100 umistelige ting av Lucy Dillon by Cappelen Damm AS

LUCY DILLON

100 umistelige ting

Oversattav BenteRannveigHansen

BazarForlag/CappelenDammAS

Postboks1900Sentrum 0055Oslo www.bazarforlag.no

Originaltittel: AHundredPiecesofMe

FørstegangutgittavHodder&Stoughton,etimprintiHachette,UK

OversattfraengelskavBenteRannveigHansen

UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDammAS

Omslagsdesign:Imperiet.dk Forfatterfoto:©DillonBrydon Satsoggrafiskform:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen Tryktpå:70gEnsoluxCream1,8

ISBN978-82-02-56152-9

Materialetidenneutgivelseneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedBazarForlagerenhvereksemplarframstillingog tilgjengeliggjøringkuntillattidenutstrekningdeterhjemletiloveneller gjennomavtalemedKopinor,interesseorganisasjonenforrettighetshaveretil åndsverk.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar ellerinndragningogkanstraffesmedbøterogfengsel.

Prolog

GJENSTAND:etrødtkasjmirskjerf

Longhampton,juni2008

Ginaviklerdetnyeskjerfetstramtrundthåndleddet,somen bandasje.Deteretpurpurrødtkasjmirskjerfsomhunkjøpte påveihjemfrajobbfortodagersiden,medfargesomleppestiftogforgiftedeeplerogfare.Tilåværesådyrtvardetfort gjortåanskaffeseg:Hunfrøs;hunhaddealltidønsketseget deilig,stortkasjmirskjerf;denfornuftige,formanendestemmensomellerspleideåminnehennepåstrømregningeneller skatten,vartaus,ogistillhetenhørteGinasinegenstemmesi høyt: Hvorforikke?

«Hvorforikke?»gjøralltidGinailletilmote.Hunerikke entypisk«hvorforikke?»-person.Menheledenneukenhar hunhattfølelsenavathunharrastutforbakkepåenslede,tatt bråsvingerogvrengttilsidenettersomdetenesjokketetter detandreharkommetfarendemothenne.Hunregistrerteikke engangprislappenpåskjerfet.

Denintensefargenoverrumplerhennefremdeles.Ginaliker vanligvisikkerødt–husetoggarderobenhenneseriberoligendenyanseravhavblåttogskifergrått–mendeternoeved detdristigepurpurrødesomkjennesriktig.Detserlevendeut motdenblekehudenhennes,nestenlittspanskmotdetkrølletemørkehåretogdebruneøynene.Detrødeerfreidigog tydelig,ogdefinererhennemotbyensgråhet.

Ginasekstravaganteskjerferdetenestesomfortellernoe omhvorforhunogStuartsitterher.Denrødefargensomlurer iøyekrokenhviskertilhenneattidenerinneforåslåsegløs. Kanskjeerdettehennessistesjansetilågjøreakkuratdet.

HunkikkerbortpåStuartigjenforåseomhanharlagt merketilskjerfet.Hanharikkedet.Tvertimoterhanfordypet inoennotaterhanhartattmedtankepådennekonsultasjonen:Hansattisengenmedlaptopentilklokkentoomnatten menshunlotsomomhunsovogdetgrønnligelysetreflektertetrekkeneidetpeneansiktethans,konsentrasjonsrynkene ipannen.

Stuartabsorbereralt.Deterstoremengderinformasjonå absorbere,fraInternett,påsykehuset,fravennersvenner.Ord ogtermersvirrerrundthenne,meningentingvilfestesegihjernenhennes.Altsmeltersomsnøfnuggsåsnartdetkommeri berøringmedhenne.

DørenbakdemåpnersegogMr.Khankommerfeiendeinn, rettfraenellerannenkrise,fullavunnskyldningerforatde harmåttetvente.Stuartstivnertilpåstolen.Ginakommertil åtenkepådetnervepirrendeøyeblikketunderskoleeksamener nårvaktenhostetogbademsnupapirenesine.Ukerogmånederutenåvitenoe,dendesperatetrangentilågåtilbake,til åpuggeendaenuke,mendeterforsent.Deteralleredeover. Halvtpanikk,halvtlettelse.

Nå.

«Hei,Georgina…Gina?»sierhanmedetubekymretsmil. «Strålende,akkurat,Gina,ogdetteerdin…?»

«Forlovede,StuartHorsfield,heisann,»sierStuart,ogGina synesfortsattatakkuratdethøresrartut,mendetersomom altdetsomskjermedhenne,egentligskjermednoenandre. Hungriperhåndenhans.Denerfastogoppmuntrende.

MensMr.Khanblarfortgjennomjournalenhennes,tvinger Ginasegtilåsesegrundtirommetforathunikkeskalprøve åleseordenehanrablerned.Kanskjedeterderforlegerharså stygghåndskrift,tenkerhun,foratdenikkeskalkunneleses oppnedfradenandresidenavbordet.

Hunleggermedviljemerketilalt.Dererdetetvindusom vendermotparkeringsplassen,blankhvitmaling,enkalenderogensukkertøyrosaalpefiol(veldigvanskeligåtaknekkenpå).Påveggenvedsidenavdørenerdetetspeil,enkelt, uinnrammet,forlangtunnaskrivebordettilåværeberegnetpå legen.

DetgårenkuldegysninggjennomGina.Speileterberegnet påpasientene.Sånnatdekanrettepåansiktet,tørkebortflekkeravmaskaraførdegårutidettauseventerommetigjen. Stuartsfingrerstrammersegrundthennes.

Mr.Khansetterhettenpådenkorte,sølvfargedefyllepennen,presserdenheltinnmedhåndflatenoglaretsukkunnslippehengemunnen.Hansmilerikke.OgdaforstårGina. Hunkjemperforåbliværendeiøyeblikket.Endelavhenne mistertaketidet,idetbevissthetenhennesrauserbakover,ut avkroppen,riversegløs.Skjerdettevirkeligmedmeg?undrer hun.Hvordankanjegværesikker?

Enmørklengseletteråreisetilbakeitidjagergjennom henne,oghunmåtvingesegtilåfokuserepådetsomernå.

Nå.

«Ja,Georgina,»sierhan,«jeghardessverrenoendårlige nyheter.»

Kapittelen

GJENSTAND:engullfargetjuletrepyntavmunnblåstglass, medformsomenengelsomspillertrompet

Longhampton,desember2013

Ginatarnoenskrittbakover,trekkerinndenskarpegrønne duftenavdouglasgranenogtenker:Nemlig,detvar derfor jeg kjøptedettehuset.Pågrunnavjulen.

Deteretumåtelighøyt,gammeldagstre,ogfyllerdenplassenhunhaddesattavtiljuletrealleredepåførstevisning, pådetsvarteoghviteflislagtegulvetihalleniDrydenRoad nummer2.Despenstigegreineneerklaretilåblipyntetmed glasskulerførtreetfårenstjerneitoppen,ogdensæregnesmijernsfotenvilsnartværeskjultunderenhaugmedgaver.Dette erdensisteviktorianskedetaljenidetviktorianskehusetde harrenovertmedkjærlighånd.

Ginasmilertilfredsmotgranen.Dethartattdemlangtidå renoverehusetpåegenhånd,etterjobb,ihelgene.Detmentalebildetavdettetreet,avdetteøyeblikket,erdetsomhar drevethennevideregjennomdeendeløsemånedenemedpussing,sparkling,byggmesteresomharkuttetstrømmenuten forvarsel,oppvaskienbøtte–bakteppetforhennesegenlangsomme,skrangleteferdtilbaketilhverdagen.Deharsattseg ettoverkommeligmålavgangen–etferdigstiltrom,enhel runderundtparken–ognåerdenendeligher:juleniDryden Road.

Dahunstrekkerhåndenutetterdenførstejuletrekulen, streiferetminnetankenehennes.Detskjeraltforforttilat hunklareråplasseredet,menhunkjennerenplutseligglød avvelbehag,enslagsdyprødjuleaktigforventningsomliksom

pakkerhenneinnietuventetmyktteppeavvelvære.Deter forrestenmerdéjàvuennetminne:entilfredsstillendefornemmelseavatnoefallerpåplass.

Hvakandetvære?Duftenavgranogkanelstenger?Den mykeknitringeniglitterremser?Denlunehyggennårsentralvarmentikkendevåknertillividetdetmørkneromettermiddagen?Ginaleterideformløsedypeneavtidligeminner,men kanikkefinnedetnøyaktigeøyeblikket.Hunharikkemange barndomsminner,ogdefådyrebarehunhar,harhunstudert ogtolketisåstorgradatdeerheltplukketfrahverandre,så huneraldriheltsikkerpåomhunhuskerfaktiskehendelser ellernoemorenhennesharfortalthenne.Mendennelykkefølelsenkjennerhunigjen.

Detmåhaværtjuletrepyntingen,tenkerhun,ogsnurseg igjenmoteskenmedpyntekuler,derdeliggerisinerederav myktpapir.Deterentradisjon:Denførstesøndagenidesembersettestreetopp.Hunogmoren,Janet,pyntetdetalltid ifellesskap,baredeto,mensdehørtepåenjulekassettog delteenboksmed Roses-sjokolade.Ginaraktejuletrekulene tilJanet,ogJanethengtedemopppånoenlundesammeplass hvertenesteår.DeboddeimangehusmensGinavoksteopp, menjuletrepyntingenforegikkalltidpådensammemåten.

Ginahareneskemedjulepynt,blantdemnoengamlefavorittersommorenhargitthenne,oghunharvidereførtJanets ritualmedåkjøpeennytinghverjul.Huntaropppyntetingenhunharkjøptiår:engullfargetengelsomspillertrompet.Nesteår,tenkerhun,plutselighåpefull,letttilsinns,neste årblirdetbedre.DeterlengesidenGinaganskeenkelthar værttilfreds;denukomplisertevellystenersåuvantathun skjønneratdetmåhagåttlangtid,ogdetgjørhenneforferdet.

Noensnøfnuggvirvlerforbivinduet,ogGinahåperatdet ikkesnøriNewForestderStuartogkollegenehanserpå enjuletilstelningikveld.Istedetfordensedvanligespisså-mye-du-vil-bonanzaenpådenlokalekinarestauranten,var engrosavdelingenvedMidlandLogisticsblittpåspanderten ellerannengokartbegivenhet,fulgtavenmiddagmedinnlagt mordgåte.

Stuartkommernestenheltgaranterttilåledeetavlagene. Hansykler;hanspillercricket;ienalderavtrettisekser hanfortsattkapteinpåfotballagetsitt,medsinbeskjedne, menbestemteværemåte.Deflesteavkoneneogkjærestene tildeandrefotballspillerneeråpenlystbetattavStu,ogspøkermedathanerLonghamptonsegenDavidBeckham.Uten tatoveringene.Selvsagt.Stuartharikkesansfortatoveringer.

Hunhengerpåensølvkuletil,ogstopperopp:Dethadde værtfintådeledettemedStu,tenkerhun.Hanhaddepåtatt segdenslitsommedelenavoppussingennårhunikkemaktet; detvarbarerettogrimeligatdedeltepådehyggeligetingene. Åpyntetreeternoedeburdegjøresammen,noedekangjøre tilsinegentradisjon.

Ginasetterlokketpåeskenforatkatteneikkeskalkomme til,oggårinnidagligstuenderhunharbestiltgaverpålaptopen.Deterikkemangedagerigjenåshoppepå,oghunhar baresåvidtbegyntpåfamilielisten.HunsetterpåPhilSpectors julealbumpåfullguffe,menkommerikkelengerenntilStuarts tanter,dakredittkortethennesbliravvist.

Hunforsøkerigjen.Avvist.

Ginarynkerpannen.Deterkortettilfelleskontoenderes, detsomermentåskullebrukestilhusholdningsutgifter.Stuart måhakjøptnoestort,sikkerttilmotorsykkelensin–hun haddejonedbetalthelekortgjeldenmånedenfør,slikatalt skulleværeklarttiljulehandel.Nettsideninformereromat sistedagforåbestillegavertilAustraliaermandag;hvistante PamiSydneyskalfådenårvisseboksenmedsandkaker,må densendesidag.

Ginabitersegileppen,såringerhunStuartpåmobilen.Hun haralleredenåddgrensenpåsittegetkort,meddenårligetekniskekontrollenogforsikringenpåbilen,ogdessutenerPam hans tante.Ettertoringblirhunkobletovertilmobilsvar,uten atdetoverraskerhenne–erhanuteogkjørergokart,harhan velværtfornuftignoktilåleggemobilenienoppbevaringsboks–såhunringeristedetarbeidskameratenhans,Paul,som svareretteretparring.

«Hei,Paul,deterGina,»sierhunmenshunvandrer

omkringidagligstuen,trekkerfordetungegardinene,tenner lampene.«Beklageratjegringer–håperjegikkeforstyrrer midtimordgåten!»

«Hei,Gina.»Paulhøresutsomomhanbefinnersegpået bråketested,hunhører«MerryChristmasEveryone»avSlade ibakgrunnen.

«JegprøveråfåtakiStu.Kandubehamringemegnårhan erferdigmeddethanholderpåmed?»

«Stuart?»

«Eh,ja.EllerergreiaatduskalkallehamHerculePoirot ellernoesånt?»

«Hvamenerdu?»

Ginastanserforanspeiletoverpeisenogstirrerpåspeilbildetsittidetgamle,flekketeglasset;somvanligetterenturtil frisørenliknerhunikkepåsegselv.Detkorte,svartehårethenneserslett,ogfallerskråttoverdetavlangeansiktetiensofistikertluggsomkommertilåholdeifiretimertilførdenkrøller seg.Hårklippeneretleddihennesbeslutningomågjøreen størreinnsatsiår.Enstørreinnsatspåjobben,iforholdettil Stuart,i…alt.

«Gina?Beklager,menjegerikkesammenmedStuart nå.»

«Erhanikkesammenmeddeg?»

«Ikkemedmindrehanerdumnoktilåbefinnesegpå CribbsCauseway-kjøpesenteret!»Paulblirstille,sålerhan.

«Sørenheller,nåharjegantakeligødelagtdenstoreoverraskelsenhans,ellerhva?Hanerselvfølgeliguteogkjøpergave tildeg.Hvablirdetiår,trordu?Enkajakk?»

«Ja,sikkert.»Ginaprøveråle.Hunfårdetikketil.Ansiktethennesfølesmedettsåtungt,kinneneersomdeig.«Haha! Beklager,Paul.Haengodhelg!»

HunavsluttersamtalenogsmakerhalvhjertetpåPaulsforklaring,mendenrimerikke.

Stuartpakketenhelgekoffert;hanstrøksineegneskjorter.Hanfortaltehenneflereganger–éngangformye,når huntenkersegom–omgokartturneringogmordgåtemiddag,ogatdetkomtilågåiettfrafredagmorgentil søndagettermiddag.Hunmåtteikkeblibekymretomhun

ikkefikktakiham,forhotelletlåienskogutendekning–«noesomerveldigpositivtmedtankepåteambygging.»

Altformangedetaljer.Selvnårhanlyver,erStuartioverkant effektiv.

Ginalarsegsynkenedpåsofaenmenshuntviholderpå mobilen,ogLoki,denmestsympatiskeavdetokattenederes, pileravgårde.

Hunmåtvingedetobildenetilåstemmeoverens.Stuart somlyver,ogpålitelige,snilleStuartsombarjulepyntenned fraloftetforhenneførhandro,somtømtesøppeldunkeneog skiftetkattesand.

Altdetteerpraktisketing,slårdethenne.Haneromtenksom,mensomenmanutelukkendedelerhusmed.Deterdette deerblittetterfemårsekteskap:tosomdelerhus.Sisthun haddebursdag,haddehunfåttenpussemaskintilåbrukepå tregulveneiannenetasje.

DetrareeratGinaikkeersønderknust,baretrist.Dette bekrefterbarenoehuninnserathunalleredevisste.Noehun harvisstifleremåneder,menikkeharvilletvedgå.Hunhar kjøptbøkeromhvordanmankanreddeforholdet,oggjemt demitørkeskapet;Stuartharbareværtendamerpraktisk, somvanlig.

Hunstirrerpådethalvpyntedetreetuteihallen.Detserut somenjuletre-pepperkakeformmotdenblekblåtrappenbak, ogunderdendumpeverkingenibrystet,somomdeterfylt medsand,fornemmerGinaetørliteblaffavdenubestemmeligelykkefølelsen.

Noeskyverhennemottreet,vilathunskalpyntedetferdig. Determinstethalvtdøgntilhankommerhjem,ogdaskal husetværeperfekt.Detfortjenerdet.

Ginaslepersegoppavsofaenoggårsøvngjengeraktigut ihallen,borttileskenmedjulepyntogminner.MensThe Ronettessyngeribakgrunnen,smygerhunglasskulerinnpå deknudretegreinene.Hunpusterinndenrosmarinaktigeduftenoglartreetsmørkehjertefyllesansenehennes,helttil detikkefinsromfortankeromverkenfortidellerframtid.

Ute,bortenfordenblankekristtornkransenogdørhammerenavmessingpådennymalteytterdøren,snørdet.

Nå,Longhampton

Detvaringentilfeldighet,tenkteGinaogsåsegrundtiden tommenyeleiligheten,athimmelengjernebleforbundetmed etstorthvittromderdetikkefantesnoesomhelst.Detvarnoe veddisserene,fredfullerommenesomfikkhennetilåføleen størreroennhunhaddegjortpåmangeuker.

Hungikkborttildetstorevinduetmedpanoramautsikt overdebruneoggråtakenebortenforhovedgaten,ogfølte segunderligoppstemt,somomsprudlendemineralvannskylte gjennomblodårenehennes.Hunhaddeikkeregnetmedåvære fulltsåpositivdenførstedagenisittnyeliv,påetnyttsted.De sisteukenehaddeværtvanskelige,ogkroppenhennesverket avusynligeblåmerker,menunderaltdettelådetenspenning somminteomdenmankjennerførsteskoledag.

Nymaling.Tommerom.Glattevegger,klaretilåfylles,lik ensplitternynotatbok.

Dennefølelsenskyldtesdelsadrenalinkicketvedåhasolgt husetogleiddennyeleiligheteniløpetavbaretouker.Den skyldtesogsålettelsenoveråhaforlattatmosfærensomhadde hengtoverDrydenRoadetteratStuartslappbombensom etterlotsegetopprevetkraterderdetvarmeningenatjulen skullehavært.Selvomhanhaddeflyttetutlikeetteråhainnrømthvorhanfaktiskhaddetilbrakthelgen(Paris),hangnærværethansigjenihvergjenglemtesokkoghvertinnrammede feriefoto,somdetvarmangeav.Nærmestovernattenfikk Ginafølelsenavathunvåknetopphjemmehosetfremmed, lykkeliggiftpar.

Hunvissteatdetvarhennesegenskyld,noesombaregjorde detverre.HunhaddebevisstgåttinnforågjøreDrydenRoad tilenslagsscrapbookoversittegetogStuartsfellesliv:Huset varkrydretmedbittesmåpåminnelseromfesterogjubileer, ogenstorsamlingheltspesielle,innrammedebilder.Gina haddealdrimøttpåenhyllehunikkehaddeklartåfyllemed

ting,ogderforvarhunensmuleoverrasketoverathunumiddelbartfølteseghjemmeidentåkeaktigetomhetenidenne moderneleiligheten,overoptikeren,overfordelikatesseforretningen.

HighStreet212avardenrakemotsetningenavhusethun nettopphaddeforlattidetettertraktededikter-gateområdeti Longhampton,detviktorianskerekkehusetsomhunogStuart haddeforvandletfraenfuktskadetogdårligforfatningtildet Ginasboligmagasinervillehakalt«etvarighjem».Ginajobbetiplan-ogbygningsetatenikommunen;årestaurerestukkatureneogdestøpterosettenevarnoehungjordemedstor glede.Somlønnfordespruknenegleneogalledetausetimene medgulvpussing,haddeDrydenRoadnummer2gittdemet kjaptsalg:Detvarikke deres varigehjem,menflereandre familierønsketatdetskulleværedetfor dem.

DerDrydenRoadvarentravelviktorianskscrapbook-collage,varHighStreet212aetblanktark.Detvarenombygd leilighetmedåpenplanløsning,maltgjennomgåendeienmyk, varmeggeskallhvitfarge,ogmedheltnyetepperogtregulv, heltutensærpreg.Ingenpeis,ingengulvlister,ingenbildelister,barenakneveggerogstorevinduermeddobbeltglasssom gjordesilhuettenavbyentiletlevendebildepådeneneveggenistuen.DenminteGinaometgalleri,fulltavlysogluft, etstedsominnbødtilåstoppeoppogtenke.Idetøyeblikket hunhaddegåttinnsammenmedeiendomsmegleren,medsåre øyneetterendaensøvnløsnatt,haddedetkommetoverhenne enfornemmelseavhvile,oghunbetaltedepositumetsamme ettermiddag.

Dettevarenukesiden,densisteukenijanuar.

Kraftigsolskinnvarmetoppleilighetentiltrossforatdetvar kjøligute.Ginasnuddeseglangsomtrundt,vurdertearealet hunhaddetildisposisjonogstoppetoppveddenlangeveggen vedsidenavvinduet.Altdentrengtevaretpraktfulltkunstverk,noeestetisksomhunkunnesitteogsepå,fortapesegi. Ennåhaddehunikkedetriktigemalerietellertrykket,menen nattdahunikkefikksove,haddehunbestemtsegforåkvitte segmedaltfradetgamlehusetsomhunikketrengteellerlikte, ogkjøpeénfantastisk…ting.

Altfradetgamlehuset.

Detkiltenervøstimagenvedtankenpåmånedenesomlå foranhenne,altdetukjentesomventet.Nervenelåstadigpå lur,ognårhunikkekonsentrerteseg,krøpdeframogangrep detgodehumørethennes,sommåker.Ginavissteatdetville blitøftsåsnartdetnyestedetikkevarlikenyttogspennende lenger–åskullemøtenyemennienalderavtrettitre,vikle livetsittløsfraStuarts,blinødttilåfåsegnyevennerforå erstattedemhankomtilåtamedseg.Ginahaddebareénvirkeligvenn,Naomi,somhunhaddekjentsidenskoledagene. RestenavomgangskretsendereshaddeværtStuartsfotball-og cricketvenner.

Mendenneleilighetenvillegjøredetlettereforhenneå begynnepånytt,sahuntilsegselv.Altsombetyddenoefor henne,skulleståframmeheletiden,ikkeværestuetbortiet ellerannetskap.Oghunvalgteselvhvahunvilletamedinn dit.Detvarikkeplasstilmye,såhunmåtteværekresen.Fra nåavskullehunbaretamedtinginnileilighetensomvartil nytteellergjordehenneglad,allerhelstbeggedeler.

EnavselvhjelpsbøkenesomNaomihaddeprakketpå henne,haddehandletomenmannsomkvittetsegmedalthan eidebortsettfrahundrelivsviktigeting.Hanføltesegvisstnokfriereennfør.Ginalurtepåomdettevarnoehunkunne klare.Detvirketheltfeilåødeleggedenminimalistiskeleilighetenmedenmasserot.Dessutenvilledetværebrafor henneåutvisedisiplin.Hvilkehundretingtrengtehun,egentlig?

TankengjordeGinakaldogør,omikkeakkuratredd.

Mobilenhennesvibrerteilommen.Detvarflyttefolkene somkommedeskerfraDrydenRoad.Hunhaddeikkevært derunderpakkingen.Naomi,somfungertesomheiagjengog støttespiller,haddeværthelturokkeligher.Ellerretteresagt sjefete.Påengodmåte.«Duharværtgjennomnok,duer utslitt,ogdeereksperterpådette,»haddehuninsistert.«Betal demforågjøredet.Jegbetalergjerneforatdeskalgjøredet. Hvisduødeleggerryggendinpååpakke,måduuansettut medpengertilenmassøretterpå.»

Naomihaddehattrett.Hunhaddesomregeldet.

«Hallo,Gina?DeterLenToddflyttebyrå.Vistårpåfartentilåforlateeiendommendin,ogjegvillebarehøreomdu befinnerdegpåadressenogkantaimotdeeskenesomikke skalsettespålager.»

Noenavdestørregjenstandene,blantannetGinassvære fløyelssofafraLibertyogdetdekorerteartsandcrafts-klesskapethennes,varblittkjørtdirektetilBigYellow-lageretiutkantenavbyen,derdeskullefåståinntilhunfikksegtilåselge dem,ellertilhunfantenstørreleilighet.Resten–kommodene, skapene,hyllene–varpåveihjemtilhenne.

Ginakikketpåklokken.Denvarto.Dehaddeværtpåplass ihusetføråtteommorgenen,menlikevel…etheltlivviklet innibobleplastpåmindreennendag.«Dereervelikkeferdigeallerede?»

«Altståriflyttebilen.Menjammenhardulittavhvert.Det varikkesmåtterier.»

«Jegvetdet.»Hunkrympetseg.«Beklager.Jegskullehatatt enskikkeligoppryddingførst.»

GinahadderegnetmedatStuartkomtilåtamedsegmer ennhangjorde.Istedethaddehanfeidgjennomhelehuseten formiddagmenshunvarpåjobb,pakketnoensmåting,klistretPost-it-lapperpåenkeltestoregjenstander(dennyesengen,foreksempel,somhanplutseligkompåatdetvarhan somhaddebetaltfor)oglagtigjenbeskjedtilhenneomat hunkunnebeholderesten–hanvilleikkeskapevanskeligheter.

TilåbegynnemedhaddeGinaværtsåretoverhvorlite Stuartvillehaavlivetderessammen.Etterhvertkomdet framathanikketrengtestortfordidetnyelivethansalleredeinneholdtenbrødrister.Ogendyne.Ogandrepersonligeting.Snauetodageretterdenstoreavsløringenhans haddeNaomi–hvisektemannJasonspiltefotballsammen medStuart–fåttredepåathanhaddeflyttetinnhosDen andrekvinnen,hennesomhanhaddetattmedsegtilParis. BryonyCrawford,envenninnefrasykkelklubbenhans,som boddeidetnyeboligkompleksetiOldWaterMill.Såsnart Naomifortaltehennedette,vissteGinanøyaktighvaslags menneskeBryonyvar.Lagerplassvilleikkebliprioritert.Det

villederimotrengjøringsmidlerberegnetpåoverflaterirustfrittstål.

Ginaskjøvtankenbortdadenbegynteåutfoldesegistadignye,merplagsommebilderihodethennes.Althunskulle tamedinnidennyeleilighetensin,måtteværepositivt,minte hunsegselvpå.Ogsåtankene.Oghunvar glad foratingen avhennespersonligeeiendelervilleendeiOldWaterMill;hun villehellerbetaleforåhademståendepålagerienperiode.

«Erduder?»LenToddhørtesbekymretut.

«Jepp,»sahun.«Daserjegdere–når?Omenhalvtimes tid?»

«Flott.»Flyttebyråmannenvarstilleetøyeblikk.«Deter noklurtomdurydderlittplass.»

LenToddogflyttefolkenehanskomhalvtre,ogbukserteden førstepappeskenopptrappentilGinasleilighet,somlåihøy førsteetasje.

«Kanskjedukansettedenpågjesterommet,»sahunog åpnetdørentildetlillesoverommet,derdetforeløpigikkefantesnoenseng.«Planeneråfylledetterommetmedesker,og omnødvendigplassererestenistuen,sånnatrestenavleilighetenforblirsååpensommulig.»

«Ikkenoeproblem.»

Hansattefrasegeskeniethjørneogtoketskritttilsidenfor ågjøreplasstiletgarderobeskapifullstørrelsesomblebuksertinnavnestemann.Sådukketentredjekaroppmedenda etskap,mensdenfjerdeogdenfemtedumpetnoetungtned påtrappenutenformedendempetbanning.

Ginapressetseginnmotveggenigangen.Plutseligføltes ikkedenstille,hviteleilighetenfulltsåromsliglenger,med dennejevnestrømmenavsterkemennsomslepteinnesker nestenlikestoresomhenneselv.Enmørkskygledoverdet godehumørethennesoghuntoksegselvinakken.Detvar mangehindresommåtteforseresiløpetavdeførstkommende dagene:advokater,utpakking,navneendringer.Huntrengte denpositiveenergienforåkommeseggjennomdem.

Daeneskemerket«Kjøkken»blebåretforbihenne,fikk Ginaetplutseligglimtavhvordanhusetmeddetvarmehjer-

tet,densympatisketredjepersoneniekteskapethennesmed Stuart,blerevetoppogbruttned,pakketieskerogfraktethit tildetnyestedetismåbiter.Alledissebitenehaddeværthelt riktigeidegamlerommene;detvarderforhunikkeengang haddeprøvdåsorteredemførhundro.Hunvillealdrihaklart åkastenoesomhelst.Nå,derimot,vardetgamlehjemmet hennesdeltoppifragmenter,sometpuslespillhunaldrimer kunneleggepådensammemåten.

Dettegjaldtforallebiteneavlivethennessålangt–deville aldrimerharmonereogdannedetsammebildetsomfør.Så hvilkebiterskullehunbeholde?

Flyttemannensåuttilåfornemmepanikkensomgrep henne.Ginatenkteatdesikkerthaddesettenfordelingav innboetterskilsmissefør–dekjentegarantertigjenetbrudd nårdepakketdetned.«Kanskjeduskullestikkebortpådelikatesseforretningentversovergatenogtadegenkopptemens vigjørossferdigeher?»saLenToddmedetvennlignikk.«Jeg ringerdegnåralterbåretinn.Duskulleikkehaenvannkoker ståendeframme,vel?»

«Påkjøkkenet–deterkaffeogmelkder,og,eh,kopperfinnerdereieskenmerket’Kjøkken’.»Naomihaddepakketen kurvtilGinamedaltdetnødvendige.Denenklegledenved denensligekoppen,denensligebollen,denensligeskjeeni detmodernekjøkkenetiskandinaviskstilhaddefåtthennetil åtenkeathundre-ting-i-livet-planenkanskjekunnevisesegå fungere.Mangelenpåalternativervarigrunnennoksåberoligende.

«Dettarikkelangetiden.»Hanklappethennepåarmen. «Ogtadetmedro.Førduvetordetavdet,kommerdutilå føledeghjemmeher.»

«Ja,»saGinamedetpåklistretstrålendesmil.

DennestetimenellerderomkringsattGinavedetbordidelikatesseforretningenlikeveddennyeleilighetenogdrakkto kopperkaffemenshunbetraktetettermiddagsrushetihovedgaten,medentomhuskelisteforansegpåbordet,vedsidenav mobilen.

Hunignorerteenoppringningframorensin,og–mer

skyldbetynget–enfraNaomi.Ginavissteatbeggeønsketå uttrykkesinstøttepådennedagendadetskjeddesåstoreforandringer,meninstinktetsahenneathunskullefokusereall energieninnover,motsegselv.Hunforsøkteåholdepåen visjonavdensolfylte,åpneleilighetenogallemuligheteneden bødpå;hvahunskullegjøremedden;omhunkanskjeskulle maleénveggsolgulforåbevaredennepositivitetentildager dahunikkekjentesegfulltsåenergisk.

LenToddringtetioverhalvfire,akkuratidetdeførste tungeregndråpenebegynteåsetteflekkerpåfortauet,oghun skyndtesegtilbake.

Hanventetnederstitrappensomførteopptilleiligheten, ogvirketfullstendigutmattet.«Ferdig,»sahanogslappbåde gamleognyenøklernedidenåpnehåndenhennes.«Vifikk innalttilslutt.»

Ginalooggahamtips,mendetvarførstdahunåpnetytterdørenathunskjøntehvahanmente.

Leilighetenvarstappfullavpappesker.Stappfull,fragulvtil tak.

Flyttefolkenehaddelattdetværeigjenensmalpassasjei gjesterommetslikathunskullekommeseginn,ogisoverommethennesvartoavveggenefullstendigdekketaveskersom inneholdtklær.Totredeleravstuenvarfull,slikatdehvite veggenevarskjultbakbrunepappflater.Hunmåtteåleseg sidelengsinnpårommetsomvarkombinertkjøkkenogspisestue.Eiendelenehennesdyngetsegopphvorhunennså.

Ginavarsomheltfortumletoverdenuventedeinvasjonen. Detkjentesknugende,klaustrofobisk.Førforskrekkelsentippetoverigråt,begyntehunåskyveeskeneutfradenstore hviteveggenhunhaddeplaneromåmale.Akkuratdenneveggen måtte hunse,omsåalleandreveggervarblokkert.

Musklenehennesverket,derhunsleptedetungeeskene omkring,menhuntvangsegtilåfortsette.Jegmåbegynneå sorterenåmeddetsamme,sahuntilsegselv,ellersviljegaldri kunnesettemegned.

VisjonenGinahaddehatttidligere,avhvordanhunsto overenensligpappeskeogtokoppénogéntingsom hunlangsomtbetraktetfraallesider,gikkoppirøyk.Hun

tømtefireeskermedsengetøyihjørnetavsoverommet, skrev«BEHOLDE»,«SELGE»,«GIBORT»,«KASTE»påde tommeeskenemedstorebokstaverogstiltedemopppårekke ogradpådenlilleledigeplassenforansofaen.Såtrakkhun pustendyptogflerretdenbruneteipenavdennærmesteesken.

AltvarpakketinnibobleplastogGinaanteikkehvadetvar huntokutaveskenførst.Dahunvikletavplasten,fikkhun seatdetvarenantikkblåglassvase.Hunmåttetenkeseggodt omførhunhusketathunhaddekjøptdenmenshunstuderte veduniversitetet.

Jeg elsket denne,tenktehunforbløffet.Hvorhardenvært? Etminnedukketbråttopp,avathunstoppetutenforvinduetienbrukthandeliOxford…kunnedetværefemtenår siden,tro?Dethaddeduskregnet,hunhaddeværtsentutetil enforelesning,mendetvarnoeveddenkrummefasongensom sprangutavdenroteteutstillingen,enensligdråpeavklarblått midtienhaugavbilligmessingogporselen.Ginakunnese denforsegpåstudentrommetsitt,ivinduskarmenmedutsikt overbakgården,menhunmåttetenkehardtforåkommepå hvordenhaddebefunnetsegiDrydenRoad:inisjenitrappeavsatsenmedentørketlavendelkvasti.Denhaddeværtusynlig,haddebarefyltettomrom.

Hunsattesegtilbakepåhælenemenshunkjentevektenav glasset.Vasenhaddekostettjuefempund–enformuetilbakei studietiden–oghaddealltidværtfullavstripetetulipanerfra torgetsomfikkståtildevisnetogkronbladenefalttynnesom papirnedpåvinduskarmenavstein.DetvarKitsomhadde sattiganghelegreia:Hanhaddekjøptblomstertilhenne førsteganghankompåbesøk,oghunhaddeikkefåttsegtilå kastedem.Etteratnoenhaddesagt:«Å,duerhunjentamed blomstene!»,haddeGinapassetpåatvasenalltidvarfull,for hunvillegjerneværeJentamedblomstene.

Idetminstegjørjegikkedetlenger,tenktehun,medetstøt avforlegenhetoverhvorintensthunhaddehigetetteråblilikt veduniversitetet.Hunhaddeikkekontaktmedenenesteav studiekameratenelenger.

GinaskulletilåsettevaseniGIBORT-esken;iårenesløp haddehunsamletenmengdeulikevaser,tilliljer,hyasinter,

roser.HuntrengteikkeensommintehenneomKit,ogom alleforventningenehunhaddehatttilframtidenmenshunstuderte.Detgikkoppforhenneathunhelelivethaddebygden slagsveiaveiendeler,ihåpomatdevilleknyttehennesammen medhennesegneminner,mennåmåttehunerkjenneatdeikke gjordedet.Desisteårenebetyddeingenverdensting.Devar borte.Ikkeengangallverdensfotoalbumerkunnesørgeforat deforblelevende.

Menshunsattdermedvasenihendene,sluttethunimidlertidåsedissetingeneogsåganskeenkeltenvase.Ennoksåpen vasesomfikkGinatilåtenkeathunfaktiskhaddehattsansen forkvalitet,selvsomstudent.DendristigeskulpturellefasongenhaddeforsvunnetheltiDrydenRoadscollageavfargerog detaljer,menheridenneleilighetenvardenperfekt.Denhvite bakgrunnendannetennyrammeomden:Denvarfremdelesenvakkerfrossenregndråpeavglass,funklendekoboltblå, klartilåfyllesavblomster.

Ginasmøgsegrundteskeneogborttildetstoreutsiktsvinduet,ogsattevasenmidtikarmendersolenvilleskinne gjennomdensliksompåcollege,framhevedemørke,våte blomsterstilkenesform,stiveunderdepapirtynnekronbladene.

Hunbleståendelittmenshunforsøkteåfangedeustadige følelsenesomsitretibrystet.Utenforgledenskyforbi,ogdet sistedagslysetgjordeblåfargeniglassetdypere.Vasenglødet motdenblankehvitekarmenognoevåknetihenne,etgammeltminnesomskubbetsegopptiloverflaten.Ikkeetminne omenhendelse,menomenfornemmelse,denbittersøteboblingeninnvendigdahunhaddepakketuttingenesineirommetpåcollege,iforventningomatdelykkeligstedageneilivet befantseglikerundthjørnet,samtidigsomhuninnerstinne varreddhuntokfeil,atdenlykkeligstetidenalleredevarover. Håpkrydretmedenanelsefrykt.Vardetetminne?Vardeten gjenklangavenfornemmelse?Fordilivethennesstartetpånytt endaengang?

Ginatrakkpustendypt.Hunbeholdtikkevasenfordiden mintehenneomcollegeellerfordinoenkanskjevillestikke innomogbliimponertoverhennesgodesmak.Hunbeholdt

denfordihunlikteden.Ogfordihunblegladavåsepåden. Denfangetlyset,selvpåengrådag.Denvarvakker.

Hunhaddeikkekjøptdentilstudentrommetsitt.Hun haddekjøptdentildenneleiligheten–forfemtenårsiden.

Denblåglassvasenglødetidetvinterblekesollyset,ogden hviteleilighetenvarikkefulltsåhvitlenger.Ginablestående enstund,ogslappikkenoeannetinnitankeneenndesvaie kurveneogdendype,juvelliknendefargen.

Så,merselvsikkernå,stakkhunhåndennedieskenogtok oppdennestetingensurretinnibobleplast.

Kapittelto

GJENSTAND:enbrunskinnveske, medGJBpregetpålokket

Hartley,september1991

Georginaharfrykteligblandedefølelserfordennyeskoleveskensin.

Imorges,dadenlåpåkjøkkenbordet,haddedensettheltfin ut.Skinnendeblankogkastanjebrun,medmessingspennerog ennettinglommetilpennerogblyanter.Hunkunneseatden vardyr–skjøntGeorginalotsegikkelureavdet.Detvaren trojanskveske.Enveskebreddfullavmorensdårligesamvittighetoveråsendehennetilendaennyskole,selvomdenformeltsettvarenpresangfraTerry.

Terryerstefarenhennes.Førhanblestefarenhennes,var handenugiftesønnentilbestemorenskirkevenninne,Agnes, ogsåvarhanhybelboerogleidegjesterommettilmorendade flyttetutavhusettilbesta,derdehaddeboddsidenfarentil Georginadøde.Nåbordeisittegethus,inærhetenavdennye jobbentilTerry,noenhundrekilometerunna.Mamma,Terry ogGeorgina,dennyefamilien.DetvirketfaktisksomomveskenvarTerrysidé.

«Sitakk,Georgina,»haddeJanetbedthenneom,førhuni detheletatthaddetenktathunikkevillesidet.

«Takk,Terry,»haddeGeorginasagtmedgjørlig,ogstirret pådenyeskoenesineforåslippeåseblikketsommammaog Terryvekslet.

Skoenehennesermarineblå,medenslikMaryJane-reim somallepåSt.Leonard’shaddeønsketseg.Hunhaddemast omdemifleremåneder,ogmammahaddeomsidergittetter,

menskoene–idenheltriktigeblåfargen–gjørikkeGeorgina sålykkeligsomhunhaddetrodd.

Enhalvtimesenere,menshunlatersomomhunleseroppslagutenforregistreringsrommet,vetGeorginamedsikkerhet atskoeneerfeil.Veskenerendamerfeil.Deandresjuendeklassingenerundthenneerkleddiidentiskebruneblazereog hviteskjorter,mendetpertentligeognyevedhennegjørhenne annerledes–hunseralleredehvemavungenesomhareldre brødreogsøstre,utfradekule,slasketeuniformeneogveskenesomdeåpenbarthararvet.Ogdenselvsikreoppførselen deres,måtendelerogskumperbortikameratenepå,komfortablemedfleipogfysiskkontakt.

Georginaskulleønskeathunvisstehvordanmanfårseg venner.Hvorforerdetslikatenkeltemenneskerhardenevnen, undrerhun.Hvasierde?Hvordanvetdehvemdeskalsikte seginnmot?

Tenkpåpappa.

DetrefotografienehunennåharavkapteinHuwPritchard, visersegietglimtforhenne:pappaimilitæruniformensin, pappaishortspåferie,pappamedSpecialAirService-bart, iførtrugbyskjorteogmedenølihånden.Hanersåkjekk påalledebildene,sersågladogomgjengeligut.Ensånn mannsomikke tenker pååfåvenner,detbareskjeravseg selv.

Georginaborernegleneinnihåndflaten.Jegkanjoikke bareværesånnsommamma,tenkerhun.Pappapassetinn overalthvorhanblestasjonert.Jegmådaha noen generforå fåvenner.Hvavillehanhagjort?

Hunserbortfradetfaktumathunikkevethvafarenhennesvillehagjortettersomhunknaptnokhuskerham.Et mørktstreifavdiffuslengselfarergjennomhenne,ogdaskoleklokkenringerinn,begynnerhunågåmedraske,målbevissteskritt,drevetavhåpetomatdetvilseutsomhunkjenner noendersomhunbraserinnsammenmedalledeandre.Men dahunslengersegnedpåenstol,erdetingensomkommerog settersegvedsidenavhenne.

Læreren–Mrs.Clarkson,nervøsimohairgenser–dukker opp,ogGeorginafiklermedpennaletsitt.Hunharsattsegfor

langtframme.Igjen.Førnestetimeskalhunpeileseginnmot midtenavklasserommet.

Hørtehundensvakevislelydenav«…veske»?

«Godmorgen,sjuendeklasse,»roperMrs.Clarksongjennomlurvelevenet.«Erallepåplass?Dasetterviigang.»

Idethuntarframklasselisten,blirdørenrevetoppogeilita jentekommerhalsendeinn,iførtenblazersåstoratfingrene henneserskjultavermene.Slipsethenneserknyttetlavtog tykt,mersomethalstørkle,oghunbærerbøkenesineunder denenearmen.Ingenveske.

Ingenveske,tenkerGeorgina,ogleggersegdetpåminne. «Beklageratjegkommerforsent,»gisperjenta.«Rakk ikke…bussen.»

«Ja,denbussen,»sierMrs.Clarksonsarkastisk.«DenstoppervisstaldriforMcIntyre-ungene.Hvemavdemerdu?»

«Naomi,miss.»Jentasmilerbredt.Hunharsmilehullpå beggesider.GeorginaleggermerketilatNaomiskorte,tykke fletterharsammefargesomhennesegenveske,lyskastanjebrune.

«Ikkekomforsentigjen,Naomi.Ogsettdegnå.»Læreren kikkeroppogfårøyepåGeorginaforførstegang.Hunblunker.«Der.Vedsidenav…?»

«GeorginaBellamy,miss,»sierGeorgina,ognåerdetdefinitivtnoensomkniser.

«Stille!»smellerdetfraMrs.Clarkson,menforsent.Denne gangenhørerGeorgina«veske» og «Georgina».

Naomismygersegnedpåstolen;hunduftersterktavparfymen«Impulse».Dalærerenbegynnerådikteretimeplanen deres,oppdagerGeorginaatNaomiikkeharnoenblyant –utenåsinoerekkerhunhenneenavsineegne,mednavnet hennespåstempletigull(endaengavefraTerry).

Deskriverneddeuvantenyefagene–personligestudier, religionshistorie,heimkunnskap–ogsåfårGeorginaendulti siden.

Naomiskyverenlappborttilhenne.Håndskriftenhenneser rund,medstoreringeroveri-ene,noeJanetspesifiktharforbudtGeorginasåmyesomåtenkepå.

Erdetdinveske?

Georginatrekkerpåskuldrene,forhunvilikkebitepåkroken,menNaomidulterbortihenneigjenoggjørenhodebevegelsemotveskenunderpulten.

Hvaerhensiktenmedånekte?Alleharsettden.Ogdessuten,tenkerGeorginamedetsnevavtrass,hvaså?Hunskriver ja meddenpeneløkkeskriftensin.

Naomisenderhenneetmedfølendeblikk,ogisamme sekund,selvomGeorginaerhøyere,størreogantakeligeldre ennNaomi,følerhunathunerblitttattunderenbeskyttende vinge.

Brorenminharetskap.Dukanleggedenderførnestetime hvisduvil?

Georginastirrerpådenhalvveisutfyltetimeplanensin,rystetoverhvordanNaomiharlesttankenehennes.Hunskulle merenngjernekvittesegmedvesken,mendeninneholdernoe dyrebart:etinngangsarmbåndfraAscotveddeløpsbane,lyserosamedgullpreg.Hunkanikkehuskeatfarengahennedet, menhangjordevisstnokdetdahanogmorenhenneskomtilbakeetterutfluktenpåbryllupsdagensin.Hanfestetarmbåndetrundtdetlubnelillehåndleddethennes,oghunhaddegått framogtilbakeoglekt«findame».Deteramulettenhennes.

FarentilGeorginadødekorttidetterutfluktentilAscot. Hunharikkemangetingetterfarensomersomdetarmbåndet.Tingsombeviserathistorienemorenfortellerhenne,faktiskskjedde.Ikkeatmorenfortellerhennenoesærlig.Kaptein HuwPritcharddeltokienhemmeligoperasjonforhærenda hanbledrept.

«Hanvarveldigtapper,»ermerellermindredetJanetfår sagtførmunnenhennesfallersammenoghunblirblanki øynene.

TankenpååkvittesegmedveskenfårimidlertidGeorgina tilåfølesegsomenforræder.Hunvilikkeværeuforskammet motTerry.Hanerikkesåverst,barelittkjedelig,ogirriterende meddengamlebilensin.Morensveveralltidoverhennesom enhauk,påutkikkettertegnpåmanglenderespekt.Menhvis hunkommerhjemogveskenerfullavrifteretteråhablitt sparketrundtiskolegården,såerveldetendaverre?

OpprørfallerikkelettforGeorgina.Kanhunfinneen

grunn,erdetimidlertidannerledes.Kjapt,mensMrs.Clarkson leggerutomlunsjkøer,strekkerhunhåndeninnunderpulten, løsnerdehardespennenepåveskenogtararmbåndetutav denhemmeligelommen.Hunsmygerdetnediinnerlommen påblazerensinogtrekkerglidelåsenomhyggeligigjen.Såskriverhun takk pålappen.

Naomiflirertilhennemedsmilehullenesine,ogGeorgina fornemmerenendringiatmosfærenirommet.Klassenhargått videre,dehviskerikkelengeromhenne,menomdetskjelende øyettilMrs.Clarkson.HunflirertilbaketilNaomiogkjennerdenlykkeligevarmesitringenvedåblilikt.Kanskjeerikke denneskolensåverstlikevel.

Naomikikkerbortpålæreren,såskjelerhun,ogGeorgina kniserfrydefullt.

«Georgina!Naomi!»kommerdetskarptfraMrs.Clarkson.

Desnursegrasktmotlærerenigjen,ogGeorginaoppdager plansjenpåveggenvedtavlen:uniformeridenbritiskehæren fra1707tilidag.Deterettegn.Hunkjennersitringenigjen. Georginalikertegn.

KlokkenhalvtidagenetterdukketNaomioppidennyeleilighetentilGinafordenfastelørdag-morgen-kaffenderes.Det varenvanedehaddelagtsegtilmensJasonogStuartvarpå fotballtreningsammen,ogsomdefortsattemednåsomJason tokmedsegtoårgamleWillowtilsupermarkedetutenfor byenforåknyttebåndmellomfarogdatterogspiseHaribogodteriismug.

Naomihaddealdriværtflinktilåleggeskjulpåfølelsene sine,menforskrekkelseniansiktethennesdahunpressetseg forbieskenesomvarstabletuteigangen,varsåiøynefallende atGinanestenmåttele.

«Menherregud,Gee,»saNaomimenshunstrevdemedå løsnejakkensinsomhaddehektetsegfastienvillfarenkleshenger.«Hvorkomaltdettefra?»

«Hvatrordu?»Ginaflytteteneskemedskjøteledninger bortfradørenforatNaomilettereskullekommeseginn.

«DrydenRoad.Detkomigår.Jegharværtoppehalvenatten ogpakketut.»

«Haddedetikkeværtenklereåsettealtpålager?Ogsorteredetlittetterlitt?Jegvilleseriøstfåttpanikkanfallavdette her.»

NaomivaringensamlersånnsomGina.HunogJason boddeietnyttrekkehusiutkantenavbyen,eteksklusivt boligområdemedutsiktoverparkenogkatedralen.Husetvar moderne,ogsåryddigatNaomihaddeenrobotstøvsugersom kunnebevegesegrundtiheleførsteetasjeutenåhektesegfast inoesomhelst.

Ginatørketsegipannenmedhåndbaken.Hunhaddealleredetømttreeskerdenmorgenen,ogetterpåhaddehunvært enturinnombruktbutikkenoglevertenhaugmedbøkerog kjøkkenutstyr.«Jegharikkerådtilåsettenoemerpålager. Duanerikkehvormyedetkosteråoppbevareensofastående påetvarmtogtørtsted.Dessutenvilletingenebarehablitt ståendeder.Nåerjegtvungettilåsorteredem.Sortereeller dø.»

«Duspøker,du,mendettekunnejoværthentetrettutaven avdedokumentarene.»Naomistirretpåtårnetaveskermerket«Steintøy».«Derhvordemåreddefolksomeriferdmed ådrukneiethavavjulepapirdeharsamletgjennomethelt liv.»

«Deterdaikkesåille.Barese,jegharetsystem,»saGina. Hunpektepåsorteringseskenevedvinduet.

GIBORTvarfullavpocketbøker,vaserogenklokkeradio. SELGEinneholdtetparEmmaBridgewater-tallerkenersom haddekommetibegrensetopplagogsomenganghaddehatt hedersplassenoppåframskapethennes.BEHOLDEinneholdt bareénting:enskrivebordslampeimessingfra1940-årene somGinahaddefunnetietantikvariatforflereårsiden.Da hunkjøpteden,haddehunforestiltsegdensomutgangspunktetforetarbeidsrominnredetmedklassiskNewYork-tema, menistedethaddedennærmestforsvunnetidetoverfylte husethennes.Her,motdehviteveggeneogdetommehyllene, villedenkommetilsinrett.

«Wow.Dukommertilågjørenoenhjemløsehunder veldig

glade.»Naomigikksånærborttildetstorevinduetsomdet varmuligåkomme,ogspeidetnedmotdenvåtehovedgaten somalleredevrimletavfolkpåhelgehandel.«Jegseratduhar mangebrukthandleråvelgemellomhernede.»

«Deterfemstykker,oginntektenegårtilulikegodeformål,»saGina.«Omplasseringforhunder,brystkreftbehandling,fattigdomsbekjempelseogterminalpleieihjemmet.Jeg haralleredeleverttoeskertilhundehjemmet.Hvaerdet?»tilføydehundaNaomisnuddesegmothennemedhevedeøyebryn.«Ikkegimegdetblikketder.Deterikkesånnatjeg må støttebrystkreftbutikken.Hundeneernærmere.Ogdeåpner tidligere.»

«Detvarikkedetjegtenktepå.»Naomiåltesegborttilder Ginasto.«Jegtenktepåomdetgårbraåsorteretingene?Helt alene?»

«Detgårfint,»saGina,overrasket.Hunhaddetroddathun såokut:Nåsomhunikkehaddetilgangpåetbadfulltav makeup,varsminkebrukenhennesaventilnærmetparisisk, minimalistiskstil.«Jegmenerdet.Deterhjertetmittsomer knust,ikkenoeannet.Hvorforspørdu?Serjegsåjævligut?»

«Duserutslittut.»Naomivarbestandigærlig.Snill,men såærligsomenvennforlivet–attpåtilensomharvokstopp medeldrebrødre–kantillatesegåvære.«Duhardesamme blankeøynenesomduhaddeføritiden,nårdulotsomomdet gikkbedreenndetfaktiskgjorde.Erdusikkerpåatduikke presserdegselvforhardt?Detteer meg.Detergreitåvære ærlig.»

«Jeghardetbra.»GinaønsketikkeNaomismedfølelse akkuratnå:Åblimintpåathuntrengteåblitatthåndom, villerykkedetfryktløsehumørethennesutavbalanse.«Jeg serslitenutfordijegharværtoppehalvenattenoglagtting iesker.»Huntidde,såsahunmedenharmesomlåogbobletlikeundersmilethennes.«Jegvethvasykerfornoe.Jeger ikkesyk.Jegfølermeglitt…hudløs,menikkesyk,ok?»

Naomiprøvdeåseutsomhunvartilfredsmeddette,men Ginamerketsegathunlaarmeneikors.«Javel,dettevetdu bestselv,Gee.Menduernødttilåsiifrahvisdetblirformye fordeg.Dutrengerikkeåboheridettekaoset.Komogbo

hososstilduharsortertalletingene.Hallo,gjørdet,davel! Willowvilleha elsket åhafadderensininærheten.Ogvihar joplass…»

«Detersniltavdeg,mendettrengsikke.»Ginagjordeen ironiskhåndbevegelseiretningrotet.«Jegernødttilåjobbe sammenhengendeforåfådetteunderkontroll,ellersblirdet aldrigjort.Dessutenerdetterapeutisk–åbestemmehvasom skalkastes,hvajegikkebehøverlenger.Hvasomkankomme noenandretilnytte.Detfølesgodt.»

«Ja,deternettoppdenbitenjegsliterlittmed.At du kvitterdegmedting.»Hunlotsomomhunkjentepåpannentil Gina.«Duersikkerpåatdetikkefeilerdegnoe?»

«Jomerjegkaster,destobedrefølerjegmeg.»

«Ogsåjegsomharkjøptendaenposetildegsomdumågå gjennom.Noeavdeterforrestentilåputteimunnen.Jeger ganskesikkerpåatduikkespisernok.»

«Deterikkesånnatjegsulterihjelheller,»fnøsGina,men tiddedahuninnsåathunfaktiskikkehaddespistsiden… morgenenfør?Desistedagenehaddematlystenhenneskommetoggåttsammenmeddeuforutsigbarebølgeneavenergi somgjordeathunkunnekastesegovertingmedenrasende handlekraft,førdetrakksegtilbakeigjenogetterlothenne stirrende–forundretogutmattet–pådetukjentestedetder hunbefantseg.

«Jegvissteatduikkevillelattdetskje.Nettoppderfor kjøptejegfrokost.»Naomipektepåposensin.«Viviljoikke atduskalsvimeavheller.Hvorskaljegfinnemegennybestevenninnesåsentilivet?Hm?Forikkeåsnakkeomenpåliteligbarnevakt.»

TrassidenmuntretonengransketNaomiansiktethennes medenmoderligbekymringsomnestenfikkGinapågråten. Hunpektemotdetåpnekjøkkenet.«Kanduklatreoverditog lageenkopptetiloss?Jegpakketutavkjøkkeneskeneigår kveld.Duanerikkehvormyerartsomfantespådetkjøkkenet.Vetduhvormangekrusvihadde?Førtifem.»

«Førtifem?» Naomitiddeforåoppnåkomisktiming.«Ikke mer?»

«Jegvetdet.Tofulleposertilbruktbutikken.Blantannetsju

forskjelligekrusmedmotivet’I ❤ ’.Jegmåhavirketveldig upålitelig.»

«Såhvormangeavdembeholdtdu?»

«Fem?»Ginasadetienletttone,menenhverbeslutning omåbeholde,selgeellerkasteføltessomenviktigbeskjedtil universetomhennesframtidigeliv.Athunbeholdttochampagneglass,varethåpefulltbudskap.Hunhaddekastetden selvlysendetreetasjespunsjebollen:Detkomikketilåblinoen flerefotballfestervedsesongavslutning.Gudskjelov.«Jegsyntesfemvaretfinttall.Noemidtmellomåleveenkeltogfortsatttroatfolkkommertilåstikkeinnompåenkaffe.»

Naomitenkteoverdet,sånikkethun.«Jeglikerdenmåten åtenkepå.Beholdtdudetkakestativetiglass,forresten?Med tankepåbursdager?»

«Ja,jeggjordedet.Derdeterkake,erdethåp.»

«Enig.Ok,hvorerasjettenedine?»

Kjøkkenetvarsplitternyttogsværtstrømlinjeformet,uten synligehåndtakellerutstyr.Benkeplatenigranittgnistretetter Ginasvaskeanfallidesmåtimer,ogtoavkjøkkeneskenevar sortertogryddetunna.Baredeheltessensielletingenebefant segpåkjøkkenbenken:enballongvisp,tostekespader–enav demmedhull–entresleiv,etrivjernavmerketMicroplane, ogalthaddefåttplassienviktorianskleirkrukke.Detvarså funksjoneltatGinatenktedetfaktiskfikkhennetilåframstå mersomensomvarflinktilålagematennalleskapenefulle avubruktepastamaskinerogjuicepresserhaddegjort.

Juicepressenhaddehunlagtieskenmedutstyrmerket SELGEveddøren,sammenmedblantannetetvaffeljern,en litenslowcookerogenkaffekvern.Pressenhaddeværtendyr bryllupsgave,menGinavargladforåblikvittden.Baresynet avdengjordeathunkjentedensandaktige,bitresmakenav eplekjernehus:Denmintehenneomdeendeløse«sunne»juicedrikkenesomStuarthaddelagddahunhaddeværtforsyk tilåspise.Hanhaddealdrirengjortden,menlattplastdelene liggeivaskenidagevis,fulleavdenstørknedemassen.Isamme øyeblikksomGinalajuicepresseniesken,haddehunføltseg lettere.Lettere,menogsåensmuleuvøren,somomhunnettopphaddekastetenbruksanvisningtiletellerannet.

Naomifantasjetteneietskap;detvarseksstykkeravdem, allehelthvite.«Jøss,detteerlittavenforandringfraDryden Road,»sahunogstrøkhåndenoverdenglatte,mandelfargedeskapdørenmeddeinnfeltehåndtakene.«Veldigmoderne. Hvorhardugjortavdetflottetørkestativetsomhangitaket påkjøkkenet?Hardusattdetpålager?»

«Jegmåtteladetbliigjen.Ogframskapet.Ogslakterblokken.Kjøpernevillehakjøkkenetnøyaktigsomdetvar,såeiendomsmeglerenfikkdemtilåbetalelittekstra.»

«Lotduskjæreblokkenbliigjen?»ForbløffelsenbrøtgjennomNaomishøfligoppmuntrendeansiktsuttrykk.«Dendu sleptemeddeghjemetterferieni Yorkshire ?»

Ginatrakkpåskuldrene.«Hvorskullejeghagjortavden? Forrestenhørerdentilpådetkjøkkenet,ikkeher.Hva?Hvorforgjørdusånnegrimaser?»

«Fordidusattehimmelogjordibevegelsenettoppfor… Soverdunok,egentlig?Beklager,jegmentedetikkesånn.Det erbare…»Finfølelseogbekymringkjempetomovertaketi ansiktettilNaomi.«Deterbaredetatdulasåmyeavdegselv idethuset,»fullførtehun.«Dutrengerikkeåforlatealtsammenbarefordi…ja,duvet.»

«Deternoenandresitthusnå,»saGina,oghuntenkteikke nødvendigvispåfamiliensomhaddekjøptdet.

Naomivarpånippettilåsinoe,menombestemteseg.Hun klappetGinapåarmen.«Nåtarviossencroissant.Deligger iposen.»

Ginaløftetbæreposenavpapiropppåkjøkkenbenken.Inni vardetetkostbarthyasintparfymertduftlysmedtreveker,et parglansedemagasiner,enboksiskremmedsmakavcookiedeig,enflaskevinognoencroissantersomfortsattvarvarme. Altsammentinghunsatteprispå.Nestendetsammesom haddeværtikosepakkeneNaomihaddekommetmedetter hverenestebehandlingpåsykehuset,unntattvinen.Detendte medatGinahaddesørgetforåfålevertvinsomNaomikunne drikkemenshunsatthoshenne–idetminstefortjenteénav demåslippejuicepressen.

«Åja.Dissehuskerjeg.Ingenselvhjelpsbøker?»

«Niks.Jegtenkteatduvarferdigmeddenslags.Dessuten

virkerdetsomommorendinhargittdegdebestepåmarkedet.»

«Jegvetikkeakkuratomdeer debeste… Fortaltejegdeg athunslumpettilåleggevedenavsineegneidensistestabelen– Hvordanhåndtereatbarnetdittskalskilles ?»

«Herregud,erdetsant?»

«Detersant.»Ginasatteisenifryseren.Skuffenevar befriendereneforvillfarneerteroggamleisbitbrett.«Jeger fristettilåskrive’Dethandlerikkealltidomdeg,mamma’ tversoverdenførstesidenoggidentilbaketilhenne.Man skulletrodetvarhunsomvarblittdumpet,sånnsomhunoppførerseg.»

Naomilo,mensåangrendeutnestenmeddetsamme.«Men dukommervelikketilågjøredet?JegvetatJanetdriverdeg tilvanvidd,menhunmenerdetgodt.Ognårduharmistetto ektemennførduerfemti…»

«’…såvetduhvordandeteråværealene.’Jada,viharhatt densamtalen.Ognei,selvfølgeligkommerjegikketilåsinoe omdet.»

«Beklager.Jegmenerikkeåmase.Jegvetatdeterlettåha tålmodighetmedandrefolksmødre.MenJaneteridetminste tilstedeværende,ogreiserikkestadigvekktilfremmedeland medenellerannennyfyr,sånnsommorenmingjør.»Naomi satteovervannkokeren.«Så–hvaerdetsistefraStuarts kant,da?Senderhandegfortsatttekstmeldinger,ellerharhan omsidertatttelefonen?»

«Hanteksterfortsatt.Deterbedrepådenmåten.Viharjo ikkesåveldigmyeåsitilhverandre.HarJasontruffetham etter…etterathanflyttetut?»

«Nei.Jayvarikkepåfotballtreningdenneuken.Oghanvil uansettikkefortellemegnoe.Duvethvordanmenner.Det somskjerigarderoben,forblirigarderoben.»Naomisnurpetleppenmegetsigende.«Menjegskullehilse.Hanmenerat Stuarthargåttfravettet.Sierathvisdeternoesomhelstvi kangjøre…»

«Takk.»Ginanappettuppenavencroissant.«Menjeg håperdetikkeblirnoetull.Jegmener,viharingenbarnå krangleom,husetersolgt,hanharkattene.Deterbaresnakk

omågiadvokatenealledetaljeroglademgjørejobbensin. Takkforanbefalingen,forresten,Roryerbareheltfantastisk –hansierathansannsynligviskanhaaltklartomcirkatre måneder.Firemånederhvisfolkerbortreist.»

«Bra.Jegergladforatdepraktisketingeneblirtatthånd om.Menhvamed deg ?Duersårolig.»Naomiheltekokende vannoverteposeneogdyttetutålmodigbortidem.«Jegville haløptetterdenutrojævelenmedenneglesaks.Seriøst,deter bareågibeskjed.»Hunskjøvkrusetbortoverbenkenmedet liksomtruendesmilsombarehalvveisvarforspøk.«Detmå ikkenødvendigvisværeenneglesaksheller.Detkanlikegjerne værehårfjerningskrem.Elleravføringsmiddel.»

Ginatokdenvarmekoppenmellomhendene,ogprøvdeå kjenneetterhvordanhunfølteseg,akkuratnå.«Mestepartenavtidenharjegdetgreit.Innimellom…harjegdetikke sågreit.Menstortsetterdetenlettelse.Tingvarikkesom deskullemellomStuartogmeg.Kanskjeburdejeghavært modigereogsattenstopperfordetselv,istedetforåmislykkes.»

«Duharikke mislyktes.Deretohaddemyeåstrimed,»sa Naomiumiddelbart.«Myemerenndeflesteparståroverfori løpetavetheltliv.»

«Mendeterjodetsomersåille.»Hunkrympetseg.«Erdet ikkesånnatnårmanmøtermotgangsammen,såskalmanliksomblisterkere?Jegvetatdeterdetfolktenker–dekomseg gjennomdet,såhvorforskillerdelagnå?»

«Ingentenkersånn.Hvisdetenkernoesomhelst,såerdet atStuartharenbegynnendemidtlivskriseogatduharkastet hamut.Hvorlengevarderesammen?Niår?Ti?»

«Nestenni.Oggiftilittoverfem.»Ginakrøpsammen.Hva vardenfølelsen?Skam?Fortvilelse?Nostalgi?Detvarikke meningenatetekteskapskullekollapsesåkjapt.Ikkepådisse kanter.«Trengerduforrestenendampkoker?Avenellerannen grunnfikkvitrestykkerdavigiftetoss.Jegskalsetteenlapp påoppslagstavlenpåjobben.Littavenrenselse,dette.»

«Gina,du trenger ikkeåkastealt.»

«Jo,jegtrengerdet.»Hungjordeenhåndbevegelseiretningeskene.«Oghvorskullejegellershagjortavaltsammen?

Denneleilighetenerennystart.Hvitogrenog min.Detjeg velgeråfylledenmed,måfortellenoeomhvemjegernå.»

«Nemlig.» Naomiplukketpåcroissantensinogprøvdeåse oppmuntrendeut.

Ginafortsatte.Detvarførsteganghunhaddesattordpå planensin,ognåsomhunsatinghøyt,stodetheleklarerefor henne.«Deterikkeplasshertilnoesomjegikkevirkeligliker ellertrenger,såjeghartenktåbeholdehundretingsomjeg ikkekanklaremeguten.Altannetmåvekk.Daviljegkunne setteordentligprispådehundretingene,istedetforatjeghar skufferfulleavtingjegaldritarfram.»

«Ventnålitt!»Naomilafrasegcroissanten.«Duerensamler,duharalltidværtensamler.Erdetteinteriørdesignerversjonenavåklippeavsegalthåretogfåendelfintatovertpå rumpa?»

«Jegprøverbareåværepraktisk.Jegkanumuligpakkeut heledetgamlehusetmitther.Deterikkeplass,ogdethuseter dessutenborte.Denpersonenjegvar,erborte.Ogjeghardrassetpåalledissetingeneiårevis,sådeteruansettpåtidemed enopprydding.»

«Menhvorforhundre?Duvetatdetikkeermye,ellerhva? Duhaddesikkerthundre lysestaker idetgamlehuset.»

«Deteretfint,rundttall.Oginnbefatterikkelivsnødvendigheter,somforeksempelundertøy.Likeveltrengerjegfaktisk noen regler,forhvorskaljegellersbegynne?Menénting harjegbestemtmegfor,»tilføydeGina.«Jegskalselgeenhel haugmedtingogkjøpemegnoeskikkeligfint.Engavetildet nyestedetmitt.»

«Deterjoen strålende idé.»Naominikket,merentusiastisk nå.«Baresiifrahvisdutrengerhjelpmeddet.Jegharganske godpeilingpåeBay.»

«Erdetsant?»Ginableoverrasket.IkkebareoveratNaomi haddetidtilåhandlepåeBay,menoverathunønsketågjøre det.FamilienHewsonmangletikkepenger:Naomihaddenettoppgåtttilbaketilfulltidsjobbensomdenaltseende,allvitende kontorsjefenpåtannklinikken,ogJasonvarseniorpartneriet IT-rekrutteringsbyrå.

«Ja,deterengenialmetodeforåholderotetunderkon-

troll,»saNaomimuntert.«Jegtarenoppryddingihusettre ellerfiregangeriåret.GolfgreienetilJason,klærsomWillow harvokstutav,julegaver–duvilleblittoverrasketoverhvadu kanfåfolktilåkjøpemeddenrettebeskrivelsen.»Hunviftet medfingrene.«Ogjegsynesdetergøyåkommeoppmedde beskrivelsene.»

Ginahevetetøyebryn.«Ogdinmanglendeevnetilåkalle enspadefornoeannetennenspadekommerikkeiveienfor etsalg?»

«Deterdetrare!Folksetterprispåensmuleærlighet.Jeg harbareikkefortaltmorentilJayhvaselgernavnetmitter. Ellersvillehunhaskjøntatalleporselensenglenehunstadiggir oss,faktiskikkeståridenmonterenderhuntrordestår.»

Naomiglistemedhalvtsammenknepneøyne,ogdetslo Ginahvorlitehunhaddeforandretsegpådeårenedehadde kjenthverandre.Hårethenneshaddehattenrekkefargerog frisyrer,oghunhaddefåttnoenrynkerrundtdeirrgrønne øynene,menellersvarhundensammesjefete,omtenksomme, lettereanarkistiskeNaomisomhunhaddemøttdendagenhun begynteisjuendeklasse.Ginakjenteetplutseligstøtavlettelseoveratdehaddemøttesdadegjordedet.Detkunnelett haværtenannensomhaddehattenledigplassvedsidenav segiklasserommet.EnannenennhennekunnehattNaomi McIntyresomsinbestevenn,envennsomgjordedagenehenneslysereistedetforålahenneveltesegigjørma.

«Faktisksåharjegnoetildegogså,»saGina,ogkløvuti stuenigjenforåfinneplastposenhunhaddefyltopptidligere. «Skjøntjegvetikkeomdufortjenerdet,etterdetdunettopp fortalte.»

Naomitokimotposenmedetstønn.«Erdetnådutarhevn vedåreturnereallejulegavenejeghargittdeg?»

«Nei!Taentitt,davel.»Ginalentesegbakoverogventet frydefulltpåreaksjonen.

Dettoketøyeblikk,mendaNaomihylteavglede,følteGina segsomjulenissenselv.

«Åherregud! Gina! »Naomiløftetutendigerbunkemed gamlemagasinerfranittitallet, Q,MelodyMaker,New Woman,menshunstrålteavglede.«Herregud,deterjobare

heltutroligatdufortsatthardisse!Erdusikkerpåatduikke vilbeholdedemselv?»

«Jegharhaugeroglassavdem.Jegkunneikkebeholdealle sammen,ogjegvissteatduikkevilletakkeneitillittnostalgi. KanskjedukansparedemtilWillow.Enlitenbitavmammaensfortid.»Ginatøysetikke.Naomioghunhaddetilbrakt storedeleravtenårenehengendeovermagasinersammen,i pauser,påoppholdsrommet,pådetbråketekjøkkenethjemme hosNaomi.SærligmusikkmagasinenebetyddemyeforGina: Hunhaddealdrifølttilhørighettilnoesomhelstførhunoppdagetmusikken,ogmedetthaddeverdenåpnetsegforhenne. Hvisdulurtepåhvaslagsfolkduskulleprøveåblivenner med,vardetbareåseetternoensomhaddepåsegturné-Tskjortentilfavorittbandetditt.

«BareikkeselgdempåeBay,erdusnill,»tilføydehun.«I hvertfallikkemeddetsamme.»

«Tullerdu?»Naomibladdeærbødigietavmagasinene. «Dettebringertilbakesåmangeminner.Ånei!Sepådegamle Rimmel-annonsene…Duerbarehelt utrolig.Oghvaerdette fornoe?»Hunstakkhåndennediposenogdrooppensvart T-skjortepåtryktenbandlogosomfortsattvarstivogny. «KjøpteikkeduensånndavivarpådenkonserteniOxford? DadumøtteKit?Deterikkedenne,vel?»Hunsnustepådet gamlebomullsstoffet.«Denlukterheltnytt.»

«Deterden,ja.»GinastirretpåT-skjorten.Igårkveldda hunhaddelagtdeniposen,haddedetføltessåriktigågiden fraseg,mennå,dahunsådenihendenetilNaomi,vardetsom omendelavfortidenhennesgledundervannogforsvant.Hun toksegselvidet.Dissegreienemåttebort,ogdetvarbedre athungademtilnoensomforstohvorforhunhaddespartpå dem.«Jegkjøpteto,itilfelledeneneskullekrympeivask,eller mammaskullefinneuthvorvihaddeværtogaldrilamegfå drapåkonsertigjen.Detteerdenjeghaddeireserve.»

«Menhvorerdinegen?»

«JegtrorjeggadentilKit.»

Naomikikketopp,sørgmodigiblikket.«Å,Gee.Isåfall kanjegikketaimotdenne.»

«Jo,jegvilatduskalhaden.»Ginahaddeikkesnakketom

Kitpålenge.Naomivardenenestehun kunne snakkemedom ham.«SpardentilWillow.Jegkunneuansettikkehabrukt dennå–deneraltforliten.Denvillebarehahavnetiskuffen igjen,ogjegernødttilåværenådeløs.»

Hunsåenannenvei.Logoenhaddekaltframetminnesom haddeværtdyttetlengstbakibevissthetenhennes,gjemtbort påsammemåtesomT-skjorten:Kitsomlårettutpåenenkeltsengogsovutetterenlangnatt,iførtdenblåruteteboksershortsensinogT-skjortenhennes,ogmeddelangearmene straktoverhodetslikatT-skjortenhaddegliddoppogblottlagtdenflatemagenmeddemykekurveneogsøkkene.Gina haddesagttilsegselvathunaldrimåtteglemmehvorperfekt hansåut.

Detføltesufatteliglengesiden,ognåstakkdetihjertetved synetavdetjomfrueligetrykketpåT-skjortenmellomhendene tilNaomi.

«Hørnåher,jegtarmerenngjerneimotmagasinene,men ikkedenne,»saNaomidahunsåforandringeniGinasansikt. «Jegvilat du skalbeholdedenoggidentilWillownårhuner gammelnoktilåskjønnehvilkenkulfadderhunersåheldig åha.»

Ginatvangframetsmil,menbildetvilleikkeforsvinne.Hun varikketilstedeidet.Denmorgenenhaddeskjeddmed henne, hunhadde vært der,mennå,selvmeddenneT-skjortensom bevis,vardetsomomhunhusketenfilmhunhaddesettfor lengesiden.DemorgenenemedKithaddeføltessombegynnelsenpåetellerannet,deførsteskrittenepåenlangveideville setilbakepåsammen.Likevelhaddedettattslutt,ognåvar detsomomdetaldriegentlighaddeskjedd.Alleforventningeneogantakelsene,månedeneogårene,erfaringeneogminnene…bortevekk.

Hunkjenteetsugimagensomomhunhaddetrådtfornær etstup.

«Hvorerdesisteåreneblittav,Naomi?»dattdetutav henne.«Hvordankandethasegatviplutseligersågamle?» «Vierikkegamle,dintullejente,»saNaomi.«Viharsåvidt begynt.Liveterikkementåbegynneførvedførti,ogdeter flereårtil.»

«Menjegfølermeggammel.Jegfølerattidengårsåfortog atjegikkeengangvethvajeg…»

«Viharsåvidtbegynt,»gjentokNaomi,merbestemtnå. HuntokhåndentilGinaogsatteetblikkihennesomvarfullt avbekymringogstøtteogtausforståelseforaltdetsomgjorde atGinaplutseligføltesegutmattetnårhunglemteåfokusere påsinnyebegynnelse.«Viharmyemertidenndutror.Det loverjeg.»

Ginapressetframettyntsmil,ogklemtehåndentilNaomi. Huntrengteikketingsomskullefåhennetilåminnesfortiden.IkkesålengehunhaddeNaomi.Oppriktige,forståelsesfulle,praktiskeNaomi.

DaNaomihaddegått,ryddetGinabortkoppeneogasjettene førhunavgammelvanegikkforåsettedetpeneduftlysetien ellerannenskjenk,foråsparedettilensenereanledning.Til enganghunfikkgjester.

Hunbråstoppetmedeskenihånden.Hunhaddeverken skjenkellergjester.Hunvardetenestemenneskether,såhvorforsparelysettilnoenandrenårdetvar hun somhaddefått det?

Førhunrakkåtenkesegaltfornøyeom,tokGinaglassbeholderenutaveskenogsattedenivinduskarmen,deneneste tomme,glatteoverflatenileiligheten.Såtentehunlyset.Snart blerommetfyltavdenblekeblåduftenavhyasinter:denkrydderfriskeangenavkjøligevintermånederførvårenbrytergjennomgråheten.