Aftenland
ThereseBohman
Aftenland
Oversattav MonicaAasprong
ThereseBohman
Originalenstittel: Aftonland OversattavMonicaAasprong
©2016ThereseBohman
FirstpublishedbyNorstedts,Sweden
PublishedbyarrangementwithNordinAgencyAB,Sweden
Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-55376-0
1.utgave,1.opplag2018
Omslag:Blomqvistdesign/TinaBlomqvist Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Satti10/14,4pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Vedmidtenavvårvandringgjennomlivet
fantjegmegselvigjenisvarteskogen forvilletfradenrette,smalesti. DanteAlighieri JagtrorGudärtysk
Detfinnsennådialltdetordnade JonathanJohansson
T-banevognenvarfullavfolk,oghunmåtteståmellom SlussenogÖstermalmstorg,klemtmellommenneskersom allesyntesåsvette.Detluktetvondtihelevognen.Togene gikkfortsattettersommerrutene,detbetyddebarehalvpartensåmangeavgangersomnormalt,påtrossavatdefleste somdropåferie,nåvartilbakeibyen.Detvarisluttenav august,sensommervarmenlåfortsatttungogklebrigover Stockholm.Dethaddeværtenuvanligvarmsommer.
Frammeveduniversitetetdannetdefåpersonenesom haddegåttav,enpynteligkøidenlangerulletrappenpåvei oppmotdagslyset,deflestevarsolbruneungdommer,kanskjekommetforåorienteresegførdenvirkeligesemesterstartennoendagersenere.
Debleyngreforhvertår,tenktehundennehøstenogså. Noenavdemvillehunvedførsteøyekastknapthagjettetvargamlenokforvideregående.MennåskulledestuderevedStockholmsuniversitet,noenavdemkanskjefor henne.Hunlotblikketsveipeovergangveienbortmotde blåhusene,detvarvanskeligåvurderenå.Isommertøyså allestudenterlikeut.
PåinstituttetvaraltheltomvendtavpåT-banen,svalt ogstille.Enskriverdurtemonotontlengernedeikorridoren,enlettduftavpapiroguluftederom.Huntrivdes påinstituttetselvomdetikkevardetminsteglamorøst, selvomlinoleumskorridorenefikkdettilåseutsomet hvilketsomhelstoffentligkontor,etkommunehusien småby,engrunnskole,etlegesenter.Selvebygningenvar vakker,avteglogdekketaveføy,etavdefåverdigehusene påuniversitetsområdet.Oghunelsketnavneskiltetutenfor arbeidsrommetsitt,«KarolinaAndersson,professor,kunstvitenskap»,selvomhunikkevarfornøydmedsitteget navn.Detvarkjedelig,etprektigsyttitallsnavnheltblottet formystikk,lettåglemme,menhunsyntesattittelensom fulgtegadetlittsus.Endagkomhunsikkerttilåvenneseg til«professor,kunstvitenskap»,menikkeforeløpig.
Detvardårligluftpårommethennes,oghunvredpå måfåpåenbryterpålufteanlegget,ellervardetvarmen, hunhaddealdriforståtthvordandetfungerte.Sååpnet hunvinduetistedet.HunhaddeutsiktmotNaturhistoriska riksmuseet,enbygninghunaldribleleiavåsepå.Detvar lengesidenhunhaddeværtder,minsttiår,kanskjefemten.Kanskjetilogmedtjue.Hunbleofteskremtavhvor forttidengikk.Årenesidenhungikkutavvideregåendeog flyttethjemmefra,føltessometliteøyeblikksammenliknet meddenlangebarndommen,ogtenåringstidensomvirket somdenhaddevartienevighet.
Nårhunjobbetihelgene,pleidehunåsepådennevalfartenavbarnefamilierpåveifraT-banentilmuseumsinngangen,fulleaventusiasmeoversnartåfåsefilmerom universetellerAntarktis,hvalskjeletter,dinosaurmodeller, utstoppededyr.Sannsynligvisvardetikkebaretjueårsiden
hunvardersist,detvarnoktjuefem.Hunburdevirkeliggå ditsnart.Kanskjeimorgen.Salenevarnoksvaleogbehagelige.
Hunbruktenoentimerpåågågjennompostoglese mail.Detvarfordetmesteinformasjonomuliketingsom skjedde,gjesteforelesninger,forskningspengermankunne søkeom.MenyenpåFakultetsklubbendekommende ukene,hvorhunaldripleideåspise.Etførstemøtemed ledelsenpåinstituttet.Ogenmailfraenavstipendiatene hennes,slurveteskrevetogsendtavgårdesentkveldenfør.
Hunstrektepåseg,reistesegforåhentekaffe.Helehuset hvilteienavslappetstemning,etsensommerslummer,som barepånoendagervillebyttesutmothverdagogstress. Hunliktebeståværepåinstituttetnårdetvarnestentomt. Hunhaddetilbragtsågodtsomhelepåskenvedskrivebordetsitt,nedsunketiarbeid.Detvaretbehageligminne.
PålunsjrommetstoPeterTallfalkogventetpåatenkopp kaffeskullebliferdigiautomaten.Petervarogsåprofessor, ogTallfalkvaretnavnhanhaddetatt,oppfunnet,dahan giftetsegfornoenårsiden.Karolinasyntesdetvaretmorsomtnavn,medenambisjonomåværefintsamtidigsom dethørtesutsomenfigurienbarnebok.HerrTallfalk.
MenPetervarsnill,ogdenavkollegaenehunlikte best.HanvarisekstiårsalderenogarbeidetmedikonologiitradisjonenetterPanofsky,noesomvirketpåfallendegammeldagsmidtblantalledemersamtidsrettede forskningsprosjektenesompågikkvedinstituttet.Førstog fremstinteressertePetersegforgrafiskeblad,særligfra renessansen,medensjeldentsterklidenskap.Hanhaddeet littmuseaktigoppsyn,menpåenhyggeligmåte,mergnagerennfalk.
Hanvirketgladforåsehenne.
«Hvordanharduhattdetisommer?»spurtehanmens Karolinaogsåtrykketframkaffeframaskinen.
«Joda.»Hunsugdelittpåsvaret.«Jeghardrevetmest medflyttingen.»
Hannikket,medlidende.
«Ja,detja.Hardukommetiordennåda?»
«Detkanmanvelikkeakkuratkalledet.Menjeghar pakketutalt.Tilogmedmaltveggene.Såenslagsytre ordenerdetvelihvertfall.»
Hungjordeenmisfornøydgrimase,hanfortsatteåse medfølendeut.
HunhaddeflyttetfraenstortreromsiVasastantilen litentoromspåSödermalm.Hunhaddeogsåflyttetfraet elleveårlangtsamboerskaptilensingeltilværelsehunvisste atdetvilletalangtidåvennesegtil.Demedfølendeblikkenehaddehunderimotrasktblittvantmed,desomsa: «Kvinnersomerførti,gjørdetikkesluttmedsamboeren sin.Nåharduskaffetdegtrøbbel.»
«Vier‘latebloomers’,duogjeg»,saPeter.«Deterde bestefolkene.»
Hunsmilte,rørtoveromtankenhans.
«Dumåkommeoverpåendrinkenkveld»,fortsatte han.«Mankanfortsattsitteutepåkveldene,vihartenkt ågjøredethelehøsten.Viharsattoppensånnderinfravarme.Eller,harfåttsattopp,menerjeg,jegfinnesjoikke hendig.»
Leilighetenluktetfortsattlittrart,syntesKarolina.Detvar somomhennesegenduftikkehaddesattsegidenennå. Istedethangdetenlittstikkendeduftigjenirommene,hun
forestiltesegatdenkomavdetbilligeskuremiddelettilet rengjøringsfirma.
Ellerstrivdeshun,påenpassivmåte:Detvarenfinleilighet,selvomdenvarlittslitt,ogselvomdenhaddeen adressehunikkevillevalgtomhunvirkeligkunnevelge. Menleilighetskjøpethaddeskjeddfort,ijuni,dadetikke varsåmangeleiligheterutepåmarkedet,ogdethaddevært viktigforhenneåkunneflytteraskt.Denlåiendenav Folkungagatan,akkuratderdenbegynneråbikkenedmot Stadsgårdsledenogfinlandsfergene,enblindtarmtilSödermalm,etlittrufsetestrøkmedenavdefågjenværendebensinstasjoneneiindrebypåskråovergaten.Detblestøyfullt istuasomhaddegamlevinduerutmotgaten,deklirretnår trafikkenvartungogtrailernefrafergenevalgteåkjøreinn tilbyenviaFolkungagatan.
«Stortpotensial»,haddedetståttileilighetsannonsen, noehunforstobetyddenoesåntsom«etvisstoppussingsbehov»påmeglerspråk.Leiegårdenhaddeblittomgjorttil selveierleiligheterbarefornoenårsiden,ogfordenforrige eieren,engammeldamesomnåvardød,haddedenforandringenikkeværtensbetydendemeddenhysteriskerenoveringensomdetvarfordeflesteiKarolinasgenerasjon. Leilighetenbartydeligpregavdeårenedenhaddevært utleid,skapdørerogdørkarmerhaddeavskalletmaling, denknirkendeparkettentrengteåslipes,ogpåbadetvar detethalvskittentgulvbeleggsomsåutsomdetvarlagt engangpååttitallet,ogsomvirkeligburdeværtbyttetut.
MenlikevellikteKarolinaleiligheten.Denhaddefort begyntåfølessomenoase,etegetrom:kanskjestedetfor ennystart,selvomdennefortsattlåetgodtstykkebor-
tenforhorisonten.Inntilviderevardetetgodtstedforen periodeavplanløsforvirring.
Hunhaddebruktenhelukeijulipååmaleveggene.Alle romhaddehattintetsigendelystapetmeddiskretmønster, somegentligikkeplagethenne,mendetvarflekkerherog der,noesomikkesåsådelikatutogsannsynligvisvaren avgrunnenetilatleilighetenhaddeblittsolgtsåpassbillig.
Hungjordeenslurvetejobb,hunslipteogsparklethalvhjertet,kleddibareT-skjorteogtrusesidendetvarnesten trettigraderuteogumuligåfågjennomtrekkileiligheten.
Noenukeravsommerenstoluftenstilleibyen,varmedager ogtropiskenetterdahunhaddefåttenletthodepineavde stikkendeluktene.HunlapåtolagStockholmshvitoverdet dårligutførtegrunnarbeidetsitt,ogsålothunvinduenestå påvidtgapkveldeneigjennom,sattidenlilleøygruppen avmøblerhunhaddeplassertmidtpåstuegulvet,ogdrakk kaldhvitvinogsåhvordannattsvermernegikktilangreppå detdyreduftlysethunhaddekjøptihåpomatdetskulle driveutmalingslukten.
«Skaffdegenkatt,nå»,haddeenavkollegaenesagttil hennedahunflyttetinn,menhunvilleikkeskaffekatt,selv omhunegentligliktekatter.Hunvilleikkebliensingelkvinnemedkatt,detvarfortristogforutsigbart.«Helleren elsker»,haddehunsvart,ogdehaddeleddavdet,selvom hunmentealvor.
«Hei,Karolina,jegvilbegynnemedåbeomunnskyldningfordijegharværtdårligtilåholdekontakten.Jegforståromduharlurtlitt.Mendeterfordijegharkommet overvirkeliginteressantmaterialeunderoppholdetiBerlin. EbbaEllis,somerdenjegtardoktorgradpå,harvistseg
åværeenmerfascinerendepersonennjegkunneforestille meg.Jegvilgjernediskutereoppleggetnærmerenårjeger tilbakeiStockholm.Jegergladforåhadegsomveileder! Mvh,Anton.»
Detvarengladoghyggeligmail,menKarolinablesamtidiglittprovosertavden.AntonStrömberghaddeblitt tattoppsomstipendiatforetårsiden,menhunhadde ennåikkemøttham,barehattkontaktmedhamviamail. Ibegynnelsenhaddehunsyntesdetvarbehagelig,etter hverthaddedetbegyntåkjenneslittmerkelig,ogisvarene sinehaddehungjentattathunsynteshanburdekomme innominstituttet.MenhanhaddebefunnetsegiBerlinmestepartenavtiden,noehanpåpekteialledesubstansløse mailenehanskrevtilhenne,somomdetvarnoeheltspesielt.Menegentligvirketdetsomannenhversvenskstudent ogstipendiatinnenhumaniorabefantsegiBerliniperioder.
Dessutenirritertedethenneatmailenvarsåubekymret. Dahunselvvarstipendiat,haddehunstadigværtfyltav tvil,bådemedhensyntildetemnethunhaddevalgt–ville detholdetilsyvendeogsist?Villedetværemuligåfånok utavdetmeddebegrensningerhunhaddesattforikkeåfå motsattproblem:etemnesomfløtoverallebredderogble umuligåkontrollere–menførstogfremsttvilpåsinegen evne:Villehungreieåroilanddethunhaddesattsegfore, villehunnoengangbliferdig?Iettertidsynteshunstipendiatperiodenvarsomåværeinnkapsletienboblebeståendeavhjernenhennesogdetristesmåtankenedengreide åkommeoppmed,ogsomhunsåhåpetvilleværemulig åkleuttilpåliteligforskning.Heletidenhaddedetkjentessomomhunprøvdeåbedra,bløffesegtilentittel,at hunførellersidenvillebliavslørt.Nattetternattvåknet
hunmedmarerittomathunforsovsegtildisputasen,ogat altgikkgaltdahunprøvdeåskyndesegdit,athunskulle pakkeenveskeåhamedseg,ogikkekunnefinnedethun trengte,athunforstoathunhaddedukketopppåsinegen disputasutenbukser.
Ja,detvarenselvsikkerhetimailensomgjordehenne irritert,særligdette«Jegforståromduharlurtlitt».For etårsidenhaddehunkanskjesåvidtenganglurtlittpå hvahanegentligholdtpåmed,ogomhanikkeburdevise segpåinstituttetenellerannengang,mensåhaddehun begyntåtenkepåAntonStrömbergsomfortapt,somenav destipendiatenesompåtrossavatdevarbegavetoghadde potensial,aldrivillefullføreenavhandling,sidennoekom imellom.Livet,etableringavfamilie,sykdom,klubbenei Berlin.Hunhadderettogslettikkebryddsegomgrunnen.
Dessutenvardetirriterendeathunikkehaddehørtnoe omdenneEbbaEllissomhanpåstovarsåinteressant.
Wikipediagasværtmagerinformasjon.«Svenskkunstner,født1864iKristianstad,død1945iMünchen.Ellis studertekunstiTysklandogParisfra1882.Hungjordeseg bemerketførstogfremstgjennomsingrafikkinfluertav symbolismen.»
DetfantesenlenketilettidsskriftnummeravOrd&Bild sominneholdtillustrasjonerEllishaddelagettiletdiktav denfinlandssvenskepoetenBertelGripenbergi1903.«SangertilSalome»:høystemt,dramatisk,erotisk.«Andreelskermedlekendefuglekvitter»,lestehun,«andreskjærlighet erbarnsligogmildoggod,menSalomeskjærligheterbittertgiftig,forSalomeelskermedstålogblod.»
EbbaEllis’illustrasjonervisteenSalomesomvirkeligså utsomhunelsketmedstålogblod,hunhaddeintenstblikk
oghalvåpenmunnmedetgrusomtdragover,somhoset rovdyr.Detflommendemørkehårethennesrantnedover enbådesmidigogyppigkropptegnetmedsensuellelinjer. Detvarfascinerendebilder,kraftfulle.Detvarheltåpenbartatdevarutførtavenpersonsomhaddeståttitett kontaktmeddetsomforegikkpåkontinentet,særligmed dentyskesymbolismen.Detvarnoebisartveddem,som hosMaxKlingerellerOttoGreiner,ellerselvesteArnold Böcklin.
Detvarrartathunikkehaddesettdemfør.Hunhadde saumfartdensvenskekunsthistorienforakkuratdenne typenbildertildoktorgradsavhandlingensin.Pådenannen sidevarhistorienfullavblindgater.Kunstnerskapsomaldri utvikletsittfullepotensial,detgjaldtsærligkvinnene,av nådeløsegrunnersombarnogfamilieliv.Ellerfordikunstnerendetvarsnakkom,stoutenfortidenssosialeogprofesjonellesammenhenger,ikkeinngikkinoennettverk,aldri fikknoeneleverelleretterfølgere.MendetoillustrasjoneneiOrd&BildtydetpåatEbbaEllisburdehahatten sammenheng.Hunvirketikkesomhunvarensærlingmed etkunstnerskapsomhaddeutvikletsegheltvedsidenav denetablertekunsthistorien.Hunmåhaværtbådebereist, bevisstogmoderne.
Dethørtesdempetlatterutenfra.Påengressplennedenforhusetsattengruppestudenterisolaogspistesalat.Det varlunsjtidforlengesiden.Nårhunjobbet,kunnehun glemmebådetidogrom,ogdethendteatdethaddeblitt sentpåettermiddagenførhunkompåathunikkehadde spistnoenlunsj,ellersentpåkvelden,athunburdegått hjemforfleretimersiden.DethaddeirritertvettetavKarl Johan.
Hunspaserteborttildeblåhusene,seksturkisekolosserfra sluttenavsekstitallet.DahunbegynteåstuderevedStockholmsuniversitet,haddeallefagenehuntok,hattinstituttenesineder,hunhaddehatetåoppholdesegidem. Hvordankunnemanlaetstedfornoesåvakkertfåenså styggform,pleidehunåtenke,dettenktehunfortsatt.
Hunstolengeogvalgtemellomdeplastpakkedesmørbrødeneikantinen,allesålikeuappetittligeut,ogtokmed segsmørbrødetsittogenflaskemineralvannutisolen,slo segnediskyggenunderenlønnietpliktskyldigforsøkpå åtavarepådethunmistenktevarenavdesisteriktigfine sensommerdagene.Dethaddeværtetstreifavkuldeilufteniflereukerselvomdagenefortsattvarvarme.
Detlåenspesiellstemningoveruniversitetsområdetden førstedelenavsemesteret,enblandingavengstelseogoppspilthet.HunbetraktetstudentenesomgikkfraT-banenog innideblåhusene.Kanskjedetvarførstegangdebefant segpåetuniversitet.Kanskjelivetderesvillebliforandret avdetdelærtesegiløpetavhøstsemesteret,akkuratslik henneslivhaddeblittdetiløpetavdeførstemånedene.Det vardenomtumlendeinnsiktenfradentidenomhvaetuniversitetfaktiskvar,somfikkhennetilåbliværende,hvor myekunnskapsomvarsamletpådetteområdet,atdetvar etstedhvorkunnskapbleskapt.Tidligerehaddehunkjent seghjemløs,somettomtkar,noealtdettesombleforvaltetiuniversitetsbygningene,blåstelivi:kunnskapen,kunsten,kulturen,tradisjonen.Detvarverdierhunelsketmed enpatosogenoverbevisningsomhunforstovarumoderne, kanskjetilogmedupassende.Menhvisdekunnegjøredet dehaddegjortforhenne,ogsåfornoenandre,tenktehun åklamresegfasttildem,ibestefallgidembortsomen
nøkkeltilnoensomtrengtedetlikemyesomhunselv,en nøkkelsomåpnetverdenogfikkdentilåframståsomoverskueligoghåndterbaridetalledissesammenhengeneble begripelige.
Detførstesemesterethaddehunogsåforståttatlangt fraallevarenigemedhenneidette.Hunhusketetdelfaggjennomsyretavdenrelativismensomvarinneda,og hvorsjokkerthunbleoveratbådelærereogpensumlitteraturtalteomlikeverdighetentilallekulturuttrykk,hvordanhuninstinktivthaddeføltathunikketroddepådet. Atdehekledegrytekluteneogsåpeoperaenepåtvsomble bruktsomeksempel,ganskeenkeltikkevarlikebrasom debesteromanenehunhaddelest,debestemalerienehun haddesett,ellerdenbestearkitekturensomhunidefleste tilfellerikkehaddesett,mensomhunlikevellevendekunne forestillesegetteråhastuderthundrevisavbilderavden: Akropolis,Colosseum,NotreDame.Detvarnavnsomhun syntesglitretmagisk,ogsomfikkhennetilåtenkepådet gamleradioapparatetsomhaddeståttpåhyttatilfarmoren ogfarfarenhennesdahunvarliten:stortsometskap,og påpaneletsomlystemildtogmyktisommerkveldene,sto detskrevetdemestfantastiskenavn: Luxemburg,Frankfurt,Bruxelles,MonteCarlo.Ordvakresompoesi,skimrendeløfterikesomjuvelerietskrin,ordsomgahenneen enormlengseletterendagåblienpersonsomreistetilstedermednavnsomklangvidunderlig,somMonteCarlo.
Motdenfølelsenframstodehekledegryteklutenesom universitetsfageneprøvdeåselgeinntilhenne,mersomen lumskplanforåfåhennetilånøyesegmednoesmått,før hunenganghaddefåttsjansentilåsedetstorslagnesom dettevarenreaksjonimot.Slikhaddehunfortsattåføle
det.«Hvorforvildereødeleggealt?»fikkhunavogtilen barnsliglysttilåropeunderdemangemøtenepåinstituttethvorkronologieniundervisningenendaengangskulle stillesspørsmålved,ognoenmøterseneretasborttilfordelforettematiskopplagtpensumalleredepågrunnfagsnivå.Ihennesøynevardetetsvikmotalledesomilikhet medhennehaddesøktsegtiluniversitetetavlengseletter sammenheng,ogavkjærlighettilkunsten.Allteoriergrå, pleidehunåtenke,somMefistofelesi Faust.Kunlivets gylnetreergrønt.
Dahunvartilbakeigjenpåinstituttet,passertehunrommettilprofessorLennartOlsson.Emnenederesvarbeslektetmedhverandreitid,hanbefattetsegmeddemindre kjentesvenskemodernistene,særligdekvinnelige.Detvar myevedhamKarolinahaddeproblemermed,itilleggtil athanhaddeværtenavdeivrigsteforkjemperneforå avskaffekronologieniundervisningen:hansmiksavoverlegenhetogopportunisme,ogitilleggdenuhørtearrogansenhansoveråværeknyttettilkultursideneiDagens Nyheter.Ifjorhaddehanholdtenforelesningsserieom dekvinneligemodernistenesinepåModernaMuseet,som haddeblittveldigpopulær.Denbleholdtpåfredagskveldeneoginngikkimuseetskonseptmedomvisninger,bar ogdj-ersomtiltrakksegdetungeogkunstbevisstekulturpublikummetfrasentrumuttilSkeppsholmen.Etterpåvar forelesningenehansblittsamletienbok,somviderehadde fåttfinkritikkogsolgtuvanliggodttilåværeessayer omtemmeligukjentekunstnerskap.«Ennykanon»,hadde overskriftenpådeninnsmigrendegjesteanmeldelseniDN utbasunert.DethelehaddeforlentLennartmedenairav noesomvarsjeldentpåinstituttet:kjendisstatusogrespekt
blantfolksomikkevisstesåmyeomkunst,mensomjobbetinærliggendebransjersommote,reklameogPR,samt enhelgenerasjonungefeminister.
Lennarthaddebegyntåretteseglittmeroppikorridoreneettersuksessen,menheleskikkelsenhansvargenuint kjedelig.PåtrossavdettehaddeKarolinafraflerekanter hørtathanvarnoeavenkvinnebedårer,noesomframsto somubegripelig.Ihennesøynevarhanenordinærmanni femtiårsalderenmedklærsomsattdårlig,oglittforhøye tankeromsegselv.
Dørentilrommethansstoåpen,såhunstakkhodetinn. «Lennart?»
Hansattfordypetinoeveddatamaskinen,blikkethans varsøvngjengeraktig.Kanskjehanhaddeværtpåfestkveldenfør?
«Kanjegspørreomenting?»
Hanvinkethenneinnpårommetsitt,nikketlettnedlatendetilhenne.
«EbbaEllis,erdetendukjennertil?»
«Ebbahvem?»
«EbbaEllis.Hunvarvirksomrundtforrigeårhundreskifte,lagetmestgrafikk,ogdetvirkersomomhunoppholdtsegganskemyeiTyskland.Hundødeikkeførpå førtitallet,såjegtenkteatdukanskjehaddekommetinnpå henne?»
Hanristetpåhodet.
«Aldrihørtomhenne.»
Hansåfullstendiguinteressertut.
«Jegveilederenstipendiatsombefattersegmedhenne, mendetvirkersomdeterliteskrevetomhenne.»
«Karolina»,saLennartpådenmyndige,ubevisstpatri-
arkalskemåtensin,«kunsthistorienerenkjøkkenmødding. Særlignårdetgjelderkvinnene.Detenestemankangjøre, eråsetteigangoggrave.Avogtilfinnermannoeverdifullt,menmellomdetteerdetdessverremyedritt.»
Hansåpåhennesomomhanhaddesagtnoevirkelig betydningsfullt,hunnikket.
«Okei,Lennart.Detskaljeghuske.»
Hunhaddebarerukketåkommeinnpårommetsittfør detbanketdemonstrativtpådøren.Enungmanntittetinn, hanhaddepåsegenskjorteientambeigefargesomga etuniformsaktiginntrykk,ogetøyeblikktroddehunhan komfraetbudfirma,kanskjeforålevereenbokhunhadde glemtathunhaddebestilt.SåforstohunatdetvarAnton Strömberg,stipendiatenhunaldrihaddetruffet.Hanså ubekymretogtilforlateligut,akkuratsomenpersonsom skriverubekymrede,tilforlateligemailer.Hanbevegetseg somomdetvarhansrom,selvomhanbarehadderukketå tanoenskrittinnenfordøren,smilteognikketmothenne.
«Hei,Karolina,deterjegsomerAntonStrömberg.»
Hunreistesegoppforåhilsepåham.Hanvarvirkelig flott.Langogmedenslentrendekroppsholdning,ogsåden littprovoserende.
«Jegtenktebareåtitteinnomogsiheinårjeglikevelvar her»,fortsattehan.«Hardulestmailenmin?»
«Ja,nettopp.Ja.»
«Duharikkesvart.»
Hansadetvennlig,mendetlånoeutfordrendelike under.
«Jegskulleakkurattilågjøredet.»
Detvarenløgn,ogavenellerannengrunninnbiltehun segathanforstodet.