Skip to main content

Året jeg sa ja av Hannah Doyle

Page 1


HannahDoyle Åretjegsaja

OversattavStineLangtangen

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018

Copyright©HannahDoyle2017

Originalenstittel: TheYearofSayingYes

Oversattav:StineLangtangen

ISBN:978-82-02-57874-9 1.utgave,1.opplag2018

Omslagsdesign:JohannaBlom Omslagsfoto:Shutterstock

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2018

Materialetidennepublikasjoneneromfattetav åndsverklovensbestemmelser.Utensærskiltavtalemed CappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemlet ilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmed bøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

DELEN

Detbegyntemedenutfordring

Januar:Deterpåtideåforandrepådengamlestilen

Hvisjegødeleggerdenestetimeneavlivetmitt,måjeginnrømmenederlaget.Duvet,gioppmennengangforalle ogblienkattedame,blåsiallergien.Intetpress,medandre ord.Jegskjærerengrimasetilmittegetspeilbildeogstikkermeguheldigvisiøyetmedmaskarabørsten.

Sørenogså!

Jegfiskeroppenbomullspinnefraskuffenogfjernerklinet.Enblåveiserikkeendelavstilenjeggårfordenne kvelden.Jegvilseutsomen Victoria’sSecret-modell.Det betyr åpenbart ikkeatjegskalgåibareundertøyetsamt etparvinger.Ågånestennakenpåenkjedeligfamilietilstelningerikkekult.Dessutenspistejeg127innbaktepølsertiljul,såjegermer #karbobaby enn #villkatt akkurat nå.

Laossikkedveleveddetfaktumatjegmåttebåde tøye og bøyeforåfåjeansenoverlåreneistad.Idager detnemlignyttårsaften,oghvisduleserdeoppbyggende mantraenepå Instagram,serduatabsoluttalleerpositive.

Nyebegynnelser,nyeideer,nyenergi!

Etnyttårbegynner,ogmuligheteneeruendelige.

Ja!Jegfølermegskikkeligklarforkvelden.Drømmemannenkommertiloss,ogdetteskalblidetårethvorhan

fallerpladaskformeg.Rørttiltåreroverhvorfantastisk jeger,ogdesperatetteråbliminevigemannsslave.Jeghar gjortflereforsøktidligere,menhittilharfyrenværtimmun motsjarmenmin.

Forsøk1:Treårsiden.Hanblunkettilmegførhansluknet.

Forsøk2:Toårsiden.Hansludretnoejegtrorvaret komplimentombrystenemineførhansluknet.

Forsøk3:Ifjor.Hantokmegfaktiskpårumpa,men sluknetderetter.

Determuligatjegikkemaleroppetfantastiskbilde avmitthjertetslyst,menlamegretteoppidetinntrykket.HanheterGuddommeligeGeorge.Hanerfaktiskguddommelig.Bortsettfraathandrikkerformyewhiskypå minfamiliesårligenyttårsfest,erhanetperfekteksemplar. Itilleggtilåværeenhøytflygendelederinnenmarkedsføring,harhanenheltegenevnetilåfådegtilåføledeg utroligspesiell.Nårhanfortellermegenvits,lyserøynene hansogdetfølessomomjegerdenenestepersonenirommet.Hanerdødskjekk,ersåvoksenathaneiersitteget husiLondon,elskeråspilleScrabbleog,detteerdetavgjørende,hanersingel!

Denenesteulempeneratvipåetviserislekt.Haner minsvogersbror.Finnesdetetbedreklingendeordfordet? Erdetulovligåliggemeddinsvogersbror?Værsåsnillå ikkefortellmegdetførdennekveldeneroveroghanikke klareråmotståmeg,slektningellerikke.

Hvordanverdensmestirriterendesøster,ellerskjentsom Olivia,klarteåslåkloaiGuddommeligeGeorgeslike flottebror,Sam,gåroverminfatteevne.Jo,hunerattraktiv,smartogvelsignetmeddetmestskinnende,gylnehåret somfinnes,menhunerogsåenSKIKKELIGpestogplage.

Hunkidnappet MyLittlePony-favorittenmindavivar små,ogdenharhunfremdelesikkegitttilbake.Detvar

ogsåhennesskyldathjertetmittbleknustitusenbiteren gang.Ikkeatjeg noensinne tenkerpådetnåomdagen. Menabsoluttingenlikereijentesomerbestialt.

«Haddeikkedupådegdetsammeifjor?» Herregud,herkommerhunogkritisererantrekketmitt. Hunvetutmerketgodtatjegikkehaddepåmegdetteifjor, densvinepelsen.

«Nei,Liv.Detteernytt,»sukkerjeg.

Huntrekkerpåskuldreneogstillersegbakmegforå beundresittegetspeilbilde.Jegskulleliktåsiathunser utsomKhloeKardashianførsminkeogstyling,mendet stemmerikke.Oliviaserhimmelskut.Hunharpåsegen fjærlett,gråkashmirgenserstukketnedietsølvskinnende foldeskjørtsomrekkerhennetilknærne.Beinahenneser svaktsolbrune,takketværedenårligevinterferienisolen – Jegfungererbareikkeutenden! –oghunharsvarte,høyhælteskosommatcherdetsvartebeltetrundtdenutrolig smalemidjen.

Hunsnurrerrundtslikatskjørtetløftersegmenshuner, åpenbarttilfreds,ogdenperfektehestehalenhennesforsvinnerutavrommetmitt.«Jegskalhjelpemormedkanapeene,»roperhun.«Forsøkåikkedummedegutikveld.»

Detondegeniet.Hunvetutmerketgodtatjeghåperå sjarmereGeorgeisenkdennekvelden.Hvilkenrollespiller detvelatjegsøltehvitvinoverheleoverdelenogufrivillig deltokienveldigtristogensomvått-skjortekonkurranse påfjoråretsnyttårsfest?Deteringengrunntilåminnemeg omdetpåenpassiv-aggressivmåte.

«Hevdegoverdet,»sierjegtilspeilbildetmittmensjeg drarlittidenhviteblondetoppenjegharkjøptianledning kvelden.Denviserenanelsekløft,ogjeghåperdenslåran ietfamilieselskaphvordittenestemåleråkapreenkjekkas.

«Tadetmedro,»leggerjegtil.Deto MyLittlePony’ene

somjegfremdelesharigjen,ogsompryderhyllapådet gamlebarnerommet,vrinskeroppmuntrende.

Jegantardukansiatnyttårsaftenenemineharsetttemmeliglikeutdesisteårene,mendeterikkeimangelavandre tilbud.Bestevenninnenmindanservettetavsegpåenrave akkuratnå,oghunspurteomjegvilleværemed(sålenge jegikkekomiballettpumpsenemine).Noenavjentenepå jobbenbestemtesegforåbliiLondonforåsepåfyrverkeriet.Jeg elsker fyrverkeri.Menåfeirenyttårsaftenibarndomshjemmetharblittentradisjon,ogjegharværtekstra ivrigetteråkommesidenGeorgeblelagttilgjestelistenfor treårsiden,dahansjarmertemorenminfullstendigiSam ogOliviasbryllup.Dessutenharjegdetliggendeimobilkalenderenminsomengjentakendepåminnelse,ogdeter ikkebraåsletteenårlighendelse,erdetvel?

Uansett,dennekveldenkommertilåbliheltannerledesenndeforegåendenyttårsaftenenehjemme.Vanligvisfølgerdeentetttimeplan.Nå,foreksempel,erklokken19.02.Detbetyratidenesteattenminuttenevil mammastyrepaniskmedkanapeene.Enturovenpåforå freshe ossopplittmenspappahenterbestefar.GuddommeligeGeorgeogSamerventetklokken19.30,ogdevil ankommemedsvaktøl-dunstendefrakkeretteråhatilbraktettermiddagenpådenlokalepuben.Mammavil dukkeoppakkurattidsnoktilåserverekanapeene–jeg vedderpåatdeterinnbaktepølserpåmenyen.Middagen begynnernøyaktigklokken20.00,ogpappavilhaværtpå Waitrose dageniforveienforåhenteetstortkjøttstykke. Mestsannsynligoksekjøtt.Bestefarvil,totaltupassende, spørremegomkjærlighetslivetmitt,ogjegvilskryteuhemmetavdenfantastiskejobbenmin,noesomvilværeen forferdeligoverdrivelse.Julepuddingklokken21.00.Ostebordpåkjøkkenetfrarundtomkringklokken22.00.For-

eldrenevillefordibestefarsovner,ogderettersovneselv. DetgirmegenmulighettilålokketilmegGeorgemeden blandingavkom-hitøyneoggjentattetilbudomåskjære endaetstykkeav CornishYarg tilham.Innen22.30vilvi alleværefullstendigdritings.Foreldreneminevilvekkesav sinegensnorkingklokken23.40,ogvivilallesynge Auld LangSyne sammenførguttenesluknerogjegkryperfortvilettilsengslikeettermidnatt.

Menikkedetteåret,minvenn!Jegharskrevetnedimin trofastenotatbokalledegangenetingpleierågågalt,og kaltdet Tingduikkeskalgjørepånyttårsaften,dinbajas. Jegharfunnetetsærligfarligområdemellomklokken 21.00og22.30,nårjegvanligvisdrikkerformyechampagne.Jegtroratdet,samtåbrukeenostsomluktersom føttertilålokkemindrømmemannmed,erminetostørste feil.

Jeggårnedsåhenslengtkulsomminenye,latterlighøyhælteskotillater.

«Såfinduer,jentami,»sierpappaogvinkertilmegmed eireke.

«Takk,pappa,»smilerjegogsnurmegforåglisetilsøsterenmin,menhunerekspertpååignorereallsmigersom ikkeerrettetmothenne.

«Richard,værsåsnillåkonsentreredeg!Deder volau vents’ene kommerikketilåfyllesegselv,vetdu.»Somforutsettbegynnermammaåblistressa.

«Izzy,nåsomduførsterher,kandulageetbretttilmed innbaktepølser?»Hunvifteriretningavovnen.«Deder erferdigehvertøyeblikksomhelst.»

Jegbøyermegned–ikkebare,bare,gitthøydenpådisse hælene–ogkikkerinniovnen.

«Detersjusomkommerikveld,ogduharalleredelaget noesåntsomsjutuseninnbaktepølser,»påpekerjeg.

«Ikkeværdum.Deternyttårsaften!Mennåmåjegvirkeliggåogstellemeglitt.»

Hardumobilendinellerhardubyttetdenbortmot 10glowsticks?Jegtrengerhjelp.Planengårikkesomden skal.

Jegtrykkermuttpåsend,leggermobilenifangetog dytterenbitroastbiffinnimunnen.Oliviakjedeross alletildødemedenhistorieomhvordanhunfantseg selvienklassemedsoloppgangsyogaenmorgenpåSri Lanka.

«Detsattevirkeligtingiperspektiv.Jegersåheldigsom hardere,»strålerhunlykksaligtilallerundtbordet.«Og Sam,selvfølgelig.Jegvetikkehvajegskullegjortutendeg, elskling.Nesteårvilblividunderligfoross.»

Jeghimlermedøyneneogskjenkermerviniglassetmitt. Ærligtalt,enukesyogaferieoghuntrorhunerGwyneth Paltrow.Jegleggermerketilathunpassendenokglemmer ånevneathunfikketmagevirusogtilbraktehalveturen pådo.

«Dethandletikkebareomågåneddensiste,gjenstridigekiloen,»fortsattehun.«Selvomjegselvfølgeligogså gjordedet.»

«Deterfordidufikkdia…»

«Somjegsa,»avbryterhunmenshunstirrerpåmeg. «Detdreidesegomålæreåsetteprispådeenkletingenei livet.Jegervirkeligvelsignet.»

«Høresutsommumbo-jumboformeg,»avbryterbestefar,heltenmin.«Nå,Izzy,erdetnoensomgjørkurtildeg omdagen?»

Å,nei.

«Dukjennermeg,bestefar.Jegtvingerfremetstortsmil. «Detersåtraveltpåjobbennå,såmennerikkeførsteprioriteten.»

«Detukebladetkommertilåstjeledebesteårenedine

hvisduikkepasserdeg,»svarerhan.«Hvorgammelerdu, tjuefire?»

«Hm…tjuefem.»Jegkrympermeg.

«Bestemorendinogjegvargiftogøvdeosspåålage babyerdavivartjuefem.Hunvarenkåt,ungkvinne, bestemorendin,»lerhan.

ØRENEMINE!

Ingeniheleverdenvilhøreordene bestemorendin og kåt idensammesetningen.Heldigvispipermobilenmin akkuratitidetilådistraheremegfratankerombestefars sexlyst,ogjegløperavstedtiltoalettet.

Heltedru.HAHA.Hvaskjer?HarGGfaltfordeg enda?

DeterJamie,minbestevenninneogdenkulestepersonenjegnoensinneharmøtt.Ikkeladegforvirreavnavnet; hunereijente.Menbarehunkanbæreetguttenavnmed slikbravur.

PSHarnettoppmøttenfotografsomviltanakenbilder avmeg!

Hunerogsålittavenløskanon.

IKKEGÅMEDPÅDET.Nei,GGharikkefaltformeg. Viharknaptsnakketsammen.Jeghardrukketformyeog bestefarharnettoppspurtmegomkjærlighetslivetmitt.

Historiengjentarsegselv.

Jegleggertilsekstristeemojierogensmilendebæsj,bare forsikkerhetsskyld.

Hvagjørdunå?

Sitterpåtoalettetnedeogtekstermeddeg.

Holdoppmeddetumiddelbart.Duvilikkeatfolkskal troatduharenurinveisinfeksjon.Gåtilbakeogværfantastisk!

Jegskalforsøke.

Lykketil!Holdmegoppdatert. 13

Pappasnorker.Bestefarsnorker.Mammalagerdenlille putrelydensomerdenkvinneligemåtenåsnorkepå.

«Merdrikke!»annonsererSammenshanserfradetene svigerfamilie-medlemmettildetandrederdesoveristua. «Ja!»jublerGeorge.

«Neitakk,deterbraformeg,»sierjegogfølermegså avgjortbrisen.MenGeorgeharlagthåndenpåkorsryggen minogledermegtilbaketilspisestua.

«Tilspritskapet!»beordrerhan.Jegkanikkeavgjøreom prikkingenifingrenemineskyldesdenfysiskekontakten medGeorge,elleromalleboblenejeghardrukketeriferd medålammemeg.

Olivialøfterlokketpådetglobus-formedebarskapet somharværtimineforeldreseiesålengeatdetfaktisk harkommetpåmotenigjen,oghukertakiwhiskyen.Ugh. Hunfyllerglassenevåremensjegsjekkermobilen.Dener 22.00…midtidenfarligeperioden.JegtrengerlittalenetidmedGG,ogdetfort.

Tenk,Isobel,tenk!

«Så,George.»Jegsnurmegmotham.«Hardusett densnuttenmeddengrisungensomvirkeligelskerårulle rundt?Hanersåsøt,hanrullerogruller.Skaljegvise deg?»

Hmm…Nårjegtenkermegom,erdetåtilbydrømmemannenen YouTube filmmedengriskanskjeikkeden mestsexymåtenåinnledeetfantastisklivsammen.Allikevelvifterjegfristendemedmobilenforanham.

«Kanskjesenere,»foreslårGeorge.«Jegharfaktisk nyhetertildere,ognåsomalleharfulleglass,virketdet somriktigtidspunkt.»

Hanløfterwhiskyglassetoppiluftenogstrålermot oss.

Herregud,deternådetskjer.Hankommertilåsiat hanerforelsketimeg!Jeg visste atdenhånden-på-ryggen

manøverenføltesannerledesennfjoråretsrumpe-klåing. Mermeningsfylt,merheitsomhelvete.

Jegfomlermedmittegetglass,usikkerpåomjegvil klareåsehamiøynenenårhanomsiderinnrømmersine sannefølelser.Skaljegspillekulogavslappet,tiltrossfor atjegharværtforelsketihamgjennomstørstedelenav tjueårene?

«Jegharblittsammenmednoen,»gliserGeorge.

«Å,George,detantejegikke!»Jegleggerhendeneover hjertetog…

Vent.Hva?

«Unnskyld…hvasadu?»Jegsnubleriordene.

«Jegharfåttmegenkjæreste.HunheterTemple,og hunerfantastisk.VimøttespåflyettilBarcelonaforrige måned.Jegvarpåenjobbreise,oghunskulleutforske byen.Detvistesegatviskullebopådetsammehotellet.» Georgestråler.

«Jøss,sådetvarskjebnen?»skyterOliviainn.Deter flaksforhenneatjegharsvelgetwhiskyen,ellersvillehun fåttdenpåseg.

«Jegantardet,»svarerGeorge.«Deterfremdelestidlig, menjegerskikkeligtent.Hunerutrolig…såubekymret ogspontan.Deterkanskjefordihuneraustralsk.»

Jegskrikerpåinnsiden… Jegerubekymretogspontan! Vel…jeg kan væredet.HvemheteregentligTEMPLE?

«Detergodenyheter,kompis.»Samklapperbrorenpå ryggen.«Jeggledermegtilåmøtehenne.»

«Jegogså,»sierOlivia.«Jegvedderpåathunervakker. Australskejentererdet,ikkesant,Izzy?»

Menjegstirrerutiluften,fullstendigknust.

«Iz?»spørOlivia.

«Hæ?Å,absolutt.Australskejenter…utroligflotte,» sierjegogsetterskjelvendeframegglassetpåbordetmens jegblåserenløsrevet,lyslokkbortfraansiktetmitt.

«Gårdetbrameddeg?»spørSammedbekymringskrevetoverheledetvennligefjeset.

«Jegfølermeglitt…»Jegbegynneråryggeutavrommet.«Trorkanskjejegerdritings.»

Huskelapptilmegselv:ikkebrukordetdritings.Ikke greit.Vedderpåataustralskejenteraldrisierdet.

«Jegtrorjeggårogleggermeg,»sierjeg.

«Mendeterikkemidnattenda,»sierGeorgeogtrekker brynenesammen.

«Beklager,menjegerdrittrøtt,»mumlerjeg.«Natta.»

Hvisjegkunneblittværendeunderdynaideneste365 dagene,villedetværtsupert.Åødeleggenesteårsdrømmeralleredeføråretrakkåbegynne,erimponerendeselv tilmegåvære.Jegdrardynaoppslikatbareøynene minesynes,ogstrekkermegettermobilen.Deterpåtideå akseptereskjebnen.

Jegskriverinn‘kandukjøpeallergifriekatter’isøkevinduetpåGoogleidetmobilenmindurertilliv.

RADIOSTILLHETigårkveld.Værsåsnillåfortell megatdeterfordidutilbragtehelekveldenmedåknulle GG.

Urk.Åtekstebestevennenminommiserenkveldeniforveienvilgjøredenendamervirkelig,menjegblirnødtå riveavplasteretengang.

Detgikkikkebra.Jegtilbødåvisehamdensøtevideoen medgrisungensomrullerrundtforåbryteisen… Langpause.

Interessantvalg.Virketdet? skriverJamietilbake.

Hanbenyttetanledningentilåoffentliggjøreathan harfåttsegennykjæreste.Eiaustralskjentesomheter Temple.

TEMPLE?MenforFA…Gårdetbrameddeg? Ikkeegentlig.Jegsa‘dritings’og‘dritt’ietterfølgende

setningerførjegflyktetopptilrommetmittførmidnatt. JeggikktilogmedglippavfyrverkerienepåTV!

Enensligtåretrillernedoverkinnetmitt.Jegelskervirkeligdefyrverkeriene.

Googlerdukatterforpeppermøernå?

Ja.

Sørenheller.KomtilbaketilLondonumiddelbart.Jamie skalpassepådeg.

Enhjørnings-emojiensomhunsetterinnpåsluttenav meldingen,fårmegtilåfølemegénprosentbedre.

Etterenforferdeligfrokost,hvorrestenavfamilienmin varoppriktigbegeistretfordetnyeåret,ogprinsessetertefin,altsåOlivia,benyttetenhveranledningtilåspørre Georgeomdennyekjæresten,stakkjegav,takknemligfor dealleredebestiltetogbillettene.Jegklarteikkeengangå finnestyrketilåtapåmegkontaktlinsenemine,sånåhar Georgesettmegseendeutsomenkomplettidiotimineeldgamlebriller.F…antastisk.

Bestefargamegenhundringsførjegdro,såherstårjeg påNottinghamtogstasjonogleggeroppbringebærmuffins ogsjokoladebrownierpådiskeninnepå Costa. «Slankekurenbegynnerimorgen,»mumlerjegtilkassereren.

Deteriskaldt,ogdessutendengråestedagennoensinne, noesompasserutmerkettilhumøretmitt.Jegbegraver nesenikashmirskjerfetjeglånteellermuligensstjalfraOliviaførjegreiste,førjeggårnedtilperrongen.Heldigvis stårtogetmittder,ogjegkanbyggemegenugjennomtrengeligmuffinsmurførreisenbegynner.

Selvsagterdetensintkvinneidetreservertesetetmitt somnekteråflyttepåseg.Jegvilleelsketåværtenselvsikkerdamesomståroppforsegselvislikesituasjoner,men Izzyhateråstelleistandenscene,såjegfinnermegetledig

seteidennestevognen.Jegleggerbagenpåhylla,synker sammenisetetogkikkerutavvinduetidethjembyenmin fykerforbiutenfor.JegburdegledemegoveråkommetilbaketilLondonogbegynnepådetnyeåret,menidagklarerjegikkeåsepådenlysesiden.

Kanskjedetvilhjelpemednoennyttårsløfter?

Jegåpnernotatbokensomjegharbåretrundtpåievigheter,ogkniperøynenesammenslikatjegikketrengerå sepådetsistejegskrev,detsomgikksågaltkveldeniforveien.Gjørandredetnårdeikkevilfokuserepånoe?Jeger overbevistomatvanenvilgimegprematurerynkerrundt øynene.

Blarforttilennyside,ogbegynneråskrive.

Tingåsineitilijanuar:

1.Muffins/brownier/søppelmat.Duskalbarespisequinoa ogspinat.Notatimargen:Finnuthvaenalfalfaspireer.

2.Alkohol.Denfårdegtilåsitingsom dritings,ogduutviklet enveldigdårligBaileysvanedennejulensommåstoppes.

3.Utleiedama.Dubetaleralleredealtformyeforenliten skoeskeiBrixton.

4.Menn.Ikketenkpådem,ogsærligikkepåGeorge.Husk atduerenkattedamenå.

5.Sittepårumpa.Melddeginniettreningssenter.

6.Tallulah.Sluttåhentekaffetilhenne,ogbegynnåskrive saftigeartikleristedet.

Jeglageretparkrusedullerogbeundrerarbeidetmitt.Jeg følermegbedreallerede.Jegharenting-å-ikke-gjøreliste! Kanskjedetteåretikkeblirsåilleallikevel.

DagenettersleperjegmegavgårdelangsgatenevedLondonBridge,stopperutenfordethøyekontorbyggetogtar heisenopptilåttendeetasje.Jegerenavdeførsteder,fordi

#ivrig,såjegsettermegtilrettevedpultenminogspiserde sisteresteneavgårsdagensandretredjemuffinsmensdatamaskinenminvåknertilliv.Detskalværeetidémyldringsmøteomåretsførsteutgaveommindreennéntime,ogtil trossforgodeintensjoner,jobbetjegikkedajegkomtilbakeigår.Mendeterikkeminskyld.JegskylderpåJamie ogoppsummeringenhunkrevdeåfådahunkomovertil meg,ladetmeddethunkaller krise-donuter.

Jeggripertakienkulepennogklørmegipannen.Tenk, Isobel!Hvaønsker Pulse leserneåleseomnesteuke?Vi eretglansetukeblad,oghovedmålgruppenvårerkarrierejenteritjueårene.Desjonglererutroligesosialelivmed datermedkjekkegutter,ogerintetmindreennfantastiske. Akkuratsommeg!Hvisbarebildetpåpultenminavto avokadoersomfortellerhverandreå avokose ikkeavslørte sannheten.

«Allebefinnersegienetterjulsnedturijanuar,såjeg burdebegynneder,»sierjegutidettommekontoret.

Jegfinnerfremnotatbokenminoglesergårsdagensliste omtingåikkegjøreomigjen.Hmm…muffinsforbudet begynneråpenbartimorgen.Jegputterskyldigdesiste smuleneimunnenidetmobilenminringerslikatjegmisternotatbokenpågulvetogmåbøyemegnedforåplukke denopp.

Deterredaktøren.Helvete.

«Godmorgen,Tallulah,»svarerjegmedminbestetelefonstemme.

Gitthvahunheter,villejegikkeklandretdeghvisdutenkeratTallulahtilbringerdagenesineløpendeiengenien smårutetekjole,menduvilletattfeil,fordidenneTallulah erenhardhudetdjevelsjefsomfårblomstertilåvisne,og sombehandlermegsomsinpersonligeassistentselvomjeg erenavartikkelforfatterneherpå Pulse.

«Ja,Isobel,ja.Sjåførenminharkjørtfeilminsttregan-

ger,ognåsittervifastitrafikken.Jegvilbliforsinket,så venttiminuttertilførduhenterkaffenmin.Deterjanuar, såpasspåatdenermedlettmelk.»

Ettertreåri Pulse harjeglærtmegatdetåventepå ettakkellerværsåsnillfraredaktørenslepper,ersomå forventeatKanyeskalslutteåsnakkeomsegselvitredje person.Hvisdetikkevarforminnærmestesjef,vårkjære hovedredaktørEmma,villejeghatattfyrunderTallulahs brennendeblikkformangeårsiden.

«Godtnyttår!»hilserEmmamenshunnærmesthopper innpåkontoret.«Vardethunn-djevelen?»spørhunmed engrimase.

«Jepp.Hunkreverkaffe,menjegmåforberedemegfor dettemøtet,»klagerjeg.

«Ikketenkpådet,jeghenterdrikkemensdugjørdeg klar.Latte?»

«Duerenengel,»svarerjegtakknemlig.«Å,huninsistererpålettmelksidendeterjanuar.»

Idemyldring,nå!Jegplukkeroppnotatbokenfragulvet ogleggermerketilatdenharåpnetsegpåetmyetidligere innlegg.

Nyttår,nymeg!

Vel,detvarendårlignyttårsaften,vardetikke?Bortsett fradendelenhvorGGklåddedegpårumpa,selvsagt.Du harlagtpådegtokilobarepågrunnavkjøttpaier,ogdu erfremdelessingel.Hererdinnyehuskeliste…

1.Spissunt.Ingenflereinnbaktepølser.

2.Sluttådrikke.Detgjørdegutflytendeikantene.

3.SluttålengteetterGeorge.Fåenkjæresteinnenneste nyttårsaften.

4.Komdegiform!Kanskjebegynnepåtreningssenter?

5.Finnennyleilighet,helstenhvordufaktiskkanståi dusjen.

6.Krevmerspennendearbeidsoppgaverpåjobbenennå setteoppukensTVprogrammer.

Jegkikkerpådatoenjegharskrevetøverstpåsiden. Førstejanuarifjor.Deretterkikkerjegpålistaigjen.Den erpraktisktaltidentiskmeddenjegskrevigår.Jegblar fremogtilbakemellomdetoinnleggene,ogplutselig gårdetoppformeg.Tiltrossforminegodeintensjoner vedbegynnelsenavhvertår,haringentingendretsegpå lang,langtid.Ikkesivilstatusenmin,ikkeleiligheten,ikke jobbenmin,ikkevektenmin…ingenting.Jøss.Noemåda skjesnart?

«Hvisjegønsketdrama,villejeghainvitertenaveksmenneneminetilmøtet.»Tallulahhimlermedøynenemot Lucy,vårskjønnhetsskribent,idethunsnufseroverskissenesine.«Åblidumpetpånyttårsaftenerabsoluttikke gyldiggrunntilåkommeuforberedttildettemøtet.»

«B-beklager,Tallulah,»hiksterLucy.«Deterbaredet at…Jegtroddehanvillef-fritilmeg.HanhaddereservertetbordpåHestonBlumenthalsnyerestaurant.Tenk pådenventelisten!Ogetteratjeghaddespistoppforrettenmin,somsåutsomfrukt,mensmaktekjøtt,tokhanen pauseogjegtenkte nåkommerdet,mensåsahantilmeg atdetvarslutt,ognåbegynnerjegdetnyeåretsomenpeppermøistedetforenkommendebruuuuud.»

Våravholdteredaktør,somfikkfølelsenekirurgiskfjernetalleredesombarn,betrakterLucysutbruddmedmisbilligelse.Alleandrerundtbordetvrirseg,illetilmote,på stolenesine.Jegharlysttilågivenninnenminenklem, ellerihvertfalletpapir,menettfeiltrinn,ogTallulahkan megetveltenkesåkappehodetavmegmedsinedødelig skarpeklør.

«Menkjæredeg,deterjoforferdelig.»Emmaharheldigvisstørreballerennmeg.«Folkleggersåmyepresspå

segselvnyttårsaften,gjørdeikke?Jegvetatdeterlettå si,mendethøresutsomomduvarheldigsomslappunna denidioten.»

«Ja,sepådetsomennybegynnelse,»nikkerunderredaktørFran.

«Jegtrorviallekantrengeennybegynnelse,»skyterjeg innogfølermegunormaltmodig.«Jeginnsånettoppatjeg harlagetmegdesamme,kjedeligenyttårsløftenesomifjor. Sluttåspisesøppelmat,holdoppmedåfalleforuoppnåeligemenn,bla,bla,bla.»

Stillhet.Jegvissteatjegikkeburdehasagtnoe.Menså serjegatTallulahsertankefullut,ellerihvertfallhennes besteforsøkpåtankefull,gittalleinjeksjonenesomsvømmerrundtipannenhennes.

«Januarsynesfaktiskåværeenmånedfullavbrutteløfter,»fundererhunogkikkeroppitaket. Emmaogjegdytterbortihverandreunderbordetfordi vivethvasomkommer.Tiltrossforhvorskrekkelighun er,elskerhunådelealtformyeomprivatlivetsitt.Hvasom helstkanutløsedet.Øynenehennesblirsløret,ogvivet alleatvisnartvilblitruffetavnoesomutentvilvilfåoss tilåvillekasteopp.

«Ifjorlovetjegmegselvåblikvittdentyrkiskeelskeren min,»begynnerhun.«Hanerveldigflott,ogfaktiskveldiggodtutrustet,menjegsyneshanbegynneråblifrykteligdyridrift.HvormangeturertilMilanopåførsteklassetrengeregentligenmann?Selvsagtharjegforsøktå dumpeham,sliksomduforsøkteåkutteutsøplemat,Isobel,meninnenfebruarhaddebeslutningskraftenminminsketoghanåltesegtilbakeinnilivetmittigjen.»

Derkomdet.Menhunskalhaplussforåfaktiskhuske navnetmittdennedagen.

Tallulahlenersegtilbakeistolensinogkikkerundersøkendepådemagrearmenesine.Jegtrekkerinnmagenog

håperhunikkekanseatjegerkleddikrisejeansenemine, deenestesompasseretterjulen.

«Noengangererdetvanskeligågjøreentankeomtil handling,erdetikke?»svarerjegprøvendemensrestenav deansatteskjærergrimaser.«Julenhandleromåsijatil altsomergøy,somvinogkjøttpaierog,*kremt*,tyrkiske elskere.Såkommerjanuar,allmoroaeroverogdubegynneråsettenyekravtildegselv.Dajeglestedenhåpefulle listenminfratidligerejanuarmåneder,innsåjegatvialle harvalgtdentyngstemånedenavdemalletilåsineitil ting.»

Tallulahserpåmeg.Hunkikkerpådentommeskissen min.«Tankeromtilhandling,»gjentarhun.«Sineitilting. Deterfaktisketinteressantpoeng.Nyåretkommermed ennybegynnelse,såhvorforinsistererviallepåånekte ossting?Hvavilskjehvisvisluttetåsineiogbegynteåsi ja?»

Huntrommermedneglenemotbordplaten.

«Du,»bjefferhunmotmeg.«Kanduskrive?»Hunventerikkepåsvarframeg.«Emma,kanhunskrive?»

«Izzyerkjempeflinktilåskrive,»svarerEmmaførhun skyndsomtleggertil.«Detharjegsagttildegimange år.»

«Detfinnervisnartutav,»skulerTallulah.«Jegseren saksomkanstrekkeseggjennomheleåret.Isobeloghennesja-år.Denkjedeligelistendinovertingduikkeskal gjøre,viltilhørefortiden,ogistedetskaldusidegenigiå påtadegnyeogspennendeutfordringer.Jegtenker…en artikkelimåneden,hvordubeskriverfremgangendin.»

«Strålendeidé,»sierEmma.Tallulahshevedeøyebryn fortellerossatviikketrengeråpåpekedetåpenbare.«Vi kanfålesernetilåkommemedforslag,ellertilogmed veddemål.Duvet,tingsomduvanligvisvillesagtnei til.»

Jegkikkerpåhennesometskremtlam.

«Veddemål?Men,hm,jegerentemmeligorganisertperson,ogjeglikeråplanleggeiforkant.Kanskjedetåholde megtilensunndiettellerfullføreetmaratonløpvilvære nok?»foreslårjeg.

«Kjedelig.Nei.Tullprat,»annonsererTallulah.«Isobel, duskalsijatilmyemerinteressantetingennåruslerundti parkeninoengamlejoggebukser.Emma,ja,lesernemåfå slippetil.Vivelgerutveddemålenetilfeldig.Neierikkeen mulighet,Isobel.Jegvilkjøredenførsteja-åretartikkelen idetsistejanuarnummeret.Idenvildubeskrivehvadette gårutpå,ogfortelleomhvordandetførsteveddemålet gikk,sådumåbareseåsetteigangmedåkontakteleserne påwebsidenvårforåfinnedenførsteutfordringendin.Gi demetlitehintomhvasomskalkomme,fortelledemhvor fæltlivetditterogattingmåforandreseg.»Hunkikker overkantenpådesignerbrillenesine.«Detburdeikkevære såvanskelig.Ok?»

DettehøresskikkeligLIVSFARLIGut.Jegplukkeropp pennenogtegnerenlitenstjerneveddensistenei-listen. Mensåhuskerjegalledebrutteløftenefrafortiden.Alle degangenejegharsagtneinårjegkunnehasagtja.Jeg kunnehaseiltMiddelhavetrundtpåenmilliardærsyacht sammenmedJamie.Jegkunnehagåttutmeddensøte fyrenfrakaffesjappaiførsteetasjen,menjegvarfortraveltopptattmedkarrieren.Forenspøk.Helveteheller, jegkunnetilogmedeidenfantastiskblå jumpsuit som Jamiesaatjegkleddeutroliggodt.Jegnektetfordijegvar overbevistomatjegikkevarkulnoktilåkunnegåmed den.

Hvorlengeharjegværtforreddtilåværemodigogta sjanser?

Alltid,hviskerenstemmeihodetmitt. «OK?»buldrerTallulah.

«Hmm…»nølerjeg.

Øyenbrynenehenneserpåveioppigjen.

Sørenheller,hvaharjegåtape?

«Beklager.Ja.Definitivtja!»

«Kanjegfortelledegenting?»spørjegogkikkermegkonspiratoriskrundtibaren.

«Atduelskermeg?»spørJamie.

«Hvordankunneduvitedet?»Jegretterpekefingeren motbestevenninnenminogtreffertilfeldigvisdenvesle nesenhennes.

«Fordi FirevinglassIzzy alltidsierathunelskermeg.»

«Å,»svarerjeg,punktert.«Erjegvirkeligsåforutsigbar?»Jeg forsøker ihvertfallåsiforutsigbar,mendet kommerutsomforussigbar.

«Forusiggbar,»gjentarjegogsnøfteravlatter.

«Duerlittforutsigbar,mendeteringentinggaltmed det.Dulikeråhaenplan,ogdulikeråholdedegtilden. Somdennekvelden…dukallerdetvinonsdag,ogdenliggersomengjentakelseikalenderendin.»

«Mendeterfordijeglikeråtreffedeg,ogfordijeg likervin,og…»Fordijegikkeklareråkommepåendaen grunn,trykkerjegJamiepånesenigjenistedet.

«Ogjegelskerdegfordet.»Hunklappermegpåhodet medsinperfektmanikyrertehånd.

Jamieerenavdefåtingenesomerheltrettiminverden.Baredetatjegervenninnemedhennegjørverdentil etbedrested.Vimøttesunderenforelesningidetførste studieåret.Hunvarbegeistretoverminmangefargedetusjsamling,ogjegbeundretdetfaktumathunvarkleddi Brogue-sko og en Trilby-hattutenåseutsomenidiot.Vitilbraktedenestetreårenemedåværeuenigeomviskulle værehjemmeogsepå Naboer (meg),ellergåutogforfølge rugbylaget(henne).

«Uansett,HEITENYHETER,»roperjeg.«Jegkommer ikketilåværelikeforutsigbar,ihvertfallikkeminsten gangimånedenheretter.»Jegseratinteressenhenneser vekket,såjegleggertil«FemvinglassIzzy ?»førjegsjanglerovertilbarenetterennyvinflaske.

«Vel,fortellmer!»insistererJamiedajegkommertilbakeogutålmodigåpnerdennyeflasken.Tålmodighethar aldriværtenavJamiesdyder.

Jegfortellerhenneomdennyesakenmin,ogserhvordanansiktethenneslyseroppietstortsmil.

«SERIØST.Izzy,dettekommertilåblisåbrafordeg,» roperhun.Ingenannenroperherinnesidenmusikkenikke ersåhøy,mendetersliktsomskjernårmandrikkerfor myemidtiuken.

«Jegsyntesdusaatduelsketmegfordijegvarforutsigbar?»

«Hmm…ja,jeggjørdet.»Jamiebitersegileppenmens huntenkerpåengodforklaring.«Menlittspontanitetvil gjøredeggodt.Jegmener,nårtakketdusistjatilågåut medenlevendemann?»

«Hvamenerdumedenlevendemann?Jegharingen oppblåsbardukkeileilighetenmin.Fordetførsteerdet ikkeplasstilen.Duvetogsåatjegikkehargåttutmed noenpåflereår,»roperjegtilbake.

Nåvethelebarenatjegikkeharværtpådatepåevigheter.Sjarmerende.

Jamiegriperopphissettakihåndenmin.«Jeghåper noenutfordrerdegtilåmeldedeginni Tinder !Duerden enestejegkjenneritjueårenesomikkeerpå Tinder.Duvet detatdetteoppleggethertilogmedkanskjekanhjelpedeg åkommeoverGuddommeligeGeorge,somforøvrigtrengeretnyttnavn.»

«GangrenøseGeorge,»foreslårjeg.

«GørreGeorge?»

«GassfylteGeorge?»

«GonoréGeorge.Derharvidet,»lerJamie.

«Hvorihule,heitesteerdu?»roperjegmensjegrotergjennomsokke-/gamlesakerskuffenminmedstigendeutålmodighet.Hvisjegikkefinnerdenmanglendesokkensnart, kommerjegforsent,ogdethaterjeg.Dessutenviljegfryse pådenvenstrefotenogkanskjemistetærnetakketvære denelendigesentralvarmenileiligheten.

Endeligserjegetglimtavrosaogblått.Bingo.Jegrøsker utdenbabyblåsokkenstrøddmedsukkertøysrosamuffins,settermegnedpågulvetogtardenpå.Noendager likerjegåtroatjegharklartåsettesammenantrekketmitt medlittschwung.Andredager,somdennedagen,erikke likevellykkede.Jegkikkerforsiktigihelfigurspeiletigangenmin(HAHAHAHAtildeidiotenesomtroratdenne bittelillefirkantenlovligkankallesetekstraromileiligheten…Vent, jeger denidioten.)

Hmm.Speilbildeterlikeillesomforventet.Jegharpå megstonewashedjeansogengrågensersomtidligerevar kremfarget.Jeghåpetpåkulutenåhaforsøktåværedet, menmistenkeratdetsermerutsomatjegikkeenganghar gjortetforsøk.Jegknelernedforåknytelissenepåjoggeskoeneogkasteretblikkpåansiktetmitt.Mildehimmel!Mittnaturligblondehårskrikeromhjelpetterden fjerdedagenmedtørrsjampo.Hudenminertørrogleiraktigsidenjegikkevasketbortsminkenettervinkvelden dageniforveien.Jegharhulromistedetforøyne,ogjeg fantenvillfarenkontaktlinselangtbakiøyettidligerepå morgenen.Jegerselvelegemliggjørelsenavdagenderpå. Jegslepermegutavleilighetenminmensjegknipermeg ikinneneforåfålittfargeiansiktet.Midtietknipkommernaboenutavleilighetensinogskulerpåmeg.Herregud,endaetpinligøyeblikkivårfellesinngang.Jegfor-

søkermegpåethyggelighallo,ogblirfullstendigignorert. Derettergårvimottrappeninøyaktigsammeøyeblikk.

Stønn!Vikanikkegånedtrappensamtidig;detfinnesikke etverrehelveteennåforsøkeåfåigangensamtalemed Denmestsexynaboeniverden,alias Denmestuhøflige naboensomfinnes,fordihanaldrisier noesomhelst.Jeg somlerlittoglarhambraseforbi.Hanetterlatersegetdeiligduftsporavmann.

Tiltrossforatviharboddvedsidenavhverandreitre år,harNathanogjegaldrikommetforbidetstadiumhvor jegerhøfligoghanerenusosialdrittsekk. BethfraBånn (detmuligensuheldigenavnetjeghargitttilkoseligeBeth somborileilighetenundermin)sierathanerenmusikkjournalist,noesomantyderatviburdehamassetilfelles. Viharsammeyrke,forGudsskyld!Menjegharforståttut ifraNathansgretne,menallikevelsmerteligkuleoppførsel,atjegerforteittilåværeverdttidenhans.Jegventer helttiljeghørernøklenehansskramleihoveddørenførjeg fortsetter,mensjegbertilMichaelFassbenderomatdenne dagenvilværesnillmotmeg.

JegerikkeheltsikkerpåhvasomhendermedTallulahs ansikt,menjeg tror kombinasjonenavengrimaseogen rykningiøyetbetyrathunfaktiskerfornøydmedmeg. Sidenjegaldriharværtidennesituasjonentidligere,erdet vanskeligåvitesikkert.

«Ja,greit,fådetpånett.Laosshåpeatdenførsteutfordringendinkommerinnfort.»Hunviftermegutavglasskontoretsitt.

«Hvasahun?»hviskerEmmadajegkommertilbaketil plassenminmensjegtviholderpådetjegskalskrivepå nettsiden.«Ordforord.»

«Ja,greit,fådetpånett,»hermerjegmensjegsamtidig forsøkerågjenskapeTallulahsansiktsuttrykk.

Emmaplystrer.«Detansiktetogså?Detskalduha.Jeg erstoltavdeg,Izzy.»

Jegerikkesikkerpåomjegerstoltavmegselv.Åskrive nedallegrunnenetilhvorfordeterpåtideåsijatilting harfåttmegtilåinnsehvorkjedeliglivetmitter.Særligden delenhvorjeghusketåhatakketneitilenGlastonburybillettfordijegskullefåetnyttkjøleskaplevertdenhelgen. Ogdendelenhvorjeginnrømmetatjegikkehaddeværtpå enordentligdatepåtreår. Deterikkedetatjegharmanglettilbud.Jegantarjegerkresennårdetkommertilmenn. Duvet…kjekke,morsomme,brajobb,likeråskrivedagbok.Altdetvanlige,egentlig.

Nåsomaltersagt,synesjeglittsyndpåmegselv.Idet minsteharjegensaksomskalvareetheltåråsettetennene i.Hvasåomjegdelermedleserskarenvåratjeg,nårjeg tenkermegom,erlittkjedelig?Hvisingentingannetkommerutavdette,viljegalltidhadenti-sekunders-grimasen fraTallulah,ogdukanikkekjøpedenslagsros.

Jegviltaimotenutfordringhvermåned,noejegmåsi jatil.Neierikkeenmulighet.GISP!Såhvisduharen utfordringsomdutrorvilværeperfektformeg,værså snillåmaileellertweetemegmerket#Utfordrelizzy.Husk åkjøpedensisteutgavenavukebladethvermånedforå følgemedpåutviklingenmin.Jegtrorjegviltrengestøtten! Jegleggersistehåndpåverketførjegleggeraltutpå nettsidentil Pulse.Deretterdelerjegenlenkepå Twittersidenvårførjeginnseratjegikkeharpustetpåflereminutter.

Nåerdetingenveitilbake.

Dajegkommertilbakefralunsj,finnerjegenposemed PercyPigs påpultenminsammenmedengullapp. Percyvilhjelpedegmedåkommedegettervinonsdagen. Emmax

Jegfølermegbådegladogtristidetjegriveroppposen ogputteretsukkertøyimunnen.GladfordiEmmaerså omtenksom,ognam,nam,namsukker.Trist,fordierjeg virkeligsåforutsigbaratsjefenminkjennerdetbegrensede sosiallivetmittnedtilminstedetalj?Jegtenkertilbakepå pratenmedJamiekveldeniforveien.Ja,jajegerdet.

Jeghenterinnnyepostogventerpåatlunsjsøppeletskal fylleinnboksen.

Hei,Izzy.Fortoårsidensyntesduatdetvarengodidé åtaenløpetur.Hvorforikkegjøredetsammeidag?

«Å,holdnåopp,løpeapp,»sukkerjegmotskjermen min.Gittatjegspisersøtsakertillunsjogfremdelesikke hartrentnoe,trorjegdettrygtkansiesatjanuarikkegår heltetterplanen.MenVENTLITT!Jegharenheltnyplan nå.Selvomdetådedikereetheltårtilåprøveutting utenforkomfortsonenminlyderskrekkinngytende,kanjeg ikkenekteforatjegogsåfølermeglitegrannspent.Jeg mener,jegfårskrivenoenfaktiskeartiklerforukebladet! Detfølessometskrittiriktigretning.

Jegtrommerfingrenemotpultenmensjegventerpåde sistee-postene.

Derettertrommerjegendalitttil.Helttil…

Langtfleree-posterennvanliglanderiinnboksenmin, ogvolumetpådatamaskinenminerskruddtilmaks.Det plingervilt,oghelekontoretharsnuddsegmotmegforå stirrepåmegmensjegfrenetiskforsøkeråfinnelydknappenpåtastaturetmitt.IzzyHATERåfåallesoppmerksomhet.

Medenanelsefrynsetenerver,kikkerjegopppåskjermenogleggermerketilathverenestenyebeskjedhartittelenUTFORDREIZZY.Iik!Jegåpnerdenførste.

Hei,Izzy,

Jegharnettopplestnettartikkelendin,ogerveldiginteressertidendelenhvordusnakkeromåværesingel.Jeg

trorjeghardenperfekteutfordringentildeg!Jegerensingelfyrogjegharnoesomjegtrorduvilelskeåsija,ja,JA til.

Determinabsoluttenorme…

ØYNENEMINE!

«Iz,jegtrorikkedetdererpassendekontorunderholdning.»Lucygårforbiskjermenminogler.

«Herregud,jegVETDET!Jegfårdenikkebort,»hviner jegmensjegtrykkerblindtmedmusepekeren.

«Hvaerdetsomskjerher,da?»Emmakommertilbake fralunsj,ogøynenehennesvidersegutvedsynetavden erigertepenisenpåskjermenmin.

«Izzyserpåetpornobilde,»flirerLucy.

«Fådetbort!»roperjegogskyverstolenminunnapultenmedsammenknepneøynemensLucytarsegavskjermenmin.

«Altborte.Nåkanduåpneøynenedineigjen,»sier hun.

Jeggisper.«Jegkikketikkepåetpornobilde,ellerstakk. Enidiotsendtedentilmegiene-postogforesloden somminførsteutfordring.Jegkunnesijatilhansdu-vethva.»

LucyogEmmastårtvekroketavlatter.

Jegsnurpersammenleppeneogleggerarmeneikryss overbrystet.

«Deterikkedettesakenminskalhandleom,»sierjeg prippent.«Denheterikke Jatilsmittsommekjønnssykdommer-året,ellerhva?Jegskalaksepterespennendenye utfordringersomkanberikelivetmitt.Ikkesepåetbilde avRåkåteRyansaggressiveP.»

Lucyklappermegpåryggenogstjeleren Percy. «Menkjæredeg.»Hunskakkersympatiskpåhodet. «Detervelenstundsidenduharsettenslik,erdetikke? Denmåhakommetsometsjokk.»

Å,forenskam.

«Detharikkevært…jeg har sett…Å,kuttut,Lucy.»

Jegharalltidværtgodpåkjappesvar.

Emmaroersegnedmedenrekkedypeåndedragmens Lucyvifterhåndenforanansiktet.

«Erdereferdigenå?»

«Beklager.»Emmaharanstendighetnoktilåsebeskjemmetut.

«Viloikkeavdeg,vennen,»smiskerLucy.«Mendumå innrømmeatdeterlittmorsomt.»

«Nei,jegmåikkedet!Deterdenførsteutfordringenjeg fikk.Hvahvisalledeandreinvitasjoneneerfraufineherrer?Tallulahkommerikketilålamegskriveensakomdet, vilhunvel?Jegkanikketroatdettealleredeeksplodereri ansiktetmitt.»

Jeginnserforsentatordeneminevaruheldigvalgt. Emmabitersegileppen.Lucysnøfter.

«Jegjobbermedbarn,»sierjegogflykteropptilkantinen.

Deternoemedåholdeenenormkaffekoppsomfårmeg tilåfølemegmerpositivtinnstilttillivet.Jegtarenslurk avdenrykendevarmekaffelattenminogkikkerutgjennomglassveggenepåkafeeniøversteetasjeavkontorbyggetvårt.Londonsutroligesilhuettåpenbarersegforan meg,hverenesteskinnendebygninghuserhundrevisav arbeidsbier.UnderglitrerThemsenidenblekevintersolen, ogjegserdeglinsenderødeLondonbussenekjøregjennom gatene.

Fugleperspektivethjelpermegtilåsettealtiperspektiv. Jegmener,jegerher!Midtirøyken!Jobberforetstort ukeblad!Selvomdeternoenområderavlivetsomjegmå jobbemed,burdejegværestoltavmegselvforåhakommetsålangt.Ikkesant?Sant?

Komigjennå.Hvisallemineulestee-posterinneholderperversepornobilder,viljegunnemegenmuffinssom trøst.

Ibedrehumørgårjegtilbaketilkontoretogseilerforbi Lucy,somnåertilbakevedskjønnhetsdiskenogsignerer enpakke.Hunharkanskjenettoppblittdumpet,menGud hvajegskullegittforåværeLucynårhunfårtitonnvelværeproduktertilsendthverenestedag.

Emmaserfåreaktigpåmeg.

«Hei,Izzy.Førdugjørnoe,viljegbaresiatjegogLucy følteosssåilletilmoteatvifikkITtilåsepåe-postinnstillingenedine.Deharskruddoppsøppelfilteretdittslik atduikkeburdefåfleree-posterfrasexforbrytere.»

Kaffelattenminlagerentilfredsstillendegodlydnårjeg setterdennedpåpultenmin.

«Takk,Emma.Jegbeklagerogså,jegoverreagerte.»

«Ikkeidetheletatt,jegforstårdetkjempegodt.Duvil atdennesakenskalblibra,ogdetfortjenerdu.Jegtror duvilbligledeligoverrasketnårdugårgjennomrestenav innboksendin,»smilerhun.

Jegtrykkermegavventendeinntilinnboksen.

Noenfåminuttersenerelenerjegmegentusiastiskinn motskjermenmin.«Deternoenkjempegodeideerher!» hvinerjeg.«Tilbringendagmedenkjendis.Svømmed delfiner.Læråbakebrød.Åååå,jeglikerdenne…taen detox!»

Emmahimlermedøynene.

«Detteergrunnentilatduikkefårvelgeselv,»sierhun. «JegbaITomåfåalleUtfordreIzzy-e-postenesenttilmeg også,ogvetduhva?»

«Hva?»Jegflytteruroligpåmeg.

«Jegharvalgtutdenførsteutfordringendin!»Hunser enanelseselvtilfredsut.

«Ææææ,»svarerjeg.Jegtrornerveneminespillermeg etpuss.

«Senderdentildegnå,»leggerhuntil.

KjæreIzzy,

Jegforsøkeralltidåsluttemedtingijanuar,mengir oppbarenoenfådagersenere,sådetvilbliveldig forfriskendeåleseomalledespennendetingeneduskal forsøkeiløpetavja-åretditt.

Jegharenidétilenutfordring.Medtankepånytt år,nymeg,hvorforfårdudegikkeenheltnystil?Jeg menerikkeatduskalgåogklippedeg,menatdufår enskikkeligbli-nydag!Jeggjordedetdadetbleslutt medkjærestenminifjor,ogdetgjordeunderverkerfor meg.Særligfordijegføleratdupåetvisforsøkerågjøre detsluttmeddetgamlelivetditt.Kanskjeennystilvil hjelpe?

Uansett,lykketilmeddeutfordringeneduvelger.Jeg vilfølgealleoppdateringenedine!

AllyfraGloucesterx

«Jegfølerpåetvisatduforsøkerågjøredetsluttmeddet gamlelivetditt,»gjentarjeg.

«Jepp,»nikkerEmma.«Huntraffspikerenpåhodet.» «Fullstendignystil?»Jegtrekkerigenserermetmitt. Emmaklappersomensel.«Kandulovemegnoe?Værså snillåikkefåmegtilåseutsomenreservekandidattilen reality-TV-serie.»

Emmaoversermegfullstendigogplukkeroppmobilen sin.

«KjæreHenri,»sierhun.«Jegmåbedegomentjeneste. EnSTORtjeneste.»

«Ohnonnonnonnonnon,»sierHenrimenshanundersøkerdeflisetetuppenemine.

«Jeg…»Menhanerikkeferdig.

«Ohnonnonnon.»Hanristerpåhodet.«Hvaerså dette, mademoiselle Mulligan?»Hanrørerforsiktigvedde pudrederøttenemineførhangnirfingrenesammeniåpenlysavsky.

«Tørrsjampo?»

«Hvilkenskam.Oghvorlengeharduværtenfalskblondine?»

«Jegbegynteåfargedetdajegvarfemten.»

«DUbegynteåfargedet?Duselv?»Henrisøynehar videtsegutiskrekk.Vanligvisvillejegblittforferdetover slikoffentliglatterliggjøring,menHenriliknerlittpåPoirot(DavidSuchet-årene),såjegelskerhamselvsagtogvil gjørealthansier.

«Ja,jeggjordedetselv,»svarerjegunnskyldende.

Henrikasterhendeneiværetogsersegdesperatrundti salongen.Jegfølgerblikkethans.Henrierikkeentypisk frisør.VierfordetførsteiKnightsbridge,ogjegsitterinoe sombarekanbeskrivessomengulltronepåhjul.Mengder avskimrende,gråmarmordekkergulvetogarbeidsflater, oghøyeglassvaserfyltmedrosa-ogkremfargedepeoner fungerersomskilleveggermellomdeulikefrisørstasjonene. Henri,strålendeisinskjorteogvest,erenlitenfyriførtiårene,menidethanroperutpåfransktilsineundersåtter,erdetåpenbartathanersjefen.Medettdukker detoppenmini-Henrivedsidenavhamogtilbyrgrønn juice.

«Kanskjejegkanfåenkaffe?Jegerbakfull,»unnskylderjegmeg.

«NON.Dengrønnejuiceninneholderavocado,noesom eressensieltforsunthår,»bjefferHenri.«Kaffenerikke det.Dudrikkerden.»

Herregud.Jegtarenslurkmensjegforsøkeråikke krympemeg.

«Emmasieratdutrengerenbli-ny-dag,ogatviskal begynnemedhåret,»sierHenri.

«Vel,påenmåte.Jegkantrengeenlitenstuss.Kanskje dukanklippeavetpar-trecentimeter?»

«Detvilikkehjelpe…dette.»Hanrufsertilhåretmitt slikatdetfallernedoverøynenemine.

«Kanskjeto?»spørjegogblåserdenutvoksteluggen bortfraansiktetmitt.

Henrislårsaksenforbitretmothåndflatensin.«Mademoiselle Mulligan,jegharetforslagtildeg.Duernaturlig rødhåret, oui ?» Ånei.

«Jo…menjegHATERdennaturligefargenmin,»svarerjegmedengrimase.

«Nico,tameddeg mademoiselle Mulliganoppiannen etasjetilfargeavdelingen.Duskalværestilleogbarela magienfåvirke,»informererhanmeg.

HvisførsteetasjensåutsomnoeMarieAntoinettehadde innredet,erfargeavdelingensomenutstillingavmoderne minimalisme.Alterhvitt,selvdetultra-stiligebladetjeg fikkålesemensJacquesbegynteåleggepåfargeforsekstifemtimersiden.Detvisersegatdetultra-stiligebladet ogsåerultra-kjedelig,såjegharstuderttommelfingerneglenmindesistetolvminuttene.

HeldigvisharJacques, ekspertfargeren,kommertilbake. «Påenskalafraentilti,hvorrødterdet?»spørjeg angstfyltidethanåpneroppenhårpakkeogkikkerpåden.

Hanharåpenbartikkeblittansattforsamtaleferdighetenesine.Hantrekkerpåskuldreneogetterlatermeg stirrendepådetilbakestrøkne,oransjehårtustene.

Jeglenermegtilbakeforskyllingoglukkerøynene.Siste gangjegsåminnaturligehårfargevartidligitenårene.Da

flyktetjegfradenendeløsemobbingenvedålyttetilAlanis Morisettepåsoverommetmitt.Jegvar gulrot.Jegvar rød mus. JegvarNicolaRobertsfordeslemmejentene.Detvar barenårjeglærtemegåbrukeselvbruningskrem,solarium og SmirnoffIce atjegbegynteåbliakseptert.

«Ikkefåmegtilbaketildajegsang Ironic medhårbørstenmin,»berjegHenriidetJacquesfølgermegtilbake ned.

«Jegforstårikke,»sierhanogsettermegivinduethvor (a)jegserutsomenvindusdukke,og(b)jegkanikke sespeilbildetmittfordidetikkefinnesnoenspeil.Møkk!

«Duklerikkeåhasålangthår,detfårhodetditttilåbli flattsomenpannekake, oui ?»

Åblisammenliknetmedenlysebrunfrokostrettføles sometnyttlavmål,såjegsynkertilbakeistolenoghåper atdeperfektsteltefolkeneiKnightsbridgeikkekansemeg idetdegårforbi.JegkansvergepåatjegnettoppsåVictoriaBaker-Harberfra MadeinChelsea.Jegvedderpåathun aldriblirtvungettilåblioransjeavenPoirot-kopi.Hun harenhårmankesomenfullblodshest.

Henriertraveltopptattmedåklippeogsprayehelttil hansieratjegerferdig.

«Skalviavsløredennyestilendin?»

«Nei?»

«Ikkeværenslik enfantterrible.Speilet,Nico.»Henri knipsermedfingrene.

Nicokommerløpendetilbake,ogknekkernestensammenundervektenavdetenormegullspeilet.Henrisnurrer megrundtslikatjegskalfåse.

«Hvorformyserdu?»spørhan.

«Å,beklager,»unnskylderjegmegogåpnerøynene.

Detbleke,bakfulleansiktetmitternåomkransetavriktignoksværtskinnendehår.Hvisdetfinnesnoesomheter gyllenkobber,såerdetdennyehårfargenmin.Luggener

strøkettilsiden,ogdefjærlettekastanjelokkenestopper likeoverskuldrenemine.

«Deteretmesterverk,»annonsererHenri.«Luggengir degmykhetsamtidigsomdenfremheverdefantastiske kinnbeinadine.Deulikelagenegirdegvolum.Ogfargen, åfargen.Etmesterverk,Jacques!»Hanapplaudereriretningavtrappene,hvorJacquesventernervøst.«Bronsen, sånærdenektefargendin,menmedlittmer ohlàlà;den fårfremdetgrønneiøynenedine.»Merapplaus.

Jeglenermegfremforåsebedreetter.Dennyemanken minerabsoluttvakker,somfargenepåethøstløv,ogjeg måinnrømmeatjeglikerdenkorterelengden.Menerdet meg ?Harjegselvtillitentilåværeenfrekkrødtopp?Fordi, deterbareåinnrømme,jegklarteikkedetdajegvarung.

«Detnyehåretvilblibegynnelsenfordeg,»leggerHenri til.«Barenoenfåjusteringertilsåerduklar.»

Mer?Absoluttikke.Menjegblirputtetibaksetetpåen AddisonLeeraskereennjegkansiEmmaStone.

«Aldriilivet.Hvemerdennesexyjenta,oghvaharhun gjortmedIsobel?»

Lucyviftervantromedpekefingerenmotmeg. «Ha,ha,»mumlerjegutilpass.

«Duruler,»sierhunogsnurrermegrundtslikathunkan sehelefrisyren.

«Likerdudetvirkelig?»spørjegogfesterhåretbak ørene.Detfølessomsilke.Tidligerepåmorgenenføltesdet somborrelås.

«Likerdet?Dusersinnsyktbraut.SINNSYKT!Erdu ikkeglad?Duvetatdetervanskeligereåfåentimehos HenriennetbordpåNoma,ikkesant?»

«Jegvetdetnå,»nikkerjeg.«Jegtrorjeglikerdet.Jeg likerselvsagtklippen.Deterbaredetatrødtermyenærmereminektehårfarge,ogdetføleslitt…vågalt.»

«Ja,nettopp!Nåhartidenkommetforåværevågal. Komtilmamma;jegholderpååordnemeddelto.»Lucy vinkerpåmeg.

«Hvorervi?»spørjegidetvigårgjennomgangenpået hotell.

«Detteeretavfavorittstedenemineforfotograferinger. Lyseteralltidfantastiskiøversteetasje.»

«Fotografering?»

«Ja.Vikanikkegjøredegnyutenåtanoenbilderavdeg forartikkelen,kanvivel?»

Vigårinnietenormtværelsefulltavkremfargedemøbler,kaktuserogstrategiskplassertepyntegjenstanderimessing.Teppetersåmyktatdetfølessomågåpåentrampoline.

«SettdegnedoglaElectragjøredethunerbestpå.»

Lucyskyvermeginnpåetbadsomerstørreennhele leilighetenmin,ogjegvaglermegpåensnurrestolmens jegforsøkerålaværeåstjeleallsminken.Electraharen helKOFFERTfull.Deterøyeskyggepalletteriallemulige fargenyanser,highlighter-tuberogenhelveskemedleppestifter.Ietparalleltuniverslikerjegåtenkeatjegkunne haværtensminkør.Forensomegentligikkebrukerså myesminke,erjegbesattavåkjøpenytt.Slippmeginnpå Bootsalene,ogjegvilkommeutigjenmednikajalerifargersomikkepassermeg.Jegantarjegikkeheltharpeiling nårdetgjelderåfaktiskpåføresminken.Deflestedagene bryrjegmegikke,medmindredetervinonsdageller…vel, detervelalt.

«Fortellmegomfuktighetsrutinenedine,»sierElectra. Rutiner?Dustore!

«Jegertemmelignøyemeddet,»lyverjegoverbevisende. Hunundersøkerdentørrehudenminogrynkerpannen.

«Duerikkesåflinktilålyve.» Å.

«Hvamedrensing?»

«Absolutt.Jegharbruktdetsammeproduktetimange år,duvetdetsomtenåringerbrukerforåblikvittkviser?»

«Mildehimmel,»sukkerhun.«Duharingenkviser,og dueringentenåring,Izzy.Hudendinerren,oghvisdu tokdegbedretidtilden,kunnedenværtstrålende.Du mårenseden,brukeansiktsvannogfuktighetskrem… INVESTERihudendin!Brukproduktenetogangerom dagen,selvomduikkeharhattpådegsminke.Loverdu megdet?»

Tattibetraktningathunholdetenpinsettbaremillimeterfraøynenemine,loverjegdet.

«Hvasynesduomdette?»Lucymarsjererinnpåbadet medenlyserosakjoledinglendefraenkleshenger.

«Stilig,»sierElectra.

«Ha,ha,ha,finspøk,»lerjeg.

Lucysersintutogviftermedkjolenfremformeg.

«Menerdudet?»spørjeg.«Denerrosa!Hvisduikke harlagtmerketildet,harjegnålyshud og rødthår.»

Lucykommernærmere,ogvifterdensukkersøtekjolen undernesenminmenshunhysjerpåmeg.«Dennekjolen kommertilåsefantastiskutpådeg.»

«Nei.Aldriilivet.Rosaogrødtkanikkeblandes,deter noeallevet.»Jegsnurhodetbort.

Lucyhengerkjolenpåbaksidenavdørenogsnurseg rundttilmegigjenmedetdrependeblikk.

«Simeg,Isobel,erdennefotograferingentilnei-året sakendin?Erdetslikdeter?Fårdulovåstikkeavog gjemmedegnårdublirskremt,slikdualltidgjør?»

Auda.Jegskyterunderleppenfurtentut.

«Nei,men…»

«BarestolpåtanteLucy.Electra,roputhvishunforsøkeråstikkeav.»Lucysnurpåhælenoggår.

«Spenningen!Opprømtheten!»lerLucy.

Framittbegrensedeståsted,kanjegbaresedekorallrødetåneglenehennesderdekrøllersegnedidetmyketeppet.

«JegfølermegsomGokWan,»sierhun.

«Lucy…kanjegfåse?»

«Ja,selvsagt.Ta-daaaa!»Hunfjernerhendenefraøynenemineogjegblunkermotspeilbildetmitt.

Dettarlitttidførjeginnseratdetermegselvjegser ispeilet.Jegser…braut?Tiltrossforangstentidligere, klarerdenrosakjolenåfådenlysehudenmintilåsestrålendeut.Jegserikkeblekut,menglødende!Ogselvomjeg aldrinoensinnegårmedstroppeløsekjoler,klarerdenne magiskesakenåholdec-cupeneminepåplassutenatjeg harpåmegenbehåsamtidigsomstoffetsamlersegrundt midjenminogfårmegtilåseOlivia-tynnut.Derosabølgeneendervedføttenemineogfårminknappeensekstifemcentimeter-langeskikkelsetilåsehøyogslankut.Jeg taretstegfremforåundersøkesminken.Electraharlagt enmørkeblåkajalrundtøynenemine,enfargejegaldri selvvilledrømtomåbruke,ogharfåtttilenutroligfin, sotetstil.Litthighlighterlangskinnbeina,oglittduggfrisk lipglossgjøruttrykketfullendt.

«Vel,hvasynesdu?»Emmakommertilossogkikkerpå megsomomhunsermegforførstegang.

«Jegsynes…jeg…jegermålløs.»

Alleklapperogjublermensjegsnurrerbegeistretrundt foranspeiletietforsøkpååsemegselvfraallemulige vinkleripåventeavdenuunngåeligegalevinkelen.

Mendenkommeraldri.

«Jegharaldrisettutsliksomdettefør,»hviskerjegog snurmegoverrasketmotLucy.

Huntørkerøynenemedetpapir.

«Jegersåstoltavmegselv,»snufserhun.«Blåsitårene!

Åslåoppmedidiotenhargjortmegekstrafølsom.Den hjerteløsedrittsekken.Menjegskalsørenmegikkesitte derogsynessyndpåmegselv.Jegskalgåutiverdenogvise hvorflottjeger.Ognårmansnakkeromflott,HALLO!» Hunpekerpåmeg.

«Duserutroligut,Izzy,»snufserhunmensetstortsmil brersegoveransiktethennes.«Jegburdevirkeligværestolt avmegselv.OgavElectra.OgHenri.OgEmma.OGselvfølgeligavshowetsstjerne,deg!»

Hunklappermegpåskulderensomenstoltforelder. «Detteerdetnyedeg.»Hunklemmerrundtdenakne skuldrenemine.«Nyttår,nyttutseende,nyttliv.»

Vetduhva?Jegeriferdmedåtropåhenne.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Året jeg sa ja av Hannah Doyle by Cappelen Damm AS - Issuu