Denforbudte historien
OversattavMiriamClaireLane
AnnetteDutton
Originalenstittel: DieverboteneGeschichte OversattavMiriamClaireLane
Copyright©2013KnaurTaschenbuch.AnimprintofVerlagsgruppe DroemerKnaurGmbH&Co.KG
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDammAS
ISBN978-82-02-54909-1
1.utgave,1.opplag2017
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiStempelGaramondogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.bazarforlag.no
Katjarevdehviteøreproppeneutavøreneogstirretskrekkslagenutgjennomfrontruten.Instinktivt trakkhundenvenstrefoteninnikupeenigjenoglukket døren.Hunsåsyklistenvingleoveridettrafikkerte,motgåendekjørefeltet.Hanprøvdeåholdebalansen,menforhjuletslostøtvisfremogtilbake.Tobilisterprøvdeåunngå åtreffedenuberegneligefarkostenogvrengterattetmotfortauet.Dethvinteibremser.Katjalukketøyneneogbettennenesammen.Hunventetpåsammenstøtet.Menikkelenge etterlandetistedetenknyttnevepåpanseretavsportsbilen hennes.Hunskvatttilogåpnetøynenevantro.
«Kanduikkesedegfor,dinidiot?»
Ethjelmkleddmannshodebøydesegnedtilhennegjennomdetåpnevinduet.Detvarutrolig,mendensenetefyren isykkeltrikotsattfortsattpåsykkelen,tiltrossfordenvågalemanøveren,ogstøttetsegmedhåndenmottaketpå bilenhennes.Detrasendeansiktetvarsånærthenneseget atKatjavarreddhanskulleangripehenne.Hunløftethendeneinstinktivtogladembeskyttendeoverpannenogtinningene.
«Jegbeklager.Heltærlig,jegskjønnerbareikkehvordandetkunneskje.Vanligvis…»Hunbetsegileppen.Det måttejohøresutsomhånihansører,nårhunpåstoathun ellersalltidsjekketomnoenkomsyklendebakhennefør hungikkutavbilen.
«Sorry,»sahunderforbarelavtogløftethendeneunnskyldende.
«Denunnskyldningenkandustikkeetvisststed!Faen heller,jegkunnehaværtdød!»
Katjabegynteåskjelve,tiltrossforlettelsen.Mannenvar ilive.Detvardetenestesombetyddenoe.Hunvissteathun varisjokk.Menhunvillesågjernesinoepassende,elleridet minstespørreomhanvarskadetogomsykkelenvarlikehel. Menførhunfantderetteordene,skjøvsyklistenkraftigfra motbilenhennesogsykletvidere.
«Drittsjåfører,»hørtehunhambannemenshanhoderystendesykletavsted.Katjaskjulteansiktetihendene.Hun lapannenmotrattet,lukketøyneneogbegynteågråte.Det hanhaddesagt,varsant.Hunkunnefaktiskhadreptham! Hvemvissteveldetbedreennhenne?
Forbaretoukersidenhaddehun,sammenmeddeandre akuttlegenesomvarpåvakt,behandletensekstenårigjente etterathunpåveihjemfraskolenvarblittslengtoppiluften daenbildørplutseligbleåpnet.Tenåringsjentakomsannsynligvistilåværelamfralivetognedrestenavsittliv.
«Eraltiordenmeddeg?Trengerduhjelp?»
Katjakjenteenforsiktighåndpåskulderen.Sakteløftet hunblikketogstrøkenlokkavdetskulderlangehåretbak øret.Hunsårettinnidetbekymredeansiktettilengammel dame,somkikketinntilhennegjennomdetåpnevinduet. Katjaristetbarepåhodetogpressetfremetsmil.
«Nei,takk.Detgårbedrenå.»
Damensåskeptiskpåhenneetliteøyeblikk,somomhun tviltepåutsagnet,sånikkethunoggikkvidere.Katjasukket. Nåvardetbesthunkomsegutavbilenførdethendtenoe mer.Hunstakkmp3-spillereniveskenogstraktesegetter detohandleposeneibaksetet.Hunskuttetseg,somforå risteavsegdethunnettopphaddeopplevd.Tilsluttsteghun ut,låsteBMW-enogskyndetsegovergaten.Femminutter senerestohunforanenboligblokksommedsinnøkterne 70-tallsfasadegledsømløstinnidetmistrøstigenabolaget. Hunsattefrasegposeneogletteiveskenetterhusnøkkelen.Dahunikkefantdenmeddetsamme,pressettårene segfremigjen. Herregud,tadegsammen! Endeligkjente hunnøkkelenmellomfingreneoglåsterasktoppdenrugleteglassdøren.Hunsattefotenidørsprekken,tokposene
oggikkinnigangen.Defireetasjeneopptilloftsleiligheten tokKatjatilfots,fordetvarikkenoenheisihuset.Dahun komopp,åpnethundøren,gikkinnigangenoglenteryggenmotveggenenlitenstund.Huntrakkpustendypt.Så gikkhunborttilkjøkkenbenken,derhunsattefrasegposene.Hunåpnetetavoverskapeneogletteetterwhiskyflaskensommåttehagjemtsegderinneetsted.Hunfantdeni detmidtersteskapet.Huntokutetvannglassogskjenketi enfingerbreddsinglemalt.Hundrakkenstorslurkogsank nedpåbarkrakkenmedethørbartsukk.Medvantebevegelsersparkethunavsegdeflatesandalene.Egentligvardet fortsattaltforkaldtforsandaler,menetterdenlangevinterenhaddehunrettogslettværtihumørtildetidag.Det varjobaretilhjemveienogtureninnommatbutikken.På sykehusetbruktehunuansettarbeidssko.Hunsattefraseg glassetoggikkbortidenandreendenavrommet,tilstuen. HunogMichaelhaddekjøptleilighetenforseksårsidenpå denbetingelseatdeskullefårivedeinnvendigeveggene.Av fireboksaktigeromhaddedeskaptettstortoglystogettlitt mindre,somfungertesomsoverom.Detlavetaketfikkde dessverreikkegjortnoemed,mentakterrassenmedutsikt overRhinenveideoppfordet,ogvardenegentligegrunnen tilatdehaddekjøptleiligheteniRodenkirchen.Defantseg idetborgerlige,forikkeåsispissborgerligenabolaget,og ogsåKatjasdagligekjøringfremogtilbaketiluniversitetssykehuset.
Enstundlettehunforgjevesetterfjernkontrollen,menga tilsluttoppogsattesegpåhukforåskrupåanleggetmanuelt.Hunvredvolumknappenakkuratsålangtmothøyre somHonnef-paretunderdemtolererte.Etterflereubehageligesammenstøtmeddetpensjonerteekteparet,haddeMichaelkommetoppmedenglimrendeidéomåmarkereden møysommeligfremforhandledegrenseverdienpåanlegget medenflekkneglelakk.Desyntesdetvaridiotiskbeggeto, mensidenhaddedeikkehattproblemermednaboene.
Katjagikkinnpåbadet,kleddeavsegogstiltesegunder dusjen.Fortoårsidenhaddehunfåttinstallertsmåkva-
litetshøyttalerepåbadetogså,forhunvilleikkeværeuten musikkderhellerlenger.Medstillhetenkomtankene,ogde gikkalltidbareiring.Deførteikkenoested,menvarlike smertefullesomdenførstedagen.
Katjaholdtansiktetubevegeligundervannstrålen,nøt denensformigeprikkingenmothuden.Samtidigkjentehun hamringenfrabassgitaren.
Dahunakkurathaddebegyntåslappeav,blehunavbruttavenenergiskbankingpåbadedøren.Forandregang dendagenskvatthuntilogkryssetarmenebeskyttendeover brystet.
«Katja?»
Moren.Varklokkenvirkeligseksallerede?Morenhadde insistertpååkommetilmiddag.SelvomKatjakunneforståbakgrunnenforbesøket,villehunlikevelhaforetrukket åfåværealeneidag.Katjaskruddeavvannetoggikkutav dusjen.
«Jegkommeromtominutter.Baretadegnoeådrikkeså lenge!»roptehungjennomdøren,istedetforåskrunedmusikken.
«Greit.»
Katjatørketsegogtokpåsegundertøyogetpartettsittendejeans,førhuntrakkpåsegenenkel,langermet t-skjorte.Hunskarengrimasedahunmedrasketakbørstet gjennomdethåndkletørrehåret.
Dahunkomutpåkjøkkenet,såhunatmorenallerede haddetømtposeneogsattvarenepåplass.Denelegante kvinnenimidtenavfemtiårenestopåkjøkkenetogskar oppsjalottløk.Hunhaddepåsegenbukseietmyktstoff, somfremhevetdenslankefiguren.Øyneogmunnvardiskré sminket.Detmørkeblondehåretvarsattopp,ogforsterket dermedeffektenavdedyreøreringene.DahunhørteKatja kommeinn,såhunoppoglafrasegkniven.Smilendekom hunrundtkjøkkenbenkenoggadatterenenklem.
«Jegmenteikkeåskremmedeg,vennenmin,menjeg ringtepåienevighet,ogsidenjegharenegennøkkel,tenkte jeg…»
«Detgårbra,»saKatjaberoligendeogvredsegutavmorensarmer.«Determinegenskyld.Medmusikken…Har dutilfeldigvissettfjernkontrollen,forresten?»
«Sistlådenundersofaen.»
MargaretevonBeringsensnuddesegmotsjalottløken igjen.Katjagikkborttilhjørnesofaen,somskinteblankti mørktskinn.Hunlaseglangflatpågulvetogstrakteseg etternoe.
«Denerdernåogså.Hvaskullejeghagjortutendeg?»
Medetstønnvarhunpåbenaigjenogskruddenedlyden. Morensålettetut.«Hvagjørdupåkjøkkenet,egentlig?Jeg haddejotenktålagemiddagtiloss.»
«Pytt,baregimegdennegleden.Hjemmefårjegjoaldri sjansen.»Morenpektemedknivenpåhvitløksfeddeneoget liteknipperødchili.«Mendesterkegreienederoverlaterjeg tildeg.»
DetknaketifiskebensparkettendaKatjagikkinnpå kjøkkenet.
«Jegburdefålagtnyparketther.»
Morentrakkpåskuldrene.
«Detvillenokikkehjelpe.Treetlever,ogdetsomlever, bevegersegoglagerlyder.»Hunsnuddesegmotvaskenfor åskyllepersillen.Katjasvelget. Detsomlever,bevegersegog lagerlyder.Latterligatmorensordgikksånninnpåhenne. Besluttsomtbethuntåreneisegoggikkigangmedåfinhakkehvitløkogchili.
Desattvedspisebordetogspisteitaushet.Beggesåuttilå lyttetildelavetonene.Mozart.Katjavarikkeihumørtilå snakke.Morensåuttilåmerkedet.Hunhaddekommetfor åtrøstedatteren,ogKatjamenteikkebevisståavvisehenne, selvomhunfølteatdetomtenksommebesøketvartilstørre hjelpformorenennforhenneselv.
«Spagettienmedchilioghvitløkerheltnydelig,»saMargareteogbrøttausheten.«Hvergangblirjegoverrasketover atjegidetheletattklareråspisechili.Denoppdagelsenhar jegutelukkendedegåtakkefor.»Hunlafrasegbestikket
ogtokenslurkavrieslingen.Derettersåhunundersøkende pådatteren.Katjasåbort.Entårerantnedoverkinnethennes.Morenbøydesegfrem.«Katja,vilduikkesnakkemed meg?»sahunoppmuntrendeogberørtehåndenhennesforsiktig.Katjatrakkpustendypt.Hunlafraseggaffelenog møttemorensblikk.
«Idagholdtjegpååsendeenmannpåakutten.»Meden storklumpihalsenfortaltehunmorenomuhellet.
«Ikkeværsåhardmotdegselv.Jegskalveddepåatdu tenktepåMichaeldadetskjedde,ikkesant?Dennedagen… detvartankenesomdistrahertedeg.»Hunklemtedatterens hånd,ogKatjanikketstumt.
Morennikketiretningavtelefonen.«Denharblinket sidenjegkom.Treanrop.Vilduikkehøremeldingene?» Katjaristetpåhodet.
«Senere.Jegorkerdetikkenå.Deternokforeldreneog enellertovennersomfortsatthuskerbursdagenhans.»
Morennikketogsnurretlangsomtspagettipågaffelen. Katjaskulletilåskjenkeimervin,menMargaretelahånden overglasset.
«Ikkemertilmeg,takk.JeglovetåstikkeinnomLenipå veien.Enavdenyekunstnernehennesharutstilling,oghun ersomvanligreddforatdetikkekommernokgjestertilåpningen.»
Hunkikketpåklokken.«Dustoremin.Ikkeblisint,men jegmåkommemegavsted.»Huntørketsegrundtmunnen, slengteserviettenpådenfortsatthalvfulletallerkenen,skjøv stolentilbakeogreisteseg.
Damorenhaddeforsvunnetinnpåbadetmedveskensin, ryddetKatjaavbordetogsatteservisetivasken.Huntok medsegvinglassetoggikkutpåterrassen,derhunsankned ienpolstretkurvstologstraktesegettersigaretteneoglighteren,somlåvedsidenavhennepåtrebordet.Hunlirketen sigarettutaveskenogtenteden.Sålentehunsegtilbakeog blåsterøykenutgjennomnesenmedetlangtsukk.Blikket gledoverelven;dethaddemørknetraskt,ogdetvarnesten umuligåskjelnehvordetskitnevannetsluttetogdengrå
himmelenbegynte.Lysenelangselvepromenadenkunneha hjulpet,menavenellerannengrunnvardeikketentennå. Detregnetlett.Overelven,tilhøyreforKatja,bevegetbilenesegsomenkrypendelyskjedehøytoverRhinen.Katja haddetrukketbenatilsegoglagtarmenerundtdem,forå skjermesegmotkulden.Nattensomnærmetseg,føltesmer somvinterennsomenbegynnendevår.Hunhørteatglassdørenbleåpnet.
«Å,deterherduer.Vilduikkekommeinnigjen?Du kommertilåblisyk.»
«Straks.Jegskalbarerøykeferdig.»
Margaretekomutpåterrassen,alleredemedkåpenpå seg,ogtrakkdørenigjenetterseg.«Nårbegynteduårøyke igjen?»Morenhørtesoverrasketut,oghunsattesegpåkantenavdenandrestolen.
«Bareenogannensigarettavogtil.Dutrengerikkeåbekymredeg.»
«Mendetgjørjeg.»
Katjasvarteikke,ogsigarettgloenlysteoppmotdenoverskyedeskumringshimmelenogfrestelavt.
«Erdetfortsattlikeille?»Margaretesstemmevardempet. «Nåerdetsnarttreårsiden.»
Katjasvarteikke,løftetistedetbarehodetogblåsterøykenmotdenkaldehimmelen.Morenlahåndenpådatterens kne.
«Hørher,dukanikkedruknedegisorgenpådenne måten.Duerenungkvinne,medlivetforandeg.Dumå kommedegutblantfolk.»
«Mamma,jegerblantfolkheledagen.Omkveldenviljeg væreifred.»
«Selvfølgelig.Menlikevel…Katja,detteerikkelett,men enellerannenmåjosidettildeg.Ogomvennenedineikke gjørdet…»
«Hvada,mamma?Spyttut.»
«Greit.Duvanskjøtterdegselv.Sånn,nåerdetsagt.Det haddevirkeligværtpåtide…»Hunsåpådatterenogstoppet.«Håretditt.Nårvardetdusistvarhosfrisøren?Også
dissegamle,utslitteklærne.Alltidbarejeans,t-skjorteeller genser.Duvilleheltsikkertføledegmyebedreomdubare pyntetdeglitt.»
«Sånnatjegskalblitiltrekkendeforenannenmann, menerdu?»Førmorenrakkåsvare,fortsatteKatja:«Hvorforkanduikkebareinnseatjegikkeerinteressertiågåut mednoen?Michaelvarmittlivskjærlighet,ogdetfaktumat hanerdød,endrerikkenoe.»
Margareterettetsegoppogladeslankebenaikryss.Med fingrenefulgtehunflettemønsteretikurvstolen.
«Mittlivskjærlighet. Herregud,Katja,deterstoreord.Jeg troratdumeddinetrettitoåreraltforungtilåkunnebedømmefølelsenedinesådefinitivt.»
«Mendetkandu?Dukanavgjørenårjegharsørgetnok ognårdeterpåtideåsesegometterennymann.Detervel detdumener,nårdusieratjegbørkommemegutogleve igjen?»
«Jegmenerbareatduerforungtilåtilbringerestenav livetisorg.Selvomdetervanskeligåtronå,såendrerfølelsenesegiårenesløp.Jegskalinnrømmeatdethøresplattut, mendetersant.Tidenlegerallesår.»
Katjasnøftetforaktelig.«Jegvetdet.Ogennykjærlighet eretnyttliv.Værsåsnill,mamma,ikkeplagmegmeddeforslitteflosklene!»
«Greit.Jegvilbaredittbeste,detvetdu.Menomduikke vilhørepåmeg,erdetvelbestatjeggår.»
Margaretereisteseg.«Åja,jegtokmedpostendinoppog ladenpåkommodenigangen.Bortsettfraregninger,erdet etbrevderfraPapuaNy-Guinea.Deternokeninvitasjon tildennemerkeligeseremonieniforbindelsemedflyttingen avPhebesgrav.Fortreukersidenbadeomtillatelsetilåfå holdefeiringenpåKuradui.»
«FlyttingenavPhebesgrav?»Katjaskjønteikkehva morensnakketom.Morenviftetdettrettbort.
«Å,bareglemdet.Jegskjønnerikkeenganghvorforbispedømmetåretterårfortsetteråhenvendesegtilfamilien vår,særligsidenpappaaldriharsvart.Deerveldighardnak-
kede,dissepapuanerne.Dehåpersannsynligvispåenklekkeligdonasjon.Mengreit,någårjeg.»
Katjaslukketsigaretteniaskebegeretogreistesegforåta farvelmedmoren.«Mamma,jegerleifordet.Deterbare… å,jegvetikke.Jegerbareikkeklarennå.Skjønnerduikke det?»
Margareteklemtedatterenhardtinntilsegoglukketøynene.«Selvfølgelig.Jegviljoikkesåredeg,menvierbekymretfordeg.Pappaharspurtetterdegfleregangerdensiste tiden.Kanduikkestikkeinnompåenkoppkaffeendag?»
«Å,mamma.Atpappaspørettermeg,dettrorduikkepå selv,engang.Nestenhvergangvitreffes,enderdetikrangel.»
«Fordidereerlikestabeggeto,detergrunnen.Ogdugjør hamurett.Hanharstormedfølelsemeddeg,menklarerbare ikkeåuttrykkedet.Så,komigjen,tadegsammenogbesøk farendin!Hansavnerdeg.Virkelig.»
AntydningentiletsmilkomtilsyneiKatjasansikt. «Jegskaltenkepådet.»
Margaretestrøkdatterenoverryggen,tokveskenpåskulderenogsnuddesegmotdøren.Medhåndenpådørklinken snuddehunsegensistegang.«Jeghaddenestenglemtdet viktigste.»Hunfisketenkonvoluttfremfraveskenograkte dentildatteren.«Her.Invitasjonentilbestefarsbursdag.Jeg vetatAlbertsfødselsdageretbittertminnefordeg,menvær såsnillåkommedennegangen!Vierfamiliendin,Katja.»
Damorenhaddegått,skruddeKatjaoppmusikkenog slengteinvitasjonenpåkjøkkenbenken.Hvaommorenkanskjehadderettoghunhaddeværtaltforlengeisørgefasen allerede?Hvorlengevarteen«normal»sorg?Idenmedisinskelitteraturenvardetsnakkomrundtetår,omhun husketriktig.Detvarsant,særligdesistemånedenehadde hunisolertsegveldigfravennerogfamilie.Detførsteåret etterMichaelsdødhaddehunfåttutalligetelefoneroginvitasjonertilallslagsaktiviteter.Etterathunhaddetakketnei flereganger,begyntetelefoneneåavta.Detvarfullstendig
forståelig,ogdethaddeikkeplagethennenevneverdig,hun villejotrossaltikkeannetennåværealenemedsegselvog minneneomMichael.
Kunnedetværeathunmedtidenhaddebegyntåfinne segtilrettemeddennetilstanden?Forvekslethunkanskje tilvenningtilensomhetenmeddensåkalteregresjonen,legenesnavnpådenfasenavsorgenderhun,slikhunsådet,befantsegnå?Dennestsistesorgfasen,somvarkjennetegnet avtilbaketrekningfralivetogselvvalgtisolasjon?Hvorfor gahunikkeslippogvågetsprangettilbaketillivet?Vardet ikkeegentligdensistesorgfasenhunlengtetetter,densom innebarentilpasningtillivetutenenskjære?Omhunbare anstrengtesegmerforåkommesegtilbaketildetnormale livet,villedetikkedafølesriktigetterhvert?
EttertenksomgikkKatjautigangentilkommodenog kikketgjennomposten.Regningenelahunuåpnettilsideog tokoppbrevetmeddeeksotiskefrimerkene. BirdsofParadise stodetunderbildeneavfuglenmeddenpraktfullefjærdrakten.Hunåpnetkonvoluttenmedtommelenogtrakkut etenkeltkort.Detvareninvitasjontilenbegravelsesseremoni,akkuratslikmorenhaddeforutsagt.Nestensyttiår etterhennesdødhaddedefunnetlevningeneetterdennavngjetnePhebeParkinson,ogvillebisettehenneifamiliegravenpåeiendommenKuradui:
DenhøytavholdteogrespektertePhebeParkinson blirstedttilhvileden17.mai2010 vedsidenavsinmann.
Detvarhennesuttrykkeligeønske, ognågårdetendeligioppfyllelse. Detvilgledeossomduharanledning tilåoverværeden høytideligeseremonien påKuradui.
InvitasjonenvarundertegnetavenReuter,lederavdetkatolskebispedømmetVunapope.Deretterfulgteendelpraktiskeopplysningeromreiseogovernatting,telefonnumreog noeninternettadressermednærmereinformasjonomlandet genereltogdenkatolskemenighetenspesielt.FraTyskland, stodetpåkortet,vardetbeståflyviaAustraliatilhovedstadenPortMoresbyogderfravideretilRabaul,somlåentjue minutterskjøreturframåletKokopo.
Rabaul,Kuradui,Vunapope,Kokopo. Katjahaddefratid tilannenhørtdefremmedartedenavneneiforeldrenesvilla ellerpåbestefarensgods,menhvasomskjultesegbakdem, antehunsågodtsomingentingom.Hunhusketathun sombarnhaddedansetibastskjørtsammenmedkusinene påbestefarensbursdagsfestengang.Guttenehaddeslåttpå trommer,ogdevoksne,somhaddemoretsegstortover derød-ogsvartmaltebarneansiktene,oppmuntretdesmå dansernetilstadigvillerebevegelser.Vedsånneanledninger pleidebestefarAlbertåvisefrem«fuglemannen»,somhan kaltedengrønnelekefigurenfraSamoa.Denvaravjade,omtrentticentimeterhøyogforestilteetvesensomvarhalvt fugloghalvtmenneske.DahimletKatjasforeldremedøynene,fordidevisstehvasomnåventetgjestene.Dengang, ibarndommen,dabestefarAlbertennåikkesattirullestol, pleidehanpåetellerannettidspunktunderfeiringenåholde figurenoverhodetmedbeggehender.Plutseligbegyntehan åspankuleregjennomrommetmedrykkendebevegelser, menshangafrasegenlydsomhørtesutsomensykhøne. Deretterlohanavfullhalsogfalttilsluttutmattetsammen istolensin.Degjestenesomovervardetteskuespilletfor førstegang,bleforståelignokforvirret,ogKatjasforeldre måttesomregelbrukedetmesteavdetgjenværendeselskapetpååforklarepatriarkensmerkeligeoppførsel.DaKatja blelitteldreogskjønteatdetikkevarandreennbestefaren somdrevmeddennemerkeligebursdagsskikken,spurtehun engangmorenomhvadetvarmeddendansendenettopp haddemåttetdanseogfuglemannen.
«Å,deterbareentåpeligspøksombestefarendintillater
segéngangiåret,»samorenlettnedsettende.«Dettrenger duikkeåtaalvorlig.»DaKatjaikkevilleslåsegtilromed forklaringen,sukketmorenogsattesegpåkneforanhenne.
«Hvordanskaljegbestforklaredet?Altså,selvomdet ervanskeligåforestilleseg,såvarbestefarAlbertogsåbarn engang,oghaddebesteforeldre.Mendeerdødeforlengst. BestemorenhanskomfraSamoa.»
«HvorerSamoa?»
«DeterennydeligøyiSør-Stillehavet.»
«Harduværtdernoengang?»
MorenristetpåhodetogstrøkKatjaoverhåret.«Nei, menjegskulleønskejeghadde.Pappaharværtderflereganger.HaneierblantannetnoenplantasjerderogpåPapua Ny-Guinea.»
«PapuaNy-Hva-For-Noe?»
Morenlohjerteligoggjentoknavnet.
«ErdetogsåiSør-Stillehavet?Erdetlangtherfra?»
Margaretenikketsmilendenedtildatteren.«Ja,skatten min.Pådenandresidenavkloden,dervillmennenebor,» sahunbarehemmelighetsfulltoghimletoverdreventmed øynene.SåtørkethunbortfargenfraKatjasansiktmeden klutogsendtehenneutihagentildeandrebarnamedetlite klaps.
MinnetfikkKatjatilåristepåhodet.Hunholdtpåå stikkekortettilbakeikonvolutten,menstoppetogsåpådatoenigjen.Den17.mai.Katjatenktesegom.Seremonien forPhebekollidertemedbestefarAlbertsfest.Kunnedette væreetvinkfraskjebnen?Menalleredeinesteøyeblikkvirketideenheltabsurd.Hvorforskullehunreisehalveverden rundtpågrunnavendødkvinnesomverkenhunellerforeldrenehaddekjent?
Likevelvilleikketankenslippetaket.Dettekunnejovære nøyaktigdensjansenhuniallhemmelighethaddehåpetpå foråbryteutavhverdagen.PåPapuaNy-Guineakunne hunprøveuthvordandetvillefølesåtaetnyttskrittilivet utenMichael,utenatvenneneogforeldrenefulgtemed.Det varnettoppdethunhaddefryktetdesistetreårene:åmøte
fremmedemenneskerogukjentesituasjonerutenåhaMichaelvedsidenavseg.Ikkefordihunvillehaværtengsteligellersjenert.Nei,detåsnuryggentildekjenterutinenei vanteomgivelser,villebetyåleggeMichaelbakseg,ogden tankenføltesfortsattsometsvik.
HvaomhunfaktiskbestemtesegforåflytilPapuaNyGuinea?Iteorienvilledetværemulig.Hunhaddeferietil gode,ogdengamlekontraktenhennespåsykehusetgikk snartutuansett.Hunkunnegodtunneseglittfrimellomto kontrakter.Sidenulykkenhaddehunjoknaptgjortannet ennåtalangevakter.Avogtilgikkhunpåkinoellerutfor åspisesammenmedenvenninne,mendethaddeværtde enesteadspredelsenehennesiflereår.Densisteordentlige ferienhunvarpå,haddeværtsammenmedMichael.Touker ipåskenpåenseilbåtiHellas.ImaiåretettervarMichael død.
Hunsukket.Detvillegarantertikkeværenoendårligidé ågislipppådenselvvalgteensomhetenenstund.Ikkefor åtreffeenmann,velåmerke,slikmorenhåpetpå,men foråkommesegutavdengamletralten.Dessuten,tenkte Katja,merellermindrealvorligallerede,villehunhaenperfektunnskyldningforåslippeåmøteopppådenforhatte bursdagsfesten.HunvarikkespesieltgladibestefarAlbert.Egentlighaddehunikkestorttiloversforfamilienpå farssidenidetheletatt,ogdetgjaldtogsåhennesegenfar Rudolf.Utsiktentilåslippeunnadenårligefamiliemønstringenendaengang,virketmerennforlokkende.
Bortsettframotviljenmotslekten,haddehunisnarttre århattenmyeviktigeregrunntilikkeåvillehanoemedfamiliefestenågjøre,såsanthunkunneslippe.Detvarnemligderhunfortreårsidenhaddefåtthøreomulykken.Den opprinneligeplanenhaddeværtathunogMichaelskulledra sammen,mensåhaddehanpåkortfristfåttetuimotståelig tilbudfraetproduksjonsfirmaometfilmopptakiAustralia, ogdetkunnehanselvfølgeligikketakkeneitil.Detgjaldt endokumentarfilmomnaturreservateneiTasmania–etprosjektsomvarmidtiblinkenforMichael.
Etterathununderbestefarensbursdaghaddefåtthøreom dengrufulleulykken,haddehunførstoverveidåflytilTasmaniaforåtaMichaelsurnemedseghjem.Mensåhadde hunombestemtseg.Hunvarreddforatsynetavdenforbrentejordenderhelikopterethaddebrentopp,villeknuse hennefullstendig.Detvardetenestesomvarigjen,ifølge Rolf,envennogkollegaavMichael.Detstemteikkehelt,for detfantesogsåbilderfraTasmania.Filmmateriale,somMichaelalleredehaddesendttilTyskland.Påetparsnutterav denuklippeteråfilmenkunneenogsåseham,kameramannen.HansnakketmedprodusentenomhvordanTasmanias overveldendenaturbestlotsegfangepåfilm.Nårdetmest gunstigetidspunktetforåfilmevar:vedsoloppgangeller solnedgang?Nårvillelysetværebest?Katjahørteham.Hun såham.Hansmilte,virketlykkelig.Ikkerart,tenktehun.
Hangjordedethanelsket.
Rolfogredaksjonenlevnethennelitehåpomåfinnenoen avMichaelstingpåulykkesstedet.Detsomikkevarblitttil askeiflammeinfernoet,varblittslyngetlangtutidenutilgjengeligevillmarkenavdenkraftigeeksplosjonen.Enbergingstropphaddefinkjemmetområdetienukeogfunnet gifteringenhans.FunnetvarsåutroligatKatjamåttetaseg sammenforikkeåbetegnedetsometunder,slikmoren gjorde.Rolfoverraktehennedettesisteminnet.DetasmanskemyndighetenehaddesendtdentilproduksjonsselskapethansiTyskland.Sidenhaddehungåttmeddenenkle ringenavhvittgullietsølvkjederundthalsen.Hunmerket athunstadigtokpådenforåkjennefølelsenavdetkjølige metallet.Førstvandretfingreneoverdetlillehakketpåutsiden,somstammetfraulykken,forderetterågliovergraveringenpåinnsiden. Du&jeg.Foralltid.KatjaogMichael. 11.mai2006. Itilleggtilreisevesken,somhunogsåhadde fåtttilsendtfraTasmania,ogtingenesomvarigjenetter Michaelileiligheten,vardetalthunhaddeigjenavham. Klærmedluktenhansi.Utalligebilderpådatamaskinen, somstopådetgamletrebordetiarbeidskroken.Kameraene, brevene.
Katjalektemedringen,fortaptitanker.PapuaNy-GuineavarikkelangtfraAustralia.Hunkunnekombinere reisentilbegravelsesseremonienmedenturtilTasmania. Kanskjevartideninneforendeligåtaavskjed.
tyskny-guinea, raluanamisjonsstasjon
13.august1904
Johannavarutmattet,mentilfreds.Påformiddagenhadde hunmedhjelpavtrejenterfralandsbyenskrubbetalle gulv,skiftetpåsengeneogvasketkjøkkenet,ognågadet frasegendeiligduftavnybaktescones,somLudwigvar sågladi.Hanskullekommetilbakefrafjelleneidag.En helukehaddehanværtpåreise,foråseetteretpassende stedforennymisjonsstasjonsomkunneerstatteRaluana. Ludwigvillebonærmerelandsbyenehanregelmessigbesøkte.
Detvarettermiddag,denvarmestetidenpådøgnet.Johannabestemtesegforåtapåsegenrenkjoleianledning Ludwigshjemkomst.Hunbadetregelrettisvette,oglengtetetteråkjølesegned.Nåkunnedetikkeværestortmer enntotimertilhandukketopp,fordavillesolengåned. Påtærnelistethunsegborttilvuggensomstoispisestuen, ogsmiltedahunsåbabyensomsovfredeligundermyggnettingen.Hunbestemtesegspontantforåtaetbad,ogba Gumbo,somholdtpååstrykeklærinnepåkjøkkenet,omå settesinkstampeninnpåsoverommetogfylledenhalvtopp medvannfraregntanken.
«Yes,missus,» svarteGumbosomvanlignårJohannaba hamomentjeneste,ogspyttetstrykevannetutivasken. Hanhaddejobbetforhenneitoårnå,menJohannamoret segfortsattoverdenuvanligeteknikkenGumbohaddefor åfuktestryketøyet.Førsttokhanenslurkvannforåskylle
munnengrundig,ogderetteréntil,somhanbruktetilå spruteutovertøyetsomenfindis.
Badetgjordehennegodt.Medlukkedeøyneheltehundet lunknevannetoveransiktet,derhunsattmedhodetlentmot kantenavkaret.Frakjøkkenetkunnehunhørestrykejernet hvese,ogGumbosomsangenavdegamlesangenesine.Anspenthetenslapptaket,ogforførstegangpåflereukerfølte hunsegfullstendigbra.Hunhaddeovervunnettropefeberenfordennegangen.Denhjemsøktehennemedenplagsomregelmessighetogsvekkethennesåhunegentligikke dugdetilnoesomhelst.DenhaddekommettilbakeakkuratdaLudwigskulledra.Hanhaddeværtbetenktoveråla hennebliigjenalene,menhunhaddeberoligetham.Detville joikkeværeførstegang,oghunvisstehvasomventethenne. SålengeGumbovarderogtoksegavhenneogbarnet,ville detgåbra.Benavarriktignokfortsattlitttunge,ogdemørke ringeneunderøynenevitnetomatmalariaenhaddeblusset oppigjen,menselvdetvarhunblittvanttil.Iløpetavde drøyetoårenehunhaddeboddiTyskNy-Guinea,varmalariaenblittetplagsomtfølge.Deheldigesomslappunna denlunefullefeberen,entenfordidetåltekinintabletteneog kunnetademregelmessigellerfordidegenerelthaddebedre helse,kunnefortsattblirammetavenavdeandretropesykdommenesomfratidtilannenfikkdødeligutfall.Mendet villeikkeJohannatenkepånå.Hunogbarnethaddedetbra, Ludwigburdenårsomhelstværetilbake,ogdetvardetviktigste.
Iallhemmelighethåpethunatmannenogdeinnfødte ledsagernehansikkehaddefunnetetpassendestedtilden planlagtemisjonsstasjonen.Joda,hanvarmyeborte.Omde boddeifjellene,kunneLudwigværehjemmehosdemoftere.Mensamtidigvillehundalangtpåveiværeoverlatttil segselv.SelvherpåRaluanafølteJohannasegisolert.Hun kunneknaptforestillesegetlivideensommefjellene.Men ikkeforsinegendel–dethunbekymretsegfor,varsnarere Martinsveogvel.Sønnenvarjofortsattsåliten!Hvaomnoe
hendtehamderiregntiden?Detskjeddeofteatfjellstiene bleufremkommeligeundermonsunen.Hvada?
Ludwighaddeberoligethenne.Argumentethansomat hankjentesåmangepapuanerederoppesomvarpositivt innstilttildem,haddelikevelikkeoverbevisthennehelt.
Hunsukkethøytogheltelittmervanniansiktet.Detsiste åretvarhunblittvennermednaboen,PhebeParkinson.Så sentsompåonsdaghaddePhebesendthenneenhelkurvfull avappelsinerogsitroner. Foråstyrkefeberpasienten,som detstoidetmedfølgendebrevet.SomomPhebeikkehadde nokmedsinegenstorefamilie!Enslikvenninnevargull verdtherikolonien!Detvarikkeutengrunnatallekalteden hjelpsommekvinnenfor«Miti»,sompådeinnfødtesspråk betydde«mor».
Phebevarsåsnill,flittigoghjelpsom.ForJohannavardet avogtilvanskeligåtroathunhaddemeden popi ågjøre.Det varordetpåtokpisinsomprotestantenenedsettendebrukte omkatolikkene.Selvomdetikkeegentligvardetinnfødte begrepetforpavensundersåtter.Desvartekaltekatolikkene manbilongbisop,noesomalltidfikkJohannatilåle.Selvnå humrethunavmennenesometterdeinnfødtesoppfatning tilhørtebiskopCouppépersonlig.
Frakjøkkenethørtehunlyder.DetvarsikkertMartin somvarvåken,ogGumbohaddegåttborttilsengenforå setilham.Johannareistesegtungtoglotvannetdryppeav seg,førhunstegutavdenlillestampen.Raskttørkethunseg ogtrakkpåsegenrenkjole.Hunbørstetdetvåtehåretmed hurtigetak,snurretdetsammenogsattedetoppientopp medvantebevegelser.
Dahunkomutpåkjøkkenet,blehunforundret.Strykejernetstoubevoktetpåovnen,somfortsattvarvarmetter bakingen,ogvuggenvartom.Utenfrahørtehunstemmer. Hunlysteopp.Ludwig!Hunskyndetsegutpåverandaen, derGumbostoogsnakketopprørtmedPhebe,somhadde stoppetforanhuset.
Johannanølteogrynketpannen.Phebehaddeikkekommetalene.Hunhaddearmenrundtenhulkendenonneog
klemtehennemedjevnemellomrominntilseg,påsamme måtesomentrøsteretlitebarn.
DaJohannanærmetseggruppen,såhunatdenungekvinnenvaroppskrapetogblodigiansiktetogpåarmene,draktenhennesvarskittenogheltopprevetlangsfaldenogpå ermene.ForskrekketsloJohannahåndenformunnen,for straksåladensynkeigjen.
«Gumbo,taMartinmeddeginn!»
Gumbogjordesomhanfikkbeskjedom.Johannaskyndetsegnedtrappen.«Herregud!StakkarsDem.Hvaerdet somharskjedd?»HunhenvendtesegtilPhebe,utenåta blikketfradenskaddekvinnen.«Dennestakkarskvinnen serjofrykteligut.Burdeviikketahennemedtilsykehuset iVunapopemeddetsamme?»
Pheberistetpåhodetogtørketkvinnensansiktmed enfuktigklut,mensåreneblefargetrødeigjenmeddet samme.
«Nei,deterdervikommerfra,»saPhebe.«SøsterIrene villeikkebli.Deandrehaddestørrebehovforsykehusbehandling,sierhun.Jegtarhennemedhjem,iførsteomgang.»
«Hvilkeandre?Erdetflereskadde?Miti,forGudsskyld, fortellmegnåhvadetersomharhendt!HvorkommersøsterIrenefra?»
Johannahaddeenuhyggeligfølelsesomblesterkerefor hvertåndedrag.Hektisktrakkhunvenninneniermetforat Phebeognonnenskullefølgehenneopppåverandaen,der Johannavistedemtilkurvstolene.Såskyndethunseginnog komlikeettertilbakemednoenhåndklærogenemaljeskål fullavvann,somhunsattepåbordetmellomPhebeogsøsterIrene.Detlåenmerkeligspenningiluften,ogJohanna måttetasegsammenforikkeåskriketilPhebe.Allerhelst villehunharistetordeneutavvenninnen.MenPhebetiet hardnakketogunngikkJohannasundersøkendeblikk.Nå skalvJohannasåkraftigpåhendeneathunsølteutendel avvannet.Huntoksegsammen,tokdenblodstenkedeklutenfraPhebeogladentilside.Sådynkethunenrenklut
iskålenogvreddenopp.Phebehaddetrukketoppdetene ermetpåsøsterIrenesdrakt,ogJohannabegynteforsiktigå stellenonnenssår.Hunventetfortsattpåenforklaring,men Phebeforbletaus,ogtårenefortsatteårennenedovernonnensansikt.Phebetoksegavnonnensandrearm,somvar mindremedtatt.Skrammeneogskrubbsårenevistesegved nærmereettersynåværeoverfladiske.Deblødderiktignok, menvarikkedype.Skadenekunnemedandreordikkeforklarenonnenstilstand,oghellerikkePhebesunnvikende oppførsel,somfikkvenninnentilåvendeblikketborthver gangJohannasåihennesretning.Enuhyggeliganelsefikk dettilåsnøresegsammenihalsenhennes.Detenestesom kunnehøres,varnonnenshulking.Hvorforsadeingenting? Hvavardetsomkunneværesåfrykteligatdeikkevågetå fortelledettilhenne?
Dasåreneendeligvarrenset,skjultenonnenansikteti hendene.Destadigehulkenefikkkroppentilåskjelve.Johannaberørtearmenhennesforsiktig.
«NåkanDeroeDem.HererDeitrygghet.HarDevondt noested?»
Johannastiltedetsistespørsmålettiltrossforathunvar nestensikkerpåatdetsomplagetnonnenikkevarenfysisksmerte.Någahunfrasegethylsometskadetdyr,hun klortefingreneinniklutenJohannaakkurathaddebruktfor årensesårenehennes,ogknaddedensomifeber.
Dahunikkefikksvar,sendteJohannaPhebeetinntrengendeblikk.Phebereisteseg.Huntrakkpustenskjelvende, detomfangsrikebrystethevetogsenketseg.«Jegvetikke hvordanjegskalfortelledegdette…detersåforferdelig.»
Phebestrøksegnervøstoverhåretogbetsegileppen.Hun lukketøynene,åpnetdemigjenogsåderetterbesluttsomtpå Johanna,somimellomtidenvarblittheltblek.
«IrenekommerfraSt.Paul,somerfaderRascherskatolskemisjonsstasjon.Duharsikkerthørtomden.»
Johannanikketmekanisk.FaderRascherhaddehunhørt om.Ludwigbesøktehamavogtil,forforsiktigålededen fortsattungemannenienannenretningisinomgangmed
baining-stammen,somhansa.LudwigbetraktetRascher somenavdebedreblant popiene,enmannsombarevarblitt førtpåvillsporavbiskopenmedsittønskeomågjøreVatikanettillags.PlutseligforJohannasammen.Ludwig!Hvor vardethanhaddedratt?Oghvorbledetavham?Medett pustethunfortere,oghunlahåndenpåbrystet,derhjertet haddebegyntåbankesombesatt.
«Imorgesskjeddedetnoefrykteligpåmisjonsstasjonen,» saPhebe,somvarmyeblekereennvanlig.Johannasåbekymretpåhenne,ogPhebefortsatte.«Misjonsstasjonenble overfaltavmedlemmeravbaining-stammen.»Huntoken pauseogsåuttilåleteetterderetteordene.
PlutseligreistenonnensegoglahåndenoverPhebes.
«Lamegfortelledet,Miti,»sahun,anstrengtrolig.«Jeg vetatdumenerdetgodt,menduvarjoikkeder.»Nonnen korsetseg,medleppenepressetsammentilensmalstrek.
NåsloJohannashjertesåhardtmotribbenaatdetgjorde vondt.Hunfrøs,tiltrossforvarmen.Svettenpipletfremi pannen.
«ForGudsskyld,utmedspråket,søster,værsåsnill!» bønnfalthun.
Nonnensvelgethardt,pustetskjelvendeutogbegynte. «DetvarToMária.»
«HvemerToMária?»spurteJohannaforvirretogmed engsteligforventning.Hvahandletaltdetteom?
«Enbaining,ensomerdøpt.Faderenstoltefulltoghelt påham.»SøsterIrenebegynteågråte,ogPhebeklemtehåndenhennes.«Detvarhustjenerenhans,»forklartehunJohanna.
Nonnenstrøksegoverpannenmedarmen,såfortsatte hunstotrende.
«Ettergudstjenestengikkfaderentilsengsigjen.Pågrunn avmalariaen.Jegvarakkuratihønsehusetforåsamleeggda jeghørteskuddet.Jegkastetmegned.Gjennomensprekk såjegToMáriakommeløpendeutavfaderenshusmeden børseihånden.»
Hunhulketheftig.Phebeslappikkehåndenhennes.«Fa-
deren…Hanvakletutavhuset…Blodetfossetfrabrystet hans.Såfalthanomogrørtesegikkemer…»
«Herregud!»Johannahaddesprungetoppfrastolen. Nonnensåopppåhenneognikket.
«Mendeterikkealt,»hvisketPhebe,ogdetlødsomet dystertforvarsel.
«SkjøtdenneToandreogså?»Johannasåpånonnenmed enengsteligforutanelse.
«SøsterAnnakomutfrakjøkkenet,»fortsattenonnen, utenåreagerepåJohannasspørsmål.Detvarsomomhun ikkelengerkunneavbrytefortellingen,nånårhunendelig haddeovervunnetsegselv.«Foråseetterfaderen.Også… endaetskudd.Midtipannen.Toskjøthenneihodet.»
Phebekorsetseg,Johannastoder,stivavskrekk.StammendefortsattesøsterIrene:«Plutselig…plutseligvardet andremennderogså.Baininger.Medøkser.Mennenehadde økser,de…desloihjelalle.Alle,bortsettframeg.Jegkom megunnafordijegvaristallen.Blodoveralt.Såmyeblod.»
SøsterIreneslohendeneforansiktetogpressethulkendefremnavnene.«SøsterSophia,Plaschart,Schellenkens –døde.SøsterAgathe.SøsterAngelaforanalteret.Oblatene vedsidenavhenne,fulleavblod.SøsterAgnespåverandaen sin.FaderRüttenogbroderBley–døde,døde.»
Johannaristetvantropåhodet.Sågrufullt!MenavPhebes blikkskjøntehunatsøsterIreneennåikkehaddefortaltalt. Ogdanonnenbøydehodet,skjønteJohannaatdetteforferdeligeblodbadethaddenoemedhenneågjøreog.
«BlantofrenevarogsåLudwig.SøsterIrenefanthami gjestehuset.»
Johannatrakkhåndentilsegoggafrasegetskrik.«Deter ikkesant!Detkanikkeværemulig.»Hunventetpåetsvar somkunneoppklarealt,menforgjeves.«Hanhaddejoikke tenktsegtilRascher.Nei,deterikkesant!»
Phebegrepvenninneniskuldreneogsårettpåhenne. «Hørpåmeg!Det var Ludwig.Deterdetdessverreingen tvilom.»
«Nei,»hylteJohanna.«Nei,detkanikkeværesant.»Hun
fikknestenikkeluft.«Hvorfor?»stønnethun.«Fortellmeg hvorfor!»
«Jegvetikke.BiskopCouppékankanskjesimeromdet. Såsnarthanfåranledning,kommerhanogbesøkerdeg.» «Ludwig…Menhvorforakkurathan?»Johannaanstrengtesegforåfåpuste.Plutseligblehunskjelveni knærne,ogaltbegynteåsnurrerundtforhenne.Hunhørte Phebesstemmesomomdenkomlangtbortefraoglukketøynene.BakøyenlokkenesåhunLudwigsblodigeansikt.Munnenåpnetoglukketseg,menhunkunneikkehøre hvahanprøvdeåfortellehenne.«Ludwig,»hviskethun.Så svartnetdetforhenne,oghunsankbevisstløssammeniPhebesarmer.
NOTATFRA6.JUNI1902, KOPI,PHEBEPARKINSON-ARKIVET, ARKIVNUMMER009
Forendag!Jegersåglad.Etterseksogenhalvuketilsjøs, ankomviendeligTyskNy-Guinea.Imorgengryetfikkvialleredepålangavstandøyepådegrønnefjellene,oglittsenereallepalmenelangsbukten.Enlettbrisblåsteopp,oget øyeblikkvirketdetsomompalmebladenevillefeieskyene frahimmelensomvelkomst.
Ikkelengeettersåvibåtersomkomroendemot«Titus» fradenandreendenavbukten.Hjertetmittbegynteåbanke sombesatt.TroomLudwigsattienavbåtene,foråønske megvelkommenmensjegennåvarombord?Vardetidet heletattvårefolk?
Jegholdtikkeutspenningenogflyktetnedilugaren min.
Timinuttersenerebanketdetpådøren,ogjegmåhablitt heltblekavskrekk.Jegglattetoverskjørtetoglothåndengli overhåret,foråsjekkeathårknutensattordentlig.Omdet barehaddeværtlettereåvaskesegombord!Defåvaskefatenesomerher,erfrykteligskitne,ogdessutenerdetikke nokferskvann.
Forenskuffelsedajegengsteligskjøvforhengetpåvinduetidørentilside.DetvarikkeLudwig,menbroderBender.Jegkjentehamknaptigjenetteralledeårene,såtjukk varhanblittiutlandet,menlikevelserhanfriskut,ogdeter jegselvfølgeliggladfor.Hanberoligetmegfordihanvisste atjegventetpåLudwig,sågikkhanigjen.Uroenmintiltok. VarikkeLudwigspentpååsemegidetheletatt?Kanskje
fordihanalleredehaddeværtgiftengang?Sørgethanfortsattoversinavdødekone?
Detbanketigjen,ogdennegangenvardetvirkeligLudwig.Hansmilte,tokhendenemineogønsketmegvelkommen.Jegvissteikkehvorjegskullevendeblikket,også påhendenehanssomholdtmine.Hanhaddevakre,slanke fingre,akkuratslikjeghaddesettformeg.Somenpianist. Hantrippetfradenenefotentildenandreogkremtet.Såtok jegmottilmegogsåhamsjenertiøynene.Hangjengjeldte blikketmitt,smilte,ogplutseligbegyntevibeggeåle,fordi ingenavossheltvisstehvaviskullesi.
Sånnsomjeghaddefryktetdetteøyeblikket!Mendahan stooverformeg,virkethanegentligakkuratlikesnillogklok sompåportrettet.Jegersålettet!MenhvaomLudwigikke følerdetpåsammemåte?Hvaomhansynesjegerfrastøtende,dumogklossete?
NOTATFRA7.JUNI1902, KOPI,PHEBEPARKINSON-ARKIVET, ARKIVNUMMER011
Nåerjegheraltså.IkkeiselveRaluanaennå,derdenegentligemisjonsstasjonenliggerogderjegskalboetteråhagiftet megmedLudwig,meniHerbertshöhe.Ludwigharforklart atstedetblegrunnlagtforbaretiårsidenogerhovedsetetfor«NyGuinea-kompaniet»,ogogsåfordentyskeadministrasjonen.Hodetmittsuserfortsattetterankomstenogalt detnyeogfremmede.Ludwigpresentertemegforsåmange atjegtilsluttknaptklarteåhuskeetenestenavn.Menalle varveldighyggeligeoghjertelige,ogheledagengikkmedtil småprat.GuvernørvonBennigsen,dommerdr.Hahl,Parkinson-paret,familienKolbe…iubevoktedeøyeblikkhvisketLudwigenkommentariøretmittomallesammen.For eksempelatdr.HahlsannsynligvisblirutnevnttilnyguvernøretterBennigsen,atfamilienParkinsonharstorinnflytelseogatEmmaKolbeerustyrteligrik.PhebeParkinson ogEmmaKolbeersøstre.Beggegiftetsegmedtyskere.Er dettilfeldig?Ellerhardetyskemenneneikolonienetspesielt godtryktepåseg?
Jegmåttelovenestenallesammensnartåavleggedemet velkomstbesøkforåblibedrekjent.Deervisstenovermåte sosialgjengherpådenneavsidesliggendeøya,detfikkjeg hørefraflere.
PåinvitasjonfraPaulLücker,Ny-Guinea-kompanietslagerforvalter,tilbraktevikveldenognatteniHerbertshöhe. Huseterpraktfullt,luftigogkjøligbygget,ogjegmerket knaptvarmensombleganskesterkmidtpådagen.Kvelds-
matenvarennytelse,særligsammenlignetmeddenvemmeligeskipskosten.Detbleservertfiskogkjøtt,ogdessuten noenferskegrønnsakerjegikkekjentefrafør,somlignerpoteterpåsmak.Tildetdrakkvioverraskendenoketdeiligøl fraMünchen.Davisattpåverandaenogdrakkkaffe,fløy denflottestefuglenjegnoensinneharsettforbi.Denhadde fargesprakendehalefjærsomheltsikkertvarenalenlange. Lückerfortalteatdetvaretspesieltpraktfullteksemplarav denlokaleparadisfuglen.Jegerfortsattheltbetatt!
DenførstedagenminsammenmedLudwigvarfantastisk.Iettertidkanjegikkelengerforståminegenbekymring.Ludwigerhyggeligogimøtekommende.Hanseruttilå væregodtliktikolonien.Viharhattdetveldighyggeligsammen,oghansvarertålmodigpåallespørsmålenejegtilstadighetstilleromdetnyehjemmetmitt.JegtakkerGudforå haførtmegtilLudwig.Vikommerheltsikkerttilåbliglade ihverandre.Jegberfordet.Lurerpånårhanspørmeg?
NOTATFRA8.JUNI1902, KOPI,PHEBEPARKINSON-ARKIVET, ARKIVNUMMER014
FraHerbertshöhetilRaluanaerdetendrøytimemedbåt langskysten.Detfinnesengang-ogrideveiogså,mendener ikkeheltferdigennå.Ogmedallbagasjenjegharmedfra Tyskland,vartransportmedrobåtdenbesteløsningen.
Dabåtenlatilkai,kunnejegalleredesedenlillemisjonskirken.Deteretenkeltbygg,nærmestenhytte,bestående avetreisverkitrepåpåler,kleddmedmatterogdekketav tørketgress.Forandenhøyeinngangenståretstorttrekors –omtrentslikjeghaddesettdetformeg.
Raluanabeståravmisjonærenestrehusogskolen.Skrått bakenforliggerenlitenbosetning.Etpargresskleddepålehytter,ikkesåulikekirken.Deterdeinnfødteslandsby.
Engruppekrushoderkommotossforåhilsepå.Kvinnenevarkleddieuropeiskeklær,ienklebomullskjoler,mens mennenehaddepåsegdetjegnåvetheter lap-lap,etomslagsskjørtsomraktedemtilleggene.Enekstramørkfyrble ståenderettforanmegogbegynteåsnakketilmegpåspråket sitt.Jegforstoselvfølgeligikkeetord!Denrhinskemisjoneni Wuppertalforberedtemegriktignokpådeinnfødte,menjeg måinnrømmeatdettrossalternoeheltannetbareåsehalvnaknemennpåetfotografi.Nårdeplutseligstårforandegi levendelive,erdetlettforatduskvetterlittlikevel.Selvom deegentligikkevirketfarlige,ogLudwigvarder,tokjeget skrittbakover.Hansomsnakkettilmeg,heterGumbo,han erelevavLudwigogendøptkristen.Hanskalhjelpemegi huset.DetflottestevedLudwigshus,erenverandasomgår
rundtheleutsiden.Detlillehusetstårmidtietlandskapsom serutsomenkopiavEdenshage.Frahusetstrekkerplenen segheltnedtilstranden,herogdererdetnoenstorepalmersomkasterskygge,ogunderpalmebladeneskjulerdet segsværekokosnøtter.Stientillandsbyenerkantetavtrær medkjøttfulle,glattebladersomavvoks.Delysende,røde blomsteneseruttilåtiltrekkesegalleslagssommerfugler, ogogsåetfargeriktpapegøyepar,somtronetitoppenavdet høyestetreetogbetraktetossnykommere.
SenerepådagenkomsøsterHallerogbroderBender innommedenvelkomstdrink.ImotsetningtilbroderBenderhaddeikkesøsterHallerforandretsegdetgrann.Hun harfortsattdetsammevennligeansiktetjeghuskerfrabarndommenssøndagsskole.Hergårhunkleddivideklærpå grunnavvarmen,fordideerluftigere,ogsierathunvilvise meghvordanensyrdem.Hunersåpraktiskavseg.Hun ogLudwigsnakketomdenbetrakteligstørremisjonsstasjoneniVunapope,JesuHjerte,sombareliggerendrøykilometerunnaoghuserdeteuropeiskesykehuset.Ludwigfortalte atnoenavRom-tilhengernederfaktiskikkeersåfryktelig usympatiske.Detgjelderikkebiskopenselv,hanerarrogant ogmenneskefiendtlig,slikpave-tilhengerneofteer,menet paravprestenehansiområdetgjørvisstengodjobb.
Jegblelittforundretoverordenehans.Vipleierjovanligvisåunngåkatolikker,ognåharLudwigplutseligrosende ordåsiomfienden?