Issuu

Øyashemmelighet

PatriciaWilson Øyashemmelighet

OversattavSolveigMoenRusten

PatriciaWilson

Originalenstittel: IslandofSecrets OversattavSolveigMoenRusten

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018

ISBN978-82-02-57353-9

1.utgave,1.opplag2018

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018

Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoCreamy2,0.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

STJERNENEGRÅTERIKKEFORMEG

Stjernenegråterikkeformeg foratjegsyngerinatten foratmitthjerteblør,forhunmeddetmørkehåret Stjernenebliraldrilei avminenattligeklager.

Jegåpnermegforstjernene forstjerneneerdiskré ogtålmodige oglytter mensjegfortelleromminsmerte,ogomdeg.

Måne,duharaldrikjempet slikjegharkjempet Dukanspørre hvemerjegblitt,hvorforerjegsåulykkelig Mendukanikkeforstå,fordetharaldriskjeddmeddeg.

Kapittel1

Kreta,nåtid

DetvarheltstilleilandsbyenAmiras,somietteaterlike førteppetgåropp.Hetenflimretfrabrosteinsgatene.Utenforkafeenstogrupperavtommestolervilkårligplassert mellombordene.Forandetstengtesupermarkedethang striesekkeroverkassenemedpoteteroggrønnsakerforå beskyttedemmotdetskarpemiddelhavslyset.

Enflokklanghåredegeiterflyttetseginniskyggenav kapellet,somlåpåenhøydeoverlandsbyen.Inoenkorte sekunderbrøtdekimendeklokkenesiestaensroogstillhet.

Nedeilandsbyengikkenblådørknirkendeopp,ogen middelaldrendekvinnemedbredehofterskyndetsegoppoverdesmalegatene.Iskyggenavenrødtrillingblomstløftetenmager,hvitkattsnuteniværet,smalnetøyneneogså påkvinnen.

Iethussatteteldreekteparlikeubevegeligeogtausesom steinveggenerundtdem.Etkrusifikshangpåveggenover etiøynefallendeikonavSanktGeorg.Martyrenvirketdistrahertfradragenhanholdtpåådrepe,avengjenstandi stuen,enkonfekteskefullavbilder,brevogminnermidtpå etrundt,lavtbord.

Dengamlekvinnen,Maria,straktesegetteretfalmet bildeavPoppymedbabyeniarmene.Hunstudertebildet oghusketPoppyssisteord,husketdemhelttydelig,selvom detvarfleretiårsidenhunhørtedem.

Glemmeg,mamma.Glematjegidetheletattharvært til.

Ensolstrålefantveiengjennomvinduetoglysteopp Mariasarretehender–enstyggpåminnelseombrannen. Debruktelangtidpåågro,desårene.

Ethardt,besluttsomtuttrykkkomtilsyneidetrynkete ansiktet.

«Jegskalskrivetildem,Vassili,»sahuntildenEinsteinliknendemannensomsattvedpeisen.

«Voulakanhjelpemeg.»Hunlabildettilbakeoglukket esken.«Gudbegynneråbliutålmodig,ogjegerleiavalt sammen.»Hunkorsetsegtregangerogfoldetdegiktiske hendene.

Vassilinikketsomomhanforsto,selvomhansegensorg vartæretbortmedårene.Hanlothåndenmedderavgule bekymringsperlenefalleoghaltetborttilhenne.

«Brukikkekrefterpååtenkepådetsomvar,»sahanog kyssethennepåpannen.

MentiltrossforordenehansvarMariashodefyltavbilderfrafortiden.

«Jeggreierikkeåglemme,»hviskethunmensgjenferdenestimletsammenidethvitkalkederommet.

Vassilifulgteblikkethennes,utenåseansiktenesom hjemsøktehenne.

Mariasåforvirringeniblikkethansogønsketatalderdommenskulleviskeuthennesminnerogså.Detnyttet ikkeåangre.Tidenvarinneforåtilgi,ogMariahåpetat hunfikksjansentilåstrykePoppysbarnpåkinnetførhun døde.

«Angelikafortjeneråfåvitesannheten,hunerjobarnebarnetvårt.»

«Mor,far,herkommermiddagen.»Voulabrastegjennomdørasådetfargerikeperleforhengetdansetrundtden falmedesvartekjolen.Hunholdtenildfastformmotmagen ogsmiltebredt,somenvennligdrage.

«Dutrengerikkerope,Voula,vierikkedøve,»saMaria. Vassililøftethåndenmotøret.«Hvasadu?Å,middagen.

Detervelingensjanseforkjøtt,antarjeg?Gledermegtil fastenerover.Jegkanalleredekjenneduftenavlam.»Han haltetmotkjøkkenbordet.

«Barenoendagerigjentilpåske,far.Jegharlagetfylt paprika.VilduhaetglassavDemitrisvinogså?»Voula dekketpåbordetførhunhjalpMariautavlenestolen. «Noemer?»spurtehunmenshunhelteuklar,rød krasí i vannglassogforsynteforeldrenemedmat.

Mariasattekniveniengrønnpaprika,lentesegovertallerkenenogtrakkinnduften.

VoulastoppetoppogsåpåmensMariasmaktepårisfylletsmaksattmedurter,korinterogpinjekjerner.DaMaria nikketanerkjennende,trakkVoulapustenogsmilte.

«JeghartenktåskrivetilPoppyogAngelika,»saMaria rettut.

Voulasperretoppøynene.Hunlotblikketglioverbordplatenførhunsåpåsvigerfarensomsattoggafletiseg maten.«Erdusikker?»Hundempetstemmensådetkom hviskende.«Detersålengesiden.Hvaomdetripperopp ialtsammen?Erdetikkebeståladetligge?Vikanikke bringededødetilbake.»

«Nei,»saMariameddrattogmagertansiktoverhaugen medfargerikegrønnsakerpåtallerkenen.«Jegharbestemt meg.»

«Hvordanvilduatbrevetskalbegynne,mor?»spurte Voulanestedag.Hunholdtblyantenklaroverenkladdebok.

Mariasnøftet.«Jeghartenktpådetifleretimer.Begynnelsenerdenvanskeligstedelen.Hvisdenikkeerperfekt, kommerdetilårivedetistykkerutenålesedet.Viharbare énsjanse,Voula.ViburdeskriveAngelikasnavnpåkonvoluttenogleggebeggebreveneiden.Ellerserjegreddmoren henneskasterdetutenååpnedet.Lamegnåse,hvordan skalvibegynne?»

«Hvamed: KjæreAngelika ?»

Mariahimletmedøyneneoglurtepåomsvigerdatteren

hennespåsekstifemfaktiskvarmindreklarihodetennhun selv,somvarnitti.«Ja,veldigbra,Voula,»snøftethun.«Og så?»

Voulatrakkpåskuldrene.Bevegelsenfikkbrystenetilå dissemotmagen.

«Såskrivdette,da,»saMaria. «Jegharlengehattlysttil åsendedegetbrev.Jeghaddehåpetåfåtreffedegførjeg døde,meninnseratdeterlitesannsynligatdetkommertil åskje.»

«Mor!»

«Ja,deterbareåinnsedet,Voula;jegkommersnarttil åforlatedenneverden.Laossnåfåskrevetdettebrevet førengelenGabrieltardinplasssomminpersonligeassistent.»

Voulakløddesegpåunderleppenognikket.

«Skrivnådette,Voula: Angelika,værsåsnillåsitil morendinatjegaldriharsluttetåelskehenne.Leggarmene rundthenneoggihenneetkyssframeg.Poppyerihjertet mitt.Siatjegerleifordet.Oppriktigleifordet.Hvisjeg kunnehaforandretpåting,såvillejeghagjortdet.»

«MenhvordanvetviatAngelikalesergresk?»

«VimåbarestolepåatPoppyharlærthennedet.Vi kanuansettbeDemitrioversettefoross.Hvaskalviskrive etterdet?KanskjenoeomAngelikasfar.»Marialahodetpå skakke.«Yeorgo,»sukkethun.«Virkeligenvakkermann, ellerhva,Voula?»Detvarstilleinoensekunder.Mariable blankiøynene.«Endaentingsomervanskelig.Jeglurerpå omAngelikavet.»

VedkjøkkenbordetsatteVoulasegoverforMariaogåpnet kladdeboka.«Dethargåttenukeutenatviharkommet noelenger,mor.Kanskjeviskalskrive Fortsettelsefølger nederstogpostedet,sånnitilfelle…»Blikkenederesmøttes.

Mariaristetpåhodet.«BrevettilPoppyvarikkesåvanskelig,menjeggreierikkeåfinneuthvajegskalsitilAngelika.Vifårjobbemermeddet.Jegvilikkepostedetførdet

erperfekt,Voula,mendeterikkesålettsomjegtrodde. Hvasynesduviskalskrive?»

«Fortellhenneomtanteneogonkleneogsøskenbarna hennes.Ommegogbarnaogbarnebarnamine?»saVoula.

«Nei,jegvilskrivenoeviktig.»Blikkenederesmøttes igjen.Enhanegolutenfor.«Åh,duskjønnerhvajegmener, Voula.Jegsomharværtlærer,burdeikkehasåvanskelig foråformulereetvanligbrev.Lagkaffetiloss,du,såsetter viossihagenoghekler.»

Desattesegiskyggenavetgammeltoliventre.Marialot blikketvandrenedover,overhustakeneogklokketårnetpå AgiosYeorgios-kirken.Blikkethennesfulgtelokalbussen, bittelitenidetfjerne,somkjørteoverdenstøveteasfalten utenforlandsbyen.Denlyseveiensnoddesegmellomsølvgrønneolivenlunder,såsmalatdetknaptvarplasstilto møtendebiler,ognedmotstrandaogfiskerlandsbyenArvi. Idetbussennærmetsegensving,steglydenavtutendebusshornoppmotdem.Arvikløftenlåsomendypflengeidet rødefjellet,fulltsynligfraderhunsatt.Gåsegribbenelettetfrahylleneidestupbrattefjellsideneogsirkletoppover, overAmiras,pådenvarmeoppdriften.

Utsiktenfengslethenne,såstilleogfredelig,utenspor avgrusomhetenehunhaddeståttakkurather,underdette treet,ogværtvitnetilforlenge,lengesiden.Hunsnustei luftenogkjenteduftenavbrennendeved,lamogrosmarin. Koteletterpåengrill.Minnetombrannen,deelskedeguttenehennesilivsfareogdenverstedagenihenneslivsto medettsåklartforhenneathunklynketderhunsatt.

Voulakikketoppfrahekletøyet.«Gårdetbra,mor?» Mariafnøs.«Hvorforskulledetikkegåbra?Vimåkonsentrereossomdettebrevet,nå.»

«HvaomvifortellerAngelikaomlandsbyen?Kanskje hunfårlysttilåkommepåbesøk.Elleromolivenhøstingen,elleratskolenskalleggesned.»Voulasheklenålgikk oppognedienhalvferdigduk.

«Detfinnesmyeåfortelle,mendetharvelingenplassi etsåviktigbrev.»Mariaskroketefingrestrevdemedhek-

letøyet,menhunmåtteheklehverdag,hvisikkekomhun tilåsluttehelt.

«Jeghardet!»saVoulaplutselig,ogtotimersarbeidraknetdaMariaskvattogmistethekletøyetibakken.

Mariasloettersvigerdatterensin,menbommet.«Sehva dufikkmegtilågjøre!Dubørvirkelighanoebraåkomme med,Voula.»

Voulastrevdemedåplukkeopphekletøyet,beinavar såtjukkeathunikkegreideåbøyedem,ogmagenaltfor stor.«BegynnmedåfortelleAngelikaomPoppyogYeorgos bryllupsdag.SiatdufortsattharPoppyskjole.Spøromhun vilhaden.»

«Bravo!Deterenkjempegodidé,Voula.Dasatservipå åbliferdigmedbrevetførpostengårnestemandag.»

StønnendeogpesendefikkVoulaendeligtakiMarias hekletøyogrettetsegtriumferendeopp,rødiansiktet. Isammeøyeblikksomhundeisetnedihagestolen,rullet denenesvarteknestrømpenhennesnedpåankelen,ogtelefoneninneihusetringte.

«HelligejomfruMaria!»ropteVoula. Beggekorsetsegtreganger.

Kapittel2

FlightEZY1105,sammedag

HeledenfiretimerlangeflyturentilKretasattAngieog bekymretsegoverreisenhunhaddebestemtsegforåta. Hvaomhunfaktiskfantmorensfamilie?Hvordankomde tilåtaimothenne?Hunskulleønskedethaddeværten formforkommunikasjonførhundrotiløya,menAngie haddeingenmulighettilåkontaktefamiliensinpåKreta. Hvaomdeoppfattethennesgodeintensjonersominnblanding?Hvemvarfamilientilfarenhennes?Hvorforforlot morenhennesKretaogbrøtallkontaktmedfamiliensin dengangen?Svarene,troddehun,låidenavsidesliggende fjellandsbyenAmiras.

UtenforankomsthallenlaAngiehodetbakover,lukket øyneneoglotdetgylnesollysetflommeoveransiktet.Det komtilåordneseg.Detkunnevelihvertfallikkeblinoe verre.Morenhenneslottilåværepårandenavetsammenbrudd.Angievarkonstantbekymretforhenne.Legen haddegittPoppyreseptpåsovepiller,ogAngiefryktetat nesteresept,hvishunikkegjordenoeforåhjelpemoren, villeblipånoeendasterkere.

OgitilleggtilaltdettehaddeAngienettoppmistetforlagsjobben,somhaddeværthenneslivsnerve.

NåsomPoppyvarsykoghunselvhaddefåttsparken, begynteAngieåtvilepåombryllupethennesidetheletatt komtilåblinoeav.Hunhaddeikkeførnåforståtthvor myeavlivethennessomdreidesegommorenogkarrieren.

Utadprøvdehunalltidåfremståsomselvsikker,meninni segstrevdehunmedåtaklealtsomhaddeskjedd.

HvaskullehunhagjortutenNick?Hanlovetatdeuansetthvasomskjedde,skullegiftesegogfåhusogbarnog levelykkeligsammenallesinedager.Enkjærligereogmer hensynsfullmannfantesikke.Menetterathunfikksparken,innsåAngieatdetikkevarnok:Huntrengteåbevise sittegenverd,hovedsakeligforsegselv.

Hunvarnødttilåskaffesegennyjobbganskesnart,men detsomnåvarendaviktigere,varåfinneuthvasomplaget morensåmyeatdetgjordehennesyk.JolengerAngiekom iplanleggingenavbryllupetsitt,destodårligereblePoppy, virketdetsom.

Angiehatettankenpååsøkejobber.Hvaomhunikkeble ansettsomgodnokforetavdestoreforlagshusene?Kom huntilåblitristogensomfordilivethaddeværturettferdig,ogendeopplikemedisinertsommorensin?

Nåhaddehunomikkeannettidtilåprøveåfinneut hvorformorenvarsåulykkelig.DaAngiesaathunskulle tilKretaforåfinnebesteforeldrenesine,protestertemoren såheftigatAngieholdtpååavlyseheleturen.

«Ikkedra,Angelika!Jegberdeg,værsåsnill!»Poppy haddetrygletoggrått,dethaddeværtsåvondtåhørepå. TakkoglovforatNickhaddelovetåholdeøyemedhenne.

Detvarenforferdeligsituasjon.Ihelesitttrettisjuår langelivhaddeAngiealdritrossetmorenpådennemåten. Strengttattbruktehunbryllupetsittsomenunnskyldning foråfinnePoppysfamilie–somhunaldrihaddemøtt.Hun haddeenmistankeomatårsakentilatmorenstadigble dårligere,varknyttettilhennesvalgomåforlatehjemlandetsittogaldrivendetilbake,forhvergangAngieprøvde åsnakkeomKreta,fikkmorenettilbakefall.

Angietrakkpustenogsåsegomkring.Flyplassensåuttil åliggefarlignærmebyenHeraklion,kanskjebarelittover enkilometerunna.HunkunnesehotelleroghusiKretas hovedstadgansketydeligfraderhunsto.Gjennomflyplassensnettinggjerdelothunblikketglioverrullebanenmot

detblåhavetbakenfor.Fravindusplassensiniflyethadde Angieietfrykteligøyeblikkværtreddforatdeskullelande påvannet.

HunsnudderyggentilhavetogsåinnoverKreta.Bak radenemedskinnendebusserogparkerteleiebilerlåhøye fjell,ogpåsørsidenavdefjelltoppene,somomgaLassithiplatået,håpethunåfinnemorenslandsby.

Plutseligvardetsomometvinduavmuligheteråpnet seg.HunvaralenepåKretautenNick,utenmorensinog utenjobb.Hunvarfaktiskheltfri.Fritilåfinneretning.Fri tilåfinneuthvahunønsketmedlivetsitt:ågjørekarriere, åblimorselvelleratmorenhennesskulleblifrisk?Vardet muligåfåaltsammen?

Overaltrundthennedrassetgladeturisterrundtpåbagasjeogviltrebarn.Angiefølteseglittør,menroligereenn før,ogsugdetilsegferiestemningenderes.Hunsenket skuldreneogløsnetdethardegrepetomkofferten.

Hunblemerogmersikkerpåatdettevarriktig.Planen hennesvarenkel,ogfanthunbarebestemorensin,villehun nokikkestøtepånoenproblemer.Forhåpentligvisvillehun ifjellandsbyenAmirasfinneårsakentilmorensangstanfall. Såkunnefamiliengjenforenes,ogPoppyshelsevillebedre segførbryllupet.

NårhunogNickfikkbarn,komdetilåværealtsom betyddenoeforhenne,ogmorenvilleblidenperfekte bestemor.Hunsåforsegkjærlighetensomvilleomgifamilienhennes,ogblefyltavgledevedtanken.

Angieinnsåatsliketingikkekomavsegselv,manmåtte jobbeforåfådettil.DenneukenpåKretamåttehunsette sineegnebehovtilside,selvomsannhetenvaratskammenogsorgenhunfølteoveråhamistetjobben,ennåikke haddesluppettaket,menfortsattgjordevondt,sometsår ihjertet.

Hunleideenbilavsmilende,hjelpsommegrekere.De ønskethennevelkommentilKretavedågihenneetkart overøyaførdeplassertekoffertenhennesibagasjerommet. Såsattehunkursmotsørkysten.

Detføltesrartåkjørepå«feil»sideavveien.Nårhun skulleskiftegir,famletdenvenstrehåndenhennesettergirspakenogdunketbortiinnsidenavdøra.Ognårhøyrehåndenhennesendeligfantgirspaken,haddehunglemtseg bortogfjernetfotenfrakløtsjen.

«Komigjen,Angie,dettegreierdu,»sahuntilsegselvog prøvdeåroesegned.

Dahunkomutavbyen,løsnettrafikken,ogden moderneinfrastrukturenmedflottefontener,glassbygningerogpalmealleerforsvant.Trafikklysvirketikke.Fortauenesmuldretopp.Påbegynteveiarbeider,handlevognerog gamlebilervarforlattiveikanten.Angiebestemtesegforå stoppeforåøvepååskiftegirogsvingteopppåenødelagt fortauskant,skruddeavmotorenoglukketøynene.

Kløtsj,høyrehåndnedtilgirspaken,skiftgir,løftfoten frakløtsjen.

Lydenavbakdørasomåpnetseg,fikkhennetilårykke til.Hunåpnetøyneneogsnuddeseg.EteldreekteparpressetsegogtosprengfulleLidl-poserinnibaksetetpåbilen. PåbredkretadialektsamannennoesomAngieikkeforsto.

«Hvai…»stotrethunogkikketsegrundtetterhjelp,før huninnsåathunhaddestansetbilenpåetbusstoppmeden plaststolbundetfasttilstolpen.

Mannen,somvareldgammel,dunkethåndenpåruten ogsa,«Páme!»medhesstemme,ogAngievissteatdet betydde: Komigjen.

Timinuttersenereslapphundetgamleekteparetavutenforetlitesteinhus.Enenorm,rosamaltsementsvaneprydet hagenforanhuset,ogpåradogrekkepåenklessnorvar detfestetbæreposersomblafretivinden.Debødhennepå kaffe.Hunforklartepåustøgreskathunmåttevideretil Amiras.Mannenholdtfastidørhåndtaketpåbilenmens kvinnenstabbetinnihuset.Hunkomtilbakemedenserviettfullavsmåkakerogenplastflaske.

«Hunharlaget!»roptedengamlemannenpåengelskog pektepåkakene,ogderetterpåplastflasken,somvarfylt

avenklarvæske.«Raki,jegharlaget!Veldiggod,veldig sterk,sommeg.»Hanklapsetsegsmilendepåmagen.

Angietokfarvelogfortsatteturensørovermenshun humretforsegselvoggledetsegtilåfortelleNickomepisoden.

Hundagdrømteomsinefremtidigebarn,somnektetå soveførhunhaddefortalthistorienomdengamlemannen ogkonenpåKreta.HunforestiltesegNicksomkikketopp påhenneogsmiltenårhungikkforåleggebarna.Hun kunnesealtsammenheltklartforseg.Denperfektefamilie.

Detmåhaværtvanskeligformammaåtilpasseseglivet iLondonnårhunkommerfraetsåvennligsted,tenkte Angie.Ogigjenlurtehunpåhvasomhaddefåttmorenhennestilåsnuryggentildensolfylte,smilendeøya.Poppy haddesnakketomkonflikterifamilien,mentidenvarinne foråsettestrekoverdetsomtilhørtefortiden,slikatfamilienkunnegjenforenes,haddeAngiebestemt.

Vårblomsterfylteveikantenoghilstehennevelkommen idethunkjørteforbi.Oliventrærvaradskiltfravinranker avokergulejordstriper,etbølgendelappeteppesomskimretunderdenblåhimmelen.Idetfjerneruvetsnødektefjelltopperiettermiddagssolen.Øyavirketmyestørreogmer intensennhunhaddeventet.

LengeroppeifjellenestansetAngieiveikantenogskuet utoverenhøyslette.Idegrønnedalenelåspredteklynger avhvitkalkedehus.Hunlamerketilkirkermedrødetak medkuplerogklokketårnsomstakkoppimidtenavhver landsby.Angiegikkutavbilenogtoketpanoramabilde medtelefonenogsugdetilsegdetfengslendesynet.

Ienolivenlundvedveienstoppetenflokksaueråbeite ogstirretpåhennemednysgjerrigeøyne,utenåblunke. Detrykketimunnvikenederes,somomdeskulletilåsi noe,ogbjellenedehadderundthalsen,varenstundhelt stille.

Varmtsollyslåsommorensarmrundtskuldrenehennes. AngielurtepåomPoppynoenganghaddeståttakkurather

ogbeundretdetmaleriskesynet.Morenhaddeikkevært herpåførtiår.KunneAngiegreieålegegamlesårutenå vitehvordandehaddeoppstått?

Bildenehunhaddetenktåta,varenbegynnelse.Bilder fraKretavillesikkertbringefremgodeminneriPoppy. Angiefikkengodfølelsederhunsto.Heridenklaresolen virketaltmyeenklereenndethaddegjorthjemme.

Tilbakeibilenstraktehunsegetternøklene,menfyltesidetsammeavtviloghviltehodetmotrattet.Hvavar detsomfikkhennetilågåimotmorensønskerpådenne måten?Angiefryktetbråttathenneståpelige,selvsentrerte planvilleføretilendamersmerte.

BestemorenvissteingentingomatAngievarkommethit tilKreta.Hunkunnedratiletturistområde,tilbringenoen dagerisolen,vedhavet,påstranda,ogsåreisetilbaketil Londonmednyekrefter–oggjøremorensinglad,ihvert falltilsynelatende.Hvavardetmorenholdtskjult?Hvavar detsomplagethennesånn?Nåsomdevarsålangtborte frahverandre,innsåAngiehvorufatteligensomPoppy var.

Angiehusketenganghunfikkenflisifingerensombarn. Detgjordevondtnårhuntokpåting,selvomdetvarting hunvargladi.Ogdetgjordevondtnårmorentokenpinsettogprøvdeåfådenut.Angiehaddetryglethenneomå ladenvære,menmorenhaddefjernetden,ogfingerenvar blittbra,slikogsåmorenhenneskunneblibraigjen.

Lettelsenstrømmetgjennomhenne.Hunstartetbilenog kjørtebortfradenfredeligeutsikten.

Etterenhalvtimelangsdenødelandeveien,somgikksom enflengeidetrødeoggrønnefjellandskapet,bledetmer skrintogkupertrundthenne.Enflokklanghåredegeitermedsilkeaktigpelsoglange,asymmetriskehornskvatt overveienforanbilen.Barnhoppetogsprattrundtdyrene. Iveikantenvokstedetvalmuerogsolroserogklyngermed salvieogrosaanemoner.Peneradermedoliventrær,så typiskforMiddelhavet,bleavløstavforvriddfurueller

ruvendesteineik.Adrenalinetfyltekroppenhennesidetden ujevnelandeveienbuktetsegoppover.

Hunrundetensving,oglangtdernedesåhunplutselig havet.Synetvarsåstorslagentatdettokpustenfrahenne. Hunhaddelysttilåstoppe,menflereplasserlangsdenfarligeoguforsonligeveienvardetutsmykkedereligiøseminnesteder.Detvarnokmangebilistersomhaddemistetlivet idisseskarpesvingene.Dastigningenavtokogveienistedetbegynteågåslaktnedover,fikkAngieøyepåetShellskilt.Sjokkertoveråseatbensinmålerenvarnedepårødt, skruddehunavairconditionenforåsparedrivstoff.Håndflatenevarsvettemotrattetoghåretklistretsegtilnakken dahunkjørteinnpådenstøveteplassenogstanset.

Lykkeligoveråværeuteavdenvarmebilen,strakte Angiesegetterbensinpumpen.Hunnikketvennligtilen pensjonistsomsattiskyggenutenforbensinstasjonen.

Enungmannkomløpendeutavverkstedet.«Nei.Jeg gjørdet.Hvormye?»sahan.

«Fulltank,erdusnill.»

Handyttetpumpenpåplass,droetpusseskinnutaven bøtteogvasketdenstøvetefrontruten.

«Nydelig,tusentakk,»saAngieognikketanerkjennende motdenskinnenderuten.«Kandusimeghvorlangtdeter tillandsbyenAmiras?»

«Tikilometer.LikeetterViannos.»Hankastetetblikkpå koffertenhennesibaksetet,derbagasjelappenfortsatthang på.«HvorforAmiras?Deterikkenoeferiested.»

«Jegleteretterbestemorenmin,hunborder.»

«Hvaheterhun?BestefarenminerfraAmiras.Hankjennerhenne,isåfall.»Hannikketmotdengamlemannen.

«MariaKondulakis,menjegharingeneksaktadresse.»

Menshansnakketmedbestefaren,dunketdetipumpen, ogtankingenstoppet.Førtinieuro.Angiedroenfemtilapp utavvesken,ogidethunkikketopp,såhunpensjonisten spytteidenstøvetebakken.Skyggenskjulteansiktethans idethansnuddesegmotdøra.

«Beholdvekslepengene,»saAngie.«Ogtakkforden reneruten.Kjentebestefarendinbestemorenmin?»

«Nei.»Denungesmilteikkelenger,menunngikkblikket hennesogfjernetsegraskt.

Angiekastetetblikkisladrespeiletdahunkjørteutpå veienigjen.Detomennenestovedsidenavhverandreog såetterhenne.

IViannos’hovedgate,densistebyenførbestemorens landsby,ryggetAngieinnientranglukebakenrødpickup. Engeitstirretpåhennefralasteplanetpådenmedtattebilen ogbreketutsinmanglendetiltrotillukeparkeringsevnene hennes.Hunkryssetgatenogsattesegpåetfortausbord idendeiligsvalendeskyggenfraetgigantisktre.Greinene voksteinnihverandreoverhodethennes,ogvårensførste bladervariferdmedåsprette.Strømledningerogflueflekkedelyspærersnoddesegmellomgreineneogsvaietivinden.

Angietroddeikkenestepostpåprogrammet,åfinneet stedåbo,skullebypånoenutfordringer.Pånettethadde hunsettmangeromtilleieiViannos.Menførsttrengtehun åslappeavmedenkaffe.

Enkelnernærmetsegogfulgteblikkethennes.«Deter merenntusenårgammelt,dettetreet.»

«Jøss,sågammelt!»Angielahåndflatenmotdensolvarme,rustammenogsugdetilsegstemningenpåtorget. KanskjehaddePoppyogsåsittetakkuratherogslappetav oglagthåndenpåtrestammenogsmiltoppitrekronen.

Kelnerenrykkethennetilbaketilnåtiden.«Vilduhanoe ådrikke,frøken?»

«Enkaffehaddeværtfint,»saAngie,somvaraltfortrøtt tilåprøveåsnakkegresk.

«Frappé,Nescafé,greskkaffe?»

«Frappéerfint.»Eniskaffevillekjølehennenedoggi kroppenhenneskoffeinetdensavnet.

«Hvorkommerdufra?»

Angielahåndenpåbrystet.«England,engelsk.»

«Ah,Manoliher.IspeaksperfectEnglish.Hvisdutrengernoe,erdetbareåsiifratilmeg,ok?»

Menshanordnetkaffen,lotAngiesegunderholdeav byenskaos,ogmåttesmileoveratensliksmalgatevar endelavhovedveienpåøya.Viannosvarenbysombåde varforfallenogpostkortvakker,oghunlotsegsjarmereder hunsatt.Enkaprifolklatretoppoverenhvitkalkethusvegg ogsnoddesegrundtblåmalteskodder.Blomstenedufteti kveldsluften.

Rakryggedegamlekvinnermedstolteansikterogsorte enkedraktersubbetsakteovergatenogfikktrafikkentilå stoppeopp.Nåogdavardetbilersomryggetforåslippe fremmotgåendetrafikk.Deneldregardeblantlokalbefolkningenhilstehjerteligpåhverandre.Allesmilte–ogalle ropte.

Manoli,somhaddebredeskuldre,solbrunhudogglimti øyet,plassertefrappeenforanAngieførhansattesegubedt vedbordethennes.«Hvaheterdu?HvoriEnglanderdu fra?Erdugift?Hardusøster?Hvorforduerher,ferie?»

Angiemoretsegoverspørsmålenehansogsvartepåalt hanvillevite.«Nei,jegerherforåfinnebesteforeldrene mine.»

«Besteforeldrenedine,hvemerde?»spurteManoli. Angienølte,husketstemningenpåbensinstasjonen.«Kondulakis.IAmiras,deterlikevedher,ikkesant?»

Manolishoderykketbakoversomomnoenhaddeslått ham.«Kondulakis–duerbarnebarnettilMariaKondulakis?»Hansperretøyneneopp.

Angiesvelget.«Foråsidetsomdeter,såvetjegikkehelt hvordebor,ogdevetikkeatjegerher.Kjennerdudem? Jegmener,detkanjohendeatjegikkeengang…»stammet hun.

«Vent.»Manoliruvetplutseligoverhenneogladenstore nevenpåskulderenhennes.Menshanholdthennepåplassi stolendrohanenmobiltelefonutavbukselommen.Sekundersenereroptehaninnitelefonenmenshangestikulerte meddenledigearmen.

Angievurderteåløpesinvei,mennoenhaddesperret bilenhennesinne.Hunhaddeproblemermedåskjønne Manoliskretadialekt,menfangetopp:«Deterjodetjeg sier,hunsitterherrettforanmeg!»Hansloutmedhånden motAngiesomompersonenidenandreendenavsamtalen kunnesehenne.«Jegerheltsikker, malákas –hunerbarnebarnet!»

Usikkerpåhvahunnåkunneventeseg,plasserteAngie beggeføtteneibakkenogflyttetseguttilkantenavstolen. Flerefolkdukketoppingenstedsfra,detføltesnestensom omdeflokketsegrundtbordethennes.Hunkikketfraden enetildenandre.Destirrettomttilbake.

Manolisåpåhenne.«Hvahetermorendin?»

«Poppy,»saAngie.«DeterenforkortelseforCalliope.»

Hansperretøyneneopp.«Ogfarendin?»

«Yeorgo,menhanerdød,»sahun.

Manolimystemothenne.Såtrakkhanpustenogfortsattesamtalenmenshannåogdaslengteinnordet malákas –enmyebrukt,meningstomfrase.Denivrigestemmen hansfikkfolksomgikkforbi,tilåsnuseg.Noenstoppet ogglante.

Engammelmannstansetmidtiveienoglentesegmot stokkensin.HanskultepåManoliogderetterpåAngie.En lastebilbremset.Trafikkenstoppetopp.Allestirretpåkelneren.

«SkaldutilAmirasnåikveld?»saManoli. Angiesåpåklokkenogristetpåhodet.«Nei,imorgen.» Manoliutveksletnoenordtilførhanavsluttetsamtalen. «JegsnakketmedDemitrifrasupermarkedetiAmiras.Han erifamiliemedKondulakis.Imorgenskalhantadegmed tilbestemorendin.»

«Tusentakk,detvarveldigsniltavdeg,»saAngie. Dengamlemannensomhaddestansettrafikken,humpet videreoverveien.HanskultepåAngiemedstrammunn, hardt,smaltblikkogsammenbittkjeveietrynketansikt somlottilåhasettdetversteavlivet.Menetterenstund mildnetblikkethans,ogmunnenkrusetsegtiletsmil.

«Velkommen,»sahanogtokhåndenhennesogristet den.«JegerThanassiLambrakis.»

DetvarsomomAngieshjertehoppetoppihalsenhennes.«Lambrakis…Jegheterjoogsådet!»roptehun.Noe såuventet.Varhanifamiliemedfarenhennes?Skulledet virkeligblisålettforhenneåfinneslektensin?

«Selvsagtgjørdudet,»flirteManoli.«Lambrakisog Kondulakiserdetovanligstenavneneheriområdet.Deter flerehundreavoss,ogtusenvisiheleverden.Helttilbaketil Bysants.»Hanpektepåsegselvmedtommelen.«Jegheter ManoliLambrakis.ManolikommerfraEmmanouil,som betyrGud.Lambrakisbetyrlyset.»Hansåstoltut,somom Lambrakis-navnetbarevarhans.

«Detlillelyset,»korrigertedengamle.«Akisbetyrliten.» Manolirettetsegoppogskjøtutbrystkassenmenshan skultepådengamle.

HansnuddesegmotAngieigjen.«Herkommeretternavnetførst,såoversattbetyrnavnetmittLysetfraGud.»

«DetlillelysetfraGud,»sadengamle.

«Gåogfinndegetbord,nå,gamlekar!»ropteManoli. Angievarsåopprømtathunholdtpååsprekke. «Manoli,erviislekt?»spurtehun,ordenebarerantutav henne.

Manoliskuttetsegogsnuddesegbort,somomtankenpå åværeislektmedenengelskkvinnebødhamimot.«Platonsieratvialleerislekt,»flirtehan.«Hvisvigårlangt noktilbakeitid.»

HjertetsankiAngie.Selvsagtkunnedetumulighavært såenkelt.

Dengamlemannenhumret,nikketvennligogsatteseg vedetannetbord.Medenskyavsvartrøykkjørtelastebilenavsted,ogtrafikkenkomigjenibevegelse.

BarnstimletsammenbakAngiesstol,tokpåarmenehennesogstrøkhenneoverdetlangehåretmensdesnakketi munnenpåhverandre.

«Gå,nå,»saManoliogviftetbarnabort.Hansnuddeseg motAngie.«Frappeenerframeg,duikkebetale,ok?Du

trengernoe,dusiifratilmeg,»sahanogvarvisstkommet ietheltannethumør.Hansloutmedhendeneforåunderstrekedethansa–ogblunketoverdrevent.

Angietrengtefortsattetromfornatten.«Finnesdetnoen turistinformasjonher?»

«Turistinformasjon.Hvatrengerdu?Jegerturistinformasjon.Baresidettilmeg.»

Hunnølte,føltesegsårbaretterdettalendeblunket ogvilleikkeathjelpsommeManoliskullevitehvorhun bodde.«Finnesdetnoehotellher?»

Manolismilteogslosegpåbrystet.«Jegharetrom.» Faenogså.

«Enveldigbrarom,ekstrabilligfordeg,overkafeen her.»Manolilotblikketglioverbrystenehennes,ogtilbake påansiktet.Ettriumferendesmillysteoppansiktethans idethanpekteoppmotenavskalletbalkong.

«Takk,Manoli,menjegtrengeretroligstedlengerunna gaten.»

Smilethansforsvant,oghansa,medbetydeligmindre entusiasme:«Greit,kusinenminharrom,veldighyggelig, veldigstille.Hvormangedager?Jegkanringehenne.»

Angiedrokoffertensinoppoverenbrattbakgate.Dettolv kvadratmeterstore,hvitmalterommetvarmøblertmed klesskapogfurusengoghaddeetlite,modernebadsom måttehablittflislagtavenblindperson.Sidenhunbare fantetlitehåndkle,enensligkleshengerogingensåpe,lukkethundørabaksegoggikkforåleteetterenbutikk.På veitilbakerumletdetimagenhennes,ogManoliskafévirketsometenkeltalternativ.

«Velkommentilbake,lady.Fintrom,ja?Hvavilduha?» Manolisåpåhandleposenhennes.«Hvakjøptedu?»

«Ingentingspesielt,Manoli,menjegersulten,finnesdet enmenyher?»

«Hvorforvilduhameny?Sihvaduvilha,jeger menyen.»

«Moussaka?Lammekoteletter?Sardiner?»

«Ah,tomt,dessverre,menviharpizza,alletyperbortsett fraquattrostagioni,forviharbaretre,»saManoli.

Angieforstoikkehvahanmente.«Hvamedgresk salat?»

«Ja,selvfølgeligharvigresksalat.DetteerjoHellas.Vi haralltidgresksalat.Jegtrengerikkenevnedetengang, forjeglagerdenbestegreskesalatenpåheleKreta.Detvet alle.»

Angielo.«Ogetglasstørrrødvin,erdusnill.»

Dahanforsvantforåordnematen,senketmørketseg. Angiestudertelokalbefolkningenrundtsegoginnsåathun slettikkesåmalplassertut.Medsinolivenhud,sinebrune øyneogsittlange,mørkehårkunnehunletttasforåvære enfastboende.Hunhaddenettoppkommethit,menønsket omåhøretilpådenneøyablussetalleredeoppihenne.

Underdetgrellelysetfrapæreneidetgamletreetble AngiesittendeogtenkepålandsbyenAmirasogbesteforeldrenesineder.Omhunbarehaddeforståttbedredet Manolihaddesagtitelefonen.Såtenktehunpåmorensin oghåpetathungjordedetrette.Morensforeldreogfamilievarjoogsåhennesfamilie,hunhadderetttilåtreffe dem,retttilåblikjentmeddem.Likevelhaddeennagende følelseavtvilnådukketoppibakhodethennes.

NestemorgenbleAngieståendeogsepåsegselvispeilet. Hvavilledetenkeomhenne?Førsteinntrykketvarsåviktig.Hunsukketsådetduggetpåglasset.

Rodegned,nå,sahuntilsegselv. Deerfamiliendin, hvorforstresserdudegoppsånn?

Hunhaddepåsegsinebesteklærogsmykkeroghadde sattopphåretienhestehale.Skamfullgikkdetoppfor henneathunhaddeglemtåtamedengave,såhunbestemte segforåkjøpenoeienbutikkheribyen,menførsttrengte hunenkaffe.

PåkafeensankAngienedienstol.

«Madam,skaldudraforåtreffedin Yiayá nå,ja?» strålteManolimothenne.

«Kaffeførst.Jegerskikkelignervøs.Serjegokut?» Hudenføltesfuktig,hjertetskalv.

«Veldigfin.»Hansmiltetåpeligmothenne. Etpenteselkomtraskendeforbi.Engammelmannistøvetedongeribukserogsvartskinnluesattidamesalpåeselryggenogdunkethælenemotmagenpådyretmensdet dryssetsomkonfettifraenbuntmedhøysomlåsurret tileseletsbakende.Engultankbilsomskinteidenskarpe solen,kjørtesaktebakmannenogdyret.Denrytmiske lydenfraeseletshoverblenåogdaavbruttavhvesingen fralufttrykksbremsene.Angieregistrerteattankbilsjåføren lesteavisenmenshangledsaktenedovergaten.Såavslappetdissemenneskeneer,tenktehun.

Besteforeldrenekomgaranterttilåbligladeforåtreffe henneettersåmangeår.Detvarhunselvsomhadde valgtåtadettesteget.Hungjordedetihåpomatfamilienskullegjenforenes.Dethaddeikkeværtetenkeltvalg åta,oghunvarleiforathunhaddesåretmoren,men håpetatPoppyvilletakkehenneforåtadetteførste steget.

«Skaljegkjøpekakerellersjokoladetilbestemorenmin, Manoli?»

«Neinei!Tamednoesomblirigjennårduharreist.Ser dublomsterbutikkenderborte?Deharvakresitrontrær. Sitrontrærkanmanikkefåformangeav.Jeglagerkaffe, dugårogkjøperettre.Detkanståher,såsetterjegdetinn ibilendinnårdukjørerforbietterpå.»

Angiekjøpteettre,overenmeterhøyt,medfirestore sitroner.

«Hvabetaltedu?»spurteManoli. «Åtteeuro.»

«Blodpris.»Hanstraktehåndenmothenne.«Detteer ikkeklæråhapåsegnårmanskalhandle.»Hanplukket ensitronogtokdenmedinnpåkjøkkenetsitt.

AngiekjørteutavViannosmedgreinenepåtreetspredt utoverpassasjersiden.Tykt,mørkegrøntbladverkslomot

bilvinduetogfyltebilenmedsitrusduft.DenhesteskoformedelandsbyenAmiraslåifjellsidenmedutsiktoverDet levantinskehav.

Hunsåminnesmerketfraandreverdenskrig,enenkel prosesjonavgigantiskemenneskefigurerhuggetutavlyse marmorplater.Skulpturenestoplassertlangsveiensom ledetnedtillandsbyen.Angielurtepåommonumentetvar byggetetteratPoppydro.Hunsvingtetilsidenogtoket bildeutavbilvinduet.

Fortsattmedtelefonenihåndenbladdehuntilbaketil detsistebildethuntokførhunreistehjemmefra.Det varavNickssovendeansikt,rolig,drømmeløst,tilfreds. Dettykke,mørkehåretfaltgutteaktignedipannen.Den avslappedemunnenminnetAngieomdetbrede,ærligesmiletogdevakre,jevnetennene.

Angieelsketåsepåhammenshansov.Dethaddevært littrartåtabildeavhamutenathanvisstedet,menhun haddeønsketåfangeenbitavdetøyeblikket,etternytelsen,såuendeliglykkelig,ogtadetmedsegtilKretanårhun reiste.

Dehaddeelsket, virkelig elsket.Medrommetfyltavblafrendestearinlys.MensPuccinispilteibakgrunnen,med champagnepåisogkremetbelgisksjokoladepånattbordet.

Kanskjefordideskulleværebortefrahverandreien uke–forførstegangsidendeflyttetsammenfortreår siden–virketdedenkveldennærmerehverandreennnoen gangfør.Enintens,menlikevelforsiktiglidenskapvokste mellomdem,ennyopplevelse,heltulikderesvanlige,heftigemåteåhasexpå,somvaratletisk,medmyelyd,og heseblesendedeilig.

Dehaddeliggethenslengtpåsofaenmedgresktakeawayforansegogsingamlefavorittfilmpåskjermenog matethverandremedfyltevinbladerogsmålammekotelettermensdeinnimellomsangmedpå«AsTimeGoesBy» og«ItHadtoBeYou».NickgjordesinHumphreyBogartetterlikningvedåbrøle«Playitagain,Sam»tilAngie.Hun

prøvdeåblafremedøyelokkeneogsetristut,menbegynte åfniseistedet.

Demumletordsombetyddealtogingenting:snåle replikkerfrafilmer,bruddstykker,sensuelleløfterogfelles drømmer.

Deloogtokpåhverandreogkyssetheletiden.Danatten senketseg,blekjærtegnenemerintense,ogbegjæretvokste fremidem,envoldsomtrangtilåliggetettereinntil,nakne ihverandresarmer.

Ogendelig,mensenmelodifra MadamButterfly fylte soverommet,klamretAngiesegtilNickmensdetsmeltet ogeksploderteinnihenne,envillogvanvittigfølelsesmessigberg-ogdalbane.Skjelvendebølgeravnytelsestrømmetgjennomhenneogsattehverfiberavkroppenhennesi brann.Hunmistetfokus,pustettungt,oggaseghentilen nytelsesomvarsåintensathunroptenavnethans.Igjenog igjensteghunmotoverflatenførhunpånysanknedien smertefulltdeiligeuforisomvartetilhunbleliggendekraftløsogutslittpådenfuktigesengen.

Ogetterpåhaddehungrått,utenågreieågjøreredefor hvorfor.Hanholdthenneinntilsegogstrøkhenneoverdet lange,mørkehårettilhunikkehaddefleretårerigjen.

Angielentesegtilbakeibilsetet,lukketøyneneoglotbølgenavfølelserskyllegjennomseg.Hunhusketdetsiste hansatilhenneførhankyssethennefarvelpåflyplassen.

«Jegelskerdeg,AngieLambrakis.Jegkommertilåsavne deg,»sahan.«Dumåringemeg minst tigangerdaglig.»

Angiesukket,slapptelefonennedpåsetetvedsidenav seg,undergreinenepåsitrontreet,ogkonsentrertesegigjen omdetsomnålåforanhenne.

Detlillekapelletsomlåvedsidenavminnesmerket,virketganskenyttogmoderne.Gjennomdeåpnedørene kunnehunsehundrevisavskinnendegullampersomhang frataket.Huntoketnyttbildemenshunlurtepåomdet varknyttetnoenbestemtbetydningtildethøyeantallet.Et

spørsmålhunkunnestillebestemorenhvissamtalengikki stå.

Angieinnsåathunkvietsegforåkjørevidere.Denneplanenhunhaddeomåfinneuthvasomhaddeopprørtmoren hennessåvoldsomtdengangen,varbarehalvedelenavdet. Hunhåpetogsååfinneutmeromfarensin,Yeorgo.Poppy haddefortaltathanbledreptimilitærtjenesteførhunble født.Detmåtteværenoemerenndet,menmorenvillealdri snakkeomham.

Angietrengteåfåvitemeromfarensin.VardetsåvanskeligforPoppyåskjønne?Hunvillesestedetderfarenble født,derhanvoksteopp,finneutomhanhaddesøsken somfortsattvarilive.OgogsåfinneutmeromPoppys livogfamilienhennesherpåKreta.Hunletteetterrøttene sine,ogvissteathunaldrikunnebliheltlykkeligogistand tilåstartedennenyefasenavlivetsittførhunfantdem.

Enbussstanset,ogturistenetumletutmedkameratelefoneneklare.AngiesattebilenigirogkjørtenedtillandsbyenAmiras.

Rundtettorgisentrumlådetetbakeri,enkafé,etsupermarkedogetpostkontor.Hunparkerteutenforsupermarkedet.Mennsomsattutenforkafeen,straktehalsogstirret.

«Yiasas !»ropteAngie;hunvissteatdensomkomutenfra,skullehilseførst.Desmilteoghilstetilbake.

Hungikkinnidensvaktopplystebutikken,enstundhelt blendetavdetsterkesollysetutenfor.Bakdiskenkikketen kjekk,kraftigkariførtiåreneoppfraenbasketballkamppå tv.Hanstumpetsigarettensinietfulltaskebegerogreiste seg.

«Angelika?Demitriher.Velkommen.»Hantokhånden hennesogsmilteforsiktigmenshansånysgjerrigpåhenne. «Bestemorendinventer.»

«Takk,Demitri.Jegharmedetsitrontretilhenne.Det ståribilen.»Angierødmetogønsketathunhaddetattmed kakerogså,ellerenpyntegjenstand.Gamlefolklikteåfå pynteting,oghunhaddehørtatkreternevarekstremtsjenerøse.Nåkomhuntilåvirkeusseloggnien,oghunskjønte

hvorsterkthunønsketatdeskullelikehenne.Overveldet avlengselenetteråtreffefamiliensinogbliakseptertav dem,såhuninniDemitrisansikt.

«Etsitrontre?»Hansmiltebredere.«DetkommerMaria tilålike.Barelabilenståulåst,såkommerdetnoenog bærerdetopptilhuset.»

Hanbryddesegikkeomålukkedøratilbutikken.De gikkfemtimeternedoverensmalgateogtoktilvenstreved enradgrønnesøppeldunker.Magre,langbeintekattermed skitnesnuterrotetisøppelet.Destirretpåhennemedglassaktigeøyneogviftendehalerretttilværs.Angiefulgteetter Demitrioppoverenskjevtrappmedtrærpåbeggesider. Trekronenemøttesoverhodenederes.

Luftenvarkjøligereiskyggen,ogigjentenkteAngiepå morensin.Poppyhaddevokstoppherpåøya,lekthersom barnogtruffetfarenhennesher.Hvavardetsomhaddefått morentilåforlateKreta?Hvorforvillehunikkesnakkeom Angiesfarelleromhjemlandetsitt?Angieblefyltavtristhetogenplutseligfryktforåtreffebestemoren,ogkjente athungruetsegtildetsomnålåforanhenne.

Hunletteetterenunnskyldningtilåsnu,reddforat morensbruddmedfamilienhandletomnoemerennen vanligkrangel.Hvaomhunblemøttavhat?Hvorfor haddehunikketenktpådettefør?Bestemorenkunnejo værebådeforvirret,sintogvoldeligoglikenegativtinnstilt tilgjenforeningsomPoppyvar.

KanskjevardetderforPoppyprotestertesåheftigmot dettebesøket?TiltrossfordensvaleskyggenkjenteAngie svettenpiplefrempåpannen.

Hunskvattdaenrustfargethønekryssetstienrettforan henne.Beinaføltestungesombly,kroppentregogmotvillig.

Menpåtoppenavtrappenstegdeinnisolenigjen.De gikketstykketilogstansetutenforetlitehusmedrødt tak.Hagenbugnetavblomster.Rødeogrosaoglillaklyngerkjempetomplassen,ogplantervoksteutavenmerkeligsamlingbokserogkrukker.

Tokroketeoliventrærkastetflekkvisskyggeoverhagen. Ihjørnetstodetenhvitmaltsteinovn.Pålangenaglerkjørt innidenkalkedeveggenhangdetenøks,enljåogen hakke.Bladenevarsvarteavelde,mendetskinnendestålet påspissenrøpetatdenettoppvarblittkvesset.Fraentykk olivengrenhangdetenkjettingmedtotungeslaktekroker, urørligesomdødenselv.Baktrærnelåenrektangelformet jordflekk.Peneradermedgrønnsakervoksteidennylig vendte,rødejorda.

Hunvarandpustenetterturenopptrappen,ogDemitri snuddesegmothenne.«Gårdetbra,Angelika?»Denovervektigerøykerenvirketheltupåvirketavtrappen.

«Ja,da,baregimegnoensekunder.»Hunfyltelungene ogpustetsakteut.

«Ikkeværredd,deterpågrunnavhøyden,»saDemitri. Hannikketmothuset.«Dettestedeterrundttohundreår gammelt,ogtrærneertregangersågamle.»Hantrakket fargeriktperleforhengtilsideogropte,«Yiayá !»

Angiepressethåndenmotbrystetogkjentehvordanhjertethenneshamret.Omnoenfåsekunderskullehuntreffe bestemorensin.

Husveggenvarnestenenhalvmetertykk,ogtotrappetrinnfyltedenlavedøråpningenogledetnedoginnihuset. Hunkominniensval,hvitmaltstuemedenklemøbler. EtiøynefallendeikonavSanktGeorgsomvistefremsine dragedreperkunster,hangpådenlengsteveggen,ogoveret rundttrebordvardethengtenkobbergasslampe.Isofaen bakbordetsattengammelkvinnemedskarptblikk.

Kapittel3

Angiesbestemor,Maria,varkleddienfalmetblåkjole oghaddeetutvasket,blomstretsjaloverdethvitehåret. Idendempedebelysningenistuenvirketdengamledamen underligskjør,nestenspøkelsesaktig,somomhuntilhørte endrøm.

«Hallo, Yiayá. »Angiepressetfremetsmil.«Hvordan stårdettil?»

DengamlekvinnenstirretpåAngiemedsmaleøyne.Det skarpeblikketgledoveransiktethennesoggranskethenne nøye.HunsåpåAngieshendermenshunrynketpannen, stirretpåføttenehennesogkikketsåoppogmøtteblikket hennes.

Angieholdtpustenogbetsegileppen.Ensvettedråpe rantnedoverryggraden.

EtterenstundfunkletdetiMariasøyne,oghunklappetpåsofaenvedsidenavseg.DaAngiesattvedsidenav henne,tokMariahakenhennesihåndenogstirretpåhenne endaengangmenshunlaenskjelvendehåndpåkinnet hennes.

«Å,Poppy…detkjærebarnetdittharendeligkommet hittilmeg,»hvisketMaria.«Deteretmirakel.Jegharventetsålenge.»Dengamlesøynefyltesavtårer.

Angiesåtilsinforferdelseatbestemorenbegynteågråte. Hunfantenpakkepapirlommetørklæriveskenogtørket forsiktigdengamlekvinnensansikt,reddforatbestemoren kanskjeikkevarsterknokforenslikfølelsesmessigpåkjen-

ning.MentiltrossfortårenevirketMariaoppriktigglad foråtreffehenne.

«Unnskyld,unnskyld,ikkegråt,værsåsnill, Yiayá,» trygletAngie.«Jegmenteikkeågjøredegopprørt.»

TiltrossforatMariamåtteværeovernittiår,vardehøye kinnbeinaogdenklassiskeskjønnhetenfrahennesungdom fortsattsynligidetrynketeansiktet.Bestemorensnufsetog nikket,tokimotpapirlommetørkleetogtørketsegforsiktig undernesen.

«Hallo,Angelika,»sahuntilslutt,medspak,menklar stemme.HundroAngiemotsegogkyssethennepåkinneneogpåpannen.Mensåtokfølelseneoverhåndigjen. «Å,detstakkarsbarnetmitt…»mumlethunogristetpå hodetoglotigjentårenestrømme.«Å,somjegharsavnet deg.»

DetervelPoppyhunmener, tenkteAngieogsloarmene rundtdenskjørebestemorenoglotMariagråtepåskulderenhennes.Lettelsenogømhetenstrømmetgjennom henne,ogdahunholdtdengamlekvinneniarmene,merkethunattårenepressetpåogsåhoshenne.

Førdefikksjansentilåsnakkesammen,komnaboene. Angietørketbestemorensansiktogderettersitteget.De holdthenderogsmiltetilhverandremensrommetfyltesav lokalekvinner.Allespørsmålenehunhaddetilbestemoren, blesattpåvent,ogAngiekjenteplutseligetvellavkjærlighettildennekvinnenhunnettopphaddemøtt.

«Yiasas !»eller«Velkommen,velkommen!»roptede lokalekvinnene.Flerevarstolteoveråkunnelittengelsk ogsnakketivrig,andresmiltesjenert.Ingenkomtomhendt. Handleposer,sprengfulleavfruktoggrønnsaker,stooppstiltlangsveggen.Fatmedsmåkaker,sukatogolivensom AngiekunnetamedseghjemtilEngland,dekketdetrunde bordet.Landsbyensfolkmedsinebredesmilognysgjerrige øyneanteingentingomvektbegrensningenpåflybagasje.

TotimergikkførAngieendeligfikkværealenemed bestemoren.

Mariagranskethenne,alvorligiblikket,førømheten

igjenfylteansiktethennes.«Duliknerpåfarendin,»sahun ogstrøkenskjelvendehåndnedoverAngiesansikt.«Hvor ofteharjegikkebedtomatjegendagskullefåstrykebarnebarnetmittpåkinnet.»

Angiesmilte,desperatetteråfåhøremeromfaren. «HvordangårdetmedPoppy?»spurteMaria.

Angietrakkseglittunnaogsmilte.«Hunerdenbeste morenmankandrømmeom.Jegerveldigheldig.Hunjobbethardtforåbetaleforstudienemineogharofretutrolig mye.Ogidetsisteharhunblittmerogmersomenvenninne.Videlernestenalt.»Angiesmilteigjen,stolt.«Jeg flyttetsammenmedkjærestenmin,Nick,fortreårsiden, menjegbesøkermammaofteogovernatterogsåhoshenne. Hunerheltutrolig…lagerdenperfektesøndagsstekenog bakeralltidnoegodttiljegskalkomme.»

DetvarsomomMariaglødetderhunsatt.

«Jegskalgiftemegsnart,»fortsatteAngie.«Determin storenyhet,ogmammaerganskeoppskjørtet.Hunforguderforlovedenmin.‘Enflottgreskgutt’,kallerhunham.»

Angiekjenteathunfrydetsegderhunsatt.«Hanervirkeligheltfantastisk:snill,kjekk,jobberhardt,altjegkunne ønskemeg.Jeggledermegtildufårtreffeham.»

«SådereharPoppysvelsignelse?»

Angienikket.«Mammahilsersåmye,»løyhun. Mariasmalnetøynene.

Angiesnuddesegbortforåskjulesindårligesamvittighet.

Hunlotblikketgliovergavenesomfylterommet,og prøvdeåsnakkeomnoeannet.«Jegkommeraldritilåfå medmegaltdettetilbaketilEngland, Yiayá.»

Marialotsegikkeaffisere.«Menhvavardetduskulletil åsiomPoppy?»

Angieprøvdeigjen.«Jegvilgjernetegneslektstreetmitt ogkanskjeskrivenedhistorientilforfedrenemine.Nickog jegønskerossvåregenfamilie, Yiayá,deterenavgrunnenetilatvigifteross.Jegertrettisjuår,så…»Huntrakk påskuldrene.Marianikket,ogAngiefortsatte.«Detervik-

tigatbarnkjennerrøttenesine,erduikkeenig?»Detvar endårligunnskyldningforågraveifamiliensfortid–kom bestemorentilågjennomskuehenne?

«OghvordanreagererPoppypådenneslektstreideen?» fortsatteMaria.

Sta,tenkteAngie,ettrekkhungjenkjenteisegselv.«For åværeærligsåvilhunikkehjelpemegmeddet.»Hun sukketogmøttebestemorensblikk.«Hunnekterfaktiskå snakkeomdet.»Sannhetengjordehenneheltvarmiansiktet.

Marianikket.«Forståelig.»Hundrofremenposemed hekletøy.Tiltrossfordårligsynogkroketefingregreide hunfintåføreheklenålengjennomblondene.

«Såvakkert, Yiayá. »Angiestrøkfingreneoverhåndarbeidet.«Hvalagerdu?»

«Deterdetsistestykkettilmedgiftendin,Angelika.En duk.MåGudgimegtidsåjegblirferdigmedden.»

«Medgiftenmin?Menhvordanvissteduatjegskulle giftemeg?»

DetvarsomomMariakrympetlittderhunsatt.Hun kikketopppåikonetavSanktGeorg,bøydehodetogfortsatteåheklemenshunsnakket.«Dumåjoselvsagthaen bryllupsduk,Angelika,menjegvetikkehvadatterenmin harlaget.»

Ordenevaranstrengte,ogAngiehørtesmertenistemmenhennes.

«Mammavilleogsåblimed,menhunharinfluensa, Yiayá.Kanskjenestegang.»

Mariakikketopp,ogAngieskjønteatbestemorenigjen forstoathunløy.Detbrantikinnenehennes,oghun snuddesegbort.

Yiayá strakteuthåndenogklappethennepålåret.«Det gårbra;deterikkedinskyld.»Dengamleknepmunnen sammenogristetpåhodet.

IgjenlurteAngiepåhvasomhaddeforårsaketdenne frykteligesplidenmellommorenogbestemoren.«Jegbeklager,»sahunstille.

«Dettrengerduikke,jegskjønneratdumenerdetgodt.» Mariatrakkpåskuldrene.

«Vardetgaltavmegåreisehit, Yiayá ?»Angiesåpå bestemorenogfortsatte.«Jegharhattlysttilåtreffedeg lenge,menmammableveldigopprørtdajegsaatjegskulle reise.Jegbeklageråmåttesidet,menvihaddeenvoldsom krangel.»

«Jegventet,Angelika,oghåpetatduendagvillekomme ogbesøkeoss.Hvasamorendin?Ikkeprøvåskånemeg, Angelika,jegtrengeråhørehelesannheten.»Mariastrøk fingreneoverarrenepåhendenesine.

Angienølte,menomhunvilleatbestemorenskullevære heltærligogfortellehennealt,såskyldtehunogsåhenne sannheten.

«Nickogjegharenlitenleilighetibyen.Denerfantastisk,oghanerogsåheltnydelig.»

Angielukketøyneneetøyeblikkoghusketførstegang hunmøtteNick.Hanhaddekommetinnpåkontorethennes,stiligkleddidressmedhåndenutstrakt,menshunsatt ogspisteensandwichogspilteCandyCrushpådatamaskinen.

«Hei,Nickher,nyavdelingsleder,»haddehansagtmed etglimtiøyet.

«Å,beklager,lunsjpause,»svartehunmedmunnenfull aveggesalat.Smulenedryssetfragenserenhennesogned påtastaturet.Hanfortsatteåsepåhenne,smilteslikhan såoftegjorde,medlysendeøyneogetfrydefulltuttrykk iansiktet.Varmenstegikinnenehennes,hunsomnesten aldrilotsegvippeavpinnen.

Pådetførsteavdelingsmøtethansnestedaghaddehåndenhennesautomatisktattnotatermenshjertetslokollbøttehverganghansåihennesretning.

Nåfiklethunmedforlovelsesringen.«Viharboddsammenitreår, Yiayá.Jegelskerhamoveraltpåjord.»

Mariaklappethennepålåretigjen.«Jegserdet.»

«DethenderNickjobberekstrasomfrilanserforåspare pengertilbryllupetoghusetviharfaltfor.Deterbestom

jegikkeerhjemmeogforstyrrerham,såjegpleierågåut medvennerellerbesøkemamma.Nickogjegjobberfordet sammeforlaget,såvierpraktisktaltsammenheledagen.» Huntiddeogsanklittsammenvedtankenpåathunnåvar arbeidsløs.«Bortsettfraatjegerblittoppsagtpågrunnav nedbemanning,sånåerjosituasjonenenheltannen.Jeg harikkehatttidtilåvennemegtildetennå,menjeghåper åfinneenjobbietannetforlagsnart,»lahunforttilmed enselvsikkerhethunslettikkefølte.«Jegharalltidhattdet hyggelighosmamma,helttilnånylig.»Angiebetsegileppenogtenktepåmoren.«Detharikkegåttsåbraidet siste.»

«Fortell.»Marialentesegtilbake.«Hvorforhardetikke gåttbra?»

Angiehuskethvordanlivetvarførhunfikksparken,da althaddevirketperfekt.Hunhaddedratthjemtilmoren foråleteetterfødselsattestensin,ogdetvardenettermiddagenproblemenehennesbegynteforalvor.