Alt min sønn bør vite om verden av Fredrik Backman by Cappelen Damm AS

Innhold

Til sønnen min . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva du bør vite om bevegelsesaktiverte toalettlamper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva du bør vite om IKEA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva du bør vite om fotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva du bør vite om ting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva du bør vite om mannlighet . . . . . . . . . . . . . . .

Hva du bør vite om Gud og flyplasser . . . . . . . . . .

Hva du bør vite om hva som skjedde med den syngende plastsjiraffen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

106

Hva du bør vite om hvorfor moren til Felicia er sur på meg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

124

Hva du bør vite om godhet og ondskap. . . . . . . . .

140

Hva du bør vite om å starte band. . . . . . . . . . . . . .

154

Hva du bør vite om kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . .

170

Hva du bør vite om når jeg holder deg litt for hardt i hånden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

186

Til sønnen min Jeg ber deg om unnskyldning. For alt jeg kommer til å gjøre de nærmeste 18 årene eller så. For alt jeg kommer til å gå glipp av. Alt jeg ikke kommer til å forstå. Alle lapper om foreldremøter du ikke kommer til å ville vise meg. For alle ganger jeg gjør deg skamfull. Alle leirer der jeg melder meg som frivillig funksjonær. Alle venninner du aldri kommer til å ville invitere hjem på middag. For at jeg oppfører mamma-tok-feil-og-pappa-hadderett-dansen min ute blant folk. For den gangen da skolen din inviterer alle foreldrene til slåballturnering, og jeg tar det litt for alvorlig. For at jeg brøler «jævla pappskalle» til mattelæreren din. For at jeg prøver meg med en high-five til vennene dine. For at jeg kjøper minibuss. For at jeg har shorts. For at vi er sent ute den første gangen du er invitert i et ordentlig bursdagsselskap. For at jeg blir dritsur når det er kø på Gröna Lund. For at jeg kaller ekspeditøren i ska9

teboardbutikken for «mannen». For at jeg ikke skjønner at du egentlig heller vil drive med turn enn å spille fotball. For at jeg glemmer å låse døra til badet. For charterreisene. Cowboyhatten. «Ekte mannfolk veier over 90 kilo»-T-skjorta. Talen jeg holder når du går ut av videregående. For alle gangene jeg blir litt full og forteller den vitsen om de to irene i en båt. Jeg ber om unnskyldning for alt det der. Men når du er som mest forbanna på meg, da vil jeg at du skal prøve å huske at for meg vil du alltid være den lille ett år gamle gutten som sto naken i entreen og flirte det tannløse smilet, med en koseløve lykkelig trykket mot brystet. Når jeg er slitsom. Når jeg er pinlig. Når jeg er urettferdig. Da vil jeg at du skal tenke på den dagen. Den dagen da du nektet å fortelle hvor faen du hadde gjemt de jævla bilnøklene mine. Og husker at det var du som begynte. Faren din

HVA DU BØR VITE OM IKEA

Ikke tiss i ballrommet. Det er vel egentlig det eneste rådet jeg kan gi deg. Og ikke gå mot ferdselsretningen. Jeg mener det. Jeg elsker deg og sånn, jeg sier det nå med en gang, men prøver du å strene mot ferdselsretningen inne på IKEA, er det faktisk hver mann for seg selv. Det er piler på gulvet, alle vet det, det er for å unngå anarki. Hvis ikke alle gikk i samme retning inne på IKEA, ville alt bli kaos, skjønner du det? Sivilisasjonen slik vi kjenner den ville gå under i et rasende dommedagsinferno av skygger og ild. Og det er ikke det at folk bare kommer til å se surt på deg og knytte neven i lomma hvis du gjør det. IKEA har de minst passive passivt aggressive kundene i hele universet. Kvinner i øvre middelalder som har lilla hår og lukter mintsnus, kommer til å treffe deg på skinneleggen med vognene sine som om de var japanske hvalfangere og du var en gummibåt med Greenpeace-logo. Eldre menn kommer til å rope kombinasjoner av kjønnsord/ kroppsdeler. Småbarnsfedre med bæresele kommer «til27

feldigvis» til å skalle deg. Ærlig talt: Du kunne kjøre i feil retning på E4 og pådra deg færre raseriutbrudd fra fremmede enn dette. Du er fredløs. Og da mener jeg ikke på den nydelig lukrative «Jeg går som Bosman på slutten av sesongen»-måten. Jeg mener at dette er jaktsesong på deg. At hvis du hadde vært med i en av Robin Hoodfilmene og bare «Jeg er også fredløs, får jeg bli med dere?» til Kevin Costner og Russell Crowe, så hadde de bare «Hva gjorde du, sa du? Seriøst? Du, gutten, vi har myrdet og skjendet og plyndret, og vi vil absolutt ikke være moralister her, men er du helt d-u-m, eller? Så du ikke pilene!?» Du er fritt vilt. Det er som å ta en eller annens parkeringsplass. Hvem som helst kan drepe deg etter det. Sånn er reglene. Men ellers: Ikke tiss i ballrommet. Det er vel egentlig det viktigste. Jo da. Jeg vet at du kanskje synes det er merkelig at jeg bruker så mye tid på å snakke om IKEA. Med all rett. Jeg har hatt noen av mitt livs verste dager på det stedet. Virkelig, jeg vet ikke om noen andre fysiske steder, bortsett fra tannlegekontorer og krematorier, som jeg hadde vært villig til å gjøre så forbanna mye for å slippe å reise til. Altså, jeg ville ikke kappe av en arm eller spise avføring eller noe, det ville jeg ikke. Jeg er ikke et tilfelle for psykiatrien, liksom. Men på søndag etter lønningsdag for noen år siden ville jeg nok seriøst ha gjort det meste i den kategorien. Moren din fikk meg for eksempel til å gå naken til søppelnedkastet ute i oppgangen noen ganger da 28

vi bodde i den første leiligheten vår. Men det er en annen historie. (Men ikke alle kvinnene i 70-årsalderen i det strøket har et helt avslappet forhold til mannlig nakenhet i oppganger, slik kan man vel si det.) Men du vet. Man blir eldre. Du kommer også til å bli det. Og da forstår du andre ting. Som at alle de beste dagene i ditt liv også har en tendens til å slutte på IKEA. Og at etter en stund betyr ikke bagasjerommets innhold noe, sammenlignet med innholdet i passasjersetet. Du kommer til å vokse opp. Gå ut av skolen. Komme hjem og fortelle at du ikke har tenkt å studere videre fordi du «vil satse på bandet». Eller åpne en bar. Eller en butikk med surfeutstyr i Thailand. Du piercer deg i øyet og tatoverer en drage i ræva og begynner å lese bøker om anvendt filosofi. Og det er greit. Det er greit at du er en idiot når du er tenåring. Det er tenåringers jobb. Men, du vet, det er likevel omtrent da jeg kommer til å si til deg at nå er det nok en god idé at du flytter hjemmefra. Og da er det ikke noe personlig eller noe sånt, jeg vil presisere det her og nå. Jeg kommer simpelthen bare til å trenge rommet ditt, for ellers har jeg ikke har noe sted å sette det nye biljardbordet mitt. Og så kommer vi til å kjøre til IKEA for å kjøpe bestikk og potetskreller og fototrykte tapeter til deg. For det er foreldres jobb å gjøre det. Jeg flyttet hjemmefra i slutten av 1990-årene. Jeg antar du kommer til å gjøre det i slutten av 2020-årene. Det eneste rådet jeg kan gi deg om det, er å skaffe så mye ser29

vise at du slipper å vaske opp så ofte. Og å ha gode oppbevaringsløsninger for panteflaskene. Og ikke oppbevare narkotika hjemme. Ja, jeg vet hva du tror, du tror at du skal slippe unna med «det tilhører vennene mine»-unnskyldningen. Men det kan du glemme at moren din vil tro på når hun kommer på besøk. Hun er ikke dum. Hun kommer til å vite at du har drukket all den brusen selv. Ellers vil jeg ikke bry meg. En manns første leilighet er hans egen. Men hvis jeg nå likevel skal gi et eneste lite tips, så kjøp den første sofaen din brukt på nettet. Ikke IKEA. Kjøp et av de brune skinnskaberakkene som er store som Dødsstjernen. En sånn som man trenger et minutts tenketid for å kunne klassifisere som enten sofa eller hoppeslott. Der putene er så nedsittet at de selvslokker gloen når din kompis Jonte sovner på den med en sigarett i munnviken. En sånn som du sover på 80 prosent av nettene fordi det simpelthen ikke er bryet verdt å gå hele veien til sengen når du har slått av TV-spillet. La funksjon gå foran form. Kjøp sofaen du alltid har drømt om. Stol på meg. Den sjansen får du aldri igjen. For før eller senere blir du forelsket. Og fra da av er alle ditt livs sofaer et eneste langt kompromiss. Så lev mens du er ung. Ligg på dine drømmers sofa så mye du bare kan. Og jeg vet hva du tror nå, du tenker at en slik sofa sikkert er altfor dyr for deg. Men ikke bekymre deg. Du får den gratis hvis du går med på å hente den. Du forstår ikke det nå, men en dag kommer du til å flytte sammen med en du elsker, og da kommer alt dette til å bli krystallklart. 30

Det meste i livet dreier seg om å velge sine strider. Du kommer til å lære det også. Og det blir aldri tydeligere enn når du er på IKEA. Du må besøke en campingplass med campingvogner i Jämtland ved tretiden om natten etter et brett med øl og to ukers pøsregn for å treffe på like mange offentlige parkrangler som du hører blant sofatrekkene her en gjennomsnittlig tirsdag. Folk tar dette med innredning så forbanna alvorlig nå for tiden. Det har liksom blitt en nasjonal folkesport å overtolke symbolikken i Kjøkken & Hvitevarer. «Han vil ha frostet glass, det beviser jo bare at han aldri l-y-t-t-e-r til mine FØLELSER.» «Ææææ! Hun vil ha bjørkefiner. Skjønner du? Føkkings bjørkefiner. Noen ganger føles det som å våkne ved siden av en fremmed!» Og sånn holder de på, hver eneste gang du er der. Og jeg skal ikke holde noen forelesning, men hvis jeg bare kan lære deg én ting om dette stedet, så la det bli dette: Ingen har noensinne, i verdenshistorien, hatt en krangel på IKEA som egentlig handler om IKEA. Folk får si hva de vil, men når et par som har vært gift i ti år, går rundt på selvbetjeningslageret og kaller hverandre ord som vanligvis bare brukes av alkoholiserte detektiver på film for å omtale østeuropeiske kvinner i rekreasjonsbransjen, da handler det om mange ting. Men skapdører er for faen ikke en av dem. Tro meg. Du er en Backman. Uansett hvilke feil og mangler du tolererer hos den personen du elsker, kan jeg garantere deg at du likevel har flere av dem. Så finn en som ikke elsker deg for den du er, men til tross for den du 31

er. Og når du står i avdelingen for Oppbevaring, så ikke fokuser så forbanna mye på møblene. Fokuser på at du faktisk har funnet en som kan tenke seg å dele oppbevaring for sin dritt med din dritt. For med hånden på hjertet: Du har en hel del dritt. I mai 2008 gikk jeg rundt på IKEA i Barkarby utenfor Stockholm en søndag etter lønningsdag da det var omtrent 6000 grader varmt, og klimaanlegget ikke virket. Manchester United vant serien den dagen, og jeg gikk glipp av den siste kampen deres. I kafeteriaen var alt unntatt mineralvann med sitronsmak utsolgt. Ei kjerring som luktet billige sigaretter, kjørte på skinneleggen min med vogna si, med vilje. I armene holdt jeg den i særklasse dritstyggeste entrébelysningen jeg noensinne hadde sett. Det er en av de lykkeligste dagene i mitt liv. Morgenen etter skrev vi kontrakt på vår første egne leilighet. Ditt første hjem. Noen ganger spør folk meg om hvordan jeg levde før jeg traff moren din. Jeg svarer at det gjorde jeg ikke. Jeg ønsker deg ikke noe mindre enn det. Til og med når det betyr at du blir nødt til å gi bort den brune skinnsofaen til en eller annen 19-åring med Arsenal-trøye som kommer hjem til deg en lørdag morgen med en kompis som lukter Jägermeister og bruker ordet «softish» uten å ha noen tydelig oppfatning av hvilken ordklasse det tilhører. Til og med da. Du kommer til å lære å hate dette stedet. Du kommer til å skrike og bære deg på grunn av manglende skruer, og 32

skjære deg på dobbeltbrettede kryssfinerplater og sverge på å vie livet ditt til å finne og drepe opphavsmannen til de tegnede instruksene for «Kommodemodulen Malm» som ser ut som en feit utgave av Streken med et vanskelig forhold til pappvin. Og du kommer til å lære å elske dette stedet. Jeg gikk her med moren din da vi akkurat hadde fått vite at hun var gravid. Fantaserte om hvem du var (United slo City den dagen, jeg gikk glipp av den kampen også). Og vi gikk her med barnevogna da du var nyfødt. Fantaserte om hvem du kommer til å bli når du vokser opp. Og jeg tenker meg at jeg en dag kanskje vil være så heldig å få gå rundt her og gå glipp av United-kamper med deg mens vi ser på ting til barnebarnet mitt. For en dag kommer jeg til å se en annen vei i to sekunder, og når jeg snur meg tilbake, er du blitt voksen. Og da skal du få igjen som faen for alt dette. Da skal jeg vekke deg klokka halv seks søndag morgen og spy i din jævla Xbox, jeg sier ifra allerede nå. Og så kommer vi til å kjøre hit, og jeg kommer til å gi deg gode råd om alt mulig, og du kommer til å himle med øynene, og vi kommer til å bli uenige om den beste måten å få de forbanna benkeplatene inn i bilen på. (Du kommer til å ta feil.) Alle de beste dagene i livet mitt vil før eller senere slutte på IKEA. Så lek. Lær. Voks opp. Forfølg din lidenskap. Finn en å elske. Gjør ditt beste. Vær snill når du kan, hard når du 33

må. Hold godt på vennene dine. Ikke gå mot ferdselsretningen. Da kommer du til å klare deg fint. Men helt ærlig nå: Du har tisset i ballrommet, ikke sant? Faen også.

Ja. Jeg vet at moren din sa nei.

Men helt alvorlig nå. Hun trodde at Santiago Bernabéu var en pappvin. Du skal ikke høre på henne.