Anklage
Bandi Anklage
OversattavJarneByhre
Bandi
Originalenstittel: TheAccusation FørstutgittiKoreaavChogabje.com
OversattavJarneByhre
©Copyright2014byBandiandHappyUnificationRoad
InnkjøptavKulturrådet
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2018
ISBN978-82-02-52646-7
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabon10/12ogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Opprinnelsentildetkoreanskemanuskriptet,somdenne oversettelsenerhentetfra,blirbeskrevetidetoetterordene idenneutgaven.Foråbeskytteforfatterensidentitet,har avslørendeinformasjonblittendret.Utoverdetsomer beskrevetidenneboken,harutgivereningenytterligere informasjonvedrørendemanuskriptetsnordkoreanske opprinnelse,menmantrordeterenviktigdelavden nordkoreanskeundergrunnslitteraturenogenunik gjengivelseavlivetunderettotalitærtdiktatur.
Istedetforeninnledning
Europas
gamleskjeggetemannhevder atkapitalismenerensvartverden Ogatkommunismenerlysetsverden
Skjebnenvilatjeg,Bandi,fralysetsverden Bareskalskinneimørketsverden
Foranheleverdensierjegdeg
Hvismørketersomenmåneløsnatt Erdenskjeggetemannenslys Somenbunnløsavgrunn
Flukten
Sanggi!
Determeg,Ilcheol!Jegskriverforåsiatjegstikkerav. Duhuskervel’Flukten’avChoiSeohae,fra1920-tallet?
Mennåerdet1990-tallet,over50årsidenfrigjørelsenfra okkupasjonenavjapanerne–ogimotsetningtilChoi,flykterjegframittegetland.Høresheltabsurdut,ikkesant?
Menjegvilatduskalforstå,såjegskalprøveåforklaredet såenkeltsommulig.Dukanpåenmåtesidethelebegynte meddenmedisinenjegvistedeg.
Detvarhelttilfeldigatmedisinenendteoppihåndami. Duvetdetjogodtselv,mendensyvårgamleminstesønnen tilbrorenminvarhosossheletiden.Detvaregentligikke sårart,iogmedatjegboddehosbrorenminframtiljeg giftetmegogsenereboddevinestenrettvedsidenavhuset hans.Mennårjegtenkermegom,såvardetikkebarederforhankomsåoftepåbesøk.Denegentligegrunnenvarat konamivarsågladihamathunfikktåreriøynene.Nåvar hunkjærligavnatur,mendettevarnoeannet–øynenehennesblevåteavømhetnårhunsåpåham.Hunkunnesovne medhamiarmene,somomhanvarhennesegetbarn,og våkneførstnestemorgen.
Jegharetterhvertkommetframtilatkanskjemorsinstinktetbareblirsterkerehoskvinnerutenegnebarn,atdet kommertiluttrykkderdetslippertil.Hankunneikkegjøre noegaltihennesøyne.Hanvarakkuratlikegladihenne. Hanvarhosossdendagendetmedmedisinenskjeddeog altendretsegogså.
Minkonehaddegåttnedforåhjelpedistriktssekretæren ipartietmedåtapetseretaketsitt.Jegsattaleneogjobbet
daguttungenkominndøra.Hanletteettertantasi,men dahanikkefanthenne,komhanborttilmegogbegynte åmaseomatjegskullelageendragetilham.Høstengikk motsluttenogløvetrasletivindkastenepåenmåtesom varheltuimotståeligforbarna.Ungenvarsåoppspiltatjeg ikkehaddehjertetilåskuffeham,ogbegynteåleteetter papirtilålageendrage.
Jegmenteåhasettnoeplastfilmetellerannetstedog letteoveralt,tilogmedbakbokhyllaogbaksengetøyskapet.Dajeglettemellomdyneneogveggenbakerstigarderobeskapet,vardetikkematerialetilendragejegfikktak i,menenlitenposemedisin.Jegtenkteikkeoverdetistarten,oglettevidere.Menetterhverttenktejegatposenmed medisinhaddeensammenhengmeddetfaktumatminkone ikkehaddeblittgravidiløpetavdetoårenevihaddevært gift,oggradvisbegyntetankeneåsurreihodet.Tilslutt tenktejegsomfølger:‘Hvaslagsmedisinerdethuntarnår hungjemmerdetinneihjørnet,sågodtuteavsyne?Kandet væreenstyggsykdomsomgjørathunikkeharblittgravid framtilnå?’.
Jegklarteikkeåkonsentreremegomdragen,ogskar megtostederpåhendeneunderarbeidet.Altjegkunne tenkepåvaromdetvarkreft,menjomerjegtenktepådet, jomindresannsynligvirketdetatjegvillefåetærligsvar utavhennehvisjegspurtedirekte.Istedetbestemtejeg megforåtamedmegposenmedmedisinertildegsomer lege.Dagenetterhaddeduundersøktmedisinenogfortalte megatdetikkevarmedisinsomskullehjelpeminkones problemmedåbligravid.Detvarhellerslikatmedisinen skapteproblemet.
«Prevensjonsmiddel,sierdu?»
Jegglemterentatdetvarmangekvinnerblantpasientene påkontoretdittogropteut.
«Erdusikker?»
«Så,så,rolig.»
Dustoppetmegforikkeåsnakkeomdetteforande andrepasientene.Jegsnuddemegtvertogskyndtemegrett
hjem.Anklagenlåklarsomengranatpåtungenminhele veien.Mendajegendeligrevoppdøraogstodansikttil ansiktmedminkone,eksplodertedenikke.Isammeøyeblikkinnsåjegatjegikkemåttesinoeforhastet,ogdet gjaldtåtråvarsomt.Allerundtossvisstedetgodt,vivar ikkeetparsomstodpålikefot.
Jegsnakkerikkeompersonlighet–pådenfrontenvar viganskelike–menfamiliebakgrunnenevårekunneikke væremerforskjellige,ogdetertrossaltdetsombetyrnoe idettesamfunnet.Minkonekanvisetiletplettfrittrullebladpåsinside,utensåmyesomenfjernslektninghvis lojalitettilpartietkantrekkesitvil.Påminside,derimot… SådarykteneomLiIlcheologNamMyeongoksforlovelse spredteseg,vardetnokmangesombleoverrasket.’Hvordanskalnådettegå?Kanenhvithegrebyggeredemeden svartkråke?’,bledetsagt.
Menjegbegynteåforståatdenhvitehegren,somkom innidetteredet,haddesinegenagenda.Detvarihvert fallslikjegforstodsituasjonen.Minkonevarsågodtsom nygiftoglikeveltokhunprevensjonsmiddelforikkeåfå barn.Hvordankunnejeg,iminposisjon,tolkedetannerledes?
«Hardetskjeddnoe?»
Minkoneskjøntedetvarnoegaltmedmegderjegkom innmedraskeskritt,ogvardenførsteavosstilåsnakke. Istedetforåsvare,betjegtennenesammenogklemtefingrenetildetknaket.Såsankjegnedpåbenkenvedvinduet. Minkonesukketstillesombrentaskeivindenmenshun toksigarettpakkenogfyrstikkeskenoglademivinduskarmen.Menjeghaddeikketenktålamegroenedavenslik omtanke.HvorforharLiIlcheolsliklavstatusidag?Eneste grunneneratminfar,vedetuhell,drepteetpartirisidrivhus.Detvarlikeetterkrigen,dadetsosialistiskekollektive jordbruketnyligvarinnført.Detvarmedandreordentid medstoreendringer,enavhistorienssåkalteovergangsfaser,sådetvarikkeannetåregnemedennatdeflestebefant segpådyptvann.Ådyrkerisidrivhusvarfullstendigfrem-
medforjordbrukerne.Forbøndersomalltidhaddedyrket rismedvannibedogsidenflyttetplanteneutirisåkrene, vardetnødttilåbliendelprøvingogfeilingmeddennye metoden.Minfarfeilet,ogblepådagenstempletsommotstanderavpartietogantirevolusjonær.Detskalsiesathan førfrigjøringenhaddeværtflittigogjobbetintenstoggjennomdetfåttbetaltijord.Vedorganiseringenavkollektivjordbruketeidehannoenmålmedjordsomhanikkegafra segvedførsteordre.Hanvarsomenstesønn,iensåpass sårbarposisjonatbaredetminstefeilstegkantippeoveri totalkatastrofe.Såtilsluttblefarlagtihåndjernogfraktettiletukjentstedogviblejagetvekkfrahjemstedetvårt derpersimontrærneblomstrer,ogdeporterttildettearrige, fremmedestedetveddenkinesiskegrensen,derAmnokelven1 buldrerkonstantiørenevåre.
Dafortellereni«Flukten»tokmedforeldreneogfamilienogkrysset’Orangkae-passasjen’,klartedeheldigviså bevareenlitengnistavhåp,menforminmor,sommåtte tamedsegtosmåsønneroverGaema-passasjenaleneetter atmannenhenneshaddeblittførtbortihåndjern,fantes detikkenoehåpomenbedreframtid.Desomgikkover Orangkae-passasjenvarpåenmåteheldige;degikkpåegne benavfriviljeuansettomdevilleleveellerdø,ogdetkan kallesenformforlykke.Spesielthvisdusammenliknerdet medvårfamilie,sombletruetmedvåpentilåforlatehjembyenvivarsågladei,ogbleflyttettildettestedet,hvorbåde fasongenpåfjelleneoglydenavvanneterfremmed,ogvi leverundervæpnetovervåking.
Morkomaldrioversmertenogbitterheten,ogdødeså altfortidligpådettestedetlangthjemmefra.Uroenforbarnasframtidlåsomistapperihjertethennes,oghunkunne ikkeengangdøifred.Hvilkennytragedieutspillersegnå foranmorsuroligeånd,sometterlotsegtobarnidenneverden?
1 Amnokelven=Yaluelven
Dendagendugamegtilbakeposenmedprevensjonsmiddel,blejegbaresittendeogholdedenilomma.Dajegikke lengerorketåsitteileiligheten,sprattjegoppfravindusplassenogløput.Jegglemtefullstendigatdetvarpåtideå gåtiljobben,mengikkistedettilmorsgrav,vedGaemapassasjenogvandretmålløstrundttillangtpånatt.Selv jeghuskerikkeallestedenederastløsebenaminebarmeg. Detenestejeghuskervaratjegblehilstvelkommenavmin konepåsammeblidemåtedajegkomhjem,somomingentinghaddehendt.Hunfjernetavispapirethunhaddedekket matenminmedogskjøvmatskålenenærmeremeg,såjeg kunnenådemletteremedspisepinnene.Etterdetbegynte jegforsiktigåbetrakteminkonenøyere,menhunviste barevarmefølelserformeg.Detmedfødtemedmenneskelige,sjenerteblikketiøynene,demykekroppsbevegelsene ogdenroligestemmenvarakkuratsomfør.Dissetrekkene blesnarereforsterketennsvekketidagenesomgikk,noe sombaregjordemegendamerforvirret.Detsiesattvil avlertvil,ogenganghørtejegfølgende:Ileilighet1i3.etasjeblirdetforberedttomåltiderhvermorgen.Enfrokost tidligommorgenenogenlittsenere.Ryktenesieratdetstigeropprøykfrapipentoganger.Selvikkeforlivetiblokka erdetrøykutenild,menjegtenkteikkenoeoverdet.Jeg villeikkeatminkoneskullebliofferforryktenetildisse kvinnene.Mensågikkdetnoendager.
Framorgenenavhaddejegensveisejobbpåtoppenav en100tonnskran.Derfrahaddejeggodoversiktoverhele landsbyen.Fraderjegsattkunnejegserøykstigeoppfra pipenvårforandregangdenmorgenen.Detvarallerede blittvinterogkaldt,såjegbruktedetsompåskuddtilå gåoppforåsjekkesveisendagenetter.Ogsådentredje dagengikkjegopppåarmentilkranen.Dajegkomned bruktejegenpassendeunnskyldningogspurtearbeidslederenomjegkunnestikkehjemomogkommeretttilbake.
«Å,hvagjørduher?»
Minkonevarsværtoverrasketderhunstoogjobbet
ivrigikjøkkenetfyltavdamp.Ansiktethenneslysteoppi etuvanligsmil.
«Ja,jegglemtemålebåndetdajegdro.»
Detvarførstegangenjegløyforhenneogjegskammet meg.
«Målebåndet?Desenderfolktilbakeforsålite?»
Minkonesukketsomomdetvarhennesfeilatjegmåtte tamegbryderietmedåkommetilbakefrajobben,oggikk straksforåhentedet.Jegbenyttetanledningentilåløfte lokketpågrytaderdampenstegopp.Detsomkoktei grytavarkjedelighundemat.Enrøreavkålblader,maisog riskornvarblandetsammen;detkunneikkeværeannetenn hundemat.Hundemat!
«Hei!Deteringenting!»
Minkone,somkomutmedmålebåndet,skrekoverrasketderjegrasktlagrytelokketpåplass.
«Hvorforlagerduhundematsåivrig?»
«Hva?Ja,nettopp,hund.Hundemat…»
«Gjørdudettehverdag?»
«Ja.Jeg…Uansett,passpåjobbendin.Ikketenkpåhusarbeidet.Ikkeglemnoedennegangen,da.»
Hunlamålebåndetihåndamiogfortsatteoppmuntrende.
«Distriktetspartisekretærietasjenunderkominnom igjenigår.Hantenkermyepådinsøknadomåblimedlem avpartietoghanbameggjøreenekstrainnsatsforåstøtte deg,sådukangjøreenbedrejobb.Menaltjegkangjøre fordegerbare…»
Plutseligbethunsegiunderleppaogkjentehvordan situasjonengjordesåvondtibrystethennesathunikke kunnefåframetord.Øynenehennesfyltesavtårerogholdt påårenneover.Hunsnuddesegrasktbortogjegklarte ikkelengersepåhenne.
Jeghaddeikkebrukformålebåndet,ogdetveideikke stort,likevellådetsometloddilommamirestenavdagen. Mendetmerkeligevaratjegblegradvisletteretilsinnsi tidensomfulgte.Jegbebreidetmegselvforåhamistenkt
henneforusømmeligoppførsel,ogoverbevistemegselvom athuntokprevensjonsmiddelavandreårsaker.Dersom hunvirkeligvarreddforåblandeblodmed’enkråke’,så haddeogsåkjærlighetenhunhaddevistmegværtenmaske, ogdetvarjegikkevilligtilåtro.Nei,bareåinsinuere atkjærlighetenhunhaddevistmegbarevarenmaskevar verdtenstrafffrahimmelen.Jeghåpetinderligaltvaren misforståelseframinside…!Jeghåpetatminkonefortsatt varminkone…!
Tidengikkutenviderehendelser,ogjegvargladtil. Nevøenvårkomoftepåbesøk,ogpipenvårfortsatteå slippeutrøyktogangeromdagen,ogjegkunneikkeannet ennåsmileavmintidligeremistanke.Detenestenyevarat minkonesovofteresammenmednevøenminennfør.Hun hevdethunikkefikksoveutenhamnårjegmåttejobbe sent,menslikvardetikkefør.
Deterakkuratenmånedsidenjegbestemtemegforå skrivehistorienomminflukt.Dendagenhaddejegogså gåttut.Ettermiddaghaddeminkonebedtmegomåta tureninnombrorenminogsendeovergutten.Menden dagenkunnejegikkeoppfylleønskethennes.Svigerinnami fortalteatguttenhaddeblittmedfarensinforåhentegamle kabler.Itilleggtildentungejobbenigruvene,brukerhan fritidensintilålagedørslag.Hankveileroppgamlekabler ogflettersammenwirenetildørslag,somhanselgersåde ikkeskalgåsultne.
Denkveldensluttetjegtidligereennforventet.Dette skjedderettsomdetvar.Jegjobbermedutviklingoginnføringavnyetekniskeløsninger,ogoppgavenevåreersjelden planlagtiforveien,såavogtilsluttervitidligere.Sidenjeg vissteatjegikkehaddeoppfyltminkonesønskeomåsende overnevøenvår,skyndtejegmeghjem.Klokkenhadde nettopppassertmidnatt,sågatenjegboddeivarstille.Jeg gikkopptrappen,totrinnisteget.Jegpasserteandreetasje,derpartisekretærenbodde,komopptiltredjeetasje oggreptakidørhåndtaketvårt.Detlystefortsattgjennom døråpningen.
’Soverhunikkeennå?Hunernokensomutengutten,’ tenktejeg,ogskulleakkurattilååpnedørendalysetplutseligsloknet.
’Hunharendeligtenktåsove.’
Jegdroihåndtaket,mendørenvarlåstfrainnsiden.Jeg banketpå,mendetkomikkenoesvar.
«Determeg.Meg!»
Jegbanketpådørenoglysetbleslåttpåigjen.Jeghørte soveromsdøren,somgikkinntilkjøkkenet,åpneseg.Men ingenkomforåslippemeginn.
«Hei,determeg.Meg!»
Førstdahørtejegminkonesstemme«Ja,ok!»,førdøren åpnetseg.
«Soverduikkeennå?»
«Nei,jeghaddenoeågjøre.»
Sanggi!
Hvordankunnejeghaforestiltmegatenmørkskygge stopålurbakdørenjegkominn.Mensminkoneryddet inneirommet,begyntejegåtaavmegarbeidsklærne.Da skjeddedet.Dethørteshelttydeligutsomnoenåpnetog stengteytterdøren.Instinktivtløpjegetter.Jeghørtenoen løpeforsiktignedtrappen.Jegløpetter,førjegstoppet brått.Tankeneforgjennomhodetmitt.
’…Jaså!Hvisdetersånn,såharjegikkebehovforå fakkedeg!’tenktejegpåveitilbakeopptrappen.Detføltessomomblodetpumpetfeilvei.Dajegkomoppsatt hunvendtmotveggen,såjegkunneikkeseansiktethennes. Hunhaddehodetbegravdienputeoggråt.
«Slutt!»
Jegstodsomenpåleimidtenavrommetogskrekaltjeg kunne.
«Minsusonkel!»2
Minkonesattpåknærneogkikkettårevåttopppåmeg. Tilnåhaddejegføltennærhetmellomossnårhunbrukte
2 Nårforeldrefårbarn,erdetvanligåkallenoenfordenogdensmammaeller pappa.Idettetilfelletnoensonkel.
guttensnavnogkaltemegforMinsusonkel,menakkurat daføltesdetsomhunsnakketomenannen.
«Greit!FranåavviljegværeMinsusonkelfordeg.Jeg erikkedinmann!»
«Minsusonkel!Deterikkesomdutror!»
«Slutt!»
Samtidigsompustenbleheftigere,stakkjeghåndeninn ihjørnetbakbokhyllaoghentetframposenmedprevensjonsmiddelsomlåder.Jegkastetdeniansiktethennes.
Jegvarpånippettilågåfravettet.
«Erdettehellerikkehvajegtror?Erdureddforåfåbarn medblandetblod?Hvemerdet?Hvemerdet,spørjeg!Kan duikkesvare?»
Jeggrephenneomskuldreneogdrohenneopp.Hungrep takiarmeneminemedbeggehenderogbegynteåskrike medhulkendestemme.
«Nei!Nei!Dukanikkevitehvemdeter…»
Såslapphunmegogfortsattebareåhviske«Nei.Nei.»
Haddehunikkeskyndtsegsomengalborttilskatollet, haddejegheltsikkertgitthenneenknyttneve.
«Nei.Nei!»
Minkonehvisketkraftløstogskyndtesegååpneskuffen. Huntokframennotatboksomlågjemtunderklærne.Så raktehundentilmegsomomdenvardetsistetrumfkortet hunhadde.
«Hvaerdette?»
Jegrevdenutavhendenehennesogåpnetden.Detvar endagbok.
«Jegvisstedetikke!Hanmåhakommetinnmensjegvar påbadet…Menjegerren.Kroppenminerren!Tromeg! Jegerdin,jegsverger!»
Hunfaltsammenigjenogbegynteågråtesåskuldrene ristet.
Dasåjegathårethennesvarrotettilogatdetmangletnoenknapperioverdelenhennes.Hunhaddetydeligvis strittetimotalthunkunne.Blodetmitt,somhaddepumpetandreveien,roetsegned.Ibakgrunnenhørtejegstem-
menhennesfjernt:«…Nei.Dukanikkevitehvemdet er.»Jegstirretnedpådenåpnedagbokensomlåihendene mine.
4.desember
Hankomigjenidag.Jegergladforathanbekymrerseg overminmann,menjeglikerikkeathankommersåofte. Ogspesieltikkeathanbarekommernårminmannikkeer hjemme.Dessutenforandrerhansegfragangtilgang.Kan detværeatenpåoverførtikantenkesliktommeg…Jeg vetvirkeligikke!
Hvaskaljeggjøre?Jegvilavviseham,mendaerjegredd detikkevilgåbraforminmann,menhvisjegikkegjørdet, erjegredd…Kanskjejegbaremåholdeut?Selvomdet ersåubehageligatjeghellervildø,måjeggjøredetforat mannenminfårblimedlemipartiet…
Sanggi!
Denkveldenstodjegpåsammestedoglesteheledagbokenfrabegynnelsetilslutt.Selvomdatoenehoppersom frosker,sådekkerdagbokentoåravminkoneshverdagsliv.Kanmansiatdetikkevarjegsomlestedagboken,men dagbokensomledetøynenemine?Hodetmittbalanserte påenknivsegg,ogselvomjegbladdegjennomden,prentet innholdetsegfotografiskinnihukommelsenmin.Jegskal gidegnoeneksemplerpådetsomstodidagboken: 13.mars
Jegfikkbeskjedfrapartisekretærenietasjenunderat mannenminhaddeformyeågjøreogikkekunnekomme hjemtillunsj,såhanbamegtalunsjenmedtilham.Idag drojegderfortilminmannsarbeidsplass,somførogsåvar minarbeidsplass,ogbesøktefabrikkenstekniskeinnovasjonsavdeling.
Deterenlitenavdelingsomliggerforsegselvifabrikken.Somnavnetantyder,gårjobbenutpååutviklenyetekniskeløsningerpåfabrikken.Jegjobbetderfør.Minhyeok,
somhaddekommetforålekehososs,blemeddajegsa jegskullegåtilonkel.Selvomdetvarmindreennethalvt årsidenjeggiftetmegogsaopp,vardetetgledeliggjensynmedaltsammen.Detrødetaketsomglinserpåvarme vinterdager.Laboratorietmeddeblåmaltevinduenesom låsomenfyrstikkeskevedsidenavhovedbygget.Piletreet utenforvinduenesomsvaietivindenåretrundt,mensjegså utogdrømtemegbortsomenskolejente.Altsammenvar der.Innestoddetskråarbeidsbordetmittfortsatt.Detsatt ingenistolen,såjegprøvdeåsitteder.Jegblevarmibrystet oggjenopplevdebådedenførstegledenogdenførsteskuffelsenjegfølteforminfremtidigeektemann,somomdet varigår.
JegkanikkeglemmedendagenjeggikkutfraDettekniskeuniversitetetogsattemegnedforandenpultenfor førstegang.Jegvetikkehvorforjegbleoppmerksompå navnetLiIlcheolpåinformasjonstavleniskolegården,delvisskjultbakgreinenepåpiletreet.Ogoppslagetmedtittelen’OppfinnerkameratLiIlcheol!Meddenautomatiske høvelenharhanklartdetigjen!’Detfikkmegtilåtenkepå etoppslagjegsåpåungdomsskolen:’Medtalentoghardt arbeid!–StudentenLiIlcheolsStudieerfaring’.
Stjerneelevenhaddeværtsomettrejegbarehaddesett opppå,menikkekunneklatreoppi.Stolthetenoverå skullejobbeskuldertilskuldermedham,gjordeatjegfølte ennærhettilarbeidspultenogdetevigdansendepiletreet utenforvinduet.Mengledenbleganskeforttilsorg!Det skjeddeendagdaarbeidsdagenvarpåhell,ogpartisekretærensaathanhaddenoeviktigådiskutere,såpartimedlemmeneskulleværeigjen.
Å!Dendagenblejegsåoverrasketoveråseryggenpå denne’oppfinneren’somspaserteutavpauserommetmed bøydhodeoglutrygg!Denungemannenhaddegåttut avungdomsskolen,menhaddestudertpåegenhånd,og selvomhanhaddetilegnetsegmerkunnskapogvardyktigereenndesomhaddegåttutavuniversitetetogitillegg jobbetfortobådefysiskogintellektueltiarbeidsgruppen,
somdragehestenilegendene,blehanforvistfrapauserommet.HvordankunneDentekniskeutviklingsgruppendiskutereviktigesakerutenhamtilstede?Detgjentokseg fleregangersiden,oghvergangforlotdennenedverdigede ’oppfinneren’pauserommetsomenhaneutenfjær.Ikke nokmeddet,mendajegfikkviteathanikkehaddegått påuniversitetetfordihanvarblittstempletsomenmann medlavstatusogaldrivilleblimedlemavpartiet,skjønte jegatplakatenefraungdomsskolenoginformasjonstavlenmåtteværelikeliteverdtforhamsompapirstjernene mangirutibarnehagen.Minsympatiforhamvarså sterkatjegtilogmedbegynteåføleetvagt,ubestemmelighatpåhansvegne.Menhatetblandetsegmedlangt varmerefølelserfordenydmykeogarbeidsomme’oppfinneren’selv,denungemannenmeddetbrennendeblikket, såydmykogarbeidsomtiltrossforsittusedvanligeintellekt…
Folksierdeteneogdetandreomkjærligheten,ogdeskriverbøkeroglagersangeromden.Menpådentidenvar kjærlighetformegdetsammesommedfølelse.Enuutholdeligtrangtilåmåttehjelpeenulykkeligskjebneoglide sammenmedham,tilogmedgihamminkroppogsjel,hva somhelstforålindresmerten…
Minkjærlighetsloslikutifullblomstframedfølelsensknopp.Mensjegsattforanpultenminogtenktepå gamledager,løpMinhyeokivrigrundtionkelensarbeidsrom,ogsmattutoginnavpauserommetsomomdetvar hanseget.Hansangtilogmedatonkelenhansvarden bestepådettestedetogathanhadderetttilålekederhan ville…
JegsåpåMinhyeoksomløpoppstemtrundt,utenåvite atonkelenvarenjadesomblebehandletsomgråstein,og kjenteatjegfikktåreriøynene.JeghåpetatMinhyeoks onkelendagvilleblimedlemavpartietogforståsinegentligeverdi.