Vitenskapelige forhandlinger 2021

Vitenskapelige forhandlinger

De Norske Kirurgiske Foreninger

96. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening oktober 2021

TOGETHER, WE CAN IMPROVE PATIENT OUTCOMES

ELEVATE YOUR VISION WITH ONE COMPLETE SOLUTION

Elevision™ HD 2 Platform

VersaOne™ optical trocar

One complete solution for your surgical needs Veriset™ hemostatic patch

V-Loc™ wound closure device

PROCEDURAL KIT

LigaSure™ Maryland device

© 2021 Medtronic. All rights reserved. EMEA-NA-2100113 21-weu-si-products-lap-surgery-ad-a5-5450082

medtronic.com/covidien/uk

Signia™ small diameter reload

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSK KIRURGISK FORENING 25. – 29. OKTOBER 2021

Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi

Norsk karkirurgisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening

Det Kirurgiske Høstmøtet er et årlig arrangement som gir deg viktig faglig oppdatering og inspirasjon.

Samtidig får du muligheten til å møte kolleger, treffe leverandører og få presentert nye produkter.

Etter det digitale Høstmøtet i fjor grunnet pandemi er vi stolte av å informere om at det 96. Høstmøtet vil være et fysisk møte og finne sted på flotte Meet Ullevaal, 8 minutter fra Oslo sentrum. Her stopper flybussen rett utenfor døren og det er parkeringsmuligheter og hotell i direkte tilknytning til konferanselokalene.

Utstillere og deltagere vil få god plass i nyrenoverte luftige lokaler, stor garderobe, trivelig mingleplass, mat i særklasse og god service. Alt av utstyr er moderne og av beste kvalitet med egen tekniker som passer på at alt fungerer. Møtet vil være hybrid med samtidig streaming.

For å sikre god kvalitet på behandling av pasienter, er forskning og fagutvikling et viktig grunnlag og Høstmøtet har gjennom alle år vært en viktig arena for å fremme god faglig kvalitet innenfor norsk kirurgi. En slik møteplass er avhengig av et stort engasjement og ønske fra norske kirurger om å møtes til faglige diskusjoner. Årets Vitenskapelige forhandlinger kan lastes ned før møtet starter.

I tillegg vil du på hjemmesiden vår finne Vitenskapelige forhandlinger fra de siste 10 årene.

Alle deltagere må registrere seg på www.hostmotet.no, både utstillere, foredragsholdere og kirurger.

Alle som deltar på Høstmøtet må ved oppmøte først hente ut navneskilt i sekretariatet. Dette må man ha på seg under hele oppholdet på møtet, inkludert ved besøk i utstillingshallen.

Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger.

Vi minner om Norsk Kirurgisk Forening sin generalforsamling som avholdes torsdag 28. oktober kl.

17.00, etterfulgt av Kirurgmiddagen kl. 19.30-01.00 på Ullevaal Panorama, som er et av byens mest unike eventlokale med en glassfasade på hele 100 kvm. Årets kirurgmiddag blir en jubileumsfest for Norsk Kirurgisk Forening som feirer 110 år Billetter kjøpes på Høstmøtets hjemmeside.

Vel møtt til Høstmøtet!

Usman Saeed

John Brataas

Faglig ansvarlig og Leder av organisasjonskomité

Teknisk ansvarlig

1

16211

3D OG THUNDERBEAT - Den perfekte kombinasjonen.

Med vårt nye 3D system og THUNDERBEAT – gir vi deg neste generasjon av bildebehandling og hemostatisk disseksjon.

2 generasjons 3D system med et eksepsjonelt 3D bilde, med roterbar 30° EndoEye i 3D. · Plug &Play · Autoklaverbart 3D videolaparaskop · Autofokus THUNDERBEAT er verdens første fullintegrerte biopolar- og ultralydsinstrument. · Pålitelig 7 mm vevforsegling · Minimal termisk spredning · Hurtigst i klassen for kutting

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | www.olympus.no

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

INNHOLD

Forord Innhold Programoversikt Symposium Satelitt Symposium Årsmøter, generalforsamlinger Utstillere Frie foredrag Plastikkirurgi Urologi Barn Gastroentrologi Karkirurgi Thoraxkirurgi Bryst- og endokrinkirurgi Maxillofascial kirurgi Bukvegg Traumatologi Abstrakt Forfatterregister Foredragsholdere

Program side 1 - 1 3 - 3 5 - 13 15 41 53 70

-

39 51 69 72

73 95 79 83 85 89 91 95 99 101 103 105 237 249

-

103 97 81 83 88 90 93 97 99 102 103 235 248 253

Abstrakt nr.

1 18 40 47 74 90 105 121 125 127

-

17 39 46 73 89 104 120 124 126 128

3

We would be delighted to welcome you to our Intuitive symposiums "How to successfully perform an efficient and safe da Vinciassisted right Hemicolectomy with CME” Mr. Danilo Miskovic, St Mark’s Hospital London, United Kingdom Thursday, October 28th , Time: 10:30 Venue: S2

"Da Vinci-assisted radical prostatectomy with Advanced Energy” Dr. Alfred Honoré, Haukeland University hospital, Bergen, Norway Thursday, October 28th , Time: 13:00 Venue: M4

"How to successfully perform da Vinci-assisted complex IBD resections" Prof. Anke Smits, Sint Antonius Ziekenhuis, Netherlands Friday, October 29th , Time: 10:00 Venue: S2

The Intuitive Surgical Endoscopic Instrument Control Systems (da Vinci X, da Vinci Xi and da Vinci Si Surgical Systems) are intended to assist in the accurate control of Intuitive Surgical Endoscopic Instruments during urologic surgical procedures, general laparoscopic surgical procedures, gynecologic laparoscopic surgical procedures, general thoracoscopic surgical procedures, thoracoscopically-assisted cardiotomy procedures, and trans-oral otolaryngology surgical procedures restricted to benign tumors and malignant tumors classified as T1 and T2, and for benign base of tongue resection procedures. The systems can also be employed with adjunctive mediastinotomy to perform coronary anastomosis during cardiac revascularization. The systems are indicated for adult and pediatric use (except for trans-oral otolaryngology surgical procedures).

They are intended to be used by trained physicians in an operating room environment. The da Vinci X, da Vinci Xi and da Vinci Si Surgical Systems are class IIb medical devices CE marked (CE 2460) under the European Medical Devices Directive (93/42/EEC), manufactured by Intuitive Surgical, Inc. Refer to Instructions For Use before use. © 2021 Intuitive Surgical, Inc. All rights reserved.

Template PN1033816-EU RevB 06/2020

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

PROGRAMOVERSIKT

5

FI 19 1.0 10/2021/A-NO

IMAGE1 S™ Rubina™ – mORe to discover 4K image resolution yy OPAL1® NIR/ICG technology with new display modes yy Laser-free LED light source for white light yy and excitation of NIR/ICG 4K-3D videoendoscope with automatic horizon yy control

KARL STORZ SE & Co. KG, Dr.-Karl-Storz-Straße 34, 78532 Tuttlingen/Germany KARL STORZ Endoskopi Norge AS, Stamveien 1, 1483 Hagan/Norway www.karlstorz.com

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

7

25.-29. oktober 2021

8

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

9

25.-29. oktober 2021

10

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

11

25.-29. oktober 2021

12

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

13

Family of Absorbable Haemostats

One family. Five products. 50+ years.

Original

Fibrillar™

Powder

Snow™

Nu-Knit®

The SURGICEL™ Family provides a breadth of solutions for all continuous oozing bleeding situations.

Continuous oozing: Bleeding that will not stop with compression/simple packing.

The solution for this bleeding is more time consuming than it is difficult.

The SURGICEL™ Family provides a breadth of solutions for all continuous oozing bleeding situations. Continuous oozing: Bleeding that will not stop with compression/ simple packing. The solution for this bleeding is more time consuming than it is difficult.

References: 1. Ethicon, SURGICEL™ Powder versus SURGICEL™ Original. Final Report, PSE Accession No. 15-0061, Project No. 16438, September 2015, Data on file (080594-170919) 2. Ethicon, SURGICEL™ Powder versus Competitive Powdered Hemostats. Final Report, PSE Accession No. 16-0006, Project No. 16438, March 2016, Data on file (080594170919, 079002-170822, 080600-170919, 080595-170919, 080595-170919, 080596-170919) 3. SURGICEL™ Powder Absorbable Hemostat, Instructions for Use. Ethicon, Inc. (080594-170919, 071282-200415, 080595-170919, 078999-170822) 4. Ethicon, K-5678 Surgicel Endoscopic Applicator Summative Usability Design Validation Surgeon and Nurse Study, December 2016, Data on File (080594-170919, 080600-170919, 080596-170919, 080599-170919) 5. Ethicon, Market Research on unmet need, Project Pixie Global Positioning Report, Dec 2014, Data on file (079002-170822, 079003-170822) 6. Ethicon, Surface energy/tension analysis among ORC Aggregate, ORC Fine Fiber, and Arista – Project PIXIE, March 2017, Data on file (071266-200415, 079001-170822) 7. Ethicon, SURGICEL® Powder versus ARISTA™ AH. Final Report, PSE Accession No. 15-0120, Project No. 16438, September 2015, Data on file (071266-200415, 079007-170822) 8. Ethicon, US Patent Compacted Hemostatic Cellulosic Aggregates - Application 20170128618, May 11 2017, Data on file (079001-170822) 9. Data on file, Ethicon, Inc. SURGICEL™ Technical Report, 006321-131114, October 2013 (071283-170417) 10. Ethicon, 100294016 Rev6, Design Requirements Matrix Project Pixie: SURGICEL Powder, Dec 2016, Data on File (080600-170919, 080596-170919) 11. SURGICEL™ Endoscopic Applicator, Instructions for Use. Ethicon, Inc. (080600-1709190, 080599-170919) 12. Ethicon, Expression testing- ADAPTIV Document 100293850-1, March 2017, Data on file (079006-170822) 13. Ethicon, 100408840-2 ORC Powder Bactericidal efficacy, Data on File (078999-170822) 14. Ethicon, ADAPTIV# 100179522 Rev2: VOC Summary reflecting DRM, Data on file (080596-170919) Please always refer to the Instructions for Use / Package Insert that come with the device for the most current and complete instructions.

Vil du vite mer om våre hemostatika-produkter?

Ring oss på 67 51 86 00 eller besøk ortomedic.no.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM NR

Dag

KL

S-1 S-2 S-3 S-4 S-5 S-6 S-7 S-8 S-9 S-10 S-11 S-12 S-13 S-14

Man Tir Tir Ons Tir Ons Ons Tor Tor Fre Ons Ons Tors Fre

08:30 08:30 08:30 08:00 13:00 10:00 16:30 08:00 14:00 11:00 12:30 15:30 13:00 08:30

Møterom SYMPOSIUM

S1 S1 S2 S1 S2 S2 S2 S2 S2 S2 S1 S1 S1 S1

Traume under COVID19 Bukveggen som eget fagfelt FUNK Symposium Komplikasjoner - når marerittet blir virkelig, hva da?

Kronisk pankreatitt Kirurgisk behandling av paraøsofageale brokk Symposium til minne om Eivind Warberg Norwegian stoma trial Moderne behandling av tykktarmskreft IBD rapport Bariatrisk kirurgi og plastikkirurgi etter bariatrisk kirurgi Ikke-kirurgisk behandling av hudcancer Plastikkirurgisk symposium med tematiske møter Estetisk symposium - NAAM

S-15 S-16 S-17 S-18 S-19 S-20 S-21 S-22 S-23 S-24

Ons Tors Ons Tors Ons Tors Fre Fre Fre Fre

1200 10:00 10:00 13:00 11:00 09:00 11:00 13:00 10:30 12:30

M5 M5 S3 S3 M4 M4 S3 S3 M3 M3

Brystkreft Endokrinkirurgi Karkirurgsk symposium Norkar symposium Behandle eller ikke? - det er spørsmålet Disputas Coronary surgery in 2021: A Surgeon's perspective Koronarkirurgi i Norge Øsofagusatresi Nekrotiserende enterocolitt

Side

NKF NKF NKF NKF GAS GAS GAS GAS GAS GAS PLA PLA PLA PLA

17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

BRY BRY KAR KAR URO URO THX THX BARN BARN

31 32 33 34 35 36 37 37 38 39

15

25.-29. oktober 2021

16

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Mandag 25. oktober 2021 kl. 08.30 – 16.30 Auditorium S1 TRAUME UNDER COVID19 SUPPLEMENT TIL OUS TRAUMEMØTER - NOE GAMMELT OG NOE NYTT Pga usikkerhet rundt reising/fysisk arrangement blir traumeseminaret 2021 hovedsakelig OUS/HSØ 08.30-10.00 – BEREDSKAP, PREHOSPITAL BEHANDLING OG OVERFLYTTINGSRUTINER Møteledere: Pål Aksel Næss / Per Kristian Hyldmo • • • • •

Tiden etter 22/7 – sitter nå egentlig beredskapen i ryggmargen?

Forholdet mellom volum og kvalitet – trenger vi flere LA-stasjoner?

Prehospital resuscitering og prosedyrer – oppdaterte rutiner Hodeskader – overflyttingsrutiner Diskusjon v/møteledere

A Holtan C Buskop H Stave M Aarhus

10.30-12.00– INITIAL RESUSCITERING OG TEAMARBEID Møteleder: Tina Gaarder / Torben Wisborg • • • •

Reversering av antikoagulasjon – kort intro Initialt mottak – behov for teamtrening viktigere enn overtriage Resuscitering trenger ikke å gjøres vanskelig Kasuistikk med panel

NO Skaga PA Næss K Baksaas-Aasen T Gaarder

13.00-14.30 – KIRURGISKE BESLUTNINGER OG OPERATIV BEHANDLING Møteleder: Sigrid Groven / Joakim Jørgensen • • • • •

A-Hvor godt predikerer traumekriteriene ISS>15 ved HUS 2017-2021 A-Nyretraume med uvanlige komplikasjoner Redusert operativ behandling skyldes bedre resuscitering Kirurgiske beslutninger og operativ behandling - kompetansekrav Kasuistikk med panel

G Bjørke A Urdal IA Gaski T Gaarder PA Næss

15.00-16.30 – INTENSIVFASE OG DERETTER Møteleder: Kjersti Baksaas-Aasen / Pete Majak • • • • •

Tverrfaglige utfordringer gjennom intensivforløp Sosionomens rolle i traumatologien Smerteveileder – på høy tid ECMO – indikasjoner og utfordringer Diskusjon v/møteledere

T Gundem R Jørgensen KM Kolstadbråten A Roslin

17

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 26. oktober 2021 kl. 08.30 – 16.30 Auditorium S1

BUKVEGGEN SOM EGET FAGFELT VI UTFORDRER PANEL OM DE VIKTIGSTE UTFORDRINGENE Oppbygging av seminaret 2021 med de fleste deltakere i panel og et program som består av aktive diskusjoner og kasuistikker skyldes usikkerhet rundt reising/fysisk arrangement. Kom og bidra!

I tillegg til introduksjoner av forskjellig varighet og kasuistikker blir det 2 frie foredrag: Sesjon 2 - En ad-hoc løsning for parastomal brokk kirurgi etter tilbakekallingen av det prefabrikerte syntetiske Sugarbakernettet høsten 2018 – en god løsning, v/TE Bernstein Sesjon 4 - Aktivitetsrestriksjon etter kirurgi for å forhindre arrbrokk, v/SA Torvund 08.30-10.00 Sesjon 1: BUKVEGGSSMERTER – POSTOPERATIV & KRONISKE SMERTER INKL ACNES Møteleder/innleder: Inge Glambek Panel: Elin Thorsen, Louis de Weerd, Christina Schøndorf, Audun Stubhaug KAFFE 10.00-10.30 10.30-12.00 SESJON 2: NETT – HVOR, HVORDAN OG HVILKET? Møteleder/innleder: Knut Borch Panel: Per Even Storli, Inge Glambek, Signe Røstad, Jan Lambrecht, Marian Bale LUNSJ 12.00 - 13.00 13.00-14.30 SESJON 3: PROFYLAKSE, RECIDIV & NÅR SKAL GAMLE NETT FJERNES? Møteleder/innleder: Signe Røstad Panel: Kari Erichsen, Andreas Ødegård, Torgeir Søvik, Jan Lambrecht, Kristin Kjellevold KAFFE 14.30-15.00 15.00 – 16.30 SESJON 4: RISIKO, KOMPLIKASJONER & OPPFØLGING & HVOR GÅR GRENSEN? Møteleder/innleder: Tina Gaarder Panel: Sigrid Groven, Knut Borch, Hildur Skuladottir, Arne Seternes, Jorunn Skattum, Harald Hugenschmidt

18

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 26. oktober 2021 kl. 08.30 – 12.30 Auditorium S2

FUNKs LIS symposium 2021.

Vi har spennende foredrag om transplantasjonskirurgi, barnekirurgi og opplevelser fra feltsykehuset i Kabul. Vi runder av det hele med en spennende debatt om fedmekirurgi med to erfarne fedme eksperter. Opererer vi for mange eller for få? Finnes det bedre alternativer? Vi tar diskusjonen!

Ta turen, bli inspirert og få en softis og popcorn i pausene! Vi sees Program 08:30 - 09:00 Transplantasjonskirurgi ved Kristine Lyck Fasting 09:05 - 09:35 Opplevelser fra Kabul ved Stian Skramstad 09:40 - 10:10 Barnekirurgi - Den siste generelle kirurgen? ved Anders Telle Hoel Kaffepause 10:10 - 10:45 10:45 - 11:30 Debatt: Fedmekirurgi - fett nok?

Torgeir Søvik & Jøran Hjelmesæth 11:30 - 12:30 FUNKs årsmøte ___________________________________________________________________________ 11:30 - 12:30 FUNK årsmøte

19

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 08.00 – 11.30 Auditorium S1

NORSK KIRURGISK FORENING SYMPOSIUM TITTEL: KOMPLIKASJONER - NÅR MARERITTET BLIR VIRKELIG, HVA DA? 0800-0815 INNLEDNING 0815-0845 HELSETILSYNET – HVA SKAL MELDES FOREDRAGSHOLDER: HANS PETTER NÆSS, FAGDIREKTØR HELSETILSYNET 0845-0900 NORGAST FOREDRAGSHOLDER: KRISTOFFER LASSEN 0900-0910 KIRURGI OG SIKKERHET FOREDRAGSHOLDER: KNUT BORCH 0910-0930 VILLA SANA; Å LEVE MED UØNSKEDE HENDELSER FOREDRAGSHOLDER: KARIN ISAKSSON RØ, LEFO-LEGEFORSKNINGSINSITUTT 0930-1000 PAUSE 1000-1130 KIRURGEN OG PASIENTEN – «WHEN SHIT HITS THE FAN» • PASIENTERFARING 20 MINUTTER • KIRURGERFARING 15 MINUTTER • PANELDEBATT 55 MINUTTER MODERATOR: JOHN CHRISTIAN GLENT

20

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 26. oktober 2021 kl. 13.00 – 15.30 Auditorium S2

Kronisk pankreatitt symposium Møteledere Knut Jørgen Labori og Ewa Pomianowska

•

13.00 -13.10 Innledning Anne Waage

•

13.10-13.30 Endoskopi ved kronisk pankreatitt - muligheter og begrensninger Vemund Paulsen

•

13.30-13.45 Indikasjoner for kirurgi - hva sier litteraturen?

Jacob Ghotbi

•

13.45-14.05 Smertesyndrom ved kronisk pankreatitt - konsekvenser og behandling Harald Lenz Pause 14.05-14.20

•

14.20 -14.40 Operativ strategi ved kronisk pankreatitt Anne Waage

•

14.40-14.50 Har total pankreatektomi en plass i behandlingen?

Anne Waage

•

14.50-15.05 Autolog øycelletransplantasjon ved total pankreatektomi - hvorfor og hvordan?

Trond Geir Jensen

•

15.05-15.20 Resultater etter kirurgi ved kronisk pankreatitt Olof Vinge-Holmquist

•

15.20-15.230 Oppsummering

21

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 10.00 – 12.00 Auditorium S2

Gastrokirurgisk Symposium Tittel: kirurgisk behandling av paraøsofageale brokk Kirurgisk Høstmøtet 2021 ____________ Arrangør: Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål, Seksjon for øvre gastrokirurgi.

10.00 Velkommen (Magnus Fasting, OUS Ullevål) 10.05 Klassifikasjon av paraøsofageale brokk, indikasjon for operasjon og resultater (Magnus Fasting, OUS Ullevål) 10.15 Kirurgisk teknikk (Jon Meyer Tvinnereim, Haukeland universitetssykehus) 10.25 Bruk av nett i hiatus (Mads Vikhammer Gran, St. Olavs hospital) 10.35 Håndtering av kort øsofagus (Robin Gaupset, Akershus universitetssykehus) 10.45 Diskusjon 10.50 Pause 11.05 Revisjonskirurgi (Torgeir T. Søvik, OUS Ullevål) 11.20 Komplikasjoner del 1: Hjertetamponade – to kasuistikker (Helene Haug, OUS Ullevål) 11.30 Komplikasjoner del 2: Iskemi av øsofagus og cardia – seks kasuistikker (Hans-Olaf Johannessen, OUS Ullevål) 11.50 Diskusjon og avslutning

22

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 16.30 – 17.30 Auditorium S2

SYMPOSIUM TIL MINNE OM EIVIND WARBERG Møteledere Per Even Storli og Håvard Thorsen 1630 – 1645 Innledning o Håvard Thorsen 1645 – 1705 ERAS innen gastrokirurgi o Tom Nordby 1705 – 1725 Lapconor o Ole Helmer Sjo

23

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 08.00 – 10.00 Auditorium S2

Norwegian STOMA TRIAL 08.00 Innledning Frank Pfeffer, Haukeland Universitetssykehus Lars Thomas Seeberg, Sykehuset i Vestfold

08:10 GI komplikasjoner Etter behandling av kreft i endetarmen ifra et kirurgisk perspektiv Peter Christensen (Videolink) Professor, Overlæge dr.med, Klinikk for bekkenbundslidelser, Århus Universitetshospital 08:50 LIVSKVALITET HOS PASIENTER OPERERT FOR John Roger Andersen (Videolink) Professor, Førde Sjukehus

ENDETARMSKREFT.

09:20 NORWEGIAN STOMA TRIAL – STUDIEPRESENTASJON Lars Grønvold, Overlege, Sykehuset I Vestfold Kristoffer W Brudvik. Rikshospitalet.

09:50 SPØRSMÅL OG DISKUSJON

24

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 14.00 – 16.30 Auditorium S2

Moderne behandling av tykktarmskreft 14:00 Innledning med kasuistikk Lars Thomas Seeberg, Overlege Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset i Vestfold

14:15 Moderne behandling av tykktarmskreft fra et onkologisk perspektiv. (tittel kommer senere) Anne Hansen Ree, Professor i onkologi, Akershus Universitetssykehus, Universitet i Oslo.

14:50 Moderne behandling av tykktarmskreft fra et molekylærbiologisk perspektiv. (Tittel kommer senere) Ragnhild A. Lothe, Professor ved Universitet i Oslo Leder for Avdeling for Kreftforebygging ved Institutt for Kreftforskning, OUS 15:25 Moderne behandling av tykktarmskreft, kirugisk og vitenskapelig perspektiv. (Tittel kommer senere) Kjetil Søreide, Professor ved Universitetet i Bergen Overlege Gastrokirurgisk Avdeling, Stavanger Universitetssykehus.

16:00 Spørsmål og diskusjon

25

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 29. oktober 2021 kl. 11.00 – 15.00 Auditorium S2

IBD-symposium med IBD-gruppens rapport Norsk forening for kolorektal kirurgi Agenda 11.00 – 11.10 Velkommen og introduksjon 11.10 – 11.30 Presentasjon av bakgrunn, arbeidsgruppens mandat, m.m.

11.30 – 12.30 Presentasjon av rapporten ved representanter av gruppen (arbeidsmetoder, tallmateriale, overveielser og vurderinger) 12.30 – 13.30 Lunsj 13.30 – 15.00 Diskusjon og konklusjoner for veien videre

26

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 12.30 – 15.00 Auditorium S1

Plastikkirurgisk Symposium Tittel: Bariatrisk kirurgi og plastikkirurgi etter bariatrisk kirurgi Møteledere: Lars Frich og Jon Kristinsson

____________ 12.30 – 13.00 Fedmekirurgi i Norge (Jon A.Kristinsson, Aker Sykehus) 13.00 – 13.30 Langtidsresultater etter fedmekirurgi (Jorunn Sandvik, Ålesund Sykehus) 13.30 – 13.45 Diskusjon 13.45 – 14.15 Plastikkirurgi etter stort vekttap i Danmark (Jais Oliver Berg, Herlev Sykehus) 14.15 – 14.45 Optimalisering av resultat hos utfordrende pasienter (Gudjon Gunnarsson, Arendal Sykehus) 14.45 – 15.00 Diskusjon 15.00 – 15.30 Kaffe

27

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 15.30 – 17.00 Auditorium S1

Plastikkirurgisk Symposium Tittel: Ikke-kirurgisk behandling av melanom og non-melanom hudcancer ____________ 15.30 – 16.00 Et revolusjonerende tiår innen melanombehandling – hvor er vi i dag?

(Anna Winge-Main, Radiumhospitalet) 16.00 – 16.10 Retningslinjer for kirurgi ved non-melanom hudcancer- status (Henrik Løwendahl Svendsen, Haukeland) 16.10 –16.30 Systemisk behandling ved plateepitelcarcinom (Åse Bratland, Radiumhospitalet) 16.30 – 16.45 Diskusjon

28

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 13.00 – 15.00 Auditorium S1

Plastikkirurgisk Symposium Tittel: Nye trender i brystkirurgi + Legegjerning mot andre kulturer ____________ 1300-1330: Hybrid brystforstørrelse (Børge Davik, Aleris) 1330-1400: Prepektoral brystrekonstruksjon (Christian Korvald, OUS) 1400-1415: Diskusjon 1415- 1500: Legegjerning i møte med andre kulturer: Tilbakeblikk og personlig erfaring.

(Paul Egil Gravem, Haukeland)

29

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 29. oktober 2021 kl. 08.30 – 19.30 Auditorium S1

Opening Remarks Introduction: Amin Kalaaji, Chair International Society of Aesthetic Plastic Surgery (ISAPS): Francisco Gomez Bravo, ISAPS Education Council Co-Chair The American Society of Aesthetic Plastic Surgery: William P. Adams, Jr, ASAPS President

Sessions 08:30 Session 1: Rhinoplasty (6 lectures) 90 minutes Session 2: Breast 1 (5 lectures) 70 minutes Session 3: Patient Safety and Practice Management (5 lectures) 65 minutes 13:00-14:00 Lunch Session 4: Breast 2 (12 lectures) 120 minutes Session 5: Regenerative Surgery and Fat Grafting in Body Contouring (2 lectures) 40 minutes Session 6: Face Lift, Neck Lift, Fat Grafting, and Ancillary Procedures (Upper Lip Lift) (8 lectures) 100 minutes Session 7: Intimate Surgery (2 lectures) 40 minutes

30

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 12.00 – 13.30 Auditorium M5

Brystkirurgisk Symposium ____________ 1200-1220 Gjennomgang av subkutane mastektomier med prothesebasert rekonstruksjon Christian Korvald 1220-1230 Diskusjon 1230-1315 Intraoperativ strålebehandling ved cancer mamma Steinar Lundgren 1315-1330 Diskusjon

31

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 10.00 – 11.00 Auditorium M5

Endokrinkirurgisk Symposium ____________ 1000-1045 Remote access in thyroid surgery Professor Özer Makay 1045-1100 Diskusjon

32

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 10.00 – 18.00 Auditorium S3

Karkirurgsk symposium

33

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 13.00 – 14.00 Auditorium S3

Norkar symposium

34

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 11.00 – 17.00 Auditorium M4

UROLOGISK SYMPOSIUM HØSTMØTET 2021 TITTEL: "Behandle eller ikke? - det er spørsmålet" Moderatorer: Anne Marthe Fosshaug Jenssen og Anja Løvvik 11.00 Introduksjon/velkommen 11.05-11.45 Kurativ eller palliativ behandling - hvor går skillet og hva betyr alder? v/Erik Skaaheim Haug, SiV 11.45-12.30 Overforbruk av helsetjenester v/Ingvild Mathisen Rosenlund, Institutt for klinisk medisin, UiT 12.30. Lunsj 13.15-14.00 Overbehandler vi langt inn i døden? v/Anette Fosse, Nasjonalt senter for distriktsmedisin 14.00-14.45 Hvor går grensen for medikamentell kreftbehandling? - en onkologs perspektiv v/ Arne Berg, VV Drammen 14.45-15.15 Kaffe 15.15-16.00 Anestesiologiens muligheter og begrensinger ved behandling av veldig gamle eller syke pasienter v/ Johan Ræder, OUS 16.00-16.45 Paneldebatt

35

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 09.00 – 12.00 Auditorium M4

TITTEL: "DISPUTAS" _________________________________________ 09.00-09.45 Urotelialcancer v/Bjarte Almås 09.45-10.30 Fra mus til mitokondrier v/Christian Arstad 10.30-11.00 Kaffe 11.00-12.00 PSA-screening v/Kirsti Aas 12.00-13.00 Lunch

36

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 29. oktober 2021 kl. 11.00 – 14.00 Auditorium S3

Thoraxkirurgisk Symposium 11.00-11.45 Coronary Surgery in 2021: A surgeon’s perspective Marc Ruel, associated editor Circulation 11.45-12.00 Diskusjon 12.00 – 13.00 LUNCH 13.00-14.00 Konorarkirurgi i Norge 10 minutter innlegg per koronarsenter + diskusjon

37

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 29. oktober 2021 kl. 10.30 – 11.30 Auditorium M3

Barnekirurgisk Symposium ____________ 10:30-11:30 Øsofagusatresi ved professor Bonnard, Paris 11:30-12:30 Lunch 12:30-13:30 Nekrotiserende enterokolitt ved professor Bonnard, Paris

Torsdag 28.10.21 på OUS, Rikshospitalet: Workshop med prof. Arnaud Bonnard og representanter fra `Bolder Surgical` Thoracoskopiske instrumenter, barn og thoracoscopi, medfødte lungemalformasjoner (CCAM, CPAM).

38

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 29. oktober 2021 kl. 12.30 – 13.30 Auditorium M3

Barnekirurgisk Symposium ____________ 10:30-11:30 Øsofagusatresi ved professor Bonnard, Paris 11:30-12:30 Lunch 12:30-13:30 Nekrotiserende enterokolitt ved professor Bonnard, Paris

Torsdag 28.10.21 på OUS, Rikshospitalet: Workshop med prof. Arnaud Bonnard og representanter fra `Bolder Surgical` Thoracoskopiske instrumenter, barn og thoracoscopi, medfødte lungemalformasjoner (CCAM, CPAM).

39

We would be delighted to welcome you to our Intuitive symposiums "How to successfully perform an efficient and safe da Vinciassisted right Hemicolectomy with CME” Mr. Danilo Miskovic, St Mark’s Hospital London, United Kingdom Thursday, October 28th , Time: 10:30 Venue: S2

"Da Vinci-assisted radical prostatectomy with Advanced Energy” Dr. Alfred Honoré, Haukeland University hospital, Bergen, Norway Thursday, October 28th , Time: 13:00 Venue: M4

"How to successfully perform da Vinci-assisted complex IBD resections" Prof. Anke Smits, Sint Antonius Ziekenhuis, Netherlands Friday, October 29th , Time: 10:00 Venue: S2

The Intuitive Surgical Endoscopic Instrument Control Systems (da Vinci X, da Vinci Xi and da Vinci Si Surgical Systems) are intended to assist in the accurate control of Intuitive Surgical Endoscopic Instruments during urologic surgical procedures, general laparoscopic surgical procedures, gynecologic laparoscopic surgical procedures, general thoracoscopic surgical procedures, thoracoscopically-assisted cardiotomy procedures, and trans-oral otolaryngology surgical procedures restricted to benign tumors and malignant tumors classified as T1 and T2, and for benign base of tongue resection procedures. The systems can also be employed with adjunctive mediastinotomy to perform coronary anastomosis during cardiac revascularization. The systems are indicated for adult and pediatric use (except for trans-oral otolaryngology surgical procedures).

They are intended to be used by trained physicians in an operating room environment. The da Vinci X, da Vinci Xi and da Vinci Si Surgical Systems are class IIb medical devices CE marked (CE 2460) under the European Medical Devices Directive (93/42/EEC), manufactured by Intuitive Surgical, Inc. Refer to Instructions For Use before use. © 2021 Intuitive Surgical, Inc. All rights reserved.

Template PN1033816-EU RevB 06/2020

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Dag

KL

Møterom

SATELITT SYMPOSIUM

Tir Ons Ons Ons Ons Tors Tors Fre Fre

16:30 13:00 14:40 15:10 10:30 10:30 13:00 10:00 10:30

S1 S2 S2 S2 M4 S2 M4 S2 M4

Medtronic - Implementing & Maintaining a CAWR Service Medtronic - The future of robotic surgery Leger uten grenser- Utfordringer i krigs- og konfliktområder - Erfaringer Karl Stoltz - The Benefits of 4K-3D-ICG in Colorectal Surgery Karl Stoltz - In the age of precision oncology: 4k ICG, the best tool Intuitive - How to successfully perform an efficient and safe da Vinci Intuitive - Da Vinci-assisted radical prostatectomy with Advanced Energy Intuitive - How to successfully perform da Vinci-assisted complex IBD Olympus - 1 år med ny laserteknologi – Thulium fiberlaser system

Side

GAS GAS GAS GAS URO GAS URO GAS URO

43 44 45 46 47 48 49 50 51

41

25.-29. oktober 2021

42

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Tirsdag 26. oktober 2021 kl. 16.30 – 17.15 Auditorium S1

Implementing & Maintaining a Complex Abdominal Wall Service

Speaker: Dr Ian Daniels

Hi, I’m looking forward to joining you all in Oslo. I’m Ian Daniels FRCS and I am principally a colorectal surgeon, may first visits to Oslo were in the 2000 setting up an MRI & Rectal cancer study called MERCURY and spending time at the National Radium Hospital. As my career developed, I became interested in hernia repair, surgical complications, intestinal failure and developed Exeter as a centre for complex abdominal wall hernia repair, which has led me to travel.

My aim is share 20 years of experience of hernia surgery – what went well, what hasn’t and what I would do again if I was setting up a service.

Ian Daniels FRCS Consultant Colorectal & General Surgeon

43

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Tirsdag 26. oktober 2021 kl. 13.00 – 13.45 Auditorium S2

The future of robotic surgery

Speaker: Prof. Mottrie

Alexandre MottrieProfessor MD PhD

His major interests are urological oncology and minimal invasive surgery. He is a pioneer in robotic surgery and started this type of surgery in 2001. He developed different procedures in robotic surgery.

At his department, he started laparoscopic and robotic surgery to become training center in this field.

He trained numerous colleagues from all over Europe and beyond in the field of robotic surgery. With over 4000 robotic procedures, he has one of the largest experiences in that field.

Prof. Mottrie will share his view and first experiences on the Medtronic Hugo RAS.

44

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 14.40 – 15.10 Auditorium S2

Utfordringer i krigs- og konfliktområder – Erfaringer fra feltarbeid

Speaker: Morten Rostrup Overlege

Morten Rostrup er overlege ved Ullevål sykehus og professor ved Det medisinske fakultet. Han startet Leger Uten Grenser i Norge og har ledet organisasjonen internasjonalt.

45

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 15.10 – 16.10 Auditorium S2

The Benefits of 4K-3D-ICG in Colorectal Surgery

Professor Manish ChandMBBS BSc FRCS FASCRS PhD MBA University College Hospital London

Litt informajon om Professor Manish Chand: Professor Manish Chand is a practising colorectal surgeon at The London Clinic and University College Hospital, London; as well as a clinical academic at University College London. He is also the Chief Medical Officer for The AIS Channel.

His clinical interest and expertise are minimally-invasive surgery (laparoscopy and robotic) for colorectal cancer for which he is recognized as a global trainer and key opinion leader.

His research interests are in surgical technology which include image-guided surgery, fluorescence; AI and Augmented Reality. He has published over 150 peer-reviewed articles and continues to research into these areas and their integration into the next generation robotic platforms.

46

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Onsdag 27. oktober 2021 kl. 10.30 – 11.00 Auditorium M4

In the age of precision oncology: 4k ICG, the best tool for a customized lymphadenectomy

Dr. Miguel Ramírez BackhausPhD. FEBU. INSTITUTO VALENCIANO DE ONCOLOGIA (IVO)

Dr Ramírez-Backhaus obtained his Degree in 2001 (Universidad de Navarra) and completed his PhD in medical sciences at the Universidad de Valencia in 2008.

Trained as a Urologist at “Hospital Universitario La Fe” in Valencia (2003-2008). In 2008 he started a fellowship in Minimally-invasive surgery at “Universitätsklinikum, Leipzig”. After one year, he joined the uro-oncology team at “Hospital La Fe” and started the Laparoscopic Radical Prostatectomy Program in “Hospital Universitario La Ribera”, Valencia. Currently, he is Senior Attending Urologist in “Instituto Valenciano Oncologia” (IVO). Since 2019 he became Clinical Chief on Prostate Cancer and associate Profesor in Medical School in UCH CEU. Member of the Spanish and European Urological Societies. He earned his Master´s Degree in Molecular Oncology from prestigious “Centro Nacional Investigaciones Oncologicas” (cnio), Madrid.

He was elected for “ESMO-ECCO-EORTC Methods in Clinical Cancer Research” Fellowship (2015) as well as “Challenges the Experts”. Davos 2016.

Dr Ramírez-Backhaus is a reviewer for relevant urology journals. He has been invited to perform live laparoscopic surgeries in several countries, highlighting the “Challenge in Laparoscopy and Robotics”.

Leipzig 2018 and Barcelona 2019. He has presented in International Congress, published 60 indexed papers and has moderated several sessions at the European Association of Urology Meetings.

His area of research interest is prostate cancer and advances in technology and surgery

47

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 10.30 – 11.00 Auditorium S2

How to successfully perform an efficient and safe da Vinci-assisted right hemicolectomy with CME

Mr. Danilo MiskovicTitle St Mark’s Hospital London, United Kingdom

48

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Torsdag 28. oktober 2021 kl. 13.00 – 13.30 Auditorium M4

Da Vinci-assisted radical prostatectomy with Advanced Energy

49

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Fredag 29. oktober 2021 kl. 10.00 – 10.30 Auditorium S2

How to successfully perform da Vinci-assisted complex IBD resections

Dr. Anke Smits Sint Antonius Ziekenhuis, Netherlands

50

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

SATELITT SYMPOSIUM Fredag 29. oktober 2021 kl. 10.30 – 12.00 Auditorium M4

1 år med ny laserteknologi – Thulium fiberlaser system

51

25.-29. oktober 2021

52

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER NR

Dag

GF-1 GF-2 GF-3 GF-4 GF-5 GF-6 GF-7 GF-8 GF-9 GF-10 GF-11 GF-12 GF-13 GF-14 GF-15

Tir Ons Ons Ons Tor Tor Tor Tor Tor Tor Tor Tor Tor Fre Fre

KL

Møterom Årsmøte / Generalforsamling

11:30 S2 FUNK - Forening for Unge Norske Kirurger NKF 15:30 BRYNE NORSK FORENING FOR FEDMEKIRURGI GAS 17:00 S2 NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIR. GAS 17:00 BRYNE NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI EGEN 08:00 M5 NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. BRY 12:00 BRYNE NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI MAX 14:00 M3 NORSK THORAXKIRURGISK FORENING THX 14:30 S3 NORSK KARKIRURGISK FORENING KAR 15:30 M4 NORSK UROLOGISK FORENING URO 15:30 S1 NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING PLA 17:00 S2 NORSK KIRURGISK FORENING NKF 17:00 M5 NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI PLA 17:30 M3 LEGER I SPESIALISERING I PLASTIKKIRURGI (LIPS) PLA 09:00 S2 NORSK FORENING FOR KOLOREKTAL KIRURGI GAS 14:00 M3 NORSK BARNEKIRURGISK FORENING BARN

Side 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69

53

25.-29. oktober 2021

54

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Tirsdag 26. oktober 2021 kl. 11.30 – 12.30 Auditorium S2

FUNK Forening for Unge Norske Kirurger

55

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Onsdag 27. oktober 2021 kl. 15.30 – 16.30 Møterom Bryne

NORSK FORENING FOR FEDMEKIRURGI 1) Valg av referent og møteleder 2) Godkjenning av innkalling og dagsorden 3) Årsrapport fra styret 4) Rapport fra SOREG 5) Regnskap og budsjett 6) Valg av styreleder og 4 styremedlemmer.

7) Valg av valgkomite for 2022 8) Tema for symposium Kirurgisk Høstmøte 2022 9) Informasjon om internasjonale arrangement 2022 10) Eventuelt

56

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Onsdag 27. oktober 2021 kl. 17.30 – 19.00 Auditorium S2

NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIRURGI

57

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Onsdag 27. oktober 2021 kl. 17.00 – 18.30 Møterom Bryne

NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI Medlemmer av Norsk Selskap for Craniofacial Kirurgi og korresponderende medlemmer (de som ikke er leger).

Lette bevertning før møtet starter.

1. Valg av referent 2. Fagelig foredrag: Elin Tønne: om PhD prosjekt om kraniosynostose

Anita Myhre og eller Kristin Feragen fra SSD: «Voksne pasienters opplevelser og erfaringer med utseendeendrende kirurgi» 3. Årsberetning ved leder Ulrikke Wiig 4. Valg av styre Ingen er på valg i år.

Leder: Ulrikke Wiig Nestleder: Christina Stuedal Styremedl: Pål Galteland Vara.

Hans Erik Høgevold Vara: Christine Chiu Valgkomite: Harriet Akre Valgkomite: Ketil Heimdal 5. Eventuelt.

58

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 08.00 – 09.00 Møterom M5

NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIRURGI

59

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 12.00 – 14.00 Møterom Bryne

NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI

60

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING Torsdag 28. oktober 2021 kl. 14.00 – 16.00 Møterom M3

NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Norwegian Association for Cardiothoracic Surgery www.legeforeningen.no/thorax

1. Godkjenning av innkalling og agenda 2. Valg av møteleder og referent 3. Referat fra styret v G Dahle.

4. Spesialitetskomiteen v P.S. Lingaas. a. Referat b. Kandidater til valg 5. Referat fra thoraxregisteret, 15 minutter v S Solberg.

6. Kvalitetesregisterer, hva har skjedd 7. Referat fra Norsk hjertekirugiregister, 15 minutter v A Fiane/O Geiran.

8. Etterutdanning, re-etablering av arbeidsgruppe v G Dahle 9. Referat fra kasserer v P.E. Dahl 10. Web siden v V Ellensen og G Dahle 11. Oppsummering av SATS møtet v R Haaverstad 12. Hva vil vi videre med SATS? v G Dahle 13. Valg av kandidater til spesialistkomite og kvalitetsregisteret v R Haaverstad 14. Valg av styre og kandidater til SATS v R Haaverstad 15. Valg av valgkomite v R Haaverstad 16. Vårmøtet 2022 (dato-sted) v G Dahle 17. Eventuelt

61

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 14.30 – 16.30 Auditorium S3

NORSK KARKIRURGISK FORENING

62

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 15.30 – 17.00 Auditorium M4

NORSK UROLOGISK FORENING

63

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 15.30 – 17.00 Auditorium S1

NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING

64

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 17.00 – 19.00 Auditorium S2

NORSK KIRURGISK FORENING

65

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 17.00 – 19.00 Auditorium M5

NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI

66

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Torsdag 28. oktober 2021 kl. 17.30 – 19.00 Auditorium M3

LEGER I SPESIALISERING I PLASTIKKIRURGI (LIPS)

67

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Fredag 29. oktober 2021 kl. 09.00 – 10.00 Auditorium S2

NORSK FORENING FOR KOLOREKTAL KIRURGI

68

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE Fredag 29. oktober 2021 kl. 14.00 – 15.30 Auditorium M3

NORSK BARNEKIRURGISK FORENING

69

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERKART

70

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE HØSTMØTET 2021

STAND

FIRMANAVN

STAND

FIRMANAVN

207

A.M.I. Nordic

407

Kebomed as

312

Ambu

206

Leger Uten Grenser

311

Applied Medical

411A

Master surgery systems AS

318

Artic Medical

409A

medac

404

B. Braun Medical

203

Medero

308

Bayer

309

Mediq Norge

306

Bayer

314

Medistim

204

BD Bard

403+316

Medtronic

402

Boston Scientific

305

DMedical

401

Olympus Norge

315

Edwards Lifesciences

313

Ortomedic

409C

Ferring Legemidler AS

303

Pharmacosmos

FUNK

307

PharmaPrim

201 409B

411B

Mölnlycke Health Care

Innovation Medical Norway

410

Photocure

406

inomed i Scandinavia

412

Prostalund AB

317

Inter-Medical

310

SE-BRA Scandinavia AB

405

INTUITIVE

408

411C

Serb Nordic & Baltic

Ipsen

304

Smith and Nephew

208

Jehovas vitner

302

Viatris

319

Karl Storz

71

25.-29. oktober 2021

72

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE FOREDRAG Nr-start

Nr-slutt

Antall

Dag

KL

Møterom

FRIE FOREDRAG

1

5

5

Tor.

8:00

S1

Plastikkirurgi 1

PLA

Side

75

6

10

5

Tor.

9:00

S1

Plastikkirurgi 1

PLA

76

11

17

12

Tor.

10:30

M4

Plastikkirurgi 2

PLA

77

18

25

8

Tor.

13:30

M4

Urologi 1

URO

79

26

31

6

Fre.

9:00

M4

Urologi 2

URO

80

32

39

8

Fre.

13:00

M4

Urologi 3

URO

81

40

46

7

Fre.

8:30

M4

Barn

BARN

83

47

52

6

Tir.

16:00

S2

Gastrokirurgi 1

GAS

85

53

60

8

Ons.

8:00

S2

Gastrokirurgi 2

GAS

86

61

65

5

Ons.

13:45

S2

Gastrokirurgi 3

GAS

87

66

73

8

Tor.

12:00

S2

Gastrokirurgi 4

GAS

88

74

82

9

Ons.

8:00

S3

Karkirurgi 1

KAR

89

83

89

7

Tor.

8:00

S3

Karkirurgi 2

KAR

90

90

98

9

Fre.

8:30

S3

Thoraxkirurgi 1

THX

91

99

104

6

Fre.

14:00

S3

Thoraxkirurgi 2

THX

93

105

110

6

Ons.

14:00

M5

Bryst-/endokrinkirurgi 1

BRY

95

111

114

4

Tor.

11:00

M5

Bryst-/endokrinkirurgi 2

BRY

96

115

120

6

Tor.

13:00

M5

Bryst-/endokrinkirurgi 3

BRY

97

121

124

4

Tor.

9:30

Bryne

Maxillofacialkirurgi

MAX

99

125

125

1

Tir.

10:30

S1

Bukvegg 1

NKF

101

126

126

1

Tir.

15:00

S1

Bukvegg 2

NKF

103

127

128

2

Man.

13:00

S1

Traume

NKF

105

73

25.-29. oktober 2021

74

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi 1 Torsdag 28. oktober Kl. 08.00 – 09.00 Sted: Auditorium S1 Møteleder: Hilde Bugge og Håvard Nordgaard 1

SENERUPTUR SOM FØLGE AV RADIUSFRAKTUR Mesic Vedad, Madsen Henriette, Fazlagic Elvedin,

2

TRANSPOSISJON AV N. INTEROSSEUS ANTERIOR (AIN) TIL MOTORISK GREN AV N. ULNARIS HOS PASIENT MED HØY ULNARISNERVESKADE Thrap Aspeggen Ellen, Fazlagic Elvedin, Otterlei Madsen Henriette,

3

PEDIATRISKE BRANNSKADER FRA 2015-2019 VED OUS. SKÅLDESKADER FREMDELES ET UTBREDT PROBLEM. Svendsen Lill-Marie,

4

UTVIKLING I PASIENTFORLØP OG MORTALITET VED BRANNSKADEAVDELINGA FRA 1984 TIL 2020 Rønning Anny, Onarheim Henning, Guttormsen Anne Berit, Brekke Ragnvald Ljones, Almeland Stian Kreken,

5

FROSTSKADE - ET KASUS Ilagsmoen Roy, Vindenes Harald,

75

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi 1 Torsdag 28. oktober Kl. 09.00 Sted: Auditorium S1 Møteleder: Hai Nguyen og Lars Frich 6

HAVARERTE FULLHUDSTRANSPLANTAT, EN KVALITETSSTUDIE I CORONAENS TID. Wardemann Halfdan, Bekken Einar,

7

PROSPEKTIV, RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE AV DELHUDSTRANSPLANTATS TILHELING PÅ LEGG ETTER KOMPRESJONSBEHANDLING MED KOMPRESJONSBANDASJE VS. UNDERTRYKKSBEHANDLING OG DIREKTE POSTOPERATIV MOBILISERING. Moss Martina, Berg Thomas Moe, Sætnan Elisabeth Valio,

8

BRUK AV USTERIL MIKROPORØS TAPE PÅ KIRURGISKE SÅR – EN ANALYSE AV KONTAMINERING OG KLINISK RASJONALE Ausen Kjersti, Kroknes Marthe Lind, Gunnarsson Gudjon Leifur, Radtke Andreas,

9

LOKAL BRUK AV TRANEKSAMSYRE I BLØTVEVSKIRURGI – LITTERATURGJENNOMGANG OG ANBEFALINGER FOR PLASTIKKIRURGI. Ausen Kjersti, Fossmark Reidar, Spigset Olav, Pleym Hilde,

10

BRUK AV EKSTERN EKSPANSJON (DERMACLOSE) VED REKONSTRUKSJON AV SÅRDEFEKTER - TO KASUISTIKKER Knezevic Milorad, Knudsen Cathrine,

76

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi 2 Torsdag 28. oktober Kl. 10.30 Sted: Auditorium M4 Møteleder: Elisabeth Sætnan og Torjus Wester 11

TILSTAND ETTER POLYACRYLAMID GEL OG REKONSTRUKSJON AV BRYST Buhagen Ståle, Zwaan Aga, Knudsen Cathrine,

12

PRIMÆR IMPLANTATBASERT BRYSTREKONSTRUKSJON: ER DET BARE Å SKIFTE PROTESELEIE? Barstad Axel R., Haugen Marin, Fuglesteg Inger Karin, Schou Simen Martin, Korvald Christi,

13

IMPLANTATBASERT BRYSTREKONSTRUKSJON: HVOR MANGE KONVERTERES TIL DIEP? Zwart Karina Dyb, Korvald Christian,

14

MASKULINISERING AV BRYST HOS PERSONER MED KJØNNSINKONGRUENS – EN RETROSPEKTIV KOHORT SINGEL SENTER STUDIE Sundhagen Og Opheim Henriette Og Ane, Opheim Ane, Wæhre Anne, Oliver Nina Kristine, Berntsen Astrid Scheldrup, Husnes Kjell Vidar, Tønseth Kim Alexander,

15

KURVILINEÆR DISTRAKSJONSBEHANDLING AV MANDIBULA HOS BARN MED RESPIRASJONSPROBLEMATIKK Schou Martin, Stuedal Christina, Akre Harriet, Platou Lindal Fredrik, Høgevold Hans Erik,

16

REKONSTRUKSJON ETTER RESEKSJON AV TINNINGBENET Schive Øivind, Høgevold Hans Erik, Opheim Leir Runar, Vindenes Harald, Stuedal Christina,

17

MIKROKIRURGISK GRUNNKURS FOR LEGER I SPESIALISERING I PLASTIKKIRURGI Madsen Henriette, Fazlagic Elvedin,

77

25.-29. oktober 2021

78

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi 1 Torsdag 28. oktober Kl. 13.30 Sted: Auditorium M4 Møteleder: Erling Aarsæther og Karin Hjelle 18

55 ÅR GAMMEL MANN MED SMERTER I FLANKEN Skjønsberg Ane Morisbak, Småbrekkke Silje, Aqidi Mar, Jenssen Anne Marthe Foshaug,

19

INTRAKTABEL BLØDNING FRA ØVRE URINVEIER HOS PASIENT MED MORBUS OSLER Qvigstad Lars, Grøtta Ole Jørgen, Hammarström Clara, Baco Eduard,

20

INJEKSJONSBEHANDLING AV PEYRONIES SYKDOM ETTER XIAPEXIT. ERFARINGER MED INTERFERON-INJEKSJONER. Klem Knut Henning, Klem Sverre,

21

THE INTERNATIONAL PROSTATE SYMPTOM SCORE BOTHER QUESTION (IPSS-BQ) IS A BETTER PREDICTOR FOR HEALTHRELATED QUALITY OF LIFE (HRQOL) IN PATIENTS WITH LOWER URINARY TRACT SYMPTOMS (LUTS) THAN THE TOTAL IPSS. Hopland-Nechita Florin Vasile, Andersen John Roger, Beisland Christian,

22

KASUISTIKK: ENDOSKOPISK ÅPNING AV PERIPELVIN CYSTE Birke Harriet,

23

DISSEMINERT MUKORMYKOSE HOS LUNGETRANSPLANTERT PASIENT Aas Kirsti, Røsok Bård, Fretland Åsmund, Leuckfeld Inga, Stenberg Thor Allan, Veiby Holm Henriette,

24

OPERASJON FOR URINLEKKASJE ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI VED OUS I PERIODEN 2014 TIL 2019 Ohnesorge Susanne, Veiby Holm Henriette, Næss Korshavn Eirin, Berge Viktor, Berge

25

RESULTATER FRA SKANDINAVISK URETHRAPLASTIKKSTUDIE Nilsen Ole Jacob, Ekerhult Teresa, Grabowska Beata, Sairanen Jukka,

79

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi 2 Fredag 29. oktober Kl. 09.00 Sted: Auditorium M4 Møteleder: Signe Melsen Larsen og Bjarte Almås 26

REDUSERT RESIDIVFREKVENS ETTER RADIKAL CYSTECTOMI MED EN BLOC TEKNIKK. Kjøbli Eirik, Salvesen Øyvind, Carl-Jørgen Arum,

27

CYSTECTOMI I KOMBINERT SPINAL OG EPIDURAL ANESTESI Haug Erik Skaaheim, Plathan May Lisbeth, Holmberg Hege, Tjugen Trygve Braathen,

28

ENDOSKOPISK LASERDESTRUKSJONS BEHANDLING AV ØVRE UROTHELIAL CANCER VED ST. OLAVS HOSPITAL I PERIODE 20142020 Faqiri Mirwais, Birke Harriet,

29

SERUM VERDIER AV IL-6 OG IL-33R ER FORHØYET I NYREVENEN HOS PASIENTER SOM OPERERES FOR KLARCELLET NYREKREFT Gudbrandsdottir Gigja, Aarstad Helene, Hjelle Karin, Førde Kristina, Reisæter Lars, Bostad Leif, Aarstad Hans, Beisland Christian,

30

NYRERESEKSJONER VED UNN – EN SAMMENLIGNING MELLOM ROBOTASSISTERT OG ÅPEN KIRURGI Lohne Vetle, Aarsæther Erling, Roaldsen Marius, Stenberg Thor,

31

KASUISTIKK: PASIENT MED SJELDEN MALIGNITET I SCROTUM Stensaker Ingrid, Tennøe Tore, Hovland Jarl,

80

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi 3 Fredag 29. oktober Kl. 03.00 Sted: Auditorium M4 Møteleder: Helena Bertilsson og Alfred Honore 32

180°N-PROSJEKTET: PROSPEKTIVE MULTISENTERSTUDIER FOR PSMA-PET-AVBILDNING AV PROSTATAKREFTPASIENTER Knudtsen Ingerid, Abrahamsen Bendik, Selnæs Kirsten, Langørgen Sverre, Keil Thomas, Honoré Alfred, Sagstuen Hege, Bertilsson Helena, Tandstad Torgrim, Bathen Tone

33

VALIDERING AV SPØRRESKJEMAET KVALITET FRA PASIENTENES PERSPEKTIV (KUPP) FOR PASIENTER OPERERT MED RADIKAL PROSTATEKTOMI Christiansen Ola, Benth Jurate Saltyte, Kirkevold Øyvind, Bratt Ola, Slaaen Marit,

34

DIAGNOSTISK ROBOTASSISTERT ADONOMENUKLEASJON VED PSA OVER 40 – EN PASIENTKASUISTIKK Christiansen Ola, Motrøen Evi Camilla Østerkløft, Schjerve Inga Ekeberg,

35

BEKKENGLANDELTOILETTE (PLND) VED ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI ( RALP Muheddin Nabaz, Næss-Andresen Thomas Fredrik, Reime Lars, Lund Gry,

36

FEAR OF RECURRENCE IN PROSTATE CANCER PATIENTS: A CROSSSECTIONAL STUDY AFTER RADICAL PROSTATECTOMY OR ACTIVE SURVEILLANCE Næss-Andresen Thomas F, Nilsson Rasmus, Skaaheim Haug Erik, Myklebust Tor Åge, Kersten Hege, Bernklev Tomm,

37

PASIENTOPPSLUTNING TIL FORSKNINGSREGISTER OVER RADIKAL PROSTATEKTOMI Eri Lars Magne, Berge Viktor, Rennesund Kristin,

38

BEKKENGLANDELDISSEKSJON VED ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK PROSTATEKTOMI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Dadfar Aydin, Prestbakk Stian Ole, Berge Viktor,

39

REDUKSJON AV MR PROSTATA OG PROSTATABIOPSIER VED RISIKOSTRATIFISERING: VALIDERING AV ERSPC RISIKOKALKULATORER FOR NORSK POPULASJON. Davik Petter, Davik Sebastiaan, Elschot Mattijs, Roobol Monique, Bathen Tone Frost, Bertilsson Helena, Davik

81

25.-29. oktober 2021

82

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Barn Fredag 29. oktober Kl. 08.30 Sted: Auditorium M4 Møteleder: 40

KASUISTIKK: SYMPTOMATISK MECKELS DIVERTIKKEL HOS BARN Holte Thea Elise, Stensaker Ingrid, Askheim Silje Victoria Sanengen,

41

SAMMENLIKNING AV 100 PASIENTER MED OG UTEN TRANSANASTOMOTISK SONDE OPERERT FOR MEDFØDT DUODENAL OBSTRUKSJON 2003-2020 Treider Martin, Skari Hans, Engebretsen Anders, Bjørnland Kristin,

42

SEKSUAL-, URINVEIS- OG TARMFUNKSJON HOS TENÅRINGSGUTTER OPERERT FOR HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Hoel Anders Telle, Karlsen Remi Andre, Fosby Marianne Valeberg, Bjørnland Kristin,

43

TOTAL TRANSANAL OG LAPAROSKOPISK ENDOREKTAL GJENNOMTREKNINGSOPERASJON FOR HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Karlsen Remi André, Hoel Anders Telle, Fosby Marianne Valeberg, Ertresvåg Kjetil, Austrheim Astrid Ingeborg, Stensrud Kjetil Juul, Bjørnland Kristin,

44

PERIOPERATIVE RESULTATER OG LANGTIDS FORDØYELSESRELATERT LIVSKVALITET HOS PASIENTER BEHANDLET FOR TYNNTARMSATRESI Røkkum Henrik, Johannessen Hanna, Bjørnland Kristin,

45

BEHANDLING AV APPENDISITT HOS BARN UNDER COVID-19PANDEMIEN Stensrud Kjetil Juul, Røkkum Henrik, Aksnes Gunnar, Næss Pål Aksel, Gammelsrud Karianne Wiger,

46

REDUSERT VEKST HOS BARN OPERERT FOR ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen Audun, Birketvedt Kjersti, Emblem Ragnhild,

83

25.-29. oktober 2021

84

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Gastrokirurgi 1 Tirsdag 26. oktober Kl. 16.00 Sted: Auditorium S2 Møteleder: Erling Bringeland og Robin Gaupset 47

DETEKSJON OG RADIOFREKVENSABLASJON AV INSULINOM I PANKREAS MED MULTIMODAL ENDOSKOPISK ULTRALYD Pham Khanh Do-Cong, Havre Roald,

48

INTRADUKATAL RADIOFREKVENSABLASJON AV INOPERABLE GALLEVEISKREFT Pham Khanh Do-Cong, Havre Roald, Havre Katrin, Hämmerling

49

LANGTIDSRESULTATER HOS PASIENTER MED SPISERØRSKREFT OPERERT MED HYBRID ØSOFAGEKTOMI VED OUS ULLEVÅL FRA 2007-2013 Hauge Tobias,

50

LANGTIDSRESULTATER HOS PASIENTER MED SPISERØRSKREFT OPERERT MED MINIINVASIV ØSOFAGEKTOMI VED OUS ULLEVÅL FRA 2013-2016 Hauge Tobias,

51

NEUROENDOKRINE TUMORES I DUODENUM: ET MATERIALE FRA ST OLAV`S HOSPITAL Folkestad Oddry, Wasmuth Hans, Mjønes Patricia, Fougner Reidun, Hauso Øyvind, Fossmark Reidar,

52

RADIOLOGISK RESPONSEVALUERING ETTER NEOADJUVANT KJEMOTERAPI VED KREFT I MAGESEKKEN Sandø Alina Desiree, Fougner Reidun, Grønbech Jon Erik, Bringeland Erling Audun,

85

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Gastrokirurgi 2 Onsdag 27. oktober Kl. 08.00 Sted: Auditorium S2 Møteleder: Rune Sandbu og Torgeir Søvik 53

2 ÅRS RESULTATER ETTER MINI-GASTRISK BYPASS FOR SYKELIG FEDME VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS. Chahal-Kummen Monica, Chahal-Kummen Monica, Jonsdottir Richardsen Andrea, Eribe Inger, Søvik Torgeir, Kristinsson Jon, Mala Tom,

54

ENDRINGER I KROPPSVEKT, LIVSKVALITET OG FEDMERELATERTE TILLEGGSSYKDOMMER 7 ÅR ETTER ROUX-EN-Y GASTRISK BYPASS OG SLEEVE GASTREKTOMI. Nielsen Hans Jørgen, Nedrebø Bjørn Gunnar, Fosså Alexander, Andersen John Roger, Dagsland Vigdis Halvorsen, Dankel Simon Nitter, Gudbrandsen Oddrun Anita, Fernø Johan, Hjermstad Marianne Jensen, Kolotkin Ronette L

55

HILLS ANTIREFLUKSOPERASJON VED REFLUKS ETTER GASTRISK SLEEVE Våge Villy, Bentung Lygre Kristin, Tefera Solomon,

56

ERFARINGAR MED EIN-ANASTOMOSE DUODENAL SWITCH (SADS) SOM REVISJONSOPERASJON Våge Villy, Bentung Lygre Kristin, Behme Jan, Lyyjynen Hannu,

57

ENDOSCOPIC FOR TREATMENT OF COMPLICATED CHOLECYSTOCOLONIC FISTULA WITH ORO-ANAL RENDEZVOUS Pham Khanh Do-Cong, Havre Roald,

58

SUBTOTAL KOLECYSTEKTOMI VED VANSKELIGE KOLECYSTEKTOMIER – ET 7 ÅRS MATERIALE FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL Strønen Erlend, Søvik Torgeir Thorson, Skattum Jorunn, Glomsaker Tom, Mala Tom, Fasting Magnus Hølmo,

59

VENSTRESIDIG GALLEBLÆRE: EN KASUSRAPPORT OG SAMMENLIGNING AV DE FORSKJELLIGE VARIANTER AV DENNE ANATOMISKE ANOMALIEN Lauzikas Emilis, Lauzikas Giedrius, Sonstad Mathias,

60

RETRO- OG ANTEGRAD ENDOSKOPISK BEHANDLING AV STORT ZENKER DIVERTIKKEL MED SEKUNDÆR, KOMPLETT OBSTRUKSJON AV ØSOFAGUS: EN KASUISTIKK MED VIDEO-PRESENTASJON. Rushfeldt Christian F, Rushfeldt

86

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Gastrokirurgi 3 Onsdag 27. oktober Kl. 13.45 Sted: Auditorium S2 Møteleder: Erlend Strønen og Gurpreet Singh Banipal 61

TVERRFAGLIG NEWS-SIMULERING VED HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS Stølen Ugelvik Kristina, Stølen Ugelvik Kristina, Nilsson Helen Ewa-Lotta, Guttormsen Anne Berit, Geisner Thomas,

62

TYPHOID -- KASUSTIKKER FRA TANZANIA 2009 Schellenberg Per,

63

ABDOMINAL SURGICAL PATHWAYS ASSOCIATED WITH FAILURE TO RESCUE. A NATIONWIDE ANALYSIS Augestad Knut Magne, Skyrud Kathrine, Helgeland Jon, Lindahl Anne Karin, Augestad Knut Magne,

64

EN RETROSPEKTIV DESKRIPTIV STUDIE AV AKUTTE LAPAROTOMIER VED ST. OLAVS HOSPITAL Gillund Even, Wangen Endre, Reinholdtsen Eirik, Henriksveen Kristian, Van Duinen Alex, Ystgaard Brynjulf, Faqiri Mirwais, Endreseth Birger Henning, Bolkan Håkon Angell,

65

RISIKOKALKULERING AV PASIENTER SOM GJENNOMGÅR AKUTT LAPAROTOMI – EN RETROSPEKTIV STUDIE VED ST. OLAVS HOSPITAL Reinholdtsen Eirik, Henriksveen Kristian Jostad, Wangen Endre, Gillund Even Westgaard, Van Duinen Alex, Faqiri Mirwais, Ystgaard Brynjulf, Endreseth Birger Henning, Bolkan Håkon Angell,

87

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Gastrokirurgi 4 Torsdag 28. oktober Kl. 12.00 Sted: Auditorium S2 Møteleder: Knut Magne Augestad og Tom Wik 66

ÅPEN BUK OG ENTEROATMOSFÆRISK FISTEL BEHANDLET MED CHIMNEY VAC Seternes Arne, Rekstad Lars Cato, Johnsen Tommy, Bernstein Tor Eivind, Stornes Tore, Gjengstø Trond, Wasmuth Hans H,

67

KASUISTIKK: AKUTT BLØDNING – EN PRESENTASJON AV GIST Ruud Emilie Bergh, Løgavlen Vilde Victoria, Rancinger Ivan Peter, Warberg Eivind Andreas,

68

VARIASJON I KOMPETENT UTFØRELSE AV PROSEDYRESTEGENE I LAPAROSKOPISK APPENDEKTOMI Skjold-Ødegaard Benedicte, Søreide Kjetil, Ersdal Hege Langli,

69

LAPAROSKOPISK HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FOR CANCER – HVORDAN UTFØRES INNGREPET I NORGE? LAPCONOR NASJONAL AUDIT FOR KARTLEGGING AV DAGENS PRAKSIS. Sjo Ole Helmer, Gaupset Robin, Seeberg Lars Thomas, Moger Thomas,

70

RESULTATER ETTER ONKOLOGISK TYKKTARMSRESEKSJON: EN RETROSPEKTIV STUDIE Nylund Ida, Lorentzen Maria, Gran Mads, Norderval Stig, Dehli Trond,

71

MOLEKYLÆR KARAKTERISERING AV PERITONEALE METASTASER FRA KOLOREKTAL KREFT Flatmark Kjersti, Torgunrud Annette, Dagenborg Vegar Johansen, Larsen Stein G, Fleten Karianne G, Lund-Andersen Christin,

72

NAVIGASJON VED KIRURGI FOR LOKALAVANSERT REKTUMCANCER (NAVI-LARRC) Solbakken Arne Mide, Sellevold Simen, Spasojevic Milan, Larsen Stein Gunnar, Brennhovd Bjørn, Ryder Truls, Reims Henrik Mikael, Sørensen Olaf, Thorgersen Ebbe Billmarnn, Flatmark Kjersti

73

PRELIMINÆRE ERFARINGER MED 224-RADIUM STRÅLEPARTIKLER (RADSPHERIN®) VED CRS-HIPEC FOR PERITONEALE METASTASER FRA COLORECTAL CANCER (FASE-1 STUDIE).

Larsen Sg, Graf W, Mariathasan Am, Goscinski Ma, Sørensen O, Spasojevic M, Rashid G, Løndalen Am, Bruland Ø, Revheim M-E

88

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi 1 Onsdag 27. oktober Kl. 08.00 Sted: Auditorium S3 Møteleder: Andreas Nygaard og Øyvind Skoe 74

AUTOLOGT SPIRALVENEGRAFT FOR POPLITEALT ANEURISME. Gleditsch Egil Hafstad, Gleditsch Egil Hafstad, Gubberud Espen T., Halvorsen Henrik, Pedersen Gustav, Hjellestad Iren D.,

75

POSTOPERATIV MORTALITET AAA VED SYKEHUSET ØSTFOLD - EN RETROSPEKTIV KVALITETSSTUDIE Krog Anne,

76

VASKULÆRE SKADER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2009-2018 Johannesdottir Bergros, Geisner Thomas, Gudbjartsson Tomas, Gubberud Espen,

77

ALVORLIG SYSTEMISK ARTERIELL TROMBOEMBOLI ETTER COVID19-INFEKSJON. Butter Antje, Spreadbury Matthew, Halvorsen Henrick, Bjørkum Jon, Gubberud Espen,

78

INTERNASJONAL SAMMENLIGNING AV RESULTATER ETTER BEHANDLING FOR INTAKT AAA 2010 – 2016. EN ICVR REPORT Altreuther Martin, Altreuther

79

ASSOSIASJON MELLOM ENHETSVOLUM OG FAILURE TO RESCUE ETTER BEHANDLING FOR INTAKT AAA. EN VASCUNET OG ICVR REPORT Altreuther Martin,

80

STRÅLEBELASTNING ETTER EVAR HOS PASIENTER MED HØY BMI OG REINTERVENSJONER: BØR MAN TENKE PÅ DETERMINISTISKE OG STOKASTISKE EFFEKTER? Mysen Martin Oscar Bae, Nyheim Thomas, Sandbæk Gunnar,

81

FORHØYET MIKRO-CRP ER ASSOSIERT MED ØKT RISIKO FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME Håland Aslak Bryne, Mattsson Erney, Nyrønning Linn Åldstedt,

82

TROMBENDARTEREKTOMI I LYSKE – 5 ÅRS GJENNOMGANG Skrbic Biljana, Bakken Torbjørn, Jacobsen Russell, Wold Edvind, Hayes Thomas, Snartland Steinar, Pettersen Marianne, Rognerud Øystein, Skaug Hansen Benedicte,

89

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi 2 Torsdag 28. oktober Kl. 08.00 Sted: Auditorium S3 Møteleder: Shakil Aslam og Tord Skaaraas 83

KARPASIENTER BEHANDLET MED ÅPEN BUK – SKILLER DE SEG FRA ANDRE? Fagertun Henriette, Mo Skule, Klepstad Pål, Nyrønning Linn, Seternes Arne,

84

EARLYBIRD - EN NY ULTRALYD DOPPLER ENHET - KAN BENYTTES TIL MÅLINGER AV VOLUMSTRØM FOR OVERVÅKNING AV AVFISTLER. Pettersen Erik Mulder, Torp Hans, Seternes Arne,

85

CAROTIS-SUBCLAVIA BYPASS VED ST.OLAVS HOSPITAL FRA 20132021 Torsteinsen Magne, Altreuter Martin, Seternes Arne,

86

RETROSPEKTIV GJENNOMGANG AV 5 ÅRS MATERIALE IMPLANTASJON EVAR VED SIV PERIODE 2015-2021 Bakken Torbjørn, Wold Sverre Edvind, Snartland Steinar, Hayes Thomas, Jacobsen Russell, Pettersen Marianne, Rognerud Øystein, Skaug Hansen Benedicte, Skrbic Biljana,

87

ENDOLOGIX NELLIX “ENDOVASCULAR AORTIC SEALING» (EVAS) SYV ÅRS OPPFØLGING. Mathisen Sven Ross, Berge Simen,

88

ANKEL ARMINDEKS ETTER BELASTNING HOS UNGE FRISKE FORSØKSPERSONER Holsen Kyte Karoline, Lunde Cecilie, Hisdal Jonny,

89

ØKT KARSTIVHET ETTER BRUK AV ANABOLE ANDROGENE STEROIDER HOS UNGE MENN Støle Melsom Helene, Heiestad Christine, Bjørnebekk Astrid, Stensløkken Kåre Olav, Hisdal Jonny,

90

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 1 Fredag 29. oktober Kl. 08.30 Sted: Auditorium S3 Møteleder: Per Erling Dahl og Alexander Wahb 90

RESULTATER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV ATRIEFLIMMER. EN ETTERUNDERSØKELSE AV PASIENTENE SOM BLE OPERERT VED THORAXKIRURGISK AVDELING, RIKSHOSPITALET MELLOM 2017 OG 2019.

Abu Afifi Rim, Lagethon Bjørnstad Johannes,

91

KIRURGISK BEHANDLING AV ATRIEFLIMMER SAMMEN MED ANNEN ÅPEN HJERTEKIRURGI VED ST. OLAVS HOSPITAL 2010 - 2020 Li Jiaji, Wahba Alexander, Pettersen Øystein,

92

RELATIV BETYDNING AV BLODTRANSFUSJON OG ANEMI FOR 5 ÅRS MORTALITET ETTER HJERTEKIRURGI Tran Long, Wahba Alexander, Greiff Guri, Pleym Hilde, Videm Vibeke,

93

ESTIMERT KONDISJON OG FYSISK AKTIVITET ER ASSOSIERT MED REDUSERT INSIDENS AV KORONARKIRURGI OG POSTOPERATIV MORTALITET: HUNT-STUDIEN Smenes Benedikte Therese, Nes Bjarne Martens, Letnes Jon Magne, Slagsvold Katrine Hordnes, Wisløff Ulrik, Wahba Alexander,

94

BEHANDLING AV ENDOKARDITT I AORTAKLAFFEN MED MEDTRONIC FREESTYLE® BIOPROTESE Vennemo Jørgen B., Lie Asbjørn, Kolseth Solveig Moss, Salminen Pirjo-Riitta, Kvalheim Venny-Lise, Ellensen Vegard, Vitale Nicola, Haaverstad Rune,

95

ENDOKARDITT OG AORTAKLAFFEKIRURGI: RISIKOFAKTORER, PROGNOSE OG BAKTERIOLOGI Risnes Ivar, Svenarud Peter, Khodabandeh Sorosh, Dalen Magnus, Busund Rolf, Abdelnoor Michael,

96

KATETERBASERT OG KIRURGISK «RAPID DEPLOYMENT» AORTAPROTESE VED DEGENERERT MEDTRONIC FREESTYLE® BIOPROTESE Vennemo Jørgen, Lie Asbjørn, Kolseth Solveig, Salminen Pirjo-Riitta, Kvalheim Venny Lise, Ellensen Vegard, Vitale Nicola, Herstad Jon, Eriksen Erlend, Haaverstad Rune

97

KOMPLETT EMBOLISERING AV EN MEKANISK AORTAVENTIL UNDER EN JOGGETUR – EN KASUISTIKK MED ET LYKKELIG UTFALL Winnerkvist Anders M., Dalen Håvard, Graven Torbjørn, Slagsvold Katrine H., Krogstad Lars E, Tannvik Tomas D, Holte Espen, Slettom Grete, Nordhaug Dag Ole, Karlsen Øystein

91

25.-29. oktober 2021

98

92

Vitenskapelige forhandlinger

PASIENT KASUISTIKK: EN TURNER BUE Ellensen Vegard S., Kolseth Solveig M., Engan Britt, Haaverstad R,

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 2 Fredag 29. oktober Kl. 14.00 Sted: Auditorium S3 Møteleder: Vegard Ellensen og Per Magnus Haram 99

RESIDIVERENDE TRAKEOØSOFAGEAL FISTEL BEHANDLET MED RESEKSJON AV TRAKEA Røkkum Henrik, Birkeland Sigurd, Bjørnland Kristin, Aksnes Gunnar,

100

BRONKO-ØSOFAGEAL FISTELBEHANDLING MED ECMO STØTTE HOS TO KOMPLEKSE PASIENTER Kolseth Solveig, Kolseth Solveig, Øvrebø Kjell, Ellensen Vegard, Salminen Piirjo-Riitta, Hjelmeland Bjarte, Seland Håvard, Strandenes Eivind, Sandvik Lorentz, Farstad Marit

101

TO ÅRS ERFARING VED STØRRE LUNGERESEKSJONER MED ROBOTASSISTERT TORAKOSKOPISK KIRURGI (RATS) Vatnaland Ingelin L, Hjelmeland Bjarte, Vatnaland Ingelin L, Haaverstad Rune, Salminen Pirjo-Riitta,

102

EPIDURAL SMERTELINDRING ELLER INTERKOSTAL NERVEBLOKKADE VED VIDEOASSISTERT LUNGEKIRURGI - EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Krogstad Lars Erik, Gradek Ewa, Aro Sakari, Wahba Alexander,

103

KORSETTBEHANDLING AV PECTUS CARINATUM Vatnaland Ingelin Langenes, Pilegaard Hans Kristian, Haaverstad Rune,

104

OPERASJON FOR PECTUS EXCAVATUM AD MODUM NUSS. ET 9-ÅRS MATERIALE FRA THORAXKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Ødegård Eirik, Woldbæk Per Reidar, Majak Peter,

93

25.-29. oktober 2021

94

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Bryst-/endokrinkirurgi 1 Onsdag 27. oktober Kl. 14.00 Sted: Auditorium M5 Møteleder: Katrin Brauckhoff og Marte Berge Rekve 105

MAMMACANCER FORKLEDT SOM COLONCANCER Rasmussen Louise Irdal, Olsson Pernilla,

106

HAR COVID-19-PANDEMIEN FØRT TIL AT BRYSTKREFTPASIENTER HAR KOMMET SENERE TIL BEHANDLING ENN FØR ?

Sauve Tone-Regine,

107

UNG MANN MED SMERTEFRI HEVELSE I MAMILLEN Rekve Marthe Berge,

108

EN GJENNOMGANG AV MASTEKTOMIER VED SYKEHUSET INNLANDET: HVORFOR SÅ FÅ PRIMÆRE REKONSTRUKSJONER? Tøsti Lene, Olsson Pernilla,

109

TUMORREDUKSJON ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING HOS MASTEKTOMERTE BRYSTKREFTPASIENTER Rød Marthe, Riis Margit, Tangerud Åse, Schlichting Ellen,

110

BREAST IMPLANT ASSOCIATED- ANAPLASTIC LARGE CELL LYMPHOMA BIA-ALCL – EN KASUISTIKK Riis Margit, Csanaky Gyorgy, Tangerud Åse, Spetalen Signe, Korvald Haakon Christian,

95

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Bryst-/endokrinkirurgi 2 Torsdag 28. oktober Kl. 11.00 Sted: Auditorium M5 Møteleder: Anette Heie og Åse Forholmen-Kjær 111

GJENNOMGANG AV DIAGNOSTISKE ÅPNE BIOPSIER/MERKEBIOPSIER VED DRAMMEN SYKEHUS I PERIODEN 2018-2021 Alex Alvin, Agusti Ana Garcia,

112

DIAGNOSTIKK MED ÅPEN BIOPSI AV FUNN PÅ MAMMOGRAFISCREENING. ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS JANUAR-JUNI 2019.

Andvik Sarah Karen Krog, Andvik Sarah Karen Krog, Heie Anette,

113

UTEN EN TRÅD - UTPRØVING AV SAVI SCOUT FOR MERKING AV SMÅ LESJONER I BRYST Florholmen-Kjær Åse, Brun Heimly Vegard,

114

POSTOPERATIVE INFEKSJONER ETTER BRYSTKREFTKIRURGI - EN RETROSPEKTIV KVALITETSSIKRINGSSTUDIE VED BRYST- OG ENDOKRINKIRURGISK SEKSJON, UNN TROMSØ Kvamme Ragnhild Odland, Nygård Ingvild Engdal, Hansen Marit Helene,

96

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Bryst-/endokrinkirurgi 3 Torsdag 28. oktober Kl. 13.00 Sted: Auditorium M5 Møteleder: Vegard Heimly Brun

Marcus Solbakken

115

DIAGNOSTISK HEMITHYREOIDECTOMI PREOPERATIV CYTOLOGI VS POSTOPERATIV HISTOLOGI MATERIALE FRA KIRURGISK AVDELNING DRAMMEN SYKEHUS 2016-2021 Lindfors Carina, Hegna Tone, Alex Puthenpurayil Alvin,

116

ET EKSPERIMENTELT STUDIE PÅ INTRAOPERATIV BEDRING AV FUNKSJON TIL NERVUS RECURRENS Setså Erling, Brauckhoff Katrin, Husby Paul, Svendsen Øyvind, Dahle Geir Olav, Heimdal John-Helge, Stangeland Lodve,

117

DIAGNOSTISK POTENSIAL FOR ULTRLAYDBEDØMMELSE AV KNUTER I THYROEIDA UTEN BRUK AV CYTOLOGI Brun Vegard Heimly, Foshaug Henrik Stenestø, Iversen Therese Benedicte, Kjøren Helga Charlotte, Håskjold Olav Inge,

118

RASKERE DOSEJUSTERING AV LEVOTYROKSIN ETTER TOTAL TYREOIDEKTOMI MED INDIVIDUELL FARMAKOKINETISK/FARMAKODYNAMISK MODELLERING I ET BESLUTNINGSSTØTTEVERKTØY Eriksen Amund Henrik, Brun Vegard Heimly, Selseth Ruth, Johansson Kenth J, Vik Renate, Davidsen Benedicte, Kaut Michael, Hellemo Lars,

119

PROSJEKT FOR Å REDUSERE VENTETID PÅ OPERASJON FOR HYPERPARATHYREOIDISME PÅ HUS Heie Anette, Brauckhoff Katrin,

120

TERAPEUTISK PREOPERATIV PLASMAFERESE VED BEHANDLINGSRESISTENT AMIODARONEINDUSERT TYREOTOKSIKOSE Skovholt Mie, Engstrøm Monica Jernberg,

97

25.-29. oktober 2021

98

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Maxillofacialkirurgi Torsdag 28. oktober Kl. 09.30 Sted: Auditorium Bryne Møteleder: Maxillofacialkirurgi 121

REKONSTRUKSJON AV BEINDEFEKTER I ANSIKT MED STØTTE AV VIRTUELL PLANLEGGING OG 3D-PRINTING Fossland Nils Petter, Nagy Attil,

122

DENTOALVEOLÆRE SKADER HOS SYKLISTER TATT IMOT MED TRAUMETEAM PÅ OUS FRA 2005 TIL 2016.

Døving Mats, Galteland Pål, Eken Torsten, Sehic Amer, Paaske Utheim Tor, Skaga Nils Oddvar, Helseth Eirik, Ramm-Pettersen Jon,

123

E-SCOOTER AND BICYCLE ACCIDENTS – A COMPARATIVE ANALYSIS Vincent Stray August, Siverts Henrik, Melhus Knut,

124

KJEVELEDDSPROTESER VED OUS – ET REGISTER MED 20 ÅRS OPPFØLGING Mjøen Even, Moen Oddvar,

99

25.-29. oktober 2021

100

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Bukvegg 1 Tirsdag 26. oktober Kl. 10.30 Sted: Auditorium S1 Møteleder: Knut Borch 125

EN AD-HOC LØSNING FOR PARASTOMAL BROKK KIRURGI ETTER TILBAKEKALLINGEN AV DET PREFABRIKERTE SYNTETISKE SUGARBAKERNETTET HØSTEN 2018 – EN GOD LØSNING Bernstein Tor Eivind, Bernstein Tor Eivind, Johnsen Tommy, Stornes Tore, Ystgaard Brynjulf,

101

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Bukvegg 2 Tirsdag 26. oktober Kl. 15.00 Sted: Auditorium S1 Møteleder: Tina Gaarder 126

102

AKTIVITETSRESTRIKSJON ETTER KIRURGI FOR Å FORHINDRE ARRBROKK Torvund Sigurd Ask,

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Traume Mandag 25. oktober Kl. 13.00 Sted: Auditorium S1 Møteleder: Sigrid Groven og Joakim Jørgensen 127

HVOR GODT PREDIKERER TRAUMEKRITERIENE ISS>15 VED HUS 2017-2021 Bjørke Guro, Geisner Thomas, Giil-Jensen Vigdis, Andersen Kurt Børslid,

128

NYRETRAUME MED UVANLIGE KOMPLIKASJONER Urdal Andreas, Ertresvåg Kjetil, Aksnes Gunnar, Næss Pål Aksel,

103

25.-29. oktober 2021

104

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

ABSTRAKT

105

25.-29. oktober 2021

106

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

1

SENERUPTUR SOM FØLGE AV RADIUSFRAKTUR Mesic V1, Madsen H1, Fazlagic E1 Seksjon for Plastikkirurgi, Sykehuset Telemark

1

Bakgrunn Fraktur i distale radius forekommer hyppig i befolkningen og behandles konservativt eller kirurgisk. Det er som regel god prognose. En kjent, men sjelden komplikasjon er ruptur av sene(ne) til tommelen som vil ha stor betydning for pasientens håndfunksjon.

Metode Ved Sykehuset Telemark behandles radiusfrakturer av ortopedisk seksjon og håndskader inkludert seneskader av plastikkirurgisk seksjon. I perioden 2005 –2020 fikk 17 pasienter påvist skade på (minst) én av senene til tommelen, eventuelt andre fingre. Disse pasientene hadde i forkant blitt behandlet for distal radius fraktur. Vi ønsket hovedsakelig å undersøke hvilken type behandling disse pasientene hadde fått for sin radiusfraktur, hvilken seneskade som oppstod og tiden mellom frakturbehandling og komplikasjon. I tillegg interesserte vi oss for hvilken rekonstruktiv behandling som ble utført og resultat. Dette ble gjort ved journalsøk.

Resultat 17 pasienter fikk påvist seneskade etter behandling for radiusfraktur. Dominerende komplikasjon var ruptur av senen til m. ekstensor pollicis longus (EPL) Det var stort spenn i tiden fra bruddet ble behandlet til senerupturen. De fleste gjennomgikk rekonstruktiv kirurgi med senetransposisjon. Majoriteten hadde tilfredsstillende tommelfunksjon ved siste dokumenterte kontroll.

Konklusjon Ruptur av tommelens lange sener er en kjent komplikasjon etter radiusfraktur og ses både etter konservativ og kirurgisk behandling. Rupturen skjer oftest på EPL og kan skyldes flere faktorer. Det er viktig å oppdage komplikasjonen når den oppstår og tilby rekonstruktiv behandling.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

2

TRANSPOSISJON AV NERVUS INTEROSSEUS ANTERIOR (AIN) TIL MOTORISK GREN AV N. ULNARIS HOS PASIENT MED HØY ULNARISNERVESKADE Aspeggen E1, Madsen H1, Fazlagic E1 Sykehuset Telemark HF

1

Bakgrunn Primær reparasjon av skader på n. ulnaris i albue- og overarmsnivå gir ofte dårlige resultater.

Dette skyldes stor avstand mellom skaden og nervefibrenes motoriske endeplater, og dermed lang regenerasjonstid. En følge kan være utvikling av atrofi og irreversibelt funksjonstap i ulnarisinnervert muskulatur i hånd. Nervetransposisjon i underarm med bruk av nervus interosseus anterior (AIN) som donor til den motoriske ulnarisgrenen kan opprettholde ulnarisfunksjonen inntil regenerasjon skjer.

Metode Vi vil presentere to pasienter med høy ulnarisnerveskade, hvor den ene ble operert med AIN transposisjon til motorisk gren av n. ulnaris, etter primær rekonstruksjon av nerven ved vår avdeling.

Resultat Litteratur bekrefter at denne måten å rekonstruere slike skader på viser bedring av funksjonelt resultat.

Det er for tidlig etter kirurgi å bedømme endelig resultat hos vår pasient.

Konklusjon Vi ønsker å belyse AIN transposisjon til motorisk gren av n. ulnaris som et supplerende inngrep for å bedre prognosen ved primær reparasjon av høye ulnarisnerveskader. Vi vil med utgangspunkt i kasuistikkene presentere operasjonsmetode og patofysiologi ved tilheling av perifere nerveskader.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

3

PEDIATRISKE BRANNSKADER FRA 2015-2019 VED OUS. SKÅLDESKADER FREMDELES ET UTBREDT PROBLEM. Svendsen L.M1 1 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/86162 Masterekvivalent, prosjektoppgavens veiledere; Barstad A, Sætnan E.V, Tønseth K.A. Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus HF – Rikshospitalet.

Formål Formålet med studien var å utarbeide en oversikt over pediatriske brannskader, med et særlig fokus på skåldeskader blant barn < 18 år. Ved å undersøke skademekanismene som forårsaker skåldeskader, hadde studien til hensikt å få innsikt i forebyggingsstrategier.

Metode Medisinske journaler tilhørende barn < 18 år, innlagt med brannskader mellom januar 2015 og desember 2019 ved Oslo universitetssykehus (OUS), ble gjennomgått fra journalsystemet DIPS. Demografiske data, samt detaljer rundt omstendighetene og skademekanismen som forårsaket brannskaden var noen av variablene som ble ekstrapolert fra journalene.

Resultater 370 innleggelser ved OUS i løpet av den 5-årige studieperioden omhandlet barn med brannskader. 271 barn var ≤ 3 år og et flertall av disse barna var gutter (57.2%). Skadene oppsto hyppigst i vinterhalvåret, i barnets hjem med mor tilstede. Den vanligste skademekanismen var skåldeskader (78.9%) i begge aldersgrupper ≤ 3-år (88.2%) og > 3-år (53.5%). Førstehjelp ble igangsatt på skadestedet i 65.9% av de rapporterte tilfellene. Svært få av pasientene ble overført til Haukeland universitetssykehus (HUS). 22.2% av barna fikk Dormicum® eller Ketalar® ved ankomst til OUS for vurdering av dybde og omfang av forbrenningen, samt sårstell. Gjennomsnittlig TBSA uttrykt i % var 4.73 og 69.8% hadde TBSA ≤ 5%. 64.1% av barna hadde overfladisk dermal IIa skade hovedsakelig på overkroppen, 11.4% hadde et skadeomfang som krevde delhudstransplantasjon og 27.0% fikk antibiotika først og fremst på grunn av en sårinfeksjon. Gjennomsnittlig sykehusopphold var 13 dager og litt over 1/3 av barna hadde en oppfølgingstime ved OUS, og flertallet av disse barna hadde overfladiske, små brannskader.

Konklusjon Nåværende forebyggingsstrategier adresserer ikke i tilstrekkelig grad den vanligste skademekanismen for skåldeskader som medfører sykehusinnleggelse. Mange av hendelsene kunne vært unngått. Et av målene med denne studien var å gi informasjon for å bidra til utarbeidelse av strategier og/eller forebyggingskampanjer rettet mot skåldeskader.

Forebyggingsprogrammer er viktige for å øke bevisstheten og redusere forekomsten av brannskader blant barn. Informasjonen kan for eksempel inkorporeres i «Helsestasjonsprogrammet 0-5 år» for å gjøre foreldre og omsorgspersoner mer bevisste.

Denne studien tar sikte på å øke kunnskapen rundt skåldeskader, hvilke negative konsekvenser de kan medføre, hvordan de kan unngås, førstehjelp og hvordan behandlingen foregår på sykehus.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

4

UTVIKLING I PASIENTFORLØP OG MORTALITET VED BRANNSKADEAVDELINGA FRA 1984 TIL 2020 Rønning AK1, Onarheim H1, Guttormsen AB2, Brekke RL1, Almeland SK1 1 Brannskadeavdelinga, Avd. for plastikk-, hand- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland universitetssjukehus 2 Intensivmedisinsk seksjon, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus Bakgrunn Brannskadeavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus åpnet formelt 10. september 1984 ved etablering av landsfunksjonen i avansert brannskadebehandling. Det har gjennom hele perioden vært samlet data i et lokalt register der sentrale parametre knyttet til pasienter med brannskader og aktivitet siden oppstart og fram til i dag har vært registrert. Pr. 1.januar 2021 omfatter registeret 2964 opphold for brannskade. Reinnleggelser, opphold for rekonstruktive inngrep eller opphold for andre tilstander enn brannskade er utelatt. Vi har gjennomgått innsamlede data fra 1984-2020. Målsetningen med studien var å sammenligne pasientforløpsdata, behandlingsresultater og mortalitet i ulike tidsintervaller gjennom en 37årsperiode.

Metode Kvalitetsregisteret inneholder pseudonyme data om bla liggetid, skadet hudareal, alder, kjønn, status ved utskrivelse og hjemfylke. REK godkjent som forskningsprosjekt 15.des. 2020.

Resultat Aldersfordeling viste stabile tall fra 1986-2010, men med en markant økning i innleggelser i alle aldre fra 2006-2020, fra 384 pasienter i årene 2006-10 til 706 pasienter i 2016-20, der aldersgruppen under 2 år toppet statistikken. For kjønnsfordeling fant man mindre variasjoner i noen tidperioder, men likevel nokså stabilt med 67,5% menn (2003 av 2964) siden 1984.

Ved gjennomgang av skadeutbredelse i areal (%TBSA) fant man sterkest økning av skadde med 0-4 %, en 3-dobling de siste 10 år, mens antall pasienter med skade på >20% hadde en viss nedgang, særlig siste 5 år. Totalt sett fant man siste 10 år en nær dobling av innleggelser.

Antall liggedøgn økte i samme periode, men ble ikke doblet tilsvarende pasientantallet. Ved gjennomgang av alvorlighetsgrad av brannskade i årene 1991-2020 vurdert med Baux score (alder + TBSA), hadde 68% lav Baux score (under 60), mens 165 av 2549 pasienter (6,5 %) hadde Baux score ≥100. For de siste 10 årene fant man høyere andel overlevere hos pasienter med Baux score ≥100 der 29 av 60 ble utskrevet i live. Til tross for sterk økning i antall innleggelser finner en synkende dødelighet. I perioden 1986-1990 var det registrert en dødelighet på 10,9% som økte til 14,2 % i 1991-1995, for deretter å falle gradvis til 3% i 2016-2020.

Konklusjon Antall innleggelser har økt særlig det siste ti-år, men dødeligheten går ned. Flere med utbredte brannskader overlever.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

5

BEHANDLING AV FROSTSKADE MED ILOPROST - KASUS PRESENTASJON Ilagsmoen Roy1 og Vindenes Harald1 1 Avdeling for Plastisk og rekonstruktiv kirurgi, OUS Bakgrunn I januar 2021 fikk Avdeling for Plastisk og rekonstruktiv kirurgi, Rikshospitalet henvist i en pasient som hadde pådratt seg frostskade av tær på begge føtter. Initialt var han vurdert ved sykehuset i Kristiansand.

Pasienten var frisk uten kjente sykdommer, han var aktiv friluftsmann og hadde overnattet i snøhule.

Metode Pasienten presenterte seg for oss over et døgn etter skaden. Det ble vurdert dyp skade på tær, og han fikk da behandling som beskrevet i siste internasjonale retningslinjer for behandling av dype frostskader.

Forløp og Resultat Vi beskriver forløpet med vurdering og hvorfor det ble bestemt behandling med iloprost. Han ble fulgt opp på poliklinikken med sårskift og bildedokumentasjon.

Presentasjonen vil dokumentere et pasientkasus med vellykket behandlingsresultat av frostskade med iloprost.

Konklusjon Iloprost er godt dokumentert behandling og har få bivirkninger. Hos denne pasienten gav det godt resultat og kan ha reddet pasienten fra amputasjon av tær.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

6

HAVARERTE FULLHUDSTRANSPLANTAT, EN KVALITETSSTUDIE I CORONAENS TID. Wardemann H1, Bekken E1 1 Avdeling for Plastikk kirurgi, Rikshospitalet Bakgrunn “Mange av våre fullhudstransplantater i ansikt havarerer på grunn av infeksjon”. Dette var en utbredt oppfatning blant våre sårsykepleiere ved plastikkirurgisk sårpoliklinikk høsten 2019.

For å undersøke holdbarheten i denne oppfatningen, og samtidig se på eventuelle forbedringsområder, ble en kvalitetsforbedringsstudie startet 1. februar 2020.

Metode Alle fullhudstransplantater avbuttoneres ved sårpoliklinikken. Et eget skjema for registrering av alder, plassering i ansikt, bruk av antibiotikaprofylakse og eventuell infeksjon ble fylt ut av sykepleieren i forbindelse med avbuttonering. Planen var en registreringsstudie, men vi rakk bare 6 uker med registrering før sykehuset ble satt under rød beredskap grunnet Covidpandemien, og studien kom i bakgrunnen. Dette medførte behov for en retrograd journalgjennomgang for å møte sykepleiernes påstand. Det ble utført en journalgjennomgang av alle registrerte fullhudstransplantat i ansikt fra perioden 1.1. til 31.12.2019. Totalt 227 pasientforløp ble gjennomgått.

Resultat Den opprinnelige registerstudien innebefattet kun 28 stykk, med infeksjonsrate på 25 prosent.

Den retrospektive studien med journalgjennomgang fra 2019, innbefattet 227 pasientforløp.

Vi delte forløpene opp månedsvis, og infeksjonsraten svingte fra 9 til 43 prosent. I oktober 2019 hadde vi en infeksjonsrate på 31,2 prosent. Sykepleierene hadde rett.

Totalt var det 44 pasienter (18,7 %) som fikk antibiotikaprofylakse. Antibiotikaprofylakse ble gitt ved varierende administrasjonsform samt varierende klasse antibiotika. Av de med infeksjon var 18 av 43, altså 41,8 % i flere risikogrupper. De månedene med lavest infeksjonsrate sammenfalt med bruk av antibiotikaprofylakse hos de med flere enn en` risikofaktor. Transplantat i neseregionen hadde signifikant sammenheng med infeksjon, og infeksjonsraten uten antibiotika var på 35 %.

Konklusjon Det er mangelfull litteratur på dette spesifikke området, men en infeksjonsrate mellom 5- 10% er kjent i dermatologisk kirurgi, med opp mot 28 % ved bruk av hudtransplantat. Vår praksis var lite ensartet og enkelte perioder viste høye infeksjonsrater. Fullhudstransplantat i ansikt bør kategorisers slik at antibiotikaprofylaske gis som standard hos pasienter med risikofaktorer. Svakhetene ved retrospektive studier er åpenbare. Vi har ikke kunnet følge forholdet fra start til slutt. Resultatene belager seg på tolkning av journalnotat. Med øye for kvalitetsforbedring internt på avdelingen har gjennomgangen utrettet det den var ment å gjøre, å synliggjøre mulige forbedringsområder.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

7

PROSPEKTIV, RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE AV DELHUDSTRANSPLANTATS TILHELING PÅ LEGG ETTER KOMPRESJONSBEHANDLING MED KOMPRESJONSBANDASJE VS. UNDERTRYKKSBEHANDLING OG DIREKTE POSTOPERATIV MOBILISERING. Moss M1, Berg, Thomas M2, Sætnan, Elisabeth V3, 1 Avdeling for Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Akershus universitetssykehus 2 Avdeling for Plastikkirugi, Cosmo Clinic AS, 3 Avdeling for Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Delhudstransplantasjon er en etablert kirurgisk prosedyre for å dekke sår når primærlukning ikke er mulig på legg. Det har tidligere vært vanlig med immobilisering etter slik kirurgi med enten gips og/eller sengeleie. Eldre pasienter har en tendens å delvis miste sin funksjonsevne etter flere dager med immobilisering. Formålet med studien var å sammenligne tilheling av delhudstransplantat på legg ved å bruke to forskjellige kompresjonsbehandlinger (kompresjonsbandasje vs. undertrykksbehandling) og å tillate direkte mobilisering etter kirurgi.

Metode 36 pasienter som skulle gjennomgå delhudstransplantasjon til legg ble rekrutert og 29 av dem ble inkludert for intervensjon i denne prospekive, randomiserte kontrollerte studien.

Pasientene ble via tilfeldig trekning fordelte til en av de to gruppene for kompresjonsbehandling med kompresjonsbandasje n=14 (Coban 2 lite, 3M) eller undertrykksbehandling n=15 (PICO, Smith & Nephew). Tilhelingsgraden ble visuelt estimert etter 5-7, 10-14 og 30 dager. Pasientene brukte Coban alternativt PICO i 10-14 dager postoperativt. Primær endepunkt var komplett tilheling av delhudstransplantatet 30 dager postoperativt. Sekundære endepunkter var frekvens av infeksjon, blødning, reoperasjon, dager til komplett tilheling av delhudstransplantatet og dager til komplett tilheling av donorsted.

Resultat Det var ingen signifikant forskjell i tilheling av delhudstransplantatene i de to gruppene 30 dager postoperativt, p=0,172 (57,7 % komplett tilheling i PICO-gruppen og 66,2 % komplett tilheling i Coban-gruppen). Det gikk 62 dager til komplett tilheling totalt for begge grupper (medianverdi, range 30-140 dager). For PICO/Coban var frekvensen av infeksjon (3 respektive 2 patienter), blødning (0 respektive 2 patienter) og reoperasjon (3 respektive 2 patienter). Donorsted var komplett tilhelet 30 dager postoperativt hos 18 patienter (62 %), ikke tilhelet hos 7 patienter (24 %) og hos 4 pasienter ikke tidspunkt for tilheling notert.

Konklusjon Grad av tilheling og tilhelingstid av delhudstransplantaten var lik med de to kompresjonsmetodene i studien. Vi nortete forlenget tilheling av sårene i begge grupper, men kunde ikke relatere dette til infeksjon, bløding eller reoperasjon. Vi opplevde å ha dårligere langtidsreslutat enn antatt. Denne informasjon kan vi videreformidle til pasienterne samt at vi er bevisste på at denne pasientgruppen trenger lengre oppføging.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

8

BRUK AV USTERIL MIKROPORØS TAPE PÅ KIRURGISKE SÅR – EN ANALYSE AV KONTAMINERING OG KLINISK RASJONALE Ausen K 1,2, Kroknes ML,3 Gunnarsson G4, Radtke A5 Seksjon for plastikkirurgi, Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital, Trondheim. 2Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim. 3Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St Olavs Hospital, Trondheim. 4Plastikkiurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Arendal-Sørlandet Sykehus, Arendal. 5Seksjon for smittevern, St Olavs Hospital, Trondheim.

1

Bakgrunn Overflatekontaminasjon kan forårsake infeksjoner. Det er ikke uvanlig at kirurger bruker usteril mikroporøs tape som innerste bandasje ved kirurgi. Vi ønsket å analysere bakterieinnholdet på usteril mikroporøs tape på poliklinikker og operasjonsstuer samt gjennomgå det vitenskapelige rasjonale for å legge usteril tape på kirurgiske sår.

Metode Vi analyserte aerob bakteriell kontaminasjon i ruller med mikroporøs tape samlet fra operasjonsstuer, poliklinikker og lagerrom ved St Olavs Hospital i Trondheim mellom 2018 – 2020. Vi gjorde også en litteraturstudie av relevante publikasjoner.

Resultater Vi samlet 58 taperuller; 55 ble inkludert i endelige analyser. Eksponerte (ytre) overflater var signifikant mer kontaminert enn ueksponerte (indre) overflater. Taperuller fra poliklinkk var signifikant mer kontaminert og inneholdt signifikant flere typer mikrober enn taperuller fra operasjonsstuer og lagerrom. Ueksponerte overflater på taperuller fra operasjonsstuer og lagerrom hadde veldig liten forurensing.

Konklusjon Taperuller kan være overflatebærere av infeksiøse agens, men utstrakt bruk av tape er nødvendig i et sykehus. Å fjerne det ytre laget av en taperull vil signifikant redusere bakteriemengden. Dersom man er tilstrekkelig årvåken ved bruk av tape, er det mulig å unngå kryss-kontaminasjon fra ytre til indre flate, og ueksponert tape kan da ha nesten steril kvalitet.

Bevissthet rundt dette er viktig. På operasjonsstuen utgjør imidlertid de økonomiske besparelsene ved bruk av usteril versus steril tape en marginal fraksjon av totalkostnad, og risiko for kontaminasjon ved bruk av usterile taperuller er høyst reell. Vitenskapelig støtte mangler for bruk av usteril tape som innerste bandasje. Vi anbefaler ikke en slik praksis i sykehus med god ressurstilgang.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

9

LOKAL BRUK AV TRANEKSAMSYRE I BLØTVEVSKIRURGI – LITTERATURGJENNOMGANG OG ANBEFALINGER FOR PLASTIKKIRURGI. Ausen K1,2, Fossmark R3, Spigset O3,4, Pleym H2,5 1 Seksjon for plastikkirurgi, Kirurgisk klinikk, 2Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk og 3 Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, Trondheim. 4Avdeling for klinisk farmakologi og 5Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St Olavs Hospital, Trondheim.

Bakgrunn Det antifibrinolytiske medikamentet traneksamsyre (TXA) brukes rutinemessig i kirurgi med stort blødningsvolum, som kraniofacial-, thorax- og protesekirurgi. Slik kirurgi affiserer gjerne benvev, og hemostase kan være vanskelig å oppnå. De fleste plastikkirurgiske inngrep er i bløtvev og hemostase er enklere. Usikkerhet rundt mulige bivirkninger av TXA gjør at systemisk bruk har vært begrenset til inngrep med vesentlig blødning, mens lokal bruk av TXA blir stadig mer utbredt. Randomiserte studier (RCTer) på topikal bruk av TXA stammer hovedsakelig fra protese- og thoraxkirurgi, mens få studier har sett på effekten i bløtvev. Vi har vurdert det vitenskapelige rasjonale for lokal bruk av TXA i bløtvevskirurgi, drøftet farmakologisk effekt og potensielle bivirkninger, og oppsummert anbefalinger for plastikkirurgi.

Metode Vi gjorde et systematisk søk i relevante databaser etter studier som omhandlet lokal bruk av TXA i bløtvevskirurgi. RCTer ble inkludert for en systematisk gjennomgang av effekt, mens andre relevante artikler ble inkludert som del av en klinisk oversikt.

Resultater Fjorten RCTer omhandlet lokal bruk av TXA ved ulike former for bløtvevskirurgi. Disse studiene, med totalt 1923 pasienter, viste at lokal bruk av TXA kan redusere blødning på lik linje med intravenøs bruk, hvilket vil si med 30 – 40%. Lokal bruk av TXA kan sannsynligvis også redusere risiko for re-operasjon pga. postoperativ blødning. Lokal bruk gir minimal risiko for systemiske bivirkninger. Langvarig vevseksponering for høykonsentrert TXA kan muligens påvirke sårtilheling, og direkte kontakt mellom TXA og sentralnervesystemet kan gi kramper.

Konklusjon Lokal bruk av TXA reduserer blødning ved bløtdelskirurgi. Det er lite kunnskap om optimal dose og administrasjonsform, og laveste effektive dose er ukjent. Administrasjonsmåte kan trolig tilpasses de ulike kirurgiske scenarier.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

10

BRUK AV EKSTERN EKSPANSJON (DERMACLOSE) VED REKONSTRUKSJON AV SÅRDEFEKTER - TO KASUISTIKKER Knezevic M1, Knudsen C1 1 Plastikkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus Bakgrunn Plastikkirurger benytter ofte den rekonstruktive stigen ved valg av rekonstruksjonsmetode for sårdefekter. Innen plastikkirurgien har det relativt sjelden blitt benyttet rekonstruksjonmetode med ekstern ekspansjon. Dermaclose er et apparat der det anføres kontinuerlig tensjon på sårkantene med trekk opp mot 1,2 kg. Det beskrives to kasuistikker der vi har anvendt denne metoden (Dermaclose).

Kasustikker 1. Mann med nekrotiserende fasciitt på overekstremitet.

Han ble behandlet av generell kirurger med fasciotomier, revisjoner, VAC og delhudstransplantasjon. Vi ble kontaktet angående gjenstående sår på 14 x 7 cm over albuen.

Pasienten ble operert med Dermaclose. Femte postoperative dag hadde huden ekspandert nok og ble operert med sekundær lukking. Suturfjerning to uker postoperativt og ukomplisert postoperativt forløp.

2. Mann med abscess ved ankel.

Det ble utført incisjon og førsøkt lukket av ortopeder. Deretter sårruptur med defekt på 3,5 cm i diameter og blottet Tibialis anterior sene. Vi ble kontaktet angående rekonstruksjon.

Pasienten ble operert med Dermaclose. Etter to uker var det tilfredsstillende ekspansjon før man utførte sekundær lukking. Suturfjerning tre uker postoperativt og ukomplisert postoperativt forløp.

Konklusjon Ekstern ekspansjon ved rekonstruksjon av vanskelige sår kan være et alternativ til rekonstruksjon med delhudstransplantasjon og lappeplastikker i enkelte tilfeller.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

11

TILSTAND ETTER POLYACRYLAMID GEL OG REKONSTRUKSJON AV BRYST Buhagen S, Zwaan S, Knudsen C Plastikkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus Bakgrunn Metodene for rekonstruksjon av bryst etter lumpektomi har utviklet seg over tid, og tidvis har kreative metoder også blitt forsøkt for å finne optimale materialer for best mulig rekonstruksjon og vevstoleranse. I dag er de vanligste rekonstruksjonsmetodene basert på autolog rekonstruksjon eller silikonimplantat. På 1990-tallet ble injeksjoner med polyacrylamid gel introdusert i Russland og Ukraina som et lovende materiale for augmentasjon av penis og minimalinvasiv brystaugmentasjon. Det ble ikke utført studier for å se på sikkerheten ved denne metoden. Det antas at tusenvis av pasienter har fått polyacrylamid gel injeksjoner i Asia og noen europeiske land. Metoden har blitt presentert på internasjonale kongresser, men det meste er publisert på russisk og kinesisk. Injeksjon av polyacrylamid gel er nå forbudt i de fleste land, og blir dermed sjelden brukt i dag. I litteraturen er det noen caserapporter og enkelte retrospektive kohortstudier når det gjelder håndtering av komplikasjoner etter injeksjon av polyacrylamid gel. Vi presenterer en kasuistikk som viser vår håndtering av en slik pasient.

Kasuistikk En 63 år gammel kvinne ble på 1980-tallet operert med lumpektomi i venstre bryst i Kina. I 2002 ble hun rekonstruert i Shanghai med injeksjon av polyacrylamid gel grunnet deformitet etter kirurgi. Det ble også satt inn gel i det friske brystet, dog er det noe uklart hva som var indikasjonen i det friske brystet. Etter hvert utviklet hun smerter og ømhet i brystene, hun beskrev også at brystene tynget henne. Vi fikk avslag på MR av brystene, men fikk utført CT. Hun ble operert med fjerning av alt patologisk vev og materiale. Materialet var imidlertid vanskelig å skille sikkert fra friskt vev, og var diffust infiltrert i vevet. I øvre pol på venstre bryst gikk fremmedlegemet helt opp i dermis og til dels inn i m. pectoralis. Peroperativt var en større del av brystet affisert av fremmedlegemet enn forventet. Ved avslutning av inngrepet var det makroskopisk ingen rest av polyacrylamid i operasjonsfeltet, men det antas at det fotsatt er rester i tilgrensende vev. Postoperativt ukomplisert forløp. Ved kontroll etter tre måneder er det høyre friske brystet fint tilhelet. Venstre bryst har tydelig seqaelae med inndratt øvre/laterale pol. Hun tilbys rekonstruksjon med fettransplantasjon, men ønsker ingen ytterligere kirurgi inntil videre.

Konklusjon Pasienter med injeksjoner med polyacrylamid gel er uvanlig blant våre pasienter. I litteraturen antas det at mange har ukompliserte forløp etter injeksjoner med polyacrylamid gel, men like fullt rapporteres det om kvinner som ønsker å fjerne dette til tross for få eller ingen symptomer. Antakelig er disse pasientene engstelige for å gå med fremmedlegemet i kroppen.

Det beskrives tilfeller ledsaget av inflammasjon, hvor risikoen for sekundære inngrep øker.

Sannsynligheten for å lykkes med fjerne alt fremmedlegeme anses for lav, men det er likevel ikke beskrevet økt risiko for alvorlig sekundær sykdom, som for eksempel brystkreft. Videre beskrives det vellykket både primær og sekundær rekonstruksjon. Det anbefales UL evt. supplert med MR for å få best oversikt før en evt. kirurgisk sanering.

I denne kasuistikken kunne vi ønsket oss MR av brystet preoperativt for å få best mulig oversikt over utbredelsen av fremmedmaterialet. Pasienten var imidlertid tilfreds med behandlingen, og ønsket ikke ytterligere behandling, til tross for vedvarende uttalt deformitet i venstre bryst.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

12

PRIMÆR IMPLANTATBASERT BRYSTREKONSTRUKSJON: ER DET BARE Å SKIFTE PROTESELEIE? Barstad AE, Haugen M, Fuglesteg IK, Schou SM, Korvald C Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, OUS Bakgrunn Det er i dag gammelt nytt at prepectoral implantatbasert brystrekonstruksjon (IBBR) er i vinden. Det plastikkirurgiske miljøet har kastet seg på denne trenden (som vanlig), uten at det primært forelå kontrollerte studier. Gradvis over de siste 4-5 årene gjøres nå omlag 4/5 av alle primære IBBR prepectoralt ved vår avdeling. Vi innførte også et ikke-resorberbart preformert nett, ment for prepectoral IBBR, sent i 2019. Prepectoral IBBR kan teoretisk øke faren for sårruptur, infeksjon og hudnekrose med risiko for tap av implantat. Med bakgrunn i endret tenkemåte for primær IBBR gjorde vi en retrospektiv undersøkelse som ledd i avdelingens kvalitetskontroll.

Materiale og metode Retrospektiv registrering av alle kvinner som gjennomgikk primær IBBR i perioden desember 2019 – desember 2020. Pre-, per- og postoperative data ble samlet med tanke på hyppighet av, og årsak til, komplikasjoner i form av blødning, nekrose og infeksjon. Hovedendepunkt var utilsiktet tap av implantat. Data presenteres deskriptivt, med mulighet for å evaluere risikofaktorer.

Resultater 155 kvinner gjennomgikk primær IBBR i perioden, 3 ble ekskludert (sekundær ablatio for ufri ventral rand), resulterende i 184 primær IBBR hos 152 kvinner. Indikasjon for mastektomi var ca. mammae (64%), DCIS (9%) og risikoreduserende (27%). Neoadjuvant behandling gitt til 42%. Brystvorte ble spart på 2/3 av bryst, og mastektomi utført via inframammær (45%), lateral (26%) eller Wise-pattern (18%) incisjoner. Aksilledisseksjon gjort i 16% av tilfellene.

Syntetisk nett ble brukt som støtte i 4/5 bryst, og kun 1/20 fikk ekspander primært.

Prepectoralt leie for implantat i 4/5 bryst. Adjuvant strålebehandling gitt til 2/5 av bryst.

Totalt registrert 35/184 (19%) komplikasjoner, der 23/184 (13%) krevde reoperasjon i narkose på grunn av blødning (3,8%), infeksjon (3,8%) eller nekrose (4,9%). Mislykket rekonstruksjon med tap av implantat i 7/184 (3,8%) bryst. Reoperasjon for nekrose hyppigst der Wise-pattern incisjon ble brukt (7/34 bryst). Lav grad av alvorlig (Baker >3) kapselkontraktur foreløpig registrert, mens rundt ¼ har så langt fått planlagt en korreksjon.

Konklusjon Primær IBBR med hovedsakelig prepectoral plassering av implantatet og samtidig støtte av syntetisk nett gir hyppig vellykket primær rekonstruksjon av bryst og har samtidig relativt lav grad av tidlige komplikasjoner og tap av imlantat. Valg av incisjon ser ut til å være viktig for å unngå nekrose. Studien har kort oppfølgingstid og mangler kontrollgruppe og det er for tidlig å konkludere med tanke på kapselkontraktur, senere behov for korreksjon eller autolog rekonstruksjon.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

13

IMPLANTATBASERT BRYSTREKONSTRUKSJON: HVOR MANGE KONVERTERES TIL DIEP? Zwart KD, Korvald C Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, OUS Bakgrunn Primær implantatbasert brystrekonstruksjon (IBBR) har vært økende de siste 10 årene. IBBR kan gi mislykkede rekonstruksjonsresultater og eventuell konvertering til autolog rekonstruksjon med DIEP lapp kan være siste utvei. Dette er en ekstrabelastning for pasientene det gjelder. Denne retrospektive undersøkelsen søker å tallfeste omfanget av utilsiktede DIEP-rekonstruksjoner ved vår avdeling, som følge av suboptimal eller havarert primær IBBR. Metode Det ble innhentet tall på pasienter operert med DIEP i perioden 2017-2020 ved Rikshospitalet, OUS. Ved journalgjennomgang ble pasienter som tidligere hadde fått utført primær IBBR inkludert. Det ble innhentet informasjon om tidspunkt for IBBR, operasjonsteknikk og helseforetak. Årsak til konvertering til DIEP ble registrert.

Resultater 184 pasienter ble operert med DIEP, 43 pasienter (23%) hadde tidligere fått utført primær IBBR. Rundt halvparten av disse (N=21) var henvist fra andre avdelinger. Mediantiden fra primær IBBR til DIEP var 38 måneder (4 - 340). Pasientene hadde overveiende subpectorale proteser og hadde mottatt enten pre- eller postoperativ strålebehandling. Årsaken til konvertering til DIEP varierte, de vanligste årsakene var kapselkontraktur og smerter.

Konklusjon Omtrent en fjerdedel av pasienter operert med autolog brystrekonstruksjon (DIEP) ved OUS i perioden 2017-2020 hadde tidligere gjennomført primær IBBR. Submuskulært proteseleie og strålebehandling, med påfølgende smerter og kapselkontraktur, kan forklare behovet for ny rekonstruksjon. Nøyaktig seleksjon av pasienter til primær IBBR synes å være viktig for å holde senere rekonstruksjonsprosedyrer på et så lavt nivå som mulig.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

14

MASKULINISERING AV BRYST HOS PERSONER MED KJØNNSINKONGRUENS – EN RETROSPEKTIV KOHORT SINGEL SENTER STUDIE Sundhagen HP1,2, Opheim AB1, Wæhre A3, Oliver NK1, Berntsen AB1, Husnes KV1, Tønseth KA1,2.

1

Avdeling for Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus (OUS).

Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 3 Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) 2

Bakgrunn OUS har siden 1979 hatt landsfunksjonen for behandling av pasienter med diagnosen kjønnsinkongruens, og tilbyr medisinsk og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling. Til tross for en eksplosiv økning av pasienter som søker behandling for kjønnsinkongruens internasjonalt og i Norge, er det frem til nå ikke gjort en systematisk gjennomgang av resultatene for den kirurgiske behandlingen som tilbys i Norge. Brystmaskuliniserende kirurgi er ofte det første inngrepet i behandlingen for personer med tildelt kvinnelig kjønn ved fødsel.

Målet med denne retrospektive studien er å evaluere pasientgruppen, teknikk og kirurgisk utfall etter brystmaskuliniserende kirurgi i et 20-års materiale.

Materiale og metode I perioden 2000 – 2020 ble 343 pasienter som fikk utført brystmaskuliniserende kirurgi identifisert og registrert retrospektivt i et internt kvalitetsregister (Medinsight) godkjent av lokalt personvernombud. Pasientjournalene ble undersøkt og demografiske variabler, kliniske variabler som høyde, vekt og BMI, samt variabler knyttet til operasjon, kirurgisk forløp ble registrert. Statistisk analyse ble gjennomført med SPSS. Resultat Antall operasjoner på 20 år viser en mangedobling, fra gj.snitt tre i året i perioden 2000-2002 til gj.snitt 54 i året 2018-2020. Gjennomsnittsalder på operasjonstidspunktet er redusert fra 30,4 år (Range 19 – 68) i perioden år 2000-2006 til 24,4 år (Range 17 – 61) i perioden 20142020 (p<0,001). Periareolær (PA) metode ble benyttet hos n=123 (35,9%) pasienter og n=217 (63,3%) pasienter ble operert med subkutan mastektomi (SM) med enten fritt transplantat (FT) av areola, n=201 (92,6%) eller areolastilk (AS), n=16 (7,4%). Hos tre pasienter gjorde man kun fettsuging(0,9%). Gjennomsnittlig BMI for PA-metoden var signifikant lavere, 22,4, enn hos pasienter som fikk utført FT-metoden, 26,4 (p<0,001). 37 pasienter (10.8%) dro hjem samme dag. Av de som ble innlagt, n=306 (89,2%) var gjennomsnittlig liggetid 1,8 dager (Range 1 – 6). 76 (23%) pasienter fikk en form for komplikasjon. Den vanligste komplikasjonen, n= 33 (9.6%) var en postoperativ blødning som krevde reoperasjon. Blant disse var 51.1% pasienter operert med PA-metoden og 42.2% etter FT-metoden. Dernest var de mest vanlige komplikasjoner sårinfeksjon (3.8%) og brystvortenekrose (3.5%).

Konklusjon Over en 20 års periode sees en mangedobling i antall opererte samt fall i alder ved operasjon.

Vekt og bryststørrelse er avgjørende for valg av metode. En ser en høyere, men ikke signifikant, forekomst av postoperativ blødning og akutt reoperasjon ved PA-metode.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

15

KURVILINEÆR DISTRAKSJONSBEHANDLING AV MANDIBULA HOS BARN MED RESPIRASJONSPROBLEMATIKK Schou M 1, Stuedal C 1, Akre H 2, Lindal F P 3, Høgevold H E 1 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS, Rikshospitalet 2 Øre Nese Hals avdelingen, Rikshospitalet, OUS 3 Kjeve-ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål sykehus, OUS Craniofacialt team Rikshospitalet Bakgrunn Distraksjonsbehandling med advancement av underkjeven innebærer tissue engineering med benet rekonstruksjon, bløtvev/ nerve ekspansjon og reposisjonering av underkjeven med endrete bittforhold og endret muskelfunksjon. Dette vil kunne medføre bedret respirasjon.

Indikasjonen for slik behandling er derfor respirasjonsproblematikk og OSAS (Obstruktiv søvnapne syndrom) hos syndrombarn med bilateral mandibulær hypoplasi og retrognati.

Forutsetning har vært at ramus mandibula med en kjeveleddskomponent er delvis tilstede.

Preoperativ utredning består av CT ansikt og gjentatt faryngoskopi og hvis mulig polysomnografi. Valg av operasjonsmetode, valg av distraktor og grad av distraksjon bestemmes ved modellanalyse på 3D printet ansikskjelett eller virtuelt på PC. Her presenteres dobbeltsidig distraksjonsbehandling med intern distraktor. Vi har gått fra unidireksjonal distraktor (rett) til bidireksjonal distraktor (kurvilineær). Ekstern distraktor brukes ikke lenger.

Metode Vi har retrospektivt gått igjennom journaler til pasienter operert med kurvilineær distraksjon av underkjeven pga respirasjonsproblemer. Vi presenterer indikasjon, operasjonsteknikk og resultater, med gjennomgang av 4 kasus (Treacher Collin syndrom, Pierre Robin Sekvens, Mandibulofacial dysostose med mikrocefali (MFDM), DiGeorge syndrom).

Resultater Behandlingen medførte god bedring i respirasjon, i form av bedring i AHI (Apnea Hypopnea Index) og fjernelse av trakeostomi. Sist opererte pasient har ikke fjernet trakeostomi da kort tid siden operasjon. Postoperativt følges pasientene nøye opp av laryngologene ved ØNH avdelingen og også ved Plastikkirurgisk avdeling/Craniofacialt team.

Konklusjon Det er gode respirasjonsmessige resultater med kurvilineær mandibulær advancement distraksjon hos barn med respirasjonsproblematikk basert på mandibulær hypoplasi.

Imidlertid har disse pasientene i tillegg ofte andre årsaker til respirasjonsproblemer enn bare mandibulær hypoplasi og det er viktig å bedre det som er mulig. Tverrfaglig samarbeid mellom plastikkirurgisk avdeling og ØNH avdeling er avgjørende for et godt resultat.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

16

REKONSTRUKSJON ETTER RESEKSJON AV TINNINGBENET Schive Ø1, Høgevold HE1, Opheim LR2, Vindenes H1, Stuedal C1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus 2 Øre-, nese-, halsavdelingen, Oslo universitetssykehus 1

Bakgrunn Reseksjon av tinningbenet (os temporale) og omkringliggende bløtvev er en sjelden prosedyre som oftest gjøres på grunn av malignitet. Inngrepet involverer flere viktige strukturer og krever god kjennskap til kraniofaciell anatomi. Operasjonen resulterer i en bløtvevs- og bendefekt som krever rekonstruksjon.

Vi ønsker med denne presentasjonen å redegjøre for de vanligste indikasjonene for inngrepet, rekonstruksjonsmetoder og kort presentere aktuelle kasuistikker.

Metode Personvernombudet ble søkt for kartlegging av relevant operativ aktivitet. Vi gjennomførte deretter et prosedyrekodesøk for reseksjon/eksisjon av os temporale (DEB50/60) i kombinasjon med rekonstruksjon (ZZ) i tidsrommet januar 2018 til juni 2021. Søket resulterte i gjennomgang av journalen til 12 pasienter.

Resultat Ni av tolv reseksjoner ble gjennomført på grunn av et plateepitel- eller basalcellekarsinom.

Nervus facialis ble planlagt fjernet i ett av tilfellene. Det ble gjennomført samtidig parotidektomi hos fem pasienter. Elleve pasienter ble rekonstruert med fri eller stilket lapp, og én pasient med fettvevstransplantasjon. Fri ALT-lapp var den vanligste formen for rekonstruksjon, dette ble gjennomført hos syv pasienter.

Konklusjon Tinningbensreseksjon er et avansert inngrep på grunn av kompliserte anatomiske forhold.

Ofte inngår omkringliggende strukturer i reseksjonen. Som regel er det behov for omfattende og avansert rekonstruksjon, oftest med fri lapp. Tverrfaglig samarbeid mellom øre-nese-hals og plastikkirurgisk avdeling er viktig for et godt resultat.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

17

MIKROKIRURGISK GRUNNKURS FOR LEGER I SPESIALISERING I PLASTIKKIRURGI Madsen H1 , Fazlagic E1, Avdeling for Plastikkirurgi, Sykehuset Telemark HF

1

Bakgrunn Mikrokirurgi er en krevende og uerstattelig teknikk når det kommer til håndkirurgi og rekonstruktiv kirurgi ved traumer, onkologisk behandling eller medfødte misdannelser.

Tilegning av mikrokirurgiske ferdigheter krever tålmodighet, dedikasjon og manuelle ferdigheter.

Med innføringen av de nye utdanningskravene i plastikkirurgi kom kravet om opplæring i mikrokirurgi for leger i spesialisering. Men det foreligger ingen bestemt opplæringsarena, eller strukturert plan for å kunne oppnå dette målet nasjonalt.

Metode For å kunne gi leger i spesialisering mulighet for tilegning av mikrokirurgiske ferdigheter har vi ved plastikkirurgisk avdeling STHF laget et 40 timers grunnkurs i basale mikrokirurgiske teknikker. Vi har etablert en mikrokirurgisk lab med instrumenter, teknoskop og øvingsmateriale med kunstige kar og nerver. Her veiledes en gjennom et kursprogram med stegvise øvelser og fortløpende evaluering. Dette kurset er bygget opp etter prinsipper fra kurs i utlandet.

Resultat Vi ønsker å presentere resultater fra første 1,5 år etter oppstart av tilbudet. Her ser vi at leger i spesialisering har fremvist god progresjon og de gir svært gode tilbakemeldinger på kurset.

Konklusjon Det må legges til rette for at leger i spesialisering skal kunne oppnå utdanningskravet i mikrokirurgiske ferdigheter.

Dette er et kurstilbud med gode erfaringer til nå ved STHF, som vi ønsker å videreutvikle og håper vil være til inspirasjon i dette arbeidet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

18

55 ÅR GAMMEL MANN MED SMERTER I FLANKEN Skjønsberg AM1, Silje Småbrekke1, Aqidi M1, Jenssen AMF1 1 Kirurgisk avdeling UNN Narvik Bakgrunn Tidligere frisk, 55 år gammel mann, uten faste medisiner. Tre dager før akutthenvisning til lokalsykehus debut av ubehag i høyre flanke som strålte ned mot høyre lyske. Oppsøkte legevakten to dager senere på grunn av økende smerter. God effekt av Voltaren intramuskulært, gitt på mistanke om nyresteinsanfall. Innleggelsesdagen residiv av flankesmerter med påfølgende kortvarig synkope. Ambulansepersonell fant systolisk blodtrykk 50 mmHg, som steg under transport til sykehuset. Våken, klar og lite smertepåvirket ved ankomst akuttmottaket. Tentativ dignose nyresteinsanfall med smerteutløst synkope. Initialt godt smertelindret på Voltaren, men under observasjon i akuttmottaket får pasienten tiltakende smerter og faller i blodtrykk. På mistanke om blødning fra bukkar tas CT aorta, som påviser rumpert nyrearterieaneurisme med pågående blødning retroperitonealt. Pasienten flyttes til intensiv og får massiv blodtransufsjon i et forsøk på å stabilisere ham før overflytning til universistetssykehus. Til tross for dette går pasienten i blødningssjokk og på vital indikasjon gjøres nødlaparotomi ognefrektomi av affiserte nyre.

Det postoperative forløpet var ukomplisert, og pasientens nyrefunksjon var tifredsstillende ved utskrivelse.

Metode Pasient kasuistikk, der data er innhentet fra pasientens journal samt radiologiske og kjemiske undersøkelser. Litteratursøk i PubMed med søkeordene: renal artery aneurism, insidence, rupture, treatment. Pasienten har gitt muntlig samtykke.

Litteratursøk Nyrearterieaneurisme defineres som dilatasjon på a. renalis > 50% av normal diameter. Det er en relativt sjelden tilstand, med en insidens mellom 0.01%- 2.5% (1-3). Assosierte tilstander er hypertensjon, arteriosklerose, fibromuskulær dysplasi og aneurismer på andre arterier.

Nyrearterieaneurysmer vokser langsomt, og < 2% av ubehandlede aneurysmer synes å rumpere (4). Symptomer på ruptur er ukarakteristiske med magesmerter og etter hvert hypotensjon. Behandlingsalterativene ved ruptur er endovaskulær behandling, rekonstruksjon av arterien eller nefrektomi (5).

Diskusjon Kasuistikken vi presenterer viser hvor utfordrende det kan være å skille sjeldne, alvorlige tilfeller fra vanligere, mindre alvorlige tilstander. Diagnosen rumpert nyrearterieaneurysme ble satt etter kort tid på vår pasient, men tilstanden utviklet seg så raskt at overflytting til sykehus med kar-kirurgisk ekspertise for ev. nyrebevarende intervensjon, ikke lot seg gjøre.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

19

INTRACTABLE BLEEDING FROM THE RENAL PELVIS IN A PATIENT WITH HEREDITARY HAEMORRHAGIC TELANGIECTASIA (RENDU-OSLER-WEBER DISEASE) Qvigstad LF (1), Grøtta OJ (2), Hammarstrøm C (3), Baco E (1) 1. Department of Urology, Aker Hospital, Surgery and Transplantation, Oslo University Hospital 2. Department of Radiology, Oslo University Hospital 3. Department of Pathology, Oslo University Hospital, Rikshospitalet Abstract Hereditary haemorrhagic telangiectasia (HHT), also known as Rendu-Osler-Weber syndrome, is a rare autosomal dominant disorder with vascular malformations in various organ systems.

The following is a case report of a 65-year-old female with HHT who presented with severe haematuria requiring blood transfusions. Contrast enhanced CT scan demonstrated bleeding from arteriovenous malformations in the renal pelvis.

Conservative management with transfusions, bladder irrigation, nephrostomy tube and ureteral stent was attempted without achieving spontaneous haemostasis.

Endovascular access and coiling also failed to stop the bleeding. The patient was ultimately successfully treated with laparoscopic nephrectomy.

Arteriovenous malformations in the renal pelvis is a rare manifestation of HHT. To our knowledge only two case reports of this disorder were previously published, with only one of them necessitating nephrectomy [1,2].

References 1. Cooke DAP, Renal arteriovenous malformations demonstrated angiographically in hereditary haemorrhagic telangiectasia (Rendu-Osler-Weber disease), J R Soc Med. 1986;79:744-746 2. Ziani M, Valignat C, Lopez JG, et al. Renal arteriovenous malformation requiring surgery in Rendu-Osler-Weber disease (Hereditary hemorrhagic telangiectasia). J Urol.

2000;164:1292-1293

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

20

INJEKSJONSBEHANDLING AV PEYRONIES SYKDOM ETTER XIAPEXIT. ERFARINGER MED INTERFERON-INJEKSJONER Peyronies sykdom/peniskurvatur er en bindevevssykdom i penis med arrvevsdannelse i tunica albuginea. Tilstanden er trolig underdiagnostisert med prevalens på 3-9 %. De fleste pasienter rammes i alderen 40-60 år, men sykdom kan debutere helt ned i tenårene. Tilstanden er ofte selvbegrensende og debuterer ofte med ereksjonssmerter en periode før selve kurvaturen oppstår. Smertene varer sjelden mer enn 12 måneder og forsvinner ofte i løpet av de første seks månedene. Kurvatur er forbigående i 13 % av pasientene, konstant i 47 %, og progressiv i 40 % av pasientene. En del av pasienten utvikler også erektil dysfunksjon, noen studier indikerer erektil dysfunksjon 29-54 % (1).

Behandlingen av kurvatur har tradisjonelt bestått i ekspektanse, injeksjonsterapi med kollagenase (Xiapex) eller kirurgi som siste valg (1).

Peroral behandling har tidligere vært benyttet med blandede resultater, men i det siste har det kommet publikasjoner som indikerer positiv effekt av kombinasjonsterapi med fosfodiesterasehemmere type 5 (PDE5i) og østrogen reseptor moderatorer (SERM) (2).

Injeksjonsterapi har vært brukt mot Peyronies sykdom i mange år og flere preparater har påvist signifikant effekt (3). De senere år har kollagenase preparatet Xiapex vært nærmest enerådende på markedet med hensyn til injeksjonsterapi. Dessverre ble preparatet trukket fra verdensmarkedet 01.03.2020, og selges per i dag kun i USA (4).

I Norge foreligger per i dag fortsatt ikke nasjonale retningslinjer for behandling av Peyronies sykdom (5), og mange i det urologiske miljø følger derfor anbefalinger fra den europeiske urologi foreningen EAU, som tidligere anbefalte bruk av Xiapex, men der også interferon er anbefalt som et alternativ (6) med dokumentert effekt (3,7).

Per i dag er Xiapex ikke tilgjengelig for behandling utenfor USA og interferon er derfor et av få alternativer med dokumentert effekt. Etter avregistrering av Xiapex har vi behandlet våre Peyronie-pasienter med peroral PDE5i (Trental) og SERM (Tamoxifen) i kombinasjon med interferon injeksjoner. Vi har gitt nevnte behandling til Peyronie-pasienter som tidligere har fått Xiapex-injeksjoner og tidligere ubehandlede pasienter. Våre foreløpige resultater siden høsten 2020 vil legges frem på Høstmøtet.

(1) Peyronies sykdom – medikamentell og kirurgisk behandling – Kirurgen utgave 2016-03 (2) C:\Users\bruker01\Desktop\Publikasjoner\Antifibrotic Synergy Between Phosphodiesterase Type 5 Inhibitors and Selective Oestrogen Receptor Modulators in Peyronie's Disease Models - European Urology.mht (3) https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/andr.12058 (4) Clostridium histolyticum (Xiapex) (nyemetoder.no) (5) NUFs anbefalinger for allmennleger (legeforeningen.no) (6) EAU-Guidelines-Penile-Curvature-2015.pdf (uroweb.org) (7) https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0022534713043589

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

21

THE INTERNATIONAL PROSTATE SYMPTOM SCORE BOTHER QUESTION (IPSS-BQ) IS A BETTER PREDICTOR FOR HEALTH-RELATED QUALITY OF LIFE (HRQOL) IN PATIENTS WITH LOWER URINARY TRACT SYMPTOMS (LUTS) THAN THE TOTAL IPSS. Florin V Hopland-Nechita, MD1; John R Andersen, PhD 1,2; Christian Beisland, MD, PhD3,4 Urology Department, Førde Central Hospital, Førde, Norway 2 Western Norway University of Applied Sciences, Førde, Norway 3 Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway 4 Department of Urology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway 1

Abstract Objective To investigate the role of bothersomeness of urinary symptoms on the general health-related quality of life (HRQoL) of patients with benign prostatic hyperplasia. We hypothesized that a higher International Prostate Symptom Score (IPSS) would be associated with a higher score on the IPSS bother question (IPSS-BQ), and a higher IPSS-BQ score would be the dominant factor associated with poorer general HRQoL. Materials and methods A case control, cross-sectional study design was used. Patients were selected according to strict inclusion and exclusion criteria and stratified by IPSS severity group (controls: IPSS < 8; moderately symptomatic: IPSS = 8-18; and severely symptomatic: IPSS > 18). The IPSSBQ was used to analyse bothersomeness of urinary symptoms. A standardised, multidimensional measure of HRQoL (RAND-36) was used. Data were collected on prostate size, uroflowmetry parameters, prostate specific antigen and comorbidities that were quantified using the Charlson Index and the American Association of Anaesthesiologists (ASA) score. Multiple linear regression models were used to assess the impact of bothersomeness of urinary symptoms on physical and mental HRQoL. Cohen’s d was used to determine the effect size.

Results We included 83 patients in the statistical analysis. Linear regression analyses showed that the IPSS was not an independent predictor of HRQoL. Only the highest IPSS-BQ score was associated with both worse physical (P = 0.021) and mental (P = 0.011) HRQoL in the final model. The effect sizes were small to moderate.

Conclusion The IPSS-BQ score is an important predictor of HRQoL. The IPSS-BQ score as a proxy should be regarded as a standard outcome measure and reported in all LUTS-related research.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

22

KASUISTIKK: ENDOSKOPISK UNROOFING AV PERIPELVIN CYSTE MED HOLMIUM LASER Birke H Urologisk seksjon, kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital, Pb 3250 Torgarden, 7006 Trondheim Bakgrunn Benigne nyrecyster har en hyppig forekomst. De fleste er asymptomatiske og kun 1-2% oppstår i nærheten av nyrebekken og kalles derfor peripelvine cyster. Av disse er igjen de fleste asymptomatiske. Hyppigste symptom er flankesmerter ved siden av hematuri. I litteraturen finner man kasuistikker og noen få små retrospektive studier som ser på endoskopisk åpning av peripelvine cyster.

Hensikt Viser en operativ behandling av en sjelden tilstand, diagnostikk og forløp.

Kasuistikk 77 år gammel mann med kjent hypertensjon, hiatushernie, GERD og operert for brokk tidligere, kom inn med flankesmerter i 6 dager. I tillegg skal pasienten har fått påvist nyresten noen år tidligere hos en privat røntgeninstitutt.

Pasienten er i god almen tilstand, afebril, normal klinisk undersøkelse, ingen bankeøm over nyrelosjen.

Urinstix viser mikroskopisk hematuri. Blodprøver viser CRP 42, leu 10,2.

Urin sendes til dyrkning og man bestiller en stein-CT (uten kontrast). Den viser høyresidig overgangsstenose med hydronefrose og inflammasjon, samt et lite calyxkonkrement.

Heretter starter man med Bactrim tabletter 2x2 og melder pasienten til JJ-stent-innleggelse.

Pasienten skrives ut med plan om videre utredning for å avklare avløpshinder i nivå med UPJ og det bestilles CT urinveier med kontrast.

Den viser en peripelvin cyste på 57x31mm i transversalplan som presser mot nyrebekken.

Ingen tumorsuspekte funn.

Pasienten er symptomfri etter avlastning med JJ-stent og det bestemmes derfor å gjennomføre unroofing av cysten endoskopisk.

I generell anestesi ble det gjennomført ukomplisert endoskopisk incisjon av cysteveggen fra nyrebekken med Holmium laser i en lengde på ca 1,5cm. JJ-stent med tråd ut ble fjernet etter 3 dager.

Nesten 1 år seinere er pasienten fortsatt symptomfri.

Konklusjon Endoskopisk incisjon av symptomatisk peripelvin cyste har vært effektiv og ukomplisert hos denne pasienten. Zhao et al konkluderer med samme resultat i sin retrospektiv studiet fra 2015 over 27 pasienter.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

23

DISSEMINERT MUKORMYKOSE HOS LUNGETRANSPLANTERT PASIENT Aas K1, Røsok B2, Fretland Å2, Leuckfeld I3, Stenberg TA4, Holm HV1 1

Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, Urologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 2 HPB-seksjonen, Avdeling for Gastro- og barnekirurgi, OUS Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 3 Lungeavdelingen, OUS Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 4 Urologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Postboks 100m 9038 Tromsø En 64 gammel mann ble operert med bilateral lungetransplantasjon grunnet idiopatisk pulmonal fibrose (IPF). Han var tidligere PCI-behandlet for koronarsykdom, ellers frisk. Etter operasjonen fikk han standard immunsuppresjon. Grunnet oppvekst av muggsoppen Rhizopus microsporus i bronkialskyllevæske ble det iverksatt behandling med Isavukonazol. Denne ble seponert etter fem uker grunnet økning i lever-galleparametre.

To måneder etter operasjonen ble pasienten innlagt på lokalsykehus med høyresidige flankesmerter. CT urinveier viste et ektatisk samlesystem med to små konkrementer i ureter høyre side. Nyren ble avlastet med JJ stent. To uker senere ble pasienten innlagt på nærmeste universitetssykehus grunnet økte flankesmerter og infeksjonstegn. Ved CT ble det påvist lett hydronefrose til tross for korrekt stentplassering og utbredt abcessdannelse som omfattet 2/3 av høyre nyre. Grunnet antatt obstruktiv pyleonefritt ble det anlagt nefrostomi. Ingen agens kunne påvises i urin- eller blodprøver. Den kliniske tilstanden forverret seg til tross for bred systemisk behandling med antivirale midler, antibiotika- og antimykotikum, og det ble utført perkutan endoskopisk nefrektomi. I resektatet var det oppvekst av Rhizopus microsporus.

Etter overflytning til lungemedisinsk avdeling utviklet pasienten dialysekrevende nyresvikt og ble innsatt på behandling med Amphotericin B og Isavukonazol for systemisk mukormykose.

CT abdomen viste flere kontrastladende ringstrukturer med nærliggende inflammasjon og luftlokulamenter subkutant i relasjon til operasjonssårene og intraabdominalt i reseksjonsområdet og perihepatisk. CT thorax viste en ringformet struktur i mediastinum og mulig affeksjon av høyre overlapp, men thoracoskopisk biopsi og dyrkning avdekket ingen oppvekst av muggsopp. MR caput var negativ. Etter tverrfaglig diskusjon ble det i kurativ hensikt utført laparotomi med debridement av omfattende nekroser i bukvegg og intraabdominalt, høyresidig hemikolektomi, cholecystektomi og anlagt endeileostomi.

Daglige revisjoner avdekket residiverende og utbredte nekroser, og det ble ila få dager konkludert med at radikalkirurgi ikke var mulig. Pasienten mottok palliativ behandling og døde 12 dager etter første laparotomi.

Mukormykose, også kalt svartsopp, er en sjelden og aggressiv soppinfeksjon med høy morbiditet og mortalitet (>50%). Infeksjonen kan forårsakes av flere sopparter, oftest Rhizopus, Mucor og Rhizomucor. Mukormykose forekommer nesten utelukkende hos pasienter med risikofaktorer som diabetes eller immunsuppresjon og smitter ikke mellom mennesker. Rhino-orbital-cerebral og pulmonær mukormykose er de hyppigste syndromene, men infeksjon kan også forekomme kutant, renalt, gastrointestinalt og disseminert.

Mukormykose agens er angioinvasive og forårsaker ischemi og infarkt i infisert vev.

Behandlingen består av optimalisering av grunnlidelsen, systemisk soppbehandling og eventuell kirurgi. Tverrfaglig tilnærming er vesentlig, og kirurger bør ha kjennskap til sykdommen, da tidlig radikal kirurgi med frie marginer kan være livreddende.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

24

OPERASJON FOR URINLEKKASJE ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI VED OUS I PERIODEN 2014 – 2019 Ohnesorge S, Veiby Holm H, Næss Korshavn E, Berge V Bakgrunn Urinkontinens er en av de mest plagsomme komplikasjoner etter prostatakirurgi.

Implantasjon av artifisielt urinrørs sfinkter (AUS) er gullstandard i behandling av alvorlig urinlekkasje etter radikal prostatektomi, men ulike typer slynger har også blitt tatt i bruk.

Metoder Vi har gjennomført en retrospektiv observasjonsstudie og ønsket å se nærmere på pasienter som har blitt operert for urininkontinens etter primær robot assistert radikal prostatektomi (RALP) ved OUS i perioden 2014 – 2019. Dataene er innhentet fra DIPS ved å koble sammen operasjonskode KEC01 (RALP) med KDG70 (urethropexi med slynge) og KDK10 (implantasjon av sfinkterprotese) samt med søk i lokalt radikal prostatektomi register og i elektronisk pasientjournal ved OUS. Formålet med studien var å identifisere antall pasienter som har gjennomgått kirurgisk prosedyre for inkontinens og studere hvordan det har gått med denne pasientgruppen. Studien er godkjent av PVO. Resultater I angitt periode har det blitt operert 2568 pasienter med RALP og76 pasienter ble senere i forløpet operert pga urinlekkasje (3.0 %). Median tid mellom RALP og inkontinensoperasjon er 23 mnd (range 7-49 mnd). AMS800™ ble satt inn hos 60 pasienter (79 %), Advance slynge hos 11 pasienter (14 %) og ATOMS slynge hos 5 pasienter (7 %). Ved første postoperative kontroll (4-6 uker etter operasjon) hos urolog eller urosykepleier, er 25 pasienter (33 %) helt kvitt urinlekkasjen, 29 pasienter (39 %) er blitt betydelig bedre og 7 pasienter (9%) er blitt litt bedre. Hos 13 pasienter (17 %) mangler opplysninger om bedringsgrad.

10 pasienter (13 %) opplevde alvorlige komplikasjoner (Clavien Dindo grad ≥ 3) med reoperasjon. Femten pasienter (20 %) hadde fått salvage strålebehandling før protese implantasjon. Fem av disse pasientene fikk komplikasjoner i form av usur og fisteldannels og måtte fjerne protesen. Ingen alvorlige komplikasjoner ble registrert etter slyngeoperasjon.

Diskusjon/ Konklusjo Tre prosent av RALP-opererte pasienter ved OUS i perioden 2014-2019 ble senere operert pga urin inkontinens. De fleste ble kvitt eller opplevde betydelig bedring av inkontinensplagene. Salvage strålebehandling etter RALP er en betydelig risiko faktor for komplikasjoner ved sfinkterprotese kirurgi.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

25

RESULTATER FRA SKANDINAVISK URETHRAPLASTIKKSTUDIE Nilsen OJ1, Ekerhult T2, Grabowska B3, Sairanen J4 1 Avdeling for Urologi, Oslo Universitetssykehus 2 Urologisk avdeling, Sahlgrenska Universitetssjukhuset 3 Urologisk avdeling, Universitetssjukhuset Örebro 4 Urologisk avdeling, Helsinki Universitetssykehus Bakgrunn De vanligste metodene ved åpen bulbær urethraplastikk er eksisjon og primær anastomose (EPA) eller grafting med buccal mucosa (BMG). Resultatene av de to metodene er ikke studert i randomiserte studier, men det er blant annet rapportert kortere penis samt redusert ereksjon og seksualfunksjon. Den skandinaviske urethraplastikkstudien ble initiert for å sammenligne de to teknikkene med tanke på ereksjonssvikt og penile komplikasjoner.

Metode Studien er en randomisert multisenterstudie med fire sentre: Oslo, Helsinki, Göteborg og Örebro. Pasienter med bulbære strikturer ≤ 2 cm, vurdert ut fra endoskopi eller radiologi, uten tidligere åpen kirurgi, ble inkludert. Før operasjon fylte pasientene ut spørreskjemaet IIEF-5.

De kom til kontroll 3 mnd og 12 mnd etter operasjon. De fylte da igjen ut IIEF-5 samt et spørreskjema om penile komplikasjoner. Skjemaet besto av fem spørsmål: forverret ejakulasjon (1), svekket glansfylde (2), redusert følelse på glans (3), redusert penislengde (4) og endret retning på penis (5). Komplikasjoner og recidiv av striktur ble også registrert.

Kontinuerlige data ble testet for normaldistribusjon og analysert med independent samples ttest med tosidig signifikans eller Mann-Whitney test. Andelene som rapporterte komplikasjoner og recidiv ble sammenlignet med Fischer’s exact test.

Resultat Fra 2015 til 2018 ble 151 pasienter inkludert, hvor 75 ble randomisert til EPA og 76 til BMG. Det var ingen forskjeller i alder, BMI, strikturlengde eller preoperativ flow/rest og IIEF-5 mellom de to gruppene.

Total IIEF-5 score var ikke forskjellig ved 3 mnd eller 12 mnd kontroll i de to gruppene. Man så en liten forbedring i BMG-gruppen ved 12 mnd kontroll og en forbigående liten reduksjon i EPA-gruppen ved 3 mnd kontroll.

Andelen som rapporterte en eller flere av de penile komplikasjonene var høyere i EPAgruppen ved både 3 mnd kontroll (p=0.002) og 12 mnd kontroll (p=0.032).

Recidivraten var på 12.9%, og likt fordelt på de to gruppene. Det var mer postoperativ blødning etter EPA (p<0.001), men ellers ingen forskjeller i komplikasjoner i de to gruppene.

Det tilkom få alvorlige komplikasjoner (1 hjerteinfarkt), og det ble ikke registrert noen pasienter med dyp venetrombose eller kompartment syndrom i leggmuskulatur.

Konklusjon Dette er den første randomiserte studien som sammenligner resultatene etter to vanlige operasjoner for urethrastriktur. Operasjon med eksisjon og primær anastomose ser ut til å gi mer penile komplikasjoner. Dette bør tas med i vurderingen av operasjonsmetode ved bulbær urethrastriktur.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

26

REDUSERT RESIDIVFREKVENS ETTER RADIKAL CYSTECTOMI MED EN BLOC TEKNIKK. Eirik Kjøblia,b, Øyvind Salvesena, Carl-Jørgen Aruma aInstitutt for klinisk og molekulær medisin, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Trondheim, Norge bKirurgisk klinikk, urologisk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim University Hospital, Trondheim, Norge.

9 7 5 3

Log−rank P= 0.0013

0 1

Local recurrence free survival,

Bakgrunn: Frekvensen av lokale residiv etter radikal cystektomi (RC) beskrives helt oppe i 54% i internasjonale publikasjoner. Vi har utviklet en ny en bloc operasjonsteknikk i forsøk på å bedre de onkologiske resultatene etter RC. Metode: Vi inkluderte alle pasienter operert med RC fra 2012 tom mai 2020 i en standardisert database. De første 2012 pasientene operert med en bloc radikal cystektomi (EbRC) er sammenlignet med de siste 185 pasientene operert med standard RC. Inklusjonskriteriene var høyrisiko high grade ikke muskelinvasiv eller muskelinvasiv blærekreft. Begge gruppene inkluderte pasienter operert med åpen og robotassistert teknikk. EbRC er RC med lymfeknutedisseksjon som fokuserer på en systematisk mobilisering av lymfeknutepreparatet mot blærepediklene, uten å dele de lymfovaskulære strukturene. Teknikken bygger på de samme prinsippene som total mesorektal eksisjon for endetarmskreft: en bloc reseksjon og sirkumferent margin.

Resultater: Frekvensen for lokalt residiv etter EbRC var på 4/102 3,9% med 19 mndr median oppfølgingstid og 38/185 20,8% for standard RC med 44 mndr median oppfølgingstid.

Kaplan-Meyer kurver for lokale residiv viser at residivene oppstår tidlig. Multivariabel Cox regresjonsanalyser som justerte for: tumorstadium, neoadjuvant kjemoterapi, lymfeknutemetastaser og Charlson komorbiditetsindeks resulterte i en justert hasardratio for lokalt residiv etter EbRC vs standard RC på 0,240 (95% CI 0,085 -0,681, p=0,007). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller ved sammenligning av 90 dagers komplikasjons- eller mortalitetsrate.

Konklusjon: Sterk trend til bedre onkologiske resultater etter EbRC sammenlignet med standard RC. Behandlingseffekten ligner på gevinsten etter innføringen av TME for rektumcancer for30 år siden.

0

1

2

3

4

5

Time after surgery, years No. of patients followed ---EbRC 102 70 44 11 0 0 ---Standard 185 143 125 115 89 65 Kaplan-Meier curves comparing local recurrence for patients in both groups.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

27

CYSTECTOMI I KOMBINERT SPINAL OG EPIDURAL ANESTESI Erik Skaaheim Haug¹, May Lisbeth Plathan¹, Hege Holmberg¹, Trygve BraathenTjugen² Urologisk avdeling¹ og Avdeling for anestesi², Sykehuset i Vestfold Innledning Cystectomi er en omfattende og tidkrevende prosedyre med komplikasjonsfrekvens på over 15 % (Clavien >2). Generell anestesi er standard, evt. supplert med epidural (EDA). Alvorlig comorbiditet er utbredt og særlig KOLS pasienter er utsatte for lungerelatert postoperativ død.

Robotassistert prosedyre (RARC) har hittil forlenget operasjonstid, uten rapporterte endringer av komplikasjoner. Åpen operasjon i regional anestesi er tidligere beskrevet (1, 2), mens postoperativ EDA er omstridt (3, 4). SiV HF har de siste årene tilbudt cystectomi i regional anestesi til utvalgte høyrisiko pasienter med redusert lungefunksjon, og vi ønsket å evaluere våre resultater.

Materiale SiV HF har fler-område funksjon for radikal cystectomi for blærekreft, og siden 2011 er det operert 551pasienter med cystectomi for malign eller benign sykdom.. Pasientene blir alle selektert til operasjon og metode utfra trappetest samt klinisk og anestesiologisk vurdering.

Fra 2020 tilbys også RARC, og alle cystectomi-pasienter følges i lokalt kvalitetsregister.

Resultater Siden juni 2018 er en kvinne og ni menn operert i kombinasjon spinal og EDA anestesi.

Median alder 73 år (63-88). 9 av 10 pasienter hadde påvist KOLS grad 3 og 4. To pasienter var vurdert som ASA 4, åtte var ASA 3. Fire pasienter hadde primært palliativ indikasjon. Ni pasienter ble operert for urothelialt carcinom (UTC) og en for komplikasjoner til cancer prostata. En pasient ble konvertert fra planlagt ureterreseksjon til cystectomi per operativt.

Seks pasienter fikk anlagt Bricker, tre kutan ureter og en ortotop avledning. Fem pasienter fikk utført bilateral lymfeknutedisseksjon. Median Operasjonstid var 148 minutter (134-229).

Median oppfølgingstid var 6,5 måneder (0-22), 90–dagers mortalitet var 11 %, da en pasient døde uventet av hjertestans etter aspirasjon dagen før planlagt utskriving. Median postoperativ liggetid var 8 dager (4-23), og median tid til første avføring var 3,5 dager (2-5). To pasienter fikk anlagt nefrostomier (Clavien 3a) på grunn av postoperativ nyresvikt. 4 pasienter var døde ved oppfølging, 2 av UTC. Erfaringsmessig gir metoden lite ubehag for pasientene, som oftest sover på sedasjon, men åpen buk gir redusert hostekraft. Godt informert pasient, kort operasjonstid og erfarent team ansees som nøkkelfaktorer.

Oppsummering Cystectomi kan gjennomføres i kombinasjon spinal og epidural anestesi med kort operasjonstid og raskt postoperativ forløp hos pasienter med nedsatt lungefunksjon, men underliggende comorbiditet bidrar til tidlig mortalitet.

(1) Friedrich-Freksa M et al. Urol int 2013; 91: 103-8, (2) Karl A et al. World J Urol 2013; 31: 1279-84, (3) Patel SY et al. World J Urol 2021; 39: 433-41, (4) Doiron RC et al. CUAJ 2016; 10: 321-27

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

28

ENDOSKOPISK LASERDESTRUKSJONS BEHANDLING AV ØVRE UROTHELIAL CANCER VED ST. OLAVS HOSPITAL I PERIODE 2014-2020 Faqiri.M1, Birke H1 1

Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital

Bakgrunn Kirurgisk behandling i form av nefroureterektomi har vore einaste kurativ behandling av urothelial cancer i øvre urinvegar. Men i siste åra endoskopisk destruksjon med laserablasjon har blitt meir populær og anbefalt for pasientar med lågrisiko cancer, samt pasientgruppe med singel nyre eller redusert nyrefunksjon. Formålet med denne retrospektiv analysen er å sjå på effekt av endoskopisk behandling av UTUC ved st. Olavs Hospital.

Metode Retrospektiv analyse av pasientar som har gjennomgått diagnostisk URS med laserdestruksjon av renal pelvis tumor ved st. Olavs hospital i perioden 2014-2020. Pasientar blei selektert etter prosedyrekoder, ekskludert pasientar som fekk kun diagnostisk URS og vidare til radikaloperasjon.

Resultat Analysen inkluderte 17 pasientar som gjennomgått laserdestruksjon av tumor ved diagnostisk URS for mistanke om UTUC. Pasientar delt i to grupper etter histologisvar, høggradig malign og låggradig malign svulstar. 10 Pasientar gradert som låggradig og 7 som høggradig. Blant dei med høggradig urothelialkarsinom 6 stk gjennomgjekk nefroureterektomi innan 3 månader, mens eine pasient fekk gjennomført 5 rundar med laserdestruksjon før nefroureterektomi etter 1 år. 1/7 fekk residiv ved ipsilateral ureterostium.

9 pasientar med låggradig svulstar vært følgt opp og behandla endoskopisk med laserdestruksjon. 5 pasient utan residiv ved 6 månaders kontroll, og 4 utan residiv ved 2,5 års kontroll. Dei 4 pas. med residiv vært følgt opp og gjort laserdestruksjon ved nye residivepisodar. 2 pas. med residiv avslutta kontroll etter 1 år pga. komorbiditet og palliativ situasjon. 1 Pas. gjennomført nefroureterektomi etter 1,5 år og 4 residivbehandling med laserdestruksjon. 1 Pas. fortsatt under oppfølging og fått destruksjonsbehandling for 6 residiv iløpt av 3.5 år.

Kun 1/9 pasient i låggradig cancer gruppe fekk fjernmetastase, mens 5/8 i høggradig cancer gruppe.

Konklusjon Endoskopisk behandling av UTUC med laserdestruksjon er alternativbehandling utan tap av nyrefunksjon, men assosiert med residiv og regelmessig oppfølging med diagnostisk URS og CT undersøkelse. Dette er eit gjennomførtbart og trygd behandlingsalternativ for lokalisert og låggradig urothelialkarsinom.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

29

SERUM VERDIER AV IL-6 OG IL-33R ER FORHØYET I NYREVENEN HOS PASIENTER SOM OPERERES FOR KLARCELLET NYREKREFT Gudbrandsdottir G1, Aarstad HH2, Hjelle KM1,2, Førde K1, Reisæter L3, Bostad L2, Aarstad HJ2,4, Beisland C1,2 1 Urologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 2 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 3 Radiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 4 ØNH avdeling, Haukeland universitetssjukehus, Bergen Bakgrunn Hensikten med denne studien er å se på serumnivå av IL-1/IL-6 familie cytokiner og deres reseptorer før, under og etter kirurgisk behandling for nyrekreft (Renal Cell Carcinoma (RCC)). I tillegg vurderte vi interaksjon mellom målingene, immunohistokjemi og blodstrømmen gjennom svulstene.

Metode Vi inkluderte 40 pasienter som ble operert for antatt nyrekreft med åpen teknikk. Venøst blod var samlet før, under (samtidig perifert og fra nyrevenen (NV) før avstengning («clamping»)) og 3-4 uker etter operasjonen. Blodet ble analysert for IL-6, IL-27, IL-31, OSM, TNF-α, serum (s)-gp130, s-IL-6Rα, s-IL-33R, IL-1Rα og VEGF. Av de 40, ble 35 bekreftet å være RCC, og disse ble videre subklassifisert som klarcellet (CCRCC), papillært eller kromofobt RCC. Immunohistokjemi utført på de klarcellede viste høyt utrykk av IL-6/IL-6R. Intratumoral blodstrøm ble definert ved å beregne deltaverdi for intratumoral kontrastopplading på preoperative CT bilder.

Resultat Hos CCRCC pasienter var den intraoperative NV konsentrasjonen av IL-6 signifikant høyere sammenlignet med de per- og postoperative perifere prøvene (p = 0.005 og p = 0.032). I tillegg var den intraoperative verdien av IL-6 i NV signifikant høyere sammenlignet med verdiene i de perifere prøvene som var tatt samtidig.

Immunohistokjemi viste rikelig med IL-6 (23/24) begge to i selve kreftcellene og i karene (20/23). s-IL-6R var utrykt i kreftcellene hos 23/24 av pasientene. Økt blodgjennomstrømming i CCRCC svulster predikerte økte IL-6 verdier i NV (p < 0.001).

De andre cytokinene og reseptorene var stabile igjennom alle målingene untatt intraoperative ratioene for IL-33R og gp130 som hadde høyere verdi i NV. Konklusjon Serumverdiene av IL-6 stiger ved operasjon. Intraoperativ IL-6 og s-IL-33R verdier er høyere i NV sammenlignet med perifert, noe som indikerer sekresjon fra selve svulsten eller mikromiljøet. Til å støtte det så ble det funnet uttalt utrykk av IL-6/s-IL-6R i kreftcellene og IL-6 i karene i tumorens mikromiljø. De andre undersøkte cytokinene/reseptorene var overraskende stabile gjennom alle målingene.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

30

NYRERESEKSJONER VED UNN – EN SAMMENLIGNING MELLOM ROBOTASSISTERT OG ÅPEN KIRURGI Lohne VD1, Roaldsen M2, Stenberg T2, Aarsæther E1,2 UiT – Norges arktiske universitet 2 Urologisk Avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge 1

Formål I 2014 gikk man over fra åpen til robotassistert nyrereseksjon som standard operasjonsmetode for pasienter som skulle opereres med nefron-sparende kirurgi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Formålet med studien var å sammenligne resultatene fra robotassistert nyrereseksjon med resultatene fra åpen nyrereseksjon.

Materiale og metode Studien er en retrospektiv kvalitetsstudie som inkluderer to pasientkohorter som begge har blitt operert for nyrekreft ved bruk av enten robotassistert kirurgi eller åpen kirurgi ved UNN, Tromsø, i tidsrommet 01.01.2010 til og med 31.12.2020. Pasientene ble identifisert ved hjelp av prosedyresøk i det elektroniske journalsystemet i henhold til kodene for norsk prosedyrekodeverk, KAD00 (nyrereseksjon) og KAD01 (perkutan endoskopisk nyrereseksjon). Laparoskopiske nyre-reseksjoner ble ekskludert fra studien.

Resultater Totalt 197 åpne og robotassisterte nyre-reseksjoner ble utført i det aktuelle tidsrommet, hvorav 75 var åpne inngrep, mens 122 var robotassisterte. Gruppene var sammenlignbare med hensyn til alder (åpen: 63 år ± 11, robot: 62 år ± 10), mann/kvinne-ratio (åpen: 71/29 %, robot: 67/33 %), kroppsmasse-indeks (åpen: 28 ± 5, robot: 28 ± 5), og ASA-skår (åpen: 2,4 ± 0,6, robot: 2,2 ± 0,5). Nephrometry skår var 6,6 ± 1,7 i åpen kirurgi-gruppen sammenlignet med 6,9 ± 1,7 i robotkirurgi-gruppen (p=0,2). Det var signifikant forskjell mellom gruppene i operasjonstid med et gjennomsnitt på 144,5 min i robotkirurgi-gruppen mot 81 min i åpen kirurgi-gruppen (p<0,001). Gjennomsnittlig postoperativ serum-kreatinin var omtrent identisk i de to gruppene (102 ± 39 µmol/L i den åpne, 100 ± 35 µmol/L i robotkirurgi-gruppen).

Gjennomsnittlig antall dager innlagt var 6 i den åpne gruppen sammenlignet med 3 dager i robotkirurgi-gruppen (p<0,001). Peroperativt blodtap var noe høyere i åpen kirurgi-gruppen (227 ± 162 ml) sammenlignet med robotkirurgi-gruppen (189 ± 152 ml), men forskjellen var ikke statistisk signifikant (p=0,1). Det var imidlertid signifikant flere ufrie marginer etter reseksjon i den åpne gruppen, 21,6%, sammenlignet med 4,2% ufrie marginer i robotkirurgigruppen (p<0,001).

Konklusjon Studien viser at overgangen fra åpen til robotassistert nefron-sparende kirurgi kan bidra til reduksjon i postoperativ liggetid, uten at dette går på bekostning av det onkologiske resultatet.

For øvrig stemmer resultatene godt overens med tidligere publiserte materialer.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

31

KASUISTIKK: PASIENT MED SJELDEN MALIGNITET I SCROTUM Stensaker I, Tennøe T, Hovland J Urologisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes Fra 1943 – 2018 er det rapportert 289 tilfeller av malignt mesoteliom utgående fra tunica vaginalis testis (Vimercati et al., 2019). Malignt mesoteliom utgående fra tunica vaginalis testis er en sjelden tilstand som utgjør 0,3-5 % av alle mesoteliomer, og mortalitetsraten er på 52 % etter 2 år (Vimercati et al,. 2019) Predisponerende faktorer er lokalt traume, hernierafi, langvarig hydrocele eller spermatocele, seksuelt overførbare sykdommer og ioniserende stråling. Eksponering for asbest er også sett på som en risikofaktor. (Yigit et al., 2015).

Vår pasient er en 81 år gammel mann. Fra tidligere var pasienten stort sett frisk, foruten epilepsianfall i ung alder som han fremdeles fikk medisiner for og hypotyreose. Han var aldri tidligere operert, og var avholden for både røyk og alkohol. Dog hadde han jobbet som bygningsarbeider over flere år, og var derfor asbesteksponert.

Pasienten ble henvist av privatpraktiserende urolog. Han hadde da vært gjennom en tapping av hydrocele høyre side tidligere, men hadde tatt kontakt på ny grunnet residiv. Pasienten ble så henvist til dagkirurgisk inngrep, og ble operert med excisjon av hydrocele testis ad modum Winkelmann. Under operasjonen finner man flere knudrete forandringer på testikkel og tunica vaginalis, og hydrocelesekken sendes til histologisk vurdering. Histologisvaret viste malign mesoteliom utgående fra tunica vaginalis. Pasienten ble diskutert tverrfaglig og det ble også konsultert med DNR, og man besluttet å operere pasienten med orkiektomi og hemiskrotektomi. Pasienten hadde preoperativt fått recidiv av hydrocele, og ultralyd viste tumor ventralt for høyre testikkel. CT thorax/abdomen/bekken viste ingen tegn til metastaser.

Pasienten opereres i november 19 med orkiektomi og hemiscrotektomi vellykket, og man finner peroperativt ikke tegn til gjennomvekst fra tumor. Under operasjonen la vi stor vekt på å få ut preparatet uten perforasjon og i et stykke, og dette lyktes vi med. Histologien bekreftet malignt mesoteliom av epiteloid type med papillært og tubulopapillært vekstmønster på 12 cm med påvist karinnvekst, utgående fra tunica vaginalis, ikke infiltrasjon av testikkel og frie reseksjonsrender. Pasienten ansees som radikalt operert, og det ble tverrfaglig vurderert at adjuvant behandling ikke var nødvendig. CT thorax/abdomen/bekken og scrotum og ultralyd taes 3 måneder postoperativt og viste ingen tegn til metastaser og normale forhold ved gjenværende testikkel. Ved kontroll var pasienten i god allmenntilstand og i sin normale form.

Pasienten er fortsatt i kontrollopplegg, sist kontroll april 2021, fremdeles recidiv- og metastasefri.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

32

180°N-PROSJEKTET: PROSPEKTIVE MULTISENTERSTUDIER FOR PSMA-PETAVBILDNING AV PROSTATAKREFTPASIENTER Knudtsen IS1, Abrahamsen BS1, Selnæs KM2, Elschot M1, Langørgen S2, Keil TM2, Johansen H2, Bogsrud T3,4, Castillejo M3, Tulipan A 5,6, Honoré A7, Helle SE8, Aarsæther E9, Haugnes HS10, Bertilsson H11,12, Halvorsen D11, Tandstad T12,13, Bathen TF1, 1

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. 2Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital. 3PETsenteret, Universitetssykehuset Nord-Norge. 4Avdeling for nuklearmedicin og PET, Aarhus Unversitetshospital 5 Avdeling for nukleærmedisin, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. 6Senter for nukleærmedisin og PET, Haukeland universitetssjukehus. 7Urologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 8Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssjukehus. 9Urologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge. 10Kreftavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge. 11Urologisk seksjon, Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital. 12Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU. 13Kreftklinikken, St. Olavs hospital

Bakgrunn En av de store utfordringene ved billeddiagnostisk utredning av pasienter med prostatakreft er lav sensitivitet for påvisning av sykdom utenfor prostata for etablerte avbildningsmetoder. En lovende modalitet er PET-avbildning der man benytter sporstoff som binder seg til prostata-spesifikt membranantigen-proteinet (PSMA-PET). PSMA-PET er i ferd med å bli en del av klinisk praksis internasjonalt, men det mangler store prospektive studier som dokumenterer verdien av undersøkelsen ved ulike kliniske problemstillinger. Det er også mangel på standardiserte protokoller for gjennomføring og tolkning av PSMA-PET. 180°N - Norwegian Nuclear Medicine Consortium - er et nukleærmedisinsk forskningssamarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), St. Olavs hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Universitetet i Tromsø (UiT), Haukeland Universitetssjukehus (HUS) og Universitetet i Bergen (UiB). 180°N støttes av Trond Mohn stiftelse.

En av arbeidspakkene fokuserer på prostatakreft og består av tre prospektive multisenterstudier hvis samlede mål er å • etablere nasjonale protokoller for PSMA-PET/MR-avbildning • evaluere den diagnostiske nøyaktigheten av PSMA-PET/MR/CT for å påvise spredning og tilbakefall av prostatakreft • evaluere den diagnostiske nøyaktigheten av PSMA-PET/MR/CT for kartlegging før radikal behandling som kirurgi og strålebehandling, og dermed veilede kurativ behandling Metode, gjennomføring og status I studie 1 skal det inkluderes 80 pasienter med høyrisiko prostatakreft som skal få radikal behandling i form av prostatektomi og utvidet lymfeglandeltoilette (ePLND) eller stråleterapi. For kirurgikohorten (60 pas) vil bilderesultater sammenlignes med lymfeknutehistologi. Studie 2 skal inkludere 300 pasienter med tilbakefall etter radikalbehandling (strålebehandling eller kirurgi) som potensielt kan være kandidater for salvage terapi. Studie 3 vil være en randomisert strålebehandlingstudie med 300 pasienter der man implementerer PSMA-PET i planleggingen av moderat hypofraksjonert strålebehandling, og randomiserer i forhold til bruk av rekatal spacer.

Protokoller er utarbeidet i samarbeid mellom klinikere og forskere ved alle deltagende sykehus og NTNU. Det er opprettet felles protokoller for pasientforberedelse, pasientflyt og bildeopptak, i tillegg til gransknings- og scoringsprotokoller for PET/MR, PET/CT og MR-bildene. Bildetemplater er satt opp med utgangspunkt i et kirurgisk templat for å kunne sammenligne bildefunn med lokalisering av metastatiske lymfeknuter for pasientene som får ePLND. Residivstudien (studie 2) startet rekruttering i mai 2020 og per juli 2021 er mer enn 80 pasienter inkludert fra St. Olavs og UNN. HUS vil begynne å inkludere pasienter i august 2021. Høyrisiko-studien (studie 1) startet opp ved St Olav mai 2021 og har så langt rekruttert 6 pasienter. Studie 3 planlegges startet opp tidlig i 2022.

Det vil bli presentert bildeeksempler fra studiene som demonstrerer hvordan PSMA-PET påvirker den videre behandlingen og oppfølgingen av disse pasientene.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

33

VALIDERING AV SPØRRESKJEMAET KVALITET FRA PASIENTENES PERSPEKTIV (KUPP) FOR PASIENTER OPERERT MED RADIKAL PROSTATEKTOMI Christiansen O1,2,3, Benth JS2,3,4, Kirkevold Ø3,5,6, Bratt O7, Slaaen M2,3 1 Urologisk seksjon, SIHF, 2Institutt for klinisk medisin, UiO, 3Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom, SIHF, 4Avdeling for helsetjenesteforskning, Ahus, 5 Instititutt for helsevitenskap, NTNU, 6Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, 7 Sahlgrenska akademin, SU, Gøteborg.

Bakgrunn Spørreskjemaer for evaluering av pasientopplevd kvalitet (Patient Reported Experience Measures – PREMs) er ikke rutinemessig i bruk for prostatakreftpasienter. Målet med denne studien var testing og validering av en tilpasset versjon av spørreskjemaet Kvalitet fra Pasientenes Perspektiv (KUPP) for pasienter operert med radikal prostatektomi. Skjemaet består av 60 spørsmål, svarene graderes på en Likert-skala og beskriver 4 dimensjoner av kvalitet fra pasientenes perspektiv.

Metode KUPP ble inkludert i den lokale kvalitetsikringsdatabasen for pasienter operert med robotassistert radikal prostatektomi ved Sykehuset Innlandet. Inklusjon av pasienter startet august 2017 og ble avsluttet i juni 2019. Skjemaet ble besvart i forbindelse med innleggelse for operativ behandling, før utskrivelse. Datainnsamlingen ble gjort elektronisk, og samtlige pasientene hadde avgitt informert samtykke.

Resultat 265 av 361 (73.4%) besvarte skjemaet. Majoriteten av pasientene opplevde kvaliteten på tjenesten som god. Eksplorerende faktoranalyse (med og uten imputering av manglende data) identifiserte henholdsvis 7 faktorer som forklarte 64.9% av variansen og 2 faktorer som forklarte 48.6% av variansen. Ingen av analysene samsvarte med de tidligere beskrevne dimensjonene i KUPP. Konklusjon Vi kunne ikke gjenfinne strukturen i spørreskjemaet med valideringsanalyser. Dette, kombinert med takeffekten på svarene, gjør at KUPP i denne versjonen ikke er egnet for rutinemessig bruk til evaluering av pasientopplevd kvalitet for prostatakreftopererte.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

34

DIAGNOSTISK ROBOTASSISTERT ADONOMENUKLEASJON VED PSA OVER 40 – EN PASIENTKASUISTIKK Christiansen O, Motrøen ECØ, Schjerve IE Urologisk seksjon, SIHF Pasienten er kjent med at hans sykehistorie blir presentert og han har gitt sitt informerte, skriftlige samtykke.

Bakgrunn Prostata spesifikt antigen (PSA) er inngangsporten for utredning av prostatakreft. PSA, hereditet, PSA relatert til prostatavolum (PSA density), billeddiagnostikk, kliniske funn og pasientfaktorer (alder, komorbiditet) er bestemmende for om en utreder med biopsier. Dersom utredning ikke viser malignitet blir videre oppfølging ofte delegert til fastlegene. Hos noen pasienter kan oppfølging være utfordrende både for pasienten og legen: PSA stiger suksessivt og utredningen må gjentas. Hensikten med denne presentasjonen er å belyse en pasient uten vannlatingsplager, men med jevnt stigende og høy PSA, der gjentatte biopsier og MRundersøkelser ikke ga funn av malignitet.

Sykehistori Pasienten er en mann født i 1963, han har ingen tidligere sykdommer, ingen faste medisiner.

Han ble henvist den 24.01.2017 med to påfølgende målinger med forhøyet PSA, henholdsvis på 7,3 og 7,5. Ingen vannlatingsplager av betydning, ingen palpasjonsfunn. Utredet med biparametrisk MR prostata (negativ) og 18 systematiske perineale biopsier uten funn av malignitet. Oppfølging overlatt til fastlege. Pånytt henvist den 24.11.17, nå med PSA på 15,3.

Uendret MR, henvist OUS etter eget ønske der transrektale biopsier var negative. Oppfølging overlatt til egen lege. Ny henvisning den 06.11.2018, PSA var da 20,7. En avventet nå biopsier, nok en MR ble tatt uten funn av patologi (utover hyperplasi). PSMA-PET utført 25.01.19 uten holdepunkter for malignitet. Pasienten hadde som tidligere ingen plager, IPSS score på 1. Ny negativ MR i november 2019. I november 2020 hadde PSA steget til 45. På MR ble volumet av prostata beregnet til 143 cm3 (PSA density på 0.31). Systematiske perineale prøver ble gjentatt, uten funn av malignitet. Ved gjennomgang av MR-bildene så en kun vekst av hyperplasi. Diagnostisk TUR-P og robotassistert adenomenukleasjon ble diskutert med pasienten. Han ble operert den 22.01.21 med robotassistert adenomenukleasjon.

Histologi var benign. Postoperativt langtrukket forløp, han fikk urinretensjon og gikk med kateter, men ved kontroll den 22.04.21 beskriver han god funksjon og ingen vesentlige plager.

Postoperativ PSA på 2.4.

Konklusjon Kasuistikken beskriver en utfordrende situasjon både for pasienten og urologene. Pasienten hadde ingen vannlatingsplager, men PSA steg jevnt fra 7.3 – 45 over nærmere 4 år. En fant ikke holdepunkter for malignitet med gjentatte utredninger. Håndteringen av denne pasienten og valget av operasjonsmetode vil bli diskutert.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

35

BEKKENGLANDELTOILETTE (PLND) VED ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI ( RALP).

- I henhold til EAU guidelines bør alle pasienter med Gleason Score 7b/ISUP 3 få utført PLND. Er det grunn til å stille spørsmålstegn ved dette?

Bakgrunn PLND er først og fremst en diagnostisk prosedyre for fastsettelse av sykdomsstadium og prognosevurdering. Det er ikke sikkert vist forbedrede onkologisk resultat eller økt overlevelse som følge av prosedyren.

Samtidig er prosedyren forbundet med forlenget operasjonstid og risiko for alvorlige komplikasjoner.

Mange urologiske avdelinger bruker nomogrammer for å fastslå indikasjonen for PLND. En utfordring er imidlertid at disse nomogrammene er laget i en tid der man tok standardbiopsier uten forutgående MR undersøkelse. De fleste urologiske sentra i Norge benytter nå MR før biopsi og tar prostatabiopsier med fusjonsteknikk. Dette gir mange postitive biopsier fra en og samme lesjon, og mesteparten av nomogrammene kan dermed ikke benyttes uten videre tilpasninger.

En betydelig andel av pasientene får i tillegg en histologisk nedgradering postoperativt, slik at man øker komplikasjonsrisikoen ved å tillegge en prosedyre det ikke var indikasjon for i utgangspunktet.

Vi mener det er tid for ny debatt rundt praksis vedrørende PLND hos pasienter som ligger i gråsonen, i dette tilfellet Gleason score 7b/ISUP 3.

Metode I perioden juni 2019 til mars 2021 avsto vi fra å gjøre PLND hos pasienter med ISUP 3 dersom de hadde PSA <10, klinisk og radiologisk T2 og N0M0 ved MR staging forutsatt at de også hadde mindre enn <5% risiko for glandelmetastaser beregnet utifra på Partins nomogram. Pasientens alder og komorbiditet ble også tatt med i vurderingen.

Alle pasientene var utredet med transperineale fusjonsbiopsier, og MR staging. Preoperativ PSA varierte fra 2,2 – 44 (median 8,5).

Vi har nå retrospektivt gått gjennom alle de aktuelle pasientene for å vurdere histologisk /onkologisk resultat, biokjemisk residiv og om det forelå behov for salvage beh.

Resultater I alt 33 pasienter( med GS 7b) ble operert i perioden. 20 pas (60%) ble operert uten PLND. Histologisk nedgradering forelå hos 8 pasienter (40%). Histologisk oppgradering forelå hos 2 pasienter, begge uten biokjemisk residiv etter hhv 20 og 24 måneder.

17 av 20 pasienter pasienter (85%) uten biokjemisk residiv definert som PSA<0,2. To pasienter hadde imidlertid PSA på hhv 0,05 og 0,03( ingen tiltak).

En pasient fikk utført salvage beh med sPLND og PSA er <0,03 etter det. En pasient hadde spontant fall i PSA til 0 etter 3 mndr. Og de andre har ikke fått salvage beh. ennå.

Av de opererte med PLND var 11 av 13 pT3a. 4/13 pasienter hadde lymfeknutemetastaser.

En pasient fikk DVT 6 uker posotp. På tross av antikoagulasjon i 30 dager.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

36

FEAR OF RECURRENCE IN PROSTATE CANCER PATIENTS: A CROSSSECTIONAL STUDY AFTER RADICAL PROSTATECTOMY OR ACTIVE SURVEILLANCE Thomas F. Næss-Andresen, Vestre Viken Drammen & Rasmus Nilsson, Sykehuset i Telemark.

Erik Haug, Sykehuset i Vestfold.

Tor Åge Myklebust kreftregistreret Hege Kersten Sykehuset i Telemark Tomm Bernklev sykehuset i Vestfold Background Fear of Recurrence (FoR) is a distressing consequence of cancer. Little is known about the prevalence of FoR in different treatment groups and factors associated with FoR among prostate cancer (PCa) survivors.

Objective To investigate the prevalence of high FoR among PCa-survivors after radical prostatectomy (RP) or under active surveillance (AS) and to explore potentially associated clinical and psychological factors.

Design, Setting and Participants This is a retrospective cross-sectional study of 606 patients with PCa, treated with either RP (n=442) or AS (n=164) at two Norwegian regional hospitals. The 440 (73 %) who gave consent were in 2017 invited to complete a questionnaire measuring FoR, self-rated health, adverse effects and psychological factors at a mean of 4.1 years (SD=1.7) after treatment decision. Clinical data were retrieved from medical records.

Outcome Measures and Statistical Analysis: FoR was measured using the Concerns About Recurrence Questionnaire, and high FoR was defined as a sum score of ≥12 points (range 040). Using multivariable logistic regression analyses, factors associated with high FoR were identified.

Results and Limitation One third of the participants had high FoR with higher scores in the AS-group and the RPgroup with treatment failure. Younger age was significantly associated with high FoR in the AS-group, while high iPSA, biochemical recurrence, positive surgical margin, increased fatigue and presence of type-D personality were significantly associated with high FoR in the RP-group.

Conclusion Four years after diagnosed with PCa, high FoR was common, especially in AS-patients and RP-patients with treatment failure.

Patient summar In this study, we examined prostate cancer survivors´ fear that their disease will return or progress. We found such fear to be common, especially in young patients under active surveillance and in radical prostatectomy patients with treatment failure or with certain psychological features.

Studien ble publistert I European Urology Oncology, open Science Januar 2021.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

37

PASIENTOPPSLUTNING TIL FORSKNINGSREGISTER OVER RADIKAL PROSTATEKTOMI Eri L M 1,2, Berge V 1,2, Rennesund K1 1 Avdeling for Urologi, KKT-klinikken, Oslo Universitetssykehus 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn Kreftregisterets årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft gir detaljerte data om pasientutvelgelse og gjennomføring av radikal prostatektomi (RP) i Norge, men i tillegg er det fortsatt behov for supplerende institusjonsregistre. Ved Avdeling for Urologi, OUS, har vi et samtykkebasert forskningsregister med onkologiske data på alle RP-pasienter, inkludert komplikasjonsregistrering, langtidsoppfølging samt livskvalitetsdata (QoL) med registrering av funksjonelle forhold (potens og kontinens). Ved oppstarten i 2004 omfattet registeret kun Aker-opererte pasienter, fra 2016 er også DNR-opererte pasienter inkludert.

Forskningsregisteret samarbeider med «biobank» på OUS og gir kliniske data til molekylærbiologisk forskning på DNR. I tillegg har vi fra 2011 hatt et «kvalitetsregister» som inneholder de dataene som sendes til Kreftregistret med 100% dekningsgrad.

Materiale og metoder Vi har gjennomgått de to nevnte registrene, virksomhetsrapporter i DIPS og kreftregisterets årsrapporter og beregnet samtykkeprosenter for forskningsregisteret og svarprosenter for QoL-spørreskjemaene preoperativt og 3, 12 og 36 måneder etter operasjonene.

Resultater Kvalitetsregisteret har nå (25.07.2021) inkludert 4329 og forskningsregisteret 4268 pasienter og det er lagt inn data fra nesten 10 000 QoL-spørreskjemaer. I perioden fra og med 2006 til og med 2012 var samtykke-prosenten gjennomsnittlig 96,7% (variasjon 93,1 til 100).

Pasienter operert i denne perioden fylte ut 83,2% (variasjon 77,3 til 91,5) av alle QoLspørreskjemaer som de fikk tilsendt. I 2013-14 gjennomgikk forskningsregisteret en revisjon fra lokalt personvern som blokkerte innsamlingen av QoL-data, og dessuten innførte nye krav for datainnsamling og samtykkeinnhenting. Samtykkeprosenten sank til 62,6% i 2015, lå deretter omkring 70% fra 2016 til 2018 og er senere kommet opp i 81,8% i 2019 og 87,2% i 2020. For 2016 til 2018-årgangene er hhv. 86,6, 87,5 og 85,0% av de utleverte QoLspørreskjemaene blitt besvart. Pga ressursmangel måtte vi unnlate å samle inn QoL-data for 2019-opererte pasienter. Per desember 2020 har register og biobank blitt brukt i 38 prosjekter som omfatter kliniske studier og translasjonsforskning og resultert i 20 publikasjoner.

Konklusjoner Registeret muliggjør sammenlikning av resultatene for operasjoner på OUS med skandinaviske og internasjonale sentre. Vi praktiserer nå minimal forsinkelse ved innplotting av data og holder regelmessige kvalitetsforbedringsmøter der operatørene får tilbakemelding om egne resultater. Det er fortsatt et potensiale for å bruke registeret mer aktivt, særlig i klinisk forskning. De problemene vi tidvis har hatt illustrerer at medisinske registre krever gode arbeidsrutiner og tilstrekkelige ressurser.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

38

BEKKENGLANDELDISSEKSJON VED ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK PROSTATEKTOMI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Dadfar A1, Prestbakk SO,2 Berge V1 1 Avdeling for urologi, Oslo universitetssykehus, Aker, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 2 Institutt for klinisk medisin (medisinstudent), Universitet i Oslo, Postboks 1171, 0318 Oslo Bakgrunn Bekkenglandeldisseksjon (PLND = pelvic lymph node dissection) ved radikal prostatektomi har vist å gi nyttige prognostiske data. Likevel synes det ikke å bedre resultatet med hensyn til onkologiske endepunkter. Målet med denne studien var å evaluere forløp og prognose hos pasienter som fikk utført utvidet PLND ved RALP (Robotassistert laparoskopisk prostatektomi), og sammenligne med de som kun fikk utført RALP (non-PLND).

Metode Dette var en historisk kohortstudie av pasienter som ble operert med RALP i perioden 20142019 ved Oslo universitetssykehus (OUS). Pasientene og tilhørende kliniske data ble identifisert ved hjelp av uttrekk fra prostataregisteret ved OUS. Resultat Totalt 1950 pasienter ble inkludert, hvorav 573 (29 %) fikk utført utvidet PLND. Median alder for PLND-gruppen var 67 år, mens median alder for de som ikke fikk PLND var 65 år.

87 % (499/573) av PLND gruppen, hadde ISUP grad gruppe 3-5. Til sammenligning hadde kun 28 % (381/1377) tilsvarende histologi blant non-PLND gruppen. Peroperative komplikasjoner ble registrert hos 3,8 % (22/573) i PLND gruppen, og tilsvarende 3,0 % (41/1377) hos non-PLND gruppen. 70 % (396/573) av PLND pasientene hadde fri margin i preparatet, mens 81 % (1031/1377) av non-PLND pasientene hadde fri margin.

Gjennomsnittlig liggetid for begge gruppene var to døgn. Gjennomsnittlig katetertid for begge gruppene var 13 døgn. Postoperative komplikasjoner ble registrert hos 31 % (178/573) av PLND pasientene og hos 21 % (286/1377) av non-PLND pasientene. Vanligste komplikasjon i utført PLND gruppen var lymfocele, som forekom hos 6 % (24/392). Det var også økt forekomst av tromboemboliske komplikasjoner hos PLND pasientene. Det var ingen forskjell mellom gruppene, med hensyn til blære- og GI-skade, blødning eller infeksiøse komplikasjoner.

I oppfølgingsperioden er det observert høyere forekomst av biokjemisk residiv og flere får adjuvant strålebehandling blant de som er operert med PLND. Konklusjon Pasientene som ble operert med utvidet PLND hadde høyere ISUP gradgruppe og færre hadde fri margin. Det ble også observert økt forekomst av biokjemisk residiv blant gruppen. Det var ingen forskjell i forekomst av peroperative komplikasjoner, liggetid og katetertid. PLNDgruppen hadde økt forekomst av enkelte postoperative komplikasjoner, især lymfocele og tromboemboliske komplikasjoner.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

39

REDUKSJON AV MR PROSTATA OG PROSTATABIOPSIER VED RISIKOSTRATIFISERING: VALIDERING AV ERSPC RISIKOKALKULATORER FOR NORSK POPULASJON. Davik P a, b, Remmers S c, Elschot M d, e, Roobol M b, Bathen TF d, Bertilsson H a, b a. Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM), NTNU, Trondheim; b. Urologisk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim; c. Department of Urology, Erasmus University Medical Center, Rotterdam, The Netherlands; d. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU, Trondheim; e. Klinikk for bildediagnostikk, St Olavs Hospital, Trondheim.

Bakgrunn Prostatabiopsi innebærer risiko for infeksjon samt for livstruende sepsis og død mens MR prostata er en kostbar og ressurskrevende undersøkelse. Risiko-kalkulatorer basert på kliniske variabler kan predikere sannsynligheten for å finne prostatacancer ved biopsi og kan brukes til å utelate MR og/eller biopsi når sannsynligheten for cancer er lav. Kalkulatorene fra European Randomized Study of Screening for Prostate Cancer (ERSPC RC3/4) bruker Prostata Spesifikt Antigen (PSA), prostatavolum, funn fra Digital Rektal Eksaminasjon (DRE) og tidligere prostatabiopsihistorikk som uavhengige variabler i logistiske regresjonsmodeller.

Disse gir sannsynligheten for klinisk signifikant cancer (csPCa) (Gleason ≥ 3+4) og all prostatakreft (PCa) og kan bidra til at 20 – 33% av biopsier unngås. Risikokalkulatorer som inkluderer MR-funn (bl.a. MRI-ERSPC-RC) bidrar til ytterligere reduksjon i biopsier, men krever MR-undersøkelse. Vi kalibrerte og re-kalibrerte ERSPC-RC 3/4 og MRI-ERSPC-RC til en norsk universitetssykehuskohort for å identifisere pasienter hvor MR og prostatabiopsier trygt kan utelates.

Metode Alle menn som ble henvist med mistanke om PCa og gjennomgikk MR prostata med påfølgende prostatabiopsi mellom januar 2016 og mars 2017 ble retrospektivt identifisert og registrert i en database. Sannsynligheten for PCa og csPCa ble kalkulert med ukalibrerte kalkulatorer og sammenlignet med biopsifunn. RC-ene ble deretter rekalibrert til vår kohort og vurdert ved kalibrering, diskriminasjon med area under the curve (AUC) av receiver operating curves (ROC) og klinisk nytteverdi med Decision Curve Analyses (DCA).

Resultat 303 menn ble inkludert. 79% var ikke tidligere biopsert. 55% hadde positive biopsier, 41% csPCa. AUC for ERSPC-RC 3/4 var 0.82 for csPCa og 0.77 for PCa. For MRI-ERSPC-RC var AUC 0.89 for csPCa of 0.85 for PCa. DCA viste klar nettogevinst for bruk av ERSPC RC 3/4 ved > 2 % terskelverdi for biopsi og for MRI-ERSPC-RC > 1 % terskelverdi. Ved > 10% sjanse for csPCa eller 20% sjanse for PCa terskelverdi ved bruk av ERSPC RC kunne 15.5% av MR prostata vært utelatt, 0.8% av csPCa ville da misses. Ved samme terskelverdi for bruk av MRI-ERSPC-RC kunne 24.4% av prostatabiopsier vært utelatt, 1.6% av csPCa ville da misses.

Konklusjon Bruk av europeiske risikokalkulatorer rekalibrert til norske forhold kan gi betydelig reduksjon i antall MR prostata og prostatabiopsier med liten risiko for å misse csPCa.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

40

KASUISTIKK: SYMPTOMATISK MECKELS DIVERTIKKEL HOS BARN Holte TE, Stensaker I, Askheim SVS Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes Bakgrunn Meckels divertikkel er den vanligste medfødte misdannelsen i fordøyelseskanalen, og er et resultat av ufullstendig tilbakedannelse av ductus vitellinus. Litteraturen rapporterer om en prevalens på mellom 03-2.9% i befolkningen, og det er opp til fire ganger vanligere hos menn sammenlignet med kvinner. Symptomer forekommer hos rundt 4-9% av pasientene. Hos barn er den vanligste presentasjonen tarmobstruksjon (46.7%), blødning (25.3%) og inflammasjon (19.5%), mens de samme tallene for voksne er henholdsvis 35,6%, 27.3% og 29.4%.

Kasus Vi ønsker å presentere to pasientkasus med funn av symptomatisk Meckels divertikkel fra 2020 og 2021. Pasientene våre var begge gutter, henholdsvis 11 og 12 år gamle. De var friske fra før og brukte ingen medisiner. Hos begge pasientene debuterte sykehistorien med takvise, krampende magesmerter som forverret seg etter matinntak. De hadde multiple episoder med oppkast, og hadde ingen avføring etter smertedebut. I akuttmottaket ble de beskrevet som smertepåvirkede, tidvis urolige med bevegelsestrang, men ellers i god allmenntilstand. De var afebrile og hadde stabile vitalia. Ved undersøkelse var begge pasientene bløte i buken uten tegn til peritonitt. Kun den ene pasienten hadde nedsatte tarmlyder. Den første pasienten hadde laktat <2 ved ankomst akuttmottaket, mens den andre hadde laktat på 4. Bortsett fra leukocytter på 12,2 hos den ene, var resterende blodprøver innenfor referanseområdet.

Bildediagnostikken startet med ultralyd abdomen som var normal hos begge. Endelig diagnose ble stilt med CT abdomen som konstaterte tynntarmsileus hos begge pasientene. Det gikk to døgn hos begge pasientene fra symptomdebut til endelig diagnose ble stilt. De fikk påfølgende utført et lite laparatomisnitt under navlen, med funn av Meckels divertikkel som årsak til tynntarmsileus. Hos den ene pasienten reseserte man hele tynntarmspartiet med Meckels divertikkel og anla primær anastomose, mens man hos den andre pasienten kun reseserte selve divertikkelet. Histologi viste Meckels divertikkel uten funn av ektopisk vev.

Begge pasientene reiste hjem 3. postoperative dag uten ytterligere komplikasjoner.

Konklusjon Begge våre pasienter hadde flere legekontakter både prehospitalt og hospitalt før endelig diagnose ble stilt. Vår erfaring er derfor at ileus hos barn uten tidligere abdominalkirurgi kan være en vanskelig diagnose å stille, der man risikerer betydelig forsinkelse før endelig diagnostikk og behandling. Vi håper at vi kan gjøre dette til en lettere diagnose å stille ved å rette fokus på Meckels divertikkel og at denne vanligst presenterer seg som tarmobstruksjon hos barn.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

41

SAMMENLIKNING AV 100 PASIENTER MED OG UTEN TRANSANASTOMOTISK SONDE OPERERT FOR MEDFØDT DUODENAL OBSTRUKSJON 2003-2020 Treider M 1, Skari H 1, Engebretsen AH 1, Bjørnland K 1,2 1 Avdeling for Gastro -og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn Hvorvidt man bør legge en transanastomotisk sonde (TAFT) per-operativt hos nyfødte som opereres for duodenal obstruksjon eller ikke er en pågående debatt. Per nå avgjøres dette av operatøren. Målet med denne artikkelen var derfor å kartlegge mulige fordeler og ulemper ved å legge TAFT. Metode Retrospektiv journalgjennomgang av nyfødte operert for duodenal obstruksjon 2003-2020 ved Oslo Universitetssykehus. Pasientene ble gruppert som de som hadde fått lagt TAFT (TAFTgruppen) og de som ikke hadde det (ikke-TAFT gruppen) og sammenliknet med student t-test, Mann-Whitney-U eller Chi-square test. Studien er godkjent av det lokale personvernombudet.

Resultat Hundre pasienter ble inkludert og 37 fikk lagt en TAFT. Pasientene i TAFT-gruppen og ikkeTAFT gruppen var like med tanke på pasientkarakteristikker, med unntak av lavere gj. snitt fødselsvekt i ikke-TAFT gruppen. TAFT-gruppen hadde 2 færre postoperative dager (POD) med parenteral ernæring og 1,5 færre POD til første enterale ernæring enn ikke-TAFT gruppen (tabell). Det var ingen alvorlige komplikasjoner direkte relatert til bruken av TAFT. Konklusjon TAFT n=37 Ikke-TAFT n=63 p-verdi Median alder ved operasjon, dager 2 2 0,608 Gj. Snitt gestasjonsuke ved fødsel, uker 37,1 36,4 0,208 Gj. snitt fødselsvekt, gram 2839 2504 0,013 Ingen andre malformasjoner (%) 20 (54%) 25 (40%) 0,212 Down syndrom (%) 15 (41%) 21 (33%) 0,521 Median POD med parenteral ernæring 8 10 <0,001 Median POD til første enterale ernæring 1 2,5 <0,001 Ingen CVK i løpet av innleggelsen (%) 13 (35%) 7 (11%) 0,008 Oppstart amming før utskrivelse (%) 25 (68%) 31 (49%) 0,096 Gj.snitt Postoperative vekst, gram per 19,5 22,52 0,304 liggedøgn Denne studien viser at nyfødte som får lagt en TAFT under operasjon for duodenal obstruksjon har kortere tid til første enterale ernæring, færre dager med parenteral ernæring og sjeldnere har behov for CVK enn de som ikke får TAFT. Studien viser også at innleggelse av TAFT ikke interfererer med hverken vekst eller amming.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

42

SEKSUAL-, URINVEIS- OG TARMFUNKSJON HOS TENÅRINGSGUTTER OPERERT FOR HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Hoel AT1, Karlsen RA2, Fosby MV1, Bjørnland K1 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo.

2 Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo.

Bakgrunn Det er gjort lite langtidsstudier på ungdom operert for Hirschsprungs sykdom (HD) som barn.

Gjennomtrekningsoperasjon for HD innbefatter bekken- og transanal kirurgi som kan påvirke evnen til ereksjon, ejakulasjon, vannlating og avføring hos gutter. Vi ønsket derfor å beskrive seksual-, urinveis- og tarmfunksjon hos tenåringsgutter operert for HD. Metode Alle gutter uten et syndrom i alderen 12-18 år med HD ble forespurt om å delta i studien ved kontroll på vår ungdomspoliklinikk. Seksual-, urinveis- og tarmfunksjon ble vurdert med semi-strukturert intervju i tillegg til flowmetri, resturinmåling og et velkjent spørreskjema for tarmfunksjon (BFS). Skriftlig samtykke og etisk godkjenning ble innhentet.

Resultat Av 44 spurte gutter ble 39(89%) inkludert. Median alder var 14.1(12-18.4) år. Manglende ganglieceller var begrenset til rektosigmoid hos 34 og lengre hos 5 gutter. 33 gutter hadde gjennomgått transanal gjennomtrekningsoperasjon, 4 Duhamel, 1 Rehbein, and 1 jejunostomi på grunn av langsegment HD uten gjennomtrekningsoperasjon. Seksualfunksjon ble vurdert hos 29(74%) gutter som besvarte spørsmål om seksuell helse; 26/29 (90%) kunne få ereksjon, og 17/29(58%) kunne ejakulere. Alle gutter over 13.5 år kunne få ereksjon. Urinveisfunksjon ble vurdert med flowmetri og resturinmåling hos 35/39(90%). 33/35(94%) hadde normal maksimal blærekapasitet og resturinvolum. Ingen hadde på undersøkelsestidspunktet urininkontinens, tilstedeværelse av urinveissymptomer eller hadde hatt urinveisinfeksjon siste 5 år. Tarmfunksjon ble vurdert hos alle guttene, og 13/39(33%) brukte jevnlig et tarmtømmingsregime (10 blindtarmsstomi and 3 rektalskylling). 3/39(8%) hadde en stomi; 1 jejunostomi grunnet langsegment HD uten gjennomtrekningsoperasjon og 2 endekolostomi grunnet avføringslekkasje eller forstoppelse som ikke responderte på et tarmtømmingsregime.

For guttene uten et tarmtømmingsregime eller stomi var BFS median 18(13-20).

Konklusjon Alle guttene over 13.5 år, som hadde mottatt gjennomtrekningsoperasjon for HD, kunne få ereksjon. Ingen gutter hadde persisterende urinveissymptomer som påvirket deres dagligliv.

Fire av ti tenåringsgutter hadde signifikant påvirket tarmfunksjon.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

43

TOTAL TRANSANAL OG LAPAROSKOPISK ENDOREKTAL GJENNOMTREKNINGSOPERASJON FOR HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Karlsen RA1, Hoel AT1,2, Fosby MV1,2, Ertresvåg K2, Austrheim AI2, Stensrud KJ2, Bjørnland K1,2 1 Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet UiO, Oslo 2 Barnekirurgisk seksjon, Avdeling for Gastro- og Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, OUS, Oslo

Bakgrunn Total transanal endorectal pull-through (TERPT) og laparoscopic endorectal pull-through (LERPT) er de to mest brukte operasjonsmetodene for Hirschsprungs sykdom (HS) med aganglionose begrenset til rektum og colon sigmoideum. Det er vanlig at HS pasienter har problemer med tarmfunksjon etter operasjon. Det tenkes at avføringslekkasje kan ha sammenheng med sfinkterskade i forbindelse med omfattende transanal disseksjon. Hyppige innleggelser og prosedyrer under generell anestesi er en belastning for pasientene og deres familier. Målet med studien er å sammenligne klinisk resultat etter TERPT og LERPT. Metode Pasienter med HS og aganglionært segment begrenset til rektum og colon sigmoideum som er operert med TEPT eller LEPT i perioden 2001 til 2018 ble inkludert etter skriftlig samtykke.

Tarmfunksjon ble klassifisert etter Krickenbeck kriteriene. Data om operasjon, oppfølging og komplikasjoner ble hentet fra elektronisk pasientjournal.

Resultater Det ble totalt inkludert 91 pasienter, 46 operert med TERPT og 45 operert med LERPT. Tarmfunksjon ble klassifisert hos 80 pasienter over 4 år, med median alder 7,7 (4-17) år i TERPT gruppen og 6,6 (4-14) år i LERPT gruppen.

Komplikasjoner første 30 dager ble registrert hos 16/46 (35%) TERPT pasienter og 18/45 (40%) LERPT pasienter (p=0,61).

Uplanlagte prosedyrer under generell anestesi var registrert hos 13/46 (28%) av TERPT pasienter og 22/45 (49%) av LERPT pasienter (p=0,04). De vanligste uplanlagte prosedyrene under generell anestesi var botulinumtoksin injeksjoner, 5/46 (11%) av TERPT og 13/45 (29%) av LERPT pasienter (p=0,03), og analblokking, 7/46 (15%) av TERPT og 7/45 (16%) av LERPT pasienter (p=0,96).

Ingen avføringslekkasje, ingen forstoppelse, intet tarmtømmingsregime og ingen stomi ble rapportert av 20/46 (43%) TERPT pasienter og 13/34 (38%) LERPT pasienter (p=0,64).

Daglig avføringslekkasje, tarmtømmingsregime eller stomi ble rapportert av 16/46 (35%) TERPT pasienter og 12/34 (35%) LERPT pasienter (p=0,96).

Av 10 pasienter operert i nyfødtperioden, var 9 operert med TERPT. Daglig avføringslekkasje, bruk av tarmskylling eller stomi ble rapportert av 7/9 (78%), sammenliknet med 9/37 TERPT pasienter operert etter nyfødtperioden (p=0,005).

Konklusjon Problemer med tarmfunksjon etter operasjon for HS er vanlig. Denne studien finner ingen signifikante forskjeller mellom TERPT og LERPT når det gjelder tarmfunksjon eller tidlige komplikasjoner. Det var flere uplanlagte prosedyrer under generell anestesi i LERPT gruppen.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

44

PERIOPERATIVE RESULTATER OG LANGTIDS FORDØYELSESRELATERT LIVSKVALITET HOS PASIENTER BEHANDLET FOR TYNNTARMSATRESI Røkkum H1, Johannessen H2, Bjørnland K1,2 1 Seksjon for barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus 2 Universitetet i Oslo Bakgrunn Tynntarmsatresi er en vanlig årsak til tarmobstruksjon hos nyfødte. Det er sparsomt med publiserte data om resultatene på lang sikt. Målet med studien er å beskrive perioperative og postoperative resultater, og å evaluere hvordan plager fra fordøyelsessystemet påvirker livskvaliteten på lang sikt.

Metode Vi utførte en kombinert retrospektiv- og tverrsnittsundersøkelse av pasienter behandlet for tynntarmsatresi ved vår avdeling i perioden 2001-19. For å evaluere i hvilken grad plager fra fordøyelsessystemet påvirket livskvalitet, brukte vi spørreskjemaet PedsQLTM GI-QoL. Prosjektet har godkjennelse fra Personvernombudet (18/02819).

Resultater 39 pasienter ble inkludert i den retrospektive delen av studien. 59 % hadde assosierte misdannelser. 77 % ble operert med primær anastomose og 23 % med stomi. Alle fikk parenteral ernæring postoperativt. Antall liggedøgn ved vår avdeling var median 22 (5-85) dager. 30 dagers komplikasjonsrate var 74 %. 31 % ble reoperert. Anastomoselekkasje og funksjonell tarmobstruksjon var de vanligste indikasjonene. Mortaliteten var 5 %.

19 pasienter med median alder 8 (2-18) år returnerte spørreskjemaet. De rapporterte jevnt over lite plager fra fordøyelsessystemet, med unntak av domenet «Luft og oppblåsthet», hvor 58 % rapporterte hyppige plager. 42 % syntes arret var skjemmende. 26 % brukte medisiner, men kun en pasient tok medisiner (PPI) for plager fra fordøyelsessystemet.

Konklusjon Dette er den første studien som beskriver hvordan plager fra fordøyelsessystemet påvirker livskvalitet hos pasienter behandlet for tynntarmsatresi ved bruk av strukturert spørreskjema.

Til tross for høy komplikasjonsrate, lang liggetid og høy frekvens av reoperasjoner, rapporterer de fleste pasienter med tynntarmsatresi god fordøyelsesrelatert livskvalitet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

45

BEHANDLING AV APPENDISITT HOS BARN UNDER COVID-19-PANDEMIEN Stensrud KJ1, Røkkum H1, Aksnes G1, Næss PA,1,2, Gammelsrud KW3 1 Barnekirurgisk seksjon, Avd. for gastro- og barnekirurgi, 2 Avdeling for traumatologi, 3 Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus Bakgrunn COVID-19-pandemien har påvirket helsevesenet og pasientatferd på flere måter..

Antibiotikabehandling har i mange år vært prøvd ut som alternativ til kirurgi for akutt appendisitt ved flere sykehus, og man kan tenke seg at dette er mer aktuelt under en pandemi.

Det kan også tenkes at tid fra symptomer til diagnose og behandling påvirkes av pandemien.

Oslo universitetssykehus (OUS) har deltatt i en internasjonal multisenterstudie, CONNECT, som undersøker om diagnostikk, behandling og forekomst av komplikasjoner hos barn behandlet for appendisitt har blitt påvirket av COVID-19 pandemien. Vi presenterer her resultater fra OUS. Metode Alle barn under 18 år behandlet for akutt appendisitt ved OUS i 2019 og 2020 ble inkludert.

Studien er godkjent av Personvernombudet. Data vedrørende diagnostikk, behandling, og forløp frem til 30 dager etter utskrivelse ble innhentet fra journal og anonymisert.

Pandemistart ble definert som 13.03.20. Vi sammenlignet gruppen innlagt før pandemien (Normal) med gruppen innlagt under pandemien (Pandemi).

Resultater I løpet av 2-årsperioden ble 259 barn behandlet for mistenkt appendisitt: 164 i gruppen Normal og 95 i Pandemi. I begge gruppene var median alder 11 år, og median tid fra symptomdebut til diagnose 2 dager. I begge grupper ble 2% behandlet ikke-operativt.

Tabellen viser operasjonsmetode, per- og postoperative funn for de 98% som ble operert: Operasjonspasienter (n=253): Normal (n=160) Pandemi (n=93) Laparoskopisk operasjon 156 (98 %) 92 (99 %) Normal appendiks 10 (6 %) 1 (1 %) Flegmonøs appendisitt 95 (59 %) 63 (68 %) Komplisert appendisitt 55 (34 %) 27 (29 %) Annen patologi 0 2 (2 %) Postoperative komplikasjoner* 10 (6 %) 11 (12 %) * Abscess/dyp infeksjon (7), sårinfeksjon (3), adheranseileus (2), forbigående forstoppelse (2), arrbrokk (1), annet (7).

Sju barn trengte en ny prosedyre i narkose, hhv 3 (2 %) i Normal og 4 (4 %) i Pandemi.

Seks barn med CT-funn som ved abscess ble behandlet ikke-operativt (Normal 4, Pandemi 2).

Av disse fikk 4 percutan drenasje og antibiotika og to kun i.v. antibiotika. Tre av disse 6 fikk residiv av abscess eller dyp infeksjon, vellykket behandlet med antibiotika. Ingen av disse barna har senere blitt operert.

Konklusjon Det var ingen endring i behandlingsvalg ved mistenkt appendisitt hos barn under pandemien, laparoskopisk appendektomi ble fortsatt gjort hos nesten alle. Tid til diagnose og behandling, forekomst av komplisert appendisitt og komplikasjonsrate ble heller ikke påvirket av COVID19-pandemien.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

46

REDUSERT VEKST HOS BARN OPERERT FOR ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen A1,2, Kjersti Birketvedt3, Emblem R1,2 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for barnekirurgi, OUS 2 Universitetet i Oslo, UiO 3 Senter for sjeldne diagnoser, OUS Mål: Årlig fødes 12-15 barn med øsofagusatresi (ØA) i Norge. Ernæringsvansker er en kjent problemstilling hos pasientgruppen, og kan medføre dårlig vekst gjennom de første leveår.

Redusert vekst synes ofte underdiagnostisert, og kan gi alvorlige langtidskonsekvenser. Målet med studien var å beskrive vekstutvikling og vurdere sammenheng mellom vekstutvikling og kliniske faktorer hos ØA barn gjennom de 4 første leveår.

Metode Barn med ØA født 2012-2017 ble inkludert i en oppfølginsstudie. Vi registrerte type ØA, gestasjonsalder (GA), prematuritet, fødselsvekt (FV), medfødt hjertefeil, standard deviasjonsscore for vekt for alder (SDS-WFA), -høyde for alder (SDS-HFA), behandlingstrengende stenose og antall dilatasjonsbehandlinger, tracheomalaci, dysfagi, gastroøsofagal reflux, fundoplikasjon og gastrostomi.

Hovedresultater Vi opererte i perioden 57 pasienter for ØA, 56 ble inkludert i studien. 25(45%) var premature (<37 gestasjonsuke), 54(96%) hadde initialt ernæringssonde (median 20 døgn, range 2-270).

35(64%) ble behandlet for stenose i øsofagus med median 2 (range 1-17) dilatasjoner, og 12(22%) fikk anlagt gastrostomi. Ved 6 mnd. alder hadde 17(31%) patologisk SDS-WFA≤-2, ved 48 måneders alder var denne redusert til 7(13%). Ved regresjonsanalyse var flere faktorer statisk signifikante til redusert vekst ved 6 måneders alder; GA (p=0.29), FV (p=0.009), medfødt hjertefeil (p=0.015) og antall døgn med ernæringssonde (p<0.001). Den eneste faktoren med statistisk signifikans for fortsatt redusert vekst ved 48 mnd. alder var redusert vekst ved 6 mnd. alder (p<0.001).

Konklusjon ØA Barn i alder 0-4 år har redusert vekst, med størst vekstavvik i første leveår.

Gestasjonsalder, fødselsvekt, hjertefeil, fundoplikasjon og antall dager med ernæringssonde er kliniske faktorer som er relatert til redusert vekst hos ØA barn ved 6 mnd. alder. Redusert vekst ved 6 mnd. alder kan predikere redusert vekst også ved 48 mnd. Barn med ØA behøver individuell oppfølging av vekst med vurdering av faktorer som kan påvirke vekst og ernæring.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

47

DETEKSJON OG RADIOFREKVENSABLASJON AV INSULINOM I PANKREAS MED MULTIMODAL ENDOSKOPISK ULTRALYD Pham KDC1, Havre RF12 Gastroseksjonen, Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk institutt 1, Universitet i Bergen 1

Bakgrunn Insidensen av insulinomer er 1-4 per million. Likevel er dette den vanligste nevroendokrine tumor i pankreas (p-NET). 90% er solitære, under 2 cm, og lokaliserte. Behandlingen er kirurgisk reseksjon med fare for alvorlige komplikasjoner. Endoskopisk ultralydveiledet radiofrekvent ablasjon (EUS-RFA) er en ny minimal-invasiv teknikk som kan gi kurasjon med lav risiko for komplikasjoner, men krever presis bildefremstilling i sann tid.

Metode Fem pasienter med mistanke om insulinom var til EUS for vevsdiagnostikk med finnålsaspirasjon (EUS-FNA). For å lokalisere svulstene, utførte vi multimodal Endoskopisk ultralyd (EUS) inkludert med B-mode, Farge-Doppler, elastografi og kontrastforsterket EUS. Svulstene lå i caput, corpus og cauda pancreatis. Etter verifisering av neuroendokrine celler med EUS-FNA, ble pasientene behandlet med EUS-RFA. I tilfeller der tumor lå under 2 mm fra pankreasgangen, ble det utført ERCP med profylaktisk innleggelse av pancreasstent, for å redusere risiko for striktur og pankreatitt. EUS-RFA ble utført ved hjelp av en nålebasert probe (EUSRA, Taewoong Medical, Sør-Korea). Systemet tillater nøyaktig kontroll av temperatur og impedans. Inngrepene ble utført enten i narkose eller i våken sedasjon.

Pasientene ble deretter observert i sykehus i 1-2 dager postoperativt.

Resultat Vi fant at alle fem insulinomer fremstod lett hyperekkogene og med fargedopplersignal omkring lesjonen (basket sign). Med kontrastforsterket EUS var svulstene hyperekkogene i arteriell fase og i venøs fase.

Fastende morgen-blodsukker ble normalisert allerede dagen etter EUS-RFA for alle pasienter.

Ingen av pasientene hadde noen komplikasjoner, eller opiat-krevende smerter Ved kontroll etter 2-3 mnd. var blodsukkeret fortsatt normal, og på EUS var det ikke tegn til resttumor eller residiv, men sekvele av oppvarming av vevet ble sett som hypoekkogene områder. Med ultralydforsterket kontrast, kan vi også søke etter residiv eller områder dersom de ikke er adekvat behandlet. Pankreastentene ble seponert etter noen uker. Det var ingen tilfeller av pankreatitt etter prosedyrene.

Konklusjon Multimodal EUS kan bidra til å fremstille insulinomer i pankreas. EUS-RFA er en lovende behandling av Insulinomer.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

48

INTRADUKATAL RADIOFREKVENSABLASJON (RFA) AV INOPERABLE GALLEVEISKREFT Pham KDC1, Havre RF1, Hämmerling K2 1 Gastroseksjonen, Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Galleveiskreft har ekstremt dårlig prognose, med en median overlevelse på ca. 6 måneder, og 5 års overlevelse rundt 10%. Kun 20% av pasientene er operable. De fleste dør av gallesepsis og leversvikt som følge av gallegangsobstruksjon. Cellegift er førstevalget for inoperable pasienter, men er kontraindisert ved gallegangsobstruksjon og kolangitt. Overlevelsen er derfor helt avhengig av tiltak som forhindrer kolestase.

Metode To pasienter med lokal avansert hilær kolangiokarsinom (Bismuth-Corlette IV) og en med intraduktal papillær gallegangs-neoplasi (IPNB) ble akseptert for avansert endoskopisk behandling på vital indikasjon pga vedvarende gallesepsis, til tross til konvensjonell galledrenasje og antibiotikabehandling. Endoskopisk ultralyd (EUS), ERCP og direkte kolangioskopi ble brukt til vevsdiagnostikk og til å få tilgang til gallegangene. Vi brukte et RFA-kateter på 7 Fr over guide wire, for å levere varmeenergi direkte i tumor i gallegangene.

Effekt og temperaturen ble variert mellom 7-10W og 75-80C som ble styrt av RFAgeneratoren (ELRA, Starmed/Twaewoong Medical, Sør-Korea), mens tiden for hver ablasjon er 2 minutter. Etter ablasjon, la vi transpapillære plaststenter i de abladerte gallegangene for å holde dem åpne. RFA og skifte av stenter ble utført med 2-4 måneders mellomrom.

Resultat Begge pasienter med kolangiokarsinom har gjenopptatt kjemoterapi, og har overlevd mer enn 12 måneder enn forventet. For pasienten med IPNB, finnes der ingen onkologisk behandling, men kombinasjon av RFA og endoskopisk drenasje har redusert risiko for alvorlig kolangitt og innleggelser.

Konklusjon Endoskopisk intraduktal RFA er en lovende behandling for pasienter med inoperable galleveiskreft med gallegangsobstruksjon. Metoden reduserer intrahepatisk tumorvolum og gi bedre galledrenasje, og gjør at pasientene kan bli mottakelig for cellegift, dermed øke overlevelsen.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

49

LANGTIDSRESULTATER HOS PASIENTER MED SPISERØRSKREFT OPERERT MED HYBRID ØSOFAGEKTOMI VED OUS ULLEVÅL FRA 2007-2013 Hauge T1, Amdal CD2, Falk RS3, Johannessen H-O1, Johnson E1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, OUS Ullevål 2 PROMiNET, OUS/Helse Sør-Øst 3 Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, OUS 1

Bakgrunn Gjennom de siste to ti-år har det gradvis blitt en dreining mot mer miniinvasiv øsofaguskirurgi hvor målet er å forbedre morbiditeten, det funksjonelle resultatet og prognose.

Vi ønsker i dette arbeidet å presentere våre langtidsdata ved hybrid øsofagektomi (torakotomi og laparoskopi) for spiserørskreft.

Material og metode Totalt 109 pasienter ble operert for spiserørskreft med hybrid øsofagektomi (HMIE) fra november 2007 til juni 2013 ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Kliniske, patohistologiske og overlevelsesdata ble retrospektivt hentet fra pasientjournaler og Dødsårsaksregisteret. Pasientene ble forespurt deltakelse i en spørreundersøkelse mtp livskvalitet og grad av dysfagi hvor EORTC QLQ-OG25, QLQ-C30 og Ogilvie dysphagia grading score ble benyttet.

Resultater Median oppfølgingstid var 55 måneder (2-135) etter R0-R2 reseksjon (n=109) og 76 måneder (5-135 måneder) for de med R0-reseksjon (n=100). 5-års overlevelse var hhv. 49% og 53%.

5% av pasientene hadde anastomoselekkasje og 90-dagers mortaliteten var 2%. Seks pasienter (6%) gjennomgikk ny kirurgi («delayed surgery») grunnet metastaser median 26 måneder (451) etter primærinngrepet. Etter median 65.5 måneder (63-123 måneder) svarte 41 av 51 pasienter i live (80%) på spørreskjemaene. Postoperativt kunne alle, foruten 4 pasienter, spise normal diett (n=37). Nesten halvparten av pasientene rapportere problemer med refluks, 1/3 opplevde fatigue og angst, mens 1/4 hadde vekttap og episoder med dyspné.

Konklusjon Langtidsresultatene i vårt materiale etter HMIE er gode med lav mortalitet og god langtidsoverlevelse. Livskvaliteten er god etter mer enn 5 år. Det er få alvorlige komplikasjoner.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

50

LANGTIDSRESULTATER HOS PASIENTER MED SPISERØRSKREFT OPERERT MED MINIINVASIV ØSOFAGEKTOMI VED OUS ULLEVÅL FRA 2013-2016 Hauge T1, Førland DT1, Johannessen H-O1, Johnson E1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, OUS Ullevål

1

Bakgrunn Vi har tidligere presentert langtidsresultatene hos pasienter med spiserørskreft operert med hybrid øsofagektomi ved Oslo Univesitetssykehus, Ullevål. Fra 2013 er total miniinvasiv øsofagetomi (TMIE) standard behandlingsmodalitet ved resektabel sykdom ved vårt sykehus.

Vi ønsker i dette arbeidet å presentere våre langtidsdata ved denne operasjonsteknikken.

Material og metode Totalt 123 pasienter ble operert med TMIE fra juni 2013 til januar 2016 ved OUS, Ullevål.

Data ble retrospektivt hentet ut fra pasientjournaler og Dødsårsaksregisteret. Postoperativ helse-relatert livskvalitet (HRQL) og grad av dysfagi ble innsamlet ved hjelp av de validerte skåringssystemene: EORTC QLQ-OG25, QLQ-C30 og Ogilvie dysphagia grading score.

Resultater Median overlevelse var 58 måneder (1-88). 85% hadde adenokarsinom, 15% plateepitelkarsinom. 17 pasienter (14%) hadde T1N0M0, 68 (55%) T2-T3N0M0 eller T1T2N1M0 og 38 (31%) hadde enten T3N1M0 eller T4anyNM0. 98 pasienter (80%) fikk neoadjuvant (radio)kjemoterapi og 104 (85%) hadde R0-reseksjon. 14% hadde anastomoselekkasje og 90-dagers mortaliteten var 2%. 5-års overlevelse var 53% for totalmaterialet og 57% for de som gjennomgikk R0-reseksjon. Median 60 måneder (49-80) postoperativt var hovedsymptomene som reduserte HRQL: angst, hoste, insomnia og refluks.

Median Ogilvie dysphagia grading score var 0 (0-1).

Konklusjon Pasienter operert med TMIE for spiserørskreft i dette materiale hadde lav mortalitet og god langtidsoverlevelse. Vi har identifisert nøkkelsymptomer som reduserer HRQL etter 5 år.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

51

NEUROENDOKRINE TUMORES I DUODENUM: ET MATERIALE FRA ST OLAVS HOSPITAL Oddry Folkestad1,2, Hans H. Wasmuth3, Patricia Mjønes3,4, Reidun Fougner5, Øyvind Hauso3,6, Reidar Fossmark3,6 1 Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. 2Gastrokirurgisk avdeling, St Olav's hospital, Trondheim .3Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, Trondheim.

4 Avdeling for patologi, 5Radiologisk avdeling og 6Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St Olav's hospital, Trondheim.

Bakgrunn Duodenale neuroendokrine tumores (D-NET) er sjeldne, men blir i økende grad diagnostisert.

D-NET kan behandles endoskopisk eller med kirurgisk reseksjon. Det finnes få rapporter om langtidsresultater etter behandling. Formålet med studien var å undersøke langtidsoverlevelse og residivrate etter behandling av D-NETs. Metode Pasienter med histologisk D-NET ved St Olavs hospital over en 21 års periode ble inkludert.

Journalene ble retrospektivt gjennomgått og sykdoms-, behandlings-, og histopatologiske karakteristika ble hentet ut. Median oppfølgingstid var 4.8 år (range 0.0-17.2 år).

Totaloverlevelse ble estimert med Kaplan-Meier-metoden og log rank test.

Resultat Trettito pasienter ble identifisert, med median alder 68.0 år. Median tumorstørrelse var 12 mm (2-35 mm). Tyve pasienter (62.5%) hadde lokalisert sykdom, seks pasienter (18.8%) hadde metastaser til regionale lymfeknuter, mens fem pasienter (15.6%) hadde fjernmetastaser til lever. Pasienter med lokalisert sykdom hadde median tumorstørrelse på 8.5 mm versus 15.5 mm hos pasienter med nodal sykdom og 17.0 mm hos pasienter med fjernmetastaser (p=0.022). Femten pasienter gjennomgikk kirurgi, mens ti pasienter ble behandlet endoskopisk. Ingen av pasientene med tumores <10 mm hadde nodal sykdom eller fjernmetastaser, mens syv av femten pasienter (46.7%) med tumorstørrelse 10 til 20 mm hadde metastaser til lymfeknuter eller lever. Gjennomsnittlig estimert totaloverlevelse var 12.1 år (95% CI 9.5-14.7 år), mens 5-års overlevelse var 81.3%. Ni pasienter (28.1%) døde under oppfølgningen, mens bare tre av disse døde grunnet D-NET relatert sykdom. Lav prolifererasjonsrate (G1) var assosiert med lenger gjennomsnittlig estimert overlevelse sammenlignet med G2 tumores (13.2 år versus 4.4 år, p=0.010). Ingen av de 23 pasientene som gjennomgikk antatt radikal endoskopisk eller kirurgisk reseksjon fikk residiv under oppfølgningen.

Konklusjon Pasienter med D-NETs hadde lang overall overlevelse og mortaliteten ble affisert av andre sykdommer. Tumores <10 mm kan behandles endoskopisk, mens en høy andel av pasienter med tumores 10-20 mm vil trenge kirurgisk reseksjon for å bli tumorfri. Med den aktuelle pasientseleksjonen var både endoskopisk og kirurgisk reseksjon effektiv behandling ettersom residiv ikke ble diagnostisert under oppfølgningen.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

52

RADIOLOGISK RESPONSEVALUERING ETTER NEOADJUVANT KJEMOTERAPI VED KREFT I MAGESEKKEN Sandø A.D1,3, Fougner R.2, Grønbech J.E1,3, Bringeland E.A 1,3 Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital 2 Radiologisk avdeling St. Olavs Hospital 3 Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU 1

Bakgrunn Responsevaluering etter neoadjuvant kjemoterapi ved ventrikkelkreft er omdiskutert. I den kliniske hverdag gjøres radiologisk responsevaluering etter gjennomførte kurer som ledd i bestemmelse om videre behandling. Hensikten med denne studien var å evaluere verdien av CT-messig radiologisk TNM re-staging som instrument for responsevaluering.

Metode Vi har gjennomført en populasjonsbasert, retrospektiv observasjonsstudie fra Helse Midt Norge. Alle pasienter som startet neoadjuvant kjemoterapi for ventrikkel kreft (MAGIC regime) i perioden 2007- 2016 er inkludert (n=171). CT ved diagnosetidspunkt (rTNM), og etter gjennomført kjemoterapi (yrTNM) ble gjennomgått, og responsvurdering satt i henhold til om det forelå endring i stadium, dvs downstaging, stabil sykdom eller upstaging. Videre ble radiologisk stadium (yrTNM) krysstabulert mot patologisk stadium (ypTNM) for å vurdere korrelasjonen mellom radiologi og patologi etter kjemoterapi.

Resultat Av de 171 pasientene som startet neoadjuvant kjemoterapi, gjennomgikk 169 en restaging CT etter gjennomført behandling (yrTNM). Radiologisk ble 43% klassifisert som respondere, 50% hadde stabil sykdom, mens 7 % progredierte. Korrelasjonen mellom radiologisk og patologisk stadium var kun 24%, CT overstaget 38% og understaget 38% av svulstene.

Cohen kappa ƙ=0,06 (95%CI 0,004-0,12). Isolert sett for T- og N-stadium var det lignende diskrepans mønster mellom radiologistadium og patologiskstadium, hvor CT hadde tendens til å overstage T-stadium og understage N-stadium sammenlignet med patologi. Alle pasientene som ble vurdert til å ha en radiologisk progresjon (n=12), hadde progresjon til M+ sykdom i form av carsinomatose. Ingen utviklet parenkymatøse eller ekstra abdominale metastaser, og ingen tumorer ble lokalt non-resektable. Peroperativt fikk ytterligere 14 pasienter påvist carsinomatose, ikke erkjent på CT. Sensitiviteten for CT deteksjon av carsinomatose var 46%. Radiologisk respons (downstaging, stabil sykdom eller upstaging), klarte ikke å stratifisere pasienter i grupper med forskjellige langtidsoverlevelse.

Konklusjon Korrelasjon mellom radiologisk stadium og patologisk stadium etter kjemoterapi er svak.

Radiologisk re-staging som et mål på respons på neoadjuvant kjemoterapi er følgelig upålitelig. Responsmodus var heller ikke i stand til å separere pasienter i grupper med ulik langtids overlevelse. Sensitivitet for å detektere carcinomatose var under 50%. CT responsevaluering etter neoadjuvant kjemoterapi var av liten nytte.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

53

2 ÅRS RESULTATER ETTER MINI-GASTRISK BYPASS FOR SYKELIG FEDME VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS. Chahal-Kummen, M. Jonsdottir Richardsen, A. Eribe, I. Søvik, TT. Kristinsson, J. Mala, T. Senter for sykelig overvekt, OUS Aker. Postboks 4959, Nydalen. 0424 Oslo.

Bakgrunn Roux-en-Y gastrisk bypass og sleeve gastrektomi er de mest brukte metodene for kirurgisk behandling av pasienter med sykelig fedme. I mars 2016 introduserte vi mini-gastrisk bypass ved vår avdeling. Metoden var rapportert sikker og er i økende grad benyttet internasjonalt. Vi ønsket å evaluere vektutviklingen, endring i fedmerelaterte sykdommer samt forekomst av kirurgiske komplikasjoner i løpet av de første 2 årene.

Metode Fra mars 2016 til april 2021 opererte vi 243 pasienter med mini-bypass ved vår avdeling. Data ble registrert prospektivt ved konsultasjoner preoperativt, og postoperativt ved 6-8 ukers-, 1/2 års-, 1 års- og 2 års kontroll. Pasienter med revisjonsoperasjoner ble ekskludert. Kirurgiske komplikasjoner (Clavien Dindo grad IIIb eller mer) ble definert som tidlige (<30 dager etter operasjon) og sene (≥30 dager etter operasjon).

Resultater Av totalt 153 pasienter som ble innkalt til 2 års kontrollene, ble 135 pasienter inkludert i analysene og 31/135 (23.0%) var telefonsamtaler. Ingen prosedyrer ble konvertert til laparotomi. Andel kvinner var 91/135 (67.4%). Gjennomsnittlig vekt (SD) før og etter kirurgi var 133.0 (25.4) kg og 89.9 (19.8) kg (p<0.001), og gjennomsnittlig KMI (SD) var 45.6 (6.5) kg/m2 og 30.9 (6.1) kg/m2 (p<0.001). Prosentvis totalt vekttap 2 år etter kirurgi var 32.3 (10.4) %. Diabetes, hypertensjon og lipidforstyrrelser før og etter operasjon forekom hos hhv.

51/135 (37.8%) vs 20/135 (14.8%) (p=0.001); 67/135 (49.6%) vs 30/104 (28.8%) (p=0.011); og 113/135 (83.7%) vs 57/135 (42.2%) (p<0.001). Reflukssymptomer ble angitt av 22/135 (16.3%) preoperativt og av 34/135 (25.2%) postoperativt (p=0.481). Tidlige komplikasjoner ble sett hos 2 pasienter (1.5%); en pasient med intraoperativ tarmskade og 2 reoperasjoner, og en annen pasient som først ble operert for volvolus og senere for iatrogen tarmskade. Sene komplikasjoner forekom hos 2 pasienter (1.5%): cholecystektomi for gallesten (n=1) og laparoskopi for intern herniering (n=1). Ingen pasienter ble registrert med komplikasjoner relatert til ernæring.

Diskusjon Vi observerte signifikant vekttap og reduksjon i fedmerelaterte sykdommer 2 år etter minibypass. Forekomsten av kirurgiske komplikasjoner synes lav. Andelen med refluksplager før og etter kirurgi var sammenlignbar, men dette bør utredes nærmere.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

54

ENDRINGER I KROPPSVEKT, LIVSKVALITET OG FEDMERELATERTE TILLEGGSSYKDOMMER 7 ÅR ETTER ROUX-EN-Y GASTRISK BYPASS OG SLEEVE GASTREKTOMI. Nielsen HJ1, Nedrebø BG2, Fosså A3, Andersen J4, Assmus J5, Dagsland 6, Dankel S7, Gudbrandsen O8, Fernø J7, Hjellestad I7, Hjermstad M3, Kolotkin R4, Thorsen H6, Mellgren G7, Flølo TN1,9 1

Kirurgisk avdeling, Voss sjukehus Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus 3 Kreftavdelingen, Oslo Universitetssykehus 4 Senter for helseforskning, Helse Førde 5 Senter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssjukehus 6 Kirurgisk avdeling, Haugesund sjukehus 7 Hormonlaboratoriet, Haukeland Universitetssjukehus 8 Avdeling for klinisk medisin, Universitetet i Bergen 9 Department of Nursing and Health Promotion, Oslo Metropolitan University 2

Bakgrunn Det er fortsatt begrenset tilfang av langtidsdata fra studier som sammenligner sleeve gastrektomi (SG) og Roux-en-Y gastrisk bypass (RYGB) for alvorlig fedme, både med hensyn til kroppsvekt, livskvalitet (QOL) og fedmerelaterte tilleggssykdommer.

Målet med studien var å undersøke 7-års endringer i kroppsmasseindex (BMI), QOL, fedmerelaterte tilleggssykdommer, biomarkører for glukose- og lipidmetabolisme og tidlige komplikasjoner etter SG og RYGB. Metode Pasienter planlagt for fedmekirurgi ved to norske sykehus (Voss og Haugesund) som hovedsakelig utførte enten SG eller RYGB ble inkludert fortløpende fra september 2011 til februar 2015. Data ble innsamlet prospektivt før og opp til 7 år etter operasjonen.

Fedmespesifikk, generisk og overordnet QOL ble målt med spørreskjemaene Impact of Weight on Quality og Life-Lite, Short-Form 36 og Cantril’s ladder. Tilleggsykdom ble vurdert ved klinisk kontroll, registrering av medikasjon og analyse av glukose- og lipidbiomarkører. Utkommer ble undersøkt med linear-mixed-effect modeller og relativ-risk estimater.

Resultat Av 580 inkluderte pasienter ble 543 (75% kvinner, gjennomsnittsalder = 42,3 år, gjennomsnittlig preoperativ BMI = 43,0) operert (375 SG og 168 RYGB), med langtids oppfølgingsrate over 85%. Studien er innsendt til fagfellevurdering i internasjonalt tidsskrift.

Etter 7 år fant man et betydelig overvektstap målt som percent excess BMI loss (%EBMIL), bedring i alle nivåer av QOL, samt av tilleggssykdommer ved begge operasjonstypene. Grad av vekttap, remisjonsrater og forekomst av tidlige komplikasjoner varierte imidlertid mellom gruppene.

Konklusjon I rutinemessige behandlingsopplegg er både SG og RYGB trygge operasjoner med signifikant langtids vekttap, bedring av QOL og tilbakegang av tilleggssykdommer. Statistisk signifikante langtidsforskjeller mellom operasjonstypene ble funnet for flere utkommer, og om disse forskjellene er klinisk relevante drøftes ut fra litteraturen.

25.-29. oktober 2021

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

55

HILLS ANTIREFLUKSOPERASJON VED REFLUKS ETTER GASTRISK SLEEVE Våge V1,2, Lygre KB2, Tefera S3 Helseforsking Sogn og Fjordane. 2Kir, 3Med avd - Haraldsplass Diakonale Sykehus. villy.vage@helse-bergen.no

1

Bakgrunn Gastrisk sleeve (GS) kan gje tilsvarande vekttap og bortfall av fedmerelatert sjukdom som Roux-en-y gastrisk bypass (RYGBP), men biverknadsprofilen er forskjellig. Gastroøsofageale refluks-symptom (GØRS) kan oppstå etter GS, og dersom plagene er uttalte trass medikamentell behandling har dette gjerne blitt behandla med RYGBP. Laparoskopisk Hills antirefluksoperasjon (LHA) har vist gode langtidsresultat ved tradisjonell gastroøsofageal refluks og vi har brukt denne teknikken ved GØRS etter GS. Metode Seks kvinner i alderen 29-54 år (median 45) med uttalt GØRS etter GS (ein av desse etter open biliopancreatic diversion with duodenal switch) vart operert med LHA i tidsrommet mai 2019 – nov 2020. Gastroskopi vart utført føre operasjon og ved eittårs kontroll. Manometri vart utført operasjonsdagen; føre innleiing av narkose (M1) samt under operasjonen (M2).

Graden av symptom føre og etter LHA vart evaluert med GerdQ skåre.

Operasjonen vart utført ved å hente hiatusherniet ned frå thorax, gjere cruraplastikk og deretter sy tre eller fire suturar a.m. Hill. Trykkmåling (M2) vart utført under stramming av suturane for å sikre passe stramming.

Resultat Operasjonstid: Median 186 min (range 143-248), ingen komplikasjonar, postoperative liggedøgn median 3 (range 1-4). Fem av seks pasientar er kontrollert 6 – 24 mnd etter operasjon (samtale, klinisk us, gastroskopi), den sjette er planlagt kontrollert hausten 2021.

Ein av fem kontrollerte pasientar har blitt konvertert til RYGBP pga vedvarande GØRS og er ikkje med i oversikten under: Variabel Trykk i LES, mm Hg. Median (range) Avstand diafragma – GØ overgang, cm. Median (range) Øsofagitt LA gr. III eller IV (n) PPI ≥ 40 mg (n) Gerd Q skåre KMI (kg/m2)

Preop Postop (n=5) (n=4) 7,5 (0-19)* 23 (20-23)

4 (2-6)

0,5 (0-1)

0 5 12 28

0 1

Konklusjon LHA viser lovande resultat ved GØRS etter GS.

Kommentar Før (M1) vs etter (M2) stramming av Hills suturar. * Fire pasientar.

6,5 24*

*

Ein pasient Hills + SADS

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

56

ERFARINGAR MED EIN-ANASTOMOSE DUODENAL SWITCH (SADS) SOM REVISJONSOPERASJON Våge V1,2,3, Lygre KB2, Behme J4, Lyyjynen H3 Helseforsking Sogn og Fjordane. 2Kirurgisk avdeling Haraldsplass Diakonale Sykehus.

3 SOReg-Norge. 4 Kirurgisk avdeling Førde Sentralsjukehus. villy.vage@helse-bergen.no 1

Bakgrunn Gastrisk sleeve (GS) gir adekvat vekttap for eit fleirtal av pasientar, og ved inadekvat vekttap eller vektauke kan metoden forsterkast. Aktuelle alternativ er rereseksjon av magesekk og/eller utkopling av tynntarm. Singel-anastomose duodenal switch (SADS) kan vere eit alternativ som også kan gje andre gevinstar enn vekttap.

Metode Seks kvinner i alderen 28-54 år (median 40) vart operert med laparoskopisk SADS i tidsrommet august 2019 – november 2020. Alle var tidlegare operert med GS. Hovudindikasjonen for SADS var høg vekt hjå fem og postprandial hypoglykemi hjå ein.

Total tynntarmslengde vart målt og øvre 60% av tynntarmen kopla ut. Anastomosen mellom duodenum og ileum vart handsydd. Hjå fire av pasientane vart det også utført kolecystektomi.

Resultat Operasjonstid: Median 220 min (range 183-273), ingen komplikasjonar, postoperative liggedøgn median 2 (range 1-3). Fem av seks pasientar er per 01.08.21 kontrollert eit år postoperativ.

Hovudutfall etter eit år: Δ KMI -10,5 (Δ median KMI 42,4 – 31,9). Remisjon av plagsom postprandial hypoglykemi 2/2.

Remisjon av fedmerelatert sjukdom (definert som bortfall av behandling): T2DM 1/1, hyperlipidemi 1/1, depresjon 1/1, muskel/skjelettsmerter 1/2, søvnapne 0/1, refluks 0/2.

Konklusjon SADS gir betydeleg vektreduksjon ved inadekvat vekttap/vektauke etter GS og stabiliserer blodsukkeret. SADS gir også eit potensiale for remisjon av fedmerelatert sjukdom utanom refluks.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

57

ENDOSCOPIC TREATMENT OF A COMPLICATED CHOLECYSTOCOLONIC FISTULA WITH ORO-ANAL RENDEZVOUS Pham KDC1, Havre RF12 Dept. of Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway 2 Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Norway 1

Introduction The cholecystocolonic fistula (CCF) is an uncommon complication of gallbladder disease, but it is the second most common cholecystoenteric fistula and is often discovered intraoperatively. Treatment is complex surgery, and the majority of patients are old and unfit.

Unsuccessful treatment may result in sepsis and death. We describe a case of endoscopic treatment for CCF with impacted fecalith in the gallbladder.

Aim and methods The patient is an 89-year-old female with frequent multiple admissions for cholecystitis.

ERCP with sphincterotomy and stone extraction was performed. Due to co-morbidity, she was deemed unfit for surgery, and an external gallbladder drain was placed permanently.

However, her condition deteriorates, causing long hospitalization. Computer tomography (CT) showed unevenly thickened wall of the gallbladder with mixed solid content and a CCF to the right colon. We hypothesized that cholecystitis was caused by fecal translocation into the gallbladder through the CCF. After consent, we planned endoscopic closure of the CCF and EUS guided drainage of the gallbladder. From the antrum we used a 19G FNA needle to puncture the gallbladder. Contrast with blue dye was injected, and we could see contrast defects and visualize CCF under fluoroscopy. A long guide wire was passed through the FNA needle into the gallbladder. After some attempts, we succeeded to maneuver the guidewire, into the colon. Leaving the EUS scope in place, we performed thereafter colonoscopy, and managed to find the guidewire, and pull it out through the anus. There were no obvious fistula opening on colonoscopy, and it would be impossible to find it without the guide wire. A second colonoscope with an over the scope clip (Padlock, Steris Endoscopy) was introduced over the guide wire. The guide wire was useful to find direction during the second colonoscopy with the Padlock clip. The fistula opening was trimmed with a biopsy forceps to cause inflammation for better healing. By pulling the guide wire from the oral and anal side at the same time, we achieved good anchorage and aim to deploy the Padlock clip and closed the CCF from the colon. After removing the colonoscope, with the guide wire in place, we performed EUS guided cholecysticogastrostomy with a 10x10mm hot lumen apposing metallic stent (LAMS) over the guide wire. The LAMS was dilated with a 10mm pneumatic balloon. We found a hard mass consistent with a fecalith with many gall stones inside the gallbladder. Endoscopic debridement inside the gallbladder were performed twice until the wall of the fundus was seen. For control, we injected contrast into the gallbladder, but didn’t see passage of contrast into the colon.

Results After the second debridement of gallbladder material, the patient was discharged. In the following 10 weeks, she did not develop cholecystitis.

Conclusion This case report demonstrates the feasibility of endoscopic treatment for a complicated CCF with a mixed fecalith inside the gallbladder.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

58

SUBTOTAL KOLECYSTEKTOMI VED VANSKELIGE KOLECYSTEKTOMIER – ET 7 ÅRS MATERIALE FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL Strønen E, Søvik TT, Skattum J, Glomsaker T, Mala T, Fasting MH Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Kolecystektomi er anbefalt behandling ved gallestenssykdom som akutt kolecystitt. Fibrose, inflammasjon eller uoversiktlige anatomiske forhold kan øke sjansen for komplikasjoner. I slike tilfeller er subtotal kolecystektomi en strategi for å redusere risiko for gallegangsskade.

Galleblæren åpnes på et nivå der man har oversikt, tømmes for konkrementer og en liten rest av galleblæren settes igjen. Galleblæreresten kan legges åpen med drenasje (fenestrerende subtotal kolecystektomi), cysticusinnmunningen kan lukkes fra innsiden av galleblæreresten eller hele Hartmanns lomme kan lukkes. Vi ønsket å kartlegge omfanget av bruk av subtotale kolecystektomier ved vår avdeling, samt komplikasjoner og forløp.

Metode Alle kolecystektomier utført mellom 01.01.2014 og 30.09.2020 ble identifisert ved søk i elektronisk journalsystem. Operasjonsbeskrivelsene ble gjennomgått for å karakterisere inngrep som totale eller subtotale kolecystektomier. Peri- og postoperativt forløp (30 dager) ble gjennomgått for alle operert med subtotal kolecystektomi.

Resultater 101 (4%) av 2408 kolecystektomier ble klassifisert som subtotale. Av disse var 56 (55%) utført hos menn, 17 (17%) pasienter var tidligere laparotomert, 59 (58%) hadde gjennomgått kolecystitt, 8 (8%) pankreatitt, 15 (15%) kolangitt og 24 (24%) hadde fått drenert galleblæren perkutant. 51 prosedyrer (51%) var utført som øyeblikkelig hjelp. Gjennomsnittlig (SD) operasjonstid var 136 (56) minutter. 81 inngrep (80%) var utført laparoskopisk, 8 (8%) laparoskopisk konvertert til åpen, 11 (11%) primært åpent og én (1%) var utført med robot. 78 (77%) prosedyrer var klassifisert som fenestrerende subtotal kolecystektomi, ved 8 (8%) prosedyrer var cysticusinnmunningen lukket med sutur fra innsiden og ved 15 (15%) inngrep var Hartmanns lomme lukket med sutur eller stapler. Peroperativ kolangiografi ble utført ved 15 (15%) prosedyrer og det ble anlagt dren ved 97 (96%). Median (spredning) liggetid var 7 (1-79) dager. Det var ingen erkjente tilfeller av gallegangsskader. 29 (29%) pasienter hadde gallelekkasje postoperativt. Peroperativ ERCP var utført hos 22 (22%) pasienter, og postoperativt hos 54 (54%). Tre (3%) pasienter ble reoperert, 13 (13%) ble reinnlagt og én (1%) døde.

Konklusjon Subtotal kolecystektomi var i vårt materiale en trygg strategi i tilfeller der det ble vurdert som for risikabelt å fullføre komplett kolecystektomi.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

59

VENSTRESIDIG GALLEBLÆRE: EN KASUSRAPPORT OG SAMMENLIGNING AV DE FORSKJELLIGE VARIANTER AV DENNE ANATOMISKE ANOMALIEN Lauzikas E., Lauzikas G., Sonstad M. Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, Skien. Postboks 2900 Kjørbekk, 3710.

Bakgrunn: Venstresidig galleblære foreligger når galleblæren ligger til venstre for ligamentum teres hepatis. Det utgjør en uvanlig anatomisk abnormalitet, som først ble beskrevet av Hochstetter i 1886. Vi rapporterer om et tilfelle av venstresidig galleblære som ble oppdaget under en elektiv laparoskopisk kolecystektomi. Vi diskuterer de forskjellige former for venstresidig galleblære, og kirurgiske teknikker som kan benyttes når en av disse anomaliene foreligger.

Presentasjon av kasus: I denne kasusrapporten presenterer vi et tilfelle av ekte venstresidig galleblære (VSG). En galleblære som lå til venstre for ligamentum teres hepatis og under segment III i leveren ble identifisert etter innsetting av trokar i navlen. Alle de andre portene ble forskjøvet til pasientens venstre, sammenlignet med vanlig portplassering. Galleblæren ble fjernet fra fundus og ingen komplikasjoner ble påvist peroperativt eller postoperativt.

Diskusjon: Det finnes to anatomiske varianter av venstresidig galleblære. Ekte VSG er når galleblæren er plassert på venstre leverlapp og til venstre for ligamentum teres hepatis. Forklaringen ligger i at galleblæren i fosterlivet migrerer til venstre leverlapp i stedet for til høyre. De viscerale smertefibrene transponeres ikke sammen med galleblæren, og derfor vil disse pasientene klinisk fortsatt ha samme symptomer som ved HSG. Ved ekte VSG finnes det to subtyper, avhengig av hvordan ductus cysticus forløper til gallegangene. Den første subtypen foreligger når ductus cysticus kommer fra høyre side, slik som i vår kasuistikk. Ved den andre subtypen kommer ductus cysticus fra venstre side. Ved den andre hovedvarianten av VSG, ligger galleblæren på høyre leverlapp, men ligamentum teres hepatis ligger til høyre for galleblæren.

Dette kan skyldes avvik i utviklingen av ligamentet. Det er beskrevet 112 pasienter med venstresidig galleblære i litteraturen. Det var utført bildediagnostikk på 108 (96.4%) av dem.

Hos 32 av 108 (29.6%) var VSG diagnostisert radiologisk. Resten ble diagnostisert peroperativt. 75 pasienter hadde ekte VSG. 37 pasienter hadde den andre anatomiske varianten hvor ligamentum teres hepatis hadde migrert til høyre for galleblæren. Totalt hadde CT-undersøkelse sensitivitet på 29.6%, og ultralyd hadde sensitivitet på 2.7%.

Konklusjon: Venstresidig galleblære er en sjelden anatomisk variasjon som oftest ikke identifiseres bildediagnostisk, men blir identifisert peroperativt. Endringer i standard portplassering kan være nødvendig for forbedret tilgang til Calots triangel. Bruk av intraoperativ kolangiografi kan bidra til å avklare eventuelle anatomiske usikkerheter som kan oppstå under operasjonen.

For pasienter med venstresidig galleblære som skal opereres i leveren og/eller bukspyttkjertelen, vil det være nødvendig med mer detaljert preoperativ planlegging.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

60

RETRO- OG ANTEGRAD ENDOSKOPISK BEHANDLING AV STORT ZENKER DIVERTIKKEL MED SEKUNDÆR, KOMPLETT OBSTRUKSJON AV ØSOFAGUS: EN KASUISTIKK MED VIDEO-PRESENTASJON. Rushfeldt CF Avd. for gastrokirurgi, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken, Universitetssykehuset i NordNorge, 9038 Tromsø Bakgrunn Et Zenker divertikkel er en utposning av mucosa gjennom Killians triangel i øvre øsofagus som kan medføre dysfagi, regurgitasjon og vekttap. I sjeldne tilfeller kan store divertikler obstruere spiserøret fullstendig. Mindre divertikler behandles som regel av ØNH-leger med enkel spalting av septum mellom divertikkel og spiserør, men ved store divertikler øker risikoen for perforasjon, lekkasje og mediastinitt. Et alternativ til åpen kirurgi, vil da være endoskopisk per oral endoskopisk myotomi (Zenker-POEM) med submucøs tunellering og spalting av muskel-septum samt tilhørende klips-lukking.

Metode En 78 år gammel mann med gradvis økende dysfagi, vekttap og aspirasjons pneumonier siste 11 år går til slutt helt tett og innlegges akutt for rehydrering og ernæring etter et betydelig vekttap. CT viser Zenker divertikkel på 4,7 cm og kronisk aspirasjonssyndrom i lunger. Ved gastroskopi påvises komplett obstruert øsofagus i nivå med inngangen til divertiklet. Det gjøres mini-laparotomi og -gastrotomi hvoretter et skop føres inn via ventrikkel retrograd i øsofagus og øvre øsofagus blokkes opp og stentes. Tre uker senere utføres kombinert fjerning av stent, spalting av øvre 2/3 septum og Z-POEM av nedre 1/3 av septum.

Resultat Ukomplisert post-operativt forløp. Ved kontroller etter 1 og 8 måneder spiser og drikker han som normalt uten plager eller smerter, Konklusjon Ved store Zenker divertikler vil endoskopisk spalting med Z-POEM og klipslukking redusere risiko for mediastinitt. Ved sekundær, komplett obstruksjon av øsofagus kan retrograd endoskopisk blokking via ventrikkel være en nødvendig tilnærming før operasjon av divertiklet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

61

TVERRFAGLIG NATIONAL EARLY WARNING SCORE (NEWS)-SIMULERING VED HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS, 12.04.2019-JUNI 2021 Ugelvik KS1,2, Nilsson HE1, Guttormsen AB 3,4og Geisner T2 Kirurgisk klinikk Haraldsplass Diakonale Sykehus, 2 Traumesenteret, Haukeland Universitet sykehus HUS)3 KSK, HUS 4 Universitetet i Bergen

1

Mål: Høste erfaringer fra tverrfaglig NEWS-simulering ved Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale sykehus Bakgrunn: I april 2019 ble tverrfaglig NEWS-simulering med levende markør introdusert ved Kirurgisk klinikk på fagdag med 9 in-situ simuleringer. In-situ NEWS-simulering ble deretter implementert på kirurgisk sengepost og senere også innført som ukentlig rotasjon mellom ortopedisk sengepost, postoperativ/intensiv avdeling og akuttmottak. Simulering startet med to sykepleiere på vakt den aktuelle dagen. Deltagerne besluttet selv hvilket øvrig personell som ble tilkalt underveis. Simuleringene varte i 60-75 minutter og case var ukjent for deltagerne (medisinsk og/eller kirurgisk). Det ble brukt levende markør og realistisk bruk av tid; monitoreringsutstyr ble koblet opp, iv-tilgang etablert, medisiner trukket opp etc.

Læringsmålene inkluderte alltid ABCDE med tiltak, samt kommunikasjon og teamsamarbeid med hovedfokus på ISBAR og bekreftende kommunikasjon. Hybridsimulering (levende markør initialt, bytte til dukke ved prosedyrer) ble utført ved læringsmål som inkluderte thoraxdren, kirurgisk luftvei eller Covid-intubasjon. Deltagerne bidro i en felles refleksjonsbasert debriefing delt opp i beskrivelsesfase, analysefase (fokus på læringsmål) og anvendelsesfase. Fasilitatorene utarbeidet en skriftlig evalueringsrapport som ble formidlet til relevante avdelingsledere. Forslag til tiltak ble angitt i de tilfeller hvor svikt i rutiner og kompetanse ble oppdaget. Siden mai 2020 evaluerte deltagerne egen innsats og utbytte av simuleringen i eget evalueringsskjema.

Resultat: Totalt ble 61 simuleringer gjennomført, hvorav 14 var hybridsimulering med prosedyretrening på dukke. Simuleringene resulterte i endringer i utstyrsbakker (kirurgisk luftvei/thoraxdren/anafylaksi) og i endrede rutiner, eksempelvis overtrykkspneumothorax, anafylaksis, sammensetning av mobilt intensivt team og forbedring av varslingsrutiner ved voldelig pasient.

Et anonymisert evalueringsskjema med spørsmål og skala fra 0-7 (7 betydde i stor grad) ble besvart av 83 av deltagerne. Deltagerne opplevde simuleringen som realistisk, 79/83 angav score ≥ 5 (gjennomsnitt 6, SD ± 0,93). Videre evaluerte 81 av 82 deltagere at simulering bidro til at man ble i bedre i stand til å bidra positivt til teaminnsatsen (gjennomsnitt 6,3, SD± 1,1).

Simulering gav ifølge deltagerne økt kompetanse i ABCDE-systematikk (gjennomsnitt 6,1, SD ± 1,4) og forbedrede kommunikasjonsferdigheter (gjennomsnitt 5,7, SD ±1,5) Konklusjon: Simulering kan være et nyttig verktøy for å forbedre den enkelte deltagers ABCDEsystematikk, kommunikasjonsferdigheter og prosedyreferdigheter, for å styrke det tverrfaglige teamsamarbeidet, samt for å teste og forbedre systemer innad i sykehuset når det gjelder rutiner, retningslinjer og hensiktsmessig utstyr.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

62

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

63

ABDOMINAL SURGICAL PATHWAYS ASSOCIATED WITH FAILURE TO RESCUE. A NATIONWIDE ANALYSIS Skyrud K1, Helgeland J1, Lindahl AK2,3, Augestad KM 2,3,4 1

Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway Division of Surgery, Akershus University Hospital, Oslo Norway 3 University of Oslo, Oslo, Norway 4 Department of Quality and Research, University Hospital North Norway, Tromsø, Norway 2

Introduction The ability to detect and treat complications of surgery early is essential for optimal patient outcomes. The failure-to-rescue rate (FTR) reflects a hospital’s ability to detect and provide appropriate care for surgical patients after a complication has occurred. The FTR may be used to monitor a hospital’s quality of surgical care. The aim of this study was to explore FTR in Norway and to see if we could detect particular surgical pathways associated with high FTR. Methods Data on all abdominal surgeries in Norwegian hospitals from 2011-2017 were obtained from the Norwegian Patient Registry and linked with the national population register. Surgical and other postoperative complication rates and FTR within 30 days (deaths occurring in and out of hospital) were assessed using the patient’s unique personal identification number. We identified surgical pathways associated with the highest volume of deaths (FTR-v) and highest risk of death (FTR-r) after a postoperative complication.

Results A total of 626 052 primary abdominal procedures were performed in the period 2011-2017.

The number of procedures with at least one complication was 224 871, for an overall complication rate of 35.8%, including 83 037 patients. The most common postoperative complications were sepsis (N=2 554, 17.8%) and respiratory failure (N=1 871, 23.5%). The high-volume pathways (FTR-v) were endoscopic retrograde cholangiopancreatography – sepsis – death (n = 294, 13.8%); open colon resections – sepsis – death (n=279, 28.1%); and procedures with stoma formation – sepsis – death (n=272, 27%).

Conclusion At a national level, the surgical pathways yielding the highest volume of FTR were endoscopic retrograde cholangiopancreatography (ERCP) and open colon resections, followed by sepsis and death. These high-volume FTR pathways represent major targets for quality improvement initiatives.

25.-29. oktober 2021

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

64

EN RETROSPEKTIV DESKRIPTIV STUDIE AV AKUTTE LAPAROTOMIER VED ST. OLAVS HOSPITAL. Gillund, E.1, Wangen, E.1, Reinholdtsen, E.1, Henriksveen, K.1 van Duinen, A.1,2, Ystgaard, B.2, Faqiri, M.2, Endreseth, B. H.1,2, Bolkan, H. A.1,2, 1

Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU, Postboks 8900 Torgarden, 7491 Trondheim.

2 Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital, Postboks 3250 Torgarden, 7006 Trondheim

Bakgrunn Akutte laparotomier er en hyppig forekommende heterogen gruppe av operasjoner med høy mortalitet og betydelig helsebyrde. Formålet med denne studien var å beskrive akutte laparotomier ved St. Olavs hospital, evaluere hvordan risikofaktorer og intrahospitalt forløp påvirker mortalitet og liggetid, samt sammenligne praksis og utkomme med 24 823 pasienter registrert i National Emergency Laparotomy Audit (NELA) fra England og Wales1.

Metode Retrospektiv observasjonsstudie av alle pasienter over 18 år som har fått gjort akutt laparotomi ved St. Olavs hospital, i perioden 01.01.2015 – 01.04.2020. Pasienter ble selektert etter NELAs inklusjons- og eksklusjonskriterier. Data ble ekstrahert fra elektronisk pasientjournal.

Resultat Studien inkluderte 939 akutte laparotomier og laparoskopier, hvorav obstruksjon (52%) og perforasjon (23%) var vanligste indikasjoner. Til tross for eldre pasienter med høyere ASAskår og mer intraabdominal cancer, var 30-dagers mortalitet lavere ved St. Olavs hospital enn i NELA. Alder og komorbiditet predikerte høy mortalitet og lengere liggetid, mens høy BMI (>25 kg/m2) predikerte lavere mortalitet.

Tabell 1 Sammenligning av utvalgte funn opp mot NELAs sjette pasientrapport (2019).

Pasienter over 65 år Kjønn Kvinner Menn Preoperativ CT tatt ASA 1 2 3 4 5 Intraabdominal cancer Hastegrad innfridd Gjennomsnittlig postoperativ liggetid 30-dagers mortalitet

St. Olavs hospital

NELA (6. rapport - 2019)

59,7%

56,0%

51,4% 48,6% 88,2%

52,4% 47,7% 90,5%

1,1% 19,9% 52,6% 25,7% 0,7% 27,0% 83,9% 14,5 dager 8,2%

9,7% 36,1% 36,3% 16,4% 1,4% 18,6% 83,0% 15,2 dager 9,3%

Konklusjon Studien har framskaffet kunnskap om forhold som påvirker liggetid og dødelighet etter akutt laparotomi ved St. Olavs hospital. Dette kan brukes for å optimalisere sykehusinterne prosesser, med hensikt å bedre utkomme for denne pasientgruppen.

1

https://www.nela.org.uk/Sixth-Patient-Report

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

65

RISIKOKALKULERING AV PASIENTER SOM GJENNOMGÅR AKUTT LAPAROTOMI – EN RETROSPEKTIV STUDIE VED ST. OLAVS HOSPITAL Henriksveen, K1, Reinholdtsen, E1, Gillund, E1, Wangen, E1, van Duinen, AJ12, Faqiri, M2, Ystgaard, B2, Endreseth, BH1,2, Bolkan, HA1,2 1 Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU 2 Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital Bakgrunn National Emergency Laparotomy Audit (NELA) fra 176 sykehus i England og Wales som årlig inkluderer rundt 25 000 akutte laparotomier i en prospektiv database, advokerer for preoperativ identifisering av høyrisikopasienter1. NELA Risk Prediction Calculator (NRPC) er utviklet for å predikere risiko for 30-dagers mortalitet for akutte laparotomier2. Formålet med denne studien er å validere NRPC ved å undersøke kalkulatorens evne til å identifisere høy- og lavrisiko pasienter som gjennomgår akutt laparotomi i en norsk pasientpopulasjon.

Metode Retrospektiv studie som inkluderte pasienter over 18 år som gjennomgikk akutt laparotomi, i perioden 01.01.2015-01.04.2020 ved St. Olavs hospital, selektert etter NELAs inklusjons- og eksklusjonskriterier. Data er hentet fra operasjonslogistikkprogrammet OpPlan og det elektroniske journalsystemet Doculive. NRPC valideres ved å sammenligne observert og predikert 30-dagers mortalitet, og å beregne kalkulatorens kalibrering og diskrimineringsevne.

Resultat Totalt 928 inkluderte pasienter, med en median alder på 68 år. Av disse var 488 (52,6%) og 239 (25,8%) registrert med American Society of Anesthesiologists (ASA) score på henholdsvis 3 og 4.

Den observerte 30-dager mortaliteten var 8,2% (76/928), mens NRPC predikerte en forventet mortalitet på 9,6%. En observert/forventet 30-dagers mortalitetsratio på 0,85 (8,2%/9,6%) indikerer at kalkulatoren overestimerer mortalitetsrisikoen noe.

Beregnet areal under Reciever Operating Characteristic curve (ROC-kurve) på 0,884 (KI 95%: 0,851-0,917) indikerer at NRPC har god diskrimineringsevne. NRPC er godt kalibrert for pasientgruppene med lav og høy forventet 30-dagers mortalitet, mens for gruppen med moderat høy risiko underestimeres mortalitetsrisikoen.

Konklusjon Studien viser at NRPC har god diskrimineringsevne, og er velegnet til å identifisere pasienter med høy og lav risiko for 30-dagers mortalitet i en norsk pasientpopulasjon. Om risikopredikering av akutte laparotomier ved norske sykehus vurderes innført, synes NRPC å være et velegnet verktøy. ________________________ 1 https://www.nela.org.uk/NELA_home 1

Eugene N, Oliver CM, Bassett MG, et al. Development and internal validation of a novel risk adjustment model for adult patients undergoing emergency laparotomy surgery: the National Emergency Laparotomy Audit riskmodel. Br J Anaesth. 2018;121(4):739–748

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

66

ÅPEN BUK OG ENTEROATMOSFÆRISK FISTEL BEHANDLET MED CHIMNEY VAC Seternes A1,2, Rekstad LC1, Johnsen TB1, Bernstein TE1, Stornes T1, Gjengstø T1, Wasmuth HH3, 1Kirurgisk Klinikk, St.Olavs Hospital; 2 ISB, NTNU; 3IKM, NTNU Innledning Åpen buk med enteroatmosfærisk fistel (Open abdomen Grade 4) er en kirurgisk utfordring forbundet med høy dødelighet. Pasientene døde fordi sepsistilstanden ble holdt ved like på grunn av kontinuerlig tarmforurensing i den åpne buken. Ulike metoder for å drenere tarminnhold ved totaladherent buk (Frozen abdomen) er i bruk. Vi har utviklet vår egen metode, Chimney VAC, og har brukt denne siden 2012. Hull i tarmen isoleres og devieres ved å lage en skorstein av hvit svamp (chimney) over hullet. Deretter syes det inn nett i fascien, om mulig, for å holde traksjon, resterende tarmpaquet dekkes med plastfilm og svart/blå svamp legges utenpå etter at det er klipt et hull til skorsteinen. Alt dekkes så med selvklebende drape, og det klippes hull i drapen rett over skorsteinen. Rett over denne kobles VAC-pumpen med et negativt trykk på 25-50mmHg. Hyppige skifter utføres, og målet med metoden er å etablere en kontrollert enterokutan fistel ved at tarmen trekkes fram og den åpne buken lukkes gradvis, samtidig som tarminnhold dreneres ut av bukhulen og sepsistilstanden reverseres. Den katabole tilstanden må så raskt som mulig snus. Total parenteral ernæring etterstrebes initialt og erstattes raskt med enteral ernæring. Ved høy fistel kan ufordøyde produkter føre til at slangen til VAC-pumpen tilstoppes, noe som må løses med nytt skifte og tyntflytende føde. Prosessen er avsluttet når såret er lukket og det gjenstår en stomi eller en håndterlig fistel i cicatricen. Reetablering av tarmkontinuitet gjøres ved en senere anledning når pasienten er kommet ut av sin katabole tilstand og buken er fri for teknisk utfordrende adheranser. Vi presentere våre erfaringer med Chimney VAC. Materiale og Metode Retrospektiv gjennomgang av 16 pasienter behandlet i perioden 2012-DD. Studien er godkjent av Kirurgisk Klinikk og behandlet i regional etisk komite. Verdier er oppgitt i median med interkvartil bredde.

Resultat Syv kvinner og ni menn er behandlet, alder 47 (39-63) år. Årsaken til initiale innleggelse er gastrokirurgisk (13), karkirurgisk (1), gynekologisk (1) og traume (1). Femten pasienter overlevde, en døde av behandlingsresistent multiorgansvikt etter 55 dager. Antall åpen buk skifter før etablert enterokutan fistel er 11 (4-16). Liggetiden er 80 (55-128) dager.

Konklusjon Metoden er tidkrevende, men med dedikerte team får en etablert enterokutan fistel hos de fleste og pasientene overlever. Pasienten kan utskrives til tarmpaquetet er omdannet fra sine harde adheranser. Seks til ni måneder senere kan definitiv rekonstruksjon gjøres i en buk som er oversiktlig og preget av løse adheranser.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

67

KASUISTIKK: AKUTT BLØDNING – EN PRESENTASJON AV GIST Ruud E, Løgavlen VV, Rancinger IP, Warberg EA Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes, Kalnesveien 300, 1714 Grålum.

Gastrointestinal stromal tumor (GIST) er en subtype av sarkom og oppstår hyppigst i magesekk og tynntarm, men kan forekomme i hele GI-traktus. Det er en sjelden svulsttype og representerer mindre enn 1 % av alle kreftsvulster i fordøyelseskanalen, men er likevel den vanligste mesenkymale svulsten som forekommer der. Estimert insidens er ca. 10-20 per. million.

Denne kasuistikken tar for seg en 54 år gammel mann, som siden sommeren 2019 har vært plaget med melena og anemi. Han ble initialt utredet ved Gastromedisinsk avdeling ved Sykehuset Østfold Kalnes med CT abdomen/bekken, gastroskopi, kapselendoskopi samt koloskopi en rekke ganger uten sikre funn av blødningsårsak. Han innkom sommeren 2021 med akutt transfusjonskrevende anemi grunnet kraftig melena med hemoglobin på 8-tallet.

Ved undersøkelse hadde han ingen palpabel oppfylning i buken, men palpasjonsømhet i epigastriet. Under innleggelse ble det tatt CTA abdomen/bekken som viste en ca. 4,4 cm stor tumor i tynntarm med pågående blødning, beliggende i overgang mellom jejenum og ileum.

Ingen metastaser ble påvist. Radiologisk ble det stilt spørsmål om GIST. Grunnet overnevnte funn ble pasienten operert akutt med laparoskopi. Ca. 220 cm fra Treitz ligament fant man en stor endofytisk svulst gående ut fra tynntarm. Vi utførte onkologisk tynntarmsreseksjon og anla en intrakorporal isoperistaltisk tynntarmsanastomose. Preparatet ble fjernet i sin helhet via endobag. Det ble ikke sett øvrig patologi i bukhulen. Det postoperative forløpet var ukomplisert, og pasienten reiste hjem to dager senere. I forløpet ble det utført CT thorax som ledd i malignitetsutredning, men denne viste kun små perifere lungeembolier og han ble innsatt på antikoagulantia.

Histologisk undersøkelse bekreftet mistanke om GIST med nærliggende ulcerasjon i slimhinnen, str. 45 mm x 32 mm med frie reseksjonsrender. Mitosetall < 5 pr mm2. Ingen patologiske lymfeknuter. Etter Joensuus risikovurderingssystem faller pasienten i kategori «lav risiko» med prosentvis sjanse for metastaserende sykdom estimert til 4,3 %.

Ved sist polikliniske kontroll var pasienten i velbefinnende og følges videre med CTkontroller etter nasjonal anbefaling.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

68

VARIASJON I KOMPETENT UTFØRELSE AV PROSEDYRESTEGENE I LAPAROSKOPISK APPENDEKTOMI Skjold-Ødegaard, Benedicte1,2,3, Ersdal, Hege Langli3,4, Søreide, Kjetil2,5 Kirurgisk avdeling, Haugesund sjukehus, 2Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, 3Fakultet for Helse og Medisin, UiS, 4Forskningsavdelingen, Stavanger Universitetssykehus, Fakultet for Medisin, UiB

1

Bakgrunn Laparoskopisk appendektomi er en prosedyre som ofte utføres i starten av kirurgiutdanningen.

Tidligere forelå et minimumskrav av antall prosedyrer for sertifisering i generell kirurgi. Med endring til kompetansebasert utdanning er det behov for bedre kunnskap rundt utvikling av stegvise ferdigheter frem til det å gjennomføre en prosedyre selvstendig.

Metode En prospektiv observasjonstudie av laparoskopisk appendektomi utført av uerfarne LIS (<3 års erfaring) under direkte supervisjon. Det ble gjort evaluering som del av et strukturert opplæringsprogram, der utførelsen av hvert enkelt prosedyresteg ble scoret fra 1-6. Score på ≥5 ble satt som grense for kompetent. Kun prosedyrer utført på voksne pasienter med ukomplisert appendicitt ble inkludert i denne studien. Vi evaluerte scoringene med LOWESS grafer for å se på infleksjonspunktet for hvert enkelt prosedyresteg.

Resultat Totalt 142 laparoskopiske appendektomier ble inkludert og det totale antall LIS var 19 (hvorav 58% kvinner). For totalvurderingen av kompetent utførelse kom infleksjonspunktet etter rundt 30 gjennomførte prosedyrer. Andelen LIS som ble vurdert som kompetente totalt sett økte fra 51% for ≤30 prosedyrer til 93% for >30 prosedyrer. Imidlertid så man en betydelig variasjon i infleksjonspunktene for hvert enkelt prosedyresteg. Prosedyresteget med brattest læringskurve var ‘fjerning av preparatet’ (15 prosedyrer). Prosedyresteget med høyest antall for å bli vurdert kompetent var ‘deling av mesoappendix’ (>55 prosedyrer).

Operasjonstiden ble redusert med en median på 7 minutter etter å ha gjennomført flere enn 30 prosedyrer – fra median 62 minutter (IQR 25120) til median 55 minutter (IQR 30-110).

Konklusjon Vi fant at variasjon i kompetent utførelse av laparoskopisk appendektomi oppnås etter ca 30 prosedyrer, men oppnådd kompetanse varierer betydelig mellom de ulike prosedyrestegene.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

69

LAPAROSKOPISK HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FOR CANCER – HVORDAN UTFØRES INNGREPET I NORGE? LAPCONOR NASJONAL AUDIT FOR KARTLEGGING AV DAGENS PRAKSIS. Sjo OH ¹ Gaupset R ², Seeberg LT ³, Moger T ⁴ ¹ Gastrokir avd OUS Ullevål, ² Gastrokir avd Ahus, ³ Gastrokir avd Sykehuset i Vestfold Tønsberg, ⁴ Gastrokir seksjon Sykehuset Innlandet Lillehammer

Bakgrunn Standardisering av kirurgi for kolorektal cancer har vært i fokus siden tidlig 1990 tallet, med innføring av TME som standard for kirurgisk behandling av rektum cancer. Siden har standardisering av de ulike inngrepene for kolon cancer vært tema på en rekke møter og kongresser. Vårt nasjonale handlingprogram for kolorektal kreftbehandling har langt på vei definert onkologiske kvalitetskrav basert på tilgjengelig evidens. LapcoNor har gjennomført totalt 15 TT (Tren Treneren) kurs (90 deltakere) for strukturert og standardisert opplæring i laparoskopisk kolorektal cancer kirurgi, samt 6 kurs (73 deltakere) med teori og simulatortrening på lik (kadaver kurs) for mest mulig naturtro trening på de ulike kolorektal cancer prosedyrer.

Særlig har utførelsen av laparoskopisk høyresidig hemikolektomi blitt diskutert i detalj de senere år, og dette har muligens påvirket praksisen til kirurgene.

Hensikt Hensikten med denne kvalitetsstudien er å kartlegge dagens praksis i Norge ved utførelsen av inngrepet, med fokus på sentrale trinnene som har potensiell betydning for resultatene, både på kort og lang sikt, inklusiv onkologiske resultater.

Metode Alle ledere ved gastrokirurgiske avdelinger som behandler kolonkreft ble invitert til å delta ved å distribuere et spørreskjema (PowerPoint format) til alle sine kirurger som selvstendig utfører laparoskopisk høyresidig hemikolektomi. Alle besvarelser ble registrert, også anonyme.

Resultat og konklusjon Totalt 64 kirurger besvarte undersøkelsen, og er inkludert i analysene. Disse vil bli presentert under Kirurgisk Høstmøte.

25.-29. oktober 2021

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

70

RESULTATER ETTER ONKOLOGISK TYKKTARMSRESEKSJON: EN RETROSPEKTIV STUDIE Nylund I1, Lorentzen M2, Gran M3, Norderval S1,4, Dehli T4 1 Universitetet i Tromsø, 2 Collegium Medicum, Bygdoszcz, Polen, 3 St. Olavs Hospital, Trondheim, 4 Gastrokirugisk avd, UNN Tromsø Bakgrunn Siste 15 år er det tilkommet en rekke nye behandlingsmetoder og perioperative regimer ved kolorektal kirurgi. Formålet med studien er å undersøke om korttidsresultater ved kirurgi for tykktarmskreft ved UNN Tromsø er blitt bedre med innføring av moderne perioperative metoder. Metodene inkluderer ERAS (Enhanced Recovery After Surgery) programmet, laparoskopi fremfor åpen kirurgi, avskaffelse av NSAID (non-steroid anti-inflammatory drugs) fra postoperative rutiner og mer systematisk postoperativ observasjon ved hjelp av MEWS (Modified Early Warning Score).

Material og metode Studien ble utført som en retrospektiv observasjonsstudie. Alle pasienter operert med kurativ intensjon for tykktarmskreft og med anleggelse av anastomose ved Gastrokirurgisk avdeling UNN Tromsø i perioden 2008-2017 ble inkludert. Data er samlet ved gjennomgang av elektronisk pasientjournal.

Resultater 473 pasienter ble inkludert i studien, 247 kvinner og 230 menn. 53 (11,2 %) pasienter ble operert som øyeblikkelig hjelp.

Antall operert Fullført laparoskopisk*, antall (%) Liggetid*, median, dager Alvorlig komplikasjon* (Clavien-Dindo 3b-5), antall (%) Anastomoselekkasje*, antall (%) 30 dagers mortalitet, antall (%) *p<0,05

2008 37 9 (24%) 9 10 (27%)

2009 35 9 (26%) 8 11 (32%)

2010 57 19 (33%) 9 8 (14%)

2011 45 26 (58%) 7 11 (24%)

2012 58 43 (74%) 5 8 (14%)

2013 45 29 (64%) 6 1 (2%)

2014 48 36 (75%) 6 9 (19%)

2015 47 28 (60%) 7 9 (19%)

2016 49 42 (86%) 6 6 (12%)

2017 52 46 (89%) 5 6 (13%)

Totalt 473 287 (61%) 6 79 (17%)

5 (14%) 1 (2,7%)

7 (20%) 0

1 (2%) 2 (3,5%)

3 (7%) 0

4 (7%) 2 (3,4%)

0

2 (4%) 2 (4,2%)

2 (4%) 0

5 (10%) 0

4 (8%) 0

33 (7%) 8 (1,7%)

1 (2,2%)

Diskusjon Kontinuerlig endring av avdelingens perioperative behandling har medført bedring på flere sentrale endepunkter hos pasienter med tykktarmskreft som opereres med reseksjon og primær anastomose.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

71

MOLEKYLÆR KARAKTERISERING AV PERITONEALE METASTASER FRA KOLOREKTAL KREFT Flatmark K1,2,3, Torgunrud A2, Dagenborg VJ1,2,3, Larsen SG1, Fleten KG2,3, Lund-Andersen C2,3 1 Gastrokirurgisk avdeling, Radiumhospitalet, OUS 2 Tumorbiologisk Avdeling, Radiumhospitalet, OUS 3 Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo Bakgrunn Utvalgte pasienter med peritoneale metastaser fra kolorektal kreft kan tilbys kurativt rettet cytoreduktiv kirurgi og hyperterm intraperitoneal kjemoterapi, men å treffe gode behandlingsbeslutninger kan være utfordrende. Dette skyldes delvis at den kirurgiske behandlingen er omfattende med risiko for komplikasjoner. Samtidig har disse pasientene generelt dårlig prognose og få andre behandlingsalternativer fordi responsen på onkologisk behandling er dårlig. Kunnskap om svulstenes molekylære sammensetning kan potensielt være nyttig for å velge den beste behandlingen for hver enkelt pasient.

Metode For å kartlegge kunnskapsstatus på feltet ble forskningsartikler publisert før februar 2020 hvor det var utført molekylære analyser av vevsprøver fra peritoneale metastaser fra kolorektal kreft identifisert og vurdert.

Resultat En utfordring var at flere av publikasjonene ikke hadde spesifikt fokus på peritoneale metastaser, men rapporterte fra samlematerialer (primære svulster og flere metastastiske lokalisasjoner). Vi identifiserte 14 studier med analyse av svulster fra totalt 1779 pasienter med peritoneale metastaser. De aller fleste rapportene omfattet analyse av mutasjoner i svulstDNA, i all hovedsak med analyse av ett eller et lite utvalg gener. Bare et lite antall svulster (253) var undersøkt med «høykapasitets gensekvensering». Det betyr at den reelle forkomsten av genmutasjoner er høyst usikker, likeledes hvilke mutasjoner som forekommer sammen med andre. Analyse av transkriberte gener (uttrykte RNA-molekyler) var utført bare på 29 kasus fordelt på 4 studier, og analyser av proteinuttrykk var også utført i liten grad. Analyser av assosiasjoner med klinisk forløp var svært begrenset på grunn av manglende tilgang på relevante kliniske data.

Konklusjon Tilgjengelig kunnskap om molekylære endringer og deres kliniske betydning ved peritoneale metastaser fra kolorektal kreft er i dag svært begrenset, og vi har derfor i dag liten nytte av slike data når vi skal ta stilling to indikasjon for kirurgisk peritoneal kreftbehandling. Slik kunnskap kan bidra til å forstå denne spesielle metastaseprosessen, til å definere prognostiske undergrupper, kan kanskje gi nyttig informasjon med tanke på behandlingsvalg og vil være avgjørende for utvikling av ny behandling. Det er derfor stort behov for mer kunnskap om molekylære forandringer i peritoneale metastaser fra kolorektal kreft.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

72

NAVIGASJON VED KIRURGI FOR LOKALAVANSERT REKTUMCANCER (NAVI-LARRC) Solbakken AM1,9, Sellevold S2, Spasojevic M1, Larsen SG1, Emblemsvåg HL3, Julsrud L3, Reims HM4, Sørensen O1, Thorgersen EB1, Fauske L5, Brennhovd B6, Ryder T7, Flatmark K1,8,9.

1 Seksjon for onkologisk bekkenkirurgi Radiumhospitalet, Avdeling for gastro – og barnekirurgi, 2Avdeling for kreftortopedi - Radiumhospitalet, 3Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, 4Avdeling for patologi, 5Avdeling for kreftbehandling, 6Avdeling for urologi, 7 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, 8Institutt for tumorbiologi, alle ved Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus; 9Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Bakgrunn Målet ved kirurgi for lokalavansert rektumcancer og residiv av rektumcancer er å fjerne svulsten med fri margin, såkalt R0 reseksjon. Friske naboorganer i bekkenet må samtidig skånes i størst mulig grad. I enkelte tilfeller kan dette være vanskelig, både på grunn av komplisert anatomi, og ved arrvev etter preoperativ strålebehandling og/eller forutgående kirurgi i bekkenet. Det er ønskelig at det etableres kirurgiske teknikker som kan lette disse utfordringene. I dette PhD-prosjektet brukes computer-assistert navigasjonskirurgi ved primær lokalavansert rektumcancer og residiv av rektumcancer (NAVI-LARRC). Målet med prosjektet er å undersøke nytten av navigasjon for spesielt utfordrende tilfeller av rektumcancer.

Metode Computer-assistert navigasjonskirurgi er etablert for å forbedre kirurgisk presisjon i områder med komplisert anatomi. Teknologien innebærer at viktige organer/svulster fremstilles tredimensjonalt på CT-bilder før operasjon. Dette forenkler pre-operativ planlegging. Under operasjon tas nye bilder av bekkenet, og pre- og per-operative bilder synkroniseres.

Kirurgiske instrumenter kan deretter fremstilles på bilder sammen med organer/svulster. På samme måte som man ved bruk av GPS til enhver tid ser hvor man er på et kart, kan kirurgen se plasseringen av sine instrumenter i forhold til organer/svulster på bildene i sanntid under operasjonen. Denne teknologien er allerede rutine innen nevrokirurgi, ortopedi og maxillofacial kirurgi hvor anatomien er komplisert og kravene til kirurgisk presisjon er høye.

I dette prosjektet vil inntil 20 pasienter med spesielt utfordrende svulster i bekkenet bli operert med samtidig bruk av navigasjon. Nytten av navigasjon vil bli undersøkt ved å se på antall R0 reseksjoner ved navigasjons-assistert kirurgi, ved å registrere om pre-operativ plan for kirurgi ble fulgt per-operativt, og ved å kartlegge kirurgens vurdering av om navigasjon var mulig og fordelaktig.

Det redegjøres for navigasjonsteknologien og studie-design.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

73

PRELIMINÆRE ERFARINGER MED 224-RADIUM STRÅLEPARTIKLER (RADSPHERIN®) VED CRS-HIPEC FOR PERITONEALE METASTASER FRA COLORECTAL CANCER (FASE-1 STUDIE).

Larsen SG1, Graf W2, Mariathasan AB1, Goscinski MA1, Sørensen O1, Spasojevic M1, Rashid G3, Løndalen AM4, Bruland Ø5,6, Revheim M-E4,5.

1

Gastrokirurgisk avdeling, Radiumhospitalet, OUS; 2 Inst f Kir Vetenskaper, Akademiska sjukhuset, Uppsala Universitet, Sverige; 3 Radiologisk avd, Divisjon for radiologi og nukleærmedisin, Radiumhospitalet, OUS; 4 Nukleærmedisinsk avd, Divisjon for radiologi og nukleærmedisin, Radiumhospitalet, OUS; 5 Institutt for klinisk medisin, UiO; 6 Oncoinvent A/S, Oslo.

Bakgrunn Pasienter med peritoneale metastaser fra colorectal cancer har dårlig prognose med moderne systemisk kjemoterapi (12-24 mnd). Ved begrenset utbredelse kan pasientene tilbys cytoreduktiv kirurgi (CRS) og peroperativ hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC).

Leveutsiktene kan da bedres (ca 40 % 5-års overlevelse/ median 48 mnd) men faren for rerecidiv og/eller fjernmetastasering er betydelig og progresjonsfri overlevelse er lav (median ca 12 mnd).

Metode Ved den nasjonale behandlingstjenesten for CRS-HIPEC på Radiumhospitalet utføres en «first-in-man» fase-1 studie der en installerer Radium-224 bundet til bio-degraderbare karbonat mikropartikler (CaCO3). Dette radiofarmasøytikum, Radspherin, settes som bolusinjeksjon i bukhulen 2 dager etter CRS-HIPEC. Radium-224 har kort halveringstid (3,6 dager), sender ut α-partikler og er designet for å gi lokal bestråling til overflater, og dermed potensielt drepe gjenværende frie kreftceller og celleklumper for å hindre tilbakefall av peritoneal sykdom. Studien er gjort dose-eskalerende fra 1-2-4-7 MBq og vurderer primært sikkerhetsprofil og bivirkninger. Totalt er 15 pasienter behandlet i Oslo siden ultimo mai 2020, 4 i Uppsala mens 3 behandles i august-21. Det er 6 «screening failures» hittil.

Distribusjonen i bukhulen vurderes med scintigrafi (SPECT-CT) 3 ulike dager postoperativt.

Resultat Pasientmaterialet hittil er 9 menn og 10 kvinner, median alder 60 år (41-78). 9 pasienter er behandlet for synkrone peritoneale metastaser, 10 for metakrone med sykdomsfritt intervall 15 mnd (6-39). Primær tumordiameter var median 57 mm (20-150). 53 % av svulstene var T4a, 18 % T4b og resterende primærsvulster T3. 78 % hadde N+ sykdom med median 3 glandelmetastaser (1-19). Histologisk differensiering var 38 % lite diff og/eller signetringcelldifferensiering, 31 % mucinøse tumores og 31 % middels differensierte.

Peritoneal cancer index, PCI var 8 (4-19), liggetid 12 dager (8-37) postoperativt og knivtid 482 min (194-515). Peroperativt ble det lagt 21 anastomoser hos 13 av pasientene (68 %).

Fire pasienter var Accordion ≥3 (21 %) hvorav 2 hadde anastomosesvikt, 1 bekkenabscess og 1 en med oversett restlesjon. Ingen dose-begrensende toksisitet (DLT) relatert til Radspherin er påvist. De 5 alvorlig hendelser (SAE) (4 pasienter) rapportert hittil (innen 1 år), dvs 2 seine hendelser utover Accordion 4 (reinnleggelse for gastroenteritt og ileus) er ikke vurdert å være knyttet til studiemedisinen.

Konklusjon Nitten pasienter med peritoneale metastaser er inkludert i denne fase-1 studien der Radspherin innstalleres i bukhulen kort tid etter CRS-HIPEC. Partiklene synes å kunne installeres trygt og med god distribusjon i bukhulen målt med SPECT-CT. Pasientene følges tett. Vi håper behandlingen kan bidra til færre lokale recidiv. Endelige data foreligger i august 2022.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

74

AUTOLOGT SPIRALVENEGRAFT FOR POPLITEALT ANEURISME. Preliminære data.

Bakgrunn Pasienter med poplitealt arterie aneurisme (PAA), som har økt risiko for infeksjon og manglende egnet vene for klassisk autolog venebypass, blir behandlet med kunststoffgraft eller endovaskulært med stentgraft. Både klassisk kirurgi med et kunststoffgraft og endovaskulær behandling med et stentgraft har begrenset holdbarhet. I en pilotstudie ved Haukeland Universitetessjukehus, ble fem pasienter som manglet egnet vene for klassisk bypass, behandlet ved å konstruere et autologt spirlavenegraft (Pedersen et al 2019).

Pilotstudiet viste gode resultater og studiet ble utvidet til å rekruttere flere pasienter samt en kontrollgruppe. Hensikten med denne studien var å bekrefte resultatene fra pilotstudien og sammenligne resultatene mot en matchet kontrollgruppe operert med klassisk autolog venebypass.

Materiale og metode Fra oktober 2016 til april 2019 ble 16 pasienter (n=17 bypass) elektivt behandlet for PAA med autologt spiralvenegraft via bakre tilgang. Venematerialet (v. sapehna magna, v. sapehena parva og/eller fremre akssesoriske v. saphena magna) ble høstet fra ipsilaterale under ekstremitet og sydd i spiralform rundt et steilt rett rør med kontinuerlige polypropylen suturer. I samme tids periode ble en «matchet» kontrollgruppe operert med anleggelse av klassisk autolog venebypass.

Resultater Behandling med spiralvenegraft hadde en primær patency ved 30 dager på 100%. Sekundær patency ved 44 mnd var 94%. En pasient ble reoperert etter 34 mnd grunnet retrograd fylling av aneurismesekken via en suprageniculær arteriell sidegren. I tillegg ble to pasienter behandlet med perkutan transluminal angioplastikk (PTA) ved henholdsvis 2 og 27 mnd. postoperativt. Ingen spiralvenegraft okkluderte.

Resultater fra sammenligning med kontrollgruppen vil bli presentert.

Konklusjon Bruk av spiralvenegraft er en egnet og holdbar metode for behandling av PAA i tilfeller med økt fare for infeksjon eller hvor det mangler egnet materiale for tradisjonelt venebypass.

Spiralvenegraft kan også være et terapeutisk alternativ ved graftinfeksjon etter annen PAA kirurgi.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

75

POSTOPERATIV MORTALITET AAA VED SYKEHUSET ØSTFOLD - EN RETROSPEKTIV KVALITETSSTUDIE AH Krog1 Sykehuset Østfold, Kalnes

1

Bakgrunn Sykehuset Østfold hadde i 2017 og 2018 høyere dødelighet etter kirurgi for aortaaneurisme enn landsgjennomsnittet. Man ønsket å undersøke om dette var en vedvarende trend og identifisere eventuelle angrepspunkter for forbedring.

Metode Retrospektiv gjennomgang av tall fra NORKAR-registeret for sykehuset østfold. Man inkluderte alle som ble behandlet akutt eller elektivt med åpen kirurgi eller EVAR for abdominal aortaaneurisme i perioden 2015-2019. Man kartla bakenforliggende risikofaktorer, operative data og postoperative komplikasjoner.

Resultat Man fant en økende bruk av EVAR i perioden. Pasienter behandlet med EVAR hadde flere risikofaktorer og høyere ASA-klassifikasjon. Det var flere postoperative komplikasjoner i gruppen som var behandlet med åpen kirurgi. De fleste rumperte aneurismer var behandlet med åpen kirurgi. Total 30-dagers mortalitet etter operasjon for AAA var på 6,5 %. 30-dagers mortalitet i de ulike pasientgruppene var henholdsvis 3 % av de asymptomatiske, 6 % av de symptomatiske og 30 % av de rumperte. Det var ingen 30-dagers mortalitet i gruppen behandlet med EVAR. Konklusjon Ved undersøkelse av mortaliteten over en femårsperiode er våre resultater sammenlignbare med nasjonale tall og internasjonale anbefalinger. Økende bruk av EVAR kan påvirke mortaliteten. Man vil følge videre utvikling.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

76

VASKULÆRE SKADER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2009-2018 Johannesdottir BK1,4, Geisner T2, Gudbjartsson T3,4,Gubberud ET1 1 Avdeling for Karkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 2 Traumesenteret, Haukeland Universitetssykehus 3 Avdeling for Thoraxkirurgi, Landspitali Universitetssykehus, 4 Universitetet på Island Bakgrunn Det foreligger god dokumentasjon på utfall etter vaskulære skader i krigstid, men epidemiologiske studier på en sivil befolkning er mangelfulle i Norge. Dette gjelder både stumpe og penetrerende vaskulære skader. Målet med denne studien var å kartlegge morbiditet og mortalitet hos pasienter med vaskulære skader, som er tatt imot med traumeteam ved Haukeland Universitetssykehus.

Metode Dette er en retrospektiv analyse av alle pasienter ≥ 18 år, registrert i traumeregisteret ved Haukeland universitetssykehus i perioden 1. januar 2009 – 31. desember 2018, med AIS-kode for vaskulær skade som følge av ytre traume og tatt imot av traumeteamet ved innleggelse.

Resultat I løpet av studieperioden ble totalt 4180 pasienter innlagt som traumepasienter og evaluert av traumeteamet, inkludert 68 pasienter (gjennomsnittsalder 45 år, 76% menn) med 81 vaskulære skader (68 arterielle skader og 13 veneskader); av disse var 49 (72%) med stump skade og 24 (35%). De fleste var involvert i trafikkulykke (n=32), 21 som fører/passasjerer i bil, 7 kjørte moped eller MC, 1 syklet og 3 var fotgjengere. Elleve pasienter var involvert i fallulykke, hvorav 10 falt fra en høyde > 3 meter. Av 24 med penetrerende skade, ble 17 knivstukket. 30dagers dødelighet var 29% (n = 20), 14 av stump og 6 av penetrerende skade. Tolv pasienter døde innen 24 timer etter innkomst. Av de 49 som pådro seg stump skade, døde 14; 7 av dem innen 24 timer. Av de 12 som døde innen 24 timer hadde 50% aortaskade. De fleste vaskulære skader var i thorax (n=17), på hals (n=16) eller i abdominalregionen (n=15). 43 pasienter ble behandlet med vaskulær reparasjon, hvorav 95% innen 24 timer. Fire døde før operativ/endovaskulær behandling, 16 fikk konservativ behandling og 5 palliativ.

Endovaskulær behandling (stent/coiling) ble brukt på 8 pasienter. I 17 av de 43 kirurgiske inngrepene med vaskulær reparasjon, var det en karkirurg som utførte operasjonen.

Pasienter med stump skade hadde alvorligere skadegrad sammenlignet med penetrerende (median ISS 29 (5-66; SD 13,0) vs. ISS 15 (4-27; SD 7,3), p <.00001), men 30 dagers dødelighet på 29% (14/49) mot 25% (6/24) (OR 1,2, 95% KI 0,39-3,65; p <0,7481) var ikke signifikant høyere. Ingen av pasientene døde etter 30 dager i løpet av ett års oppfølging.

Konklusjon Traumatisk vaskulær skade blant voksne stod for 1,6% av de som ble tatt imot av traumeteam.

Selv om pasientgruppen utgjorde en liten andel av traumepasientene var de alvorlig skadet, med høy dødelighet og mer enn halvparten av dødsfallene fant sted innen 24 timer. Dette er krevende pasienter som trenger rask og riktig karkirurgisk vurdering og behandling.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

77

MULTIPLE ARTERIELLE TROMBOEMBOLIER ETTER COVID-19 Spreadbury M, Gubberud E, Halvorsen H, Bjørkum J, Butter A Karkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Bakgrunn En middelaldrende mann fikk påvist tromboembolisk sykdom bare uker etter gjennomgått covid-19. Omfanget var mer omfattende enn man kunne forventet gitt pasients risikofaktorer.

Metode En mann i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus på grunn av smerter, avblekning, kuldefornemmelse og nedsatt sensibilitet i begge underekstremiteter. Tre uker tidligere hadde han gjennomgått covid-19 med feber, sår hals, brystsmerter og hoste, men ingen tung pust.

CT angiografi viste manglende kontrastfylling fra begge aa. poplitea i kneleddsspalten.

Resultat Pasienten ble operert i generell narkose med trombektomi av bilaterale aa. poplitea og leggarterier. Postoperativt var det tilbakegang av alle symptomer i bena, men pasientens oksygenmetning var påfallende lav. Det ble utført CT thorax angiografi, som viste flere lungeembolier i begge underlapper samt mattglassforandringer typiske for gjennomgått covid19-pneumoni. I tillegg så man en 7 mm stor pendulerende trombe distalt i aortabuen. EKKO cor normalt. En hematologisk utredning visste ingen patologiske funn som kunne forklare embolisering. Ni dager etter innkomst ble pasienten skrevet ut i velbefinnende med normal gangfunksjon. Han ble henvist til videre oppfølging ved medisinsk avdeling på lokalsykehuset.

Konklusjon Flere internasjonale studier har dokumentert at akutte infeksjoner med Covid-19 kan medføre økt risiko for tromboemboliske hendelser. Denne kasuistikken, og stadig nye publikasjoner, har gjort oss oppmerksom på sammenhengen mellom covid-19 og økt fare for alvorlige arterielle og venøse tromboemboliske hendelser. Det direkte årsaksforholdet i overnevnte kasuistikk, kan ikke sikkert fastslås. Det var likevel en dramatisk og høyst utypisk sykdomspresentasjon gitt pasientens øvrige risikoprofil.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

78

INTERNASJONAL SAMMENLIGNING AV RESULTATER ETTER BEHANDLING FOR INTAKT AAA 2010 – 2016. EN ICVR REPORT Altreuther M 1,2 1 Karkirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital Bakgrunn Tidligere studier har vist betydelig variasjon av resultater etter behandling for intakt AAA i forskjellige land (1). I den aktuelle studien (2) sammenlignes resultater for intakte AAA, operert mellom 2010 og 2016 i 11 forskjellige land i Europa, Nordamerika og Australasia for å kartlegge forskjeller mellom landene og mellom pasientgrupper og trender over tid.

Metode Studien er en retrospektiv registerstudie med gjennomgang av alle pasienter operert for intakt AAA i med åpen kirurgi eller endovaskulær teknikk i studieperioden. Tidsperiodene 20102013 og 2014-2016 ble analysert separat. Primært endepunkt var postoperativ mortalitet.

Forskjeller i pasientkarakteristika ble justert med multivariat logistisk regresjon.

Resultater Studiepopulasjonen var på 103715 pasienter med intakt AAA. Andelen med EVAR økte fra 64 % til 71 % i studieperioden. Det var stor variasjon i andel EVAR mellom landene fra 35 % i Ungarn til 81 % i USA. Perioperativ mortalitet gikk ned fra 2,1 % til 1,6 % i løpet av studieperioden. Mortaliteten hos kvinner var høyere enn hos menn (3 % vs 1,6 %, p < .001).

Mortaliteten hos pasienter over 80 var høyere enn hos yngre (2.7 % vs 1,6 %, p < .001).

Norge hører til landene med lavest perioperativ mortalitet både for EVAR og åpen OP. Konklusjon Som i tidligere sammenlignende studier har Norge utmerkede resultater etter behandling for intakt AAA, både etter åpen operasjon og etter EVAR. Norge har en lav andel med EVAR, sammenlignet med andre land. Andelen pasienter med EVAR har vært økende over tid, og perioperativ mortalitet har gått ned. Kvinner og pasienter over 80 år har høyere mortalitet.

Referanser: 1. Budtz-Lilly J, Venermo M, Debus S, Behrendt CA, Altreuther M, Beiles B, Szeberin Z, Eldrup N, Danielsson G, Thomson I, Wigger P, Björck M, Loftus I, Mani K. Editor's Choice - Assessment of International Outcomes of Intact Abdominal Aortic Aneurysm Repair over 9 Years. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2017 Jul; 54 (1):13-20.

2. Boyle JR, Mao J, Beck AW, Venermo M, Sedrakyan A, Behrendt CA, Szeberin Z, Eldrup N, Schermerhorn M, Beiles B, Thomson I, Cassar K, Altreuther M, Debus S, Johal AS, Waton S, Scali ST, Cromwell DA, Mani K. Editor's Choice - Variation in Intact Abdominal Aortic Aneurysm Repair Outcomes by Country: Analysis of International Consortium of Vascular Registries 2010 - 2016. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2021 Jul; 62(1):16-24.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

79

ASSOSIASJON MELLOM ENHETSVOLUM OG FAILURE TO RESCUE ETTER BEHANDLING FOR INTAKT AAA. EN VASCUNET OG ICVR REPORT Altreuther M 1 Karkirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital

1

Bakgrunn Failure to rescue (FtR) er definert som sykehusmortalitet etter alvorlige komplikasjoner og er en sammensatt endepunkt som beskriver sykehusenes evne til å håndtere slike komplikasjoner på en effektiv måte. Denne studien (1) undersøker sammenhengen mellom enhetsstørrelse og evnen til å håndtere slike komplikasjoner etter behandling for intakt AAA med åpen kirurgi eller med endovaskulære metoder i årene 2010 - 2016.

Metode Studien er en retrospektiv registerstudie med gjennomgang av alle pasienter operert for intakt AAA i med åpen kirurgi eller endovaskulær teknikk i studieperioden. Sykehus ble gruppert i 4 kvartiler etter volum, beregnet som gjennomsnittlig antall inngrep for AAA per år.

Primært endepunkt var FtR, definert som sykehusmortalitet etter minst en av seks definerte alvorlige komplikasjoner (blødning, slag, hjertekomplikasjon, respirasjonssvikt, nyresvikt colonischemi). Ujusterte FtR verdier mellom kvartilene ble sammenlignet med chikvadrattest.

Multivariat logistisk regresjon ble brukt for å justere for forskjeller i pasientsammensetningen mellom gruppene.

Resultater Studiepopulasjonen var på 60273 pasienter med intakt AAA, 43668 med EVAR og 16605 med åpen operasjon. Median alder var 73 år og 82 % var menn. De hyppigste komplikasjoner var hjertekomplikasjoner (EVAR 3%, åpen OP 8,9 %) og respirasjonssvikt (EVAR 1%, åpen OP 5,7 %). Postoperativ colonischemi var komplikasjonen med høyest dødelighet (EVAR 43,6 %, åpen OP 43,4 %). Samlet FtR var 10,3 % etter EVAR og 15,7 % etter åpen OP. Pasienter som ble behandlet i sentra med høyest volum hadde 46 % lavere odds for FtR etter EVAR og 80 % lavere odds for FtR etter åpen operasjon.

Konklusjon FtR etter operasjon for intakt AAA med EVAR og apen OP er assosiert med sykehusvolum.

Enheter med størst volum har lavest mortalitet når det oppstår en alvorlig komplikasjon.

Referanser: 1. D'Oria M, Scali S, Mao J, Szeberin Z, Thomson I, Beiles B, Stone D, Sedrakyan A, Eldrup N, Venermo M, Cassar K, Altreuther M, Boyle JR, Behrendt CA, Beck AW, Mani K. Association between Hospital Volume and Failure to Rescue after Open or Endovascular Repair of Intact Abdominal Aortic Aneurysms in the VASCUNET and International Consortium of Vascular Registries. Ann Surg. 2021 Jul 2.

Epub ahead of print. PMID: 34225297.

25.-29. oktober 2021

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

80

STRÅLEBELASTNING ETTER EVAR HOS PASIENTER MED HØY BMI OG REINTERVENSJONER: BØR MAN TENKE PÅ DETERMINISTISKE OG STOKASTISKE EFFEKTER? Mysen M1, Nyheim T2, Sandbæk G3 1 Stud. Med. UiO. 2 Karavdelingen, HLK-klinikken, OUS, Ullevål.

3 Avdeling for radiologi, UL/AK, klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS, Ullevål.

Introduksjon: Det er kjent at høy BMI påvirker stråledosen ved radiologisk intervensjon og at reintervensjoner ofte er nødvendig etter EVAR. Vi ønsket å se på stråledosen og kreftrisikoen etter EVAR hos pasienter med høy BMI, frekvensen av ulike komplikasjoner etter EVAR, samt stråledosen etter reintervensjoner.

Materiale og metoder: Retrospektiv gjennomgang av vår EVAR database i perioden april 2007 til november 2018. Alle pasienter ble behandlet på hybridstue med en Siemens Multistar T.O.P. Inklusjonskriterier var AAA diameter over 49mm, asymptomatisk AAA, behandlet med bifurkert stentgraft uten fenestrering eller grener (n = 250). Strålebelastningen under EVAR og reintervensjoner ble samlet. Effektiv dose og peak skin dose (PSD) ble beregnet/anslått og kategorisert etter type komplikasjon og BMI (5 kategorier). Tilskrivbar kreftrisiko (ACR) ble beregnet basert på effektiv dose for hver prosedyre.

Resultater: 58 (23%) av 250 pasienter hadde behov for re-intervensjoner. 10 pasienter (4%) ble behandlet åpent og 48 (19%) fikk endovaskulære reintervensjoner. Figur 1 viser komplikasjons- og reintervensjonsrater, samt strålebelastningen og ACR knyttet til disse.

Figur 2 viser strålebelastning for reintervensjoner og EVAR fordelt i ulike grupper av BMI. Type komplikasjon (frekvens) Type I + III (n=20) (8%) Type II (n=71) (28%) Migrasjon/knekk (n=11) (4%) Trombose (n=14) (6%) Andre: (n=17) (7%) Figur 1 BMI

<18,5 (n=3) 18,5-24,9 (n=104) 25-29,9 (n=91) 30-34,9 (n=37) (>30 (n=52)) >35 (n=15) Totalt (250) Figur 2

Andel av komplikasjoner behandlet endovaskulært 65% (n=13) 21% (n=15) 91% (n=10)

Reintervensjoner per komplikasjon 1,6 1,5 1,6

ED (mSv) 13,7 17,6 14,9

PSD (Gy) 0,64 0,80 0,69

ACR (Prosentpoeng) 0,036 0,045 0,030

43% (n=6) 24% (n=4)

1,1 1

25,0 7,1

1,13 0,50

0,065 0,020

Reintervensjon Akkumulert ED Akkumulert (mSv) ACR (prosentpoen g) n/a n/a 15,7 (n=18) 0,037 20,1 (n=17) 0,045 30,1 (n=9) 0,079 (37,6 (n=13)) (0,103) 54,6 (n=4) 0,159 23,2 (n=48) 0,058

Alder ved EVAR

ED (mSv)

EVAR PSD (Gy)

77 78,6 76,7 72,5 (71,9) 70,6 76,5

18,7 32,2 37,3 44,0 (51,7) 70,7 37,9

0,92 1,40 1,59 1,83 (2,10) 2,78 1,61

ACR (prosentpoeng)

0,046 0,080 0,094 0,124 (0,154) 0,228 0,100

Diskusjon og konklusjon: ACR for akkumulerte reintervensjonsdoser hos pasienter med BMI ≥35 var nesten 4,5 ganger høyere enn hos normalvektige. BMI over 30 gav nesten 1,5 ganger flere intervensjonskrevende komplikasjoner enn hos normalvektige. Pasientene med BMI ≥35 utvikler tidligere en behandlingstrengende AAA (70,6 år) enn normalvektige pasienter (78,6 år). Dette sammen med den økte stråledosen nesten tredobler ACR (0,228% versus 0,08%) hos pasienter med BMI ≥35. Denne tilleggsrisikoen for kreft er liten sammenlignet med en baseline anslått til 44,9% hos menn. Pasientene med BMI over 30 hadde gjennomsnittlig en PSD over 2Gy, hvor hudreaksjoner kan oppstå og kan kreve en tettere oppfølging. Reintervensjoner gir ikke store tilleggsrisikoer.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

81

FORHØYET MIKRO-CRP ER ASSOSIERT MED ØKT RISIKO FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME Håland AB 1, Mattsson E 2, Nyrønning LÅ 3 1 Avdeling for karkirurgi, St.Olavs Hospital, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 2 Avdeling for karkirurgi, St.Olavs Hospital, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 3 Avdeling for karkirurgi, St.Olavs Hospital, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Introduksjon: Inflammasjon ser ut til å være avgjørende i patogenesen til abdominale aortaaneurismer (AAA) (1, 2). Tidligere forskning knytter inflammatoriske biomarkører, slik som C-reaktivt protein (CRP), til AAA (2, 3). Det er fremdeles uklart om inflammasjon kommer som følge av AAA, eller om inflammasjon er en risikofaktor for å utvikle AAA. Målet med denne studien var å undersøke om individer med forhøyet mikro-CRP har økt risiko for å senere bli diagnostisert med AAA. Metoder og Resultater: Denne populasjonsbaserte prospektive studien inkluderte 39 064 individer som deltok i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i Norge. Vi sammenlignet gruppen som hadde målt mikro-CRP ≥ 5 mg/L med gruppen som hadde mikro-CRP < 5 mg/L. Totalt hadde 4 965 individer mikro-CRP ≥ 5 mg/L. Vi gjorde også analyser med mikroCRP som kontinuerlig variabel. I løpet av en median oppfølgingstid på 7.3 år (min – maks: 3 dager – 20 år) ble 288 personer diagnostisert med AAA. Ved starten av oppfølgingstiden var individer med mikro-CRP ≥ 5 mg/L signifikant eldre (median 62.4 år vs. 58.4 år, p < 0.001). Samme gruppe rapporterte også mer hjertesykdom, hypertensjon og diabetes, og var oftere overvektige og røykere sammenlignet med gruppen med mikro-CRP < 5 mg/L (p < 0.001).

Ved alle aldre, var den estimerte andelen nydiagnostiserte AAA signifikant høyere hos individer med forhøyet mikro-CRP (p < 0.001, log-rank test).

I en ujustert Cox proporsjonal hazard modell, hadde individer med mikro-CRP ≥ 5 mg/L omtrent 2.4 ganger høyere risiko for å bli diagnostisert med AAA sammenlignet med individer med mikro-CRP < 5 mg/L (hazard ratio (HR) 2.43; 95% KI 1.88-3.13). Etter å ha justert for en rekke risikofaktorer for AAA, inkludert alder, røyking, koronar hjertesykdom, hypertensjon, diabetes, kroppsmasseindeks og total kolesterol, var assosiasjonen mellom mikro-CRP ≥ 5 og AAA-diagnose fortsatt signifikant (HR 2.23; 95% CI 1.72-2.89).

I justerte analyser med mikro-CRP som kontinuerlig variabel økte risikoen for å bli diagnostisert med AAA med 1.02 per enhets økning i mikro-CRP (HR 1.02; 95% CI 1.021.02).

Konklusjon: Individer med forhøyet mikro-CRP hadde økt risiko for å senere bli diagnostisert med AAA. REFERANSER 1.

Wassef M, Baxter BT, Chisholm RL, Dalman RL, Fillinger MF, Heinecke J, et al. Pathogenesis of abdominal aortic aneurysms: a multidisciplinary research program supported by the National Heart, Lung, and Blood Institute. J Vasc Surg. 2001;34(4):730-8.

2.

Eagleton MJ. Inflammation in abdominal aortic aneurysms: cellular infiltrate and cytokine profiles.

Vascular. 2012;20(5):278-83.

3.

Wang Y, Shen G, Wang H, Yao Y, Sun Q, Jing B, et al. Association of high sensitivity C-reactive protein and abdominal aortic aneurysm: a meta-analysis and systematic review. Curr Med Res Opin.

2017;33(12):2145-52.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

82

TROMBENDARTEREKTOMI I LYSKE – RETROSPEKTIV GJENNOMGANG AV 5 ÅRS MATERIALE VED SIV PERIODE 2014-2018 Skrbic B, Bakken T, Jacobsen RA, Wold ED, Hayes T, Pettersen M, Rognerud Ø, Snartland S, Skaug Hansen B Karkirurgisk avdeling – Klinikk for kirurgi, SiV Tønsberg Pasienter med symptomatisk perifert arteriesykdom i underekstremitet representerer et bredt spekter, alt fra minimalt ubehag ved å gå til truende iskemi (akutt eller kronisk). Før man stiller indikasjon for kirurgisk behandling utredes pasientene med bl.a. klinisk undersøkelse, ankel-arm indeks i ro og ved belasting, og bildediagnostikk.

Aterosklerotiske avleiringer kan helt eller delvis stoppe blodstrømmen gjennom arterien.

Trombendarterektomi (TEA) er en av det mest basale teknikkene innen karkirurgi. I dag brukes metoden først og fremst ved operasjon for carotisstenose og ved forsnevringer på arterien i lysken. TEA i lysken er inngrepet de fleste karkirurger under utdanning blir tidlig selvstendig i.

TEA i lysken er en fin metode som kan betydelig forbedre blodsirkulasjon til underekstremitet. Men det er som ved all type kirurgi et bredt spekter av mulige komplikasjoner, som kan t.o.m. føre til døden. Med dette ønsker vi å presentere 5 års gjennomgang av TEA i lyske ved vår avdeling, våre utfordringer og erfaringer med komplikasjoner.

25.-29. oktober 2021

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

83

KARPASIENTER behandlet med åpen buk – skiller de seg fra andre?

Fagertun H 1,2, Mo S ³, Klepstad P ³, Nyrønning L 1,2, Seternes A 1,2 1 Karkirurgisk seksjon St Olav hospital 2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU ³Hovedintensiv, St Olavs hospital Bakgrunn Behandling av åpen buk og vacuum-assisted closure (VAC) er ressurskrevende. Målet med denne studien er å sammenligne karkirurgiske pasienter med åpen buk med andre pasientgrupper med åpen buk ved å se på overlevelse, tid til lukking av buk og ressursbruk.

Metode Retrospektivt materiale fra 178 pasienter behandlet med åpen buk ved St Olavs hospital fra 2006 til 2017. Pasienter er identifisert fra PAS. Kontinuerlige data er analysert med ikke parametriske tester og kategoriske data analysert med Chi-squared test og Fisher’s exact test.

Studien er godkjent av kirurgisk klinikk og behandlet i REK. Resultat Karkirurgiske pasienter var eldre enn de andre (p=0.001). De hadde lavere overlevelse enn traumepasienten (p=0.09) og flere skifter sammenlignet med traumepasienten. Simplified Acute Physiology Score (SAPS) II score i karkirurgisk gruppe er høyere enn i traumegruppen.

Karkirurgi

Trauma

Andre

p

n Menn, antall (%) Alder i år

76 64 (84,2) 71 (64-78)

22 18 (81,8) 43 (24-66)

80 43 (53,8) 61 (52,0-68.0).

< 0,001

Dager med åpen buk

11,5 (6-17)

4 (2-11)

12 (5-20)

0,007

Antall skifter VAC Dager intensiven

5 (3-7) 14 (8-23)

2,5 (1-6,5) 13 (9-31)

5,5 (2-8) 16 (8-31)

0,098 0,502

SAPS II Sykehusoverlevelse (%)

42,5 (35-52) 47 (61,8)

35 (27-44) 20 (90,9)

43 (35-53) 52 (65,0)

0,053 0,035

Konklusjon Karkirugiske pasienter med åpen buk er signifikant eldre enn andre. De skiller seg i størst grad fra traumepopulasjonen og i mindre grad fra andre pasienter med åpen buk.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

84

EARLYBIRD - EN NY ULTRALYD DOPPLER ENHET - KAN BENYTTES TIL MÅLINGER AV VOLUMSTRØM FOR OVERVÅKNING AV AV-FISTLER. Pettersen EM1, 2, Torp H2, Seternes A2 ,3 1 Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus Kristiansand.

2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. 3 Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital Bakgrunn Internasjonale retningslinjer anbefaler overvåkning av AV-fistler til bruk for hemodialyse, med månedlig måling for graft og hver 3. måned for AV-fistler. Målinger av volumstrøm (VFR) er ofte benyttet. Flere metoder er tilgjengelige, men alle har svakheter som resulterer i lav reproduserbarhet. Dette skyldes bl.a. hemodynamiske variasjoner, måle- og brukerfeil.

Man har derfor anbefalt VFR trend-overvåkning som målemetode. Earlybird består av en høysensitiv single-element-probe, skanner og programvare, og måler simultant og kontinuerlig i et gitt dybdespekter. Vi har tidligere vist at earlybird fanger opp variasjon i blodstrøms-hastigheter med sammenlignbar nøyaktighet som laser Doppler flow og pulset Doppler. I denne studien har vi undersøkt hvorvidt earlybird er i stand til å måle VFR i AVfistler til bruk for hemodialyse i et eksperimentelt og klinisk oppsett.

Metode I en lukket krets med væske, gjennomførte vi 36 parede målinger hvor vi sammenlignet Duplex ultralyd (DUS) og earlybird VFR mot kalibrert VFR. Hos 16 pasienter ble det gjennomført 23 parede målinger av den efferente AV-fistelvenen med DUS og earlybird VFR. Vi analyserte Pearson-korrelasjon (r), påregnlighet med intra-klasse korrelasjonskoeffisient (ICC) og nøyaktighet med root-mean-square (RMS). Vi utarbeidet Bland-Altman plott, hvor vi brukte den relative differansen fra den eksakte VFR for det eksperiementelle oppsettet og den relative differansen fra gjennomsnittet for metodene for det kliniske oppsettet. Konstant og proporsjonal bias ble analysert med students t-test og lineær regresjons analyse.

Resultat I det eksperimentelle oppsettet finner vi at earlybird VFR har sterk korrelasjon, utmerket påregnelighet og god nøyaktighet, sammenlignet med kalibrert VFR, r = 0.991 (p < 0.001), ICC = 0.970 (95% CI, 0.932 - 0.985), RMS = 15,6%, mens for DUS VFR er r = 0.984 (p < 0.001), ICC = 0.949 (95% CI, 0.449 - 0.986) og RMS = 36,3%. I Bland-Altman plottet finner vi at konstant bias for den relative differansen for earlybird VFR er -10.5% ((SE 1.96), p < 0.001), 95% grenser på -33.5 og 12.6%, og for DUS VFR på 27,2% ((SE 4.06) p < 0.001), 95% grenser på -20.5 and 74.9%. Proporsjonell bias for earlybird VFR er B = 0.023 (p < 0.001) og for DUS VFR er B = -0.029 (p = 0.017).

I det kliniske oppsettet finner vi at earlybird VFR, sammenlignet med DUS VFR, har en sterk korrelasjon, god påregnlighet og nøyaktighet, r = 0.781 (p < 0.001), ICC = 0.750 ((95% CI 0.502, 0.885), p < 0.001) og RMS = 16,2%. I Bland-Altmann plottet finner vi ingen signifikant relativ forskjell fra gjennomsnittlig VFR for de to metodene, 2.9 % ((SE 3.39), p = 0.399), 95% grenser -29.0 and 34.8%. Det ble ikke påvist proporsjonell bias (p = 0.245).

Konklusjon Earlybird måler VFR med relativ god presisjon. Fremtidig teknisk utvikling av proben og underliggende algoritmer kan redusere feilmålinger knyttet til Doppler-teknikken. Earlybird har potensiale for å bliet fremtidig måleverktøy for VFR-trend-overvåkning av AV-fistelfunksjon.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

85

carotis-subclavia bypass ved st.olavs hospital fra 2013-2021 Torsteinsen M1, Altreuter M 1, Seternes A12 1 Karkirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital 2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Bakgrunn Dekking av venstre arteria subclavia kreves hos opp til 50 % av pasientene som behandles med thoracalt stentgraft (TEVAR). I amerikanske- og europeiske karkirurgiske retningslinjer anbefales revaskularisering av venstre arteria subclavia ved planlagt dekking. Carotissubclavia bypass (CSB) er et kirurgisk alternativ for revaskularisering. I tråd med den endovaskulære utviklingen har behovet for inngrepet økt i de senere år. Ny cerebral perfusjonsstrategi ved åpen aortabuekirurgi ved St.Olavs Hospital har også bidratt til dette.

Inngrepet følges som regel av kompletterende behandling mot grunnsykdommen i thoracalaorta – det foreligger derfor isolert sett lite publiserte resultater etter dette inngrepet.

Metode Retropektiv gjennomgang av alle pasienter operert med CSB i studieperioden (operasjonskode PAH25 i Norsk klinisk prosedyrekodeverk). Primære endepunkter var 30 dager slag og død etter kirurgi. Sekundære endepunkter var prosedyrerelatert slag og død etter 30 dager, blødning som krevde reoperasjon, patency av bypass og nervekomplikasjoner.

Røntgen thorax pre- og postoperativt ble gjennomgått for å se etter diafragmaparese som tegn på recurrensskade.

Resultat 39 pasienter ble operert med CSVB i studieperioden hvorav 19 kvinner og 20 menn, gjennomsnittsalderen var 69 år. Median oppfølgingstid var 160 dager og det var ingen mortalitet eller slag etter 30 dager. Median liggetid var to dager. En pasient ble reoperert for blødning og en for okklusjon. Patency var på 94 %. To pasienter fikk påvist postoperativ nerveskade, en med recurrensparese, og den andre med forbigående nervapraksi i armen.

Nytilkommet høystand av venstre hemidiafragma ble sett hos 28 % av pasientene. Hos pasientene hvor man hadde delt scalenus arterior fant man tegn til parese hos 40 % av pasientene mot 24% hos pasienter med intakt scalenus. Forskjellen var ikke signifikant.

Konklusjon CSB er et godt og trygt kirurgisk alternativ ved behov for revaskularisering av arteria subclavia med forholdsvis få komplikasjoner og ingen prosedyrerelatert mortalitet.

Forekomsten av recurrensparese er imidlertid høy.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

86

Retrospektiv gjennomgang av 5 års materiale implantasjon EVAR ved SIV periode 20152021 Torbjørn Bakken, Sverre Edvind Wold, Steinar Snartland, Thomas Hayes, Russell Jacobsen, Marianne Pettersen, Øystein Rognerud, Benedicte Skaug Hansen, Biljana Skrbic Det ble for 2 år siden lagt frem 3 års materiale fr alle stentgraft lagt inn i abdominalaorta siden oppstart i 2015. Resultat var utmerket med svært få komplikasjoner og kort liggetid. Metoden var ny ved huset og få involverte i behandlingen ved oppstart. Etter hvert har man forsøkt å involvere de fleste ansatte ved avdelingene Karkirurgi og Intervensjonsradiologi i alle ledd av behandlingen.

Det har underveis blitt endring i lukkedevice med overgang fra Proglide til Manta. Noen graft er helt faset ut: Ovation og Nellix. Noen nye er kommet til: Zenith Alpha og Altura.

Det vil bli lagt frem resultat fordelt år for år pga kort observasjonstid på den siste periode. Det har tilkommet et par alvorlige komplikasjoner. Disse vil sannsynligvis legges frem på symposiet som foreningen planlegger om stentgraft komplikasjoner, men vil nevnes i korthet.

Avdelingen har fortsatt en betydelig endovaskulær aktivitet stentgraftbehandling med gode resultater.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

87

ENDOLOGIX NELLIX “ENDOVASCULAR AORTIC SEALING» (EVAS) SYV ÅRS OPPFØLGING. Sven Ross Mathisen1, Simen Tveten Berge1,2 Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk divisjon, Sykehuset-Innlandet HF – Hamar1 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo2 Introduksjon: «Endovascular Aortic Repair» (EVAR) ble utviklet av pionerne Volvodos og Parodi i 198990 for endovaskulær behandling av abdominale aortaaneurismer (AAA). Tidlige kommersielle stentgraft til EVAR hadde en bratt læringskurve med metallstentbrekkasje og graftdukruptur (Stentor, VanGuard). Evolusjonen fortsatte og Gore Excluder, Medtronic Endurant og Cook Zenith stentgraft har vist stabile langsiktige resultater. Endologix Nellix «Endovascular Aortic Sealing” (EVAS) var et revolusjonerende nytt konsept presentert i 2013.

Det forankret stentgraftet i aneurismesekken og bekkenkarene med poser festet til stentgraftene som ble fylt med en polymer. På denne måten skulle man behandle vanskelige proksimale AAA-halser som andre stentgraft ikke var egnet til. Korte, koniske og vinklede proksimale AAA-halser kunne nå behandles med EVAS. Antall endolekkasje type II ble også betydelig redusert. Over 5000 EVAS ble implantert på verdensbasis. Alt så ut til å fungere det første og andre året i oppfølgingen.

Materiale og Metode: Dette er et prospektiv PVO/DPO-godkjent kvalitetsstudie med retrospektiv datainnsamling fra pasientens journal. «All-comers» ble forløpende inkludert i fra november 2013 til november 2016. To andre stentgraftsystem ble også benyttet i denne tidsperioden: Gore Excluder og Medtronic Endurant. 137 pasienter ble selektert til EVAS. 82% menn med en gjennomsnittsalder på 74,3 år (range: 54 – 91 år). Median alder 74 år. 126 elektive, syv ruptur og fire «bridging» til annen behandling. AAA diameter 59,6 mm (range: 45 – 95). Primær og assistert patency registreres. Endolekkasjer og tromboemboliske komplikasjoner og behandling av disse registreres. Konvertering til åpen kirurgi skal presenteres. «Instrution For Use» (IFU) ble endret tre ganger: 1) 2013, 2) 2014-2015 og 3) Oktober 2016. Mortalitet ved 30-dager, 1 år og 5 år registreres.

Resultater: Prosedyreteknisk suksess var 100%. 30-dagers og 1 års-patency var henholdsvis 96,4% og 90,5%. 30 pasienter (21,9%) behandlet med EVAS følges fortsatt årlig og er stabile. Mange pasienter har enten avslutte oppfølging pga. høy alder eller betydelig komorbiditet.

Endolekkasje type 1a ble behandlet med Onyx primært. Ved distal glidning og seperasjon av stentgraftene og / eller økende aneurismediameter ble stentgraftet fjernet ved konvertering til åpen kirurgi og erstattet av en rør- eller Y-graft. 40 pasienter (29%) ble konvert. To pasienter fikk Nellix i Nellix proksimalt, med viscerale «chimney»-stenter. En pasient fikk proksimal forlengelse med Fluency stentgraft og Onyx-injeksjon. 14 tromboemboliske komplikasjoner ble behandlet med «relining» av stentgraftbenene, trombolyse eller embolektomi. Hvor av tre okklusjoner ble behandlet med «cutdown» i lyskene og LeMaitre´ «over the wire» embolektomi. Av de elektive inngrepene var 74% innenfor IFU i perioden 2013-2015. Vår bruk av EVAS ble avsluttet før den tredje versjon av IFU kom i slutten av 2016. Mortalitet: 30-dager: 2,9% (4 / 137), 1 år: 8,8% (12 / 137) og 7 år: 49,6% (68 / 137).

Diskusjon og Konklusjon: Etter lovende tidlige resultater de første to årene begynte systemet å svikte. Hovedsakelig ved utvikling av endolekkasje type 1a. Dilatasjon av proksimale aneurismehals, distal glidning og seperasjon av stentgraftkomponentene medførte reetablerer av systolisk blodtrykk i aneurismesekken med økende diameter og rupturfare til følge. Nellix mistet sin CEgodkjenning i 2017 og ble trukket fra markedet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

88

ANKEL ARMINDEKS ETTER BELASTNING HOS UNGE FRISKE FORSØKSPERSONER Kyte K.H1,2,, Lunde C1,2 , Hisdal J1,2 1 Karavdelingen, OUS, Aker. 2 Medisinsk fakultet, UiO Bakgrunn Ankel arm indeks (AAI) i hvile og etter maksimal belastning er et viktig diagnostisk verktøy i utredningen av pasienter med belastningssmerter i underekstremitetene der man mistenker at perifer arteriell sirkulasjon kan være redusert. I hvile regnes en AAI mellom 0,9 og 1,3 som normalt. Umiddelbart etter belastning observerer man som regel et moderat fall i AAI hos de aller fleste, og reduksjon ned mot 0,8 regnes som normalt. Den klassiske forklaringen på dette har vært fysiologisk shunting mellom kollaterale kar og utvidet kapasitet i den intramuskulære arteriesengen under aktivitet, som kan gi lokal distal hypoperfusjon under belastning når blodet shuntes bort fra foten til de arbeidende musklene (1). Ved vår av deling har vi de siste årene fått henvist flere unge pasienter med belastningssmerter der vi har funnet normal AAI i hvile, men fall > 20% etter tredmøllebelastning. Dette har ført til videre utredning med MRangiografi uten at man har påvist patologi. Hensikten med dette prosjektet har derfor vært få mer kunnskap om hva som er normal AAI etter tredemøllebelastning hos unger friske forsøkspersoner.

Metode Totalt ble 48 unge friske forske forsøkspersoner (18-33 år) inkludert i studien (32 kvinner og 16 menn). Inklusjonskriterier var at forsøkspersonene skulle være friske, ikke stå på noen faste medisiner eller være begrenset av belastningssmerter i beina. Testene ble gjennomført ved Sirkulasjonfysiologisk laboratorium ved Karavdelingen, Aker, OUS. AAI ble målt etter 10 min hvile på senga og umiddelnart etter maksimal belastning på tredemølle ved en fart på 10 km/t og gradvis økning av stigning med 2% hvert minutt inntill 20% stigning dersom forsøkspersonene ikke måtte avbryte testen før. I tillegg til AAI ble blodstrømsprofilene registrert i lysken med ultralyd (Vivid E-95) før og etter belastning.

Resultater Trettien forsøkspersoner (65%) hadde et fall på mer enn 20% etter belastning. Av disse hadde 16 forsøkspersoner et fall over 30%. Tre forsøkspersoner hadde et fall over 40%. Ingen av forsøkspersonene hadde et fall over 50%. Det ble også observert en økning i AAI hos to forsøkspersoner etter belastning. Det ble ikke observert turbulent blodstrøm i lysken hos noen av forsøkspersonene etter belastningstesten.

Konkusjon Resultatene fra denne studien viser at et fall i AAI over 20% etter belastning forekommer hos majoriteten av forsøkspersonene. Våre resultater tyder på at spesifisiteten for denne testen vil øke dersom grensen for patologi settes til 40% reduksjon, eventuelt kombinert med funn av turbulent blodstrøm i lysken.

1.

Stahler C, Strandness DE, Jr. Ankle blood pressure response to graded treadmill exercise. Angiology.

1967;18(4):237-41.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

89

ØKT KARSTIVHET ETTER BRUK AV ANABOLE ANDROGENE STEROIDER HOS UNGE MENN Melsom HS1,2,3, Heiestad CM4, Bjørnebekk A3, Stensløkken KO4, Hisdal J1,2 1 Karavdelingen, OUS, Aker. 2 Medisinsk fakultet, UiO, 3The Anabolic Androgenic Steroid Research Group, OUS, 4Institutt for Medisinske Basalfag, UiO Bakgrunn Arteriell stivhet, målt som pulsbølgehastighet (PWV), øker med alderen og med kardiovaskulære risikofaktorer [1], og har dermed vist seg å være en viktig for risiko for kardiovaskulær sykdom [2]. Måling av PWV er dermed en non-invasiv metode som kan brukes for å vurdere arteriell stivhet. Bruk av anabole androgene steroider (AAS) er assosiert med ulike effekter på det kardiovaskulære systemer. I caserapporter er plutselig hjerteinfarkt det mest rapporterte, men hypertrofi av venstre ventrikkel, redusert pumpefunksjon og hypertensjon er også rapportert [3]. Kolesterolsammensetningen endres også, særlig ved at HDL reduseres. Dette gir i seg selv økt risiko for hjerte-karsykdommer. Effektene av AAS på karfunksjon er imidlertid mindre studert, og hensikten med denne studien er derfor å undersøke i hvilken grad misbruk av AAS påvirker karfunksjonen.

Metode Sekstisyv kontroller matchet på styrketrening og 56 tidligere eller nåværende steroidebrukere ble inkludert i studien. Arteriell stivhet ble evaluert ved pulsbølgehastighet (PWV) og compliance i a. carotis. Compliance er beregnet som relativ endring i indre diameter (mm) i løpet av en hjertesyklus. Det ble i tillegg utført dyreforsøk der tjue kontrollmus og 20 steroidemus ble inkludert i studien. Arteriell stivhet ble evaluert etter 7 og 14 dager ved å måle compliance i aorta. Compliance er beregnet som relativ endring i indre diameter (mm) i løpet av en hjertesyklus. Resultatene presenteres som median (25th-75th persentil.

Resultater Median alder for kontrollene var 38 (30-45) år, og for AAS-brukerne 39 (32-49) år.

Kontrollgruppen hadde signifikant lavere PWV enn AAS-brukerne [6,44 (5,92-6,99) m/s mot 6,97 (5,87-7,62) m/s, p=0,044]. Vi observerte også signifikant redusert compliance blant AAS-brukerne, sammenlignet med kontrollene [5,08 (4.90-7.59) m/s mot 8.57 (6.45-10,02) m/s, p<0.001]. Tilvarende resultater ble funnet i dyreforsøkene der det ble observert signifikant redusert compliance i aorta, både etter 7 og 14 dager, sammenlignet med kontrolldyrene.

Konkusjon Resultatene viser at bruk av AAS påvirker arteriell stivhet negativt, og allerede hos unge brukere påvises økt arteriell stivhet, i form at økt PWV og redusert compliance. Resultatene støttes av endringene man ser i dyremodeller. Disse resultatene kan mest sannsynlig være en del av forklaringen bak forekomsten av plutselige kardiovaskulære hendelser blant unge brukere av AAS. 1.

2.

3.

Reference Values for Arterial Stiffness, C., Determinants of pulse wave velocity in healthy people and in the presence of cardiovascular risk factors: 'establishing normal and reference values'. Eur Heart J, 2010. 31(19): p. 2338-50.

Laurent, S., et al., Aortic stiffness is an independent predictor of all-cause and cardiovascular mortality in hypertensive patients. Hypertension, 2001. 37(5): p. 1236-41.

Vanberg, P. and D. Atar, Androgenic anabolic steroid abuse and the cardiovascular system. Handb Exp Pharmacol, 2010(195): p. 411-57.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

90

RESULTATER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV ATRIEFLIMMER. EN ETTERUNDERSØKELSE AV PASIENTENE SOM BLE OPERERT VED THORAXKIRURGISK AVDELING, RIKSHOSPITALET MELLOM 2017 OG 2019.

Abu Afifi R1, Bjørnstad JL1,2 Universitetet i Oslo 2 Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus 1

Bakgrunn Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, og omtrent 10% av den norske befolkningen over 80 år har atrieflimmer. I Norge gjennomføres kirurgisk ablasjonsbehandling som en konkomitant prosedyre ved åpen hjertekirurgi av andre årsaker, som f.eks. klaffekirurgi eller koronar bypassoperasjon. Vi etterundersøkte 48 pasienter som fikk utført kirurgisk ablasjonsbehandling med Cox-maze prosedyren ved Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet mellom 2017 og 2019. I tillegg til å kartlegge tilbakefall av atrieflimmer, undersøkte vi symptombyrde og livskvalitet.

Metode Dette var en retrospektiv studie hvor pasientene ble intervjuet per telefon, og deres aktuelle symptombyrde, funksjon og livskvalitet ble kartlagt ved hjelp av et validert spørreskjema. Vi innhentet også opplysninger fra lokalsykehus og fastlege. Hjerterytmen ved oppfølgingstidspunktet ble kartlagt med EKG, Holter-registrering eller implantat (pacemaker/ICD). Assosiasjonen mellom pre- og perioperative variabler og hjerterytme ved oppfølgingstidspunktet ble analysert med Cox-regresjon og med Fisher exact test.

Resultat De fleste pasientene i studien ble operert på grunn av mitralklaffesykdom. Andelen pasienter med fravær av atrieflimmer var 85% (CI:74-98%) etter 1 år. Det var en tendens til mindre tilbakefall blant pasienter med paroksysmal atrieflimmer enn blant pasienter med persisterende eller langvarig persisterende atrieflimmer. Postoperativ implantasjon av permanent pacemaker var sterkt assosiert med residiv av atrieflimmer. Alvorlig preoperativ nyresvikt og økt postoperativ liggetid syntes også å være assosiert med residiv av atrieflimmer. Preoperativt svekket venstre ventrikkelfunksjon fremsto som en risikofaktor for postoperativt permanent pacemakerbehov. Pasientene med residiv av atrieflimmer var mer plaget av svimmelhet, og var totalt sett mindre tilfreds enn pasientene uten residiv.

Konklusjon Kirurgisk ablasjon med Cox-maze prosedyren er en effektiv behandling av atrieflimmer, spesielt blant pasienter med paroksysmalt atrieflimmer. Postoperativ implantasjon av permanent pacemaker var assosiert med residiv av atrieflimmer. Pasienter med residiv av atrieflimmer opplevde mer plagsomme symptomer og redusert livskvalitet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

91

KIRURGISK BEHANDLING AV ATRIEFLIMMER SAMMEN MED ANNEN ÅPEN HJERTEKIRURGI VED ST. OLAVS HOSPITAL 2010 - 2020 Li J1, Pettersen Ø1,2, Wahba A1,2 1 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital 2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Bakgrunn Atrieflimmer er den hyppigst forekommende hjertearytmien og er forbundet med økt risiko for slag, hjertesvikt og redusert livskvalitet. En effektiv behandling av atrieflimmer er kirurgisk ablasjon sammen med annen åpen hjertekirurgi. Dette har blitt utført ved St. Olavs siden 2003. Siden da er det kun gjort en studie på pasienter operert inntil 2010, som viste gode resultater ved gjenoppretelse av sinusrytme. Denne studien ser videre på effekten av operasjonen og i tillegg forekomsten av residiv, elektrokonvertering, kateterablasjon, slag og antikoagulantia i oppfølgingstiden.

Metode Totalt ble 212 pasienter planlagt for kirurgisk ablasjon mellom 2010 og 2020 identifisert og inkludert i studien. Pasientene gjennomgikk koronarkirugi, aortakirurgi eller mitralkirurgi og 172 pasienter fikk i tillegg utført ablasjon i form av epikardiell lungeveneablasjon, bokslesjon eller en full Maze lesjon; mens 40 pasienter fikk kun okklusjon/fjerning av venstre aurikkel.

For pasientene som ble kirurgisk abladert og i live ved gjennomføring av studien ble også et nytt EKG innhentet fra pasientenes fastleger eller tatt poliklinisk. All resterende pasientdata ble innhentet restrospektivt ved gjennomgang av elektronisk pasientjournal.

Resultat Etter en median (IQR) oppfølgingstid på 66.7 (57.8) måneder var 130 pasienter i live og med tilgjengelig EKG. Blant disse hadde 98 (75.4%) sinusrytme ved oppfølging og 29 (22.3%) hadde avsluttet antikoagulasjonsbehandling. Av de 172 som ble abladert og oppfulgt fikk 78 (45.3%) residiv av atrietakykardi, 51 (29.7%) pasienter ble elektrokonvertert og 11 (6.4%) ble kateterabladert. Residiv av atrietakykardi viste en meget sterk sammenheng til rytme ved oppfølgingstidspunktet (p < 0.001). I tillegg kan det fra 2018 observeres at en økende andel av pasientene opereres med lungeveneisolasjon.

I oppfølgingsperioden ble det oppdaget 17 tromboemboliske slag. Ved sammenlikning med okklusjon av venstre aurikkel ble det ikke funnet en klar sammenheng.

Konklusjon Studien viser at kirurgisk ablasjon av atrieflimmer ved St. Olavs er en god og effektiv operasjon for reetablering av sinusrytme. Resultatene viser en bedring i effekt sammneliknet med en tidligere studie og er sammenliknbare med andre nasjonale og internasjonale studier.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

92

RELATIV BETYDNING AV BLODTRANSFUSJON OG ANEMI FOR 5 ÅRS MORTALITET ETTER HJERTEKIRURGI Tran L1, Wahba A2,3, Greiff G3,4, Pleym H3,4, Videm V1,5 1 Institutt for klinisk og molekulær medisin, NTNU 2 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital 3Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 4 Klinikk for anestesi og internsivmedisin, St. Olavs hospital 5 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs hospital Bakgrunn Vi har tidligere vist at preoperativ komorbiditet og anemi er risikofaktorer for langtidsmortalitet etter hjertekirurgi uavhengig av transfusjonsstatus. Målet med studien var å undersøke den relative effekten av preoperativ anemi og transfusjon av røde blodceller på 5 års mortalitet etter åpen hjertekirurgi.

Metode Denne studien var del av Cardiac Surgery Outcome Study ved St. Olavs hospital. Data fra 9315 pasienter, som ble operert mellom 2000 og 2017 med hjerte-lungemaskin, ble analysert ved bruk av strukturell ligningsmodellering (Structural equation modelling, SEM), som er en statistisk metode som gjør det mulig å lage modeller med intervariabel-korrelasjoner. SEM ble brukt for å undersøke den relative betydningen av kjente risikofaktorer, anemi og blodtransfusjon for mortalitet mellom 30 dager og 5 år.

Resultat I den forenklete modellen hadde preoperative anemi større påvirkning på 5 års mortalitet enn blodtransfusjon (standard koeffisient 0,17 vs 0,09). Den komplette modellen, med multiple risikofaktorer, viste at alder (0,15), anemi (0,10), lungesykdom (0,11), og økt kreatinin (0,12) hadde større effekt på mortalitet enn blodtransfusjon (0,03).

Konklusjon Preoperativ anaemi hadde større betydning for 5 års mortalitet sammenlignet med transfusjon av røde blodceller. Forskjeller i 5 års mortalitet var hovedsaklig assosiert med pasientrelaterte risikofaktorer.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

93

ESTIMERT KONDISJON OG FYSISK AKTIVITET ER ASSOSIERT MED REDUSERT INSIDENS AV KORONARKIRURGI OG POSTOPERATIV MORTALITET: HUNT-STUDIEN Benedikte T Smenes1, Nes BM1, Letnes JM1,3,4, Slagsvold KH1,2, Wisløff U1,5, Wahba A1,2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 2 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olav’s hospital, 7006, Trondheim 3 Klinikk for hjertemedisin, St. Olav’s hospital, 7006, Trondheim 4 Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 5 School of Human Movement and Nutrition Science, University of Queensland, Australia

1

Bakgrunn Fysisk inaktivitet og dårlig kondisjon er kjente risikofaktorer for koronarsykdom, men hvordan disse faktorene påvirker risikoen for å bli koronaroperert er lite kjent. I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan fysisk aktivitet og estimert kondisjon (eCRF) påvirker risikoen for koronarkirurgi, og hvordan de påvirker postoperativ overlevelse.

Metode 45 491 deltagere (51% kvinner) uten kjent koronarsykdom fra den andre bølgen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble koblet opp mot det lokale hjertekirurgiregisteret ved St. Olavs hospital og Dødsårsaksregisteret. eCRF ble kalkulert gjennom en tidligere validert algoritme ved hjelp av klinisk og selvrapportert informasjon fra HUNT. Multi-justert cox-regresjon ble brukt for å undersøke hvordan ulike nivå av fysisk aktivitet og eCRF påvirker risikoen for å gjennomgå isolert koronarkirurgi og hvilken effekt de har på postoperativ mortalitet.

Resultat Gjennomsnittsalder ved deltagelse i HUNT var 46.0 (SD 15.8) år og gjennomsnittlig eCRF var 41.3 (SD 8.9) mL/kg/min. Vi fant at risikoen for å gjennomgå isolert koronarkirurgi var 43% (95% CI 7-65) lavere for de under 50 år som var klassifiserte som svært fysisk aktive, sammenlignet med de som ble klassifiserte som inaktive. Resultatene var lignende, men ikkesignifikante for de over 50 år. Videre fant vi henholdsvis 19% (95% CI 10-26) og 8% (95% CI 2-15) redusert risiko per 1-MET (3.5 mL/kg/min) eCRF-økning for de under og over 50 år.

Vi observerte også en 15% (95% CI 5-23) lavere mortalitetsrisiko per 1-MET høyere eCRF blant de som gjennomgikk koronarkirurgi.

Konklusjon Høye nivå av fysisk aktivtet og høy estimert kondisjon var inverst assosiert med risikoen for å utvikle kirurgikrevende koronarsykdom og med postoperativ mortalitet. Assosiasjonene var sterkest hos de under 50 år.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

94

BEHANDLING AV ENDOKARDITT I AORTAKLAFFEN MED MEDTRONIC FREESTYLE® BIOPROTESE Vennemo, J.B1, Lie, A.S1, Kolseth, S.M2, Salminen, P.R2, Kvalheim, V.L2, Ellensen, V.S2, Vitale, N3, Haaverstad, R2 1 Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen 2 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus 3 Thoraxkirurgisk seksjon, Policlinico University Hospital, Bari, Italia Bakgrunn Medtronic Freestyle® Bioprotese (MF) er et viktig behandlingsalternativ for pasienter med endokarditt som involverer aortaklaff og aortarot. Ved Haukeland universitetssykehus har MF blitt implantert som fullrot protese ved aortaklaffesykdom siden 2001.

Materiale og metode Totalt 157 tilfeller av MF-implantasjon som fullrot ble identifisert mellom 2001-2020, hvorav 50 (32%) hadde hovedindikasjon endokarditt i aortaklaffen. Disse inkluderte poteseendokarditt hos 42 og nativ klaffeendokarditt hos 8. Pasient-karakteristika, postoperativ ekkokardiografi, morbiditet, mortalitet og dødsårsak ble analysert retrospektivt.

Resultat Gjennomsnittlig alder var 58 ± 14 år. Andelen kvinner var 18%. Median (IQR) Euroscore II var 22.5 (11.6-31.8). Antall intravenøse rusbrukere var 11 (22%). Akuttkirurgi ble utført i 22% av tilfellene, mens hastekirurgi ble utført i 63% av tilfellene. 30-dagers mortalitet var 16% (8 pasienter). Senere klafferelatert reintervensjon var indisert i 7 (14%) tilfeller. Estimert kumulativ 1-, 5-, og 10-års overlevelse var henholdsvis 77%, 58% og 44% (p=0.02). Årsaker til sen død var hjertesvikt, multiorgansvikt og endokarditt.

Konklusjon Hoveddelen av pasientene med aortaklaffendokarditt som fikk Medtronic Freestyle® Bioprotese som fullrotsimplantasjon var proteseendokarditt. Da den store majoritet av pasientene hadde REDO-AVR med en høy Euroscore II, så kan dette forklare en relativt høy 30-dagers mortalitet på 16%. Pasientgruppen hadde en akseptabel langtids overlevelse gitt stor grad av komorbiditet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

95

ENDOKARDITT OG AORTAKLAFFEKIRURGI: RISKOFAKTORER, PROGNOSE AND BAKTERIOLOGI Ivar Risnes, MD, PhD (1,2,3), Peter Svenarud, MD, PhD (4), Sorosh Khodabandeh, MD (4), Magnus Dalen, MD, PhD (4), Rolf Busund, MD, PhD (3), Michael Abdelnoor, MPH, PhD (5); 1-LHL-klinikken, Gardermoen, 2-Haukeland Universitetsjukehus, Bergen, 3Universitetsykehuset i Nord Norge, Tromsø, 4-Karolinska Universitetsykehus, Stockholm, 5Epidemiology and Biological Statistics, An Independent Health Research Unit, Oslo Bakgrunn. Infeksiøs endokarditt i forbindelse med aortaklaffekirurgi (AVR) er en alvorlig sykdom med mange riskofaktorer, påvirkning av prognostikk og bakteriologi.

Materiale and Metoder. Studien har en dobbelsidig design, en case-control og en retrospektiv cohort, med en populasjon på 9255 pasienter, som gjennomgikk AVR operasjon i tidsrommet fra 01.01.2008 til 31.12.2013. Median oppfølgingstid var 6.06 år. I alt 112 av disse pasientene hadde aortaklaffeendokarditt ved operasjonstidspunktet, derav 73 native- og 35 proteseendokarditter. Fra samme pasientpopulasjon, ble de sammenlignet med en kontrollgruppe av tilfeldig utvalgte AVR pasienter uten endokarditt (446).

Pre-, intra- og postoperative riskofaktorer for native- (77) og protese endokarditter (35) ble analysert. Kartlegging av native- og protese endokarditters påvirkning på tidlig morbiditet og – mortalitet, og langtidsoverlevelse ble utført. Det ble funnet preoperativ bakteriell oppvekst i 104 av i alt 112 endokardittpasienter.

Results. Uavhengige riskofaktorer for nativ endokarditt var tidligere tannlegebehandling, diabetes og lav body mass index (BMI < 30 kg/m2). Prediktorer for protese endokarditt var tidligere tannlegebehandling, tilstedeværelse av hepatitt C og kjønn.

Der var ingen signifikant økning i tidlig mortalitet for pasienter med endokarditt i forhold til kontrollpasienter, Odds Ratio (OR) = 1.22, 95% confidence limit (CL) (0.40-3.68), p = 0.7117, men økning i sykelighet for endokardittpasienter med kongestiv hjertesvikt, OR = 2.43, 95% CL (1.23 - 4.81), nyresvikt, OR = 5.05, 95% CL (2.90-8.87) og slag, OR = 4.92, 95% CL (1.45-16.67).

Langtidsoverlevelse for endokarditter (112) versus kontroller (446) ved median oppfølging 6.06 år (1 dag – 10 år) var på 66.0%, SE 4.6% versus 78.0 %, SE 2.2%, log rank test for forskjell i overlevelse p = 0.004. Alder og nyresvikt var confoundere for langtidsmortalitet, og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) en effect modifier. Pasienter med endokarditt sammenlignet med kontrollpasienter hadde en Hazard ratio (HR) = 1.64, 95% CL (1.03-2.62), når en kontrollerte for alder, nyresvikt og KOLS (-), og HR = 4.54, 95% CL (2.02-10.17) for COPD (+). De samme funnene ble sett både i native and protese endokarditter.

Av preoperativ bakteriologi for native klaffeendokarditter ble det funnet forskjellige streptokokker i 73.6% av pasientene med endokarditt, stafylokokker i 14.4% og andre bakterier i 7.8%. I gruppen med protese endokarditt ble det funnet stafylokokker i 42.8% og streptokokker in 31.4%, mens andre bakterier representerte 14.2%. Der var en signifikant høyere frekvens av streptokokker i native endokarditter sammenlignet med protese endokarditter, 73.6% versus 31.4%, p = 0.0005. Der var flere stafylokokker in protese endokardittene enn de native, 42.8% versus 14.4%, p = 0.003.

Konklusjon. Endokarditt etter aortaklaffekirurgi er forbundet med økt risiko for postoperative komplikasjoner og redusert langtidsoverlevelse, spesielt dersom pasientene har KOLS. Tidligere tannlegebehandling var en uavhengig risikofaktor for både native- and protese endokarditter. De vanligste bakteriene preoperativt var streptokokker for native endokarditter og stafylokokker for protese endokarditter.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

96

KATETERBASERT OG KIRURGISK «RAPID DEPLOYMENT» AORTAPROTESE VED DEGENERERT MEDTRONIC FREESTYLE® BIOPROTESE Vennemo, J.B1, Lie, A.S1, Kolseth, S.M2, Salminen, P.R2, Kvalheim, V.L2, Ellensen, V.S2, Vitale, N3, Herstad, J4, Eriksen, E4, Haaverstad, R1,2 1 Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen 2 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus 3 Thoraxkirurgisk seksjon, Policlinico Hospital, Bari, Italia 4 Invasiv Seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus Bakgrunn Minimalt invasiv klaffeprosedyre med kateterbasert klaffeprotese (TAVI) og «rapid deployment» (eller såkalt suturløse) klaffer (RDV) er alternativer til standard kirurgisk utskiftning av aortaklaffen (SAVR). Da utskiftning av sviktende Medtronic Freestyle® (MF) bioprotese er omfattende, kan reoperasjon med TAVI eller RDV være opsjoner for å redusere riskoen.

Materiale og metode Totalt 157 aortaklaffe implantasjoner av MF fullrot protese ble utført ved Haukeland Universitetssykehus i perioden 2001-2020. I alt seks av disse er reoperert med enten TAVI(n=2) eller RDV-protese (n=4). Disse ble evaluert retrospektivt.

Resultat Alle pasientene var menn. Median alder for TAVI-pasientene var 71 år og for RDVpasientene 55 år. Aortainsuffisiens var hovedindikasjon for utskiftning av MF hos alle og fem hadde historie på endokarditt i MF-protesen. Fire av disse var «kalde», mens en fikk antibiotika frem til operasjon. Hos en av RDV-pasientene ble det i tillegg gjort aortarotutvidelse med pericardpatch i MF-protesen. 30-dagers mortalitet var null. En av pasientene hadde senere utskifting av en RDV-protese pga. ny endokarditt, som ved en fjerde gangs operasjon ble skiftet ut med en ny MF. En TAVI-pasient hadde alvorlig aortainsuffisiens ved siste oppfølging og vurderes for ny reoperasjon. En døde i en senere fase (årsak overdose).

Vurdering TAVI er den minst invasive tilnærmingen, men lite kalk i MF-bioprotesen medfører risiko for uheldig plassering av implantatet. Innsetting av RDV tillater direkte inspeksjon og kirurgisk debridement. Både TAVI- og RDV-protese bør vurderes hos pasienter med degenerasjon av MF bioprotese for å redusere operasjonsrisiko.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

97

KOMPLETT EMBOLISERING AV EN MEKANISK AORTAVENTIL UNDER EN JOGGETUR – EN KASUISTIKK MED ET LYKKELIG UTFALL Winnerkvist AM 1, Dalen H 2,3, Graven T 4, Slagsvold KH 1,3, Krogstad LE 1, Saxhaug L 3,4, Tannvik TD 5, Holte E 2,3, Slettom G 2, Nordhaug DO 1,3, Karlsen Ø 5, Grenne B 2,3, Thorstensen A 2,3, Wahba A 1,3 1 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital 2 Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital 3 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 4 Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 5 Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hospital Bakgrunn Vi presenterer en meget sjelden komplikasjon som oppsto 11,5 år etter aortaklaffekirurgi. En ung mann ble innlagt med komplett embolisering av en mekanisk aortaventil, sannsynligvis forårsaket av en uoppdaget lavgradig infeksiøs endokarditt. Kasuistikken viser at en velfungerende behandlingskjede er avgjørende for et lykkelig utfall. Kliniske utfordringer ved infeksiøs endokarditt og oppfølging etter aortaklaffekirurgi blir belyst.

Kasus En 28 år gammel mann gjennomgikk implantasjon av en On-X aortaventil 11,5 år før det aktuelle pga en medfødt aortaklaffelidelse. Han ble regelmessig fulgt opp pga dilatert aorta ascendens. Siste kontroll ble tatt en måned før det aktuelle, uten patologiske funn. Under en joggetur ble han plutselig tungpust og hadde brystsmerter og mistet bevissthet.

Forbipasserende tilkalte hjelp og han ble transportert til lokalsykehuset hvor han ankom i kardiogen shock med lav blodtrykk og fulminant lungeødem. TTE og TEE viste en dilatert aorta ascendens, sterk redusert pumpefunksjon men aortaventilen ble ikke påvist.

Aortaventilen ble lokalisert mellom aorta ascendens og arcus på røntgen thorax. Pasienten ble transportert til St, Olavs hospital med luftambulanse og fraktet direkte på operasjonstuen.

Under innledning ble det gjort HLR og pasienten ble lagt på HLM via høyre lysken. Epiaortal ultralyd ble brukt for å verifisere ventilens posisjon. Ventilen kunne fjernes under en kort periode med sirkulasjonsstans. I aortaannulus ble det funnet tegn på endokarditt. Annulus ble rekonstruert med en patch og en ny mekanisk ventil ble satt inn. Han ble lagt på VA ECMO pga oksygeneringssvikt og redusert pumpefunksjon inntil 2. postoperative dag.

Mikrobiologisk undersøkelse viste oppvekst av Streptococcus mitis og cutibacterium acnes i intraoperative preparater. Det postoperative forløp var forlenget og han ble utskrevet til hjemmet etter 43 dager med forbedret kardial pumpefunksjon. Ved kontroll etter 3 måneder var pasienten i god behold og hadde begynt å jobbe igjen.

Konklusjon Vellykket behandling etter total embolisering av en mekanisk ventil er ekstremt sjelden. Selv om man i ettertid kunne mistenke en abnorm bevegelighet i ventilen på TTE, tatt en måned før hendelsen, viser dette kasus at diagnosen av en antatt partiell dehisens uten paravalvulær lekkasje i en asymptomatisk patient er vanskelig. Asymptomatisk infeksiøs endokarditt er uvanlig, men kan likevel føre til destruksjon av kardiale stukturer. Rask diagnostikk og behandling (2:28 fra alarm melding til pasienten var på operasjonsbordet) anses å ha vært bidragende til et vellykket resultat.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

98

PASIENT KASUISTIKK: EN TURNER BUE Ellensen VS1, Kolseth SM1, Engan B2, Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavd., Haukeland Universitetssjukehus 2 Seksjon for kongenitt hjertesykdom, Hjerteavd., Haukeland Universitetssjukehus Bakgrunn Det presenteres en pasient kasuistikk med Turner syndrom og behov for aortabue kirurgi. Da det forelå patologi i flere avsnitt av aorta og dens avganger var det nødvendig med en grundig diskusjon av behandlingsstrategi. Kasuistikken legges frem med vekt på behandlingsopsjoner.

Kasuistikk Pasienten hadde som barn fått utført valvulotomi av sin stenotiske bicuspide aortaklaff. Ved klinisk undersøkelse hadde hun NYHA III, en pulserende tumor på høyre side av halsen og bilyd over cor i både systole og diastole. Ekkokardiografi påviste en stor eksentrisk aortainsuffisiens og moderat -stenose, LVEF 55% og LVEDV 6,8 cm. CT påviste dilatasjon av flere aortasegmenter og -grener. I tillegg til mAVR var behandlingsalternativene som ble diskutert: 1. Konvensjonell total buekirurgi a. ET b. FET 2. Partiell buekirurgi inkludert tr. brachiocephalicus med forsinket stage 2: a. Stentgrafting og plugging av a. subclavia sin b. Åpen descendens kirurgi med reimplantasjon av a. subclavia sin 3. Utskiftning av aorta ascendens med rerouting og stentgrafting som en hybrid onestage prosedyre Resultat Pasienten ble vellykket operert ved bruk av behandlingsalternativ 2a. Første inngrep ved bruk av DHCA 20 °C, axillær arteriell linje og ACP til a. carotis sin. Implantasjon av mekanisk aortaventil og et rørgraft med arm til tr. brachiocephalicus. Ukomplisert postoperativt forløp, utskrevet 9. postoperative dag.

Stage 2 ble utført 8 måneder senere med stentgrafting via høyre AFC og plugging av a. subclavia sin supplert med 2 coiler. Lett feber i forløpet, men intet identifisert focus.

Konklusjon Pasienter med Turner syndrom har ofte meget fragilt vev med multifocal aorta patologi. Det er imidlertid stor variasjon og behandlingen må derfor individualiseres. Som fremstilt i denne kasuistikken kan et oppdelt inngrep med fordel vurderes. Generelt tåles omfattende behandling godt siden pasientgruppen er ung.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

99

RESIDIVERENDE TRAKEOØSOFAGEAL FISTEL BEHANDLET MED RESEKSJON AV TRAKEA Røkkum H1, Birkeland S2, Bjørnland K1,3, Aksnes G1 1 Avdeling for gastro og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus 2 Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus 3 Universitetet i Oslo Bakgrunn Residiverende trakeoøsofageal fistel er en utfordrende diagnose. Kasuistikken beskriver en pasient operert for øsofagusatresi som fikk gjentatte residiv av trakeoøsofageal fistel. Fistelen ble til slutt vellykket behandlet med reseksjon av trakea.

Kasuistikk Pasienten er en gutt født til termin med fødselsvekt 2900 g. Kort tid etter fødselen ble han diagnostisert med øsofagusatresi med trakeoøsofageal fistel. Han ble operert første levedøgn med torakotomi. Den trakeoøsofageale fistelen ble omstukket og delt, og øvre og nedre øsofagusende ble anastomosert.

Fire uker postoperativt utviklet han milde symptomer på residiv av trakeoøsofageal fistel.

Symptomene tiltok, og ved 9,5 måneders alder ble det ved trakeoskopi påvist residiv av fistelen. Han ble reoperert med torakotomi. Fistelen ble delt, ligert og forseglet med vevslim.

To måneder senere ble det påvist nytt residiv av fistelen. Det ble deretter gjort tre forsøk på lukking av fistelen med sårgjøring av fistelåpningene og klipsing av fistelen via trakeoskopi og øsofagoskopi, men det oppsto residiv etter alle forsøkene. Vi besluttet da å rescesere det segmentet av trakea hvor fistelen utgikk fra. Pasienten var nå 39 måneder gammel.

Operasjonen ble utført under kardiopulmonal bypass og via sternotomi. Peroperativt ble fistelens avgang fra trakeas bakvegg eksakt lokalisert ved trakeoskopi gjennom tuben, og en tynn nål ble satt gjennom fremre vegg i trakea i nøyaktig nivå for fistelens avgang. To trakealringer i dette nivået ble rescesert. Fistelgangen i fremre øsofagusvegg ble rescesert og øsofagus lukket i to lag. Trakealendene ble mobilisert og anastomosert. En perikardlapp ble interponert mellom øsofagus og trakea.

Pasienten ble ekstubert samme ettermiddag og ble utskrevet fra barneintensiv påfølgende dag.

Det postoperative forløpet var ukomplisert. Pasienten har seinere ikke hatt symptomer på residiv av fistelen eller stenose i øsofagus.

Konklusjon Flere operative teknikker for behandling av residiverende trakeoøsofageal fistel er beskrevet, men residivfrekvensen er høy. Reseksjon av trakea på barn er på denne indikasjonen så vidt oss bekjent ikke tidligere beskrevet og kan være et alternativ ved behandlingsrefraktær fistel.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

100

BRONKO-ØSOFAGEAL FISTELBEHANDLING MED ECMO STØTTE HOS TO KOMPLEKSE PASIENTER SM. Kolseth1; KK. Øvrebø2; VS. Ellensen1; PR. Salminen1; B.Hjelmeland1; H. Seland3; E. Strandenes3, L. Sandvik4; M. Farstad5; B Hauge5; GR. Husebø6; R. Haaverstad 1 1 Thoraxkirugisk seksjon, Haukeland Universitessykehus 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitessykehus 3 Avdeling for plastikkirurgi og brannskade, Haukeland Universitessykehus 4 Øre-nese-halsavdelingen, Haukeland Universitessykehus 5 Avdeling for thoraxanestesi, Haukeland Universitessykehus 6 Avdeling for lungemedisin, Haukeland Universitessykehus Bakgrunn Vi presenterer to komplekse pasienter behandlet for omfattende bronko-øsofageal fistulering, men med vesentlig forskjellig patogenese.

Materiale og metode Pasient A) kvinne 31 år ble kurativt behandlet for lungekreft stadium IIIA med høyresidig pneumonectomi, lymfeglandelreseksjon, strålebehandling av mediastinum og cytostatika.

Etter utvikling av øsofageale stenoser og dysfagi ble hun behandlet med øsofageal ballongdilatasjon. Mediastinitt med påfølgende infeksjon i pneumonectomi-hulen førte til kirurgisk infeksjonssanering inklusivt vakum-assistert sårbehandling. Utvikling av akutt respirasjonssvikt avdekket en bronko-øsofageal fistel. Med bakgrunn i bare en gjenværende lunge og torakale vevsendringer etter gjennomgått strålebehandling og infeksjon ble hun vurdert som ekstremt kompleks og omfattende drøftet tverrfaglig og internasjonalt.

Pasient B) mann 21 år svelget alkalisk væske som forårsaket alvorlig kaustisk øsofageal skade. Ballongdilatasjon av påfølgende øsofageale stenoser forutgikk residiverende pneumoni og avdekking av en bronko-øsofageal fistel mot venstre hovedbronchus.

Begge ble initalt behandlet med stent i øsofagus og venstre hovedbronkus. Under VV-ECMO støtte og via torakotomi utførte vi øsofagektomi og bronkoplastikk med torakale muskelapper (henholdsvis m. latissimus dorsi og intercostal-muskulatur). Pasient A fikk øsofagostomi og torakoplastikk. Pasient B fikk initialt blindlukking av øvre øsofagus.

Resultat og kommentarer Postoperativt VV-ECMO og beskyttelse av bronkoplastikken med silikonstenter. Pasient A utviklet vena cava superior syndrom (venetrombosering), behandlet med ekstra ECMOdrenasjekanyle og med ballongblokking av venesystemet. Heparinisering medførte postoperative blødninger med revisjoner og hun hadde langvarig respirasjonssvikt. Pasient B utviklet øsofageal blow-out påvist ved CT og deretter ble det anlagt øsofagostomi.

Gjentatte bronkoskopier har vist stabil rekonstruksjon av venstre hovedbronkus hos begge pasientene. Pasient A vurderes for øsofagusrekonstruksjon, mens pasient B trenger traktbrystkirurgi før rekonstruksjon av øsofagus.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

101

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

102

EPIDURAL SMERTELINDRING ELLER INTERKOSTAL NERVEBLOKKADE VED VIDEOASSISTERT LUNGEKIRURGI – EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Krogstad LE1, Gradek ET1, Aro S2, Wahba A1,3 1 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital 2 Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hsopital 3 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Bakgrunn Stadig flere lungekreft pasienter har ved vår avdeling blitt operert med videoassistert thorakoskopisk kirurgi (VATS). Det finnes i dag ingen klare guidelines eller gullstandard for perioperativ smertebehandling ved VATS. Interkostal nerveblokkade utgjør et alternativ til thorakal epidural anestesi (TEA). Til tross for god empiri finnes det imidlertid få systematiske studier som har evaluert effekten av interkostal nerveblokkade ved VATS. I vår studie undersøker vi følgende hypoteser: - Interkostal nerveblokkade sparer tid på operasjonsavdelingen sammenlignet med TEA - Interkostal nerveblokkade gir like god postoperativ smertekontroll som TEA - Interkostal nerveblokkade gir færre liggedøgn sammenlignet med TEA og forekomsten av kroniske smerter er den samme ved de to metodene.

Metode Studien er en randomisert kontrollert studie blant 100 voksne pasienter med lungekreft i stadium I eller II som gjennomgår VATS-lobektomi. Pasientene randomiseres til interkostal nerveblokkade (n = 50) eller TEA (n = 50). Postoperativt gjøres smertekartlegging daglig i begge gruppene med Numeric Rating Scale (NRS). Brief Pain Inventory (BPI) vil i tillegg bli utfylt ved telefonisk intervju 1 og 12 måneder postoperativt. Etablering av TEA vil som standard gjøres etter ankomst ved operasjonsavdelingen. Interkostal nerveblokkade settes peroperativt under direkte innsyn av operatør. Disse pasientene får perorale opioider fra operasjonsdagen. Narkoseinnledning, kirurgi og postoperativ behandling følger for øvrig vanlige kliniske rutiner for begge pasientgruppene.

Resultat Foreløpig er 84 pasienter inkludert i studien. Så langt finner vi en tidsbebesparelse på ca 30 minutter på operasjonsavdelingen hos de pasientene som er randomisert til interkostalblokkade. Vi finner ingen signifikant forskjell i opplevd smerte og det er ingen signifikante forskjeller i liggedøgn blant de to gruppene.

Konklusjon Studien er i skrivende stund fremdeles pågående. En preliminær analyse viser at interkostal nerveblokkade synes å være et hensiktsmessig alternativ til TEA.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

103

KORSETTBEHANDLING AV PECTUS CARINATUM Vatnaland I1, Pilegaard HK2, Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus 2 Thoraxkirurgisk avdeling, Århus universitetssykehus Bakgrunn Pectus carinatum er en medfødt deformitet av fremre brystvegg som vanligvis blir mer uttalt i forbindelse med vekstspurt i puberteten. Forekomsten angis til 1/1500 med hyppigst forekomst hos gutter (4:1). Tilstanden er assosiert med psykososial belastning, dårlig selvfølelse og redusert livskvalitet. Ofte ses en unnvikende holdning til sosiale aktiviteter som organisert idrett og bading. Flere utvikler dårlig kroppsholdning i forsøk på å kamuflere brystkassen. De fleste som oppsøker lege for vurdering av pectus carinatum har et sterkt ønske om kosmetisk korreksjon.

I Helsedirektoratets prioriteringsveileder for Spesialisthelsetjenesten har behandling av thoraxveggdeformiteter siden 2015 blitt tilkjent rett til nødvendig helsehjelp. Begrunnelsen er at tilstandene for enkelte pasienter kan gi funksjonstap ved påvirkning av psyke og livskvalitet, samt hos noen påvirke hjerte- og lungefunksjonen.

Sentra med lang erfaring innen korsettbehandling viser til gode resultater, og har ført til at korsettbehandling er førstevalg for flertallet av disse pasientene. Vi har tidligere utarbeidet en mini-metodevurdering av korsettbehandling. Korsettbehandling ved norske offentlige sykehus har vært nedprioritert grunnet manglende offentlig finansiering av selve korsettene.

Materiale og konsept for studie Totalt 173 pasienter har vært til poliklinisk konsultasjon med ICD-10 diagnose Q67.7 ved Haukeland Universitetssykehus siden 01.01.2015. En del av pasientene er operert med åpen kirurgi (modifisert Ravitch prosedyre). Pasienter som er interessert i en revurdering mtp. korsettbehandling, kalles inn til ny poliklinisk vurdering da korsettbehandling hos oss ble etablert våren 2021.

Protokoll for gjennomføring av korsettbehandlingen er variabel, og behandlingslengden er i gjennomsnitt 12 til 18 måneder. Behandlingen foregår i to til tre faser. Først oppnås ønsket fleksibilitet av brystveggen, deretter aktiv korreksjon og til sist vedlikeholdsfase. Optimalisert behandlingslengde kan lettere estimeres ved hjelp av trykkmonitorering av thoraxveggen.

Pasientene blir tilbudt om å delta i en oppfølgingsstudie. Spørreskjema om selvrapportert livskvalitet og mental helse gjennomføres før oppstart av behandlingen og etter fullført aktiv behandlingsfase.

Kommentar En nasjonal metodevurdering av korsettbehandling ved pectus carinatum er under utarbeidelse og vil sannsynligvis være klar mot slutten av 2021. Den pågående konsept- studien ved Haukeland universitetssykehus av livskvalitet og effekt av behandlingen kan være viktig bidrag i denne prosessen.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

104

OPERASJON FOR PECTUS EXCAVATUM AD MODUM NUSS. ET 9-ÅRS MATERIALE FRA THORAXKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Ødegård E1, Woldbæk PR,2, Majak P1,2 1 2

Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Bakgrunn Pectus excavatum er den hyppigst forekommende deformiteten i brystveggen, med en insidens svarende til 53 fødsler i året. Halvparten av disse vil i løpet av livet få gjennomført Nuss prosedyren der man fører inn en metallspile retrosternalt for å normalisere brystkassens form. Spilen fjernes som regel etter tre år. Pasienter oppsøker lege for både fysiske og kosmetiske plager. Fysiske plager viser seg som dyspne, trettbarhet, brystsmerter og redusert treningstoleranse. Kosmetiske årsaker uttrykker seg i sjenanse og redusert selvbilde.

Målsetningen med studien var å undersøke vår egen pasientpopulasjon, med vekt på postoperativforløp, aldersforskjeller, oppfølgningsprotokoll og komplikasjoner.

Materiale og metode Vi undersøkte retrospektivt pasienter som gjennomgikk Nuss prosedyren for pectus excavatum ved vår avdeling i perioden september 2011 - desember 2020. Kun pasienter med komplett forløp ble inkludert. Pasientene ble identifisert ved å kombinere prosedyrekoden for Nuss med diagnosekoden for pectus excavatum i OUS sitt elektroniske journalsystem.

Pasienthistoriene ble gjennomgått og data ble analysert ved hjelp av SPSS® Statistics v.25.

Resultater 49 pasienter gjennomgikk komplett Nuss forløp ved vår avdeling i perioden på ni år og fire måneder. Gjennomsnittsalder var 20,6 år og pasientgruppen bestod av 94% menn. 14% av pasientene hadde astma, 20% anstrengelsesdyspnoe og 8% oppga at de røkte. Pasientgruppen var høyere og lettere enn normalpopulasjonen og hadde en kroppsmasseindeks (KMI) på 20,7.

Kosmetiske plager var indikasjon for operasjon hos 98% av pasientene, men 37% opplyste om ubehag ved fysisk anstrengelse eller opplevde lavere yteevne enn jevnaldrende.

Gjennomsnittlig liggetid i avdelingen etter operasjonen var 6,6 dager og korrelerer med varigheten av epiduralanestesi (EDA) på 6,0 dager. Pneumothorax var den vanligste komplikasjonen, men oftest konservativt behandlet. Ni pasienter trengte reinnleggelse grunnet komplikasjoner. Fem grunnet infeksjon, en for spiledislokasjon, to for smerteproblematikk og en for arrkorreksjon. EDA ble benyttet som primær smertelindring hos alle pasientene, fire opplevde komplikasjoner. Spilen ble fjernet i gjennomsnitt etter 3,1 år hos alle pasienter.

Konklusjon Nuss operasjonen er en etablert og god metode for behandlingen av pectus excavatum. Unge menn utgjør majoriteten av pasientpopulasjonen og kosmetisk sjenanse er hovedindikasjonen.

Behov for EDA er den hyppigeste årsaken til liggedøgn i avdelingen. Komplikasjoner kan forekomme og de alvorligste i vår pasientgruppe vil bli presentert.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

105

MAMMACANCER FORKLEDT SOM COLONCANCER Rasmussen LI1, Olsson P1 Bryst-/endokrinkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Hamar sykehus, Skolegate 32, 2318 Hamar 1

Bakgrunn Invasivt lobulært karcinom er den nest hyppigste mammacancer og utgjør ca. 10% av invasive karsinomer i mamma. I land med screeningsprogrammer utgjør screeningsoppdagede brystkreft størsteparten, dernest funn av «kul»/lokal avansering, symptomer fra metastaser er sjeldnere. Det vil da oftest være smerter fra skjelettmetastaser eller symptomer fra levermetastaser.

Kasuistikk 58 år gammel kvinne kjent med hypertensjon og hypothyreose uten hereditet for mammaeller ovariecancer oppsøker fastlege. Beskriver stinnhet i buken, vekslende avføringsmønster og luft i magen. Lett nattesvette og plages på dagtid av hetetokter. Positiv hemofec.

Henvises coloncancer pakkeforløp for videre utredning med coloskopi med biopsitaking.

Henvises til CT thorax/abdomen/bekken inkl. CT colografi. Vevsprøver fra colon viser infiltrasjon av malign tumor – forenelig med metastase fra mammakarsinom.

CT thorax, mammografi og ultralyd uten brystpatologi, men bilateralt forstørrede aksillære lymfeknuter på CT. Lymfeknutene vurderes som normalt store på UL. FNAC fra lymfeknute viser metastase fra adenokarsinom og biopsi viser infiltrerende mammakarsinom sannsynlig lobulært.

MR påviser i høyre bryst 12 mm smal lang forandring, som kan være lobulært karsinom, 2,4 cm i lengde.

Pasienten ble henvist 9.september og 24. oktober fant man tumoren i brystet. Grunnet metastasering ved diagnosetidspunkt utføres det ikke mammakirurgi, men pasienten starter onkologisk behandling.

Konklusjon Metastasert mammacancer kan debutere med ulike symptomer og primær tumor kan være vanskelig å finne. MR synes å være en viktig supplerende modalitet innenfor diagnostisering av mammacancer, når vanlig utredning ikke er tilstrekkelig.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

106

HAR COVID-19-PANDEMIEN FØRT TIL AT BRYSTKREFTPASIENTER HAR KOMMET SENERE TIL BEHANDLING ENN FØR ?

Sauve, Tone-Regine1 Seksjon for mamma- og endokirkirurgi, kirurgisk avdeling, Vestre Viken HF Drammen sykehus 1

Bakgrunn Pandemien har hatt dyptgripende endringer i store deler av samfunnet vårt, både på den daglige sykehusdriften og pasienters ønske og vilje til å oppsøke helsehjelp. Vi har under pandemien hatt et inntrykk av at brystkreftpasientene presenterer seg med mer avansert sykdom ved diagnosetidspunktet og at noen pasienter har brukt lengre tid på å oppsøke helsehjelp etter at de har merket symptomer på mammacancer, sammenliknet med før pandemien. Vi har gjennomgått våre tall for å se om disse erfaringene fra det daglige kliniske arbeidet kan bekreftes eller avkreftes.

Metode Vi har registrert alle nydiagnostiserte pasienter med cancer mamma ved BDS Drammen i perioden 1.1-31.3.20 og 1.1.-31.1.2021. Vi har hentet ut og og registrert opplysninger om bla tumorstørrelse, aksilleaffeksjon, fjernmetastaser og operasjonsmetode fra DIPS og sammenliknet resultatene mellom de to gruppene. Resultater og konklusjoner vil bli lagt fram på høstmøtet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

107

MANN MED SMERTEFRI HEVELSE I MAMILLEN LIS Marthe Berge Rekve Sykehuset Telemark 31 år gammel mann ble henvist til BDS fra fastlege grunnet tilkommet smertefri hevelse i høyre brystvorte siden februar 2021. Fra tidligere frisk og bruker ingen faste medisiner.

Mammografi viste signifikant fortykket areola av uklar etiologi og sparsomt med kjertelvev retroareolært. Ultralyd viste en ukarakteristisk kutan forandring svarende til areola målende 30 x 8 x 28 mm. Ikke typisk forenlig med gynekomasti, men med et sentralt, ekkofattig uryddig område. I høyre aksille var det multiple lymfeknuter med bevart fettsinus men fortykket cortex. Det ble tatt FNAC av areola og fra en av lymfeknutene i høyre aksille.

Cytologi fra bryst viste lymfoidale celler med atypisk utseende, usikkert om reaktivt eller neoplastisk. Cytologisk undersøkelse av lymfeknuten viste uregelmessige lymfoidale celler med noen mitoser, usikker reaktiv eller proliferativ sykdom. Funnet gav mistanke om lymfom, og det ble anbefalt videre utredning med histologi og metastasescreening.

Pasienten ble henvist til mammakirurg for stansebiopsi av areola i ledd av lymfomutredning.

Det fremkom ved klinisk undersøkelse en fortykket, smertefri hevelse av areola uten vesentlig fargeendring. Pasienten viste også til et hudutslett fra september 2020 som kunne svare til erythema migrans. Det ble tatt stansebiopsi av areola, og histologi ble sendt til OUS. Metastasescreening med CT thorax, abdomen og bekken viste sannsynlig reaktive lymfeknuter i høyre aksille med normal diameter, og øvrig ingen tegn til patologisk forstørrede lymfeknuter eller fokale lesjoner i parenkymatøse organer.

Histologisk undersøkelse viste funn forenlig med reaktiv lymfoid hyperplasi svarende til borrelia-assosiert lymfocytoma cutis. Etter konferering med infeksjonsmedisiner ble det tatt borrelia-antistoffer, som viste funn forenlig med aktiv pågående borrelia-infeksjon. Pasienten ble startet opp med antibiotikakur Doxylin tabletter 100 mg x 2 i 4 uker.

Konklusjon Lymfocytoma cutis er definert som et B-celle pseudolymfom, en sjelden hudmanifestasjon av Lyme sykdom som følge av infeksjon med den flåttbårne spirocheten Borrelia burgdorferi.

Erytema migrans oppstår ved akutt borreliose, mens lymfocytoma cutis er en subakutt lesjon.

Serologisk prøve er nødvendig for diagnosen. Det er indikasjon for antibiotikabehandling av alle pasienter med hudmanifestasjonen.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

108

EN GJENNOMGANG AV MASTEKTOMIER VED SYKEHUSET INNLANDET: HVORFOR SÅ FÅ PRIMÆRE REKONSTRUKSJONER? Tøsti L, Olsson P Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Hamar, Sykehuset Innlandet Innledning EUSOMAs kvalitetsmål 9c anbefaler at minst 40% skal få utført primær rekonstruksjon ved mastektomi. Primær rekonstruksjon med protese skal tilbys alle kvinner hvor mastektomi planlegges, og hvor kontraindikasjoner ikke foreligger. I Norge har det vært en økende andel pasienter som har fått primær rekonstruksjon de siste årene. Ser man på tallene fra norsk kvalitetsregister for brystkreft, fikk 42,5 % av kvinner < 69 år primær rekonstruksjon ved mastektomi i 2019, mot 36,4% i 2018, 34 % i 2017, og 25 % i 2016. Andelen varierer mye mellom sykehus, i 2019 varierte andelen fra 14,3-70,6%. Det er usikkert hvorfor det er så store sprik mellom sykehusene. Det har gjentatte ganger blitt vist at det ved Sykehuset Innlandet utføres færre primære rekonstruksjoner enn på mange andre norske sykehus. Vi har derfor gjennomgått våre tall for mastektomier for årene 2017-2020 for å finne årsakene til dette.

Metode Vi har gjennomgått våre tall for mastektomier for årene 2017-2020. Det ble gjort søk på operasjonskoder i DIPS. Mannlige pasienter og profylaktisk operasjoner ble ekskludert. For de resterende pasientene er det gjort gjennomgang av journalen. Det er registrert om det forslå kontraindikasjoner, hvor mange som selv valgte mastektomi framfor primær rekonstruksjon, og hvor mange som kunne egnet seg for primær rekonstruksjon men som av ulike årsaker ikke fikk det.

Resultater I perioden 2017-2020 ble 1175 kvinner operert for brystkreft eller DCIS, hvorav 373 kvinner fikk fjernet brystet. Resterende 802 kvinner fikk utført brystbevarende operasjoner. Av de 373 mastektomerte fikk 75 utført primær rekonstruksjon, det vil si 20,1%. Dersom vi korrigerer for alder og kun ser på kvinner < 69 år, fikk 74 av 224 utført primær rekonstruksjon, det vil si en andel på 33 %. Dersom man ser på årene hver for seg, var det i 2017 en andel på 26,9 %, i 2018 27,8 %, i 2019 40% og i 2020 41,3 %. Andelen primære rekonstruksjoner har altså økt de siste årene. Tall for kontraindikasjoner og andre årsaker til at det ikke ble gjort primær rekonstruksjon vil presenteres på Høstmøtet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

109

MASTEKTOMI ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING Rød M1, Riis M2, Tangerud Å3, Schlichting E2 1 Medisinstudent, Universitetet i Oslo 2 Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Oslo universitetssykehus 3 Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Brystdiagnostisk senter, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen hos norske kvinner. Prognosen er god, delvis grunnet tidlig diagnostikk, men også grunnet utvikling i behandling, både onkologisk og kirurgisk. Økende bruk av brystbevarende behandling (BCT) har ført til mindre mutilerende inngrep, færre komplikasjoner og bedre overlevelse. Neoadjuvant behandling (NAT) har i studier vist å redusere tumorstørrelse hvilket muliggjør BCT hos pasienter som ellers ville blitt mastektomert. NAT er onkologisk like trygt som primær kirurgisk behandling hos selekterte pasienter. God terapirespons er et godt prognostisk tegn. Hensikten med denne studien er å undersøke effekten av neoadjuvant behandling før mastektomi hos brystkreftpasienter ved OUS i en 2 års periode.

Materiale og metode Dette er en kvalitetssikringsstudie av den brystkreftkirurgiske behandlingen ved OUS i perioden 1.7.2017 til 1.7.2019. 288 pasienter er vurdert. Det ble gjort som en retrospektiv journalgjennomgang av alle pasientene som ble operert med mastektomi etter neoadjuvant behandling i denne perioden. De viktigste utfallsverdiene er tumorreduksjon målt ved MR og tumormål på endelig histologi.

Resultat Av 288 pasienter som fikk neoadjuvant behandling i perioden ble 130 (45,1%) mastektomert, 104 (80%) med ablatio og 26 (20%) med subcutan mastektomi med subpectoral protese.

Gjennomsnittlig tumorstørrelse målt ved MR var 69 mm før NAT og 39 mm etter NAT. Det er en reduksjon på 43%. Gjennomsnittlig tumorstørrelse i endelig histologi var 32,4 mm. 32% hadde komplett respons i endelig histologi. 11 pasienter (8,5%) opplevde alvorlige komplikasjoner. Ingen av pasientene har fått lokale residiv, men 16 (12,3%) er diagnosert med fjernmetastaser.

Konklusjon Komplikasjon- og residivraten i denne kohorten er lav. NAT er et godt behandlingsalternativ for pasienter med lokalavansert brystkreft, i denne kohorten kun vurdert hos mastektomerte pasienter. Den kirurgiske behandlingen utvikles kontinuerlig og i dag ville nok et flertall av disse pasientene bli tilbudt BCT, evt. i form av onkoplastikk.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

110

BREAST IMPLANT ASSOCIATED- ANAPLASTIC LARGE CELL LYMPHOMA BIA-ALCL – EN KASUISTIKK Riis M1, Csanaky Gy C2, Tangerud Å3, Spetalen S2, Korvald HC 4 Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Oslo universitetssykehus 2 Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus 3 Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Brystdiagnostisk senter, Oslo universitetssykehus 4 Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus

1

Bakgrunn Brystimplantat assosiert anaplastisk storcellet lymfom (BIA-ALCL) er en sjelden sykdom som første gang ble rapportert som en kasuistikk i 1997. Insidensen for primær ALCL i brystet er 1:354 til 1:37 000 kvinner med teksturert implantat. Væske omkring protesen og/eller tumor er de vanligste funnene. Andre symptomer er smerte, rubor, og ulcerasjon. Den radiologiske utredningen består av mammografi, ultralyd og MR. CT thorax, abdomen og bekken, evt. FDG PET/CT er indisert for metastasescreening, evt. benmargsundersøkelse.

Karakteristisk aspirasjonscytologi med markører som bekrefter hematopoetisk utgangspunkt av cellene (Alk- og CD30+). Behandling er oftest en-bloc ekstirpasjon av implantat og kapselektomi. Mastektomi og SN er vanligvis ikke indisert. Ved lokalavansert eller metastatisk sykdom er det indisert med kjemoterapi initialt.

Kasuistikk En 53 år gammel kvinne fikk i 2000 innsatt bilaterale teksturert brystimplantat av kosmetisk årsak. Påvist venstresidig brystkreft i 2020, neoadjuvant behandlet med kjemoterapi, deretter operert med onkoplastisk mastopeksi og SN, kontralateral symmetriserende mastopeksi og bilateral fjernelse av implantat med kapsel. Kapsel beskrives som tynn og upåfallende uten tegn til patologi. Under ett år senere ble hun utredet for smerter, rubor, og ubehag i det venstre brystet. Det var en lang og komplisert utredning. Endelig diagnose ble satt i forbindelse med akutt operasjon hvor man mistenkte infeksjon primært. Hun ble diagnosert BIA-ALCL, lokalavansert sykdom, men ikke sikkert metastaser. Hun startet systemisk behandling med kjemoterapi (regime etter resultater fra ETICHON-2 studien), hvor det også planlegges immunterapi og stamcelletransplantasjon.

Resultat Hun har foreløpig respondert godt på kjemoterapi. Allmenntilstand er god og hun har angivelig respondert godt på lokale symptomer. Foreløpig er det ikke diskutert kirurgisk behandling, men det mest aktuelle vil eventuelt være mastektomi uten SN. Klinisk var hun inoperabel før oppstart av systemisk behandling. Man må avvente endelig respons for vurdering av kirurgi. Hun kan ikke strålebehandles fordi hun er bestrålt i dette området tidligere. Det er for tidlig å si noe om endelig utfall da hun fortsatt er under aggressiv behandling. Intensjon med behandling er kurasjon.

Konklusjon BIA-ALCL er en svært sjelden sykdom som ofte presenteres med diskrete symptom. Det spesielle med vår pasient er at hun allerede hadde fjernet sine implantat da hun fikk diagnosen. En slik sykehistorie og forløp er, så vidt vi kjenner til ikke rapportert tidligere og har sannsynligvis også forsinket diagnosen, som ikke ble satt før sykdommen hadde utviklet seg til lokalavansert stadium med behov for aggressiv systemisk behandling.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

111

GJENNOMGANG AV DIAGNOSTISKE ÅPNE BIOPSIER/MERKEBIOPSIER VED DRAMMEN SYKEHUS I PERIODEN 2018-2021.

Alex, A1, Agusti, A.G2 Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen sykehus, 3004 Drammen 2 Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen sykehus, 3004 Drammen 1

Bakgrunn Perkutan bildeveiledet vevsprøve er en godt etablert del av trippeldiagnostikken i utredning av suspekte lesjoner/forandringer i bryst (1) og har udiskutable fordeler med henblikk på rekonvalesens og kostnader (2-4) sett opp mot åpne diagnostiske biopsier. Andelen diagnostiske åpne biopsier varierer, men er fortsatt høy da noen sentra rapporterer opp til 30% (5). Det finnes per i dag ingen gode retningslinjer med anbefalinger om hvor stor prosentandel diagnostiske åpne biopsier bør utgjøre, dog er det i moderne tid fremmet forslag om at det bør være mellom 5-10% (6,7).

Vi ønsket å gå igjennom diagnostiske åpne biopsier med påfølgende histologiske diagnoser ved Drammen sykehus.

Metode Pasientsøk ble gjort i DIPS og man hentet ut lister over alle pasienter med gjennomgått diagnostisk åpen merkebiopsi i perioden juli 2018 til juli 2021 ved Drammen sykehus.

Resultat Blir presentert på høstmøtet.

Konklusjon Blir presentert på høstmøtet.

Kilder: 1. Wallis M, Tardivon A, Helbich T, Schreer I. Guidelines from the European Society of Breast Imaging for diagnostic interventional breast procedures. Eur Radiol 2007;17(2):581-8 2. Bruening W, Fontanarosa J, Tipton K, et al. Systematic review: comparative effectiveness of core-needle and open surgical biopsy to diagnose breast lesions. Ann Intern Med 2010;152:238-46.

3. Zannis VJ, Aliano KM. The evolving practice pattern of the breast surgeon with disappearance of open biopsy for nonpalpable lesions. Am J Surg 1998;176:525-8.

4. Liberman L, Feng TL, Dershaw DD, et al. US-guided core breast biopsy: use and costeffectiveness. Radiology 1998;208:717-23.

5. Gutwein LG, Ang DN, Liu H, et al. Utilization of minimally invasive breast biopsy for the evaluation of suspicious breast lesions. Am J Surg 2011;202:127-32.

6. Linebarger JH, Landercasper J, Ellis RL, et al. Core needle biopsy rate for new cancer diagnosis in an interdisciplinary breast center: evaluation of quality of care 2007-2008.

Ann Surg 2012;255:38-43.

7. Adepoju L, Qu W, Kazan V, et al. The evaluation of national time trends, quality of care, and factors affecting the use of minimally invasive breast biopsy and open biopsy for diagnosis of breast lesions. Am J Surg 2014;208:382-90.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

112

DIAGNOSTIKK MED ÅPEN BIOPSI AV FUNN PÅ MAMMOGRAFI SCREENING. ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS JANUAR-JUNI 2019.

Andvik S1, Heie A¹ Avdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus

1

Bakgrunn Mammografiprogrammet inviterer alle kvinner i alderen 50-69 år til screening med 2D mammografi hvert annet år. Det er kjent at screening med mammografi og/eller tomosyntese (3D) øker sjansen for at brystkreft oppdages i et tidlig stadium. Dette kan gi lavere risiko for å dø av brystkreft og øke sjansen for å beholde brystet ved eventuell operasjon. Screening kan imidlertid også identifisere forandringer i bryst med usikker klinisk betydning som må utredes nærmere med supplerende undersøkelser som ultralyd, MR, nålebiopsi og/eller diagnostisk åpen biopsi. Vi rapporterer våre erfaringer med diagnostisk åpen biopsi.

Metode Retrospektivt kvalitetsstudie ved Haukeland Universitetssykehus i perioden januar-juni 2019 som tar for seg data for 28 pasienter som ble utredet med diagnostisk åpen biopsi på grunn av funn på mammografiscreening. Operasjonsplanleggingssytemet Orbit og elektronisk pasientjournal DIPS ble brukt for å innhente pasientinformasjon.

Resultat Vi sammenlignet histologisvar fra nålebiopsi med histologisvar fra diagnostisk åpen biopsi.

Av de 28 pasientene som fikk utført diagnostisk åpen biopsi var 3 pasienter til screening med mammografi og 25 pasienter til screening med tomosyntese på grunn av deltagelse i To-Bestudien. 7 av 28 pasienter fikk påvist infiltrerende karsinom eller DCIS. 10 pasienter hadde funn av radiært arr på nålebiopsi. Alle hadde funn av radiært arr i den åpne biopsien. I tillegg fant man papillom/ multiple papillom hos 3 av pasientene. 8 pasienter hadde funn av papillom på nålebiopsi. Alle hadde funn av papillom i åpen biopsi. I tillegg fant man hhv ADH og DCIS grad 1 hos 2 pasienter. 9 pasienter hadde funn av ADH/atypi på nålebiopsi. På den åpne biopsien ble en av disse nedgradert til radiært arr, 3 pasienter fikk uendret diagnose atypi, 3 pasienter fikk påvist infiltrerende karsinom, 2 pasienter DCIS. En pasient hadde gjentatte funn av lette reaktive forandringer på nålebiopsier og for denne pasienten var det suspekte funn på tomosyntese som gjorde at man gikk videre med diagnostisk åpen biopsi med funn av infiltrenede carcinom NST og DCIS grad 3.

Median tid fra første bildeundersøkelse ble utført til histologisvar fra diagnostisk åpen biopsi var klart var 126 dager. 27 pasienter ble operert på dagkirurgen i narkose og en pasient ble operert på poliklinikken i lokalanestesi. Median knivtid var 33 min, stuetid 80 min.

Konklusjon Diagnostisk åpen biopsi er en prosedyre som krever mye ressurser, både i utredningen og på operasjonsstuen. Vi fant at pasientene som fikk påvist ADH/atypi på nålebiopsi hadde høyest sannsynlighet for å få malign diagnose som sluttresultat.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

113

UTEN EN TRÅD - UTPRØVING AV SAVI SCOUT FOR MERKING AV SMÅ LESJONER I BRYST Florholmen-Kjær Å.1, Brun V.H 1.

1 Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Universitetssykehuset Nord-Norge Bakgrunn Tradisjonell trådmerking med wire (tråd) har vært gullstandard siden 70-tallet og ble utviklet parallelt med brystbevarende kirurgisk teknikk (BCT). Merking med tråd er særlig aktuelt på små screening-detekterte tumores og ved usikre palpable tumores. Grunnet trådens mulighet for dislokasjon pre/peroperativt, logistiske utfordringer ved innsetting av tråd samt utfordringer ifm peroperativ vasking/tildekking, ønsket vi å prøve nye metoder for merking av små lesjoner i bryst. To ulike metoder var utprøvd ved vår seksjon hvorav en av dem var Savi Scout (Merit Medical Systems) Metode Registrering av de første 62 markeringer med Savi Scout inkluderte 5 DCIS, 45 invasive cancere, 9 neoadjuvant behandlede pasienter og 3 markeringer av lymfeknute i axillen.

Preparatstørrelse/volum, korteste margin, behov reoperasjon grunnet ufri rand, seansetid, vaske/dekketid, knivtid, komplikasjoner og spesielle utfordringer knyttet til bruk av Savi Scout ved hvert enkelt inngrep ble registrert.

Resultat I vår utprøving ble 61/62 markører funnet og operatør registrerte få utfordringer/komplikasjoner knyttet til bruk av utstyret. Det var nødvendig med 4 reoperasjoner (6,5%) grunnet ufri/knapp rand. Hovedandelen av tumores (33/62) var i str 1020mm.

Konklusjon Etter en utprøvingsperiode valgte vi å innføre Savi Scout som merkemetode av ikke-palpable tumores i bryst og ved behov for merking av lymfeknuter i axille. Tradisjonell trådmerking med wire er fremdeles i bruk i utvalgte tilfeller, men utgjør kun en liten del av den totale andel trådmarkerte BCT ved vår seksjon.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

114

POSTOPERATIVE INFEKSJONER ETTER BRYSTKREFTKIRURGI – EN RETROSPEKTIV KVALITETSSIKRINGSSTUDIE VED BRYST- OG ENDOKRINKIRURGISK SEKSJON, UNN TROMSØ Kvamme RO1 , Hansen MH1 , Nygård IE 1 1 Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Avdeling for urologi, endokrin- og plastikkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, Sykehusvegen 38, 9019 Tromsø Bakgrunn Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner. Utvikling av postoperative infeksjoner er en mulig komplikasjon til brystkreftkirurgi. Antiseptisk sutur og antibiotikaprofylakse er tiltak som benyttes i forsøk på å redusere forekomsten av slike postoperative infeksjoner. Til tross for at disse tiltakene inngår i dagens praksis, er det begrenset dokumentasjon på effekten av disse tiltakene. Formålet med denne studien var derfor å undersøke insidensen av og risikofaktorer for postoperativ infeksjon ved bryst- og endokrinkirurgisk seksjon ved UNN Tromsø, samt evaluere effekten av antiseptisk sutur og antibiotikaprofylakse i forbindelse med brystkreftkirurgi Metode Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie basert på journalgjennomgang og inkluderer 745 operasjoner gjennomført i perioden 1. januar 2018 - 31.desember 2020. Inkluderte variabler er pasientrelaterte risikofaktorer som alder, BMI, diabetes, neoadjuvant kjemoterapi og kirurgisk prosedyre, samt kirurgirelaterte faktorer som bruk av antiseptisk sutur og antibiotikaprofylakse.

Resultat Totalt utviklet 7,7 % av pasientene postoperativ infeksjon etter brystkreftkirurgi. Studien avdekket BMI over 30 kg/m2 som en signifikant risikofaktor for infeksjon. Det var en ikkesignifikant tendens til at antiseptisk sutur reduserte risiko for infeksjon (OR 0,56, KI 95 % 0,30-1,03). Studien viste en økt risiko for infeksjon blant pasientene som hadde blitt behandlet med antibiotikaprofylakse (OR 1,90, KI 95 % 1,04-3,47).

Konklusjon Infeksjonsinsidensen ved seksjonen er litt høyere enn landsgjennomsnittet, men godt innenfor gjennomsnittet vist i internasjonale studier. Fedme er en risikofaktor for infeksjon, samtidig som studien ikke avdekker signifikant risikoreduserende effekt av de profylaktiske tiltakene.

Andelen pasienter med infeksjon er trolig for liten for å fastslå​̊ sikkert om antiseptisk sutur reduserer risiko for infeksjon. Studien har et ikke-randomisert, retrospektivt design og antibiotikaprofylakse ble i større grad gitt til pasienter med mistenkt høyere utgangsrisiko for postoperativ infeksjon. Dette kan forklare funn av økt risiko for infeksjon hos disse pasientene. Det er derfor behov for prospektive, randomiserte studier for å vurdere den reelle effekten av forebyggende antibiotika ved brystkreftkirurgi.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

115

DIAGNOSTISK HEMITHYREOIDECTOMI PREOPERATIV CYTOLOG VS POSTOPERATIV HISTOLOGI MATERIALE FRA KIRURGISK AVDELNING DRAMMEN SYKEHUS 2016-2021 Lindfors C, Hegna T, Alex Puthenpurayil A Kirurgisk klinikk seksjon for bryst og endokrinkirurgi Drammen sykehus Bakgrunn Ut fra vårt kvalitetsregister for endokrinkirurgi ønsket vi sammenligne preoperativ cytologi med endelig histologi etter diagnostisk hemithyreoidectomi.

I tråd med nasjonale retningslinjer skal knuter med Bethesta klasse 4 ved cytologi opereres med diagnostisk hemithyreoidectomi da det forventes å foreligge malignitetsrisiko på 15-30 % Vi ønsket derfor å se på om preoperativ cytologi klassifisert som Bethesta 4 ved vårt sykehus samsvarer med kalkulert risiko.

Metode Analyse fra kvalitetsregister Vestre Viken Resultat/Konklusjon Vil presenteres på høstmøte

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

116

ET EKSPERIMENTELT STUDIE PÅ INTRAOPERATIV BEDRING AV FUNKSJON TIL NERVUS RECURRENS Setså E1, Svendsen Ø2, Heimdal;J-H3,4, Stangeland, L4, Dahle, G2, Husby, P2, Brauckhoff K1,4 1 Avdeling for Bryst-og Endokrinkirurgi kirurgi, Haukeland sykehus 2 Avdeling for Anestesi og Intensivmedisin, Haukeland sykehus 3 Kirurgisk avdeling, Haukeland sykehus 4

Klinisk institutt 2, UiB.

Bakgrunn: Hvis bilateral thyroideakirurgi er planlagt, og «staged» thyroidektomi vurderes pga tap av nevromonitoreringssingal (LOS) første side, er 20 minutters ventetid foreslått for evaluering av tidlig bedring av nervefunksjonen. Tilstrekkelig bedring for å fortsette operasjonen er foreslått til 50% recovery av baseline. Dette er basert på kliniske observasjoner, og har ikke blitt validert grundig eksperimentelt.

Metode 16 griser ble randomisert, og elektromyogram (EMG) ble registrert kontinuerlig samtidig som strekkskade ble påført nerven. Man registerte EMG til 70% fall fra baseline (16 nerver) eller til LOS (16 nerver), og fulgte så EMG verdiene i en 40 minutters periode etter traksjonen ble sluppet. Ved slutten av eksperimentet ble det gjort et videopptak ved bruk av videolaryngoskopi, og dette opptaket ble senere evaluert mtp funksjon av stemmebånd.

Resultat Åtte av 16 nerver i 70 %-gruppen fikk tilbake EMG –amplitude til ≥ 50% baseline etter 20 minutter, og ytterligere en nerve etter 40 minutter. I LOS-gruppen viste bare en nerve amplitude bedring til ≥ 50%, og etter 40 minutter hadde kun en ytterligere nerve nådd 50%.

Video-laryngoskopi viste god eller kraftig bevegelig stemmebånd i 10 av 14 nerver i 70%gruppen, og kun to av 14 nerver i LOS-gruppen. Disse samsvarte dog ikke alltid med nivået av bedring målt i EMG. Konklusjon: Intraoperativ recovery av EMG var dårlig etter LOS. Etter 70% fall fra baseline EMG, hadde bare cirka halvparten av nervene bedring til over 50% av baseline amplitude. Bedring av funksjon av n. recurrens er dynamisk, og en periode på 20 minutters venting for å se etter tidlig normalisering virker fornuftig. Den endelige EMG-amplituden var ikke alltid korrelert med estimert stemmebåndsfunksjon, evaluert med laryngoskopi.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

117

DIAGNOSTISK POTENSIAL FOR ULTRLAYDBEDØMMELSE AV KNUTER I THYROEIDA UTEN BRUK AV CYTOLOGI Brun VH1,2, Foshaug HS2, Iversen TB3, Kjøren HC3,Håskjold OI1 1

Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, Universitetssykehsuset Nord-Norge, Tromsø UiT – Norges Arktiske Universitet 3 Avdeling for radiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad 2

Bakgrunn Ultralydveiledet finnålsbiopsi med cytologiske vurdering (FNC) utgjør basis for diagnostikk av knuter i thyreoidea, med mindre ultralydkarakterisatikk er tydelig benign. Formålet med denne studien var å undersøke om dedikert ultralyd-lege kan differensiere mellom ulike histologiske entiteter av knuter i thyreoidea, uten invasiv FNC. På denne måten ville vi undersøke det diagnostiske potensialet til ultralydbeødmmelse av knuter i thyreoidea.

Metode Vi gjorde en prospektiv studie der 187 pasienter med 221 thyreoideaknuter hevist til vårt senter for diagnostikk ble undersøkt med ultralyd og scoret på et standardisert skjema før eventuell FNC og beslutning om operasjon. Knutene ble klassifisert i forventet histopatologisk gruppe: kolloid knute, adenomatoid kolloid knute, follikulært adenom, follikulært karsinom, follikulær variant av papillært karsinoim, papillært karsinom, eller annet thyreoideakarsinom. Ett hundre og en av knutene ble senere undersøkt histologisk for sammenligning. Generelle radiologer scoret de samme knutene i ARC-TIRADS-kategorier off-line ved å studere cine-opptak.

Resultater Klassifikasjonen i distinkte histologiske entiteter hadde en nøyaktighet på 71,3% sammenlignet med endelig histologi, mens Cohens kappa var 0,62. Sensitiviteten og spesifisiteten for å detektere malignitet var henholdsvis 97,3% og 78,1%. Den diagnostiske nøyaktigheten for å diagnostisere malignitet var 85,1%. Når de samme knutene ble scoret i ACR-TIRADS-kategorier ble sensitiviteten for malignitet 97,3%, spesifisiteten 26,6%, og nøyaktigheten for å detektere malignitet 52,5%.

Konklusjon Dedikert høy-oppløselig ultralyd utført av ekspert kan pålitelig skille mellom benigne og maligne knuter i thyreoidea uten bruk av FNC. I tillegg kan ultralyd alene skille mellom flere ulike histopatologiske entiteter blant thyreoideakntuer. Ekspert-bedømmelse av thyroeidaeknuter kan tillegges mer vekt i klinikken og potensielt redusere antall invasive cytologiske prøver og diagnostiske operasjoner. https://doi.org/10.1530/EC-21-0192

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

118

RASKERE DOSEJUSTERING AV LEVOTYROKSIN ETTER TOTAL TYREOIDEKTOMI MED INDIVIDUELL FARMAKOKINETISK/FARMAKODYNAMISK MODELLERING I ET BESLUTNINGSSTØTTEVERKTØY Brun VH1,2, Eriksen AH1, Selseth R1 Johansson K3, Vik R4 Davidsen B4, Kaut M5, Hellemo L5 1 Avdeling for Bryst- og endokrinkirurgi, Universistetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø.

2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

3 Kirurgisk avdeling, Västervik sykehus, Västervik, Sverige.

4 Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, Haukeland universitetssykehus, Bergen.

1 Avdeling for bærekraftig energiteknologi, SINTEF Industri, Trondheim.

Bakgrunn Til tross for flere tiår med erfaringer og ulike foreslåtte algoritmer, kan dosejustering av levotyroksin (LT4) likevel ta flere måneder. Med mål om raskere dosejustering etter total tyreoidektomi har vi utviklet et databasert beslutningsstøtteverktøy som for den enkelte pasient analyserer tidlige postoperative stoffskifteprøver, estimerer fremtidig nivå av fritt tyroksin (fT4) og presenterer klinikeren med forslag til videre dosering av levotyroksin.

Metode Beslutningsstøtteverktøyet ble utviklet vha data fra 46 pasienter som gjennomgikk total tyreoidektomi. En prospektiv, randomisert, multisenterstudie ble designet og verktøyet testet på 145 pasienter etter total tyreoidektomi for struma, differensiert tyreoideacancer eller tyreotoksikose. Levotyroksindosen ble justert allerede etter 2 uker – med eller uten bruk av verktøyet. Postoperativ startdose ble satt iht standard klinisk praksis uten bruk av algoritmer.

Individuelt TSH-mål var enten <0.1, 0.1-0.5, eller 0.5-2.0 mIU/L, avhengig av sykdom og diagnose. For pasienter med tyreotoksikose, som ofte hadde supprimert TSH før kirurgi, ble det brukt en forenklet versjon av verktøyet med et populasjonsbasert fT4-mål. Etter første dosejustering ble videre dosejustering utført hver 6. Uke frem til TSH-mål var oppnådd.

Resultat For verktøygruppen var 40% av pasientene med struma og 59% av pasientene med cancer innenfor de nokså smale TSH-målområdene 8 uker etter kirurgi, sammenliknet med hhv 0% og 19% i kontrollgruppene. TSH var dessuten innenfor normalområdet for 80% av strumapasientene i verktøygruppen, sammenliknet med 19% i kontrollgruppen. Bruk av beslutningsstøtteverktøyet reduserte den gjennomsnittlige justeringstiden med 58 dager i strumagruppen og 40 dager i cancergruppen. For pasienter med tyreotoksikose var det ingen forbedring ved bruk av beslutningsstøtteverktøyet.

Konklusjon Bruk av beslutningsstøtteverktøyet kombinert med tidlige stoffskifteprøver åpner for raskere dosejustering av levotyroksin etter total tyreoidektomi for pasienter med struma og cancer.

Estimering av den individuelle dynamikken for TSH-fT4 var avgjørende for at modellen skulle fungere, ettersom verktøyet ikke viste effekt for pasienter med tyreotoksikose og supprimert TSH.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

119

PROSJEKT FOR Å REDUSERE VENTETID PÅ OPERASJON FOR HYPERPARATHYREOIDISME PÅ HUS Heie A.¹ Brauckhoff K.¹ ¹Avdeling for Bryst- og endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus På grunn av lang ventetid på operasjon for hyperparathyreoidisme ved vår avdeling søkte vi om tilskudd til prosjekt for å operere denne pasientgruppen på lørdager. Vi er halvveis i prosjektet og har operert på 5 lørdager våren 2021.

Pasientene blir grundig selektert. De skal ha pHPT, være relativt friske og ikke bruke antikoagulatia. Billeddiagnostikk skal vise lokalisert adenom, med samsvarende funn på UL og MIBI-scintigrafi. De må ha med pårørende som ledsager på pasienthotellet postoperativt, det skal ikke planlegges innleggelse på sengepost.

Vi har ikke tilgang til intraoperativ PTH-målinger eller frysesnitt og det skal planlegges fokusert tilgang, ikke bilateral eksplorasjon.

Det har som planlagt blitt utført 20 operasjoner på 5 lørdager, 17 kvinner og 3 menn.

Pasientenes median alder var 52,5 år (29-75 år). Median verdi ionisert Kalsium 1,42 mmol/L (1,33 – 1,49 mmol/L) og median verdi PTH 11,2 pmol/L (6,9-37pmol/L) Normalområde PTH ved hormonlaboratoriet HUS: 1,6-6,9 pmol/L Det ble utført fokusert operasjon og alle parathyreoidea ble funnet på forventet plass. Det ble ikke eksplorert aktivt etter flere parathyreoidea men kjertel nummer to ble lokalisert i to tilfeller og markert med ikke-resorberbar sutur. Median knivtid var 31 min (18-76 min), totaltid på stuen median 77 min (59-133 min). Kirurgen gikk fra stue til stue og siste pasient var ute fra stuen seinest 5 timer etter oppstart alle dager. Ingen av pasientene ble innlagt på sengepost.

Median vekt på parathyreoidea var 610 mg (92-2418mg). Patolog beskrev adenom hos alle 20 og alle unntatt en har normaliserte nivåer av Kalsium og PTH.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

120

TERAPEUTISK PREOPERATIV PLASMAFERESE VED BEHANDLINGSRESISTENT AMIODARONEINDUSERT TYREOTOKSIKOSE Skovholt M, Engstrøm MJ Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, St. Olavs hospital, Postboks 3250 Torgarden, 7006 Trondheim Bakgrunn Amiodarone er et medikament som brukes i behandling av hjertearytmier, og inneholder store mengder jod. Medikamentet har en svært lang halveringstid, og kan gi både hyper- og hypotyreose. Amiodaroneindusert tyreotoksikose (AIT) opptrer hos 6 % av pasientene som mottar denne behandlingen i jodfattige områder (ATA 2015). Man skiller mellom to typer delvis basert på mekanismene for utviklingen av tilstanden. Type I er forbundet med tidligere kjent tyroideatilstand, mens ved type II er det ikke underliggende sykdom i tyroidea. Dette medfører ulik tilnærming i behandlingen. Aktuell medikamentell behandling er tyreostatika og steroider. Betablokkker gis i tillegg for å dempe symptomene og regulere hjertefrekvensen.

Dette er også avgjørende for risikoen ved kirurgien.

I de fleste tilfeller kommer man til mål med medikamentell behandling, men i nasjonal veileder for endokrinologi anbefales det at total tyroidektomi vurderes der man ikke får kontroll på hypertyreosen innen 4-6 uker. Tilstanden er forbundet med høy morbiditet og mortalitet. Mortalitet ved kirurgi er 9 % (ATA 2015), men risikoen uten behandling er enda høyere. Plasmaferese som behandling før kirurgi ved manglende medikamentell kontroll på hypertyreosen, har ikke vært utført tidligere ved St Olavs hospital. Det finnes artikler som viser at dette kan ha effekt på reduksjon i tyroideahormonnivået, og at det ikke medfører økt risiko for pasienten (Builes-Montano 2021/ Saïe 2021).

Metode Vi ønsker nå å presentere en kasuistikk der preoperativ plasmaferese ble gjort ved vårt sykehus. Pasienten er i skrivende stund i ferd med å starte behandling med plasmaferese.

Kirurgi er planlagt om få dager. Det dreier seg om en 67 år gammel mann som har blitt behandlet med Cordarone grunnet ventrikketakykardi. Han fikk hypertyreose, og det ble startet opp med behandling mot det for tre måneder siden. Først fikk han Medrol siden det ble vurdert som AIT type II. Etter hvert ble det også startet med Propylthiouracil, men fortsatt hadde han hypertyreose. Det ble planlagt operasjon med forbehandling med Lugols dråper.

Fem dager før planlagt total tyroidektomi har han fortsatt svært høye verdier med fritt T4 >100 og fritt T3 > 30.

Resultat og konklusjon Det er klar operasjonsindikasjon, men med høy risiko. For å redusere risikoen planlegges det med en tverrfaglig tilnærming plasmaferese preoperativt. Resultatet og våre erfaringer av denne behandlingen ønsker vi å presentere på kommende høstmøte.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

121

REKONSTRUKSJON AV BEINDEFEKTER I ANSIKT MED STØTTE AV VIRTUELL PLANLEGGING OG 3D-PRINTING I maxillofacial kirurgi har bruk av støttevektøy som 3D røntgen, overflatescannere og 3D printere fått en stadig større rolle ved behandling av komplekse pasientkasus. Vi presenterer eksempler fra St. Olavs hospital som illustrerer muligheter disse modalitetene gir oss i vår kliniske hverdag.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

122

DENTOALVEOLÆRE SKADER HOS SYKLISTER TATT IMOT MED TRAUMETEAM PÅ OUS FRA 2005 TIL 2016.

Døving M1,4, Galteland P1, Eken T2,3, Sehic A1,4, Utheim TP1,4, Skaga NO2, Helseth E3,5, Ramm-Pettersen J5.

1 Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål 2 Avdeling for anestesiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål 3 Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo 4 Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultetet, Universitetet i Oslo 5 Nevrokirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Sykling har mange åpenbare fordeler som redusert biltrafikk, forurensing og bedre folkehelse.

På tross av dette, innebærer sykling risiko for alvorlig personskade. Ansiktsskader forekommer hyppig hos pasienter innlagt på sykehus på grunn av sykkelulykker. Bruk av sykkelhjelm beskytter mot hode- og ansiktsskade, men det er usikkert til hvilken grad det beskytter for skader i nedre del av ansiktet.

Metode Den aktuelle studien ønsket å undersøke prevalens av skader på tenner og deres støttevev (dentoalveolære skader) hos syklister tatt imot med traumeteam på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, i perioden 2005-2016. I tillegg ble effekten av hjelmbruk undersøkt med hensyn til risiko for dentoalveolære skader.

Resultat 1543 pasienter ble inkludert i studien og 25% av disse hadde ansiktsbrudd og/eller dentoalveolære skader. 8% hadde dentoalveolære skader. Kvinner hadde økt risiko for å pådra seg dentoalveolære skader sammenlignet med menn (OR 1.50, 95% KI 1.02-2.22), og syklister med isolerte dentoalveolære skader var yngre enn de med bruddskader (P=0.001).

1257 pasienter hadde registrert hjelmbruk og 54% av disse hadde brukt hjelm. Hjelmbruk ga økt risiko for dentoalveolære skader sammenlignet med syklister som ikke brukte hjelm (OR 1.54, 95% KI 1.02-2.31, justert for kjønn og alder).

Konklusjon Ansiktsbrudd og dentoalveolære skader forekommer hyppig hos alvorlig skadde syklister.

Hjelmbruk var assosiert med dentoalveolære skader, som kan tyde på at bruk av hjelm medfører økt risiko for skade i nedre del av ansiktet.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

123

E-SCOOTER AND BICYCLE ACCIDENTS – A COMPARATIVE ANALY Introduction Europe and the US have seen e-scooters established as a popular mean of intracity transport.

In March 2019 the first e-scooter rentals were introduced in Oslo. The phenomenon has since been subjugated to a vast amount of discussion. We studied trends of e-scooter accidents using bicycle accidents as comparison.

Method This is a prospective population-based study of e-scooter and bicycle accidents admitted at the Oslo Accident and Emergency Outpatient Clinic over a one year period. Patients completed an anonymous questionnaire including variables descriptive of the accident. Complementary data was extracted from journals.

Results 850 e-scooter accidents and 2281 bicycle accidents were recorded. E-scooter accidents occurred more often after midnight during weekends, while majority of bicycle accidents transpired during commuting hours in weekdays. The e-scooter group reported alcohol consumption in 91 % of nighttime accidents and 41% of the cases in total. The bicycle group diverged with 67% of the nighttime cyclists and only 8 % in total reporting consumption.

Helmet was used in 2% of e-scooter accidents compared to 62% in bicycle accidents. The escooter group was noticeably more prone towards sustaining head injuries. Age distribution in the e-scooter group is largely condensed between 20 to 40 years; the bicycle group has a broader span of age distribution with a peak between 30-40 years.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

124

KJEVELEDDSPROTESER VED OUS – ET REGISTER MED 20 ÅRS OPPFØLGING Alloplastiske kjeveleddserstatninger er nå etablert behandling for degenerative tilstander i endestadiet. Ved OUS Ullevål startet man med denne behandlingen i 2001.

Det er etablert et forskningsregister for kjeveleddsproteser. Dette har kartlagt alle protesene som er satt inn siste 20 år. Studien omhandler 129 pasienter med i alt 180 proteser. Man har sammenlignet subjective og objective pre- og postoperative data. Pasientene har vært fulgt med standardiserte skjema til faste tidsintervaller. Noen pasienter har oppølgingstid på over 20 år.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

125

EN AD-HOC LØSNING FOR PARASTOMAL BROKK KIRURGI ETTER TILBAKEKALLINGEN AV DET PREFABRIKERTE SYNTETISKE SUGARBAKERNETTET HØSTEN 2018 – EN GOD LØSNING Bernstein TE, Johnsen TB, Stornes T, Ystgaard B Kirurgisk Klinikk, St. Olavs hospital IKOM, NTNU Innledning Laparoskopisk Sandwich plastikk med syntetiske nett er vår primære metode ved parastomal brokk kirurgi. Etter at det eneste prefabrikerte Sugarbaker nettet på markedet til bruk ved parastomal brokk kirurgi ble tilbakekalt høsten 2018 har vi sydd egne nett peroperativt. Vi presenterer metodikk og resultater Materiale og metode Fremgangsmåten for hvordan vi suturerer Sugarbaker nettet peroperativt vises under presentasjonen.

Keyhole nettet er prefabrikert. Data er innsamlet prospektivt. Registreringen er godkjent av Forskningsutvalget ved Kirurgisk klinikk.

Alle pasientene er kontrollert 3 og 12 måneder etter kirurgi, og årlig deretter.

Resultater Fra november 2018 til mai 2021 ble 35 pasienter operert med denne metoden. Tre pasienter ble operert akutt og fire av pasientene av pasientene i dette materialet hadde residivbrokk etter tideligere prosedyrer.

Kvinner utgjorde 41 % av pasientene og gjennomsnittsalder på operasjonstidspunkt var 65 år (23-85). Gjennomsnitts BMI var 27.8. Blant pasientene hadde 11 ileostomi, en hadde urostomi og 23 hadde kolostomi. Smerte og ubehag var indikasjon for kirurgi hos 75 % av pasientene. Flesteparten hadde EHS type I-II, men 6 pasienter hadde en fasciedefekt > 5 cm, eller EHS type III. Gjennomsnitts operasjonstid var 150 minutter (87-230). Median hospitaliseringstid var 5 dager (2-25). Median oppfølging var 13 måneder (3-30).

Vi har så langt ingen residiv.

Konklusjon Vi betrakter denne metoden som trygg og siden vi så langt ikke har observert noen residiv, virker prosedyren svært lovende og kan anbefales.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

126

AKTIVITETSRESTRIKSJON ETTER KIRURGI FOR Å FORHINDRE ARRBROKK. Torvund, SA Kirurgisk avdeling, Narvik sykehus Bakgrunn Arrbrokk er en relativt vanlig komplikasjon innen kirurgi med en anslått insidens på nesten 13% etter midtlinjelaparotomi. Arrbrokk er forbundet med redusert livskvalitet, svekket kroppsbilde og kan medføre komorbiditeter som inkarserasjon og strangulasjon.

Konsultasjoner og reoperasjon grunnet arrbrokk er også en betydelig utgiftspost for helseforetakene. Som et ledd i å forebygge postoperative brokk gir mange kirurger anbefalinger om redusert aktivitetsnivå i perioden etter operasjon. Her er det imidlertid store variasjoner i anbefalingene og det er uklart hvor lenge man skal vente før normalt aktivitetsnivå kan gjenopptas etter midtlinjelaparotomi og laparoskopiske prosedyrer. Målet med denne artikkelen er å se om vi kan gi presise evidensbaserte anbefalinger for redusert fysisk aktivitet for å forhindre arrbrokk etter kirurgi.

Metode Dette er en litteraturgjennomgang basert på et ikke-systematisk søk i PubMed. Relevante artikler er gjennomgått og ytterligere artikler hentet ut fra deres referanseliste.

Resultat Fascia har en anslått tilhelingstid på 4 – 6 uker etter kirurgi. Tilhelingsprosessen later til å bli stimulert av tensjon og vi ser at bortfall av tensjon er ugunstig for bl.a celledelingen. Dette blir tolket av noen som at fysisk aktivitet kan være gunstig for en tilhelende fascia. Flere studier peker på at over 50% av arrbrokkene først oppstår mer enn ett år etter indeksoperasjonen. Altså lang tid etter at fascia er forventet å ha nådd sitt fulle styrkepotensiale. Det later også til at flere vektbærende øvelser ikke gir spesielt høye trykkøkninger i buken og derfor kanskje ikke bør frarådes. Det finnes imidlertid ingen intervensjonsstudier som har sett på ulikt nivå av fysisk aktivitet og risiko for arrbrokk.

Konklusjon Evidensgrunnlaget for å gi råd om reduksjon av fysisk aktivitet etter kirurgi er meget svakt.

Det trengs flere gode studier for å kunne gi presise anbefalinger om postoperativ belastning og avlastning.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

127

HVOR GODT PREDIKERER TRAUMEKRITERIENE ISS>15 VED HUS 2017-2021 Bjørke G1, Geisner T2, Giil-Jensen V2, Andersen KB2 1 Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen 2 Traumesenteret Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Revidert nasjonal traumeplan ble innført i 2017, og definerer felles traumekriterier for hele Norge. Kriteriene definerer hvilke pasienter som skal tas imot med traumeteam, og til hvilket sykehus de skal sendes(1). Presise kriterier er viktig for å unngå unødvendig alarmering av traumeteamet (overtriage), og for at alvorlig skadde pasienter blir tatt imot med traumeteam.

Metode Retrospektiv registerstudie av pasienter inkludert i traumeregisteret ved Haukeland Universitetssykehus 1.1.2017-31.12.2021. ISS er hentet fra traumeregisteret, treff i traumekriteriene ved manuell gjennomgang av journaler. Hensikten er å analysere i hvilken grad kriteriene fanger opp pasienter med ISS>15, og ekskluderer pasienter med ISS<15.

Resultat Av totalt 2374 pasienter ble 162 pasienter ekskludert da de ikke har prehospital journal, 2 døde på skadested, 1 var registrert med feil NPR, 262 overført fra annet sykehus, og 353 hadde ikke treff i kriteriene samtidig som de hadde ISS<15, men er likevel tatt imot med traumemottak. Av de gjenstående 1594 pasientene, hadde 310 ISS>15, som gir en total overtriage på 81%. 34 pasienter hadde ISS>15 uten treff i kriteriegruppene 1: fysiologi, 2: anatomi eller 3: skademekanisme, som gir en total undertriage på 10,97%. Dersom man regner 4: tilleggskriterier som en uavhengig kriteriegruppe, har totalt 8 pasienter en ISS>15 uten treff i kriteriene, som gir en undertriage på 2,58%. Man ser fallende evne til prediksjon i kriteriegruppene, med en overtriage på 65% i 1: fysiologi, 84% i 2: anatomi, 98% i 3: skademekanisme, samt 87% i 4: tilleggskriterier dersom denne analyseres som en uavhengig kriteriegruppe.

Fortolkning Det ses en høy overtriage totalt, og i alle kriteriegrupper. Enkelte kriterier og kriteriegrupper bidrar i stor grad til overtriage, uten å senke undertriage. Kriteriegruppen 3: skademekanisme har over 4 år predikert ISS>15 hos 5 av 281 pasienter, dvs. 53 traumemottak for å finne én alvorlig skadet; 56,6% har en ISS på 0-1. Dersom man sammenligner 3: skademekanisme og 6: traumemottak uten treff i kriteriene, har begge en overtriage på 98%, og da en PPV på 2%.

Skademekanisme er her like presist som klinisk skjønn. Disse to gruppene utgjør 628 pasienter med ISS<15 tatt imot med traumemottak. 4 av pasientene har høyeste treff i 3.6 fall, mens 1 pasient har høyeste treff i 3.5 påkjørt. Dersom man i dette tallmaterialet fjernet alle pasienter med høyeste treff i 3: skademekanisme, ville man unngått 276 traumemottak på pasienter med ISS<15, men økt undertriage med 1,6%. Ved å beholde 3.6 fall ville man unngått 219 traumemottak på pasienter med ISS<15, men økt undertriage med 0,3%. Ved å fjerne hele kriteriegruppen ville man redusert total overtriage fra 81% til 76%, en beskjeden reduksjon fordi total overtriage i utgangspunktet er høy. Likevel ville en reduksjon på 69 traumemottak årlig være en betydelig reduksjon i ressursbruk. Kriteriegruppe 4: tilleggskriterier har i dette tallmaterialet høyere evne til prediksjon enn 3: skademekanisme.

Det er i hovedsak kriteriene alder over 60 og rus man finner de med ISS>15. Spesielt eldre er en gruppe som kan få alvorlige skader selv ved lavenergi traumemekanismer (1-4). For å kunne forbedre traumekriteriene, som vil bidra til økt pasientsikkerhet og bedre ressursstyring, etterspørres større tallmateriale og videre studier på de gjeldende kriteriene.(5)

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

128

NYRETRAUME MED UVANLIGE KOMPLIKASJONER Urdal A1, Ertresvåg K1, Aksnes G1, Næss PA2 1 Barnekirurgisk seksjon og 2Avdeling for traumatologi, Oslo universitetssykehus, Oslo Bakgrunn Utredet for hematuri 9 år gammel. Ved CT påvist dobbeltanlegg i venstre nyre med hydronefrose i nedre anlegg. Ikke henvist videre da symptomene opphørte.

Aktuelt Femten år gammel innlagt akutt ved lokalsykehus med smerter i venstre flanke og hematuri etter et stumpt buktraume ved fall på ski. Ved mottak i fin form. Ultralyd ga mistanke om blødning i venstre nyre. Normale blodprøver og vitalia. Uendret klinikk gjennom natten. CT påfølgende dag viste nyreskade OIS gr 4 med uroplani, perinefrisk hematom og blod i dilatert nyrebekken nedre anlegg.

Overflyttes OUS Ullevål, fortsatt hemodynamisk normal, hematuri og økende flankesmerter.

Ny CT viser økende størrelse av nyrebekkenet i nedre anlegg, ikke ekstravasering av blod.

Grunnet mistanke om hindret avløp forårsaket av koagler anlegges nefrostomi. Skylling uten ønsket effekt, ved pyelografi ingen kontastovergang til ureter/blære, og ikke urin ut på pyelostomien. Pasienten overflyttes RH for laparoskopisk drenasje. Nyrebekkenet åpnes, tømmes for koagler/blod og lukkes. Etter prosedyren er det greit å skylle på nefrostomien og det tømmer seg rikelig urin. En uke seinere legges det opp en JJ-stent og pyelostomien fjernes. Ved UL er det da ikke lenger koagler i nyrebekkenet. Pasienten utskrives.

DMSA renografi 2 måneder etter skaden: Funksjonandel venstre nyre 40 %, lik funksjon i øvre og nedre anlegg. Fire uker senere gjøres laparoskopisk nyrebekkenplastikk. I det man setter avlastende transanastomotisk stent gjennom nyreparenkymet tilkommer det en stor blødning fra stikkanalen. Blødningen lar seg etter hvert kontrollere med kompresjon, og det legges en UL-veiledet nefrostomi. Peroperativt fall i Hb fra 15 til 11. Utmerket form postoperativt, ikke sett hematom ved ny UL dagen etter. Utskrives dag 2.

Tre dager senere kommer han tilbake med betydelig hematuri og urinretensjon. Hematologisk utredning uten funn av koagulasjonsforstyrrelser. Ny UL nyre gir mistanke om en stor arteriovenøs fistel i nedre nyreanlegg. Funnet bekreftes ved CT arteriografi. Ved regransking av CT bildene tatt 6 år tidligere finner man også på disse tilsvarende kar-malformasjon.

Dagen etter gjøres det arteriografi med coiling av nyrearterier mot patologisk AV-fistel.

Påfølgende ettermiddag er han i fin form. Da han reiser seg fra senga for å gå på do opplever han en plutselig hevelse ved innstikksted i hø. lyske. Tross kompresjon øker hevelsen. Han tas derfor til operasjonsstua hvor det gjøres sutur av innstikksted i arterien for å oppnå hemostase.

Etter dette ukomplisert forløp, ikke hematuri eller flankesmerter. UL med kontast har ikke vist infarktforandringer i nedre anlegg venstre nyre etter coilingen.

Konklusjon: Barn med anomalier i nyrene har økt risiko for alvorlige skader i urinveiene og påfølgende komplikasjoner etter stumpt traume mot buk/flanke.

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

FORFATTERREGISTER

237

25.-29. oktober 2021

238

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn Abdelnoor Abrahamsen Abu Afifi Agusti Akre Aksnes Alex Almeland Altreuther Andersen Andersen Andvik Aqidi Aro Askheim Augestad Ausen Austrheim Baco Bakken Barstad Bathen Behme Beisland Bekken Benth Bentung Lygre Berg Berge Berge Bernklev Bernstein Berntsen Bertilsson Birke Birkeland Birketvedt Bjørke Bjørkum Bjørnebekk Bjørnland Bolkan Bostad Bratt

Fornavn Michael Bendik Rim Ana Garcia Harriet Gunnar Alvin Stian Kreken Martin John Roger Kurt Børslid Sarah Karen Krog Mar Sakari Silje Victoria Sanengen Knut Magne Kjersti Astrid Ingeborg Eduard Torbjørn Axel R. Tone Jan Christian Einar Jurate Saltyte Kristin Thomas Moe Simen Viktor Tomm Tor Eivind Astrid Scheldrup Helena Harriet Sigurd Kjersti Guro Jon Astrid Kristin Håkon Angell Leif Ola

Abstrakt nr.

95 32 90 111 15 45, 99, 128 111, 115 4 78, 79, 85 21, 54 127 112 18 102 40 63 8, 9 43 19 82, 86 12 32, 39 56 21, 29 6 33 55, 56 7 87 24, 37, 38 36 66, 125 14 32, 39 22, 28 99 46 127 77 89 41, 42, 43, 44, 99 64, 65 29 33

Brauckhoff

Katrin

116, 119

Brekke

Ragnvald Ljones

4

Brennhovd

Bjørn

72

Bringeland

Erling Audun

52

Bruland

Ø

73

239

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Brun

Vegard Heimly

118

Brun

Vegard Heimly

113, 117, 118

Buhagen

Ståle

11

Busund

Rolf

95

Butter

Antje

77

Carl-Jørgen

Arum

26

Chahal-Kummen

Monica

53

Christiansen

Ola

33, 34

Csanaky

Gyorgy

110

Dadfar

Aydin

38

Dagenborg

Vegar Johansen

71

Dagsland

Vigdis Halvorsen

54

Dahle

Geir Olav

116

Dalen

Håvard

97

Dalen

Magnus

95

Dankel

Simon Nitter

54

Davidsen

Benedicte

118

Davik

Petter

39

Dehli

Trond

70

Døving

Mats

122

Eken

Torsten

122

Ekerhult

Teresa

25

Ellensen

Vegard

94, 96, 98, 100

Elschot

Mattijs

39

Emblem

Ragnhild

46

Emblemsvåg

Hanne-Line

72

Endreseth

Birger Henning

64, 65

Engan

Britt

98

Engebretsen

Anders

41

Engstrøm

Monica Jernberg

120

Eri

Lars Magne

37

Eribe

Inger

53

Eriksen

Amund Henrik

118

Eriksen

Erlend

96

Ersdal

Hege Langli

68

Ertresvåg

Kjetil

43, 128

Fagertun

Henriette

83

Faqiri

Mirwais

28, 64, 65

Farstad

Marit

100

Fasting

Magnus Hølmo

58

Fauske

Lena

72

Fazlagic

Elvedin

1, 2, 17

Fernø

Johan

54

240

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Flatmark

Kjersti

71, 72

Fleten

Karianne G

71

Florholmen-Kjær

Åse

113

Flølo

Tone Nygaard

54

Folkestad

Oddry

51

Fosby

Marianne Valeberg

42, 43

Foshaug

Henrik Stenestø

117

Fossland

Nils Petter

121

Fossmark

Reidar

9, 51

Fosså

Alexander

54

Fougner

Reidun

51, 52

Fretland

Åsmund

23

Fuglesteg

Inger Karin

12

Førde

Kristina

29

Galteland

Pål

122

Gammelsrud

Karianne Wiger

45

Gaupset

Robin

69

Geisner

Thomas

61, 76, 127

Giil-Jensen

Vigdis

127

Gillund

Even

64, 65

Gjengstø

Trond

66

Gleditsch

Egil Hafstad

74

Glomsaker

Tom

58

Goscinski

Ma

73

Grabowska

Beata

25

Gradek

Ewa

102

Graf

W

73

Gran

Mads

70

Graven

Torbjørn

97

Greiff

Guri

92

Grenne

Bjørnar

97

Grønbech

Jon Erik

52

Grøtta

Ole Jørgen

19

Gubberud

Espen T.

74, 76, 77

Gudbjartsson

Tomas

76

Gudbrandsdottir

Gigja

29

Gudbrandsen

Oddrun Anita

54

Gunnarsson

Gudjon Leifur

8

Guttormsen

Anne Berit

4, 61

Halvorsen

Henrick

77

Halvorsen

Henrik

74

Hammarström

Clara

19

Hansen

Marit Helene

114

241

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Haug

Erik Skaaheim

27

Hauge

Bjørn

100

Hauge

Tobias

49, 50

Haugen

Marin

12

Hauso

Øyvind

51

Havre

Roald

47, 48, 57

Hayes

Thomas

82, 86

Hegna

Tone

115

Heie

Anette

112, 119

Heiestad

Christine

89

Heimdal

John-Helge

116

Helgeland

Jon

63

Hellemo

Lars

118

Helseth

Eirik

122

Henriksveen

Kristian

64, 65

Herstad

Jon

96

Hisdal

Jonny

88, 89

Hjelle

Karin

29

Hjellestad

Iren D.

74

Hjelmeland

Bjarte

100, 101

Hjermstad

Marianne Jensen

54

Hoel

Anders Telle

42, 43

Holmberg

Hege

27

Holsen Kyte

Karoline

88

Holte

Espen

97

Holte

Thea Elise

40

Honoré

Alfred

32

Hopland-Nechita

Florin Vasile

21

Hovland

Jarl

31

Husby

Paul

116

Husebø

Gunnar

100

Husnes

Kjell Vidar

14

Hämmerling

48

Høgevold

Hans Erik

15, 16

Håland

Aslak Bryne

81

Håskjold

Olav Inge

117

Haaverstad

Rune

94, 96, 98, 100, 101, 103

Ilagsmoen

Roy

5

Iversen

Therese Benedicte

117

Jacobsen

Russell

82, 86

Jenssen

Anne Marthe Foshaug

18

Johannesdottir

Bergros

76

Johannessen

Hanna

44

242

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Johansson

Kenth J

118

Johnsen

Tommy

66, 125

Jonsdottir Richardsen

Andrea

53

Julsrud

Lars

72

Karlsen

Remi André

42, 43

Karlsen

Øystein

97

Kaut

Michael

118

Keil

Thomas

32

Kersten

Hege

36

Khodabandeh

Sorosh

95

Kirkevold

Øyvind

33

Kjøbli

Eirik

26

Kjøren

Helga Charlotte

117

Klem

Knut Henning

20

Klepstad

Pål

83

Knezevic

Milorad

10

Knudsen

Cathrine

10, 11

Knudtsen

Ingerid

32

Kolotkin

Ronette L

54

Kolseth

Solveig Moss

94, 96, 98, 100

Korvald

Christian

12, 13

Korvald

Haakon Christian

110

Kristinsson

Jon

53

Krog

Anne

75

Krogstad

Lars Erik

97, 102

Kroknes

Marthe Lind

8

Kvalheim

Venny-Lise

94, 96

Kvamme

Ragnhild Odland

114

Lagethon Bjørnstad

Johannes

90

Langørgen

Sverre

32

Larsen

Sg

73

Larsen

Stein Gunnar

71, 72

Lauzikas

Emilis

59

Letnes

Jon Magne

93

Leuckfeld

Inga

23

Li

Jiaji

91

Lie

Asbjørn

94, 96

Lindahl

Anne Karin

63

Lindfors

Carina

115

Lohne

Vetle

30

Lorentzen

Maria

70

Lund

Gry

35

Lund-Andersen

Christin

71

243

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Lunde

Cecilie

88

Lyyjynen

Hannu

56

Løgavlen

Vilde Victoria

67

Løndalen

Am

73

Madsen

Henriette

1, 17

Majak

Peter

104

Mala

Tom

53, 58

Mariathasan

Am

73

Mathisen

Sven Ross

87

Mattsson

Erney

81

Melhus

Knut

123

Mellgren

Gunnar

54

Mesic

Vedad

1

Mikkelsen

Audun

46

Mjøen

Even

123, 124

Mjønes

Patricia

51

Mo

Skule

83

Moen

Oddvar

124

Moger

Thomas

69

Moss

Martina

7

Motrøen

Evi Camilla Østerkløft

34

Muheddin

Nabaz

35

Myklebust

Tor Åge

36

Mysen

Martin Oscar Bae

80

Nagy

Attil

121

Nedrebø

Bjørn Gunnar

54

Nes

Bjarne Martens

93

Nielsen

Hans Jørgen

54

Nilsen

Ole Jacob

25

Nilsson

Helen Ewa-Lotta

61

Nilsson

Rasmus

36

Norderval

Stig

70

Nordhaug

Dag Ole

97

Nygård

Ingvild Engdal

114

Nyheim

Thomas

80

Nylund

Ida

70

Nyrønning

Linn

83

Nyrønning

Linn Åldstedt

81

Næss

Pål Aksel

45, 128

Næss Korshavn

Eirin

24

Næss-Andresen

Thomas Fredrik

35, 36

Ohnesorge

Susanne

24

Oliver

Nina Kristine

14

244

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Olsson

Pernilla

105, 108

Onarheim

Henning

4

Opheim

Ane

14

Opheim

Leir Runar

16

Otterlei Madsen

Henriette

2

Pedersen

Gustav

74

Pettersen

Erik Mulder

84

Pettersen

Marianne

82

Pettersen

Marianne

86

Pettersen

Øystein

91

Pham

Khanh Do-Cong

47, 48, 57

Pilegaard

Hans Kristian

103

Plathan

May Lisbeth

27

Platou Lindal

Fredrik

15

Pleym

Hilde

9, 92

Prestbakk

Stian Ole

38

Paaske Utheim

Tor

122

Qvigstad

Lars

19

Radtke

Andreas

8

Ramm-Pettersen

Jon

122

Rancinger

Ivan Peter

67

Rashid

G

73

Rasmussen

Louise Irdal

105

Reime

Lars

35

Reims

Henrik Mikael

72

Reinholdtsen

Eirik

64, 65

Reisæter

Lars

29

Rekstad

Lars Cato

66

Rekve

Marthe Berge

107

Rennesund

Kristin

37

Revheim

M-E

73

Riis

Margit

109, 110

Risnes

Ivar

95

Roaldsen

Marius

30

Rognerud

Øystein

82, 86

Roobol

Monique

39

Rushfeldt

Christian F

60

Ruud

Emilie Bergh

67

Ryder

Truls

72

Rød

Marthe

109

Røkkum

Henrik

44, 45, 99

Rønning

Anny

4

Røsok

Bård

23

245

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Sagstuen

Hege

32

Sairanen

Jukka

25

Salminen

Pirjo-Riitta

94, 96, 100, 101

Salvesen

Øyvind

26

Sandbæk

Gunnar

80

Sandvik

Lorentz

100

Sandø

Alina Desiree

52

Sauve

Tone-Regine

106

Schellenberg

Per

62

Schive

Øivind

16

Schjerve

Inga Ekeberg

34

Schlichting

Ellen

109

Schou

Martin

15

Schou

Simen Martin

12

Seeberg

Lars Thomas

69

Sehic

Amer

122

Seland

Håvard

100

Sellevold

Simen

72

Selnæs

Kirsten

32

Selseth

Ruth

118

Seternes

Arne

66, 83, 84, 85

Setså

Erling

116

Siverts

Henrik

123

Sjo

Ole Helmer

69

Skaga

Nils Oddvar

122

Skari

Hans

41

Skattum

Jorunn

58

Skaug Hansen

Benedicte

82, 86

Skjold-Ødegaard

Benedicte

68

Skjønsberg

Ane Morisbak

18

Skovholt

Mie

120

Skrbic

Biljana

86

Skrbic

Biljana

82, 86

Skyrud

Kathrine

63

Skaaheim Haug

Erik

36

Slagsvold

Katrine Hordnes

93, 97

Slettom

Grete

97

Slaaen

Marit

33

Smenes

Benedikte Therese

93

Småbrekkke

Silje

18

Snartland

Steinar

82, 86

Solbakken

Arne Mide

72

Sonstad

Mathias

59

246

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Spasojevic

Milan

72, 73

Spetalen

Signe

110

Spigset

Olav

9

Spreadbury

Matthew

77

Stangeland

Lodve

116

Stenberg

Thor Allan

23, 30

Stensaker

Ingrid

31, 40

Stensløkken

Kåre Olav

89

Stensrud

Kjetil Juul

43, 45

Stornes

Tore

125

Stornes

Tore

66, 125

Strandenes

Eivind

100

Strønen

Erlend

58

Stuedal

Christina

15, 16

Støle Melsom

Helene

89

Stølen Ugelvik

Kristina

61

Sundhagen Og Opheim

Henriette Og Ane

14

Svenarud

Peter

95

Svendsen

Lill-Marie

3

Svendsen

Øyvind

116

Sætnan

Elisabeth Valio

7

Søreide

Kjetil

68

Sørensen

Olaf

72, 73

Søvik

Torgeir

53, 58

Tandstad

Torgrim

32

Tangerud

Åse

109, 110

Tannvik

Tomas D

97

Tefera

Solomon

55

Tennøe

Tore

31

Thorgersen

Ebbe Billmarnn

72

Thorsen

Håvard Luong

54

Thorstensen

Anders

97

Thrap Aspeggen

Ellen

2

Tjugen

Trygve Braathen

27

Torgunrud

Annette

71

Torp

Hans

84

Torsteinsen

Magne

85

Torvund

Sigurd Ask

126

Tran

Long

92

Treider

Martin

41

Tønseth

Kim Alexander

14

Tøsti

Lene

108

Urdal

Andreas

128

247

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Van Duinen

Alex

64, 65

Vatnaland

Ingelin L

101, 103

Veiby Holm

Henriette

23, 24

Vennemo

Jørgen B.

94, 96

Videm

Vibeke

92

Vik

Renate

118

Vincent Stray

August

123

Vindenes

Harald

5, 16

Vitale

Nicola

94, 96

Våge

Villy

55, 56

Wahba

Alexander

91, 92, 93, 97, 102

Wangen

Endre

64, 65

Warberg

Eivind Andreas

67

Wardemann

Halfdan

6

Wasmuth

Hans

51, 66

Winnerkvist

Anders M.

97

Wisløff

Ulrik

93

Wold

Edvind

82

Wold

Sverre Edvind

86

Woldbæk

Per Reidar

104

Wæhre

Anne

14

Ystgaard

Brynjulf

64, 65, 125

Zwart

Karina Dyb

13

Zwaan

Aga

11

Ødegård

Eirik

104

Øvrebø

Kjell

100

Aarstad

Helene

29

Aarsæther

Erling

30

Aas

Kirsti

23

248

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG

249

25.-29. oktober 2021

250

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn Abu Afifi Alex Altreuther Andvik Augestad Ausen Bakken Barstad Bernstein Birke Bjørke Brun Buhagen Butter Chahal-Kummen Christiansen Dadfar Davik Døving Ellensen Eri Eriksen Fagertun Faqiri Flatmark Florholmen-Kjær Folkestad Fossland Gillund Gleditsch Gudbrandsdottir Haug Hauge Heie Hoel Holsen Kyte Holte Hopland-Nechita Håland Ilagsmoen Johannesdottir Karlsen Kjøbli Klem

Fornavn Rim Alvin Martin Sarah Karen Krog Knut Magne Kjersti Torbjørn Axel R. Tor Eivind Harriet Guro Vegard Heimly Ståle Antje Monica Ola Aydin Petter Mats Vegard S. Lars Magne Amund Henrik Henriette Mirwais Kjersti Åse Oddry Nils Petter Even Egil Hafstad Gigja Erik Skaaheim Tobias Anette Anders Telle Karoline Thea Elise Florin Vasile Aslak Bryne Roy Bergros Remi André Eirik Knut Henning

Abstrakt nr.

90 111 78, 79 112 63 8, 9 86 12 125 22 127 117 11 77 53 33, 34 38 39 122 98 37 118 83 28 71 113 51 121 64 74 29 27 49, 50 119 42 88 40 21 81 5 76 43 26 20

Knezevic

Milorad

10

Knudtsen

Ingerid

32

Kolseth

Solveig

100

Krog

Anne

75

Krogstad

Lars Erik

102

Kvamme

Ragnhild Odland

114

Larsen

Sg

73

251

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Lauzikas

Emilis

59

Li

Jiaji

91

Lindfors

Carina

115

Lohne

Vetle

30

Madsen

Henriette

17

Mathisen

Sven Ross

87

Mesic

Vedad

1

Mikkelsen

Audun

46

Mjøen

Even

124

Moss

Martina

7

Muheddin

Nabaz

35

Mysen

Martin Oscar Bae

80

Nielsen

Hans Jørgen

54

Nilsen

Ole Jacob

25

Nylund

Ida

70

Næss-Andresen

Thomas F

36

Ohnesorge

Susanne

24

Pettersen

Erik Mulder

84

Pham

Khanh Do-Cong

47, 48, 57

Qvigstad

Lars

19

Rasmussen

Louise Irdal

105

Reinholdtsen

Eirik

65

Rekve

Marthe Berge

107

Riis

Margit

110

Risnes

Ivar

95

Rushfeldt

Christian F

60

Ruud

Emilie Bergh

67

Rød

Marthe

109

Røkkum

Henrik

44, 99

Rønning

Anny

4

Sandø

Alina Desiree

52

Sauve

Tone-Regine

106

Schellenberg

Per

62

Schive

Øivind

16

Schou

Martin

15

Seternes

Arne

66

Setså

Erling

116

Sjo

Ole Helmer

69

Skjold-Ødegaard

Benedicte

68

Skjønsberg

Ane Morisbak

18

Skovholt

Mie

120

Skrbic

Biljana

82

Smenes

Benedikte Therese

93

252

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn

Fornavn

Abstrakt nr.

Solbakken

Arne Mide

72

Stensaker

Ingrid

31

Stensrud

Kjetil Juul

45

Strønen

Erlend

58

Støle Melsom

Helene

89

Stølen Ugelvik

Kristina

61

Sundhagen Og Opheim

Henriette Og Ane

14

Svendsen

Lill-Marie

3

Thrap Aspeggen

Ellen

2

Torsteinsen

Magne

85

Torvund

Sigurd Ask

126

Tran

Long

92

Treider

Martin

41

Tøsti

Lene

108

Urdal

Andreas

128

Vatnaland

Ingelin Langenes

101, 103

Vennemo

Jørgen B.

94, 96

Vincent Stray

August

123

Våge

Villy

55, 56

Wardemann

Halfdan

6

Winnerkvist

Anders M.

97

Zwart

Karina Dyb

13

Ødegård

Eirik

104

Aas

Kirsti

23

253

25.-29. oktober 2021

Notater

254

Vitenskapelige forhandlinger

25.-29. oktober 2021

Vitenskapelige forhandlinger

Notater

255

25.-29. oktober 2021

Notater

256

Vitenskapelige forhandlinger

www.WebPress.no