DØDENS BRØDRE
Åsa Lind Johan Uneng
DØDENS BRØDRE
eller
en beskrivelse av en mistenkt
forbrytelse nedtegnet mens den hendte
Oversatt av Stian Omland, MNO
Åsa Lind * Johan Unenge
Originalens tittel: Opus Olson - Dödens bröder
Oversatt av Stian Omland
© Tekst: Åsa Lind
© Illustrasjoner: Johan Unenge
First published by Rabén & Sjögren, Sweden, in 2015. Published by agreement with Rabén & Sjögren Agency.
Norsk utgave:
© CAPPELEN DAMM AS, 2016
ISBN 978-82-02-51812-7
1. utgave, 1. opplag 2016
Sats: Cappelen Damm AS
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016
Satt i Adobe Garamond Pro og trykt på Munken premium cream 115 g/1,5.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Jeg heter Opus Olson.
Jeg er t år.
Jeg har funnet en skr vemask n.
Den v rker ganske bra. Bare man hopper over ord som p zza og pol t b l. Eller så får man fylle nn etterpå. For hånd.
Etter siste time på skolen i dag sa jeg til Lokomotivet at jeg trengte en i til skrivemaskinen min. Hun er læreren vår i alt bortsett fra sløyd og burde jo vite sånt. Om bokstaver og greier. Men hun sa at skrivemaskiner var gresk for henne.
«Spør Vaktmesteren,» sa hun.
Men Vaktmesteren var ikke på kontoret sitt. Det hang en lapp på døra.
Vaktmesteren er fraværende, i nødstilfelle, ring 072 32 11 10
Jeg gikk tilbake til Lokomotivet. Hun sto på en stige i gangen og tok ned ballonger etter skolefesten. Jeg spurte om fraværende er det samme som syk.
«Det kommer an på,» sa hun.
«Hvorfor spør du?»
Jeg fortalte om lappen.
«Aha,» sa Loko-
motivet. «Det betyr rett og slett at Vaktmesteren ikke er på jobb.
Han kan være syk, eller på
ferie.»
«Eller kanskje han har blitt kidnappet,» sa jeg.
Lokomotivet lo.
«I så fall er det et nødstilfelle,»
sa hun.
«Nei, to,» sa jeg. «For det mangler jo en bokstav, også.»
Så da er det sånn:
Det mangler en i, og Vaktmesteren er kidnappet. Når man ringer nummeret, får man en svarer som sier at man skal legge igjen en beskjed etter pipetonen.
Men det gjorde jeg ikke. For hvis Vaktmesteren er kidnappet, så gjelder det kanskje telefonen hans også.
Hvis han ikke er tilbake i morgen, går jeg til politiet.
Nå skal jeg sette inn I-er for hånd.
Omtrent femti.
Iiiiiiii!!!
Pizza, isbit, India!!!
Er skrivemaskinen hel igjen? Ja. Reparert i dag. Helt hel. Helhel. Hehe. He.
Det var mamma som ordnet det. Hun spurte hvorfor jeg var helt svart på fingrene. Og på genseren. Spurte hva jeg holdt på med. Egentlig.
M-MEN DU ER JO HELT SVART? HVA? HVOR DA, NØYAKTIG?
Jeg sa at jeg hadde funnet en skrivemaskin. I boden.
I kjelleren. Som jeg prøvde å reparere.
«Hva? Mener du i boden VÅR?» spurte hun.
«Nei, i kongens bod,» sa jeg.
«Så rart,» sa hun.
Så gikk hun og ringte til morfar.
«Har du satt saker og ting i boden vår igjen?» spurte hun. For det pleier morfar å gjøre. Han kjøper ting på loppemarked. Men da blir mormor sint. Hun sier at han kjøper skrot. Derfor gjemmer han tingene, for eksempel hos oss. Eller i pølsekiosken sin, selv om det er forbudt. Det finnes lover mot sånt. For hvis det er skrot i pølsekiosker, kan man bli matforgiftet. Eller få salmonella. Det er enda verre. Mormor hater salmonella. Nesten mer enn krig.
Jeg vet ikke hva morfar sa i telefonen.
Men så sa mamma: «Ja vel. Ja vel, greit. Men da får du komme bort og hjelpe Opus med å reparere den.»
Så morfar kom. Han hadde med seg en hel kasse med dingser og greier. Ekstra bokstaver. Små verktøy. Fargebånd. En tegning. Og jeg har lært meg å skru løs og feste ting. Smøre. Gjøre rent. Så nå virker ALT.
Jippiii. Alt virker.
