Bryggens Venner_2025

ÅRBOK 2025

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN

INNHOLD Målsetting for Bryggens Venner.....................................................................

3

Målsetting for Stiftelsen Bryggen ..................................................................

3

Leder Bryggens Venner.................................................................................... 4 Leder Stiftelsen Bryggen .................................................................................

5

Besøkstall 2025 – ny rekord i antall besøkende til Bryggen ......................

6

Bryggen før og nå .............................................................................................

8

Øvregaten (Stretet) ......................................................................................... 11 Bryggen i kunsten – og i kunsthistorien ........................................................ 16 Sytti år etter flammene: Bryggen mellom ruiner, funn og framtid ............ 22 Gjenåpningen av Det Hanseatiske Museum.................................................. 26 Ressursene med kyst- og fjordfuru, grunnlaget for bygningstradisjonene på Bryggen ............................................................. 30 Årsmelding 2025 fra Bryggengruppen.......................................................... 34 Hanseatar i London – Steelyard og Stalhof................................................... 41 Årsberetning for Bryggens Venner................................................................. 45 Årsregnskap Bryggens Venner ........................................................................ 50 Årsmelding fra Stiftelsen Bryggens styre 2024 ........................................... 52 Resultatregnskap for Stiftelsen Bryggen ....................................................... 56 Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen ....................................................... 59

STØTTEANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Anders O Grevstad • AS J. Ludwig Mowinckels Rederi • Bara • Bryggen Husflid AS Bryggen Tracteursted • Campelen på Bryggen • Finnegården Hotel & Restaurant Fløibanen AS • Friele Gruppen • Glass Thomsen • Handelsbanken • Informativ.no J. H. Nævdal Bygg AS • Laksevåg elektro • Runway-Norway • Steinsenteret, Åsane Sand og singel • TING • Universitetet i Bergen • H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond • Teknisk Industrivern AS • Bergen Storsenter ANS Radisson Blu • Audhild Viken • VVS-RØR AS • Caverion • Visit Bergen Enhjørningen • Shearwater.

N VA

E MER K

Trykksak 241 450

2

E

T

S

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune. Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.

BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE

MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.

Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdens­­kulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.

Bryggens Venner er venner for hele Bryggen.

Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen.

Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidrags­ytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holme­dals­gården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978.

For å tilgodese ovennevnte formål er det en forut­ setning at det tilgrensende området begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffer­sone. Stiftelsen eier i dag 42 av Bryggens 66 fredede bygninger.

For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet: - Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.

- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.

- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.

- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.

- Fremme forskning om Bryggen, dens bygge­ skikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.

- Formidle kunnskap og forskningsresultater.

- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.

Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

3

BRYGGENÅRET 2024 I 2025 fikk vi et lederskifte i Bryggens Venner.

Foreningens styreleder g jennom mange år valgte ikke å ta g jenvalg. Petter Andreas Visted har hatt 20 år bak seg med styrearbeid i Bryggens Venner og for Bryggen.

Han er en resursperson som alltid har stått på for Bryggen. Han har vært frittalende og jobbet hardt for at Bryggen skulle bevares for fremtidige generasjoner.

Det å ta over etter Petter er som å hoppe etter Wirkola.

JAN H. SUNDE, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Vi takket Petter på årsmøte i 2025 og vil igjen takke han for den store innstasen han har gjort i og gjennom Bryggens Venner for Bryggen..

Det nye styret har mange oppgaver de fortsetter å jobbe med og vi skal prøve å utvikle foreningen med saker som kan engasjere og interessere medlemmene.

Alle som besøker Bergen, besøker Bryggen. MEN, besøker de lokale Bryggen? Bryggens Venner jobber blant annet med å få flere bergensere til å besøke Bryggen. Stiftelsen Bryggen eier 42 bygninger og her finner du en spennende blanding av keramikere, kunst­ nere, gull- og sølvsmeder, barberer, pipemaker, kniv­ makere, rammemaker, kuratorer, musikere, arki­tekter, designere, historiefortellere, biologer, fotografer, reise­ guider, advokater, ingeniør, illustra­tører, tekstilhånd­ verkere, 3d-artister/programerere, folkekunst­lag, fiske­ utstyr, skinnprodukter, data­lagring, alternativ behand­ling, kaffebar, kunstskole, språkskole, tattoveringsstudio, gavebutikker, reisebyrå og restau­ ranter, og til og med en tinnsoldatmaker. Er det ikke snart på tide du besøker Bryggen og går i passasjene og bakover og ser alt du kan finne her? Husk at Bryggen er langt mer enn bare fronten.

Vi har over 2 millioner besøkende hvert år, der rundt 1,8 millioner er turister. Styret jobber med å finne nye aktiviteter som skal få flere lokale besøkende og hand­ lende. Se på listen over der du ser hvor mange spennende aktører vi har på Bryggen. Besøk de og du kan handle gaver til enhver anledning. Sett deg ned og nyt en kopp kaffe med eller uten skillingsbolle, spis en bedre middag med gode venner, kjøp gave til enhver anledning, bestill en reise eller kjøp en tinnsoldat eller to.

Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner har ansvaret for «verdens minste museum», nemlig Theta Museet.

Vi holder åpent i juni, juli og august. Utenom denne perioden åpner vi på forespørsel. Det er bare å ta kontakt i god tid og dere får med en av våre Theta guider.

Historien om Theta gruppen som var aktiv i perioden 1940-1942 blir fortalt av guiden og dere får se det

4

hemmelige stedet der de hadde sitt hemmelige skjulested, kalt kaféen.

Som medlem i Bryggens Venner får du alltid tilbud om å være med på medlemstur i siste halvdel av april.

Neste mulighet er i april 2027. Turen går til en «hansa­ stad» der vi prøver å følge i tørrfiskens spor. I 2025 gikk turen til Holland og hele fem Hansabyer ble besøkt. På turene blir man også godt kjent med andre medlemmer av Bryggens venner. Programmet for turen i 2027 kommer til høsten.

Nytt av året var at Bryggens Venner deltok på Bergen Historiske Festival. Vi hadde stand og alltid aktive Resursgruppen av 2023 – RG23, bemannet standen og presenterte og fortalte om Bryggens Venner, om Bryggen og om Theta Museet og jobbet med å få flere medlemmer. Mona og Torill fra styret var ildsjelene her sammen med andre fra RG23. I 2026 vil vi igjen være med på Bergen Historiske Festival med stand, og vi vil holde et av foredragene lørdag 19. september der vi har satt arbeidstittelen til «Bryggen i Bergen – dette bør du vite». Det blir i byROMMET i Kong Oscars gate. Vi ønsker å få mer oppmerksomhet om Bryggen, få flere bergensere til å bruke Bryggen mere og til å få nye medlemmer til Bryggens Venner. Årboken for Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen som vi gir ut hvert år, er viktig for oss. Her finner dere interessante artikler om Bryggen og dens historie. Vi prøver hvert år å få med artikler som vi tror vil interes­ sere medlemmene. Vi håper og tror at mange leser årboken med stor glede. Vi takker alle artikkelforfattere og våre annonsører som gjør det mulig å få gitt ut årboken hvert år Takk til alle som deltok på våre møter og arrange­ menter i 2025 og takk til alle som er med på dugnad og stiller som Theta-guider. Takk til alle i styret og takk for det gode samarbeidet med Stiftelsen Bryggen og til Rita som holder til på kontoret, og som er vår uunnværlige sekretær.

Vi ser fram mot et godt Bryggen-år i 2026.

BRYGGEN – ET LEVENDE BYROM Bryggen i Bergen er en levende del av byen og en viktig del av verdensarven. Økende turiststrøm skaper et dilemma: Hvordan bevare åpenhet og hverdagsliv, samtidig som opplevelsen og kvaliteten på besøket ivaretas? Problem­ stillingen er tilbake på agendaen, og blir forsterket gjennom forslag om å innføre turistskatt.

KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Bryggen i Bergen er mer enn et ikonisk post­kort­motiv.

De ikoniske trehusene langs Vågen er en levende del av byen – et sted der mennesker arbeider, skaper, handler og møtes. Nettopp denne levende dimensjon­ en er kjernen i Bryggens identitet, og samtidig utgangs­punktet for et stadig mer krevende dilemma: Hvordan bevare Bryggen som et åpent og tilgjengelig byrom, samtidig med at vi bevarer den høye opplevel­ sen av et besøk på verdensarvstedet?

Statusen som UNESCO-oppført verdensarvsted for­ plikter. Bryggen skal tas vare på, ikke bare som fysiske bygninger, men som en autentisk opplevelse av historie og byliv. Samtidig er det nettopp denne auten­ ti­siteten som trekker besøkende fra hele verden. Når tilstrømmingen blir stor nok, trues det samme grunn­ laget som gjør stedet attraktivt. Passasjene fylles, still­ heten forsvinner, og møtet mellom besøkende og sted blir mer preget av kø enn av oppdagelse.

Begrepet «en levende by» har derfor alltid hatt en særlig resonans i arbeidet til Stiftelsen Bryggen. En levende brygge betyr at området ikke redu­seres til et museum, men forblir en integrert del av hverdagen i Bergen. Her finnes fortsatt verk­steder, kunstnere og designere som skaper og selger lokalt produserte varer.

Dette er ikke kulis­ser, men ekte liv. Samtidig oppstår det misfor­ståelser når besøkende oppfatter Bryggen som et åpent museum der alt kan inspiseres. Virkelig­ heten er mer nyansert: Bryggen er både historisk og samtidig levende, både attraksjon og arbeidsplass.

Spørsmålet om hvor grensen går for «for mye» er derfor uunngåelig. Erfaringer fra andre inter­nasjo­nale reisemål viser at det finnes metningspunkter. Når opplevelsen av et sted forringes av trengsel, mister det noe av sin verdi – både for besøkende og for lokal­ befolkningen. I verste fall kan det føre til konflikter og protester, slik man har sett i andre europeiske byer.

tydelig symbol på utfordringen. Når store skip legger til kai, fylles Bryggen raskt av grupper som beveger seg samlet gjennom de smale passasjene. Tilgangen er fri, uten billettsystemer eller om­fattende regulerin­ger, noe som i utgangs­punktet er en styrke. Det gjør Bryggen inkluderende og demokratisk. Men det gjør også stedet sårbart for overbelastning.

Diskusjonen om en mulig turistskatt på cruise­rafikken må sees i lys av dette. En slik avgift kan bidra til å regu­ lere volumet, men også til å sikre midler til vedlikehold og forvaltning. For Stiftelsen Bryggen er det avgjør­ ende at deler av disse inntekt­ene faktisk tilbakeføres til Bryggen. Det er her slitasjen skjer, og det er her behovet for investeringer er størst.

Samtidig reiser dette større spørsmål om hvilken type turisme man ønsker. Etter pandemien lovet mange destinasjoner å satse på «kvalitetsturisme» – besøkende som blir lenger, bruker mer penger og etterlater et mindre fotavtrykk. Men dette idealet er ikke uten utfordringer. Skal man favori­sere de som har høyest betalingsevne? Og er det nødvendigvis slik at et høyere reisebudsjett gir lavere miljøbelastning?

Bryggen står midt i en klassisk balansegang. På den ene siden ønsket om å være åpen, levende og til­gjenge­ lig. På den andre siden behovet for å beskytte både kulturarven og opplevelsen av stedet. Svaret ligger neppe i enkle tiltak, men i en helhetlig tilnærming der både regulering, økonomiske virkemidler og bevisst­ gjøring spiller en rolle.

Til syvende og sist handler det om å bevare det som gjør Bryggen unik: følelsen av å være i et levende byrom, ikke et avstengt monument. Dersom denne balansen lykkes, kan Bryggen fortsette å være både en stolt del av verdensarven og en naturlig del av hver­ dags­livet i Bergen.

Cruisetrafikken har i denne sammenhengen blitt et

5

BESØKSTALL 2025 – NY REKORD I ANTALL BESØKENDE TIL BRYGGEN Den store veksten i besøkstallene til Bryggen har fortsatt, etter det store fallet som fulgte i kjølvannet av Covid-19, og der man i 2020 var nede på et lavmål med 387 000 besøkende. I 2019 og etter 2023 har besøkstallene vært høyere enn 2 millioner per år og i 2025 nådde Bryggen et samlet årsbesøk på 2,31 millioner, ny besøksrekord!

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

Stiftelsen Bryggen har siden 2005 foretatt regi­ streringer av antall passeringer på tre måle­punkter på Bryggen; en fremme og en i bakre deler av i Bredsgårdens passasje, og en i fremme i Jacobs­ fjorden/Bellgårdens passasje. Et besøk blir regi­ strert når en lyskjegle brytes enten ved passering på inngang eller ved utgang. Det betyr at man kan telle besøkende til Bredsgården og/eller Jacobs­ fjorden flere ganger. På den annen side foretas det på Bryggen ingen registreringer på frontarealene og heller ikke i Bugården, Enhjørningsgården, Svensgården og Holmedals­gården eller i Brygge­ stredet–Nikolaikirkealmen­ning, slik at en god del persontrafikk som går inn/ut andre passasjer vil ikke bli fanget opp. Siden 2005 har den samlede årspersontrafikken til Bryggen blitt tredoblet, fra i overkant av 0,8 mill. til 2,31 mill. i 2025. Bruttotall for besøks­trafikken er gjennom den lange tidsserien en solid indikator på økningen i både turistbesøk og «egentrafikk» på Bryggen, men samtidig mangler det komplette tall som favner all besøkstrafikk på Bryggen; det være seg gjennom­

2500000

gangstrafikk (utenom veitrafikk), «kun frontareal­ besøk», sparkesykler, sykler osv.

Når det gjelder «egentrafikken» på Bryggen, trafikk knyttet til de som har Bryggen som arbeidssted eller som mer eller mindre tilfeldig passerer gjennom Bryggen på vei til fra jobb mv, har man lenge valgt å benytte januar-besøks­ tallene som et estimat for denne, normalt den roligste besøksmåneden, turistmessig. De senere år har besøkstrafikken både i form av cruise­ turister og besøk gjennom annen tilkomst tatt seg betydelig opp, selv midtvinters, slik at man kan stille spørsmål med hvor dekkende dette anslaget er. Vi har foreløpig, og i mangel på et bedre, valgt å beholde estimatet. Antall «turist­besøk» inn passasjene på Bryggen ligger i 2025 på mellom 1,7 og 1,8 mill. besøkende. Fordeler man 1,7 mill. turister på 120 store besøksdager i året, innebærer det i overkant av 14 100 besøkende per dag. Det er rett under 3 x den teoretiske kapasitetsgrense på ca. 5000 besøkende per dag som ble beregnet i 20201 .

Bryggen,årsbesøkstall årsbesøkstall 2005-2025 Bryggen, 2005– 2025

2000000 1500000 1000000 500000 0 2005

2010 Totalt antall besøk

2015 Turister (tot.besøk-egentrafikk)

2020

2025

Cruiseturister Bergen

1 Øyen 2020. Utvikling i antall besøk på Bryggen i årene 2005-2019 og litt om strategier for en bærekraftig besøksforvaltning. Årbok Stiftelsen Bryggen/ 1. Utvikling av årsbesøkstrafikken til Bryggens passasjer 2005 til 2025.

BryggensFigur Venner 2019, s. 6-8.

6

7

Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv

BRYGGEN FØR OG NÅ RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Øvre deler av Bredsgården fremstilt hos Koren-Wiberg i «Bergens kulturhistorie s. 31», ca. 1920.

Originalt foto: «K» 183, Wilse.

Samme sted i dag mer enn 100 år etter. Foto Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, april 2026.04.09 8

Bygning 2h i mars 1963. Stiftelsen Bryggen hadde da akkurat overtatt bygningen for istandsetting og Egill Reimers D.Y. tok dette fotoet.

Bygning 2h lengst øst i Bredsgården. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, april 2026.

9

Foto fra nordenden av Rosenkrantzgaten mot Holmedalsgården, antakelig fra 1930-tallet. Foto: Ukjent.

Holmedalen, med branntomten mot vest. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, april 2026.

10

ØVREGATEN (STRETET) Bergens eldste gateløp, nevnt første gang i Snorres sagaverk Heimskringla som stretet ved Sigrid Setas gård. Gården lå trolig på oversiden av gaten nord for Mariakirken. Senest fra Bylovens tid (1276) kalt Øvrestretet. At det ble kalt det øvre stretet kan ha sammenheng med at det var mulig også å ta seg fram over bryggene foran bryggegårdene. Ifølge Byloven gikk Stretet fra Halvardskirke­ gården og til Sandbru, det vil si området ved overgangen til Holmen.

GEIR ATLE ERSL AND, PROFESSOR EMERITUS, UIB

Øvregaten er uten tvil Bergens eldste gateløp, trolig også Norges eldste gate, om vi regner gater i norske byer som fremdeles er i bruk. Det er en vanlig tolking at gaten er en videreutvikling av en ferdselsvei fra den gamle kongsgården på Alrek­ stad (Årstad) og til Holmen (Bergenhus). Ifølge sagaene Morkinskinna, Fagerskinna og Heims­ kringla, var det Olav Kyrre, konge 1067–1093, som grunnla Bergen, og i denne sammen­hengen grunnla han også Kristkirken på Holmen, kate­ dralen i det bergenske bispedøm­met i middel­ alderen. Olavs sønnesønn, Øystein Magnusson (konge 1103–1123), flyttet kongs­setet fra Alrek­stad til Holmen. Øystein Magnussons styringstid peker seg ut som Bergens første vekstperiode, og bebyggelsen langs Øvregaten tok nå form bak Bryggen og ovenfor mot Nikolaikirken.

Øvergatens trasé

Dagens Øvregaten er trolige bredere enn den var før bybrannen i 1702, og den har også endret trasé. I sør er det rimelig å tro at Øvregaten korresponderte med inngangen til det som i dag er Lille Øvregate. Men lengre nordover mot Nikolai­kirkeallmenning er det sannsynlig at gaten kan ha fulgt en trasé som lå nedenfor dagens gatelinje. Nord for Nikolaikirkeallmen­ning ser det derimot ut til at den nedre gate­linjen har gått høyere opp enn i dag, kanskje først og fremst fordi gaten var smalere da. Dermed kunne den gå bak Peterskirken, som i dag ligger som ruin under plenen sør for Schøt­stuene. Ruinen ble arkeologisk undersøkt i 1908 og 1912, og da viste det seg at gaten lå over ruinen av koret i kirken.

At gaten eventuelt kan ha gått på nedsiden av kirken, er tenkelig, men det stemmer dårlig med opplysninger i eien­domsdokumenter fra 1560-årene.

Mellom Peterskirken og Mariakirken har den

alminnelige tolkningen vært at Øvregaten gikk rundt koret på kirken, og fortsatte derifra på nordsiden av kirken. Her er det mulig å gi en alternativ tolkning basert på hva vi i dag vet om bebyggelsen ved Schøtstue-anlegget og på sør­ siden av Mariakirken. Under en av Schøt­stuene ligger det en ruin av et steinhus fra 1200-tallet, og på nordsiden av Schøstuene er det i nyere tid avdekket spor etter middelalderlige bygninger i stein. Disse er videre på linje med ruinene etter Maria gildeskåle, og det som er blitt identifisert som Lavranskirken. Begge kan i dag ses bak Bryggens museum. Når det her kan etableres en linje av steinhus fra senest på 1200-tallet, blir det nærliggende å slutte at disse lå opp mot Øvre­ gaten, eller sagt på en annen måte, at gaten da gikk på nedsiden av Mariakirken. Det kan også være med til å forklare plasseringen av den romanske portalen i kirkeskipets sørlige lang­ vegg. Et slik løp ville også gi god tilkomst til Maria gildeskåle og Mariakirkebakken, som var byens eldste møteplasser for bytinget. Herifra ville da Øvregaten fortsette forbi den ruinen som ligger på nordre side av Dreggsallmenning, kanskje feilaktig omtalt som Katarinahospitalet, og til Sandbru. Se kartskisse for en tolkning av Øvregatens opprinnelige trasé.

Den ytre delen av gaten fra Mariakirken og til Sandbru, dvs området like før dagens inngang til Bergenhus, finnes det i dag ikke spora av. Dette er i dag i området Dreggen, som ved slutten av 1500-tallet var et helt åpent område, men som senere fikk ny bebyggelse og en ny gatestruktur.

Øvregaten og torget

Fra Nikolaikirken gikk et gateløp ned mot Vågen.

Dette krysset gaten, og krysset finner vi i dag igjen i krysset mellom Øvregaten og Nikolai­ kirke­allmenning. Men allmenningen var bredere 11

Fig. 1. Her er det tegnet en alternativ trasé for Øvre­ gaten, slik den kan ha gått i middelalderen. Gaten kan ha gått lengre nede en dagens trasé sør for Nikolaikirke­ allmenning, og noe høyere opp i nord, og deretter på nedsiden av Mariakirken. Underlaget til kartet er Handbergs kart fra 1864. Se Bergen i kart av Christopher Harris. i middelalderen og ble kalt Breidaallmenning. På Breidaallmenning, nedenfor Øvregaten, ble byens Stevnestove (rådhus) med vinkjeller bygd i siste del av 1200-tallet. I første del av 1400-tallet er det nevnt at byens torg lå på Breid­allmenning nede på Bryggen mot Vågen.

Det er sannsynlig at torget, som første gang er nevnt i byloven i 1276, lå nede på Breid­all­ menning mot Vågen. Torget ble flyttet til Vågs­ bunnen i 1558.

Samspillet mellom torget og Øvregaten kommer tydelig fram i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. Loven regner opp en mengde hånd­ verkere og detaljhandlere som skulle ha tilhold her. Fra sør ved dagens Kong Oscarsgate, ved

Fig. 2. Her er min rekonstruksjon av Breidaallmenning i 1440-årene. Da bygde Det tyske kontoret en administrasjonsbygning (EEKS) nedenfor byens rådhus og vinkjeller. Ruinen av kjelleren er tegnet inn på kartet.

Byens torg lå da på bryggen/kaikanten ut mot Vågen.

Hit kom bønder/fiskere daglig med ferskvarer, dels fra sør gjennom Øvregaten og ned allmenningen, eller fra nord fra Skuteviken, via Stølen og ned allmenningen.

12

Skostredet, skulle skomakere holde til, i den nordlige delen av Lille Øvregate, skulle det være tønne- og karmakere, og videre nordover helt til Maria­kirken skulle i tur og orden ligge skinn­ handlere, gullsmeder, kammakere, mathandlere, tøy­handlere, pyntesakmakere, malere, salmakere, skred­dere, rustningssmeder og sverdslipere, kiste­snekkere og skjoldmakere. Nord for Maria­kirken skulle det være mathandlere på begge sider av gaten ut mot Sandbru. Men loven bestemmer også at fisk og alle slag andre ferske varer skulle selges på torget. Slike varer ble ført til torget daglig fra nærområdene, enten via et veifar fra Skuteviken, Stølen og ned Breida­ allmen­ning eller fra sør via dagens Kong Oscars­ gate – Lille Øvregate og Øvregaten og deretter ned Breida­allmenning. Øvregaten stod slik sett i nær kontakt med aktiviteten på torget, og de som besøkte torget. Dette avspeilet en klar arbeids­ deling mellom Øvregaten og torget, der små­ handel og håndverk hadde tilhold, og handelen på Bryggen, som var for fjernhandel med store varekvanta, dvs. eksport- og importrettet handel via Vågen.

Øvregaten og Bryggen

I lokal historieskrivning blir den beskrivelsen av Øvregaten vi kan lese ut av byloven fra siste halvdel av 1200-tallet, ofte skjøvet til side til fordel for å beskrive Øvregaten på 1400- og 1500-tallet som en gate preget av en mengde kroer, ofte med et dårlig rykte og fyll og slagsmål. I denne tradi­ sjonen blir Øvregaten framstilt som et «gledes­ kvarter» der hanseatene på Bryggen holdt sine kvinner. Samtidskilder har mange henvisninger til prostitusjon i området. I hvor stor grad dette virkelig preget hele Øvregaten er vanskeligere å avgjøre. Men det synes å være grunnlag for å anta at denne delen av byen ble mindre attraktiv etter hvert som Vågsbunnen og den andre siden av Vågen, Strandsiden, fikk tettere bebyggelse.

Det er flere moment som peker mot at Øvre­ gaten endret karakter på 1400- og 1500-tallet. I Bergen Fundas, Bergens første byhistoriske verk forfattet ca. 1560, blir det fortalt at byfolket forlot området da hanseatene kom tilbake til Bryggen, etter at de hadde forlatt Bergen i årene 1427–32.

I så fall ville også eiendommer på Øvregaten ikke lenger være attraktive for den aktiviteten som vi finner beskrevet i byloven. De fleste kirkene som lå langs Øvregaten, ser ut til å ha kommet i for­fall eller de ble ikke gjenreist etter branner som omfattet Øvregaten og Bryggen i 1413 og 1476.

Fig. 3. Områdene mellom Øvregaten og bryggegårdene skulle ikke bebygges etter brannen i 1476, og Kontoret skulle betale leie til grunneierne for å sikre seg at dette ikke skjedde. Dette ble tatt opp igjen etter brannen i 1702, og kommer tydelig fram av kartet fra 1756. Kartutsnittet her er hentet fra Bergen i kart av Christopher Harris.

Brannen i 1476 er ett særlig skille i Øvre­ gatens historie. Som beskrevet i byloven lå det utsalgsboder og håndverkerverksteder på begge siden av gaten på 1200-tallet. I hvor stor grad denne virksomheten helt eller delvis var gått tilbake 200 år senere, vet vi lite om, men sann­ synligvis var mye av denne flyttet inn i Vågsbun­ n­en og på Strandsiden. Etter brannen i 1476 ble det inngått en avtale mellom Det hanseatiske kontoret og grunneierne om at nedsiden av gaten ikke skulle gjenoppbygges. For dette skulle kontoret betale en årlig grunnleie for å hindre husbygging der. Dette førte til at området ble liggende ubebygd.

Nord for Nikolaikirkeallmenning ligger området fremdeles ubebygd mellom allmennin­ gen og Schøtstue-anlegget som stod ferdig i 1939. Her er det i dag anlagt en park, Bryggeparken, og videre laget et anlegg med parseller med gang­stier mellom. Det er mulig dette er gjort for å markere det som i kilder fra 1400- og 1500- tallet blir kalt kålgårder. Slike kålgårder var spredd utover hele byen, og vi vet ikke om hanse­atene brukte området på nedsiden av Øvregaten til hagebruk. Derimot bygde kjøpmennene i de nedenforliggende bryggegårdene på 1700-talet små lysthus her med tilhørende kjeglebaner. At gaten etter hvert kom tettere på forholdene på Bryggen, blir bekreftet av at det var de hanse­atiske kjøpmennene der som sørget

for at gaten ble brolagt alt i 1570-årene, og dermed ble en av de første gatene i byen med fast dekke. På 1700- tallet ble det også reist en mur langs Øvregaten, og plantet trær innenfor.

Det ubygde beltet neden­for Øvregaten er godt synlig på et prospekt over Bergen fra ca. 1740.

På samme vis lå området sør for Nikolaikirke­ allmenning og til Vetrlidsallmenningen ubygt, men her ble det reist nye bygninger i forbindelse med saneringen av den søndre delen av Bryggen i perioden 1900– 912.

Øvregatens nyere historie

Brannen i 1476 og gjenreisingen viser at ved slutten av 1400-tallet har de hanseatiske kjøp­ mennene kontroll med hele området på nedsiden av Øvregaten. Gaten har nå skiftet karakter fra å være byens opprinnelige hovedgate til å bli et mindre attraktivt strøk i byen. Slik ser det ut til at forholdene var til ut mot slutten av 1600-tallet.

Da er det igjen endringer ved Det hanseatiske kontoret som fører til endringer for Øvregaten.

Nå begynner enkelte av hansa­kjøpmennene å ta borgerskap i Bergen, og bryter ­­dermed med det hanseatiske fellesskapet som Det tyske kontoret representerte. Men samtidig opp­rettholder de sin virksomhet i bryggegård­ene. De blir definert som egenhandlere, og som borgere i Bergen inngikk de også ekteskap og skaffet seg familie. På ny ble Øvregaten en attraktiv adresse, og nå var det 13

Fig. 5. Denne illustrasjonen er et utsnitt av det eldste kartet over Bergen, tegnet av Isaac van Geelkerck i 1646. Originalen er ved Det kongelige bibliotek i København.

Fig 4. Denne perspektivtegning av Bryggen er et utsnitt fra et panorama over Bergen fra ca. 1740. Tegneren er ukjent, men originalen er i dag ved Universitetsbiblio­ teket i Bergen. Her er det tydelig at bebyggelsen på Bryggen ikke strakte seg opp til Øvregaten. Se byens konstruksjon s. 162. egenhandlerne som holdt til langs Øvregaten, nær til den virksom­heten de drev på Bryggen. Dermed ble Øvre­gaten en adresse for velstående familier, og de var nå ledende innen den tradisjonelle handels­virksom­heten på Bryggen. Vi kan gjerne kalle dette Øvre­gatens andre storhetstid, og mange av bygningen langs Øvregaten i dag, er reist i denne perioden. Slik sett representerer de også en vesentlig del av kulturminnet Bryggens nyere historie.

Fra midten av 1800-tallet ble etter hvert Øvre­ gaten preget av at de velstående flyttet fra gaten og til de nye villaområdene, særlig på Kalfaret.

Dermed ble de store kjøpmannshusene omgjort til leiligheter for en stadig økende strøm av innflyttere som var avhengig av å leie husrom.

Dette var en utvikling som også skjedde for andre av 1800-tallets gater, ikke minst for Strandgaten. Øvregaten ble knyttet sammen med Nye Sand­ viksvei, da denne ble anlagt i 1870-årene. Før den tid gikk forbindelsen nordover via Nikolai­kirke­ allmenning, Steinkjelleren, Stølen og ned i Skute­ viken. Da det ble etablert en trikkelinje i Øvre­ 14

gaten, i drift fra 1897, var det etter protester mot å legge den over Bryggen. Dette ville være til hinder for den tradisjonelle bruken av kaiom­rådet foran Bryggegårdene. Den første trikkelinjen gikk fra Torget, gjennom Øvregaten og til Sandviken skole. Men den store belastningen på Øvregaten kom med gjennombruddet for biltrafikken etter andre verdenskrig. Dette har satt sitt preg på gaten helt fram til nyere tid, men den har også fått nye trekk der mindre restauranter og brukthandel preger gaten. Det kan nærmest minne om gatens bruk på 1200-tallet og i hundreårene etter fram til bybrannen i 1702. Som Norges eldste gate har den vist seg tilpasningsdyktig til skiftende tider.

Tillegg:

Allmenningene er beskrevet i Byloven fra 1276 og var frie passasjer eller gater fra bryggene ved Vågen og oppover mot Øvregaten. Etter loven skulle de være ca. 4 meter brede, og først og fremst gi tilgang til havneområdet for de som holdt til i gårder som ikke hadde egen brygge­ plass. Loven nevner flere allmenninger i for­ bindelse med lokaliseringen av hvor de ulike småhandlere og håndverkere skulle holde til.

Lengst mot sør lå Halvardskirkens allmenning, på nedsiden av dagens Lille Øvregate ikke langt fra Hamburgersmuget. På Bryggen var det først Autaallmenning, som gikk langs sørsiden av dagens Vetrlidsallmenning. Deretter var det Nikolaikirkeallmenning. Denne allmenningen gikk langs sørsiden av dagens Nikolaikirke­allmen­ ning, fra Vågen og opp til Nikolaikirken på ove­ rsiden av Øvregaten. Lenger nord nevner loven Breidaallmenning, men i senere kilder er dette

navnet brukt om Nikolaikirkeallmennin­gen.

Deretter lå Buaallmenning, trolig langs en trase som senere ble tomt for den nordre halv­delen av Bugården. Lengst nord av allmenning­ene lå Mariakirkeallmenning. Dette var allmen­ningene i middelalderens Bergen. På 1500-tallet ble det anlagt en ny type allmenninger som skulle tjene som åpne, brede gater som skulle hindre brann­ spredning. I dag finner vi disse fra Nordnes og til Dreggen som Tollbodallmennin­gen, Nykirke­ allmenningen, Holbergsallmenningen, Murallmen­ningen, Torgallmenningen, Vågs­ allmenningen, Korskirkeallmenningen, Vetrlids­ allmenningen, Nikolaikirkeallmeningen og Dreggsallmenningen.

Litteratur: Ersland, G. A. 2011. Byens konstruksjon – varige spore i byens landskap. Oslo.

Ersland, G. A. 2011. Kven eigde byen. Oslo.

Ertresvaag, E. 1982. Et bysamfunn i utvikling 1800 – 1920.

Bergen bys historie. Bind 3. Bergen.

Fossen, A. B. 1979. Borgerskapets by 1536 – 1800. Bergen bys historie. Bind 2. Bergen, Oslo, Trondheim.

Fossen, A. B. og T. Gønlie. 1985. Byen sprenger grensene.

Bergen bys historie. Bind 4. Bergen, Oslo, Trondheim.

Harris, C. 1993. Bergen i kart. Bergen.

Helle, K. 1982. Kongssete og Kaupstad. Bergen bys historie. Bind 1. Bergen, Oslo, Trondheim.

Herteig, A. 1969. Kongers havn og handels sete. Bergen.

Koren-Wiberge. J. Chr. 1908. Bidrag til Bergens kulturhistorie. Bergen.

Koren-Wiberg. J. Chr. 1921. Bergensk kulturhistorie.

Bergen.

Bryggen trenger din grasrotandel!

Bryggen trenger din grasrotandel!

HVA ER GRASROTANDELEN? Når duER spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan HVA GRASROTANDELEN? du gi Grasrotandelen til Bryggens Norsk vilTipping, da overføre Når du spiller Lotto, Tipping, Joker Venner. eller andre spillTipping fra Norsk kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.

eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM?

Send en sms med HVORDAN GÅRGrasrotandelen JEG FRAM? 987554177 til 2020, eller be om å få Bryggens Venner din Grasrotmottaker neste gang du er be innom Send en sms medsom Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller om ådin få spillkommisjonær.

På denne måten hjelper du oss å bevare Bryggen Bryggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innomsom din et velholdt og levende spillkommisjonær.

På kulturområde. denne måten hjelper du oss å bevare Bryggen som et velholdt og levende kulturområde.

Bryggens Venner

Bryggens Venner 15

BRYGGEN I KUNSTEN – OG I KUNSTHISTORIEN De fleste av oss forbinder g jerne avbildninger av Bergen og byens bebyggelse med Johan C. Dahls (1788-1857) og Johan F. L. Dreiers (1775-1833) detaljerte prospekter, utført på 1800-tallet. Disse har alltid vært en rikholdig og verdifull kilde til kunnskap om byens utseende, bebyggelsesstruktur og folkeliv.

AV SIRI SKJOLD LEXAU

I tillegg til den dokumentariske gjengivelsen som spilte hovedrollen, hadde prospektene stor verdi også gjennom den kunstneriske bearbeidelsen selv om den var begrenset til sjangerens krav om nøyaktig gjengivelse. Dahl hadde utdannelse som profesjonell kunstner etter studier i København, og var en av få norske malere i sin samtid med tilsvarende kompetanse.

Prospektkunsten er imidlertid både godt bevart og velkjent, så her skal vi ta for oss andre kunst­ verk som spesifikt bruker Bryggen som motiv, men som i ulik grad legger vekt på dokumen­t­ arisk verdi og kunstnerisk uttrykksform. Strøm­ ninger innen internasjonal kunstutvikling har hatt innflytelse på lokale kunstnere, og slik sett reflekterer «Brygge-kunsten» en hel liten kunst­ historie i seg selv. Motiver fra Bryggen har vært en inspirasjonskilde for mange kunstnere, men ulike aspekter og stilpreferanser er tillagt vekt.

Etter hvert som grafiske teknikker ble videre­ utviklet og fotografi overtok mye av behovet for dokumentasjon, er det i stadig større grad de estetiske og kunstneriske uttrykksformene som preger bymotivene. Bryggerekken, kaiene og Vågen brukes som rammeverk for den mang­ foldige fremstillingen av bilderommet, været, lysforholdene og folkelivet. Noen ganger er det arkitekturen, andre ganger båtene og den travle aktiviteten som danner hovedmotivet. Selve Vågen med rekken av gavlfasader har rammet inn og skapt rom for svært ulike motiver gjen­ nom historien.

Frederik J.L.B. Collett: Tyskebryggen i Bergen, 1876.

Olje på papplate. Foto: fotograf/Nasjonalmuseet.

Frederik Collett viser en solfylt dag med full hverdagsaktivitet i ett av skurene på Bryggen, og det naturlige lyset er brukt bevisst for å hente frem detaljene i scenen som utspiller seg.1 I tillegg er bilderommet opplyst i form av refleks fra de hvite fasadene på bryggegårdene. Bilde­ flaten fremhever en røff malerisk karakter der bygningene og gateløpet gir rom for figurene som er satt inn som staffasje mellom bygninger og gateløp. Selv om bildet motivmessig berører tradisjonen genremaleri som gjerne viser daglig­ livet i all sin detaljrike aktivitet, har de bygde omgivelsene fått en fremtredende rolle. I tillegg kan vi se bildet i lys av tendenser med utgangs­ punkt i franske kunstnergrupper i siste halvdel av 1800-tallet. Utviklingen av nye malingtyper gjorde det mulig å male utendørs, og til direkte å studere virkningen av dagslyset som skifter med værforhold og tid på dagen. Med raske, korte penselstrøk kunne det umiddelbare inntrykket av motiver og lysforhold festes til lerretet, en kunstnerisk praksis som fikk klengenavnet impresjonisme. Den hvite fargen på brygge­ gårdene og flagget med «sildesalaten» daterer også motivet til akkurat denne perioden.

1 Jeg benytter dagens benevnelse Bryggen i omtale av bilder, uavhengig av om Tyskebryggen figurerer i tittelen.

16

dige Académie des Beaux-Arts i Paris, der man lærte studentene å male i klassisk stil og å konkur­ rere om å bli tilkjent en plass på den juryerte «salongen», den årlige utstillingen organisert av kunstakademiet. Til slutt ble så mange innsendte kunstverk refusert at Napoleon III fant det oppor­ tunt å åpne den alternative utstillingen Salon des Refusés i 1863. De «salong­kritiske» impresjonist­ ene arrangerte også egne utstillinger utenfor salongen.

August Johannessen: Tyskebryggen i 1886. Xylografi.

Bergen kommunes kunstsamlinger, BKKV.01883. Foto: I August Johannessens bilde Tyskebryggen i 1886 får vi en karakteristisk og nesten fysisk følelse av bergensvær. Skyene og røyken fra båtenes skor­ steiner driver innover med vinden som river i klær og paraplyer, og gatene er våte av det pisk­ ende regnet. Teknisk sett er bildet også interes­ sant. For det første bruken av den grafiske teknikken xylografi, en form for tresnitt der man skjærer i endeveden. Fremstillingsmåten ble tradisjonelt benyttet mer til reklame og illustra­ sjoner enn til kunstneriske arbeider, da det er mulig å lage svært tette og fine linjer. Til tross for dette er streken ikke spesielt skarp i Johannessens bilde. Her har kunstneren oppnådd effekten av en raskt utført tegning. Fremtredende trekk er refleks­­ene av himmellyset på den regnvåte bakken, og utprøving av den grafiske teknikken er helt på linje med hvordan kunstnere i samtiden eksperimenterte og utfordret maleriets hegemoni med teknikker som tresnitt, etsing, koldnål, lito­ grafi og akvatint. Fargeholdningen er sepia­farget, noe som også minner om fotografiske teknikker mer enn maleri og pastell.

Selv om det er stor forskjell på maleri og xylo­grafi, er det ikke vanskelig å se kunstneriske forbindel­ ses­linjer mellom Johannessen og arbeider eksem­ pelvis av den franske impresjo­nisten Camille Pissarro som malte gatemotiver fra Paris etter at det hadde regnet.2 Johannessen utnytter på en liknende måte effekten av den regnvåte gaten og kaien foran Bryggen, og vi ser hvordan bygnin­ger og figurer reflekteres i vannspeilet.

Slik sett var Johannessen en kunstner som tok til deg de nyeste tendensene innen samtids­kunsten.

Praksisen sto i opposisjon til idealene på ærver­

Moritz Kaland: Tyskebryggen i gasbelysning, 1900.

Litografi/foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen, https://marcus.uib.no/instance/photograph/ ubb-bs-ok-16354.htmlubb-bs-ok 16354_xl.jpg.

Atmosfæren i dette bildet er fascinerende, og kunne vært hentet fra scenen i en kriminalfilm.

Komposisjonen med tønner og en robåt i for­ grunnen drar blikket innover langs Bryggen.

Reflekser på detaljene og den folketomme kaien bekrefter også her bruken av bergensværet som kunstnerisk virkemiddel. Bildet er en litografi, også en grafisk teknikk som kan minne om kulltegning. Raskt opptrukne linjer og diffuse overganger understreker stemningen med sterke kontraster mellom bryggegårdenes fasader, skarpt belyst av gasslykter, og det som løser seg opp i skyggene. Kaland benyttet denne teknikken i en serie bilder med motiver fra Bergen, og fikk

2 Typiske eksempler er maleriene Rue Saint-Honoré dans l’après-midi, temps de pluie, og Le Boulevard Montmartre, temps de pluie, après-midi, begge fra 1897.

17

slik frem effekten av opplyste detaljer mot en nattemørk bakgrunn. Vi kan nærmest forvente at Georges Simenons krimhelt fra Maigret i tåkehavnen (1932) trer frem fra skyggene – eller at en skummel type fra film noir-sjangeren skaper dårlig stemning i skinnet fra en gasslykt.

Slik sett er Kaland forut for sin tid, for estetikken som assosieres med kriminallitteratur og film noir blir ikke en tradisjon før i mellomkrigstiden, gjerne inspirert av tyske filmer på 1920-tallet.

Julius Holck: Fra Dræggen mot Torvet, 1900. Olje på lerret, Bergen kommunes kunstsamling, BKKV.00651.

Foto: forfatteren.

En kunstner som virkelig påtok seg å dokumen­ tere Bryggens bebyggelse var J. A. Julius Holck (1845–1911). Detaljeringen og informasjons­­verdien er høy, og selv om belysning og kunstnerisk bearbeidelse av motivene var viktig i hans motiver er det arkitekturen og bygningene på Bryggen som er det essensielle. Holck fikk også laget en liten mappe med plansjer av sin bryggeserie, der 24 nummererte bilder er avfotografert i sort/hvitt.

Vedlagt er det en redegjørelse for navn og historie for de fleste bryggegårdene, samt børsen i Drams­ husens bod, Schøtstuene og Mariakirken, det hele både på norsk og tysk. Mappen inne­holder også en plansje der «Hanseaternes Vaaben» er avbildet.3 Det synes hevet over tvil at Holck ønsket å doku­ men­tere bebyggelsen på Bryggen for ettertiden, også for et tysk publikum med tilknytning til Bryggen. 12. juni 1899 vedtok Bystyret i Bergen «Omregulering av Tyske­bryggens sydlige parti» og arkitekten Jens Zetlitz M. Kielland (1866–1926) fikk i oppdrag å utarbeide planer for å erstatte hele trebebyggelsen på Bryggen med murgårder inspirert av arkitek­turen i nordtyske hansabyer.4

Samme år startet rivingen av den sørlige delen av Bryggen, og i løpet av det neste tiåret ble denne delen av Bryggen totalt endret.

Julius Holck befinner seg i denne perioden midt i skiftende idealer innen malerkunsten. Norske kunstnere som rundt 1880 hadde vendt hjem fra studieopphold i Paris og München gjorde opprør mot salongkunsten og dens rådende idealer, og etablerte det kunstneriske fellesskapet «Christi­ ania-bohemen».5 Fransk påvirkning var mindre merkbart i det bergenske kunstmiljø, og Holck med sine saklige, detaljerte og informative bilder av gatemiljøer, passasjer og interiører ligger nær prospekttradisjonen. Den kunstneriske bearbei­ del­sen er imidlertid svært annerledes og kan plassere ham blant «naturalistene», en retning som sto sterkt i samtiden. Her skal virke­ligheten fremstilles som den er uten idealiserende virke­ midler. Vær og belysning spiller en viktig rolle for stemningen som skifter med årstidene, og man kunne forestille seg at bildene er malt utendørs i samsvar med impresjonistenes prin­sipper. I bildet fra Bryggen er det lagt stor vekt på solen som belyser Ulrikens topp, mens det snødekkede kaiområdet i skyggen er så tydelig fremstilt at man nesten føler kulden på kroppen. Bildene byr også på interessant informasjon som at brygge­ fasadene nå har skiftet farge. På Colletts bilde fra 1876 var de hvite, rundt 1900 har mange av gårdene fått historisk inspirerte jordfarger som rødt og gult. Vi ser det spesielt godt på Holcks bilde Havnen med Tyskebryggen fra 1899. Holck som kunstner ble også verdsatt av det bergenske borgerskap, da velkjente motiver i egnede formater var lett å plassere i private hjem.

Julius Holck: Tyskebryggen med Havnen seet fra Smørsalmending, 1900. Olje på lerret, Bergen kommunes kunstsamling. Foto: forfatteren.

3 Mappen befinner seg i spesialsamlingene på Universitetsbiblioteket i Bergen, UBBSPES Plv 653.

4 Nordhagen 2006, s. 198.

5 Begrepet skal ha blitt lansert av Hans Jæger og/eller ekteparet Oda og Christian Krohg bl.a. i bladet Impressionisten nr. 8, 1889.

18

Nikolai Astrup: Tyskebryggen, 1914–24. Olje på lerret.

Foto: KODE/Dag Fosse.

I de første tiårene etter 1900 var det spesielt to malere som markerte seg på kunstscenen i Bergen: Nikolai Astrup (1880–1928) og Bernt Tunold (1877–1946). Begge arbeidet primært med vestlandsmotiver i en rik koloritt, og begge malte motiver fra Bryggen. Tunolds malerier er beslek­tet med Holcks når det gjelder motivvalg, men naturalistisk gjengivelse trer tilbake til fordel for maleriske kvaliteter og en røffere strøk­ karakter. Astrup er her representert med et levende, farge­rikt oversiktsbilde fra et høyt syns­ punkt. Bildet har et moderne preg med liten vekt på naturtro gjengivelse av detaljer, og viser det offentlige bylivet som fascinerte mange kunstnere på denne tiden. Fargebruk, dynamisk komposi­sjon og dybdeperspektiv gjør Vågen med båtene, bebyggelsen og folkelivet til en scene der nye sosiale sammenhenger kan folde seg ut.

Etter alle paraplyene å dømme regner det også på dette bildet. Himmelen er grå, og skumringen gjør at lyset fra gatelyktene er synlig. Den buede linjen med gårdfasadene er satt med en rik palett av farger. Detaljer i bildet som tønner, taket på bodene og båtenes seil skaper sammen med fargerike detaljer i folkevandringen langs brygge­ fronten ytterligere liv og røre i bildet. En gasslykt og det «rene», norske flagget har også fått en prominent plassering i forgrunnen, det siste overdimensjonert som et «statement» for den unge, selvstendige nasjonen.

Utover 1900-tallet fikk mange kunstnere store, offentlige utsmykkingsoppdrag, og to av dem som

benyttet seg av motiver fra Bryggen var Axel J. Revold (1887–1962) og Nils M. H. Krantz (18861954). Revold var en av de tre «fresco­brødrene» sammen med Alf Rolfsen og Per L. Krohg, og hadde vært elev av Henri Matisse i årene 1908–10.

Han hadde også studert freskoteknikk i Paris i årene 1919–20. Utsmykkingen Varebytte i Bergen Børs, påbegynt i 1918 og ferdigstilt i 1923, er et referanseverk for både teknikken og perioden i norsk kunst­historie. Arbeidet ble utført al fresco – en krevende, men tradisjonsrik metode der motivet påføres i våt kalk, noe som gjør at fargene bevarer både styrke og renhet over tid. Offentlige utsmykkingsoppdrag i representative byggverk, med oppbyggelige motiver som viste landets befolkning i arbeid for nasjonen, sto høyt i kurs.

I Bergen er handel og næringsliv, Varebytte, selve grunnstammen i samfunnet. Selv har Revold også fremhevet «. . . skjønnheten ved den unge, sterke arbeider».6 Folkene som bidrar til vel­standen i den nye og selvstendige nasjonen Norge skal hedres og inspireres med andre kunstneriske virkemidler enn tidligere.

Axel Revold: Varebytte, Bergensveggen, Nordlandsstevne, 1918–23. Freske. Foto: forfatteren.

Her ser vi typiske nordlandsjekter med sterke farger på skroget og dekorative border langs rekken foran en fargerik bryggefront. I bak­grun­ nen er det mindre og mer beskjedne båter og hjørnet av en bod, og mellom båtene og kaien er det full aktivitet. Seilene pakkes sammen, varer

6 Nergaard 1983, s. 157.

19

eller bagasje bæres i land, og samtalen går. Her er det dessuten mye nytt å se i den kunstner­iske uttrykksformen. Selv om båtene danner hoved­ motivet, er figurfremstillingen og kles­draktene abstraherte med en prismeaktig karakter, en bildefremstilling som fungerte godt i store arbeider som skulle sees på avstand. Malestilen er annerledes enn det vi har sett i bilder av eksem­ pel­­vis Holck og Astrup, og er tydelig påvirket av samtidens internasjonale retninger innen maler­ kunsten, blant annet kubismen. Figurene er ikke dekomponerte slik de ble i bilder av profilerte kubister som Picasso og Braque, men poenget her er en stilisert frem­stilling med tydelige sosio­ logiske og politiske undertoner, ikke en naturtro gjengivelse av virkeligheten.

Nils Krantz hadde vært assistent for Revold i 1917–18 sammen kollega Bjarne Lund (1896– 1931). Begge hadde gått i lære hos André Lhote i Paris, Krantz i 1920 og Lund i 1921.7 Lund fikk selv store oppdrag i Bergen, eksempelvis utsmyk­ kingen av Telegrafbygningens ekspedisjonshall i 1927. Med Krantz og flere av hans samtidige kan man godt si at også bryggemotivene tar steget inn

Nils Krantz: Bryggen, 1926. Freske, veggfelt i trappehallen på Nygård skole. Foto: forfatteren.

7 Digranes 2006, s. 44.

8 Bing 1922, s. 2.

20

i en mer moderne kunstverden. Krantz har uttalt at Lhote var den læreren som betydde mest for hans kunstneriske utvikling, og det er tydelig at Krantz’ kunst endret karakter under studieopp­ holdet i Paris. Avstanden til naturalister som Astrup ble etter hvert åpenbar, noe som også manifesterte seg på en utstilling av vestlands­ kunstnere i Bergens Kunstforening i 1922.

Signaturen Just Bing i Morgenavisen kunne for­ telle at «Den jevne Naturalisme, det mest udtalte Friluftmaleri, staar Side om Side med den mest koncentrerede maleriske Stemningsmusik og med en geo­met­risk Opbygning af Billedet efter kubistisk Mønster».8 I 1920-årene arbeidet Krantz med utsmykking av trappehallen på Nygård skole, og her ser vi tydelig at han er inspirert av den franske kubismen som hadde sin blomstringstid nettopp i 1910- og -20-årene. Kubistene reduserte og dekomponerte sine motiver til geometriske figurer som terninger, kuber, kjegler og sylindre, men Krantz var ikke så radikal. Motivene i bildet er abstraherte, men med innslag av naturtro gjengivelse. Båten i forgrunnen dominerer bildet, mens den stiliserte fremstillingen av bryggerekken understreker den karakteristiske krumme linjen langs Vågen. Fargeflatene er ensartede, og fargene i forgrunnen repeteres i bakgrunnen, et typisk hos læremesteren Lhote.

Detaljene er få med unntak av kunstneren selv i forgrunnen og sjømannen som er i arbeid om­ bord i båten. De stiliserte skyene i bak­grunnen er nærmest en Krantz-signatur.

Nils Krantz: Fra Blomstertorget i Bergen, 1937. Foto: KODE/Dag Fosse.

Bildet Fra Blomstertorget i Bergen fra 1937 synlig­ gjør hvilken retning Krantz’ kunst tok i årene som fulgte. Rosenkrantz-tårnet, Norden­fjeldske Dampskibsselskab sitt kontorbygg og raden med bryggegårder som en takkete bord, samt deler av Zacharias-bryggen, rammer inn bildet i høyre billedkant. Busser og biler er redusert til farge­ klatter. Lys, skygge og reflekser på vannflaten er betonet, og vi får noen optiske utfordringer midt i bildet. Det er for øvrig en ganske merkelig kontrast mellom figurfrem­stillingen som skal illustrere folkelivet på Torget og Strandkaien og fargeflatene som definerer bybildet som farge og form i resten av bildet. Figurfremstillingen for­ styrrer et mer helhetlig og geometrisert grep.

Else Christie Kielland: Vågen og Bryggen, 1938.

Foto: O. Væring.

Vanligvis, og også her, er det få kvinnelige kunst­ nere som har fått plass i «bryggekunstens» historie. Et hederlig unntak er Else Christie Kielland (1903–1933). Hun var elev av Revold på Statens kunstakademi i 1923–27, da Revold nettopp hadde ferdigstilt utsmykkingen av Bergen Børs. I Paris hadde hun opphold hos Amédée Ozenfant og Fernand Léger i 1934, begge med fortid som kubister og reformatorer av kunst­ neriske uttrykk. Kielland var generelt svært bereist og hadde foretatt dypstudier av geomet­riske prin­ sipper slik de hadde vært anvendt i kunsten i århundrer. I bildet Vågen og Bryggen fra 1938 er havneområdet i Bergen fremstilt i en rik koloritt.

Vi ser bryggegårdene i nordlige del som en rekke nesten underdimensjonerte gavler med felles og homogen takflate. Den sørlige delen av Bryggen derimot, tegnet av hennes far Jens Zetlitz Kielland, ruver i bybildet med synlig individuelle gavler og tak. Disse bygningene ble da også vesentlig høyere enn den eldre trebebyggelsen.

Båtene ligger tett på Vågen og torghandelen ser ut til å være i gang. Bebyggelsen ellers er stablet i

kuber, og Rosenkrantztårnet, Nordenfjeldskebygget og Mariakirken er gjenkjennelige holde­ punkter mot venstre midt i bildet. Sandviksfjellet danner massiv bakgrunn for en fargerik og livlig by, og noen ubestemmelige fargefelt er satt inn til høyre for midten i bildet. Motivet er ikke fremstilt verken naturalistisk eller kubistisk, men abstra­ hert og forenklet med en rik fargeskala.

Vi runder av vår gjennomgang av Bryggen i kunsten her, men skal ikke unnlate å nevne at «bryggekunst» pryder en rekke av byens offentlige institusjoner, kontorer og hoteller. Monumentale prospekter av Christian Koren Wiberg (1870– 1945) finnes blant annet på Hovedbrannstasjonen i Bergen og Einar Engelsen (1902–1991) sine by­ motiver som har prydet uttallige bergens­kontorer omfatter også bildet Mot Vågen, som henger på Voss Ungdoms­skule. Bilder av Bryggen sam­ svarer med bergensernes identitet knyttet til den lokale bygningshistorien og aktivitetene i området, noe man gjerne henger på veggen både hjemme og på arbeidsplassen. Turister tar også gjerne med seg bilder av den eksotiske Bryggen, og salg av kunst er derfor et vesentlig innslag i vareomsetningen på Bryggen i dag. Nye digitale teknikker åpner for masseproduksjon, og den ikoniske fasaderekken inspirerer stadig nye generasjoner.

KILDER:

Bing, Just (1922): Vestlandsk malerkunst.

Kunstforeningens Udstilling i Morgenavisen 17.03.1922.

Digranes, Anna Åsne (2006): Nils Krantz: en internasjonal modernist i Bergen. Bergen: Hovedoppgave i kunsthistorie, UiB. Folgerø, Elisabeth Tangseth Stiegler (2007): Maleren Julius Holck (1845-1911) og Bergen i hans samtid. Bergen: Hovedoppgave i kunsthistorie, UiB. Gjerstad, Jo (2011): Fra det gamle Bergen: August Johannessen: kunstner og xylograf. Bergen: Bodoni.

Nergaard, Trygve (1983): Maleriet i mellomkrigstiden i Norges kunsthistorie bind 6. Oslo: Gyldendal.

Nordhagen, Per Jonas (2006): En storby i miniatyr. Bergens bygningsverden 1850-1916. Trondheim: Tapir.26.03.2026 12:31

21

SYTTI ÅR ETTER FLAMMENE: BRYGGEN MELLOM RUINER, FUNN OG FRAMTID Brann er ødeleggende, uforutsigbar og fryktet. De fleste av oss bærer på en grunnleggende uro for at en brann kan ta fra oss hjem, minner og i verste fall liv.

Flammene g jør ikke forskjell på fattig og rik, og viser ingen nåde selv når bygninger rommer uerstattelig kulturhistorie.

JANICKE L ARSEN, BRANNSJEF (OG EKS-ARKEOLOG)

Da Bryggen brant i 1955, gikk nettopp slik historie tapt. Men i asken åpnet det seg også et sjeldent vindu mot Bergen bys tidligste historie og mot verdenshistorien. De omfattende arkeo­logiske utgravingene som fulgte, avdekket lag på lag av byliv og ble et vendepunkt for norsk middel­alder­ arkeologi. For brannvesenet er 1955-brannen fort­ satt et referansepunkt i vurderingen av risiko i tett, verneverdig trehusbebyggelse.

Brannen i 1955

I 2025 var det 70 år siden storbrannen på Bryggen i Bergen. Det var varmt og vindstille da alarmen meldte om brann i Søstergården den 4. juli 1955 klokken 20.38. Brannvesenet rykket raskt ut fra Hovedbrannstasjonen og Sandviken med mannskapsbil og stigebil, og fra Skansen med sin

22

ene mannskapsbil. Samtidig ble “Sjø­sprøite 2” sendt fra Nøstet og “Sjødampsprøite 1” fra Ludebryggen. Brannen spredte seg raskt, og før de første bilene var kommet frem ble det slått storbrannalarm. Da kom enda en mannskapsbil fra Hovedbrannstasjonen, samt “Sjøsprøite 3” fra Zachariasbryggen. I tillegg til de 42 utrykkende brannmannskapene som var på vakt, ble alle tilgjengelige frimannskaper kalt inn. I brann­ vesenets logg står det at «3 drosjebiler ble sendt for å hente frimannskaper, der ble også ringt til de der har telefon». 76 frimannskaper var tilgjenge­ lig. I tillegg til brannmannskaper deltok «alt fra det sivile luftvern og kystartilleriets befalsskole til marinegaster fra et engelsk hangarskip» i slukkingen.

For den unge brannkonstabelen Agnar Jensen ble dette den første store brannen. Han hadde vært ansatt i Bergen brannvesen i fire uker, og hadde kun vært med på å slokke en brann i en duekleiv før han fikk denne voldsomme erfarin­gen (Pettersen 2015). Hans beskrivelser fra innsatsen gir et sterkt bilde av tempo, risiko og improvisa­ sjon. Utstyret mannskapene hadde til rådighet, står i sterk kontrast til dagens utstyr, med tunge 2 ½ toms bomullsslanger og hånd­styrte strålerør, blikkhjelmer og tynne regn­jakker, lite røykdykker­ utrustning og begrensede kommunikasjons­ systemer. Kun brannvesenets biler og sjøsprøyter var utstyrt med “ultrakort­bølgeanlegg for tele­ kommunikasjon” seg imel­lom og med vakten.

Kommunikasjonen mellom mannskaper i innsats krevde høy og klar stemme. Da glørne endelig var slukket, oppsto et nytt og like brennbart spørsmål: Hva skulle skje med branntomten som lå midt i hjertet av byen?

Skal vi rive – eller bevare?

I “Beretning om Bergen brannvesen [og] Bergen feiervesen for året 1/7 1955–30/6 1956” står følgende: “Der ble gjort iherdige forsøk på å stoppe brannen fra de første stillinger ved Bugårdens nordre lang­ side og midt i Engelsgården, hvor kjøpmann Rundshaug hadde en uerstattelig privat kultur­ historisk samling fra Bryggens tidligste dager.

Disse stillingene måtte dog forlates, og fra nye stillinger ved Bredsgårdens nordre langside lykkedes det med en innsats av 69 stråler, å få brannen under kontroll kl. ca. 24.00. […] Det er formentlig uforsiktighet med røykesaker som er brannårsaken.” Av de 69 strålene kom 32 fra de tre sjøsprøytene.

Det tok fem timer å få kontroll på brannen, og enda flere timer før den var helt slukket. Hele den nordlige delen av Bryggen med syv hus­rekker ble ødelagt. Fra nord til sør forsvant Gullskogården (tre husrekker), Søstergården (to husrekker), Engelgården (to rekker) og nordre del av Bugården (Lidén, 2012:51). Til sammen lå hele 7 000 kvadrat­meter i ruiner.

Spørsmålet kom raskt på dagsordenen etter brannen; skulle resten av Bryggen også rives og hele området moderniseres, eller skulle resten bevares og det nedbrente rekonstrueres? Selv om Bryggen ble fredet av Riksantikvaren allerede i 1927, var det slett ikke enighet om å bevare restene. I 1955 var Bryggen generelt slitt og skakk og preget av skader etter eksplosjonen i 1944. Mange bergensere ønsket modernisering i etterkrigsårene, og hadde lite til overs for å bevare spor etter den tyske Hansa-historien.

Frontene sto steilt mot hverandre; de fleste ønsket riving og modernisering, mens mindre­ tallet kjempet for bevaring og rekonstruksjon.

Heldigvis bestemte Riksantikvaren at brann­ tomten skulle undersøkes arkeologisk før noe som helst annet kunne skje. Dette ryddet tid til store diskusjoner og sørget for en viktig utset­ telse av beslutningen.

“Bryggengravingen” skulle i utgangspunktet vare i seks måneder, men det endte med 13 års sammenhengende graving og deretter flere mindre utgravinger helt frem til 1979. Og hele 20 000 kubikkmeter ble gravd ut. Utgravingene ble startskuddet for den moderne middelalder­ arkeologien i Norge, og er internasjonalt kjent som Europas første storskala arkeologiske under­ søkelse av en middelalderby (Hansen, 2025).

Bevaringsforholdene var usedvanlig gode i de mange meterne med oksygenfattige, vann­mettede 23

masser, noe som gjorde at store mengder med organisk materiale var bevart. For første gang ble alle funn tatt vare på, ikke bare de fineste og mest intakte gjenstandene.

De omfattende og uventede arkeologiske funn­ ene, som etter hvert dukket opp, var antakelig hovedårsaken til at flertallet av bergenserne på et tidspunkt gikk fra et ønske om å rive til et ønske om å bevare. En av grunnene til dette var nok at kulturlagene, og gjenstandene i dem, fortalte en historie som hittil var ukjent og som strakk seg lenger tilbake enn tyskernes tilstedeværelse i byen. Bryggen var norsk.

Arkeologiske funn og ny forståelse

Under Asbjørn E. Herteigs ledelse ble det i løpet av “Bryggengravingen” avdekket hundretusener av gjenstander, og disse ga et helt nytt innblikk i middelalderens Bergen. Funnene dokumenterte hverdagsliv, handel og håndverk på en måte som ingen skriftlige kilder kunne. Det arkeologiske 24

materialet, som stort sett består av ødelagte rester etter middelalderen, kan blant annet fortelle om viktig handelskontakt mellom den lille engelske landsbyen Grimston og storbyen Bergen på 1200-tallet (Larsen, 2013). Det kan også gi innblikk i middelaldermenneskers tanker og følelser, slik mange av runepinnene gjør, for eksempel med innrissinger som “Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger” eller “Jeg elsker denne mannens kone…”. Og disse eksemplene finnes det i stort antall.

Kunnskapspotensialet i de arkeologiske funnene er fremdeles enormt, og det samme gjelder den gjenstående trehusbebyggelsen på Bryggen.

Bryggens kulturhistoriske verdi ligger i hele tidsdybden – fra middelalderens byutvikling til dagens bruk. Nettopp derfor er det avgjørende å bevare både det synlige miljøet og de arkeologiske lagene under. Mye av det som er kjent i dag kan vi takke alle som har arbeidet for å få UNESCOstatus på Bryggen for, og alle som har jobbet for

bevaring og formidling, heriblant Riksantikvar, Byantikvar, Stiftelsen Bryggen, Bymuseet i Bergen, Museum Vest, Verdensarv­koordinator, Bryggen Sikkerhetsråd og Bryggens Venner.

Brannforebygging og beredskap i dag

I arbeidet med å bevare gjenstående bebyggelse på Bryggen i dag, er også samspillet mellom ulike aktører vesentlig. Her spiller brannvesenet en viktig rolle. Bryggen regnes som et av Bergens mest sårbare områder med tett trehus­bebyggelse og skjulte hulrom som gjør flammenes oppførsel uforutsigbar og spredningsfaren høy. Ofte er også tilkomsten for brannvesenet vanskelig og inn­ satsen krevende. Forebygging og samarbeid er derfor våre viktigste redskap.

Etter 1955 er det bygget opp et sammensatt system av sikkerhetstiltak med innvendig og utvendig sprinkling, alarmsystemer koblet direkte til nødmeldesentralen, varmesøkende kameraer, overvåkningsrutiner og strenge krav til elektriske anlegg. Brannvesenet har innsats­ planer og oppmøtepunkter, forsterket første­ utrykning og jevnlige øvelser i området. God samhandling med gårdeiere og bymiljøetaten sikrer at tilkomst, varelevering og uteservering ikke svekker beredskapen.

I sommermånedene gjennomfører brannfore­byg­ gende avdeling systematiske runder innom butikkene og snakker om evakuering, låserutiner og risiko ved lagring. Uanmeldte nattkontroller gjennomføres jevnlig på serveringsstedene.

Bryggen Sikkerhetsråd er en viktig møteplass for koordinering mellom eiere, fagfolk og brann­ vesenet, og sørger for at endringer i bygg, bruk og aktivitet alltid vurderes i et beredskapsper­spek­tiv.

Forebyggingen reduserer sannsynligheten for brann og beredskapen reduserer konsekvensene.

Begge deler må være sterke.

Brannmannskapene før og nå

Mye har skjedd siden 1955. I dag står sikkerheten til mannskapene i sentrum. Der Agnar Jensen beskrev innsats i uniformsskjorte og slips, er kravene nå varme- og flammebestandig bekled­ ning, avansert røykdykkerutstyr og sikre kom­ mu­nikasjonssystemer. Og mens mann­skapene for 70 år siden først fikk mat og drikke klokken tre på natten, sørges det nå tidlig for at utholden­ heten blir ivaretatt gjennom mat, drikke, hvile og rene klær.

Moderne brannvesen arbeider med røykdykking, termiske kamera, taktisk ventilasjon, målrettet vannbruk, strategisk skadebegrensning og systematisk trening. Risiko forstås bredere enn før. Trusselen er ikke bare flammene, men hele det komplekse samspillet mellom vær, vann, materialer og mennesker. Klimaendringer med mer intens nedbør, ekstremvær, overvann og stigende havnivå gir nye utfordringer for både bygg og beredskap. Høyvann kan for eksempel påvirke tilkomst og elektriske systemer, og også øke behovet for restverdiredning. Med nye og gamle utfordringer samlet, må all risiko for, og sikring av, kulturarv også vurderes samlet.

Avslutning: Et løfte for de neste 70 årene

Å være brannsjef og (eks-)arkeolog er to svært ulike roller, men for meg handler begge om å ta vare på historien. Før avdekket jeg sporene etter dem som levde før oss, nå er oppgaven å hindre tap av både liv og kulturarv.

Vi står sterkere i dag enn i 1955. Dette er fordi vi bygger på mange års erfaring, og ikke minst fordi eiere, håndverkere, forvaltning, forskere, inn­ byggere, besøkende og brannvesen står sammen.

Vårt mål er enkelt, men krevende; at de neste sytti årene ikke skal handle om aske, men om trygghet.

Trygghet for menneskene som bor her. Og trygg­ het for bylivet som pulserer mellom Bryggens gårder og historien som gjør Bergen til Bergen.

Kilder: Beretning om Bergen brannvesen [og] Bergen feiervesen for året 1/7 1955-30/6 1956.

Bergen brannvesens logg for brannen 4. juli 1955.

Hansen, Gitte 2025: Framveksten av middelalderarkeologi i Bergen etter brannen på Bryggen i 1955Foredrag 27, januar 2025, https://www.uib.no/middelalder­ klynge/175596/framveksten-av-middelalderarkeologi-ibergen-etter-brannen-p%C3%A5-bryggen-i Larsen, Janicke 2013: Ikke så pen – men en utmerket kunnskapskilde. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2013. P. 41-47.

Lidén, Hans Emil 2012: Forfall og gjenreisning. Bryggens bevaringshistorie. Bodini forlag.

Pettersen, Eivind 2015: 60 år siden Agnar slokket storbrannen på Bryggen, NRK, 28. juni 2015. (https:// www.nrk.no/dokumentar/xl/60-ar-siden-agnar-slokketstorbrannen-pa-bryggen-1.12402352

25

GAMMELT MUSEUM I NY DRAKT –

GJENÅPNINGEN AV DET HANSEATISKE MUSEUM

AV ELISABETH BJØRSVIK, LEDER DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE

Fra restaurering til ny drift

I ny drakt

I de siste årene har vi arbeidet aktivt sammen med det danske designbyrået NoParking om å lage utstillinger. Hvordan har vi jobbet, og hva kan publikum forvente?

Kontorer og andre administrasjonsfunksjoner, er flyttet ut av bygningen med unntak av et personal­ rom med nødvendige fasiliteter. I tidligere kontorer og lagerrom blir det nå utstillinger som skal engasjere ulike målgrupper og bidra til gjen­ besøk hos et lokalt publikum. Historiske rom sammen med nye utstillingsrom, gir et nytt museum! Administrasjonen er på plass i Holme­ dalsgården som Stiftelsen Bryggen eier.

Ny trapp i Murtasken som leder fra resepsjonsområdet til skiftende utstillinger i 2. etasje og dialogrommet i 3. etasje.

Representanter fra designbyrået NoParking i det tidligere direktørkontoret som nå blir utstillingsrom

Det Hanseatiske Museum på Bryggen stengte dørene for publikum i november 2018 for å gjennomgå en omfattende restaurering. Bergen kommune er eier og Stiftelsen Museum Vest har driftsansvaret. Museet hører til verdensarven Bryggen, og restaureringen har vært nøye fulgt opp av antikvariske myndigheter og NIKU. Det Hanseatiske Museum er et museum med ambi­ sjoner om høye besøkstall når kommunen og museet inviterer til nyåpning den 16. april 2027.

Før museet stengte var det blant de best besøkte museene i landet med 110 000 besøkende.

26

Restaureringen har gitt helt nye muligheter til en mer moderne museumsdrift med heis og ny trapp i Murtasken, direkte forbindelse mellom Murtasken fra 1876 og Finnegården fra 1704, garderobe og moderne toaletter. Et nytt billett- og bookingsystem med «slot-tider» skal sørge for god besøksforvaltning på bygningens premisser.

En mye større bevissthet rundt verdensarv, øker krav og forventinger til den daglige driften av museet, blant annet i forhold til sikkerhet. Med areal for skiftende utstillinger får utstillings­arbeid større fokus enn tidligere. Et mål er nemlig å låne inn gjenstander og materiale fra andre institu­ sjoner, slik at publikum skal få oppleve en større del av den hanseatiske historien.

Det tidligere direktørkontoret blir også utstil­ lingsrom. Publikum får med andre ord tilgang til større deler av bygningen og gjenstander som tidligere ikke har vært presentert musealt. Det gir mye nytt å glede seg til!

Planarbeid

For å komme fram til hvordan museet skal se ut, har det vært gjennomført et systematisk plan­ arbeid. I rapporten antikvarisk konsept har arki­ tekter, forvaltning og museum i samarbeid sett på hvilke periode det enkelte rom represen­terer, hvilke spor som har vært mest fremtredende og på den måten sagt noe om hvor store utstil­lings­ grep som er mulig og ønskelig. Museet har på et tidlig tidspunkt utarbeidet visjonsdoku­ment for de nye utstillingene med målgruppe. Visjonen for museet er: Enestående internasjonal formidler av Bergens handelshistorie og hanse­atisk handels­ kultur som grunnlag for verdensarv­stedet Bryggen

I et rom-for-rom-dokument har en sett på hvilke fortellinger og tema som er mest aktuelle, og om rommet skal være gjenstandsbasert eller om det kan være aktuelt med teknologiske installasjoner.

Designbyrået NoParking har utviklet idekonsepter på vei mot det ferdige resultatet. I oktober 2025 forelå designhåndboken. Her beskrives formid­ lingsgrepene i de enkelte rommene.

Publikumsopplevelser

Hovedmål for de nye utstillingene er at lokal­ befolkningen skal komme på mer enn ett besøk!

Med skiftende utstillinger, varierte formidlings­ verktøy og arena for foredrag og seminar, legger vi opp til at museet skal oppleves så spennende og interessant at en må komme igjen for å oppleve alt.

Den hanseatiske perioden varte i Bergen i nærmere 500 år, fra slutten av 1200-tallet til midten av 1700-tallet. Det Hanseatiske Museum ble etablert i 1872 av en privatperson – kjøp­ mann Johan Wilhelm Olsen. I løpet av museets historie har vektleggingen av forskning og ny kunnskap variert. Et mål med de nye utstilling­ ene er nettopp at de skal basere seg på ny kunn­ skap. Forsker Embla Aae har sammen med forskere ved Universitetet i Bergen, satt tema som kvinner i hansatiden på agendaen.

Fra designhåndboken. Skissen viser handelsspillet.

27

Gjennom det årlige Koren-Wiberg-seminaret som er et felles prosjekt mellom Det Hanseatiske Museum, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner og Bymuseet, initiert av professor Geir Atle Ersland, har et viktig perspektiv vært Bryggens bevaring. I 2025 kom publikasjonen «Tankene og menneskene bak Bryggens bevaring».1 Bidragene her vil inngå i deler av utstillingen.

Jakten på g jenstander

Det finnes fortsatt gjenstander rundt om i privat eie som på ulikt vis kan knyttes til den hanse­ atiske historien på Bryggen. Museet er alltid interessert i gjenstander som kan formidle historien.

I løpet av utstillingsperioden har museet sikret seg låneavtale om maleriet Hustugten fra Jan Harmens. Vi har også styrket samlingen med et luktevannshus som har tilhørt Harmens-slekten på Bryggen. I jakten og arbeidet med gjen­ stander, er vi avhengige av at personer selv tar kontakt og er interessert i at deres Bryggen-arv kan bli en del av formidlingen ved museet.

Arven etter hanseatene

Når dørene åpner igjen i 2027, får Bergen et museum som både tar vare på kulturminnet Finnegården og formidler hanseatenes handels­

Historien etter kjøpmann Harmens, maleriet Hustugten, blir en del av utstillingen. historie på en ny og relevant måte. Det åpner dørene for at både bergensere og besøkende kan oppleve en verdensarv med stor betydning som igjen blir tilgjengelig for nye generasjoner. For selv om mye er nytt, er de historiske rommene som de alltid har vært – trange og mørke med bratte trapper og noen hemmeligheter!

1 Aae, Embla og Geir Atle Ersland (red), 2025, Tankene og menneskene bak Bryggens bevaring. Innlegg fra Koren Wiberg-seminar 2024.

28

29

Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv

RESSURSENE MED KYST- OG FJORDFURU, GRUNNLAGET FOR BYGNINGSTRADISJONENE PÅ BRYGGEN Den formidable og unike bruken av tre på Bryggen, i bolverk og kar, i laft, i bjelker og sperr, i kledning, sutak, gulv, paneler og en rekke andre bygningselementer, er en av pilarene for Bryggens innskriving på UNESCOs verdensarvliste. Det er langt fra enkelt å skulle beregne hvor mye trevirke som over tid har gått med til å ivareta Bryggen, til g jenoppbygging etter de mange brannene og til å holde tritt med forfall og til den omfattende bruken som ellers har foregått, blant annet til tønner. At bruken har vært svært stor og at den har hatt innflytelse på de regionale furuskogressursene, er hevet over enhver tvil.

BERNT-HÅVARD ØYEN • DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Tømmerskogen – fornybar, men betinget og begrenset ressurs

Utenom skattematrikkeloppgavene, og som nokså grovt omtaler skogmessige forhold knyttet til gardene i distriktet, har vi få skogtaksatoriske, representative tall for furuskogressursene i fylket.

Første fylkestakst ble tatt opp sist på 1920-tallet, og takstene dekker dermed kun de siste 100 år.

De første samleoppgavene for skogarealene i regionen ble lagt frem etter kartografisk arbeid med amtskartene og «skogdekningen» i 1870årene. Samleoppgaver for herredene ble presen­ tert av Amund Helland (Helland 1892). For Søndre Bergenhus amt oppgir han et totalt skog­ areal på litt over 2 mill. dekar herav ca. 300 000 daa uproduktiv, skogdekket mark. I de herreds­ vise oversiktene over ressursgrunnlaget i bar­ skog­ene, der det alt overveiende er furuskog, fant Helland (1892) følgende sumtall: Sunnhordland + Hardanger: 331 000 daa + 51 000 daa = 382 000 daa Nordhordland: 319 000 daa + Voss: 90 000 daa1= 409 000 daa Til sammen: 791 000 daa. Forutsetter man at 15 % er uproduktiv furuskog, utgjør de produktive furuskogene ca. 672 000 dekar.

Jordbrukstellingen i 1917 angir et samlet

barskogareal i Hordaland på 830 000 daa, men da uten reduksjoner for uproduktive arealer.

Trekker man skjønnsmessig fra 15 % for dette, kan man estimere at fylkets produktive furu­ skoger den gang dekket 705 000 daa.

Tilbake til 1500-tallet finner man en del ned­ tegnelser og skogressursbeskrivelser fra både presteskap, embedsmenn og andre. Disse kan i noen grad beskrive tilstander, men ofte sier de vel så mye om motivene til de som forfattet vurderingene. Forstmessige innberetninger angir minkende skogarealer og sterkt reduserte tømmer-ressurser fra midten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet2. De ytre strøk og øyene var i hovedtrekk for lengst blitt skogløse og stedvis var det mangel på ved og tømmer også i midtre og indre fjordstrøk. Forstmester i det Vest­ landske skovdistrikt Hans A.T. Gløersen (1876) oppgir f.eks. skjønnsmessig skogarealet i Søndre Bergenhus Amt til «omtrent 6 norske kvadrat­ mile, hvorav 1/3-del furuskog»3.

En delelinje av fylket i to, øst-vest ved Bjørna­ fjorden, medfører at furuskogressursene fordeles med om lag like store arealer på nord- som på sør­ siden. Sagbruksstatistikken fra 1827 viser oss at det den gang var 201 oppgangssager i drift i fylket, herav 124 i Sunnhordland og Hardanger. I annen halvdel av 1800-tallet ble Nordhordland og Voss

1 Den spontane granskogen på Voss har i nyere takster utgjort 12-18 000 daa. Her er ikke gjort fratrekk for dette i barskogarealet.

2 Jfr. regionale skogbeskrivelser om store skogødeleggelser og manglende gjenvekst se bl.a. Asbjørnsen (1865), Gløersen (1874, 1876).

3 Med 1 □-mile lik 127,56 kvadratkilometer tilsvarer Gløersens oppgaver et skogareal på 765 360 daa og furuskogene 255 000 daa. Anslaget fremstår svært lavt.

30

også en betydelig leverandør av sagede materialer, fra en stor mengde gårds- og bygdesager.

Knyttet til sagbruksdriften er det ikke nødvendig­ vis furuskogarealet i seg selv som er sentralt, men de tilgjengelige, høstbare, tømmerressurs­ ene. Denne har i hovedsak vært rettet mot grøvre dimensjoner og normalt den eldste del av tømmer­skogen. Men sagtømmeret utgjør bare en begrenset del av alt det virket og de verdiene man hentet ut fra furuskogen.

Takstoppgavene indikerer at man sist på 1800tallet/tidlig på 1900-tallet nådde et topp-punkt i skogarealutnyttelsen for Søndre Bergenhus/ Hordaland fylke. Kombinasjonen av relativt store uttak av tømmer og ved samt omfattende beite­ bruk fra husdyr, preget situasjonen. Dels måtte byborger og stril kjøpe bygningsvirke og ved fra de mer skogrike indre strøkene, dels fra andre distrikter og landsdeler. Samtidig som aktiviteten nådde et toppunkt i denne perioden er det flere grunner til å vektlegge at det lenge hadde vær en formidabel sagbruksaktivitet og at avvirkningen lå opp mot og til dels over tilveksten i regionens furuskoger, også mellom 1550 og 1850.

Overutnyttelse

Dimensjonshogst var i tiden før 2. verdenskrig den mest utbredte hogstmetoden i furuskogene vestafjells. Innretningen var gjerne at når trærne nådde et omkretsmål på 13 palmer4 over bark målt 2 fot fra rotavskjær (diameter ved 0,6 m høyde5), og ellers var rettstammet og uten vesent­lige skader eller feil, regnet man dem som godt hogs­tmodne og egnet til skur. Var det flere slike trær innenfor et areal, hadde hogsten karakter av små­flate­hogst/ gruppehogst/teighogst. Var uttaket mer rettet mot spredtstilte, store enkelt­trær og «plukkhogst» – da fremstod hogsten som skjerm­stilling – eller frøtre­ stilling. Driftsmessig domi­nerte nok småflatene med gruppe- og teighogster. Hogsten rettet seg sjelden kun inn mot skurtøm­meret, men gjaldt også uttak av sperre og bjelke-tømmer, bolverks­ tømmer, stav­materialer, råved­stenger, knær, ved, avkapp, stubber, greiner og lignende til tjære, tre­ kull samt annet sortiment som var salgbart og som man kunne skaffe salgsinntekter av, samt til gårdens og eiernes husbehov6.

Etter den første fylkestaksten i regi av Lands­ skogtakseringen (og som omfattet mesteparten av Voss samt store deler av Sunnhordland, belte­takst) i 1929–30, ble det funnet at produktivt furuskog­ areal for hele fylket på 697 000 daa, dvs. 13 % mindre areal enn «brutto-oppgavene» fra 1880-tallet. For Sunnhordland var 25 % av arealet på høg og middels bonitet, 75 % på låg bonitet. For Voss var 44 % på høg eller middels bonitet, 56 % på låg bonitet. Dimensjonsfordelin­gen i furuskog­ ene gir et tidsbilde av skogs­ituasjonen sist på 1920- tallet med produktivitet, gjenvekst og veksterlighet, men fordelingen speiler også interessante sider av den historiske hogstføringen.

Den første taksten viste noe større andel av grøvre dimensjoner på Voss sammenlignet med Sunn­ hord­land og Hardanger, både for det samlede antall trær på det produktive furuskog­arealet og for prøvetrærne i takstbeltene. For Voss er det i gjennomsnitt et antall på 2 trær større enn 30 cm dbh per daa2, for Sunn­hord­land og Hardanger i gjennomsnitt 1,6 trær. Likeledes var det langt flere rekrutter i dbh-klasse 5, 10 og 15 cm i Sunnhord­ land og Hardanger sammenlignet med Voss.

Samlet skogsvolum var betydelig større med 1,5 mill. m3 i Sunnhordland, mot 0,65 mill. m3 på Voss. Stående volum av bartrær (i all hovedsak furu) for fylket ble estimert til i overkant av 3 mill. kubikkmeter (m3), og samlet årlig tilvekstmasse ble beregnet til 81 000 m3 målt under bark.

Gjenvekstsituasjonen ble for 2/3-deler av arealet angitt som svært mangelfull (Landsskog­takserin­ gen 1932). Situasjonen for furuskogene i fylket etter denne første landsskogtaksten har vært tett fulgt gjennom fylkestakster og gjennom skog­ brukstellinger, etter hvert også gjennom skog­ bruksplanlegging og tiltaksplaner basert på flybildetolkning og lasertakst. Ved fylkestaksten for det «gamle» Hordaland fylke for perioden 2005-2010 var det produktive skogarealet økt til 2,8 mill. daa, herav 1,0 mill. dekar furuskog (Landsskogtakseringen 2013). Stående volum i furuskogen hadde økt fra ca. 3,0 til 11,6 mill. m3 i løpet av 80 år, og årlig tilvekst i furuskogen var på dette tidspunkt på 187 000 m3 (Landsskog­ takseringen 2012). Registrert avvirkning av furu i gamle Hordaland har det siste tiårene vært mindre enn 20 000 m3 per år.

4 Omkrets-lengdemål, 1 palme = 8,86 cm.

5 D 0,6 på 36,6 cm interpolert mellom stubbeavskjær og dbh tilsvarer 33,5 cm DBH. Det kan gi en 5-bordstokk. En 7-bordsstokk. uten mye vankant på ytterbordene, må holde et toppmål på ca. 40 cm. Godtar man noe vankant vil dbh på 36–37 cm i toppmål være tilstrekkelig.

6 I femårs perioden 1650-54 ble det etter tolloppgavene over Bergen bl.a. eksportert 527 tylfter sperrer, 54 636 tylfter sagbord (deler), 329 tylvter skufler og 2578 læster med tjære. Eksporten av trevarer fra områdene sør for Bergen nådde et toppunkt i1680-årene.

31

Registrert avvirkning av furu i gamle Hordaland har det siste tiårene vært mindre enn 20 000 m3 per år.

Furuskog-Hordaland

1,2

16 14

1

12 0,8

10

0,6

8 6

0,4

4 0,2 0 1860

2 1880

1900

1920

1940

1960

1980

2000

2020

0 2040

Figur 1. Utvikling i furuskogene i Hordaland fra 1880 til 2020. Blå punkter er skogtakster for areal produktiv furuskog (y1, mill. daa) ved ulike tidspunkt (x), blå linje er utjevnet trend. Oransje punkter er stående volum i furuskogen (y2, 3 1. Utvikling furuskogene i Hordaland fra 1880har til 2020.

Blå punkter er skogtakster for areal produktiv furuskog mill. mFigur ) og oransje linjeier utjevnet trend.

Midlere tetthet i perioden økt fra 4,2 m3/daa til 12,5 m3/daa. (y1, mill. daa) ved ulike tidspunkt (x), blå linje er utjevnet trend. Oransje punkter er stående volum i furuskogen (y2, mill. m3) og oransje linje er utjevnet trend. Midlere tetthet har i perioden økt fra 4,2 m3/daa til 12,5 m3/daa.

Omfattende pinifikasjon

posisjoner etter århundrer med overutnyttelse.

Forenklet kan man si at furuskogarealet har Tallgrunnlaget med stor vekst i furuskogarealene doblet seg og at stående volum har firedoblet seg står i sterk kontrast til mange forestillinger som Omfattende over en periode på 140 år. I gjennomsnitt har presenteres i media ompinifikasjon en «naturkrise» og en arealveksten har vært på ca.til3600 daaforestillinger per år, og som «fortelling» om at fylkets furuskogarealer Tallgrunnlaget medunike stor vekst i furuskogarealene står i sterk kontrast mange storparten av tilgroingen har foregått i 80-årsog naturskoger går tapt til nedbygging og trans­ presenteres i media om en «naturkrise» og en «fortelling» om at fylkets unike furuskogarealer og perioden etter 2. verdenskrig. Viktige miljø­ formasjon. I realiteten foregår et en formidabel naturskoger går tapt til nedbygging og transformasjon. I realiteten foregår et en formidabel verdier tiltar i styrke. For mange fremstår nok tilgroing av snaumark og beitemark med furu den omfattende «pinifikasjon», ekspansjon av (og lauvskog). Furuskogene tar tilbake tapte

Figur 2. Middelaldrende fjordfuru, Voss, med foryngelses­ gruppe på forstyrret mark. Foto: BHØ, 2024.

32

Figur 3. Oppgangssag, Skjervet, Voss. Foto Knudsen, ca. 1880. Kilde: Marcus UiB.

furuskogene, som overraskende7. Utviklings­ trekkene med en sterk økning av furuskogarealet og stor økning i stående volum og i tilveksten i furu for Hordaland, nå som en del av Vestland fylke, har de siste tiårene ikke vist synbare tegn til å stoppe opp (Øyen m.fl. 2006, Landsskog­ takseringen 2025).

Furutømmer til Bryggen

I et langsiktig historisk perspektiv er det all grunn til å hevde at vi neppe har sett en bedre råstoff­ situasjon når det gjelder furu i regionen siden første del av 1600-tallet. Det gjelder både arealres­ sur­ser, furutømmer og muligheter til uttak av spesialkvaliteter av bl.a. grove dimen­sjoner.

Utfordringen forsyningsmessig ligger i dag på et annet plan, et driftsapparat i første rekke rettet mot den økonomiske mer viktige granskogen, driftsmessig å få furutømmeret ut, sagbruk som skjærer og tørker furuplank, og å sikre stabil avsetning gjennom gode leveranser lokalt.

Stiftelsen Bryggen har de siste 25 år bygget opp et tett og nært samarbeid med flere solide lokale leverandører om furuvirke til Bryggen; Hordatre, Solberg sag, Voss sag og tradisjonsbygg og Hardanger museum (Herand-sag). Uten tilgang på godt regionalt furuvirke og et nært samarbeid med gode leverandører vil det være vanskelig å ivareta Bryggen som verdenskulturminne.

Litteratur Gløersen, H.A.T. 1865. Skovundersøkelser i Søndre Bergenhus amt. Det kgl. Dept. for det Indre, Christiania.

Gløersen, H.A.T. 1876. Nogle ord om Vestlandets Avskoging. Christiania.

Helland, A. 1892. Skovarealer i hvert herred i Norge.

Kristiania.

Landsskogtakseringen 1933. Fylkestakst for fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Landsskogtakseringen, Oslo.

Landsskogtakseringen 2012. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Hordaland. Landsskogtakseringen 20052009 (red. Andreassen, K. m.fl.). Skog og landskap, Ås.

Landsskogtakseringen 2016. Bærekraftig bruk av skogen i Norge, NIBIO, Ås.

Landsskogtakseringen 2025. Digitale tabeller, ressursoversikter med takst-oppgaver frem til 2021 www. nibio.no [NIBIO, Landsskogtakseringen], Ås.

Skogbrukstellingen 1927. Oslo. [https://www.nb.no/items/ e575f07bd02a3e854f288d373fdacc61?]. Øyen, B.H. 1997. Regeneration and growth patterns in native Scots pine (Pinus sylvestris L.) in Western Norway.

Ph.D-thesis, Agricultural University of Norway, Ås. Øyen, B.H. m.fl. 2006 Ecology, history and silviculture of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in western Norway - A literature review. Forestry 79 (3), 319-328. Øyen, B.-H. 2025 b. Oppgangssagene i Norge – streiftog gjennom litteraturen. Fagnotat Del 2. Web-artikkel [www. stiftelsenbryggen.no/fagstoff].

7 Begrepet har bl.a. vært benyttet for å beskrive utviklingen i fjellstrøk i Sør-Sverige der fjellfurua stadig utvider sine posisjoner

33

ÅRSMELDING 2025 FRA BRYGGENGRUPPEN

BYBANESAKEN – TIDSPLAN FOR REGULERING AV

BYBANE OG SYKKELTRASÉ TIL ÅSANE FØLGES. KAN DET FORTSATT BLI ET SPEKTAKULÆRT MAGEPLASK? Det store flertall av bergensere og politikere ønsker bybane til Åsane. Året 2025 har vært et år med stor politisk kompromissvilje og engasjement for å sikre bybane til Åsane. Hovedspørsmålet er om tidsplanen holdes og reguleringsplan for tunnelløsningen er vedtatt før kommunevalget i 2027.

JANICKE RUNSHAUG FOSS • LEDER AV BRYGGENGRUPPEN 1

Bybanesaken - reguleringsplaner og møter i Bryggengruppen

Også i 2025 har Bryggengruppen arbeidet med en rekke faglige problemstillinger og spørsmål rela­ tert til bybanesaken og da spesielt de to regu­ lerings­sakene, Plan ID 71720000. Bergen­hus.

Bybanen, delstrekning Kaigaten – Sandviken (tunnel) og Plan ID 71730000. Bergenhus.

Hoved­sykkelrute, Christies gate – Sandviken.

Bryggengruppen har hatt 8 møter, i tillegg til en rekke møter med byutviklingsbyråden, andre politikere og fagetaten.

direktør Bybanen utbygging. Målet med møtet var dialog og å presentere mulige løsninger for kom­ promissløsningen, gi et kostnadsoverslag og også en sammenligning av kostnadene og usikker­­het ved de to alternativene, dvs. kompro­missløsnin­ gen og dagalternativet.

Møtet var godt og nyttig for begge parter, og Bryggengruppen følte at Vestland fylke, da som nå, har tro på og går «all in» for å gjennomføre kompromissløsningen.

Møte og dialog med Vestland fylkeskommune

Bergen kommune er prosjekteier og regulerings­ ansvarlig for bybane og hovedsykkelrute til Åsane, mens Vestland fylkeskommune prosjek­ terer og forventes å delta aktivt i utarbeiding av de nye reguleringsplanene.

Et viktig punkt i bystyrets og også Vestland fylkes­ kommunes vedtak om kompromiss­løsningen, var at det skulle gjøres nødvendige justeringer av den utredete tunneltraséen fra 2021 for å minimere risiko, og for å redusere kostnader.

Allerede 30. januar hadde Bryggengruppen møte med nøkkelpersoner i Vestland fylkeskommune, Jostein Hausevik Fjærestad, direktør for eien­dom og utbygging og Arve Tjønn Grinde, prosjekt­

Representanter for Bryggengruppen i møte med nøkkelpersoner i Vestland fylkeskommune 30. januar.

Fra høyre: Jostein Hausevik Fjærestad, Direktør for eiendom og utbygging og Arve Tjønn Grinde, prosjektdirektør Bybanen utbygging.

1 Bryggengruppen er en arbeidsgruppe nedsatt av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen for å arbeide mot bybane over Bryggen. Gruppen bestod i desember 2025 av direktør for Stiftelsen Bryggen, Bernt-Håvard Øyen, Janicke Runshaug Foss, leder av Bryggengruppen og styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Gudrun Mathisen, leder av Fagutvalget i Stiftelsen Bryggen og tidligere fylkesplansjef/klimasjef i Hordaland fylkeskommune, Ståle Eeg Nielsen, tidligere H.r.advokat, Arne Skivenes, historiker og tidligere byarkivar i Bergen kommune, Geir Atle Ersland, professor i historie ved UiB, med hanseatisk historie og byhistorie som spesialfelt, Frode Arnesen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Unni Hagen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Tore Johan Smidt, sivilingeniør i bygg, og anleggsteknikk. Gunnar Gjæringen, seniorrådgiver vei med tunnel som spesialfelt, Mona Koster Johannessen, nestleder Bryggens Venner og Peter Brandt, mediekontakt. Torstein Dahle gikk ut av gruppen etter kommunevalget i 2023, og er assosiert medlem. Deltakerne i Bryggengruppen arbeider pro bono.

34

Tunnelutredning for bybane mot Åsane – Bergen kommune varsler oppstart

Sandviken og kriterier som måtte ivaretas før arbeidet startet.

1. februar 2025 annonserte Bergen kommune varsel om oppstart av arbeidet.

Det ble bl.a. pekt på at organisering og hvem som utfører arbeidet var helt avgjørende for å lykkes og sikre at arbeidet/utredningene har tillit både av posisjon/opposisjon og bergenserne. De invol­ verte må ha et reelt ønske om å komme i mål, og arbeidet må utføres av personer med nøytrale «briller».

I byrådsmøte 23.01.2025, sak 1010/25, vedtok byrådet oppstart av offentlige detaljregulerings­ planer for Bybanen og hovedsykkelruten på strekningen sentrum – Sandviken i medhold av plan- og bygningslovens §12-3.1.

Bergen kommunes åpne informasjonsmøter 11. og 13. februar 2025

Bergen kommune inviterte til to åpne informa­ sjonsmøter der de presenterte planarbeidet på en grei måte, og det var satt av tid til spørsmål og svar. Begge møtene hadde samme innhold og dekket begge reguleringsplanene.

Bergen kommune varsler oppstart av arbeidet 1. februar 2025.

Hovedproblemstillingene i reguleringsplanene er: • Løsning for tunneltrasé for Bybanen mellom Heggebakken og Sandviken sykehus • Plassering av holdeplasser i dagen i sentrum og i Sandviken, samt plassering av under­jord­ isk holdeplass med innganger nær Sverresborg festning • Løsning for hovedsykkelruten gjennom sentrum og Sandviken Konsekvensutredning for verdensarv (KUVA) skal oppdateres. Eventuelt behov for andre tilleggsutredninger vurderes underveis i plan­ arbeidet.

Merknadsfrist til varsel om oppstart var satt til 3. mars. Tid for innspill var knapp.

Merknader eller innspill mht. sykkeltrasé/hoved­ sykkelvei, Bryggens frontareal og opp­datering av KUVA/HIA ble kommentert i eget dokument fra Stiftelsen Bryggen og dens fagutvalg.

Bryggengruppens innspill/merknad var i hoved­ sak relatert til den planlagte løsning for tunnel­ trasé for bybanen mellom Heggebakken og

Bergen kommunes nytilsatte prosjektleder for kompro­ miss­løsningen Torhild Wiklund presenterer prosjektet.

Bryggengruppen og møter med Bergen kommune

For å komme i bedre dialog med prosjektleder og fagetaten i Bergen kommune, ba Bryggen­ gruppen om et møte der vi kunne legge frem våre innspill og tanker rundt prosessen og også tilby vår kompetanse, gjerne i en referansegruppe.

Møtet ble avholdt 13. mars 2025. Det var et godt og nyttig møte, og fra Bergen kommune deltok Tarje Wanvik, Torhild Wiklund og Thomas Leathem. Fra Bryggengruppen deltok Ståle Eeg Nielsen, Tore Johan Smidt, Frode Arnesen og Janicke Runshaug Foss.

35

Wanvik pekte på at mandatet/oppdraget nå var endret siden forrige utredning og at deres mål var å levere en god løsning i henhold til det.

Bryggengruppen var tydelig på at vi fortsatt ville være vaktbikkjer og følge utviklingen tett.

29. mars ble det møte mellom Bergen kommune v/Torhild Wiklund og Stiftelsen Bryggens fag­ utvalg og Bryggengruppen. Møtet fremsto mindre oppløftende, preget av enveis­kommu­nikasjon fra Bergen kommunes side, og liten vilje til å lytte.

Flere av «våre» deltakere stilte seg spørsmålet: Vil prosjekt­ledelsen at bybanen skal gå i tunnel, og er møtet bare en avkryssing på at det har vært et dialogmøte?

Sondre Hillestad, og fra Byrådsavdeling for byutvikling kommunaldirektør Tor Corneliussen og Roald Aandahl. Deltakere fra Bryggen­ gruppen har i hovedsak vært Bernt-Håvard Øyen, Frode Arnesen, Tore Johan Smidt og Janicke Runshaug Foss. Andre har deltatt avhengig av sak og behov.

Allerede tidlig på nyåret ba daværende byutviklings­­byråd Christine Kahrs om et møte med Bryggengruppen for å informere og få innspill for å sikre den videre prosess. På møtet 14. mars 2025 ga vi uttrykk for at arbeidet gikk for sakte og ikke i henhold til våre kriterier og innspill til arbeidet.

Gjennom 2025 ser det imidlertid ut som om holdninger og engasjement for å realisere kompromissløsningen har endret seg, og vi må tro på at prosjektledelsen arbeider for å realisere kompromissløsningen.

Kompromissløsningen – Tilbudsfase IK-EØS 045-2025 Reguleringsplaner og teknisk forprosjekt for Bybanen fra sentrum til Sandviken

Den 3.02.25 lyste Bergen kommune ut anbud med tilbudsdokumenter av betydning for den videre prosess og mulige tilbydere. Kontrakten skulle ha følgende frister: - A. Levert og godkjent planforslag og teknisk forprosjekt til 1. gangs behandling 30.juni 2026 og - B. Levert og godkjent planforslag og teknisk forprosjekt til 2. gangs behandling 1. februar 2027.

Eneste tilbyder var Norconsult. Bryggengruppen ba om innsyn i tilbudet, og fikk tilsendt fra Bergen kommune dokumenter som var så sladdet at de ikke ga noe informasjon. Bryggen­ gruppen er og har vært tydelig på at kommunen ikke har anledning til å foreta en så omfattende sladding uten å begrunne det godt nok.

Møter med byutviklingsbyrådene og Byrådsavdeling for byutvikling

Bryggengruppen har hatt 5 møter gjennom året med byutviklingsbyråden og Byrådsavdeling for byutvikling, og møtene har gitt oss økende tro på at det nå er et politisk og administrativt mål å sikre bybane til Åsane i tunnel. Deltakere på møtene har i hovedsak vært byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad og hans politiske rådgiver 36

Byutviklingsbyråd Christine Kahrs i møte med Bryggengruppen 14. mars 2025. På møtet ga Bryggengruppen uttrykk for at arbeidet gikk for sakte og ikke i henhold til gruppens innspill til arbeidet.

Kahrs var tydelig på at arbeidet nå var i gang og at målet var å få realisert bybanen til Åsane i tunnel. Hun viste også til at det hadde vært møte der statssekretær Tom Kalsås (Ap) som hadde bekreftet: a. Bruk av bompenger i tråd med prop. 11S til å sikre framdrift i prosjektet med Bybanen BT5 b. Regjeringen har gjennom NTP prioritert 70 pst. Statlig bidrag til prosjektet Lokalt var det satt av 640 mill. til de forberedende arbeidene for bybanen, herunder 105 mill. til regu­lering. I tillegg planlegges tilhørende sykkel­ rute.

20. mai inviterte den nye byutviklingsbyråden Eivind Nævdal-Bolstad til møte med Bryggen­ gruppen for å bli bedre kjent og å diskutere overordnede muligheter og utfordringer i arbeidet med å sikre bybane i tunnel til Åsane.

og at det var satt ned ulike arbeids­grupper innenfor ulike fagområder. At Vestland fylkeskommune prosjekterer løsningene for bybanen parallelt med reguleringsarbeidet, kan også bidra til raskere gjennomføring.

Den nye byutviklingsbyråden Eivind Nævdal-Bolstad inviterte Bryggengruppen til møte 20. mai for å diskutere overordnede muligheter og utfordringer i arbeidet med å sikre bybane i tunnel til Åsane.

Møtet med byråden var vellykket. Byutviklings­ byråden var tydelig på at bybane til Åsane i tunnel var hans viktigste oppgave. Det skulle derfor etableres faste møter med plan- og bygningsetaten og også med støttepartiene. Eget møte med Norconsult var også planlagt, og han ønsket faste møter med Bryggengruppen fremover.

Bryggengruppen var godt fornøyd med møtet med byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad Nytt møte var 30.06.25. Vi fikk da igjen lagt frem og diskutert flere spørsmål og følte at de så de samme problemstillingene som oss, kjente utford­ringene vi skisserte og skulle følge de opp. I evalueringen vil kriteriene for valg være de samme som ved tidligere byggetrinn, men trafikk­ sikkerhet skal vektes høyere enn synlighet i bybildet.

7. oktober var det igjen tid for møte der byutvik­ lings­byråd Eivind Nævdal-Bolstad ga status i arbeidet og informerte om de ulike oppgavene/ prosjektene det ble arbeidet med. Han pekte også på det gode samarbeidet mellom Bergen kommune, Vestland fylke og Statens vegvesen,

7. oktober var det igjen tid for møte der byutviklings­ byråd Eivind Nævdal-Bolstad orienterte og mottok innspill til prosessen.

På møte den 25. november ble vi igjen orientert om status og det pågående arbeid og vi fikk forsikring om at prosjektet var i rute.

For å sikre nødvendig fremdrift i prosjektet, har Bryggengruppen gjentatte ganger pekt på behovet for at de to reguleringsprosessene separeres – ikke minst mht. tid. Riksantikvaren har sendt ut forslag til fredning av området på og rundt Bergenhus festning, Sverresborg og Skuteviken, og UNESCO krever buffersone rundt verdensarv­ stedet Bryggen. Begge disse arbeidene er startet, er krevende, kan ta tid og må sees i sammenheng med reguleringsarbeidet for sykkeltrasé. Byråden ser problemstillingen og er tydelig på at tunnel­ planen vil bli prioritert dersom det er forhold som tyder på at sykkel­planen kan føre til forsinkelser.

Norconsult – ny KUVA – sykkelløsning og utvikling av frontarealet

Arbeidet med ny KUVA (Konsekvensutredning for verdensarven) basert på kompromiss­ løsningen skal realiseres, og 17. september hadde Stiftelsen Bryggens fagutvalg og Bryggen­ gruppen møte med Eirik Herdlevær, fagspesialist kulturminner og kulturmiljø i Norconsult.

Han pekte på at det allerede var gjort et omfattende arbeid med KUVA (Michael Kloos), og at mye kunne brukes i det videre arbeid.

Rapporten fra Kloos er basert på bybane over 37

Bryggen, mens den nye skal være basert på ingen bane på Bryggen og de muligheter det gir.

datert 12.11.25 er omfattende og kan møte motstand fra flere hold.

Herdlevær presenterte prosjektet, ønsket og fikk innspill mht. utfordringer og hva som er viktig for verdensarven. Stikkord kan være: Besøkende skal bedre kunne «lese» historien og oppleve Bryggen som en brygge med bryggehus og passasjer rettet mot kaien.

I Riksantikvarens behandling av merknader, som er en del av fredningssaken, blir det bl.a. pekt på i svar til Bergen kommune: «fredningen er ikke til hinder for Bybanen eller sykkeltraseen slik de var vedtatt på varslingstidspunktet» og til Vestland fylkeskommune: «Fredningsforslaget er ikke til hinder for utbygging og drift av Bybanen gjen­nom vedtatte planer, men even­ tuelle nye og endrede planer skal vurderes opp mot fredningens formål, omfang og bestem­ melser».

Stiftelsen Bryggens funksjonsanalyse ble presen­ tert. Funksjonsanalysen viser planleggere etc. hva som skjer på Bryggen i dag. Det er et fortettet område med mange funksjoner som må ivaretas.

Det var et godt og konstruktivt møte. Herdlevær ønsker å bruke Stiftelsen Bryggen v/fagutvalg og Bryggengruppen som kunnskapsbase, og nytt møte er planlagt tidlig i 2026 når planene er mer konkretisert og utredet.

Forslag til fredning av område på og rundt Bergenhus festning, Sverresborg og Skuteviken

Riksantikvaren meldte oppstart av fredningssak i april 2024, og Riksantikvarens fredningsforslag

Stiftelsen Bryggen og Bryggengruppen vil sende høringsuttalelser/merknader innen fristen 01.02.26 der Stiftelsen Bryggen konsentrerer seg om merknader relatert til verdensarvstedet Bryggen og Bryggengruppen om kompromiss­ løsningen.

I forbindelse med vedtatt reguleringsplan for dagløsningen er en rekke «utfordringer» både mht. tunnel og innslag i området rundt Sandbro­

Forslag til Sverresborgstopp ble presentert for Utvalg for miljø og byutvikling (UMBY) 2. desember. Planlagt inn­gang/ utgang både i Ladegårdsgaten og i Sandbrogaten.

38

gaten, Bergenhus festning, Sverresborg og Skute­ viken «godkjent» av Riksantikvaren og «vedtatt» av Bergen kommune. På det nåvær­ende tidspunkt kan vi derfor ikke se at frednings­forslaget skal føre til utfordringer som ikke kan løses.

Status desember 2025 og forslag til stopp og utganger

Tidsplanen er stram, og i møte i Utvalg for miljø og byutvikling (UMBY) 2. desember ble det pekt på at Fase 3: Vurdering av gjennomførbarhet nå var i sluttfasen. Fase 3 har spesielt hatt fokus på: trafikale vurderinger av nytt kjøremønster, drifts­ konsept kollektivtransport, holdeplasser, Sverres­ borgstoppet, vending i sentrum og grunnunder­ søkelser.

Forslag til Sverresborg-stopp ble presentert på møtet og da med inngang/utgang både i Lade­ gårdsgaten og i Sandbrogaten. Dette anser Bryggengruppen som en meget god løsning som gir god tilgang til Bryggen samtidig som langt flere beboere få lettere tilgang til bybanen.

Veien videre

Fase 4 og våren 2026 blir både spennende og

utfordrende. Da skal det utarbeides regulerings­ planer og teknisk forprosjekt for byrådets første­ gangsbehandling i august 2026 med mål om 2. gangsbehandling i bystyret januar/februar 2027.

Et klart flertall av bystyrepolitikerne stilte seg bak kompromissløsningen høsten 2024. Så godt som samtlige politikere og bergensere ønsker nå ro i saken, og at andre viktige saker får prioritet.

Det er ikke tvil om at tidsplanen er stram, men det er helt nødvendig å følge den og sikre vedtak før kommunevalget i 2027. Takket være dagens byråd, en engasjert byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad samt støttepartiene med Bergens­ listens Trond Tystad i spissen, er det satt på blålys.

Det er dessverre fortsatt krefter som tviholder på dagløsningen, og et politisk skifte kan føre til nok en omkamp. Derfor vil Bryggengruppen også i 2026 fortsatt være vaktbikkje, følge saken tett og holde presset på den politiske og admi­ nistrative ledelsen. Bergen kommune må denne gangen unngå et mageplask.

Det fortjener Bergen, Bryggen og bergenserne!

Årssluttmarkering: Fra venstre: Frode Arnesen, Janicke Runshaug Foss, Unni Hagen, Styreleder i Bryggens Venner Jan H. Sunde, Mona Koster Johannessen, Peter Brandt, Gudrun Mathisen, Arne Skivenes, Bernt-Håvard Øyen, Torstein Dahle og Ståle Eeg Nielsen. Geir Atle Ersland, Tore Johan Smidt, og Gunnar Gjæringen var ikke til stede da bildet ble tatt.

39

40

Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv

HANSEATAR I LONDON – STEELYARD OG STALHOF Ofte tenkjer me at hanseatane hovudsakleg heldt seg i Nord-Tyskland, i Austersjøområdet, i Bergen og nokre få andre stader i Noreg, og dessutan litt på Gotland og i Sverige. Men hanseatane var spreidde over eit stort geografisk område som også omfatta England mellom anna med byane Boston, Lynn (King’s Lynn), Hull og ikkje minst London.

GUNNSTEIN AKSELBERG

Hanseatar i London

London var ein særs viktig by i nettverket til hanse­atane. Nemninga Hansa-byar vert primært nytta om dei tyske byane som var medlemer av Hansa-forbundet og byar i Austersjø-området.

I viktige utanlandske byar oppretta hanseatane handelsstasjonar, kalla Kontor, men dei hadde òg handel med andre byar. Hanseatane hadde fire hovudkontor: i Brugge, Novgorod, Bergen og i London. London var såleis ein av dei viktigaste byane som hanseatane handla med. Og sjølv om London var den viktigaste handelsbyen til hanse­ atane i England, handla hanseatane aktivt særleg med byane Boston, Lynn (King’s Lynn) og Hull på den engelske austkysten.

Hanseatane skipa eit heilt lite tysk samfunn her ved Themsen med varehus (varelager), vekt­ hus (der dei vog varene), kleshallar, kyrkje/kapell, bankhus (for handsaming og ulik omsetjing av verdipapir), kontor, vinkjellarar, kjøkken, laugs­ hall, bustadkvarter og mange andre bygningar knytte til handelsverksemda deira, noko som uttrykte både omfanget av og kor viktig aktivi­ tetane til hanseatane i London var. Området var inngjerda. Det geografiske arealet til hanseatane sitt kontor i London kjem godt fram i ei plan­ skisse frå 1667. Sjå bilete.

Hansakontoret Steelyard

Dei tyske kjøpmennene i London etablerte seg i eit område ved Themsen som vart heitande Steelyard. Kontoret var lett tilgjengeleg når ein kom med skip til London opp Themsen. Her slo hanseatane seg ned i 1250, men tyske kjøpmenn hadde hatt kontaktar tidlegare, og i 1320 etablerte dei eit kontor her. Området låg rett vest for Lon­ don Bridge, den ikonisk historiske London-brua som fanst i fleire utgåver opp gjennom historia.

Brua fanst fyrst i tre (fram til 1176), seinare i stein (1176–1831 og 1831–1971) og til slutt i betong (frå 1971). Dette var eit ideelt område i London for ferdsle på Themsen, for lossing og lasting av varer og det var eit viktig trafikknute­punkt. I dette om­ rådet slo romarane seg til rundt år 50 e.Kr. og bygde den fyrste London Bridge. Ved London Bridge deltok seinare norske vikingar, saman med Olav Haraldsson (den heilage), i harde slag mot danske vikingar i 1014. Snorre fortel at dei norske vikingane øydela og dels reiv ned London Bridge i kampen med danskane.

Planskisse av Steelyard, Stahlhof, London.

Planskissa er laga eit år etter den store Londonbrannen i 1666, så skissa kan vera grunnlag for ei oppattbygging av det hanseatiske området. I dag er dette området delvis dekka av Cannon Street Station.

41

Cannon Street Station, London, med dei to karakteristiske tårna.

Steelyard og hanseatisk autonomi

Hanseatane i London levde relativt isolert frå området omkring, meir enn hanseatane på Bryggen i Bergen. Verken i Bergen eller i London var hanseatane så integrerte i den lokale byen som hanseatane var i Brügge, men ingen av dei var på langt nær så isolerte som hanse­ atane Novgorod. Likevel hadde hanseatane mange kontaktar med innbyggjarane i London.

Den nye hovudinngangen til Cannon Street Station, London.

Dette tyske samfunnet eksisterte i om lag 600 år, og hadde rundt 400 tyske handelsmenn. Sjå minnetavla på Cannon Street Station.

42

Minnetavle i Cannon Street Station, London, over dei 600 åra dei 400 tyske kjøpmennene.

Steelyard midt i London. Skisse som skal skildra tilhøva før brannen i 1666.

For eksempel hadde offentlege tenestemenn oppsyn med at visse lover og retningsliner vart fylgde, og dei tyske kjøpmennene kunne på si side leiga rom hjå engelskmennene.

Kontoret låg midt i byen, sjå skissa, og i ein kosmopolitisk by som London, kunne det gje mange framande og nyttige impulsar, men sam­ studens gjorde ei slik plassering også sitt til at området var lett å sperra av.

Kjøpmennene i Steelyard fekk etter kvart mange fritak frå skattar og avgifter, og Steelyard vart eit separat og uavhengig samfunn som vart styrt av retningslinene til det hanseatiske for­ bundet, styrka gjennom kontakten som hanse­ atane hadde med heimbyane.

Dei tyske kjøpmennene i London hadde heller stor fridom, særleg gjennom dei mange privilegia.

Dei kunne mellom anna ordna opp i eigne interne saker. Innom Steelyard vart dei styrte av eit lokalt råd som kjøpmennene valde og som vart leia av ein vald oldermann. Dei hadde sine eigne domstolar, og den valde older­mannen tok seg ikkje berre av interne konfliktar, men han hadde òg ein viss autoritet til å dømma i konfliktar mel­ lom hanseatane og innbyg­gjar­ane i London. Elles hadde hanseatane stor fridom til å forhandla med verda utanfor England.

Namnet Steelyard

Hansatsamfunnet i London skal fyrste gong ha

vore referert til som Steelyard i 1382, medan den lågtyske forma Stâlhof er heimla i 1320. Grunn­ laget for innhaldet i nemningane Stalhof og Steelyard er mykje omdiskuterte.

Den vanlege tolkinga har vore at namnet Steelyard refererer til stål og at det har saman­ heng med at her fanst det vekter for veging av varer. Slike vekter vart kalla steelyard og vektinga vart kalla steelyard balance.

Steelyard var nemninga på sjølve vektstonga.

Yard er her nytta i tydinga ‘stong’, eller ‘stokk’, og steel er nytta om sjølve materialet i stonga. Slike vektstenger kjenner me her heime som bismer­ vekt, altså ei ulikearma balansevekt, som kan litt ulik form, men som i hovudsak er sett saman av ei stong med eit (ofte fast) lodd i éin ende, og ein krok (helst) i den andre, og med eit opphengs­ punkt som kan flyttast og som viser vekta. Sjå ein type balansevekt på skissa.

Denne namnetolkinga byggjer på at det har funne stad ei folkeetymologisk tilpassing av mellomlågtysk Stâlhof, som altså kan ha tyda ‘Stålgarden’, der stål og andre varer vart vegde.

Stâlhof er blitt til Steelyard ved ei lydleg endring av stal til steel, og ved ei direkte omsetjing av hof til yard. Såleis er Steelyard blitt knytt til sjølve nemninga på vekta. Ifylgje denne tolkinga er nemninga på vekta som fanst på staden, blitt overført til å verta eit namn på sjølve staden der vekta fanst.

43

Ein type balansevekt, steelyard, bismervekt.

Ei anna, og litt spekulativ, tolking er at namnet Steelyard skal ha samanheng med eit engelsk stal som tyder ‘liten bygning’. Steelyard skal såleis vera ei forvansking av tysk Stahlhof, og har opphavleg vore nytta om ei samling av mange ‘små hus’, der hof er omsett med yard, og der er stal blitt steel.

Ei standardtolking av Steelyard er at namnet beint fram har med det å gjera at hanseatane i London handla mykje med stål og stålprodukt.

Den hanseatiske handelen på England

Den viktigaste vara som hanseatane eksporterte frå England, var ull frå 1200-talet og ullklede frå 1500-talet. Ei viktig importvare var bivoks, og elles importerte hanseatane tørrfisk, saltsild, luksus­ varer, krydder, men også litteratur, og dessutan kom nye idear og skikkar med på lasset. Kontoret ser ut for i ein periode og vera dominert av handelsmenn frå Rhin-området og Westfalen som kom med slike varer.

Frå slutten 1200-talet var Baltikum hovud­ kjelda for kornhandelen til hanseatane, som kveite, rug og bygg. Men desse kornsortane kom til å spela ei mindre rolle i hanseatane sin handel med England enn andre stader, korn var likevel sentral i handelen med England. Viktigare i hanseatane sin handel med England var andre handelsvarer frå Baltikum som tømmer, lin, hamp, tjøre, voks, metall og pels. Pelsvarene kom i stor grad frå Novgorod. Hanse­atane kunne òg importera rhinsk vin og fransk vin til England.

Konfliktar og konkurranse

I lang tid gjekk det svært bra for hanseatane i London. Dei fekk fleire og fleire privilegium av di dei gjennom mange hundreår spela ei sentral rolle i den internasjonale handelen på England, 44

i ei tid då engelske kjøpmenn ikkje var i stand skjøtta denne handelen sjølv godt nok. På byrjinga av 1300-talet fekk tyske kjøpmenn skatte- og toll­ rettar av kong Edward 1. Slike privilegium fekk dei mellom anna for å vedlikehalda veglaupet Bishopsgate.

Alt før 1400-talet hadde den hanseatiske handelstaden i London fått stor makt, og då dei i tillegg fekk viktige konsesjonar, førte dette til mange og dels store motsetningar til dei engelske kjøpmennene. Men også i høve til dei sentrale styremaktene i England kom det til konfliktar, særleg då Steelyard vart mellombels stengd på 1400-talet då hansabyane var i krig med England. Dessutan fjerna dronning Elisabeth 1. handels­privilegia til hanseatane i 1598, og det ser ut for at Steelyard-området samstundes vart plyndra. Seinare gav kong Jakob 1. løyve til nyopning, men hanseatane og Steel­ yard kom aldri til å få den statusen og posisjonen som dei tidlegare hadde hatt.

Frå Hansa-kontor til moderne jarnvegstasjon og nattklubb

I den store brannen i London i 2.–6. september i 1666 vart Steelyard hardt skadd. Steelyard vart bygd opp på ny etter brannen, men vart aldri meir det sentrale handelsknutepunktet som Kontoret hadde vore, men Steeyard heldt fram med å vera ein viktig bindelekk mellom dei tyske byane og engelskmennene heilt fram til tomta vart seld til South-Eastern Railway Company i 1852 av hansabyane Lübeck, Bremen og Ham­ burg. Cannon Street Station vart bygd på staden og opna i 1866.

Som turisist i London i dag er det ikkje konkrete spor å finna av hanseatiske Steelyard.

Nokre oppslag rundt omkring i Cannon Street Station, som har fått eit moderne andletslyft dei siste åra, fortel om den hanseatiske bak­grunnen til dette området.

I velmaktdagane til hanseatane i England var det eit yrande liv i Steelyard, og det er ikkje blitt mindre liv her i våre dagar. Alt fyrste året etter opninga av Cannon Street Station var 8 millionar passasjerar innom stasjonen, og i dag er det årlege passasjertalet om lag 22 millionar.

I dag er dessutan The Steel Yard i London ein populær nattklubb og eit moderne tilstellings­ lokale under Cannon Street Station, som er kjend for ein rå stil med moderne lyd- og lys­anlegg og med plass til 800 personar. Hanseatane skulle berre ha visst ...

MEDLEMSAKTIVITETER

ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2025 Styret i Bryggens Venner forsøker å holde et aktivitetsnivå og tilbud til medlemmene som faller i smak. Vi har fått avviklet flere «Bli kjent med din Brygge»-møter og etter responsen å dømme er dette interessant for mange medlemmer. Bryggen er juvelen og «varemerke» for Bergen.

Reiser du rundt om i verden og ser omtale og markedsføring av Bergen, er du nesten garantert å se bilder av Bryggen. Bryggen er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner, men Bryggen er noe langt mer enn en turistattraksjon. Dette er en kulturarv og på UNESCOs liste over verdens­ kultur­arvsteder. Vi skal ta godt vare på Bryggen for våre fremtidige generasjoner.

«Bryggen-gruppen» – ledet av Janicke Runshaug Foss – har også i 2025 jobbet mye, for å få alle involverte til å forstå viktigheten av å ta vare på vårt unike «Bryggen».

Aktiviteter for medlemmene: Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter i 2025: 1. Medlemstur: Turen i 2025 gikk til Holland. Årets reisemål hadde base i Deventer og vi besøkte fire hansabyer i området i tillegg til Deventer. Så i alt fikk deltakerne oppleve fem Hansabyer. Holland eller Nederland? Siden 1815 har det offisielle navnet vært Kongeriket Nederlandene. Det er tjuetre hansabyer (eller Hansastadene) i Nederland. Vi besøkte fire av de og sammen med lokale guider spaserte

rundt og fikk høre historien til byene og deres tilknytning til Hansaforbundet. Deltakerne fikk òg byvandring i Deventer og lærte om denne byen også. Dette var i blomstringen i Holland, som er fra slutten av mars til midten av mai, og dermed fikk vi oppleve noe av blomsterprakten. Vi reiste med KLM direkte mellom Bergen og Amsterdam.

Dette var en flott tur med opphold i en Hanze­ stad, som Deventer kalles.

Hvorfor ikke være med på medlemsturen i 2027?

2.Årsmøte/medlemsmøte, onsdag 11. juni ble årsmøte avholdt på Radisson Blu Royal Hotel med påfølgende medlemsmøte. Det var 82 fremmøtte. Møtet ble avholdt i Kongesalen, Radisson Blu Royal Hotel, og selve årsmøtet ble åpnet av styreleder Petter A. Visted. Etter 8 flotte år som styreleder og 20 år i styret takket han av som styreleder, og fikk gaver for sin store innstas. Ny styreleder ble Jan Henry Sunde.

Gerhard Alexander Runshaug ble valgt inn i styret, mens Inger-Marie Lithun og Richard Hjellestad ble valgt som varamedlemmer.

Bilder fra medlemsturen.

45

Bilder fra årsmøtet.

Etter årsmøtet var det tid for medlemsmøtet. Jo Gjerstad holdt foredraget «Kan en person, som ikke er født i Bergen, bli BERGENSER?» Han konkluderte med at svaret på dette spørsmålet var nei, til stor munterhet for de fremmøtte. Vår tradisjonelle, velsmakende fiskesuppe ble ser­ vert etter foredraget. Etterpå fikk vi sommer­ kåseriet «Årene med maleren Hans Dahl – bok nå ferdig» ved Frode Skag Storheim. Han spilte litt piano for de frem­møtte, og skapte god stemning. Det ble solgt lodd, og mange kunne gå hjem med fine premier. Helt på slutten ble Petter overrasket med en fremføring fra bue­ korpset. To trommeslagere fra Nygaards Bataljon trommet til ære for Petter.

3. Høstmøte 1. oktober, ble avholdt på Radisson Blu Royal Hotel. Bryggens venner har laget en film om Theta-gruppen og Theta-museet. Vi hadde urpremiere av filmen på møte. Dette er en film om Thetamuseet som er Norges minste museum og omhandler etterretnings­gruppen med ungdommer som hadde sitt hemmelige tilholdssted på Bryggen under 2. verdenskrig.

46

Trond Tystad gav sine betraktninger om ”Vil resultatet av valget kunne få betydning for­trase­ valget for Bybane til Åsane?” Et interessant foredrag.

4.Julemøte: Julemøtet 03. desember var i gammel og god tradisjon. Vi startet med konsert i Mariakirken, kantor Karstein Askeland spilte vakkert orgel, Biskopshavn Korskole sang nyde­ lige sanger for oss. Vårt kjære styre­medlem dr. prof. em. Gunnstein Akselberg kåserte om «Ord og Uttrykk i Guds hus». En god og herlig stund.

Vi fortsatte i Kongesalen på Radisson Blu Hotel Bryggen, med orientering fra styreleder Jan og Quiz laget av vår quizmesterinne Hanne Sofie Greve. Takk til henne.

Julekåseri ved professor Agnete Nesse med tittel:” Koren Wibergs skjønnlitterære for­mid­ ling av Bergens historie”. Vi lærer stadig noe nytt på våre medlemsmøter. Og vi fikk selv­ følgelig servert vår tørrfiskrett «Bryggen 1564».

Vi kunne ønske alle 85 medlemmer God Jul.

Bilder fra julemøtet.

5. Bli-kjent-med-din-Brygge.

Våre medlemsarrangementer er blitt svært populære. Vi inviterer noen til presentere et tema som angår Bryggen. Vi holder disse møtene på Bryggen Tracteursted og det er begrenset plass så det er viktig å være rask med påmelding.

til 1. arkivar Jo Rune Ugulen, Arkivverket, fant den i Det kongelige biblioteks arkiv i Køben­ havn i 2017. Kartet gir ny innsikt i forholdet mellom hanseater, nederlendere og byens befolkning og vil få en viktig plass i de nye utstillingene i Det Hanseatiske Museum. Første arkivar dr. Jo Rune Ugulen, Arkivverket og dr. prof. Geir Atle Ersland, UiB, presenterte og orienterte om kartet fra sine faglige ståsteder.

9. september var det tid for tema Spor i tre på Bryggen – Tømmerhandel og håndverk. Denne gangen fikk vi stifte nærmere bekjentskap med håndverket og den gamle byggeskikken på Bryggen, tømmerhandel og arkitekturen.

Stiftelsen Bryggen gjør en fantastisk jobb med å bevare gårdene og byggene våre. De mestrer gammel byggeskikk og ivaretar tradisjonsrikt og historisk håndverk i arbeidet sitt. Vi fikk en unik mulighet til å høre om byggeskikken og bli med på en guidet runde på Bryggen, der vi fikk se og høre om arbeidene som blir gjort her.

22. januar hadde vi besøk av museumspeda­gog og konservator ved Bymuseet i Bergen, Knut Høiaas som holdt foredrag om «Byloven og Bryggen». Byskipingen forteller om hvor­dan byen skal organiseres. Selv om ikke navnet Bergen brukes i Byloven, viser byskipingen tydelig at Bryggen er kjerneområdet i Bergen på slutten av 1200-tallet. Magnus Lagabøters bylov beskriver hvordan bylivet skal organiseres.

19. februar fikk vi presentert Et sensasjonelt kartfunn: BRYGGEN i Bergen i1560-årene!

Kartskissen var ukjent i mer enn 400 år – helt

Dette ble så populært med lang venteliste og vi satte opp et nytt møte med samme innhold den 4. november. Suksess og stor takk til Marius, Victor og Gunnbjørg.

Bergen Historiske Festival

Vi benytter anledningen til også å informere om Bergen Historiske Festival. Der hadde Bryggens Venner stand og informerte om BV og vervet medlemmer i tillegg til å informere om Bryggen og Theta-museet.

Fagrådet.

Bryggens Venner er med i «Fagrådet for Verdens­ arvstedet Bryggen». Det har vært flere møter ilpa året.

47

Den Nasjonale Scene og Det Vestnorske Teateret:

Verdensarvstedet Bryggen, sammen med Riksantikvaren, Fylkeskonservator, Byantikvar, direktør for Bymuseene, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Private Gårdeiere, reiselivsdirektøren.

Sekretær er Verdens-arv-koordinator Hege Bakke-Alisøy.

Annet:

Rådet har hatt noen møter – også på Teams – med hovedvekt på «Forvaltningsplan» og «Handlingsplaner».

Vi har avtale med Den Nasjonale Scene og Det Vestnorske Teateret og vi håper medlemmene setter pris på alle tilbudene og benytter seg av disse tilbud fra begge teatrene.

•«Koren-Wiberg-Seminar» 31. november 2024.

Etter dette seminaret i 2024 ble det utgitt Det hanseatiske Museums skrifter nr. 31. Redaktør Embla Aae og Geir Atle Ersland. Vi anbefaler alle å kontakte museet for å kunne lese disse spennende artiklene fra seminaret i 2024.

• Det var også Koren Wiberg seminar i 2025.

Tema var Bryggen på kart, i kunst og foto. Atter et vellykket Koren Wiberg seminar. Et sam­ arbeid mellom Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner, Universitetet i Bergen, Bymuseet og Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene • «Jul på Bryggen» i 2025 var tonet ned og vi satser på større arrangement i 2026.

Styremøter og andre viktige saker.

Det har vært avholdt 8 styremøter i 2025, samt diverse digitale og telefoniske samtaler/møter.

Bryggens Venner er representert i Fagrådet for

Styret i Bryggens Venner

Videre er styreleder Jan H. Sunde og Janicke R. Fosss tyremedlemmer i Stiftelsen Bryggen og Petter A. Visted er styremedlem i Stiftelsen Bryggens Museum.

Bybanen: Vår tidligere styreleder Janicke Runshaug Foss leder arbeidet i Bryggengruppen, se egen sak. Året 2024 var et ubetinget endrings-år for regulering av bybanetrasé gjennom sentrum.

Både Bystyret og Fylkestinget gikk inn for utredning av realistisk tunnel-løsning etter det såkalte kompromiss alternativet. Vi er betingete optimister for en tunnel bak Bryggen som det har vært jobbet videre med i 2025.

Fra venstre: Mona K. Johannessen (nestleder), Torill Haukenes, Gunnstein Akselberg, Jan H. Sunde (styreleder).

Styremedlem Gerhard A. Runshaug var ikke til stede.

48

Ressurgruppen2023 – RG23 – er en liten «gjeng» med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov.

Vi inviterer gjerne medlemmer til å melde seg som frivillige bidragsytere – vi har det kjekt!

Bryggens Venner samarbeider med mange både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland, men også Den Nasjonale Scene, Det Vestnorske Teater, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festningsmuseum, Bergen kommune, Vestland Fylkeskommune m. fl.

Regnskap og Budsjett:

Som venneforening er vår økonomi rimelig god.

For 2025 har vi et underskudd på kr. 34.088, mot budsjettert overskudd på kr. 30.000, -. Vi har støttet flere prosjekt i 2025.

Vår egenkapital per 31.12.2025 er på kr 1.500.000-, samme som i fjor. Dette skyldes god avkastning på vårt fond.

Budsjettet for 2026 er lagt opp til en nedgang i inntektene og kostnadene. Dette gir et budsjett­ messig resultat på kr 5.000,-.

Verving Det er hyggelig å få nye medlemmer, men dessverre faller mange av, mest grunnet alder. Det er strevsomt å fylle disse tomrommene og få nye, så her trenger vi all den hjelp våre medlemmer kan bistå med. NB! NB! Hvis hver og én skaffet ett nytt medlem blir vi veldig glade.

Medlemskontingent:

Kommunikasjon:

Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook, eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er viktig for god forståelse av vårt arbeid og bidrag for våre medlemmer.

Grasrotandel:

Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrotandel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker spill fra Norsk Tipping. I 2025 ga dette oss kr 50.226-. Slike bidrag ønsker vi flere av og opp­ fordrer alle til å bruke oss, når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd, eller lignende.

Årbok 2025:

Koordinator for Årboken 2025 er styreleder Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere, særlig til adm.dir. i Stiftelsen Bryggen, Bernt-Håvard Øyen.

Vi takker:

Spesielt våre annonsører, som gir oss mulig­heten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen Kommune, og andre Fond og Stiftelser, som bidrar. Dette er vi sær­deles takk­ nemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Verdens­arvstedet Bryggen, medlemmene og Bergen. En stor takk til alle som har bidratt med stoff! Tusen takk!

Medlemmer:

Det viktigste for å «Ta vare på Bryggen for fremtiden» er våre kjære medlemmer i Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dere, som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere bidrar til det viktige arbeidet vi er engasjert i!

Årsmøtet i Bryggens Venner økte kontingenten i 2020 til kr 300,- per år, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig medlemskap koster nå kr 3.000,00.

Derfor oppfordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt medlem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap.

Theta-muséet:

Bergen, mai 2026

Norges minste og mest ukjente museum – vårt motstandsmuseum i Enhjørnings gården.

Ungdommer sendte meldinger – 1941–42 – til England om tyske bevegelser. Vi samarbeider med Forsvarsmuseet om bl a skoleklasser.

Guidene våre her gjør et glimrende arbeid. Det hele administreres av vår adm.-koordinator Rita B Larsen, styreleder Jan H. Sunde og styremed­lem Torill Haukenes.

Styret i Bryggens Venner Jan H. Sunde Styreleder

49

ÅRSREGNSKAP 2025 BRYGGENS VENNER RESULTATRENGSKAP

2024

2025

Budsjett 2026

Medlemskontingent

225 320

223 175

225 000

Prosjekter

113 270

85 665

100 000

Inntekter

Bidrag fra Norsk Tipping

50 604

50 226

50 000

Støtte årbok

133 000

154 000

100 000

Andre inntekter

21 300

13 010

13 000

Sum inntekter

543 494

526 076

488 000

Kostnader Prosjektkostnader

135 064

177 299

100 000

Støtte til prosjekter

108 000

161 000

150 000

13 507

14 240

16 800

Prosjektkostnader Thetamuseet Møter

54 700

47 285

40 000

Årbok

80 944

100 548

100 500

Kontorutgifter

178 693

156 977

155 700

Sum Kostnader

570 908

657 349

563 000

Driftsresultat

-27 414

-131 273

-75 000

Renteinntekter

135 405

97 185

80 000

107 991

-34 088

5 000

Rentekostnader Året resultat

50

BALANSE

2024

2025

15 367

20 069

198 486

162 821

Eiendeler Driftsmidler/fordringer Bankinnskudd Kortsiktige finansinvesteringer

1 574 049

1 671 075

Sum Eiendeler

1 787 902

1 853 965

Kortsiktig g jeld og avsetninger

254 224

354 375

Egenkapital

1 425 687

1 533 678

Årets overskudd/underskudd

107 991

-34 088

Sum g jeld og egenkapital

1 787 902

1 853 965

Gjeld og egenkapital

Øremerket egenkapital

Bryggen i Bergen, 30.04. 2026 Jan H. Sunde Styreleder

Mona K. Johannesen Nestleder

Gunnstein Akselberg Styremedlem

Torill Haukenes Styremedlem

Gerhard A. Runshaug Styremedlem

Med forbehold om årsmøtets godkjenning

51

ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGENS STYRE FOR 2025 Stiftelsen Bryggen er eier og lokal forvalter av 421 listede, fredede bygninger tilhørende verdenskulturminnnet Bryggen, og vi har også et engasjement for å bevare og utvikle kulturmiljøet rundt verdensarven. Hovedformålet med vår forvaltning er å ivareta Bryggens strukturer og bygningsmasse samt å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtidige generasjoner.

Istandsetting, forvaltning, drift og vedlikehold

ninger i Bryggen Sikkerhetsråd, og der brann­ vernarbeidet står helt sentralt. I september hadde Stiftelsen ca. 200 personer med Bryggen som arbeidsplass på brannvernkurs. Stiftelsen Bryggen utfører vaktmestertjenester og drifter fellesarealer på Bryggen, i tillegg til at vi sørger for drift, testing og service av sprinkleranlegg etc. Det inngår også en del arbeid som Stiftelsen tar på seg eller administrerer på vegne av de andre gårdeierne, bl.a. årlig kontroll av Bryggens mange tak.

Jevnlig, systematisk vedlikehold av bygnings­ massen utgjør en annen viktig del av Stiftelsens arbeid. I 2025 har det vært foretatt vedlikehold, ettersyn, partielt skifte av passasje-dekke, ulike reparasjoner, malingsarbeider etc. Hoved­prosjekt­ ene med maling var østveggen på bygning 8e Holmedalsgården, og frontbygnin­gen i Søndre Bredsgården. Videre ble det foretatt vasking av to nylig malte veggflater i Breds­gården. Varmt, fuktig, vær – som vi hadde sommeren 2025, bidrar til groing og det fester seg mye støv og svertesopp på kledning. Arbeid med fornying av sprinkler i bygningsmassen har blitt videreført, i 2025 ble «originalt» sprinkler­anlegget i bygning 6g, Jacobsfjorden, skiftet i sin helhet. Det er byttet ut i alt 12 fordeler-el-skap og på verkstedet er det blitt investert i en ny moderne slissesag. Vi har skiftet ut alle eldre lede- og merkelys i Holmedals­ gården. Videre har vi fått installert nytt varme- og ventilasjons­system på Pütterstuen og vi har startet arbeidet med å skifte ut låser og sylindre for Bryggens bygningsmasse. Sistnevnte er en så stor investering at den må tas over flere år.

Informasjon og formidling

Stiftelsen Bryggens arbeider med istandsetting, forvaltning, drift, vedlikehold og brannvern har vært omfattende siste år. Hovedaktiviteten har vært istandsettingsarbeidet i Jakobsfjorden 6a og 6b der våre mannskaper har jobbet med å få istandsatt laftekasse, bjelkelag og ramme helt opp til loft og tak. I forhold til foregående år og arbeidskraftsituasjonen har det i 2025 vært tilfredsstillende med midler til arbeidene. Dette er sentralt for å sikre fremdrift i prosjektene.

Stiftelsen Bryggen samarbeider med de øvrige gårdeiere på Bryggen om sikkerhetsforanstalt­ 1 Se oversikt i årbok 2023, s. 10-19.

52

Gjennom året 2025 har vi registrert brutto antall av 2,31 million besøkende inn i passasjene på Bryggen. Det store antall besøk og et stadig voksende besøkstall, særlig i travle sommer­ måneder, representerer en rekke utfordringer som skal håndteres. Mer besøk betyr bl.a. mer håndtering av boss og mer slitasje.

For å bidra i viktig informasjons- og formidlings­ arbeid om Bryggen og Verdensarven bemanner og drifter Stiftelsen et besøkssenter i steinkjel­ leren 6–7c i Jakobsfjorden i turistsesongen, mai til september. Vi tilrettelegger og lager info­ materiell om verdensarv, om Bryggen og om Stiftelsens arbeid. Stiftelsen Bryggen, i sam­ arbeid med Bryggen Museum (Bymuseet) og Hanseatisk Museum og Schøtstuene (Museum Vest) har i påvente av kapasitet hos Miljødirekto­ ratet og Riksantikvaren vært nødt til å pause prosessen med autorisasjon og etableringen av Bryggen Verdensarvsenter. Arbeidet vil bli tatt opp igjen mot slutten av 2026. Stiftelsen Bryggen har i 2025 tatt imot og vist frem våre arbeider for et stort antall besøkende; studenter, elever, forvaltning, politikere, organisasjoner,

pensjonistgruppe mv. Blant annet har vi tatt del og fremvist håndverket i forbindelse med «Kjenn din Brygge».

Det er avholdt 5 styremøter i 2025 og totalt er det behandlet 42 saker. I Stiftelsen Bryggens Fagutvalg har det vært avholdt tre møter der bl.a. restaureringsfaglige spørsmål har blitt tatt opp.

Utvalget har i 2025 jobbet frem en foreløpig funksjonsanalyse for frontarealene, og det blir arbeidet videre med pågående reguleringsplaner, buffersonsplan, verneplaner og ulike forvaltnings­ messige spørsmål. Bryggengruppen har i 2025 fulgt opp viktige spørsmål og har vært en god støttespiller for styret og administrasjonen i spørsmål som angår bybanesaken.

Redeg jørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretnings­ førsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Bryggens istandsettingsprosjekter samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i. Stiftelsen Bryggens drift og virksomhet for 2025 viser et resultat på kr 1 224226. Driftsresultatet er noe sterkere enn i 2024.

Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen

Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Regnskapet er gjort opp under denne forutsetning. Styret konstaterer at 2025 økono­ misk sett ble lysere enn 2024. Dimensjonering av arbeidsstyrken er bl.a. en utfordring med store svingninger og usikkerhet i de økonomiske rammene. Leieinntektene fra utleie i 2025 viser en vekst i kroner på 0,24 mill. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontantstrømmene. Styremedlemmer eller utvalgsmedlemmer mottar ikke honorar for sitt arbeid for Stiftelsen.

Personal og arbeidsmiljø

Stiftelsen Bryggen har i 2025 lønnet 18,7 års­ verk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 10 årsverk. Lærling Henrik Haaland fikk i november 2025 godkjent sin fagprøve som tømrer, etter 3 års arbeid for Stiftelsen. Tømrere og snekkere er i hovedsak engasjert med anti­ kvarisk istandsetting av bygningene på Bryggen, mens 3,5 årsverk går med til drifts- og vedlike­ holds­oppgaver, bistand og service ovenfor våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings-

og brannsikkerhetsoppgaver. Halvannet årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens 3,7 årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleie­ forhold, økonomi, regnskap, formidling mv.

Sykefraværet har i 2025 vært på totalt 9 %. Det er en god del høyere enn 2024, og det skyldes vesentlig langtidssykemeldinger. Helseplager knyttet til høyere alder hos våre arbeidstakere er en viktig årsak. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis AS for oppfølging av HMS-saker, bl.a. vaksinasjon, førstehjelpskurs og ergonomi.

Ytre miljø

Stiftelsen velger til vårt arbeid med tømring kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten, så langt som praktisk mulig.

Istandsettingsarbeidene på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile den tradi­ sjonelle byggeskikken. Det innebærer blant annet bruk av råstoff fra regionen og som til­ virkes med bl.a. øks og sag, på tradisjonelt vis.

Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for bygningsmassen, innenfor verne­ forskriftenes rammer. Stiftelsen Bryggen er sertifisert som miljøfyrtårnvirksomhet. Beregnet CO2-fotavtrykk (scope 1, 2 og 3) for virksom­ heten i 2025 er på 7,04 tonn CO2-e, fordelt på hovedområdene avfall, strøm og arbeidsreiser.

Energiforbruket per kvadratmeter ligger i 2025 på 87,6 kWh/m2.

Likestillingsarbeid

Stiftelsen Bryggen arbeider for å sikre gode, trygge arbeidsforhold for alle, uansett kjønn.

I 2025 er ca. av 85 % av timeverkene dekket av mannlig arbeidskraft. Tømrerfaget har tradisjo­ nelt vært mannsdominert, og dette gjenspeiles i arbeidsstyrken. Styret for Stiftelsen Bryggen består per 31.12 av 4 kvinner og 5 menn.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål som lokal for­ valter er å ta vare på Bryggen for kommende generasjoner. I det ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre de nødvendige antikvarisk istand­ settings- og vedlikeholdsarbeider på bygnings­ massen, samt å beskytte Bryggen mot brann og skade.

Styret vil berømme Stiftelsens ansatte for solid 53

innsats i 2025. Vi vil også takke kulturminne­ forvaltningen og våre mange samarbeidspart­ nere og støttespillere som alle på sitt vis bidrar til at Bryggen kan tas godt vare på. Stiftelsen

Bryggen vil rette en særlig takk til tidligere styreleder i Bryggens Venner, Petter A. Visted for hans innsats fra 2009 til 2025 i Stiftelsen Bryggens styre.

Bryggen i Bergen, 5. mai 2026 Kim Fordyce Lingjærde (styreleder)

Bente Mathisen (nestleder)

Janicke B. Runshaug Foss (styremedlem)

Jan Sunde (styremedlem)

Ole Bakkebø (styremedlem)

Kjersti Vetlejord Børø (styremedlem)

Jostein Henriksen (styremedlem)

Einar Drægebø (styremedlem)

Sigvald Sveinbjørnsson (styremedlem)

B. FRIELE & SØNNER AS Bernt-Håvard Øyen (direktør)

Bryggen 19 Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge.

Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen!

63

54

55

Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv

RESULTATREGNSKAP FOR 2025 STIFTELSEN BRYGGEN 2025

2024

Driftsinntekter Avgiftspliktig omsetning og salg av tjenester

303696

1 034 456

Tilskudd til prosjekter

13115701

10 573 759

Husleieinntekt

8818238

8 580 194

Annen driftsinntekt

1081464

1 166 454

Sum driftsinntekter

23319099

21 354 863

Driftskostnader Varekostnad

-732031

-533 343

Entreprenørkostnad

-1204807

-570 913

Lønnskostnad

-12244658

-11 204 878

Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

-304812

-303 657

Annen driftskostnad

-6974834

-6 827 292

Sum driftskostnader

-21461143

-19 440 083

Driftsresultat

1857956

1 914 780

Annen renteinntekt

1810

2 040

Annen finansinntekt

5678

4 337

Sum finansinntekter

7488

6 377

Annen rentekostnad

-640927

-729 729

Annen finanskostnad

-291

-3 014

Sum finanskostnader

-641218

-732 743

Netto finans

-633730

-726 36

Årsresultat

1224226

1 188 414

Overføringer

1224226

Finansinntekter

Finanskostnader

Annen egenkapital

0

396 493

Udekket tap

1224226

791 921

Sum overføringer

1 224 226

1 188 414

56

BALANSE

31.12. 2025

31.12. 2024

6 188 802

6 438 054

Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner, ol.

Sum varige driftsmidler

136 559

192 119

6 325 361

6 630 173

8 505 585

8 505 585

Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Andre langsiktige fordringer

598 890

548 304

Sum finansielle anleggsmidler

9104 475

9 053 889

Sum anleggsmidler

15 429 836

15 684 062

Omløpsmidler Varer Varer

179 480

207 773

Sum varer

179 480

207 773

Fordringer Kundefordringer Ikke utbetalt tilskudd

362 986

579 774

3 893 000

2 292 599

Kortsiktige konsernfordringer

80 926

88 721

Andre kortsiktige fordringer

183 992

108 229

4 520 905

3 069 322

Bankinnskudd, kontanter og lignende

2 263 739

999 567

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

2 263 739

999 567

Sum omløpsmidler

6 964124

4 276 663

SUM EIENDELER

22 393 960

19 960 726

Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende

57

BALANSE

31.12. 2025

31.12. 2024

Selskapskapital

200 000

200 000

Sum innskutt egenkapital

200 000

200 000

5 100 000

5 100 000

Egenkapital og g jeld Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital Fond Annen egenkapital

1 620 719

396 493

Sum opptjent egenkapital

6 720 719

5 496 493

Sum egenkapital

6 920 719

5 496 493

Andre avsetninger for forpliktelser

3 206 558

1 698 838

Sum avsetning for forpliktelser

3 206 558

1 698 838

Gjeld til kredittinstitusjoner

8 906 234

9 856 238

Sum annen langsiktig g jeld

8 906 234

9 856 238

Leverandørg jeld

1 399 174

432 001

Skyldige offentlige avgifter

683 871

747 621

Gjeld Avsetning og forpliktelser

Annen langsiktig g jeld

Kortsiktig g jeld

Annen kortsiktig g jeld

1277 404

1529 535

Sum kortsiktig g jeld

3 360 449

2 709 156

Sum g jeld

15 473 241

14 264 233

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

22 393 960

19 960 726

Bryggen i Bergen, 5. mai 2026 Kim Fordyce Lingjærde (styreleder)

Bente Mathisen (nestleder)

Janicke B. Runshaug Foss (styremedlem)

Jan Sunde (styremedlem)

Ole Bakkebø (styremedlem)

Kjersti Vetlejord Børø (styremedlem)

Jostein Henriksen (styremedlem)

Einar Drægebø (styremedlem)

Sigvald Sveinbjørnsson (styremedlem)

Bernt-Håvard Øyen (direktør)

58

VIRKSOMHETSMELDING STIFTELSEN BRYGGEN 2025 GUNNBJØRG ANDERSEN HOLE, BERNT-HÅVARD ØYEN

Prosjekt istandsetjing Hjortegården (Jacobsfjorden 6a og 6b), PB-112

Likt som året før har storparten av arbeidet i 2025 handla om istandsetjing av laftekasse og bjelkelag. Bygningane er store og ein god del reparasjonar har vore naudsynt. Me vart ferdig med 2. etasje i løpet av sumaren og kom oss endeleg opp i 3.etasje i båe bygningane. Det skal tilbakeførast innerveggar som vart skorne ut ein gong mellom 1900 og 1945.

I løpet av året har ein av våre restaureringshand­ verkarar, Marius Røbech, gått djupare inn i metodar og teknikkar for lafting ved å kike på ulike verktøyspor i bygningane. Interessante funn ein ser er bla. riss som hjelpeliner til hogging av nov. Erfaringar som tømrarane har frå Bryggen vert brukt til betre å forstå dei nye funna og for korleis dei gamle tømmermennene har arbeidd. Stikkordet her er effektivisering – ein kan tydeleg sjå at dei har arbeidd raskt og

intuitivt med laftinga. Vidare kan ein lesa på lafteplanken korleis dei er vorte telja, dvs. hogne til for å få den rette forma. Ein kan sjå kva svingradius tømmermannen har hatt når han har svinga øksa for å hogge til sidene av lafte­ planken, og at ein då kan lese at han har stått med tømmeret inntil hoftehøgde og tilverka stokken på høge bukkar. Dette, saman med skriftlege kjelder som fortel at tømmermenn på Voss var vande med å bruke høge bukkar, gjer det mogleg for oss å prøve ut metoden og derav tileigne oss ny kunnskap om handverket.

To av våre tømrarar var ute i Hops-skogen på Ask for å teste ut denne metoden med å telje tømmeret på høge bukkar og med sideskjefta øks. Å arbeide med fersk vyrke er meir effektivt og ein speglar slik det vart gjort originalt på 1700-talet då dei hogde til lafteplank til Bryggen.

Den sideskjefta øksa er ei øks som er tilpassa for å kunne stå på éi side av stokken medan ein

Restaureringshandverkar Sondre Andersen i ferd med å reparere laftekassen.

59

teljar utan å skrape borti tømmeret med hand­ baken. Som med mykje anna er bruken av reiskap ein vanesak.

Samstundes som laftekassa har vorte reparert har me òg arbeidd godt med høvling av golvbord.

Det er estimert at det er om lag 300 bord som skal kopierast og monterast i bygningane. Nokre stadar manglar det golvbord, andre stadar er borda hardt roteskada, og nokre er bytt ut med nyare som me ynskjer å tilbakeføre. Dei kopierte borda me legg ned i bygningane er vorte saga på den vassdrivne oppgangsaga frå Herand i Hardanger og handhøvla av våre tømrarar.

Restaureringshandverkarar Inge Børve og Marius Røbech øksar på fersk vyrke på høge bukkar.

Arbeidet med gjer med istandsetjing er eit interes­sant skue og tema for fleire. Me har hatt forskjel­lige folk på vitjing hjå oss i år òg, både studentar, fagfolk og folk som ynskjer å få meir informasjon om det me gjer. Bla. hadde me inne eit filmcrew frå Tyskland som ville lage ein repor­tasje om hand­verket me gjer. Me stilte gladeleg opp og synte kva me held på med og vart intervjua under­vegs. Ein japansk arkitekt, som til dagleg arbeider med istandsetjing av eldre bygningar i heim­landet, var på vitjing og me samanlikna repara­sjons­metodar i våre prosjekt med dei han var vand med. Etter eit kort

Restaureringshandverkar Victor Tveiten syner tysk filmcrew korleis me laftar. Foto: GAH/SB. 60

møte og ein omvising på bygge­plassen og verk­ staden vår fann me fort ut at me har ganske så lik tankegang når det gjeld istandsetjingsprinsippa og måtar me arbeider på. Slike møte er svært interessante og lærerike for oss.

Me hadde òg besøk av ein belgisk student som skulle skrive bacheloroppgåva si i byggingeniør­ faget og ville veldig gjerne ha Bryggen som case.

I samarbeid med han og rettleiarane hans på høgskulen i Vestland fekk me ei til oppgåve der han skulle utforske styrken i ulike bjelketypar på Bryggen. Dette har, så langt vi kjenner, aldri vorte gjort på Bryggen før, og me såg eit potensiale for å lære meir om konstruksjonane.

Me ynskjer både å forstå styrken i dei om lag 300 år gamle bjelkane me har, men òg kor mykje me altererer styrken ved å skøyte på gamle bjelkar med nytt virke. På Høgskulen på Vestlandet kan ein utføre knekktestar på slike objektar. Me donerte vekk tre forskjellige typar bjelkar; ein gamal bjelke, ein halv gamal bjelke med ein ny del som tømrarane skøytte for forskninga sin del, og til slutt ein fersk bjelke, og me i Stiftelsen vart invitert opp på høgskulen for å vera med på testinga. Ole Kolnes og Stig Samnøy frå Høgskolen var rettleiarar for student Wim Deuysters.

Fagutvalet har mellom anna vore involvert i eit fyrste møte om fargar og gjenoppmåling av Land­ stuen i 6b. Arkitekten har skissert opp nokre forslag til korleis me ser for oss ei tilbakeføring av Landstuen og var interessert i Fagutvalet sine synspunkt og forslag til tilbake­føring. Gode disku­sjonar vart ført her, mellom anna eit forslag om å gjenskape eller kopiere rankedekoren som me finn i to av romma. Det er i same etasje at me laftar tilbake innerveggar i sin heilskap og me står då med store veggflater der eit slikt prosjekt kunne ha vorte utført. Dette krevst sjølvsagt meir forsking på sjølve dekoren og på metodikk for praktisk utføring, men det er heilt klart ein interes­sant tanke som truleg må sjåast på som eit eige prosjekt.

På snikkarfronten har me fått tilverka to nye labankdørar i 1.et. i 6b samt istandsette empire­ vindauger som høyrer til frontfasaden på 6a. Det eine vindauget, som truleg er originalt empire­ vindauge, er vorte arkivert på vårt bygningsarkiv medan me har tilverka ein kopi som skal på plass i veggen igjen. I samband med vindaugs­restau­ reringa i dette prosjektet har vår snikkar Rune

Hofslundengen delteke i smiing saman med ein smed og fått laga hjørnebeslag til vindauga der det var naudsynt med nye. Dette gjeld i særleg grad der vindauge er kopierte. Planen er at han skal være med for å lage fleire slike beslag og stablar til vindauge i 6b neste år òg.

Vedlikeholdsarbeider

Stiftelsen Bryggen utfører ei lang rekke med vedlikeholdsoppgaver hvert eneste år, og 2025 intet unntak. Skifte av slitt passasjedekke, maling av fasader og flater, stell av takvinduer, rens av takrenner og regelmessig skifte av hånd­ slukkere, er bare noen eksempler på helt nød­ ven­dig arbeid for å sikre og ivareta bygnings­ massen og verdensarven. Det daglige vaktmester, vaske- og rydde-arbeidet er av stor betydning for hvordan Bryggen fremstår og oppleves: dekke må kostes, det må strøs på glatte dager og snø må måkes. Bosset må tømmes og renholdet i lokaler og fellesarealer må ivaretas.

To store male-prosjekter, hhv. front Bredsgården og i bygning 8e Holmeldalsgården ble i år prioritert, i tillegg til sørveggen på 9f. Flere vaskeprosjekter av flatene som ble malt i 2024 ble også gjennomført, og etter varme, fuktige somre er alge-vektst, by-støv og svertesopp en utfordring – men vanskelig å få bukt med. Et viktig arbeid har i 2025 blitt gjort for å bytte ut eldre fordelings­ skap på el-anleggene, i alt er 12 skap blitt erstattet med nye. El-skap, utstyrt med jordfeilbryter, må kunne beskrives som grunn­leggende infrastruk­ tur, men det tar tid og det er kostbart å skifte ut eldre anlegg. Også bytte av gamle ukurante lys­ armaturer er kostbart, men tvinger seg frem når det etter hvert blir stadig mer krevende å skaffe deler. Det kommunale tilskuddet fra Bergen kommune har i 2025 vært svært kjær­komment for å kunne bidra til å bedre brann­sikker­heten på Bryggen, både i form av brann­vern­kurs, oppgraderinger/fornyinger av anlegg og slokkere, utskiftning av eldre sprinkleranlegg og nødven­ dige utbedringer av el-anleggene. Det økende antall besøk gjør bossmengden og boss­hånd­ teringen til en stor utfordring. Vi har bl.a. vært nødt til å øke frekvensen av tømminger på den travleste perioden av sommersesongen. Gjennom midler stilt til rådighet fra Bergen Havn AS har vi fått oppgradert varme- og ventilasjons­anlegg for Putterstuen og vi har fått byttet ut gamle lede- og merkelys i Holmedalsgården. Videre har det i 2025 blitt anvendt midler til sprinkleutskiftning i 61

6g samt utskiftning av lås­system i to bygninger i Holmedalsgården (8e og 9f). Det store arbeidet med låsbytter/nytt nøkkel­system for alle bygninger ser vi oss nødt til å ta skrittvis.

Felles drift

Midlene her går til tre kjerneoppgaver som Stiftelsen Bryggen bestiller og koordinerer arbeid fra hos leverandører: - Årlig takkontroll av Bryggens takflater inkl. rensing av sløyser og takrenner - Vakthold, patruljering og sikkerhetsarbeid, åpning/stenging av porter - Sprinklerdrift (service og testing, FG-kontroll, nødvendige driftsmessige reparasjoner).

Materialbanken

Materialbanken på Garnes benyttes i istandsettings-, vedlikehold og sikringsprosjektene for nødvendig tilgang på både kurante og særlig ukurante dimensjoner og sortimenter og trevarer med lang bestillingstid.

Det kan dreie seg om laft, opplengere, gulv­ dekke, bjelker, eldre takstein, bolverk, knær, etc.

Materialbanken har i 2025 servet både vedlike­ holdsprosjekter, men ikke minst istandsettings­ prosjektene, på en god måte.

Formidling

Stiftelsen Bryggens medarbeidere bidrar med en rekke fagforedrag, og vi sørger gjennom ulike tiltak/ arrangementer/demonstrasjoner å få vist frem håndverket til ulike besøkende og til besøksgrupper.

På Besøkssenteret i Bellgården/har det i 2025 vært drift fra ultimo mai og ut september.

Besøkstallet på Besøkssenteret er estimert til å ligge på omtrent samme nivå som året før; ca.

35.000 personer var innom i løpet av sommeren.

Salgstallene ligger rimelig stabilt og er på nivå med fjoråret. Senteret har besøk fra alle verdens­ hjørner. Det har vært fem guider på Besøks­ senteret for å informere om Bryggen som verdensarv; Connie Moberg, Elisabet Laingen Holven, Siri Skumsrud Torkehagen, Charlotte Larsen Cadoret og Rita Bakken Larsen.

HMS-arbeid

Verneombud er Gunnbjørg A. Hole. Stiftelsen har avtale med Salutis-senteret i Sandviken om bistand til systematisk oppfølging av de ansatte og til ulike kurs og tjenester. Det gjennomføres regelmessige vernerunder der sikkerhets­spørs­ mål og helse på arbeidsplassen bl.a. drøftes.

Stiftelsen Bryggen er miljøfyrtårnbedrift.

Testing av mekaniske eigenskapar, statisk bøyefasthet, på skjøta bjelkar, HVL. Student Wim Deuysters studerer kollaps etter knekketest. Gamal bjelkedel til venstre, ny til høgre. Foto: BHØ/SB. 62

Ansatte Stiftelsen Bryggen

Stiftelsens faste personale ved utgangen av 2025 var: • Bernt-Håvard Øyen, direktør • Gunnbjørg A. Hole, restaureringsarkitekt • Christian S. Senneseth, forretningsfører • Hege J. Hauge, renholder • Rita B. Larsen, formidler, kontormedarbeider • Runar Grønlie, vedlikehold, leietakeroppfølging • Sondre M. Andersen, restaureringshåndverker, bas • Inge J. Børve, restaureringshåndverker • Rune Hofslundsengen, snekker • Rasmus Nygård, restaureringshåndverker • Marius T. Røbech, restaureringshåndverker • Nico Schwab, restaureringshåndverker • Pål Gangstøe, restaureringshåndverker/ brannvernleder • Tom Gangstøe, restaureringshåndverker • Victor Tveiten, restaureringshåndverker • Jostein Henriksen, restaureringshåndverker • Henrik B. Haaland, tømrer

Stiftelsens styre

• Kim F. Lingjærde, styreleder • Bente Mathisen, nestleder • Ida Pettersen, oppnevnt av Fortidsminneforeningen • Einar Drægebø, styremedlem • Sigvald Sveinbjørnsson, styremedlem • Jan Sunde, styremedlem, Bryggens Venners representant • Janicke R. Foss, styremedlem, Bryggens Venners representant • Kjersti Vetlejordet Børø, styremedlem • Jostein Henriksen, ansattes representant

Styremøter

Det har i 2025 vært avholdt 5 styremøter og antall saker til behandling har vært 40.

Revisor

Statsautorisert revisor Eva Hammersland i Hammersaland Reviisjon AS reviderer Stiftelsen Bryggens hovedregnskap og prosjektregnskap.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER!

– Bryggen trenger deg! Du kan gjøre en forskjell. For bare 300 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.

Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag – stimulere til Bryggens bevaring og g jøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.

Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året – ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.

Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444.

Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.

63

P.O. Box 4070 Sandviken, 5835 Bergen Tel.: 55 21 63 00, Fax: 55 21 63 05, e-mail: mailbox@jlmr.no

64

Foto: Betek

Trenger du en elektriker du kan stole på?

Vi tar oss av alt, fra små oppdrag til komplette innstallasjoner, for næringslivet og privat. - nyinnstallasjoner - rehabilitering - service Vår målsetning er rask og god service.

Tlf: 55 34 55 60 www.laksevag-elektro.no post@laksevag-elektro.no Lyderhornsveien 27 5164 Laksevåg

Foto: Zaptec

65

Enhjørningsgården 29, 5003 Bergen, Norge

66

Gaver & Suvenirer - fra Norge

Bryggen - Bergen

Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

67

STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage

STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage

Alt til hage- og utemiljø

STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage

Kjøp løsmasser i BigBags: Jord, bark, singel, grus, pukk, sand, elvestein m.m

www.teknisk-industrivern.no

68

www.sandogsingel.no Salhusvegen / Kolskogheiane

Vi kan BRANNvern

MATOPPLEVELSE PÅ HISTORISK GRUNN

MATOPPLEVELSE PÅ HISTORISK GRU SKJENKESTUE – RESTAURANT - SELSKAPSLOKALER NÅ KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER OG LOKALE RÅVARER!

www.bryggentracteursted – booking@bellevue.no – 55 33 69 99 OG LOKALE RÅVA NÅ KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER

SKJENKESTUE – RESTAURANT - SELSKAPSLOKALER www.bryggentracteursted – booking@bellevue.no – 55 33 69 99

69

Din faghandel på fiskeutstyr Campelen på Bryggen AS | Bredsgården | 5003 Bergen | Tlf 55 32 88 93

70

Universitetet i Bergen ønsker å støtte arbeidet med

«Verdig bevaring av Bryggen for fremtiden»

71

Inspirert av de nordiske landene, vår natur, kulinariske skatter og design.

Bestill ditt bord i dag. +47 477 10 467 bergen@26north.no, www.26north.no/bergen

178330 BGOZH 26 North Ad (210x297).indd 3

72

visit Bergen / Anna T. Takle - visitbergen.com

“ FOOD FROM THE FJORDS, FARMS AND FORESTS OF NORWAY ”

18/02/2019 14.31

73

NOTATER

74

Anders 0. Grevstad AS leverer og installerer alt innen rørtekniske anlegg og ventilasjon/ klimaanlegg, og har gleden av å bistå Bryggen med vedlikehold, reparasjoner og nyinstallasjon innenfor slokke/sprinkleranlegg. reparasjoner

reparasjoner

Bryggen satser mye på brannsikkerhet og gir oss utfordringer, men i samarbeid med driftsansvarlig, brukere og arkitekter finner vi gode lensninger.

Anders 0. Grevstad er en tilgjengelig bedrift og har utover ordinær arbeidstid etablert en vaktordning der våre samarbeidspartnere får hjelp når det er behov for det.

ANDERS 0. GREVSTAD

75

BRYGGENS VENNER Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no