De aller fleste har erfaring med salmesang. For eksempel på en gudstjeneste man besøkte i forbindelse med dåp eller konfirmasjon. Eller man har vært i begravelse. Kanskje var salmene ukjente? Kanskje lå de for høyt i toneleie? Og kanskje var det ingen som sang, bortsett fra presten og en håndfull faste kirkegjengere?
Det er ikke rart at mange opplever salmer som noe traurig og fremmed. Som noe med støv på.
Men salmer kan også være fulle av liv, som når man står i en fullsatt kirke på julaften. Mange må jobbe hardt med klumpen i halsen idet julegudstjenesten avsluttes med «Oss er en evig Frelser født». For det er noe helt spesielt når salmesang tar av.
Salmer kan også være noe stillfarent, hjemme i din egen stue. Det kan være å lese en salme eller å høre på en innspilling. Også da kan en salme få liv, et annet liv – og meningen med den kan plutselig bli klarere – nesten som om et slør trekkes fra. På mange måter er vi da ved kjernen til at salmer har stått så sterkt i så mange år. De er blitt sunget hjemme. Derfor er denne boka spesielt tilrettelagt nettopp for hjemmebruk.
Jeg har to mål med denne boka, nemlig å løfte fram salmeskatten og inspirere til mer sang.
For ikke mange år siden var salmene en naturlig del av norsk skole. Salmer måtte pugges enten man ville eller ikke, og det var mer regelen enn unntaket at man startet skoledagen med salmesang. Slik er det ikke lenger. Og selv om man kan forstå at tidene endrer seg, er det åpenbart at man har mistet noe på veien. For da salmene gradvis forsvant, tapte man to ting: Ikke bare ble en sentral del av vår kulturarv pakket bort, men allsang ble mindre vanlig. Det synges fortsatt i skolen, men det burde vært sunget mer, for sang gjør godt i kropp og sjel!
Jeg kjenner flere som ønsker å synge, men som ikke tør. Derfor er målet at denne boka ikke bare skal presentere salmene, men også stimulere til mer sang. Vi trenger å lære salmene våre, og vi trenger å bruke dem. Det er når man selv synger – helst sammen med andre – at salmen er på sitt aller beste!
Syng – og bring liv til salmene!
Alf Knutsen Kantor
Hva er en salme?
Det finnes ingen klar definisjon på hva en salme er, men det som er helt sikkert er at den består av både en melodi og en tekst.
Ordet salme blir ofte forbundet med noe høytidelig, gjerne ledsaget av et orgel i firstemmig sats. Slike salmer har fortsatt en viktig rolle i vår salmetradisjon, men i nyere salmebøker er det også kommet med andre stilarter. Dersom du kun hører musikken, og ikke kjenner teksten, kan det være vanskelig å avgjøre om dette er en salme eller ikke.
På norsk brukes ordet salme i en noe videre betydning enn på engelsk – hvor ordet psalm refererer til de 150 salmene som står i Det gamle testamente (eller gjendiktninger av disse). Andre salmer kalles på engelsk hymns, mens en samling av slike salmer – det vi kaller salmebok – kalles hymnal.
Det var særlig etter reformasjonen at salmene fikk en fast plass i gudstjenesten.
Den lutherske kirke, som Den Norske Kirke er en del av, kjennetegnes ikke minst av at salmesangen har en sentral posisjon i gudstjenestefeiringen. At salmediktningen i stor grad skjedde på morsmålet, og ikke latin, gjorde salmene mer tilgjengelige. Salmebøker fikk en stor utbredelse, og de ble ikke minst vanlige i private hjem.
Den første offisielle salmeboka i Danmark-Norge var prestens Hans Thomissøns salmebok fra 1569. Neste offisielle salmebok, Thomas Kingos salmebok fra 1699, fikk en stor betydning for norsk salmesang. Den første salmeboka i Norge var Landstads salmebok fra 1870.
Å samle salmer i «offisielle» salmebøker skaper naturligvis debatt om hvilke salmer som hører med og ikke. Mens de første salmebøkene i stor grad var én manns utvalg har prosessen senere vært mer demokratisk. I tillegg gjorde framveksten av ulike kirkesamfunn, og ikke minst den norske språkkampen på slutten av 1800-tallet, at det vokste det fram en skog av salmesamlinger som levde sitt liv i private hjem og forsamlingshus.
I forkant av utgivelsen av Norsk salmebok 2013 var det mye diskusjon om hva som kan kalles salmer. Komiteen hadde mange hensyn å ta:
• Tradisjon: Hvor mye beholdes fra tidligere utgaver?
• Fornyelse: En ny salmebok må alltid by på nytt materiale.
• Norsk særpreg: En norsk salmebok må ha et visst antall salmer med norsk opphav.
• Økumenisk bredde: Innslag fra den verdensvide kirke.
Det er teksten, ikke melodien, som avgjør hvilke sanger som får plass i en salmebok. Tekstene må ha et teologisk innhold. Ut ifra denne begrunnelsen ble «Julekveldsvisa» innlemmet i Norsk salmebok 2013, selv om Alf Prøysens vise i seg selv gir få assosiasjoner til tradisjonelle salmer. Og hva med «Blå salme» av Erik Bye? Er den en salme fordi tittelen bruker ordet salme? Selvsagt ikke. Erik Bye skriver om Herren og bruker også begrepet Hånd med stor H. Teksten har dermed et teologisk innhold.
Om utvalget
Jeg har valgt ut 50 salmer som alle er inkludert i Norsk salmebok 2013. Hovedkriteriet har vært salmens melodi – den skal være vakker og egnet for allsang. Julesalmer er bevisst ikke tatt med, da ville fort halve utvalget ha bestått av slike salmer.
Jeg vil våge påstanden at våre kjæreste salmer aldri kunne ha blitt det de er, om de ikke hadde hatt så gode melodier. Mange eldre salmer har levd sterkt og godt lenge før de kom med i kirkens salmebøker. At de har overlevd så lenge, skyldes ikke minst at de er tonesatt med noen utrolig vakre folketoner. Jeg har en spesiell forkjærlighet for slike salmer, det er derfor så mange av dem har fått plass i denne boka.
Om innspillingene
Som en hjelp til alle som vil lære salmer, er innspillingene av bokas 50 salmer inkludert som lydfiler. Innspillingen er gjort med vokal ved Kristin Kjemphol Lohne og klaver i min egen stue, enkelt og avdempet. Sangene er transponert ned, for å gjøre det behagelig og lett for alle å synge med – også når man sitter i godstolen. Først hører man salmens første vers med vokal, deretter følger et instrumentalspor der man selv kan synge med. Ønsker du å synge flere vers, kan instrumentalsporet enkelt repeteres.
Om illustrasjonene
Hele denne boka er illustrert med bilder fra Petter Dass’ rike på Helgelandskysten. Hans monumentale salme «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» åpner Norsk salmebok 2013 og er kanskje Norges aller mest kjente salme. Illustratøren selv, Rolf Jørgensen, er født og oppvokst på Helgelandskysten, i likhet med meg.
Bildeliste
Omslag: Alstahaug kirke
side 14–15: Vårdag – utsikt fra Alstahaug
side 17: Havbilde
side 22–23: Byge
side 32–33: Havstrand ved fjord
side 40–41: Havlys
side 51: Snøbyge
side 55: Alstahaug kirke
side 56–57: Månenatt
side 63: Fjell
side 64–65: Mot høst i Åkvika
side 67: Stille dag på Træna (utsnitt)
side 69: Herøy kirke
side 72–73: Lys over havet
side 77: Tåken kommer
side 80–81: Rankjeften
side 85: Langfjære
side 94–95: Stille vinterdag
side 101: Kystfjell
side 104–105: Utsyn mot vest
side 109: Havstrand ved fjord
side 110–111: Havlys
side 115: Alstahaug kirke (utsnitt)
side 119: Menneskespor (utsnitt)
side 126–127: Snart bar mark
side 133: Vinterlys (utsnitt)
side 135: Fjell i lys og skygge
side 136–137: Myrlandskap (utsnitt)
side 141: Alstahaug kirke
side 142–143: Syv søstre
side 147: Sol og snøfokk
side 149: Alstahaug kirke
side 151: Bygdetunet Herøy
side 152–153: Innover fjorden
side 158–159: Stille dag på Træna
side 163: Havlys (utsnitt)
side 167: Rankjeften (utsnitt)
side 170–171: Uerfiskere
Om lydavspilleren
Denne boka har en integrert lydavspiller med høyttaler og uttak for øretelefoner som gjør det mulig å spille av melodien samtidig som man leser eller synger salmeteksten. Hver av salmene er gjengitt med to avspillinger: Den ene med klaverspill av Alf Knutsen og sang ved Kristin Kjemphol Lohne. Den andre avspillingen er instrumental med kun klaverspillet.
Under hver av salmene fortløpende i boka ser du avspillingsnummeret til salmens første vers med vokal og avspillingsnummeret til samme salme i instrumentalversjon.
• Trykk én gang på knappen i midten (A) for å starte lydavspilleren. Da vises nummeret til salmen som sist ble spilt på skjermen rett over (B).
• Trykk én gang til på A-knappen for å spille av salmen.
• Velg avspillingsnummer ved hjelp av C-knappen (bakover) eller D-knappen (forover). For å spole ett lydspor fram eller tilbake, trykker du på knappen én gang. Ved å holde knappene inne kan man spole hurtigere framover eller bakover.
• Volumet kan du regulere ved å trykke på E-knappen: for høyere lyd trykker du på denne knappens pluss-tegn, for lavere lyd på knappens minus-tegn. Lydnivået er angitt på skjermens venstre side.
• For å stoppe avspilleren, trykker du én gang på A-knappen
• Lydavspilleren slås automatisk av etter 30 sekunders inaktivitet. Vil du slå av avspilleren selv, holder du A-knappen inne i tre sekunder.
• Lydavspilleren er alltid innstilt på den siste avspilte salmen. Hvis man skrur av enheten vil den vise 001 i displayet ved oppstart på nytt.
• Hvis du ønsker å spille av alle sangene: Skru av modulen og start opp med 001 i displayet, trykk bakoverknappen (C) og displayet vil vise ALL. Trykk så på (A)-knappen og sangene spilles av i rekkefølge fra 001 og fram til siste sang.
• Avspilleren inneholder tre AAA-batterier (medfølger, men må skiftes ut når de er utladet). For å skifte batterier må du skyve lokket (F) nederst på lydavspilleren nedover.
• På lydavspillerens høyre side er det uttak (G) for øretelefoner, eventuelt for tilkobling til andre lydanlegg.
• Lydavspilleren tåler ikke fukt eller støt, så du bør behandle den forsiktig.
Bokens lydavspiller inneholder elektronikk og batterier (3 x 1,5 V = 4,5 V), og skal sorteres som EE-avfall når den kasseres. Batterier skal ikke utsettes for overdreven varme slik som solskinn, brann eller lignende.
Tårnhøye bølger går
tekst: John M. Neale, 1862 – etter Anatholios 800-tallet
Sjøreisemotivet går igjen i mange salmer. Norsk kirkemusikks nestor, Egil Hovland, lagde en udødelig melodi til denne teksten i 1972.
Trengsel og trøyst
T John M. Neale 1862, etter Anatholios 800-t
001 første vers med vokal 002 ett vers uten vokal
O Dagfinn Zwilgmeyer 1958, 1967
M Egil Hovland 1972
da si er œ œj Gud av . œ Gud: / . œ Fred, œ œ œ det er . œ jeg!* . œ1
b œ œ œ
Ski pet sin œ œj skum krans . œ slår, œ œ œ duk ker sin . œ stavn. . œ / - - -
b œ œ œ
Ik ke en œ J œ stjer nes . œ bud œ œ œ bren ner for . œ meg, . œ / - - -
b œ œ œ
2 Løftet på bølgens rygg, tatt i dens favn, er jeg i stormen trygg, kjenner min havn. Skjuler enn sorgens gys leden for meg, skinner dog lys av lys: Fred, det er jeg!
*Mark 6,50 & b 8 3 œ œ œ Tårn høy e q . œ œj bøl ger . œ går œ œ œ langt i fra . œ havn. . œ / - - - -
3 Jesus, du dyre navn, dagen tar av. Los meg engang i havn, bortenfor hav. Tal så i dødens stund ordet til meg, sagt med din egen munn: Fred, det er jeg!
2
Løftet på bølgens rygg, tatt i dens favn, er jeg i stormen trygg, kjenner min havn.
Skjuler enn sorgens gys leden for meg, skinner dog lys av lys: Fred, det er jeg!
3
Jesus, du dyre navn, dagen tar av. Los meg engang i havn, bortenfor hav.
Tal så i dødens stund ordet til meg, sagt med din egen munn: Fred, det er jeg!
