Åh, så godt!

Åh, så godt!

G rønne oppskrifter for trav le hverdager og langsom helgekos

Green K itc hen godt!

Åh, så

G rønne oppskrifter for trav le hverdager og langsom helgekos

Dav id Frenkiel og Luise Vind a hl med Sophie MacKinnon

Introduksjon

D e t e r o n s d a g k ve l d , s n a r t t o r s d a g . Fa m i l i e n m i n s ove r i e t a s j e n ove r. D e t g j ø r i k ke j e g . I s t e d e t e r j e g p å k j ø k ke n e t m e d e t b r e t t n y r i s t e d e ma n d l e r o g ha v r e , o g e n d y p n ø t t e a k t i g d u f t s o m s p r e r se g g j en n o m h u se t .

Jeg lø f ter bakepapiret mens jeg klemmer sammen endene, så det blir en sla g s trakt jeg kan helle de varme nø t tene og kornene ned i matmøllen med, uten å søle. Jeg la ger en av favorit tsnacksene våre, g ranola smør. En blanding av g ranola og mandelsmør med sødmefulle under toner av kanel og rosin og et hint av espressopulver. Det er kremete, men har likevel tekstur, og er vidunderlig å smøre på de fleste frokost varer, eller til å dyppe g ulrø t ter eller epler i. Idet jeg skrur på matmøllen og kjenner kjøkkenbenken riste, går det opp for meg at det te kanskje ikke er den beste tiden å knuse nø t ter på , og jeg tar en kjapp tit t rundt meg et ter noe som kan dempe st ø yen. I full panikk kaster jeg to kjøkkenhåndklær over matmøllen, men det utg jør selv følgelig ingen forskjell. Jeg skrur av maskinen og vurderer mulig hetene mine: avslut te prosjektet mit t, eller for tset te med fare for å vekke ungene. Det er verdt risikoen, tenker jeg. Jeg put ter enda et ubrukelig håndkle over matmøllen, skrur den på ig jen og ser på at nø t tene pulveriseres, før de sakte, og på et eller annet ma g isk vis, blir til en væske

Vi trenger egentlig ikke g ranolasmør, spesielt ikke på denne tiden av døg net, vi har allerede to g la ss i skapet. Men matla g ing handler ikke alltid om resultatet. Når jeg føler meg stresset, ute av la ge, eller ikke kan sove, blir jeg of te drat t mot

kjøkkenet. Når jeg jobber med hendene og følger en oppskrif t – vår eller noen andres – blir hjernen min rolig og jeg føler meg jordet på en måte ingen andre aktiviteter får til Selv når hele kjøkkenbenken rister

Det sies of te at å la ge mat til andre er en kjærlig handling. Men det kan og så være snakk om egenkjærlig het – å kut te g ulrø t ter i små biter, riste sesamfrø, kna en pizzadeig, eller rulle skilling sboller, slik bestemoren min pleide å g jøre det. I store deler av mit t voksne liv, har jeg slit t med forskjellige former for ang st, og matla g ing og baking har alltid vær t den billig ste (og mest smakfulle) terapiformen for meg.

Det te er en kokebok, ikke en terapitime. Men jeg ville bare minne deg om, før vi beg ynner, at selv om vi elsker oppskrif tene i denne boken, så er ikke alltid matla g ing noe du g jør fordi det er praktisk. Det morsomste med matla g ing er noen ganger prosessen i seg selv. Ny t den!

Ungene sov g jennom g ranola smøret, Luise g jorde det ikke. Men et ter tret ten år som par, ti år som kollegaer, tre unger, seks kokebøker og talløse nat tetimer ved kjøkkenbenken (for min del), så er det ikke mye som overra sker henne lenger.

Dessuten er Luise en enda st ørre fan av g ranola smør enn meg.

– David

Intro d u ks j o n

Åh, så godt!

I denne boken har vi tat t alt vi har lær t av å skrive kokebøker, star te en ny familie, og la ge mat til oss selv og andre opp g jennom årene – og kokt det ned til oppskrif ter som sammenfat ter essensen av to veldig forskjellige matla g ing ssitua sjoner vi befinner oss i i løpet av en vanlig uke.

Vi har laget oppskrifter for dager med hø yt tempo: de KJAPPE. De enkle frokostene til dager hvor du skal på jobb (frokostsmoothie, side 80), lette, men unike lunsjretter du lager til deg selv (yoghur tbowl med harissakiker ter og persimonsalat, side 115), hverdagsmiddag når du ikke vil bruke hele dagen på kjøkkenet, men likevel vil spise noe digg (kremet grønnkål-, brokkoli- og er tepasta, side 133), eller en enkel sø tsak til helgen (dadler med ingefær- og bringebær fyll, side 228). Kjapt, enkelt, liten innsats – og masse smak!

Men vi tar og så for oss de spesielle ø yeblikkene –de L ANGSOMME. Når matla g ing blir den beste delen av da gen, når du set ter på favorit tmusikken din og kut ter, steker og marinerer auberg ine til pizzakvelden (pizza melanzane, side 172), bruker en mandolin til å kut te fennikel i t ynne skiver til en knasende sprø råkostsalat, koker en g rønnsakra g u i fem timer (lang tidskokt g rønnsakg r y te, side 158), eller leg ger poteter i saltlake på en sønda g, fordi du vil ser vere fermenter te pommes frites (side 192) uken et ter. Mat du la ger når du får venner på besøk eller når du bare vil ha en unnskyldning til å skape et lykkelig ø yeblikk på kjøkkenet.

Åh, så godt! handler ikke bare om tid, den handler og så om tilstedeværelse. En eller to av de kjappe oppskrif tene kan faktisk ta leng re tid enn noen av de langsomme, men de krever mindre arbeid. Når vi la ger mat et ter kjappe oppskrif ter, vil vi ha smakfull mat med lite innsats, så i disse oppskrif tene er det ikke så mye kut ting eller steking involver t, og vi bruker ma ssevis av snar veiing redienser som g ir mye smak til hver munnfull. De fleste av disse måltidene la ger du på 15 –20 minut ter. Noen tar kanskje lit t leng re tid, men i så fall er det stekeovnen som g jør mestepar ten av jobben, sånn at du kan konsentrere deg om andre ting.

På den annen side handler de lang somme oppskrif tene like mye om å kose seg med matla g ingen som de g jør om å ny te resultatet. Vi tar det of te roligere i helgene enn vi g jør i ukeda gene, men noen ganger er en lang som midda g akkurat det tirsda gen vår trenger.

Vi vil at det te skal være en sla g s g uide: Hvordan balansere det kjappe og det lang somme på kjøkkenet –og i livet. Det er en kokebok, men det er og så en samtale om hvordan mat kan være den aller beste terapien, og den ypperste g leden.

Må lt id spreppi n g

Måltidsprepping er et godt eksempel på kjapp og lang som matla g ing. I mange år har vi delt tips på net tet om hvordan du kan bruke en eller to timer på forberedelser i løpet av helgen, eller når det måt te pa sse best for deg, for å g jøre at hverda g smaten ikke bare går ra skere, men og så føles både enklere og mer planla g t. Vi ville ta med noen av disse tipsene her og så . Selv om det kanskje føles alt for ambisiøst når du skal set te alt sammen, så vil det å ha bare en, eller noen få , av disse snar veiene g jøre en stor forskjell.

Når vi sier måltidsprepping, så mener vi ikke at du må spise det samme måltidet tre da ger på rad. I stedet fokuserer vi på å forberede ing redienser som fungerer som snar veier til måltidene du skal la ge g jennom uken Vi forbereder og så of te en frokosting rediens, snack eller sø tsak, så vi har tat t med noen tips til det og så .

Utst yr det kan være g reit

å ha Oppbe va r i n gsg la ss

Det viktig ste utst yret er noe å oppbevare maten din i Vi foretrekker g la ssbeholdere, siden de er mer miljø vennlige enn pla st, og og så g ir deg en visuell påminnelse om hva du har i kjøleskapet. Vi har et ut valg forskjellige st ørrelser – norgesg la ss med g ummiringer, syltet ø yg la ss med skrulokk, og vanlige firkantede og runde beholdere, som og så tåler å fr yses.

Z iplock-poser

Gjenlukkbare poser til å la g re smoothie -ing redienser, bakevarer og frosne g rønnsaker i. For en mer miljø vennlig variant, kan du ta en tit t på Sta sher ba g s – g jenbrukbare silikonposer

Blender

Til å la ge smoothier, nø t temelk, sauser, iskrem og mye mer. Vi bruker en Vitamix. Hvis du bruker mye tid på kjøkkenet, er en god hø yha stig hets kvalitetsblender verdt å unne seg

Mat møl le

Til å la ge nø t tesmør, hummus, g rønn saus, cookiedeig og mye mer. Vi bruker en Ma g imix.

Store stekebret t

Det er innmari ny t tig å ha et set t med stekebret t eller bakeformer i forskjellige st ørrelser, til å steke g rønnsaker i, men og så til å fr yse frukt- eller avokadobiter. B are spre dem ut på et stor t bret t for å fr yse dem inn, sånn at de ikke klumper seg sammen. Deret ter kan du ha dem over i en valg fri beholder, så lenge den tåler å fr yses

M åltid s pr eppin g

Ting du kan preppe

Grøn n sa ker

Det er mange måter å preppe g rønnsaker på . Noen g rønnsaker preppes bare for å ha en let t tilg jengelig snack, mens andre preppes halv veis (for eksempel kan du skrelle og kut te g rønnsaker så de er klare til bruk senere i uken) eller la ge dem helt ferdig, for superraske midda ger. En ting som er g rei å huske på er at oppkut tede g rønnsaker oksiderer raskere. Men så lenge du bruker dem i løpet av noen få da ger, er det som regel flere fordeler enn ulemper, siden det å preppe g rønnsakene på forhånd g jør det let tere å spise mer av de gode tingene.

GULR Ø T TER

Snacks: Skrell, kut t i staver og leg g i en beholder med vann. Fyll på ved behov. Vannet g jør at de holder seg ferske lenger. Oppbevar i kjøleskapet i inntil en uke. Super hverda g ssnacks Ovnsbakt: Skrell og kut t i store biter. Dr ypp over lit t olje og stek i ovnen på 180 °C i 30 minut ter. Oppbevar i en luf t tet t beholder og bruk dem i løpet av 3– 4 da ger.

GRES SK AR

Rå: Skrell, fjern frøene og kut t kjø t tet i terninger eller båter. Oppbevar i en luf t tet t beholder eller ziplock-pose i kjøleskapet i inntil en uke. Ovnsbakt: Følg fremgang småten over, dr ypp så over lit t olje, strø over salt og stek i ovnen på 200 °C i 35 minut ter. Oppbevar i en luf t tet t beholder i kjøleskapet i 3– 4 da ger, og bruk i salater, sandwicher, eller i quichen med g resskar, karamelliser t løk og g rønnkål (side 147).

Puré: Kut t det i to, skrap ut frøene, leg g det på et stekebret t med snit t flaten ned, og stek i ovnen på 200 °C i 40– 60 minut ter, eller til skinnet er let t å stikke hull på med en kniv. Skrap ut kjø t tet og kjør det i en matmølle til en jevn mos. Oppbevar i en luf t tet t beholder i kjøleskapet i inntil en uke, eller i fr yseren i inntil 6 måneder. Ha det på toa st, eller bland det inn i en risot to - eller pa staret t, bruk det i g resskarpai eller i andre desser ter.

TPOTETER

Rå: Skrell og kut t i store biter, og oppbevar i en luf t tet t beholder i kjøleskapet i inntil en uke.

Ovnsbakt: Følg fremgang småten over, dr ypp så over lit t olje, strø over salt og stek i ovnen på 200 °C i 35 minut ter. Bruk i en salat eller sandwich, eller mos den og bruk i pannekakerøre

Dampet: Leg g hele sø tpoteter på en damprist over kokende vann og damp i 15 –20 minut ter eller til de er møre. Oppbevar i en luf t tet t beholder i kjøleskapet og spis dem med lit t tahini eller chiliolje med sor te bønner (side 67).

BROKKOLI OG BLOMK ÅL

Rå: Br y t opp i buket ter og kut t stilken i g rove biter. Oppbevar i en beholder i kjøleskapet.

Ovnsbakt: Følg fremgang småten over, dr ypp så over lit t olje og stek i ovnen på 200 °C i 25 minut ter. Disse holder seg i en da g eller to. Bruk i salater, sammen med linser, quinoa eller ris. Ha dem i en wokret t eller pa sta saus mot slut ten av koketiden

AUBERGINE

Mariner t: Bruk oppskrif ten på melanzane på side 172 for å la ge mariner t og ovnsbakt auberg ine. Fantastisk å ha i kjøleskapet for å bruke på pizza , i sandwicher, salater og pa sta .

R ØDBETER (BETER)

Rå: Skrell (bruk plasthansker hvis du ikke vil ha rosa hender resten av da gen), og kut t dem deret ter i store biter. Oppbevares i en luf t tet t beholder i kjøleskapet i inntil en uke.

Ovnsbakt: Følg fremgang småten over, dr ypp så over lit t olje, strø over salt og stek i ovnen på 200 °C i 4 5 minut ter. Bruk i en salat eller sandwich, eller mos dem og bruk som f yll i en lang pannekake (side 108).

POTETER

Kokte: B ørst potetene rene, og kok dem så i saltet vann i 25 minut ter (avheng ig av st ørrelsen) eller til de er møre når du stikker i dem med en kniv. Oppbevar i en luf t tet t beholder i kjøleskapet i inntil en uke. Bruk dem til å la ge knuste poteter med røkt chilismør (side 187), vår skandinaviske sommersandwich (side 194) eller en enkel potet wok med tahinismør dr yppet over.

SELLERI

Snacks: Skyll, kut t i staver og oppbevar i et luf t tet t g la ss f ylt med vann. Spis med nø t tesmør, eller ha dem i juicer og smoothier.

PAPRIK A

Snacks: Skyll, kut t i to, fjern frøene og kut t i munnfuller. Oppbevar i et luf t tet t g la ss f ylt med vann. Spis dem rå (med hummus), ha dem i salater, eller stek dem i ovnen sammen med andre g rønnsaker.

Kimchi-, sopp - og avokadotoast

L a os s opp g radere s an dwichferdig hetene dine. D et te er en av de m e s t smaksrike s an dwichene je g vet om, m e d varm, f yldig s opp, kr ydret kimchi, krem et avokado o g sprø s a lat. D en førs te g an gen vi la get denne, var det for en net tba s er t mats erie vi ka lte Lunsjterapi. S e erne har la get den i hop et a ll o g g it t os s ma s s e tilbakem eldin ger, s å denne er virkelig g jennomte s tet. D et b e s te av a lt , er at s elv om den s er imp oneren de ut , s å t ar den ikke m er enn 15 minut ter å la ge. S å : tre, to, en, kjør!

NOK til 2

2 ss olivenolje

1 hvitløk fedd, knust

100 g blandet sopp i skiver ½ ss soya saus eller tamari

3 ss kimchi

2 skiver surdeig sbrød 2 ss vegansk (eller vanlig) majones  2 blader romanosalat, g rovhakket 1 avokado i skiver 1 vårløk i t ynne skiver 1 ss sesamfrø, ristet

Varm opp oljen til middels h ø y varme i en stekepanne, og ha i hvitløken og soppen L a dem steke på én side i 2–3 minut ter til de får lit t farge, og vend om. H ell over soya s ausen eller t amarien, og vend om en g ang til. Senk temperaturen til middels lav varme, og ha i kimchien. L a steke i maks 1 minut t, og t a pannen av varmen.

Rist brødet, og sm ør majones på beg ge skivene. Topp med den hakkede romanos alaten et ter fulg t av avokadoskivene. H a kimchisoppen over, og dr ys s over vårløken og ses amfrøene.

Hiv innpå!

Sopp: Vi har bruk t en blanding av shiit ake - og aroma sopp i denne ret ten, men du kan og s å bruke østers sopp, eller annen sopp du måt te få t ak i.

Har du ikke kimchi? B are stek soppen i lit t chilis aus for å g i den en lig nende sterk smak.

Glutenfri: Et godt, g lutenfrit t brød funker like godt i denne oppskrif ten. Og bruk t amari i stedet for soya s aus .

Kjappe m åltid er