Hverdagobservererjegselvelivetutenatdetgjørdet minsteinntrykk.Atjegikkeegentligsådetsomvarrett forøyneneavmeg,kanidenneforstandknaptvekkeforundring.Jegbefantmegipengenødogivillrede,bærende rundtpåenuutgrunneligengstelseforselvbedrag.Dertil komatjegienlengreperiodehaddebeskjeftigetmeg,leilighetsvisidetminste,medproblemetomfilosofiensbetydningformenneskene.Menminetankervarblittstiveog sammenkrøllet.Foråbløtgjøreogglattedemut,sattjeg eneftermiddagogsoltemegpåenbenkbakkirken.Det vardennedag,foromtrentnoenårsiden,atjegforalvor bleoppmerksompåenungkvinnehvishøyreisteskikkelse jegriktignokforinnenhaddebemerket,dadensbevegelser utstråltenoebådesultentogtenksomtsomforvissetmeg omendypnatur.Etmenneskessjelfulleuttrykkharalltid hattentiltrekkendevirkningpåmeg.
Kirkehavenvarstorogluftigmedgrønnetrærogplener, ogjeghaddefunnetenplasshvoreftermiddagsstrålenestadigfaltinnoverhustakenesomomringetgården.Jegmyste oppmothimmelensskyfriehvelving,såubekymretbeskjeftigetmedsegselvdenvar,mensjegsattogplundretmed etbrysomtessayjeghverkenfikkhodeellerhalepå.Det skullehandleomfilosofiensaktualitetogforbindelsenmellomskeptisismeogkrenkelseskultur,ellervardetdekonstruktivismeogmaktkritikk?Akk,jegantedetneppeselv, husketikkelengerhvorforjeghaddevalgtnettoppdette temaetogvisstesnartikkeminarmeråd,forpengerhadde jeghellerikke,ogdetvarigrunnendetsomhaddetvungetmegtilåsijatilethverttilbudsomkomminvei.Jeg haddelangøvelseiåhadårligrådogsyntesjegvargodtil
åklaremegforlite,mendetsisteårethaddebådekropp ogkritikereholdtmegbortefrakirken.Denskralekropp tilhørtedengamle,ensommekvinnesomboddeietasjen overmeg,ogsomjeglengehaddepleietenvissomgang med.Nuvarhunblittuhelbredeligsykogeftersomdetikke fantesslektningerellerandrenærepårørende,føltejegen slagsforpliktelsetilåledsagehennetilsykehusmøterog behandlinger.Menverstvardetmedkritikernesomdet senesteårhaddetattskrittetfrajevnligåsendeopprørte ogimineøyneforskruddebrevomprestenesdiskriminerendeogekskluderendetolkningeravbibelfortellingene,til nurettsomdetvarådemonstreremedropogfanerunder dekirkeligehandlingene.Detvarteikkelengeførmangen arbeidsdagblepregetavslikeuønskedeopptrinnsomvi kirketjenernemåttehåndterepåbestmuligvis.Enganske såbesværligaffære,omjegselvskalsidet.Ogtileniforveienytterstbeskjedendeltidslønnsomikkelengerkunne ytedenlivsforlengendenødhjelpminskrøpeligefrilansøkonomisårtbehøvde.Førdeaktivistiskeogtidvisheftigebegivenhetenebegynte,trivdesjegsomkirkensvaktmester,følte meghjemmeiarbeidsklærne,meddepraktiskeoppgavene: tørkestøvavalteret,skifteutbrentestearinlys,vasketoalettene,fikseløsetilkoblingerogsikringer,feiefalneblader bortfrainngangspartiet.Detvartilfredsstillendeåfågjort sliketing,jegmestretmineomgivelser,ogsometfastritual, fordenslagsskalmanhaikirken,lestejegalltidiDinbønn-bokenderdebesøkendeskrevsinetankerogappeller,førjeggikkhjem.Deulikelivssituasjonenejegderfikk innblikki,blesittendeikroppen.
Mensjegsattpåbenkendenneeftermiddaggjenkaltejeg imittindrenoenavsetningenejegjusthaddelest;«Faen taGUD,INEEDSOMEMONEY!»stoddetpådenene sideogpådenneste;«Syvårerdetgåttsidenjegmistetdeg,syvårutendittkrølletehårogdinetykkevalketelår,syvårutendittsmil,dinlatterogdinehyl,syv årsidenjegihjertetfikkensyl.TakklikevelGud,fordet jegfremdelesharogsomgirmegsvar».Detvarspennviddensombevegetmeg,hvordandetkonkretemenneskeliv glødetihenvendelsene,javisstkommervimedaltvårt egettilGudogtilkirken.Menomdetfantesenleksesom gruppenavkristne,kritiskeaktivisterhaddelærtmeg,så vardetatdennekjensgjerningerlikevanskeligsomden ervakker.Isærdeleshethvisindividetsbagasjeogderav formedeblikk,frembragtevisseforventningerellerkrav, hvilketikkesåsjeldenvartilfellet.Jegdirretvedfornemmelsenavatbådebønneneogaktivistenekunneknyttestil temaetjeghaddesattmegforeåundersøkeiessayet,men detvarsamtidigsomomenbesynderligintellektuellbedøvelsehaddelagtsegtilretteimeg,denfikkperspektiver tilåpulveriseressåsnartjegforsøkteåforbindedem.Noe måtteløsneogfallepåplassimittindreførdetvarmulig åkommevideremedtenkningenogteksten.
Slukøretfisketjegtelefonenoppfralommenogregistrerte atjeghaddemottattenbedrøveligmeldingframinbankmann.Idetsammekomenungkvinnegåendemeden notatbokihånden.Hunsåsøkendeut,somomhunlette efteretstedåsetteseg,ogdadeandrebenkenestodiskyggen,sattehunsegnedvedminside.Sådersattvi,tomenneskerganskenærhverandrepåenmåtesomgjordedet
unaturligikkeåfalleisnakk.Jegspurteomhunhaddebesøktnoen.Minmormor,svartehunogpektenedmoten avgravsteneneihøyrehjørneavkirkegården.Detvarto årsidenhundøde,fortaltehun,dehaddeværtnære,hun komhitjevnligoghaddesettmegfør.Jegnikketdahun spurteomjegarbeidetder,ogsasomjeghaddeforvane,at jegliktedetjordligeogpraktiskeiåtømmesøppeletpået åndeligstedfolkyndetåoppsøkeforåfølesegsomendel avnoestørre,forikkeåbareværeenforgjengeligkropp. Hunsåutsomomhunforstodhvajegmente.Detvarnoe intenstvedhennestilstedeværelsesomumiddelbartbeveget meg,somomdetfantesensterkrørelseihennesomhun ikkeselvkjentetil.Denslagspleierjegåfangeopphos andremennesker,kanhendeerdetforbundetmedminegen lengselefterenhvilkensomhelstformforbevegelse.Hun såpåmegpåenmåtesomgameglysttilåfortelleommitt liv,omminedrømmerogdefantasiersomtidvisfortumletmeg,mendennedagpåbenkenlyktesjegiåtøyleslike sterkeimpulser.Jegspurteistedetomhunvarsykepleier, forjegsyntesjeghaddesetthenneihvitkittelpåRikshospitalet,mendetkunnenaturligvisværejegtokfeil,detfantes etvellavsykepleiereder,ennyhvergang,ogdetvarmange ganger.Hunnikketfraværende,somomhuntenktepånoe annet.Ganskevisstkunnehuningenanelsehaomhvilken intensitethunuttryktebaksittusikreytre.Detslomegden gangatdetfantesetbesnærendemisforholdmellomhennes rystendebenogblikketidemørkebrune,usminkedeøyne. Ogdetvardennediskrepans,ellerdisharmoni,somfremkalteminnysgjerrighet.Jegfornemmetogsåhennesinntil daundertryktelysttilåmeddelenoe,dettehennessitrende behovforetmenneskeåbetrosegtil,ogjegkjenteutvetydig
atjeggjernevilleværedenneungekvinnesfortrolige,eni hvisnærværhunkunnetalehøytomsegselv.Deterklartat jegidagserklarereenndenganghvordandettemøterepresenterteenanledningformeg,atjegvillenoemedkvinnen,fornemmetetslagsudefinerbartpotensialirelasjontil henne,selvomdetteikkestodklartformegderjegsattpå benken,ogendamindrehvordandetskulleutarte.
Eniakttakermåkunnegjøresegletttilgjengelig,ellers åpneringenseg.Fremforaltmåenvoktesegforåvære etiskstrengellerfremstillesegselvsometmoralskriktig menneske.Dajeghaddeerfaringmedatbidragsomblottleggeregnesårbarheter,kunneværeeneffektivmåteåinviteretilufiltrertsamtale,åpnetjegmedåfortelledenunge kvinneomminegenfortviltesituasjon:atjegegentligburde hatilbragttidenforanskjermenmedWord-dokumentetog bøkene,menatjegforøyeblikketikkelengerantehvajeg faktiskmenteomemnetjeghaddesattmegforeåskrive om.Detvarfrustrerendenok,mendertilkomatjeglåsøvnløsomnetteneoverhvordanjegskulleklaremegøkonomiskdenestemånedene,ogatnoeimegønsket–herlente jegmegovermothenneoghvisket–atmineldgamlenabo skulleslutteåtviholdepålivet,slikatjegikkebehøvdeå bruketidpååfølgehennetilutalligebehandlingerforen sykdomsomuansettvaruhelbredelig.Jegregistrerteden uforståendeforvirringihennesansikt.Mentejegvirkelig detjegsa?Kunnemansislikt?Tenkedet,kanskje.Men meddeledettilenfremmed,hvisyrkeattpåtilvaråpleie syke–ogsårettutenforkirken!Detvarensynd,forekom detmegathuntenkte,selvomintetvedhenneutstrålte moralismensklebrigepekefingre.Jegfortsatteadetmertil-
forlateligsporogbetonteatdetvarpåtidejeginnsåat frilanslivetsomskribentikkevillelykkesilengden.Hadde jegikkehattensyknaboåværederfor,kunnejeghaleid utleilighetenogreisttilfjells,isolertmegpåenødeplass ogtenktmodnetanker,arbeidetkonsentrertoginspirertav horisonten,menakk.
Jegsatteordpådeleravmintilstandmedhenblikkpåå inviterekvinnentilsamtale,menidetjeghørtemegselv artikulererefleksjonerjeginntildabarehaddetenkt,var detsomomordenefengsletmegogrealitetenebleuomgjengeligepåenganskenådeløsmåte.Jegsattderforduknakket ogenanelseuoppmerksomdahuntokimotmininvitasjon vedåfortelleomsinegenfølelseavåbefinnesegmidti ettåkelagtlandskap,etvillnishunikkeklarteåorientere segiellerfinneutav,somomhunhaddevåknetmidtpå nattenfraendrømogikkekunnegjenkjennestedethun befantsegellerhvordanhunhaddehavnetder.Hunmangletetoverblikkellerenslagsfornemmelseavåhøretilet sted,sahun.Ogdessutenvarhunienslagsrelasjontilen mannsomnyligvarblittinnlagtpåpsykiatriskavdeling. Dehaddeikkeværtsammensærliglengeførhanstilstandi hennesøynealdelesuforvarendebleakuttdramatisk,ognå varhunrådvilloverhvordanhunskulleforholdeseg.Det varikkeenpleiepasienthunhaddelengtetetter,sahun,for demhaddehunrikeligavpåjobbenogdetvarigrunnen vanskelignokåtavarepåsegselv.Hunforsøkteåbeskrive sinegentilstandsomenkonstantfølelseavatdetvarnoe vesentlighunikkefangetellerfattet.Foreksempelfattet hunikkehvordandetvarmuligåværelykkeligforelsket denenekvelden,fordagenetteråvillehoppeutpåtog-
skinnene.Mendetvarogsådypereennmannen,forhennes følelseavåikkeforståvaroveraltogheletiden,utenathun fikkgrepom hva hunikkeforstod,ogdettevariferdmed åreiseenmurmellomhenneogmenneskene.Herstoppet hunetøyeblikk,somomhunarrestertesegselv,førhunla tilatdetkanskjevarriktigereåbeskrivedetsomatmuren varinneihenneselv.Ogdetvardettesomskremtehenne allermest,synteshun,fordetmåtteværedetfrykteligsteav altåikkeforståsegselv.Denungekvinnenløftetblikketog såoverpåmegmedetrotløstogmotløstuttrykk.Hunforstodikke,ogmisliktesinnetiseg,sahun.Hvordankunne huninnlatesegpååblisintoverathanvartungsindigsamtidigmedderesforelskelse.Mendetvarhun.Sintaltså.Forelskelsenvarhunikkelengersikkerpå,hverkenhanseller sinegen.
Hvaskullehungjøre,villehunvite.Imangelavetgodt svar,forblejegtauspådentalendemåten.Dablehunved ogsaatdetvarsomomhelehennesvirkelighetsforståelse skrantet,hunstolteikkelengerpåsinegenopplevelseav noesomhelst.Jegsyntesdetvarbådesørgeligoggjenkjenneligdethunsa,ogblelettetdahunselvskiftetkursog meddeltemedethaltendehåpistemmenathunfratidtil annenforestiltesegatdetfantesetfellesskapetstedsom manglethenne,somhaddeentomplassmedhennesnavn fordihunkonstantgikksegvilloghavnetifeilselskap, ifeilseng,feilsamtale,medfeilmann,feiltenkerogfeil tanke.Tilogmedforeldreneogfamilienvarfeil,mente hun,fordeholdtikkeinnemedsinemeningeromhvordan hunburdeleve,oghaddedetikkeværtforatdeeideleilighetenhunnåboddeioglothennebodergratis,hadde
hunbruttkontaktenforlengst.Hunmåttebareslutteågå segvill,sahun.
Solengikknedbakbygningenmensvisamtaltepåbenkeni gården.Denungekvinneresponderteslikjeghaddehåpet, enoppriktighetmellomossvarkommetistand,ogjegfikk etliteinnblikkihennessærligesituasjon.Hunsåspørrende påmeg,somomhunbehøvdemittsamtykketilatsamtalensåhurtighaddetattformavendyptpersonligutveksling.Detvarigrunnenikkenødvendig,detvardenslags ufiltrertåpenhjertighetkirkenogdensgårdkunnefåfrem ifolk,tenktejeg,ogfradetøyeblikkhunbetroddesegtil meg,vardetsomomvihaddeventetpåhverandreoghun kunneregnemedminfulle,imøtekommendefortrolighet. Hunsukketatdetvarfrustrerendeåværesøkendeogspørrende,utenåhagrepomhvahunsøkteellerhvilkespørsmålhunønsketåundersøke.Inesteåndedragspurtehun omjegtroddedetvarmuligåværenyforelsketoghåpløst ulykkeligpåsammetid.Hunsattmednylonbeneneikors ogdetøverstevippetfremogtilbake.Enstrimmelavdet lange,brunehårettvinnetrundtpekefingerensombeveget segilangsommesirkler.Dajeghellerikkedennegangkom oppmedetsvar,tokhuntilåtenkehøytomkringhvorvidthennesresponspåalltingogsomalltidvaratdetaldri stemteellersvingte,uansetthvorhunvarogmedhvem,i bestefallkunnebetyatdetfantesnoeder,inneihenne, enformforkjerneellerpotensialsomkonstantstøtteinn isinnegasjonogdermedforbleuforløst,mensomkunne forløses,underderetteomstendighetene.Hennesfortrøstningsfulleordtilsegselvgjordeinntrykkpåmeg,jegsyntes detvarnoedragendeoverdetteungemenneskesviljetilå
villefinnenoehunikkevisstehvavar.Athunisinforfølgelseavdetteennuuoppdagede,tilsynelatendevarfritatt forenhverøkonomiskbekymring,valgtejegåikkelameg provosereav.
Denungekvinnelotseglenemotbenkensgrønnmalterygg ogrettetblikketmothimmelen,somvariferdmedåbli dekketavhviteskyer.Egentlighandletdetomenambivalenstilhennesegenmåteåhåndterejobbenpå,fortaltehun, omhvordanhunforholdtsegtilpasientene.Detvarnoe somikkekjentesriktig,somomhunholdtforstoravstand. Hunvissteatmanskulledet,atdetikkevarsuntåkomme demfornær,hunkunneikkeleveseginniogfølemedhver enkeltavdem,detvilleblienforstorpåkjenningilengden, deadvartemottilknytningogforstorinvolveringpåstudiet.Likevelvardetsomomdistansenvarforstor,syntes hun,enslagskynismeellerfremmedgjorthetgjordearbeidet instrumentelt,huntroddeikkelengerselvpånoeavdethun satilpasientene.Haddehunnoensinnegjortdet?Hvordan menedethunsier,sinoehunmener,finnedetmeningsfulle? Forledenhaddehunsittetpåsengekantentilenterminal pasientogsmåsnakketomallefargeneogsmakeneiMarrakech,omhvilkerettersomskullebestillespåhvilkerestauranter,selvomdebeggevissteatpasientenaldrivillekunne reiseigjen.Hunholdtdetikkeut,sahun,ennagendefølelse avforstillelsevelletoppihenne,ogdenforsvantikkenår hunforsøkteåtenkepåageringensomuttrykkforomsorg, athunblottlektemedpåfantasien,dagdrømtemedpasienten.Verrevardetlikevelmeddemsomuavlateligklagde, somhaddeenmeningomaltogsomsynteshungjorde arbeidetsittpågalmåte,uttaltesegupassende,varsnokete