Dedødeserdeg
AlexanderLøken
Dedødeserdeg
©CAPPELENDAMMAS2017
ISBN978-82-02-52766-2
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone
Omslagsfoto:©Heijo/Shutterstock,©DmitrijsBindemanis/Shutterstock, ©imtmphoto/Shutterstock,©filmfullphoto/Shutterstock
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10,5/13,5pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g/1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog
Aokigahara-skogen,Japan.
«VissteduatdenkallesSelvmordsskogen?»spurteEverest.
Frafjellsidensådennakneskogenfredfullut.Forlokkende,påenmåte.Trærnevoksteoppavdetvulkanske jordsmonnet,såtettatingenlydertrengteinnutenfra.
Detblesagtatstillhetenderinnekunnedriveentilvanvidd.
OberstHoodsvarteikke.
Everestkastetetblikkpåhamoverskulderen.Oberstenstomedarmeneikorsforanhelikopteretsomhadde braktdemhit.Snøfnugglandetpådenkoksgråmilitærberetenogsmeltetmotansiktethans.Detsnøddetett. Detvardenførstesnøen.Densomfaltinovember,og somikkekomtilåleggeseg.Menallikevelbledenøde utsiktspostenrasktskjultunderethvittteppe.
«Detsiesatrundthundrejapaneretarlivetavsegder nedehvertår,»fortsatteEverest.«Devandrerinnog kommeraldriutigjen.Myndigheteneharmåttetsette oppskilthvordeinnstendigberfolkomikkeådrepeseg selv.»Hanlo.Enhullatter,merkethanselv.
OberstHoodbaresnerretforaktelig:«Selvmorderfor kujoner.»
Stemmenhansvarmørk.
Altvedoberstenvarmørkt.Øynene.Skinnhanskene ogmilitærstøvlene.Denlangeullfrakken.Deteneste
unntaketvarhåretsomsåvidtstakkutunderbereten. Detvarlikehvittsomsnøenpåskuldrenehans.
«Japanerneharetannetsynpåselvmord,»forklarte Everest.«Ifølge bushido,samuraienesleveregler,vardet bedreåbegåselvmordennålasegtatilfangeistrid.Det blefaktiskregnetsomærefullt.Dusomersoldat,kanvel forstådet?»
Oberstensvarteikkepåspørsmålet.Istedensahan følelsesløst:«Vifårselskap,»
Everestsnuddesegigjen.Hanskimtetfrontlykterpå veioppovermotutsiktsposten.Enkortesjeavtreterrengbiler.Dekjørteuforsvarligfortpådensvingete skogsveien.
«Lamegsnakke,»saEverest.
Lykteneblendethamidetdetførsteavkjøretøyene komoverbakketoppenogfortsatteihøyfartmotdem.
Nysnøogfrossengjørmeblepløydoppavdekraftige dekkene.Ingenavbilenegjordetegntilåsenkefartenfør denforresteplutseligbråbremsetogskrensetsidelengs.
Denhaddeknaptstoppetdatrejapanereimørkedresser hoppetut,tettetterfulgtavfleremennfradeandrekjøretøyene.Degjordeliteforåskjuleatdehaddemaskinpistolerunderfrakkene.
Enavmenneneslooppenparaplyogåpnetbakdørenpådetmidterstekjøretøyet.Eneldremannmed sølvgråtthårstegut.Ilyavparaplyengikkhansakte overdengjørmeteplassen,krumbøydogmedhendene påryggen.Everestlamerketilkinnbeina,skarpesom påetkranium.Øynenevarsmaleogmørke.Uttrykksløse.Denskrøpeligekroppengjordeatdetvarlettå undervurdereham.Menhanvarennådeløsmorder. LederenforTokyosmektigsteyakuza-familie–japansk mafia.
«M¯ori-sama,»saEverestrespektfullt.Hanbukket dyptfordeneldremannen.«Enstorære.»
OkimotoM¯orisøyneglimtetfornøydtilveddenperfektejapanskeuttalen.HantokEverestihånden,et kraftløst,geléaktiggrep.
«EverestBrox,»saM¯orimedenstemmesomavslørte athanrøykteførtiomdagenoggjerneskullehatttidtil flere.«Everest…Erforeldrenedineinteressertifjell?»
Everestvarvanttilspørsmålet.Navnethaddekanskje værtforeldrenesgavetilham,mendethaddeikkegjort skoledagenenoeenklere.
«Jegerikkeoppkaltetterfjellet,»svarteEverestmed etkjøligdragistemmen.«MountEveresterbareenstor klumpmedstein.Jegeroppkaltettermenneskenesom førstbestegdet.Overvantdet.Foreldreneminementeat detskulleinspireremegtilånåuantehøyderilivet.»
M¯orinikkettilfreds.
«Oglotdudeginspirere?»spurtehan,nærmest ertende.
«Jegerverdensrikestepersonundertrettiår…» svarteEverest.Hanlikteikkeåsnakkeomdet.Penger varkjedelig.
M¯orifisketframensigarettfraetgulletui.Mannen medparaplyententeenzippolighter,ogsådenigull. Sigarettenblussetopp,ogM¯oritrakkinnrøykensomen druknendemannlarvannoversvømmelungene.
«Hardupengene?»spurtehan.Blågrårøyksegutav neseborenehans.
«Tremillionerdollar,somavtalt,»svarteEverestog gestikulertemothelikopteret.«Baggenevilforbliilyfor snøentiljegharsettvarene.»
M¯oriknipsetmedfingreneogbjeffetbrysktenordre. Enmannmedrundebrillersmattutavbaksetetpåden
nærmestebilenogsmåløpborttildem.Hanbarpåen litenkoffertavstål,lenkettilhåndleddetmedhåndjern. Dahanholdtoppkofferten,skimtetEveresttradisjonelle yakuza-tatoveringerinnunderskjorteermenehans.
OkimotoM¯orisnurretpåetkodehjulførhanåpnet lokket.Tismåbeholderevarplassertidenpolstredekofferten.Deminnetomreagensrør,avsolidglass,fyltmed envæske,tykksomolje.Væskenvarsvart,menmedet blåligskjær.
Detvaretnyttgrunnstoffsomvarblittoppdagetåret før:panacea.Verdensmestdyrebarestoff.Merverdifulltenngull,safran,heroin,uran,plutonium,ogalle verdensedelsteiner.Iheleverdenfantesdetknapttiliter. Rundtenfemtedelavdetvarfordeltidissebeholderne. Restenvargjemtpåhøytsikredeforskningslaboratorier rundtomiverden.Detgjordeingenting–Everestlikte enutfordring.Hvisaltgikketterplanen,villehanharestenavpanaceaeninnensoloppgang.
«Ervienige,da?»spurteEverest,påengelsk,såoberst Hoodskulleforstå.Obersten,somhaddeforholdtseg taus,klatretopptrappentilhelikopteretoglempetut tostorebagger.Detraffdensnødektegjørmamedet smell.
«Ikkehelt,»svarteM¯oriogknustesigarettenunder skoen.«Jegmåttetaibrukaltjegharavkontakterfor åskaffetilveiestoffet.Bestikketjenestemennpåhøyestenivå.»Desmaleleppenehanskurvetsegiettruende smil.«Jegvilhaénmilliontil.Forådekkeutgiftene.»
«Glemdet,»saEverestfølelsesløst.HanvarikkeoverrasketoverM¯orisforsøkpåforhandlinger.«Tremillionerdollarvardetvibleenigeom.»Panaceaenvar riktignokuerstattelig,oginvesteringenvillemangedoble seg.Menenavtalevarenavtale.
Mannenmedkoffertensmekketdenigjen,ogrygget noenskritttilbakemotbilen.
«Dakanduglemmepanaceaen,»snerretM¯ori.Everestsåhvordanmaskinpistolerkomtilsynefrafrakkene tilgangsterne.
«Nei,M¯ori-sama.Duskalgimegkoffertenutenflere protester,ellersvildetfåkonsekvenser.»
M¯origlistefaretruende.«Åja?Skaldusendedet svartebeistetdittpåmeg?»
«OberstHoodersikkerhetssjefenmin,»saEverest. «Førdettilhørtehandenamerikanskehærensspesialstyrker.Hankunnehabrukketnakkendinførdurakkå omtalehamsometbeistigjen.Men,nei,oberstentrengerikkegjørenoenting.»
Everesttoktoskrittframover.Varsomtforikkeåprovoseredebevæpnedegangsterne.
«Duskjønner,M¯ori-sama,jegvetaltomdeg,»fortsatteEverest.«JegvetatdulikeråsyngeFrankSinatra idusjen.Attåneglenedinetrengeråstusses.Atduhviskerdinførstekonesnavnisøvne.Atdutilbraktetretten ogethalvtminuttpåtoalettetidagmorgesutenåvaske hendenedineetterpå.Menjegvetogsåalledineinnerste,mørkestehemmeligheter…»
NestenfortroligbøydehansegframovermotM¯ori oghvisketnoeinniørethans.Sålavtatdetknaptvar hørbart.Reaksjonenvarumiddelbar.
IdetEverestlentesegtilbake,kunnehanikkegjøre annetennånytesynetavdetstivnedeansiktettilden gamlemannen.
«Hvordanvetdudet?»hvisketM¯ori.«Ingenvet det…!»
Ietøyeblikkstirretdepåhverandre,M¯oriutenå blunke.
«Spionenemineeroveralt,»svarteEverest.«Deer ikkesomoss.Deseralt,vetalt.Ogomduikkevilatjeg skalavslørehemmelighetenedinetilfamiliendin,mennenedine,fiendenedine,foreslårjegatdusamarbeider.»
OkimotoM¯oribetraktethamtankefullt.Øynenevar smaleoguttrykksløse,menEverestkunneallikevelse tvilenogfryktenidem.Menbareietøyeblikk,førM¯oris ansiktsprakkoppietsmilogavslørteentanngardmed storeglipper,sometråttentstakittgjerde.
«Godtforsøk,Everest-san,»snerrethan.«Menjeglar megikketrueavenungjypling.Duskjønner,nårman blirsågammelsommeg,eræredetenestemanharigjen åtape.»
Everesttrakkpustenogkjentehvordandetsvedi neseborene.Detvarblittkaldere.Myekaldere,påbare noensekunder.Hanvisstehvadetbetydde:Hunhadde ankommet.Hunhaddeovertattforhandlingene.Det villesnartværeover,ogdetvaringentingM¯orikunne gjøre.
«Ærendinerikkedetenesteduharåtape.Duhar fremdeleslivetditt,»saEverest.«Ogdinemennsliv…»
Hanflyttetblikkettildebevæpnedemenneneved bilene.Ogidetsammeslohuntil.Rasktognådeløst. Maskinpistolenetraffdenfrosnegjørmasynkront.Mennenerakkknaptålageenlyd.
M¯orispantrundtraskereenndenskrøpeligekroppen skulletilsi.
«Deterikkemulig…»hviskethan.
Mennenehanshangvektløseetparmeteroverbakken.Desparketmedbeinaidesperatekrampetrekninger.Usynligehendervariferdmedåklemmeinn strupehodenederes.Deklortemothalsenoggapteetter luft.
GangsterensomholdtparaplyenforM¯ori,grepen pistolfrainnerlommen,menlikerasktbledenrykketut avhåndenhansogslyngetutoverskogen.Mannenselv blekastetbakoveroginnienavterrengbilenemedså storkraftatbildørenfikkenstorbulk.Hanbleliggende livløs.Overhambegyntemennenesdødskramperåbli svakere.
«Devilværedødeomfåsekunder,M¯ori-sama,»sa Everest.«Harvienavtaleellerikke?»
M¯oristirretmedvantromotmennenesomhangiluftensomietmakabertdukketeater.
«Jegvilhellerdøennåtapeansiktoverforenhvit gaijin,somdeg,»sahan.«Ogdetvilmennenemine også!»
«Vihaddeenavtale.Enavtaledubrøt,»saEverest. «Hvaerærefulltmedådøfordet?»
HankunnehørehvordanM¯orisjekslerskraptemot hverandre.Flereavmennenehansvarbevisstløsenå, menikkedøde.Ikkeenda–detvarbarespørsmålom sekunder.OmsidernikketM¯ori,førhansnuddesegmot Everestigjen.
«Javel,»snerrethanbaksammenknepnelepper.Han bøydenakkenlitt,nestensomenufrivilligreaksjon.«Vi harenavtale.»
Isammeøyeblikktumletmenneneibakken.Detraff gjørmahardt.Noenbleliggendepåsiden,mensandre karretsegopppåknærne.Degispetetterluft,menvar ellersuskadd.
M¯orivarfremdeleslamslått.Hudeniansiktethans haddeantattensykliggråfarge.
«Såryktetersant?»hviskethanmensblikketflakket nervøst.«Hun harvendttilbake?Deterbarehunsom harsånnekrefter…»
Everestsvarteikke.Dettrengtehanhellerikke.M¯ori hadderett,oghanvisstedetgodt.
«Isåfallvalgteduriktigstedåmøtes,»saM¯ori dystert.«Aokigaharaeretkjenttilholdsstedfor y¯urei –gjenferd.Detsiesatdehvileløseåndenetildemsom harbegåttselvmord,kommerframettermørketsfrembrudd.»
Hansnuddesegoggikkborttilmannenmedkofferten somvirketparalysertavredsel.DetvarsåvidthanreagertedaM¯orifisketframenlitennøkkelogløsnethåndjernenefrakofferten.Hanmåttedradenutavhendene tilmannen.
«Dugjørkloktiåikkeleflemedmørkekrefter,»formanteM¯oridahanreturnertetilEverest.«Deteren grunntilathunvargjemtbortialledisseårene.»
Everestignorerteformaningenhans.
«Takkforhandelen,M¯ori-sama»sahanogtokimot kofferten.
«Vilduikkevitehvakodener?»spurteM¯ori.
«Detvetjegallerede,»svarteEverestogblunket. «Somjegsa:Jegvetalt.»Hanbukketærbødigførhan snuddesegmothelikopteret.IøyekrokensåhanatM¯ori fomletframnokensigarettmedskjelvendehender.Everesttillotsegetsmilidethanklatretombord.Oberst Hoodfulgteetterham,ryggetnærmest,medetvaktsomt blikkmotgangsternesombegynteågjenvinnefatningen.Snøfnuggvirvletrundtfrontlyktenetilbilene,dansetiluften.Etøyeblikketterfoldettrappensegoppbak dem,førkabindørenblestengt.Rotorbladenepåtaket begynteåspinnelydløst.
«Detgikkjobra,»saEverestogsnuddesegmotobersten.
OberstHoodsattesegietavsetenelangsveggenog
spentesegfast.Ansiktsuttrykketavslørteathanikke delteEverestsentusiasme.Hanholdtoppenmobiltelefon.«JegharnettoppfåttrapportfraGlassfestningen: Deandreoperasjonenemislyktes.»
«Hva?»Everestsnuddeseg.Allesammen?Detvar verreennhanfryktet.«Klartedeikkeålokaliserepanaceaen?»
OberstHoodristetpåhodet.
«Ålokaliserepanaceaenvarikkeproblemet,»svarte han.«Menåfådenmedsegutervanskelig.Forikkeå siumulig.Sikkerhetssystemeneerforavanserte.»
Detomennenevartauseetøyeblikk.SåbrøtEverest stillheten.
«Erduherfremdeles?»spurtehan,tilsynelatendeut iluften.Hanvisstealleredesvaret.Hankjentenærværethennessomelektrisitetirotenavnakkehårene.Frostrøykpumpetutavmunnenhans.Ubevisstknyttethan neveneogpressetnegleneinnihåndflatene.
«Jegerher,»svarteenstemmepåjapansk.Enungjentesstemme.Såung,menallikevelsågammel.Ti bevæpnedemennhaddeikkeklartåøkepulsentilEverest.Nåhamrethjertetsometmekaniskstempelmotribbeinahans–såhardtatdetgjordevondt.
«Dahørteduhvavisnakketom?»Everestprøvdeå skjuleensvakskjelving.
«Ja,»svartestemmen.«Vitrengernyerekrutter.»
førstedel
Enmåtteleve—enlevdetakketvære envanesombleetinstinkt—under denforutsetningathverlydenlaget, blehørt,oghverbevegelsegransket.
Fra1984avGeorgeOrwell
Tokyo,Japan,etårsenere.
Speiletovervaskenvarblitthennesverstefiende.Speilbildetvarenspottende,marerittaktigversjonavhenne selv.Endobbeltgjenger,medaltforstoresvarteøyneog gustenblekhud,somsmiltetilhenneoghvisket:«Du skaldøsnart,Liv».
Detvarikkelengesidenhunhaddeståttforandet sammespeiletoggjortsegklartilenutekveldmedvenninnene.Demørkebrunekrøllenehadderammetinnet ansiktsommorenkaltehjerteformet.Nåvardetsåvidt håretrakkhennetilørene.Dethaddefaltaviklumper foretparmånedersiden.Nokenmislykketbehandling. Kanskjekrøllenevillegroutigjenførsommeren.Men innendavarhunveldød.
Speilbildetgeipettilhenne.
«Skjerpdeg,Liv,»sahun.«Hvembryrsegvelomde tåpeligekrøllenedine?»Enensligdråpeblodforlotneseboret.Hunstoppetdenmedfingertuppen.Blodetvar svartmotdenhvitehuden.
Hunfikklysttilågråte.Hamreneveninnispeilet. Istedengrephunetpilleglassfravasken.Rutinertristet huntopillernedihåndflaten,kastetdeminnimunnen ogsvelget.Huntrengteikkelengervannforåskylledem ned.Såskruddehunavlyset–mørketsluktedensyke jentaispeilet–ogforlotbadet.
Soverommethennesvarstortsomenstue.Stilrene
møblerinyanseravgrått.Japanskepapirlamperitaket. PanoramautsiktoverTokyo,sominattemørketminnet mestomkontrollpaneletpåetutenomjordiskromskip. Funklendelysigult,grønt,rødtogblått.
FarenhennesvarNorgesambassadørtilJapan,ogdet varsnartfireårsidendehaddeflyttethit–detåretLiv fyltetretten.Huntrivdesher.Gikkpådenamerikanskeskolensammenmeddeandrediplomatbarna.Hadde lærtsegjapansk–littihvertfall.Oghunhaddemange venner.Oftevandretdegatelangspåkveldene.Detvar spennende,mentrygt.Annerledes.Foreldrenehennes jobbetsentfleregangeriuka.Hunkomoggikksomhun selvville.
Nåhaddehunikkeforlattrommetsittpåfleremåneder.Hunkunneikkegåut.Ellerturteikke.Rommetvar blittenfengselscelle,medhenneselvsomfangevokter. Hunvarikkesmittsom,menallikevelhaddehunholdt segmyehjemmesidendeførstesymptomenevisteseg. Denblekehuden,demørkeøynene.Migreneangrepene, neseblodetoganfallenesomkomuanmeldtpådeverste tidspunkter.Mendetvarførstdahåretbegynteåforsvinne,athunisolerteseghelt.Avskam?Forfengelighet? Hunvissteikke.
Nåventethunbare.Ventetpåådø,ellerventetpåå blifrisk,avhengigavhvasomkomførst.Huntrengteen kur,ellersvillehunværedødinnensyttenårsdagensin.
Detbanketpådørentilrommethennes.Enforsiktigtapping,knapthørbart.Dørenåpnetseg,ogenlitenjente, ikkestorthøyereenndørhåndtaket,komtilsyne.
«Duvetduikkekankommeinnhitomnatten,Mia,» saLiv,oppgitt,menømt.«Gåogleggdeg.»
«Menjegfårikkesove,»innvendtedenveslejenta.
Hungjemtesegidørsprekkensåbarehalveansiktetsyntes.«Jeghaddemareritt.»
«Deerikkeekte,»beroligetLiv.«Deerikkefarlige.» «Kanjegsoveher?»spurteMiaspakt.
Livristetpåhodet,somhungjordehvergangMia kominntilhenneomnatten.Miavartiåryngreenn henneselv,ogmedforeldresomalltidjobbet,varLiv blittmerennenstoresøster.Hunvarblittdensomalltid varder,alltidstilteopp.Bortsettfraomnatten…
«Vimåværevåkneihvertvårtrom,Mia.»Hunble skremtoverhvorkjøligstemmenhørtesut.«Duvetjoat jegersyk!»
Detvarbeleiligåskyldepåsykdommen,mendet begynteåblientynnslittunnskyldning.
«Kanjegbankeiveggenhvisjegfårmarerittigjen?» spurteMiafradørsprekken.
Livnikket.Detvarensamtaledehaddehattmange gangerfør.Miavarvelvanttilåbliavvist,menallikevelstakkdetimagentilLiv.Dyptderinne,sometsår somblemerbetentforhvertstikk.Lillesøsterenlukket døren,ogietsekundvarbaredeteneøyethennessynligisprekken.Bareietliteøyeblikk,menlengenoktil atLivsåskuffelseniblikket.
«Natta,»løddenspedestemmentilMia,etterfulgtav lydenavbarfottassingmotparkettenogdørentilnaborommetsomlukketseg.
Livtoksegtildesmåkrøllenevedøret.Trakkidem somforågjøredemlengre.Éndagskullehunfortelle søsterensannhetenomhvorforhunikkefikkkomme innpårommetomnatten.Menennsålengeskjermet hunhennemedhviteløgner,skyldtepåsykdommen,litt mindreoverbevisendeforhvernatt.Forhvertbankiveggenfranaborommet.
ForLivhaddeogsåmareritt.Haddehattdetsålenge hunkunnehuske.Stemmerinatten,somhvisket,tryglet,jamret,gråtograste.Skyggeaktigeskikkelsersom gjemtesegimørkehjørneravsoverommet.MenimotsetningtilmarerittenetilMia,varskikkelsenesomåpenbartesegforLiv,høystvirkelige.
Etskarptelektroniskplingbrøtstillheten.Livskvatttil. Nettbrettethenneslåpåsengen.Skjermenlysteblålig. AllevennenehunchattetmedpånettsamfunnetOculink,varsomregelloggetavpådennetidenavdøgnet. Selvinternettvarensomtklokkenfireommorgenen. Hunkryssetrommetogslengtesegnedpådenuoppreddesengenmedetstønn.
Hunreddealdriopplenger.Hunhuskethellerikkeom hunhaddedusjetimorges.Elleromhunhaddebrukt denhvitesingletenmerennéndag.Joggebuksahadde hunihvertfallgåttmediukevis.
HungrepnettbrettetogfantveientilOculinkmed pekefingeren.Noenhaddesendthenneenvenneforespørsel.Hunkikketnysgjerrigpåprofilbildet.Enganske ungmann,meneldreennLivogvennenehennes.Han haddetykt,blondthår,ogmørkeøyebryn.Enfremmed. «EverestBrox,»lestehunlavt.
Foretnavn.Mendethørtespåenmåtekjentut. Ansiktethansogså.Hunnøltelitt.«Hvorforikke…?» mumlethun.
Medettrykkakseptertehunvenneforespørselen.Så lukkethunOculinkogåpnetnettleserenisteden.Søvnighoppethunfranettsidetilnettside,førhunbegynte forfraigjen.Fingrenegikkautomatisk.Hunhaddeikke sovetpåflerenetter.Ogiforrigeukehaddehunknapt gjortannet.Hunkunneskyldepåsykdommen,menhun
føltesegikkesyk.Hungjordesjeldendet.Mennåranfallenekom,kunnedevareifleretimer.Ogsåtokdeten ukeåhenteseginnigjenetterpå.
Likpestenblesykdommenkalt.DenhaddeførsthjemsøktsoldatersomvarutplassertiSyria.Såhaddeden spreddsegøstovergjennomAsia,heleveientilJapan, ogdetvarbareetspørsmålomtidførrestenavverden blerammet.Detvarnoenytt,verkenbakterieellervirus. Ellerkanskjeenblandingavbeggedeler.Pestenangrep blodet.Gjordedetsvart.Ingenvisstehvadenskyldtesellerhvordanmanskullebekjempeden.Sykdommen varsaktegående.Denbrøtnedkroppenoveretårstid. Mendetfantesingenkur.Ingenoverlevde.Livhadde værtsykiseksmånedernå.Oginnensommerenville hunsannsynligvisværedød.Foreldrenehenneshadde bruktsininnflytelsetilåskaffeeksperimentellemedisinerogkurer.Ingenavdemhaddehelbredethenne,selv omnoenavpillenegjordedetlettereåfungereihverdagen.Densistekurenhaddetatthårethennes.
Foreldrenekomsjeldnereinnpårommethennesnå. Ikkesåmyesjeldnere.Fremdeleshverdag,menlittkorterebesøkhvergang.Littmindrehåpefulleimåtende snakkettilhennepå.AkkuratnoktilatLivmerketdet. Akkuratnoktilatdetgjordevondt.
Enmeldingsprattopppåskjermen.Detelektroniske plingetfikkhjertethennestilåhoppeoveretslag.
DetvarEverestBroxigjen.Hvemvarhan?Hvor haddehunsetthamfør?
Fingerenstoppetetøyeblikkrettforanskjermen.Dirretnølende.Mennysgjerrighetentokoverhånd.Hun åpnetmeldingen.Detvarenkortbeskjed:«Vimåsnakke sammen.»
Snakke?Omhva?Hunprøvdeåignoreredennervøse kriblingenimagen.Daskjermenlysteoppigjen,skvatt hunsåfæltathungafrasegetlitehvin.Innkommende anrop.Skjultnummer.Vibrasjonentruetmedådanse brettetutavhendenehennes.
Vardetham?Detmåttedetvære.Hunlotdenringe. Stirretpådenlysendeskjermen.Igjennøltehun.Hun burdeikkegjøredet,mennattenfikkhennetilåføleseg frykteligalene.Førstnårmorgensolentittetoverbyen, villehunkjennesegtrygg.Dakunnehunendeligsove. Mendetvarfremdelesfleretimertil.
Mannenvarenfremmed,menhankunneikkegjøre hennenoe.Ikkeher.Allikevelburdehunikkesvare.Hun visstedet.Hunblokkertestemmenihodet,somlødtil forvekslinglikmorenhennes,ogsomadvartehennenår hunvariferdmedågjørenoedumt.Hvahaddehunå tape?Hvakunnedetskade?Hunvillebarehanoenå snakkemed.Høreenvennligstemme.
Hungodtokanropetogholdtpusten.
Etansiktdukketopppåskjermen.Hungjenkjenteden ungemannenfraprofilbildet.Hanhaddeheltblondt hår.Hvitskjorte.Tversoversløyfe.Mørkeøyneunder mørkerebryn.Enstemmelødutavhøyttaleren,krystallklarsomomhanvarderirommetsammenmed henne.
«Godmorgen,Liv,»samannen.«Håperjegikkevekketdeg?»Hansnakketengelskmedentydeligamerikanskaksent.
«Nei,»stotretLivfram,ogsåpåengelsk.Etterathun flyttettilTokyo,snakkethunengelskoftereennnorsk. «Jegharikkesovet…»
Mannensmilteoglenteansiktetframoversåøynene bleskjultiendadypereskygger.
«Godtardualltidvenneforespørslerfrafremmede?» spurtemannen.«Ogsvarerpåanropenederes?»
«Nei,jeg…»Livfantikkeordene.Hunskulletilå avsluttesamtalen,menfingerenstoppetrettoverknappen.«Hvavildu?»
«JegheterEverestBrox,»samannen,utenåsvarepå spørsmålethennes.«Harduhørtommeg?»
Livristetpåhodet,menhunvarsikkerpåathun haddesetthamfør.
«Åpneoppnettleserendinigjen,»samannen.
«Hvordanvetdu…?»
«Åpneoppnettleserendin,»gjentokhan,littstrengere itonen.«GåinnpånettsidentilJapanTimes.»
Livgjordesombefalt.Hunscrolletnedover.Forbi krigogøkonomiskekriserogsykdom.Ogdervarhan.
«GrunnleggerenavnettsamfunnetOculink,Everest Brox(26)eranslåttåværeverdensrikestemannunder trettiogharogsåblittkårettilenavverdensmestinnflytelsesrikemennesker.» Livskumlesteteksten.
«DenellerssåmedieskyeBroxvartilstedetidligere denneukavedåpningenavOculinkTower,firmaetsnye hovedkvarteriTokyo.»
Livvendteblikketutoverdenuendeligebyenigjen.
Hanerher,slodethenne.HeriTokyo!Hunlukket nettleserenigjenogstudertemannenpåskjermen.EverestBroxhaddelentseglitttilbakeogsmiltepåtatt,som foråetterliknebildetpånyhetssiden.Detvarham.Ingen tvilomdet.
«Jegvissteatjeghaddesettdegfør!»utbrøtLiv.«Så detvardusomfantoppOculink?»
«Riktig,ogdeterveldugladfor?»Everestsadetmed ethånligdragoverleppene.«Ellershaddeduværttemmeligensomdesistemånedene.»
Hvordanvisstehansåmyeomhenne?Ubehaget voksteinnihenne,kravletutfradypetavmagensom tentakler.
«Hvavildu,herrBrox?»
«KallmegEverest,»sahan.«Jeghåpetvikunnevære venner.»
Dahunikkesanoe,fortsattehan: «Vimåsnakkesammen,Liv.Omevnenedine.»
Livkjentehvordanhvermuskelikroppenhennesrykkettil.Evnene?Mentehandenattligebesøkene?Ingen vissteomdem.Ingenavvennene.Ikkemammaog pappa.IkkeMia.
«Jegskjønnerikkehvadumener…»Hunhvisketnestennå.
Løgnenhørtesliteoverbevisendeut.Evereststuderte hennegjennomskjermen.Øynenehansvarbråttkalde. Utålmodige,somomhanikkehaddetidtilløgner.
«Detstårenbilogventerpådegigarasjeanlegget,»sa han.«Pakkenbagmeddetallermestnødvendigeogta heisenned.Passpåatingenserdeg.»
MedettvardetsomomLivhaddeproblemermedå kontrollerepusten,somomlungenelevdesittegetliv. Kinneneglødet,ufortynnetfryktpumpetutavporene hennes.
«Jegkanikkegånoensteder.»Stemmenhennesskalv. «Jegersyk.Jegkanikkeværeutendørs.»Nokenløgn. Hvorforsahundet?
«Ja,duersyk,»saEverest.«Menåstengedegselv innevilikkeforandrepådet.»
«Jegkanikke…»
«Deterkundedødesomersmittebærere.Detvetdu. Allevetdet.»Everestlentesegnærmereskjermen.«Du erikkedød,erduvel?»
Livristetpåhodet.Prøvdeåignoreredeninnstendigestemmen.Huntrengteikkeådranoensteder.Hun kunneskruavnettbrettet.Trekkedynaoverhodet. Ventepåmorgenen.
Menhanhadderett,forskerehaddepåvistatlikpesten bareblespredtfraliktillevende.Ikkebareframennesker,menogsådyr.Hvasomhaddesmittethenne,visste hunikkeselvengang.Detkunnehaværtendødduei rennesteinen.Enrotteiveggen.Detbetyddeingenting nå.
«Hvahvisjegnekter?»spurtehun.Hunangretpå spørsmålet,somomhunfryktetsvaret.Mendetkom ikke.Everestsatttausidenandreenden.Smiltehan igjen?IdetsammekjenteLivetstikkinakkeroten.Som omnoenhaddekjørtenfrossennålinninervebanene hennes.Detvarenvelkjentfølelse.Enfølelsehunhadde kjentførstegangdahunvarpåMiasalder.Temperaturenisoverommetsankfleregraderpåetøyeblikk.Frostrøykbølgetutmellomleppenehennes.
Hvorerde?Devarderettellerannetsted.Tennene klapretmenshungjennomsøkterommetmedøynene. Der!
Påskrivebordet. Detvarminsttistykker.Kanskjetjue.Småfrosker. Devarfullstendighvite,selvdeutståendeøynene. Målløsthoppetderundtpåbordplaten.Tumletover hverandre.Ramletoverkantenogtraffteppetnedenfor. Detvarmangeflereenntjuenå.Sikkertfemti.Deformerteseg.Materialisertesegfraingenting.
Livstirretpåfroskenesomhunhaddegjortsåmange gangerfør.Menaldrihaddedetværtsåmange.Snart villedebegynneåsmelte.Somomdevarlagetavstearinogbleholdtoverenintensflamme.Devilleløseseg
opp,fordampe.Førsttilethvittslim.Derettertilentykk tåke.Hvitdamp.Såvilledeforsvinne.
Dekomalltidførst.Varsletomatnoevarpåvei.Noe somvarlangtmerskremmendeenndemselv.
«Duspurteomnoe,Liv?»
StemmentilEverestBroxskargjennomstillhetensom enskalpell.
Livsånedpåbrettetigjen.Ansiktethansfylteskjermen.Øynenehansvaraskegrå,såhunnå.
«Jeg…Jegspurteomhvasomvilleskjehvisjegnektetågånedtilgarasjen.»
Øynenehansgjennomborethenne.
«Lillesøsterendinsoverinaborommet,ikkesant?»
Stemmenhansvarmonoton.«Mia,erdetikkedethun heter?»
Også,etteråhagittLivetsiste,gåtefulltsmil,forsvantansiktethans.Ordenehansblehengendeiluften. Anropavsluttet.
Livstirrethjelpeløstpådentommeskjermen.Såhørte hundet.Førstetparganger.Såhyppigere.Hardere. Bankingfraveggeninaborommet. «Mia!»hviskethun.