Kroppenstyrertanken
AmyCuddy
Kroppenstyrertanken
Hvordankroppsspråket hjelperdegtilåblidenduønsker
OversattavLeneStokseth
AmyCuddy
Originalenstittel: Presence.BringingYourBoldestSelftoYourBiggestChallenges OversattavLeneStokseth
Copyright©2015byAmyCuddy
PublishedbyAgreementwithUlfTöregårdAgency
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-52590-3
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Kupparock/Dreamstime.com
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2017
Satti10,1/13pkt.JansonTextogtryktpå80gHolmenBookCream1,6
Enkeltenavnerendret.
Forfatterenharfåtttillatelsetilåtrykkeetutdragfra«BrightasYellow»av KarenPeris(Theinnocencemission).
Illustrasjoneneikapittel6eravNikolausF.Troje,fraCuddyog Troje(Inpreparation).
Illustrasjoneroggraferikapittel8eravDaileyCrafton.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilJonahogPaul, somjegelskerhøyestavalt…
Takkforatderegangpågangminnermegpå atdetbareerå«holdesegoppreistpåsurfebrettet»
Innhold Innledning............................................
1.Hvaertilstedeværelse?................................
2.Åtropåogtaeierskaptilsinegenhistorie................
3.Sluttåsnakke,begynnålytte:Hvordantilstedeværelseavler tilstedeværelse.....................................
4.Jegfortjenerikkeåværeher...........................
5.Hvordanmaktesløshetlenkerjeget(ogmaktsetterossfri)...
6.Lutrygget,rakryggetogkroppsspråk....................
7.Surfe,smileogsyngesegglad..........................
8.Kroppenstyrertanken(«Oppmedhendene,sjøstjerne!»)....
9.Poserefortilstedeværelse..............................
10.Hjelpdegselvpåvei:Hvordansmåpuffførertilstoreendringer
11.Bløfftildeterdeg...................................
Andyouliveyourlifewithyourarmsreachedout, Eyetoeyewhenspeaking. Enterroomswithgreatjoyshouts, Happytobemeeting.… Brightasyellow, Warmasyellow.
–KarenPeris(theinnocencemission)
Kroppenstyrertanken
Innledning
Jegsitterveddisken påenavyndlingsbokkafeenemineiBostonmed laptopenåpenogskriver.Fortiminuttersidenbestiltejegkaffeogmuffins.Servitøren–enung,mørkhåretkvinnemedbrillerogetstortsmil –bletausogsalavmælt:«JegvilbarefortelledeghvormyeTED-foredragetdittharbetyddformeg–hvorinspirertjegbleavdet.Foretpar årsidenlalærerenmindetutietfagjegtok.Nåskaljegsøkepåmedisinstudiet.FøropptaksprøvenestojegpåbadetiWonderWoman-positur, ogdethjalpfaktisk.Såselvomduikkekjennermeg,hjalpdumegmedå finneuthvajegvillegjøremedlivetmitt–studeremedisin–ogsåhjalp dumegmeddetjegtrengteågjøreforåkommeditt.Takk.»
«Hvaheterdu?»spurtejeg,rørttiltårer.
«Fetaine,»svartehun,ogdenestetiminuttenesnakketviomFetaines tidligereutfordringerogalthunhaddeågledesegtilfremover.
Allesomtarkontaktmedmeg,erunikeogminneverdige,menslike møterskjermyeoftereennjeghaddetrodd:Fremmedemenneskerhilservarmtpåmeg,fortellermegenpersonlighistorieomhvordandehar klartåhåndtereenspesiellutfordring,ogtakkermegforminlillerollei dethele.Deerkvinnerogmenn,gamleogunge,sjenerteogsosiale,fattigeogrike.Likevelharallenoefelles:Deharføltsegmaktesløseoverforstortpressogfrykt,ogalleharoppdagetenbemerkelsesverdigenkel metodeforåfrigjøresegfrafølelsenavmaktesløshet,ihvertfalliden aktuellesituasjonen.
Fordeflesteforfatterekommerbokenførst,ogderetterresponsen. Formegvardetomvendt.Førstgjennomførtejegenrekkeeksperimen-
tersomdannetgrunnlagetforetforedragjegholdtpåTEDGlobal-konferanseni2012.(TEDstårforTechnology,Entertainment,Designoger enårligkonferanse.)Iforedragetdiskutertejegspennendefunnframin egenogandresforskningforhvordankroppenkanpåvirkehjernenog adferden.(DetvarderjegbeskrevdetFetainenevnteomåståpåtoalettet iWonderWoman-positur,noejegskalforklareetterhvert,ogsomraskt kangiøktselvtillitogdempeangstiutfordrendesituasjoner.)Jegfortalte ogsåomminegenkampmotbedragersyndrometoghvordanjeglærteå luremegselvtilåføle–ogfaktiskfå–størreselvtillit.Jegkaltefenomenet«bløfftildet er deg».(Iforedragetvarinnslagetomminegenkamp sååsispontantogutenmanuskript,forjeghaddeikketroddatjegskulle væremodignoktilåfortellenoesåpersonligtildemangehundremenneskeneisalen.Mendettordejegaltså…)Jegvissteikkeomtemaenei foredragetvillevekkeinteressehosfolk.Menfolkreagerte.Såsnartden 21minutterlangevideoenblelagtutpånettet,begyntejegåfårespons frafolksomhaddesettden.
Fetainefikknaturligvisikkepåmagiskvisdenkunnskapenhuntrengte forågjøredetbrapåopptaksprøvenebarevedåseforedragetmitt.Hun fikkikkeenmagisk,inngåendeforståelseavkjennetegnenetilvirulente ogikke-virulentebakterierelleravhvordanarbeid-energi-teoremetrelaterersegtilendringerikinetiskenergi.Mendetkanhahjulpethenne medåglemmefryktensomkunnehindrethenneiåvisehvahunfaktisk kunne.Maktesløshetoverveldeross–ogaltvitror,vetogføler.Detskjulerhvemvieroggjørossusynlige.Detførertilogmedtilfremmedgjøringoverforossselv.
Detmotsatteavmaktesløshetmåvelværemakt,ikkesant?Deterriktigiénforstand,mensåenkelterdetlikevelikke.Forskningenjeghar jobbetmedimangeår,undersøkerpåulikemåterenkvalitetjegkaller tilstedeværelse.Tilstedeværelseoppstårnårdutrorpåogstolerpådegselv –pådeoppriktigefølelsene,verdieneogevnenedine.Deterviktig,for hvordankanandrestolepådeghvisduikkestolerpådegselv?Vioppleveralleavskrekkendeøyeblikkiblantsomkreveratvibevarerfatningen, verdighetenogbalansenhvisviskaltavarepåselvfølelsenogkomme videreherilivet,entenviskalsnakkeforetpublikumpåtopersonereller femtusenmennesker,påjobbintervju,ilønnsforhandlinger,selgeinnen forretningsidétilpotensielleinvestorerellerforsvareossselvellerandre. Tilstedeværelsegirossevnentilåmøtedisseutfordringene.
VeiensomførtemegtilTED-foredragetogdetstoregjennombruddet,varkronglete,foråsidetmildt.Mendeteringentvilomhvordet helebegynte.
Detjeghuskerbest,erdetegneserieaktigetegningeneogkoseligelappenesomvenneneminehaddehengtpåtavlen.Jegerandreårsstudent. Jegvåkneriensykehusseng.Jegsermegrundt–kortogblomsteroveralt.Jegerfullstendigutslitt.Menogsåreddogoppjaget.Jegklarerknapt åholdeøyneneåpne.Slikharjegaldriføltmegfør.Jegskjønneringenting,menharikkekreftertilåprøveåfinneutavdet.Jegsovner. Repetisjon.Mangeganger.
Detsisteklareminnetjegharfraførjegvåknetpåsykehuset,varat jegreistefraMissoulaiMontanatilBoulderiColoradosammenmedto godevennersomjegdeltehusmed.VihaddedratttilMissoulaforåvære medpååarrangereenkonferanseforstudentervedUniversityofMontana,ogforåbesøkevenner.VikjørtefraMissoulaisekstidenensøndag kveld.Måletvarårekketilbakeførførsteforelesningmandagmorgen. Iettertid,ogspesieltsomforelder,skjønnerjeghvoridiotiskdetvar,med tankepåatmanmåberegnetrettenellerfjortentimerskjøringfraMissoulatilBoulder.Menvivar19årgamle.
Visyntesselvatvihaddelagtengodplan:Viskullekjøreentredjedel avveienhver;denenepassasjerenskulleholdesegvåkensammenmed sjåføren,ogdenandreskullesoveisoveposebakibilen,enJeepCherokee,dersetenevarlagtned.Jegtokmintørnbakrattet;jegtrordetvar jegsomkjørteførst.Etterpåvarjegdenvåknepassasjerensomholdtsjåførenmedselskap.Deteretgodtminne.Fredelig.Jegvarsågladidem jegvarsammenmed.Jegelsketdenåpne,frienaturenderuteivest.Elsketvillmarken.Ingenfrontlykteråtellepåmotorveien.Bareoss.Også bledetminturtilåsoveibaksetet.
Senereharjegfåttvitehvasomskjedde.Venninnenminfikkdetverste skiftet,pådentidenavnattendadetfølessomommankanskjeerden enesteiheleverdensomervåken.Detvarikkebaremidtpånatten,det varmidtpånattenmidti Wyoming.Veldigmørkt,veldigåpent,veldig øde.Veldiglitesomkanholdedegvåken.Ifiretidenomnattenskjente venninnenminutavveien.Dahunkomutiromlefeltetiveikanten,overkompensertehunimotsattretning.Bilenrulletrundtfleregangerogble tilsluttliggendepåtaket.Venninnenemineiforsetetbruktesikkerhets-
belte.Jeg,somhaddeliggetogsovetbakibilenmednedlagteseter,ble slengtutavbilen,utinattemørket.Høyredelavansiktettraffmotorveien.Restenavmegbleliggendeisoveposen.
Jegfikkenalvorlighjerneskade.Foråværenøyaktigfikkjegendiffus aksonalskade(DAI).Enslikskadeskyldesskjærkreftersompresservevi hjernenforbihverandre,vanligvispågrunnavalvorligrotasjonsmessig akselerasjon,noesomerganskevanligibilulykker.Prøvåforestilledeg hvasomskjerunderenkollisjonihøyfart:Denbrå,ekstremefartsendringenikollisjonenfårkroppentilåbråstoppe,menhjernenfortsetter åbevegeseg,oginoentilfellerrotererdentilogmedinnihodeskallen,noedenikkeskalgjøre,ellerblirslåttfremogtilbakemothodeskallen,noedenhellerikkeskalgjøre.Dethardeslagetdahodetmitt traffmotorveienoggamegbruddpåhodeskallen,gjordeneppesaken bedre.
Determeningenathjernenskaloppbevarespåettrygtsted,beskyttetavhodeskallen,cerebrospinalvæskeogfleretynnemembranersom heterhjernehinner.Hodeskallenerhjernensbestevenn,mendeterikke meningenatdetoskalhadirektekontaktmedhverandre.Skjærkreftene ienalvorlighodeskaderiveroppogstrekkernevronerogfibrenederes, aksoner,ihelehjernen.Aksoneneerisolert,omtrentsomstrømledninger,avetbeskyttendelagellerenbuffersomhetermyelinskjeden.Skader påmyelinskjedenkansinkeinformasjonsstrømmenfranevrontilnevron betrakteligselvomikkeaksoneterødelagt.
IenDAIskjerskadeneihelehjernen,imotsetningtilienfokalhjerneskadesometskuddsår,derskadenerbegrensettiletspesifiktsted.Alt hjernengjør,eravhengigavatnevronenekommuniserer.Nårnevronene ihelehjernenerskadet,vilnødvendigviskommunikasjonenmellomdem ogsåbliskadet.NårduharDAI,vilikkelegensi:«Skadeneridetmotoriskeområdet,sådukommertilåfåproblemermedåbevegedeg.»Eller «detertaleområdetsomerskadet;detkommertilåblivanskeligfordeg åsnakke».Legenevetikke om duvilblibraigjen, hvor bradueventueltvil bli,eller hvilkehjernefunksjoner somvilblirammet:Kommerhukommelsentilåblisvekket?Emosjonene?Romfølelsen?Finmotorikken?Med tankepåhvorlitevivetomDAI,erdetneppesannsynligatenlegekan gienheltnøyaktigprognose.
EtterenDAIermanetannetmenneske.Påmangemåter.Hvordan mantenker,føler,uttrykkerseg,respondererogsamhandlermedandre
–altdettepåvirkes.Itilleggerantakeligensegenevnetilåforståsegselv ogsårammet,såegentligermanikkeistandtilåvitenøyaktig hvordan manharforandretseg.Ogingen–INGEN–kanfortelledeghvadukan forvente.
Nåskaljegforklaredeghvasomskjeddemedhjernenmin,slikjegforstodet dengangen.(Leggtillydenavsyngendesikader.)
Jegvaraltsåpåsykehuset.Jegvarselvsagttattutavcollege,oglegene minevarsterktitvilomjegvillebliistandtilågåtilbaketilstudiene kognitivtsett.Medtankepåhvoralvorligeskadenevar,ogmedutgangspunktistatistikkenforandremedlignendeskader,sade: Dukanikke regnemedåfullførecollege.Dukommertilåblibra–«høytfungerende»–men dubørvurdereåfinnepånoeannetågjøre.JegfikkviteatIQ-enminhadde faltmed30poeng–tostandardavvik.Detfikkjegikkevitefordienlege fortaltemegdet.DetfikkjegvitefordiIQvarendelaventodagerlang rundemednevropsykologisketesterjeghaddetatt,ogjeghaddefåtten langrapportderIQ-målingenogsåvarmed.Legenesyntesikkedetvar såviktigåfortellemegdet.Ellerkanskjedeikketroddeatjegkomtilå skjønnedet?JegvilikketilleggeIQstørrebetydningennfortjent,ogjeg prøverikkeåhevdeatetmenneskesIQkanvisehvordanlivettilvedkommendevilbli,mendengangenvarjegsikkerpåatIQvarnoesom vistehvorintelligentjegvar.Slikjegforstodet,varjegifølgelegeneikke etoppvaktmenneskelenger,ogdetgikkhardtinnpåmeg.
Jegfikkyrkesterapi,kognitivterapi,taleterapi,fysioterapiogpsykologtimer.Omtrentseksmånederetterulykken,dajegvarhjemmepå sommerferie,satoavdenærmestevennenemine,somhelttydelighadde trukketsegunna:«Duerliksomikkedensammelenger.»Hvordan kunnetoavdemenneskenejegtroddeforstomegbest,fortellemegat jegikkevarmegselvlenger?Påhvilkenmåtehaddejegforandretmeg? Dekunneikkesemeg.Jegkunneikkeengangsemegselv.
Etterenhodeskadeblirmanforvirret,reddogfrustrert.Nårlegene sieratdeikkevethvadukanforvente,ogvennenedinesieratduharforandretdeg,blirforvirringen,fryktenogfrustrasjonenendaverre.
Detnesteåretlevdejegienslagståke.Jegvaruroligogdesorientert, tokendeluheldigeavgjørelserogvarusikkerpåhvajegskullegjøre. Etterdetbegyntejegpåskolenigjen,mendetvaraltfortidlig.Jegtenkte ikkeklart.Jeggreideikkeåbearbeidemuntliginformasjongodtnok.Når folksnakket,føltesdetsomomdedelvissnakketetspråkjegkunne,og
delvisetspråkjegikkekunne,ogdetgjordemegendamerfrustrertog redd.Jegfikkikkegodenokkaraktererogmåtteslutte.
Selvomjeghaddebrukketmangebeinogfåttnoenstyggearriulykken,virketjegfriskoghelfysisksett.Ogsidentraumatiskehjerneskader ofteerusynligeforandre,safolktingsom:«Såheldigduer!Dukunne brukketnakken!»«Heldig?»tenktejeg.Ogsåfikkjegdårligsamvittighetogskammetmegoveratjegblesåfrustrertoverdevelmentekommentarenederes.
Viregnerikkemedatintellektet,emosjonene,personlighetenog måtenvitenkerpåskalforandreseg.Deternoevitarforgitt.Vikan værereddeforatvikanblilammeellermistebevegelsesevnen,hørselen ellersynetienulykke,meningentenkerpåatenulykkekanføretilatvi misterossselv.
Imangeåretterhodeskadenprøvdejegåutgimegforåværemitttidligerejeg–selvomjegegentligikkevisstehvemdettetidligerejegetvar. Jegføltemegsomenbedrager,enbedrageriminegenkropp.Jegmåtte læreålærepånytt.Jeggjordestadignyeforsøkpååbegynnepåskolen igjen,forjegvilleikkeaksepteredetnårfolksaatjegikkekomtilåklare det.
Jegjobbetogjobbetutenåkommenoenvei,mentilminenormelettelsebegyntetankenelangsomtåklarneetterhvert.Jegfullførtecollege fireåretterdemjeggikkiklassemedførulykken.
Enavgrunnenetilatjegikkegaopp,varatjeghaddefunnetnoejeg villestudere:psykologi.Etterstudieneklartejegåfåjobbietyrkesom krevdeenfulltfungerendehjerne.SomAnatoleFranceskrev:«Alleendringer…harsinegenmelankoli;fordidetvileggerbakoss,erendelav ossselv;vimådøidetenelivetførvikangåinnietnytt.»Underveisble ikkeoverraskendespørsmåleneomtilstedeværelseogevner,selvtillitog tvilsværtviktigefordenjegvarblitt.
Detvarhodeskadensomgjordeatjegbegynteåstuderetilstedeværelse, menførstetterTED-foredragetinnsåjeghvoruniverselllengselenetter tilstedeværelseer.Nåskaldunemligfåhøre: Defleste menneskeroppleverstressendeutfordringerhverenestedag.Folkoverheleverdenogi allesamfunnslagjobbermedåtamottilsegforåtørreåsnakkeitimen, gåpåetjobbintervju,prøvespilleforenrolle,konfronteredagligeprøvelser,forsvarenoedetrorpåellerslåsegtilromeddendeer.Dette
gjelderbådehjemløseogfolksomtradisjoneltsettregnessomsværtvellykkede.Allemøterdisseutfordringene–USAsviktigstebedriftsledere, stjerneadvokater,talentfullekunstnereogartister,mobbeofreogmentalt sykeellerpersonermedalvorligeskader–allemøterdisseutfordringene. Detgjørogsåsamtligesomjobberforåhjelpedissemenneskene–foreldre,ektefeller,barn,psykologer,leger,kollegerogvenneravfolksom sliter.
Alledissemenneskene–ogdeallerfærresteavdemerforskere–har tvungetmegtilåsepåforskningenminmednyeøyne:Debådefjernermegfraogførermegnærmerevitenskapen.Nårjeghørerhistoriene deres,kanjegikkeannetennåtenkepåhvordansamfunnsvitenskapelige funnfaktiskutspillersegidenvirkeligeverden.Jegbegynteåbliopptatt avåforskepåtingsomkanendrelivpåenpositivmåte.Jegbegynteogså åtenkepågrunnleggendespørsmålsomkanskjealdrivilleslåttmeghvis jegvarblittværendepålaboratorietogfordypetmegilitteraturen.
IbegynnelsenblejegoverveldetavresponsenpåTED-foredragetog enfølelseavatjegkunnehagjortenstortabbedajegsnakketom forskningenogdenpersonligehistorienmin.Jeghaddealdritroddatså mangefremmedeskullesedetoganteikkehvorufatteligsårbarogutsatt jegvillefølemeg.Detskjermedallesomblirfangetopppåinternett ogspreddoverheleverdenpåengang.Noenvilbegynneåkjennedeg igjenpågaten,ogdetkrevervissejusteringer–somnåretfremmedmenneskespøromjegkanståvedsidenavhamellerhenneforåtaenWonderWoman-selfieellernårjeghørernoenropefraensykkeldrosje(det skjeddemegiAustin):«Hei!DererTED-jenta!»
Fordetmestefølerjegmeg utrolig heldigfordijegharfåttsjansentil ådeleforskningenoghistorienminmedsåmangemennesker,ogenda heldigeresomharfåttoppleveatsåmangeavdissemenneskenehardelt historienesinemedmeg.Jegelskerakademia,menjegfinnermyeinspirasjonutenforlaboratorietogklasserommetogså.Noeavdetbestemed åværevedHarvardBusinessSchooleratjegbliroppmuntrettilåkrysse skilletmellomforskningogpraksis,såjeghaddealleredebegyntåsnakke medfolkiulikeorganisasjoneromhvordanforskningenbrukesipraksis,hvasomfungererogikkefungerer,ogsåvidere.Jeghaddeimidlertidikkeforventetatenenormtstorverdenavomtenksommefremmede skulleåpnesegformegetteratTED-foredragetblelagtutpånettet. Jegelskerdissemenneskeneogkommeralltidtilåføletilknytningog
lojalitettildem.Jegvilhedredem,hedrederesviljetilåprøve–tilå kommesegopppåhesteryggenigjenellerhjelpeandremedåfortsette åprøve–oghedreviljenderestilåsettesegnedogskriveomkampene sineiene-posttilmeg,etfremmedmenneske.Ellerfortellemegomdet påenflyplassellerienbokkafé.Jegharforståttatetforedragkanfungeresomensangfordifolktardettilsegoggjørdettilnoepersonligog følerenvissegenverdifordidevetatandreharføltdetsammesomdem. SomDaveGrohlsaengang:«Deternoeavdetflottemedmusikk:Du kansyngeensangfor85000mennesker,ogsåsyngerdedentilbaketil degav85000ulikegrunner.»Engangholdtjegetforedragpåetsenterforungehjemløseogbabeboernederomåfortellemegomspesielt vanskeligesituasjoner.Entenåringsa:«Åmøteopputenfordettesenteret.»Påetannetsentersaenkvinne:«Åringeforåbeomentjeneste, hjelpellerstøtte.Jegvetatjegvilblinødttilåventelenge,ogatden somtartelefonen,vilværeirritertogfordomsfull.»Enannenkvinneved senterethørtedetogsa:«Jegharjobbetmedåtaimotsliketelefonerog haddetenktåsi:’Åbesvaretelefonerfrafolkmanvetkommertilåvære frustrerteogsintefordideharventetlengemensjegharforsøktåhåndterehundreandretelefoner’.»
Mangetusenmenneskerharskrevettilmegforåfortelleomenrekke forskjelligeutfordringer,ogspennviddenharværtufatteligstor.Deter mangeavdissesammenhengenejegaldrivilletenktpåsomområderder forskningenminkunnehanoenbetydning.Hereretøyeblikksbildefra emnefeltetie-posterjegharfått.Deflesteavdembegynnermednoesånt som«hvordanforedragetdittharhjulpet…»:familienetilalzheimerpasienter,brannmenn,enannenoverlevendeetterhjerneskade,megmed åsikremittlivsviktigsteavtale,iprisforhandlingeneomethus,ienopptaksprøvetilhøyerestudier,voksnemedfunksjonshemminger,enkrigsveteranmedknekketstolthet,irekonvalesensenetterettraume,iVMi seiling,barnsomblirmobbet,selvtilliteniservicebransjen,femteklasseeleversomerreddeformatematikk,denautistiskesønnenmin,enprofesjonelloperasangerientøffprøvespilling,åleggefremennyidéfor sjefenogåfinnestemmendajegmåttesiifra.Ogdettevarbareetlite utvalg.
AllresponsenjegharfåttpåTED-foredraget,ergaversomharhjulpetmegfremtilenbedreforståelseavhvordanoghvorforforskningen minskapersåstorgjenklanghosfolk.Kortfortalt:Historienehjalpmeg
medåforståhvordanjegskulleskrivedenneboken,ogmotivertemegtil ågjøredet.Deharkommetfraheleverden,frafolkiallesamfunnslag, ogjegkommertilådelemangeavdemunderveis.Kanskjeduvilfinne noesomminneromdinegenhistorieblantdem.
Hvaertilstedeværelse?
Vioverbevisermedvårtilstedeværelse.
WaltWhitman
Viskjønnerhvadet ernårvifølerdet,ogvikjennerdetigjennårviser det,mentilstedeværelseervanskeligådefinere.Pådenannensideerde flesteavossganskegodetilåbeskrive manglende tilstedeværelse.Herer minhistorie–enavmange.
Ihåpomåbliprofessor(somallepliktoppfyllendedoktorgradsstudenter),marsjertejeginnpådetakademiskejobbmarkedethøsten2004.Hvis endoktorgradsstudentisosialpsykologierheldig,vilinstituttrådgiveren henneslahenne«debutere»påenliten,årligkonferansederverdens bestesosialpsykologerdeltar.Dennekonferansenerdebutantballetfor ærgjerrigefemteårsdoktorgradsstudenterogmarkereropprykkettilstatusenfagfolkandrekanskjeviltaalvorlig.Dennefasenutløserogsåstudentensmestintensefølelseavå«væreenbedrager».Studenten,kledd idethunhåpererakademiskfinstas,fårmulighetentilåminglemed erfarneakademikere,mangefradebesteforskningsuniversitetenesom kanskjeskalansettenyefolknesteår.Deerfarneakademikerne,somgår kleddideklærnedepleieråbruke,fårmulighetentilåoppdagenye talenter,menerderførstogfremstforåsnakkemedhverandre.
Studenteneøversegpraktisktalttildetteøyeblikketialledefireeller femforegåendeårene.Deharforberedtseggodt.Erklaretilåoppsum-
mereforskningsprogrammerogmålmedfyndogklemi90sekunder –kortnoktilåholdepåpublikumsoppmerksomhet,ogikkesålangtat manrisikereråsignaliseremanglenderespektfordeandrestid.Dekommervæpnettiltennenemeddetmanbådeiogutenforakademiakaller heisstrategien(dermanmåklareåleggefremenoverbevisendestrategi forsjefenpåveioppiheisen).
Minangstfordennekonferansenvarhinsidesallfornuft.
Konferansenbleholdtpåetintetsigende,mellomstortkonferansehotellienintetsigende,mellomstorby.Påveiopptilvelkomstmiddagen gikkjeginnienheismedtrepersoner.Allevargodtetablertenavnpå mittfelt,folkjeghaddesettopptilimangeår.Detføltessomomjegvar gitaristietmiddelmådigindierockebandfraprovinsensomstodermed enCDvihaddespiltinnikjellerentilmorentiltrommisenogplutselig delteheismedJimmyPage,CarlosSantanaogEricClapton.Jegvarden enestesomvirkeligtrengtedenkjempestorenavnelappen.
Utenforvarselsadenenerockestjernen(fraetprestisjefulltforskningsuniversitetderjegvillejubletoveråfåjobb):«Jaha.Nåstårviienheis. Laossfåhøreinnleggetditt.»
Jegblevarmiansiktetogtørrimunnen.Pinligklaroveratikkebare én,men tre stjerneakademikerevarinnestengtiettrangtromsammen medmeg,begyntejegpåinnlegget–ellerretteresagt:Ordbegynteå renneutavmeg.Alleredeetterdenførstesetningenskjøntejegatjeg haddebegyntheltfeil.Jeghørtemegselvsitingsom:«Så…nei,vent, førjegforklarerdet…»Jegklarteknaptåholdetrådenselvengang.Da detbegynteågåoppformegatjegvariferdmedåmislykkesfullstendig, mistetjegevnentilåtenkepånoeannetenndennagendefrykten.Visshetenomatjegødelasjansenemine–ikkebarepåén,menpåtreskoler, ogogsåpåskolenederdenærmestesamarbeidspartnernederesjobbet –utløstefullpanikk.Jegmodifisertealtjegsaogprøvdestadigåbegynne pånytt.Detvaringensjanseihavetforatjegskulleklareåkommemeg gjennomhelepresentasjoneniløpetavdentidenheisenbruktefralobbyenogoppi22.etasje1,dermiddagenskulleholdes.Blikketmittflakketfraidoltilidoltilidologsøkteetglimtavforståelse,etmikrouttrykk forstøtte,anerkjennelseellerempati.Noe.Hvasomhelst. Værsåsnill. Endeliggikkheisdørenopp.Toavpassasjereneflyktetutmedsenket hode.Dentredje–hansomhaddeoppfordretmegtilåholdepresentasjonen–gikkutpåtrygggrunn,stoppet,snuddesegmotmegogsa:«Det
erdenversteheispresentasjonenjegnoengangharhørt.»(Og…vardet ethånligflirjegsåetsnevavimunnvikenhans?)
Dørengikkigjen.Jegsankbakovermotheisveggen,krøpsammeni fosterstillingogblemedheisenned,ned,ned–heltnedilobbyenigjen. Tiltrossfordenutvetydigedommenføltejegenvag,flyktigformforlettelse.
Menså:Å.Herregud.Hvahaddejeggjort?Hvordanhaddejegklart åunngååsi noe intelligentometemnejeghaddestudertioverfireår? Hvordanvardet mulig ?
Utenforheisenbegyntedeninnøvdepresentasjonenådemreformeg. Densivetinngjennomdentettetåkenogantokengjenkjenneligform. Dervarden.Jegføltetrangtilåløpeinniheisenigjen,innhenteprofessoreneogtrygleomåfåennysjanse.
Istedetbruktejegdepåfølgendetrekonferansedagenepååsendemeg selvtilbaketildetfornedrendeøyeblikketogforestillemeghvordandet burdehautspiltseg,fortvileoveråhablittgjorttilspottogspe,eller kanskjetilogmedblittlatterliggjortavdetresomkjørteheismedmeg. Jegdissekertedetvondeminnetnådeløst,pirketogskaridet,ogminnet megselvpåatjegikkebarehaddesviktetmegselv,menogsåveilederen min,somhaddebruktflereårpåålæremegoppogogsåhaddesattsitt egetgodenavnogryktepåspillvedåtamegmedpåkonferansen.Det90 sekunderlangenederlagetgikkiloopitankeneoghjemsøktemeghele tiden.Jegvarpåkonferansenitredagerutenåværetilstedeidethele tatt.
DajegfortaltemingodevenninneElizabethomnederlaget,sahun: «Å,trappeviddet!»
«Hva?»
Hunfortaltemegfølgendehistorie,slikhunhusketdenfrafilosofitimene:
Denfranske1700-tallsfilosofenogforfatterenDenisDiderotvariet middagsselskapdermandiskuterteettemahanhaddegodkjennskaptil, menakkuratdennekveldenvarhankanskjeikkeheltsegselv–littsjenert,åndsfraværendeogreddforådummesegut.Dahanbleutfordret underveisidiskusjonen,fikkhanplutseligikkefremetordogvaruteav standtilåformulereetkviktsvar.Likeetterforlothanselskapet.
PåveinedtrappengikkDiderotogtenktepådetydmykendeøyeblikketmenshangrubletforgjevesetteretperfektsvar.Ibunnenavtrappen
fanthandet.Skullehansnuoggåoppigjenforåavleveredenvittige replikken?Nei.Detvarforsent.Øyeblikketvarforbi.Mulighetenvar tapt.Hanangretbittert.Omhanbarehaddehattsinnsnærværnoktilå finnederetteordenedahantrengtedem!
I1773tenkteDiderotpådenneopplevelsendahanskrev:«Enfølsom mannsommegblirforvirretnårhanblirmøttavsterkeargumenterog greierikkeåtenkeklartigjenfør(hannår)bunnenavtrappen.»2
Dermedkombegrepet l’espritd’escalier –trappeåndenellertrappeviddet.Påjiddiskheterdet trepverter.Tyskernekallerdet treppenwitz.Det erogsåblittkaltheisvidd,noejegkanidentifiseremegmed,selvommin personligefavoritter afterwit,elleretterpåklokskap.Mentankenerden samme:densylskarpekommentarendukommerpålittforsent.Etcomebackdetaldriblirnoeav.Enforeldreløsreplikk.Ogdenblirakkompagnertavbitterhet,skuffelseogydmykelse.Viønskeralleennysjanse,men denfårviikke.
Alleharvisstopplevdøyeblikksomdetjegopplevdeikonferanseheisen,selvfranske1700-tallsfilosofer.
Rajeev,enavdeførsteukjentesomskrevtilmegetteratTED-foredragetblelagtutpånettet,beskrevdetslik:«Imangesituasjonerføles detsomomjegikkehargittaltjegharogvisthvajegharåfaremed.Det plagermegbestandigetterpånårjeganalysererdetomogomigjen,og detfårmegalltidtilåfølemegsvakogmislykket.»
Deflesteavossharenegenversjonavdenneopplevelsen.Etteret jobbintervju,enprøvespilling,etstevnemøte,enpresentasjon,etinnlegg ietmøteellerenskoletimeellerendiskusjonietmiddagsselskap.
Menhvordanhavnetviiensliksituasjon?Vibekymretossantakelig forhvaandrekomtilåmeneomoss,ogtroddeatvivisstehvademente allerede.Vifølteossmaktesløseogvarsikrepåatdenfølelsenvarberettiget.Vivarnervøseforresultatetoglaaltforstorvektpådetistedet foråkonsentrereossomselveprosessen.Bekymringenebletilengiftig, kontraproduktivcocktail.Detvardetsomskjedde.
Vigruerossogskjelveravangstlengeførmulighetenebyrseg.Vitar bekymringeneogproblemenepåforskudd.3 Nårvigårinnienstressende situasjoniensliksinnsstemning,ervidømttilåføleatviharliddnederlagetterpå.
Hvisjegbarehaddehusketåsi…Hvisjegbarehaddegjortdetpåenannen måte…Hvisjegbarehaddevistdemhvemjegegentliger. Vikanikkevære
fulltengasjertisamspillmedandrehvisvieropptattmedåtvilepåoss selvogfølgemedpåhamsterhjuletihodet–denusammenhengende,frenetiske,kontraproduktiveanalysenavhvavi tror foregårirommet.Den pinefullevisshetenomatvierienpressetsituasjon.Ogatvidriteross ut.Idetøyeblikketdavi må væretilstedeværende,ervisannsynligvisikke det.
SomAlanWattsskrevi TheWisdomofInsecurity:«Hvisduvilforstå musikk,mådulyttetilden,menhvisdutenker’nålytterjegtildenne musikken’,gjørduikkedet.»4 Hvisduerietjobbintervjuogtenker«nå erjegietjobbintervju»,kanduikkeforståellerfågodkontaktmedintervjuerenellerpresenteredenutgavenavdegselvsomduharlysttilåvise frem–dittsanneste,kvikkeste,modigsteogmestavslappedejeg.
Wattsbeskrevdenangstfylteforventningentildissefremtidigeøyeblikkenesomjaktenpå«etevinneligvikendefantom.Joraskereduløper etterdet,destoraskereløperdetfradeg».5 Slikeøyeblikkblirspøkelser. Ogvigirdemmakttilåhjemsøkeoss,bådefør,underveisogetterpå.
Nestegangduhavnerienslikstressendesituasjon,kanduprøveå forestilledegatdumøterdenmedselvtillitogforventning,ogikkemed tviloggru.Forestilldegatdufølerdegenergiskogavslappetisituasjonen,frifrafryktforhvordanandredømmerdeg.Ogforestilldegatdu gårderfrautennoeåangrepå,fornøydmedatdugjordedittbeste,uavhengigavhvaresultatetmåttebli.Ingenspøkelseråjaktepå,ingenånder itrappen.
TinafraNewOrleansskrevtilmegogfortaltehvordanhunvarblitt hemmetavåhadroppetutavskolen–ikkebarefordidetbegrenset muligheteneforåfåenfast,godtbetaltjobb,menogsåfordidetundergravdehennesegenfølelseavåhafortjentenslikjobb.Hunhaddeflere jobberogjobbetimangetimeromdageniflereårførhunsom34-åring fullførteenhøyereutdanning.Etterdetlærtehunsegselv,langsomtog vedhjelpavsmå,gradviseendringer,åsepå«selvdevanskeligstemøtene medfolksommulighetertilåvisehvahunvaristandtilåklareoggi uttrykkforsinegenverdi».
Tenkpådet,du.Deterhvajegkallertilstedeværelse.