Alexandra Plahte og Hilde Nordstoga
Alt du trenger å vite om pensjonsreformen
Pensjonsreformen.indb 3
12-11-10 09:36:24
© CAPPELEN DAMM AS, 2010 ISBN 978-82-02-34343-9 1. utgave, 1. opplag 2010
Omslagsdesign: Zoot AS v/Graham Mansfield Sats/layout: Brødr. Fossum AS Illustrasjoner: Carsten Berg Høgenhoff/Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: Livonia Print SiA, Latvia 2010
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
E-post: cafinfo@cappelendamm.no www.cappelenakademisk.no
Pensjonsreformen.indb 4
12-11-10 09:36:24
ANNEN FØRTIDSPENSJON
ALD PENERSS JO N AFP
UFØREYTELSER
ER NG PE AG ATTERL TE JON ET PENS
D
PRIVATE ORDNINGER ARBEIDSFORHOLD FOLKETRYGDEN
Endring ett sted medfører endring et annet sted
Pensjonsreformen.indb 5
12-11-10 09:36:25
Pensjonsreformen.indb 6
12-11-10 09:36:26
Innhold
Takk................................................................................................. Innledning.......................................................................................
10 11
kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall ........................................................... Innledning ................................................................................. Tre hovedpilarer .........................................................................
13 13 15
kapittel 2 Alderspensjon ................................................................................ Folketrygden .............................................................................. Folketrygdens alderspensjon – dagens opptjeningsregler . .... Levealderjustering og fleksibelt uttak av alderspensjon beregnet etter dagens opptjeningssystem . .......................... Alderspensjon og inntekt .......................................................... Folketrygdens nye alderspensjon – nye opptjeningsregler . ... Levealderjustering og fleksibelt uttak av inntektspensjonen beregnet etter nytt opptjeningssystem .............. Felles regler uavhengig av hvilken opptjeningsmodell man tilhører ........................................................................... Regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner fra og med januar 2011 . ........................................................ Garanti for opptjente rettigheter pr. 31.12.2009 ...................... Tjenestepensjon ......................................................................... Privat sparing .............................................................................
Pensjonsreformen.indb 7
19 19 26 37 40 41 46 49 53 54 55 89
12-11-10 09:36:26
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
kapittel 3 AFP – avtalefestet pensjon . .......................................................... 95 Innledning ................................................................................. 95 AFP i privat sektor ved uttak før 2011 ...................................... 95 Ny AFP-ordning i privat sektor, uttak etter 31.12.2010 . .......... 108 Offentlig sektor – statlig og kommunal sektor ........................ 124 kapittel 4 Annen førtidspensjon, gavepensjon samt pensjon for lønn over 12 G .......................................................................... 135 Innledning ................................................................................. 135 Vilkår og retningslinjer ............................................................. 136 Beregning og sammensetning av førtidspensjon/ gavepensjon ........................................................................... 138 Beregning og sammensetning av 12 G-pensjonen . ................ 141 Finansiering; forsikret løsning eller driftspensjon? ................ 142 kapittel 5 Uføreytelser ................................................................................... 151 Innledning ................................................................................. 151 Uføreytelse fra folketrygden . .................................................... 152 Arbeidsavklaringspenger............................................................ 154 Uførepensjon fra folketrygden................................................... 164 Uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger . ........................ 174 Uføreytelser fra private ordninger ............................................ 184 kapittel 6 Etterlattepensjon ........................................................................... 187 Folketrygden .............................................................................. 187 Ektefelle/samboerpensjon/livsforsikring gjennom arbeidsforhold ........................................................................ 193 Privat sektor ............................................................................... 194 Offentlig sektor .......................................................................... 199 Livsforsikring ............................................................................. 203 Etterlattepensjon/livsforsikring fra privat ordning ................. 204
Pensjonsreformen.indb 8
12-11-10 09:36:27
innhold
Barnepensjon ............................................................................. 205 Folketrygden .............................................................................. 205 Tjenestepensjon ......................................................................... 207 Barnepensjon/forsikring fra privat ordning ............................ 209 kapittel 7 Pensjon og skatt ............................................................................ 211 kapittel 8 Inntektssikring ved arbeidsløshet . ............................................... 215 Folketrygden .............................................................................. 215 Særskilt sikkerhetsnett for medlemmer i Statens pensjonskasse ........................................................... 222 Skattefritt sluttvederlag ............................................................. 227 Andre sluttordninger i form av økonomisk kompensasjon fra arbeidsgiver . ........................................... 229
Pensjonsreformen.indb 9
12-11-10 09:36:27
Takk
Vi vil gjerne rette en takk til Olav Magnussen i NHO og Dag Jørgen Hveem på Handelshøyskolen BI for gjennomgang av manus og nyttige innspill. Det samme gjelder Jon Mjølhus i Epsilon Capital som i tillegg har vært en entusiastisk pådriver for boken. En takk også til Brødr. Fossum for fine og treffende illustrasjoner. Sist, men ikke minst, fortjener vår redaktør Hilde Kristoffersen en stor takk for gode innspill, kreativitet og – ikke minst – engasjement.
Pensjonsreformen.indb 10
12-11-10 09:36:27
Innledning
Aldri før har vel pensjon vært mer i fokus enn nå. Endringene er mange og informasjonsbehovet stort. Vi får stadig spørsmål om hvor man kan finne en forståelig og samlet oversikt over emnet. Boken er skrevet i håp om å dekke dette behovet. Pensjon angår alle! Likevel er vårt inntrykk at mange oppfatter temaet som kjedelig, komplisert og lite oversiktlig. Vårt håp er at leseren av boken skal sitte igjen med en annen opplevelse. Vi har forsøkt å vise sammenhengen i reglene ved bruk av en rekke praktiske eksempler og illustrasjoner. Vi har lagt vekt på at kapitlene skal kunne leses uavhengig av hverandre. Vi møter stadig unge mennesker som lurer på hvorfor de skal bry seg om pensjon; alderdommen ligger jo så langt frem i tid? Dersom man kun tenker på pensjon som alderspensjon, er dette i og for seg riktig. For mange er alderdommen – i antall år – langt frem i tid, og det finnes mange måter å spare på. Utdanning er en form for investering, og nedbetaling på boliglån er en av mange spareformer. Men pensjon er mer enn bare alderspensjon. Hva om noe uventet skulle inntreffe i morgen? Uførepensjon og etterlattepensjon er også pensjon. Uavhengig av om pensjon er relatert til alder, langvarig sykdom eller død, kan inntekten komme fra tre kilder: Folketrygden, arbeidsgiver og private ordninger. Disse omtales ofte som de tre pilarene for inntektssikring. Vår erfaring er at alt for mange begynner med den siste pilaren, men før man kan ta stilling til om man trenger private ordninger eller ei, må man ha oversikt over hva man antas å få fra de to første pilarene. Hvert kapittel bygger derfor på denne tredelingen.
Pensjonsreformen.indb 11
12-11-10 09:36:28
12
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
Pensjon angår altså ikke bare senioren som planlegger et liv som señor i Spania. Temaet angår definitivt også den fremadstormende blårussen på kontoret, den staute soldaten i kongens klær, caffelattemødrene, fedrene og deres søte små. Fra 2011 er uttak av pensjon løsrevet fra spørsmålet om å tre ut av yrkeslivet. Derved angår pensjon i høyeste grad også den «grå panteren» som tross sin alder, fortsatt har mye å bidra med i arbeidslivet! Ny folketrygd og fleksibel alderspensjon medfører nye valgmuligheter og en helt ny tankegang: Pensjon er ikke lenger et spørsmål om når vi ønsker å gå av med pensjon, men når vi ønsker å ta ut vår pensjon. Vår påstand er: Pensjon angår alle og er faktisk mulig å forstå! Vi håper du er enig og blir motivert til å ta tak i egen pensjonsøkonomi etter å ha lest boken vår!
ANNEN FØRTIDSPENSJON
ALD PENERSS JO N AFP
UFØREYTELSER
ER NG PE AG ATTERL TE JON ET PENS
D
PRIVATE ORDNINGER ARBEIDSFORHOLD FOLKETRYGDEN
Endring ett sted medfører endring et annet sted
Pensjonsreformen.indb 12
12-11-10 09:36:29
kapittel 1
Ytelser ved inntektsbortfall
Innledning Ytelser som skal sikre økonomisk trygghet ved midlertidig eller varig bortfall av ordinær lønns- eller næringsinntekt omfatter mange typer ordninger og kommer normalt fra flere kilder. Den viktigste kilden til økonomisk sikring er for de fleste folketrygden og andre offentlige ytelser. Disse ordningene omfatter både korttidsytelser som sykepenger, fødselspenger, dagpenger, sosialstønad mv. og langtidsytelser som alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. I tillegg kommer ordninger gjennom arbeidsforhold i form av lov bestemte ytelser som sykepenger i arbeidsgiverperioden, obligato-
Hva skal jeg leve av når jeg blir gammel?
?
Hvor får jeg svar på hva og hvordan kan jeg føle meg trygg på svaret jeg får ?
Tenk hvis jeg blir syk? jeg hvis ? Tenk r jobben e t mis
Pensjonsreformen.indb 13
Hva med familien min om jeg faller fra?
12-11-10 09:36:32
14
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
risk tjenestepensjon, og yrkesskadeforsikring. Mange bedrifter har pensjons- og forsikringsordninger for sine ansatte som langt over stiger lovens minimumskrav. I de kommende kapitlene vil vi primært omtale langtidsytelsene, dvs. pensjonsytelser som har til hensikt å kompensere for (lang)varig inntektsbortfall. For mange oppleves pensjon som et sammensatt og komplisert tema. En utfordring kan være at man verken helt vet hva man skal spørre om, eller hvor man skal henvende seg med sine spørsmål. Mange forbinder temaet pensjon kun med alderspensjon, og skyver planlegging av denne foran seg fordi det ligger langt frem i tid. For de yngre er dette riktig nok når det gjelder alderspensjon, men begrepet «pensjon» omfatter langt mer enn det. Pensjon fra folketrygden skal også sikre inntektsbortfall som følge av arbeidsuførhet og forsørgers død. Mange tjenestepensjonsordninger omfatter også tilsvarende dekninger, og dette er forhold som er viktige uavhengig av alder. For å vite om man er tilstrekkelig økonomisk sikret i tilfelle bortfall av ordinær inntekt, må man først få oversikt over hva man har rett på fra folketrygden og fra tidligere og nåværende arbeidsgiveres ordninger.
Pensjonsreformen.indb 14
12-11-10 09:36:33
k a p i tt e l 1 – y t elser ved inntektsbortfall
15
Tre hovedpilarer De tre hovedpilarene for økonomisk trygghet
Privat sparing/ forsikring Tjenestepensjon/forsikringer gjennom arbeidsforhold Pensjon/sikkerhet fra Folketrygden Man sier gjerne at vi har tre «hovedpilarer» i vårt økonomiske sikkerhetsnett: Ytelser fra folketrygden, fra arbeidsgivers ordninger og i form av private ordninger. Uansett hvilken livsfase eller situasjon man er i, er det viktig å vite hva de ulike pilarene gir av dekninger. Først da har man et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere behovet for ytterligere sparing og/eller forsikringsdekninger. Som det følger av illustrasjonen ovenfor, ligger folketrygden i bunnen som en generell sikring for alle. Deretter kommer tjenestepensjon og forsikringsordninger fra eventuelle nåværende og tidligere arbeidsgivere. Den tredje pilaren i vårt økonomiske sikkerhetsnett er private ordninger i form av tilleggssparing og forsikring. Hvorvidt det er behov for sistnevnte vil naturlig nok både være avhengig av hva man allerede er berettiget til gjennom folketrygden og arbeidsforhold, og den privatøkonomiske situasjonen så som livsfase, tilvent levestandard, løpende utgifter, forpliktelser med mer. Når det gjelder skattemessige forhold og aktuelle forsikrings produkter relatert til privat sparing og forsikring vises til kapitlene om skatt og forsikring.
Pensjonsreformen.indb 15
12-11-10 09:36:34
16
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
Folketrygden Folketrygden kan sies å være en felles offentlig og obligatorisk forsikringsordning for innbyggerne i Norge. Den omfatter blant annet pensjonsytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, barnepensjon og pensjon til gjenlevende. Rettigheter i henhold til folketrygdloven vurderes og utbetales av NAV. NAV er en forkortelse for Arbeids- og velferdsetaten som ble etablert 1. juli 2006 etter en sammenslåing av den tidligere trygdeetaten, A-etat og sosialkontorene. NAV forvalter en tredjedel av statsbudsjettet gjennom de ulike folketrygdytelsene, barnetrygd og kontantstøtteordningen. Selv om tjenestene nå leveres fra samme sted, har stat og kommune fremdeles ansvar for sine respektive tjenester. Folketrygdens ordninger skal gi en grunnsikring for alle og, til en viss grad, også sikre såkalt «tilvent levestandard». Dette oppnås gjennom regler om garanterte minsteytelser, samtidig som løpende ytelser i utgangspunktet beregnes på bakgrunn av tidligere inntekter. Tilknytningen til, og sammenhengen med, tidligere inntekt er imidlertid stadig blitt svakere ved at folketrygdens garanterte minsteytelser har økt, mens kompensasjonsnivået for høyere inntekter har blitt redusert. Eksempelvis kan nevnes at minstepensjonen opprinnelig var ment å skulle tilsvare ca 25 % av høyeste pensjon. I årene fra folketrygden ble innført 1967 har nivået på minstepensjonen økt relativt kraftig, mens pensjonsopptjening på høyere inntekter er redusert. I dag utgjør minstepensjon om lag 50 % av høyest mulige pensjon med dagens opptjeningsregler. Dette er en av årsakene til at man har vedtatt en omfattende pensjonsreform der en av målsetningene er å sikre større samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får igjen. Ikke minst anses dette viktig for å bygge opp under «arbeidslinja». Arbeidslinja er ment å skulle bidra til at passive stønader erstattes med aktiviserende ytelser i den hensikt å få flest mulig i arbeid. Det skal legges til rette for hjelp til selvhjelp slik at den enkelte kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Selvforsørgelse er ikke bare en mulighet, men også
Pensjonsreformen.indb 16
12-11-10 09:36:35
k a p i tt e l 1 – y t elser ved inntektsbortfall
17
en plikt. Trygd som forsørgelse er sånn sett subsidiært til arbeid, og målsetningen er altså flere i arbeid − færre på trygd.
Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold Med tjenestepensjon menes den eller de kollektive pensjonsordninger man er omfattet av gjennom arbeidsforhold. Forutsatt at de oppfyller visse lovbestemte krav er slike ordninger skattefavoriserte. Til tross for at arbeidsgiver får fradrag for premien får ikke den ansatte noe skattemessig påslag før pensjonen kommer til utbetaling. Det er relativt stor forskjell mellom offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Mens alle ansatte i offentlig sektor med en viss minste stillingsstørrelse er medlem av tjenestepensjonsordninger som omfatter alder- som uføre- og etterlattepensjon, er det i privat sektor stor variasjon bedriftene imellom hva gjelder pensjonsordningenes form, innhold og verdi. Dette fordi det som utgangspunkt i privat sektor er opp til den enkelte bedrift, innenfor de begrensninger som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon og skatteloven, å bestemme hvilken pensjonsordning man ønsker å ha. Fra 2006 er det obligatorisk å ha alderspensjonsordning og det som heter innskuddsfritak/premiefritak for ansatte i private bedrifter. Innskuddsfritak/ premiefritak sikrer fortsatt sparing i tilfelle arbeidsuførhet. Sistnevnte må ikke forveksles med det å ha en sikret utbetaling av pensjon ved arbeidsuførhet. Kravet omfatter kun plikt til å sikre fortsatt sparing til fremtidig alderspensjon for de som er blitt langtidssyke/uføre. Det er altså et beskjedent nivå på de mange nye tjenestepensjonsordninger som ligger på lovens minimumskrav.
Individuell sparing og forsikring Individuell sparing og forsikring er ordninger den enkelte selv finansierer. Tidligere var det slik at man fra det offentlige i større grad motiverte til egen sparing gjennom såkalte skattefavoriserte ordninger. I dag gjelder dette kun i begrenset utstrekning, se nærmere om dette i eget kapittel.
Pensjonsreformen.indb 17
12-11-10 09:36:35
18
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
Det finnes imidlertid mange måter å spare til alderdommen på. Mens enkelte velger forsikringsprodukter, velger andre å spare til alderdommen gjennom nedbetaling av gjeld, sparing i aksjer, fond etc. Hvilken spareform som passer den enkelte vil avhenge av en rekke faktorer så som; sparehorisont, risikovilje, risikoevne, ønske om fleksibilitet, skatteposisjon etc.
Pensjonsreformen.indb 18
12-11-10 09:36:35
kapittel 2
Alderspensjon
Folketrygden De tre hovedpilarene for økonomisk trygghet
Privat sparing/ forsikring Tjenestepensjon/forsikringer gjennom arbeidsforhold Pensjon/sikkerhetsnett fra Folketrygden
Innledning Den første generelle ordningen med alderspensjon uten behovs prøving trådte i kraft 1. januar 1959. Ordningen ga rett til en minsteytelse med ektefelle- og barnetillegg fra fylte 70 år. Ved innføring av folketrygden i 1967 ønsket man fortsatt å ivareta behovet for en minstesikring, samtidig som man også så behovet
Pensjonsreformen.indb 19
12-11-10 09:36:37
20
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
for tilleggspensjon utover dette for å sikre tilvent levestandard. Man hadde den gang et mål om at alderspensjonen skulle gi ca 2/3 av tidligere inntekt på et gjennomsnittlig lønnsnivå. For å ivareta standardsikringen innførte man tilleggspensjon etter et forsikringsprinsipp ved at pensjonsytelsen skulle stå i forhold til pensjonistens tidligere innbetalinger til folketrygdsystemet. Tilleggspensjonen var basert på pensjonsopptjening av arbeidsinntekt opp til 8 G og man betalte bare trygdeavgift («forsikringspremie») av den del av inntekten som var pensjonsgivende. Med G menes folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er en beregningsfaktor som har betydning for såvel retten til en rekke ytelser fra folketrygden og størrelsen på disse. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget og reguleres normalt årlig med virkning fra 1. mai. Den historiske utvikling av folketrygdens regelverk bærer preg av forsøk på å balansere behovet for og ulik vektlegging av folketrygden som redskap for minstesikring, fordeling og omfordeling av inntekt − og som en offentlig og obligatorisk forsikrings- og spareordning.
Dagens opptjeningsmodell i folketrygden Alderspensjon målt i prosent av lønn 120
100
80
60
Dagens FTR
40 20
0
1G
2G
3G
4G
5G
6G
7G
8G
9G 10G 11G 12G 13G 14G 15G
Kilde: Aktuarfirmaet Fossum Pedersen
Folketrygdens kompensasjonsnivå på ulike inntekter.
Pensjonsreformen.indb 20
12-11-10 09:36:39
kapittel 2 – alder spensjon
21
I 1969 innførte man et særtillegg for å bedre minstesikringen. For å styrke standardsikringen ble det besluttet at 1/3 av arbeidsinntekt mellom 8 G og 12 G fra 01.01.1971 også skulle være pensjonsgivende. Man fikk dermed et såkalt «knekkpunkt» ved 8 G og et øvre «tak» på pensjonsopptjeningen på 12 G. Samtidig innførte man full trygdeavgift også for all inntekt mellom 8 G og 12 G, og svekket således samsvaret mellom innbetaling til og utbetaling fra folketrygdsystemet. I 1992 ble knekkpunktet for opptjening av tilleggspensjon senket fra 8 G til 6 G, slik at det fra dette tidspunkt bare regnes med 1/3 av inntekt mellom 6 og 12 G. For de fleste utgjør pensjonen fra folketrygden hovedandelen av den enkeltes pensjon. Som det følger av illustrasjonen har folketrygden i dag en klar sosial profil. Dess høyere inntekt man har, dess lavere er pensjonen man får fra folketrygden målt i prosent av inntekten. For personer med lave inntekter yter folketrygden alene et relativt høyt kompensasjonsnivå. For de med høye inntekter derimot, vil overgang fra lønn til kun folketrygdpensjon medføre en meget stor inntektsreduksjon. Utviklingen i Norge har vært den samme som vi ser i mange andre europeiske land: Levealderen øker og opparbeidet alderspensjon for den enkelte er høyere enn tidligere. Dette skaper store økonomiske utfordringer for folketrygden. Antall yrkesaktive i forhold til antall pensjonister reduseres stadig; både som følge av at vi kommer senere ANTALL YRKESAKTIVE PER PENSJONIST
1967: 3,9
Pensjonsreformen.indb 21
2003: 2,6
2050: 1,8
12-11-10 09:36:42
22
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
ut i arbeidslivet enn tidligere og at vi lever lengre. Kombinasjonen av sterk økning i antall pensjonister og svak vekst i arbeidsstyrken fører til at forholdet mellom antall yrkesaktive og antall pensjonister avtar. I 1967 var det omtrent 4 yrkesaktive for hver pensjonist. I 2007 var det kun 2,6 yrkesaktive for hver pensjonist. Uten pensjonsreformen fryktet man at dette forholdet i 2050 ville være kun 1,8 yrkesaktive for hver pensjonist. En av hovedutfordringene er å sikre et fremtidig godt og rettferdig pensjonssystem som samtidig bidrar til å begrense den store kostnadsveksten i pensjonsutgiftene. Når mange snakker om å kutte i folketrygdens utgifter er det viktig å huske på at pensjonsutgiftene uansett vil øke, men at man gjennom pensjonsreformen søker å begrense kostnadsøkningen. En annen sentral utfordring er å sikre tilstrekkelig arbeidskraft i fremtiden. Ikke minst gjelder dette innenfor helsesektoren der man vet at det vil bli et stort press på tjenestene som følge av større årskull av eldre og økt levealder. Å bidra til arbeidslinja er derfor en sentral del også av pensjonsreformen. For å lykkes må både sysselsettingspolitikken og pensjonssystemet bygge opp under arbeidslinja slik at det økonomisk og pensjonsmessig lønner seg å jobbe. På denne bakgrunn nedsatte regjeringen Stoltenberg 1 i 2001 et bredt sammensatt utvalg, kalt pensjonskommisjonen, til å utrede det man mente var en nødvendig modernisering av folketrygden. Kommisjonens leder var nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen. Arbeidet resulterte i bred politisk enighet om hovedprinsippene for pensjonsreformen som ble nedfelt i to pensjonsforlik henholdsvis i 2005 og 2007.
Pensjonsreform fra 2011 – noen hovedpunkter Alle politiske partier, med unntak av Fremskrittspartiet, samlet seg om en pensjonsreform som i korte trekk tar sikte på å løse to hovedutfordringer: Hvordan sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem og hvordan sikre et opptjeningssystem som gir større samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får igjen? De nye reglene er
Pensjonsreformen.indb 22
12-11-10 09:36:43
kapittel 2 – alder spensjon
23
vedtatt og de viktigste endringene når det gjelder alderspensjon trer i kraft fra 2011. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe. Bærekraftig folketrygd De to viktigste virkemidlene for å sikre et bærekraftig pensjonssystem er • ny og lavere regulering av løpende alderspensjon, og • levealderjustering av pensjonen. Tiltakene for å begrense utgiftsøkningen skal så å si alle ta del i, uavhengig av fødselsår og om man følger dagens eller nye opptjeningsregler. De som allerede er alderspensjonister før 2011 vil kun bli berørt i form av endret regulering av løpende pensjon. Regulering Alle folketrygdens pensjoner blir i dag årlig regulert med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløps økningen er p.t. bestemt minst å skulle tilsvare den generelle lønnsveksten i samfunnet. Fra 2011 skal alderspensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 %. Man skulle kanskje tro at dette ved en lønnsvekst på 4 % medførte en regulering lik 3,25 %. Slik er det ikke ettersom pensjonen først oppreguleres før fradrag gjøres. Løpende alderspensjon blir følgelig regulert med 3,22 % dersom den generelle lønnsveksten er på 4 %. Eksempel Pensjon kr 100 000. Generell lønnsregulering 4 %. 4 % lønnsregulering på kroner 100 000 kroner = kr 104 000,Fratrekkes 0,75 % av kr 104 000 – kr 780,Sum inkl. regulering = kr 103 220,-
Pensjonsreformen.indb 23
12-11-10 09:36:43
24
a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j onsreformen
Ny regulering gjelder fra 2011 og for alle alderspensjonister, også de som allerede har gått av med alderspensjon. Satsene for garanti pensjonen skal reguleres noe bedre. Levealderjustering Alderspensjonen fra folketrygden skal for fremtiden levealder justeres. Med levealderjustering menes at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder slik at økt levealder ikke medfører økte pensjonskostnader for folketrygden. Levealderjusteringen beregnes ut ifra statistisk forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Hva som antas å være forventet levetid for det enkelte årskull, baseres på observert dødelighet for foregående årskull de siste 10 år før fastsettingstidspunktet, og fastsettes endelig det året man fyller 61 år. Antatt levealder settes likt for kvinner og menn i samme årskull, selv om kvinner statistisk lever noe lenger enn menn. Størrelsen på den årlige pensjonen vil altså bli beregnet etter antatt levealder for det enkelte årskullet, selv om alderspensjonen fra folketrygden fortsatt vil være en livsvarig ytelse for den enkelte. Fleksibel alderspensjon Et viktig nytt prinsipp fra 2011 er fleksibelt uttak av alderspensjonen fra folketrygden fra fylte 62 år. Uttaket skal være «nøytralt» i forhold til uttaksalder. Med nøytralt uttak menes at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Velger man tidlig uttak, blir årlig pensjon lavere fordi pensjonen skal fordeles over flere år. Dersom man tar ut pensjonen ved fylte 62 år i stedet for ved fylte 67 år, blir årlig pensjon lavere fordi man har valgt å dele pensjonen på ytterligere fem år. Regler om fleksibelt uttak gjelder uavhengig av om man omfattes av dagens eller nye opptjeningsregler. Det er viktig å være oppmerksom på at valgfriheten med fleksibel pensjonsalder og levealderjustering ikke bare innebærer mulighet til å ta ut pensjon før fylte 67 år mot en lavere årlig ytelse, men også
Pensjonsreformen.indb 24
12-11-10 09:36:43
kapittel 2 – alder spensjon
25
til å gjøre det motsatte; vente med å ta ut pensjon til etter fylte 67 år og derved få en høyere årlig alderspensjon. Man kan ta ut alderspensjonen helt eller delvis. Laveste mulige uttaksgrad er 20 %. Pensjon som ikke tas ut kalles «restpensjon». Man kan når som helst velge å stanse utbetaling av pensjonen eller ta ut full pensjon. Andre endringer i pensjonsgraden kan bare gjøres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere endringer. Inntekt etter uttak av alderspensjon skal også være pensjonsgivende. Ny pensjonsberegning skal da foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen for det aktuelle inntektsåret foreligger. Levealderjusteringen og det nøytrale uttaket gjennomføres ved hjelp av det som heter forholdstall og delingstall. For beregning av alderspensjon etter dagens opptjeningsregler bruker man forholdstall, mens man for alderspensjon beregnet etter nye opptjeningsregler skal benytte delingstall. Forholdstall og delingstall fastsettes for uttak av alderspensjonen mellom 62 og 75 år for hvert årskull. Uttak av pensjon uavhengig av fratreden fra stilling Fra 2011 vil uttak av alderspensjon fra folketrygden være helt løsrevet fra spørsmålet om fratreden fra stilling. Den enkelte kan således fortsette i full stilling hos arbeidsgiver og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon. Pensjon er dermed ikke nødvendigvis lenger en erstatning for bortfall av lønn på samme måte som tidligere. Det følger imidlerKanskje jeg skal ta ut bare tid av folketrygdloven bittelitt at formålet med alderspensjon? pensjon fremdeles er å sikre inntekt for personer i alderdommen samt legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.
Pensjonsreformen.indb 25
12-11-10 09:36:44