denburdebevegesegmotluktenganskesnart»,sa han.
Såsattdederiyrogstillhet.
«Duhuskersikkertikkemeg»,saBóasetterenlang pause.
«Burdejegdet?»spurteErlenduroghostet.
«Nei,detvilleværtrart»,saBóas.«Duvarnaturligvis uteavdeg.Jegkjentehellerikkeforeldrenedine,vipleide ikkeåomgås.»
«Hvor?Hvordanvarjeguteavmeg?»
«Letingenetterderedengangen»,saBóas.«Daduog brorendinbleborte.»
«Deltokduiletingen?»
«Ja,detgjordealle.Jegharhørtrykteromatdukommerhitfratidtilannen,boriBakkaselogvandreroppei heiaogpåfjellet.Flakkerrundtsometgjenferdogsover ietforlatthus.Dutrorfremdelesatdukanfinneham.»
«Nei,detgjørjegikke.Gårdetrykter,sierdu?»
«Vigamlekarenesitteravogtilogmimreromgamle hendelserheribygdaognoennevnteatdufremdelesgikk rundtiheia.Daerdetvelsant,regnerjegmed.»
Hanhaddeikkelysttilårettferdiggjørehvadetnåenn varhanholdtpåmedforenukjentmann,villeikkefortellehamomsinevalgilivet.Dettevarhjembygdahans, somhanavogtilbesøktenårhansynteshanhaddebehovfordet.Hangikkmyerundtiområdetogsyntesdet varbedreåsovepåødegårdenennåmåttebopåhotell. Noengangerhaddehantattmedsegtelt.Andregangerla hanenmadrassidentørredelenavstua.
«Huskerdunoefrasøketetteross?»spurteErlendur.
«Jeghuskerdadefantdeg»,saBóasutenåtaøynene avåtet.«Jegvarikkeidengruppen,mennyhetenspredte segrasktogvibleveldigglade.Vivaroverbevistomatvi komtilåfinnebrorendinogså.»
«Hanomkom.»
«Ja,detgjordehan.»
Erlendurblestille.
«Hanvarlittyngreenndeg»,laBóastil.
«Ja.Detvartoårmellomoss.Hanvaråtte.»
Deblesittendetauseengodstund,helttilBóaskjente
påsegatnoevariemning,noeErlendurikkefikkheltmed seg,mensomhaddeågjøremedenatferdsendringhos fuglenerundtdem.Slikbledesittendetiljegerensenket skuldrene.Bóastilbødhammerlammepostei,rugbrødog beskspritfralommelerken.Tåkenlåoverdemsomhvit dun.Avogtilhørtedefuglenekvitreetsteditåken,men ellersvardettotalstillhetrundtdem.
Hankunneikkehuskenoenfraletemannskapet.Han varbegyntåkommetilsegselvdadebarhamnedfraheia, frossenogstiv.Hanhusketdenvarmemelkenmotleppene somhanfikkpåveienned.Såmistethanbevissthetenog våknetisengahjemme,derenlegesattvedsengekanten. Hanhørteukjentestemmerihusetogvissteatdethadde skjeddnoegrusomt,menibegynnelsenklartehanikkeå begripehvadetvar.Medettgikkdetoppforham.Morenknugethaminntilsegogfortalteatfarenvarilive, hanhaddesåvidtkommetseghjempåegenhånd.Detble fremdeleslettetterbrorenogdevarsikrepåatdekomtil åfinnehamsnart.Hunspurteomhankunnehjelpedem, giletemannskapetenbeskrivelse.Hansvarteathanikke husketnoeannetennenhvitstormsombrølte,sloham ned,igjenogigjen,helttilhanikkeklarteåreisesegigjen.
HanregistrerteatBóastoketfasteregrepomgeværet darevenlusketutavtåkenogbevegdesegforsiktigmot åtet.Densnusteutiluftenogkomnærmere,ogførhan fikkspurtBóasomdetvarnødvendigåskytedyret,hadde hanlagtfingerenpåavtrekkerenogrevenlåpåbakken. Bóasreistesegoghentetden.
«Hardulystpåenkoppkaffe?»sahandahankom tilbaketilsaueskjuletmedbyttet.Hanfantframentermosfrajaktveskenogskruddeavtohettersomblebrukt somkopper.Hanrakteenkopprykendevarmkaffetil Erlendurogspurteomhanhaddelystpåmelkikaffen. Erlendurtakketnei,hanvillehakaffensvart.
«Detmåværemelki,noeanneternaturstridig»,saBóas ogletteetternoeijaktvesken,menfantdetikke.
«Hvaihelvete»,sahan.«Jegharglemtmelken.»
Hantokenslurk,mensyntesikkeatkaffenvardrikkendes.Hanvartydeligoppbrakt,kikketrundtsegog klappetpåallejakkelommene,itilfelledetskulleliggeen litenflaskemelketsted.Tilsluttfestethanblikketpåden døderevensomlålikeinærhetenavham.
«Detervelhåpløst»,sahanogløftetoppdyret,famlet underbuken,fantenspene,menkonstaterteatdenvar tomformelk.