LARSSAABYECHRISTENSEN
Amatøren
Opprinneligutgave:
©J.W.CAPPELENSForlagAS,Oslo,1977
Denneutgaven:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-56353-0
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:StianHole Seriedesign:StianHole
Omslagsfoto:Oslobymuseum/WiderøsFlyveselskap/HelgeSkappel Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
DELI
HVISDUHADDESTÅTTPÅ toppenavKirkeveiencirkaklokkenfem ommorgenenenellerannengangibegynnelsenavfebruar,ville dusettenfyrkommegåendeoppovermotdeg.Denfyrenvar meg.Jeganerikkehvadugjørutesåtidlignårdeterdritkaldt ognestenblåserorkanogsannsynligvisvilleduogsålurtpåhva denfyrenhaddederågjøreidetværetmidtpånatta.Jegkan tenkemegatduvaruteogluftetenellerannenidiotiskhundog kanskjetroddeduatjegvaruteisammeærendogblegladog lykkeligforatlilleFidoskullefåenlekekamerat.Mensnartså duatjegikkehaddenoenhundibåndogdinlilleFidovaralleredeforsvunnetisnøstormenogdustodderaleneogfortaptog lurtepåhvemjegvaroghvafaenjegville.Såtenktedukanskjeat jegkunneværefarlig,atjegkanskjevarenhensynsløsransmann somvarutepåturné.VettskremtvilleduplystrepåFidoogløpe hjemovermensdentåpeligehundendinrykkerogbiterilenken ogdugirdenetsparksådentumlerinniensnøfonnogtrordet erlekogbiterdeglykkeligileggen.
DuvarnemliggåttdajegnåddetoppenavKirkeveien.Detvar ikkeenkjeftåse.Hvisduhaddeventettiljeghaddekommetlitt nærmerehaddeduheltsikkertgjettetmedenganghvadetvar jeggjordeutesåtidlig.Jegvarpåveihjem.Jegburdehaværtdet forlengesiden.Detskulleikkehaværtnødvendigåværepåvei hjemidetheletatt.Jegburdehaholdtmeghjemme.Merorket jegikkeåtenke.
Detgjordevondtiansiktetmitt.Deniskaldevindenfrøsdet fasttilentørrubevegeligmaskesomheldigvishaddetohulljeg kunnetitteutav.Avogtilskjenetjegutmotbrøytekanten,stansetogventettilbenahaddefunnetriktigkursigjen.Jegharlært megåstolepåbenamine.Depleiersomregelåføremegditjeg skal.Detgjelderbareålademarbeideifred.
Hvavardetvihaddesnakketom?Etellerannetdikt.Om Columbus.EnhøytidelighyldesttilColumbus.
–DetgårdaforfaenikkeanåskriveomColumbusutenåta medalljævelskapendenbedritneekspedisjonenførtemedseg!
GeorgAltdundretnevenibordetsomomhansnakkettilen digerforsamlingogskulleunderstrekeenrevolusjonerendenyhet.Detvarbaremegder.Georgvarforrestenenfyrjegkjentefra GrillenpåBlindern.Hanvarnoenåreldreennmegogdrevvisst påmedenellerannenavhandlingomspråkogkommunikasjon ogvirkelighetogheledetder.
–Hva!Detgårdaforfaenikkean!Deterjobareråttenmetafysikk!
Georgreistesegogtoknoenrunderidettrangerommet.Jeg sattisofaenogsvelgetrødvin.NårGeorgreisersegerdetsom åliggeietbadekarogenellerannenidiotkommeroppisamtidigogvannetfosseroverkantene.Armenehansgjordenoenmeningsløsebevegelseroppmottaket.Jegsynteshanstodslikmistenkeliglenge.Såfaltdendigrekroppenhansnedienstolsom tilfeldigvisstodplassertbakham.
–Hanbrukerjoheledenforpulteekspedisjonensommetafor. Hva!
Georgveltetoverkroppenfremmotbordetoggreprødvinsflasken.
–Sommetafor!
Jegsyntesdetvarpåtideåsinoe.Jegsvelgetdetjeghaddei munnenogprøvdeåslappeaviansiktet.
–Deterdenindrereise…
–Åherremingud!
Georgsansiktskarnoengrufullegrimaser.
–Menerduathanbrukerverdenshistoriensstørsteblunder somsymbolpådenindrereise!Oghvafaenerdenindrereise. Gårdenfrahjertettilhjernenellerfranyrenetilmunnen?
Georgknakksammenienblandingavgråtoglatter.Håretog skjeggethansristetitakt.Jegtenteensigarettogmerkethvor vanskeligdetvaråformuleredeenklestesetninger.Etterenstund rettetGeorgsegopp,samletsammendetstoreansiktetsittogså stivtpåmeg.
–JegskalskriveentrilogioverNansen.Denskalværeetbilde påungdommensevigesøken.
Hanrakksåvidtåfåsnakketutførrødvinensprutetframunnen.Jegsåformegmyriaderavspeidertropper,alltidpåmarsj, overfjellogdaler,tilvannsoglands,iknebukserogmorsomme hatter.
Jegforsøkteåtamegsammen.Rommetbegynteåbevegeseg litt.Georgfløtliksomut,jegfikkikkehelttakpåham.Ordene samletsegoppimunnenminogbletilentykkklumpjegikke fikkutogikkekunnesvelge.Selvomjegikkehaddelystpåmer vintømtejegglassetlikevel.Georgvarigangmedåtrekkeopp ennyflaske.
–Mendeterjovakkert,stammetjeg. –Hvaervakkert?
–Diktet.
–Akkurat.Dikteterforpultvakkertogdeterfaenskjæremeg detenestesomervakkertogså.Deterdetsomerfeilen.Skjønner dudet!
Georgskjenketiglassetogskålte.Jegnippetlitttilvinen ogkjentenoeinnikroppensombegynteågjørevoldsommotstand.
–Columbusvarjoegentligendrittsekk,vardetsisteGeorgAlt saførhanveltetvinflaskenogsanktilbakeievigro.
JegtenkteikkemerpåColumbus.Nåhaddejegmereennnok medåoppdageSognStudentby.Jegbegyntefaktiskåtvilepåbena mine.Detsistestykkethaddedegjortnoenmerkeligebevegelsersomførtemegoppiensnøfonn.Likeetterhaddedenesten gåttmedmeginnenblindvei.Detblåstefremdeleslikekraftig ogsnøenlåvannrettiluften.Jeghaddeikkemedmegutstyrtil ågravesnøhuleogikkehaddejegnødraketterheller.Jegkunne ikketanoensjanser.
JegfulgteinnbittSognsveien.DajegkryssetRingveienbegynte benamineåføleseghjemmeigjenogtrakkmegfortereogfortereoppdensistebakken.Jegforstodikkehelthvasomskjedde. Jegmerketbareatbenaminearbeidetvoldsomtundermeg.Tilsluttmåttejegfaktiskinnrømmeatjegløp.Temmeligforundretsprangjegopptrappenogstyrtetinnientreen.Førstderfalt benatilroogjegmåtteholdemegfastienkleshengerforikkeå ramlerettigulvet.
Detverstejegveteråopplevesånnesituasjonersomhargått igjenitegneserievitserdesistehundreårene.Jegkunneikkefinne nøkkelhulletpådøreninntilrommetmitt.Jegfikkdetovermeg atjegvarmedienkonkurransehvordetgjaldtfortestmuligå åpnedørenogdensomfikkdenoppførstkunneforsynesegav altsomvarinnenfor.Jegjobbetsomengal,mennøkkelenville bareikkeinnidetidiotiskelillehullet.Nåerjegikkedum,så etterenstundbøydejegmegnedforåundersøkeomdetvarnoe galtmednøkkelhullet.Jegkunneumuligværesåfull.Selvfølgeligerdetlettereåtreffeselvedørenmednøkkelenennlåsen, mennårmanharprøvdetpartimerskullemanetterallsannsynlighethafåttdeninnogvriddom.Jegharogsåsansforhumor menalttilsintid.Enellerannenhaddeklebetengjennomsiktig tapebitovernøkkelhullet.Jegtenkteikkenoesærligoverhvem detkunnehaværtmenjegharminemistankernå.Jegsatilmeg selvatjegaldrivillehafunnetpånoesågement.Jegfikkpirket avtapenoglåstoppdøren.
Jegvardødstrett.Hodetmittvarblytungtogdingletfraside tilside.Jegreddeoppsengenogpadletutpåbadetforåpusse tennene.Detkanjegsimedengang.Omjegsåmåkrypepåalle firepusserjegtennenemineførjegleggermeg.Jeggreidesåvidt åløftetannbørstenogputtetdeninnimunnen.Jegholdtpåå sovneførjegfikkbevegetdenforbifortennene.Sågikkjeginn pårommetmitt,lirketavmegklærneoglameg.
Jegfikkikkesove.Jegroterteidentrangesengenogprøvde allemuligeforskjelligestillinger.Jegsyntesarmbåndsuretbråkte somenhelkirkeklokke.Tilsluttgajegopp.Jeglamegpåryggenogstirrettristitaket.Hjertetmittbanketsometheltkraftverk.Plutseligfikkjegdentankenatjegskulledø.Akkuratnå. Detlilleidiotiskehjertetmittvarigangmedinnspurten.Jeglå slikengodstund.Forførstegangimittlivblejegreddforådø. Jeglahåndenpåbrystetogkjentehvordandetrykketihuden. Nåskaljegdøhvisketjegtørt.Selvfølgeligskaljegdø.Deteringengrunnforatjegikkeskaldø.Detdørmillioneravmennesker hverenestedag.Medethoppkomjegmegutavsengenogble ståendepågulvet,svimmelogredd.Jegfølteatjegmistetkontrollenoverkroppenmin.Detvarsomomenellerannensinnssyktrommeslagersattderinneogdundretløs.Jegtroddedetville vekkeheleleiligheten.Jegsåformegrasendenaboersomkom ogklagetogsaatnåmåttejegforfaenholdeoppmeddetbråket.
Jegsyntesjegstodsliketparår.Endeligvardetsomomtrommeslagerengikklei.Noenslappedunkstrevdemedåholdelivi meg.Nåskjerdet,tenktejeg.Jegknyttetnevene,lukketøynene ogventetpådetsisteslaget.Etterenstundåpnetjegøyneneigjen. Jegvarikkeheltsikkerpåhvajeghaddeventetåse.Grønnemarkermedkuerogfriskebudeierellermennmedhornipannenog storeprotokollerunderarmene.Tilminforbauselsesåjegbokhyllenminogdenplakatenmedbrysterisolnedgang.Ogjegstod fremdelesoppreist.Såmerketjegathalsenminvarsometned-
lagtkloakkrør.Forlegensnekjegmegutpåkjøkkenetogslukte treglassvann.
Jegsattemegvedkjøkkenbordetmeddetfjerdeglassetforan meg.Klokkenvarblittgodtogvelsju.Jegvarlysvåkenogmerketalleredebakrusen.Trommeslagerenkrabbetoppihodetog fantsegenbraplassbakpannen.Derbegyntehannoenrasende solopartierogavogtilfaltetorkesterinnsomminnetomCount Basie.
Jegsyntestidenvarinneforågjøreoppstatus.Jegflyttetblikketfraavisensomlåvedsidenavmegpåbordetogfokuserteinn endråpesomhangundervannkranen.Dentøydeseglengreog lengreogmedetlitesukkdattdennedikummen.Ennydråpe stakkfremoggikksammeidiotiskeskjebneimøte.
Jegbegynteåtenke.Detgjordevondt.Jegerenidiot,sajeg sakteogtydelig.Jegfølteenvissgledeoveråhagreidåformulereenbrukbarsetningmedkorrektsyntaks.Jegerenidiot.Jeg blesittendeenstundogtyggepåsetningen.Såflyttettrommeslagerenbatterietsittborttilvenstretinningogbegynteenjam medCountBasiesorkestersomhaddetattoppstillinglikeover høyreøre.Alletankerbleøyeblikkeligblåstutavhodetmitt.De spiltenoesomibegynnelsenlignetpåItdon’tmeanathingif itain’tgotthatswing,menetterhvertgikkdetheleoveritunge uregelmessigeslag.
–Erdualleredeoppe,Christian. Stemmenkomfradøren.Jegsåditbort.DetvarBrittsom boddeirommetvedsidenav.Hunstodidøråpningenmedhodetpåskakkeoggreddedetlangemørkehåretsitt.Jegforsøkte febrilskåsamleopptankenemine.
–Ja,jeghartenktmegpåentidligforelesning,mumletjegog snuddemegmotvinduet.Jegmåinnrømmeatjegikkehadde noeviderelystpåenlengrekonversasjon.
–Duharglemtåklepådeg!
Enlysmentemmeligkraftiglatterfyltedøråpningen.Jegså
nedovermegselvogkonstatertetilminstoreforskrekkelseathun haddefullstendigrett.Kroppenminvarfullavnupper.Førstnå merketjegatjegfrøs.
Jegreistemegfortviletogforsøkteåbevegemegnaturliginn motrommetmitt.Detkoktebakpannenmin.Brittstodfremdelesidøråpningenoglosomvanvittig.
–Deterikkenoeåleav,prøvdejeg.
Enannendørgikkoppogetpjuskethodestakkutforåsehva somforegikk.DetvarOskar,musikkstudenten.Jegstodmidtpå kjøkkengulvetogprøvdeåtilropeguddommeligemakter.
–Hanharglemtåklepåseg,hikstetBrittogpekterettpåmeg somomutsagnetkrevdeennærmereforklaring.
Oskarstykkeansiktbegynteådisse.Avenellerannengrunn lajegmerketilatpyjamasenhansvarfullavsmåbamser.
–Kanskjehangårisøvne,klukkethan.
–Hanskalpåforelesning,fortsatteBritt.Munnenhennesstod fremdelesåpenoglo.
–Jegerpåveihjem!faltdetutavmeg.
JegtoksatsogskjøvBritttilsideogløpinnpårommetmitt.
BakmeghørtejegetunisontlatterbrøloglikeetterbegynteOskar åfremføreenellerannenromanseifistel.
DajegendeligsovnetdrømtejegatColumbussattnakenien pramsomdrevmeningsløstomkringpåenlitenstinkendeinnsjø.
2
–HVORFORFAENERDETBARE mineskisomkladder!
Jegstumpetrøykenogtokenslurkavsolbærtoddyen.
–Fordijegharglassfiberskiogdutoplankersomduikkehar giddetåimpregnereengang.
IselinFramlahåndensinoverminogjegkunnesepåhenne athunhaddevanskelighetermedåholdelatterentilbake.Jegble endamerirritertogtenteennyrøyk.
–Durøykerformye,Christian.
Jegvissteathunvillesidetogtokdetsomenseier.Hunhadde enslagsmoderligomsorgformeg.Særlignårhunfikkdedype rynkenemellomøyneneogplassertehodetlittpåskakkestoddet nærmestskrevetmormedblokkbokstaverpåpannenhennes.
–Detgårnokbedrenedover,sahunetterenstund.
–PådetteføretherkanjeggånedunnarennetiHolmenkollbakken,prøvdejegåsimedroligstemme.
SøndagiNordmarka.Detluktetsvetteoggodthumørogpågangsmot.Ipeisenbrølteflammeneogvarmenstodsomenvegg foranansiktet.Jegsatttausogrotetrundtiaskebegeretmeden fyrstikk.Jeghatersøndagene.Vardetopptilmegskullejeggjerne strykedemavkalenderen,lageetnyttsystem,gjerneleggetilen månedellertohvismanbarekunneslippesøndagene.Heltfra jegvarlitenhardendagenståttformegsometmareritt.Søndagenerliksomingenting,bareettåpelighullsommanpøserde meståndssvaketingoppi.Jeginnbillermegatdetlukternoespesieltavsøndagen,detluktergamlemenneskerogråtnemøbler. Menverstavaltersøndagsmiddagene.Daskalliksomfamilien beviseatdenfremdeleserfamilie.Disseevindeligebordsetningeneerliksomfamiliensnavle.Hvitedukerogsaktefartogbordbønnogkjempeoppvask.Jegmistermatlystenbarejegtenkerpå det.
–Skienedineharsikkerttørketnå.
–Jegskulleønskeatsnøenhaddetørketistedet.
–Deterikkenoeåblisurforselvomdetkladderlitt,vel!
–Litt!JeghargåttpåstylterfraSognsvanntilUllevålseter.Og fordetandreerjegabsoluttikkesur.
–Dusersånnutihvertfall.
Nårjegerigodthumørognoensieratjegsersurutblirjeg
skikkeligsur.Detertemmeligvanskeligåstarteensakligdiskusjonommansersurutellerikke.Nåvarjegimidlertidsur.Jeg tenteendaenrøykoglukketmunnen.Planenhaddeværtågjøre detsluttmedIselinidag.JeghaddetenktatUllevålseterkunne væreetbrasted,påenmåtenøytralt.Såkunnevietterpåsuse hvertilvårt.Ogsåskulledetselvfølgeligbliværomslagakkurat idag.Helesituasjonenblelatterlig.Jegsåmegselvgånedbakkenmedettonnsnøunderskieneogforklarehennehvorforjeg haddegjortdetslutt.Jegfikkdetbareikketil.Ognårjegsattog såpåhennevisstejegatjegfremdelesvargladihenne.Menhun trakkmeginnietlivsomjegprøvdeåavsky.Forhennevarfremtidenendypstol,nokpengerogtosøtebarnmedpenemanerer oggodekarakterbøker.Detvarliksomdrømmen.Ditskulleman kommefortestmulig,helstløpe.
Vihaddemøtthverandrepåenellerannenfestnoenmåneder førhosGeorg.Hunvarforrestensykepleier.Georghaddebedt henneogenvenninnetilfestenmensdeforsøkteåreddefingertuppenpåtommeltottenhanssomhannestenhaddeskåretav påenknustølflaske.Viblesittendevedsidenavhverandredet mesteavtiden.Vidrakkogpratetogetterpåblehunmedmeg hjem.Rettfrakokeboken.Jeghuskergodtmorgenenetter.Vilå isengenminoghørtepågamleBeatlesplater.Jeghuskervisaat detvartydeligtegnpåatvibegynteåbligamlenårvikunneligge sånnogmimreoversekstiårene.Akkuratsomforeldrenevåresatt ogmasteomkrigenogFrankSinatra.Viforsøkteåblikjentmed hverandredenmorgenen.Jegservertefrokostpåsengenogsølte jordbærsyltetøypåbrystethennes.Detsmakteforrestenganske godt.Fintsomfaen,tenktejeg.Ogsåfortsattedet.Menstreken blerettereogrettere.Jegbegynteåkjedemeg.Egentligvarvelalt somdetskulleværemenjegbegynteåkjedemeg.Nåvarjeglike vedåsovne.
–Kommerduogspisermiddaghosossidag?
Iselinbrøttaushetenmellomoss.Jegsåformegmiddagsbor-
detidendigrestuenivillaenderes.Altblehvittforanøynene mine.
–Jegerikkesåsulten…
–Detblirdunokførdukommerhjem!
Iselinloogjegføltepåmegatjegburdelejegogsåforliksom åopprettholdebalansen.Nårnoenharsagtnoeforferdeligmorsomtbørmanknekkesammenilatter.
–Skalvistikke.
Iselinbøydesegoverbordetoggamegetfortkyss.
Deførstehundremeternegikkdetganskebra.Jegholdtfølge meddefleste.Såbegyntesnøenåklistresegtilskienemine.Det rykketognappetakkuratsomomjeggikkpåsingel.Ibakken nedtilStoreÅklungenblejegståendebomstillemedcirkaen metersnøunderskiene.NedepåveienstodIselinogvinkettil meg.Detvarytterstpinlig.Enmengdeskiløperesusteforbimeg, tilogmedsmåungersnuddesegoglo.Jegstodslikenstundog samletstyrke.Såbegyntejegågånedbakken.Jegbestemtemeg foraldrimeråtaskipåmineben.
–Dubehøverikkeventepåmeg,sajegdajegendelignådde fremtilIselin.Hunsålittforbausetpåmeg.Jegprøvdeåsmile ogpektepåskienemine.Medetlittsårtuttrykkiansiktetnikkethunogtoketparstavtak.
–Dukommervedfemtiden,roptehuntilmeg.
–Ja.Nestesøndag.
Vilolittigjenoghunstaketsegvidere.Jegsåhenneforsvinne rundtsvingenogutpåStoreÅklungen.Jeghaddeenhelttydeligfornemmelseavatdetikkebarevarskienesomkladdet.
–Åunnskyld!
Jegfisketoppenvåtpotetfraduken.
–Detgjøringenting.Denmåvaskeslikevel.
AdvokatFramvistesolidariskfremenlitenflekkvedsidenav tallerkenensin.Jegnikkettilhamogsaetellerannetidiotisk.
Iselinogmorenveksletnoenraskeblikksomgjenspeiletenblandingavsvakirritasjonogoppgitthet.
–Vimannfolkerlittuvørneavoss,fortsatteadvokatenogskålte medmegforliksomåunderstrekeatvitilhørtedensammekategorien.
–Haddedetværtopptilmegkunnevilikesågodthabrukt papirdukogpapptallerkenersåslappmanaltdettullet!
Jegmumletnoenenstavelsesordogsyntesadvokatenfullstendigovergikksegselv.
–DennedukenharIselinsbestemorbrodertdahunvarung, samorenogstrøkhåndenoverbordet.
–Iselin?
Jegsåpåmorenogprøvdeåsvelgedetjeghaddeimunnen utenåtygge.
–Nei,bestemorentilIselin.Hunbrodertedendahunvarung. Detmåvelhaværtomkring1920,trorjeg.
–Jadeterlengesiden,svartejegkloktogføltehistorienssus rundtmeg.
–Brodererikkeungepikermer,spurtefarenogsåaveneller annentåpeliggrunnpåmeg.
–Dettarsålangtid,tokIselinover.Hunsattfremdelesbøyd overtallerkenen.
–Ja,manhardårligtidivåredager,fortsattefarenoglafraseg knivenoggaffelenogtørketsegommunnenmedservietten.Det varhelttydeligathanskullesinoeenestående.
–Allehardårligtid.Erikkedetegentliglitttrist?
AdvokatFramrynketpannenogsåpåmeg. –Jo,detertrist,varjegenig.
–Folkburdehyggeseglittmer,fortsattehan,oppmuntretav medgangen.Slappeavogkoseseg.Hvorfortrordusåmangedør avhjerteinfarktidag?
Hansåfremdelespåmeg.Vivarkommettildetsentralepunkt ihanslivsfilosofi.