Å sette grenser for barn

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 1

Å sette grenser for barn En oppmuntrende veiledning

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 2

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 3

ARNE SKODVIN

Å sette grenser for barn En oppmuntrende veiledning

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 4

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-59841-9 1. utgave, 1. opplag 2018 Denne boken ble første gang utgitt i 2002.

Illustrasjoner: Herbjørn Skogstad Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Omslagsfoto: Lev Dolgachov/Alamy Stock Photo Sats: Bente C. Bergan Trykk og innbinding: ScandBook UAB, 2018 Satt i 10,5 pkt. ITC Galliard Roman og trykt på 55 g Enso Creamy 2,0.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 5

Innhold

Forord

7

1. Hvorfor sette grenser? 11 Grensesetting – et nødvendig onde? 13 Voksnes og barns grenser 15 Grensesetting – en trening i medmenneskelighet

19

2. Det går på selvfølelsen løs! 24 Tillit eller mistillit 28 Selvstendighet eller skam og tvil 30 Initiativ eller skyldfølelse 32 Arbeidsevne eller mindreverdsfølelse 37 3. Barn lærer! 40 Positiv forsterkning 40 Nullforsterkning 45 Negativ forsterkning 46 Fordeler og ulemper ved belønning og straff Positivt eller negativt for hvem? 51 Utfordringen! 56

49

4. Noen viktige spørsmål 59 Hvor går egentlig grensen? 60 Hvordan gjør du grensen tydelig? 64 Hvordan reagerer du når barnet går over grensen?

Kanalisere – ikke undertrykke 76

69

5

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 6

Skal du eller barnet velge? 78 Er det grenser for grensesetting?

80

5. Grensesetting begynner hjemme 82 Natti-natti! 83 Velkommen til bords! 86 Nei søsken, altså! 89 Må mor og far alltid mene det samme? 93 Enestående foreldre 95 Barns kamp med voksne 97 Er det farlig å bli sint? 99 Når uhellet er ute 101 Om å tilgi 103 Når barna setter spørsmålstegn ved våre grenser 6. Bortenfor hjemmets grenser 109 Må grensene være de samme overalt? 110 Med barna i butikken 112 Gråsonene 115 Foreldrene i nabolaget 120 Ut i trafikken 122 Samarbeidet mellom hjem og skole 124 7. Grensesetting er motsetningsfylt Litteratur 135 Register 137

129

106

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 7

Forord

Ved flere anledninger har jeg vært invitert på foreldremøter i barnehage og småskole for å snakke om grensesetting.

Dette har vist seg å være et aktuelt og populært tema for så vel foreldre som ansatte. På disse møtene har jeg som regel først innledet med noen generelle tanker omkring det å sette grenser for barn. Deretter har det vært diskusjon med utgangspunkt i spesielle situasjoner som foreldrene har ønsket å få belyst. På den måten har vi kunnet utdype, nyansere og bruke teorier på praktiske problemstillinger.

Når deltakerne har spurt meg om litteratur på området, har jeg måttet jeg innrømme at jeg ikke kjenner til noen enkel samlet fremstilling av grensesetting på norsk. Det er behandlet i en del mindre artikler eller som et avgrenset tema i mer generelle bøker om oppdragelse. Da det viste seg at en av foreldrene arbeidet i et forlag, ble den tanken satt fram at noen av de teoretiske begrepene og foreldrenes praktiske erfaringer kanskje kunne settes sammen i en bok.

Grensesetting kan belyses ut fra ulike teoretiske ståsted, men denne boka er ikke ment som noen fagbok. Selv om det finnes faglig dekning for mange av synspunktene i boka, er jeg bedt om å unngå litteraturhenvisninger og fotnoter.

Synet på grensesetting har også sammenheng med ens eget menneskesyn og kulturelle ståsted. Eksemplene jeg har valgt, kan fortelle noe om mine verdier, og de er kanskje ikke de samme som leserens. Men grensesetting har med 7

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 8

verdier å gjøre, derfor er det uansett viktig at foreldre kan bli utfordret på sine egne grunnleggende antagelser. Å sette grenser for barn kan berøre mange områder av dagliglivet, og er ofte både slitsomt og krevende. Kanskje nettopp derfor har det vist seg lettere å snakke om problemene når en litt munter tilnærming legges til grunn. Diskusjonene blir gjerne mer fruktbare når man kan tillate seg å le av egne feil.

Å sette grenser handler om å forholde seg til barns oppførsel. Men vår måte å markere grenser på kan også få betydning for hvordan barna oppfatter seg selv, og føre til ulike typer læring hos barn. I tråd med dette presenterer boka først noen syn på barns aktivitet eller atferd (kap. 1), selvbilde (kap. 2) og læring (kap. 3). Disse kapitlene bygger på enkle og velprøvede teorier. Et grunnleggende spørsmål er hvordan vi kan legge til rette for at barn får et 8

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 9

best mulig bilde av seg selv som et menneske som kan omgås andre mennesker (kap. 4). Dette knyttes deretter opp mot noen konkrete situasjoner i hjemmet (kap. 5) og utenfor hjemmet (kap. 6).

La meg endelig understreke at dette ikke er en bok om hvordan foreldre skal oppføre seg overfor barn i det store og hele. Den tar bare opp temaet grensesetting, og handler om barn opp til omkring tiårsalderen.

Selve ordet «grense» kan ha ulike betydninger. Innen geografi kan det brukes for å markere et skille mellom to landområder. Meteorologer kan si noe om været blant annet gjennom å registrere maksimums- og minimumstemperaturer. Og politiansatte kan høflig informere oss som bilkjørere om at vi har overtrådt en fartsgrense. I alle disse tilfellene er det gjort systematiske målinger ved hjelp av meget pålitelige instrumenter før man kan vurdere om en grense er overskredet.

Men når vi er opptatt av små barns aktivitet, da har vi ingen kartverk som kan vise oss grenser mellom ønskelig eller mindre ønskelig oppførsel og ingen radar som vil varsle oss når grenser overskrides. Og ikke desto mindre kan foreldre skrike akkurat det: «Ett sted går grensen!» Som om vi visste det! Ordet grense kan altså i seg selv implisere en form for presisjon og entydighet som det ikke på noen måte kan være grunnlag for når det dreier seg om små barns utvikling og utprøving.

Det som kan være litt spesielt med denne bokas tilnærming, er derfor at den introduserer begrepet «rammer» som et alternativ til «grense». For en grense har alltid to sider! Og vi kan forholde oss til barnet på begge sider av grensen. Da kan vi for vår egen del først ramme inn eller gjøre det tydelig for oss hva det er for slags atferd hos bar-

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 10

net som vi ikke tror det har godt av å utvikle, men kanskje enda viktigere ramme inn eller bli klar over hva som kan være et godt alternativ. Og så gjelder det at vi forholder oss til barna – ikke bare når de klart befinner seg på en uheldig side av grensen – men kanskje enda viktigere, når de faktisk er på den gunstige siden.

Boka er lagt opp slik at du som mor eller far skal kunne kjenne deg igjen, og samtidig bli mer bevisst på hvorfor og hvordan du setter grenser for barna dine. Men den gir ingen fasitsvar på hvordan grensene skal settes. Til syvende og sist er grensesetting et motsetningsfylt område, der du må prøve deg fram og finne fremgangsmåter du kan innestå for, og som kan egne seg for deg og dine barn. Håpet er at du kan utvikle et godt samspill med barnet ditt også når du setter grenser for det!

Arne Skodvin

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 11

1 Hvorfor sette grenser?

Er det nødvendig å sette grenser for barns aktivitet? Er det ikke bedre at de får prøve ut sin egenart og sin måte å være på uten at vi griper inn? Kan ikke barna til og med ta skade dersom vi trær vår vilje nedover hodet på dem og begrenser dem? Jo, selvfølgelig er det mulig å gripe inn i barns oppførsel på uheldige måter. Men like selvfølgelig er vi noen ganger nødt til å gripe inn. Både det å gripe inn og det å la være kan være uheldig for barn. Spørsmålene ovenfor kan derfor reformuleres slik: Hvorfor kan det være til barnas beste at vi setter grenser for dem? Og hvordan skal vi gjøre det slik at det blir best mulig for dem? Før vi går inn på dette, kan det være på sin plass å si noe om barns aktivitet i sin alminnelighet.

Alt som lever er aktivt i forhold til sine omgivelser på en eller annen måte. Uten aktivitet – intet liv! Og som alle foreldre vet, er deres barn kanskje det fineste eksemplar av liv som noen gang har eksistert. Da skulle det bare mangle at ikke barna er aktive.

Det kan virke som det er et iboende trekk ved barn at de til stadighet er overskridende. De prøver seg ut hele tiden, på nye gjenstander og på ny atferd, og etter hvert prøver de seg til og med ut på oss som skal være oppdragerne deres!

Barn tilegner seg nye egenskaper gjennom oppveksten.

Og de må prøve og feile en del før mestringen sitter. Der11

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 12

med ligger det i sakens natur at barn som er inne i en rivende utvikling, rett som det er skaper problemer for oss voksne. Plutselig ønsker barnet å gjøre noe det ennå ikke helt klarer, eller som vi kunne ønske det hadde gjort på en annen måte. Derfor må de fleste foreldre innimellom ha lov til å si: Jammen er det vanskelig å være foreldre!

Nå syns jeg det begynner å bli litt slitsomt med den ungen!

Dette dreier seg om helt vanlige vansker med helt vanlige barn. Normal utvikling hos barn vil med nødvendighet innebære kritiske perioder i forholdet mellom barna og foreldrene. Disse fasene kan være følsomme for barna, fordi de er i ferd med å tilegne seg en egenskap de ennå ikke mestrer. Men de samme fasene kan bli følsomme også for oss voksne, fordi vi heller ikke har noe repertoar å møte den nye egenskapen med.

Hun var så grei for bare et halvt år siden, men nå skal du høre hva hun har begynt med i den siste tiden …

Alle foreldre må få være oppgitt over seg selv eller barnet enkelte ganger! Men midt oppi frustrasjonen må vi ikke glemme at det samtidig er noe grunnleggende sunt og riktig i at barna opptrer på denne måten. Det er et tegn på tæl, utvikling og fremdrift i barna våre at de skaper problemer for oss! Det ville vært større grunn til bekymring dersom et foreldrepar i stedet sa: Nei, ungen vår? Han har da ikke forandret seg mye. Han gjør stort sett det samme som for to år siden.

12

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 13

Dette burde fått alarmklokkene til å ringe. Det er et langt alvorligere signal enn at foreldre beklager seg over at det er krevende å oppdra barn.

Grensesetting – et nødvendig onde?

Men når barnet ditt er i utvikling, kan du ikke passivt bivåne all ny atferd som måtte dukke opp. Om ettåringen forsøker seg på kjellertrappa, kan du naturligvis ikke slå deg til ro med at dette er tegn på «tæl, utvikling og fremdrift».

Barn kan finne på ting som ikke er bra for dem. Og da er vi selvfølgelig straks på pletten og begrenser dem.

Når barna er blitt to år gamle, kan de dytte, bite eller slå hverandre i hodet med gjenstander. De trenger ingen dypere begrunnelse for dette enn hin viking som kappet hodet av sidemannen fordi «… han stod så laglig til for hogg». I femårsalderen er den sosiale kompetansen blitt så avansert at til og med intriger kan inngå i repertoaret. Barna kan begynne å overveie hvem som skal få lov til å være med og hvem som skal ekskluderes. Og i skolealderen kan barn bli utsatt for mobbing av medelever. Dette kan gå ut over andre barn på en slik måte at vi voksne velger å gripe inn.

Foreldre trekker i det hele tatt fort fram problematiske sider når det blir snakk om grensesetting. Det forbindes først og fremst med uønsket oppførsel hos barna. Enkelte fagfolk har også nøyd seg med å definere grensesetting som tiltak for å hindre at barn påfører seg selv eller andre skade. En slik definisjon fokuserer på at noe uheldig skal unngås. Selve det å sette grenser oppleves også av mange foreldre som negativt eller ubehagelig. En mor uttrykte en gang dette slik: Han er så liten ennå, stakkar, så vi får nok vente med grensesettingen til han blir litt større.

13

Layout Grenser for barn_pocket NY.qxp_Layout 1 18.06.2018 21:39 Side 14

Her blir grensesetting sett på som en belastning og en påkjenning som små barn helst bør skånes for. Et par travle foreldre tilføyde også: Nei, vi er så lite sammen med barna, så da vil vi helst ha kvalitetstid! Og dermed prøver vi jo helst å unngå grensesetting akkurat da.

Noen liker heller ikke selve ordet. Det har vært foreslått å erstatte grensesetting med bremsesetting – det vil si at barna skulle lære å sette på bremsene – uten at dette har fått større gjennomslag. Ordet grense kan lett gi rent militære assosiasjoner. En grense er noe som befinner seg mellom to territorier, og som nøye patruljeres og overvåkes. Og dersom grensen krysses, da smeller det. I de tusen hjem praktiseres det utvilsomt mye grensesetting med smell i!

At det kan bli konfliktfylt mellom barn og voksne, er ikke noe nytt fenomen. Men opp gjennom tidene har det vært store svingninger i synet på barns aktivitet og hvordan voksne skal forholde seg til den. På våre oldeforeldres tid var det en utbredt oppfatning at barn først og fremst skulle være lydige. Få ville den gang bestride foreldres soleklare rett til å stille krav til sine barns oppførsel. Grensesetting var uproblematisk og kunne gjennomføres med harde virkemidler.

I vår besteforeldregenerasjon var det derimot mange som hadde hørt om såkalt fri oppdragelse. Fagfolk var redde for at dersom det ble satt for mange grenser for barn, kunne de bli nevrotiske som voksne. Dette var en reaksjon på autoritære oppdragelsesmetoder både i hjem og skole.

Men som så mange andre pendelbevegelser slo også denne 14