MaryJaneClark Aldrisnudeg
OversattavSølviJacobsen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
Copyright©2008byMaryJaneClark
PublishedinarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB
ISBN:978-82-02-58054-4
1.opplag2018
UtgittførstegangpånorskavCappelenDammASi2009
Originalenstittel: ItOnlyTakesaMoment
OversattavSølviJacobsen
Omslagsdesign:TineWinswold
Omslagsfoto:©ArcangelImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:NørhavenPaperbackA/S,Danmark
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilElizabethogDavid, ogtilalledefamilienesomlevermedfragiltX-syndrom, denvanligsteårsakentilkognitivsvikt.Ståpå.
Enbehandlingsformerikkelangtunna.
Prolog
Noendagerinnifremtiden…
Kurverfylttilrandenoghøyevasermedblomstersto idetsvaktopplysterommet,ogmenneskermedsorgfulle ansikterfulgtehennemedblikketdahunnærmetsegden lillekisten.Denveslekistenvardekketmedavkuttede roserogliljekonvallerarrangertslikatdetsåutsomomrissetavenengel.
MedalldenstyrkenhunkunnemønstretvangEliza segtilågåborttilden.Hunkneltevedsidenavkisten, nevenevarknyttetogøyneneknepetigjen.Entyngende forventninglåoverhenne.Allekikketpåhenne,ventet påreaksjonenhennes,lettetfordidetteskjeddeihennes livogikkeideres.Ingentingvilleskjeførhungjordedet hunvarnødttilågjøre.
Duernødttilåse.Dumåse.Dumåsehvasomerinni. Elizabøydehodetogåpnetøynene.Detførstehunfikk øyepåvaretfossefallavhvittyllsomflommetnedover kisteveggene.Håndenhennesskalvukontrollertdahun straktedenutforådratilsidebrudesløret.
Mandag21.juli
Kapittel1
«Se!»ropteJanie.«Hunhardetpåseg,Mrs.Garcia. Mammaharpåsegarmbåndet.»
CarmenGarciahaddeværtopptattmedåsamlejentas blankehårienhestehale,mennåkikkethunopp.Den middelaldrendekvinnenbøydesegfremforåsebildet påtv-skjermenbedre.ElizaBlake,iførtenkornblomstblå blusesomfremhevetdeblåøynenehennes,smiltefrastudioeti KEYtoAmerica derhunogenkokebokforfatter vistehvordanmanarrangerteensommerliggrillmiddag. Dakameraetzoometinnpåhendenehennesmenshun gnedkjøttetinnmedenkrydderblanding,vardetlettåse derøde,guleogblåplastperlenehunhadderundthåndleddet.
«Sí.»Mrs.Garciasmilte.«Din mamá likerarmbåndet dulagettilhennepåcampenveldiggodt.»
«Hvaheter armbånd påspansk?»spurteJanie.
«Pulsera,»svarteMrs.Garcia.«Nåmåduskyndedeg. Spisfrokostendin.Bussenkommersnart.»
Janie,imørkeblåshortsogenhvitt-skjortemedCamp Musquapsink-trykkpåfronten,sattesegvedkjøkkenbordetmensDaisy,dengulelabradoren,slosegtilroved føttenehennes.Janiespistelydigfrokostblandingenog melonskivenesomMrs.Garciahaddesattfremtilhenne.
Imenssjekkethusholderskenkalenderensomhangpåkjøleskapsdøren.
«Detertemadagomindianernepåskolenidag,»opplystehun.«Duharbueskytingogridningpåprogrammet.»
«Jegvetdet,»saJanieogskarengrimase.«Jeghater bueskyting.Deterforvanskelig.»
«Jomerduøverdeg,jolettereblirdet.Gjørsågodtdu kan, mihija.Baregjørdittbeste.Dablirdin mamá glad.»
«Pilogbueerkjedelig,»kunngjordeJanie.«Menviskal malesiansiktet.Detblirgøy.»Øynenetildenlillejenta videtsegstoltut.«Ogvetduhva?Musquapsinkeretindianskord.»
«Erdet?»
«DeterHo-Ho-Kusogså,»rapporterteJanie,stoltfordi hunkunnelæreMrs.Garcianoe.«Determassevisav indianskenavnheromkring.PascackogHackensackog Kinderkamack.Detharlærerensagt.»
Mrs.GarciafulgtestoltmedmensJaniekonsentrerte segomfrokostblandingen.Hunvaretsuntbarn.Enlett solbrunfargeogetdryssfregnerdekketkinneneogden lille,rettenesen.Deblåøynenehennesgnistret,akkuratsommorens.Voksentennenehennessåuttilåvære hviteogforeløpigrette.Armeneogbenahennes,som stakkutfraCampMusquapsink-klærne,varmuskuløse ogsterke.
JaniegløttetoppdahunkjenteMrs.Garciasblikkpå seg.«Hvaserdupå?»spurtehun.
«Deg, mihijá.Jegserpådeg, tesoro.»
«Hvabetyrdet?»spurteJanie,somikkekjentetildet spanskeordet.
«Detbetyr skatt,»forklarteMrs.Garcia.«Duerdin mamástesoro.Hunelskerdeghøyereennnoeannet.»
Densvartevarebilenkjørtesaktelangsdenlettsvingete veiensomgikkrundttjernet.Denrulletforbiflottehus ikolonistilogstorehjemiranch-stil,somvaratskiltav grønnegressplenerogutsøktanlagtehager.Sjåførendreide inntilennøyeutvalgtplassmellomtohus,sikkerpåat varebilenikkekunnesesfranoenavhjemmene.Hanslo avtenningen.
«Hvordangårdet?»roptesjåførenutavdetåpnetvinduetoghevetpappkrusetmedkaffetilhilsningtilarbeidskarensomkjørteforbiienrødlastebil.
Iløpetavukenehanhaddebruktforågjøresegkjent idettestrøket,haddehanforståttatdetsistesomville skilleseguther,varenarbeidsbil.Hvermorgenkomgartnere,malere,elektrikereogsnekkerekjørendegjennom deroligegateneiområdetpåveitilarbeidetmedåvedlikeholdeeiendommenetilstrøketsrikeinnbyggere.Eierne arbeidetpåWallStreetellerbefantseghøytoppepårangstigenistørrebedrifterellerdrevsineegne,vellykkedefirmaer.Dekjenteingentrangtilåklippegressetselv,og haddeikkelysttilåbrukehelgenpånødvendigvedlikehold.Deleidefolktilågjøredetfordem.Varebilenhans villeikkeblilagtmerketilsomnoeutenomdetvanlige idetheletatt.Iløpetavdedagenehanhaddebruktpå åtråleområdet,haddehanfaktiskikkeblittstoppeten enestegangavpolitipåpatrulje.
Sjåførenkikketpåklokken. Ganskesnartnå.Hannippettildenlunknekaffenogventet,holdtblikkfestetrett fremforsegpåmursteinshusetiføderaltiliendenavgaten.
«Deersentuteidag,»mumlethan.«Erdetikketypisk atdeerseneidag?»
Omsiderkomdenguleminibusseninnisynsfeltethans. «Dererden,»sahanogkrølletsammendettommepappkruset.
Sjåførenstraktehåndenfremforåvriomnøkkeleni tenningen.
«Ventlitt,»løddetfraenstemmebakivarebilen.«Ingen grunntilhastverk.Vihargodtid.Viharengrundiggjennomtenktplan,ogdenskalvigjennomføreutenfeil.»
Detklemtetihornetpåbussen.
Janiesvelgetdensisteslurkenmedmelk,tørketseg rundtmunnenmedhåndbakenogsloarmeneomhalsen påhundenforågidenenklem.Hunløptilutgangsdøren ogventetmensMrs.Garciatastetinnkodensomskrudde avtyverialarmen.Mrs.Garciableståendeidøråpningen ogfølgemedhelttilJanievarkommetsegtrygtinnpå bussen,ogbussenkjørtesinvei.
Husholderskengikkinnpåkjøkkenetigjen,ryddetskålene,koppeneogbestikketfrabordetogsattealtinni oppvaskmaskinen.Menshunstovedvaskenogvaskethendene,kikkethunutavvinduetoglamerketilatgeraniene trengteåfådødeblomsterhoderplukketav.Hunlåsteopp defranskedørene,skjøvnettingdørentilsideogskrittet utpådenskiferbelagteplattingen.Dahunhaddefjernet debrunaktigeblomsterhodeneslikatbaredehvite,friske hodenestoigjen,gikkhuninnpåkjøkkenetogkastetde dødeblomsteneisøpla.
«Komigjen,Daisy,»sahunogfyltehundeskålenmed vann.«Vigårut.»
Dengulelabradorenfulgteetterhusholderskentilenden aveiendommenhvorethundehusmedshingeltakvar dekketmedgrønnegrener.Mrs.Garciasatteskålenmed vannpåbakkenogfestethundenshalsbåndtilenlang løpestreng,lagetforågidyretstorbevegelsesfrihet.
Sågikkhuninnihusetigjen,lukketnettingdøren,men lotdefranskedørenestååpneforåslippeinnlittfrisk sommerluft.
Densvartevarebilenkjørterettinniinnkjørselenogstansetvedsidenavhuset.Toskikkelserkleddioverallerog arbeidsstøvlerkomutavden.Degikkmålbevisstrundt husettilbakhagen,stansetbareforåtrekkegummimasker overhodenesine.
«Klar?»visletdenlavestefrabakOlivia-masken,som haddefremståendeøyneogravnsvarthårtrukketbakover ienknuteinakken.
Denandre,iSkipper’n-maske,stakktommeleniværet.
«Jepp,»svartehanbestemt.«Vioverlaterikkenoetiltilfeldighetene.Jegharholdthenneunderoppsiktiflereuker, ognårdeterfintvær,larhundørenpåbaksidenstååpen påformiddagen.»
Enhundbegynteågjøiendenaveiendommen.Den gulelabradorenløpmotdem,menbledratttilbakeda løpestrengenstrammetseg.
«Ingengrunntilbekymring.Denforbannedehunden bjefferbestandig,»saSkipper’n.«Husholderskenkommer ikketilåbrysegnoeomdet.»
Oliviaskjøvnettingdørenlydløsttilside.Inneihuset ringtetelefonen.Forsiktigogtaustgikkdeiretningen stemmensomsvartekomfra.
«Sí,Mrs.Blake.Janiehardratttilcampen.»Stemmen tilMrs.Garciakomfraandreetasje.
Inntrengernefantveientiltrappen.
«Alteriordenher.»Stemmentilhusholderskenlød sterkere.
Degikkoppiandreetasje.
«Greit,jegserdegnårdukommerhjem,Mrs.Blake.»
Mrs.Garcialarørettilbakepåplass.Hungjordeseg ferdigmedåresengen,ristetputeneogglattetoversengeteppet.Dahunrettetsegopp,gløttethunispeiletover dendoblekommodenogsåtomaskerteskikkelsernærme segbakfra.
Hunkastetsegmotbordetvedsidenavsengen,men førhunrakkåtrykkepåknappentilalarmselskapet,rykketSkipper’nhennetilbakeogkastethennenedpåsengen.Oliviasluttetsegtildem,hjalptilmedåholdehenne nede.Sammensnuddedehennerundt,slikathunbleliggendemedansiktetpressetmotsengeteppetogfikklufttilførselenblokkert.Husholderskenkjempetimotavalle krefterforåkommesegfri.
«Ikkegjørmotstand,»saSkipper’nmenshanbandt armenetilMrs.Garciabakpåryggenhennes.«Sparpå energien.Duharenlangdagforandeg.»
Kapittel2
Elizalapårøret,løsnetmikrofonenfrablusebrystetog reistesegfrasofaeni«stua»til KeytoAmerica-studioet.I dagvardetHarryGrangersturtilåbliværendedersomdet trengtesoppdateringertilvestkyststasjonene.Hunkunne gåpåkontoretsittoggjøresegklarførreporterenfra People komtilintervjuetdehaddeavtaltklokkenti.
Dahungikkgjennomstudioet,fikkhunøyepå KTAprodusentenAnnabelleMurphy.«Littavenbrunfargedu harfåttdeg,»saEliza.
Annabellesmilte.«Enavfordelenevedåjobbepåmorgenkvisten,»sahun.«Jegrekkeråtamedmegtvillingene tilbadeanleggethverettermiddag.»
«DuogMikeogungeneburdetadereturenuttilforstadenenhelgogslappeavvedsvømmebassengetvårt,» saEliza.«JanieerkjempegladiTaraogThomas.Dekan bade,ogvikanslappeav.»
Annabellehimletmedøynene.«Slappeav?Hvaerdet? Nårjegeribassengetmeddeto,rekkerjegknaptåsette meg.Jegmåstadigmegleivannkrigerellersmøredem innmedmersolkrem.Nårjegkommerhjemetterallden avslapningen,erjegutkjørt.»
«Kommerdere,da,trordu?»spurteEliza.
«Tullerdu?Klartvigjør.Når?»
«Hvamednåtilhelgen?HvisduogMikeerledigepå søndag,sånnitotiden,kanskje?»
«Flott,»svarteAnnabelle.«Dakommervi.»Øynene hennesfantveientilperleneomhåndleddettilEliza.«Fint armbånd.Bendel’s?»spurtehun.
«PrøvCampMusquapsinkisteden.»Elizaloogstrakte armenfrem.«Janielagetdettilmegdadehaddehåndarbeid.»
«Hunkunneleveavålageslike,»saAnnabelleogundersøkteperlearbeidetgrundigere.«Jegsånoenarmbåndtil salgs,ikkesåfintsomdetteheller,forfemtidollarstykket.Nårjegtenkermegom,såhaddedetkanskjeværten idéåtamedtvillingeneogstartesamlebåndsproduksjon, lageslikesomdisseogselgedemisvindyrebutikker,så kunnevisagtoppjobbenevåre?»
«Jammen,dagjørvidet,»svarteEliza,«jegerheltfor barnearbeid,hvisduogsåerdet.»
Annabellesmilte.«Hvorskaldunå?»
«Kontoret.Jegharendaetintervjuiformiddag.Men nårsantskalsies,synesjegdetbegynneråblimerenn nokpresse.Enellerannengangslutterfolkåfinnemeg interessant.»
«Hvemskalintervjuedegdennegangen?»spurteAnnabelle.
«People,»svarteEliza.«Omdetfinnesenenestesjeli dettelandetsomikkevetatjegerenkemedendatterpå sjuår,atviboriHo-Ho-Kus,NewJersey,ogatjegnikosermegmedsjokoladeavogtil,såkommerdetteintervjuettilåsørgeforatdetblirsluttpådenslagsmanglende viten.»
Dadeskulletilåskillelag,snuddeElizasegmotAnna-
belleigjen.«Forresten–Margoogjegskaltreffestillunsj idag.Vilduværemed?Vikanmimreomgamledager.»
«Hvilkegamledager?»spurteAnnabelle.«Viharikke kjentMargosærliglenge.Hunharbareværtansattved KEY-nyheteneinoenfåmåneder.»
«Detersant,»saEliza,«mendeterhvaviharopplevd sammensomteller.Detharskjeddendeliløpetavde månedene.»
«Enannengang,»saAnnabelle.«Jegharetinnslagom tvangsshoppingsomskalpåluftenimorgen,ogjeger ikkeinærhetenavferdig.Menkanviikketreffesalletre omikkesålenge?VifårmedossB.J.ogsåogkallerdet gjenforeningstreffforSunrise-spennings-selskap.»
MenshungikkutavstudioetmintesAnnabellehvordandefire–Eliza,MargoGonzalez,B.J.D’Eliaoghun selv–haddeslåttsegsammenforåfinneuthvemsom haddedreptConstanceYoung,dentidligeretv-vertinnen i KeytoAmerica-showet.DethaddenestenkostetEliza livet.EtterdetfunderteAnnabellepåhvordandetopplevdesåværesåsterktioffentlighetenslyssomElizavar. TankenpåatallemuligedetaljerogaspektervedensprivatlivblebrettetutforGudoghvermannfikkAnnabelle tilågrøsseuvilkårlig.Hunvarreddforatalleartiklenei pressengjordeElizanakenogsårbar.
Kapittel3
«Detteerdetduskalgjøre,»saSkipper'ndahanhadde bundetarmenetilMrs.Garciabakpåryggenhennes.Han rettetetskytevåpenmothenne.«Duskalringetilcampen ogsiatdukommerforåhenteJanie.Siatnoeerskjedd ogatmorenhennesvilathunskalkommehjem.»
Mrs.Garciaristetpåhodet.«Nei.Detkanjegikke gjøre.»
«Å,joda,detkandu.Omduikkegjørdet,skaljeg sørgeforatdetskjerenulykkemedJaniepåcampeni dag.DersomduvelgeråikkeringeogikkehenterJanie, daharviikkenoeannetvalgennålafolkenevårepå campenskadehenne.Skadehennestygt.Duvetvelgodt hvorlettuforutsettetingkanskjemedsmåunger?Badevaktenserenannenveiogetbarndrukner.Ellerenassistenteruoppmerksomogetbarnruslerinniskogenpå egenhånd.Gudenemåvitehvaungenoppleverder.Du vilikkeatnoesliktskalskje,vel?»
Mrs.Garciastirretinnimannensmørkeøynesom gloddeutgjennomhulleneimasken.Hunprøvdeålodde sannhetsgehaltenidethanhaddesagt.Fantesdetvirkeligfolkpåcampensomsamarbeidetmeddissefryktelige typene?VarJanieifareder?
CarmenGarciahaddeopplevdfryktisittegetliv.Fryk-
tenforfattigdom,fryktenforikkeåhanokåspiseelleret tørtogtrygtstedåsoveihennesbarndomslandsbyiGuatemala.HunhaddeværtredddahunkomtilAmerika, hvorhunknaptkjenteensjel,ukjentmeddetnyelandet oghvordanmanskulleoppføresegder.Hunhaddevært engstelighverganghunhaddefåttsegnyjobbogværtfylt avurooverforhverenestenyeoppdragsgiverhunhadde fåttogforsøktåinnfriforventningenetil.Menikkefør nå,forstohun,visstehunhvanakenskrekkinnebar. Hva vardissemenneskeneistandtilågjøre?
«HvordanvetjegatduikkekommertilåskadeJanie hvisjeghenterhenne?»spurtehunogkjempetforåholde stemmenstødig.
«Detkanduikkevite.Menaltjegkansi,eratungen erverdtmerforossiliveenndød.Viønskerikkeåskade Janie.Vivilhahennefriskograskogilive.»
TankenejagetgjennomhodettilMrs.Garcia.Hvis mannenbløffetogdetikkefantesnoenmedsammensvorne påCampMusquapsink,davarJanietryggereakkuratder hunvar.Menhvismannenfortaltesannheten,kunneJanie væreistørrefarepåcampenennomhundrooghentet henne.Pådenmåtenvilleidetminstehunselvkunneta varepåjentungen.
«Trorduikkesjefendinvilatduskalværesammen medJanieforåpassepåhenne?»spurteOlivia,somsa noeforførstegang.«HvordantrorduElizaBlakekommertilåreagerenårhunfinnerutatduhaddesjansentilåreddedenlillejentahennes,menbestemtedeg forikkeågjøredet?»Detvarenkvinnestemme,men denlødskurrendeoghes.Mrs.Garciafikkinntrykkav athunforsøkteåkamuflerestemmensin.Menspørs-
måletkvinnenhaddestilt,avgjordesakenforMrs.Garcia.
«Javel,»sahun.«Jegskalringe.»