AMYGENTRY
Andrefolksdøtre
OversattavGuroDimmen
AmyGentry
Originalenstittel: OtherPeople’sDaughters Oversattav:GuroDimmen
Copyright©2016byAmyGentry
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-53408-0
1.utgave,1.opplag2017
Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti10/14,4pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilCurtis,detbestemennesketpåjord
PROLOG
Janevåknetoghvisket:«Julie?»
Rommetåpnetsegrundthenne.Etteråhasovetalenepå sittegetsoveromidetnyehusetitoår,drømteikkeJane lengerattakviftafaltnedpåsengaoghakkethenneopp menshunsov.Edderkoppenehaddeogsåforsvunnetutav skyggene;tiåringertrengerikkeåsjekkeallemørkekroker førdeleggerseg.Bareensjeldengang,nårnoevekkethenne iløpetavnatta,kunnehunkjennelengselenetterJulies mykepustistillhetenrundtseg.Idetgamlehusethadde hunpleidåslippedenenefotenoversengehestenioverkøya ogfnisehelttilJuliesa: Hysj,Janie,vimåsove.Nåskyndet hunsegåpresseigjenøyneneførblikketrakkåvandremot demørkeskjøtenemellomveggeneogtaket.
DennestelydenkomdefinitivtfraJuliesrom. Janedrodynatilsideogsmøgdebareføttenesinenedpå teppet.Idetgamlehusethaddedetliggetetstrikketpledd pådetmyketregulvetvedsidenavsenga.Nåvarsoverommethennesdekketavvegg-til-vegg-teppe,ogføttenelaget nesteningenlyddahuntassetovergulvetborttildøraog speidetbortoverdenmørkegangen.Etvagtrektangelav lyseremørkeienden–enlukketdør.
Desovsomregelmeddørenelukket:Janiesromblefor varmt,Juliesforkaldt.Morklagetalltidoverdendårlige
luftsirkulasjonenitoetasjeshus,mendøratilhennesogfars romiførsteetasjevarlikevellukketfordidevarvoksne.Nå varJulieogsåvoksen,ellervilleiallefallgjerneværedet. Ogheltsidentrettenårsdagenvardetsomomhunhadde forberedtsegpåvoksentilværelsen.Hunpleideåbørste håretlangsomtforanbaderomsspeilet,somomhunøvde påethemmeligskuespill,oghunsattoftevedskrivebordet ogskrevibokasiistedetforåhivesegnedpåsengamed magenførst,slikJanegjorde.Ognåhaddehunaltsålukket soveromsdøra.
Innerstigangendirretdetlettidetblekerektangelet,og sååpnetdetsegensprekkavmørkelangsdenenesiden. Juliessoveromsdøråpnetseginnover.Firestorefingrerkrøketsegomkanten.
Førhunrakkåtenke,haddeJanedukketinniklesskapet,huketsegnedogdrattigjendøra.Fingrene–dehadde liggetforhøytoppetilåværeJulies,ogdehaddeværtfor storetilåværemorens.Farensvardehellerikke,menhvordanhunvisstedet,antehunikke,ogdetvarkanskjedet somvardetmestforuroligendeavalt.
Etbittelite,kvalmendeklikkmintehennepåatskapdøra aldriholdtseglukketsærliglenge.Hendenehennesskjøt ut,mendørenegledalleredelangsomtopp.
Janepressetigjenøynenedahunhørtedempedeskritt kommebortovergangen.
Dahunåpnetdemetøyeblikksenere,haddeskapdøra stoppetavsegselv,ticentimeterfrakarmen.Denlilleglipen avgangsomnåvarsynligfragjemmestedethennes,nærmestglødetmotskapetsdyperemørke:Hunkunnesehver fiberidetbeigeteppet,hverujevnhetiveggmalingen,og der,påveggen,halvpartenavetinnrammetportrettaven
Jane-for-lenge-sidenpåfangettilenJulie-for-lenge-siden, kleddienlitenkjolemedseilbåtpå.Seilbåtenduvetpåbrodertebølger.Altannetduvetogså.Ogskrittenefortsatteå kommemotrommethennes.
Detødelagtegulvbordetmidtigangenknirket,ogskrittenestoppetoppetøyeblikk.Eierenavhåndavarnånestenfremmevedrommethennes.Kunnehanhøredetknake iørenehenneshvergangdettordnendehjertetfikkden lillebåtentilåduve?Janemotstotrangentilåkrypesammenmotklærnesomhangderpåsineskranglendehengere.
Akkuratdadukketdetoppenmagerfotpåteppet.En flekkrosaneglelakkklamretsegtilstortåneglen,ogJane pustetut.DetvarbareJulie.Hunhaddesittetbøydover tærneogperfeksjonertdetrosaienheltimeførbursdagsfeiringensinijuni,mennå,midtpåsommeren,vardet mesteblittskrapetavmotdenru,hvitebunnenavbassengetihagen.Nåvardetbaredissesmåtriangleneigjen rundtkanten.Janehaddealtsåtattfeilmedhensyntilfingrenesomhaddeværtkrøketrundtdørkarmen.Hunhadde settsynerigjen,akkuratsommededderkoppeneiskyggene. ForherkomJulie,oghunbevegetseginniglipenmedden heltalminneligeMikkeMus-nattskjortasibølgenderundt deheltalminneligeknærnesine.Hunvarsikkertpåveined foråtasegenlitenmatbit,nokensliktingvoksnekunne gjørenårdetfaltdeminn.JanesegentilsvarendeDonald Duck-nattkjolelåalleredeienbrunposeogventetpååbli fraktettilFrelsesarmeen;hunhaddevokstutavden.Moren hennessaathunkomtilåblihøyereennJulie.Janeomfavnetdepysjkleddeknærnesineirenlettelse.
Mensåvarfingrenederigjen.Dennegangenlådepå
Juliesskulderogpressetmotnattskjortahennes.Julies lange,blondehårvarfangetmellomdeknudreteknokene.
JanerakkbaresåvidtåsehvorstivogrankJulievar,som enstorøyddukke,førhunfikkøyepådenfremmedehøye mannensomfulgtehakkihælmedhåndapåskulderen hennes.Julieogdenfremmedemannenbevegetsegsammen somisaktefilm,somomhanslangearmoghåretehåndvar enlenkesombandtdemsammen.
Dumåvåkne,dumåvåkne,dumåvåkne,saJanetil segselv,meningentingskjedde.Altvarsomfrossetfast, ogsåhun,somiendrøm;bareJulieogmannenfortsatte åbevegesegmottrappa.Langsomt,menraskereennfastfrosset;langsomt,mensnartkomdetilåværeborte.Janie åpnetmunnenogskulletilåskrike.
DafikkJulieøyepåhenne.
Janesskrikgledtilbake,nedimagen.Juliestirretrettinni skapetderhunhaddegjemtseg,ogJanestirrettilbake.Med blikkettryglethunJulieomåfortellehennehvahunskulle gjøre,oghunforberedtesegpåågjørenettoppdet,rope ellerskrikeellerkanskjetilogmedlefordidetvarenspøk. Juliekunneikkeoverlatehennetilsegselvidettemarerittet.
OmbareJuliekunnefortellehennehvahunskullegjøre, lovethuntaust,såskullehunalltidhørepåhenneogaldri klagemer.
UtenåbevegepåhodethevetJulieøyenbryneneogså uttrykksfulltpåmannenbaksegogderettertilbakepåJane, somomhunbahennesenøyepåham.Janevilleikkesepå mannen;hunholdtblikketfestetpåJulieistedet.Jentaog mannensnuddesegpåtoppenavtrappa,ogJanesåhvorfor Juliegikksåstivt:Mannenholdtenlang,skarpknivmot ryggenhennes.Janekunnekjenneetvemmeligstikkmel-
lomskulderbladene,somometinsekthaddebitthenneder, ogtårenevelletoppiøynenehennes.
Dehaddenåddfremtiltrappeavsatsendadetlødethøylyttknakfraloftet.Janevissteatdetbarevarlyderfraet gammelthus,menmannenstoppetogsåsegnervøstover skulderen.Ibrøkdelenavetsekundførhansnuddeseg igjen,vredJuliepåseg,somomnoenhaddebruttfortryllelsen,ogmøtteJanesblikk.Såhevethunvenstrepekefingertilleppeneogformetenstum O. Hysj.
Janeadlød.OgsågikkJulienedtrappa,fulgtavmannen medkniv.
Ogslikgikkdetaltsåtilatjegmistetdatterenmin–begge døtrenemine,alt,absoluttalt–iløpetavenenestenatt.
Dajegtrerutidendampendehetenforåkommemeg tilminsisteundervisningstimedetvårsemesteret,harJulie værtsavnetiåtteår,menhunharværtdødmyelenger–i århundrer.ImidtenavmaierluftaiHoustonlikehetsom menneskepust.Førjegrekkerålukkedørabakmeg,kanjeg kjenneenklamfriksjonoppståmellomhudogklær,ogda jeghargåttdefemskritteneborttilgarasjen,eralletildekkedestederglatte.Dajegnårborttilbilen,hartilogmed debøydefingreneminesvettetsåkraftigoverdenplastdekkedetermoskoppenattaketglipperidetjegsettermeginn iSUV-en.Oljetedråperavsvartkaffespretteropppålokket.Etparavdemtrefferhåndami.Jeglardemsviogslår påklimaanlegget.
Detersomomsommerenkommerlitttidligerehvert år.
Jegryggerbilennedoveroppkjørselen,forbisikkerhetsportenijernsomvifikkinstallertetteratdetvarforsent, ogsåtråklerjegmeggjennomnabolagetmotsamleveien, førjegtaravutpåI-10,hvorbetongenløftersegmothimmelenimassiveramper,somriflededinosaurhaler.Klokka eråtte,ogjegbefinnermegmidtirushtidenstilstoppede årerpåveimotdetbypassoperertehjertet.Jegpressermeg innienavdefjortenfilenemedtrafikkorkietlandskap
avblinkendepansereogrødebaklyssomblinkermattidet skittengråmorgenlyset.
Jegharbehovforåseoverbilene,sådenmiljøvennlige Priusenfårståigarasjen,mensjegkjørerTomsstore,tunge, svarteRangeRover–hanbrukerdenjoikkeakkuratselv –pådetremotorveienesomførermegtiluniversitetetog tilbakehverenestedag.
Jegkryperavgårdeisneglefart,lykkesmedåstenge deandrependlerneuteogvierminoppmerksomhettil demeisledebokstavenepåkjøpesentrenesbetongoverbygg: BIGBOYDOLLARSTORE,CARTRIDGEWORLD,L-A HAIR.Detbrede,neonrosaflirettildenmexicanskerestaurantkjeden,detguleogblåIKEA-monstrumetsomreiser segpåbakbeinabakbomveien,dengulblekemursteineni boligblokkene,såvidtskjultformotorveienavsporadiske rekkeravrødmagnolia–altdetteminnermegpåatdet verstealleredeharskjedd.Jegtrengerdemslikminmor trengtesinrosenkrans. Hilldeg,MisterBilvask,fullav nåde,Herrenermeddeg.Beforosssyndere,KvikkPrint. DubarmhjertigeSelvlagring,tildegsukkervimedsorgog gråtidennetårenesdal.
Tilogmedbildetavhennepådedigreplakattavleneer borte.Dethaddepleidåståenher,iveikryssetmellomI-10 ogRing610,vedpleiehjemmet,kiltinnmellombaptistkirkenogenveiovergangibetong,menstyrethaddebesluttet åfjerneplakattavleneforfemårsiden.Ellererdetendalengersiden?Jegtrordetblefordyrt,selvomjegaldrihadde noenanelseomhvadekostet–Julie-stiftelsenvarToms ansvar.Nåfortidenerdetdetgigantiske,tannblekedesmilettilenmegakirkepastorsompregerplakattavlen,ved sidenavordene«TROHVERDAG,IKKEHVERDAGS-
TRO».Jeglurerpåomderulletbildetavhamrettover ansiktethennes,elleromderevhennenedistrimlerførst.
Deterentulletetanke;detharselvfølgelighengtmyeannet dersidendengang.Reklamefortannlegerogrefertilisering. Wordsworthskrallergjennomhodetmittsomendårligvits: Whitherisfledthevisionarygleam?/Whereisitnow,the gloryandthedream?
Jegsetterpåblinklysetogtaravinnpåringveien.Selvom jegharbruktmyetidpååleseogstudereromantikerne–og selvomjegometpartimerskalunderviseenklasselettpåvirkeligeungestudenteriWordsworth,ogharalleintensjoneromåfortsettemeddetsålengeuniversitetettillater megåtviholdepåminstillingutendenallerminstepublikasjon,utenåhabidrattikomiteerellergjortnoesomhelst utoverdenikkeheltenkleoppgavenmedåkommemegut avsengahvermorgenogmøteenverdenderdetverstealleredeharskjedd,ogjegavenellerannengrunnfortsatteri live–trorjegikkepå thegloryandthedream.Jegtrorpå statistikk.
Statistikkensieratdeflestebortførtebarnblirtattav folkdekjenner;Juliebletattavenfremmed.Statistikken sierogsåatdeflestekidnappereforsøkeråluresineofre innietkjøretøy;Juliebletattfrasittegetsoverommidtpå natta,truetmedknivmensminandredatter,Jane,såpåfra skapet.Statistikkensierdessutenattrefjerdedeleravkidnappedebarnsomblirdrept,dørinnentretimeretterbortføringen.Tretimereromtrentakkuratdentidenvitror Janesattiskapet,stivavfrykt,førhunvekketTomogmeg medpaniskgråt.
FørvivissteatJulievarborte,varaltsåhennesskjebne beseglet.
Uunngåelighetenveddetharspredtsegsomeninfeksjon, somluktenavbensin.ForåfåmegselvtilåtropåatJulie erdød,måjegfortellemegselvathunalltidvardet:førhun blefødt,førjegblefødt.FørWordsworthblefødt.Dajeg passererfurutrærneiMemorialPark,serjeghenneformeg underetteppeavgyllenrødenåler,stirrendeoppiluftamed blindeøyne.DajegpassererCrestviewApartments,lurer jegpåomhunliggerbegravdiasaleabedet.Kjøpesenteret medSunRayNailSalon&SpagiretlitegløttavsøppeldunkenbakSunRayNailSalon&Spa.Determin visionary gleam.
JeghaddeønsketheleverdenforJulie.Nåønskerjegbare åkunnebegravenoe.
Timen–densisteførsommerferien–passererienslags tåke.JegkanunderviseWordsworthisøvne,ogselvom jegikkesovernå,drømmerjeg.Jegserdetkrystallblåbassenget.Detglitrersomenplastjuvel,omgittavennypusset plattingunderhøye,spinklefurutrær.Jentenehaddevært enormtbegeistretforsvømmebassenget,ogjeghuskerat jegspurteTom,regnskapsføreren,omvivirkelighadderåd tildet.EnergyCorridor,medsinoverflodavStarbuckskafeeroglokaleklubbhus,varikkeheltvårstil–spesielt ikkemin.Menjenteneelsketsvømmebassenget,høyereenn detåfåegneromtilogmed.Delanestenikkemerketil atviflyttetutavenloslittuniversitetsboligtildendelenav byensomhaddetoetasjeshus,doblegarasjeroggrønnepleneroverstrøddmedstøtteerklæringertilskolenesfotballag. Deterfleregrunnertilatvigjordedet,mendetduønskeråhøre,naturligvis,eratvitroddedetvilleværetryggere.
«Derekangå.Ikkeglemateksamensoppgavenskalleveresihyllamiførden28.,senestklokkafem.»Førjegrekkeråsi:«Godsommer,allesammen»,hardeflestegått. Dajeggårbortoverkorridoreniretningavkontoretmitt, kjennerjegenlett brr mothofta.Innkommendemeldingfra Tom.
KanduhenteJane?IAH16.05, United1093.
Jegleggerframegmobilen,settermegvedpc-enoggooglerdenakademiskekalenderentilUniversitetetiWashington.Jegsjekkerlistenoveruniversitetsansatteogringeren administrator,enjegkjennerfrastudiene.Enkortsamtale følger.
JegsenderTomenmelding. Skaljeglagemiddagogså?
Etparminuttersenere: Niks.OgdetervisstaltTomog jeghartenktåsiomatJanekommerhjemtidligfrasitt førstestudieår.
IdetsistehardetværtvanskeligåplukkeutJaneien mengde.Manvetaldrihvilkenhårfargehunhar.Jegstår ogventervedbagasjebåndnitilenhøyjentemedburgundersvarthårtrerutavpassasjermengden.Enfalmetgrønn lokkdinglernedforanøynenehennes,etteråhaoverlevd nokenomgangmedhårfarge.
«Hei,mamma»,sierhun.
«Hei,Jane.»Viomfavnerhverandre,ogdentungebokveskahennesslårmothofteneminedahunlenersegfrem.
Dettommebagasjebåndetutstøteretskjelvendehvin,ogvi snurossogglanerpådetbeggetomensjegprøveråkomme fremtilhvordanjegkanunngååspørrehenneomhennes uventedeankomst.
«Duhargjortnoemedhåretigjen»,bemerkerjeg.
«Jepp.»
AltJanegjørogsier,erenvariasjonoverdørslamringen somblehennesvaremerkepåungdomsskolen,etparår etteratJuliebletatt.PåvideregåendeutvidetJanerepertoaretmedhøymusikk,hårfargingogtilfeldigepiercinger,men dørslamringenvarfortsattutageringenshøydepunkt.Tom fulgtealltidpliktskyldigetterhenneopptrappaogtokimot hulkingenogropene,somjegbarefikkoverbraktidempet form.Jegtenkteathunkanskjehaddebehovforlittprivatliv.
«Hvordanvarturen?»
«Denvargrei.»
Denvarlang.JegmistenkerJaneforåhavalgtUniversitetetiWashingtonførstogfremstfordidetlåsåpasslangt unnaHouston.Dahunvarliten,sahunalltidathunønsketågåpådetuniversitetethvorjegunderviste,menjeg haddemistetallanseelsepåomtrentsammetidspunktsom dørslamringentoktil.DetkunnehablittAlaskahaddedet ikkeværtforathuninsistertepåågåpåenskolesomvar inndeltikvartaleristedetforsemestre–hverenesteforskjellvarviktig.Detvarnaturligvisendelavdetvanlige tenåringsopprøret,meniJanestilfellevirketdetpåeneller annenbakvendtmåterimelig–ogdetgjordeogsådetfaktumathun,ifølgeuniversitetssekretæren,ikkehaddefullførtnoenavfagenehunhaddetattidettevårkvartalet. OgdetselvomhunhaddetilbraktheleskoleåretiSeattle. Jeghaddeikkelagtnoesærligidetdahunsaathunikke villekommehjemtilthanksgiving,ettersomdetervanligforkvartalsstudenteneådroppedet,sidenhøstkvartalet startersåsent.Mendahunforklarteforosspåtelefonen imidtenavdesemberathunakkurathaddebegyntåfinne
segtilrette,ogathunhaddeblittinvitertpåjulemiddagtil enavprofessorenesine,atfamilienvåruansettaldriegentligfeiretjul,ogathunfølteatdettevarnoesomvillebidra tilhennesfølelseavuavhengighet,kunnejegpraktisktalt høreTomshjertebristeihansendeavrøret.Jegkamuflerte taushetenhansvedåsidetfornuftige,detenestemankunne siigrunnen:«Vikommerselvfølgeligtilåsavnedeg,men viskjønneratdeterdetteduvil.»
Nåserdetuttilathelejulehendelsenbarevarendaen dørsomsmaltigjen,endanoejegikkehaddegreidåsvare riktigpå.
«Jaha»,sierjegogprøvermegigjen.«Trivesdufortsatt vedU-Dub?»
«HeiaHuskies»,sierhunogstrekkerhendenehalvhjertetoppilufta.«Jada,mamma.Ingentingharigrunnen forandretsegsidensistvisnakketsammen.»Koffertene begynnerådumpenedpåbåndet,ogvilenerossfrembegge to.
«Vardenjakkavarmnokivinter?Nåerdetsalgpåvinterklær,vikunnedrattoghandletlitt.»
Hunplukkerlittforlegentpåmilitærjakkasomhunhar bruktsidenhunvarseksten.«Denneerheltgrei.Somsagt, detblirikkesåkaldtderoppe.»
«Gårdetbramedallefagene?»
«Ja»,sierhun.«Hvordandet?»
«Deterbaretørrprat»,sierjeg.
«Detgårfaktiskveldigbra»,sierhun.«Detgårsåbra atprofessorenemineharinnvilgetdispensasjon,ogjegkan levereoppgaveistedet.»
Innvilgetdispensasjon!Dethørtesoffisieltut.Jeglurerpå hvordanhununngikkåblistrøket.Minestudenterpleier
åropeoppom«familiekrise»oghåpeatjegikkeberom detaljer.
Jegspørforsiktig:«ErdetvanligpraksisvedU-Dub?» «Mamma»,sierhun.«Værsåsnill,si‘Universiteteti Washington’.»
Jegklemmerskulderenhennesraskt.«Vierbaregladfor atduerhjemme.»Jegsenkerarmenigjen,ogsåstårvider bare,sideomside,ogstirrerpådenskinnendemetallsklia, tilhalvpartenavpassasjereneharfåttkoffertenesineogtrilletdemavgårde,noesomgjørhviningenfrabagasjebåndet hørbarigjen.Omsidergjørtrillekoffertenhennesensaltomortalepåskliaogdumpernedpåbåndetforanoss.Det haddeværtenartiumsgave–eneplegrønnsak,alleredelitt medtattetterjomfruturentilSeattleogtilbake,slikatden nestenståristilmeddengrønnfargedestripenihårethennes.Hunnappertilsegkoffertenførjegrekkerågjørenoe, menoverlaterveskatilmeglikeetterpå,idethunbråstopperforåfåavsegjakkaieksplosjonenavfuktigluftsom rammerossutenfordeautomatiskeskyvedørene.
«Viervisstisumpmodusallerede,skjønnerjeg.»
«Hjem,kjærehjem»,svarerjegogblirbelønnetmedet lite,anerkjennendesmil.
Hjemturenblirlikevelrøff.Minespørsmålomstudentliveterskuddiblinde,selvomjegtilbringermestepartenav mintidveduniversitetet.
«Hvordanerstudenthjemmet?»
«Ikkesåverst.»
«Kommerdufortsattoverensmedhenneduborsammen med?»
«Hunerheltgrei.Vilarhverandreværeifred.»
«Hardutenktåbosammenmedhennetilnesteårogså?»
«Antakeligvisikke.»
Tilsluttgriperjegtilnoejegvetvilgiresultater,selvom detgjørlittvondt.«Fortellmegomdenneengelskprofessorenduvarhosijula.»
«HunheterCaitlyn,oghunerfaktiskprofessorisemiotikk.»
Caitlyn.«Jegvissteikkeatdefortsattundervisteisemiotikkvedengelskinstituttet.»
«Kursetheter‘Interseksjonalitet’.Detundervisesiengelsk, menogsåilingvistikk,kjønn,etniskestudierogantropologi. Deterstrengeopptakskrav,menjegoppsøkteCaitlynikontortidendenallerførstedagenogovertaltehennetilålameg begynne.»
Jegkjennerstolthetensvulme.Janeerisannhetetprofessorbarn,hunvethvordanhunskalsnoseg.DetteerdessutendenlengstesetningenhunharytrettilmegutenTom tilstedepåårogdag.«Fortellmegmer,hvaleserdu?»
«Jegtrorkanskjejegventertilpappaogsåertilstede», sierhun.
«Selvsagt»,sierjeg.
«Såslipperjegåmåttefortellealtsammentoganger.»
«Detskjønnerjeg,vennenmin.»
JegslårpåNPR,ogdentaktfaste,fortrøstningsfulle lydenavnyhetskommentarerirushtidenfyllerbilenidetvi sneglerossforbienskytebaneogettreningsstudio,hvoren kjentolympiskturntrenerallerederoperinstruksertilenny formasjonavjentermedhestehale. Janestirrerutavvinduet.HunlurersikkertpåhvorforikkeTomhentethenne istedetformeg.Detlurerjegogsåpå.
Etparminuttersenereskjønnervidetbeggeto.Jegkjører innioppkjørselenakkuratidethimmelenbegynnerågløde
avskumring,ogfårstraksøyepåTomikjøkkenvinduet, ifullsvingmedålagemiddag.Dajegåpnerdøraoggår inn,kjennerjegduftenavJanesfavorittpastarett:fettuccine Alfredomedfrityrstekterekerogstektasparges,entåpeligdekadentoppskriftTomharlærtpåFoodNetwork,og somhanbarelagervedheltspesielleanledninger.Detstår enfriskgrønnsalatvedsidenavskjærebrettet,sometannet sunnhetsalibi,klartilåforenesmeddetfargegladeFiestasettetpåspisebordet.
«Janie!»Tomåpnerfavnenogtaretskrittfrem.Janeleggerarmeneomhamogpresserigjenøynenemotbrystet hans.Jegsmetterutpåbadet,ogderettervideretilsoverommet,skifterfralærerklærneminetilmerkomfortable jeans,ogsåvirrerjegrundtenhalvtimestidogbrettersammenlittklesvasksomerblittliggendeikurvenvedfotendenavsenga.Dajegkommertilbake,snakkerdeivrig sammen.Tomstårmedryggentilmegoghakkeroppøkologisketomatertilsalaten,mensJanehvilerfingertuppene motskjærebrettetsomomhunspillerpiano.
«Pappa,duanerikkehvilkenavndeslåromsegmedpå dettefaget»,sierhun.«Derridaogsånn.Allevarbareså myesmartereennmeg.»
«Du,hunlotdegbegynne,oghunerliksomdengeniale MacArthur-dama.»
«Hvergangjegåpnetkjeften,hørtesjegutsomenidiot.»
«Duåpnetiallefallkjeften»,sierhanogleggerkniven vedsidenavskjærebrettetetøyeblikk,menshanserhenne inniøynene.«Jegvedderpåatdetvarfolkdersomvar reddeforåsinoeoverhodet.»
Janestakknemligesmil,såvidtsynligoverTomsskulder,fårmegtilåsurnesommelk.DetersomomTomfor-
nemmerdet,forhansnursegogfårøyepåmeg,slenger enhåndfulloppkappedetomateroppisalatenogløfteropp bollen.
«Daerdetklart!»sierhan.«Tamedpastaen,Jane.La osssetteossogspisedenførstefamiliemiddagenpågudvet hvorlenge.»
Ogtrodetellerei,deterakkuratdadetringerpådøra.