Debesteintensjoner
AnneKarinSæther
Debeste intensjoner
Oljelandetiklimakampen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017 ForfatterenharfåttstøttefraFrittOrdogNorskfaglitterærforfatter-og oversetterforeningtilåskrivemanuskriptettildenneboken.
ISBN978-82-02-48365-4
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:EivindStoudPlatou Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/12pkt.StempelGaramondogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
FORORD
Klimalandelleroljeland? ......................
LANDETSOMVISTEVEI ....................
Oljepolitikkenklekkesut .....................
LedestjernenGro ............................
VERDENSRENESTEFORURENSER ..........
Oljeboringiklimaetstjeneste ..................
Fullgass ...................................
NORSKOLJETILVERDENSFATTIGE
........
Millionerskalløftesutavfattigdom ............
Enangrendeoljesandselger ....................
Plutseligtrengteverdenmerenergi .............
KUNNSKAPSKRIG ..........................
«Faktamåhamakta» .........................
UtredningenavLofoten ......................
Uforsvarligoljeforskning? ....................
OLJEBYGDA ................................
Samlingpåoljemessen ........................
Byråkratene–degodehjelperne ...............
Politikernesoljenettverk ......................
KAMPENOMVIRKELIGHETEN .............
Åsnekresannheter ...........................
Mediastaptemakt ...........................
Påvirkningkosterpenger .....................
FOLKETSOLJESELSKAP .....................
PrivatiseringenavStatoil ......................
Enstatligeierutenstyring ....................
VERKTØYOGVISJONER ....................
Politikernesverktøykasse .....................
NedturenpåMongstad .......................
Ethistoriskklimakrav ........................
OLJELANDETINNIENNYTID
.............
Ingenbremser ...............................
Enfattigerefremtid? .........................
FORORD
Klimalandelleroljeland?
Deteretoverordnetmålfornorskpetroleumspolitikk atdenskalforenesmedNorgesrollesomledende imiljø-ogklimapolitikk.
Energi-ogmiljøkomiteenpåStortinget,mai20141
Norgeønskeråværeblantdeallerbesteklimalandene.Vårt lillelandvardetførsteiverdenmedetegetmiljøverndepartement,ogetavdeførstesomsattesegetklimamål.Det varvårGroHarlemBrundtlandsomgjordebegrepet«bærekraftigutvikling»kjent,ogdetvarhunsomblekaltverdens miljøvernminister.Ideinternasjonaleklimaforhandlingene gårNorgeforåværeetforegangsland.Detskyldes,ifølge våremyndigheter,«Norgesmangeårigeprioriteringavklimapolitikk,ogvårsamledeinnsatsuteoghjemme».2 Da JensStoltenbergvarstatsminister,sahanublygtat«Hadde Norgebestemtheriverden,haddeklimaproblemetvært løst».3
NoenårseneresastatsministerErnaSolbergat«klimahensynskalliggetilgrunnfor alle politikkområder»ogpartiethennes,Høyre,meneratNorgekanledeanogvære etforbildeforandreland:«Ennyindustriellrevolusjoni Norgekanbidratilåviserestenavverdenatdetermuligå kombinereøkonomiskvekstoghøylevestandardmedlave klimautslipp.»4
Hvordankanennasjonmedsåhøyeklimaambisjoner ogsåselgeolje–sombidrartildeklimaendringenevikjempermot?
DetteerenhistorieomhvordanNorgeharprøvdåvære bådeoljelandogklimalandpåsammetid.Hvaskjeddepå veien–fravifantolje,ogetterhvertforstohvilkenmilliardindustrivigikkinni,ogfremtilidag?
Vårtmålomåledeaniklimakampenerikkebareetønske. Vi gjør myegodt.Norgeharforeksempelspiltensentral rolleiutviklingenavetmarkedforelbiler,ognestenallelektrisitetenvilager–99prosent–erfornybar.5 Detskyldesat viharvannkraft,somharværtletttilgjengeligogrelativtbilligfoross,menuansettgrunnerdetetfaktumatvi,sammen medIsland,erpåEuropa-toppennårdetgjelderrenstrøm.
ItilleggleggerNorgemilliarderavkronerpåbordetforå sikreatregnskogfårståifredoglagreCO2 iBrasilogandre stederpåplaneten.Politikernevårehartilogmedsørgetfor åendregrunnloven,slikatmyndighetenenåerrettsligforpliktettilågjennomføretiltaksomgirossetbærekraftig miljø.6 Stortingetharogsåbestemtatviskalhaenegenklimalov.
Deterbaredetatviharoljeoggass–ogvårtegetoljeselskap.Nåralldenoljenoggassensomvieksportereriløpet avetårbrennes,slippesdetutrundt500millionertonn CO2.7 Determyeforetliteland.DetermerennCO2utslippenefraheleCanada.8
ItilleggkommerallforurensningenfraStatoilsvirksomhetiutlandet.Sålengedennorskestateier67prosentav Statoil,harstatensindelavansvaretnårCO2 stigertilværs fraflammeravbrennendegassiNigeria,ognårbakkeni USAsprengesoppforatStatoilskalhenteoppdenkontroversielleskiferoljenogskifergassen.Inestentiårjobbet Statoilogsåmedådampeuttung,seigoljefraoljesandi Canada,tilmassiveprotesteridetnorskesamfunnet.
Statoilsvanligeforsvareratingendriversåklimavennlig oljeproduksjonsomdem,ogatdeterbedreatdegårinn
idenskitnesteproduksjonenennatselskapermedlavere standardgjørdet.Statoilmenerogsåatproduksjonenpå norsksokkelmåholdeshøysålengesommulig,nettopp fordidennorskeoljenoggassenerså«ren».
OppgjennomhistorienharnorskepolitikerebruktnestennøyaktigdesammeargumentenesomStatoil.Hvordan kandethaseg?Hardeuavhengigavhverandrekommet fremtilsammekonklusjon–ellerharStatoilstørremakt overpolitikerneennpolitikerneharoverStatoil?
Olje-oggassvirksomhetenerNorgesdesidertstørstenæring. Oljebransjenhardesisteåreneståttforopptilenfjerdedelav statensinntekter,ogi2017bestårOljefondetavrundtsjuog ethalvttusenmilliarderkroner.9 Itilleggtildeenormeinntekteneskaperoljenæringenarbeidsplasser.Nesten150000 menneskertjenerpengenesineioljeselskapeneellerbransjensleverandørindustri.10 IngenannennæringiNorgekan målesegmedpetroleumsindustriennårdetgjelderverdiskaping,inntektertilstatenellereksportverdi.HvaskjeriNorge nårønskeromklimatiltakkolliderermedoljebransjensplaner?Erdetdaoljefolketbrukersinmakt?
Ispenningenmellomklimapolitikkogoljepolitikkerdet éntingsomerviktigereennaltannet.Etspørsmålsomikke alltidharblittdebattert,mensomlikevel,påulikevis,har pregetdetnorskesamfunnetoverfleretiår:Hvormyeolje oggassskaloljebransjenfåhenteopp?
Hvisvigårhistorisktilverks,vilviseatsynetpådette spørsmåletharendretsegdramatiskgjennomårene.Dadet vistesegatoljenoggassenvarder,rettutenforkystenvår, nærmetviossdennyevirkelighetenmedenforsiktigundringogendoseskepsis.Endasålitevivisste,vardetkanskje nettoppdavisådetstorebildet?Viklarteåretteossopp ogheveblikket.Datidenspolitikereogbyråkratersåmuligheter,mendesåogsåfristelseneognoenavrisikoenesom låforanoss.Myndighetenetoksineforholdsregler,ogsatte klaregrenserfordenferskeoljeindustrien.
Menoljebransjenvoksteraskt,ogdenblestørreennplan-
lagt.Prinsippeneomnøysomhetogføre-varbleliteverdt imøtemedoljepengenesomkomrennendeinn.Mistet vihodet?Selvnårklimakunnskapenvoksteogtegnenepå menneskeskapteklimaendringerblestadigflere,klartevi ikkeåstoppe.Tvertimot.Jomervifikkviteomklimaendringer,destostørrebleklimagassutslippenefraoljenoggassenvår.Viharhattetpåfallendehastverkmedåhenteopp defossileressursene.Hvordankunnevirettferdiggjørevalgenevitok?
landetsomvistevei
Medetmoderattempoipetroleumsvirksomhetenvilden ikkereisestørremiljøproblemerennatdeetter Regjeringensvurderingerkanhåndterespåen tilfredsstillendemåte.
Stortingsmeldingnr.25(1973–1974): Petroleumsvirksomhetensplassidetnorskesamfunn
På1960-og1970-tallettokNorgeimotenindustrisomvar heltnyfoross.Oljeindustrien.Istartfasenbledettattviktigevalgsomskullefåbetydningforsamfunnetsomhelhet ogforklimaet.Etterhvertkomvisshetenomglobaloppvarmingsigendeinnoveross,ogisistehalvdelav1980-tallet fikkvienegenklimapolitikk.
Deretningsvalgenesombletattistartenavoljepolitikken ogklimapolitikkenkanfortelleometuvanligfremsyn.Så hvavardetvårefolkevalgtegjorde?Hvordanhåndtertede utfordringenesomkommedoljenogklimakunnskapen?
Oljepolitikkenklekkesut
Duharneppesettnoebildeavhamiavisen,menKarlEdwinManshauserenruvendeskikkelseinorskoljehistorie.DahanforlotOlje-ogenergidepartementeti2004, haddehanværtekspedisjonssjefi10årogdepartementsråd –øverstesjefioljebyråkratiet–ihele16år.Blantoljefolkhar hangåttundernavnet«Mr.Olje-ogenergidepartementet». Dethelebegyntemedathankominntiletjobbintervjui Industridepartementetensommerdagi1969.Manshausvar jurist,29år,ognysgjerrigpådetferskeOljekontoret.Tre karermøttehamtilintervju,alleirommetvarnorske,likevelslointervjuernerasktovertilengelsk.Manshausvarikke forberedtpånoesånt,mendetvarlikegreitåblivantmed det,fordetskulleblimyeengelskfremover.Etteratintervjurundenevarover,fikkhanbeskjedomathanhaddefått jobben.Hanvardanorskoljeforvaltningsansattenummer fem.1
Denhøsten,omtrentsamtidigsomManshausbegyntei jobben,gjordedetamerikanskeselskapetPhillipsPetroleum sineførstefunnutenfornorskekysten.Etterfleremindre funnavoljeoggassskjeddedetheltstorerettførjuli 1969.DafantPhillipsdetsomskullevisesegåværedatidensstørstepetroleumsfelttilhavs.Ekofisk.Deungebyråkratenefikkmyeågjøre.Etnyttogomfattenderegelverk skullepåplassoginstitusjonermåttebyggesoppfragrunnen.
Åsikrenorskeinteresserbledetoverordnedemålet. Norgeskullehakontrollenogsåmyesommuligavpengene.
Årenefrasluttenav1960-talletoguttilmidtenav1970talletvarheltavgjørende.Nåiettertidblirdennetidenomtalt somengyllenepokederdriftigeembetsmennfikklageten langsiktigoljepolitikkogsikretdetnorskefolkstoreinntekter.Våroljehistorieskullekommetilåskillesegutinternasjonalt,somspesieltvellykketforsamfunnetsomhelhet. Pionerenerosesforklokevalg.Desørgettilogmedforå leggeinnetkravomatdetskulletashensyntilnaturen ogmiljøet,ogatutvinningstempoetskullepregesavenviss moderasjon.Deternestenikketilåtrohvorforutseendede var.
MensUtenriksdepartementetjobbetmedrettighetenepå kontinentalsokkelen,haddeOljekontoretansvaretfornær sagtaltannet.Planer,lovverk,etskattesystemogetsystem forutdelingavområderpåsokkelenmåttesnekressammen. Itilleggskulledetforhandlesmeddeutenlandskeoljeselskapeneogskapesinteressefornorsksokkel.Deungebyråkratene,somvargåttfraåværefemtilåbli45etterEkofiskfunnet,satteistorgradreglene,tolketdemoggatillatelser,ogdegjordesittbesteforålæreoppdefåpolitikerne somvarinteressert.Travledagerstrakksegtillangtpånatt.
Dereisteverdenrundtforålæreomgeologi,forvaltningspraksisogoljebusiness.Deskullesikreseggodviljeiandre deleravdetnorskestatsapparatet,ogdefikkbrynesegpåde størsteogmektigsteselskapeneiverden.Reisebudsjettene varhinsidesaltsomellersvarvanlig.Detvarnoecowboyaktigoverstilen,ogfremgangsmetodenedetiltiderbrukte, villealdrihapassertidag.Altvaruvanlig.
–Vivarselvhjulpneogveldiglitedepartementale,sier Manshausogsmilermildt.
Enkulepennsitteribrystlommenpådensorteskjorten hans.Manshauserblittgråogtynnihåret.Hanblepensjonistpåordentligdahanble75åri2015.Inoenåretterat
hanblepensjonertfradepartementetjobbethansomdirektørforkommunikasjonogsamfunnskontaktiselskapetsom startetdethele,PhillipsPetroleum,mendeterenannenhistorie.Manshausmimrer.
–Vikomtidligombordpåettogsomgikkveldigfort.Vi varheldigesomvarpårettstedtilretttid.Vivarungeognye, vi fantpå tingselv,ogvisåveldigrasktresultatetavhvavi gjorde.
Manshausfortelleratdetikkefantesnoenarkivereller retningslinjersomdekunnestøttesegpå.Altvarnytt.De førsteoljebyråkratenefikketstortansvar,ogdevardypt involvertibusinessenpånorsksokkel.Manshaussnakker ommøteri«operatingcommittee»ogdetåskullevære«jack ofalltrades».IenkortperiodehaddehanansvarforOljekontoretsseksjonforjuss,økonomiogutbygging.
–DetvardetsombleStatoil.Vimåttejofåetforretningsmessigorganforågjørejobben.
Ogjobben,detvarådriveletingogutvinningavolje, transporteredentilland,markedsføredenogfåsolgtden. SomArveJohnsen,denførstetoppsjefeniStatoilharskrevet,vardetuenighetomhvoroperativtdetnyestatsselskapetskullevære,oghvilkenbalansemanskullefinnemellom forretningsmessighandlefrihetogpolitiskkontroll.2 Menda StortingetenstemmigvedtokåoppretteDenNorskeStats OljeselskapA/Si1972,vardetsometpolitiskverktøy. Nasjonalstyringogkontrollvarmålet,ja,helepoengetmed atmyndigheteneopprettetsittegetoljeselskap,100prosent eidavstaten.3 Statoil,somnavnetrasktble,skullefungere sometorganforstatenspetroleumspolitikk.
OgsåOljedirektoratetbleetablerti1972.Myndighetene haddedermedfåttpåplassentredelingsmodellforoljevirksomheten.4 Oljedirektoratetskullesamleinndataom sokkelenogjobbemedplanlegging,kontrolloggenerellforvaltning.5 Industridepartementet–ogsenereOlje-ogenergidepartementet,dadetbleoppretteti1978–haddeansvar forutdelingavkonsesjonerogdenoverordnedeoljepolitikken,påbakgrunnavderetningslinjerStortingetga.Stat-
oilfikkansvarforådriveforretningen,påvegneavoss alle.
I1971,åretførStatoilbletil,samletStortingetsegomen prinsipperklæringfornorskoljepolitikk,utformetsomti oljebud.6 Budeneharhattfundamentalbetydningforaltav lovverkogpraktiskpolitikkipetroleumssektoren.
Detvaristorgradoljebyråkratenesomkomfremtil budene,isamarbeidmeddenivrigstepolitikerenpåfeltet, RolfHellemfraArbeiderpartiet.7 Detoverordnedemålet varåutvikleen«oljepolitikkmedsiktepåatnaturressursenepådennorskekontinentalsokkelutnyttesslikatde kommerhelesamfunnettilgode».8 Detførstebudvar«At nasjonalstyringogkontrollmåsikresforallvirksomhet pådennorskekontinentalsokkel».Petroleumspolitikken skulleværedemokratisk,ansvarligoglangsiktig,ogbidratil utviklingavdetnorskesamfunnet.Iforlengelsenavdette kombudetsomlatilgrunnatdetbleopprettetetstatlig oljeselskap.Norgeskulleikkekjøresoveravdeutenlandske oljegigantene.Viskullebestemmeselv.
Detvaretegetbudomsåkaltfakling,brenningavgass iåpenluftutepåplattformene.Detskulleikkeaksepteres unntattforkortereprøveperioder.Faklingbidrartilbåde CO2-utslippogannenforurensning,mendetvarikkeforurensningensomdrofaklinginnidetibud.
–Duserjoatdetblirsotavdet,ogattrekkfuglerblir stekt,menvitenkteførstogfremstverdiskaping.Visynes detvarforferdeligatgassenblebrent.Detbødossimot,fortellerManshaus.
Foroljebyråkratenevarfaklingomtrentsomåbrenne penger.Gassenkunnejoselges.Menuansetthvilkentanke somlåbak,hardettebudetværtbraforbådemiljøetog inntjeningen.Etannetbud,budnummerfire,handlermer direkteommiljøet,ogdetbudetegnerseggodttilfesttaler. Detpekerfremmotdetsommedtidenskulleblioljebransjensstørsteutfordring.Tidligpå1970-talletvarikkeklimaendringerettemaforandreenndeheltspesieltinteresserte,
såklimaetbleikkenevntmedetord,mennaturenogmiljøet bletillagtstorvekt.
Detfjerdeoljebudsierat«utviklingenavenoljeindustri måskjeundernødvendighensyntileksisterendenæringsvirksomhetognatur-ogmiljøvern».Oljebransjenskulle ikkekjøreoverannenindustriellertjenesteyting.Alleredepådennetidenfryktetmanentodelingavøkonomien,noesomkunnekommedersomhøyeinntekterioljen istortmonntrakkbådedyktigearbeidstakereoginvesteringervekkfraannenindustriogovertiloljeindustrien. Menhvabetyrdetsomblesagtidetfjerdeoljebudom atmanmåttetahensyntilnaturenogmiljøet?Varikke detvoldsomtoffensivtsåtidligsomi1971?Ikkenødvendigvis.Miljøbevissthetenvarpåveioppoveridennorske offentligheten.Sommeren1970haddeværtpregetavNorges førsteaksjonmotvannkraftutbygging,Mardøla-aksjonen, derfilosofenArneNæssogpolitikerenOddEinarDørum varblantdemangesomprotesterteforåbevareMardølafossen.I1972bleMiljøverndepartementetopprettet,som verdensførste.SammeårskapteErikDammannsbok Fremtidenivårehender storinteresse,ogtoårsenerebleorganisasjonenmedsammenavnetablert.I1972komogsåden innflytelsesrikeboken LimitstoGrowth,avblantandreJørgenRanders,deretavtemaenevarCO2 ogglobaloppvarming.
BådeManshausogdaværendelederavOljekontoret,Nils B.Gulnes,meneråhuskeatmiljøvernetmåttemedfordi detvarendelavdepolitiskestrømningenepådentiden.9 Mendetervanskeligfordemåginoeklartsvarpåhva sommentesmedatmanskulletahensyntilnaturenogmiljøet.Detvariallefallikkesnakkomklimaet.Kanskjegiftigavfall,kanskjeforurensningmergenerelt.Spesieltviktig vardetuansettikke.Miljøvernmåttegjernekommesomen bonus,mendetviktigstevaråsikreverdiene.
–Mankansiatnorskoljeproduksjonerbedreennde flesteandres,mendetmesteavgrunnentildéteratvihaterå severdiergåtilspille.Jegtrorikkedetvarnoensomtenkte
påmiljøet.Detvarhellersnakkomikkeåødeverdier,fortellerManshaus.
Dermedavliverhantankenomatdestatligeoljepionerene varsåfremsyntenårdetgjaldtmiljøspørsmål.Deholdtseg tildetøkonomiske,ogpyntetmeddetsomvarpolitiskkorrekt.
Vedsidenavdetioljebudutgjørenstortingsmeldingfra 1974grunnmureninorskoljepolitikk. Stortingsmeldingnr. 25.Petroleumsvirksomhetensplassidetnorskesamfunn er blittkalt«enperle»og«denviktigstestortingsmeldingsom blelagtfremiannenhalvdelavforrigeårhundre».10 Det varregjeringenBratteli(Ap)somlafremmeldingen,ogden drøftetproblemenesomkunneoppståhvisoljevirksomhetenvokstesegforstor.Suksesspåsokkelenkunnefånegativefølgerforfastlandsøkonomienogsysselsettingeniandre deleravsamfunnet.Norgeønsketåunngådetsomkalles hollandsksyke:forstorøkningipengebrukenidetoffentlige,fordistatenplutseligblirrik,ogendramatisknedgang forkonkurranseutsattindustri,medpåfølgendearbeidsledighet.11
Stortingsmeldingenbehandletogsåmiljøspørsmål.Side oppogsidenedomoljeutslippogannenforurensningtil havsogpåland.MeldingenargumenterteforatNorge,som etnyttoljeland,måttegåforsiktigfremogtavarepånaturenvileverav:«Ressurseneerknappe,naturenoglivsbetingelseneiverdenkanlettødelegges.»Regjeringenmanettil «enfornuftigbrukavressursene»forikkeåødelegge«den grunnleggendebalanseinaturen».
Regjeringenkonkludertemedatvekstenmåttetøyles. Dettevarpåmidtenav1970-tallet,menallerededasårådgivereogpolitikereatdetvarbehovforreguleringer,både avtempoetiutbyggingenavpetroleumsvirksomhetenogav brukenavdenyeoljeinntektene.Dameldingenbleskrevet, vardetpåvist800–1000millionertonnmedoljeogoljeekvivalenteravgass.12 Regjeringenmenteatleteaktivitetenpå norsksokkelmåtteværemoderat,ogatNorgeburdesikte
motåholdesegpåetnivåderreservenelåpå1000–1200millionertonn.DettilsvarernestendetdobbelteavaltsomhentesutavdetenormeEkofisk-feltetiheledetslevetid.13
Drivhuseffektenogklimaendringervarikkeettemai stortingsmeldingenfra1974,menideenometmoderat tempo,somslorotmeddennemeldingen,skulleståsentralt iklimadebatten40årsenere.Forjomindreoljevirksomhet, destomindreutslippavklimagassenCO2.«Hvorstorandel avdefossileenergikildenemåbliliggendeforatviskalnå klimamålene?»spørvinå.Finnesdetnoenlovendeområder somvieristandtilålaværeifred?Dengang,påmidtenav 1970-tallet,vissteregjeringenatdetlåstoreverdierogfristetderute,mendenvillebegrensetilgangentilnyeområder åleteborei:«Letevirksomheteneripraksisdetviktigstestyringsmiddel.Enmåderforunngååsetteigangmerletevirksomhetenndetetmoderatutvinningstempotilsier.»
Desomskrevstortingsmeldingenskjønteatmåletom moderattempovillemøtemotstand.Detvilleblibråk. «Myndighetenevilbliutsattforpressframangeholdforå påskyndeoljevirksomhetenpåkontinentalsokkelen»,skrev de.Noenvilleforeksempelargumentereforraskutvinning vedåhevdeatoljeprisenvillegånedpåsikt.Regjeringen bedyretatdenuansettvilleholdefastvedetmoderattempo ogenlangsiktigutnyttelseavressursene.KorttidettervedtokStortingetettakfordenårligeproduksjonenavoljeog gasspå90millionertonnoljeekvivalenter.14 Detblesettpå sometmoderattoppnivå,selvomdetirealitetenikkela noenbegrensningerpådetsomvarplanlagtavproduksjon iårenefremover.15 Dettekonkretevedtaketomenmaksgrenseforutvinningenvaruansetthistorisk.
I1983konkluderteogsådetsåkalteTempoutvalgetmedat etmoderattempovarfornuftig.16 IenutredningtilOlje-og energidepartementetanbefalteutvalgetatolje-oggassverdieneblehentetutroligogsakte,overlangtid,mendetforesloingenkonkretegrenser.Utvalgetlanserteforøvrigogså ideenometoljefond,mentviltesterktpåatpolitikerneville klareåsparehvisdefikkenormesummermellomhendene.
OgsåiTempoutvalgethaddedenoksinetankeromat måletometmoderattempokunneblikraftigutfordreti årenesomkom.MenkandetværeatbådeTempoutvalget ogdefolkevalgtesomvedtoketmoderattempotiårtidligereundervurdertehvorstorproduksjonenpånorsksokkelhaddemuligheterforåbliifremtiden?Kanskjedeikke haddeforutsetningene,ellerfantasien,tilåforestilleseghva somkunneskje?
«EngodutviklingforStatoil,vilværetilgagnforheledet norskefolk»,sadaværendeStatoil-sjefArveJohnseni1974, etparåretteratStatoilbletil.17 Hankonstatertedermed hvahensiktenmedStatoilvar,nemligåtjenefolket.Samtidigskaptehanetmantrasomikkealltiderblittsagtrettut inorskpolitikk,mensomharliggetder,ibakgrunnen,hele veien:DetsomerbraforStatoil,erbraforNorge.Dette mantraet,ellerdenneforståelsenavStatoilsrolle,girStatoil etstortspillerom.Foringenkanvelværeimotatdetskalgå bramedNorge?
EtterhvertsomStatoilvokste,voksteimidlertidogså irritasjonenhosendelpolitikereogfolkiandredeler avoljebransjen,fordiStatoilfikkprivilegier.Selskapetvar foreksempelgaranterteneierandelpåminst50prosenti alleutvinningstillatelserpåsokkelen.18 Detvarmeningen atStatoilskulleværetetterepådepolitiskeprosessene,og slippeletteretilpåsokkelen,fordetvarjostatensegetselskap.MenenkeltebegynteåspørresegomhvorvidtStatoil virkeligvardetpolitiskeverktøyetdetskullevære–ellerom politikernevariferdmedåblietverktøyforStatoil.
I1981komTerjeOsmundsenmedboken Gjøkungen. SkalStatoilstyreNorge?. Dettevardenførstekritiskeboken omStatoilspolitiskerolle.19 IetforordstilteThomasChr. Wyller,somvarprofessoristatsvitenskap,følgendespørsmål:«Styresselskapetavdepolitiskemyndigheter,ellerstyrerdetfaktisksegselv–ogdermedossalle?»
Osmundsen,somerHøyre-mannogsenereblepolitisk rådgiverforstatsministerKåreWilloch,lastorvektpåde
tettebåndenemellomArbeiderpartietogStatoil.BådetoppdirektøreneogdeførstestyreformenneneiStatoilvarAppolitikere,ogdehaddekortveitilmaktennårApstyrtelandet.
IfølgeOsmundsenvardetofteuenighetmellomStatoilog Oljedirektoratetispørsmålsomutvinningstempo,utbyggingsalternativerogfremtidsanalyser,mensOlje-ogenergidepartementetytterstsjeldenstiltesegkritisktilStatoil.Han skrevat«detfaktumatmanvanskeligkanfinneettinteressanteksempelpåatdepartementethartruffetavgjørelser ikonfliktmedStatoilsinteresserogønsker,antyderatselskapetsinnflytelseoverdepartementeterbetydelig».20 Det kanlikevelværeatpåvirkningengikkbeggeveier.BådeStatoilogOlje-ogenergidepartementetønsketatoljevirksomhetenskulleøkeiomfangogbetydning.21
SelvomStatoilvar100prosentstatseid,varstatenlangt unnaåhafullkontroll.SpesieltStortingetmangletressurserogekspertisetilåimøtegåStatoilsønskerogforslag, ogbleifølgeOsmundsenbareetsandpåstrøingsorgan.Han menteatdenfolkevalgtestyringenavStatoilikkevarreell: «…deoljepolitiskepremissergår fra Statoil, til depolitiske myndigheter,ikkeomvendt»,oghankaltedetenillusjonå troatreellfolkevalgtstyringavStatoiloverhodetvillevære mulig.22 Gjøkungerblirsomkjentmyestørreennfosterforeldreneiredet.
NoeavOsmundsenskritikkkanforklaresmedHøyres prinsipielleskepsismotstatsselskaper.23 Deterogsåmulig atHøyreoverdrevStatoilsmaktpå1980-tallet.Da Gjøkungen komuti1981,haddeStatoilbarerundttusenansatte, mensdeutenlandskeselskapenehaddelangtflerefolki Norge.24 Dengryendemisnøyenvarimidlertidreell.Statoilbleinoentilfellermistenktforåvelgekostbareløsningersomtjenteselskapetmerennsamfunnet.25 Detvariså fallensløsingmedfellesskapetsressurser.Statoilhaddeogså fåttstorpåvirkningpåandredeleravdetnorskesamfunnet, blantannetfordialledesomsolgtevarerogtjenestertilStatoilvaravhengigavselskapetsgodvilje,ogfordiStatoilope-
rertemedethøytlønnsnivåsomtrakkflinkefolkutavandre institusjonerogorganisasjoner.
I1984gjennomførteHøyre-regjeringenenreformsom blekalt«vingeklippingen»avStatoil,somenoppfølgingav metaforengjøkunge.Selskapetvardaiferdmedåfåvirkeligstoreinntekterfraoljevirksomheten,ogkunneendeopp medlikemyepengersomstaten.Reformensørgetforat Statoilseierandeleriolje-oggassfeltenebledeltito:Statoil fikkbeholdeéndel,mensdenandredelenbleoverførttilet nyttstatliginstrument,Statensdirekteøkonomiskeengasjement(SDØE).Pengestrømmenfradenneandredelengikk nårettinnistatskassen.Bukkenfikkikkelengerpassehele havresekken.SamtidigbleStatoilsinnflytelseoverutbyggingenogdriftenavfeltenepåsokkelenredusert.26
Vingeklippingenvisteatpolitikernehaddehandlekraft, mendengjordedetogsåtydeligatdeikkehaddehattden nasjonalekontrollendetvarmeningenatdeskulleha.Hvordanskulledetdagånårklimatrusselenvokste?Villetankegangenfra1970-tallet–omenfornuftigbrukavressursene –holdestand?Hvordanvilledefolkevalgtestyre?Ienverdenderklimagassutslippenemåkuttes,liggerdenfossile industrienlagligtilforhugg.Menhvaskjeddeegentligmed detioljebudogambisjoneneometmoderatutvinningstempoitiåreneetter1970-tallet?
LedestjernenGro
GamleTV-bilderfraNRKviserenlettsolbrunogungGro HarlemBrundtlandsomsitteriensofaiRoma,envårdag i1987.Hunerrakiryggenogharpåsegentekkeligsort sommerkjoleogenkritthvitblazer.Vedsidenavhennesitter FNsgeneralsekretær,JavierPérezdeCuéllar.Hanharfått dennyerapporten Ourcommonfuture ihendene,ogskryter avarbeidetsomdennorskestatsministerenoghennesfolk hargjort.Brundtlandsmiler.Hunvirkertilfreds,menhun vetforeløpigikkeattoavordenehunharmedseg–«bærekraftigutvikling»–vilblispreddoverheleverdenogbrukt ifleretiårfremover.
BrundtlandintervjuesavDagsrevyen,ogforklarerhvorformiljøvernmågåhåndihåndmedøkonomiskutvikling: «Utenetskikkeligmiljø,såerdetikkemuligåhaøkonomiskutvikling,ogutenutviklingerdethellerikkemuligå tavarepåmiljøet».1 Begrepetbærekraftigutviklingbleikke uttaltpåDagsrevyendennedageni1987,mendeternettopp détbegrepetsomerblittstående.Brundtland-kommisjonen definertedetslik:«Bærekraftigutviklingerenutviklingsom tilfredsstillerdagensbehovutenåødeleggefremtidigegenerasjonersmulighetertilåtilfredsstillesinebehov.»2
Rapporten,somheter Vårfellesframtid pånorsk,viste blantannettilproblemenemedfossilebrenslersomoljeog gass,ogdegradviseklimaendringeneverdenkunnevente seg,medsammenbruddinasjonaleøkonomiersomenmulig
konsekvens.3 Brundtland-kommisjonenslofastatforbruket avfossilenergimåttened,ogatdettrengtesenovergangtil «ikke-forurensendeenergierogteknologier».4 Grooghenneskommisjonanbefalteenhalveringavforbruketavfossile brensleriløpetavdeneste30–40årene.5
Brundtlandgikkforanpåsåmangevis.Hunhaddevært miljøvernministeridetsomvarverdensallerførstemiljøverndepartement.6 Hungjordesegbemerketisinsolide håndteringavoljeulykkenpåBravo-plattformeni1977,og seneresammeårvanthunoverolje-ogenergiministerBjartmarGjerdeidragkampenomvannkraftutbyggingpåHardangervidda.Hunsørgetforatheleområdetsenereble vernet.7 I1981blehunsåvårførstekvinneligestatsminister, internasjonaltkjentfor«kvinneregjeringen»sin.
EtterathunlafremarbeidettilBrundtland-kommisjonen, bleNorgesGrokaltverdensmiljøvernminister.Nåskulle hunhjemogsettedestoretankeneombærekraftigutvikling utilivet.HjemtiletNorgederoljepengenehaddebegynt åflommeinnoverlandet,ogjappogbørstraktorvarblant moteordene.Hvaslagsklimapolitikkkomutavdette?
Norgehaddeskaffetsegverdensførstemiljøverndepartementi1972,sammeårsomStatoilbleetablert.Gjennom 1970-talletogbegynnelsenav1980-talletfantesstadigmer informasjonomdrivhuseffekten.Noenegenklimapolitikk kanviimidlertidikkesiatvihaddeiNorgeførGrogreide åsettedagsordenmedBrundtland-kommisjoneni1987.På sluttenav1980-talletblemangebekymretforfremtidigeklimaendringer,ogenklimapolitiskoppvåkningdrogjennom landet.Året1989bleetmerkeår.Miljø-ellerklimaspørsmålharaldrihattnoensentralplassivalgkamperiNorge, men1989vardetstoreunntaket.Foranstortingsvalgetdette åretkonkurrertepolitikerneomåhadenmestklimavennlige politikken.8 Allepartiene–medunntakavFrp–villevære detgrønnestepartiet.DetblevanskeligåslåSenterpartiet, somlovetåhalverenorskeCO2-utslippinnen2000.
Norgeholdtfanenhøytpådeninternasjonalearenaogså,
ogargumenterteforenklimapolitikkbasertpåklaremål medtidsfrister.9 Brundtland-kommisjonenhaddeinspirert politikereverdenovertilåjobbemermedmiljø-ogklimaspørsmål,ogflerelandvurdertepådennetidenåsette segkonkreteklimamål.Norgevarblantdeførstesomfaktiskgjordedet.Sverigelårettforanoss,ogNederlandkom omtrentsamtidigmedoss.10 Visatteossetavverdensaller førsteklimamål.
Grosregjeringlafremklimamåletvåren1989,ogdetble kalt«stabiliseringsmålet».Regjeringensmålvaråredusere veksteniCO2-utslippeneslikatdeflatetut,ellerblestabilisert,iløpetav1990-åreneellersenestiår2000.11 AtNorge ikkeskullekutteiutslippene,barestoppeveksten,kanvirke defensivt.Irealitetenvardetuhyreoffensivt.Utslippenevar nemligpåraskveioppover,ogmangenyeutslippskildervar planlagt,ikkeminstinnenpetroleumssektoren.PåStortingetvardetimidlertidentverrpolitiskforståelseavalvoreti klimatrusselen,ogdetvarmangesommenteatregjeringen burdegåttendalengre.Høyresrepresentantervarblantdem somivretforkuttiklimagassutslippene.Måletstortingsrepresentantenetilsluttbleenigeomi1989blederfortøffere: NorgesCO2-utslippskullestabiliserespå1989-nivåinnen 2000.12 PolitikernevaroppildnetavdetsterkemiljøengasjementetblantvelgerneogideenomatNorgeskulleværeet landsomledetan.Devarikkeheltklaroverhvastabiliseringsmåletvillekosteipraksis,ogdehaddeneppevurdert hvilkeoljeinntekterlandetskulletakkeneitil.
Norgehaddeværtenpådriveriinternasjonalmiljøpolitikkfleregangertidligere,førBrundtland-kommisjonen levertesinrapport,foreksempelikampenmotsurnedbør på1980-tallet.Detmåhaværtfristendeåsedetsomvår oppgaveheriverden.I1989skrevdaværendemiljøvernminister,SisselRønbeckfraArbeiderpartiet,omregjeringens posisjonidetinternasjonaleklima-ogmiljøarbeidet,oghun gjordedetklartatstrategienvaråliggeethestehodeforan ogværedrahjelpforandreland.13 Menéntingvarfundamentaltannerledesdennegangen,nåsomdethandletom
klimaetogikkedumpingavforurensingihavetellerutslipp fraeuropeiskindustri:KlimapolitikkenkunnerammeNorgesegneøkonomiskeinteresserhardt.Denvoksendeoljeindustrienvarspesieltutsatt.Detvillebliumuligåøke utvinningenavoljeoggasshvisCO2-utslippeneskulleflate ut.
Etterstortingsvalgeti1989måtteBrundtland-regjeringen gåav,oginnkomenregjeringmedHøyre,KrfogSP,ledet avHøyresJanP.Syse.Defortsattearbeidetmeddetsom skulleværedetviktigsteverktøyetforånåvårtførsteklimamål–enavgiftpåutslippavCO2.Syse-regjeringenforeslo atCO2-avgiftenbareskullegjeldeforbensinogmineralolje, menetteratregjeringengikkioppløsningpågrunnavEUsakenogGrokomtilbakesomstatsminister,bleavgiften utvidet,ogdagjaldtdenogsåCO2-utslippfraolje-oggassproduksjonenpåsokkelen.Detskjeddeistorgradpågrunn avlobbyinnsatsfraNaturvernforbundet.14
NorgeinnførteCO2-avgifteni1991.Myetyderpåatoljeoggassindustrienikkehaddeværtheltvåkenunderdetpolitiskeforarbeidet.Etteratvedtaketvargjort,klagetdenferskeinteresseorganisasjonenOljeindustriensLandsforening overatdetbleinnførtenslikavgiftutenatoljeindustrien haddeværtmedpååvurderekonsekvensene.15 Oljepolitikk ogklimapolitikkblepådennetidenipraksisførtpåtoulike planeter,sådeterkanskjeikkesårartatoljeindustrienhadde værttilbakelent.Noevarimidlertidigjære.
HosNæringslivetshovedorganisasjon,NHO,vardeiferd medåvåkne.DervarmanikkesærligbegeistretforplaneneomenCO2-avgift.NHOinnsåogsåatdetnorskeklimamåletkunneståiveienforetplanlagtgasskraftverkog utbyggingenavenkeltefeltiNordsjøen.Itilleggvarorganisasjonenbekymretforøktekostnaderforindustrienpå land.NHOsattederforigangmedanalyserogutredninger, ogbygdeoppsineargumenter.Etegetutvalgforklimaarbeidbleetablert,ogStatoil-direktørHenrikAger-Hanssen blesatttilålededet.16
HosStatoilskonkurrentHydrobledetogsåjobbetmed argumentermotdennorskeklimapolitikken.Våren1990 varHydro-direktørThorvildAakvaaguteogadvartekraftigmotenCO2-avgiftforindustrien.Hansnakketforet HydrosombådedrevstortinnenoljeoggassiNordsjøen, oghaddefabrikkerforaluminiumoggjødselpåland.Ifølge Aakvaagvilleavgiftenbarebetyøktekostnaderogvanskeligerekonkurranseforholdforindustrien,utenatdenvillefå noenpositiveffektformiljøet.Tvertimot,hevdethan,ville enCO2-avgiftgihøyereCO2-utslipptotaltsett,fordigode norskebedriftervilleblitvungettilåflytteutenlands,der miljøkravenevarmindrestrenge.Hanfantengodformuleringforåfåfrempoengetsitt:«Norgeharikkesinegen CO2-himmel».17
HydrohaddeplaneromåbyggegasskraftverkpåTjeldbergoddenpåNordmøre.Ensliknyogstorutslippskilde passetdårligsammenmedenstrengereklimapolitikk.Men omHydroskullebeklagesegoveregnetaptemuligheter ogutsiktenetilåtjenemindreennplanlagt,villedemøte begrensetmedsympatihospolitikerneogfolkflest.Hydrodirektørengjordenoesomvarsmartere.Hansatteklimapolitikkeninnienstørreogglobalramme.Ietintervjui Aftenpostensahanat«Eftersomdealvorligstemiljøproblemeneerglobale,erdetnålangtviktigereåfinneløsninger hvorallelandermedennåvedtastadigstrengeremiljøkrav ililleNorge,somuansettharliteneffekttotaltsett».18 Det varmedandreordikkesåviktigåliggeethestehodeforan ogledean.
Aakvaagbidrotilåskapeenheltnyvirkelighetsforståelse,sombrøtmeddenklimapolitisketenkningensålangt iNorge.Dettevarstartenpåenkonfliktsomskulleprege debattenomklimapolitikkforallettertid:Skalvikutte utslippenepåhjemmebane–ellerskalvikjøpebilligerekutt iutlandet?Skalvifeieforegendørogtavårtansvari englobaldugnad–ellerskalvibrukekostnadseffektivitet somenledesnoriklimaarbeidet,ogsørgeforstørstmulige CO2-reduksjonerforpengene?Hydrovarblantdeførste
tilåleggevektpådettesiste.«Beregningerviseratdetvilgi størreuttellingerforVest-Europaåinvestereimiljøtiltaki østenniegneanlegg»,saAakvaag.
Hanfulgteoppmednoketargumentsomskullefåen sentralplasseringinorskklimapolitikk.Detkalleskullargumentet:«PåkortsikttrorjegdetbestetilbudviiNorgekan gieråselgenaturgasspåkommersiellbasis,somkanerstatte noeavdetlangtmerforurensendekulletsomidagerflere avøststatenesviktigsteenergibærer.»19 DetvarNHOsom førsthaddeintrodusertargumentetomatgassvarbrafordi detvarbedreennkull,ogHydrobidrotilåspredet.20 Det varforøvrigEgilMyklebustsomvaradministrerendedirektøriNHOdakullargumentetblelagtfrem,oghangikk videretilstillingensomtoppsjefiHydroi1991.
Etstemningsskiftevarpågangiklimapolitikken.OljeselskapeneogNHOfikkikkegjortnoemedCO2-avgiften, denblevedtatt,menstabiliseringsmåletlevdefarlig.Ifebruar1991møttesoljefolkogpolitikerepådenårligeSandefjordskonferansen,etlukkettoppmøteforoljebransjen,og derbleklimamåletutsattforkraftigskyts.LederenavStortingetsenergi-ogindustrikomité,OleGabrielUelandfra Senterpartiet,gikkpåtalerstolenoglangetutmotklimamålet.HanbeklagetatStortingethaddesattsegdettemålet. Uelandsordvarmusikkitilhørernesører,oghanhøsteten rungendeapplaus.21 Enannenstortingsrepresentant,Astrid NistadfraArbeiderpartiet,stemteiogsaat«Sannsynligvisvissteviikkehvavigjorde».22 Deneneetterdenandre fraenergi-ogindustrikomiteengauttrykkforatdeangret påklimamålet.Dehaddefåttklarbeskjedomatmåletville ødeleggeforoljenæringenognæringslivetgenerelt.Investeringenevilleblilavereogarbeidsplasservilleryke.Slike argumentergjøralltidatpolitikernelytterekstragodtetter. OgpåSandefjordskonferansenbledetklartatmangepolitikereikkeønsketåtaalldenrisikoensombleknyttettilklimamålet.
Hydro-direktørAakvaagvarogsåpåSandefjordkonferansen,oghanskalhabruktmyeavsintaletidtilålatterlig-
gjørefolketpåmiljøsidenogderesargumenterforåredusere CO2-utslippene.«DepusterjoutCO2 selv!»23
IukeneogmånedenefremoverstiltedirektørerfraStatoil ogHydrooppimøtermedpolitikerefraenergi-ogindustrikomiteenpåStortinget,ogdegademtallogargumentersom kunnebrukesidebattenomklimamålet.Dettevarkjærkommenhjelp,fordetvarfortsattmangeandrepolitikere somstofastvedklimamålet.Detoselskapene,ogspesielt Hydro,kjørteenkoordinertkampanjederbådearbeidsgiverorganisasjonenNHOogdeleravLObletrukketinn. Dehaddegodekontakterinniregjeringsapparatetogså.Det fremsteeksempletpådissekoblingenevarHydrosEivind Reiten,somnettopphaddeværtolje-ogenergiminister,med permisjonfrajobbensomel-direktøriHydro.
Lobbyarbeidetvarmassivtogeffektivt.Påstartenav 1990-tallethaddevibankkrise,fallendeeiendomspriserog økendearbeidsledighet.Detnorskesamfunnetvarderfor ekstramottakeligforargumenteromåbeskyttenorskverdiskaping.Våren1991skrevHydrosinformasjonsfolket interntnotatderkonklusjonenvaratselskapetssynpåklimapolitikkenhadde«sværtgodtgjennomslag»iStortinget ogdepartementene:«Vårevurderinger/konklusjonerbrukesiøkendegradsomreferanseidebatten.»24
OgsåiNHOvarmanfornøydmedåhafåttstørrekontrolloverdebatten.25 Ensomderimotikkevarspesieltfornøyd,varGrosmiljøvernministerTorbjørnBerntsen.Ien miljødebattiStortingetkomhanmedoppsiktsvekkende kritikkavStatoilogHydro:«Jegfinnerdetikkepassende fortoneangivendestatligeoghalvstatligebedrifterådriveen kolossallobbyvirksomhetsomnærmesttarsiktepååundergravedenmålsettingensomregjeringenogStortingethar vedtatt.»26
Påsluttenav1980-talletogbegynnelsenav1990-talletble detlagetenrekkeanalyserograpportersompektepåatdet varenkonfliktmellomnorskeoljeinteresserogradikaleklimamål.27 Detblebareikkealltidsagtsååpentogdirekte.
Samtidigfikkøkonomeneenstadigviktigererolleiklimapolitikken,ogdepregetforståelsenavhvasomvarfornuftig ågjøre–oghvasomvilleværedirektedumtågjøre.
Denøkonomensomskullekommetilåbliallerviktigst, jobbetiStatistisksentralbyråoghetJensStoltenberg.Han elskeråfortelleomtelefonsamtalensomdrohamutavtilværelsensomforsker.DetvarmiljøvernministerThorbjørn Berntsensomringte,enhøstdagi1990.Stoltenbergharfortalthistorienpåenrekkemøterogkonferanseroppgjennom årene,oghanpleieråhumreogleneseglitttilbakenårhan etteraperBerntsen:«Døh?Groharsagtatjegskalsitildeg atjegvilhadegsomstatssekretær.»28
Slikbledet.Stoltenberg,somåretførhaddeledetArbeiderpartietsarbeidmedålagenymiljøpolitikk,blenestkommanderendeiMiljøverndepartementet.Hanfikkensentral rolleiutformingenavNorgesklimapolitikk.Sammenmed statsministerBrundtlandselv,hennestidligerestatssekretær ogderetterlederavCicerosenterforklimaforskning,Ted Hanisch,ogøkonomerfrablantannetFinansdepartementet ogkonsulentbyråetEcon,bidroStoltenbergtilåsetteideen omkostnadseffektivklimapolitikkpåagendaen.29 Devar opptattavatklimakuttenemåttegjennomførespådenbilligstmuligemåten,foråfåstørstmuliguttelling.«Mestmiljøvernperkrone»bleenpopulærfrase.
OgdetvarikkeiNorgemanfikkmestmiljøvernper krone.Tiltakkunnebliekstradyreherilandet.Ikkebare fordialterdyrtiNorge,menfordiviikkehaddestore enkeltståendeutslippskilder,somforeksempelkullkraftverk,somkunneleggesnedogerstattesavrenereenergikilder.Vivillemåttegjennomføreenlangrekkedyretiltakfor åfjernemangerelativtsmåutslippskilder.Alternativtkunne vihabremsetolje-oggassindustrien,mendavillevigått glippavenormeinntekter.Nei,detvilleheltklartværemer kostnadseffektivtåkutteiutslippiandrelandenniNorge –ogdermedtadeenklesteogbilligstekutteneførst.De vanskeligeogdyretiltakenefikkvente.
Internasjonaltvardeførstesamtaleneomenmuligglobal klimaavtaleigang.Flereøkonomer,spesieltiFinansdepartementet,varbegyntåbekymresegforkonsekvenseneav enslikfremtidigavtale,fordiklimatiltaketterderesmening villesvekkenorskøkonomi.30 Skullevimedvitenogvilje gåinnforåskadeossselv?Formangevardetnoklettereå sehvavivillemisteennhvavikunneoppnå.Tenkomingen andrelandvarvilligetilåleggepengerpåbordetogkutte drastiskisineutslipp?TenkomNorgeskullegåforanog ingenkometter?
Kostnadseffektivitetbleetgodtargumentmotdetnorske stabiliseringsmålet,sommistetstadigfleretilhengere.Selv Gromistettroenpåklimamålethunhaddegåttibresjenfor, oggjordeliteforåholdedetlevende.Tvertimot.Under WorldEconomicForumiDavosi1991holdthunentaleder hunsaat«Ensidigeprosentviseutslippsreduksjonerer,ide flestetilfeller,ikkeenkostnadseffektivmåteånåmiljømål på,verkennasjonaltellerinternasjonalt».31 Sagtmedandre ord:DetikkevarsmartavNorgeåfølgedetklimamåletvi haddesattoss.
Hunforesloistedetkvotehandel–etheltnødvendigredskapforåkunnerealisereenkostnadseffektivklimapolitikk. ØkonomeriStatistisksentralbyråogFinansdepartementethaddedajobbetmedmodellerforklimakvoterimange år.32 Kvotehandelforegårgrovtfortaltslikatmanførstsetterengrense–ettak–forhvormyeklimagasserdeterlov tilåslippeutietområde.Allebedriftersomskalslippe utCO2 ellerandreklimagasser,blirsånødttilåhakvoterforutslippenesine.Énkvotegirretttilåslippeutett tonnCO2.Debedriftenesomklareråredusereutslippene sine,foreksempelvedåbrukemindrefossilenergipåfabrikkenesine,ellertaibrukrenseteknologi,fårkvotertil overssomdekanselgeogtjenepengerpå.Bedriftersom liggerantilåslippeutmerenndeharkvotertil,måkjøpe flerekvoter.Tankeneratkvotesystemetviltvingefremklimatiltak,fordidetlønnersegåkutteiutslippene.Samtidig vilkuttenesannsynligvisblitattderdeterlettestogbilligst.
Skaletkvotesystemfungere,erdetimidlertidheltavhengigavatdeteretlavttak,slikatmangeernødttilåkutte. Erdetformangekvoterpåmarkedet,blirkvoteneveldig billige,ogdetermindresannsynligatnoenvilsesegtjent medåinvestereiklimatiltak.Såjofærrekvoter,destolavere utslipp.
EnavgrunnenetilatsosialøkonomersomStoltenberg likerkvotehandelsågodt,eratdesomforurensermåbetale forseg,istedetforatfellesskapet–staten–skalbetale.33 Statoilogandreoljeselskaperlikerpåsinsideideenom kvotehandelfordidekanfortsettemedoljeoggass.Ettersomnorskolje-oggassproduksjonalleredepåbegynnelsenav1990-talletbledrevetpåenmåtesomgalittmindre utslippennimangeandreland,låStatoilogHydroogsåan tilåmåttekjøperelativtfærrekvoterennkonkurrentene. Oljeselskapeneognorskemyndigheterhaddefellesagendai dennesaken.
Pånyåreti1991,omtrentpåsammetidsomGroluftet ideenomkvotehandeliDavos,gjordeStoltenbergsittfremstøtpåetmøteformiljøvernministereiParis.«Trusselenom globaleklimaendringerkreverennygenerasjoninternasjonalemiljøavtalersomgjørdetmuligåbrukepengeneder miljøgevinstenerstørst»,hevdethanisittinnlegg,ogpekte spesieltpåatinternasjonalhandelmedCO2-kvoterkunne væreeteffektivtsystemforåredusereutslippeneavklimagasser.34
IOlje-ogenergidepartementetvarmanenigmedStoltenberg.Åbetaleforatandrelandskullekutteisineutslipp varmyemerinteressantennåkutteselv.Ieninternfaxfra Olje-ogenergidepartementettilFinansdepartementethøsten1991,bledetskrevetatkvotehandel«vilgjøredetmulig forNorgeibetydeliggradåøkevåreutslipp».35
Enstorstiltinternasjonallobbykampanjevarigang.StatoilogHydrostøttetstatsministeren,Stoltenbergogde andreøkonomene.Oljeselskapenehaddeogsåegnefolk somjobbetaktivtforåskapelegitimitetogpolitiskaksept forkvotehandeliNorge.Deopplevdedetikkesomenkelt,
mendevantgradvisfrem.Etterhvertvardetinternasjonale miljøersomskulleoverbevises.
FramyndighetenessidevarTedHanischmedogtrakk itrådeneideinternasjonaleforhandlingene.Ietintervju medDagensNæringslivharhanforklartat«Norgevarblitt enstoreksportøravfossilebrensler,oghaddedermeden sterkinteresseihvilkeløsningersomblevalgt».36 Journalistenspurteomdetnoensinnevarsnakkomåbremseutvinningstakten.«Ålaoljeligge?Nei,detalternativetstoikkepå menyen.»IpraksislobbetNorgeforeninternasjonalklimaavtalesomtillotenøkningavCO2-utslippfranorskoljeog gass.37
–Detdervaretmegetbevisstvalg,sierHansChristian Bugge.Hanerprofessorimiljørettogharbakgrunnsom Ap-politiker.38 BuggevarrådgiverforGrounderarbeidet medBrundtland-rapporten,oghanharfulgtnøyemedpå hvordanrapportenerblittfulgtoppipraksis.
–Norgevarpådriverfordettemedatmanikkenødvendigvistrengerågjøresåmyepåhjemmebane.Vikunneikke gjørenoesomvillerammeoljevirksomheten,sierBugge.
Norgeskullebidrainternasjonalt,fortellerhan,ogetter hverthangdetsammenmedatmanskulletaklimakuttene derdetkostetminst.
–Kvotehandelogfellesgjennomføringeriutgangspunktetengodidé.Detbleenkombinasjonavnoesomvarfagligvelbegrunnetogenkyniskvurderingavhvasomtjener norskeinteressermest,sierhan.
Dagrunnmurenfordeinternasjonaleklimaforhandlingene–FNsklimakonvensjon–blevedtattiRiodeJaneiroi 1992,vardettydeligatdennorskelobbyinnsatsenhaddesatt sporetterseg.
–Detkominnensetningiklimakonvensjonenomat mankunneoppfylleforpliktelser«jointly»,ifellesskap,slik Norgehaddejobbetfor.Detvarenlitensetning,menden bleuhyreviktig,fortellerBugge.
Ideenomsåkalt«jointimplementation»avklimakutt, ellerfellesgjennomføring,slorotogfikkmyeåsiforde
videreforhandlingene,somendtemedKyoto-protokollen i1997.39 Meddenavtalenfikkvitreformerfor«fleksible mekanismer»:fellesgjennomføring,kvotehandelogden grønneutviklingsmekanismen.Fellesfordisseeratdegir Norgemulighettilåfågodskrevetutslippsreduksjonersom skjeriandreland,isittklimaregnskap.BuggemenerNorge spilteenavgjørenderolleiåfåslåttfastatmankunnetaklimakutteneutenforegetland.
Enannenmannmedtungerfaringsommenerdetsamme erHaraldDovland.HanvarNorgessjefsforhandleride internasjonaleklimaforhandlingenei12år,oghaddeogsåen viktigrolleiFNslangsiktigearbeidmedåfåpåplassenny internasjonalklimaavtaleiParisi2015.40 Ietavisintervjui 2009sahanatdetvarnorskinnsatssomførtetilatfelles gjennomføringbleendelavKyoto-avtalen:«DetviiNorge kanfåskyldenellerærenfor,altetterhvordanduserdet,er dettemedfellesgjennomføring.»41
Hermådetleggestilatogsånordamerikanernevaropptattavkostnadseffektivitet.AtUSAdroisammeretning haddeenormbetydning.Iinternasjonalemediererdet gjerneUSAsomtilleggesærenforåhadrattkvotehandelinn ideinternasjonaleklimaavtalene.42 Detkankanskjeskyldes atdenorskeaktøreneikkeharsnakketspesielthøyteller myeomNorgesrolle,menminstlikesannsynligerdetat Norgesinnsatsbarevaretbidrag,mensUSAveidetyngstpå kjøttvekten.
Frasluttenav1970-talletogutoverpå1980-talletvaroljeproduksjonenigangforfulltiNordsjøen,ogpå1990-talletbegynteinntektenefraoljeforalvoråklatreoppover, førdeskulletaavdetnestetiåret.43 Myndighetenebestemte segforåetablereOljefondeti1990,fordiinntektenefraolje oggassbleforstoretilataltkunnebrukesiNorgeuten atdetvillegåutoverrestenavøkonomien.44 Norgebleet størreoljelandennStorbritannia,somlengehaddeværtVestEuropasstørstepetroleumsprodusent.Dennorskeoljebransjenvoksteogvokste.Myemerennnoenhaddeforestiltseg.
FemåretteratNorgehaddesattsegsittførsteklimamål varCO2-utslippeneøktmed10prosent.45 Førstogfremst takketværeoljeindustrien.MåletomåstabilisereCO2utslippenepå1989-nivåinnen2000bleenvits.Ingenvar overrasketdaklimamåletoffisieltbleskrinlagti1995.Regjeringensloganskeenkeltfastatdetikkevarmuligåoppnå målet.46
Detvarmersomforsvant,etterhvertsompilenepekte oppoverinorskpetroleumsnæring.Toideersomtilsynelatendehaddehattgodoppslutningdadebleunnfanget –køordningenogmåletometmoderattempo–varvanskeligåforsvarenårdetvirkeliggjaldt.
Køordningenvarnoesombleinnførtienperiodeder pileneikkepekteoppover,mennedover.I1986faltoljeprisendramatisk,etteratSaudi-Arabiagaoppetforsøkpåå kontrolleretilbudetogprisen.Allekranerbleåpnetogmarkedetoversvømt.47 DengangbledetdebattiNorge:Vardet riktigåbindeensåstordelavdennasjonaleøkonomientil oljeutvinningen?Skullevitadenrisikoen?Mensdebatten pågikk,bleoljeindustriensomdømmesom«lokomotivet»i norskøkonomisvekket.48
Foråreduserestatensøkonomiskerisikobestemtepolitikerneatdeskullebegrenseolje-oggassvirksomheten. Deprøvdesegmedåinnføreenkøordningforutbygging avnyeoljefelt,ogdetskjeddeomtrentpåsammetidsom Brundtland-rapportenblelagtfrem,våren1987.Enslikinnstrammingpassetgodtsammenmedmålsetningeneirapporten,ogdengikkogsåhåndihåndmedStortingetsmålfra 1974omatutvinningenpåsokkelenskulleværemoderat,og atdenårligeproduksjonenikkeskullegåover90millioner tonn.
Køordningenfikkettøftmøtemedvirkeligheten.Detvar naturlignokingensomvilleståbakerstikøen.Allehadde sinegrunnertilåslippeunna.Detpassetforeksempeldårligåsetteetprosjektsomdetprivateide,norskeoljeselskapetSagahaddeansvarfor,bakerst,ettersomdetvaretmål åholdeliviSagasomettredjenorskoljeselskap,vedsiden
avStatoilogHydro.Distriktspolitiskehensyn–lokaløkonomioglokalearbeidsplasser–bleogsåviktigargumentasjonforålautbyggingergåsomplanlagt.Itilleggville forsinkelserkunnebetyekstrautgifterogproblemerfor oljeselskapeneogleverandørbedriftenesomlevdeavoljeindustrien.Køordningentapteigjenogigjen,ogetternoenfå årbleordningenformeltopphevet.DetskjeddeunderSyseregjeringen,daEivindReitenvarolje-ogenergiminister.49
Detkunnetolkessometknefallforoljeindustrien,elleret bevispåatdetvarumuligåstyreoljeindustrienpolitisk. SamtidigåpnetSyse-regjeringenoppforenhistoriskstor rundemedutdelingeravkonsesjonertilåhenteoppoljeog gassfrasokkelen.50 Ikkesiden1965haddeNorgeværtså rausoverforoljeselskapene–ogdetteskjeddeåretetterat NorgehaddevedtattklimamåletomåstoppeveksteniCO2utslipp.51 Syse-regjeringenvilleatproduksjonenskulleøke.
DaGrostidligererådgiver,HansChristianBugge,oppsummerteNorgesoppfølgingavBrundtland-rapporten15 åretteratdenblelagtfrem,skrevhanfølgende:
Oljepolitikkenkunnehaværtetsentraltpunktiennorsk politikkforenbærekraftigutvikling.Kommisjonenså verdensavhengighetavpetroleumsomenergikildesomen avdestørstehindringerforenbærekraftigutvikling.Min påstanderatdenneviktigedelenavnorskpolitikkaldrier blittdiskutertutframåletombærekraftigutvikling.52
Buggemeneratdefolkevalgtevalgteminstemotstandsvei, dadesatsetensidigpååutvikleNorgesomoljenasjon.
–Tankenefrastartenavoljealderenomatoljevirksomhetenikkemåbliforstor,erblittheltborte.Norgeeren oljenasjon.HvisvivirkeligskulleleveopptilBrundtlandrapporten,villeikkenorskpolitikkhablittdetdeneridag, sierBugge.
Måletometmoderattempoiutvinningenavoljeoggass forsvantutdørenutenågjøremyeutavseg.Tidligpå 1990-talletvarmålsetningenborte,utennoeformeltvedtak
ogutennoenstordebatt.Ipraksisblemåletoverkjørtpå sluttenav1980-tallet,dapolitikernevedtoknyestoreutbyggingerpåsokkelen.
IdenneperiodenvarArbeiderpartietsArneØienolje-og energiminister.Hanhaddenoenårtidligere,menshanvar toppsjefiStatistisksentralbyrå,utfordretmåletommoderat tempo.Hanmenteatdetvarpåtideå«spørreomikkepetroleumsproduksjonenbørøkestilover90millionertonn,slik atvifårromforensterkereforbruksvekst».53
Etlignendemål,omåbegrenseinvesteringeneioljesektoren,levdehellerikkelengeførdetvarhistorie.I1988 fattetStortingetetvedtakominvesteringsbegrensningerpå 25milliarderkronerårlig.Alleredeetternoenmånederble detvedtattutbyggingavnyeoljefeltsomipraksisbetødat begrensningeneikkegjaldt.I1993haddeinvesteringenestegettil57milliarder,altsåmerennenfordoblingfrainvesteringstaketsomblesatti1988.54 Erdetmålsetningenesom harværtforurealistiskeoglitegjennomtenkte?Harmotstandenmotmåleneværtforstortilatpolitikerneharklart åståimot?Ellererdetpolitikerneselvsomikkeharønsket åbegrensepengeflommenfrasokkelennårdebareharfått tenktsegom?
Dentidligeresjefenforoljebyråkratiet,Karl-EdwinManshaus,varmedpååsettetankeneommoderatoljeutvinning påpapiretioljepolitikkenstidligefase.Hanfortelleratde bommetispådommeneforhvordanolje-oggassvirksomhetenvilleutvikleseg:
–Vitokdethøyesteutvinningstempoetsomvikunne tenkeoss,ogsåkaltevidetmoderat.Vikunneikke tenke oss atdetblenoehøyere.Utviklingenhargåttoverallforventning!Selv vi såikkeforossatdetvilleblislik.