Vitenskapelige forhandlinger 2019

Vitenskapelige forhandlinger

De Norske Kirurgiske Foreninger

95. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 21. - 25. oktober 2019 Redaktør: Lars Vasli

SYMPOSIUM Tirsdag 22. oktober, kl 15.30 – 16.45 Auditorium S3

Laparoscopic Surgery - the role of low pressure pneumoperitoneum and deep neuromuscular blockade to improve surgical conditions and patient outcome

15:30

Velkommen og introduksjon Anne Høiberg, MSD Moderator: Jon Kristinsson MD PhD, Leder for avdeling for sykelig overvekt og fedmekirurgi, Aker Universitetssykehus HF

15:35

Low impact laparoscopy to improve patient outcomes – Remove the curtain and relax!

Michiel C. Warlé, MD, PhD, FEBVS Department of Surgery, Radboudumc, Nederland Surgeon - Vascular- and Transplant surgeon - Principal Investigator

16:05

Pneumoperitoneum and Workspace Thomas Fuchs-Buder, MD, PhD Head of the Pre-anaesthetic Clinic and Ambulatory Anaesthesia at Brabois University Hospital in Nancy, France Professor in Anesthesia - Principal Investigator

16:35

Spørsmål og diskusjoner

Thomas Fuchs-Buder MD, PhD

Michiel C. Warlé MD, PhD, FEBVS

NO-XBR-OOO65 10/19

- a collaboration between surgeons and anesthesia

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSK KIRURGISK FORENING 21. – 25. OKTOBER 2019

Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi

Norsk karkirurgisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening

Høstmøtet er et årlig arrangement som gir deg viktig faglig oppdatering og inspirasjon.

Samtidig får du muligheten til å møte kolleger, treffe leverandører og få presentert nye produkter.

Vi er stolte av å informere om at Høstmøtet som i år er nr. 95 i rekken, vil finne sted på flotte Meet Ullevaal, 8 minutter fra Oslo sentrum. Her stopper flybussen rett utenfor døren og det er parkeringsmuligheter og hotell i direkte tilknytning til konferanselokalene.

Utstillere og deltagere vil få god plass i nyrenoverte, luftige lokaler, stor, fin garderobe, trivelig mingleplass, mat i særklasse og god service. Alt av utstyr er moderne og av beste kvalitet med egen tekniker som passer på at alt fungerer.

For å sikre god kvalitet på behandling av pasienter, er forskning og fagutvikling et viktig grunnlag og Høstmøtet har gjennom alle år vært en viktig arena for å fremme god kvalitet innenfor norsk kirurgi. En slik møteplass er avhengig av et stort faglig engasjement og ønske fra norske kirurger om å møtes til faglige diskusjoner. Årets Vitenskapelige forhandlinger kan lastes ned i god tid før møtet starter (ca 8. oktober).

I tillegg vil du på hjemmesiden vår finne Vitenskapelige forhandlinger fra de siste 10 årene.

I år må alle registrere seg på www.hostmotet.no, både utstillere, foredragsholdere og deltagere. Alle som deltar på Høstmøtet må hente ut navneskilt sitt i sekretariatet.

Dette må man ha på seg under oppholdet på møtet og ved besøk i utstillingshallen.

Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger.

Norsk Kirurgisk Forening sin generalforsamling avholdes torsdag 24. oktober kl. 17.00.

Kirurgmiddagen blir torsdagen kl. 19.30-01.00 på Ullevaal Panorama, som er byens mest unike eventlokale med en glassfasade på hele 100 kvm.

Kirurgmiddagen vil være for alle, uavhengig av spesialitet.

Billetter kjøpes på Høstmøtets hjemmeside med VIPPS.

Vel møtt til Høstmøtet!

Lars R. Vasli og John Brataas Redaktør og teknisk ansvarlig

1

OUR STAPLER ADAPTS TO TISSUE VARIABILITY. 1,2,3 AND TELLS YOU WHEN IT DOES. The Signia™ stapler puts real-time feedback in your hands.

THE FREEDOM FROM CONSTRAINTS4 Sonicision™ Curved Jaw Cordless Ultrasonic Dissector

No Wires No Worries We developed our cordless ultrasonic dissector, so surgeons can have more freedom of movement within their procedures and improved mobility‡, which contributes to a safer OR4 1. R2146-173-0 Engineering Report - ASA Verification Testing with Slow Speed Force Limit Evaluation, 2015.

2. R2146-151-0 Engineering Report - Powered Stapling Firing Speed DOE Analsis and ASA Parameters, 2015.

3. RE00024826 Signia™ Stapling System Summative Usability Report; January, 2016.

4. Brogmus G, Leone W, Butler L, Hernandez E. Best practices in OR suite layout and equipment choices to reduce slips, trips, and falls. AORN J. 2007;86(3):384–394 ‡

29 out of 33 surgeons surveyed after use agreed.

© 2019 Medtronic. All rights reserved.

19-emea-signia-and-sonicision-curved-jaw-advert-3571661

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

INNHOLD Forord Innhold Programoversikt Møter og symposium Årsmøter, generalforsamlinger Til møteledere og foredragsholdere Generell informasjon Priser og stipender Utstillinger Frie foredrag Plastikkirurgi Urologi Gastroentrologi Karkirurgi Thoraxkirurgi Bryst- og endokrinkirurgi Traumatologi Maxillofascial kirurgi Abstrakt Forfatterregister Foredragsholdere

Program side 1 - 1 3 - 3 5 - 15 17 41 59 62 65 68

-

39 58 61 63 67 69

71 73 77 81 91 95 99 103 105 107 277 289

-

71 75 80 89 93 98 101 103 105 276 287 294

Abstrakt nr.

1 17 38 100 117 141 158 165

-

16 37 99 116 139 157 164 168

3

Kompresjonstøy

Brystproteser med Xtra projeksjon og Xtra fylde

Bruk av kompresjonstøy etter kirurgiske inngrep sikrer best mulig resultat. Medistim leverer kvalitetstøy fra VOE.

- både som teksturerte og glatte proteser

Langtids resorberbare kirurgiske nett Arrbehandling NewGel+ medisinsk silikongel og plaster kan brukes ved behandling av alle typer arr – gamle og nye. Har også forebyggende effekt på hypertrofiske og keloide arr.

• Brystrekonstruksjon • Styrking av muskelklaffer • Styrking av bukveggen • Defekter i bukveggen • Reparasjon av brokk

• Langtidsresorberbare nett som er 100% syntetiske • Strikket med 2 ulike syntetiske resorberbare fibre • Finnes i størrelsene: 10 x 15 cm, 15 x 20 cm og 20 x 30 cm

Økernveien 94, 0579 Oslo. Tlf: 23 03 52 50 E-mail: norge@medistim.com - www.medistim.no

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

PROGRAMOVERSIKT

5

NORSK KIRURGISK FORENING PRESENTERER

KIRURGMIDDAGEN 2019

24/10-19 ULLEVAAL PANORAMA KL. 19:30

Kirurgmiddagen blir på torsdagen som tidligere,

• Norsk barnekirurgisk forening

men vil i år være på Ullevaal Panorama, – byens

• Norsk forening for bryst-

mest unike eventlokale med en glassfasade på hele 100 kvm.

og endokrinkirurgi • Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi

Kirurgmiddagen vil være for alle, uavhengig av spesialitet.

• Norsk forening for maxillofacial kirurgi • Norsk karkirurgisk forening

Vi starter med Aperitif i baren ved overgangen

• Norsk plastikkirurgisk forening

til hotellet kl. 19:30, og går samlet til

• Norsk thoraxkirurgisk forening

Kirurgmiddagen kl. 20:00.

• Norsk urologisk forening • FUNK

For de som kommer senere er inngangen ved tårn A / A1. Denne finner du like ved Milsluker’n og Burger King på vestsiden av stadion.

Påmelding og betaling via: kirurgmiddagen.hostmotet.no

3 RETTERS MIDDAG OG PRISUTDELING KR. 499,-

Auditorium S1

17:00

16:30 Media and patient Rights

16:00 System, Research, Legal issues,

15:30 Traume

15:00 Kaffe

14:30

14:00 The difficult blunt trauma patient

13:30 Traume

13:00

12:30 Lunsj

12:00

11:30 Resuscitation of the critically injured

11:00 Traume

10:30 Kaffe

10:00

09:30 Penetrating Injuries – you can do it!

09:00 Traume

08:30

08:00

kl.

Mandag 21. oktober 2019

21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

7

SYMPOSIUM Tirsdag 22. oktober, kl 15.30 – 16.45 Auditorium S3

Laparoscopic Surgery - the role of low pressure pneumoperitoneum and deep neuromuscular blockade to improve surgical conditions and patient outcome

15:30

Velkommen og introduksjon Anne Høiberg, MSD Moderator: Jon Kristinsson MD PhD, Leder for avdeling for sykelig overvekt og fedmekirurgi, Aker Universitetssykehus HF

15:35

Low impact laparoscopy to improve patient outcomes – Remove the curtain and relax!

Michiel C. Warlé, MD, PhD, FEBVS Department of Surgery, Radboudumc, Nederland Surgeon - Vascular- and Transplant surgeon - Principal Investigator

16:05

Pneumoperitoneum and Workspace Thomas Fuchs-Buder, MD, PhD Head of the Pre-anaesthetic Clinic and Ambulatory Anaesthesia at Brabois University Hospital in Nancy, France Professor in Anesthesia - Principal Investigator

16:35

Spørsmål og diskusjoner

Thomas Fuchs-Buder MD, PhD

Michiel C. Warlé MD, PhD, FEBVS

NO-XBR-OOO65 10/19

- a collaboration between surgeons and anesthesia

Auditorium S1

Akutt appendicitt Kaffe NTLF Akutt appendicitt Lunsj

10:00 Kaffe

10:30 ATLS

11:00

11:30

12:00 Lunsj

Fedmekirurgisymposium

13:30

NFFK Årsmøte

15:30

17:00

16:30

16:00

Kaffe

15:00

14:30 ATLS

14:00 Kaffe

Gastro

13:00 ATLS

12:30

NTLF

Auditorium S2

09:30

09:00 Traume FF

08:30

08:00

kl.

Tirsdag 22. oktober 2019

MSD - Laparoscopic Surgery

Kaffe

Auditorium S3

21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

9

Auditorium S1

10 Fellessymposium bryst- og endokrinkirurger og plastikkirurger

13:00

13:30

19:00

18:30

18:00

17:30

17:00

16:30

Middag

Brystkreftsymposium

15:30

16:00 Kaffe

Kaffe

15:00

14:30 Gastro - Øvre/Ventrikkel/Øsofagus FF

14:00 Kaffe

12:00

12:30 Gastro - Øvre/HPB FF

Auditorium S3

Lunsj

Plastikkirurgisk onsdagssymposium

Auditorium S2

11:30 Lunsj

11:00

10:30 Gastro - Øvre/Brokk FF

10:00 Kaffe

09:30

09:00 Gastro - Diverse FF

08:30

08:00 Gastro - Fedme FF

kl.

Onsdag 23. oktober 2019 21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

Forskningsutvalget NKKFs symposium

14:00 Diskusjon/symposium om kloke valg

14:30 Kaffe

11

19:00

18:30

18:00

17:30

17:00

16:30

16:00

15:30 Diskusjon/symposium - forts.

15:00 Urologi

Kaffe

13:30 Urologi

13:00 Innovation in diagnostic

12:30 Urologi

NSFCK GF

FUNK Årsmøte

LIS seminar - Robot Battle

11:30 Lunsj Karkirurgi FF

LIS seminar - Forsvaret

11:00 Urologi

12:00

LIS seminar - Karkirurgi

10:30 Kaffe Lunsj

NORKAR

10:00

LIS seminar - Røde kors

LIS seminar - Urologi

Kaffe

Auditorium M2

09:30 Prostate biopsy evolution

Karkirurgi FF

Auditorium M5

LIS seminar - Plastikk

Auditorium M4

09:00 Urologi

08:30

08:00

kl.

Onsdag 23. oktober 2019 21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

Auditorium S1

12 Plastikkirurgi FF

10:30

Generalforsamling NPKF

16:00

19:30 Kirurgmiddagen

19:00

18:30

18:00

17:30

17:00 NKF-GF

Kirurgmiddagen

Generalforsamling NFEP

Plastikkirurgi Gjesteforelesning

15:30

16:30 Kaffe

Kaffe

15:00 Gastro - Nedre

Kirurgmiddagen

NIU GF

Kaffe

NUF GF

14:30 Kaffe

14:00 Gastro - Nedre

Urologi - Prostata FF Kaffe

Plastikkirurgi Gjesteforelesning

Plastikkirurgi FF

Lunsj

Urologi - Barn/rest FF

Auditorium M4

13:30 NORWAIT Trial

13:00 Kaffe

12:30

12:00 Lunsj

11:30 NFGK - GF Lunsj

Kaffe

10:00 Gastro - Nedre

11:00

Plastikkirurgi Gjesteforelesning

Plastikkirurgi FF

Auditorium S2

09:30 Kaffe

09:00

08:30

08:00 Gastro - Barn

kl.

Torsdag 24. oktober 2019 21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

13

19:30 Kirurgmiddagen

19:00

18:30

18:00

17:30

17:00

16:30

16:00

15:30

Kirurgmiddagen

Bryst- og endokrinkirurgi GF

15:00 Thoraxkirurgisk GF

Kaffe

14:30 Kaffe

Bryst- og endokrinkirurgi FF

14:00

13:30

13:00

12:30 Lunsj

12:00 Lunsj

Kirurgmiddagen

Barnekirurgisk GF

Kaffe

Barnekirurgisk Symposium

Maxillofacial GF

11:00 Norsk Karkirurgisk Forening GF

11:30

Kaffe

Bryst- og endokrinkirurgi FF

10:00

Maxillofacial FF

Auditorium M3

10:30 Kaffe

Kaffe

09:30

Eurocrine: what’s in it for us?

Auditorium M2

MedullĂŚrt thyreoideacarcinom

Auditorium M5

09:00 KAR ff

08:30

08:00

kl.

Torsdag 24. oktober 2019 21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

kl.

14

Auditorium S1

i bukveggskirurgien

14:00

Kaffe

15:30 Kaffe

16:00

Oppsummering og avslutning

15:00

14:30

De vanskelige spørsmålene

Lunsj

Robot-assistert bukveggskirurgi

Kaffe

– veien videre

Bukveggskirurgien i Norge

Møte i Brokkirurgisk Forening

Auditorium S3

13:30 Akuttkirurgi

13:00

12:30 Lunsj

12:00 NorGast Lunsj

HPB symposium

11:00 NFKK Årsmøte

11:30

Kaffe

HPB symposium

Auditorium S2

10:30

10:00 Debatt

09:30 Kaffe

09:00 IBD seminar

08:30 Norsk Forening for Kolorektal Kirurgi

08:00

Fredag 25. oktober 2019 21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

Auditorium M4

Thoraxkirurgisk FF Thoraxkirurgisk symposium

10:30 Urologi - BlĂŚre FF

11:00

Thoraxkirurgisk symposium Kaffe Thoraxkirurgisk FF

12:30

13:00 Urologi - Prisutdeling FF

13:30

Kaffe

15:30

16:00

Thoraxkirurgisk Prisutdeling

15:00

14:30

14:00

Lunsj

12:00 Lunsj

11:30

Kaffe

Thoraxkirurgisk FF

Thoraxkirurgisk FF

Auditorium M5

10:00 Kaffe

09:30

09:00 Urologi - Stein FF

08:30

08:00

kl.

Fredag 25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019 Vitenskapelige forhandlinger

15

Effektiv arbeidsflyt og høy datasikkerhet med ny dokumentasjonsløsning for hele sykehuset Olympus introduserer nCare - en klientbasert serverløsning (Full HD) Med nCare får du et system som: • Har høy brukervennlighet og et intuitivt brukergrensesnitt • Har sikker og fleksibel mobil og ekstern pc tilgang • Har en kombinasjon av mange funksjoner, bl.a. prosedyreopptak,

informasjons integrasjon, videoredigering og medisinsk innholdshåndtering • Er kompatibel med stort sett alle former for videokilder • Er i overensstemmelse med sykehusenes it-sikkerhet & GDPR-

bestemmelser • Har automatisk installasjon av sikkerhetsoppdateringer og

virusoppdateringer • Har mulighet for side-by-side sammenligning og stemmeroverlegg

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker, tlf.23 00 50 50, adm@olympus.no, www.olympus.no

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

MØTER OG SYMPOSIUM NR

Dag

KL

S-1

Man Tir. Tir. Ons Ons Ons Ons Ons Ons Tor. Tor. Tor.

09:00 09:30 13:00 09:00 09:00 12:30 14:00 15:30 15:30 08:00 09:30 12:15 13:30 14:00 15:00 15:15 08:00 08:30 09:00 11:00 13:30

S-2 S-3 S-4 S-5 S-6 S-7 S-8 S-9 S-10 S-11 S-12

S-13 Tor. S-14 Tor. S-15 Tor. S-16 Tor. S-17 Fre. S-18 Fre. S-19 Fre. S-20 Fre. S-21 Fre.

Møterom Møter og symposium S1 S2 S2 M2 M4 S3 M5 S3 S2 M2 S2 M3 S1 S2 S1 S2 S3 S1 S2 M5 S1

Relevant challenges in the Norwegian trauma system 2019 Akutt appendicitt. (NTLF) Fedmekirurgisymposium LIS seminar Prostate biopsy evolution Fellessymposium bryst- og endokrin og plastikkirurger NKKF Høstmøtesymposium Brystkreftsymposium Plastikkirurgisk onsdagssymposium Endokrinkirurgi Plastikkirurgi Gjesteforelesning Barnekirurgisk symposium NORWAIT Trial Lymfødem og lipødem- behandlingstilbud i Norge.

ESCP Oppdatering (eller nynorsk Update) Æresforelesning ved Einar Eriksen: «Plastikkirurgi i Afrika».

Bukveggsseminar IBD seminar HPB - Lever, galleveis- og pankreaskirurgi Thoraxkirurgisk Akuttkirurgi

Side

TRA NTLF GAS FUNK URO BR/EN/PL KAR BRY/END PLA BRY/END PLA BARN GAS PLA GAS PLA GAS GAS GAS THX GAS

17

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39

21.-25. oktober 2019

18

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Monday 21st October 2019 kl. 09.00 – 17.00 Auditorium S1

Relevant challenges in the norwegian trauma system 2019 PRELIMINARY PROGRAM 09.00-10.30 Penetrating Injuries – you can do it!

Chairmen: Per Kristian Hyldmo/Tina Gaarder - Approach to penetrating torso trauma – keep it simple!

- Penetrating neck injuries - CT in penetrating trauma, useful or just wasting time - Gunshot torso – my tricks to get me out of trouble - Case discussions

Tarek Razek Steve Moeng Tarek Razek Steve Moeng

10.30-11.00 Coffee 11.00-12.30 Resuscitation of the critically injured – pre- and in-hospital algorithms and why Chairmen: Nils Oddvar Skaga/Tina Gaarder - Prehospital use of blood components and TXA Halvard Stave - Anything new from the transfusion committee?

Anders Holtan - The evidence for VHA - What did iTACTIC teach us?

Kjersti Baksaas-Aasen - SHINE and the role of plasma after haemostasis Per Johansson - Panel discussion 12.30-13.30 Lunch 13.30-15.00 The difficult blunt trauma patient – when and how to operate and when to transfer Chairmen: Kjersti Baksaas-Aasen /Pål Aksel Næss - Splenic injuries with case discussion Jorunn Skattum - Seatbelt injuries with case discussion Elin Thorsen - REBOA – useful anywhere in Norway?

Joakim Jørgensen - Pelvic injuries with case discussion TBA 15.00-15.30 Coffee 15.30-17.00 System, Research, Legal issues, Media and patient Rights Chairmen: Knut Magne Kolstadbråten /Pål Aksel Næss - Trauma system update - National trauma research – where are we going?

- Patient reactions to trauma and immediate needs - Patient privacy vs police and media interest – an update - Panel discussion

Tone Slåke Torben Wisborg Rachel Jørgensen Pål Aksel Næss

19

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Tirsdag 22. Oktober 2019 kl. 09.30 – 11.45 Auditorium S1

Høstmøtesymposium: Akutt appendicitt.

Norsk thoraco-laparoscopiforum (NTLF) Møteledere: Tobias Hauge og Ole Christian Olsen 09:30-10:00: Konservativ behandling av appendisitt? Residiv?

Gjennomgang av APPAC-studien (stor RCT-studie).

Foredragsholder: PhD-stud + LIS kir Suvi Sippoloa, Universitetet i Turku, Finland.

10:00-10:15: Appendisitt – fortsatt en klinisk diagnose?

Presentasjon av et appendicitt-materiale fra Bærum fra 2016/2017. Sammenliknes med egne tall fra 2002. Spesielt fokus på økende bruk av billeddiagnostikk og antall «bleke» appendixer.

Foredragsholder: LIS Anders Haugvand, Bærum sykehus.

10:15- 10:30: Systematisk opplæring ved appendektomi. «LapApp» Foredragsholder: Benedicte Skjold-Ødegaard, Overlege Helse Stavanger 10:30-11:00: Pause 11:00-11:15 Appendektomi hos barn Forskjell fra voksen-appendektomi mtp antibiotika, utstyr, portplassering, diagnostikk.

Diff.diagnostikk.

Foredragsholder: Konst. Overlege Henrik Røkkum, Barnekir OUS Ullevål.

11:15-11:30: Når appendix ser rar ut + litt om patogenese LAMN, Mucosele appendix, karsinoid, karsinomer, GIST, sarkomer, hyperplastiske polypper.

Foredragsholder: Prof. Else Marit Løberg, Patologisk avdeling OUS Ullevål.

11:30-11:45: Når appendix ser veldig rar ut LAMN, Mucosele appendix: Behandling + oppfølging, samt litt om Pseudomyxoma peritoneii.

Foredragsholder: Prof. Kjersti Flatmark, Gastrokir avd og seksjon for Tumorbiologi, DNR

Hjertelig velkommen!

Norsk thoraco-laparoskopiforening 20

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Tirsdag 22. oktober 2019 kl. 13.00 – 15.00 Auditorium S2

Norsk forening for fedmekirurgi inviterer til

Fedmekirurgisymposium Høstmøtet 2019 PROGRAM: 13.00 Welcome and introduction 13.05 Jøran Hjelmesæth: “Remission of type 2 diabetes and recovery of beta cell function one year after sleeve gastrectomy or gastric bypass – a randomized controlled trial.

The Obesity surgery in Tønsberg (Oseberg) study”.

13.20 Dr. Alex Miras: “Medical treatment in metabolic/bariatric surgery. The role of new pharmacotherapy before and after surgery for T2DM and obesity.”

Dr.Alex Miras is a Senior Clinical Lecturer and Consultant in Endocrinology at Imperial College London and interested in the mechanisms through which lifestyle interventions, pharmacotherapy, bariatric surgery and medical devices improve weight, metabolic control and diabetes-related microvascular complications. https://www.imperial.ac.uk/people/a.miras 14.10 “What’s life like more than ten years after bariatric surgery?”

Short presentations from the Regional centres for obesity research on what’s going on to increase the knowledge on long-term consequences of bariatric surgery, followed by a short discussion of national cooperation on publishing some of the long-term data.

14.50 Tom Nordby: “Sleeve gastrectomy as outpatient procedure”.

15.00 Pause 15.30 Årsmøte for Norsk forening for fedmekirurgi blir avholdt etter symposiet.

Alle interesserte er velkommen på årsmøtet.

Norsk forening for fedmekirurgi 21

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Onsdag 23. oktober 2019 kl. 09.00 – 12.00 Auditorium M2

Forening for Unge Norske Kirurger inviterer til LIS seminar - et seminar for alle kirurgiske LIS -

09.00 – 09.30

Plastikkirurgi

Helge E. Roald. Spesialist i plastikkirurgi, plastikkirurgisk seksjon, Bærum sykehus.

09.30 – 10.00 Viken

Urologi

Khiem N. Dinh. Spesialist i urologi, Vestre HF.

10.00 – 10.30

Røde Kors

Kari Schrøder Hansen. Spesialist i generell kirurgi, ledet oppbygging av Røde Kors feltsykehus, Al-Hol-leiren, Syria.

10.30 – 11.00 Oslo

Karkirurgi

Øystein H. Rognerud. Spesialist i karkirurgi, Universitetssykehus, Leder av norsk karkirurgisk forening.

11.00 – 11.30

Forsvaret

Marius Svanevik. Oberstløytnant og spesialist i gastrokirurgi, Sykehuset i Vestfold..

11.30 – 12.00

Robot Battle

Åsmund Fretland. Spesialist i gastrokirurgi, HPB seksjon, RH, Oslo Universitetssykehus vs Lars Grønvold. Spesialist i gastrokirurgi, Sykehuset i Vestfold

12.00 - 13.00 FUNK Årsmøte Seminaret er åpen for alle, men spesielt rettet mot LIS2 og LIS3.

Styret legger opp til at deltakere kan komme og gå – således er det tenkt, at man kan få med sig foredrag innenfor det man syntes er interessant og kan gå ut og følge andre Høstmøte foredrag om man ønsker. Pauser og lunsj servering legges inn fleksibelt under seminaret.

Forening for Unge Norske Kirurger 22

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Onsdag 23. oktober 2019 kl. 09.00 – 13.35 Auditorium M4

Urologisk symposium Høstmøte 2019

Prostate biopsy evolution, post-biopsy infections, MRI and new diagnostic technologies in patients with suspicion of prostate cancer Welcome Chairmen: Eduard Baco/Anja Løvvik Program: 09.00-09.05

Welcome and introduction: Eduard Baco

09.05-09.30

Evolution and state of art in prostate biopsy: Eduard Baco

09.30-10.00

Post biopsy infections, complications and prevention: Dag Berild

10.00-10.20

Discussion

10.20-10.50

Coffee

10.50-11.20

Role of the MRI before and after the prostate biopsy: Erik Rud

11.20-12.20

Lunch

12.20-13.05

Innovation in diagnostic of prostate caner and their future implications on focal treatment: Bernard Malavaud, Toulouse, France

13.05-13.25

Discussion

13.25-13.35

Summary and farewell: Anja Løvvik

Norsk urologisk forening 23

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Onsdag 23. oktober 2019 kl. 12.30 – 15.10 Auditorium S3

Fellessymposium bryst- og endokrinkirurger og plastikkirurger Møteledere: Ellen Schlichting og Kjersti Ausen 12.30-12.45: Kosmetiske brystimplantater og brystkreft. Solveig Hofvind, Kreftregisteret 12.45-12.55: Diskusjon 12.55-13.15: Strålebehandling etter rekonstruktive inngrep. Ingvil Mjaaland, Stavanger universitetssykehus 13.15-13.25: Diskusjon 13.25-13.45: Breast reconstruction in the USA-principles and practice. Lynn Jeffers, American Association of Plastic Surgeons 13.45-13.50: Discussion 13.50-14.20: Pause 14.20-14.40: Lipofilling. Indikasjoner og kontraindikasjoner. Christian Korvald og Kristin Reinertsen, Oslo universitetssykehus 14.40-14.50: Register for lipofilling ved brystkreft: Status og bruk. Michael Schneider, Oslo universitetssykehus 14.50-15.00: Diskusjon 15.00-15.10: Fritt Foredrag nr. 1119. Fukting av sårflaten med 25 mg/ml traneksamsyre reduserer postoperativ blødning og kan redusere risiko for blødningsrelatert reoperasjon.

Randomisert kontrollert studie hos 202 mastektomerte pasienter i Midt-Norge. Kjersti Ausen, St.Olavs hospital.

15.10-15.30: Pause

Bryst- og endokrinkirurger og plastikkirurger 24

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Norsk karkirurgisk forenings høstmøtesymposium 2019 Sted: Meet Ullevaal i auditorium M5, Oslo Tidspunkt: Onsdag 23.oktober kl 14:00 – 17:30

Innlegg ved Forskningsutvalget kl. 14.00 – 14.50

Møteleder: Professor Erney Matsson, leder Forskningsutvalget Professor Erney Mattson snakker om Forskningsutvalgets arbeid med fokus på status for ABANDIA-studien og arbeidet med den nye 5+-studien.

Presentasjon av ny nasjonal koordinator for ABANDIA-studien: dr Iren Drange Hjellestad, Haukeland universitetssjukehus.

14.00-14.05 Introduksjon ved professor Erney Mattsson 14.05-14.20 Oppdatering ABANDIA-studien ved dr Iren Drange Hjellestad 14.20-14.50 Veien videre for karkirurgisk forskning i Norge ved professor Mattsson

NKKFs symposium: Dialogmøte om utdanning av karkirurger i Norge kl. 15.00 – 17.30

Møteledere: Øystein Hovi Rognerud og Øyvind Skoe

Nye spesialistregler er vedtatt og arbeidet med å godkjenne utdanningsstedene i Norge er i gang.

15.00-15.20 Introduksjon ved Øystein Hovi Rognerud 15.20-15.50 Innlegg fra spesialitetskomitéen i karkirurgi 16.00-17.30 Åpen dialog, hvor det er ønskelig at representanter for så mange utdanningssteder som mulig deltar. Fagavdelingen i Legeforeningen vil være tilstede under møtet.

Vel møtt!

25

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Onsdag 23. oktober 2019 kl. 15.30 – 18.30 Auditorium S3

Brystkreftsymposium Møteledere: Tone-Regine Sauve og Ellen Schlichting 15.30-16.00: Noen pasientgrupper kan være gunstigere å operere brystbevarende enn andre.

Olaf Johan Hartmann Johnsen. Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, Sykehuset i Østfold 16.00-16.10: Diskusjon 16.10-16.40: Gentesting av brystkreftpasienter. Hvem tilbys dette og av hvem? Eli Marie Grindedal. Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus 16.40-16.50: Diskusjon 16.50-17.30: Årsrapport nbcr 2018. Ellen Schlichting 17.30-18.30: Kasuistikker til diskusjon. Tone-Regine Sauve og Siri Ekroll 18.30:

Middag

Norsk forening for Bryst- og endokrinkirurgi 26

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Onsdag 23. oktober 2019 kl. 15.30 – 17.00 Auditorium S2

Plastikkirurgisk onsdagssymposium

15.30-16.00: Proteseregister i ALCLs tidsalder.

Amin Kalaaji, Leder Norsk forening for estetisk plastikkirurgi 16.00-16.15: Registreringer av ALCL i Norge.

Lars Frich, Radiumhospitalet 16.15-16.30: Diskusjon 16.30-16-45: Non-melanom hudcancer: plastikkirurgisk arbeidsdokument og nasjonal veileder?

Astrid Berntsen, Radiumhospitalt/Henrik L. Svendsen, Haukeland Sykehus 16.45-17.00: Diskusjon

Norsk plastikkirurgisk forening 27

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 08.00 – 09.30 Auditorium M2

Symposium endokrinkirurgi Møteledere:

Marit Helene Hansen og Monica Engstrøm

8.00-8.45:

Eurocrine: what’s in it for us? Thomas Clerici, Klinik für Chirurgie, St.Gallen, Sveits

8.45-9.00:

Diskusjon

9.00-9.30:

Medullært thyreoideacarcinom. Kan Kalsitoninnivå bestemme omfanget av kirurgisk behandling? Else Marie Opsahl, Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus

9.30-10.00:

Pause

Norsk forening for Bryst- og endokrinkirurgi 28

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 09.30 – 09.50 Auditorium S2

Plastikkirurgi Gjesteforelesning Dr Lynn Jeffers, President Amerian Society of Plastic Surgeons: A Memorandum of Understanding between NAPS and ASPS: Future perspectives

Norsk plastikkirurgisk forening 29

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 12.15 – 14.00 Auditorium M3

Barnekirurgisk symposium

Norsk barnekirurgisk forening 30

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Fredag 25. oktober 2019 kl. 13.30 – 14.00 Auditorium S2

NGICG - Colorectal

Norsk Gastro-Intestinal Cancer Gruppe - Colorectal -

NORWAIT Trial – Norsk Watch & Wait program for pasienter med komplett klinisk respons etter neoadjuvant behandling for rectumcancer

1. Studieprotokoll og inklusjon 2. Status – 21 måneder etter oppstart av inklusjon 3. Hvordan sikre god inklusjon fremover

Hartwig Kørner Stavanger Universitetssjukehus Leder NGICG-CR

Norsk Gastro-Intestinal Cancer Gruppe - Colorectal 31

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 14.00 – 14.45 Auditorium S2

Lymfødem og lipødem- behandlingstilbud i Norge.

Synspunkter fra Rikshospitaket, UNN og privat praksis v/Stefan Emmes, diskusjon.

Norsk plastikkirurgisk forening 32

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 15.00 – 15.20 Auditorium S1

ESCP Oppdatering (eller nynorsk Update) - Kongress rapport Wien & nye studier Møteleder: Johannes Schultz

Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi 33

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 15.15 – 16.00 Auditorium S2

Æresforelesning ved Einar Eriksen: «Plastikkirurgi i Afrika – en utfordrende reise».

Norsk plastikkirurgisk forening 34

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Fredag 25. oktober 2019 kl. 08.00 – 15.30 Auditorium S3

BUKVEGGSSEMINAR KIRURGISK HØSTMØTE Preliminært program 08.00-09.00 Møte i Brokkirurgisk Forening 09.00-10.30 Bukveggskirurgien i Norge – veien videre • Nasjonalt brokkregister – status og nytteverdi Einar Amlie/Jorunn Skattum • Utdanning innen brokk- og bukveggskirurgi – på vei mot standardisering?

Inge Glambek • Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse bukveggsproblemer Tina Gaarder • Bukveggskirurgien som pilot for utdanningsplatform Knut Borch 10.30-11.00 Kaffe 11.00-12.30 Robot-assistert bukveggskirurgi – hvor går vi?

• Utdanningsløp – beskrivelse, er bruk av vanlige brokk i opplæring greit? Signe Røstad • Indikasjoner – hvor er den egentlige nytteverdien i bukveggskirurgien? Sigrid Groven • Robotassistert kirurgi – drevet av industrien eller allemannseie om noen år? TBA • Diskusjon 12.30-13.30 Lunch 13.30-15.00 De vanskelige spørsmålene i bukveggskirurgien • Postoperative smerter etter brokkirurgi – behandling tidlig • Når skal man IKKE operere lyskebrokk?

Hva gjør vi med kroniske smerter • Finnes det noen god løsning på parastomale brokk?

• Hvor går grensen for hva man kan rekonstruere?

• Operasjon eller ikke - samtaler med pasiente

Inge Glambek Line Schiøtt-Iversen Jan Lambrecht I.Glambek/T.Gaarder TBA

15.00 Oppsummering og avslutning

Forum for brokk- og bukveggskirurgi 35

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Fredag 25. oktober 2019 kl. 08.30 – 11.00 Auditorium S1

Norsk Forening for Kolorektal Kirurgi -NFKK- presenterer

IBD seminar

Introduction Chair: Anna-Christina Beuke and Kaare Nordland (lectures will be held in English)

08.30 - 08.50

IBD surgery then, now and tomorrow Tom Øresland, dr., professor Akershus Universitets Sykehus

08.50 - 09.10

Minimum requirements in IBD surgery Omar Faiz, dr., professor St Mark's Hospital, London

09.10 - 09.30

Colitis ulcerosa and surgery in Norway. Do we need a Norwegian register?

Hans Wasmuth, dr.

St. Olavs Hospital, Trondheim

09.30 - 10.00

Pause

Debatt Chair: Bjørn Nedrebø og Johan Bondi (debatten vil bli holdt på norsk) 10.00 – 11.00

1. Innspill fra salen 2. Diskutere ulike modeller for organisering 3. Nivå-inndeling?

-hvor skal IBD-pas opereres? Volumkrav?

4. Oppnå konsensus om norske guidelines - følge ECCO? følge britiske? Annet?

5. Nedsette interessegruppe som kan jobbe videre med dette?

11.00 – 11.10 11.10 - 12.00 12.00 - 12.30 12.30 - 13:30

Pause Årsmøte for Norsk Forening for Kolorektal Kirurgi NorGast – nasjonalt kvalitetsregister i gastrokirurgi (se eget program) Lunsj

Norsk forening for kolorektal kirurgi

36

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Fredag 25. oktober 2019 kl. 09.00 – 12.30 Auditorium S2

1. Symposium i lever, galleveis- og pankreaskirurgi 2. NoRGast Program Møteleder Bjørn Atle Bjørnbeth 1. HPB symposium 09.00 Kronisk pancreatitt (Anne Waage) 09.20 Cystiske lesjoner i pancreas (Knut Jørgen Labori) 09.40 Benigne leverlesjoner (Olaug Villanger) 10.00 Forebygging av gallegangsskade ved vanskelig kolecystektomi (Kristoffer Lassen) 10.20 - 10.50 Pause 10.50 Retningslinjer utredning og behandling av galleblærecancer (Sheraz Yaqub) 11.10 Utredning av mistenkt kolangiocarcinom (Kristoffer Lassen) 11.30 Retningslinjer utredning og behandling av hepatocellulær cancer (Bård Røsok) 2. NoRGast (Auditorium S1) 12.00 NoRGast: presentasjon av resultater for 2018 (Kristoffer Lassen/Linn Nymo) 12.30 Lunch

Seksjon for lever- og pancreaskirurgi (HPB seksjonen), OUS, Rikshospitalet 37

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Fredag 25. oktober 2019 kl. 11.00 – 12.45 Auditorium M5

Thoraxkirurgisk Høstmøte 2019 Seminar i forbindelse med Kirurgisk Høstmøte 2019 Møteledelse:

Gry Dahle

PROGRAM 11.00-11.05

Velkommen v/ G Dahle

11.05-11.35

Thomas Walther, Universitätsklinikum Frankfurt, Frankfurt

TAVI vs SAVR , where are we going?

11.35-12.00

Discussion

12.00-12.30

John Pepper, Royal Brompton & Harefield, London:

A comparison of the 20 year results of the Freestyle compared to the homograft 12.30-12.45

Discussion

Før og etter seminaret vil det være Frie foredrag Lunch serveres i tilslutning til seminaret

38

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM

Fredag 25. oktober 2019 kl. 13.30 – 15.30 Auditorium S1

Akuttkirurgi symposium Møteledere: Marius Svanevik, Bjørn Steinar Nedrebø, Arne Setern 13.30-15.00 1) 2)

3) 4) 5) 6)

Hvordan bør utdanningen av generelle kirurger organiseres for ivaretakelse av akuttkirurgi på ulike sykehus i Norge? Hvordan burde det være? a.

Tom Glomsaker Eksempler på organisering av akuttkirurgi. Eksempler og erfaring fra ulike sykehus i Norge. a.

Håkon Bolkan, st Olav b.

Knut Steinar Isaksen, sykehuset Østfold Hvordan går det med akuttkirurgien? a.

Elin Aakre, Haukeland Norgast for kontroll og kvalitetssikring av akutt kirurgi? a.

Kristoffer Lassen Eksempel på standardisering av akutt kirurgi a.

Benedicte Skjold Ødegaard alfred som hjelpemiddel under akutte kirurgiske prosedyrer a.

Knut Borch

15.00-15.30 Paneldebatt Ledes av Ole Sjo. Alle foredragsholdere blir sittende. I tillegg Ole Christian Olsen Er det behov for å opprette en egen interessegruppe som jobber for standardisering, kontroll og kvalitetssikring av akutt kirurgi?

Utfordringer og muligheter.

Forslag til spørsmål/problemstillinger for debatt

Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi 39

21.-25. oktober 2019

40

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER NR

Dag

KL

GF-1 Tir 15:30 GF-2 Ons 10:00 GF-3 Ons 12:00 GF-4 Ons 16:00 GF-5 Tor 11:00 GF-6 Tor 11:15 GF-7 Tor 11:30 GF-8 Tor 14:00 GF-9 Tor 14:30 GF-10 Tor 15:00 GF-11 Tor 14:30 GF-12 Tor 16:00 GF-13 Tor 16:30 GF-14 Tor 17:00 GF-15 Tor 17:30 GF-16 Fre 11:00

Møterom Årsmøte / Generalforsamling

S2 M5 M2 M2 M5 M3 S1 M4 M2 M5 M3 S2 M4 S1 S2 S1

NORSK FORENING FOR FEDMEKIRURGI NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) FUNK - Forening for Unge Norske Kirurger NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI NORSK KARKIRURGISK FORENING NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIR. NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIR. NORSK UROLOGISK FORENING NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. NORSK THORAXKIRURGISK FORENING NORSK BARNEKIRURGISK FORENING NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING NORSK INSTITUTT FOR UROLOGI NORSK KIRURGISK FORENING NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI NORSK FORENING FOR KOLOREKTAL KIRURGI

Side

43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58

41

21.-25. oktober 2019

42

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR FEDMEKIRURGI Tirsdag 22. oktober 2019 kl. 15.30 – 16.30 Auditorium S2

Agenda årsmøtet Norsk forening for fedmekirurgi 2019 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7)

Valg av referent og møteleder Godkjenning av innkalling og dagsorden Årsrapport fra styret Rapport fra SOREG Rapport fra generalforsamlingen på IFSO-møtet i Madrid Regnskap og budsjett Endring av vedtekter: Utvidelse av styret med en representant for helsepersonell som ikke er kirurger 8) Rapport fra arbeidsgrupper oppnevnt av årsmøtet 2018: a. Metabolsk kirurgi – initiativ til nasjonale retningslinjer b. Nasjonale retningslinjer for preoperativ gastroskopi 9) Valg av styreleder og 3 (4) styremedlemmer.

10) Valg av valgkomite for 2020 11) Symposium Kirurgisk Høstmøte 2020 12) Informasjon om internasjonale arrangement 2020 13) Eventuelt

Norsk forening for fedmekirurgi 43

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) Onsdag 23. oktober 2019 kl. 10.00 – 11.30 Auditorium M5

Norsk karkirurgisk register 44

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE FORENING FOR UNGE NORSKE KIRURGER (FUNK) Onsdag 23. oktober 2019 kl. 12.00 – 13.00 Auditorium M2

Forening for Unge Norske Kirurger 45

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI Onsdag 23. oktober 2019 kl. 16.00 – 19.00 Auditorium M2

Norsk selskap for craniofacial kirurgi 46

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK KARKIRURGISK FORENING Torsdag 24. oktober 2019 kl. 11.00 – 12.30 Auditorium M5

Norsk karkirurgisk forening 47

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI Torsdag 24. oktober 2019 kl. 11.15 – 12.30 Auditorium M3

Saksliste: 1) Valg av referent.

2) Godkjenning av møteinnkalling.

3) Årsberetning og aktuelle saker ved leder Even Mjøen 4) Rapport fra UEMS og Spesialitetskomiteen ved Jan Mangersnes 5) Regnskap ved Bjørn J Hansen 6) Valg nytt styre.

7) Eventuelt.

Norsk forening for maxillofacial kirurgi 48

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 11.30 – 13.00 Auditorium S1

Saksliste 1. Valg av møteleder 2. Godkjenning av innkallingen 3. Årsberetning fra styret v/ Ole Sjo, leder 4. Regnskap v/Caroline Sagatun, kasserer 5. Budsjett 2020 v/ Caroline Sagatun 6. Valg av ny leder og styremedlemmer / vararepresentanter 7: Valg av ny valgkomite med leder 7. Orientering fra den nye spesialitetskomiteen i Gastroenterologisk kirurgi v/ Elin Vermelid Thorsen, Leder 8. Orientering fra underforeninger / interessegrupper Norsk Forening for Fedme Kirurgi – NFFK v/ Jorunn Sandvik, leder Norsk Forening for Kolorekal Kirurgi – NFKK v/ Johan Bondi, leder Interessegruppe for brokk og bukveggskirurgi / rekonstuksjoner: Etablering av Forum for Brokkirurgi – FFB v/ Inge Glambek; Forslag til nye statutter - valg av nytt styre Etablering av Norsk Interessegruppe for Robotassistert Gastrointestinal Kirurgi v/ Lars Thomas Seeberg - Valg av styre etter forslag fra initiativtakere 9: Orientering fra FU-GK (FagUtvalg Gastro Kirurgi for LIS) v/Erlend Strønen 10: Gastro - onkologisk Vårmøte – et samarbeidsprosjekt med NGICG; Hvor, når og hvordan? Resultat spørreundersøkelsen – åpen diskusjon.

11: NFGK’s fond for forskning og fagutvikling (Vedlegg) 12: Saker fremmet av medlemmene eller styret Styret NFGK 18.09.19

Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi 49

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 14.00 – 16.00 Auditorium M4

a. b. c. d. e. f. g. h. i. j. k. l. m. n.

Konstituering av møtet Val av leiar og referent Godkjenning av møteinnkallinga Årsmelding (Alfred Honoré) Budsjett og regnskap (Marius Beiske) Oppdatering vedr. Faglandsrepresentant (Anja Løvvik) Oppdatering vedr. Nordisk Urologisk Forening (Christian Beisland) EAU-medlemskap (Marius Beiske) Val av nytt styre og valkomite i Norsk Urologisk Forening (Valkomiteen) Oppnevning av nordiske samarbeidsgrupper (Anja Løvvik).

Oppnevning av spesialistkomiteen (Anja Løvvik) Innkomne saker Eventuelt Avslutning av møtet

Ber venligst at saker som ein ynsker å ta opp blir meldt til nuf.sek@gmail.com seinast to veker før generalforsamlinga, jmf. vedtektene.

Med helsing Alfred Honoré Sekretær Norsk Urologisk Forening

Norsk urologisk forening 50

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 14.30 – 16.00 Auditorium M2

Generalforsamling for Norsk Forening for Bryst- og endokrinkirurgi Saksliste: 1. Åpning av årsmøtet 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Årsberetning fra styret 5. Gjennomgang av regnskap 6. Årsberetning fra spesialitetskomiteen 7. Utdeling av priser for beste foredrag på Høstmøtet 2019 8. Utdeling av reisestipend 9. Valg av nytt styre 10. Eventuelt

Norsk Forening for Bryst- og endokrinkirurgi 51

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Torsdag 24. oktober 2019 kl. 15.00 – 16.30 Auditorium M5

Norsk thoraxkirurgisk forening 52

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 14.30 – 16.00 Auditorium M3

Generalforsamling Norsk Barnekirurgisk Forening Sakliste: 1.

Åpning av møtet, valg av møteleder og referent

2.

Godkjenning av innkalling og referat fra forrige generalforsamling

3.

Årsberetning fra styret

4.

Regnskap og budsjett

5.

Rapport fra spesialistkomiteen

6.

Rapport fra FUXX

7.

Rapport fra internasjonale foreninger

8.

Valg av nytt styre og valgkomité

9.

Valg av representanter til FUXX

10.

Valg av representanter til faglandsråd

11.

Valg av representanter til internasjonale foreninger

12.

Høstmøtet 2020

13.

Prisutdeling

14.

Innkomne saker/eventuelt

Norsk barnekirurgisk forening 53

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Torsdag 24. oktober 2019 kl. 16.00 – 17.30 Auditorium S2

Norsk plastikkirurgisk forening 54

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK INSTITUTT FOR UROLOGI Torsdag 24. oktober 2019 kl. 16.30 – 17.00 Auditorium M4

Saksliste: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

Valg av møteleder og referent Godkjenning av innkalling og dagsorden Årsberetning fra styret Regnskap og budsjett Utdeling av stipend.

Eventuelt

Med vennlig hilsen Anja Løvvik Leder NIU

Norsk institutt for urologi 55

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

Torsdag 24. oktober 2019 kl. 17.00 – 19.00 Auditorium S1

Saksliste SAK 1 Åpning av møtet SAK 2 Valg av møteleder, godkjenning av innkalling SAK 3 Årsberetning fra styret 2018 - 2019 SAK 4 Årsrapport fra Spesialitetskomiteen i generell kirurgi SAK 5 Årsrapport fra Norsk Thoraco-laparoscopiforening (NTLF) SAK 6 Årsrapport Traumeutvalget 2018-2019 SAK 7 Rapport fra Foreningen for unge norske kirurger SAK 8 Rapport fra de fagmedisinske foreningene 8.1 Årsrapport fra Norsk forening for bryst og endokrinkirurgi 8.2 Årsrapport fra Norsk ortopedisk forening 8.3 Årsrapport fra Norsk barne-kirurgisk forening (NBKF) 8.4 Årsrapport fra Norsk karkirurgisk forening 8.5 Årsrapport fra Norsk forening for gastro-enterologisk kirurgi 8.6 Årsrapport fra Norsk plastikkirurgisk forening 8.7 Årsrapport fra Norsk thoraxkirurgisk forening 8.8 Årsrapport fra Norsk nevrokirurgisk forening 8.9 Årsrapport fra Norsk urologisk forening SAK 9 Prisutdeling Kirurgen og utdeling av stipend fra Malthes legat SAK 10 Valg av NKF styre, spesialitetskomité og valgkomité SAK 11 Regnskap 2018 SAK 12 Budsjett / Prognose 2019, Budsjett 2020 SAK 13 Årsmøtet 2019

Norsk kirurgisk forening 56

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI Torsdag 24. oktober 2019 kl. 17.30 – 19.00 Auditorium S2

Norsk forening for estetisk kirurgi 57

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR KOLOREKTAL KIRURGI Fredag 25. oktober 2019 kl. 11.00 – 12.00 Auditorium S1

Norsk forening for kolorektal kirurgi 58

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

NB ! VIKTIG

NB!

GENERELL INFORMASJON TIL MØTEDELTAKERE MØTELEDERE OG FOREDRAGSHOLDERE

59

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2019

Til møteledere For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende;

Møteledere: 1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter. Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt.

2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og projektor betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid.

3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen.

4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon.

5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.

Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes.

2. Møteleder har ansvar for å holde tiden.

Oslo september 2019.

NKF – styre

60

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2019

Til foredragsholdere For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende; Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har maks 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon.

Presentasjon på PC For Høstmøtet er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i resepsjonen like ved inngangen og Høstmøte sekretariatet.

Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres.

Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene.

Alle prosjektorene i møterommene har bredskjerm. Det blir derfor best om deres foredrag blir levert i dette formatet 16:9. Dette må gjøres når foredraget lages ved å gå til menyen Utskriftsformat / Slide Size

Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn. Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på www.hostmotet.no. Dette for at navnet skal være entydig, og at vi skal sikre oss at det blir sendt til riktig møterom.

Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter. Presentasjoner som er < 200 MB sendes til teknisk sekretariat fra www.hostmotet.no.

Større filer med video og mye bilder må fortsatt leveres direkte i teknisk sekretariat minst 5 timer før foredraget skal holdes.

Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: presentasjon@hostmotet.no eller på tlf: 900 94 930.

Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon.

Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes.

Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder.

Oslo september 2019 NKF – styre

61

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

GENERELL INFORMASJON • Høstmøte sekretariatet har betalings terminaler.

• Parkering mot betaling:

• Det er parkeringshus på Ullevål stadion med plass til 600.

• Ankomst / Avreise : • T-bane: 4 og 5.

• Buss: 23, 24, og 24.

• Flytog til Oslo S, T-bane 4 og 5 fra Oslo S • Flybuss fra Gardermoen til Ullevål stadion.

• LUNSJ inkl. Kaffe, hele dagen er inkludert.

• Kirurgmiddagen – se egen invitasjon Kr. 499,Inkludert 3-retters meny, aperitiff og drikke til maten.

(Billettene må betales via nettsiden vår – egen påmelding og betaling)

• BESØK www.hostmotet.no JEVNLIG. HER LEGGER VI UT BESKJEDER.

62

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

63

21.-25. oktober 2019

64

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2019 Fagområde

Pris – stipend

Merk

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste foredrag

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste video

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste nykommer

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste eksperiment. Studie

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste eksperiment. Foredrag

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste kliniske foredrag

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste foredrag fra miljø utenfor universitetssykehus

Plastikkirurgi

MENTOR prisen

Mest interessante plastikkirurgiske problemstilling

Plastikkirurgi

NPKF-pris

Beste vitenskapelige presentasjon

Urologi

NUF-prisen

Beste vitenskapelige innlegg (unntatt endourologi)

Urologi

NIU’s rekrutteringspris

Beste foredrag fra en LIS/turnuslege/etc

Urologi

Olympus endourologi pris

Beste endourologiske inlegg

Karkirurgi

B.Braun Medical

Beste frie karforedrag

Karkirurgi

V-Tech

Beste foredrag ved LIS

Thoraxkirurgi

MediStim-prisen

Beste foredrag

Bryst /Endokrin

NFBE

Beste foredrag brystkirurgi

Bryst /Endokrin

NFBE

Beste foredrag endokrinkirurgi

Barnekirurgi

NBKF-stipendium

Beste foredrag barnekirurgi

Barnekirurgi

NBKF

Beste barnekirurgiske artikkel

Barnekirurgi

NBKF

Pris for beste nykommer

Dr- Alexander Malthe’s Legat

NKF

Til fremme av kirurgiske forskningsprosjekter utført av unge kirurger

Kirurgen

Kirurgen / NKF

Beste artikkelen i Kirurgen siste år

65

21.-25. oktober 2019

66

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Tildeling av priser i forbindelse med vitenskaplige forhandlinger innen plastikkirurgi For året 2019 har styret i plastikkirurgisk forening besluttet at det skal tildeles følgende priser i forbindelse med de vitenskaplige forhandlingene: 1.

Beste vitenskaplig presentasjon: Dette er en pris finansiert av plastikkirurgisk forening på kr 10 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholderen som fremlegger den beste vitenskaplige presentasjonen basert på følgende kriterier: a. Presentasjonen skal ha en klar vitenskaplig fremstilling (formål, materiale/metode, resultater, evt. diskusjon og konklusjon). Presentasjoner som ikke oppfyller dette kriteriet skal ikke vurderes i forhold til denne prisen. b. Presentasjonen skal vurderes iht følgende punkter: • Kvalitet på abstrakt • Aktuell og relevant problemstilling • Materiale og metode • Resultater, eventuell diskusjon og konklusjon • Presentasjon og fremføring

2.

MENTOR prisen Denne prisen er finansiert av MENTOR og er på 15 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholder som fremlegger mest interessante plastikkirurgiske problemstilling (forskningsprosjekt, kasuistikk, metodepresentasjon eller annen nyvinning/aktuell sak).

Tildelingen er basert på følgende kriterier: a. Presentasjonen belyser en viktige eller interessant plastikkirurgisk problemstilling. b. Presentasjonen skal vurderes ift følgende punkter: • Kvalitet på abstrakt • Aktuell problemstilling og/eller nyhetsverdi • Presentasjon og fremføring

For begge priser gjelder at beløpet skal brukes til aktivitet som fremmer plastikkirurgisk kunnskap og forskning. Dette kan f eks være støtte til kongressdeltakelse, innkjøp av instrumenter, lærebøker eller digitale hjelpemidler.

67

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Meet Ullevaal Utstiller areal

68

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE HØSTMØTET 2019

STAND

FIRMANAVN

310 A.M.I. Nordic AS 411B Adcare AS 311 Applied Medical - Norske Avd. BV 304 B. Braun Medical 303 Baxter 306 Bayer AS 409B Besins Healthcare 405B Boston Scientific Nordic AB 408 Ferring Legemidler AS 200 FUNK 409C IMN Innovation Medical Norway 317 Inter-Medical A/S 407 Intuitive 305, 307 Karl Storz Endoskopi Norge AS 315 Kebomed as 101 Kirurgen 308 Kyowa Kirin, Filial av Kyowa Kirin 205 Leger Uten Grenser 406 Medac 405C Medero AS

STAND

FIRMANAVN

321 Mediq Norge AS

409A MLS Medical AS

411C Orion Diagnostica Oy/Norge

404 Medistim Norge AS

403, 316 Medtronic

312 Mikronmed AB

319 MSD

314 NordiCare 201 Norske leger mot atomvåpen 401 Olympus Norge AS 313 Ortomedic

203 Oslo Sykehuskont. for Jehovas vitner

412 ProstaLund

318 Pharmanovia A/S 410 Photocure 405A Quintet AS 402 Smith & Nephew AS 302 Transenterix 411A Tromp Medical AS 309 Vingmed AS

69

21.-25. oktober 2019

70

Vitenskapelige forhandlinger

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE FOREDRAG Nrstart

Nrslutt

Antall

Dag

KL

1 6 11 17 22 27 32 38 44 49 53 62 70 80 87 90 100 105 110 117 123 129 132 141 152 158 165

5 10 16 21 26 31 37 43 48 52 61 69 79 86 89 99 104 109 116 122 128 131 139 151 157 164 168

5 5 6 5 5 5 6 6 5 4 9 8 10 7 3 10 5 5 7 6 6 3 8 11 6 7 4

Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Fre. Fre. Ons. Ons. Ons. Ons. Ons. Tor. Tor. Tor. Tor. Ons. Ons. Tor. Fre. Fre. Fre. Fre. Tor. Tor. Tir. Tor.

08:30 10:20 12:20 10:00 12:30 09:00 10:40 08:00 09:00 10:30 12:30 14:30 08:00 10:00 14:00 15:00 08:00 12:30 09:00 08:00 09:00 10:30 13:30 10:00 13:00 09:00 09:00

Møterom FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE - TEMA

S2 S2 S2 M4 M4 M4 M4 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 M5 M5

M5 M5 M5 M5 M5 M2 M2 S1 M3

Plastikkirurgi 1 Plastikkirurgi 2 Plastikkirurgi 3 Urologi 1 - Barn/rest Urologi 2 – Prostata Urologi 3 – Stein Urologi 4 – Blære Gastroenterologi 1 – Fedme Gastroenterologi 2 – Diverse Gastroenterologi 3 – Øvre/Brokk Gastroenterologi 4 – Øvre/HPB Gastroenterologi 5 – Øvre/Ven/Øso Gastroenterologi 6 – Barn Gastroenterologi 7 – Nedre Gastroenterologi 8 – Nedre Gastroenterologi 9 – Nedre Karkirurgi 1 Karkirurgi 2 Karkirurgi 3 Thoraxkirurgi 1 Thoraxkirurgi 2 Thoraxkirurgi 3 Thoraxkirurgi 4 Bryst- og endokrinkirurgi 1 Bryst- og endokrinkirurgi 2 Traumatologi 1 Maxillofacialkirurgi

Side

PLA 73 PLA 74 PLA 75 URO 77 URO 78 URO 79 URO 80 GAS 81 GAS 82 GAS 83 GAS 84 GAS 85 GAS 86 GAS 87 GAS 88 GAS 89 KAR 91 KAR 92 KAR 93 THX 95 THX 96 THX 97 THX 98 BRY/END 99 BRY/END 100 TRAUME 103 MAX 105

71

21.-25. oktober 2019

72

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi 1 Torsdag 24. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Audi S2 Møteleder: 1

EFFEKT AV PERFORATORDISSEKSJON PÅ PERFUSJONSMØNSTERET I HEMI-DIEP-LAPPER EVALUERT MED DYNAMISK INFRARØD TERMOGRAFI OG INDOCYANINGRØNN FLUORESCENSANGIOGRAFI Chaudhry Muiz, Sjøberg Thomas, Weum Sven, Mercer James, de Weerd Louis

2

KOMBINASJON AV INDOCYANINGRØNN FLUORESCENSANGIOGRAFI OG DYNAMISK INFRARØD TERMOGRAFI TIL Å PÅVISE INTRAOPERATIVE FARESIGNALER I DEN MIKROVASKULARISERTE DIEP-LAPPEN Chaudhry Muiz, Sjøberg Thomas, Weum Sven, Mercer James, de Weerd Louis

3

PLASTIKKIRURGISKE FRIE LAPPER VED HODE- HALS CANCER/ CANCERSEKVELE PÅ ØNH AVDELINGEN, RIKSHOSPITALET I 2018, 2019 Stuedal Christina, Høgevold Hans Erik, Aspelien Per

4

NEKROTISERENDE INFEKSJON ETTER INTRAMUSKULÆR INJEKSJON, REKONSTRUKTIVE UTFORDRINGER. EN KASUISTIKK. Oskal Lene, Sætnan Elisabeth, Stuedal Christina

5

EN NY BEHANDLINGSTEKNIKK FOR VESICOVAGINAL FISTEL. CYSTOSKOPI-VEILEDET AUTOLOG FETTVEVSINJEKSJON KOMBINERT MED DEHYDRERT HUMAN AMNIONPLUGG. Bakkehaug Bård, Garibaldi Elena, Mathisen Tommy, de Weerd Louis Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

73

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi 2 Torsdag 24. oktober Kl. 10.20 – 11.10 Sted: Audi S2 Møteleder: 6

EN ENKEL, BILLIG OG LETT TILGJENGELIG TRAKT FOR Å SETTE INN SILIKON BRYSTIMPLANTATER Panczel Georg, Munhoz Alexandre Mendonça

7

CUTTING EDGE TRAINING -EN OPPLÆRINGSPAKKE FOR HELSEPERSONELL Skuladottir Hildur, Sylvester-Jensen Hans Christian, Laastad Sissel Gavle, Persson Martin

8

TOPIKAL TRANEKSAMSYRE: CYTOTOKSISITET IN VITRO OG EFFEKT PÅ SÅREPITELIALISERING EX VIVO Ausen Kjersti, Eikebrokk Tuva, Vassmyr Brita, Ausen Kjersti, Gravastrand Caroline, Spigset Olav, Pukstad Brita, Ausen , Ausen , Ausen

9

SAMMENLIGNING AV BENDANNELSE I STAMCELLER FRA FETTVEV OG BENMARG HOS BARN MED LEPPE-KJEVE-GANESPALTE VINDENES HALLVARD, MOHAMED-AHMED SAMIH, YASSIN MOHAMMEDA, RASHAD AHMAD, ESPEDAL HEIDI, IDRIS SHAZA B, MUSTAFA KAMAL, FRISTAD INGE

10

HUDPERFUSJON ETTER BUKPLASTIKK Nergård Solveig, Mercer James Brian, de Weerd Louis Kl. 11.20 – 12.20 Lunsj

74

Plastikkirurgi

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi 3 Torsdag 24. oktober Kl. 12.20 – 14.00 Sted: Audi S2 Møteleder: 11

KLORHEKSIDIN-INDUSERT KJEMISK BRANNSKADE HOS ET EKSTREMT PREMATURT BARN BEHANDLET MED FERSKT ALLOGENT AMNION. Gosciewska Malgorzata, de Weerd Louis

12

BEHANDLING AV ENTEROKUTANE FISTLER MED FRI LATISSIMUS DORSI LAPP Gosciewska Malgorzata, Kjæve Jørn, de Weerd Louis

13

MICROTI - BEHANDLINGSSTRATEGI Vindenes Harald Bjarte, Opheim Leif Runar, Bunne Marie, Arctander Kjartan, Tønseth Kim Aleksander

14

FÆRRE KOMPLIKASJONER TIL AUTOLOG BRYSTREKONSTRUKSJON MED MODIFISERT ANESTESIOLOGISK STRATEGI Sjøberg Thomas, Numan Anmar, De Weerd Louis

15

KIRURGISK BEHANDLING AV BCC I PERIODEN 01.01.2017-31.12.2018 VED VOLVAT STOKKAN Isern Anne Elisabeth, Samdal Anne M

16

KJØNNSBEKREFTENDE BEHANDLING VED TRANSSEKSUALISME HVA ER UTFORDRINGENE? Tønseth Kim Alexander, Husnes Kjell-Vidar, Oliver Nina, Bjark Therese, Gulbrandsen Kjersti, Wæhre Anne Kl. 14.00 – 15.00 Plastikkirurgi Gjesteforelesning Kl. 15.00 – 15.30 Kaffe Kl. 15.30 – 16.00 Plastikkirurgi Gjesteforelesning Kl. 16.00 – 17.30 Generalforsamling NPKF Kl. 17.30 – 19.00 Generalforsamling NFEK

75

21.-25. oktober 2019

76

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi 1 - Barn/rest

Urologi

Torsdag 24. oktober Kl.10.00 – 11.30 Sted: Audi M4 Møteleder: Terje Wold og Christian Geiran 17

PRESENTASJON AV STUDIE: KIRURGISKE RESULTATER, LIVSKVAITET, PSYKOSOSIAL OG SEKSUELL HELSE HOS GUTTER SOM ER OPERERT FOR HYPOSPADI. Gulseth Eirik, Urdal Andreas, Andersen Marit Helen, Emblem Ragnhild, Sæther-Hagen Trine, Aksnes Gunnar, Diseth Trond, Korvald Haakon Christian, Wæhre Anne

18

EKTOPISK URETER - EN SJELDEN ÅRSAK TIL URININKONTINENS Røkkum Henrik, Aksnes Gunnar

19

FOURNIERS GANGREN HOS EN FRISK OVERVEKTIG KVINNE – EN KASUISTIKK OG GJENNOMGANG AV JOURNALDATA VED SYKEHUSET ØSTFOLD I PERIODEN 2010-2019 Borgenvik Thore, Klein Willibrord, Thorsen Barbara, Borgenvik

20

PROSTATOSYMFYSEAL FISTEL OG SYMFYSITT. EN KASUISTIKK. Hoem Lars

21

BLADDER PAIN CAUSED BY AFTER CONTRACTIONS SUCCESSFULLY TREATED WITH SACRAL NEUROMODULATION Løfsgaard Lars, Sand Tor- Erik, Løfsgaard Lars, Løvvik Anja, Løkken Lund Rigmor, Kornbak Ole- Johnny Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

77

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi 2 – Prostata Torsdag 24. oktober Kl. 12.30 – 13.40 Sted: Audi M4 Møteleder: Erling Årsæther og Alfred Honoré 22

ONCOLOGICAL AND FUNCIONAL OUTCOMES AND COMPLICATIONS AFTER SALVAGE ROBOTASSISTED LAPAROSCOPIC RADICAL PROSTATECTOMI (SRALP) Stokke Siri, Brennhovd Bjørn, Hoff Jon Roar, Berge Viktor

23

UROSEPSIS ETTER TRANSREKTAL ULTRALYDVEILEDET PROSTATABIOPSI. EN RETROSPEKTIV PASIENTSERIE FRA 2014 TIL 2017 VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Bjerkseter Christopher, Knutsen Tore, Aarsæther Erling

24

TRANSCORPORAL IMPLANTASJON AV CUFF VED ANLEGGELSE AV AMS 800 SFINKTERPROTESE– ERFARINGER MED 9 FØRSTE KASUS VED ST.OLAVS HOSPITAL Karlsvik Ann-Karoline , Birke Harriet

25

WORK STATUS AND WORK ABILITY AFTER RADICAL PROSTATECTOMY OR ACTIVE SURVEILLANCE FOR PROSTATE CANCER Nilsson Rasmus, Dahl Alv A., Bernklev Tomm, Kersten Hege, Haug Erik Skaaheim

26

IMPACT OF POSITIVE SURGICAL MARGINS ON SECONDARY TREATMENT, PALLIATIVE RADIOTHERAPY AND PROSTATE CANCER-SPECIFIC MORTALITY. Kvåle Rune, Myklebust Tor Åge, Fosså Sophie D, Aas Kirsti, Ekanger Christian, Helle Svein Inge, Honoré Alfred, Møller Bjørn Kl. 13.40 – 14.00 Kaffe Kl.14.00 – 16.00 NUF GF Kl. 16.00 – 16.30 Kaffe Kl. 16.30 – 17.00 NIU GF

78

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi 3 – Stein

Urologi

Fredag 25. oktober Kl. 09.00 – 10.10 Sted: Audi M4 Møteleder: Dan Helgø og Stein Øverby 27

PCNL «TUBELESS» PÅ ST OLAVS HOSPITAL - 1ÅR ETTER AVANSERT STEINKURS Birke Harriet, Vigrestad Line christel Loe

28

ESWL-BEHANDLING VED NEDRE CALYXSTEINER 2015 VS 2018 Lerstad Aase, Økdal Tori, Birke Harriet, Vigrestad Line

29

STENFRAGMENTERING MED EKSTRAKSJON VS DUSTING VED URS Ulvik Øyvind, Harneshaug Jill-Randi, Gjengstø Peder

30

URETERSTRIKTURER ETTER URETEROSKOPISK STENBEHANDLING Ulvik Øyvind, Harneshaug Jill-Randi, Gjengstø Peder

31

HVOR TREFFSIKKER ER OPERATØR I SIN ANGIVELSE AV FORVENTET STENFRIHET ETTER URS? Harneshaug Jill-Randi, Gjengstø Peder, Ulvik Øyvind Kl. 10.10 – 10.40 Kaffe

79

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi 4 – Blære Fredag 25. oktober Kl. 10.40 – 12.00 Sted: Audi M4 Møteleder: Heriette Veiby Holm og Magne Dimmen 32

URETHRASTRIKTUR, CANCER ELLER BEGGE DELER? Bøe Rebecca, Brennhovd Bjørn, Veiby Holm Henriette

33

EPITRANSCRIPTOMIC REGULATION IN BLADDER CANCER Monshaugen Ida, Drigeard Desgarnier MC, Kornmo T, Næss-Andresen TF, Debes A, Klungland A, Ougland R

34

KASUISTIKK: BLØDNING FRÅ UROSTOMI, PARASTOMALE VARICER Lid Knut Sindre, Arum Carl-Jørgen

35

PASIENTER MED URACHUSCARCINOM BEHANDLET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Aarsæther Erling, Utnes Thomas, Knutsen Tore, Roaldsen Marius, Bjerkaas Eivind, Due Jan

36

PREDIKSJON AV INTRAOPERATIV «TRIFECTA» VED LAPAROSKOPISK NYRERESEKSJON : KLINISKE KONSEKVENSER Barnoiu Ovidiu-spiru, Tysland Ole, Andersen Aage, Sæter Thorstein,

37

T1 BLÆREKREFT I NORGE, BEHANDLING OG OVERLEVELSE Blindheim Augun J, Andreassen Betiina, Arum Carl Jørgen, Babigumira Ronnie, Myklebust Tor Åge Kl. 12.00 – 13.00 Lunsj Kl. 13.00 – Prisutdeling – 3 priser

80

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 1 – Fedme

38

ERSTATNINGSSAKER ETTER VEKTREDUSERENDE KIRURGI Lund Randi Størdal

39

BRUK AV PROTONPUMPEHEMMERE HOS FEDMEOPERERTE SAMMENLIKNET MED KONSERVATIVT BEHANDLEDE PASIENTER Gill Silje, Jakobsen Gunn Signe, Småstuen Milada, Sandbu Rune, Hjelmesæth Jøran, Hertel Jens Kristoffer

40

PLASTIKK-KIRURGISKE INNGREP ETTER GASTRISK BYPASS Sandvik Jorunn, Bjerkan Kirsti Kverndokk, Græslie Hallvard, Hoff Dag Arne Lihaug, Johnsen Gjermund, Kulseng Bård, Mårvik Ronald, Nymo Siren

41

DIABETES OG KMI-NEDGANG FEM ÅR ETTER STANDARD OG DISTAL ROUX-EN-Y GASTRIC BYPASS Svanevik Marius, Salte Odd Bjørn, Risstad Hilde, Hjelmesæth Jøran, Ingvild Kristine Blom-Høgestøl, Hertel Jens Kristoffer, Hofsø Dag, Kristinsson Jon, Mala Tom, Sandbu Rune

42

KROPPSMASSEINDEX, LIPIDER OG GLUKOSEVERDIER 5 ÅR ETTER STANDARD OG DISTAL ROUX-EN-Y GASTRISK BYPASS – PRELIMINÆRE RESULTATER FRA EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Salte Odd Bjørn, Svanevik Marius, Risstad Hilde, Hjelmesæth Jøran, BlomHøgestøl Ingvild Kristine, Hertel Jens Kristoffer, Hofsø Dag, Kristinsson Jon, Sandbu Rune, Mala Tom

43

MINIGASTRISK BYPASS VED SYKELIG FEDME-TIDLIGE ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Kristinsson Jon, Kummen Monica, Salte Odd Bjørn, Eribe Inger, Hanvold Susanna, Søvik Torgeir T, Skattum Jorunn, Mala Tom

81

Gastroentrologi

Onsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 09.00 Sted: Audi S1 Møteleder: Villy Våge og Jorunn Skattum OUS

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 2 – Diverse Onsdag 23. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Audi S1 Møteleder: Villy Våge og Jorunn Skattum OUS 44

BENCHMARKING AV BLØTDELSKIRURGI VED BRUK AV HARM SCORE Augestad Knut Magne, Helgeland Jon, Skyrud Katrine, Keller Deborah, Lindahl Anne Karin

45

KRITERIER FOR VEKTTAP OG KROPPSMASSEINDEKS I NY GLOBAL DEFINISJON AV UNDERERNÆRING ER ASSOSIERT MED ALVORLIGE KIRURGISKE KOMPLIKASJONER – RESULTAT FRA NORGAST. Skeie Eli, Tangvik Randi Julie, Nymo Linn Såve, Harthug Stig, Lassen Kristoffer, Viste Asgaut

46

TRENDER I ANTALL PROSEDYRER HOS LEGER I SPESIALISERING VED HELGELANDSSYKEHUSET SANDNESSJØEN Dahle Petter Stausland, Augestad Knut Magne

47

ALFRED – ET INNOVASJONSPROSJEKT FOR KVALITETSFORBEDRING AV DEN GASTROKIRURG卉䕋唠䑔乁䕎卌久一牯慇瑳䈀牯 Borch Knut, Sjo Ole, Borch

48

KAN BRUK AV TRICLOSAN-DEKKEDE SUTURER I FASCIENIVÅ REDUSERE ANTALL POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER? Christensen Nora Helene, Larsen Geir Arne, Schultz Johannes Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

82

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 3 – Øvre/Brokk Onsdag 23. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Audi S1 Møteleder: Cecilie Bjerke SI og Inge Glambeck OPERASJONER FOR LYSKEBROKK UTFØRT PÅ LILLEHAMMER SYKEHUS 2013-2019, DATA FRA VÅRT PROSPEKTIVE KOMPLIKASJONSREGISTER. Mikkkelsen Mattis Sundhagen, Engebretsen Bernt, Moger Thomas

50

VENTRALHERNIEKIRURGI ETTER KJEMISK KOMPONENTSEPARASJON Kjellevold Kristin, Pomianowska Ewa

51

ROBOTASSISTERT BROKK KIRURGI: 1. ÅRS ERFARING Eidissen Liyanarachi Silje Iren, Abaliksta Tomas

52

BRUK AV STILKET RECTUS ABDOMINIS OG FRI LATISSIMUS DORSI LAPP I BEHANDLING AV ENTEROKUTANE FISTLER Gosciewska Malgorzata, Kjæve Jørn, de Weerd Louis

Gastroentrologi

49

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

83

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 4 – Øvre/HPB Onsdag 23. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Audi S1 Møteleder: Lars Martin Bjerke (UNN) og Bård Røsok (OUS) 53

ENDRINGER I PANKREASCYSTEKIRURGI I PERIODEN 2006-2016 VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Heimdal Emilie Anne, Aahlin Eirik Kjus

54

KIRURGISK BEHANDLING VED KRONISK PANKREATITT Waage Anne, Aabakken Lars, Paulsen Vemund, Labori Knut Jørgen, Hauge Truls

55

KASUISTIKK: AKUTT NEKROTISERENDE PANKREATITT MED SJELDEN OG ALVORLIG KOMPLIKASJON Løgavlen Vilde Victoria, Warberg Eivind Andreas, Stensaker Ingrid, Løgavlen

56

AKUTT PANKREATITT MED VASKULÆR BUKKATASTROFE- HVA ER HØNA OG HVA ER EGGET ?

Varghese Mercy, Butt Khayam, Augestad Knut Magne

57

KASUISTIKK: PASIENT MED AKUTT PANKREATITT MED ØKENDE BUKTRYKK OG AKUTT LAPAROTOMI Stensaker Ingrid, Warberg Eivind Andreas, Løgavlen Vilde Victoria, Løgavlen

58

GJENNOMGANG AV KOLECYSTEKTOMIER UTFØRT PÅ LILLEHAMMER SYKEHUS 2013-2018. FRA PROSPEKTIVT KOMPLIKASJONSREGISTER Hannestad Ingrid, Engebretsen Bernt, Moger Thomas

60

ALPPS- EN NY KIRURGISK METODE FOR BEHANDLING AV LEVERSVULSTER HOS PASIENTER MED LITEN FREMTIDIG LEVERREST,- EN VIDEOPRESENTASJON. Røsok Bård, Fretland Åsmund, Kleve Guro, Bjørnbeth Bjørn Atle

61

ØKT OVERLEVELSE VED ALPPS SAMMENLIGNET MED KONVENSJONELL TO STEGS HEPATEKTOMI (TSH) VED RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER. RESULTATER FRA DEN SKANDINAVISKE «LIGRO» MULTISENTER RCT Røsok Bård, Hasselgran Kristina, Björnsson Bergthòr, Nørgaard-Larsen Peter, Rizell Magnus, Lindell Gert, Isaksson Bengt, Bjørnbeth Bjørn Atle, Sparrelid Ernesto, Sandström Per Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe

84

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 5 – Øvre/Ventrikkel/Øsofagus

62

BETYDNINGEN AV PERITONEAL TUMORGJENNOMVEKST VED GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) Hølmebakk Toto, Bjerkehagen Bodil, Lobmaier Ingvild Victoria Koren, Hompland Ivar, Stoldt Stephan, Boye Kjetil

63

ROBOTASSISTERT GASTREKTOMI – ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Førland Dag T, Johannessen Hans-Olaf, Skagemo Caroline, Johnson Egil, Mala Tom, Mala , Mala , Mala , Mala , Mala

64

ULCUS PERFORATUM GJENNOM 40 ÅR VED SYKEHUSET LEVANGER Dadfar Aydin, Edna Tom-Harald

65

GLOMUSTUMOR I VENTRIKKEL: EN KASUSRAPPORT Pasovic Lara, Eftang Lars, Fridrich Katrin, Gaupset Robin

66

COLLIS PLASTIKK VED KORT ØSOFAGUS – EN GLEMT PROSEDYRE? Gaupset Robin, Eftang Lars

67

OVERLEVELSE VED PALLIATIV ØSOFAGUS RESEKSJON FRA 1985 TIL 2016 Johnson Ida

68

KIRURGI VED BLØDENDE ULCUS PEPTICUM - IKKE HELT UTDATERT Lohne Frank, Akselsen Merete, Posma Anna Elisabeth, Hauss Hans Joachim

69

MINI-INVASIV BEHANDLING AV EPIFRENISK ØSOFAGUS DIVERTIKKEL MED PER ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI: EN KASUISTIKK Rushfeldt Christian, Kjæve Jørn

85

Gastroentrologi

Onsdag 23. oktober Kl. 14.30 – 15.50 Sted: Audi S1 Møteleder: Caroline Skagemo OUS og Anna Christine Beuke. (HUS)

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 6 – Barn Torsdag 24. oktober Kl. 08.00 – 09.40 Sted: Audi S1 Møteleder: Susanne Ohnesorge OUS og Kjetil Juul Stensrud OUS 70

POLYHYDRAMNION VED PRENATAL DIAGNOSTIKK AV ØSOFAGUSATRESI Arntzen Trine, Mikkelsen Audun, Haugen Guttorm, Emblem Ragnhild

71

GASTROSCHISE: PERINATALE OG PERIOPERATIVE ASPEKTER Bruseth Ole, Drivenes Øystein, Haugen Stein Erik, Sæter Thorstein

72

MOTORISK UTVIKLING HOS BARN FØDT MED ØSOFAGUSATRESI. Møinichen Unn Inger, Mikkelsen Audun, Faugli Anne, Holm Inger, IJsselstijn Hanneke, Emblem Ragnhild

73

KAN LIVSKVALITET HOS UNGDOM OPERERT FOR ØSOFAGUSATRESI PÅVIRKES AV VEKST OG ERNÆRING? Birketvedt Kjersti, Mikkelsen Audun, Møinichen Unn Inger, Henriksen Christine, Diseth Trond H, Boye Birgitte, Malt Ulrik, Mørkrid Lars, IJsselstijn Hanneke, Emblem Ragnhild

74

FOREKOMST AV BEHANDLINGSTRENGENDE TRACHEOMALASI HOS PASIENTER OPERERT FOR ØSOFAGUSATRESI VED OUS Mikkelsen Audun, Ertresvåg Kjetil, Aksnes Gunnar

75

RAPUNZEL SYNDROM HOS EN 7-ÅRING Ohnesorge Susanne, Pekrun Eva M, Zochowski Kristian, Schistad Ole, Sæter Christine B, Skari Hans, Næss Pål Aksel

76

LANGTIDSOPPFØLGNING AV BARN RANDOMISERT TIL LAPAROSKOPISK OG ÅPEN NISSEN FUNDOPLIKASJON Fyhn Thomas J., Kvello Morten, Knatten Charlotte K., Edwin Bjørn, Schistad Ole, Emblem Ragnhild, Bjørnland Kristin

77

SVELGEDE FREMMEDLEGEMER HOS BARN Schistad Magnus, Næss Pål Aksel, Schistad Ole, Aksnes Gunnar, Skari Hans

78

INVAGINASJON HOS BARN – ET 14 ÅRS MATERIALE FRA OUS Østensen Emilie, Revhaug Haugerud Ingrid, Schistad Ole, Næss Pål Aksel, Bendixen Sæter Christine, Bjørnland Kristin, Skari Hans

79

TARMFUNKSJON ETTER TOTAL TRANSANAL OG LAPAROSKOPISK ENDOREKTAL GJENNOMTREKNINGSOPERASJON FOR HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Karlsen Remi André, Juul Stensrud Kjetil, Bjørnland Kristin

169

86

RESULTATER ETTER OPERASJON FOR MEDFØDTE LUNGEMALFORMASJONER HOS BARN

Ertresvåg K, Dumont KA, Aksnes G

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 7 – Nedre Torsdag 24. oktober Kl. 10.00 – 11.20 Sted: Audi S1 Møteleder: Usman Saeed OUS og Lars Thomas Seberg SiV INNFØRING AV ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR BEHANDLING AV ENDETARMSKREFT VED SYKEHUSET I VESTFOLD Grønvold Lars

81

TRANSANAL TOTAL MESOREKTAL EKSISJON (TATME) I NORGE. AUDIT Wasmuth Hans H., Færden Arne, Mykllebust Tor Åge, Riis Rolf, Pfeffer Frank, Olsen Ole Christian, Lambrecht Jan, Knapp Jens-Christian, Norderval Stig, Larsen Stein Gunnar

82

KOMPLETTERENDE KIRURGI ETTER LOKAL RESEKSJON FOR REKTUMCANCER. EN NASJONAL POPULASJONSBASERT STUDIE. Lossius William Johansen, Stornes Tore, Myklebust Tor Åge, Endreseth Birger Henning, Wibe Arne

83

LAPAROSKOPISK ROBOT-ASSISTERT KIRURGI FOR LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Thorgersen Ebbe Billmann, Solbakken Arne Mide, Ryder Truls, Brennhovd Bjørn, Eriksson Ane Gerda Zahl, Flatmark Kjersti, Larsen Stein Gunnar

84

TRANSANAL MINIINVASIV KIRURGI SOM BEHANDLING FOR REKTALE ADENOMER Sharapova Svetlana, Lavik Sigmund, Gersøne Bjørn, Lambrecht Jan Roland

85

KIRURGI FOR TYKKTARMSKREFT I HELSE NORD: KORTTIDSRESULTATER Dehli Trond, Lorentzen Maria, Engebretsen Bernt, Bjerke Lars MArtin, Sagatun Caroline, Krajnik Lukasz, Markiewicz Leszek

86

KIRURGI FOR TYKKTARMSKREFT I HELSE NORD: NETTVERKSGRUPPE SOM METODE FOR KVALITETSARBEID Bjerke Lars Martin, Agledahl Uwe, Johansen Christer D, Dehof Stefan, Sagatun Caroline, Norstein Jarle, Dehli Trond

Gastroentrologi

80

Kl. 11.30 – 13.00 NFGK – GF Kl. 13.00 – 14.00 Lunsj

87

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 8 – Nedre Torsdag 24. oktober Kl. 14.00 – 14.30 Sted: Audi S1 Møteleder: 87

NYTTEN AV ICG VED LAPAROSKOPISKE COLOREKTALRESEKSJONER Folkvord Sigurd, Sjo Ole Herman, Wiedswang Gro, Rustad Hege

88

ERAS IMPLEMENTERING OG REGISTRERING I EIAS VED SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES Warberg Eivind, Rancinger Peter

89

SINGEL PORT LAPAROSKOPISK KOLOREKTAL KIRURGI (SILS/SIES) VED HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS 2011-2019 Storli Kristian Eeg, Decap Maria, Lygre Kristin Bentung Kl. 14.30 – 15.00 Kaffe

88

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi 9 – Nedre

90

ESCP OPPDATERING (ELLER NYNORSK UPDATE) - KONGRESS RAPPORT WIEN & NYE STUDIER

91

RESIDIVERENDE ALVORLIGE TYNNTARMSBLØDNING HOS EN UNG MANN MED MB CHRON – EN KASUISTIKK Hauge Tobias, Løitegård Terje, Aasekjær Kjartan, Olsen Ole Christian

92

HOSPITAL VS TELE CONSULTATIONS IN POSTOPERATIVE STOMA FOLLOW-UP (THE STOMPA TRIAL). A RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL Augestad Knut Magne, Sneve Anna Mohn, Lindsetmo Rolv-Ole

93

PASIENTER OPERERT FOR ILEOJEJUNALE NEVROENDOKRINE TUMORES: ET MATERIALE FRA ST. OLAVS HOSPITAL 1998-2018 Folkestad Oddry, Wasmuth Hans, Mjønes, Fougner Reidun, Hauso Øyvind, Fossmark Reidar

94

LANGTIDSOPPFØLGING AV PASIENTER OPERTERT FOR INTERNT RECTUMPROLAPS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Durbeck Annichen, Drolsum Anders, Johannessen Hans-Olaf, Johnson Egil

95

LANGTIDSOPPFØLGING AV PASIENTER OPERERT MED SEKUNDÆR PLASTIKK FOR OBSTETRISK SFINKTERSKADE VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Haug Helene Marie, Carlsen Erik, Johannessen Hans-Olaf, Johnson Egil,

96

UNDER DYNA PÅ GASTROKIRURGISK AVD. OUS-ULLEVÅL. ALLE ALVORLIGE KOMPLIKASJONER 2018.

Gaski Iver Anders, Sjo Ole Helmer

97

BEHANDLING AV KVINNER MED DYPT INFILTRERENDE TARMENDOMETRIOSE – ERFARINGER FRA DISCOID EKSISJON OG SEGMENTRESEKSJON Aas-Eng Kristine, Langebrekke Anton, Thaulow Thomas, Wik Tom, Lieng Marit

98

BEHANDLING AV ANORECTAL ABSCESS OG FISTEL OVER LEVATOR Løvvik Kari

99

BEDRE ENN LEONARDO!

Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus Kl. 17.00 – 19.00 NKF-GF

89

Gastroentrologi

Torsdag 24. oktober Kl. 15.00 – 16.40 Sted: Audi S1 Møteleder: Ole Sjo og Bjørn Nedrebø (HUS)

21.-25. oktober 2019

90

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi 1

100

KLINISKE EFFEKTER AV INTERMITTERENDE UNDERTRYKKSBEHANDLING HOS PASIENTER MED CLAUDICATIO INTERMITTENS. FORELØPIGE DATA FRA EN RANDOMISERT DOBBELTBLINDET PLACEBOKONTROLLERT STUDIE. Hoel Henrik, Pettersen Erik Mulder, Seternes Arne, Hisdal Jonny

101

EN UVANLIG PRESENTASJON VED AKUTT OKKLUSJON AV Y-GRAFT, PASIENT KASUISTIKK. Bakken Torbjørn

102

AXILLOBIFEMORAL BYPASS VED AKUTT AORTAGRAFT OKKLUSJON – KASUISTIKK Skrbic Biljana, Skrbic Biljana, Bakken Torbjørn, Jacobsen Russell Allen, Rognerud Øystein, Snartland Steinar, Wold Edvind Sverre, Pettersen Marianne, Aas Hansen Christofer, Chemnitz Madsen Rasmus

103

MYKOTISK PSEUDOANEURISME HOS 47 ÅR GAMMEL DIABETIKER. Bakken Torbjørn

104

PRIMARY AORTIC MURAL THROMBUS IN A YOUNG WOMAN- A CASE REPORT Varghese Mercy, Jørgensen Geir Torvik, Moland Jarl Kl. 09.15 – 10.00 Kaffe Kl:10.00 – 11.30 NORKAR Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

91

Karkirurgi

Onsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 09.15 Sted: Audi M5 Møteleder:

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi 2 Onsdag 23. oktober Kl. 12.30 – 13.20 Sted: Audi M5 Møteleder: 105

SYSTEMISKE EFFEKTER VED FMD-TESTING AV ENDOTELFUNKSJON Nyborg Christoffer, Gundersen Kristian Magnus, Slagsvold Carl-Erik, Heiberg Sundby Øyvind, Hisdal Jonny, Hisdal

106

ENDOTELFUNKSJON FØR OG ETTER EKSTREMTRIATLON Støle Melsom Helene, Nyborg Christoffer, Melau Jørgen, Slagsvold Carl_Erik, Hisdal Jonny, Hisdal Jonny

107

EFFEKTEN AV STATINER PÅ LANGTIDSOVERLEVELSE ETTER OPERASJON FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME Risum Øyvind, Sandven Irene, Sundhagen Jon Otto, Abdelnoor Michel

108

ALL ENDOVASKULÆR BEHANDLING KAN GJØRES AV KARKIRURG ALENE. ERFARINGER FRA BODØ Wold Bjørn Håvard, Jørgensen Geir Torvik

109

EVAR PÅ HYBRID OPERASJONSBUE, EN ERFARING FRA VESTFOLD. Torbjørn Torbjørn Kl. 13.20 – 14.00 Kaffe Kl. 14.00 – 18.00 NKKF Høstsymposium

92

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi 3

110

3D ULTRALYD VOLUM OG KONVENSJONELL ULTRALYD DIAMETER ENDRINGER ER LIKEVERDIGE MARKØRER FOR ENDOLEKKASJE I OPPFØLGING ETTER EVAR Johnsen Lydia, Hisdal Jonny, Jonung Torbjørn, Braaten Audun, Pedersen Gustav

111

LANGTIDS OVERLEVELSE ETTER THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI Krohg-Sørensen Kirsten, Lindberg Beate Rikken, Lingaas Per Snorre, Geiran Odd Ragnar

112

OVERLEVELSE ETTER AORTAKIRURGI HOS PASIENTER OVER 90 ÅR Altreuther Martin

113

EFFEKTEN AV OPERASJONSVOLUM PÅ OVERLEVELSE ETTER OPERASJON FOR ABDOMINALE AORTAANEURISMER – EN ICVR STUDIE Altreuther Martin

114

NORKAR 2017: BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTAANEURISMER I KARAVDELINGEN AKER, OUS Son Yesol, Rabben Toril

115

CAROTICO-CAROTICO BYPASS. ERFARING MED NY OPERASJONSMETODE. Wold Edvind, Wold

116

MINIMAL INVASIV AUTO-TRANSPLANTASJON AV NYRE FOR KOMPLEKSE HILÆRE NYREARTERIEANEURISMER Indrevåg William, Thorsen Trygve, Hagness Morten, Horneland Rune Kl. 10.10 – 11.00 Kaffe Kl. 11.00 – 12.30 Norsk Karkirurgisk Forening GF Kl. 12.30 – 13.30 Lunsj

93

Karkirurgi

Torsdag 24. oktober Kl. 09.00 – 10.10 Sted: Audi M5 Møteleder:

21.-25. oktober 2019

94

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 1 Fredag 25. oktober Kl. 08.00 – 09.00 Sted: Audi M5 Møteleder: Rune Haaverstad og Theis Tønnessen RESIDIV ETTER OPERATIV BEHANDLING AV CARPENTIER TYPE I MITRALINSUFFISIENS MED ISOLERT ANNULUS DILATASJON Persson Robert Matongo, Urheim Stig, Kvalheim Venny Lise, Salminen PirjoRiitta, Haaverstad Rune

118

ERFARINGER PÅ VESTLANDET MED ELEPHANT TRUNK PROSEDYRE SISTE FEM ÅR Moen Christian Arvei, Ellensen Vegard Skalstad, Aass Terje, Urban Malte, Mongstad Arve, Nesheim Knut, Haaverstad Rune

119

HVORDAN GÅR DET MED FREESTYLE-PASIENTENE? Vennemo Jørgen, Lie Asbjørn, Kolseth Solveig, Salminen Pirjo-Riitta, Kvalheim Venny Lise, Haaverstad Rune

120

KVANTITATIV PROTEOMIKK VISER INVERSE LOKALISASJONSSPESIFIKKE PROSESSER I AORTA ASCENDENS ANEURISMER VED VENSTRE-HØYRE FUSJONERT BICUSPID AORTAKLAFF Vatnaland Ingelin Langenes, Birkeland Even, Haaverstad Rune, Ellensen Vegard S

121

BESLUTNINGSSTØTTE FOR BEHANDLINGSPLANLEGGING AV HJERTESYKDOM BASERT PÅ PASIENT-SPESIFIKKE STRØMNINGSSIMULERING I HJERTET Kaarstad Dahl Sigrid, Simonsen Are, Leinan Paul Roger, Morud John, Skjetne Paal, Haaverstad Rune, Urheim Stig

122

RESULTATER AV KIRURGI PÅ HØYRE VENTRIKKELS UTLØPSTRAKTUS OG PULMONALKLAFFEN ER RELATERT TIL ETIOLOGI Kolseth Solveig Moss , Salminen Pirjo-Riitta, Kvalheim Venny Lise, Leirgul Elisabeth , Omdal Tom Roar, Larsen Terje H. , Persson Robert , Segadal Leidulf, Haaverstad Rune

Thoraxkirurgi

117

95

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 2 Fredag 25. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Audi M5 Møteleder: Per Erling Dahl og Pete Majak 123

HYPOPLASTISK VENSTRE HJERTE SYNDROM - 20 ÅRS OPPFØLGING Hoel Tom, Varankian Nairy, Bech Mette Kirstine Mesel, Seem Egil, Birkeland Sigurd, Saatvedt Kjell, Fredriksen Britt, Lindberg Harald Lauritz

124

NÆR-KATASTROFE BEHANDLET SEKVENSIELT: ECMO - RESEKSJON AV VENTRIKKELANEURISME - KIRURGISK ALFIERI SUTUR OG MITRACLIP® Kolseth Solveig Moss, Packer Erik J.S. , Herstad Jon, Ulveseth Ole Kristian, Urheim Stig, Haaverstad Rune

125

KIRURGISK INTERVENSJON VED MISLYKKET TAVI-IMPLANTASJON Vonen Mari Husom, Woldbæk Per Reidar, Dahle Gry, Majak Peter

126

RESULTATER FRA SCREENING OG IMPLANTASJON AV TRANSKATETER MITRAL KLAFF Dahle Gry, Helle Valle Thomas, Beitnes Jan Otto, Halvorsen Per Steinar, Espinoza Andreas, Rein Kjell Arne

127

PLANLEGGING AV PROSEDYRE OG IMPANTASJON AV TRANSAPIKAL TRANSKATETER MITRAL KLAFF-LIVE-IN-A-BOX Dahle Gry, Helle Valle Thomas, Beitnes Jan Otto, Halvorsen Per Steinar, Espinoza Andreas, Rein Kjell Arne

128

PROTAMIN OG FISKEALLERGI - FAKE NEWS? Tahir Aminah, Kaljusto Mari-Liis Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

96

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 3 Fredag 25. oktober Kl. 10.30 – 11.00 Sted: Audi M5 Møteleder: Øystein Pettersen og Rolf Busund EMBOLISERING AV VENTILLOKK FRA MEKANISK MITRALKLAFF AV TYPEN ON-X – EN CASERAPPORT Helgeland Erik, Dumont Karl Andreas, Birkeland Sigurd

130

STRUKTURELL KLAFFEDEGENERASJON AV ST. JUDE TRIFECTA PROTESE VED MID-TERM OPPFØLGING Fadnes Karoline, Aass Terje, Haaverstad Rune, Ellensen Vegard Skalstad

131

TRAUMATISK TRIKUSPIDALKLAFFSKADE. EN KASUISTIKK Smenes Benedikte Therese, Flade Hans Martin, Kudra Steven, Heigert Matthias, Winnerkvist Anders, Grenne Bjørnar Thoraxkirurgi

129

Kl. 11.00 – 13.00 Thoraxkirurgisk Symposium og lunsj Kl. 13.00 – 13.30 Kaffe

97

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 4 Fredag 25. oktober Kl. 13.30 – 15.00 Sted: Audi M5 Møteleder: Vegard Ellensen og Dag Ole Nordhaug 132

PREDICTORS OF CEREBRAL VOLUMES AFTER ECMO TREATMENT – A PILOT STUDY. Philips Pedersen Ellinor, Ørbo Marte, Fredheim Karlsen Sidsel, Eggen Hermansen Stig, Bjørnerud Rønning Per, Næsheim Torvind, Aas Nergaard Kathrine, Myrmel Truls

133

COGNITIVE PROFILE AFTER ECMO TREATMENT – A PILOT STUDY. Fredheim Karlsen Sidsel, Ørbo Marte, Philips Pedersen Ellinor, Eggen Hermansen Stig, Bjørnerud Rønning Per, Næsheim Torvind, Aas Nergaard Kathrine, Myrmel Truls

134

INFISERT MEDIASTINALT TERATOM Nylenna Øyvinv

135A

TRENGER ALLE PASIENTER MED COSTAFRAKTURER OG PNEUMOTHORAX OG/ELLER HEMOTHORAX DRENSBEHANDLING? Snartland Vilde, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine, Hestnes Morten, Majak Peter

136

KUNSTIG INTELLIGENS ALGORITME FOR AUTOMATISK ANALYSE AV CT BILDER I BESLUTNINGSSTØTTE FOR LUNGEKREFTUTREDNING Langø Thomas, Pedersen André, Amundsen Tore, Sorger Hanne, KildahlAndersen Arne, Fagertun Hofstad Erlend, Jørgensen Arve, Leira Håkon Olav

137

ROBOT-ASSISTERT TORAKOSKOPISK (RATS) LOBEKTOMI VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Eggum Rune, Reier-Nilsen Frode, Aamodt Henrik

138

ROBOT-ASSISTERT (RATS) THYMEKTOMI Eggum Rune, Aamodt Henrik, Reier-Nilsen Frode

139

ROBOT-ASSISTERT (RATS) DIAFRAGMAPLIKASJON HOS EN PASIENT MED SYMPTOMATISK DIAFRAGMAPARESE Eggum Rune, Reier-Nilsen Frode, Aamodt Henrik Kl. 15.00 – 15.30 Thoraxkirurgisk Prisutdeling Kl. 15.30 – 16.00 Kaffe

98

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Bryst- og endokrinkirurgi 1 Torsdag 24. oktober Kl. 10.00 – 12.00 Sted: Audi M2 Møteleder: Ingrid Andersen og Siri Ekroll Vegard Brun og Renate Vik

kl. 10-11 kl. 11-12

EXTRAMAMMARY PAGET DISEASE Torp Morten, Olsson Pernilla

142

TRIPPEL NEGATIV BRYSTKREFT; 10 ÅRS MATERIALE VED VESTRE VIKEN Nilsen Siri, Skjerven Helle Kristine

143

EN GJENNOMGANG AV BRYSTBEVARENDE OPERASJONER OG RERESEKSJONER VED STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS I 2011, 2012, 2014 OG 2018.

Lilletvedt Cecilie, Ekroll Siri Kommedal, Johnsen Lene Cathrin

144

BRYSTBEVARENDE OPERASJONER ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING Vestlid Magdalena Aas, Huse Ina Brynildsbakken, Holmen Marit Muri, Schlichting Ellen

145

UTVIKLING AV DATAVERKTØYET PREDICT FOR Å IDENTIFISERE RISIKO FOR UØNSKEDE HENDELSER VED BRYST OG THYROIDEA/PARATHYROIDEA KIRURGI- PRESENTASJON AV ETT FORSKNINGSPROSJEKT Mevik Kjersti, Borch Knut

146

RASKERE DOSEJUSTERING AV LEVOTYROKSIN ETTER TOTAL TYREOIDEKTOMI VED BRUK AV DATABASERT BESLUTNINGSVERKTØY Eriksen Amund Henrik, Hellemo Lars, Kaut Michael, Brun Vegard Heimly

147

ULTRALYD SOM DIAGNOSTISK VERKTØY FOR UTREDNING AV MALIGNITET I THYROIDEA Foshaug Henrik, Håskjold Olav Inge, Brun Vegard Heimly

148

ERFARINGER MED INNFØRING AV 4DCT PÅ HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Kiserud Jerin George, Smestad Kyle, Heie Anette, Brauckhoff Katrin, Reisæter Lars, Biermann Martin

149

18F-CHOLIN PET/CT OG PET/MR FOR LOKALISERING AV PARATHYROIDEA-ADENOM OG HYPERPLASTISKE PARATHYROIDEAKJERTLER Brun Vegard, Steene Berit, Bogsrud Trond Velde

Bryst- og endokrinkirurgi

141

99

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

150

LYMFELEKKASJE ETTER HALSKIRURGI. EN KASUISTIKK Mevik Kjersti, Brun Vegard Heimly, Hansen Marit Helene

151

TO UNGE MENN MED LAMMELSER: EN CASE STUDY Kommedal Ekroll Siri Kl. 12.00 â&#x20AC;&#x201C; 13.00 Lunch

100

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Bryst- og endokrinkirurgi 2

152

STEMMEBÅNDFUNKSJON VED SKADE PÅ NERVUS LARYNGEUS RECURRENS, VURDERT MED AKSELEROMETRI OG ELEKTROMYOGRAFI (EMG) Setså Erling Johan, Dahle Geir Olav, Svendsen Øyvind, Stangeland Lodve, Heimdal Jon Helge, Henriksen Bård, Husby Paul, Brauckhoff Katrin

153

TYREOTOKSISK KRISE KOMPLISERT MED AKUTT HJERTESVIKT - EN KASUISTIKK Karsrud Inga, Nordheim Ingrid, Ødegaard Heidi, Jørgensen Lars Hilmar, Hagen Ove Andreas, Høiskar Eirik, Nyvold Cecilie, Voll Marianne, Johansen Odd, Opsahl Else Marie

154

PRIMÆRT MUCOEPIDERMOID KARSINOM I TYREOIDEA PRESENTASJON AV PASIENTKASUS Ødegaard Heidi Katrine, Paulsen Trond Harder, Sigstad Eva

155

UTREDNING AV MALIGNITETSSUSPEKTE BINYRETUMORES.NÅR BØR BIOPSI VURDERES? EN KASUSTIKK Vik Renate, Vik Renate, Markhus Carl Erik, Hämmerling Katrin, Angelsen John Helge, Heie Anette

156

AKUTT IKKE-TRAUMATISK BINYREBLØDNING. BEHANDLING, RESULTATER HOS 5 PASIENTER Vik Renate, Vik Renate, Braaten Audun, Wirsching Jan, Heie Anette

157

MALIGNT PHEOCHROMOCYTOM ELLER MULTIPLE PARAGANGLIOMER – EN KASUISTIKK Heie Anette, Vik Renate, Biermann Martin Kl. 14.30 – 16.00 Bryst- og endokrinkirurgi GF

101

Bryst- og endokrinkirurgi

Torsdag 24. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Audi M2 Møteleder: Anette Heie og Birgitte Brandt

21.-25. oktober 2019

102

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Traumatologi

158

UNDERTRIAGE AV FALLSKADER HOS PASIENTER &GT;=60 ÅR Sola Harald, Thorsen Kenneth, Enoksen Cathrine, Oord Pieter, Thosevik Kjell

159

TRAUMEKOMMUNIKASJON PÅ HELGELAND Steinholt Ingeborg, Dybos Kine, Nikolaisen Ragnvald, Monsen Svein-Arne

160

KORTERE TID FRA ANKOMST SYKEHUS TIL CT VED TRAUMEMOTTAK? EN RETROSPEKTIV KOHORTSTUDIE FRA ET REGIONALT TRAUMESENTER Nilsbakken Inger Marie Waal, Dehli Trond

161

EVALUERING AV BUKSKADER BEHANDLET VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS: FOREKOMST, SKADEGRAD OG MORTALITET. Larsen Johannes Wiik, Søreide Kjetil, Søreide Jon Arne, Tjosevik Kjell, Thorsen Kenneth

162

PREHOSPITAL RESUSCITATIV THORACOTOMI I TRAUMEPASIENTER MED PENETRERENDE THORAXSKADE – EN BERETTIGET PROSEDYRE I NORGE? Bliksøen Marte, Gaarder Christine, Hestnes Morten, Næss Pål Aksel

163

SYKKELRELATERTE SKADER INNLAGT PÅ SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND 2012-2015 Storm-Larsen Christopher, Brommeland Tor, Nygaard Andreas, Mjåland Odd

164

GRANATEKSPLOSJON I MILITÆRLEIR VED HELGELANDSSYKEHUSET MOSJØEN. 30 PASIENTER STRØMMER INN TIL NORGES 5. MINSTE SYKEHUS I LØPET AV 2 TIMER. HVA SKJEDDE? HVA LÆRTE VI? Grane Kristian, Bergquist Andreas, Østerud Ole Arvid, Nordland Berit, Birkeland Gunnleiv, Grane

135B

TRENGER ALLE PASIENTER MED COSTAFRAKTURER OG PNEUMOTHORAX OG/ELLER HEMOTHORAX DRENSBEHANDLING? Snartland Vilde, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine, Hestnes Morten, Majak Peter Kl. 10.20 – 11.00 Kaffe

103

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Tirsdag 22. oktober Kl. 09.00 – 10.20 Sted: Audi S1 Møteleder: Sigrid Groven og Pål Aksel Næss

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Maxillofacial kirurgi Torsdag 24. oktober Kl. 09.00 – 10.30 Sted: Audi M3 Møteleder: 165

ANEURYSMAL BENCYSTE I KJEVE Moen Oddvar

166

ANSIKTSTRAUMATOLOGISK KVALITETSREGISTER Lindal Fredrik Platou

167

LARYNXSKADER MJØEN EVEN

168

MANDIBULÆR KONDYLHYPERPLASI Huse Lars Peder, Moen Oddvar Kl. 10.30 – 11.00 Kaffe Kl. 11.00 – 12.30 Maxillofacial GF

104

Vitenskapelige forhandlinger

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

21.-25. oktober 2019

105

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt

106

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt

21.-25. oktober 2019

107

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE FOREDRAG Nrstart

Nrslutt

Antall

Dag

KL

1 6 11 17 22 27 32 38 44 49 53 62 70 80 87 90 100 105 110 117 123 129 132 141 152 158 165

5 10 16 21 26 31 37 43 48 52 61 69 79 86 89 99 104 109 116 122 128 131 139 151 157 164 168

5 5 6 5 5 5 6 6 5 4 9 8 10 7 3 10 5 5 7 6 6 3 8 11 6 7 4

Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Fre. Fre. Ons. Ons. Ons. Ons. Ons. Tor. Tor. Tor. Tor. Ons. Ons. Tor. Fre. Fre. Fre. Fre. Tor. Tor. Tir. Tor.

08:30 10:20 12:20 10:00 12:30 09:00 10:40 08:00 09:00 10:30 12:30 14:30 08:00 10:00 14:00 15:00 08:00 12:30 09:00 08:00 09:00 10:30 13:30 10:00 13:00 09:00 09:00

Møterom FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE - TEMA

S2 S2 S2 M4 M4 M4 M4 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 M5 M5

M5 M5 M5 M5 M5 M2 M2 S1 M3

Plastikkirurgi 1 Plastikkirurgi 2 Plastikkirurgi 3 Urologi 1 - Barn/rest Urologi 2 – Prostata Urologi 3 – Stein Urologi 4 – Blære Gastroenterologi 1 – Fedme Gastroenterologi 2 – Diverse Gastroenterologi 3 – Øvre/Brokk Gastroenterologi 4 – Øvre/HPB Gastroenterologi 5 – Øvre/Ven/Øso Gastroenterologi 6 – Barn Gastroenterologi 7 – Nedre Gastroenterologi 8 – Nedre Gastroenterologi 9 – Nedre Karkirurgi 1 Karkirurgi 2 Karkirurgi 3 Thoraxkirurgi 1 Thoraxkirurgi 2 Thoraxkirurgi 3 Thoraxkirurgi 4 Bryst- og endokrinkirurgi 1 Bryst- og endokrinkirurgi 2 Traumatologi 1 Maxillofacialkirurgi

Side

PLA 73 PLA 74 PLA 75 URO 77 URO 78 URO 79 URO 80 GAS 81 GAS 82 GAS 83 GAS 84 GAS 85 GAS 86 GAS 87 GAS 88 GAS 89 KAR 91 KAR 92 KAR 93 THX 95 THX 96 THX 97 THX 98 BRY/END 99 BRY/END 100 TRAUME 103 MAX 105

71

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

1

EFFEKT AV PERFORATORDISSEKSJON PÅ PERFUSJONSMØNSTERET I HEMI-DIEP-LAPPER EVALUERT MED DYNAMISK INFRARØD TERMOGRAFI OG INDOCYANINGRØNN FLUORESCENSANGIOGRAFI Chaudhry M1, Sjøberg T1,Weum S2,3, Mercer JB2,3, de Weerd L1, 3 1 3

Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, 2 Radiologisk avdeling, UNN Tromsø Forskningsgruppe for medisinsk avbildning, Institutt for klinisk medisin, UiT, Tromsø

Introduksjon For å unngå unødvendig disseksjon av rectus muskulaturen og begrense skade på donorområdet, er det vanlig å basere DIEP-lapper på en enkel eller få perforatorer ved autolog brystrekonstruksjon. Seleksjon av dominante perforatorer som gir nok blodforsyning til hele hudlappen, er essensielt for overlevelse av lappen. Balansen mellom utforming av lappen og kapasiteten til en perforator, er klinisk utfordrende ved lappe-kirurgi. Studien evaluerer effekten av disseksjon av selekterte perforatorer på perfusjonsmønsteret til hemi-DIEP-lapper ved bruk av den den ikke-invasive metoden dynamisk infrarød termografi (DIRT) og den invasive metoden indocyaningrønn fluorescensangiografi (ICG-FA) både pre- og intraoperativt.

Metode 15 kvinner selektert til DIEP rekonstruksjon, ble prospektiv inkludert i studien etter REK godkjennelse. De gjennomgikk standard preoperativ perforatorkartlegging med CT-angiografi (CTA) og håndholdt Doppler. Deretter ble de undersøkt med DIRT og ICG-FA i narkose både før operasjonen og etter disseksjon av hemi-DIEP-lapper med bevarte dominante perforatorer.

DIRT og ICG-FA ble sammenliknet for å kartlegge endringer i sirkulasjonsmønsteret etter perforatordisseksjon.

Resultat Studien omfatter 30 hemi-DIEP lapper hos 15 kvinner med gjennomsnittlig BMI 26.6 kg/m2 (24-30) og 40% av pasientene hadde tidligere blitt operert i buken. Hotspots på DIRT samsvarte med perforator-mønsteret fremstilt med ICG-FA for alle pasienter både før operasjon og etter perforatordisseksjon. I motsetning til ICG-FA kunne DIRT kontinuerlig vise dynamiske endringer i perforatorenes aktivitet. ICG-FA var derimot bedre til å visualisere forstyrrelser i lappens mikrosirkulasjon i tilfeller med dype adherenser fra tidligere operasjoner.

Konklusjon DIRT er en enkel ikke-invasiv metode for å fremstille perforatoraktivitet etter perforatordisseksjon, men ICG-FA kan være nyttig hos pasienter som tidligere er operert i bukveggen.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

2

KOMBINASJON AV INDOCYANINGRĂ&#x2DC;NN FLUORESCENSANGIOGRAFI OG DYNAMISK INFRARĂ&#x2DC;D TERMOGRAFI TIL Ă&#x2026; PĂ&#x2026;VISE INTRAOPERATIVE FARESIGNALER I DEN MIKROVASKULARISERTE DIEP-LAPPEN Chaudhry M1, Sjøberg T1, Weum S2,3, Mercer JB2,3, de Weerd L1, 3 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, 2 Radiologisk avdeling, UNN Tromsø 3 Forskningsgruppe for medisinsk avbildning, Institutt for klinisk medisin, UiT, Tromsø Introduksjon Full eller partiell nekrose av en DIEP-lapp er ikke uvanlig etter autolog brystrekonstruksjon, og tidlig oppdagelse av inadekvat perfusjon eller venøs stase i den frie lappen er en klinisk utfordring. I dennes studien brukes indocyaningrønn fluorescensangiografi (ICG-FA) og dynamisk infrarød termografi (DIRT) etter anastomose til ĂĽ evaluere om disse metodene har klinisk nytte til ĂĽ forutsi perfusjonssvikt i bryst-lappen.

Metode I denne prospektive studien ble 16 kvinner selektert til brystrekonstruksjon med hemi-DIEPlapp inkludert etter REK godkjennelse. Perfusjonsmønsteret i deres vaskulariserte hemiDIEP-lapp ble sekvensielt evaluert med büde DIRT og ICG-FA intraoperativt etter fullføring av mikroanastomosen. Flow i anastomosen ble bekreftet med hündholdt Doppler ultralyd.

Effekt av drenasje fra den superfisielle venen (SIEV) pü perfusjonsmønsteret ble ogsü evaluert. DIRT og ICG-FA ble sammenlignet med klinisk utfall.

Resultat 21 hemi-DIEP-lapper av ulik størrelse (đ?&#x2018;&#x2039;đ?&#x2018;&#x2039;" vekt = 633 g [214 â&#x20AC;&#x201C; 930]) ble evaluert med DIRT og ICG-FA. 71 % av brystlappene hadde sirkulasjon basert pĂĽ laterale perforatorer og resten pĂĽ mediale perforatorer. 62 % av karstilkene bestod kun av en enkel perforator. Hotspots pĂĽ DIRT forekom i lappen umiddelbart etter etablering av perfusjon og kunne kontinuerlig monitorere temperaturforandringer i lappen gjennom resterende operasjon. Arteriell inflow svikt ble tidlig oppdaget med DIRT og ved to tilfeller førte det til intraoperativ revisjon av den mikrovaskulĂŚre anastomosen. Første omrĂĽde med intens fluorescens pĂĽ ICG-FA ga samme sirkulasjonsmønster som DIRT, før fluorescensen jevnet seg ut i hele lappen. ICG ekstravasering fra sĂĽret førte ogsĂĽ til re-eksplorasjon av karstilken og korreksjon av anastomoselekkasje i et tilfelle. ICG-FA kunne tydeligere utpeke omrĂĽder med inadekvat sirkulasjon, disse omrĂĽdene var uten hotspots pĂĽ DIRT. Ved noen tilfeller ble bĂĽde fluorescensspredning og utbredelse av varme i lappene tydeligere ved ĂĽ ĂĽpne SIEV. Ved fire slike hendelser ble lappen super-drenert med ekstravenøs anastomose. Kombinasjon av DIRT og ICG-FA ga intraoperative faresignaler i 62 % av tilfellene. Perioperativ intervensjon ble gjort hos 33 %. NĂĽr slike funn ikke ble adressert intraoperativt, førte det oftest til komplikasjoner og reoperasjon.

Konklusjon ICG-FA og DIRT er nyttige verktøy til ü tidlig oppdage sirkulasjonsrelaterte komplikasjoner.

En større randomisert studie vil kunne si om disse metodene signifikant kan redusere antallet komplikasjoner i denne pasientgruppen.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

3

PLASTIKKIRURGISKE FRIE LAPPER VED HODE-HALS CANCER/ CANCERSEKVELE PÅ ØNH AVDELINGEN, RIKSHOSPITALET I 2018, 2019.

Stuedal C1, Aspelien P2, Høgevold HE1 1 Avdeling for Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, 2ØNH avdelingen, Rikshospitalet Onkologisk seksjon ved ØNH avdelingen på Rikshospitalet behandler cancertilstander i hodehalsregionen, slik som cancer i nese-bihuler, pharynx, larynx, munnhule, spyttkjertler og avansert hudcancer. Antall rekonstruksjoner med mikrokirurgiske lapper har økt betraktelig i senere år og metoden er nå gullstandard ved store vevsdefekter. Tidligere ble regionale- og distanselapper brukt i større grad.

Materialet og metode Vi har etterundersøkt de mikrovaskulære rekonstruksjoner utført av plastikkirurgisk avdeling i 2018 og første halvår i 2019 ved gjennomgang av journaldata til pasienter operert for onkologisk tilstand i hode-hals regionen. Mikrokirurgiske hode- halsrekonstruksjoner etter traumatologi (fibula til underkjeve etc), etter congenitale og immunologiske tilstander og etter nevrokirurgiske skalp/skalle-reseksjoner er ekskludert fra studien.

Resultater 54 pasienter (33 menn, 21 kvinner, gjsn alder 65 (range 25-88) år) ble inkludert. 28 pasienter ble operert i 2018 og 26 pasienter første halvår 2019. Det ble utført primær rekonstruksjon hos 50 pasienter. 4 pasienter ble operert for sekvele til cancertilstanden (osteoradionekrose, insuffisient leppelukning, gapevansker, manglende ben for tannimplantater).

Avhengig av lokalisasjon, tumorgenese og affiserte vevssjikt, kunne det være behov for å resessere hud, slimhinne, muskler, nerver og ben. Gjennomsnittlig størrelse på hud/slimhinnedefekten var 73,5 cm2, hvorav den minste defekten var 2x4 cm og største var 30x15cm. Ved primær rekonstruksjon ble det hos 18 pasienter utført n. facialisrekonstruksjon (nerveinterponat hentet fra n. suralis eller n. auricularis major, senelyngerekonstruksjon, øyelokksrekonstruksjon og øyebrynsløft). Gjennomsnittlig total operasjonstid var 9 (range 417) timer. I tillegg til reseksjon, mikrovaskulær rekonstruksjon og facialisrekonstruksjon,ble det hos mange av pasientene utført tracheostomi og oralkirurgi .

Det var 27 ALT-, 20 radialis-, 2 scapula-, 4 latissimusdorsilapper. Det ble gjort 4 lapper med ben. Det var 15 isolerte intraorale defekter, 9 gjennomgående defekter og 6 defekter etter tinningbensreseksjon. 3 lapper ble nekrotiske, hvorav 2 umiddelbart ble erstattet med ny fri lapp som var vellykket. Den siste planlegges for ny rekonstruksjon. Noen av lappene har blitt justert senere pga funksjonelle og estetiske hensyn. 7 pasienter døde i løpet av registreringsperioden.

Konklusjon Mikrokirurgisk rekonstruksjon er en ressurskrevende behandling av hode-hals cancer, men gir mulighet for dekning av svært store og komplekse vevsdefekter i slimhinne, hud og ben. Det funksjonelle og estetiske resultatet gir bedre livskvalitet enn tidligere hos denne pasientgruppen.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

4

NEKROTISERENDE INFEKSJON ETTER INTRAMUSKULÆR INJEKSJON, REKONSTRUKTIVE UTFORDRINGER. EN KASUISTIKK. Oskal L, Sætnan E, Stuedal C. Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi. Oslo Universitetssykehus HF Bakgrunn Nicolau syndrom er en sjelden komplikasjon med varierende grad av vevsnekrose og infeksjon etter intramuskulær injeksjon. Det kan medføre livstruende iatrogen nekrotiserende fascitt med stort mutilerende vevstap etter kirurgisk revisjon. Å dekke defektene kan være utfordrende i seg selv, og i tillegg kan det bli nødvendig å utføre rekonstruksjon på vital indikasjon under intensivbehandling hos ustabil pasient.

Kasuistikk Vi presenterer en 33 år gammel mann med Mb Bechterew som fikk satt intramuskulær injeksjon i venstre nates grunnet ryggsmerter. De påfølgende dagene utviklet han økende hevelse, smerte og hudnekrose lokalisert til injeksjonsområdet. Han utviklet raskt sepsis og ble innlagt på lokalsykehus etter 4 dager. I løpet av få timer tilkom utbredt nekrose i hud og muskulatur fra området rundt injeksjonsstedet og det ble påvist rik oppvekst av Gruppe A streptokokker. Han ble operert flere ganger i løpet av innkomstdøgnet med revisjon av bløtvev på truncus uten å oppnå kontroll, og han ble samme døgn hofteeksartikulert og deretter overflyttet til Ullevål sykehus for videre behandling. Ved overflytting hadde pasienten multiorgansvikt (sirkulasjon, respirasjon, nyre og koagulasjon). Flere revisjoner med fjernelse av nekrotisk vev ble gjort de neste dagene. Sårflaten ble 40 x 50 cm stor over venstre flanke, abdomen, rygg og hofteregion med stor underminering og blottlagt os ileum og acetabulum. Defekten ble VAC behandlet. Det ble diskutert behovet for hemipelvectomi for å få lukket defekten på vital indikasjon. I forsøk på å unngå et så mutilerende inngrep, valgte vi å forsøke mikrokirurgisk rekonstruksjon med fri lapp og stilket muskellapp for å dekke blottlagt ben, samt hudtransplantasjon over øvrige sårdefekter til tross for ustabil pasient med stort transfusjonsbehov og pågående DIC. Under rekonstruksjonen ble deler av os ilium resesert og blottlagt ben ble dekket med extended fri fasciocutan lapp fra høyre lår (ALT) og rotasjonslapp fra gluteusmuskulatur. Øvrige sårflater ble delhudstransplantert. Det var store utfordringer knyttet til bl.a tilgjengelige recipientkar for anastomosering av fri lapp pga tidligere coiling av bekkenkar, trombose- og blødningstendens peroperativt, og defektens omfang i seg selv. Det oppsto etter en uke blålig misfarging av lappen og pasienten ble reoperert for venetrombose i stilken og venen ble koplet på nytt via veneinterponat.

Pasienten ble behandlet for multiorgansvikt på intensivavdelingen ytterligere 4 uker etter primærrekonstruksjonen. Det tilkom infeksjon i deler av den delhudstransplanterte sårflaten som krevde revisjoner og ny hudtransplantasjon. Etter sårbehandling på Plastikkirurgisk sengepost ble pasienten utskrevet til rehabiliteringssenter. Ved poliklinisk kontroll 6 måneder etter rekonstruksjonen hadde pasienten fått tilpasset bekkenprotese og var under opptrening.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

5

EN NY BEHANDLINGSTEKNIKK FOR VESICOVAGINAL FISTEL. CYSTOSKOPI-VEILEDET AUTOLOG FETTVEVSINJEKSJON KOMBINERT MED DEHYDRERT HUMAN AMNIONPLUGG. Bakkahaug B1. Garibaldi E2. Mathisen T3. de Weerd L1 1. Plastikkirurgisk avdeling 2. Kvinneklinikken 3. Urologisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge, Postboks 100, 9038 Tromsø.

Vesicovaginal fistel er en fryktet komplikasjon ved kirurgi i bekkenet. Tradisjonell kirurgisk behandling er via transabdominal eller vaginal tilgang, og kan være en stor utfordring for kirurgen.

Tidligere har vi utviklet og tatt i bruk autolog fettvevstransplantasjon for lukking av rectovaginale fistler.

Vi har nå utviklet en ny teknikk med cystoskopi-veiledet injeksjon av autologt fettvev i fistelveggen, kombinert med dehydrert human amnionplugg for lukking av vesicovaginale fistler.

Presenterer to kasuistikker.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

EN ENKEL, BILLIG OG LETT TILGJENGELIG TRAKT FOR Å SETTE INN SILIKON BRYSTIMPLANTATER Kontakt mellom silikonimplantater og hud / bryst-parenkym ved innsettelse av silikonimplantat er blitt beskrevet som en mulig årsak til implantatforurensning og dannelse av biofilm. Dette kan i følge studier resultere i implantatkomplikasjoner. «No touch» teknikken ble introdusert for å unngå implantatkontakt og redusere kontaminering fra hud / brystvev ved innsettelse av bryst implantat.

Forfatterne presenterer en ny trakt metode som er lett tilgjengelig for innsettelse av silikonimplantat. Den sterile trakten vil på en mekanisk måte redusere brystimplantatets kontakt med hud og kjertelvev. Forfatterne har utført denne teknikk hos 10 pasienter (20 silikon implantat).

En artikkel om metoden er akseptert for publisering i Plastic and Reconstructive Surgery Global Open (PRS Global Open ) og er i trykk for publisering i nær fremtid.

Metoden presenteres inngående under foredraget.

6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

7

CUTTING EDGE TRAINING -EN OPPLÆRINGSPAKKE FOR HELSEPERSONELL Skuladottir H1, Sylvester-Jensen HC1, Laastad SB1, Persson M2 1 Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland Universitetssykehus 2 Kristianstad Universitet, Sverige Bakgrunn Konsekvensene av å leve med et endret utseende kan være svært utfordrende i dagens samfunn. Pasienter som gjennomgår kirurgi, eller har tilstander som endrer utseende, kan ha urealistiske forventninger til behandlingen av disse. Mange har problemer med å akseptere et endret utseende og dette kan få store konsekvenser psykososialt.

Helsepersonell rapporterer at de i liten eller ingen grad mottar trening eller informasjon om psykologisk kartlegging og støtte av pasientene.

Målsetting Lage en enkel og funksjonell opplæringspakke som kan øke bevissthet rundt de psykososiale utfordringene denne pasientgruppen har. Det ønskes videre å bedre tilbudet og kvaliteten på de psykologiske aspektene knyttet til behandlingen. Helsepersonell skal lettere kunne kartlegge pasientenes forventninger pre-operativt og iverksette psykologiske tiltak der det er behov. Prosjektet ønsker også å bidra til å spre positive holdninger til et utseendemessig mangfold.

Prosjektet Cutting Edge Training er et EU-prosjekt der eksperter innen folkehelse, psykologi og pedagogikk har samarbeidet med helsepersonell for å utvikle en opplæringspakke for helsepersonell som adresserer psykososiale aspekter ved kirurgi og tilstander som fører til et endret utseende. Opplæringen piloteres på 60-80 helsepersonell fra forskjellige land for å sikre tilsiktet læringseffekt og kulturelle tilpasninger.

Resultat Det planlegges kurs for helsepersonell i Norge. Alt utviklet læringsmateriell i opplæringspakkene gjøres tilgjengelig for gratis nedlastning på prosjektets hjemmeside.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

8

TOPIKAL TRANEKSAMSYRE: CYTOTOKSISITET IN VITRO OG EFFEKT PÅ SÅREPITELIALISERING EX VIVO Eikebrokk T.A1 og Vassmyr B.S1, Ausen K2, Gravastrand C3, Spigset O4, Pukstad B3,5.

1 Fakultet for medisin og helsefag, NTNU, 2Seksjon for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Kirurgisk klinikk, St Olavs hospital, 3Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, 4 Avdeling for klinisk farmakologi og 6Hudavdelingen, St Olavs hospital.

Bakgrunn Topikal bruk av traneksamsyre (Cyklokapron®) reduserer blødning fra kirurgiske sår tilsvarende intravenøs bruk men med minimal risiko for systemiske bivirkninger. Topikal bruk av traneksamsyre øker men slik bruk er utenfor godkjent indikasjon. Det finnes ikke retningslinjer mht trygge doser og administrasjonsmåter. Den lokale effekten av traneksamsyre på hudceller og sårheling er lite undersøkt. Vi ville undersøke hvorvidt topikal traneksamsyre kunne være cytotoksisk eller påvirke epitelialisering av overflatiske sår.

Metode Cellekulturer av humane keratinocytter og fibroblaster samt en ex vivo sårmodell med standardiserte overflatiske sår i menneskehud fikk både kortvarig (10 minutter) og langvarig (24 timer og oppover) eksponering for ulike klinisk relevante konsentrasjoner trnaeksamsyre.

Eksponeringen skulle etterlikne ulike kliniske former for topikal bruk av traneksamsyre: Påsmøring av en tynn film versus å sette inn en større bolus i en sårhule.

Resultat Kortvarig eksponering for traneksamsyre gav ingen signifikant cytotoksisitet selv ved høye konsentrasjoner. Kortvarig eksponering for traneksamsyre syntes heller ikke påvirke sårheling.

I cellekulturene så vi at ved langvarig eksponering var grad av cytotoksisitet avhengig av både medikamentkonsentrasjon og eksponeringstid.

Sår som var langvarig eksponert for traneksamsyre i konsentrasjoner 25 mg/ml eller høyere viste ingen tegn til re-epitelialisering, selv om vevet ikke viste tegn til celledød. Hud som ble langvarig eksponert for konsentrasjoner på 50-100 mg/ml utviklet epidermiolyse, muligens via en ikke-toksisk mekanisme. Langvarig eksponering for en lav konsentrasjon (6.25 mg/ml) syntes ikke å påvirke sårhelingen.

Konklusjon Kortvarig eksponering for selv høye konsentrasjoner traneksamsyre synes godt tolerert både i cellemodell in vitro og i sårhelingsmodell ex vivo. Langvarig eksponering (>24 t) kan derimot både være cytotoksisk og hemme re-epitelialisering via en mulig non-toksisk mekanisme.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

9

SAMMENLIGNING AV BENDANNELSE I STAMCELLER FRA FETTVEV OG BENMARG HOS BARN MED LEPPE-KJEVE-GANESPALTE. VINDENES, H. Department of Clinical Dentistry, Faculty of Medicine, University of Bergen, Bergen and Department for Plastic, Hand and Reconstructive Surgery, National Fire Damage Center, Haukeland University Hospital, Bergen. MOHAMED-AHMED, S. Department of Clinical Dentistry, Faculty of Medicine, University of Bergen, Bergen.

YASSIN, M.A. Department of Clinical Dentistry, Faculty of Medicine, University of Bergen and Department of Fibre and Polymer Technology, KTH Royal Institute of Technology, Stockholm, Sweden. ESPEDAL, H Department of Biomedicine, University of Bergen, Bergen.

FINNE-WISTRAND, A. Department of Fibre and Polymer Technology, KTH Royal Institute of Technology, Stockholm, Sweden. RASHAD, A., IDRIS, S.B., MUSTAFA, K., FRISTAD, I. Department of Clinical Dentistry, Faculty of Medicine, University of Bergen, Bergen.

Bakgrunn Barn med leppe- kjeve-ganespalter der det er defekt i kjevekam trenger ben- erstatning. Den osteogene kapasiteten til fettvev stamceller (ASC) og benmargs mesenkymale stamceller, (BMSC) er blitt sammenlignet, både in vitro og in vivo i mange studier, og viser inkonklusive resultater. Det kan være forårsaket av at sammenligningen av funksjon hos ASC-er med BMSC-er fra forskjellige individer. Målet med denne studien er å sammenligne in vitro og in vivo osteogen kapasitet til like donorer av humane ASC-er og BMSC-er.

Metoder Benmarg høstes ved aspirasjon fra sponigøst benvev i hoftekam. Deretter legges 6 cm langt snitt lateralt på hoftekam og subcutant fettvev høstes før ben til transplantasjon til kjevespalten hentes ut.

ASC og BMSC ble isolert fra tre barn som skulle opereres for bentransplantasjon til kjevespalte. Overflate markør ekspresjon ble analysert ved hjelp av flow cytometri. In vitro vekst og osteogen differensiering på co-polymer stillas ble undersøkt. Stillas/ BMSC, stillas/ ASC og stillas uten celler (kontroll) ble implantert i skalle-defekter hos nakne rotter.

Stamcellene ble podet i co-polymer stillaser (gitter) i skalle bendefekter i høvelig størrelse hos nakne rotter Ekspresjon av gener relatert til osteogenese ble undersøkt. Cellulær aktivitet ble målt og bendannelse ble evaluert radiologisk og histologisk.

Resultater ASC og BMSC viste immunfenotype tilsvarende mesenkymale stamceller. ASC demonstrerte høyere spredningsgrad enn BMSC. Selv om høyere alkalisk fosfatase aktivitet ble påvist i BMSC, viste ASCs og BMSCs lignende in vitro mineralisering når de ble farget med Alizarin red S. Etter 4 ukers implantasjon in vivo, ble osteogenese relaterte humane gener oppregulert i defektene med stillaser/ celler, men ingen uttrykk ble påvist i kontrolldefektene. Høyere cellulær aktivitet ble påvist i defekter med stillaser/ BMSC i uke 4 og 12.

Microcomputertomografi (µCT) analyse i uke 12 og 24 avdekket imidlertid sammenlignbar ny bendannelse i defektene med stillaser/ BMSC og stillaser/ ASC er som er betydelig høyere enn kontrollresultater og dannelse av moden benstruktur ble bekreftet når den ble undersøkt histologisk.

Konklusjoner ASC og BMSC viste et lignende in vitro osteogent potensial, og effekten av ASC og BMSC i benregenerering in vivo var sammenlignbar. Disse resultatene indikerer at ASC-er har potensiale til å regenerere ben og kan erstatte BMSC når en skal bygge benvev i fremtiden.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

10

HUDPERFUSJON ETTER BUKPLASIKK -EFFEKT AV EN BUKPLASTIKK PÅ HUDENS BLODSIRKULASJON PÅ MAGEN Nergård S1, Mercer JB2, de Weerd L1 1 2

Plastikk og Rekonstruktiv avdeling, UNN, Sykehusveien 38, 9038 Tromsø Radiologisk avdeling, UNN, Sykehusveien 38, 9038 Tromsø

Introduksjon Bukplastikk er en av de mest populære og utførte kosmetiske operasjoner. Samtidig er en bukplastikk operasjon assosiert med høyere komplikasjonsrisiko sammenlignet med andre kosmetiske prosedyrer. Bukplastikk har den høyeste re-innleggelses raten av de 5 mest vanligste utførte kosmetiske operasjoner. En viktig risikofaktor er forsinket sårtilheling i den horisontale suturlinjen som kan medføre et dårligere estetisk resultat og føre til stress for pasienten. Hensikten med denne studien var å analysere innvirkningen en bukplastikk har på den postoperative blodsirkulasjon i huden på magen.

Metode og materiale 16 pasienter ble inkludert i en prospektiv studie etter REK godkjennelse. Alle ble opererte med bukplastikk med horisontalt snitt men uten fettsuging. Dynamisk infrarød thermografi (DIRT) ble brukt som metode for å avbilde hudens blodsirkulasjon på magen før og på dag 1, dag 2 og 6 uker etter operasjon. Hver pasient fungerte som sin egen kontroll. DIRT resultater ble analysert med utgangspunkt i Huger´s vaskulære zoner og angiosome teori.

Resultat To av 16 pasienter fikk postoperative sårtilhelningsproblemer i den horisontale suturlinjen som tilhelet med dagelig sårstell og ved mindre sårrevisjoner utført poliklinisk.

Alle zoner viste en hyperemisk tilstand på 1ste postoperative dag. Varmepunkter, såkalte ”hotspots”, hadde forsvunnet totalt i zone II og i nedre del av zone I. På 2 postoperative dag ble nye hot spots synlig in zone II og zone I, men ikke i zone III. Kvantitativ analyse (two tailed t test, p<0,05) viste preoperativt en statistisk signifikant forskjell i gjennomsnitt zone temperatur mellom zone I og zone II hvor zone I var varmere en zone II. Denne forskjellen forelå også på dag 1 og dag 2 men var ikke statistisk signifikant ved 6 uker. En statistisk signifikant forskjell i gjennomsnitt zone temperartur mellom zone II og III ble sett preoperative og på 1 postoperative dag men ikke på dag 2.

Konklusjon Denne studien viser at en bukplastikk har en effekt på hudens blodsirkulasjon på magen hvor den nedre sentrale delen av zone II er mest utsatt for å få sirkulasjonsproblemer. I tillegg viser studien for første gang vitenskapelig bevis på at den postoperative blodsirkulasjonen på huden på magen etter bukplastikk er en dynamisk prosess med en rask forbedring de første postoperative dagene.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

11

KLORHEKSIDIN-INDUSERT KJEMISK BRANNSKADE HOS ET EKSTREMT PREMATURT BARN BEHANDLET MED FERSKT ALLOGENT AMNION. Gosciewska M1, de Weerd L1,2 1 2

Avdeling for plastikkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge Forskningsgruppe for medisinsk avbildning, IKM, UiT Norges arktiske universitet

Kjemiske brannskader hos premature barn forårsaket av klorheksidin er fortsatt ikke uvanlig.

Til tross for å være kontraindisert hos denne pasientgruppen er klorheksidin-baserte antiseptika brukt off-label over hele verden på nyfødtintensive avdelinder. Årsaken er at det ikke finnes noe bedre alternativ. Pasienter på nyfødtintensiv er sterkt utsatt for nosokomiale infeksjoner og sepsis er en av deres ledende dødsårsaker. Bruk av effektiv bredspektret antiseptikk spiller derfor en avgjørende rolle. Spesielt sårbare er premature barn som krever mange invasive prosedyrer. Likevel er hud hos premature barn svært tynn og dannelsen av epidermis er ikke ferdig før uke 34 av svangeskapet. Dette fører til økt perkutan absorpsjon av medikamenter, dehydrering, stor fare for infeksjoner og skader.

Kjemiske brannskader etter bruk av klorheksidin kan hos ekstremt premature være assosiert med økt dødelighet og morbiditet. Det kan ikke utelukkes at smerter og stress forbundet med brannskader har negativ innflytelse på neuronal migrasjon og dermed påvirker barns nevrologiske utvikling.

Behandlingen er fortsatt empirisk. Konservativ tilnærming er foretrukket ettersom kirurgi kan ytterligere øke morbiditeten og mortaliteten. Vi rapporterer bruken av ferskt allogent amnion som en ny metode for behandling av brannskader forårsaket av klorheksidin hos ekstremt premature og spedbarn.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

12

BEHANDLING AV ENTEROKUTANE FISTLER MED FRI LATISSIMUS DORSI LAPP Gosciewska M1, Kjæve J2, de Weerd L1,3 Avdeling for plastikkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge Avdeling for gastrokirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge 3 Forskningsgruppe for medisinsk avbildning, IKM, UiT Norges arktiske universitet 1 2

Behandling av enterokutane fistler er fortsatt en av de mest utfordrende problemstillinger i kirurgi. Lukking av fistel er i mange tilfeller vanskelig og vanligvis krever omfattende adhereanseløsning, reseksjon av fistelbærende tarmsegment og ofte samtidig rekonstruksjon av bukveggsdefekt. Kirurgisk behandling er assosiert med betydelig risiko for komplikasjoner, refistulering, høy morbiditet. Mange pasienter er ikke egnet til denne type kirurgi blant annet på grunn av komorbiditet eller vanskelig tilgjengelig abdomen.

Vi har tidligere beskrevet en ny metode for ekstraperitoneal fistellukking med parachute design og stilket rectus abdominis lapp. Rikt vaskularisert muskelvev er sydd inn i fistelåpning med «parachute» teknikk slik at lappen blir en del av tarmvegg. Muskellappen dekkes med hudtransplantat og stabiliseres med VAC. Ekstraperitoneal tilnærming reduserer risiko for komplikasjoner og tillater spenningsfri lukking av fistelen.

Hos pasienter med dårlig kvalitet av rektusmuskelatur har vi brukt fri latissimus dorsi lapp. Vi presenter denne teknikken med 3 kasuistikker.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

13

MICROTI - BEHANDLINGSSTRATEGI Vindenes HB1, Opheim LR2, Marie B2, Arctander K1, Tønseth KA1 1 Avdeling for plastikk - og rekonstruktiv kirurgi, OUS 2 Øre-, nese-, halsavdelingen, OUS Microti er en medfødt defekt hvor pasienten mangler ett eller begge ører. Ca 90 % har ensidig affeksjon. 60% høyre side, 30% venstre side. 10% affeksjon av begge ører.

65% av pasientene er gutter. Microti pasientene mangler i tillegg som oftest ørekanal, dvs de har svært redusert, eller manglende hørsel på den affiserte siden. Microti defekten inndeles/graderes 1-4 avhengig av hvor mye av øret som mangler. Defekten kan oppstå isolert eller sammen med andre tilstander. Forekomsten er ca 1:6000 fødsler. I de fleste tilfeller er årsaken til microti ukjent.

Dette er en defekt som rammer både pasientens utseende og hørsel. Således kreves det samarbeid med flere spesialiteter, f.eks. ØNH lege for å samkjører operasjoner for hørselsforbedrende tiltak som f.eks benledet høreapparat, eventuelt åpne opp øregangen eller andre hørsels forbedrende tiltak (Vibrant Sound Brigde).

På Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus blir microtipasienter behandlet i et team som er tverrfaglig. Det er tverrfaglig for å ivareta ulike aspekter for pasient og foreldre på best mulig måte gjennom et livsløp. Generelt kan handlingsalternativer av microti deles inn i: A) Ingen behandling, B) Ved mindre defekter gjøres rekonstruksjon av det eksisterende øret, ca 5-6 årsaldren, C) Ved større defekter gjøres ørerekonstruksjon med eget vev, dvs ribbensbrusk (tidspunkt avhengig av pasientens vekst - gjerne fra 8-10 årsalder), D) Ørerekonstruksjon med Medpor implantat fra 5 års alder, E) Ørerekonstruksjon med øreprotese (som settes på fra utsiden), i voksen alder.

Behandlingsalternativene A, B, C og E tilbys i Norge, som er tilsvarende det som tilbys i resten av Norden, Europa, store deler av Asia og i USA. Enkelte sentre i USA og Europa tilbyr også alternativ D, dvs. Medpor implantat. Ingen av de overnevnte metodene gir barnet hørsel. Da kreves det andre tiltak som blir ivaretatt i det tverrfaglige teamet ved ØNH leger.

Bruk av kunstig materiale/polyetylen Medpor gir kortere operasjonstid og ikke postoperativ smerter de første dagene på brystkassen. Derimot får en gjerne arr i hodebunnen. Den mest anvendte metoden internasjonalt er bruk av eget vev (ribbensbrusk), dvs metode C som nevnt ovenfor. En unngår da risiko for avstøtning av det rekonstruerte øre, det er mindre infeksjonsrisiko, mindre risiko for brudd av det rekonstruerte øre enn ved bruk av kunstig implantat/Medpor. Dette kan være av betydning for barn og unge som er i fysisk aktivitet (fall, slag etc) Det er heller ikke anbefalt å bruke kunstig implantat/Medpor dersom en senere i 15-16 års alderen ønsker å åpne øregangen for å forbedre hørselen.

Ingen av dagens metoder gir en tro kopi av det motsatte friske øre. Vi redegjør for vår behandlingsstrategi.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

14

FÆRRE KOMPLIKASJONER TIL AUTOLOG BRYSTREKONSTRUKSJON MED MODIFISERT ANESTESIOLOGISK STRATEGI Sjøberg T.1,3, Numan A.2,3, De Weerd L.1,3 Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, UNN Tromsø, Sykehusveien 1, 9038 Tromsø Gastrokirurgisk avdeling, UNN Tromsø Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT/Norges Arktiske Universitet, 9037 Tromsø Bakgrunn Perioperativ anestesiologisk strategi for væskebehandling kan ha en stor betydning for resultatet av rekonstruktiv mikrokirurgi. På bakgrunn av uforventede komplikasjoner til autolog brystrekonstruksjon forandret vi anestesiologisk tilnærming til mer restriktiv bruk av intravenøs væskestøtte og kolloider til fordel for økt bruk av nordarenalin og propofol. Denne studien evaluerer effekten av vår modifiserte anestesiologiske strategi på resultatene etter autolog brystrekonstruksjon, med spesielt fokus på systemiske og sårrelaterte komplikasjoner.

Materiale Vi inkluderte alle pasienter som gjennomgikk brystrekonstruksjon med abdominale lapper i perioden 1999-2018. Pasienter med ufullstendige anestesiologiske journalopplysninger ble ekskludert. Vi sammenlignet pasientdata for aktuelt behandlingsforløp for to pasientgrupper, operert henholdsvis før og etter at ny anestesiologisk tilnærming ble innført i 2008.

Resultater Totalt 214 pasienter ble inkludert, hvorav 63 var behandlet etter opprinnelig anestesiologisk strategi. Pasientgruppene var like med hensyn til bakgrunnsdata, med unntak av noe høyere forekomst av stråleterapi i gruppen behandlet etter 2008. Det ble gitt signifikant større volumer av intravenøs væske og kolloider in den første pasientgruppen. Bruk av noradrenalin, propofol og forsterket venøs drenasje fra lappene var betydelig hyppigere brukt etter 2008.

Insidensen av komplikasjoner var signifikant større blant pasienter operert før sammenlignet med pasienter operert etter oppstart med modifisert strategi, henholdsvis 41,3 % vs. 21,9 %, χ²(1)=8,39, p< 0.00. Denne forskjellen var relatert til økt forekomst av partiell og total nekrose i neo-mamma. Systemiske komplikasjoner forekom også hyppigere i den første pasientgruppen.

Konklusjon Sammenlignet med liberal væsketilførsel i forbindelse med autolog brystrekonstruksjon viste denne studien at restriktiv bruk av intravenøs væskestøtte kombinert med økt bruk av nordarenalin og propofol reduserte risikoen for komplikasjoner. Forsterket drenasje ved hjelp av kompletterende venøse anastomoser kan også bidratt til bedre sirkulasjon i transplantert vev.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

15

KIRURGISK BEHANDLING AV BCC I PERIODEN 01.01.2017 - 31.12.2018 VED VOLVAT STOKKAN Isern AE, Samdal AM Volvat Stokkan, Fjordgata 68, 7010 Trondheim Basalcellecarciom (BCC) er den vanligste formen av hudkreft og forekomsten er økende både i Norge og i verden forøvrig. Volvat Stokkan har i mange år hatt en operasjonsavtale med RHF Midt-Norge om kirurgisk behandling av denne pasientgruppen. Hovedhensikten med aktuelle studie var å etterundersøke våre resultater og sammenligne disse med resultatene i andre publiserte studier Materiale og metode.

Journalene til pasienter ved Volvat Stokkan registrert med diagnosekode C44 (ICD 10) ble gjennomgått. Alle pasientene som var operert i perioden med histologi verifisert BCC ble inkludert. Parametere som ble registrert var kjønn, alder, ventetid fra henvisning til operasjon, henvisende leges spesialitet, biopsi, pre-operativ kirurgisk eller ikke kirurgisk behandling, anatomisk lokalisasjon, operatørens kirurgiske erfaring, kirurgisk metodikk, histologisk subtype, frie eller ufrie render og tumorrest etter evt reoperasjon.

Resultater I perioden ble det operert 187 BCC. 147 var primære operasjoner og 40 var sekundære reseksjoner hvor primæroperasjon var utført av henvisende lege eller annen instans.

Gjennomsnittlig tid fra henvisningens dato til operasjonstidspunkt var 20 dager (median 18) Det var 109 kvinner og 78 menn. Gjennomsnittsalder 71 år (range 25-97 år, median 72 år). De fleste tumores var lokalisert til hode/hals regionen (132/187) 133 av pasientene var henvist av hudlege, 52 henvist fra primærlege, 1 henvist av nevrokirurg og 1 pasient kom som privat pasient uten henvisning. PDT var utført i forkant hos 43/187.

Biopsi var tatt av henvisende lege i 116/187.

Ufrie kanter ble påvist ved 21/187 operasjoner (11,2%). 16/187 tumores var ufri til sidekant, 3/187 var ufri i dypet og 2/187 var ufri både i dypet og til siden.

83/187 tumores (44%) hadde et aggressivt vekstmønster («high risk BCC»). Av disse var 77/187 klassifisert som morfea/infiltrerende mens 6/187 var micronodulære. 75/177 tumores var nodulære mens 29/187 var superficielt spredende.

Ved primære operasjoner var det ufrie kanter i 16/147 (10,1%), mens det ved sekundære reseksjoner var ufrie kanter i 5/40 (12%).

Ufrie kanter hos «high risk BCC» (morfea + micronodulære) var 15/83 (18,0%). I gruppen nodulære/superfisielle var det ufrie kanter hos 6/104 (5,8%) Av de 21 pasientene med ufrie kanter ble 2 henvist til St.Olavs Hospital for vurdering mhp reeksisjon med frysesnitt eller strålebehandling. 1 pasient ønsket ikke ytterligere behandling De resterende 18 pasientene ble reoperert hos oss. Tumorrest ble funnet hos 5/18 reoperasjoner (28%), ingen tumorrest hos 13/18 (72%).

Diskusjon Våre resultater synes å stå seg godt jamført med andre publiserte data. Mer detaljerte sammenligninger vil bli fremlagt i presentasjonen på høstmøtet samt mulige forklaringer på ulikheter i resultatene etter kirurgi.

Plastikkirurgi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

16

KJØNNSBEKREFTENDE BEHANDLING VED TRANSSEKSUALISME HVA ER UTFORDRINGENE? Tønseth KA1, Husnes KV1, Oliver N1, Bjark T1, Gulbrandsen K2, Wæhre A3 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus 2 NBTS voksenutredning, Oslo Universitetssykehus 3 Avdeling for barn og ungdoms psykiske helse på sykehus, Oslo Universitetssykehus

1

Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) er en tverrfaglig organisering av ulike spesialiteter ved Oslo Universitetssykehus som har som mandat å utrede og behandle personer med transseksualisme. I løpet av de siste årene har det vært en utvikling på flere plan som gjør at tjenesten har hatt særskilte utfordringer: 1. De ulike begrepene som for eksempel transseksualisme, transpersoner, kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens blir ofte brukt om hverandre. Dette er for de aller fleste inklusiv media og politikere forvirrende og gjør at problemstillinger blir tolket på ukorrekt måte.

2. I løpet av de siste 10 årene har antall henviste pasienter til tjenesten blitt mangedoblet.

I 2018 mottok vi 684 henvisninger, hvor av 235 under 18 år. Det er særlig biologiske jenter med ønske om å være det motsatte kjønn som har hatt en sterk økning.

3. I 2016 ble Lov om endring av juridisk kjønn innført. Dette medfører at alle som ønsker endret juridisk kjønn kan endre dette uten ytterligere vurdering av spesialisthelsetjenesten. Dette har gitt utfordringer i forhold til hva man skal tilby av enkelte medisinske tjenester til de personer som har endret juridisk kjønn.

4. NBTS er en nasjonal behandlingstjeneste. Likevel er det andre aktører som tilbyr hormonell og kirurgisk tjeneste. Dette er særlig problematisk når personer som utredningstjenesten mener ikke er tjent med medisinsk behandling likevel får dette. I tillegg er diagnostisering særlig vanskelig når hormonell behandling er påbegynt før utredningen er ferdig, slik at man kan være usikker på om personen er tjent med ytterligere kirurgisk behandling.

5. Mulighetene innen kjønnskorrigerende kirurgi har utviklet seg. Imidlertid er langtidsresultater på mye av denne kirurgien uavklart og relatert til relativt høy komplikasjonsrisiko. Dette dreier seg om for eksempel urethrakirurgi, penisimplantat og vaginektomi.

6. Helsedirektoratet har startet et arbeid som skal resultere i en nasjonal faglig retningslinje for behandling av personer med kjønnsinkongruens. I motsetning til tilsvarende arbeid med andre nasjonale retningslinjer hvor ulike spesialister innen fagområdet blir samlet, er arbeidsgruppen som skal gi innspill til denne veilederen satt sammen av en rekke foreninger/organisasjoner uten medisinsk faglig bakgrunn og som ikke forholder seg til vitenskapelig dokumentasjon.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

17

Gulseth E1,2, Urdal A1, Andersen MH2,4, Emblem R1,2, Sæther-Hagen T1, Aksnes G1, Diseth T2,3, Korvald HC5, Wæhre A2,3.

1 Barnekirurgisk seksjon, Oslo Universitetssykehus, OUS. 2 Universitetet i Oslo, UiO. 3 Seksjon for barn og unges psykiske helse på sykehus, OUS. 4 KIT transplantasjonsmedisin, OUS. 5 Seksjon for spesialisert plastikkirurgi, OUS.

Bakgrunn Det mangler kunnskap om helse-relatert livskvalitet hos ungdommer som er operert for hypospadi. Tidligere studier har i all hovedsak fokusert på voksne pasienter som er operert for hypospadi(1). Det påpekes spesielt at vi har mangelfull kunnskap om ungdom når det gjelder psykososial helse og seksuell utvikling(2, 3).

Mål Hovedmålet med denne studien er å utvikle kunnskap om norske ungdommer operert for hypospadi, både når det gjelder kirurgiske resultater, livskvalitet, psykososial - og seksuell helse, også sett i forhold til graden av hypospadi. Sekundære mål er å kartlegge pårørendes livskvalitet, fysiske og mentale helse. Samt kartlegge livskvalitet, psykososial og seksuell helse hos friske gutter fra videregående som kontrollgruppe. Kunnskapen vil være sentral for planlegging av fremtidig behandling og oppfølging.

Pasienter og metode Vi har etablert en kirurgisk poliklinikk der alle 16 åringer som er operert for hypospadi innkalles. Ved konsultasjonen gjøres en standardisert klinisk undersøkelse av barneurolog, samt kartlegging av psykososial og seksuell helse ved hjelp av spørreskjemaer. Foruten den kliniske undersøkelsen gjøres det flowmetri med resturin, samt registrering av pubertetsutvikling ved Tanner stadier. Datainnsamlingen knyttet til livskvalitet, psykososial og seksuell helse baseres på validerte spørreskjema og et semistruktuert intervju. Til det semistrukturerte intevjuet brukes en allerede validert og godkjent intervjuteknikk. I forkant av studien er det gjort feasibility testing av metodene for datasamling der ungdom i relevant alder har deltatt og bidratt med tilbakemelding og innspill. Det er ønskelig med utvalgsstørrelse på 120 pasienter, og 60 deltakere i kontrollgruppen.

Status/Foreløpige erfaringer Kirurgisk poliklinikk for ungdom operert for hypospadi ble etablert våren 2019. Det er til nå inkludert 20 pasienter i studien, og vår erfaring er at dette er et ønsket tilbud. Av en kontrollgruppe på 60 friske ungdom er 30 inkludert så langt.

1.

Adams J, Bracka A. Reconstructive surgery for hypospadias: A systematic review of long-term patient satisfaction with cosmetic outcomes. Indian J Urol. 2016;32(2):93-102.

2.

Schonbucher VB, Weber DM, Landolt MA. Psychosocial adjustment, health-related quality of life, and psychosexual development of boys with hypospadias: a systematic review.

J Pediatr Psychol. 2008;33(5):520-35.

3.

Andersson M, Sjostrom S, Wangqvist M, Ortqvist L, Nordenskjold A, Holmdahl G. Psychosocial and Sexual Outcomes in Adolescents following Surgery for Proximal Hypospadias in Childhood. J Urol. 2018;200(6):1362-70.

Urologi

PRESENTASJON AV STUDIE: KIRURGISKE RESULTATER, LIVSKVAITET, PSYKOSOSIAL OG SEKSUELL HELSE HOS GUTTER SOM ER OPERERT FOR HYPOSPADI.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

18

EKTOPISK URETER – EN SJELDEN ÅRSAK TIL URININKONTINENS Røkkum H, Aksnes G Seksjon for barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, Pb 4950 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Urininkontinens hos barn skyldes som regel nevrogene eller funksjonelle blæreforstyrrelser.

Hos et fåtall er en ektopisk ureter med innmunning i uretra eller vagina årsak til urinlekkasjen.

Tilstanden rammer primært jenter. Typisk sykehistorie er dryppinkontinens, men ellers normale miksjoner ettersom blærefunksjonen er upåvirket. Noen har også residiverende urinveisinfeksjoner. Tilstanden skyldes oftest dobbelt nyreanlegg, der ureter fra øvre anlegg munner ektopisk. Sjeldnere forekommer en ektopisk munnende ureter fra en dysplastisk nyre, der størrelse eller beliggenhet og ikke påvisbar funksjon ved renografi gjør at det feilaktig tolkes som nyreagenesi. En nyre eller et øvre nyreanlegg uten påvisbar funksjon kan likevel produsere nok urin til å gi plagsom lekkasje. Ved begge tilstander kan diagnosen være vanskelig å stille. Urinlekkasjen er psykososialt belastende, og mange av disse pasientene gjennomgår årelang utredning før riktig diagnose blir stilt. Behandlingen er enkel, med enten nefrektomi, heminefrektomi eller reimplantasjon av ureter. Vi ønsker derfor å sette fokus på denne diagnosen og har evaluert pasienter behandlet for ektopisk munnende ureter ved barnekirurgisk seksjon på OUS de siste 10 år.

Materiale og metode Vi søkte på de aktuelle operasjonskodene for nefrektomi, heminefrektomi og reimplantasjon av ureter, og gikk gjennom journalen til alle pasienter under 18 år som gjennomgikk disse operasjonene i perioden fra januar 2009 – august 2019. Pasienter vi manglet oppfølgingsdata på ble kontaktet per telefon.

Resultater I løpet av 128 mnd (januar 2009 - august 2019) ble det gjennomført 394 operasjoner: 160 nefrektomier, 106 heminefrektomier og 128 reimplantasjoner. Av disse pasientene hadde 23 en typisk sykehistorie for ektopisk munnende ureter. Alle var jenter.

Ti av pasientene var under to år ved operasjonen, og alle hadde blitt utredet grunnet prenatalt diagnostisert hydronefrose og/eller urinveisinfeksjoner. Anamnestisk var det mistanke om en ektopisk munnende ureter hos åtte av disse ti. Alle hadde dobbeltanlegg, hvorav ni ble påvist ved UL og ett først ved MR. MR og cystoskopi støttet mistanken om ektopisk munnende ureter hos alle disse ti. Hos ni var det øvre anlegget nær funksjonsløst og ble fjernet, mens en hadde god funksjon i det øvre anlegget og ble operert med reimplantasjon av ureter fra dette anlegget. Ingen har hatt lekkasjeproblematikk etter operasjonen.

De resterende 13 ble utredet grunnet inkontinens og en typisk sykehistorie for ektopisk munnende ureter. Median alder i denne gruppen var åtte (3-17) år. Hos ti forelå et dobbelanlegg, ni påvist ved UL og ett først ved MR. Hos disse ti var det øvre anlegget nær funksjonsløst og ble fjernet. Tre barn (7, 10 og 13 år) hadde en dysplastisk, funksjonsløs nyre, påvist ved UL hos en og ved MR hos to. Disse tre ble operert med nefrektomi. Vi mangler oppfølgingsdata på en pasient, de øvrige 12 ble kontinente for urin etter operasjonen.

En pasient hadde postoperativ overfladisk sårinfeksjon, og to pasienter hadde postoperativ urinveisinfeksjon, alle vellykket behandlet med antibiotika.

Konklusjon Ektopisk munnende ureter er en sjelden årsak til urininkontinens og finnes i hovedsak hos jenter. Tilstanden kan være svært belastende for pasienten. Riktig diagnose kan være vanskelig å stille, og mange kommer derfor sent til behandling. Behandlingen er som regel ukomplisert, og pasientene blir kvitt lekkasjen etter operasjon.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

19

Borgenvik TL, Klein W, Thorsen B. Urologisk avdeling Sykehuset Østfold HF 1714 Grålum Bakgrunn Fourniers gangren er en perineal, perianal eller genital nekrotiserende bløtvevsinfeksjon som i de fleste tilfeller er en polymikrobiell infeksjon som affiserer menn betydelig oftere enn kvinner med flest rapporterte kasus i alderen 30-60 år. Vi presenterer her en kasuistikk som beskriver Fourniers gangren hos en 77 år gammel kvinne uten andre risikofaktorer enn overvekt, samt en deskriptiv analyse av komorbiditet og demografiske pasientdata for innlagte pasienter med kirurgisk bekreftet Fourniers gangren ved Sykehuset Østfold i perioden 20102019.

Kasuistikk En 77 år gammel kvinne uten andre risikofaktorer enn fedme (BMI 35,9) innkom kirurgisk akuttmottak med en ukes sykehistorie med nedsatt almenntilstand og to smertefulle oppfylninger i perineum. Pasienten er ved ankomst afebril, orienterende blodprøver viser CRP 568 og nytilkommet akutt nyresvikt. Ved klinisk undersøkelse har hun perineale områder med hudnekrose og fluktuasjon. CT viser subkutant emfysem. Hun ble behandlet med bredspektret antibiotika og gjennomgikk til sammen 6 operative revisjoner med omfattende nekrosektomi.

Bakteriologi viste multimikrobiell infeksjon. Hun ble etterhvert behandlet med lukking av huddefekt med en kombinasjon av V-Y-plastikk og transposisjonslapp. Postoperativt forløp var komplisert med sekundær infeksjon med lappnekrose og hun gjennomgikk ytterligere fem sårrevisjoner med ny transposisjonslapp og delhudstransplantasjon hvor man etterhvert har oppnådd tilfredsstillende huddekning foruten fortsatt poliklinisk oppfølging for en mindre defekt i høyre lyske.

Resultat Totalt 15 pasienter var innlagt med kirurgisk bekreftet nekrotiserende infeksjon perinealt, perianalt og/eller genitalt i perioden. Gjennomsnittsalder var 63 år, 3 kvinner og 12 menn.

Identifiserte risikofaktorer var diabetes mellitus (n=7, 47%), fedme definert som BMI ³ 30 (n=6, 40%), immunosupprimerende medikamenter (n=3, 20%), perifer karsykdom (n=2, 13%), samt cancer (n=1) og alkoholisme (n=1). 9 pasienter (60%) hadde mer enn 1 identifiserbar risikofaktor, og alle hadde minst 1. En utløsende faktor ble påvist hos 53% (n=8, perianalabscess n = 6, tynntarmsileus med overgangssone i fossa iliaca n = 1 og forutgående dorsal incisjon n = 1). Multimikrobiell infeksjon ble påvist hos 12 pasienter (80%).

Konklusjon Av totalt 15 pasienter innlagt med Fourniers gangren var 12 menn, og 9 hadde mer enn 1 identifiserbar risikofaktor som predisponerer for alvorlig infeksjon, med gjennomsnittsalder 63 år. Fourniers gangren er en uvanlig sykdom med sjelden forekomst hos kvinner og enda sjeldnere uten immunosupprimerende risikofaktorer. Det aktuelle kasus understreker viktigheten av høy klinisk mistanke om nekrotiserende infeksjon ved alvorlig symptomatikk hos pasienter med mistenkt hudfokus da rask kirurgisk intervensjon er livreddende.

Urologi

FOURNIERS GANGREN HOS EN FRISK OVERVEKTIG KVINNE – EN KASUISTIKK OG GJENNOMGANG AV JOURNALDATA VED SYKEHUSET ØSTFOLD I PERIODEN 2010-2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

20

PROSTATOSYMFYSEAL FISTEL OG SYMFYSITT. EN KASUISTIKK. Hoem L, Urologisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Nordlandsykehuset, 8005 Bodø Bakgrunn Poster nr 9, kongress Nordisk Urologisk Forening, Island juni 2019, refererer materiale, 10 pasienter, på urosymfyseal fistel og osteitis pubis etter ekstern strålebehandling for prostatakreft. Det meddeles behandlig med langvarig antibiotika, debridement av ben og cystectomi eller Brickeravledning alene. På de sykeste pasientene nefrostomier eller urethralt kateter og langvarig antibiotika. Bruk av oment nevnes ikke, heller ikke ved samtale med forfatter.

I litteraturen finner man bare et fåtall med post-TURP prostatosymfyseal fistel, behandlet forsøksvis med langvarig kateterbtuk, antibiotika og antiflogistika.Vi presenterer en alternativ behandling.

Kasuistikk En 75 år gammel mann, med LUTS, prostatvolum 60ml, fikk utført TURP på lokalsykehus jan 2018. Teknisk noe besværlig, grundig hemostase, suprapubisk drenasje peroperativt.

Benign histologi. 7 uker etterpå innlagt med betydelige smerter fortil i bekkenet. Vurderes tverrfaglig av ortoped, nevrolog og gastrokirurg, blant annet med laparoskopi, uten funn av patologi. Oppvekst av aerokokker i urin, langvarig antibiotikabehandling. Pasienten er vedvarende invalidisert av smerter og bruker krykker og rullestol. MR desember 2018 viser trolig symfysitt og urosymfyseal fistel, og medfører videre behandling på Nordlandssykehuset.

Ved klinisk undersøkelse februar 2019 har pasienten de samme invalidiserende smerter, dysuri og pollakisuri. CRP<5. CT viser symfyseødem og prostatosymfyseal fistel, som bekreftes ved endoskopi, i taket av prostata, rett distalt for meatus internus. I tillegg ser man restadenomer som behandles samme måned med ny TURP for å optimalisere utløp. Benign histologi. Dessverre vedvarende invalidiserende smerter. Således planlegges laparotomi.

Som ledd i preoperativ vurdering 3 måneder senere konfirmeres samme endoskopiske bilde av fistel. Det gjøres laparotomi, blottlegging av fistel og interponering av oment for å blokkere transport av urin til symfysen. Nærmest umiddelbart klinisk bedre. Ved 8-ukers kontroll er pasienten smertefri, i full aktivitet med skogsarbeid. Ingen plager per dags dato bortsett fra stadig nocturi.

Diskusjon Urosymfyseal fistel og symfysitt synes å være en sjelden tilstand. Underrapportering er mulig.

Behandling av fistel etter stråleskade kan være forskjellig fra behandling etter TURP. Vi tror likevel at bruk av oment, som ellers i fistelkirugi, kan være verd et forsøk på prostatosymfyseal fistel og symfysitt, både etter stråling og etter kirurgi.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

21

Hypothesis/Aims of study: Sacral neuromodulation (SNM) has been successfully tried in the treatment of bladder pain conditions (1). However, we have not been able to find any reports of the effect of SNM in patients with painful postmicturion or after contractions, after contraction defined as the â&#x20AC;?pressure increase after flow ceases at the end of micturitionâ&#x20AC;? (2).

We here present a case series of such patients.

Study design, materials and methods: 7 patients, all female, age 20-27 years with a long history of daily bladder pain immediately after completed micturition were referred to our pelvic care center. The patients were all in good health and none had neurological disorders.

They had all tried mirabegron 50 mg and 6 had also used anticholinergics with no effect of the drug treatment on symptoms in 5 and moderate effect in 2 of the patients. In 4 of the patients the pain was so severe that they had quit work or delayed studies, the remaining 3 reported very bothersome symptoms with life quality impairment. Standard urodynamics with pressure flow demonstrated filling phase overactivity in 3 patients. All 7 had painful after contractions, the pain at the after contraction during the pressure-flow study mimicking the pain they regularly experienced after micturition. There were no other signs of bladder dysfunction. The 7 patients had a tined lead implanted in a first session. They then had a test period of approximately 3 weeks with a temporary pacemaker before implantation of the InterStim. The patients have had our standard follow-up regime for SNM patients to evaluate response and functioning of the InterStim at 6 weeks, 3,6 and 9 months and then yearly. We have performed a new urodynamic examination in 4 of the patients with the InterStim in place and turned on.

Results: All 7 patients reported complete remission of pain at the end of the test period. They have been followed for 4-30 months (mean 16 months). 5 of the patients are still completely without bladder pain, 1 experiences episodes with moderate postmicturition pain at 2 week intervals and the last has low grade pain after som micturitions and most probably needs replacement of the tined lead. In the 4 patients who had a new urodynamic examination with ongoing stimulation there was no change in the urodynamic parameters, they still had their after contractions, albeit without pain.

Interpretation of results: This is a small cohort of patients with an unusual type of bladder pain. The results were consistent, all the patients implanted responded to the treatment and had a strong symptom relief that has persisted in most of the patients. SNM appears to change the perception of the pain elicited by the after contraction as the contraction is still present during treatment. The observation period is relatively short, but the observed efficacy is similar to results when SNM is used for other indications. At present we have only had female patients, no males. We have no explanation for this gender difference.

Conclusion: This is a case series that for the first time indicates a role for SNM in the treatment of painful after contractions.

References: Mahran A, Baaklini G, Hassani D, Abolella HA, Safwat AS, Neudecker M, Hijaz AK, Mahajan ST, Siegel SW, El-Nashar SA Sacral neuromodulation treating chronic pelvic pain: a meta-analysis and systematic review of the literature Int Urogynecol J 2019 Mar 14.

Doi:10.1007/s00192-019-03898-w (Epub ahead of print) Paul Abrams Urodynamic Techniques p. 75 In: Urodynamics. Paul Abrams, Springer London 2006.

Urologi

BLADDER PAIN CAUSED BY AFTER CONTRACTIONS SUCCESSFULLY TREATED WITH SACRAL NEUROMODULATION

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

22

ONCOLOGICAL AND FUNCIONAL OUTCOMES AND COMPLICATIONS AFTER SALVAGE ROBOTASSISTED LAPAROSCOPIC RADICAL PROSTATECTOMI (SRALP) Stokke S, Brennhovd B, Hoff JR*, Berge V Urologisk avdeling, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus *BestHelse, Nordstrand, 1177 Oslo Introduction According to the European Guidelines of urology, sRALP after radiorecurrent prostate cancer has the best likelihood of achieving local control relative to other salvage treatments.

However, this must be weighed against the possible adverse events, which are increased compared to primary surgery because of the risk of fibrosis and poor wound healing due to radiation. In this study we assessed sRALP functional outcomes and complications Materials and Methods We retrospectively collected data from Oslo University Hospital on sRALP of recurrent prostate cancer after local nonsurgical treatment. Patients underwent sRALP during January 2013 to May 2019. Biochemical recurrence (BCR) was defined as PSA ≥ 0.2 ng/ml. The Clavien-Dindo classification was applied to classify complications.

Results We included 40 consecutively sRALPs. Median follow up (FU) was 24.9 months (1.4 – 60.8 months). Eighteen patients (45%) had positive surgical margins. At last FU 29 patients (72.5%) were without ADT and among these, 16 patients (40%) had no BCR. There were 11 urethra strictures (27.5%). Twelve patients (30%) had complete urinary incontinence and 12 patients had moderate incontinence. One patient developed rectal fistula. There were 4 salvage cystectomies with urinary diversion am Bricker and 6 patients had implantation of artificial sphincter prosthesis (AMS 800). Eighteen patients (45 %) had surgical complication classified as Clavien Dindo grade ≥ 3.

Conclusion sRALP can offer local control of recurrent prostate cancer or may delay start of endocrine treatment. However, this option must be balanced against the substantial risk for major complications.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

23

Bjerkseter C1, Knutsen T2, Aarsæther E1,2 1 2

Institutt for klinisk medisin, UiT-Norges arktiske universitet Urologisk Avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

Bakgrunn I de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i sykehus anbefales peroral trimetoprim/sulfa 320/1600 mg som enkeltdose før transrektale prostatabiopsier, mens det i de europeiske retningslinjene argumenteres for bruk av quinoloner. Insidensen av infeksjoner etter slike biopsier er økende, og assosiert med økende resistens mot quinoloner. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vi i en årrekke praktisert trimetoprim/sulfa 320/1600 mg som profylakse gitt rett før prosedyren, med tillegg av ytterligere en dose etter 12 timer. Målsetningen med studien var å kartlegge insidensen av urosepsis, bakteriologisk agens og resistensmønster etter gjennomgått transrektal ultralyd guidet prostata biopsi (TRUSgpb).

Material og metode Vi undersøkte retrospektivt pasienter som gjennomgikk TRUSgpb fra år 2014 til og med 2017. Inklusjonskriteriene for studien var utvikling av infeksjon og innleggelse i sykehus innen 30 dager etter TRUSgpb. Pasientene ble identifisert ved å kombinere prosedyrekoden for TRUSgpb med diagnosekodene for infeksjon i UNN sitt elektroniske journalsystem. Data ble manuelt hentet ut fra pasientenes journal og analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk.

Resultater 1143 pasienter gjennomgikk TRUSgpb fra 2014 til og med 2017. 19 (1,7%) av disse ble innlagt med infeksjon. Av pasienter innlagt med infeksjon oppfylte 18 kriteriene for urosepsis. 12 av 19 hadde positiv blodkultur med vekst av Escherichia coli (E. Coli), mens 11 av 12 hadde trimetoprim-sulfametoxazol resistente E. Coli-stammer. To av 12 hadde resistente E. Coli-stammer for ciprofloxacin. Hos en pasient påviste man en ESBLpositiv E. Coli stamme. Ingen av E. Coli-stammene var resistente mot gentamicin.

Konklusjon Antallet registrerte infeksjoner som fører til sykehusinnleggelse etter TRUSgpb ved UNN i undersøkte tidsrom er lavere enn det som er rapportert i tidligere studier. Tilstanden er imidlertid svært alvorlig for de som rammes, og vi vurderer forløpende profylakse og biopsimetode for å redusere infeksjonsraten etter prostatabiopsier.

Urologi

UROSEPSIS ETTER TRANSREKTAL ULTRALYDVEILEDET PROSTATABIOPSI. EN RETROSPEKTIV PASIENTSERIE FRA 2014 TIL 2017 VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

24

TRANSCORPORAL IMPLANTASJON AV CUFF VED ANLEGGELSE AV AMS 800 SFINKTERPROTESE– ERFARINGER MED 9 FØRSTE KASUS VED ST.OLAVS HOSPITAL Karlsvik, A-K, Birke, H. Urologisk avdeling St.Olavs hospital, Pb 3250 Torgarden, 7006 Trondheim.

Bakgrunn Man ser et økende behov for operativ behandling av stressinkontinens hos menn, mye betinget i et økende antall radikale prostatektomier.

For pasienter med alvorlig lekkasje er kunstig sfinkter med AMS 800 en aktuell behandlingsmetode. Bruk av kunstig sfinkterprotese kan medføre komplikasjoner i form av blant annet infeksjoner, erosjon og smerte. Man ser at særlig pasienter som har vært strålebehandlet har økt risiko for komplikasjoner.

Alternativ plassering av cuff transcorporalt kan gjøres i forsøk på å redusere risiko for komplikasjoner som erosjon.

Ved St.Olavs hospital er det nå startet opp med anleggelse av transcorporal cuff hos utvalgte pasienter. For pasienter som er tidligere strålebehandlet og har ereksjonssvikt fra før kan transcorporal anleggelse av cuff vurderes som primæroperasjon. Her gjennomgås korttidserfaringer med de første pasientene som har fått anlagt transcorporal cuff.

Materiale, metode og resultat Retrospektiv journalgjennomgang av de 9 første pasientene som har fått anlagt transcorporal cuff ved St.Olavs hospital. 6 av 9 pasienter er tidligere strålebehandlet.

5 av 9 pasienter har fått transcorporal anleggelse av AMS 800 som første inkontinensprosedyre. Hos 4 av disse var indikasjonen tidligere stråling. Hos den siste pasienten ble det gjort peroperativ beslutning om transcorporal anleggelse av cuff på bakgrunn av atrofisk uretra.

4 av 9 pasienter har fått anlagt transcorporal AMS 800 på grunn av komplikasjoner etter annen inkontinenskirurgi. 2 av 9 pasienter hadde smerter etter ATOMS. 2 av 9 pasienter hadde erosjon etter tidligere anlagt AMS 800 uten transcorporal tilgang.

Observasjonstiden er fortsatt kort, kun 3 pasienter har observasjonstid over 1 år.

Komplikasjoner i relasjon til cuff til nå er sett hos 1 pasient. Det ble her gjort reoperasjon med anleggelse av større cuff grunnet urinretensjon kort tid etter primæroperasjon.

1 pasient har smerter i scrotalhud, men ikke ønske om fjerning av AMS800. 2 pasienter er reoperert grunnet problemer relatert til pumpe i scrotum. Ved kontroller så langt har 2 pasienter angitt lett lekkasje, øvrige har kun angitt at de har vært fornøyd.

Diskusjon Man er ved St.Olavs hospital i oppstartsfasen med implantering av transcorporal cuff ved anleggelse av AMS 800 sfinkterprotese for stressinkontinens. Observasjonstiden er per nå kort og antall opererte pasienter er få.

Så langt er resultatene gode med liten grad av lekkasje etter operasjon og få komplikasjoner på kort sikt. Det er så langt ikke sett erosjoner.

Konklusjon Transcorporal implantasjon av cuff ved anleggelse av AMS 800 har ikke gitt tydelig økning i komplikasjoner på kort sikt. Man avventer langstidsdata for å se komplikasjonsrate og effekt over tid.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

25

WORK STATUS AND WORK ABILITY AFTER RADICAL PROSTATECTOMY OR ACTIVE SURVEILLANCE FOR PROSTATE CANCER

a Department of Urology, Telemark Hospital Trust, Skien, Norway b Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway c National Advisory Unit for Late Effects after Cancer Therapy, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo, Norway d Department of Research and Development, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway. e Department of Research and Development, Telemark Hospital Trust, Skien, Norway f Department of Pharmaceutical Bioscience, School of Pharmacy, University of Oslo, Norway g Department of Urology, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway. h Institute of Cancer Genomics and Informatics, Oslo University Hospital, Oslo, Norway

Objective Being able to work is important for health-related quality of life (HRQoL), and little is known about work life after radical treatment for prostate cancer (PCa). The aim was to investigate work status (WS) and work ability (WA) after radical prostatectomy (RP) or active surveillance (AS) for PCa, and to identify factors associated with reduced WA. Materials and methods The study was cross-sectional. In 2017, men treated with RP (n=442) or AS (n=164) at two Norwegian general hospitals were asked to complete questionnaires measuring adverse effects (AE), HRQoL, aspects of work life and psychological factors at a median of 4.1 (range 1.38.1) years after diagnosis. Clinical data were retrieved from medical records. WS was categorized into employed, unemployed or retired. WA was rated using the Work Ability Index. Regression analysis was performed to find factors associated with reduced WA. Results WS was similar for the RP and AS groups at diagnosis and survey. There was a small reduction in WA from diagnosis to survey and the difference between the RP and AS groups was non-significant. Older age, poorer self-rated health, poorer incontinence score, more chronic fatigue, and increased anxiety and depressive symptoms were associated with reduced WA, while treatment method, urinary bother and use of pads were not. The cross-sectional design was a limitation.

Conclusion The impact of RP and AS on WS and WA was almost similar. Age and psychological variables were more strongly associated with reduced WA than cancer-related variables.

Urologi

Rasmus Nilssona,b, Alv A. Dahlb,c, Tomm Bernklevb,d,e, Hege Kerstene,f, Erik Skaaheim Haugg,h

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

26

IMPACT OF POSITIVE SURGICAL MARGINS ON SECONDARY TREATMENT, PALLIATIVE RADIOTHERAPY AND PROSTATE CANCER-SPECIFIC MORTALITY. A POPULATION-BASED STUDY OF 13 198 PATIENTS Kvåle R1,2, Myklebust TÅ3,4, Fosså SD4,5,6, Aas K7, Ekanger C1, Helle SI1, Honoré A8, Møller B4 1 Department of Oncology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway 2Department of Health Registry Research and Development, Norwegian Institute of Public Health, Bergen, Norway 3 Department of Research and Innovation, Møre and Romsdal Hospital Trust, Ålesund, Norway 4 Cancer Registry of Norway; Oslo, Norway 5 Department of Oncology, Oslo University Hospital, Norway, 6 University of Oslo, Norway 7Department of Surgery, Vestre Viken Hospital Trust, Drammen, Norway 8 Department of Urology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway Background Studies evaluating the impact of positive surgical margins on prostate cancer-specific mortality have been inconsistent. We therefore evaluated the impact of surgical margin status on subsequent secondary treatment, palliative radiotherapy and prostate cancer-specific mortality.

Methods 14 837 men treated with radical prostatectomy in the period 2001-2015 were identified from the Cancer Registry of Norway. 13 198 (89%) patients had complete data on preoperative PSA levels, pathological T-category, Gleason score in the prostatectomy specimen and margin status. Multivariable Cox proportional hazards models were used to evaluate the risk, and flexible parametric models for the cumulative incidence were fitted to predict probabilities of secondary treatment (salvage radiotherapy or prophylactic breast radiation), palliative radiotherapy and prostate cancer-specific mortality.

Results After a median follow-up time of 5.2 years (3561 patients had ≥ 8 years of follow-up), positive surgical margins were independently predictive of secondary treatment (HR = 2.43, 95% CI: 2.21–2.66) and palliative radiotherapy (HR = 1.45, 95% CI: 1.03–2.05). After ten years, the absolute increased risk for palliative radiotherapy in patients with positive surgical margins after radical prostatectomy, varied between 0.1% in pT2, Gleason score 6 tumours to 12% for pT3b, Gleason score 9-10 tumours. Positive surgical margins were not independently associated with prostate cancer-specific mortality (HR = 1.14, 95% CI: 0.82– 1.59).

Conclusions Positive surgical margins were associated with increased application of secondary treatment and palliative radiotherapy, but were not predictive for prostate cancer-specific mortality. As the use of palliative radiotherapy was only marginally increased in patients with positive surgical margins and the lowest-risk disease characteristics, avoiding positive surgical margins may be of greatest prognostic relevance to patients with higher-risk disease characteristics.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

27

Bakgrunn Det har kommet flere publikasjoner om «tubeless» PCNL. For videre utvikling har vi deltatt på avansert endourologisk kurs i Milano hos Guido Giusti. Etter kurset har kursdeltaker hatt motivasjon for å gjennomføre PCNL på St Olavs Hospital «tubeless».

Hensikt Man forventet å kunne redusere liggetid, minske plager for pasienten og samtidig opprettholde trygg behandling for pasienten.

Metode 1 år senere gjorde jeg opp materialet for å se om forventningene har blitt innfridd.

Systematisk gjennomgang av journaler 13 mnd etter at kursdeltaker var tilbake fra overlegepermisjon.

Begrepet «tubeless» har blitt brukt litt forskjellig. Noen bruker verken nefrostomi eller JJstent, andre bruker begrepet for å beskrive at de ikke bruker nefrostomi. Her forstår man «tubeless» som «uten nefrostomi».

Resultater Det ble utført 51 PCNL, hvorav 14 kombinasjonsinngrep (RIRS + PCNL samtidig), 5 prosedyrer med fleksible cystoskop eller ureterorenoskop gjennom PCNL-kanal og 3 miniperc.

Valg av drenasjeform har vært avhengig av operatørens peroperative vurdering.

19 fikk nefrostomikateter Ch 16-20, 7 fikk både JJ-stent og nefrostomikateter og 25 fikk kun JJ-stent.

Gjennomsnittlig liggetid (inklusive operasjonsdag) fordeler seg slik: I gruppen med nefrostomi 5,4 døgn, nefrostomi + JJ-stent 6,4 døgn og med kun JJ-stent 3 døgn, hvorav 21 reiste enten 1. eller 2. postoperative dag. Total gjennomsnittlig liggetid har vært på 3,5 døgn.

Fordi det har vært en subjektiv avgjørelse vilken avlastning som har blitt valgt, har man også sett på andre parametre som operasjonstid, blødning, steinbyrde og operatør. Operasjonstid, blødning og steinbyrde fordeler seg likt. Det er kun forskjell på hvem som har operert.

Man har sett på avløpsrelaterte komplikasjoner, som er sjeldnere i JJ-stent-gruppen.

Gjennomsnittlig liggetid etter PCNL i 2015 (da alle fikk nefrostomi Ch 16-20) har vært på 5,3 døgn.

Konklusjon Det er trygt å legge kun JJ-stent. Pasienter reiser tidligere og vi har redusert vår gjennomsnittlige liggetid fra 5,3 til 3,5 døgn.

Urologi

PCNL «TUBELESS» PÅ ST OLAVS HOSPITAL - 1ÅR ETTER AVANSERT STEINKURS Birke H., Vigrestad L.C.L Urologisk avdeling, kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

28

ESWL-BEHANDLING PÅ ST OLAVS HOSPITAL VED NEDRE CALYXSTEINER 2015 VS 2018 Økdal T.N., Lerstad Aa.Aa., Birke H., Vigrestad L.C.L Urologisk poliklinikk/Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Bakgrunn I 2016 gjennomførte vi store forandringer innenfor ESWL-behandling ved St Olavs Hospital.

Behandlingen ble flyttet fra dagkirurgen til poliklinikken, peroralt smertelindring istedenfor sedasjon, det ble anskaffet en ny ESWL-maskin med mulighet for ultralyd i tillegg til røntgen for å lokalisere stein. Dedikerte sykepleiere tok over ansvar for behandlingen. Forventet effekt av disse endringene var kortere sykehusopphold, høyere kostnadseffekt og ikke minst bedre effekt av steinbehandlingen med ESWL. Metode Retrospektiv systematisk gjennomgang av journaler/røntgenundersøkelser for pasienter gjennomgått ESWL for nedre calyx steiner 2015 vs 2018 for å se om endringene vi har gjort, har gitt ønsket effekt.

Resultater Det ble gjennomført 52 ESWL i 2015 for stein fra 4-26mm, i 2018 41 ESWL for stein fra 413 mm.

Resultater ble delt inn i 3 grupper: a) Vellykket – steinfri eller restkonkrement(er) på <5 mm med forventet spontanavgang. I 2015 var det 22 (42,3%) og i 2018 23 (56%) b) God effekt, men URS/ RIRS nødvendig i 2015 var det 2 (3,85%) i 2018 5 (12,2%) c) Liten/ ingen effekt og annen operasjon nødvendig i 2015 28 (53,85%) og i 2018 var det 13 (31,71%). En undergruppe ble ESWL med ingen/liten effekt, men ingen videre behandling i 2015 var det 10 (19,23%) og i 2018 var det 2 (4,88%).

Diskusjon Vellykket ESWL har betydelig økt fra 42,3% i 2015 til 56,1% i 2018. Tar man gruppe a og b sammen som indikator for ESWL-effekt, så har dette økt fra 46,15% til 68,3%. I både 2015 og 2018 hadde man 1 pasient med steingate. Det er en stor andel på nesten 20% som hadde ingen effekt i 2015, men fikk ingen videre behandling. Det kommer ikke fram i journalen hvorfor denne avgjørelsen er tatt. I 2018 ble to pasienter ikke videre behandlet pga betydelig komorbiditet. Liten /ingen effekt har blitt betydelig redusert fra 53,85% til 31,71%.

Konklusjon ESWL -resultater for nedre calyxsteiner har bedret seg betydelig, men det er også en økt del som trenger URS/RIRS etter bra knusing, 3,85% vs 12,20%. Antall behandlinger uten effekt har blitt betydelig redusert fra 53,85% til 31,71%. Det er vanskelig å si hva som er årsaken til forbedringene, fordi det har vært så mange endringer samtidig. I framtiden vil man se på gruppen med liten/ingen effekt, om seleksjon kan føre til ytterligere forbedring.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

29

Bakgrunn På tross av manglende dokumentasjon har trenden de senere år i ureteroskopisk stenbehandling (URS) beveget seg bort fra stenknusing med uthenting av stenfragmenter til dusting av konkrementet med forventet spontan stenpassasje. Vi har sammenlignet de to behandlingsstrategiene med hensyn til stenfrihet og komplikasjoner.

Materiale og metode I perioden oktober 2013 – juli 2018 ble det utført 1020 URS for urolithiasis ved dagkirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Som ledd i kvalitetssikring er journaldata gjennomgått og opplysninger om operasjonsprosedyre og postoperativ kontroll registrert.

IBM® SPSS® Statistics 25.0 er benyttet til statistisk analyse og t-test er utført for sammenligning av stenstørrelse og operasjonstid etter fragmentering med uthenting og dusting med spontan stenpassasje. c2-test er utført for sammenligning av komplikasjonsfrekvens og stenfrihet.

Resultater Totalt 1020 URS prosedyrer ble utført hos tilsammen 726 pasienter, 290 kvinner og 436 menn. 544 (53.3%) prosedyrer ble utført for nyrebekkensten, 358 (35.1%) for uretersten og 117 (11.5%) for kombinert nyrebekken- og uretersten. Preoperativ stenstatus var ikke tilgjengelig hos en pasient som var gravid. Ved 576 (56.5%) URS ble stenen fragmentert og biter hentet ut, mens i 444 (43.5%) prosedyrer ble stenen knust til støv og små fragmenter for spontan stenpassasje.

Det var ingen forskjell i operasjonstid ved sammenligning av de to gruppene (52 minutter, p = 0.956). 32 (5.6%) prosedyrer ble avsluttet pga inntruffet komplikasjon i fragmenteringsgruppen og 54 (12.2%) i dusting-gruppen, p < 0.001, hvor forstyrrende blødning var den hyppigste årsaken. Det var ingen forskjell i antall reinnleggelser pga postoperative komplikasjoner, hhv 78 (13.5%) og 72 (16.2%) i fragmenterings- og dusting-gruppen, p = 0.357. Vannlatingsplager og stentplager var hyppigste årsak til reinnleggelse.

CT urinveier ble benyttet ved 3 måneders kontroll og stenfrihet definert som ingen synlige restfragmenter. Til sammen 974 pasienter (95.5%) har vært til 3 måneders kontroll.

Tabellen sammenligner stenstørrelse og stenfrihet etter fragmentering med stenuthenting vs dusting med forventet spontan stenpassasje.

Stenstørrelse, mm (95%CI)

Ureter Nyrebekken

Ureter Nyrebekken Ureter og nyrebekken Samlet stenfrihet uavhengig lokalisasjon Stenfrihet, antall (%)

Fragmentering og uthenting 7.2 (6.9 - 7.5) 7.7 (7.2 - 8.1)

Dusting

p-verdi

7.9 (7.2 - 8.6) 9.5 (9.0 - 10.0)

0.09 < 0.001

213 (85.9%) 115 (53.2%) 44 (53.3%) 372 (68.0%)

21 (63.6%) 88 (31.0%) 7 (38.9%) 156 (36.5%)

0.005 < 0.001 0.309 < 0.001

Konklusjon Stenknusing med uthenting av fragmenter ga signifikant høyere stenfrihet enn dusting med forventet spontan stenpassasje. I tillegg var komplikasjonsfrekvensen lavere i fragmenteringsgruppen. Dette bør vurderes når dusting med påfølgende forventet spontan stenpassasje foretrekkes som behandlingsstrategi ved URS.

Urologi

STENFRAGMENTERING MED EKSTRAKSJON VS DUSTING VED URS Ulvik Ø 1,2, Harneshaug J-R 1, Gjengstø P 1, 1 Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk Institutt1, Universitetet i Bergen

21-25 oktober 2019

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

30

URETERSTRIKTURER ETTER URETEROSKOPISK STENBEHANDLING Ulvik Ø 1,2, Harneshaug J-R 1, Gjengstø P 1, 1 Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk Institutt1, Universitetet i Bergen Bakgrunn Ureterstrikturer er en sjelden, men alvorlig senkomplikasjon etter ureteroskopisk stenbehandling (URS). Det har vært en økende trend mot mer aggressiv endoskopisk stenbehandling de senere år men det er uklart om dette har påvirket insidensen av strikturer.

Vi ønsket derfor å undersøke forekomst av postendoskopiske strikturer hos pasienter behandlet med URS for stensykdom på Haukeland Universitetssjukehus (HUS) og se nærmere på hvordan disse er behandlet. Videre har vi ønsket å undersøke sannsynlige årsaker og om mulig identifisere risikofaktorer for strikturutvikling.

Materiale og metode I perioden oktober 2013 – juli 2018 ble det utført 1020 URS for urolithiasis ved dagkirurgisk avdeling på HUS. Som ledd i kvalitetssikring er journaldata gjennomgått og opplysninger om operasjonsprosedyre og postoperativ kontroll registrert. IBM® SPSS® Statistics 25.0 er benyttet til statistisk analyse og t-test er utført for sammenligning av operasjonstid hos de som utviklet striktur og de som unngikk dette. c2-test er utført for sammenligning av operatørerfaring, forekomst av intraoperativ perforasjon og bruk av access sheath.

Resultater Totalt 1020 URS prosedyrer ble utført hos tilsammen 726 pasienter, 290 kvinner og 436 menn. 544 (53.3%) prosedyrer ble utført for nyrebekkensten, 358 (35.1%) for uretersten og 117 (11.5%) for kombinert nyrebekken- og uretersten. 997 URS (97.7%) er utført som elektive prosedyrer. Laser ble benyttet til stenknusing når dette var nødvendig.

CT urinveier ble benyttet ved 3-6 måneders kontroll og 34 pasienter (3.4%) fikk da konstatert ureterstriktur. Forsøk på endoskopisk behandling ble deretter gjort hos 27 av disse, 25 med ballongdilatasjon og evt tillegg av laserinsisjon og to med laserinsisjon alene. Total 15 pasienter som fikk utført ballongdilatasjon oppnådde vellykket resultat (60.0%), 10 etter én behandling og de resterende fem etter to påfølgende behandlinger. Behandling med laserinsisjon alene var mislykket hos begge de to pasientene. Endelig behandling for de 19 pasientene med mislykket endoskopisk behandling eller hvor andre tiltak var aktuelle inkluderer rekonstruktiv kirurgi hos 5 og nefrektomi hos 5. De resterende 9 pasientene er avlastet med permanent drenasje (PP-kateter/JJ-stent) eller observert uten ytterligere behandling hovedsaklig pga alder og komorbiditet.

Tabellen viser potensielle risikofaktorer for utvikling av postendoskopisk ureterstriktur.

Potensiell risikofaktor

LIS Operatørerfaring Overlege Endourolog Intraoperativ perforasjon Operasjonstid (minutter +/- SD) Bruk av access sheath

Striktur ÷ (antall) 242 201 477 49

Striktur + (antall) 7 5 22 7

p-verdi

51.4 +/- 24.9 32

69.9 +/- 24.5 5

< 0.0001 < 0.008

0.407 0.121

Konklusjon Endoskopisk behandling av postendoskopisk ureterstriktur bør være førstevalg, med forventet suksess hos rundt 60%. Operasjonstid over 60 minutter og bruk av access sheath synes å være risikofaktorer for utvikling av striktur etter URS.

21-25 oktober 2019

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

31

Harneshaug J-R1, Gjengstø P1, Ulvik Ø1,2 1 Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk Institutt1, Universitetet i Bergen Bakgrunn: Finknusing, eller dusting, av ureter- og nyrebekkensten hvor konkrementet knuses til støv og ørsmå fragmenter som kan avgå spontant har overtatt som den foretrukne behandlingsstrategien ved ureteroskopi (URS). Hvorvidt fragmentene er små nok til å avgå spontant kan være vanskelig å vurdere peroperativt. Vi har undersøkt hvor treffsikker operatør er i sin angivelse av forventet stenfrihet etter URS. Materiale og metode: I perioden oktober 2013 – juli 2018 ble det utført 1020 URS for urolithiasis ved dagkirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Journaldata er gjennomgått og opplysninger om operasjonsprosedyre og postoperativ kontroll registrert.

IBM® SPSS® Statistics 25.0 er benyttet til statistisk analyse, og c2-test er utført for sammenligning av stenfrihet mellom ureter- og nyrebekkensten.

Resultater: Totalt 1020 URS prosedyrer ble utført hos tilsammen 726 pasienter, 290 kvinner og 436 menn. Hhv 433 og 587 prosedyrer ble utført på høyre og venstre side, 111 prosedyrer var bilaterale. Tabellen angir preoperativ stenstatus.

Stenstørrelse, største sten mm Stenlokalisasjon

Nyrebekken Ureter Ureter Nyrebekken Ureter og nyrebekken

8,7 (95% CI: 8,3 - 9,0) 7,4 (95% CI: 7,1 - 7,7) 358 (35,1%) 544 (53,3%) 117 (11,5%)

Ved 60 URS ble det ikke funnet tegn til sten, i 46 tilfeller var det utilstrekkelig oversikt eller manglende tilgang til stenen, mens det ved 12 prosedyrer ikke er spesifisert stenbehandling i operasjonsbeskrivelsen. Stenene ble knust med laser der dette var nødvendig. Fjerning av stenfragmenter med tang eller stenkurv ble utført i 576 prosedyrer. Hos 354 (61,5%) av disse er det oppgitt at all sten ble fjernet og ved ytterligere 170 (29,5%) prosedyrer anga operatør at stenfrihet var forventet. Ved 326 prosedyrer ble stenene knust uten fjerning av fragmenter.

Hos disse forventet operatør stenfrihet i 250 tilfeller (76,7%).

974 pasienter (95.5%) møtte til 3 måneders kontroll med CT urinveier, og stenfrihet ble definert som ingen synlige restfragmenter. Stenfrihet ble oppnådd i 528 (54,2%) tilfeller uavhengig av stenlokalisasjon i henhold til definisjonen. Etter behandling av uretersten var stenfriheten 81,0%, ved nyrebekkensten 36,6% og ved behandling av samtidig ureter- og nyrebekkensten 53,7%. Det var signifikant høyere stenfrihet ved behandling av uretersten enn nyrebekkensten, p < 0.0001.

446 (45,8%) pasienter ble ikke stenfri etter URS i henhold til definisjonen om ingen restfragmenter på CT. 246 (55,2%) av disse ble planlagt for ytterligere behandling, mens dette ble antatt unødvendig hos de resterende 200 (44,8%).

Konklusjon Det er lite samsvar mellom forventet stenfrihet etter URS angitt av operatør og stenfrihet angitt på CT kontrollert etter 3 måneder. Operatør er altfor optimistisk med tanke på forventet stenfrihet etter endt prosedyre. Dette kan ha betydning for planlegging av ny URS senere.

Urologi

HVOR TREFFSIKKER ER OPERATØR I SIN ANGIVELSE AV FORVENTET STENFRIHET ETTER URS?

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

32

URETHRASTRIKTUR, CANCER ELLER BEGGE DELER? Bøe R1, Brennhovd B2, Holm HV1 1. Urologisk avdeling, seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi OUS Rikshospitalet, 2. Urologisk avdeling, seksjon for onkologisk urologi, OUS Radiumhospitalet Introduksjon Primær urethracancer er en sjelden og aggressiv cancersykdom som representerer <1 % av genitourinær cancer og 0,02 % av all cancer. Forekomsten er høyest ved alder >75 år og sjelden <55 år, er 1,6/million menn og 0,6/million kvinner i Europa. I Norge er det registrert 25 pasienter som har fått stilt diagnosen de siste 10 årene, hvorav 16 menn og 9 kvinner.

Pasientene kan ha blitt behandlet for urethrastriktur tidligere, kateterisert, strålebehandlet eller hatt HPV16. Pasientene kan ha obstruktive vannlatingssymptomer, hematuri og/eller en palpabel oppfylling i perineum eller penis. Diagnostisk bør det gjøres cystoskopi med biopsi og utredning med MR og CT. Histologisk dreier det seg om urothelialt carcinom, plateepitelcarcinom eller adenocarcinom. Urothelialt carcinom er hyppigst hos menn, adenocarcinom er hyppigst hos kvinner. Forstørrede lymfeknuter representerer ofte metastatisk sykdom (84 %). Ved diagnosetidspunktet har opptil 30 % lymfeknutemetastaser.

Ved lokalisert sykdom foretrekkes kirurgisk behandling. Lokalavansert sykdom behandles multimodalt, oftest med neoadjuvant kjemoterapi og/eller strålebehandling etterfulgt av kirurgi. Ved metastatisk sykdom gis kjemoterapi, eventuelt palliativ kirurgi.

Materiale Pasienter henvist til Rikshospitalet med bulbær urethrastriktur har sjelden primær urethracancer som bakenforliggende årsak. Her presenteres tre relativt unge menn på henholdsvis 45, 43 og 61 år som fikk diagnostisert urethracancer på ulike tidspunkt i forløpet.

Case 1 ble operert med bulbær urethraplastikk to år før han kom uanmeldt på sengepost pga. hematuri og treg stråle. CT, tatt pga. perineale smerter og palpasjonsfunn, viste tumor i penisrot og lymfeknutemetastaser. FNAC fra lymfeknute viste plateepitelcarcinom. Han ble behandlet med radikal kirurgi inkl. glandeltoalett og er nylig vurdert for adjuvant kjemoterapi.

Case 2 hadde hatt svak urinstråle og smerter i penis ved ereksjon, i skrotum og i venstre lyske i over et år før han fikk hematuri og urinretensjon. Han ble henvist til urethraplastikk etter mislykket intern urethrotomi. Urethraplastikk ble ikke gjennomført pga. suspekte peroperative funn og han fikk påvist lokalavansert adenocarcinom utgående fra paraurethrale kjertler og lymfeknutemetastaser. Han fikk neoadjuvant radiokjemoterapi før radikal operasjon.

Case 3 var behandlet med intern urethrotomi for striktur 6 år før han fikk nye obstruktive symptomer og så urinretensjon. Urethragrafi og cystoskopi fremstilte bulbær striktur og han ble henvist til urethraplastikk. Cancerdiagnosen ble stilt pga. suspekte funn ved innledning til urethraplastikk og operasjonen ble ikke utført. Biopsier tatt ved cystoskopi viste plateepitelcarcinom. Han hadde fjernmetastatisk sykdom på diagnosetidspunktet og behandles systemisk.

Konklusjon Det er viktig å ha in mente at primær cancer i urethra eksisterer, og det forekommer også hos yngre pasienter selv om det er sjelden. Her beskrives tre pasienter som er i behandling for urethrastriktur der cancerdiagnosen blir stilt sent i forløpet. Cancer bør mistenkes ved uvanlige funn ved cystoskopi eller palpasjon av perineum, spesielt hos pasienter med urethrastriktur, hematuri og smerter, samt hvis det perioperative forløpet er avvikende.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

33

EPITRANSCRIPTOMIC REGULATION IN BLADDER CANCER

1. Institutt for medisinsk mikrobiologi, Seksjon for molekylær biologi, OUS HF, Rikshospitalet, 0027 Oslo.

2. Avdeling for kirurgi, Urologisk seksjon, Bærum sykehus, Vestre Viken, 3004 Drammen.

3. Avdeling for kirurgi, Urologisk seksjon, Drammen sykehus, Vestre Viken 3004 Drammen.

4. Medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet Oslo, 0317 Oslo.

Background Bladder cancer (BC) is the fourth most common cancer in the male population in Norway, and it is rapidly increasing among females. It has the highest recurrence rate of any known cancer, thus; an intense postoperative control scheme is required. These controls make BC the most expensive cancer to treat. Hence, there is need for improved detection and therapy of this disease.

Our main objective is to elucidate underlying molecular mechanisms in cells that could affect the BC development and recurrence. Knowing that all human cells contain the same DNA sequence, we will focus on the DNA product: RNA. RNA has various roles, one of which is to regulate gene expression. Thus, RNA could affects many biological processes and aberrant regulation may force cells towards a cancerous pathway. Recently, RNA modification and their regulators (called epitranscriptomic changes) have been discovered, and their role in cancer progression are well demonstrated.

Method To clarify the role of epitranscriptomic mechanisms in BC development and recurrence, we are in the process to establish an archive of information about the patients treated for BC at Bærum and Drammen Hospitals, and obtain surgical specimens. We started to harvest BC tissue following groups of patients: PUNLMP, primary low-grade tumor (LG), primary highgrade tumor (HG) (staged according to WHO/ISUP 2004). Healthy control samples are harvested from the same patient. We will harvest 50 specimens from each group, a total of 300 samples.

Results We have 6 LG and 8 HG samples available for the fundamental research. Our preliminary results show a significant difference in RNA regulators comparing normal tissue versus tumor tissue (N=4, n=3, *p<0.05). These results suggest a role of epitranscriptomic regulators in the BC. We are planning to identify the RNA modification to have a better comprehension of BC regulation. Altogether, these results will help us to improve the understanding of BC progression and recurrence.

Conclusions Our results may result in the development of novel treatment for BC by targeting RNA regulators and could be conjugated with new drugs for a synergic effect.

Urologi

Monshaugen I.,(1,2) Drigeard Desgarnier MC.,(1) Kornmo T.,(2) Næss-Andresen TF.,(3) Debes A.,(2) Klungland A.,(1,4) and Ougland R.,(1,2)

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

34

KASUISTIKK: BLØDNING FRÅ UROSTOMI, PARASTOMALE VARICER Lid KS, Arum CJ Urologisk seksjon, kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital, Pb 3250 Torgarden, 7006 Trondheim Ein mann i 70-åra som for 8 år sidan blei cystoprostatektomert og anlagt Bricker avleiing grunna muskelinfiltrerande cancer vesicae, T2G3N0, blei innlagt urologisk seksjon grunna profus blødning frå urostomien. Av tidlegare sjukehistorie nemnast diabetes type 2, hemokromatose, overvekt (BMI 40) og radikal strålebehandling mot prostatakreft. Han hadde også gjennomgått cholecystektomi grunna biliær pankreatitt.

Ved første innlegging hadde han Hb-fall frå 14,5 til 11,5. CT urinvegar viste ingen sikker blødningsårsak. Det var funn av leversteatose, men ingen teikn til portal hypertensjon.

Endoskopi viste venøs stase og parastomalt hernie, ein fant ikkje operasjonsindikasjon for dette. Blødninga stoppa spontant og han blei utskriven. Gastroenterolog vurderte at mogleg årsak til levercirrhose var steatohepatitt.

Pasienten blei så innlagt på nytt 6 månader seinare. CT viste då parastomale varicer, levercirrhose, øsofagusvaricer og ascites. Hb falt til 8,8 fire timar etter innkomst og han blei hypotensiv. Det var behov for transfusjon med totalt 9 SAG og 5 plasma under opphaldet.

I alt hadde pasienten gjennomgått fire kraftige blødningsepisodar på grunn av parastomale varicer. Behandlingsalternativ som open ligering av blødande vener, perkutan sklerosering og embolisering av tilførande og kollaterale vener blei diskutert. Samtlege alternativ ville medføre risiko for residiv.

Pasienten blei overflytta til Oslo universitetssjukehus, Ullevål, for transjugulær intrahepatisk portosystemisk shunt (TIPS). Intervensjonsradiolog etablerte kanal og la inn metallstent mellom grein av vena hepatica og vena porta. I tillegg blei varicene coila. Postoperativt fekk han transfusjonskrevjande blødning og pneumoni. Han blei utskriven etter 10 dagar. Knappe to månader seinare var han innlagt grunna hepatisk encefalopati, som blei behandla med tarmantiseptikum og oljeklyster. Per dags dato har han ikkje hatt reblødning.

Diskusjon Opptil 5% av pasientar med stomi har parastomale varicer, dette førekjem hyppigare ved ileostomi enn ved colostomi (1). Transjugular intrahepatisk portosystemisk shunt (TIPS) har minst risiko for reblødning (20%), samanlikna med embolisering (45%) eller ikkje-operativ behandling (84%) (1). TIPS er kontraindisert ved mellom anna hjertesvikt og ubehandla biliær obstruksjon (2).

Pasienten har gitt samtykkje til presentasjon av kasuistikk.

Referansar: 1. Pennick et al. Management of parastomal varices: who re-bleeds and who does not? A systematic review of the literature. Tech Coloproctol. 2013 Apr;17(2):163-70 2. Boyer TD, Haskal ZJ, American Association for the Study of Liver Diseases. The role of transjugular intrahepatic portosystemic shunt in the management of portal hypertension.

Hepatology. 2005 Feb;41(2):386-400.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

35

PASIENTER MED URACHUSCARCINOM BEHANDLET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

1 2

Urologisk Avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge Institutt for klinisk medisin, UiT-Norges arktiske universitet

Bakgrunn

Urachuscarcinom er en sjelden kreftform utgående fra en persisterende urachusrest.

Målsetningen med studien var å gjennomgå resultatene for pasienter som gjennomgikk kirurgisk behandling av urachuscarcinom ved Universitetssykehuset Nord-Norge i perioden 2000-2018. I tillegg ønsket vi å sammenligne våre resultater med andre publiserte pasientmaterialer.

Metode Pasienter behandlet i aktuelle tidsrom ved Universitetssykehuset Nord-Norge med histologisk verifisert adenocarcinom lokalisert i midtlinjen av urinblæretaket med eller uten samtidig påvisning av persisterende urachusrest, og i fravær av lokalt infitrerende adenocarcinom fra andre organer ble inkludert i studien. Relevante kliniske parametre ble innhentet via sykehusets elektroniske journalsystem.

Resultat Åtte pasienter som gjennomgikk kirurgisk behandling for urachuscarcinom ble identifisert.

Av disse var 5 kvinner og tre menn, alle i ASA-klasse 2. Seks pasienter debuterte med makroskopisk hematuri. Median alder var 55 år (23-79) og tumordiameter 4 cm (1-8). Fem pasienter ble operert med blærereseksjon, mens tre pasienter ble operert med radikal cystektomi og Bricker-avledning. To pasienter hadde ufrie marginer. Median oppfølgingstid var 40 måneder (9-106). Kreftspesifikk 5-års overlevelse var 63%.

Konklusjon Urachuscarcinom er en dødelig sykdom med prognose tilsvarende muskelinvasiv blærekreft, hvor blærebevarende kirurgi med lymfeknutetoilette og umbilektomi kan være et fullgodt alternativt til cystektomi hos selekterte pasienter. Våre resultater samsvarer med resultater fra andre publiserte sentra.

Urologi

Aarsæther E1,2, Utnes TA2, Knutsen T1, Roaldsen M1, Bjerkaas E1, Due J

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

36

PREDIKSJON AV INTRAOPERATIV «TRIFECTA» VED LAPAROSKOPISK NYRERESEKSJON : KLINISKE KONSEKVENSER. Barnoiu O 1, Tysland O1, Andersen A1, Sæter T 2 1 Urologisk Sekjson, KirurgiskAvdeling, Sørlandet Sykehus 2 Institut for klinisk og molekulær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Backgrunn Begrepet Trifecta, definert som oppnåelse av negative marginer, iskemi tid ≤25 minutter og ingen postoperative komplikasjoner, er brukt for å måle resultatet ved nyrereseksjon. Vi ønsket å opprette en ny, intraoperativ, Trifecta skåre basert på preoperative faktorer og å bygge et nomogram for å predikere sannsynligheten for å oppnå Trifecta intraoperative endepuktene.

Mateiale og metode Vi analyserte retrospektivt 80 pasienter opererte med nyrereseksjon ved Sørlandets Sykehuset, mellom 2016 og 2018. Et nomogram ble bygget med en logistisk regresjonsmodell basert på preoperative variabler for prediksjon av intraoperativ Trifecta, det vil si oppnåelse av negative marginer, iskemi tid≤25 minutter og introperativ blødning≤200ml. Vi undersøkte så om Trifecta oppnåelse korrelerte med operasjonstid, postoperative komplikasjoner, lengde på sykehusopphold og nedgang i nyrefunksjon.

Resultater Tre preoperative faktorer korrelerte med Trifecta: BMI (p=0,045), tumor størrelse (p=0,048) og tumor tetthet (solid eller cystisk) (p=0,05).

Figur 1 viser nomogrammet basert på disse variablene.

Hver kategori korresponderer med en poengskår på øverste linje. Man summerer så antall poeng på hver variabel. Totalskåren (Total Pointslinjen) korresponderer med sannsynligheten for å oppnå Trifecta (nederste linje) Det var statistisk signifikant korrelasjon mellom Trifecta oppnåelse og operasjonstid (p<0,01), forekomst av postoperative komplikasjoner (p=0,005) og sykehusopphold mer enn 4 dager (p=0,006) men ikke med nedgang i nyrefunksjon (p=0,691).

Konklusjon Vi har bygget et nomogram som kan predikere Trifecta av klinisk relevante intraoperative endepunkter. Oppnåelse av Trifecta-endepunktene har sammenheng med operasjonstid, postoperative komplikasjoner og sykehusopphold. Resultatene bør imidlertid valideres prospektivt i en større populasjon.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

37

Blindheim AJ1, R Babigumira2, T Å Myklebust2, Arum CJ1, Andreassen B2.

1. Department of Cancer Research and Molecular Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway; Department of Urology and Surgery, St Olavs Hospital, Trondheim University Hospital, Trondheim 2. Department of Research, Cancer Registry of Norway, Institute for Population-based Research, Oslo Abstrakt Bakgrunn Behandling av pT1 blærecancer er vanskelig for urologer med stor fare for enten over eller under-behandling. Det er derfor spesielt viktig å overvåke denne pasientgruppen nøye både i egen praksis og nasjonalt. Ved kreftregisteret i Norge har man inntil 2017 registrert T1 sammen med muskelinvasiv blærekreft og vi har derfor ikke hatt opplysninger lett tilgjengelig for pasientgruppen.

Mål Vi har laget et eget register av ny-diagnostisert urotelialt karsinom for perioden 2008 til 2012.

Gruppen er videre fulgt til 2017. Fra dette registeret har vi identifisert alle pT1 pasienter og vårt mål er å gi en så komplett fremstilling av behandling og overlevelse for pT1 pasienter i Norge som mulig. Vi bruker derfor data både fra kreftregisteret i Norge (CRN) og norsk pasientregister (NPR) i analysen.

Metode Alle histologisvar på blærekreftpasienter som er sendt kreftregisteret i perioden 2008-2017 er gjennomgått og alle med pT1 for første gang i perioden 2008-2012 utgjør pasientpopulasjonen. Ut fra histologibeskrivelsene er pasientene klassifisert etter T-stadium, histologisk grad; low grade (LG)/High grade (HG) og WHO 123, ± CIS, ± muskel i preparatet, ± metastaser og operasjonsmetode (cystectomi, TURB, biopsi). For å få et så komplett bilde av behandlingen gitt pT1 pasienter har vi koblet informasjon fra kreftregisteret til Norsk pasientregister (NPR) som har informasjon om all behandling gitt pasienter i Norge.

Vi har slik kommet frem til behandling gitt i form av radikal cystectomi (RC), BCG behandling og andel reTURB. Resultater Av 1246 pasienter var 76% menn, median alder 75, kvinner 2 år eldre (74 vs. 76). 20% ble cystectomert, 38% fikk BCG, flere men enn kvinner, 8% vs 6%, 38% vs 36%. 16% ble cystectomert første året etter diagnosen. ReTUR pasienter (52%) hadde 6 år lavere median alder sammenlignet med ikke-reTUR gruppen og fikk langt oftere BCG (51 vs 27%). Andelen cystectomier i de to gruppene var lik. Vi fant ingen kjønnsrelatert forskjell i overlevelse. Med alder øker blærecancer-relatert død, (HR 8,1 > 80years), reTUR reduserer (HR 0,66) denne.

Tumor grad og CIS har ingen signifikant innvirkning på overlevelse.

Konklusjon I henhold til guidelines burde andel reTUR og BCG være høyere. Andel cystectomier synes å være høyere enn i andre rapporter. Øvrige registreringer er i samsvar med andre studier.

Urologi

T1 BLÆREKREFT I NORGE, BEHANDLING OG OVERLEVELSE.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

38

ERSTATNINGSSAKER ETTER VEKTREDUSERENDE KIRURGI 2012-18 Størdal Lund R1, Hertel, Jens K1, Sandbu R1,3, Hjelmesæth J1,2 1. Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF, postboks 2168, 3103 Tønsberg 2. Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Postboks 1171 Blindern, 0318 Oslo 3. Avdeling for kreft og kirurgi, Kirurgisk klinikk, Sykehuset i Vestfold HF Bakgrunn Et flertall av pasienter operert med vektreduserende kirurgi, opplever redusert komorbiditet og bedre livskvalitet etter inngrepet. Dette til tross for en ikke ubetydelig forekomst av plagsomme symptomer og komplikasjoner. Norsk pasientklageerstatningsnemd (NPE) er en statlig etat som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandling i offentlig eller privat helsetjeneste. Det mottas over 6000 nye saker i året. Vi ønsket å undersøke antall søknader om pasientskadeerstatning, hva som lå til grunn for klagen, andel som fikk medhold og hva som kjennetegner saker hvor pasienten fikk medhold.

Materiale og metode Vi analyserte anonyme data for alle mottatte klagesaker vedrørende vektreduserende kirurgi behandlet i NPE i perioden fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2018. Analysen er gjennomført på anonyme opplysninger og i overensstemmelse med gjeldende regler for taushetsplikt, personvern og sikkerhet. Samtlige resyme av de sakkyndiges uttalelse i sakene ble gjennomgått og kategorisert etter årstall for vedtak, kjønn, alder, grunnlag for medhold eller avslag på erstatning, samt hvorvidt behandlingen foregikk i offentlig eller privat regi.

Sakene ble i tillegg kategorisert med henblikk på symptomer og pre-, per- og postoperative hendelser med relevans for utfallet av saken. Kategoriseringen gjengis ikke numerisk, dels på grunn av ikke uttømmende symptom- og funnbeskrivelse, og dels av personvernhensyn.

Resultater Av til sammen 171 søknader om pasientskadeerstatning, var 134 av pasientene operert innen offentlig, og 37 innen privat helsetjeneste. Ett hundre og tjuesju av pasientene var kvinner (72%), gjennomsnittsalder var 40 år. Det ble gitt medhold i 44 (26%) av sakene, hvorav 25 var operert i offentlig helsevesen (19% medhold) og 19 i det private (51% medhold). Fire pasienter døde etter inngrepet, to i hver av de sist nevnte kategorier.

De hyppigst symptomer eller plager var smerter, problem med ernæring, diare, kvalme, asteni, uønsket vektutvikling og hypoglykemi. Den hyppigste enkeltårsaken til medhold i NPE (n=18) var at det vektreduserende inngrepet var foretatt på sviktende grunnlag (kategori 810: ikke indikasjon for operasjon), hvorav 3 innen offentlig og 15 innen privat helsetjeneste.

Vedtak om medhold la til grunn at pasienten enten ikke i tilstrekkelig grad først hadde forsøkt vektreduksjon på annen måte, ikke var helsemessig skikket til denne type kirurgi, ikke tilstrekkelig informert om inngrepet og rekkevidden av dette, og/ eller ikke fylte BMI-kriteriet for inngrepet i henhold til god medisinsk praksis (n =10). Antydningsvis kan 9 av de øvrige sakene som fikk medhold, tilskrives kirurgtekniske feil.

Medhold var ikke assosiert med kjønn, alder, eller årstall for inngrepet. Eksakte opplysninger om kirurgisk metode var utelatt i flere av resymeene, og ble derfor ikke gjenstand for analyse.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

39

BRUK AV PROTONPUMPEHEMMERE HOS FEDMEOPERERTE SAMMENLIKNET MED KONSERVATIVT BEHANDLEDE PASIENTER

Bakgrunn: Etter fedmekirurgi blir pasientene rutinemessig forskrevet en 4 ukers kur med protonpumpehemmere (PPI) for å forebygge stomale ulcus. De får grundig muntlig og skriftlig informasjon pre- og postoperativt om behandlingen og hvilken hensikt den har. Etter gastrisk bypass har det vært antatt at behovet for PPI på lengre sikt blir redusert da metoden er regnet for å være en god antirefluksoperasjon.

Formål: Undersøke compliance (etterlevelse) på bruk av PPI etter fedmekirurgi, og om kirurgisk behandlede pasienter bruker mindre PPI enn pasienter som behandles konservativt for alvorlig fedme.

Metode: Data fra Norsk reseptregister på 1888 pasienter som fikk behandling for alvorlig fedme ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i perioden 2005-2015 (opererte n=932, 92% gastrisk bypass, konservativt behandlede n=956) ble analysert på forskjell mellom gruppene i antall som hentet ut resept på PPI og hvor mye PPI de hentet ut målt i definerte døgndoser (DDD) fra start av behandling og til død eller slutt på oppfølging 31.12.2015 ved hjelp av logistisk sammensatt modell for repeterte målinger.

Resultat: Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 6,5 år. Sett over hele perioden var det ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene i andel som hentet ut resept på PPI. Det var heller ingen forskjell i DDD. 54% av pasientene hentet ut resept det første året etter operasjon.

3-7 år etter operasjon var det ikke nedgang i antall brukere av PPI, eller DDD, sammenliknet med 1 og 2 år før operasjon, og det var ikke signifikant forskjell mellom gruppen som fikk konservativ vs. kirurgisk behandling.

Konklusjon: Compliance på bruk av PPI etter fedmekirurgi er på bare litt over 50 %. Til tross for at gastrisk bypass er en meget god antirefluksoperasjon, ser vi ingen nedgang i bruk av PPI i årene etter kirurgi.

Klinisk relevans: Studien viser lav etterlevelse på en relativt kort kur med godt begrunnede medisiner hos informerte pasienter. Den gir også grunn til å se nærmere på hvorfor en overraskende stor andel pasienter operert med gastrisk bypass fortsetter med PPI årene etter operasjonen.

Gastroentrologi

Gunn Signe Jakobsen, Silje Gill, Milada C. Småstuen, Rune Sandbu, Jøran Hjelmesæth og Jens Kristoffer Hertel Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

40

PLASTIKK-KIRURGISKE INNGREP ETTER GASTRISK BYPASS Sandvik J1,2,3, Bjerkan KK1, Græslie H4, Hoff DA3, Johnsen G2,5, Kulseng B2, Mårvik R2,5, Nymo S2,4 1 Klinikk for kirurgi, Helse Møre og Romsdal, 2Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon St.Olavs hospital, 3Forskningsenheten, Helse Møre og Romsdal, 4Klinikk for kirurgi, Helse Nord-Trøndelag, 5Klinikk for kirurgi, St. Olavs hospital Bakgrunn Pasienter som har gjennomgått fedmekirurgi kan i etterkant ha behov for fjerning av overflødig hud på grunn av det store vekttapet. I Helse Midt-Norge har dette tilbudet delvis vært dekket ved offentlige sykehus og delvis gjennom avtaler mellom Helse Midt-Norge og private sykehus. Det har blitt stilt krav om BMI<28 kg/m2 eller BMI< 30 kg/m2 for å få utført disse inngrepene, men en tredel av pasientene kommer ikke så lavt ned i BMI og får dermed ikke dette tilbudet.

Materiale BAORBS-studien er en pågående oppfølgingsstudie av inntil 950 pasienter som ble operert med laparoskopisk gastrisk bypass ved offentlige sykehus i Helse Midt-Norge i perioden 2003-2009. I tillegg til kliniske undersøkelser svarer pasientene på et omfattende spørreskjema. Her presenteres foreløpige svar på spørsmål om fjerning av overflødig hud etter at 342 pasienter har svart på spørreskjemaet.

Resultater Etter gjennomgått gastrisk bypass har 177 (52%) pasienter fått fjernet overflødig hud, fordelt på følgende inngrep: bukplastikk 159 pasienter, brystkorreksjon 41 pasienter, lårplastikk 41 pasienter, overarmplastikk 35 pasienter og andre regioner 16 pasienter.

På spørsmål om hvor inngrepene er utført, svarer 141 pasienter at de har blitt operert på private sykehus som hadde avtale med Helse Midt-Norge, 54 pasienter har blitt operert ved offentlige sykehus i Helse Midt-Norge, 13 pasienter ved private sykehus utenfor egen region og 6 pasienter ved offentlig sykehus i annen helseregion. Ingen har gjennomgått korrigerende kirurgi i utlandet.

Av 324 pasienter som har svart på spørsmålet «Har tilbudet om plastikk-kirurgi etter fedmeoperasjonen dekket ditt behov?», svarer 189 (58%) pasienter nei.

Av de 165 pasientene som ikke har gjennomgått korrigerende kirurgi har 141 oppgitt følgende årsaker: 46 pasienter hadde ikke ønske om eller behov for behandling, 73 pasienter svarer at de hadde ønske om behandling, men ikke fikk tilbud på grunn av for høy vekt, 15 pasienter svarer at de var redd for smerter eller komplikasjoner og 7 pasienter svarer at det ikke var tilbud som dekket deres behov eller at de ikke fikk dekket utgiftene.

Konklusjon Halvparten av pasientene som ble operert med gastrisk bypass ved offentlige sykehus i Helse Midt-Norge i perioden 2003-2009 har gjennomgått ett eller flere inngrep for å fjerne overflødig hud. Det vanligst inngrepet var bukplastikk. Over halvparten mener at tilbudet om plastikk-kirurgi etter vekttapet ikke dekket deres behov.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

41

DIABETES OG KMI-REDUKSJON FEM ÅR ETTER STANDARD OG DISTAL ROUX-EN-Y GASTRIC BYPASS

Bakgrunn Til tross for gjennomgått standard Roux-en-Y gastrisk bypass (RYGB vil en stor andel av pasienter med KMI ≥50kg/m2 vil) fortsatt lide av sykelig overvekt, og det er usikkert om resolusjon av komorbiditeter er god nok. Vi ønsket å se om distal RYGB (med 50 cm biliopankreatisk løp og 150cm fellesløp) ville gi bedre reduksjon av BMI og remisjon av type 2 diabetes sammenlignet med standard RYGB (med 50 cm biliopankreatisk løp og 150 cm alimentært løp), hos pasienter med BMI 50-60 kg/m2.

Metode Totalt 113 pasienter ble randomisert til standard (n=57) eller distal (n=56) RYGB. Pasienter og oppfølgingspersonell var blindet. Gruppene ble sammenlignet med ANCOVA eller Fisher´s exact test der dette var korrekt.

Resultater Etter 5 år var 48 (84%) av pasientene med standard og 44 (79%) av pasientene med distal RYGB tilgjengelig på kontroll. Gjennomsnittlig (SD) KMI-reduksjon var 15,3(5,8) kg/m2 etter standard og 15,5(5,5) kg/m2 etter distal RYGB (p=0,82). Gjennomsnittlig (SD) HbA1c was 5,4 (0,7)% etter standard og 5,2 (0,6)% etter distal RYGB (p=0,013) Syv av ti pasienter (70%) etter standard og ti av tretten pasienter (77%) etter distal RYGB oppnådde komplett remisjon av diabetes 5 år etter kirurgi (p=1.00). To pasienter i begge grupper oppnådde partiell remisjon. En pasient i hver gruppe hadde uendret diabetes-status, begge brukte insulin før kirurgi. Ingen pasienter utviklet diabetes i løpet av oppfølgingsperioden.

Gjennomsnittlig (95% KI) reduksjon i HbA1c for pasienter med diabetes var -1,6 (-0,5 til 2,5) og -2,1 (-1,3 til -2,8) med (p=0.11). Ti av tolv pasienter (83%) etter standard og syv av åtte pasienter (88%) etter distal RYGB oppnådde remisjon av prediabetes (definert som HbA1c 5,7-6,4%), med komplett normoglykemi etter 5 år (p=1.00).

Konklusjon Vi observerte sammenlignbar reduksjon i KMI fem år etter standard og distal RYGB. Begge prosedyrer gav høy og sammenlignbar remisjon av diabetes og prediabetes.

Gastroentrologi

Svanevik M1,2,5, Salte OB3,4, Risstad H3, Hjelmesæth J2,5, Blom-Høgestøl IK2,3 , Hertel JK5, Hofsø D5, Kristinsson J3, Mala T3, 4 , Sandbu R1,5 1 Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset i Vestfold 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet I Oslo 3 Senter for sykelig overvekt, Oslo universitetssykehus 4 Gastrokirurgisk seksjon, Oslo universitetssykehus 5 Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

42

KROPPSMASSEINDEX, LIPIDER OG GLUKOSEVERDIER 5 ÅR ETTER STANDARD OG DISTAL ROUX-EN-Y GASTRISK BYPASS – PRELIMINÆRE RESULTATER FRA EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Salte OB1,2, Svanevik M3,4, Risstad H1, Hjelmesæth J4,5, Høgestøl IKB1,5, Hertel JK4, Hofsø D4, Kristinsson J1, Sandbu R3, Mala T1,2 1

Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus, Aker Avd. for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Avd. for gastrokirurgi, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg 4 Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg 5 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 2 3

Bakgrunn Standard Roux-en-Y gastrisk bypass (RYGB) fører ikke alltid til et tilfredsstillende vekttap hos pasienter med kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 50 kg/m2. Distal RYGB med et kort fellesløp (1,5m) kan tenkes å øke vekttapet. Dette er hypotesen bak VARG-studien som er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Aker og Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg.

Metoder I VARG-studien ble 113 pasienter randomisert og blindet til standard (n=57) eller distal (n=56) RYGB. To år etter kirurgi var det ingen forskjell i KMI mellom de to gruppene. Vi ønsket å kartlegge om det var forskjeller i KMI, lipidprofil og glukoseverdier etter 5 år.

Gruppene ble sammenlignet med lineær mixed model analyse og lineær regresjonsanalyse ved hjelp av IBM SPSS versjon 25.

Resultater Totalt 48 (84%) av pasientene med standard og 41 (73%) av pasientene med distal RYGB møtte til 5 års kontroll. Gjennomsnittlig reduksjon i KMI var 15,5 kg/m2 (95% KI, 13,6-17,4) etter standard og 16,0 kg/m2 (14,1-18,1) etter distal RYGB. Gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene var 0,5 kg/m2 (-2,2- 3,2)(p=0,7).

Gjennomsnittlig reduksjon i total- og LDL-kolesterol var større etter distal RYGB med forskjeller mellom gruppene på henholdsvis 0,9 mmol/l (0,7-1,2)(p<0,01) og 0,8 mmol/l (0,61,0)(p<0,01). Reduksjon i gjennomsnittlig nivå av HbA1c var større etter distal RYGB med forskjell mellom gruppene på 0,3 (0,1-0,5) (p=0,01). Gjennomsnittlig nivå av HDL-kolesterol økte mer etter standard RYGB med forskjell mellom gruppene på 0,9 mmol/l (0,6-1,2)( p<0,01). Gjennomsnittlige endringer i triglycerider, fastende blodsukker, systolisk og diastolisk blodtrykk var ikke signifikant forskjellige mellom gruppene.

Konklusjon Det var ingen forskjell mellom gruppene i gjennomsnittlig endring av KMI ved 5 år. Pasienter med distal RYGB hadde større reduksjon i total kolesterol, LDL-kolesterol og HbA1c sammenlignet med standard RYGB.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

43

MINIGASTRISK BYPASS VED SYKELIG FEDME – TIDLIGE ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYLEHUS

En-anastomose gastrisk bypass (minigastrisk bypass, MGB) er en alternativ metode ved kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Metoden har vært i bruk i USA siden 1997 og senere også i økende grad ved flere europeiske sentre. Ved vår avdeling har vi benyttet metoden siden 2016. Vi ønsker å presentere våre første erfaringer med bruk av MGB. Metode Til 01.08. 19 er det operert 174 pasienter med MGB ved vår avdeling. Alle pasienter operert med MGB i perioden 01.03.16 til 26.06.18, med minst 1 års oppfølging, ble inkludert i denne studien. Perioperative komplikasjoner ble registrert til første kontroll (6-8 uker postoperativt).

Vektutvikling og senkomplikasjoner ble registrert. Data er lagret i et godkjent kvalitetssikringsregister.

Resultater Totalt 85 pasienter ble inkludert, hvorav 61 (71.8%) kvinner. Av de 85 pasientene var Syv (6.2%) tidligere operert med gastrisk sleeve og fikk utført MGB grunnet vektoppgang.

Median (spredning) alder og kroppsmasseindeks før kirurgi var henholdsvis 46 (20-67) år, 44 (30-57) kg/m2. Totalt 58 pasienter (68.2 %) hadde fedmerelaterte følgesykdommer inkludert hypertensjon (44.7 %), diabetes (38.8 %) obstruktiv søvnapnø (37.2%) og dyslipidemi (17%).

Median operasjonstid var 48 (31-173) minutter. Alle prosedyrene ble utført laparoskopisk uten konvertering til åpen kirurgi. Ingen pasient utviklet perioperative komplikasjoner under oppholdet, Liggetid i sykehus var median 1.6 (1-6) dager. Tre (3.5%) pasienter ble reinnlagt grunnet magesmerter. Utredning viste ingen årsak til symptomene og alle ble utskrevet etter 1 døgns observasjon.

Median observasjonstid etter operasjon var 12 (11-19) måneder. Totalt vekttap 1 år etter kirurgi var 33.2% (-1,5 -77kg). To pasienter var gravide ved kontroll. Totalt vekttap hos pasientene tidligere operert med gastrisk sleeve var 6,9% (spredning (-1,5 -23,0kg) eller median 5 (-1 til 8) kroppsmasseindeks poeng 1 år etter revisjons kirurgi. Ingen pasienter var reoperert pga komplikasjoner i perioden.

Konklusjon MGB kan utføres med lav forekomst av perioperative komplikasjoner og med tilfredsstillende vekttap 1 år etter kirurgi. Få av våre pasienter fikk utført MGB som revisjonskirurgi.

Vekttap hos denne gruppen var utilfredsstillende 1 år etter kirurgi.

Gastroentrologi

Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst 1 og klinikk for kreft og kirurgi 2, Oslo universitetssykehus, Kristinsson J 1, Kummen M 1, Salte O 1,2, Eribe I 1, Hanvold S 1, Søvik, T T 1,2, Skattum J 1,2, Mala T 1,2

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

44

BENCHMARKING AV BLØTDELSKIRURGI VED BRUK AV HARM SCORE Augestad KM 1, 2, 3 Helgeland, J 4, Skyrud KD 4, Keller DS 3, Lindahl AK 5 Fag og Forskningsavdelingen, Universitetssykehuset I Nord Norge, Tromsø, Norge Kirugisk Avdeling Sandnessjøen Sykehus, Sandnessjøen, Norge 3 Department of Surgery, Columbia University Medical Center, New York, NY, USA 4 Område for Helsetjenester, Folkehelseinstituttet, Oslo, Norge 5 Kirurgisk Divisjon, Akershus Universitetssykehus, Oslo, Norge 1 2

Introduksjon Det er et behov for kirurgiske kvalitetsmål som er pålitelige, lett tilgjengelig og måler viktige utfall. Liggetid, reinnleggelse og postoperativ dødelighet er tre viktige kirurgiske utfallsmål.

HARM score er et sammensatt mål som er basert på alle disse utfallene og som har blitt validert for kirurgiske populasjoner i andre land. Formålet med studien er å tilpasse og validere HARM scoren for bløtdelskirurgi i en norsk kirurgisk populasjon.

Metode Data for alle pasienter operert med bløtdelskirugi (gastrokirugi, urologi, gynekologi, karkirugi) ved alle norske sykehus fra 2011-2017 ble hentet fra Norsk Pasientregister. På bakgrunn av liggetid, reinnleggelse og postoperativ dødelighet estimerte vi HARM score for populasjonen. Hovedformålene med studien var å undersøke om det var en korrelasjon mellom HARM score og komplikasjoner og om aggregert HARM score var viste forskjell mellom sykehusene. Risikojustering modeller ble utviklet for å kunne sammenligne sykehus på tvers i Norge.

Resultater Dataene består av 460 130 primær operasjoner for 331 551 pasienter i 86 sykehus. Analysene viste at HARM score har en sammenheng med komplikasjoner og alvorlighetsgraden (målt v Clavien Dindo) av komplikasjonene (Goodman-Kruskal γ på 0.59). Kirurgisk fagområde var en viktig forklaringsvariabel å ta hensyn til når man skal sammenligne sykehus, og HARM Score skiller godt mellom fagfeltene. Den risikojusterte HARM scoren klassifiserte 16 sykehus som lav-score og 16 som høy-score sykehus (av 53 sykehus), basert på 2017 data.

Konklusjon HARM score reflekterer viktige utfallsmål og har sammenheng med alvorlighetsgraden av komplikasjonene. Den risikojusterte HARM scoren viste stor variasjon mellom sykehusene.

HARM score kan benyttes for benchmarking av bløtdelskirurgi i en norsk populasjon.

Referanser 1. Keller DS, Chien H-L, Hashemi L, Senagore AJ, Delaney CP. The HARM Score. A Novel, Easy Measure to Evaluate Quality and Outcomes in Colorectal Surgery. Annals of Surgery. 2013 2. Brady JT, Ko B, Hohmann SF, Crawshaw BP, Leinicke JA, Steele SR, Augestad KM, Delaney CP. Application of a simple, affordable quality metric tool to colorectal, upper gastrointestinal, hernia, and hepatobiliary surgery patients: the HARM score. Surgical Endoscopy. 2017; 220: 2886–2893.

3. Staiger RD, Schwandt H, Puhan MA, Clavien PA. Improving surgical outcomes through benchmarking. Br J Surg. 2018 Nov 28; 106: 59–64.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

45

KRITERIER FOR VEKTTAP OG KROPPSMASSEINDEKS I NY GLOBAL DEFINISJON AV UNDERERNÆRING ER ASSOSIERT MED ALVORLIGE KIRURGISKE KOMPLIKASJONER – RESULTAT FRA NORGAST. Foredragsholderens navn: Eli Skeie Forfatternavn: Skeie E1,2, Tangvik RJ1,3, Nymo LS4, Harthug S1,2, Lassen K5,6, Viste A1,3 Forsknings- og utviklingsavdelinga, Haukeland universitetssjukehus, Postboks 1400, 5021 Bergen 2 Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, Postboks 1700, 5020 Bergen 3 Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, Postboks 1700, 5020 Bergen 4 Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Postboks 100, 9038 Tromsø 5 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, Postboks 4950, 0424 Oslo 6 Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskaplige fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø Bakgrunn Undervekt og vekttap er vanlige tilstander blant pasienter med intraabdominale sykdommer.

Selv om disse tilstandene inngår i ulike definisjoner av underernæring har ikke de diagnostiske kriteriene vært konsistente. På bakgrunn av dette har the Global Leadership Initiative in Malnutrition (GLIM) publisert nye kriterier for underernæring. Målet med denne studien var å studere forekomsten av preoperativ underernæring basert på GLIM sine kriterier for vekttap og kroppsmasseindeks, og deres assosiasjon med alvorlige postoperative komplikasjoner blant pasienter som gjennomgår gastrointestinal reseksjon.

Metode Denne studien er gjennomført på voksne pasienter som prospektivt ble inkludert i Norsk register for gastrokirurgi (NoRGast) i perioden mellom 2015 og 2018. Pasienter som hadde akutt kirurgi eller manglet informasjon om preoperativt vekttap og/eller postoperative komplikasjoner ble ekskludert. Alvorlige postoperative komplikasjoner ble klassifisert ved hjelp av the Revised Accordion Classification system og underernæring med GLIM sine kriterier. Assosiasjoner ble målt ved hjelp av logistisk regresjon, og de justerte odds ratio inkluderte alder, kjønn og poengscore fra the American Society of Anesthesiologists Physical Status Classification System og the Eastern Cooperative Oncology Group.

Resultat Av 6110 pasienter, var 2161 (35,4 %) klassifisert som underernærte, derav 1206 (19,7 %) med moderat og 955 (15,6 %) med alvorlig underernæring. Underernærte pasienter hadde 1.29 (95 % CI: 1.13 - 1.47) ganger høyere risiko for alvorlige postoperative komplikasjoner, og 2.15 (95 % CI: 1.27 - 3.65) ganger høyere risiko for å dø innen 30 dager, sammenlignet med de som ikke var underernærte.

Konklusjon Over en tredjedel av pasientene som får gastrointestinal reseksjon møter kriteriene for vekttap og/eller kroppsmasseindeks i den nye definisjonen av underernæring preoperativt. Disse kriteriene er assosiert med økt risiko for alvorlige postoperative komplikasjoner.

Gastroentrologi

1

21-25 oktober 2019

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

46

TRENDER I ANTALL PROSEDYRER HOS LEGER I SPESIALISERING VED HELGELANDSSYKEHUSET SANDNESSJØEN Målsetting Leger i spesialisering (LIS) i kirurgiske fag har prosedyrelister som kompetansekrav i sin utdanning. Noen inngrep regnes som lettere å få enn andre. Enkelte inngrep regnes som «utdanningsinngrep», inngrep som man starter med tidlig i karrieren. Alle utdanningsinstitusjoner har årlig frem til og med 2017 rapportert inn virksomhetsdata og prosedyrelister til System for elektronisk rapportering av utdanningsvirksomhet i sykehusavdelinger (SERUS). Data fra mange år tilbake i tid er tilgjengelig for eget sykehus.

Hensikten har vært å øke antall inngrep der LIS er førsteoperatør og dokumentere dette.

Metode Retrospektiv kvalitetsstudie med gjennomgang av alle opplastede prosedyrelister for LIS i generellkirurgi til SERUS i perioden 2012 til 2017. I denne gjennomgangen fokuseres det på prosedyrene appendektomi, gastroskopi og laparoskopi. I 2014 skjedde en ledelsesintervensjon som bestod i 1) dedikere LIS til enkelte prosedyrer for en periode, 2) systematisering av internundervisning, og 3) ledelsesforankring i fokus på utdanning.

Resultater I perioden økte antall inngrep per år utført av LIS for alle tre prosedyrer. Effekten var størst i 2015 for alle prosedyrer, og deretter jevn stigning. I perioden 2014 til 2917 steg antall utførte gastroskopier fra 3 til 81 per år. Appendektomier fra 15 til 35 og Laparoskopier fra 19 til 69.

Antall

Antall inngrep utført av LIS 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

65 39 13 18

2

18 15

1

19 15

47 30

40

55

81

69 35

3

2012

2013

2014

2015

2016

2017

"Laparoskopi"

13

18

19

39

65

69

"Appendektomi"

18

15

15

30

40

35

"Gastroskopi"

2

1

3

47

55

81

År

Konklusjon Kultur for opplæring på avdelingen er viktig for å sikre opplæring av LIS. Antall prosedyrer utført av LIS og i avdelingen kan måles objektivt. Ledelsesintervensjon har gitt rask og effektiv endring i antall prosedyrer utført av LIS. Ansvaret må ligge hos ledelsen som må erkjenne at god og effektiv utdanning LIS er viktig for kvalitet, utvikling og rekruttering til avdelingen.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

47

ALFRED – ET INNOVASJONSPROSJEKT FOR KVALITETSFORBEDRING AV DEN GASTROKIRURGISKE UTDANNELSEN

Bakgrunn Moderne kirurgi kjennetegnes av rask faglig utvikling, kompliserte prosedyrer, stor grad av innovasjon, samt høye krav til kvalitet og sikkerhet. I kirurgers hektiske hverdag er det viktig å prioritere utdanning av kirurger og sikre kvaliteten av denne. Krav til effektivitet, stor arbeidsbelastning, moderne arbeidstidsbestemmelser utfordrer det tradisjonelle mester og svenn prinsippet i den kirurgiske utdanningen. Det er store variasjon i utdanningen både mellom kirurger og sykehus og læringsmålene i den nye spesialistutdanningen har skapt bekymringer om fremtidens kirurger vil være tilstrekkelig kompetente. Med støtte fra Helsedirektoratet og Norsk Kirurgisk Forening startet UNN Harstad i samarbeid med noen av verdens ledende brokkkirurger i 2017, et innovasjonsprosjekt med målsetning å skape en ITplattform for forbedre den kirurgiske utdanningen. Plattformen baseres i stor grad på videodokumentasjon av mini invasiv kirurgi i utgangspunktet, men kan også anvendes for åpen kirurgi i den grad slike prosedyrer kan dokumenteres med bruk av film.

Beskrivelse av prosjektet Prototypen av IT-plattformen lar kirurger samarbeide for å beskrive, standardisere, evidensbasere og vanskelighetsgradere alle trinn i kirurgiske prosedyrer og pasientforløp.

Detaljerte kvalitetssikrede videoer gir utdanningskandidatene tilgang til oppdaterte eksempler på korrekt utførelse, utfordrende situasjoner, vanlig feil og uønskede hendelser som kan forekomme på hvert trinn i den spesifikke prosedyren. Plattformen kan vokse og kontinuerlig forbedres ved at brukerne kan dele videoer med læringspotensiale, samt gi tilbakemelding på eventuelle mangler i protokollene. Videoene skal kvalitetssikres av protokoll-forfatterne før de deles til samtlige brukere av protokollen. På denne måten kan kunnskap deles mellom kirurger som følger samme protokoll, på tvers av avdelingen og helseregioner. Vi tror standardiseringen av operasjonene og pasientforløp vil forenkle utdanningen, samt effektivisere og kvalitetssikre den kirurgiske behandlingen. Plattformen genererer prosedyrespesifikke sjekklister som kan brukes til å dokumentere progresjon i kirurgiske ferdigheter og å sikre korrekt gjennomføring av operasjoner og pasientforløp.

Plattformen kan også brukes av andre faggrupper som er involvert i kirurgiske pasientforløp for å gi alle i behandlingskjeden en komplett oversikt og forståelse av de oppgaver som skal løses underveis. For å videreutvikle plattformen ønsker prosjektet nye samarbeidspartnere slik at den på sikt kan bli en nasjonal løsning for utdanning av norske kirurger.

Gastroentrologi

Borch K, Sjo OH* Gastrokirurgisk avdeling UNN Tromsø, Sykehusveien 38, 9019 Tromsø *Avdeling for barne- og gastrokirurgi, Ullevål Sykehus, Pb 4950 Nydalen, 0424 OSLO

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

48

KAN BRUK AV TRICLOSAN- DEKKEDE SUTURER I FASCIENIVÅ REDUSERE ANTALL POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER? Christensen NH, Larsen GA, Schultz JK Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus Bakgrunn Sårinfeksjoner er blant de hyppigste postoperative komplikasjonene.

Ved å forhindre flere postoperative sårinfeksjoner vil man spare mange liggedøgn, poliklinisk sårkontroller og sårstell, og pasientlidelse.

Triclosan er et antibakterielt stoff, mye brukt som konserveringsmiddel. Det har vært på markedet siden 1970-årene, og i kirurgisk suturmateriell siden 2002.

Nyere nordisk forskning viser at bruk av Triclosan-dekkede suturene kan redusere antall postoperative sårinfeksjoner hos barn.

In vivo og vitro studier av Triclosan-dekket sutur, viser at det er mindre bakteriell kolonisering av suturen, lavere viabilitet av mikroorganismen og mindre inflammatorisk respons i såret. Ved å benytte disse suturene i fascienivå, vil man forvente å få en reduksjon i sårinfeksjonsraten.

Metode Man ønsket å benytte Triclosan-dekkede suturer til all fascielukking hos voksne pasienter, laparotomert ved gastrokirurgisk avdeling ved Akershus universitetssykehus, over en periode, for å undersøke om sårrupturfrekvensen kunne reduseres.

I løpet av mai-juni 2018 ble alle tråder brukt til fascielukking på de gastrokirurgiske operasjonsstuene, erstattet med de Triclosan-dekkede. Både ved ø-hjelps -og elektive inngrep.

Det ble det gitt lite informasjon til kirurgene, da man kun ønsket fokus på suturmaterialet, ikke å endre kirurgisk teknikk.

Reoperasjoner ble registrert ved hjelp av «Det grønne korset», samt EQS-meldinger. Tall fra tidligere år er hentet inn. Tallene er ført i et trenddiagram.

Resultater Det er så langt i 2019, registrert 1 sårruptur i avdelingen.

Konklusjon Vår erfaring etter overgang til Triclosan-dekkede suturer er positiv. Vi har sett en nedgang i antall sårrupturer, og trenden ser ut til å vare.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

49

OPERASJONER FOR LYSKEBROKK UTFØRT PÅ LILLEHAMMER SYKEHUS 2013-2019, DATA FRA VÅRT PROSPEKTIVE KOMPLIKASJONSREGISTER

Bakgrunn: Gastrokirurgisk seksjon, Lillehammer sykehus har siden 01.01.13 systematisk fått samtykke og registrert alle opererte pasienter i vår egen kvalitetsikringsdatabase (KSB, Access ®). Det registreres liggetid, preoperative - (BMI, ASA, røyk, diabetes) og operative parameter (tid, intraoperative hendelser (Satava)). Pasientene kontaktes mtp 30 dagers oppfølging via telefon eller poliklinikk mtp komplikasjoner. Resultatene i KSB gjennomgås i månedlige komplikasjonsmøter. Komplikasjoner registreres etter Clavien-Dindo (CD) klassifisering 1-5. I august -19 ble lyskebrokk nummer 1000 registrert. Vi ønsket både å se på komplikasjoner og trender over tid, og samtidig gjøre en vurdering av datasettets kvalitet.

Metode: Det er gjort uttrekk fra KSB på alle pasienter operert for lyskebrokk i perioden 01.01.13- 25.08.19. Med KSB sine kontrollmekanismer og gjennomgang av Dips er mangelfulle data korrigert. KSBs rapporter er brukt for analyser.

Resultat: I perioden 01.01.13 -25.08.19 er det operert totalt 1003 lyskebrokk ved Lillehammer sykehus. Det er 910 (91%) elektive mot 93 (9%) ø-hjelps operasjoner. Av de elektive er 626 (69%) operert med TEP, 210 (23%) åpne med nett og 19(2%) med TAPP og resterende 6 % fordeler seg på øvrige operasjoner. Kjønnsbalansen i totalmaterialet fordeler seg på 876 (87%) menn og 127 (13%) kvinner. Det er operert 527 (53%) høyresidige-, 382 (38%) venstresidige- og 93 (9%) bilaterale brokk. Ikke angitt side hos en pasient. Median operasjonstid 64 min. 60% er operert av overlege. Man ser en økning av andel TEP fra 56% i 2013 til >70% siden 2015. Det er registrert 31 (3%) intraoperative hendelser.

Det er totalt 975 pasienter i registeret med 30-dagers oppfølging. Av disse er 926 (95%) snakket med eller sett i poliklinikken. Man har ikke lykkes å komme i kontakt med 44 (4.5%) pasienter og 5 (0,5%) pasienter er ikke komplett fylt ut i registeret. Av 926 komplett oppfulgte pasienter har 196 (21%) komplikasjoner 30 dager postoperativt. Klassifisert etter Clavien-Dindo fordeler komplikasjonene seg på 194 (20.9%) CD grad 1-2, og 15 (1.5%) CD grad 3-5, Noen pasienter er registret med mer enn en komplikasjon. Det er ingen store variasjoner i antall komplikasjoner ila perioden. I CD grad 1-2 hadde 49 pasienter hematom, 33 urinretensjon med behov for SIK/RIK og 32 smerter lenger enn forventet. I CD grad 3-5 er det registrert 5 reoperasjoner for hematom, 4 residiv, 1 blæreperforasjon, 1 dyp infeksjon, 1 slag, 1 sårrevisjon, 1 anastomoselekkasje og 2 dødsfall. Begge dødsfall <30 dager postoperativt (CD grad 5) skjedde etter ø-hjelps kirurgi hos pasienter over 90 år. Henholdsvis 15 og 20 dager postoperativt, og etter utskrivelse til sykehjem.

Konklusjon Vi har samme operasjonsvolum i perioden 2013-2019. Det er en økende andel laparoskopisk elektive inngrep. Det er få intraoperative hendelser. Vi har et akseptabelt antall komplikasjoner første 30 dager med hovedsakelig CD 1-2. Det er ingen vesentlig endring i antall komplikasjoner. Det er god datakvalitet på operasjoner for lyskebrokk i perioden 20132019, med gjennomført oppfølging på 95% av pasientene. Dette gir enkelt oversikt over våre komplikasjoner og med et økende antall registrerte pasienter gir det gode forskningsmuligheter. Det er behov for å forbedre rapportene i KSB, forenkle muligheten for uttrekk av data og implementere andre analyseverktøy.

Gastroentrologi

Mikkelsen M1, Engebretsen B2, Moger T1 1 Kirurgisk avdeling Lillehammer, SI HF 2 Kir Avd Hammerfest, Finmarkssykehuset HF

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

50

VENTRALHERNIEKIRURGI ETTER KJEMISK KOMPONENTSEPARASJON. Kjellevold K, Pomianowska E Kirurgisk avdeling, Vestre Viken, Sykehuset i Asker og Bærum Bakgrunn For å oppnå best mulig kosmetisk og funksjonelt resultat ved ventralherniekirurgi bør brokkporten lukkes fremfor å gjøre «bridging» med nett. Store ventralhernier vil ikke la seg lukke uten forutgående komponentseparasjon. Kirurgisk komponentseparasjon innebærer ekstra vevstraume og operasjonstid. Kjemisk komponent separasjon med Botox kan være et godt alternativ.

Materiale og metode Vi har brukt prosedyre fra Haraldsplass Sykehus og standardisert behandlingen.

I tidsrommet september 2017 til april 2019 opererte vi 10 pasienter forbehandlet med Botox.

3 av pasientene var kvinner og gjennomsnittalderen var 59 år. Sørrelsen på brokkporten varierte mellom 8 – 19 cm målt på CT. Alle pasientene ble operert åpent med Rives-Stoppa teknikk.

Forbehandlingen ble gjort med Botox 100 U bilateralt i TEP plan 3 uker før kirurgi denne prosedyren ble utført ultralydveiledet av anestesilege i samarbeid med kirurg.

To av pasientene ble operert sammen med plastik kirurg for arrkorreksjon.

Resultat Linea alba ble lukket hos 8 pasienter. Gjennomsnittlig operasjonstid var 164 min og liggetid 5,5 døgn. Det oppsto ingen alvorlige komplikasjoner.

Alle pasientene er kontrollert postoperativt. Det er ikke påvist residiv i oppfølgingstiden.

Konklusjon Vi har hatt god erfaring med kjemisk komponent separasjon før operasjon for store ventralhernier, og dette vurderes nå hos alle aktuelle pasienter.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

51

22.01.18 oppstart av robotassistert brokk kirurgi på SSA, 1 kirurg.

Data registrering: alle robotassiterte brokk operasjoner registreres i NoRGast. Operasjonsdata, komplikasjoner og resultater i tillegg registreres i et lokal register. Kontroll telefonkonsultasjon etter 6-12 måneder, i komplikasjon tilfelle - polikliniskkonsultasjon.

49 pasienter (46 men og 3 kvinner) ble operert i 2018. Gjennomsnitt alder var 57 år, høyde 179 cm, vekt 81 kg. Det ble gjort 45 lyskebrokk operasjoner (14 av disse var dobbeltsidige, 45 laterale brokk, 20 mediale brokk), 2 lårbrokk, 2 Spygelian og 4 ventralbrokk (1 TAPP og 3 retrorectus) operasjoner. Portplasering tid var 10,5±3,5 min. Docking tid (tid som brukes for å kjøre roboten til pasient, dokke den, og for kirurg til å sette seg ved konsollen) var 5,4±1,9 min, læringskurve var ca 15 operasjoner:

Konsoletid for ensidig brokk var 49,9±13,9 min, dobbeltsidig brokk 84,6±13,8 min, læringskurve ca 40-45 operasjoner:

Brokkport ble sydd i 80% av lyskebrokk tilfeller (altid for medial brokk, ofte for lateral brokk). 10x15 cm ProGrip nett ble brukt for lyskebrokk og lårbrokk, 15x15 cm ProGrip nett for Spygelian og ventral brokk.

11 pasienter (24,4%) etter lyskebrokk operasjon utviklet postoperativ urin retensjon med behov for kateterisering, 4 av dem (8,9%) måtte beholde kateter for 1 uke.

Det ble ikke registrert alvorlige komplikasjoner 1 mnd etter operasjon: 2 pasienter hadde hevelse i lysken, 2 hematom, 2 serom og 3 hadde smerter og måtte bruke smertestillende.

Det er umulig å sammenlikne våre resultater med andre sykehus og andre operasjons metoder siden det ikke finnes nasjonal register for brokk kirurgi. Men hos oss ble det ikke registrert brokk residiv ved 6-12 mnd kontroll, bare 1 pasient har lavgradige smerter og 1 har asymptomatisk serom.

Gastroentrologi

ROBOTASSISTERT BROKK KIRURGI: 1. ÅRS ERFARING Eidissen Liyanarachi SI, Abaliksta T Gastrokirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus Arendal, Sykehusveien 1, 4838 Arendal

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

52

BRUK AV STILKET RECTUS ABDOMINIS OG FRI LATISSIMUS DORSI LAPP I BEHANDLING AV ENTEROKUTANE FISTLER Gosciewska M1, Kjæve J2, de Weerd L1,3 Avdeling for plastikkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge Avdeling for gastrokirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge 3 Forskningsgruppe for medisinsk avbildning, IKM, UiT Norges arktiske universitet 1 2

Behandling av enterokutane fistler er fortsatt en av de mest utfordrende problemstillinger i kirurgi. Lukking av fistel er i mange tilfeller vanskelig og vanligvis krever omfattende adhereanseløsning, reseksjon av fistelbærende tarmsegment og ofte samtidig rekonstruksjon av bukveggsdefekt. Kirurgisk behandling er assosiert med betydelig risiko for komplikasjoner, refistulering og høy morbiditet. Mange pasienter er ikke egnet til denne type kirurgi blant annet på grunn av komorbiditet eller vanskelig tilgjengelig abdomen.

Ved UNN Tromsø har vi brukt «parachute design» teknikk med stilket rectus abdominis lapp og fri latissimus dorsi lapp for ekstraperitoneal fistellukking. Rikt vaskularisert muskelvev blir sydd inn i fistelåpning slik at lappen blir en del av tarmvegg. Muskellapen dekkes med hudtransplantat og stabiliseres med VAC. Den ekstraperitoneale tilnærmingen reduserer risiko for intraabdominale komplikasjoner og tillater spenningsfri lukking av fistelen. Hos pasienter med dårlig kvalitet av rektusmuskulatur har vi brukt fri latissimus dorsi lapp.

Vi presenter vår erfaring med den stilkede og frie muskellappen i behandling av enterokutane fistler.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

53

ENDRINGER I PANKREASCYSTEKIRURGI I PERIODEN 2006-2016 VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Heimdal EA1, Aahlin EK2

Bakgrunn Insidensen av pankreascyster antas å øke siden tilgangen på CT- og MR-undersøkelser for diverse tilstander i buk øker. Kirurgi for pankreascyster er assosiert med betydelig morbiditet og preoperativ estimering av malignitetsrisiko er beheftet med stor usikkerhet. Vi har undersøkt endringer i andelen pankreasreseksjoner som gjøres for pankreascyster ved vårt sykehus i perioden 2006-2016. Vi har også undersøkt samsvar mellom pre-operativ indikasjon og post-operativ histologi.

Metode Retrospektiv gjennomgang av alle pankreasreseksjoner (pankreatikoduodenektomier og corpus/cauda-reseksjoner) ved Gastrokirurgisk avdeling i perioden 2006-2016.

Resultat Vi fant en svak lineær økning i andelen som opereres på indikasjon cyster i perioden 20062016, men fant ingen statistisk signifikant endring (p=0,23). Det var sterk korrelasjon mellom pre-operativ indikasjon og post-operativ histologi i perioden 2006-2016. Når operasjonsindikasjonen var pankreascyste viste endelig histologi malignitet hos 33%.

Konklusjon På tross av økende CT/MR-diagnostikk er andelen som opereres på indikasjon cyste ved Gastrokirurgisk avdeling, UNN ganske stabil i perioden 2006-2016. Korrelasjon mellom preoperativ indikasjon og post-operativ histologi var god.

Gastroentrologi

1. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Medisin embetsstudiet. Hansine Hansens veg 18, 9019 Tromsø.

2. Universitetssykehuset Nord-Norge, Gastrokirurgisk avdeling. Sykehusvegen 38, 9019 Tromsø.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

54

KIRURGISK BEHANDLING VED KRONISK PANKREATITT Waage A*, Aabakken L**, Paulsen V**, Labori KJ*, Hauge T*** *Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for HPB-kirurgi, Rikshospitalet, OUS **Gastromedisinsk avdeling, Rikshospitalet, OUS ***Gastromedisinsk avdeling Ullevål, OUS Bakgrunn Pasienter med kronisk pankreatitt (KP) er en kompleks og sammensatt pasientgruppe og bør derfor henvises til et tverrfaglig team. Nasjonale og internasjonale retningslinjer fokuserer på at det foreligger et kirurgisk behandlingsalternativ hos selekterte pasienter med KP. Effekten av kirurgi ved KP, både mhp smertereduksjon og økt livskvalitet er godt dokumentert i litteraturen. Til tross for dette, har pasienter med KP tradisjonelt fått lite oppmerksomhet blant norske kirurger. Fra 2016 er det ved HPB seksjonen ved OUS etablert et eget KP-MDT møte og etter tverrfaglig vurdering selekteres pasienter til kirurgisk behandling.

Metode Seleksjon til kirurgi baserer seg på symptomer, symptomvarighet og radiologiske funn.

Operasjonsteknikk er valgt ut fra funn ved CT og/eller MR. Ved isolert behov for dekompresjon av gangen, velges Partington-Rochelle prosedyre. Ved indikasjon for kombinert dekompresjon/reseksjon er duodenumsparende pankreashodereseksjon (Freys prosedyre) gullstandard. Pankreatoduodenektomi eller distal pankreasreseksjon velges når det foreligger parenchympatologi, alternativt kombinert med begrenset gangdilatasjon. Ved hereditær pankreatitt, residiverende akutte pankreatitter, «minimal change pancreatitt» eller affeksjon av hele kjertelen, vurderes total pankreatektomi, ev. i kombinasjon med autolog øycelletransplantasjon. Pasientene følges prospektivt ved egen poliklinikk med fokus på smertesyndrom og livskvalitet før og etter kirurgi.

Resultat Fra august 2016 til juni 2019 er 178 pasienter med KP diskutert ved KP-MDT-møtene. Det er utført 32 kirurgiske prosedyrer hos 31 pasienter (12 Freys operasjon, 6 Pankreatoduodenektomi,1 Bern, 2 Partington-Rochelle, 5 distal pankreasreseksjon, 6 total pankreatektomi). To pasienter (6,2%) er reoperert (blødning/tarmperforasjon), 2 pasienter utviklet abscesser med behov for perkutan drenasje. Median liggetid er 11 dager (3-35).

Median oppfølgingstid er 20 måneder (6-42). 28 pasienter (88%) beskriver betydelig bedring av smerter etter kirurgi.17 av 32 rapporterte smertefrihet postoperativt, 11 av resterende 14 pasienter beskriver betydelig bedring av smerter med signifikant reduksjon av analgetikabehov.

Konklusjon Behandling av KP krever tverrfaglig tilnærming. Kirurgisk behandling har gitt bedring av smerter hos 88% av pasientene i kohorten. Kirurgi bør vurderes som alternativ til endoskopisk og/eller konservativ behandling hos selekterte pasienter.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

55

”KASUISTIKK: NEKROTISERENDE PANKREATITT MED SJELDEN OG ALVORLIG KOMPLIKASJON” Løgavlen VV, Warberg EA, Stensaker I, Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes, Kalnesveien 300, 1714 Grålum

Denne kasuistikken tar for seg en 72 år gammel mann som ble innlagt ved Gastrokirurgisk avdeling med akutt nekrotiserende biliær pankreatitt. Han utviklet først pankreasnekroser og en større peripankreatisk nekrotisk væskeansamling som etter hvert kapslet seg inn og ble en walled-off necrosis. Det ble påvist bakteriell oppvekst i denne som ved peripankreatisk abscess. Denne drensbehandles fortsatt, syv måneder etter første innleggelse.

Fistulering fra den peripankreatiske abscessen til ventrikkel ble påvist på CT tre måneder etter første innleggelse, dog fortsatte den peripankreatiske abscessen og øke på i størrelse. To dager etter fistuleringen ble påvist hadde pasienten symptomer på klinisk blødningssjokk med takykardi, hypotensjon og hematemese. Det ble utført gastroskopi hvor man klipset en blødende lesjon i duodenum. Ved gastroskopi så man også fistelinngang i ventrikkelveggen.

Ytterligere 2 døgn senere kollaberte pasienten igjen i klinisk blødningssjokk, men hadde denne gangen rikelig med friskt blod på dren anlagt i peripankreatisk avkapslet nekrose. CT angiografi påviste blødning fra arteria lienalis og pasienten fikk utført angiografisk coiling av arteria lienalis som var helt erodert av den peripankreatiske avkapslede nekrosen. Pasienten stabiliserte seg etter dette og har gjennomgått multiple størrelsesøkninger av dren i inneliggende i abscessen.

Ved siste polikliniske kontroll var han i velbefinnende og CT viste minskende peripankreatisk abscess.

Gastroentrologi

Arteriell blødning som komplikasjon til akutt nekrotiserende pankreatitt er en sjelden (1,310%), men alvorlig komplikasjon med høy mortalitet (34-52%).

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

56

AKUTT PANKREATITT MED VASKULÆR BUKKATASTROFE- HVA ER HØNA OG HVA ER EGGET ?

Varghese M, Butt K, Augestad K.M. Seksjon for Gastrokirurgi, Kirurgisk Avdeling, Nordlandssykehuset, Bodø Introduksjon Akutt pankreatitt er en sykdomstilstand med varierende grad av alvorlighet og et bredt etiologisk spekter. I litteraturen er det beskrevet sjeldne tilfeller av akutt nekrotiserende pankreatitt forårsaket av primær mural aortatrombose med utvikling av iskemisk bukkatastrofe. Vi rapporterer et tilfelle av akutt nekrotiserende pankreatitt med et stormende forløp komplisert med vaskulær bukkatastrofe som endte fatalt hos vår pasient.

Materiale/Metode En 65 år gammel adipoøs kvinne, med kort sykehistorie på abdominale smerter og lavgradig feber. Blodprøver viste forhøyet amylase, lipase samt lett forhøyet CRP. Biokjemisk forenlig med moderat alvorlig idiopatisk pankreatitt, uten klar utløsende årsak. Klinisk forverring neste dag, hemodynamisk ustabil og tiltakende buksmertene. CT abdomen/bekken viser ødematøs pankreas med startende nekrosedannelse. Etterhvert anuri, respiratorisk forverring.

På D4 økt intraabdominal trykk uten klinisk tegn til abdominal iskemi. Neste dag tiltagende slaktat og pasientens tilstand er kritisk. CT thorax/abdomen/bekken viser ingen synlig kontrast i trunkus cøliacus (TC) samt art. mesenterica superior (AMS) som ved trombedannelse.

Videre nekroser i pankreasvev, store områder av lever iskemi, global milt iskemi og mistanke om iskemiske forandringer i ventrikkelvegg, kolon transversum og descendens.

Akuttkirurgiske tiltak diskuteres med vakthavende gastrokirurg ved UNN Tromsø. Vi blir enige om at akutt laparotomi på nåværende tidspunkt ikke vil gagne pasienten. Pasienten dør i løpet av kort tid. Obduksjon avdekker en veggfast trombe i aorta descendens. Det er ingen veggfaste tromber i TC eller AMS men disse karene ligger omfavnet av inflammatorisk og nekrotisk pankreasvev.

Diskusjon Årsaken til pankreatitt kan være mikroembolisering fra mural trombe i aortaveggen med påfølgende iskemi i bukorganer. Alternativt kan det være uttalt inflammasjon i pankreas, høyt intraabdominal trykk og DIC-utvikling. Svaret vil vi sannsynligvis aldri få. Ville en laparotomi tidligere i forløpet kunnet endre sykdomsbildet ?

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

57

KASUISTIKK: PASIENT MED AKUTT PANKREATITT MED ØKENDE BUKTRYKK OG AKUTT LAPAROTOMI Stensaker I, Warberg EA, Løgavlen VV Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes, Kalnesveien 300, 1714 Grålum

En 49 år gammel kvinne ble undersøkt i akuttmottaket grunnet smerter i venstre side av ryggen og diffuse magesmerter. Blodprøver og MRCP viste pankreatitt. Det ble tatt MRCP grunnet forhøyet bilirubin, men det ble ikke funnet gallesten i choledochus, kun gallesten i galleblæren.

Pasienten var vanskelig å smertelindre og ustabil, og ble lagt direkte på intensivavdelingen. I løpet av natten fallerer hun, hun får økende bukomfang og buktrykk måles til 26 mm Hg. Nyreprøvene stiger og pasienten får avtagende urinproduksjon. Til tross for konservative tiltak blir ikke pasienten bedre, og man beslutter dekomprimerende laparotomi. Man finner ingen tarmskade eller ventrikkelskade, men peritonitt forandringer på hele peritoneum. Det blir skylt med væske, anlagt dren og VAC behandling.

Etter 24 dager med åpen buk får pasienten lukket buken på den 10.ende operasjonen. Hun ligger 62 dager på intensivavdelingen. Videre blir hun overflyttet til nevrologisk avdeling grunnet det man klinisk tolker til en critical illness polynevropati, og tilslutt til infeksjonsmedisinsk avdeling grunnet en pneumoni. Hun blir liggende på sykehuset totalt 100 døgn, og blir utskrevet til kortidsopphold og videre til opptrening på Sunnaas Sykehus. På kontroll ved gastrokirurgisk poliklinikk 3 måneder etter utskrivelse har pasienten det bedre og CT thorax/abdomen/bekken har vist redusert væskesjikt omkring pancreas og ingen tegn til abscess.

Gastroentrologi

Det er høy dødelighet (50-75 %) hos pasienter med alvorlig akutt pankreatitt som utvikler abdominalt compartment syndrom (ACS). Insidensen av ACS i forbindelse med alvorlig akutt pankreatitt er 4-27%.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

58

GJENNOMGANG AV KOLECYSTEKTOMIER UTFØRT PÅ LILLEHAMMER SYKEHUS 2013-2018. FRA PROSPEKTIVT KOMPLIKASJONSREGISTER Hannestad I1, Engebretsen B2, Moger T1 1 2

Kirurgisk avdeling Lillehammer, Sykehuset Innlandet HF Kirurgisk avdeling Hammerfest, Finmarkssykehuset HF

Bakgrunn Alle pasienter som er operert på gastrokirurgisk avdeling på Lillehammer sykehus fra 1. januar 2013 er registrert og dokumentert i en kvalitetssikringsdatabase med flere parametere, blant annet røyking, ASA og diabetes. Pasientene blir i etterkant av operasjonen fulgt opp enten via en telefonkonsultasjon eller poliklinisk, for å registrere komplikasjoner oppstått i løpet av 30 dager. Vi ønsket å se på forekomsten av komplikasjoner over tid hos kolecystektomerte, samt se om røykere har flere komplikasjoner enn ikke-røykere.

Materiale og metode Det ble gjort en gjennomgang av kvalitetssikringsdatabasen på pasienter som ble kolecystektomert (JKA21/JKA20) uten andre samtidige inngrep på Lillehammer sykehus i perioden 01.01.13-01.01.19. I kvalitetssikringsdatabasen registreres intraoperative hendelser (etter Satava) og postoperative komplikasjoner oppstått de første 30 dagene etter operasjon (etter Clavien-Dindo). Kvalitetsregisteret har egne rapporter som har vært basis for analysen.

Resultater Totalt 853 pasienter ble kolecystektomert i perioden 01.01.13-01.01.19. Median alder var 53 år (16-99). 502 (58,9%) ble operert for symptomgivende gallestein. 146 (17,1%) ble operert for akutt cholecystitt, de resterende for biliær pankreatitt eller cholangitt. 842 av operasjonene ble gjennomført laparoskopisk (98,7%), 3 ble konvertert og 8 utført åpent. Ca 45% av operasjonene utført av LIS som hovedoperatør.

185 har registrert komplikasjoner (21,7%). Gradert etter Clavien-Dindo klassifisering, var det 147 (17,2%) som hadde grad 1 og 2 komplikasjon. 38 (4,5%) hadde akkumulert grad 3-5 komplikasjon. Vi ser en klar reduksjon i grad 1 fra 21% til 5 % over de 6 årene.

Det er registrert 144 røykere (16,9%), disse hadde ikke større risiko enn ikke-røykere for komplikasjoner etter kolecystektomi. 169 (19,8%) fikk utført kolangiografi på indikasjon og 60 (7,0%) fikk påvist choledochusstein.

Konklusjon/diskusjon Vår prospektive komplikasjonsregistrering gir oss en svært bra oversikt over vår operative virksomhet. Ved denne gjennomgangen ser vi behov for ytterligere kvalitetssikring av dataene og behov for gode analyseverktøy.

Vi så en trend som viste at Lillehammer sykehus har færre grad 1 komplikasjoner i senere år.

Vi mener det skyldes endret strategi for trokarplassering etter at vi undersøkte og fant ut av disse komplikasjonene tidlig i registreringsperioden.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

59

Gastroentrologi

21-25 oktober 2019

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

60

ALPPS- EN NY KIRURGISK METODE FOR BEHANDLING AV LEVERSVULSTER HOS PASIENTER MED LITEN FREMTIDIG LEVERREST (FLR),- EN VIDEOPRESENTASJON. Røsok BI, Fretland ÅA, Kleve G, Bjørnbeth BA. Seksjon for HPB kirurgi OUS, Rikshospitalet Associated Liver Partition and Portal vein ligation in Staged hepatectomy (ALPPS) ble første gang beskrevet i 2012 (1) som et alternativ til konvensjonell to-trinns hepatektomi (TSH) med portveneembolisering. Metoden ble opprinnelig assosiert med høyere perioperativ morbiditet og mortalitet mens senere studier har vist at inngrepet kan utføres trygt og med akseptable korttidsresultater ved nøye pasientseleksjon.

Ved Oslo Universitetssykehus ble metoden etablert i 2014 og utføres nå i hovedsak hos pasienter uten kjent leversykdom og hvor enten FLR er svært liten (<15%), ved inadekvat volumøkning etter TSH, eller det av andre grunner er ønskelig med svært rask volumekspansjon.

Vi presenterer en video som steg for steg viser operasjonsmetoden utført hos en pasient med uttalt metastasering til lever fra colorectal cancer hvor tilfredstillende volumøkning uteble etter PVE. Ved hjelp av en «rescue-ALPPS» prosedyre ble pasienten metastasefri etter reseksjon av samtlige segmenter unntatt segment 4.

1. Schnitzbauer AA et al. Ann Surg. 2012 Mar;255(3):405-14

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

61

ØKT OVERLEVELSE VED ALPPS SAMMENLIGNET MED KONVENSJONELL TO STEGS HEPATEKTOMI (TSH) VED RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER. RESULTATER FRA DEN SKANDINAVISKE «LIGRO» MULTISENTER RCT

1) Seksjon for HPB kirurgi OUS-RH 2) Avdeling for klinisk og eksperimentell medisin, Universitetssjukhuset i Linköping 3) Avdeling for gastrokirurgi og transplantasjon Rigshospitalet, København 4) Kirurgisk avdeling, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göterborg 5) Seksjon for kirurgi, Universitetssjukhuset i Lund 6) Avdeling for gastrointestinal-kirurgi, Universitetssjukhuset i Uppsala 7) Avdeling for kirurgi, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm

Introduksjon To-stegs hepatektomi (TSH) med portveneokklusjon (PVO) er en etablert metode for leverreseksjon hos pasienter med colorectale levermetastaser (CRLM) og liten fremtidig leverrest (FLR). ALPPS er en nylig etablert metode som i tillegg til portvenedeling også innebærer en in-situ leversplitt med forsinket hepatektomi. Det onkologiske resultatet av disse metodene er ikke tidligere evaluert i en randomisert kontrollert studie.

I denne studien har vi evaluert det onkologiske utfallet for pasienter med CRLM randomisert til operasjon med ALPPS eller TSH i den Skandinaviske multisenter-RCT LIGRO-studien.

Metoder

97 pasienter med CRLM og standardisert FLR (sFLR) <30% ble inkludert. For

pasienter i TSH-gruppen med utilstrekkelig økning av volumet av FLR, ble crossover til rescue-ALPPS tillatt. Komplikasjoner ble registrert i henhold til Clavien-Dindo klassifikasjonen. Radiologiske oppfølging ble utført etter 1, 4, 8, 12, 18 og 24 måneder. Ved alle oppfølgninger ble vekst av gjenværende svulster eller residivsykdom notert.

Resultater Reseksjonsrater i henhold til ITT var 92% (44/48 pasienter) for ALPPS pasienter, sammenlignet med 80% (39/49) for TSH inklusive rescue-ALPPS (p = 0,091). Det var ingen forskjell i perioperativ komplikasjonsrate eller mortalitet. Ved første postoperative oppfølging ble 37 ALPPS pasienter vurdert som tumorfrie i leveren, mot 28 i TSH-gruppen, inklusive pasienter operert med rescue-ALPPS (p=0,028). Estimert median overlevelse for ALPPS pasienter var 46 måneder, sammenlignet med 26 måneder for pasienter randomisert til TSH Inklusive rescue-ALPPS (p = 0,028). Multivariatanalyse viste at allokering til TSH-arm inklusive rescue-ALPPS, stor tumorbyrde, ikke oppnådd tumorfrihet i leveren ved første kontroll og høyere ASA-skår var negative prognostiske faktorer.

Konklusjon Pasienter randomisert til ALPPS hadde lengre estimert median overlevelse enn de randomisert til TSH.

Gastroentrologi

Røsok BI1), Hasselgran K2), Björnsson B2), Nørgaard Larsen P3), Schultz N3), Rizell M4), Lindell G5), Isaksson B6), Bjørnbeth BA1), Lindhoff Larsson A2), Sparrelid E7), Sandström P2).

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

62

BETYDNINGEN AV PERITONEAL TUMORGJENNOMVEKST VED GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) Hølmebakk T1, Bjerkehagen B2, Lobmaier, IVK2, Hompland I3, Stoldt S1, Boye K3 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for patologi, 3Avdeling for kreftbehandling, Sarkomgruppen, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus.

1

Bakgrunn Peritoneale metastaser forekommer hyppig både ved GIST og gastrointestinale karsinomer.

For karsinomer er peritoneal tumorgjennomvekst en viktig negativ prognostisk faktor og har sin egen kategori i TNM-klassifikasjonen, T4a. Ved GIST er betydningen lite undersøkt i tilfeller der det ikke foreligger tumorruptur.

Metode Radikalopererte (R0/R1) GIST-pasienter uten metastaser fra år 2000 til 2017 ble hentet ut av Sarkomdatabasen ved Oslo universitetssykehus. Kliniske data ble retrospektivt registrert.

Pasienter med ekstraperitoneal GIST (øsofagus og rectum) eller tumorruptur ble utelukket.

Peritoneal gjennomvekst ble vurdert ved histopatologisk rutineundersøkelse av sarkompatolog.

Resultater Studien omfattet 341 pasienter. Oppfølgingstiden var median 51 (spredning 0-175) måneder.

Peritoneal gjennomvekst ble registrert hos 82 (24 prosent) pasienter. Trettito pasienter fikk residiv, 9 med gjennomvekst, 23 uten. Til tross for en klar sammenheng mellom peritoneal gjennomvekst og kjente risikofaktorer (tumorstørrelse, mitosetall og tumor i andre organer enn ventrikkelen) var det ingen forskjell i 5-års residivfri overlevelse – 86 prosent med gjennomvekst, 90 prosent uten (hasardratio 1,25; 95 prosent konfidensintervall 0,58-2,70; P=0,577). Femtitre pasienter i høyrisikogruppen av 97 pasienter fikk adjuvant imatinib. I denne høyrisikogruppen var det ingen forskjell i residivraten mellom pasienter med og uten gjennomvekst, uavhengig av om de hadde fått imatinib eller ikke.

Konklusjoner Peritoneal gjennomvekst uten tumorruptur later ikke til å være av prognostisk betydning ved GIST. Dette kan tyde på grunnleggende biologiske forskjeller mellom epitelial og mesenkymal cancer i gastrointestinaltraktus.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

63

ROBOTASSISTERT GASTREKTOMI – ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Førland DT, Johannessen HO, Skagemo C, Johnson E, Mala T Seksjon for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus

Metode Alle pasienter operert med robotassistert gastrektomi (Da Vinci Xi med vippebord) fra november 2018 (første pasient) til og med juni 2019 ble inkludert. Lineær stapler ble brukt ved etablering av anastomoser. Komplikasjoner er registrert til første polikliniske kontroll (46 uker postoperativt).

Resultater Ti pasienter ble operert, seks kvinner. En pasient med adenokarsinom ble vurdert inoperabel etter mobilisering av ventrikkelen og ekskludert fra videre analyser. Median (spredning) KMI og alder var 26 (22-29) kg/m2 og 68 (18-82) år hhv. Indikasjon var adenokarsinom hos fem pasienter og «gastric adenocarcinoma and proximal polyposis of the stomach» (GAPPS) hos fire. Preoperativt TNM T stadium hos pasientene med cancer var hhv T2 (1 pasient), T3 (2 pasienter) og T4a (2 pasienter).

Det ble utført modifisert D-2 disseksjon og Roux-en-Y rekonstruksjon hos alle pasientene; syv fikk utført total og to sub-total gastrektomi. Operasjonstid inkludert dokking var 306 (236-427) minutter. Ingen pasienter ble konvertert til laparoskopi eller laparotomi. Seks pasienter hadde en eller flere komplikasjoner hvorav en hadde alvorlig komplikasjon (Clavien Dindo V); urinveisinfeksjon (2), pneumoni (2), ernæringsproblem (1), CRP stigning og antibiotika (1), død etter lekkasje fra stapler rad og reoperasjon (1). Liggetid i sykehus var 9 (6-39) dager.

En pasient hadde usikker fri distal reseksjonsrand mot duodenum, de øvrige hadde frie render.

Median 24 (12-33) lymfeknuter ble identifisert i preparatene.

Konklusjon Robotassistert gastrektomi med D2 reseksjon synes gjennomførbart med perioperative resultater som ved laparoskopi. Videre studier er nødvendig for å vurdere metodens plass i behandlingen av pasienter med cancer ventrikuli.

Gastroentrologi

Laparoskopi har vært vår rutinetilgang for gastrektomi siden 2015. Vi ønsker å videreutvikle den kirurgiske tilnærmingen ved bruk av robot og presenterer her våre første erfaringer med robotassistert gastrektomi.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

64

ULCUS PERFORATUM GJENNOM 40 ÅR VED SYKEHUSET LEVANGER Dadfar A, Edna T-H Kirurgisk avdeling, Klinikk for kirurgi, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF, Postboks 333, 7601 Levanger Bakgrunn Målet med denne studien var å studere trender i presentasjon og forløp hos pasienter behandlet for ulcus perforatum over 40 år. Vi vektla å se på endringer i pasientpopulasjonen, forløp, komplikasjoner, samt kort- og langtidsoverlevelse.

Materiale og metode Dette var en historisk kohortstudie av pasienter innlagt med ulcus perforatum i perioden 1978 til 2017 ved sykehuset Levanger. Pasientene ble identifisert via søk i Pasientadministrativt system (PAS) ved hjelp av diagnosekoder. Vi samlet inn kliniske og demografiske data gjennom journalgjennomgang.

Resultater Totalt 209 pasienter ble inkludert, hvorav 113 (54 %) var menn, 46 (22 %) var > 80 år.

Insidensen hos kvinner var 3.3 / 100 000 innbyggere per år i perioden 1978-1987 og økte til 5.3 / 100 000 per år 2008-2017. Insidensen hos menn minket noe i tilsvarende perioder fra 5.7 / 100 000 til 4.2 / 100 000.

Median alder økte signifikant fra 63 til 72 år fra første til siste undersøkte 10-års-periode.

Insidensraten i befolkningen for ulcus perforatum økte med økende alder uten noen øvre grense (Poisson regresjonsanalyse). De første 10 årene brukte 5 % (2/38) av pasientene acetylsalisylsyre-preparater, de siste 10 år var andelen økt til 18 % (8/45). Totalt hadde 25 % (53/209) ulcus ventriculi, 33 % (68/209) ulcus pylori og 42 % (88/209) ulcus duodeni. I perioden 1978-87 hadde 47 % (18/38) ulcus ventriculi og 26 % (10/38) ulcus duodeni. I siste 10-års-periode var andelen med ulcus ventriculi redusert til 20 % (9/45) mens ulcus duodeni hadde økt til 53 % (24/45). Andelen pasienter i ASA klasse 4-5 økte fra 5 % (2/38) i 1978-87 til 22 % (10/45) i 2008-17.

Median tid fra innleggelse til operasjon, operasjonstid og liggedøgn forble stabil. Vi opererte 206 pasienter, 200 (97 %) med sutur og tegmentatio. En eller flere komplikasjoner oppsto hos 38 % (78/206), og 7 % (15/206) måtte reopereres under primærinnleggelsen. Det var 21 % (43/209) som døde i løpet av 100 dager, uten signifikante variasjoner mellom 10-års periodene. Hundre dagers mortalitet var 6 % ved ASA-klasse 2, 39 % ved ASA-klasse 3 og 59 % ved ASA-klasse 4-5. Hos dem som overlevde de første 100 dagene, var estimert 5-års relativ overlevelse 98 % ved ASA-klasse 2, 84% ved ASA-klasse 3 og 26% ved ASA-klasse 4.

Konklusjon Gjennom disse 40 årene økte insidensraten for ulcus perforatum blant kvinner, mens den avtok noe for menn. Insidensen for ulcus ventriculi avtok mens ulcus duodeni økte gjennom observasjonsperioden. Pasienter med ulcus perforatum ble stadig eldre og mer komorbide. Til tross for dette var pasientforløpene med hensyn til tid til operasjon, operasjonstid, liggedøgn og 100-dagers mortalitet uendret.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

65

GLOMUSTUMOR I VENTRIKKEL: EN KASUSRAPPORT Pasovic L1, Eftang L1, Fridrich K2 og Gaupset R1 2

Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus Avdeling for patologi, Akershus universitetssykehus

Bakgrunn Glomustumor er en uvanlig og som regel godartet tumor som utgjør omtrent 1% av alle mesenkymale neoplasmer i ventrikkel. Total insidens utgjør anslagsvis ett tilfelle per 5 millioner per år. Svulsten er lokalisert i submukosa, oftest i antrum. Tilstanden har ingen særegne kliniske, endoskopiske eller radiologiske kjennetegn. Det er krevende å sikre adekvate biopsier, og morfologien er til forveksling lik det man ser ved nevroendokrin tumor (NET). Dette medfører diagnostiske utfordringer ved funn av subepiteliale lesjoner i ventrikkel, hvilket denne kasuistikken illustrerer.

Kasuistikk Pasienten er en 70 år gammel kvinne som ble henvist av fastlegen til gastroskopi grunnet langvarig dyspepsi. Ved gastroskopi fant man en glatt oppfylling i antrum ventriculi.

Histologi viste inflammatoriske forandringer forenlig med gastritt. Supplerende CT abdomen avdekket en 3 cm stor svulst i antrum. Pasienten ble videre henvist til endoskopisk ultralyd, der man gjenfant en submukuøs tumor i antrum. Cytologi av finnålsaspirat viste en morfologisk og immunhistokjemisk profil forenlig med lavgradig NET. Videre ble det supplert med CT ventrikkel, der funnet ble tolket som passende med gastrointestinal stromal tumor (GIST). Det var ingen metastasesuspekte lesjoner. Fordi det forelå ganske sterke holdepunkter for NET, som krever formell reseksjon og radikal lymfeknutedisseksjon, ble denne pasienten operert med laparoskopisk distal ventrikkelreseksjon, med D2lymfeknutedisseksjon. Det postoperative forløpet var ukomplisert. Histologi av preparatet konkluderte med glomustumor.

Konklusjon Glomustumor i ventrikkel er en sjelden, mesenkymal neoplastisk prosess som både radiologisk, endoskopisk og histologisk kan forveksles med NET eller GIST. Denne sykdomsentiteten presenterer en diagnostisk utfordring ved subepiteliale lesjoner i ventrikkel.

Immunhistokjemi er nødvendig for endelig diagnostisk avklaring, da det finnes spesifikke markører. Selv om de fleste glomustumores er benigne, forekommer karinvasjon og metastaser. Det finnes ingen etablerte retningslinjer for behandling, men tilgjengelig litteratur anbefaler utvidet lokal eksisjon av svulster over 2 cm diameter. D2-lymfeknutedisseksjon ble utført i dette tilfellet fordi NET ikke kunne utelukkes, men anses ikke nødvendig dersom det foreligger en preoperativ diagnose på glomustumor.

Gastroentrologi

1

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

66

COLLIS PLASTIKK VED KORT ØSOFAGUS – EN GLEMT PROSEDYRE? Gaupset R, Eftang LL Gastrokirurgisk avd, Akershus universitetssykehus I 1957 beskrev John Leigh Collis en metode for teknisk forlengelse av øsofagus, til bruk i tilfeller ved store paraøsofageale hernier der øsofagus var for kort. En vertikal insisjon i ventrikkelen legges parallelt med spiserøret slik at man oppnår en forlengelse av øsofagus, og går i dag under navnet Collis gastroplastikk.

Flere historiske studier har diskutert konseptet kort øsofagus og hvordan dette bør adresseres.

En kort øsofagus defineres preoperativt med gastroøsofagealovergang (GØO) > 5 cm over hiatus demonstrert ved billeddiagnostikk, eller peroperativt som GØO < 2-2,5 cm nedenfor hiatus.

To metoder anses nødvendige for å oppnå adekvat lengde peroperativt: · ekstensiv mediastinal mobilisering av øsofagus · eventuelt tillegg av Collis plastikk.

Vi mener det er grunn til å spørre om Collis plastikk er en metode som benyttes i for liten grad, muligens på grunn av introduksjon av laparoskopi. Det er særlig hos pasienter med paraøsofageale hernier grad III-IV man bør tenke på å benytte denne prosedyren for å redusere tidlige og sene residiv.

Vi vil presentere teknikken basert på to slike prosedyrer gjennomført i år ved Akershus universitetssykehus. Vi vil redegjøre for utfordringer og mulige komplikasjoner, og hvordan forebygge disse.

Vår påstand er at dette er en av flere viktige momenter som bør beherskes når hiatuskirurgi skal utføres, særlig ved store paraøsofageale hernier.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

67

OVERLEVELSE VED PALLIATIV ØSOFAGUS RESEKSJON FRA 1985 TIL 2016 JOHNSON I, FØRLAND D T, MALA T, SKAGEMO C, JOHANNESEN H-O, JOHNSON E. Avd. for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Materiale og metode Journaldata ble innhentet dels prospektivt og retrospektivt og lagret i en database. Det ble utført 437 øsofagusreseksjoner ved Oslo universitetssykehus i perioden 1985 - 2016. Av disse 372 (85.7%) i kurativ og 63 (14.3%) i palliativ hensikt. Overlevelse ble estimert ved hjelp av Kaplan Meier metoden. Databasen ble sist oppdatert desember 2018.

28 pasienter (44.4%) fikk onkologisk behandling som var planlagt i tilslutning til den kirurgiske behandlingen, henholdsvis kjemoterapi (n=13), kjemoradioterapi (n=11), og radioterapi (n=4). Dessuten fikk ytterligere 10 pasienter (15.9%) kun adjuvant behandling med henholdsvis radiokjemoterapi (n=2), kjemoterapi (n=4) og radioterapi (n=4). Cytostatika regimer brukt var carboplatin/paklitaksel, EOX/ECX, CiFU, FLOX og ELF. R0 er definert som mer enn 1 mm avstand til reseksjonrand. Bakgrunnen for R2 klassifisering var metastase til vevsparti utenfor cardia (n=1), metastase i bukvegg (n=1), perforasjon av tumor (n=3), høy preoperativ CEA (375.1) (n=1), metastatisk lymfeknute ved øvre reseksjonsrand (n=1), levermetastase (n=1) og fjernmetastase (nates) (n=1).

Resultater Totalt ble 63 pasienter (54 menn) inkludert. Median alder operasjonstidspunkt var 64 år (3980 år). Reseksjonsstatus var R1 hos 54 (85.7%) og R2 hos 9 (14.3%). Det ble identifisert tumorvev i reseksjonsrendene circumferensielt (n=33), proksimalt (n=6), distalt (n=6), proksimalt og circumferensielt (n=6), distalt og circumferensielt (n=2) samt proksimalt, distalt og circumfrensielt (n=2). Histologien var fordelt mellom andeokarsinom (n=52) og plateepitelkarsinom (n=11).

Median/snitt (spredning) overlevelse samlet ved R1-2 reseksjon var (n=63) 13/20.7 (0-87) måneder. Tilsvarende for R1 reseksjon (n=54) var 13/20.4, spredning (0-87) måneder og for R2 reseksjon (n=9) var 11/16.5 (2-45) måneder. Estimert 5 års overlevelse var ved R1 reseksjon 10.5% (95% KI 16.1 – 26.7) og 0% ved R2 reseksjon.

Median/snitt overlevelse var ved adenokarsinom 13/21 (2-87) måneder og ved plateepitelkarsinom 11/19.3 (0 -57) måneder. R1 pasientene med lengst overlevelse/observasjonstid er henholdsvis 87, 60, 57, 57, 42. Alle med relativt lang overlevelse hadde kun ufri sidereseksjonsrand.

Konklusjon Selv ved bruk av en robust definisjon for ufrie resekjsonsrender (> 1 mm) er overlevelsen etter palliativ øsofagusreseksjon begrenset til median ca 1 år.

Gastroentrologi

Bakgrunn Hensikten var å undersøke overlevelse ved palliativ øsofagusreseksjon ved Oslo universitetssykehus fra perioden 1985 til 2016.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

68

KIRURGI VED BLØDENDE ULCUS PEPTICUM - IKKE HELT UTDATERT Lohne F, Akselsen M, Posma AE, Hauss HJ Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Kristiansand, Postboks 416 Lundsiden, 4604 Kristiansand Bakgrunn Pasienter med blødende ulcus pepticum ses det færre av på operasjonsbordene nå enn for få år siden. Likevel er det stadig behov for kirurgisk intervensjon hos enkelte pasienter. Bør kirurgi noen gang være det primære behandlingsvalget?

Materiale og metode To pasienter med blødende ulcus duodeni og sammenlignbart forløp presenteres. Blødningene var ikke tilgjengelige for hensiktsmessig endoskopisk behandling. CT kunne ikke identifisere tilførende kar. Kateterbasert arteriell embolisering ble utført empirisk uten effekt på blødningen. Kirurgi ble redningen for disse pasientene.

Resultat Blødningskilden var, noe uvanlig, arteria cystica. Begge pasientene ble utskrevet i god form etter kirurgisk behandling.

Konklusjon Blødningskilden ble ikke identifisert radiologisk og kirurgi var nødvendig for å oppnå hemostase. Retrospektivt finner man den radiologisk. Mulig hadde begge disse pasientene, også med viten om blødningskildens lokalisasjon, blitt behandlet kirurgisk - om enn til slutt.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

69

MINI-INVASIV BEHANDLING AV EPIFRENISK ØSOFAGUS DIVERTIKKEL MED PER ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI: EN KASUISTIKK

Bakgrunn Mer enn 75% av alle epifreniske øsofagus divertikler opptrer samtidig med motilitets forstyrrelser i øsofagus, hvorav akalasi er den hyppigste. Det antas at patogenesen er sekundær til motilitesforstyrrelsen og at den er assosiert med en medfødt svakhet i øsofagusveggen. Histologisk er dette pseudodivertikler som mangler et muskellag.

Symptomene ved progresjon av tilstanden er dysfagi, regurgitasjon, brystsmerter og vekttap.

Den klassiske behandlingen er åpen eller laparoskopisk/thoracoskopisk diverticulektomi kombinert med cardiomyotomi og en anti-reflux prosedyre. Reseksjon av slike divertikler blir sett på som teknisk krevende og med en signifikant morbiditet hvorav lekkasje fra stapler avsetningen er den hyppigste komplikasjonen.

En ny studie viser at laparoskopisk myotomi alene (uten diverticulektomi) fjernet dysfagi hos 77% i en serie på 22 pasienter. Videre er det i en flere kasuistikker vist god effekt på symptomer etter behandling med den minimalt invasive metoden per oral endoskopisk myotomi (POEM).

Metoder Pasienten var en sprek 88 år gammel hjerte- og lungefrisk mann med et stort epifrenisk øsofagusdivertikkel med største diam. 9 cm og et volum på 178cm3 og en samtidig akalasi.

Symptomene var progredierende dysfagi, regurgitasjon, brystsmerter og vekttap (Eckardt score 8 poeng). P.g.a. høy alder og inngrepets risiko, ble han ikke tilbudt klassisk behandling inkludert diverticulektomi. Han ble i stedet for operert med POEM som man vurderte til å være et minimalt invasivt inngrep med svært liten risiko.

Resultater Ved telefon kontroll etter 2 ½ måned rapporterte pasienten at han ikke lenger hadde symptomer (Eckardt score 0 poeng) og at han hadde gått opp 4 kg i vekt. Kontroll CT etter 3 måneder viser at volumet av divertiklet er redusert til 35% av det opprinnelige volumet (fra 178cm3 til 63 cm3).

Konklusjon Nyere litteratur antyder at en cardiomyotomi kan være tilstrekkelig behandling for mange av pasientene med symptomgivende epifreniske øsofagusdivertikler. Det er sannsynligvis lite å tape på å starte behandlingen med å gjøre endoskopisk myotomi. En kontralateral myotomi utelukker ikke senere diverticulectomi dersom dette skulle vise seg nødvendig.

Gastroentrologi

Rushfeldt CF, Kjæve JC Avd. for gastrokirurgi, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

70

POLYHYDRAMNION VED PRENATAL DIAGNOSTIKK AV ØSOFAGUSATRESI Arntzen T1, Mikkelsen A3, Haugen G1,2, Emblem R1,3 1 Universitetet i Oslo, UiO Oslo 2 KVI, Seksjon for ultralyd og fosterdiagnostikk, OUS, Oslo 3 Barnekirurgisk seksjon, Oslo Universitetssykehus, OUS, Oslo

Bakgrunn Med en deteksjonsrate på 20-35 % er prenatal deteksjon av øsofagusatresi(ØA) en utfordring.

Ultralydfunnene kan være polyhydramnion, liten magesekk og «the pouch sign».

Polyhydramnion er det vanligste funnet ved ØA, men polyhydramnion er lite spesifikt og har også andre årsaker. Målet med vår retrospektive studie er å undersøke betydningen av polyhydramnion ved prenatal diagnostikk av ØA. Metode Pasienter født i tidsperiodene 1996-2002 og 2011-2017 ble inkludert etter samtykke fra foreldrene. Data vedrørende svangerskapet, fødselen og perinatal behandling ble hentet fra elektronisk pasientjournal.

Resultater Vi registrerte totalt 124 ØA-pasienter, 68 fra 1996-2002 og 56 fra 2011-2017. Blant de 124 pasientene hadde 5/124 (4%) Gross type A eller B, 108/128 (87%) type C, 6/124 (5%) type D og 5/124 (4%) type E. 74/124 (60%) hadde assosierte misdannelser. 18/124 (15%) hadde prenatal mistanke om ØA hvorav alle med polyhydramnion. Totalt hadde 70/124 (56%) polyhydramnion. Hos pasienter uten prenatal mistanke hadde 52/106 (51%) polyhydramnion hvorav 50/52 (96%) hadde ØA type C. I tabellen under (blå kolonner) har vi sammenlignet pasienter med polyhydramnion med eller uten prenatal mistanke; p-verdien angir den statistiske forskjellen mellom disse gruppene. Vi kan ikke uttale oss om kausalitet ut fra denne analysen, men det er forskjell mellom gruppene.

Pasientene med mistanke har oftere assosierte misdannelser, inklusive hjertefeil og VACTERL syndrom. Pasientene med prenatal mistanke og polyhydramnion har også økt forekomst av dystrofi(dysmaturitet). De opereres senere, men dette er antagelig grunnet høyere forekomst av type A og B atresi.

Ingen polyhydramnion og ingen prenatal mistanke Dystrofi Alle ass. misdannelser Hjertefeil VACTERL Alder ved operasjon Gross type A og B Gross type C Gross type D og E

5/54 (9%) 27/54 (50%) 12/54 (22%) 7/54 (13%) 25,96 d 0/54 (0%) 44/54 (81%) 10/54 (19%)

Polyhydramnion og Polyhydramnion prenatal mistanke uten prenatal mistanke 9/18 (50%) 9/52 (17%) 16/18 (89%) 31/52 (60%) 10/18 (56%) 13/52 (25%) 9/18 (50%) 13/52 (25%) 26,76 d 2,17 d 4/18 (22%) 1/52 (2%) 14/18 (78%) 50/52 (96%) 0/18 (0%) 1/52 (2%)

Konklusjon Vel halvparten av ØA pasientene har polyhydramnion. Polyhydramnion er «gateway» til prenatal diagnose av ØA, særlig ved ØA uten fistel og når det foreligger assosiert hjertefeil, VACTERL eller dystrofi.

p-verdi ,008 ,023 ,017 ,049 <0.001

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

71

GASTROSCHISE: PERINATALE OG PERIOPERATIVE ASPEKTER Bruseth O, Drivenes Ø, Haugen SE, Sæter T

Seksjon for barnekirurgi, Kirurgisk klinikk, St.Olavs hospital, Trondheim

Materiale og metode I de fleste tilfeller påvises gastroschise prenatalt. Ved St.Olavs hospital har det vært rutine med planlagt keisersnitt i uke 36. Operasjon for gastroschise utføres samme dag som fødsel.

Hvis bukhulen kan romme tarmen uten fare for abdominalt kompartmentsyndrom utføres primær lukking. Hvis dette ikke er mulig benyttes silo.

Data ble innhentet ved retrospektiv journalgjennomgang og lagt inn i et komplikasjonsregister for nyfødtkirurgi godkjent av lokalt personvernombud. Forskjeller mellom grupper ble analysert med Fisher eksakt test og Mann-Whitney U-test.

Resultater Totalt 75 pasienter ble født med gastroschise i den aktuelle tidsperioden. Av disse hadde 70 (93%) pasienter fått påvist gastroschise prenatalt. Forløsningsmetoden var keisersnitt i 72 (96%) av tilfellene. Av disse var 35 (48%) hastekeisersnitt, mens 37 (52%) var planlagte keisersnitt. Hastekeisersnitt ble i 26 (74%) tilfeller utført på grunn av forhold hos fosteret som patologisk CTG eller mistanke om «closing gastroschisis» med fare for tarmskade.

I 62 (83%) tilfeller forelå det simpel gastroschise, mens 13 (17%) pasienter hadde kompleks gastroschise (atresi/perforasjon/nekrose av tarm). Det ble gjort primær lukking hos 59 (80%) pasienter. Lukking med silo var nødvendig hos 15 (20%) pasienter. En pasient ble ikke operert på grunn av komorbiditet.

Median liggetid var 27 dager. Pasienter med kompleks gastroschise hadde en median liggetid på 116 dager, mens den var 24 dager for pasienter med simpel gastroschise (p<0.005).

I etterkant av primæroperasjonene ble 8 (10%) pasienter operert for akutt tarmobstruksjon på grunn av adheranser eller strikturer. Blant pasienter med kompleks gastroschise har 5 (39%) blitt operert på grunn av akutt tarmobstruksjon, mens 3 (5%) pasienter med simpel gastroschise har gjennomgått operasjon for akutt tarmobstruksjon (p<0.005).

To pasienter døde, en på grunn av komorbiditet og en på grunn av tarmnekrose. Dette gir en overlevelse på 97%.

Konklusjon Gastroschise diagnostiseres hovedsakelig prenatalt og en betydelig andel av pasientene fødes med hasteskeisersnitt på fosterets indikasjon. De aller fleste tilfellene er simpel gastroschise som kan lukkes primært. Det er en risiko for tarmobstruksjon senere i livet og denne risikoen er betydelig forhøyet hos de med kompleks gastroschise. Overlevelsen etter operasjon for gastroschise er høy.

Gastroentrologi

Bakgrunn Hensikten med prosjektet var å kartlegge ulike aspekter ved diagnose, forløsning, operasjon, komplikasjoner og overlevelse hos barn operert for gastroschise i perioden 2005-2018 ved St.Olavs hospital.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

72

MOTORISK UTVIKLING HOS BARN FØDT MED ØSOFAGUSATRESI Møinichen UI¹, Mikkelsen A², Faugli A¹, Holm I³, IJsselstijn H⁴, Emblem R³ 1 Barnemedisinsk avdeling, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus, (OUS).

2 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, OUS 3 Universitetet i Oslo 4 Avdeling for Barnekirurgi og Intensivmedisin, Erasmus MC-Sophia Children's Hospital, Rotterdam, Nederland.

Introduksjon Barn som er født med øsofagusatresi (ØA), kan ha reduserte motoriske ferdigheter. Motorisk utvikling fra barndom til ungdomsalder for barn med ØA er tidligere ikke blitt undersøkt. Vi har fulgt barn med ØA fra ett års alder til 15 års alder med evaluering av motorisk utvikling.

Metode 44 pasienter med ØA, født 1999-2002, ble vurdert for deltakelse i studien. 3 pasienter var døde, 6 manglet motoriske data, 4 ble ekskluderte og 10 ønsket ikke å delta. Perinatale data ble hentet fra journaler i tillegg ble fysioterapioppfølgingen registrert. Ved ett års alder ble barna undersøkt med The Bayley Scales of Infant Development og i ungdomsalder ble de undersøkt på nytt med The Motor Assessment Battery for Children. Begge testene er vel validerte for både fin- og grovmotorikk. Ved begge undersøkelsestidspunktene ble de motorisk ferdigheter kategoriserte som normale, risiko eller forsinket.

Resultater 21 barn deltok i studien, median gestasjonsalder 38.7 uker (34 – 40.7), 4 (19%) var premature, 18 (86%) hadde ØA Gross type C, 1 (5%) hadde alvorlig hjertefeil og 4 (19%) hadde VACTERL assosiasjon.

Ved 15 måneders alder hadde 19/21 (90%) motorisk ferdigheter innenfor normalvariasjonen.

Ved 15 års alder hadde 15/21 (71%) motoriske ferdigheter innenfor normalvariasjonen, 3/21 (14%) hadde forsinkede motoriske ferdigheter og 3/21 (14%) var i risikosonen. 5/21 (24%) utviklet reduserte motoriske ferdigheter og 1/21 (5%) forble forsinket fra 1 til 15 års alder.

Flere grovmotoriske ferdigheter var affiserte, spesielt balanseferdigheter.

Korrelasjonsanalyser viste at reduserte motoriske ferdigheter korrelerte til prematuritet (r=.499, p=.021), men ikke til andre perinatale morbiditets-faktorer. Ingen av pasientene med reduserte motoriske ferdigheter hadde fått systematisk oppfølging med fysioterapi i oppvekstperioden.

Konklusjon Ved ett års alder hadde 90% av ØA barna motoriske ferdigheter innenfor normalvariasjonen, men i ungdomsalderen var det bare 71% av pasientene som hadde utviklet normale motoriske ferdigheter. Ved ett års alder er det vanskelig å diagnostisere barn som er lettere motorisk forsinket. Regelmessig og nøyaktig oppfølging av ØA pasientene i barneårene kan bidra til bedre tidligdiagnostisering for at nødvendige tiltak kan settes i verk.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

73

KAN LIVSKVALITET HOS UNGDOM OPERERT FOR ØSOFAGUSATRESI PÅVIRKES AV VEKST OG ERNÆRING?

Mål Ungdom operert for øsofagusatresi (ØA) kan ha redusert livskvalitet (QOL) og redusert fysisk eller generell helse. Målet med studien var å undersøke helserelatert QOL relatert til fysisk utvikling hos ungdom.

Metode 124 ØA pasienter født 1996-2002 og deres mødrene ble identifisert og registrert. 16 pasienter døde, 6 ble ekskludert, og 102 ble invitert til å delta. Kliniske data ble hentet fra journal.

Fysisk utvikling ble vurdert mot nasjonale vekstreferanser med Høyde for alder (SDS-HFA) og Body mass index (SDS-BMI). Energiinntak (kcal/kg) ble estimert ved analyse av 4 dagers kostregistrering. Symptomer på gastroøsofagal refluks (GØR) ble registrert. EAT-10 spørsmålsskjema (modifisert) ble brukt for vurdering av svelgvansker. Deltakelse i organisert fritidsaktivitet ble registrert. Helserelatert QOL ble vurdert ved aldersspesifikk PedsQL 4.0, inkludert proxy rapport. Korrelasjonsanalysene er angitt ved Spearman` R. Hovedresultater Av 102 inviterte ble 13 pasienter eldre enn 18 år ekskludert, 34 ønsket ikke å delta. 55/102 (54%) ungdommer sammen med mødrene ble inkludert etter samtykke; (59% gutter). Median SDS-HFA var -0.53 (-4.56-1.77), median SDS-BMI 0.16 (-3.91-3.10). Median energiinntak var lavt, 32 kcal/kg (20-69 kcal/kg), sammenliknet med normalområdet for aldersgruppen (43-59 kcal/kg). Kun 31/55 (56%) deltok i organisert fritidsaktivitet, sammenliknet med 80% deltakelse i en tilsvarende gruppe med friske ungdommer. PedsQL total score og sub score fysisk helse (både for ungdommene og proxy-mødrene) korrelerte signifikant mot GØR symptomer (r=-0.461, p<0.001) og dysfagi vurdert ved EAT-10 (r=-0.329, p=0.015). PedsQL total score korrelerte ikke mot SDS-HFA, SDS-BMI, Energiinntak eller deltakelse i organisert fritidsaktivitet.

Konklusjon Dysfagi og GØR symptomer påvirker helserelatert QOL med negativ innvirkning på det fysiske domene. Fysisk utvikling og energiinntak var ikke relatert til livskvalitet.

Gastroentrologi

Birketvedt K1, Mikkelsen A2,3, Møinichen UI1, Henriksen C3, Diseth TH1,3, Boye B3, Malt U3, Mørkrid L3, IJsselstijn H4, Emblem R2,3 1 Avdeling for barnemedisin, Oslo Universitetssykehus, OUS 2 Barnekirurgisk seksjon, Oslo Universitetssykehus, OUS 3 Universitetet i Oslo, UiO 4 Department of Pediatric Surgery and Intensive Care, Erasmus MC-Sophia Children's Hospital, Rotterdam, the Netherlands

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

74

FOREKOMST AV BEHANDLINGSTRENGENDE TRACHEOMALASI HOS PASIENTER OPERERT FOR ØSOFAGUSATRESI VED OUS Mikkelsen A1,2, Ertresvåg K1, Aksnes G1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, OUS 2 Universitetet i Oslo, UiO

1

Mål Symptomatisk tracheomalasi er rapportert å affisere 16-33% av pasienter operert for øsofagusatresi (ØA), sjeldnere hos pasienter uten tracheoøsofagal fistel (Fisher et al. 2018).

Symptomer kan være stridor, residiverende luftveisinfeksjoner eller pustestans. Målet med studien var å kartlegge forekomsten av alvorlig tracheomalasi, som krevde CPAP behandling, aortopexi eller tracheostomi hos pasienter operert for ØA på OUS. Metode Barn med ØA født 2005-2015 ble inkludert i en retrospektiv kvalitetsstudie, data ble hentet fra elektronisk pasientjournal. Vi registrerte type ØA, antall pasienter henvist til lungelege for videre oppfølging, antall pasienter behandlet med CPAP, pasienter operert med aortopexi eller tracheostomi, totalt antall dødsfall og dødsårsak mistenkt relatert til luftveier.

Hovedresultater Vi opererte i perioden 135 pasienter for ØA, alle ble inkludert. Av de opererte hadde 9 (7%) ØA type A (uten fistel til luftveiene), 115 (85%) type C og 11 (8%) type E (H-fistel). Det var 47 (35%) pasienter som ble henvist til vurdering hos lungelege. Av disse ble 13 (9,6%) behandlet med CPAP (11 ØA type C, 1 type A og 1 type E). Median alder ved oppstart av CPAP-behandlingen var 1 måned (range 4 dager-2,5 år), og median varighet var 12 måneder (range 5 dager-7 år). Tre av de 13 ble operert med aortopexi (ved 3, 10 og 12 måneders alder).

Tre fikk anlagt tracheostomi, alle ved omkring 1 mnd alder, nødvendighet av tracheostomi i hhv. 1, 5 og 7 år. Det var 6 (4%) av de opererte som døde (alder 20 dager-14 mnd). Hos 2 av de som døde mistenker vi at tracheomalasi var en medvirkende dødsårsak.

Konklusjon Av 135 pasienter fikk 13 behandling for alvorlig tracheomalasi med CPAP, hvorav 3 ble operert med aortopexi. De 3 som fikk tracheostomi var vurdert av lungelege og hadde brukt CPAP. En av de 13 pasientene som ble behandlet med CPAP/aortopexi/tracheostomi døde.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

75

RAPUNZEL SYNDROM HOS EN 7-ÅRING

Bakgrunn Trichobezoar er en ansamling av hår i gastrointestinaltraktus som oftest i magesekken. Dette er en sjelden tilstand som kan oppstå når personen napper hår (trichotillomani) og svelger det (trichophagi) over en lengre periode. Tilstanden ses overveiende hos unge kvinner i alderen 13-30 år og er assosiert med psykiske lidelser. Bezoaren kan nå betydelig størrelse før det oppstår gastrointestinale symptomer. Noen trichobezoarer kan danne en utløper som kan gå nedover i tynntarmen (Rapunzel syndrom).

Følgende kasuistikk belyser et tilfelle av Rapunzel syndrom hos et barn som var behandlet for alvorlig trichotillomani, men ikke hadde spist hår på flere måneder.

Kasuistikk En 7-åring ble innlagt med fire dagers sykehistorie med kvalme, oppkast og magesmerter.

Ved klinisk undersøkelse normal status med unntak av at det i abdomen ble palpert en omlag 20 cm stor, fast resistens som strakk seg fra epigastriet til under umbilikaltransversalen.

Utredning med ultralyd av abdomen avdekket oppfylling i ventrikkelen, og røntgen oversikt med påfølgende oral kontrastinstallasjon viste kontrastutsparing i nærmest hele ventrikkel og del av duodenum. Mor opplyste i løpet av undersøkelsen at barnet var blitt behandlet i regi av barnepsykiater grunnet alvorlig trichotillomani og trichophagi, men hadde ikke spist eget hår siste 3-4 måneder. Dette ga klar mistanke om trichobezoar, og pasienten ble laparotomert samme dag. Gjennom gastrotomi ble en drøyt 20 cm lang trichobezoar med en omlag 60 lang utløper nedover i tynntarmen fjernet i sin helhet. Pasienten hadde et ukomplisert forløp med rask overgang til fullt peroralt inntak og ble utskrevet i velbefinnende sjette postoperative dag.

Konklusjon Trichobezoar er en meget sjelden tilstand i barnealder, men hos pasienter med trichotillomani må man tenke på at håret kan svelges og forårsake behandlingstrengende bezoardannelse.

Gastroentrologi

Ohnesorge S1, Pekrun EM2, Zochowski K2, Schistad O1, Sæter CB2, Skari H1, Næss PA1,3 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Barneradiologisk seksjon, klinikk for radiologi og nukleærmedisin, 3Avdeling for traumatologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Oslo

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

76

LANGTIDSOPPFØLGNING AV BARN RANDOMISERT TIL LAPAROSKOPISK OG ÅPEN NISSEN FUNDOPLIKASJON Fyhn T.J.1,2, Kvello M.1, Knatten C.K.3, Edwin B.4,5,1, Schistad O.2, Emblem R.1,2, Bjørnland K.1,2 1 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo 2 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (OUS), Oslo 3 Barnemedisinsk avdeling, OUS, Oslo 4 Intervensjonssenteret, OUS, Rikshospitalet, Oslo 5 Senter for hepato-pancreato-biliær kirurgi, OUS, Rikshospitalet, Oslo Bakgrunn/Mål I en randomisert studie har vi tidligere vist høyere residivfrekvens hos barn etter laparoskopisk Nissen fundoplikasjon (LF) enn etter åpen Nissen fundoplikasjon (OF) median fire år etter operasjonen. I denne studien har vi undersøkt om det fortsatt er forskjell mellom de to operasjonsmetodene når oppfølgingstiden er minimum ti år.

Metode 88 pasienter ble randomisert til LF eller OF i perioden 2003-09 ved OUS. De første fire årene ble pasientene regelmessig fulgt opp med intervjuer og objektive undersøkelser (pH-måling, røntgen ØVD og evt. øsofagogastroskopi). Pasientene ble også oppfordret til å kontakte oss ved symptomer som kan gi mistanke om residiv. Nå kontaktet vi igjen pasienter og foreldre per telefon og intervjuet dem med utgangspunkt i et forhåndsdefinert spørreskjema for å kartlegge gastrointestinale symptomer, bruk av syrenøytraliserende medikamenter, pasienttilfredshet og reoperasjoner. De som oppga symptomer som kunne indikere residiv av GØRS fikk tilbud om utredning. Hos de som allerede var blitt utredet ved hjemsykehus, ble undersøkelsene innhentet. Studien er godkjent av etisk komite.

Resultater 44 barn ble operert med laparoskopi og 44 med laparotomi. 15 pasienter døde i løpet av oppfølgningsperioden. En pasient randomisert til OF ble senere ekskludert fordi indikasjon ikke var GØRS, og to LF-pasienter fikk vi ikke kontakt med. Dermed er 70 pasienter inkludert (LF: 34, OF: 36, p=0.45) median 11.9 år [interquartile range (IQR): 9.8-12.8] etter fundoplikasjon (LF: 11.8 år [9.8-13.0], OF: 11.9 år [9.6-12.8], p=0.78). 49% i LF gruppen hadde GØRS symptomer og objektivt verifisert GØRS eller herniert fundoplikat sammenlignet med 26% i OF gruppen (p=0.04). 10 pasienter har fått ny fundoplikasjon (LF: 7, OF: 3, p=0.18). En redo i LF-gruppen var akutt grunnet inkarserert hiatushernie. Ingen ble operert for adheranseileus. Tid til første symptom på residiv var median 1.4 år etter LF [IQR: 0.4-3.8] og 5.7 år [IQR: 4.1-10.7] etter OF (p=0.01). De aller fleste ville valgt Nissen fundoplikasjon igjen (LF: 91%, OF: 100%, p=0.11).

Konklusjon Det var signifikant flere residiv i laparoskopigruppen etter ti år, og GØRS symptomene debuterte tidligere etter LF sammenlignet med OF. Pasienttilfredsheten var like god i begge gruppene på tross av mange residiv.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

77

SVELGEDE FREMMEDLEGEMER HOS BARN

Bakgrunn Det et er ganske vanlig at barn svelger fremmedlegemer. Kun et mindretall av pasientene blir behandlet i sykehus. Lokalisasjon, utforming og type fremmedlegeme har stor betydning for om man velger en avventende eller aktiv behandlingsstrategi. Mange svelgede fremmedlegemer er kommet ned i magesekken ved undersøkelsestidspunktet og vil kunne passere uhindret gjennom gastrointestinalkanalen. Denne retrospektive kvalitetsstudien ble gjennomført for å undersøke antall og behandling av barn henvist på grunn av svelgede fremmedlegemer.

Materiale og metode Barn under 18 år innlagt i OUS med svelgede fremmedlegemer i gastrointestinalkanalen i perioden 2005-2018 ble identifisert basert på relevante ICD10 diagnoser (T18) etter at tilråding fra Personvernombudet ved OUS var innhentet. Fremmedlegemene ble kategorisert som batteri, mynt, magnet og annen type fremmedlegeme. Fastsittende matbiter ble også definert som fremmedlegemer. Pasienter med inkomplette data ved journalgjennomgang ble ekskludert. Statistiske analyser ble utført ved bruk av SPSS (versjon 25).

Resultater I alt 166 pasienter ble inkludert i studien. Kjønnsmessig fordeling var lik med 81 (48,8 %) jenter og 85 (51,2 %) gutter. Median alder var 2,5 år (3 mnd-17 år). Det var 40 (24,1 %) pasienter med svelgede batterier, 39 (23,5 %) med mynter, 5 (3,0 %) med magneter og 82 (49,4 %) med andre fremmedlegemer. Hos 114 (68,7 %) ble det foretatt behandlingstiltak og hos 52 (31,3 %) ble det sett an. Hos 112 pasienter (67,5 %) ble øvre endoskopi gjennomført.

Det ble påvist og fjernet fremmedlegeme hos 98 pasienter (87,5 %) ved øvre endoskopi som fordelte seg på følgende måte: batteri 31, mynt 23 og andre 44. Tre barn ble operert med laparotomi (2) eller laparoskopi (1) for multiple magneter hos to barn og fastsittende batteri hos ett barn. Av de 48 pasienter med fastsittende fremmedlegeme i spiserøret hadde 14 gjennomgått operasjon for øsofagusatresi, og hos 13 ble det fjernet fastsittende matbit og hos et barn fjernet en metallbit. Det ble registret komplikasjoner hos 6 (3,6 %) pasienter. Totalt ble 8 (4,8 %) pasienter reinnlagt med ny episode med svelget fremmedlegeme i løpet av studieperioden.

Konklusjon Vi så at det var en jevn kjønnsfordeling hos pasienter innlagt etter å ha svelget fremmedlegeme. 112 av 166 barn (68,7 %) av pasientene gjennomgikk øvre endoskopi og hos 98 av disse ble det påvist og fjernet fremmedlegeme. Barn operert for øsofagusatresi er predisponert for at matbiter kan sette seg fast i spiserøret, og foresatte skal informeres om dette.

Gastroentrologi

Schistad M1, Næss PA1,2, Schistad O1, Aksnes G1, Skari H1.

1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for traumatologi, Oslo universitetssykehus

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

78

INVAGINASJON HOS BARN – ET 14 ÅRS MATERIALE FRA OUS Østensen E1, Revhaug Haugerud I1, Schistad O1, Næss PA1, 3, Bendixen Sæter C2, Bjørnland K1 og Skari H1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, KIT, OUS Ullevål og OUS Rikshospitalet, Barneradiologisk seksjon, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS Ullevål, 3 Avdeling for traumatologi, OUS Ullevål 1 2

Bakgrunn Invaginasjon oppstår når et tarmsegment teleskoperer inn i tilliggende del av tarmen og gir ileus. Invaginasjon forekommer oftest hos barn i aldersgruppen 3-36 måneder. Vanlige symptomer er intervallsmerter, blodig avføring og oppkast, men det kliniske bildet kan være vanskelig å tolke med tegn på dehydrering og sepsis. Målet med studien var å undersøke hyppighet, symptomer, diagnostikk, behandling og resultater hos barn med invaginasjon.

Materiale og metode Vi har gjennomført en retrospektiv kvalitetsstudie av alle barn diagnostisert med invaginasjon på OUS Ullevål og OUS Rikshospitalet fra 2004 til 2017. Studien ble tilrådet av Personvernombudet. Pasienter med invaginasjon ble indentifisert ved gjennomgang av håndskrevet operasjonsprotokoll for barnekirurgisk seksjon på Ullevål og Rikshospitalet samt ved elektronisk diagnosesøk (K56.1 i ICD-10) i DIPS. Pasientene ble inndelt i 2 grupper.

Gruppe 1 bestod av barn behandlet med radiologisk reposisjon og/eller operasjon. Gruppe 2 bestod av barn med ultralyd verifisert invaginasjon som gikk tilbake spontant, såkalt «dynamisk invaginasjon».

Resultater I alt 234 pasienter ble inkludert i studien hvorav 215 (91.9 %) i Gruppe 1 og 19 (8,1 %) i Gruppe 2 «dynamisk invaginasjon». I gruppe 1 ble 87,4 % (188/215) behandlet med hydrostatisk reposisjon og det var primært vellykket hos 126/188 (67,0 %). Komplikasjon under hydrostatisk reposisjon ble observert hos 1 pasient (0,5 %). Laparotomi ble foretatt hos 95/188 (44,2 %) av pasientene. Hos 68 av pasientene som gjennomgikk operasjon (71,6 %) ble det først foretatt forsøk på hydrostatisk reposisjon. De øvrige 27 pasientene (28,4 %) ble operert direkte. Et patologisk ledende punkt ble funnet hos 29 pasienter (30,5 %): 14 barn hadde et Meckels divertikkel, 10 hadde forstørrede lymfeknuter og 5 hadde kolonpolypp (-er).

To pasienter hadde patologiske lymfeknuter hvor det ble diagnostisert lymfom. Peroperative komplikasjoner ble registrert hos 14 /95 (14,7 %). Postoperative komplikasjoner ble registrert hos 8 /95 pasienter (8,4 %) hvorav en pasient døde av sepsis med multiorgansvikt. I Gruppe 2 ble ileo-ileal invaginasjon diagnostisert ved hjelp av ultralyd hos 19 pasienter, og spontan reposisjon skjedde i alle tilfellene.

Konklusjon Invaginasjon ble forsøkt reponert primært hos 87 % i Gruppe 1 og var primært vellykket hos 67 %. Operativ behandling ble foretatt hos 44 % i Gruppe 1 og et patologisk ledende punkt ble funnet hos 30 % av de opererte pasientene. En mindre andel barn (8 %) med ultralyd verifisert invaginasjon hadde «dynamisk invaginasjon» som ble spontant reponert (Gruppe 2).

21-25 oktober 2019

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

79

TARMFUNKSJON ETTER TOTAL TRANSANAL OG LAPAROSKOPISK ENDOREKTAL GJENNOMTREKNINGSOPERASJON FOR HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Karlsen RA1, Stensrud KJ, Bjørnland K1,2

Bakgrunn Total transanal endorectal pull-through (TEPT) og laparoskopisk assistert endorectal pullthrough (LEPT) er to operasjonsmetoder for Hirschsprungs sykdom (HS) som er mye brukt.

Ved TEPT er analkanalen eksponert over lengre tid på grunn av mer omfattende transanal disseksjon. Avføringslekkasje er et vanlig problem hos HS pasienter etter operasjon, og det er spekulert om dette kan ha sammenheng med sphinkterskade pga omfattende transanal disseksjon. Målet med studien er å sammenligne funksjonelt resultat etter TEPT og LEPT med fokus på avføringslekkasje.

Metode Pasienter med HS og aganglionært segment ikke lenger oralt enn colon descendens som er operert med TEPT eller LEPT i perioden 2001 til 2015 ble inkludert etter skriftlig samtykke.

Funksjonelt resultat ble klassifisert etter Krickenbeck kriteriene. Operative detaljer samt data om oppfølging og komplikasjoner ble hentet fra elektronisk pasientjournal.

Resultater Det ble totalt inkludert 66 pasienter, 42 operert med TEPT og 24 operert med LEPT. Median alder i TEPT gruppen var 8,3 (3,8–16,7) år og median 6,6 (4,1–13,3) år i LEPT gruppen.

26/66 (39%) hadde avføringslekkasje grad 2 eller 3; 19/42 (45%) i TEPT- og 7/24 (29%) i LEPT-gruppen (p=0,19). 19/66 (29%) hadde forstoppelse grad 2 eller 3: 15/42 (36%) i TEPT- og 4/24 (17%) i LEPT gruppen (p=0,10) Postoperative komplikasjoner (Clavien – Dindo) Grad I Perianal sårhet Grad II Hirschsprungsassosiert enterokolitt Infeksjon ( sår, luftveier, urinveier ) Grad IIb Anastomoselekkasje, ileus Striktur

Totalt (n=51)

LEPT (n=24)

TEPT (n=27)

p

24 (47%)

12 (50%)

12 (44%)

0,69

10 (20%) 11 (22%)

4 (17%) 7 (29%)

6 (22%) 4 (15%)

0,73 0,31

2 (4%) 10 (20%)

2 (8%) 6 (25%)

0 2 (7%)

0,12

Konklusjon Tarmproblemer etter operasjon for HS er vanlig. Denne studien finner ingen signifikante forskjeller mellom TEPT og LEPT når det gjelder avføringslekkasje eller forstoppelse.

Komplikasjonsfrekvens var også lik i de to gruppene.

Gastroentrologi

1 Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet UiO, Oslo 2 Barnekirurgisk seksjon, Avdeling for Gastro- og Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, OUS, Oslo

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

80

INNFØRING AV ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR ENDETARMSKREFT VED SYKEHUSET I VESTFOLD Grønvold LAB, Næsgaard JM, Brudvik K, Størkson RH, Sandbu R, Seeberg LT Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset i Vestfold Bakgrunn Robotassistert kirurgi er en relativt ny metode som kan brukes for å operere endetarmskreft.

Metoden ble innført ved Sykehuset i Vestfold høsten 2017 og her redegjøres for erfaringer fra de to første år.

Materiale og metode Retrospektiv journalgjennomgang (DIPS) av alle pasienter som er operert med robot for endetarmskreft i den aktuelle perioden. Data ble anonymisert og analysert i Ledidi Prjcts.

Resultater Totalt ble 57 pasienter operert med robotassistert reseksjon for endetarmskreft i perioden fra 01.10.17 til 21.08.19. Av de opererte var 56 % menn. Gjennomsnittlig alder var 69,9 år (spredning, 43 – 87), gjennomsnittlig BMI var 26,5 (spredning, 20 – 42), median liggetid var 5 døgn (spredning, 2 – 26), gjennomsnittlig operasjonstid var 336 min (spredning, 180 – 596).

Typen inngrep som ble gjort var rektumreseksjon med partiell reseksjon av mesorektum (n = 19), rektumreseksjon med total reseksjon av mesorektum (n = 20), Hartmanns prosedyre (n = 7), intersfinkterisk rektumamputasjon (n = 3) og sylindrisk rektumaputasjon (n = 8). En pasient måtte konverteres til åpen kirurgi på grunn av blødning fra arteria mesenterica inferior (1,8%). Av komplikasjoner gradert i henhold til Clavien Dindo var det to pasienter med grad 3a (3,5%) og seks pasienter med grad 3b (10,5%). Ingen pasienter hadde grad 4 eller grad 5 komplikasjoner. Det var 39 pasienter som fikk anastomose. Av disse var det 4 som fikk påvist anastomoselekkasje innen 30 dager (10,2%). .

Diskusjon Siden metoden ble innført har det vært et økende antall operasjoner utført på robot. De siste 9 mnd har samtlige pasienter med endetarmskreft blitt operert ved hjelp av denne metoden.

Frekvens og alvorlighetsgrad av komplikasjoner er som vi ville forvente med åpen eller laparoskopisk kirurgi.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

81

TRANSANAL TOTAL MESOREKTAL EKSISJON (TATME) I NORGE. AUDIT

Introduksjon: «Høstmøte-symposiet» 2018 ba NGICG-CR om å henstille alle sykehus om å stoppe prosedyren TaTME inntil videre på bakgrunn av bekymringsfulle preliminære resultater som framkom høsten 2018. Man ba også om å fullføre en nasjonal audit. NGICGCR vedtok på møte 8. desember 2018 å forfatte en bekymringsmelding til det internasjonale miljøet, samt innhente nasjonale data for publisering. Resultatene presenteres her.

Material og metode: Den endelige datainnsamlingen for en Audit forgikk i januar og februar 2019. I alt syv sykehus gjorde 157 prosedyrer; tre avsluttet praksisen etter 1,1 og 3 inngrep.

TaTME kohorten er sammenlignet med tilsvarende kohorter fra Kolorektalcancerregisteret (NCCR) og NoRGast. Endepunkter: Lokalt residiv (LR), postoperativ død, anastomose lekkasjer og stomi. Median observasjonstid var 19,5 måneder for hele kohorten, som omfatter perioden oktober 2014 – oktober 2018.

Resultater: Svulstenes avstand fra analverge var median 8 cm (range 2-13). 9 var lavere enn 5 cm. Tumor diameter var mean 3.8 cm (range 0,8 – 10). 33 pasienter (22%) fikk neoadjuvant radiokjemoterapi, hvorav åtte (24%) oppnådde komplett respons. Ratene i NCCR er hhv 39% og 10% (hhv p<0,001 og p=0,041). pT-stadier og N stadium var lavere for TaTME kohorten enn for NCCR kohorten (p<0.001 og p=0,371). Mean operasjonstid var 274 min (sd. 74).

TaTME- sykehusene ga denne behandlingen til omlag 30% av sine cancer rekti pasienter (152/518). Det var 20 R1 reseksjoner (12%), og 8 (5%) hadde pCRM < 1mm.

Det ble diagnostisert i alt 12 LR (7,6%). Alle var menn, alle hadde primær anastomose og alle operert på de fire TaTME-sykehusene (2-4 LR pr senter). Residivene var massive/multifokale (7), i suturlinjer (2), presacralt (1) og muligens utgått fra lymfeknuter (2) Disse og en til hadde også fjernmetastaser. Estimert LR-rate etter 28 måneder var 11,6% (c.i. 6,6-19,9) vs. 2,4 % (c.i. 1,4-4,3) for den nasjonale kohorten (p<0,0001) CI. Univariat HR for LR etter TaTME var 5,8 (p<0,001). Justering for kjønn, alder og radiokjemoterapi ga ingen endring. Kontrollert for avstand fra analverge, pN og pT da økte HR til 6,71 (c.i.2,9-15,3), der pT stadium bidro mest.

Residivene var spredd utover i hele behandlingsperioden (rank-nummeret 1-31; median rank 17). 30 dagers mortalitets var 2,5% (NoRGast 0,8% (p=0,008), og tilsvarende tall for 100 dagers mortalitet (3,2% vs. 1,3% (p=0,051, NCCR). Raten for tidlig anastomoselekkasjerate var 8,4% vs. 4,5% i NoRGast) (p=0,047) og 3,0% i NCCR (p=0,002). Det var syv intraoperative rektumperforasjoner og to uretra skader. Hartmans prosedyre var pre operativt bestemt for 16 pasienter, ti fikk konvertering til permanent stomi peroperativt. En pasient hadde aldri stomi. Ved studiens slutt hadde elleve pasienter fortsatt bøylestomi. Tilsammen 35.7% hadde permanent eller vedvarende stomi.

Konklusjon Den lokal residivrate var høy i studien, og flere hadde et aggressivt multifokalt vekstmønster.

Et høyt antall pasienter fikk stomi, og anastomosesvikt var et problem. Resultatene tyder på at metoden har svakheter.

Gastroentrologi

Wasmuth HH1, Færden A2, Myklebust TÅ3, Riis R2, Pfeffer F4, Olsen OC5, Lambrecht J6, Knapp JC7, Sjo O8, Norderval S9, Kørner H7, Larsen SG8. På vegne av NGICG-CR. 1 Kirurgisk avd, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim, 2Kirurgisk avd, Akershus universitetssykehus, Lørenskog, 3Kreftregisteret, Oslo Universitetssykehus, Oslo4 Kirurgisk avd, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, 5Kirurgisk avd, Viken HF, Drammen, 6 Kirurgisk avd, Gjøvik sykehus, 7 Kirurgisk avd, Stavanger Universitets- sykehus, Stavanger, 8 Gastrokir. avd, OUS, Oslo, 9Gastrokir. avd, UNN, Tromsø.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

82

KOMPLETTERENDE KIRURGI ETTER LOKAL RESEKSJON FOR REKTUMCANCER. EN NASJONAL POPULASJONSBASERT STUDIE. Lossius WJ, Stornes T, Myklebust TÅ, Endreseth BH, Wibe A. St. Olavs Hospital, NTNU, Kreftregisteret.

Abstrakt Mål Lokal eksisjon kan benyttes ved enkelte tilfeller av tidlig rectumcancer. Hvis histologisk undersøkelse påviser karakteristika med høy risiko for residiv eller glandelmetastaser, anbefales kompletterende kirurgi (eng. Completion Surgery – CS) med total mesorectal eksisjon (TME). Målet med studien er å evaluere resultatene av kompletterende kirurgi vs. primær TME for T1 rectumcancer i en nasjonal cohorte.

Metode Studien inkluderer alle norske pasienter som har gjennomgått CS etter lokal eksisjon enten med «transanal endoscopic microsurgery» (TEM) eller «transanal minimally invasive surgery» (TAMIS), for T1 eller T2 rektumcancer i tidsperioden 2000-2017, og alle pasienter behandlet med primær TME for T1 cancer i tidsperioden 2000-2009.

Resultater Førtini pasienter gjennomgikk CS og 477 fikk primær TME. I de to gruppene var medianalder 65 og 68 år (p = 0,118) og det var 53% og 52% menn. Det var 24 (51%) abdominoperineale reseksjoner (APR) i CS gruppen og 100 (21%) i primær TME gruppen (p <0,01). Fem års relativ overlevelse var 95,5% (95% CI 65,3% - 99,4%) i CS gruppen og 97,4% (95% CI 93,0% – 99,0%) i primær TME gruppen (p = 0,698). Det var 2% 5-års lokalt residiv i CS gruppen og 1,4% etter primær TME (p= 0,656), og 5-års frekvens av fjernmetastaser var 7% og 5% i de to gruppene (p = 0,621).

Konklusjon Ingen forskjeller i lokalt residiv, fjernmetastaser, eller 5-års relativ overlevelse ble observert i de to gruppene, men kompletterende kirurgi var assosiert med økt frekvens av APR sammenlignet med primær TME.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

83

LAPAROSKOPISK ROBOT-ASSISTERT KIRURGI FOR LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Thorgersen EB1,2, Solbakken AM1, Ryder T3, Brennhovd B4, Eriksson AGZ5, Flatmark K1,6, Larsen SG1 Seksjon for onkologisk bekkenkirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet 2 Immunologisk Institutt, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet 3 Seksjon for onkologisk plastikkirurgi, Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet 4 Seksjon for urologisk kreftkirurgi, Avdeling for urologi, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet 5 Seksjon for generell gynekologisk kreftbehandling, Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet 6 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn: Laparoskopisk robot-assistert kirurgi er sterkt økende for mange indikasjoner innen gastroenterologisk kirurgi. Kolorektalkreft er en indikasjon som er funnet velegnet for denne operasjonsmetoden. Ved kirurgisk behandling av endetarmskreft følger man normalt det embryologiske mesorektale plan. Lokalavanserte svulster i endetarmen truer den mesorektale fascien eller vokser inn i naboorganer eller strukturer. Ved kirurgisk behandling av slike svulster må man ofte avvike fra det mesorektale plan og gjøre en bloc kirurgi i plan lenger ut for å sikre fri margin (R0). Denne pasientgruppen har i liten grad hatt tilbud om minimal invasiv kirurgi. Vi presenterer oppstart av et laparoskopisk robot-assistert program for pasienter med lokalavansert endetarmskreft ved OUS Radiumhospitalet.

Materiale og metode: I mars 2019 startet OUS Radiumhospitalet et laparoskopisk robot-assistert program for pasienter med lokalavansert kreft i endetarmen, samt metastasekirurgi ved tilbakefall av gastroenterologisk kreft. Pasientene som er inkludert og operert frem til og med september 2019 presenteres og diskuteres.

Resultater: Utvelgelse av pasientene, staging, operasjonsstrategi, rekonstruksjoner, onkologiske resultater, liggetid og komplikasjoner presenteres. Alle pasientene hadde gjennomgått preoperativ strålebehandling.

Konklusjon: Laparoskopisk robot-assistert kirurgi for lokalavansert endetarmskreft er gjennomførbart med gode onkologiske resultater og akseptabel komplikasjonsrate. Avanserte plastikkirurgiske rekonstruksjoner kan gjennomføres sammen med inngrepene. Vi tar sikte på å utvikle tilbudet videre i tett samarbeid med urologisk, plastikkirurgisk og gynekologisk seksjon, for eksempel ved bekkeneksenterasjoner og andre kompliserte multiviscerale prosedyrer.

Gastroentrologi

1

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

84

TRANSANAL MINIINVASIV KIRURGI SOM BEHANDLING FOR REKTALE ADENOMER Sharapova S, Lavik S, Gersöne B, Lambrecht JR Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Kyrre Grepps gate 11, 2819 Gjøvik Bakgrunn Med introduksjon av transanal total mesorektal eksisjon (TaTME) for cancer rekti ved vår avdeling i 2015, ble det mulig å tilby transanal miniinvasiv kirurgi (TAMIS) for rektalt adenom med det nye utstyret single-port gel platform og Airseal insufflator. Oppstart var med støtte fra transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM) miljøet ved Oslo Universitetssykehus.

Formålet med studien er kvalitetskontroll.

Metode Retrospektiv analyse av data samlet i perioden fra mai 2015 til juni 2019. Preoperativ utredning var utført med stiv og fleksibel endoskopi, digital eksplorasjon, biopsi og i enkelte tilfeller med rektal ultralyd (eUL), hovedsakelig utført ved Ullevål sykehus, og MR. Indikasjon for TAMIS var non-invasiv dysplasi. Standard metode var fullveggsreseksjon med monopolar diatermi og endoluminal suturering av defekten. Alle pasienter var undersøkt og operert av tre erfarne overleger.

Resultater Det var utført 54 TAMIS-inngrep på 52 pasienter, 30 kvinner og 22 menn, med median alder 73 år (36-92), BMI 26 (19-37) og 17 pasienter hadde ASA 3-4. Median tumorstørrelse 35 mm (10-160 mm), avstand fra anal verge 50 mm (10-120 mm). I to tilfeller valgte man å utføre (partiell) endoskopisk submukosal disseksjon, mens 52 inngrep var utført med fullveggsreseksjon. Alle preparater ble fjernet i et stykke, makroskopisk vurdert radikalt fjernet med 10 mm margin in vivo. Defekten ble i 51 tilfeller (94,4%) lukket komplett, en partielt og to ble ikke suturert. Det var et tilfelle av perforasjon av peritoneum i fossa Douglasii som ble suturert separat uten komplikasjoner. Median operasjonstid var 58 min (18147 min) og postoperativ liggetid en dag (0-6). Det oppsto to grad IV komplikasjoner: en pasient fikk avlastende sigmoideostomi grunnet mistenkt bekkeninfeksjon, hvor stor sirkumferent defekt ikke kunne lukkes primært og en pasient var behandlet med abscessdrenasje.

Det forelå histologisk vurdering av 52 preparater. R0 (sikker fri margin): 43 (82,7%), R1 (sikker ufri margin): 5 (9,6%), usikre marginer grunnet oppflosset reseksjonsrand: 4 (7,7%).

Fem pasienter fikk re-reseksjon: to re-TAMIS, en TME, en TaTME, en rectumamputasjon etter neoadjuvant kjemoterapi (yAPR). De to rescue-TME ble diagnostisert hhv. T1N0 og T3N0. yAPR pasienten viste seg i tillegg til adenom å ha en separat submucøs signetcellecarcinom med diffus utbredelse og spredning til lysker, som ikke var observert ved preoperativ eUL. Vi fant ingen residual tumor ved re-TAMIS etter histologisk positiv margin, som reduserer R1 rate til 3 (5,8%). Ingen residiver er observert. Oppfølgingsrate er 98,1 % med median observasjonstid på 24 mnd (0-48).

Diskusjon For mindre tumores er metoden relativ enkel, mens fjerning av større lesjoner er tidskrevende.

Vi hadde få preparater med positiv reseksjonmargin og ingen tilfeller av fragmentering.

Oppflossing av reseksjonskant ved preparathåndtering samt skrumping er en utfordring ved histologisk vurdering av margin. Tilstrebet fri margin på 10 mm fra adenomatøs slimhinne in vivo med gassfylt rektum reduseres til median 2 mm ex vivo. Resultatene synes kongruente med internasjonale TEM og TAMIS rapporter.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

85

KIRURGI FOR TYKKTARMSKREFT I HELSE NORD: KORTTIDSRESULTATER

Innledning Diagnostikk og behandling av tykktarmskreft er fastlagt gjennom nasjonale retningslinjer i Norge. I tillegg er operativ behandling forsøkt standardisert ytterligere bl.a. gjennom LapCoNor og kursvirksomhet. Kirurgi for coloncancer er et av få gjenværende cancer inngrep som er lite sentralisert. Av den grunn er det et sentralt og viktig inngrep, med betydning for kompetanse innen gastrokirurgi og vaktkirurgi ved små og mellomstore sykehus. Hensikten med studien er å evaluere korttids-resultatene etter kirurgi for tykktarmskreft i Helse Nord.

Metode Pasienter ble identifisert gjennom søk i elektronisk journal på diagnose- og operasjonskode.

Alle pasienter operert for kreft i tykktarm 2017-18 ved 8 sykehus i Helse Nord ble inkludert.

Data er registrert fra elektronisk pasientjournal ved hvert sykehus. Studien er godkjent av personvernombudet ved alle foretak.

Resultat Det ble utført 417 tykktarmeseksjoner for kreft, 220 kvinner og 197 menn. Gjennomsnittlig alder 72 år. 184 (44 %) av 417 ble vurdert som alvorlig syke preoperativt (ASA 3-4).

Operasjonen ble startet laparoskopisk (inklusive robotassistert) hos 332 (80 %) pasienter, hvorav 48 (14 %) konvertert til åpen kirurgi, slik at 284 operasjoner (68%) ble fullført laparoskopisk. Åpen operasjon (uten forutgående laparoskopi) ble gjort hos 85 (20 %) pasienter. Det ble høstet i gjennomsnitt 17 lymfeknuter, 351 (84 %) pasienter hadde 12 eller flere lymfeknuter.

369 (88 %) fikk primær anastomose, 13 (3,5 %) av disse fikk anastomoselekkasje. 367 (88 %) pasienter fikk ingen eller kun mindre komplikasjoner (Clavien Dindo IIIa eller mindre), mens 50 (12 %) pasienter fikk alvorlige komplikasjoner (Clavien-Dindo IIIb eller høyere).

5 (1,2 %) pasienter døde innen 30 dager.

Det er ingen signifikante forskjeller i resultatene mellom sykehusene.

Diskusjon Kirurgi for tykktarmskreft har tilfredsstillende korttidsresultater i Helse Nord.

Gastroentrologi

Dehli T1, Lorentzen M2, Engebretsen B3, Bjerke LM4, Sagatun C5, Krajnik L6, Markiewicz L7 1 UNN Tromsø, 2Collegium Medicum i Bydgoszcz, Polen 3Finnmarksykehuset Hammerfest, 4 UNN Harstad, 5Nordlandssykehuset Bodø, 6Helgelandsykehuset Mo i Rana, 7 Helgelandsykehuset Sandnessjøen

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

86

KIRURGI FOR TYKKTARMSKREFT I HELSE NORD: NETTVERKSGRUPPE SOM METODE FOR KVALITETSARBEID Bjerke LM1, Agledahl U2, Johansen CD2, Dehof S3, Sagatun C4, Norstein J5, Dehli T6 1 4

UNN Harstad, 2Finnmarksykehuset Hammerfest, 3 Helgelandssykehuset Mo i Rana, Nordlandssykehuset Bodø, 5Helgelandssykehuset Sandnessjøen, 6 UNN Tromsø

Innledning Diagnostikk og behandling av tykktarmskreft er fastlagt gjennom nasjonale retningslinjer i Norge. I tillegg er kirurgien forsøkt standardisert ytterligere bl.a. gjennom LapCoNor og kurs.

Kirurgi for coloncancer er et av få gjenværende cancer inngrep som er lite sentralisert. Av den grunn er det et sentralt og viktig inngrep, med betydning for kompetanse innen gastrokirurgi og vaktkirurgi ved små og mellomstore sykehus. Hensikten med studien er å bidra til standardisering av kirurgi for coloncancer, bidra til forbedring av diagnostikk og behandling, og undersøke i hvilken grad leger i utdanning deltar på kirurgi for coloncancer i Helse Nord.

Metode Vi planla å opprette en gruppe med kirurger fra alle seks sykehus i Helse Nord som opererer tykktarmskreft. Denne gruppa skal besøke alle deltagende sykehus, være tilstede ved en operasjon for tykktarmskreft samt gjennomføre faglige diskusjoner.

For å vurdere grad av LIS-deltagelse ved operativ behandling, ble data hentet fra elektronisk pasientjournal etter søk på diagnose- og operasjonskode. Studien er godkjent av personvernombudet ved alle foretak.

Resultat Det er gjennomført besøk inkludert operasjon av tykktarmskreft ved alle seks sykehus over en periode på to år.

Det er utarbeidet forslag til følgende forbedringer: - Utarbeidelse av standard prosedyrebeskrivelse for laparoskopiske colonreseksjoner - Tatovering av cancersuspekte tumores ved første koloskopi - Kartlegging av arterier/vener ved utredning med CT De tre forslagene er delvis gjennomført og delvis under innføring ved sykehusene.

LIS deltok aktivt ved 207 (49 %) av totalt 417 tykktarmeseksjoner for kreft hos i Helse Nord.

Det var stor spredning mellom sykehusene, fra 6 til 90 % deltagelse.

Diskusjon Besøkene ved hvert sykehus har bidratt til å styrke fokuset på en svært viktig del av kirurgien ved sykehusene i Helse Nord. Prosjektet har bidratt til forbedring av helsehjelpen til pasienter med tykktarmskreft. Det er potensiale for å la LIS delta i større grad ved operativ behandling.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

87

NYTTEN AV ICG VED LAPAROSKOPISKE COLOREKTALRESEKSJONER Folkvord S, Sjo OH, Wiedswang G og Rustad H Avdeling for barne- og gastrokirurgi, OUS Ullevål Sykehus, Pb 4950 Nydalen, 0424 OSLO

METODE OG MATERIALE Med lånt utstyr fra Karl Storz (periode 15.05.17-01.12.17, N=19) og Olympus (fra 09.01.19pågående, N=22) samt robotassisterte inngrep (fra 29.01.19-pågående, N=5) ble elektive colorektalreseksjoner prospektivt registrert. Pasientene ble informert og skriftlig samtykke innhentet. Pasienter med alvorlig nyresvikt, leversvikt, jod-allergi og hypertyreose er ekskludert.

Det ble utført 46 inngrep, hvorav 17 høyre- og 2 venstresidige hemicolektomier, 11 sigmoidreseksjoner, 14 rectumreseksjoner og 2 colektomier. Prosedyren innebærer at 0,2 mg/kg ICG gis iv. etter at karforsyningen er delt for å se på hvilket nivå tarmen kan settes av med bevart tilfredsstillende sirkulasjon. Prosedyren gjentas etter at anastomosen er lagt for å se på sirkulasjonen på hver side av anastomosen. 30 pasienter fikk 2 injeksjoner, 16 fikk bare 1.

RESULTATER Kirurgens anslåtte tidsbruk var median 5 minutter (range 3-15 min). En pasient fikk postoperativt anafylaksi som gikk over etter 30 min, ellers ingen registrert bivirkninger. 2/46 (4,3%) fikk anastomoselekkasje hvorav 1/32 (3,1%) etter colonreseksjoner og 1/14 (7,1%) etter rectumreseksjon: Mann 67 år med lav fremre rectumreseksjon, reoperert 4. POD med funn av intern herniering av tynntarm under distale colon med avklemming av sirkulasjon til distale colon. Den andre 76 år gammel kvinne (BMI 15, tidligere kortisonbruker) subtotal colektomi reoperert 10. POD med en liten defekt i en tensjonsfri og velsirkulert anastomose. I 2018, hvor vi ikke hadde ICG, var anastomoselekkasjefrekvensen på Ullevål ved elektive laparoskopiske colonreseksjoner på 6,2% (N=81) og rectumreseksjoner 5,1% (N=39) (NorGast).

ICG var misvisende positiv hos en pasient da det var dårlig sirkulasjon ved gjennomskjæring av tarmen/klippetest. ICG førte til endret kirurgisk strategi (utvidet reseksjon, laparotomi, mindre reseksjon enn planlagt) hos 5 pasienter. Kirurgen opplevde at ICG var nyttig under 40 av inngrepene og direkte unyttig i 2 av inngrepene (teknisk svikt, misvisende positiv). ICG ble også benyttet under 2 inngrep etter konvertering til åpen kirurgi.

KONKLUSJON Ingen av de 46 inkluderte pasientene fikk anastomoselekkasje pga. dårlig sirkulasjon. Vi tror at ICG kan bidra til å redusere anastomoselekkasjefrekvensen.

Gastroentrologi

MÅLSETNING Vi ønsket å studere nytten av indocyaningrønn (ICG) fargeprosedyre for å sikre god sirkulasjon til anastomose ved colorektale reseksjoner og derved redusere raten av anastomoselekkasjer.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

88

"ERAS IMPLEMENTERING OG REGISTRERING I EIAS VED GASTROKIRURGISK AVDELING SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES" Warberg E; Rancinger P Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes, Postboks 300, 1714 Grålum Bakgrunn ERAS bygger på velkjente prinsipper for den perioperative behandlingen av pasienter. Flere studier har vist at ERAS er med til å bedre rekonvalesensen etter kirurgi ved blant annet å forkorte LOS og minske komplikasjoner. Men for å vite i hvilken grad man følger ERAS prinsippene er det nødvendig å registrere pasient data.

Gastrokirurgisk avdeling ved Sykehuset Østfold Kalnes begynte april 2017 på et internasjonalt ERAS implementeringsprogram på 4 moduler over 10 måneder og april 2018 ble avdelingen internasjonalt sertifisert. Alle pasient data registreres i EIAS (Eras Interactive Audit System), som er en database som gir muligheten for fortløpende monitorering av hvordan det går med pasientene på en lang rekke parametre og derved også er med til at kvalitetssikre behandlingen fortløpende. Der er etablert et tværfagligt ERAS team som møtes en gang i måneden og med utgangspunkt i EIAS går de gjennem de enkelte parametrene og compliance blant helsepersonale.

Metode Gjennem implementeringsperioden ble der først registrert 50 pre-ERAS pas. for å ha et utgangspunkt og deretter ble de etterfølgende pas. registrert som ERAS pas. Alle elektive laparoskopiske og åpne kolorektale tarmreseksjoner med malign og benign diagnose samt utlegging og tilbakelegging av stomier registreres i EIAS. Resultater Vi har til d.d (31.08.19) registrert 439 pas. inn i EIAS og ser at fra de første 50 pre-ERAS pas. så har compliance gått opp og median LOS har vekslet litt, men vært stortsett uendret.

Vi vil presentere noe av det potensial vi mener ligger i kontinuerlig registrering av ERAS pasienter i EIAS registeret.

Konklusjon Ved å ha gjennemført et internasjonalt implementeringsprogram i ERAS og kontinuerlig registrere alle data i EIAS (Eras Interactive Audit System) har vi fått et verdifult og nyttigt verktøy, som gjør at vi får en fortløpende monitorering og kvalitetssikring av pasientbehandlingen. Med EIAS har vi også mulighet for kontinuerlig å følge med compliance blant de forskjellige tværfaglige gruppene som har med pasienten å gjøre. Dette viser i hvilken grad behandlingen er i tråd med ERAS prinsipper og internasjonale guidelines.

EIAS databasen har i tillegg åpnet opp for muligheter for forskning og brukes aktivt i forbindelse med månedlige tværfaglige ERAS teammøter og jevnlige komplikasjonsmøter.

Som følge av det kontinuerlige og målrettede arbeide med å forbedre den perioperative behandlingen fikk gastrokirurgisk avdeling ved Sykehuset Østfold Kalnes i mai 2019 internasjonal status som Center Of Excellence i ERAS.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

89

SINGEL PORT LAPAROSKOPISK COLOREKTAL KIRURGI (SILS/SIES) VED HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS 2011-2019

Singel- port laparoskopisk kolorektal kirurgi ble introdusert for ca 20 år siden. SILS kolorektal kirurgi kunne kanskje gi enda bedre postoperative resultater enn multi- port kolorektal kirurgi, spesielt når det gjelder kosmetiske resultater og smerte. Men SILS kolorektal kirurgi må sies å ha ulike tekniske utfordringer. European Assosiation for Endoscopic Surgery (EAES) har laget en konsensus uttalelse vedrørende SILS publisert i 2019.:”SILS kolektomi kan være trygt og mulig å utføre”.”SILS kolektomi kan ha kan ha samme morbiditet og komplikasjonsrate som multiport laparoskopisk colon kirurgi”. En ren singel -port robot introduseres høsten 2019.

Metode Ved HDS er det blitt gjort SILS segmentale kolektomier og totale kolektomier siden 2011 på selekterte pasienter. Ulike singel -porter er benyttet: LESS 1 og 2 (Olympus), SILS port (Covedien/Medtronic), Octoport (DalimSurgNet) og Gelpoint (Applied Medical).

Peroperativt er det brukt et langt 5 mm kamera og to rette instrumenter, evt et rett instrument og et artikulerende instrument. Bipolart instrument er brukt ved alle inngrep og 12 mm stapler gjennom stor trokar i singelport. Ved SILS total kolektomi er singelport plassert i ileostomisted.

Resultater Av 1160 pasienter operert med laparoskopiske kolorektale reseksjoner siden 2007 er 57 (5%) pasienter opererert med SILS kolorektal kirurgi. Det gjort 8 SILS høyresidige hemikolektomier, 31 SILS sigmoid/rektosigmoid reseksjoner og 17 SILS totale kolektomier med ekstraksjonssted og portplassering i ileostomi. Det er ikke registrert noen komplikasjoner ved SILS total kolektomier. Ved SILS segmentale kolektomier med anastomose er det påvist en anastomoselekkasje (3%), og en pasient med paralytisk ileus (3%). De fleste pasienter som er operert med SILS kolektomi har hatt ulcerøs colitt (UC) og de fleste pasienter med segmentale SILS kolektomier hadde divertikulose.

Konklusjon SILS kolektomi har vist seg mulig å innføre ved vårt sykehus med akseptabel kostnad, morbiditet og liggetid hos selekterte pasienter. Singel port robot kolorektal kirurgi kan bli en spennende arvtager til SILS laparoskopisk kolorektal kirurgi.

Gastroentrologi

Bakgrunn Laparoskopisk kirurgi har endret behandling av flere kirurgiske tilstander. Det er publisert evidens for mindre komplikasjoner, kortere liggetid, mindre smerter og bedre kosmetisk resultat sammenlignet med åpen kirurgi.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ESCP OPPDATERING (ELLER NYNORSK UPDATE) - KONGRESS RAPPORT WIEN & NYE STUDIER Johannes Schultz

90

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

91

RESIDIVERENDE ALVORLIGE TYNNTARMSBLØDNING HOS EN UNG MANN MED MB CHRON – EN KASUISTIKK Hauge T1, Løitegård T2, Aasekjær K3, Olsen OC4 Gastrokirurgisk avdeling, OUS Ullevål Medisinsk avdeling, Gastromedisinsk seksjon, Drammen sykehus 3 Radiologisk avdeling, Drammen sykehus 4 Kirurgisk avdeling, Gastrokirurgisk seksjon, Drammen sykehus 1

Innledning Blødningsfokus ved tynntarmsblødninger kan være utfordrende å diagnostisere og behandle.

Vi vil her presentere en pasientkasus, inklusivt en peroperativ video, av en ung mann med flere alvorlige tynntarmsblødninger.

Pasienten 26 år gammel mann. Mb Chron med tynntarmsaffeksjon fra -09 påvist ved kapselendoskopi.

Ikke operert. Sist behandlet med 300 mg Entyvio-infusjon hver måned. Mb Osler med residiverende neseblødninger, laserbehandlet. Kronisk anemi, mørk avføring og 4 innleggelser med alvorlig transfusjonskrevende tynntarmsblødning siden 2016. Gastroskopert og nedre enteroskopi til 150 cm fra IC-klaffen med normale funn i 2016. MR tynntarm fra -15 viste et 25 cm patologisk tarmsegment i midtre/nedre ileum. Kapselendoskopi fra -16 viste spredte ulcerasjoner i midtre ileum. Ved begge innleggelsene i 2016 ble han transfundert og blødningene opphørte spontant. Ny innleggelse i april -19. Da blødningssjokk. CT-angio viste blødning fra ileum. Vurdert som lite sannsynlig at en ville gjenfinne tarmsegmentet per operativt, derfor coilet. Ny blødning 1 måned senere, da operert.

Behandling Under coilingen i april -19 ble 2 perifere grener av AMS og en sentral (2/3 deling) coilet.

Blødningene opphørte. Under samme innleggelse på ny skopert til 150 cm oralt for IC-klaff, samt 2 m analt for Treitzke. Ingen blødningsfokus sett, men flere små aftøse lesjoner som ved lettgradig Chrons sykdom. Undersøkt område blekkmarkert ved maksimal skoplengde.

Innlagt på ny 1 måned senere med nytt blødningssjokk. CT viste da blødning like oralt for coilet tynntarmsegment. En hadde nå oversikt over blødningsfokus og pasienten ble derfor laparoskopert med funn av blekkmarkeringene og området som var coilet. Det ble konvertert til en minilaparotomi og 50 cm tynntarm ble resesert, inkludert det tidligere coilede segmentet som var nekrotisk. Det ble anlagt en primær håndsydd ende-endeanastomose. Ukomplisert postoperativt forløp.

Videre oppfølging Ved telefonisk kontroll etter 3 måneder har pasienten ingen plager. Normalfarget avføring, ingen episoder med synlig blod i avføringen og stabil Hb på 15 g/dl. Histologi avdekket funn vel forenelig med Mb Chron. Frie reseksjonsrender. Han har stoppet med medikamentell behandling for sin Chron.

Konklusjon Det er ofte nødvendig med flere undersøkelse- og behandlingsmodaliteter i utredning og behandling av tynntarmsblødning. Ved residivblødninger, hvor en det er overveiende sannsynlig å finne blødningsfokus peroperativt mener vi det vil være riktig å operere pasienten. Et tverrfaglig samarbeid mellom gastroenterolog, intervensjonsradiolog og kirurg er påkrevd.

Gastroentrologi

2

21-25 oktober 2019

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

92

HOSPITAL VS TELE CONSULTATIONS IN POSTOPERATIVE STOMA FOLLOWUP (THE STOMPA TRIAL). A RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL Augestad, Knut Magne MD, PhD 1,2,3, Sneve, Anna Mohn RN, MPH 4, Lindsetmo, Rolv-Ole MD, PhD, MPH 4 1

Department of Surgery, Sandnessjøen Hospital, Sandnessjøen, Norway Department of Colorectal Surgery, Columbia University Hospital, New York, USA Department of Quality and Research, University Hospital North Norway, Tromsø, Norway 4 Division of Surgery and Womens Health, University Hospital North Norway, Tromsø, Norway 2 3

Background A stoma has a severe impact on the patient quality of life (QoL). Postoperative home community follow-up by Tele Consultation (TC) and a designated stoma nurses may reduce the burden of hospital travel and improve QoL. Methods Stoma patients were randomized to follow-up either by TC (intervention) or hospital (control). Stoma nurses, performed the clinical examination at the TC studio, aided remotely by hospital nurses and surgeons. Primary endpoints were QoL (EQ-5D-3L, Stoma Quality of Life Scale, and Outpatient Experiences Questionnaire), secondary endpoints were hospital resource utilization. Analyses of variance (ANOVA) were used to compare the two groups.

Results 110 patients were randomized to hospital (n=58) or TC (n=52) follow up, 54 (58%) were followed for 12 months; 245 consultations (hospital n=151; TC n=94) were performed. There were no significant differences in QoL; EQ-5D index score (p= 0,30) (FIGURE 1), VAS scale (p=0,77), Work and Social Function scale (p=0,82), Sexuality and Body Scale (p=0,25) and Stoma Scale (p=0,07). The hospital group performed better on items related to organization of care (staff collaboration p<0,01; met same person p<0,01) communication (surgeon understandable p<0,01; surgeon competent p<0,01). TC did not increase hospital readmissions/consultations (p=0,68) and there were a significant decrease of >8 hours travel in the TC group (p<0,01).

Conclusion Postoperative telemedicine follow-up of stoma patients by designated stoma nurses can be performed without any impact on the quality of life and patient satisfaction. Telemedicine follow-up does not increase health care resource utilization but organizational improvement of the telemedicine follow-up is needed.

Trial registration: ClinicalTrials.gov: NCT01600508 Estimated Marginal Means ,90

EQ-5D Index Score

Hospital Tele consultation Observed Grand Mean

p = 0.30

,85

,80

,75

,70

,65

,60

Baseline

6

9

12

Month Error bars: 95% CI

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

93

PASIENTER OPERERT FOR ILEOJEJUNALE NEVROENDOKRINE TUMORES: ET MATERIALE FRA ST. OLAVS HOSPITAL 1998-2018 Folkestad O1, Wasmuth HH1,2, Mjønes P3,4, Fougner R5, Hauso Ø2,3, Fossmark R2,3.

Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St.Olavs Hospital, Trondheim. 2Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, Trondheim. 3Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St.Olavs Hospital, Trondheim.

4 Avdeling for patologi, St.Olavs Hospital, Trondheim. 5Avdeling for radiologi, St.Olavs Hospital, Trondheim.

Introduksjon Nevroendokrine tumores (NET) i jejunum og ileum er som regel saktevoksende og har ofte spredning til lymfeknuter eller andre organer på diagnosetidspunktet. De fleste pasientene opereres med livsforlengende intensjon, mange også med kurativ intensjon og leveutsiktene er gode.

Metode Materialet omfatter alle pasienter på St.Olavs Hospital 1.1.1998 -2018, hvorav 33 var operert på lokalsykehus. Vi har retrospektivt registrert pasient- og sykdomskarakteristika, operasjonsmetode og tid til residiv, samt estimert totaloverlevelse og sykdomsspesifikk overlevelse. Sykdomsutbredelse basert på TNM stadium ble inndelt etter ENETS guidelines i lokalisert, regional eller utbredt sykdom.

Resultater Av 188 pasienter var 53.7% menn, median alder ved operasjon var 68 år. Majoriteten ble operert elektivt (n=144 (76.6%)). Akutt opererte var noe eldre (70.4 år vs 65.1 år, p<0.05).

122 pasienter (64.9%) ble vurdert som kurativt operert. 12.3% av pasientene hadde lokalisert sykdom, 54% av pasientene hadde regional sykdom og 33.7 % hadde fjernmetastaser ved operasjonstidspunktet. 80 (42.5%) pasienter var døde ved sensurdato. Fire pasienter (median alder 81.5 år) døde grunnet kirurgiske komplikasjoner og disse var operert akutt. 33 pasienter (41.2%) var døde grunnet NET relatert sykdom og av disse var 25 (75.7%) operert elektivt.

Median estimert totaloverlevelse var 10.0 år (95% CI 7.85-12.2) og 5 års totaloverlevelse 76% for hele gruppen. Median estimert overlevelse ved lokalisert, regional og utbredt sykdom var hhv 11.6 år (95% CI 5.6-17.5), 11.3 år (95% CI 9.6-12.9) og 7.3 år (95% CI 5.7-8.9), mens 5 års overlevelse var hhv 69,6%, 85.1 % og 63.5% (p=0.011).

36 av 122 (29.5 %) pasienter fikk residiv etter antatt radikal operasjon, median oppfølgingstid var 5.7 år. Median residivfri overlevelse for disse pasientene var 9.3 år (7.4-11.2 år) og 5 års residivfri overlevelse var 80.3%. Median estimert totaloverlevelse for kurativt opererte var 11.5 år (9.7-13.2 år), 5 års overlevelse 86.9%, mens pasienter med gjenværende tumor hadde overlevelse 6.9 år (3.6-10.1 år) (p <0.01) og 5 års overlevelse var 56.1% (p<0.01). 28 (14.9%) pasienter hadde NET synkront med annen cancer, hvorav 19 hadde kolorektal cancer. I 15 av disse tilfellene ble NET funnet tilfeldig peroperativt. 15 (8%) døde av annen cancer, hvorav 3 hadde antatt lokalisert NET sykdom.

Konklusjon Pasienter med ileojejunal NET lever lenge etter kirurgi. Pasienter som får residiv etter antatt kurativ kirurgi har lang overlevelse og 5-års overlevelse er et utilstrekkelig mål for å vurdere kurasjon. Overlevelse ble påvirket av sykdomsutbredelse og hvorvidt pasientene ble antatt kurative operert.

Gastroentrologi

1

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

94

LANGTIDSOPPFØLGING AV PASIENTER OPERTERT FOR INTERNT RECTUMPROLAPS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Durbeck A1,2, Drolsum A3, Johannessen H-O1, Johnson E1,4 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Nuværende arbeidssted: Gastrokirurgisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus 3 Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, 3 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 1 2

Bakgrunn: Internt rectumprolaps er en invaginasjon av rektalveggen dypt i ampullen men invaginatet kan også nå inn i analkanalen. Pasientene blir særlig plaget med obstipasjon og defekasjonsproblemer og anal inkontinens. Hensikten i denne studien var å reevaluere behandlingsresultatet i tilgjengelige pasientene etter meget lang observasjonstid.

Metode: 48 pasienter ble behandlet for internt rectumprolaps ved OUS, Ullevål i perioden februar 1999 til juni 2006. Operasjonsmetoden var åpen (n=23) eller laproskopisk (n=25) sideligamentbevarende reseksjonsrektopeksi med sutur, hvor overskytende sigmoideum ble resesert. Pasientdata, inkludert behandlingsmetode og eventuelle komplikasjoner, ble dels retro- og prospektivt registrert i en Excel-database. Validerte skåres for obstipasjon, anal inkontinens og helserelatert livskvalitet (SF-36) ble sendt til pasientene i august 2018 som besvarte spørsmålene skriftlig. 35 pasienter ble ekskludert pga død (n=2), stomi (n=2), ufullstendig besvarelse av skjema (n=6), ute av stand til å besvare skjema av helsemessige grunner og ikke besvart skjema (n=12). Materialet bestod av 13 pasienter med komplette data.

Symptomer preoperativt, postoperativt etter kort observasjonstid (median 5 måneder, spredning 2- 8 måneder), lang observasjonstid (70, 57 – 84) og meget lang observasjonstid (159, 146 – 207) ble sammenlignet.

Resultater: Median (spredning) alder ved denne undersøkelsen var 70 år (57 – 84).

Obstipasjonsskåre (gj. snitt, 95% konfidensintervall) preoperativt, postoperativt etter kort tid (5 mnd.) , lang tid (70 mnd.) og meget lang tid (159 mnd.) var henholdsvis 11.4 (8.2 - 14.6), 4.2 (1.7 - 6.5, p<0.05), 5.3 (3.6 - 7.0, p<0.01) og 12.8 (7.4 - 18.0). Andel pasienter med skåre >10 som betyr obstipasjon ved disse 4 observasjonstider var 7 (54%), 2 (15%), 0 og 8 (62%). Korresponderende inkontinens skåre var 6.2 (0.9 - 11.4), 5.8 (2.0 - 9.5), 4.9 (0.9 9.0) og 7.9 (4.3 - 11.5). Antall pasienter som ble helt bra, bedre, uendret, verre eller mye verre var etter kort tid 0,13, 0, 0, 0, etter lang tid 1, 8, 3, 1, 0 og etter meget lang tid 2, 5, 3, 2,1. Sammenlignet med en populasjonsbasert alderskorrigert kohorte forelå signifikant redusert livskvalitet (snitt ± standardavvik) i 4 av 8 dimensjoner, henholdsvis for mental helse (76.7 ± 17.8 vs 56.7 ± 17.8), kropps-smerte (59.5 ± 29 vs 40.6 ± 23.6), sosial funksjon (74.1 ± 28.7 vs 39.3 ± 8.3) og generell helse (62.5 ± 22.1 vs 46.6 ± 11.0).

Konklusjon: Etter reseksjonsrektopeksi for internt rectumprolaps forelå etter 6 år en signifikant symptomforbedring med mindre grad av obstipasjon og defekasjonsproblemer.

Imidlertid, etter 13 år var denne effekten ikke tilstede og pasientene hadde liknende symptomer som preoperativt. Det er ukjent om tilbakekomst av plagene kan tilskrives komorbiditet tilkommet ved økende alder og/eller residiv av internt rectumprolaps. På grunn av forholdsvis langvarig symptomforbedring og lite komplikasjoner bør reseksjonsrektopeksi for internt rectumprolaps være et behandlingsalternativ for plagede pasienter.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

95

LANGTIDSOPPFØLGING AV PASIENTER OPERERT MED SEKUNDÆR PLASTIKK FOR OBSTETRISK SFINKTERSKADE VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Haug HM1, Carlsen E3, Johannessen H-O1, Johnson E1,2 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 3 Staverbakken 12, 1341 Slependen 1

Bakgrunn Forekomsten av analsfinkterruptur ved vaginalfødsel er fra 0,5 – 2,5%. Minst 50% av disse pasientene trenger senere sekundær sfinkterplastikk for anal inkontinens. Hensikten med denne studien var å rapportere behandlingsresultatet ved OUS, Ullevål etter meget lang observasjonstid.

Metode Fra perioden februar 1996 til april 2004 har vi rapportert resultater etter operasjon av 33 kvinner med obstetrisk sfinkterskade med sekundær overlappende sfinkterplastikk.

Resultatene ble rapportert etter kort observasjonstid (median 5 måneder (spredning 2 – 62 måneder) og lang observasjonstid (102 mnd. (64 – 162)). I denne oppfølgingen ble pasientene kontaktet per brev for skriftlig å rapportere, via validert skjema for skåring av anal inkontinens, behandlingsresultatet per 2019. Observasjonstid (220 mnd. (183 - 278)).

Pasientdata ble registrert i en Excel-database. Tre pasienter var døde, en pasient med metastaserende mammacancer ble ikke kontaktet. En pasient hadde fått kolostomi og en hadde fått appendikostomi for irrigasjon på grunn av intraktabel anal inkontinens. Tjue av 27 pasienter (74.1%) uten stomi besvarte spørreskjema. Karakteristika ved disse pasientene var median 2 fødsler (spredning 1-4), vakumforløsning hos 3, partiell sfinkter ruptur hos 13, total sfinkter ruptur hos 7. Ved nevrofysiologisk undersøkelse (nåle EMG, nervus pudendus terminal motorisk latenstid) var det holdepunkt for nevrogen skade hos 5 pasienter.

Resultater Median (spredning) alder hos 20 inkluderte pasienter var 54 år (47 – 76). Anal inkontinens skåre etter henholdsvis kort (5 mnd.), lang (102 mnd.) og meget lang (220 mnd.) oppfølgingstid var median/gj. snitt (spredning) 12.0 / 11.8 (5.0 - 19.0), 7.0 / 8.5 (1.0 - 21.0, p<0.01), 9.0 / 9.2 (0.0 - 18.0, p<0.05) og 14.0 / 12.0 (1.0 - 20.0). Andel pasienter som måtte ta hensyn til hva man skulle gjøre var henholdsvis 17 (85%), 13 (65%) og 18 (90%).

Andel pasienter som rapporterte å være helt bra og bedre ved disse oppfølginger var henholdsvis 15 (75%), 13 (65%) og 9 (45%). Etter primærbehandlingen ved Ullevål ble 3 pasienter (30%) operert for symptomforverring med anal rekonstruksjon (n=2) eller sfinkterplastikk (n=1). Tre pasienter ble operert for urininkontinens.

Konklusjon Signifikant forbedring av anal inkontinens var noe redusert fra ½ til 9 års oppfølgingstid etter sekundær plastikk for obstetrisk sfinkterskade. Etter 18 år forelå ingen endring i skåre fra før operasjon, selv om 45% av pasientene fortsatt rapporterte bedring. Andelen pasienter som hadde stomi på grunn av intraktabel inkontinens var (9.1%). Særlig pasienter med nevrogen skade, i tillegg til sfinkterruptur, må informeres om tidsavhengig kontinenstap etter dette inngrepet.

Gastroentrologi

3

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

96

UNDER DYNA PÅ GASTROKIRURGISK AVD. OUS-ULLEVÅL. ALLE ALVORLIGE KOMPLIKASJONER 2018.

Gaski IA.1,2,3, Sjo OH.1 1 Avdeling for Gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS-U) 2 Avdeling for Traumatologi, OUS-U 3 Universitetet i Oslo Bakgrunn Få sykehus har registrert alle alvorlige komplikasjoner etter samtlige utførte kirurgiske inngrep. Norsk register for gastrokirurgi (NorGast) har obligatorisk registrering av definerte reseksjonsgrupper for gastrokirurgi, men øvrige gastrokirurgiske inngrep er valgfrie i registeret og ofte mangelfullt registrert. I 2016 startet vi med regelmessige komplikasjonsmøter ved gastrokirurgisk avdeling Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS-U).

Data fra disse møtene har blitt brukt til å danne et kvalitetsregister. Målet med registreringen var å ukentlig evaluere komplikasjonene i avdelingen, samt å registrere alle alvorlige kirurgiske komplikasjoner. På den måten ønsket vi å kunne avdekke svikt i kirurgisk kvalitet og dermed aktivt drive kontinuerlig kvalitetsforbedrende arbeid.

Metode Retrospektiv registrering av alle alvorlige komplikasjoner hvor samtlige pasienter operert ved sentral operasjon OUS-U gastrokirurgisk avdeling i 2018 ble inkludert. Alvorlig komplikasjon ble definert som Accordion klassifikasjonsgrad 4-6. I tillegg registrerte vi alle ikke-planlagte reoperasjoner. Observasjonstiden var minimum 9 dager.

Resultater Totalt ble 2091 inngrep registrert. Av disse var andelen inngrep utført som øyeblikkelig-hjelp (ø-hjelp) 70%. 11% av inngrepene medførte en alvorlig komplikasjon og 6 % av inngrepene hadde behov for reoperasjon.

For øvre gastrokirurgiske inngrep [n=570 (27%)] var andelen ø-hjelp inngrep 59%. Det ble utført 56 thoracolaparoskopiske øsofagusreseksjoner med 19 % anastomoselekkasjer (AL) og 35 ventrikkelreseksjoner med 9 % AL. Av 190 kolecystektomier var 79 % inngrep utført som ø-hjelp med 1% reoperasjoner. Brokkplastikk ble utført 106 ganger med andel reoperasjoner på 5 %.

For nedre gastrokirurgiske inngrep [n=1521 (73%)] var andelen ø-hjelp inngrep 74%.

Kolonreseksjon ble utført 257 ganger med 5% AL og 12% reoperasjoner. Tilsvarende for rektumreseksjoner var 87 inngrep med 8% AL og 18% reoperasjoner. Ø-hjelp reseksjoner av kolon og rektum med anastomose (n=30) medførte ingen AL. Antall appendektomier var 497 (1/3 av alle nedre inngrep) med 1% reoperasjoner. 17 pasienter døde etter laparotomi eller tarmreseksjon, hvorav 15 var utført som ø-hjelp.

Samlet for alle inngrep i avdelingen var stomirevisjon den hyppigste reoperasjonen (26).

Deretter fulgte reoperasjon for AL (25), reincisjon av abscess (19), reoperasjon for sårruptur (13) og reoperasjon uten funn av patologi (11).

Konklusjon Registreringen av alle alvorlige kirurgiske komplikasjoner har gitt oss informasjon om flere inngrep hvor kvaliteten kan forbedres. På bakgrunn av denne informasjonen arbeides det nå for å heve kvaliteten på disse prosedyrene. I tillegg har vi fått bekreftet hvilke kirurgiske prosedyrer som har lav andel alvorlige komplikasjoner.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

97

BEHANDLING AV KVINNER MED DYPT INFILTRERENDE TARMENDOMETRIOSE – ERFARINGER FRA DISCOID EKSISJON OG SEGMENTRESEKSJON

Bakgrunn Endometriose er en benign gynekologisk tilstand som kan forårsake menstruasjonssmerter og infertilitet. I alvorlige tilfeller kan man ha innvekst av endometriose på rectosigmoid evt. andre steder på tarmen som kan gi smerter ved avføring eller andre tarm relaterte plager.

Dersom man ikke kommer i mål med medikamentell behandling kan kirurgi være nødvendig.

Valg av operativ teknikk ved kirurgisk behandling av kvinner dypt infiltrerende endometriose i tarm er omdiskutert. Tidligere har man hovedsakelig gjort shaving eller kolorektal segmentreseksjon (SR). Sistnevnte er et mer omfattende inngrep med økt risiko for komplikasjoner og temporær stomi. Ved discoid eksisjon (DE) fjernes endometrioseinfiltrat på tarm ved bruk av transanal EEA stapler. Størrelsen på infiltratet har betydning for hvilken kirurgisk teknikk man velger. Vi har undersøkt hvilke operasjonsmetoder som benyttes ved gynekologisk avdeling på Ullevål og postoperative komplikasjoner.

Mål Undersøke valg av operasjonsteknikk sett i relasjon til størrelse på tarminfiltratet og forekomst av postoperative komplikasjoner.

Metode Prospektiv studie. Alle kvinner som ble operert for tarmendometriose ved avdelingen i perioden 07.12.18 til 30.06.19 ble inkludert. Størrelse (volumet) på tarminfiltratet ble målt preoperativt med transvaginal ultralyd. Mann-Whitney test ble brukt for å sammenlikne størrelse på tarminfiltratet ved de forskjellige operasjonsteknikkene.

Resultater 36 kvinner ble operert med totalt 39 tarminngrep. Fire kvinner (10.3 %) gjennomgikk shaving, 19 (48.7 %) SR og 16 (41.0 %) DE. Det ble utført både DE og SR hos to kvinner. To kvinner fikk utført ileocøkal reseksjon. Median størrelse på tarminfiltratene med antatt ellipsoide volumer var 7.5 cm3 hos kvinner som gjennomgikk DE og 25.8 cm3 ved SR (p=0.025). Det oppstod tre intervensjonskrevende komplikasjoner ved totalt 39 inngrep (7.7 %). To av 36 kvinner (5.6 %) fikk anlagt temporær stomi.

Konklusjon Discoid eksisjon er en ny operativ teknikk for behandling av dypt infiltrerende tarmendometriose. Tarminfiltratets størrelse kan ha betydning for valg av operasjonsteknikk ved tarmendometriose. Multi-disiplinært samarbeid er nødvendig for riktig og god behandling av pasientene.

Gastroentrologi

Aas-Eng Kristine1,3, Langebrekke Anton1, Thaulow Thomas1, Wik Tom2, Lieng Marit1,3 1 Gynekologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien 166, 0450 Oslo 2 Gastrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål 3 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

98

BEHANDLING AV ANORECTAL ABSCESS OG FISTEL OVER LEVATOR Løvvik KM Enhet for avansert proctologi, Volvat Medisinske Senter – Fredrikstad Bakgrunn Kompliserte anorectale fistler er vanskelige å behandle. Lukking av slike fistler med sphinctersparende kirurgi, har gjennomgående relativt lav successrate, både nasjonalt og internasjonalt. 70% successrate etter lukking med advancement flap regnes som et godt resultat og mange har ikke mer enn 50% successrate, eller enda dårligere.

Jeg har tidligere vist at det er mulig å forbedre successraten ved advancement flap for kompliserte fistler (Høstmøtet 2014). Gjennom systematisk kvalitetsarbeid ble successraten gradvis forbedret fra 75% for perioden 2004 – 2006, til 83% for perioden 2007 – 2009 og til 89% for perioden 2009 – 2013. Gjennom de siste 6 år er denne successraten ytterligere forbedret til 95%.

En forutsetning for høy successrate ved advancement flap for komplisert fistelsykdom, er at alle fistelforgreninger er identifisert og adekvat drenert, slik at man kan lykkes med å få den inflammatoriske aktiviteten til å gå mest mulig i regress.

Metode for behandling av anorectal abscess og fistelsykdom over levator Abscess/fistel over levator skal dreneres til ampulla recti. Problemet er at en drenasjeåpning i rectumveggen som oftest lukker seg for tidlig, før abscesshule eller fistel er tilhelet. Det problemet lar seg imidlertid løse med to proctotomier og en vesseloop. Behandlingen gir vellykket sanering av abscess/fistelutbredelse over levator og gir lite ubehag for pasienten.

Metoden vises.

Materiale Vi har i perioden 2014 – 2019 behandlet 9 pasienter på denne måten, M/F=8/1. To pasienter hadde persisterende oppadstigende retrorectal fistelutbredelse etter at de tidligere hadde fått spaltet en mellomhøy transsphincterisk fistel. En pasient hadde utviklet et serom bak rectum over levator, etter operasjon med myomucøs advancement flap for en suprasphincterisk fistel.

Seks pasienter hadde en oppadstigende retrorectal fistelutbredelse i tillegg til en suprasphincterisk og/eller en høy transsphincterisk gren.

Resultat Vi oppnådde full tilheling over levator hos alle pasienterne og de som i tillegg hadde fistelutbredelse under levator, ble deretter velykket operert med en cutan advancement flap.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

99

BEDRE ENN LEONARDO! Forfatter: Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus.

Foredragsholder: Lara Pasovic Vi vil vise frem en video om robotassistert sentral lymfeknutedisseksjon i en pasient med colon

Gastroentrologi

cancer operert ved Akershus universitetssykehus.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

100

KLINISKE EFFEKTER AV INTERMITTERENDE UNDERTRYKKSBEHANDLING HOS PASIENTER MED CLAUDICATIO INTERMITTENS. FORELØPIGE DATA FRA EN RANDOMISERT DOBBELTBLINDET PLACEBOKONTROLLERT STUDIE. Hoel H1,2,3, Pettersen EM4,5, Seternes A5,6, Hisdal J1,2 Karavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Aker, 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 3 Otivio AS, 4 Kar/thorax seksjon, Kirurgisk avdeling, Sykehuset Sørlandet, Kristiansand, 5 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, 6 Karkirurgisk seksjon, St. Olavs Hospital, Trondheim.

1

Bakgrunn Intermitterende undertrykk (INP) induserer akutt økning i blodstrøm i bena hos pasienter med perifer arteriell sirkulasjonssvikt (PAD). Den kliniske nytteverdien av intermitterende undertrykkbehandling hos pasienter med PAD er i liten grad dokumentert og det finnes få placebokontrollerte studier.

Metode Pasienter med symptomatisk claudicatio intermittens og selvrapportert smertefri gangdistanse <500 m ble vurdert for inklusjon. Alle pasienter mottok beste medisinske behandling, og hadde tidligere fått tilbud om å delta på claudikatioskole. Pasientene ble randomisert til behandling med INP med -10 mmHg (shamgruppe) eller -40 mmHg (intervensjonsgruppe) en time morgen og en time kveld i 12 uker. Smertefri gangdistanse (PWD) og maksimal gangdistanse (MWD) (tredemølle, Gardner-protokoll), ankel-arm index i hvile (rABI) og etter belastning (eABI), maksimal blodstrøm (strain-gauge plethysmografi) og livskvalitet (EQ5D-5L og VascuQol-6) ble registrert ved baseline og etter 12 ukers behandling. Det ble tatt blodprøver ved baseline og etter 12 uker for å kvantifisere endringer i biomarkører for endothelspesifikk inflammasjon.

Resultater Til nå har 39 pasienter gjennomført 12 ukers behandling med compliance >50%. Av disse ble 33 pasienter (17 intervensjon, 16 sham) klassifisert som Fontaine 2b (baseline PWD <200 m).

Gjennomsnittlig (SD) økning i PWD var 24.4 (39.3) m i shamgruppen og 63.9 (82.2) m i intervensjonsgruppen (p=0.089). Økning i MWD var 9.0 (62.1) m i shamgruppen og 66.5 (86.2) m i intervensjonsgruppen (p=0.037). Det var ingen signifikant forskjell i endring av rABI (p=0.744) eller eABI (p=0.426) mellom gruppene.

Konklusjon Foreløpige data tyder på at 12 ukers behandling med INP kan øke gangdistansen hos pasienter med claudicatio intermittens og smertefri gangdistanse <200 m. Det ble ikke observert signifikante endringer i ABI.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

101

EN UVANLIG PRESENTASJON VED AKUTT OKKLUSJON AV Y-GRAFT, PASIENT KASUISTIKK. Bakken T, Rognerud ØH, Wold SE, Snartland S, Jacobsen R, Pettersen M, Hayes TB, SkaugHansen B, Skrbic B, Herud N, Halbakken E. Karkirurgisk avdeling, Klinikk Kirurgi, Sykehuset i Vestfold, Boks 2168, 3103 Tønsberg.

31.05.19 kom det inn en 70 år gammel mann med akutt iskemi i begge ben. Han hadde fått anlagt et y-graft til bekkenarteriene i 2015 på bakgrunn av kombinert sirkulasjonssvikt og aneurisme. Han hadde kraftsvikt i begge ben og var i behov av akutt operasjon. Pasienten hadde i tiden før operasjon fått redusert gangdistanse som kunne representere residiv klaudikasjon.

Denne kasuistikk beskriver hvordan man i dette tilfellet valgte å løse en komplisert tilstand i relasjon til helg.

Karkirurgi

Man vurderer at pasienten tåler å vente til morgenen før operasjon. Dette viser seg å være en god vurdering, da man peroperativt finner alvorlig aortagraft infeksjon som må takles i tillegg til pasientens iskemi symptomer som må håndteres.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

102

AXILLOBIFEMORAL BYPASS VED AKUTT AORTAGRAFT OKKLUSJON – KASUISTIKK Skrbic Biljana, Bakken Torbjørn, Jacobsen Russell Allen, Rognerud Øystein, Snartland Steinar, Wold Edvind Sverre, Pettersen Marianne, Aas Hansen Christofer, Chemnitz Madsen Rasmus Karkirurgisk avdeling – Klinikk for kirurgi Sykehuset i Vestfold HF Bakgrunn Vi ønsker å presentere en pasientkasuistikk med axillofemoral bypass grunnet akutt okkludert aortagraft.

Sammendrag 70 år gammel mann operert med Y-graft i 2015 grunnet kombinert AAA og okklusiv bekkensykdom. Fredelige forhold ved 1-års postoperativ kontroll. Kjent emfysem, storrøyker, høyt alkoholforbruk, bruker bla Albyl E 75mg og Lipitor 10mg. Gangproblemer med mye ryggplager og isjias ve. side. Før det aktuelle inntraff angitt gangdistanse på 50m. Innlegges 31.05.2019 fra TSS med sterke korsryggsmerter av nye type, innsettende smerter hø lyske, ledsaget av akutt kraftsvikt i begge bein, mest uttalt hø.side. Mistanke om graftokklusjon.

Ved klinisk undersøkelse redusert kraft i hø. stortå ved dorsofleksjon, ellers sidelik sensomotorisk status. Palpabel lyskepuls hø.side, knapt erkjennbar på ve. side.

Tilfredsstillende mikrosirkulasjon til underekstremitetene. AAI hø. side 0,38, ve. side 0,46.

Normal CK ved ankomst. CTangio som viser total okkludert Y-graft med kun noen cm sirkulert lumen nedenfor laveste venstre nyrearterie; fremstilt kollateral sirkulasjon til begge lysker og distalt til periferien.

Primært tiltenkt eksplorasjon mtp mulighet for embolektomi i øvre del av graftet og å erstatte nedre del med å sy distalt mot friske kar slik at man får patency på revaskulariseringen.

Peroperativt 01.06. tegn til graftinfeksjon med morken aorta ovenfor tidligere anlagte anastomose; uten mulighet for revaskularisering. Graftet eksplantert og aorta og bekkenstammene lukket blind. Postoperativt utover dagen tilkommet økende iskemitegn perifert i begge underekstremiteter, CK stigning opp til 17000. Reopereres akutt 02.06. med axillobifemoral bypass og fasciotomi legg bilateralt. Begge føtter har fin innfargning ved inngrepets avslutning noe tregere på hø side. AAI postoperativt hø. side 0,53 og ve. side 1,1.

Ved CT kontroll sett at hø. graftben fylles dårlig, mistanke om kinking av graftet og lokal trombosering. Repereres ukomplisert 18.06. med trombektomi av ekstraanatomisk graft, samt revisjon av delingsstedet. Lukking av fasciotomiene ukomplisert primært; etter hvert tilkom nekrose av fremre hudlapp for laterale fasciotomi hø.bein. Kirurgisk sårrevisjon og vakuumbehandling som ble seponert 08.08. Ved kontroll 08.08. god lyskepuls og AAI på 1,0 bilateralt.

Det planlegges CT kontroll for å se på alternativet å konvertere ham til nytt Y-graft før det skjer noe med axillobifemoral graftet hans grunnet usikker langtidspatency.

Konklusjon Axillobifemoral bypass er et alternativ for revaskularisering ved akutt aortagraft okklusjon der det mistenkes/påvises graft infeksjon. Selv om det er usikker langtidspatency er dette et godt, tryggere og mindre invasivt alternativ enn primær total rekonstruksjon av aorta og erstatning av infisert aortagraft.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

103

MYKOTISK PSEUDOANEURISME HOS 47 ÅR GAMMEL DIABETIKER. Bakken T, Rognerud ØH, Wold SE, Snartland S, Jacobsen R, Pettersen M, Hayes TB, SkaugHansen B, Skrbic B, Herud N, Halbakken E. Karkirurgisk avdeling, Klinikk Kirurgi, Sykehuset i Vestfold, Boks 2168, 3103 Tønsberg.

06.08.19 fikk vår avdeling om et funn ved CT som var vanskelig å tolke hos intensivpasient innlagt infeksjonsavdelingen i Skien. Dette er en dårlig regulert diabetes pasient som var blitt lagt inn med sepsis etter drenering av stafylokokk abscess i aksille 3 uker tidligere.

Pasienten hadde murrende smerte i magen og svært medtatt av infeksjonen. Man hadde funnet oppfylning i relasjon til abdominalaorta og abscess suspekte forandringer i lever. Ved granskning av bilder ved vår avdeling er konklusjon infisert pseudoaneurisme og pasienten blir straks overført for videre behandling.

Karkirurgi

Denne kasuistikk beskriver hvordan men velger å løse problemet som er vanskelig å behandle, da pasienten bærer preg av alvorlig bakteriemi ved vurdering etter overflytning.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

104

PRIMARY AORTIC MURAL THROMBUS IN A YOUNG WOMAN- A CASE REPORT Varghese, M, Jørgensen, G.T., and Moland J. Thoracic and Vascular Surgery Unit, Dept. Of Surgery, Nordlandssykehuset, Bodø Introduction Primary aortic thrombosis is an uncommon condition, occurring without any obvious concomitant atheromatous lesion. It is usually located in the descending aorta and, less frequently, in the aortic arch or in the abdominal aorta. Diagnosis can be difficult and there is a high rate of complications, including high mortality. Furthermore, no definitive consensus on treatment exists.

Report We present the case of 37-year old Sudanese woman, past medical history significant for diabetes, presenting with acute lower back pain, flaccid paraperesis, reduced sensibility and no distal pulses in her lower extremities. A diagnosis of acute onset of arterial ischemia/occlusive disease in both legs was made. CT angiography showed occlusion of 4 cm of distal abdominal aorta, external and common iliac arteries. Also, a mural thrombus was seen in the aortic arch. However, no atherosclerotic changes were obvious. We performed bilateral retrograde transfemoral embolectomy followed by a midline laparatomy, arteriotomy and thrombectomy on both common iliac arteries. Postoperatively, there were good pulses in both legs.

Given the young age, lack of atherosclerotic lesions, a full diagnostic workup was done which included hematological and rheumatological panels as well PET scans. All the tests conducted were normal. Endothelial dysfunction has been shown to predispose to premature thrombosis formation and consequently to arterial occlusive disease in young people. Using a technique called Endo-Pat we discovered that our patient did indeed exhibit endothelium dysfunction and she was continued on anticoagulation.

In cases of aortic thrombosis without underlying vessel pathology, a multidisciplinary effort should be initiated to aid in diagnosis and treatment to reduce the high rate of complications and mortality.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

105

SYSTEMISKE EFFEKTER VED FMD-TESTING AV ENDOTELFUNKSJON Nyborg C1,2, Gundersen KM1,2, Slagsvold C-E1, Heiberg Sundby2 Ø, Hisdal J1,2 1

Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker. 2 Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Metode Sytten friske forsøkspersoner (7 kvinner) ble inkludert i studien. Vi har gjennomført en standart FMD undersøkelse på høyer arm, samtidig som vi har undersøkt effektene på venstre arm og målt kontinuerlig blodtrykk (Finometer) på venstre arm.

Resultater Det ble påvist en signifikant økning i flow, sammenlignet med hvile etter okklusjon på høyre side (95%-konfidensintervall: 183 – 374 mL/min, p < 0,001) og ingen endring i flow på venstre side (-34 – 19 mL/min, p=1). Diametermålinger viste en økning i maksimale diameter på høyre arm under hyperemiperioden (0,12 – 0,26 mm, p < 0,001), mens maksimal diameter i a. brachialis på venstre side ikke var påvirket (-0,04 – 0,10, p = 0,34). Like etter deflasjon av blodtrykscuffen ble det observert en forbigående reduksjon i diameter, som var større på høyre arm (med hyperemi) (-0,16 – -0,11 mm, p < 0,001) enn på venstre arm (-0,07 – -0.04 mm, p < 0,001). Samtidig så vi et forbigående fall i MAP (-20 – -11 mmHg, p < 0,001).

Konklusjon Forsøket viser at hyperemien etter okklusjon på høyre side er lokal og at det ikke er noen økning i flow eller dilatasjon i venstre arm som følge av sentral påvirkning. Samtidig ser vi at det er en initial diameterreduskjonen bilateralt før dilatasjon finner sted på høyre arm. Denne diameterreduksjonen er dobbelt så stor på høyre side som på venstre og sammenfaller med et fall i MAP. Vi spekulerer derfor i om trykkfallet, med systemisk redusert intraluminalt trykk fører til den diameterreduskjonen vi ser billateralt. Eventuelt at et fall i MAP i seg selv trigger sentrale baroreceptorer som gir en forbigående sympatikusmediert kontraksjon for å motvirke trykkfallet. Større diameterreduskjonen på høyre side antar vi skyldes at det her er det også en lokal hastighetsøkning, som ifølge Bernoullis prinsipp, gir en ytterlig reduksjon i lokalt trykk.

Resultatene demonstrere at det er fysiologiske mekanisme som bidrar til både vasokonstriksjon og vasodilatasjon som opptrer samtidig. Redusert evne til dilatasjon ved en FMD test kan derfor skyldes økte kontraktile krefter via for eksempel sympatikus stimuli eller redusert evne til å reetablere MAP som ved hjertesykdom. Ytterligere studier trengs for å bedre differensiere mekanismene for redusert dilatasjon ved FMD testing.

Karkirurgi

Bakgrunn Flow mediert dilatasjon (FMD) er en funksjonell non-invasiv test av endotelfunksjon som i dag hovedsakelig brukes i forskningssammenheng. FMD utføres ved å visualisere a. brachialis med ultralyd. Det gjøres opptak og målinger av endediastolisk diameter av blodåren før og under en periode med hyperemi. Ved hyperemi skjer det en fysiologisk vasodilatasjon grunnet økt skjæringstrykk mot endotelet i åren som induserer NO frigjøring fra endotelcellene, noe som igjen fører til relaksasjon av de glatte muskelcellene i karveggen.

Hyperemipisoden skapes ved å okkludere underarmen med en blodtryksmansjett i 5 minutter.

Redusert evne til dilatasjon tolkes som et uttrykk for redusert endotelfunksjon og er vist å være assosiert med økt risiko for hjerte-/kar-sykdom. Mekanismene bak den flowmedierte dilatasjonen er imidlertid fortsatt ikke fullstendig klarlagt, og i denne studien er derfor hensikten å studert de systemiske effektene av FMD for å øke forståelsen og bidra til bedre tolking av resultater fra FMD-testing.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

106

ENDOTELFUNKSJON FØR OG ETTER EKSTREMTRIATLON Melsom HS1,2, Nyborg C1,2, Melau J1,2,3, Slagsvold C-E1 og Hisdal J1,2 1 Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker. 2 Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

3 Prehospital klinikk, Sykehuset i Vestfold.

Bakgrunn I 1978 ble triatlon for første gang arrangert på Hawaii, og har siden blitt en populær idrettsgren. I Norge har interessen vært økende de senere årene, og et stort mål for mange er deltakelse i det som er regnet som et av verdens hardeste fulldistanse Ironman-triatlon, Norseman Extreme Triathlon. Fysisk aktivitet er generelt assosiert med gunstige effekter på immunsystemet og den kardiovaskulære helsen. Nyere studier har imidlertid vist at etter gjennomføring av en Ironmankonkurranse så er det funnet kraftig økning i nivået av biomarkører som indikerer akutt hjerte- og skjelettmuskelskade, samt systemisk inflammasjonsrespons [1, 2]. Vi har også i en pågående studie funnet økning i endotelspesifikke inflammasjonsmarkører etter målgang av Norseman. I hvilken grad denne endringen i endotelspesifikk inflammasjon påvirker endotelfunksjonen er ikke kjent. Flow mediert dilatasjon (FMD) i a. bracialis regnes i dag som gullstandard for å vurdere karfunksjon. Hensikten med dette prosjektet er derfor å undersøke hvordan FMD i a. brachialis påvirkes av en ekstremtriatlonkonkurranse som Norseman.

Metode Elleve mannlige deltakere i Norseman Extreme Triathlon 2019 ble inkludert i studien.

Endotelfunksjon ble evaluert med FMD metoden dagen før start, rett etter målgang og én uke etter målgang. FMD er blitt undersøkt ved blodstrøm til underarm okkluderes med en blodtrykksmansjett i 5 min. Diameter og flow i a. brachialis ble målt kontinuerlig i a. brachialis med ultralyd fra 10 s før deflasjon til 180 s etter deflasjon av blodtrykksmansjett.

FMD beregnes deretter som den relative diameterendringen fra 10 s før deflasjon til største dilatasjon i løpet av de 180 s. Resultater presenteres som gjennomsnitt ± SD. Resultater Ni triatleter gjennomførte testing på alle tre tidspunkt og er tatt med videre i analysene.

Gjennomsnittlig alder for de inkluderte forsøkspersonene var 43,1 ±7,7 år. FMD målt direkte etter målgang var signifikant redusert både sammenlignet med før start (3,5±2,6 % vs 7,4 ±2,3%, p=0,004) og sammenlignet med én uke etter målgang (3,5 ±2,6 % vs 8,7 ±3,2%, p=0,002). Det var ingen forskjell i FMD før start og én uke etter målgang (7,4 ±2,3% vs 8,7±3,2%, p=0,326).

Konklusjon Resultatene viser at ekstreme fysisk anstrengelse ser ut til å påvirke endotelfunksjonen vurdert med FMD metoden negativt. Dette er i samsvar med tidligere påviste endringer i endotelspesifikk inflammasjon. Den negative effekten ser ut til å være forbigående siden FMD er normalisert en uke etter konkurransen. De langsiktige effektene av disse resultatene bør undersøkes nærmere og resultatene understreker også viktigheten av restitusjon etter en ekstreme idrettskonkurranser.

Referanser 1. Danielsson, T., et al., Blood biomarkers in male and female participants after an Ironman-distance triathlon. PLoS One, 2017. 12(6): p. e0179324.

1. Neubauer, O., D. Konig, and K.H. Wagner, Recovery after an Ironman triathlon: sustained inflammatory responses and muscular stress. Eur J Appl Physiol, 2008.

104(3): p. 417-26.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

107

EFFEKTEN AV STATINER PÅ LANGTIDSOVERLEVELSE ETTER OPERASJON FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME Bakgrunn Målet med studien var å søke i publiserte epidemiologiske studier og oppsummere hvilken effekt statiner har på langtidsoverlevelse etter operasjon for abdominalt aortaaneurisme (AAA). Både pasienter operert åpent og med stentgraft (EVAR) ble inkludert.

Resultater Median oppfølgingstid var 3,3 år blant 82891 pasienter hvor statin behandling ble gitt i gjennomsnitt til 48%. Et samlet estimat viste 32 % reduksjon i total mortalitet blant pasienter som fikk statiner sammenliknet med dem som ikke fikk statiner (rate ratio (RR) 0.68, 95% konfidens intervall (CI): 0.63-0.75) med moderat heterogenitet (I2=74%). En gunstig effekt vedvarte etter kontroll for publikasjonsskjevhet (adjusted RR=0,76, 95% CI: 0,73-0,79).

EVAR var assosiert med effekten av statiner, og indikerte avtagende gevinst ved økende hyppighet av stentgraftbehandlinger. Denne trenden forble uendret etter kontroll for alder (p=0,0058) og de to variablene kombinert forklarte 56 % av heterogeniteten mellom studiene.

Konklusjon Statiner har generelt en gunstig effekt på langtidsoverlevelse hos pasienter som opereres for AAA. Denne effekten har vist avtagende tendens med økende frekvens av EVAR.

Karkirurgi

Materiale og metoder Vi har foretatt et systematisk litteratursøk og funnet 14 egnede kohort studier, hvorav 11 vurdert av høy kvalitet. I meta-analysen anvendte vi en «random effects» modell.

Heterogenitet mellom studiene ble undersøkt med sub-gruppe- og meta-regresjon analyser.

Publikasjonsskjevhet ble evaluert og kontrollert.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

108

ALL ENDOVASKULÆR BEHANDLING KAN UTFØRES AV KARKIRURG ALENE. Erfaringer fra Bodø Sommeren 2017 ble det anskaffet en hybrid C-bue med plan om oppstart av endovaskulære prosedyrer på operasjonsstua uten radiolog eller radiograf tilstede på Nordlandssykehuset.

Bakgrunnen var et ønske om å komplettere ø-hjelpstilbudet for karpasienter da man ikke hadde kontinuerlig intervensjonsradiologisk vakttjeneste.

Vi begynte høsten 2017 med å utføre hybride operasjoner, og har etter hvert gått over til å gjøre alle typer endovaskulære prosedyrer inkludert stentgraft, selvstendig uten bruk av ressurser fra diagnostisk klinikk.

Vår erfaring tilsier at en gradvis overtakelse av alle endovaskulære prosedyrer av karkirurg er fornuftig, trygt, og veien å gå for å sikre best mulig behandling av den karkirurgiske pasienten i framtiden.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

109

EVAR PÅ HYBRID OPERASJONSBUE, EN ERFARING FRA VESTFOLD. Bakken T, Rognerud ØH, Wold SE, Snartland S, Jacobsen R, Pettersen M, Hayes TB, SkaugHansen B, Skrbic B, Herud N, Halbakken E. Karkirurgisk avdeling, Klinikk Kirurgi, Sykehuset i Vestfold, Boks 2168, 3103 Tønsberg.

Vår avdeling har hatt periode med vikarer fra Sverige i perioder med dårlig bemanning. Der har det vært flere avdelinger som tidligere har gjort EVAR på operasjonsbue ved bruk av mobil C-bue i perioden overtagelse av intervensjon fra røntgen.

Ved vårt sykehus har vi hatt et godt samarbeid med innføring av EVAR ved sykehuset og har snart 4 års erfaring. Prosedyren foregår på radiologisk avdeling på en moderne intervensjonsstue. Dette fungerer fint operasjonsteknisk.

I dette foredrag vil vi dele våre erfaringer ved å gjøre en EVAR på operasjonsstuen på aktuell bue da vi opplevde tekniske problemer med stasjonært utstyr på intervensjonsstua.

Foredraget vil beskrive utfordringer ved å gjøre dette avanserte inngrepet på en vanlig operasjonsstue, men vil vise at dette er teknisk gjennomførbart på en trygg måte.

Karkirurgi

Vi er i en brytningsperiode i Norge med behov for å komme i gang med intervensjon selvstendig for karkirurger. Vi gjør i økende grad hybride prosedyrer på operasjonsstuen vår etter innkjøp av moderne Hybrid C-Bue: Ziehm Vision Hybrid Edition.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

110

3D ULTRALYD VOLUM OG KONVENSJONELL ULTRALYD DIAMETER ENDRINGER ER LIKEVERDIGE MARKØRER FOR ENDOLEKKASJE I OPPFØLGING ETTER EVAR Johnsen L1,2,3, Hisdal J3,4,5, Jonung T2, Braaten A1, Pedersen G1,2 Haukeland Universitetssykehus 2Universitetet i Bergen 4Oslo Universitetssykehus 5Universitetet i Oslo

1

Introduksjon Den største ulempen ved innsettelse av stentgraft for abdomnalt aortaaneurisme (AAA) er livslang oppfølging i ettertid. Oppfølgingen gjøres i dag hovedsakelig med CT, som medfører økt forekomst av nyresvikt og stråleindusert cancer. Tidligere studier har vist at kontrastforsterket ultralyd kan detektere endolekkasje med god presisjon, men ulempen er at denne metoden er kostbar, invasiv og krever spesialtrenet ultralydoperatør. 3D ultralyd er en ny teknikk som i noen studier har vist å kunne måle både diameter og volum av aneurismesekk med god presisjon. Den vanligste typen endolekkasje er type II som ofte kan være vanskelig å detekter og men kun krever behandling dersom aneurismesekken øker i størrelse. Målet med denne studien var å undersøke sensitivitet og spesifisitet ved bruk av 3D ultralyd til volumberegning av aneurismesekk sammenlignet med konvensjonell CT. I tillegg ønsket vi å utforske om endring i volum kan brukes som en indirekte markør for endolekkasje.

Metode Vi gjennomførte en prospektivt studie der pasienter innlagt for planlagt EVAR av infrarenalt AAA ble fortløpende innrullert i studien fra januar 2013 til mai 2016. Pasientene ble undersøkt preoperativt og 1,6,12 og 24 mnd etter operasjon. Konvensjonell 2D diametermåling og 3D volumberegning med ultralyd ble utført samme dag som CT, blindet.

3D ultralyd ble utført med elektromekanisk probe. Volum av aneurismesekk ble tegnet manuelt både med 3DUL metoden på 3DCT rekonstruksjoner. For å finne ut om diameter og volumendring kan brukes som markør for endolekkasje ble deltakerne inndelt i fire grupper: Gruppe 1: (n=72) Ingen endolekkasje, ingen reintervensjon (kontrollgruppe) Gruppe 2: (n= 13) Endolekkasje påvist på CT, ingen reintervensjon (vent og se gruppe) Gruppe 3: (n = 7) Endolekkasje påvist på CT, reintervensjon utført Gruppe 4: (n = 5) Tidspunkt for reintervensjon Resultater Totalt ble 92 pasienter inkludert, og 347 parede sammenligninger av diameter og volummålinger med ultralyd og CT ble gjennomført. Det ble gjort 155 volumberegninger med 3DCT. Det var en signifikant korrelasjon mellom diametermåling på ultralyd og CT (r = 0,92, p<0.05). Bland Altman plot viste at ultralyd underestimerte diameter med 0,13cm. Det ble også funnet en signifikant korrelasjon volum beregnet med 3DUL og 2DCT diameter (r = 0,77, p<0,05, og 3DCT volum (r = 0,76, p<0,05). Kurve for diameter og volumendring/år ble plottet, og denne viste at Gruppe 1 hadde en årlig skrumpning på 4mm i gjennomsnitt. Gruppe 2 hadde en årlig vekst på 0,3mm, mens gruppe 3 hadde en årlig vekst på 2mm. Gruppe 4 hadde en økning på 5mm. ROC analyser viste at både diameter- og volumendring på UL var gode indirekte markører for endolekkasje. UL diameter på 24 mnd kontroll hadde best resultat med AUC på 0.98.

Diskusjon Diametermålinger på ultralyd samsvarer godt med CT målinger. Det er akseptabel sammenheng mellom volummålinger på 3Dultralyd og 3DCT. Både endring i diameter og volum målt på ultralyd var gode indirekte markører for endolekkasje, men volummålinger tilførte ikke mer eller bedre informasjon enn diametermåling.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

111

LANGTIDS OVERLEVELSE ETTER THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI Krohg-Sørensen K, Lindberg BR, Lingaas PS, Geiran OR Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Metode: Retrospektiv gjennom gang av avdelingens virksomhetsregister, med supplerende data fra EPJ. Studien er godkjent av Personvernombud (19/17316), og informert samtykke kreves ikke. Overlevelse presenteres som Kaplan-Meier kurve.

Materiale: I perioden 1. jan 1999 til 1. juni 2019 er det utført 774 åpne thorakoabdominale inngrep for aortasykdom. Indikasjon okklusiv sykdom (i bukorganer/undereks) ekskluderes i denne studien og 744 inngrep utført for aneurismer og disseksjon analyseres. Både primære operasjoner, mykotiske aneurismer, patch-aneurismer, pseudoaneurismer, infiserte graft, og sviktende EVAR (endoleak) er inkludert.

Resultat: Det er 208 kvinner (28 %), median alder 70 år (26-85). Hastegrad: 510 elektive, 143 hast, 91 ruptur. Indikasjon: 116 disseksjon, 628 aneurismer, inkl. 46 med primær eller sekundær infeksjon og 27 pseudo/patch-aneurismer. Crawford I: 42, II: 92, III: 181, IV: 201, Juxta/suprarenale: 228. Extracorporeal sirkulasjon ved 261 inngrep. Overlevelseskurve for elektive (1), hasteprosedyrer (2) og ruptur (3) vises i figur.

Diskusjon: Overlevelse i 10 år på ca 40-50 % for intakte aneurismer synes å samsvare godt med resultater i EVAR Trial (AAA, Lancet Nov 2012) og med 25-års materiale fra Safis gruppe (Ann Surg 2015). En mer detaljert gjennomgang av risikofaktorer som kan påvirke overlevelse, vil være nyttig for å selektere pasienter til åpen eller endovaskulær kirurgi.

Karkirurgi

Thorakoabdominal aortakirurgi har vært beskrevet som «a formidable undertaking», en prosedyre forbundet med høy risiko for alvorlige komplikasjoner og betydelig ressursbruk.

Grenede og fenestrerte stentgraft er introdusert som et mindre traumatisk alternativ, men reduserer trolig ikke forekomst av nevrologiske komplikasjoner. Langtids holdbarhet er udokumentert, anatomi ved aorta og sidegrener kan være begrensende, stentgraft er ofte dårlig egnet ved kronisk disseksjon, og er ikke anbefalt ved bindevevssykdom. Åpen kirurgi har derfor fremdeles en plass. Metoder for kirurgisk prosedyre og organpreservasjon har endret seg over tid, men både for kirurgen og pasienten kan det fremdeles være «a formidable undertaking». Hos oss tilbys endovakulær behandling til pasienter som bedømmes inoperable for til åpen kirurgi. Før vi vurderer å tilby dette som rutinebehandling, vil vi evaluere våre resultater med begge metoder. Her presenteres langtids overlevelse etter åpen thorakoabdominal kirurgi for aneurismer og disseksjon.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

112

OVERLEVELSE ETTER AORTAKIRURGI HOS PASIENTER OVER 90 ÅR Altreuther M, Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, St Olavs hospital På NKKF vintermøte i 2019 ble 30- dagers overlevelse etter operasjon for AAA og RAAA for pasienter over 90 år presentert. Norsk karkirurgisk register inneholder også data som kan brukes til å vise langtidsoverlevelse etter kirurgisk behandling for AAA eller RAAA. Resultatene for pasienter operert i årene 2015 – 2018 er inkludert i analysen. Resultatene presenteres for aldersgruppene under 80 år, 80-90 år og over 90 år.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

113

EFFEKTEN AV OPERASJONSVOLUM PÅ OVERLEVELSE ETTER OPERASJON FOR ABDOMINALE AORTAANEURISMER – EN ICVR STUDIE Altreuther M, Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, St Olavs hospital Det er kjent at stort pasientvolum er korrelert med lav mortalitet etter åpen kirurgi for AAA.1 ICVR har undersøkt sammenhengen i en multinasjonal studie for både intakte og rumperte AAA, behandlet med åpen kirurgi eller endovaskulær teknikk i årene 2010 - 2016. Det ble inkludert 178860 pasienter. EVAR ble brukt i 68 % av operasjoner for intakt AAA og i 27.9% av operasjoner for RAAA. Sykehusene ble inndelt i kvartiler etter antall aneurismepasienter per år. Inndelingen ble foretatt separat for EVAR og for OR.

1.) Karthikesalingam A, Grima MJ, Holt PJ, Vidal-Diez A, Thompson MM, Wanhainen A, Bjorck M, Mani K. Comparative analysis of the outcomes of elective abdominal aortic aneurysm repair in england and sweden. Br J Surg. 2018;105:520-528.

Karkirurgi

Det var store forskjeller i median antall pasienter per sykehus mellom landene. Andelen av pasienter som ble behandlet med EVAR økte signifikant i løpet av studien. Det ble ikke funnet noe signifikant effekt av volum på mortalitet etter EVAR for intakt AAA eller RAAA, mens det var signifikant lavere mortalitet etter åpen kirurgi for sentre med høyt volum, både for intakt AAA og RAAA.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

114

NORKAR 2017: BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTAANEURISMER I KARAVDELINGEN AKER, OUS Son Y1, Rabben T2.

1 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

2 Karavdelingen Aker, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Norsk karkirurgisk register (NORKAR) er et nasjonalt kvalitetsregister som har til formål å forbedre kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med karsykdommer. NORKAR publiserer en årsrapport med sammenfatning av data fra de enkelte sentra samt nasjonale data.

NORKARS årsrapport for 2017 er utgangspunkt for en studentoppgave for medisinstudent ved Universitetet i Oslo, med fokus på behandling av abdominale aortaaneurismer (AAA).

Materiale og metode Utgangspunkt er produksjon og resultater ved behandling av abdominale aortaaneurismer (AAA) i Karavdelingen Aker, Oslo universitetssykehus for 2017, basert på datauttrekk fra NORKARs årsrapport. Data for pasienter behandlet for aortaaneurisme, inkludert kjønn, komorbiditet, behandlingsmodalitet, komplikasjoner, og 30-dagers mortalitet ble ekstrahert fra registeret. Resultatene fra datauttrekk fra NORKAR for Karavdelingen Aker blir presentert og sammenlignet med internasjonale resultater og anbefalinger ved behandling av aortaaneurismer, og med behandlingspraksis og komplikasjoner på nasjonalt nivå, også vurdert ved data fra NORKAR 2017.

Resultater Totalt ble 62 av 902 operasjoner for AAA registrert i NORKAR for 2017, behandlet på Aker.

Blant dem var 79% (49/62) menn, majoriteten i alderen 70-74 år. Røykere, og pasienter som hadde røykt tidligere, utgjorde 55% (34/62) av pasientene. Den hyppigste komorbiditeten var hypertensjon (71%, eller 44/62). Kun 6,5% av pasientene (4/62) hadde diabetes mellitus. I materialet fra Aker gjennomgikk 42% (26/62) av pasienter med AAA endovaskulær behandling, og 58% (36/62) fikk åpen operasjon. 30-dagers mortalitet var i dette materialet høyere etter EVAR (7,7% (2/26)) sammenlignet med åpen operasjon (2,8% (1/36)).

Konklusjon Ifølge data fra NORKAR for behandling av aortaaneurismer ved Karavdelingen Aker, Oslo universitetssykehus i 2017, var det samsvar mellom risikofaktorer og behandlingsmetoder av abdominale aortaaneurismer, og nasjonal og internasjonal praksis. Man hadde høyere 30dagers mortalitet etter EVAR sammenlignet med tidligere rapporter, og i forhold til åpen kirurgi (7.7% versus 2.8%). Årsaker til dette blir diskutert.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

115

CAROTICO-CAROTICO BYPASS. ERFARING MED NY OPERASJONSMETODE. Wold S. E. Karkirurgisk avdeling, Kirurgisk klinikk, Sykehuset i Vestfold, Postboks 2168, 3103 Tønsberg.

En 76 år gammel kvinne ble henvist karkirurgisk avdelingen Sykehuset i Vestfold.

Symptomene var armklaudikasjon ved fysisk aktivitet og svimmelhet ved samtidig endring av hodestilling og bruk av hø arm.

Utredning ved nevrologisk avdeling STHF påviste ved ultralyd halskar reversert flow i høyre carotis interna og pendulerende flow i venstre a.vertebralis. CT angiografi viste okklusjon i a.brachiocephalica. Det ble funnet indikasjon for carotico-carotico bypass (1).

Ved kontroll etter 7 uker klaget pasienten på «stram» følelse på høyre side av hals og litt smerter. CT angio kontroll 9 uker postoperativt avdekket ingen patologi. CT bildene viser en fin lokalisering av graftet og tilfredsstillende postoperative forhold.

Diskusjon Dette er første pasient ved SIV som opereres med graftplassering mellom cervical columna og spiserør. Da det er få publikasjoner på denne prosedyren og vi har ikke funnet kasuistikker utført i Norge ønsker vi å dele våre erfaringer.

Referanser: 1. Naylor, A. R. et al. Editor’s Choice - Management of Atherosclerotic Carotid and Vertebral Artery Disease: 2017 Clinical Practice Guidelines of the European Society for Vascular Surgery (ESVS) Chapter 2.9 page 55-56.

2. Mulholland M. W. et al. Operative techniques in surgery. Volume 1. Carotid-Carotid bypass. Page 1814-1817.

3. Rutherford’s Vascular Surgery. Sixth edition. Volume 2. Occlusive lesion of the innominate artery. Page 1991.

Karkirurgi

Carotico-carotico bypass ble gjort fra venstre til høyre med 6 mm Propatengraft. Graftet ble tunnelert bak øsophagus slik det anbefales i flere lærebøker (2,3). Postoperativ kontroll med UL viser normal rettet flow i alle arterier på hals og arm. Hun hadde ikke lenger armklaudikasjon eller svimmelhet.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

116

MINIMAL INVASIV AUTO-TRANSPLANTASJON AV NYRE FOR KOMPLEKSE HILÆRE NYREARTERIEANEURISMER William Indrevåg, Trygve Thorsen, Morten Hagness, Rune Horneland Seksjon for transplantasjonskirurgi, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus HF/ Rikshospitalet Bakgrunn Nyrearterieaneurismer (NAA) er oftest et tilfeldig funn. For NAA med diameter over 20 mm har vår praksis vært endovaskulær tilnærming om mulig eller auto-transplantasjon av nyren (auto-NTX) med ex vivo reseksjon av aneurismet for komplekse hilære NAA (KH-NAA).

Siden 2009, i takt med utviklingen av laparoskopisk donornefektomi (LDN), har vår standardtilnærming til KH-NAA vært håndassistert laparoskopisk nefrektomi (HLN) og autoNTX gjennom et og samme nyre-TX (NTX) snitt i venstre eller høyre fossa.

Material og metode I tidsrommet 2009 til 2019 har vi utført 42 auto-NTX grunnet NAA. Medianalder var 57 år, 74% av pasientene var kvinner og median BMI var 24. 67% av pasientene hadde hypertensjon. Den høyre nyren var affisert i 62% av tilfellene og median aneurismestørrelse var 24 mm [15-50]. Nefrektomien ble utført som HLN hos 39 av de 42 pasientene og de resterende med konvensjonell åpen teknikk. Radioisotop renografi ble utført preoperativt og etter 1 og 12 uker hos majoriteten av pasientene.

Resultater Median oppfølgingstid var 38 måneder [5-118]. Pasientoverlevelse (PO) var 100% og graftoverlevelse (GO) 95%. Ett graft gikk tapt på dag 1 grunnet trombose og ett graft gikk tapt på dag 9 grunnet blødning og urinlekkasje. Median antall arterieanastomoser var 3 [1-7], median total arteriell blodgjennomstrømning var 300 ml/min [110-980] og median kald iskemitid var 137 minutter [112-404]. Det ble lagt en midlertidig ureterstent hos 19 pasienter (45%). Median total operasjonstid var 372 min [281-571] og median opphold i avdelingen var 7 døgn [3-30]. 5 pasienter gjennomgikk en tidlig reoperasjon og 2 fikk utført ytterligere en reoperasjon grunnet graftektomi. Median eGFR preoperativt var 91 [45-124] ml/min/1,73m2 og median eGFR (CKD-EPI kreatinin) etter 3 måneder var 86 [49-122] ml/min/1,73m2 (p = 0,18).

Konklusjon HLN og auto-NTX gjennom et standard NTX snitt er en sikker metode for KH -NAA. Både PO og GO var meget tilfredsstillende og median eGFR 3 måneder etter auto-NTX var ikke signifikant forskjellig fra preoperative verdier. Vi anbefaler denne kirurgiske tilnærmingen til komplekse hilære NAA ved sentre med erfaring innen LDN og NTX.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

117

RESIDIV ETTER OPERATIV BEHANDLING AV CARPENTIER TYPE I MITRALINSUFFISIENS MED ISOLERT ANNULUS DILATASJON Persson RM1,3, Urheim S2,3, Kvalheim VL1,3, Salminen PR1, Haaverstad R1,3 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, 2Seksjon for non-invasiv billeddiagnostikk, Hjerteavdelingen; Haukeland Universitetssykehus, Bergen 3 Klinisk Institutt 2, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen 1

Bakgrunn Mitralinsuffisiens (MI) kan forekomme som følge av isolert annulus dilatasjon sekundær til atrieflimmer (AF), uavhengig primær ventrikkeldilatasjon. Imidlertid finnes ingen klare retningslinjer for behandling og kun to publikasjoner eksisterer som viser til kirurgiske resultater hos tilsammen 30 pasienter. Formålet med studien var å evaluere resultater etter operativ behandling hos denne gruppen pasienter.

Resultat 14 pasienter (57% kvinner) med alder 72±8 år ble elektivt operert for symptomatisk Carpentier type I grad 3-4 MI (NYHA klasse II-III) kombinert med AF med durasjon 94±54 måneder. To pasienter hadde vært behandlet med kateterablasjon. Preoperativ ekkokardiografi viste LVESD 3.6±0.8 cm, LVEDD 5.1±0.7 cm og LVEF 56±9%. Venstre atrie ende-systolisk diameter var 5.1±0.7 cm. Mitral annulus anteroposteriore diameter var 40±5 mm og tentehøyde var 4±1 mm. Euroscore II var 4.7±2.7%. Alle pasienter var operert med implantasjon av komplett ring. Kirurgisk ablasjon ble utført hos 43% og 36% fikk samtidig annuloplastikk av trikuspidalklaffen. En pasient fikk aortaventilimplantasjon og to pasienter fikk CABG. Estimert kumulativ overlevelse etter 5 år var 100%. Postoperativ ekkokardiografi viste minimal eller ingen MI. Etter gjennomsnittlig oppfølging 8±4 måneder var gjennomsnittlig LVEF 53±10% (p=0.68), 2/3 hadde minimal eller ingen MI (grad 0-1), mens 1/3 hadde moderat MI (grad II-III) (p=0.014).

Konklusjon Selv om annuloplastikk ved Carpentier type I MI ved kronisk AF bevarer venstre ventrikkel funksjon, foreligger det relativ høy andel residiv. Tidlig intervensjon og rytmekontroll kan spille en rolle som ledd i å redusere tilbakefall av MI.

Thoraxkirurgi

Metode Retrospektiv analyse av pasienter (gjennomsnitt ± SD) operert for Carpentier type I MI sekundært til annulus dilatasjon og kronisk AF i tidsperioden 2007-2019.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

118

ERFARINGER PÅ VESTLANDET MED ELEPHANT TRUNK PROSEDYRE SISTE FEM ÅR Moen CA1, Ellensen VS1, Aass T1, Urban M1, Mongstad A1, Nesheim K1, Haaverstad R1,2 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk Institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen Bakgrunn Elephant trunk (ET) prosedyre tillater rekonstruksjon av kompleks aortabue patologi.

Formålet med studien var å beskrive resultater hos pasienter som har gjennomgått enten klassisk ET (Vascutek® Siena, n=9) eller frozen ET (Vascutek® ThoraflexTM Hybrid, n=15) prosedyre ved Haukeland Universitetssykehus siste fem år.

Materiale og metode I perioden januar 2014 – juni 2019 gjennomgikk totalt 24 pasienter (12 kvinner) ET seanse 1 operasjon. Median alder var 68 år (variasjon 49-77). Type aortabue patologi var: 20 aneurismer, 2 akutt type A disseksjon og 2 reoperasjon i aortabuen. Totalt var det 6 (25 %) redo-operasjoner etter tidligere hjerte-/aortakirurgi. Kirurgisk protokoll inkluderte dyp hypotermi, kald blodkardioplegi, antegrad cerebral perfusjon (ACP), cerebral oxymetri (Invos®) og total aortabue utskiftning med elephant trunk protese og selektiv reimplantasjon av buekar.

Resultat Peroperativ hjerte-lunge-maskin tid, hjerteiskemi tid og ACP tid var hhv. 276±63, 143±33 og 70±24 min. Pasientene ble kjølt til median 21oC (variasjon 18-23). Det var ingen peroperativ mortalitet. Postoperativt ble 2 pasienter reoperert for blødning, 5 fikk påvist cerebral hendelse og 1 hadde forbigående paraplegi. 30-dagers mortalitet var 8.3 %, hvorav en redo-kirurgi og en etter akutt ET seanse 2. Per 9/2019 er overlevelse > 80 % (Figur 1). 7 pasienter har gjennomgått ET seanse 2 med stentgraft (TEVAR) via lysketilgang, mens ingen har hatt åpen ET 2 i denne tidsperiode.

Konklusjon Elephant trunk seanse 1 er en relativt trygg operasjon for kompleks aortabue patologi, spesielt ved førstegangs inngrep. Studien demonstrerer akseptable intraoperative parametere og lav insidens av postoperative komplikasjoner, lav 30-dagers mortalitet og god langtids overlevelse.

Figur 1: Kaplan-Meier plot som viser overlevelse (måneder) etter Elephant trunk seanse 1 og 2 (n = 7) for siste 5-årsperiode.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

119

HVORDAN GÅR DET MED FREESTYLE-PASIENTENE? Vennemo JB2, Lie AS2, Kolseth SM1, Salminen PR1, Kvalheim VL1,2, Haaverstad R1,2 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 2 Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen Bakgrunn Ved Haukeland Universitetssykehus har Medtronic Freestyle® blitt regelmessig brukt som fullrot bioprotese i aortaposisjon siden 2001. Formålet var å beskrive pasientkarakteristika og resultater.

Resultat 144 pasienter ble inkludert, hvorav 29% kvinner og alder var 62±12 år. Indikasjon for inngrepet var aortarot-aneurisme (34%), invasiv endokarditt (31%), type A-disseksjon (8%), liten annulus (6%) og andre (21%).

Hastegrad var 44% elektive, 41% «urgent», og 16% øyeblikkelig hjelp (< 24 t). 47% av inngrepene var redo-kirurgi, i alt 10% etter tidligere AVR. Tilleggsprosedyrer var ascendenskirurgi (58%), CABG (17%), atrieseptumdefekt (6%), aortabuekirurgi (6%), mitralkirurgi (4%), trikuspidalkirurgi (3%) og ventrikkel septumruptur (2%). Tid på hjertelunge-maskin var 249±104 minutter og aortatang-tid var 181±61 minutter.

For hele gruppen var 30-dagers mortalitet 13% og 5-års estimert kumulativ overlevelse var 71%. 30-dagers mortalitet varierte fra 4% for aortarot-aneurisme til 42% for type Adisseksjon. 5-års estimert kumulativ overlevelse varierte med indikasjon, 82% for aortarotaneurisme versus 38% for type-A-disseksjon (p<0,001). I perioden 3-143 mnd. postoperativt fikk 4% (n=6) eksplantert protesen med reimplantasjon av ny Freestyle eller innsatt TAVR i Freestyle-protesen.

Konklusjon Medtronic Freestyle® som fullrot ble oftest implantert på grunn av aortarot-aneurisme og invasiv endokarditt. Halvparten var redo-kirurgi og over halvparten hadde høy hastegrad.

Tidlig mortalitet var relatert til type indikasjon og høy risiko. Medtronic Freestyle® ved aortarot-aneurisme hadde meget tilfredsstillende både kort- og langtidsoverlevelse.

Thoraxkirurgi

Materiale og metode Fra 18-årsperioden 2001-2018 ble alle pasienter med Medtronic Freestyle® implantat som fullrot i aortaposisjon retrospektivt analysert. Pre-, per- og postoperative variabler ble bearbeidet med deskriptiv statistikk (gjennomsnitt ± SD) og overlevelsesanalyse.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

120

KVANTITATIV PROTEOMIKK VISER INVERSE LOKALISASJONSSPESIFIKKE PROSESSER I AORTA ASCENDENS ANEURISMER VED VENSTRE-HØYRE FUSJONERT BICUSPID AORTAKLAFF Vatnaland I1, Birkeland E2, Haaverstad R1,3, Ellensen VS1 Thoraxkirurgisk Seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus The Proteomics Unit (PROBE), Universitetet i Bergen 3 Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen

1

2

Bakgrunn Bicuspid aortaklaff (BAV) er den hyppigste medfødte hjertefeilen og forekommer hos 1-2 %.

Det er hyppigere aneurismeutvikling i aorta ascendens hos disse pasientene sammenlignet med tricuspid fenotype. Forskning tyder på multifaktoriell etiologi og uten definert genekspresjon, men det antas at både strømningsmønster av blodet og genetikk har betydning.

Kvantitativ proteomikk kan belyse genekspresjon og anvendes i økende grad. Hensikten med studien var å analysere proteinuttrykket i aortas major og minor kurvatur da dette kan generere hypoteser om etiologien til aneurismedannelse ved BAV. Materiale og metode Transmurale vevsprøver ble tatt fra aorta ascendens major og minor kurvatur, samt ved aneurismets største diameter hos 12 pasienter. 9 av disse hadde venstre-høyre fusjonert BAV, mens 3 pasienter med tricuspid aortaklaff var kontroller. Median alder var 57 år (range 4870). Gjennomsnittlig diameter (SD) av aneurismene var 4,8 cm (±0,3). Vevsprøvene ble behandlet mekanisk og kjemisk for å oppnå optimal proteinekstraksjon før kutting med trypsin. Deretter ble prøvene analysert med massespektrometri. Rådata ble ekstrahert og analysert ved bruk av MaxQuant og Perseus.

Resultater Det var inverse signifikante forskjeller i proteinuttrykk mellom minor og major kurvatur ved aortas største diameter. Det var også systematiske forskjeller mellom BAV-gruppen og kontrollene. Proteiner av spesiell interesse var IL-34, LOX, ERBB2, ulike MMP, TIMP 1 og TIMP 3. Proteiner med høy forekomst i major kurvaturen indikerte katabole prosesser, mens høye verdier i minor kurvaturen indikerte en pågående immunreaksjon.

Konklusjon Kvantitativ proteomikk påviste inverse forskjeller i proteinuttrykk mellom major og minor kurvaturene ved største aorta diameter. Dette indikerer ulike lokalisasjons-spesifikke og samtidige pågående prosesser i aneurismeveggen.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

121

BESLUTNINGSSTØTTE FOR BEHANDLINGSPLANLEGGING AV HJERTESYKDOM BASERT PÅ PASIENT-SPESIFIKKE STRØMNINGSSIMULERING I HJERTET

Bakgrunn: Det er et økende behov for å individualisere behandlingen av hjerte- og karsykdommer. Dette skyldes dels at pasientene blir stadig eldre med mer kompleks hjertesykdom og dels at behandlingsalternativene har økt betydelig de siste årene. Gitt det økende antall behandlingsalternativer som pasienter reagerer forskjellig på, er det nå behov for flere objektive kriterier å basere valg av prosedyre på. Kvaliteten på simuleringsteknologi og ulike medisinske bildemodaliteter har nå nådd et modningsnivå som muliggjør bruk av pasient-spesifikke simuleringer av ulike behandlingsstrategier til bruk i klinisk beslutningsstøtte. Et beslutningsstøttesystem basert på slike pasient-spesifikke simuleringsmodeller har potensiale til å identifisere den optimale behandlingen for hver enkelt pasient ved å evaluere utfallet av alternative behandlinger på en objektiv og evidensbasert måte.

For å demonstrere mulighetene vil vi vise et eksempel på en pasient hvor slik beslutningsstøtte kan være nyttig. Pasienten har en septumvalk hvor behandling i form av myektomi vurderes. For denne pasienten ønsker man å vite om og eventuelt hvor mye av septumvalken som bør skjæres bort.

Metode: Ved å utvikle en preoperativ pasientspesifikk 3D-modell av venstre ventrikkel fra den gitte pasienten, kan effekten av septumvalken på den systoliske utstrømningen bli kvantifisert. Deretter kan effekten av en myektomi analyseres ved å utvikle virtuelle postoperative modeller av pasienten. For hver postoperativ modell blir noe av septumvalken fjernet og den resulterende systoliske strømmen simulert og analysert. Dette gjentas til den optimale strømmen ut av pasientens ventrikkel oppnås. Den endelige mengden og plasseringen av fjernet vev kan deretter bestemmes ut fra de postoperative modellene. For å lage den preoperative pasient-spesifikke modellen bruker vi 3D ultralydopptak av pasientens hjerte. Resultatet er en bevegelig 3D modell av venstre ventrikkel, identisk lik pasientens egen. De postoperative modellene lages deretter ved å gradvis fjerne septumvalken. En strømningssimulering av både den preoperative og de postoperative modellene blir så utført for å analysere effekten av de foreslåtte myektomiene på den systoliske utstrømningen.

Resultat: Figuren viser blodstrømningen ut av ventrikkelen mot slutten av systole for den preoperative (t.v.) og en av de postoperative modellene (t.h) i både et langaksesnitt og i et tverrsnitt av aorta. I den preoperative modellen oppstår en skjev hastighetsprofil ut av aorta på nivået med aortaklaffen, mens i den virtuelle postoperative modellen får man en jevnere hastighetsfordeling. Funnene illustrerer at en myektomi for denne spesifikke pasienten vil føre til en jevnere utstrømning med potensielt mindre skade på aortaklaffen. Imidlertid må mengden vev som skal fjernes og nøyaktig hvor undersøkes nærmere vha flere postoperative modeller.

Thoraxkirurgi

Dahl SK1,2, Simonsen A1, Leinan PR1, Morud J1, Skjetne P1, Haaverstad R3, Urheim S4 1 SINTEF, Trondheim 2 Nasjonal Kompetansetjeneste for Ultralyd og bildeveiledet behandling, St.Olavs hospital, Trondheim 3 Haukeland Universitetssykehus, Seksjon for Thoraxkirurgi, Hjerteavdelingen, Bergen 4 Haukeland Universitetssykehus, Seksjon for Bildediagnostikk, Hjerteavdelingen, Bergen

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

122

RESULTATER AV KIRURGI PÅ HØYRE VENTRIKKELS UTLØPSTRAKTUS OG PULMONALKLAFFEN ER RELATERT TIL ETIOLOGI Kolseth SM1, Salminen PR1, Kvalheim VL1,2, Leirgul E1, Omdal TR1, Larsen TH 1,2, Persson RM1, Segadal L1,2, Haaverstad R1,2 1 2

Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Bakgrunn Kirurgi på høyre ventrikkels utløpstraktus (RVOT) og pulmonalklaffen hos voksne er relativt sjelden. Formålet var å undersøke karakteristika og resultater hos denne kohort av pasienter operert ved Haukeland universitetssykehus i en periode på 15 år.

Materiale og metode Pasienter > 18 år som har gjennomgått kirurgi på RVOT, truncus pulmonalis eller pulmonalklaffen mellom 2004 - 6/2019 ble identifisert, og pre-, per- og postoperative data ble retrospektivt samlet for statistisk analyse.

Resultat 29 pasienter, 10 kvinner (35%), ble inkludert. Median alder var 49 år (19-83). 45% var redokirurgi og 48% hadde tilleggsprosedyrer. Pasientgruppen var heterogen og bestående av voksne med medfødte hjertefeil (adults with congenital heart defects (ACHD)) (n=16), karsinoid syndrom (n=7), endokarditt (n=2), intimalt sarkom (n=2), isolert truncus pulmonalis aneurisme (n=1) og Noonan syndrom (n=1). Hoveddelen ble enten behandlet med Medtronic Freestyle® bioprotese (n=18) eller homograft (n=5). Seks pasienter hadde subpulmonal stenose og ble behandlet med reseksjon av RVOT, mens fire også fikk korreksjon med patch.

Median postoperativ intensivtid var 1 dag (1-7); 30-dagers mortalitet var 0%. 3/7 pasienter med karsinoid syndrom døde innen 90 dager. Tre pasienter hadde senere postoperativt reintervensjon med perkutan pulmonalklaff (Medtronic Melody ®). Estimert kumulativ 5-års overlevelse for hele gruppen var 79%, mens den var 100% ved ACHD. Konklusjon Den voksne populasjonen som får gjennomført kirurgi på RVOT og pulmonalklaffen er heterogen. Tidlige postoperative resultater var gode med kort intensivtid og ingen 30 dagers mortalitet. Langtids-overlevelse hos ACHD-pasienter var utmerket, men for resten av pasientgruppen var den divergerende og påvirket av den komplekse etiologien.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

123

HYPOPLASTISK VENSTRE HJERTE SYNDROM – 20 ÅRS OPPFØLGING Hoel TN, Varankian N, Bech MKM, Seem E, Birkeland S, Saatvedt K, Fredriksen B, Lindberg HL. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, PB 4950 Nydalen, 0454 OSLO

Metode Alle barn født med HVHS i Norge mellom 1. januar 1999 og 31. desember 2018 er inkludert i oppfølgingen. Alle pasientene er henvist til Rikshospitalet for evaluering og rådgivning. Vi har retrospektivt hentet data fra avdelingens database. Overlevelsesanalyse er utført i SPSS som Kaplan Meier plot.

Resultater Totalt ble det født 209 barn med HVHS i denne perioden. Etter rådgivning valgte foreldrene «comfort care» for 59 av barna (28%). 150 barn ble operert med en Norwood 1 prosedyre med intensjon om å gjøre en Fontan-palliasjon i ytterligere to steg.

30-dagers overlevelse etter kirurgi er 84%. Kumulativ overlevelse etter 1, 3, 5 og 10 år er 73%, 68%, 67% og 65%.Vi så på overlevelse avhengig av shunt-type og fant signifikant bedre overlevelse hos pasienter med Sano-shunt sammenlignet med mBT-shunt (p<0.004 etter 1 år). 30-dagers overlevelse for pasientene med mBT-shunt var 62% med 51% av pasientene i live etter 10 år. Hos pasientene med Sano-shunt var overlevelsen henholdsvis 92% og 69% etter 30 dager og 1 år.

Hjemme-monitorering ble introdusert og dette synes å ha påvirket overlevelsen mellom stadiene i operasjonene gunstig.

Det har vært en jevn nedgang i antall palliative prosedyrer for HVHS gjennom hele perioden.

I 2007 ble 17 pasienter med HVHS operert med Norwood 1 operasjon. I 2018 ble bare 3 pasienter operert.

Konklusjoner Overlevelsen etter Norwood palliasjoner for HVHS har bedret seg gjennom hele perioden.

Det meste av overlevelsesgevinsten kom etter overgang fra mBT-shunt til Sano-shunt, og denne gevinsten ser ut til å holde seg utover. HVHS er en alvorlig medfødt hjertefeil med mange utfordringer for pasientene og familiene utover de tre planlagte operasjonene. Vi ser derfor en tendens til at flere familier velger abort og at færre og færre opereres.

Thoraxkirurgi

Bakgrunn Den første vellykkede operasjonen for hypoplastisk venstre hjerte syndrom (HVHS) utført på en norsk pasient ble utført av Dr William Norwood i USA i juli 1987. Inntil 1999 ble alle pasienter med HVHS henvist til Dr Norwood’s team og operert i USA, med alle utgifter dekket av den norske stat. I samarbeid med dr Norwood ble et norsk team trent opp til å håndtere HVHS, og den første pasienten som ble behandlet av et norsk team ble operert på Rikshospitalet i februar 1999. I år har vi 20 års erfaring med behandling av HVHS i Norge og har derfor gjort en gjennomgang av resultatene

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

124

NÆR-KATASTROFE BEHANDLET SEKVENSIELT: ECMO - RESEKSJON AV VENTRIKKELANEURISME - KIRURGISK ALFIERI SUTUR OG MITRACLIP® Kolseth SM1, Packer EJS1,2, Herstad J1, Ulveseth OK1, Urheim S1,2, Haaverstad R1,2 1 Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2 Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen Kasus Mann, 65 år som ble innlagt pga. et transmuralt hjerteinfarkt med utvikling av et stort venstre ventrikkelaneurisme i basale interventrikulære septum og nedre vegg. I løpet av få uker utviklet han mitralinsuffisiens grad 3-4.

Forløp og behandling Pasienten ble akseptert for åpen hjertekirurgi, men i den planlagte ventetiden utviklet han raskt biventrikulær hjertesvikt og kardiogent sjokk med indikasjon for ECMO som øyeblikkelig hjelp. Etter 2 dagers korreksjon av vitale parametere ble han hjerteoperert med reseksjon av et stort ventrikkelaneurisme og Alfieri sutur. Resterende mitralinsuffisiens var grad 2. Postoperativt hadde pasienten et komplisert forløp med sentamponade, multiorgansvikt, mediastinitt og «critical illness neuropathy». Han ble gradvis bedre og overflyttet til sengepost. Fremgangen stoppet imidlertid opp og ekkokardiografi viste en ventrikkel modellering med økende mitralinsuffisiens til grad 3-4 til tross for patent Alfieri sutur. Fem uker etter primæroperasjonen ble pasienten behandlet endovaskulært med Mitraclip®. Den kliniske situasjonen snudde og pasienten kunne utskrives til lokalsykehuset.

Ekkokardiografi viste stabil moderat mitralinsuffisiens grad 2 og en akseptabel biventrikulær hjertefunksjon med EF 25-30 %.

Konklusjon Favaloro har tidligere beskrevet kombinert ventrikkelaneurisme og mitralinsuffisiens som en nær-katastrofe. Uten moderne intensiv behandling og akutt ECMO ville utsiktene vært dårlig, men med intensiv behandling og sekvensielt ECMO, reseksjon av ventrikkelaneurisme og både kirurgisk og endovaskulær Alfieri sutur, ble det et godt klinisk resultat og tilstanden har holdt seg stabil under 9 måneders oppfølging.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

125

KIRURGISK INTERVENSJON VED MISLYKKET TAVI-IMPLANTASJON Vonen M H1, Woldbæk P R1, Dahle G1, Majak P1,2 1 Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, 2Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Boks 1072 Blindern, 0316 Oslo

Metode De aktuelle behandlingsforløpene ble identifisert retrospektivt ved gjennomgang av pasientjournaler, dette som intern kvalitetskontroll. Kun pasienter som ble behandlet med hjertekirurgi etter mislykket TAVI-prosedyre med transfemoral tilgang ble inkludert. Alle pasienter ble behandlet ved Oslo universitetssykehus.

Resultat De totalt fire pasientene hadde alle en form for dislokasjon av aortaklaffprotesen med behov for thoraxkirurgisk intervensjon innen en uke etter TAVI-prosedyren. Forløpene vil bli gjennomgått ved presentasjonen på høstmøtet.

Konklusjon TAVI benyttes i økende grad for behandling av aortastenose. En ledsagende økning i antall komplikasjoner med indikasjon for kirurgisk intervensjon kan dermed forventes. Det er derfor viktig at det thoraxkirurgiske fagmiljøet har god kunnskap både om TAVI-prosedyren og om rutiner for thoraxkirurgiske tiltak ved komplikasjoner.

Thoraxkirurgi

Bakgrunn Kateterlevert aortaklaffprotese, transcatheter aortic valve implantation (TAVI), er i ferd med å bli en behandling likestilt med kirurgi for aortastenose. Ved mange sentere er TAVIprosedyren utført av kardiologer. Flere sentere er også i ferd med å gå bort fra hjerte-teamkonseptet, der kardiologer og kirurger enes om behandlingsmetode. Komplikasjoner til TAVIprosedyren kan dog kreve akutt kirurgisk intervensjon. Denne presentasjonen er en gjennomgang av behandlingsforløp for pasienter med komplikasjoner til TAVI-implantasjon med behov for thoraxkirurgisk intervensjon.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

126

RESULTATER FRA SCREENING OG IMPLANTASJON AV TRANSKATETER MITRAL KLAFF Dahle G, Helle Valle T, Beitnes JO, Halvorsen PS, Espinoza A, Rein KA Rikshospitalet, Oslo Univesitetssykehus, Oslo universitetssykehus Introduksjon Transkateter mitral klaff implantasjon er de siste årene introdusert som et behandlingsalternativ for pasienter med uttalt mitral klaff lekkasje. Vi presenterer vår første singel senter erfaring med screening og implantasjon for en av de tilgjengelige klaffene, Tendyne.

Metode 35 pasienter med mitral lekkasje grad tre til fire ble screenet for behandling basert på inklusjon/eksklusjons kriterier, ekko kardiografi og CT undersøkelser. Alle pasientene ble vurdert i «Heart Team» fulgt av Tendyne’s interne screening prosess. Pasientene som feilet screeningen ble på nytt vurdert mhp alternativ behandling.

Materiale og resultater 21 av 35 pasienter vurdert for transkateter mitral klaff implantasjon ble ikke funnet anatomisk egnede og 14 pasienter passerte screeningen. For pasientene som feilet hadde flertall av kvinner og hadde mindre kroppsstørrelse enn de som passerte. Årsak til ikke bestått screening forandret seg gjennom observasjons perioden, fra stor annulus dimensjon til for liten neo LVOT. 10 av de 14 pasientene som besto screeningen ble behandlet med Tendyne. De resterende fire fikk alternativ behandling enten med mitraclip eller kirurgisk reparasjon. De 21 pasientene som feilet screening ble behandlet med åpen reparasjon eller klaff impantasjon, Mitraclip eller avventing. Alle pasientene som gjennomgikk Tendyne implantasjon hadde en vellykket prosedyre og er fremdeles i live.

Konklusjon Transkateter mitral klaff implantasjon er en effektiv og sikker behandling for selekterte pasienter med alvorlig symptomatisk mitral klaffe lekkasje. For pasienter som ikke finnes egnet for transkateter mitralklaff impantasjon, kan mitraclip eller åpen kirurgi likevel være et alternativ.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

127

PLANLEGGING AV PROSEDYRE OG IMPANTASJON AV TRANSAPIKAL TRANSKATETER MITRAL KLAFF-LIVE-IN-A-BOX Dahle G, Helle-Valle T, Beitnes JO, Halvorsen PS, Espinoza A, Rein KA Rikshospitalet, OUS, Oslo Introduksjon Transkateter mitral klaff implantasjon (TMVI) er en metode i utvikling. Flere klaffesystemer utprøves i studier, men foreløpig er det ikke godkjent noen kateterklaff for kommersiell anvendelse. CT rekonstruksjon for planlegging av prosedyren er essensiell. Vi presenterer en live-in-a-box for demonstrasjon av prosedyreplanlegging og implantasjon av en av disse klaffene, Tendyne (Abbott).

Før prosedyren gjøres CT- undersøkelse for å forsikre at neo LVOT blir stor nok samt bestemmelse av klaffestørrelse og implantasjonsvinkel.

Prosedyren foregår i generell anestesi under veiledning av ekko og gjennomlysning.

Video av live-in-a box prosedyre med CT-planlegging, 3D printing og implantasjon vil vises.

Thoraxkirurgi

Materiale og metode Tendyne klaffen er en bovine perikard klaff med en D-formet ytre- og en sirkulær indre ramme laget av nitinol. Tilgangen er via mini-torakotomi transapikalt. Klaffen festes til apex ved en tjoring (tether).

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

128

PROTAMIN OG FISKEALLERGI – FAKE NEWS? Tahir A, Kaljusto M-L Thoraxkirurgisk avdeling, OUS Ullevål, Postboks 4950, Nydalen, 0424 Oslo.

Protamin er det eneste middelet som reverserer effekten av Heparin ved konvensjonell hjertekirurgi, og framstilles i hovedsak av fiskesæd. Protamin kan forårsake følgende ulike reaksjoner/bivirkninger:1) alvorlig allergisk reaksjon, 2) forbigående systemisk hypotensjon og 3) alvorlig vasokonstriksjon i lungekretsløpet. Det sistnevnte kan føre til alvorlig pulmonal hypertensjon, med høyresidig hjertesvikt og død som følge. Er pasienter med fiskeallergi mer utsatt for slike reaksjoner? Hvilke retningslinjer gjelder for disse pasienter ved behov for hjertekirurgi? Vi legger fram tre kasuistikker der pasienter planlagt for konvensjonell hjertekirurgi hadde tidligere dokumentert allergisk reaksjon på fisk og/eller skalldyr.

Relevant litteratur samt gjeldende allergologisk synspunkt legges frem.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

129

EMBOLISERING AV VENTILLOKK FRA MEKANISK MITRALKLAFF AV TYPEN ON-X – EN CASERAPPORT Helgeland E, Dumont KA, Birkeland S, Lindberg BR, Whipper SH Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet, Thoraxkirurgisk avdeling

Repetert transtorakal ekkokardiografi viste fortsatt en stor mitralinsuffisiens med et svært stort pendelvolum og på bakgrunn av dette gjorde man ny tomangiografi der man fattet mistanke om at ventillokket hadde embolisert.

Man valgte derfor å reoperere ham der man kunne bekrefte diagnosen. Ventrikkelen ble eksplorert uten funn og man eksplanterte den defekte klaffen (bilde under) og sydde inn en ny av samme type ukomplisert.

Computertomografi (CT) uten kontrast ble tatt den postoperative kvelden fra issen til knærne med funn av ventillokket i bukaorta like ved bifurkaturen. Dagen etter gjennomgikk han laparotomi (med IABP i uendret posisjon) der man hentet ut lokket via tverraortotomi og deretter fjernet IABP under direkte visuell kontroll. Som bildet under tydelig viser manglet det en bit av lokket. Regranskning av CT-bildene avdekket en 6 mm smal fortetning posteriort på minorsiden av aorta ascendens som ikke var til stede på tidligere undersøkelse.

Sannsynligvis sitter fragmentet i aortaveggen og man har valgt å kontrollere dette videre.

Embolisering av ventillokk fra moderne mekaniske hjerteklaffer er en utrolig sjelden og farlig komplikasjon. Fra litteraturen er det tidligere kun publisert to kasuistikker med embolisering av ventillokket fra On-X klaffer, begge i mitralposisjon, og der kun én har overlevd. Her hadde ventillokket også embolisert til aortabifurkaturen, men ble ikke fjernet. Vår pasient har foreløpig kommet fra dette uten varige mèn, og videre undersøkelser av årsaken til bruddet i ventillokket har blitt igangsatt. Oppdatert status vil bli fremlagt ved en evt presentasjon.

Pasienten har samtykket til at kasuistikken kan publiseres.

Thoraxkirurgi

En 26 år gammel mann fikk akutt innsettende tungpust under løping på tredemølle og ble kort tid etterpå innlagt lokalsykehus med symptomer på dekompensert hjertesvikt. Han hadde blitt operert ett år tidligere med mekanisk mitralklaff av typen On-X 25/33 grunnet revmatisk mitralstenose med insuffisiens, og ved kontroll av klaffen med ekkokardiografi seks måneder senere var alt upåfallende. Han hadde en INR på 2.3 ved innkomst og videre utredning avdekket en stor mitralinsuffisiens. Han ble stabilisert og umiddelbart overflyttet Hjerteavdelingen ved Rikshospitalet på mistanke om mekanisk komplikasjon ved klaffeprotesen. Angiografifilming uten kontrast viste kun bevegelse i ett av lokkene og man gav derfor intravenøs trombolyse på mistanke om akutt ventiltrombose. Han fikk også innlagt aortaballongpumpe (IABP) og ble stabilisert på intensivavdelingen uten behov for intubasjon eller videre non-invasiv ventilasjonsstøtte. Han hadde ei heller noen nevrologiske utfall eller tegn til lokal malperfusjon.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

130

STRUKTURELL KLAFFEDEGENERASJON AV ST. JUDE TRIFECTA PROTESE VED MID-TERM OPPFØLGING Fadnes K1, Aass T1, Haaverstad R1,2, Ellensen VS1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk Institutt 2, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen Bakgrunn Den stentede biologiske aortaklaffeprotesen St. Jude Trifecta har i økende grad blitt tatt i bruk ved vår institusjon grunnet dens hemodynamiske egenskaper. Flere publikasjoner har gitt mistanke om en tendens til prematur strukturell klaffedegenerasjon (SVD) av denne protesen.

Hensikten med studien var å undersøke forekomst av SVD etter 18 måneders oppfølging.

Materialer og metoder I perioden 2010 - primo 2018 fikk 149 pasienter implantert St. Jude Trifecta aortaklaffeprotese, hvorav 58 (39%) hadde minimum 18 måneder oppfølgingstid. En retrospektiv analyse av pasient- og proteserelaterte faktorer, samt ekkokardiografi, ble utført for å finne mistenkte tilfeller av SVD definert etter europeiske retningslinjer (1).

Resultater Av de 58 pasientene var det 36 kvinner. Primær indikasjon var aortastenose hos 49 pasienter, mens ni hadde insuffisiens. 33 pasienter hadde tilleggsprosedyrer. Ved siste oppfølging var middelgradient (SD) 12 (6) mmHg. LVESD var redusert postoperativt, mens LVEDD forble uforandret. Tre pasienter (5,2%) ble indentifisert med mulig SVD grunnet økende middelgradienter under oppfølgingen. Alle tre hadde 23 mm protese, men serienumrene var spredt og ingen risikofaktorer ble identifisert. Av disse ble en reoperert pga. endokarditt. En annen døde av kreft og den siste hadde ingen tegn til SVD ved ny ekkokardiografi.

Konklusjon Resultater ved bruk av St. Jude Trifecta var gode etter 18 måneders oppfølging. Tre mistenkte tilfeller av SVD utfra forhøyede middelgradienter kunne ikke verifiseres. Det må tas høyde for måleforskjeller ved ulike ekkokardiografi-operatører. Disse resultatene er ikke konklusive og det anbefales tett oppfølging av denne pasientgruppen.

Referanser 1. Capodanno D, Petronio AS, Prendergast B, et al. Standardized definitions of structural deterioration and valve failure in assessing long-term durability of transcatheter and surgical aortic bioprosthetic valves: a consensus statement from the European Association of Percutaneous Cardiovascular Interventions (EAPCI) endorsed by the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). European Heart Journal. 2017;38(45):3382-3390.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

131

TRAUMATISK TRIKUSPIDALKLAFFSKADE. EN KASUISTIKK Smenes BT1, Flade HM2, Kudra S3, Heigert M4, Winnerkvist A5, Grenne B1,3 1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

2 Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hospital.

3 Avdeling for anestesiologi og intensivmedisin, Kirurgisk klinikk, Sykehuset Namsos.

4 Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital.

5 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital.

Pasienten En antatt hjertefrisk mann i midten av 50-årene var inne på sitt lokalsykehus for å få gjennomført et ortopedisk dagkirurgisk inngrep. Under anestesiinnledning fikk pasienten et kritisk saturasjonsfall og sirkulatorisk kollaps, hvilket igangsatte en bred kardiologisk utredning. Anamneseopptaket avslørte at pasienten for 20 år siden hadde vært utsatt for en alvorlig trafikkulykke hvor han blant annet hadde pådratt seg store thorakale skader. Det ble ikke utført kardiologiske undersøkelser i forløpet etter ulykken. Pasienten hadde hatt gradvis økende dyspne siden ulykken og ble nå dyspneisk av for eksempel påkledning. Vår kardiologiske utredning avdekket etter hvert at pasienten hadde en stor trikuspidallekkasje på bakgrunn av omfattende trikuspidalpatologi med chordarupturer og prolaps av anteriore segl.

Etter hvert ble det tydelig at pasientens klaffesykdom kunne settes i sammenheng med den tidligere gjennomgåtte trafikkulykken.

Pasienten gjennomgikk en standard åpen hjerteoperasjon med implantasjon av en biologisk klaff i trikuspidalposisjon. Den native klaffens morfologiske utseende styrket mistanken om at det dreide seg om en traumatisk klaffeskade. Postoperativ ekkokardiografi viste god systolisk funksjon og pasientens kunne noen måneder etter operasjonen gå lange fjellturer uten påfallende dyspne.

Diskusjon Trikuspidalklaffskade er hyppigste komplikasjon etter stumpe thoraxtraumer og antas å oppstå som følge av en akutt trykkøkning i høyre ventrikkel mot en lukket trikuspidalklaff.

Dette gir videre strekk på seglene og det subvalulære apparatet. Tid fra traume til diagnose kan være lang, og kan forsinkes av sen symptomprogresjon og fokusering på andre og mer fremtredende traumeskader. Terskelen for å gjøre kardiologisk utredning i akuttfasen bør være lav.

Thoraxkirurgi

Bakgrunn Traumatisk trikuspidalinsuffisiens er den vanligste kardiale komplikasjonen etter stumpe thoraxtraumer. Vi presenterer her en kasuistikk som belyser hvordan det nærmest ved en tilfeldighet ble oppdaget omfattende klaffepatologi hos en pasient med etter hvert betydelige symptomer.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

132

PREDICTORS OF CEREBRAL VOLUMES AFTER ECMO TREATMENT – A PILOT STUDY Marte C.Ørbo, Ellinor Philips Pedersen2 , Sidsel Fredheim Karlsen1,4, , Stig Eggen Hermansen2, Per Bjørnerud Rønning1, Torvind Næsheim3,4, Katrine Aas Nergaard3, Truls Myrmel2, Department of Cardiology, Heart and Lung Clinic, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway.

Department of Cardiothoracic and Vascular Surgery, Heart and Lung Clinic, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway.

Division of Surgical Medicine and Intensive Care, Clinic of Emergency Medical Services, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway.

Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway.

Corresponding author; Marte C. Ørbo. Department of Cardiothoracic and Vascular Surgery, Heart and Lung Clinic, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway.

E-mail: marte.orbo@unn.no Acute cardiac failure requiring treatment with extracorporeal membrane oxygenation (ECMO) during intensive care is associated with multiple risk factors for structural brain injuries in long-term survivors.

In this pilot study, volumetric brain segmentation was performed automatically by FreeSurfer using 3 Tesla T1-weighted MRI images from eight ECMO survivors (4 males, mean age 56 years) and 15 healthy, matched controls (4 males, mean age 48 years). The patients were treated with peripheral venoarterial ECMO at the University Hospital of North Norway (years 2013-15) for acute coronary syndromes complicated by cardiogenic shock and/or cardiac arrest. None had neurological complications registered during ECMO treatment, and were community dwelling when volunteering for this study in May 2017.

Compared to controls, ECMO survivors had significantly smaller total gray matter cerebral volumes, cortex volumes and subcortical gray matter volumes when controlling for age and total intracranial volume (eTIV) (All F’s > 5.5, all p’s < .031). There were non-significant group differences in total white and subcortical white matter volumes and hippocampal volumes. Duration of ECMO (median 9 days) was not significantly associated with cerebral volumes. Value of PaO2 (hypoxemia) prior to ECMO initiation was significantly associated with lower cortex volume, adjusted for eTIV and age in the ECMO group (B = .11, t = 2.8, p= .032).

Future studies should identify significant brain alterations, its determinants and strive to correlate post-ECMO MRI markers with clinical outcomes important for long-term functioning among survivors.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

133

COGNITIVE PROFILE AFTER ECMO TREATMENT – A PILOT STUDY

Few data are available on the neurocognitive outcomes from survivors of acute coronary syndromes complicated by refractory cardiogenic shock or cardiac arrest, treated with extracorporeal membrane oxygenation (ECMO). The present pilot study was conducted to assess the clinical neurological and cognitive profile of long-term survivors.

Eight survivors (4 males, mean age 59), treated between 2013 and 2015 with peripheral venoarterial ECMO at the University Hospital of North Norway volunteered to undergo individual evaluation using the Modified Rankin Scale (MRS) and a 1hour neuropsychological assessment battery (May 2017). Indications for ECMO initiation was cardiogenic shock (N = 7) and cardiac arrest (N=1). The median duration of ECMO treatment was 9 days. Five survivors had experienced cardiac arrest prior to ECMO treatment (time to return of spontaneous circulation; 16-90 minutes).

The MRS showed no disability in four and slight disability in three survivors. One survivor who had experienced a cerebral infarction prior to ECMO initiation had moderate disability. Cognitive test results ≤ -.1.5 standard deviations from the normative mean was observed in the memory domain for 40%.

Additional low scores on executive functioning tests was observed in two survivors. Tests for verbal comprehension, perceptual reasoning, attention, working memory, motor coordination and psychomotor speed were well within the normal age-range for all survivors.

Survivors of successful ECMO treatment for acute coronary syndromes seems to have some residual neurological and cognitive problems. Memory and executive functions appear to be most at risk.

Cognitive domain/ Mean (SD) Number of impaired Number of impaired Number of impaired neuropsychological test scores ≤ -1 SD from scores ≤ -1.5 SD from scores ≤ -2 SD from the normative mean the normative mean the normative mean Verbal comprehension Similarities WAIS-IV -.25 (.79) 1 0 0 Perceptual reasoning Matrix reasoning WAIS-IV -.61 (.25) 1 0 0 Motor coordination Grooved Pegboard -.21 (.90) 2 0 0 Psychomotor speed D-KEFS’ Trail Making Test condition 3, Letter sequencing .33 (.79) 1 0 0 Attention and working memory Digit span WAIS-IV -.17 (.47) 0 0 0 Executive functions D-KEFS’ Stroop Color Word Inhibition -.48 (.84) 1 1 1 Trail Making test condition 4 Number-Letter Switching -.57 (1.18) 2 1 0 Visual memory Rey-Osterrieth Complex Figure, -.83 (1.25) 3 3 2 Delayed Recall Verbal memory California Verbal Learning Test 2 ed., Delayed free- recall -1.13 (.79) 5 3 3 Neuropsychological test results expressed as z-scores with a normative mean of 0 and SD of 1 (N = 8). Raw scores from each test were standardized according to published normative data corrected for age and thereafter transformed into z-scores. Abbreviations: WAIS-IV; Wechsler Adult Intelligence Scale 4th edition, D-KEFS: Delis Kaplan Executive Function System.

Thoraxkirurgi

Marte C. Ørbo2, Sidsel Fredheim Karlsen1,4, Ellinor Philips Pedersen2, Stig Eggen Hermansen2, Per Bjørnerud Rønning1, Torvind Næsheim3,4, Katrine Aas Nergaard3, Truls Myrmel2,4.

Department of Cardiology, Heart and Lung Clinic, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway.

Department of Cardiothoracic and Vascular Surgery, Heart and Lung Clinic, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway.

Division of Surgical Medicine and Intensive Care, Clinic of Emergency Medical Services, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway.

Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

134

INFISERT MEDIASTINALT TERATOM Nylenna Ø Avd. for kar- og thoraxkirurgi Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 19 år gammel mann. Splenektomert i 2010 på grunn av sfærocytose. Student ved folkehøyskole og var på besøk i Kenya drøyt 1 måned før innleggelsen. Besøkte diverse barnehjem. Etter få uker hjemme tilkommer diaré, sentrale brystsmerter, feber og redusert allmenntilstand. Med crp > 200 og mistanke om infeksjon, startet legevaktslegen med Erymax. Han ble lagt inn på lokalsykehuset pga manglende bedring. Utredningen viste en cystisk mediastinal oppfylning på ca 12 x 6 cm. Mistanke om teratom/dermoid cyste. Kompresjon på atrier og v.cava sup. Septisk bilde og overgang til Tazocin. Fallerende allmenntilstand og overført til Rikshospitalet. Under pågående antibiotika: Septisk og sirkulatorisk ustabil; temp: 39,5, frostanfall, crp: 220, leucocytter: 31.

Utredes for sjeldne infeksjoner, men ingen vekst. Konverterer til meropenem. Forbigående trombocytose: 1190.

Opereres snarlig med median sternotomi. Svært spent tumor som omfavner hjertet, rager ned mot hø. hilus; og perforerer under utløsning. Pasienten blir svært ustabil med behov for pressorer. Makroskopisk sees talg, fett, forkalkede strukturer – tannanlegg eller ben. Anlegger dyp VAC som ligger i 3 dager hvorpå man skyller og lukker mediastinum.

Raskt bedret allmenntilstand, fallende infeksjonsparametre. Histologisk foreligger et modent teratom; og akutt abscederende infeksjon. Dyrkningssvar fra puss i mediastinum: Salmonella Virchow. I dyrkninger fra pasienten etter inngrepet, fant man kun sparsom vekst av candida albicans i bronkealskyllevæske. Uten klinisk betydning. Tappes for 400mL pericardvæske, uten oppvekst.

CT caput / thorax / abdomen viste kun sparsomme mengder pericardvæske.

Overføres til lokalsykehus. Kommer til kontroll 3 måneder etter inngrepet. Han er i god form og hvor CT viser kun en beskjeden midtlappsfortetning, uten klinisk betydning.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

135

TRENGER ALLE PASIENTER MED COSTAFRAKTURER OG PNEUMOTHORAX OG/ELLER HEMOTHORAX DRENSBEHANDLING? Snartland V1, Næss PA2, Gaarder C2, Hestnes M3, Majak P1,2,4 1 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 2Avdeling for traumatologi, 3Traumeregisteret OUS, 4Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Oslo

Metode Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus (OUS) ga tilrådning til gjennomføring av studien. Alle voksne traumepasienter (alder >17 år) med costafrakturer innlagt og tatt imot med traumeteam i OUS Ullevål (OUSU) i 2017 ble identifisert retrospektivt fra Traumeregisteret OUS. Data ble hentet fra Traumeregisteret OUS og fra pasientjournaler.

Pasienter som fikk innlagt thoraxdren før ankomst OUSU og/eller som døde i løpet av oppholdet ble ekskludert fra studien. Statistisk analyse ble gjort med SPSS versjon 25.

Resultater Av 241 pasienter med costafrakturer som ble identifisert, ble 38 ekskludert. Av de resterende 203 pasientene hadde 90 (44%) PTX, HTX eller HPTX, og disse ble gjenstand for videre analyser. I alt 46 (51%) av disse pasientene fikk innlagt thoraxdren – hos fem pasienter bilateralt. Hos 39 (85%) av pasientene skjedde dette innen 6 timer etter ankomst.

Pasienter som ble behandlet med thoraxdren hadde flere patologiske funn på røntgen thorax enn de som ble behandlet med observasjon. Sløring (p<0,01) og deformert brystkasse (p<0,01) forekom hyppigere i gruppen som fikk innlagt thoraxdren, og pneumothoraxkappen var større (p<0,01) (gjennomsnitt 2,0 cm versus 0,7 cm i gruppen som ble observert). En større andel av pasienter behandlet med thoraxdren ble intubert i mottak (p<0,01).

Drensgruppen hadde lavere systolisk blodtrykk (p=0,03) og lavere GCS ved ankomst (p<0,01), så vel som lavere base excess (p=0,01) og høyere laktat (p=0,01), mens oksygenmetning, hjertefrekvens, respirasjonsfrekvens, pH og hemoglobinkonsentrasjon ikke var signifikant forskjellig mellom drens- og observasjonsgruppen.

Konklusjon Skadepasienter med costafrakturer har ofte ledsagende pneumo- og/eller hemothorax. I vårt materiale ble imidlertid kun halvparten av pasientene med PTX/HTX/HPTX behandlet med thoraxdren, og bare 15% av drenene ble innlagt mer enn 6 timer etter ankomst i sykehuset.

Pneumothoraxstørrelse, funn av sløring og deformert brystkasse på røntgen thorax/CT i akuttmottaket skal tillegges vekt ved valg av behandlingsstrategi.

Thoraxkirurgi

Bakgrunn Pneumo- og/eller hemothorax ses ofte hos skadepasienter med costafrakturer.

Standardbehandlingen for pneumothorax (PTX), hemothorax (HTX) og hemopneumothorax (HPTX) er thoraxdren, men observasjon med tett oppfølgning har vært introdusert som et alternativ hos noen pasienter med beskjedne PTX, HTX eller HPTX. Målet med denne studien var å undersøke bruken av og resultatene ved observasjon hos skadepasienter med PTX/HTX/HPTX i vår institusjon.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

136

KUNSTIG INTELLIGENS ALGORITME FOR AUTOMATISK ANALYSE AV CT BILDER I BESLUTNINGSSTØTTE FOR LUNGEKREFTUTREDNING

Langø T1,2, Pedersen A1, Amundsen T3,4, Sorger H3,5, Kildahl-Andersen3,4, Hofstad EF1,2, Jørgensen A4,6, Leira HO2,3 1 SINTEF, Medisinsk teknologi, 7465 Trondheim 2 Nasjonal Kompetansetjeneste for Ultralyd og bildeveiledet behandling, St. Olavs hospital, 7006 Trondheim 3 St. Olavs hospital, Lungemedisinsk avdeling, 7006 Trondheim 4 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 7491 Trondheim 5 Sykehuset Levanger, 7600 Levanger 6 St. Olavs hospital, Bildediagnostikk, 7006 Trondheim

Bakgrunn: Lungekreft er den tredje hyppigste kreftformen og den vanligste årsaken til kreftdød internasjonalt. I 2018 ble mer enn 3000 nye personer diagnostisert med lungekreft i Norge. Til tross for bedret overlevelse fra nye behandlingsmetoder, er 5-års overlevelse fortsatt lav på 15-20%. Mens lungekreft i tidlig fase har god prognose, synker sjansen for overlevelse betydelig hvis sykdommen har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer. En tidlig, presis diagnose er derfor avgjørende for å tilby kurativ behandling og forbedre overlevelse av lungekreft. Tiden fra funn i CT til klinisk beslutningstaking er viktig og brukes som en kvalitetsmarkør for helsetjenestene. Det er derfor behov for rask, robust og presis beslutningsstøtte for vurdering av bl.a. CT bilder med mistanke om lungekreft. Dette vil bli enda viktigere ved eventuell innføring av lungekreftscreening i fremtiden.

Metode: Vi har benyttet åpne data tilgjengelig fra Lung Image Database Consortium image collection (LIDC-IDRI), en av de største databasene med lunge CT og annoterte noduler.

Annoteringen er gjort av fire uavhengige radiologer. Vi satte gullstandard til 50% konsensus mellom radiologene. Totalt er det 2660 noduler i datasettet. Vi trente et dypt nevralt nett, videreutviklet fra et UNet laget for 2D bilder, til deteksjon, segmentering og malignitetprediksjon av lunge noduler.

Resultat og konklusjon: Vi var i stand til å designe en algoritme som ved hjelp av dyp læring resulterte i state-of-the-art resultater for deteksjon og segmentering av lunge noduler fra CT basert på LID-IDRI datasettet. Videre visualiserte vi resultatene i egenutviklet beslutningsstøtte programvare (åpen kildekode CustusX, www.custusx.org), se figur 1.

Dataanalysen fra import av DICOM CT bilder til ferdig visualisering kjørte på noen sekunder ved bruk av FAST rammeverket (www.eriksmistad.no/fast/). Planen videre er at dette kan benyttes i planlegging av både bronkoskopi og kirurgi.

Figur 1: Eksempel på visualisering av lungenoduli kandidater fra CT vha dyp læring algoritme.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

137

ROBOT-ASSISTERT TORAKOSKOPISK (RATS) LOBEKTOMI VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Eggum R, Reier-Nilsen F , Aamodt H.

Kar-/Thoraxkirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog.

Robot-Assistert kirurgi er i økende bruk ved operasjoner innen flere kirurgiske disipliner.

RATS lobektomi ble første gang publisert i 2003 av Morgan et al. og Ashton et al. (1) Med øket fokus på minimal invasive prosedyrer og rask teknologisk utvikling har metoden i økende grad bredt om seg (2, 3). Vi har ved Ahus i løpet av det siste året innført RATS lobektomi ved behandling av primær lunge kreft. I foredraget presenterer vi innføring av metoden og vårt oppsett ved lobektomi. Prosedyren illustreres med video.

1. Minimally Invasive Thoracic Surgery, prinsiples and practice of thoracoscopic technique. M. Scarci, P. Solli, A. D. L. Sihoe.

2. Four-arm robotic lung resection versus muscle-sparing mini-thoracotomy: retrospective experience. Durand M. et al. J Thorac Dis 2019.

3. ESTS Textbook of Thoracic Surgery.

Thoraxkirurgi

Referanser:

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

138

ROBOT-ASSISTERT (RATS) THYMEKTOMI Eggum R, Aamodt H, Reier-Nilsen F.

Kar-/Thoraxkirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog.

Robot-Assistert kirurgi er i økende bruk ved operasjoner innen flere kirurgiske disipliner. Vi har ved Ahus de senere årene tilbudt VATS thymektomi til pasienter med non- invasive thymomer < 5 cm, Masaoka stadium I og II og/eller myastenia gravis, samt ved histologisk uavklarte tumores i fremre mediastinum der det er indikasjon for ekstripasjon (1, 2). Vi kan nå tilby denne pasientgruppen RATS thymektomi. I foredraget presenterer vi vårt oppsett ved thymektomi, og prosedyren illustreres med video hvor det gjøres thymektomi via høyre pleura hos en kvinne i 60 årene med Masaoka stadium I thymom.

Referaner: 1. Minimally Invasive Thoracic Surgery, principles and practice of thoracoscopic technique. M. Scarci, P. Solli, A. D. L. Sihoe 2. ESTS Textbook of Thoracic Surgery

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

139

ROBOT-ASSISTERT (RATS) DIAFRAGMAPLIKASJON HOS EN PASIENT MED SYMPTOMATISK DIAFRAGMAPARESE Eggum R, Reier-Nilsen F, Aamodt H.

Kar-/Thoraxkirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Løreskog.

Robot-assistert kirurgi er i økende grad brukt ved operasjoner innen flere kirurgiske disipliner.

Ved Ahus har vi i løpet av det siste året innført robot-assistert kirurgi ved thoraxkirurgiske prosedyrer. Diafragmaparese kan ha flere årsaker. Tradisjonelt har man behandlet dette med en konservativ tilnærming. Kirurgisk behandling i form av plikasjon ble første gang beskrevet av Morison et al. I 1923 (1). Med innføringen av minimal invasive kirurgiske tilganger som VATS og senere RATS har denne behandlingen vist gode resultater og god symptomlindring (1, 2).

Vi presenterer vår første pasient behandlet med RATS diafragmaplikasjon med kirurgisk oppsett og resultat. Den robot-assisterte prosedyren illustreres med video.

1. Minimally Invasive Thoracic Surgery, principles and practice of thoracoscopic technique. M. Scarci, P. Solli, A. D. L. Sihoe 2. ESTS Textbook of Thoracic Surgery

Thoraxkirurgi

Referanser:

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

140

FUKTING AV SÅRFLATEN MED 25 MG/ML TRANEKSAMSYRE REDUSERER POSTOPERATIV BLØDNING OG KAN REDUSERE RISIKO FOR BLØDNINGSRELATERT RE-OPERASJON. RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE HOS 202 MASTEKTOMERTE PASIENTER I MIDT-NORGE Ausen K1,6, Hagen A.I2, Østbyhaug H.S2, Olafsson S3, Kvalsund B3, Spigset O4,7, Pleym H5,6 Seksjon for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi og 2Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, Kirurgisk klinikk, St Olavs hospital. 3, Kirurgisk klinikk, Ålesund sykehus.4Avdeling for klinisk farmakologi, og 5Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St Olavs hospital. 6 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, og 7 Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU. 1

Introduksjon Intravenøs bruk av traneksamsyre (Cyklokapron®) reduserer kirurgisk blødning med ca. 1/3.

Medikamentet er meget billig, men selv om minimal blødning er ønskelig i all kirurgi, brukes ikke intravenøs traneksamsyre rutinemessig utover kirurgi med stort blødningsvolum (hjertekirurgi, ortopedisk protesekirurgi). Seksjon for plastikk- og rekonstruktiv irurgi ved St Olavs Hospital har fuktet de fleste sårflater med 25 mg/ml traneksamsyre siden 2012. I en pilotstudie på bilaterale reduksjonsplastikker fant vi signifikant reduksjon i blødning (p=0.038). Topikal bruk er off-label, og grad av effekt, administrasjonsmåte, optimal dosering og potensielle bivirkninger er utilstrekkelig undersøkt. Mastektomi er en kirurgisk prosedyre med standardiserte sår og liten mulighet for okkult blødning. Mastektomi er derfor en god modell for en effektstudie på topikal traneksamsyre som blødningsprofylakse.

Metode Design: Randomisert kontrollert dobbel-blindet studie på 202 mastektomerte med/uten glandeltoilette ved to brystkirurgiske sentre i Midt-Norge. Intervensjon: Fukting av sårflaten før lukking med enten 25 mg/ml tranexamsyre eller 0.9% NaCl (placebo). Primært endepunkt: Postoperativ blødning definert som drensproduksjon etter 24 t. Sekundære endepunkt: Reblødning, kumulativt totalt drensvolum, dager med dren, tapping av serom, andre postoperative komplikasjoner. Statistiske metoder: Effekt av traneksamsyre på endepunkt ble vurdert ved hjelp av regresjonsanalyser hvor man justerer for variabler med signifikant effekt på endepunktet.

Resultat Fukting av sårflaten med 25 mg/ml traneksamsyre reduserte 24 t blødning med 32.4% (p<0.001) og total drensproduksjon med 33.0% (p=0.003). Vi observerte syv re-blødninger i placebogruppen og en i traneksamsyregruppen (p=0.057). Blødning ble forøvrig signifikant påvirket av glandeltoilette, studiested, sårareal og kirurgisk erfaring. Pasienter som hadde gjennomgått glandeltoilette og fikk traneksamsyre hadde mindre postoperativ blødning men signifikant mer seromtapping (p=0.008). De hadde ikke øket forekomst av kronisk serom.

Konklusjon Fukting av en sårflate med 25 mg/ml traneksamsyre er en enkel og billig profylakse for å redusere kirurgisk blødning tilsvarende intravenøs bruk. Det kan trolig redusere risikoen for reblødning. Mulighet for lokale bivirkninger krever ytterligere studier.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

141

EXTRAMAMMARY PAGET’S DISEASE Torp M, Olsson P Bryst-/endokrinkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Hamar sykehus Bakgrunn Ekstramammær Pagets sykdom ble først beskrevet i 1889 og er histologisk og morfologisk nesten helt identisk med Pagets sykdom av brystvorten. Forskjellen på de to sykdommene er den anatomiske lokalisasjonen av utslettet, som hovedsakelig er genitalt, analt eller i aksillen.

Utslettet klør, er rødlig, skjellete og kan danne kruster. Omtrent 25% av tilfellene er assosiert med underliggende malignitet.

Konklusjon Ekstramammær Pagets sykdom er en svært sjelden hudsykdom hvor det i ca. 25% av tilfellene finnes underliggende malignitet, hovedsakelig da i de underliggende apokrine kjertler. Behandling er kirurgisk eksisjon med minimum 1 cm makroskopisk margin. Lokalt residiv er ikke uvanlig.

Bryst- og endokrinkirurgi

Kasuistikk 69 år gammel kvinne, tidligere frisk, far med malignt melanom x flere. Oppsøkte hudlege grunnet en hudlesjon hun hadde hatt i høyre aksille de siste 2-3 år. Hudlege mente det ikke var noe suspekt, og hun fikk derfor utført stansebiopsi hos sin fastlege hvor histologi viste Ekstramammær Pagets sykdom.

Pasienten ble henvist til oss da fastlege var usikker på videre behandling og utredning av dette. Mammografi og ultralyd var normalt. Klinisk forelå det et noe skjellete, rødlig og velavgrenset område i høyre aksille på ca. 2 x 3 cm.

Hudlesjonen ble fjernet med båtsnitt med margin i overkant 1 cm makroskopisk.

Histologisvar var: «Ekstramammær Pagets sykdom. Utelukker malignt melanom overfladisk spredningstype og Bowens sykdom, og det er ikke underliggende malignitet i apokrine kjertler.» Det var ikke fri kant kranialt, og det ble utført re-eksisjon. Hun ble deretter henvist hudlege for videre kontroller og oppfølging.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

142

TRIPPEL NEGATIV BRYSTKREFT; 10 ÅRS MATERIALE VED VESTRE VIKEN Nilsen S, Skjerven HK. Kirurgisk avdeling, Mamma Endokrinkirurgisk Seksjon, Drammen sykehus VVHF. Bakgrunn Trippel negativ brystkreft er assosiert med dårlig prognose og langtidsoverlevelse. Ca. 1020% av pasienter med brystkreft har trippel-negativ sykdom. Denne subtypen av brystkreft har også høyere residivrate, risiko for fjernmetastasering og mortalitet. Formålet med denne studien var å kartlegge langtidsprognose hos disse pasientene i et 10-års materiale ved Vestre Viken og sammenlikne med tilsvarende resultater i litteraturen.

Metode Fra NBCR sitt register inkluderte vi alle pasienter behandlet for trippel negativ sykdom ved Vestre Viken HF fra 2007 til 2016. Trippel negativ sykdom ble definert som svulster som var østrogen reseptor negativ, progesteron reseptor negativ og Her-2 negativ. Vi registrerte frekvens av lokalt residiv, metastaser samt tidspunkt for evt. død i oppfølgingsperioden og så på ulike faktorer som evt. kunne påvirke dette i form av neoadjuvant behandling og type kirurgi.

Resultater Foreløpig ikke ferdig, men vil bli presentert på høstmøtet.

Konklusjon Vil bli presentert på høstmøtet.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

143

EN GJENNOMGANG AV BRYSTBEVARENDE OPERASJONER OG RERESEKSJONER VED STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS I 2011, 2012, 2014 OG 2018.

Lilletvedt C, Ekroll SK, Johnsen LC Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Universitetssjukehuset i Stavanger, 4011 Stavanger

Bryst- og endokrinkirurgi

Vi har systematisk sett på antall brystbevarende operasjoner og rereseksjoner ved Stavanger Universitetssjukehus før og etter endringer i retningslinjene om krav til fri margin ved ductal carcinoma in situ (DCIS) og infiltrerende cancer (IC) som ble innført i 2013. Det vi ønsket å undersøke var om vi utførte færre rereseksjoner når kravet gikk fra 5 til 2 mm fri margin ved DCIS og fra 3mm til «ink on tumor» for IC. Vi har også sett på om det er forskjell i antall rereseksjoner vi utfører ved DCIS versus ved IC, samt i antall rereseksjoner mellom overleger og leger i spesialisering.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

144

BRYSTBEVARENDE OPERASJONER ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING Vestlid M A, Huse I B, Holmen M M, Schlichting E Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, Brystdiagnostisk Senter, Oslo universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO Bakgrunn Fra mars 2015 åpnet NBCG for å utføre brystbevarende kirurgi på neoadjuvant behandlede pasienter med cancer mamma. Innledningsvis var kravet en tumorreduksjon til ca. 3 cm etter neoadjuvant behandling. Fra august 2018 ble retningslinjene endret til at det må være så god tumorrespons at man ved operasjonen må forvente å få frie marginer. Fra januar 2019 ble det åpnet for å inkludere T4 tumores med kun lokalisert hudaffeksjon og meget god respons på neoadjuvant behandling som kandidater for brystbevarende operasjon.

Seleksjonen av neoadjuvant behandlede pasienter med T2/T3 (T4) tumores som egner seg for brystbevarende inngrep foregår på MDT møter og er basert på MR responsevaluering, vanligvis etter 7. taxolkur. Markør skal legges inn tidlig der brystbevarende operasjon kan være aktuelt.

Vi har ønsket å evaluere våre erfaringer med brystbevarende operasjon etter neoadjuvant behandling. Spesielt er det av interesse å se nærmere på samsvar mellom preoperativ MR mht tumorstørrelse, evt. kalkutbredelse, og endelig histologi.

Hvor mange av pasientene vi planla for brystbevarende operasjon endte opp med det som endelig operasjonstype? Hvor mange endte med mastectomi? Hos hvor mange pasienter med brystbevarende operasjon var det nødvendig med et større onkoplastisk inngrep (reduksjonsplastikk, LICAP e.l.)? Er det slik at noen histologiske typer gir bedre tumorreduserende respons enn andre? Hvilke operasjonsmetoder synes best egnet?

Metode Vi har gjort en retrospektiv kvalitetssikringsstudie der vi har hentet ut data fra DIPS. Vi har inkludert T2 og T3 tumores som ble planlagt operert med brystbevarende kirurgi i tidsrommet 01.07.17 -01.07.19.

Resultater Det har vært operert 288 neoadjuvant behandlede pasienter i det aktuelle tidsrommet. Av disse ble det gjort brystbevarende inngrep på 81 pasienter. Resultatene vil bli presentert på høstmøtet. Vi håper at studien vår kan bidra til bedre seleksjon av pasienter til brystbevarende operasjon etter neoadjuvant behandling.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

145

UTVIKLING AV DATAVERKTØYET PREDICT FOR Å IDENTIFISERE RISIKO FOR UØNSKEDE HENDELSER VED BRYST OG THYROIDEA/PARATHYROIDEA KIRURGI- PRESENTASJON AV ETT FORSKNINGSPROSJEKT Mevik K*, Borch K** *Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, **Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset i Nord- Norge, 9037 Tromsø

Metode Dette prosjektet vil kartlegge hvilke uønskede hendelser som skjer innenfor bryst- og thyroidea/parathyroidea kirurgi. Ved hjelp av kunstig intelligens, altså bruk av maskinlæring og dyp læring, vil man kunne se fellesfaktorer som øker risikoen for uønskede hendelser for noen pasienter. Disse funnene vil brukes til å utvikle predikeringsverktøyet Predict. Dette verktøyet er tenkt å kunne estimere risikoen for at uønskede hendelser vil kunne skje. Predict vil deretter bli inkludert i lærings -og operasjonsplanleggingssystemet Alfred Surgery for flere kirurgiske områder.

Konklusjon Predict vil i den kliniske hverdagen raskt kunne finne risikofaktorer som bør håndteres før kirurgi utføres, slik at risiko for uønskede hendelser reduseres. Helsepersonell vil dermed kunne være i stand til å iverksette tiltak for å unngå at slike hendelser vil skje for hver enkelt pasient. Dette vil på sikt gi bedre pasientbehandling, bedre kvalitet og øke pasientsikkerheten innenfor en stor pasientgruppe. Prosjektet vil bli nærmere presentert.

1. Mevik, K. Identifying and measuring patient harms. A study of measuring adverse events in hospitalised patients by the Global Trigger Tool record review method (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 2019-05-24)

Bryst- og endokrinkirurgi

Bakgrunn Komplikasjoner, eller uønskede hendelser, etter kirurgi er blant de hyppigste pasientskadene.

Om en uønsket hendelse oppstår oppleves det belastende for pasienter og involvert helsepersonell, i tillegg til at det koster samfunnet mye penger og ressurser. Anerkjenning av at slike hendelser skjer er nødvendig for å kunne bedre pasientsikkerheten. Metoden Global Trigger Tool (GTT) ble derfor innført ved alle norske sykehus fra 2011 med det formål å følge antall uønskede hendelser over tid ved at ett granskningsteam gransker et tilfeldig utvalg av pasientopphold etter forhåndsdefinerte triggere (situasjoner) som kan indikere at en uønsket hendelse har skjedd. Dette er en ressurskrevende metode selv om den har vist at den har høy sensitivitet i forhold til andre metoder som avviksmeldinger, kvalitetsindikatorer basert på administrative data og klagesaker. Vi utviklet derfor ett dataverktøy med bruk av kunstig intelligens basert på logaritmer som identifiserer triggere i journalene automatisk. I PhD’en «Identifying and measuring patient harms» fant man at automatisk identifisering av triggere bedret GTT metodens reliabilitet (pålitelighet) og validitet (gyldighet) og kunne erstatte manuell leting etter triggere (1). Da dette verktøyet bare kan hente ut informasjon retrospektivt er det ønskelig å videreutvikle dette. En prospektiv metode vil kunne identifisere pasienter som er i risiko for å oppleve en uønsket hendelse og man vil dermed kunne iverksette tiltak for å hindre at slike hendelser oppstår.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

146

RASKERE DOSEJUSTERING AV LEVOTYROKSIN ETTER TOTAL TYREOIDEKTOMI VED BRUK AV DATABASERT BESLUTNINGSVERKTØY Eriksen A.1, Hellemo L.2, Kaut M.2, Brun V.H.1 1) Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 2) SINTEF Industri, avd. Bærekraftig energiteknologi, Oslo Bakgrunn Dosejustering av levotyroksin etter total tyreoidektomi er utfordrende, og i gjennomsnitt tar det 7-8 måneder eller lengre før korrekt TSH-nivå oppnås. (Ojomo et al 2013). Med mål om å redusere tiden fra tyreoidektomi til spesifisert TSH-område er oppnådd (<0,1 IU/l, 0,1-0,5 IU/l eller 0,5-2,0 IU/l) har vi utviklet et databasert beslutningsverktøy for famakokinetisk/farmakodynamisk modellering av levotyroksin basert på tidlige blodprøver.

Metode Pasienter som gjennomgikk total tyreoidektomi ved fire ulike sykehus i Norge og Sverige fikk tilbud om å delta i studien. Postoperativt ble levotyroksin dosert iht vanlig klinisk praksis, vanligvis 100-150 ug basert på vekt, diagnose og ønsket TSH-område (suppresjon, lett suppresjon eller substitusjon). TSH, FT4 og FT3 ble målt totalt fire ganger de første 2 ukene.

Pasientene ble deretter randomisert til to grupper for tidlig dosejustering. I verktøygruppen fikk kliniker bruke beslutningsverktøyet som beregnet et doseforslag basert på preoperative og postoperative blodprøver. I kontrollgruppen foretok kliniker dosejustering basert på vanlig skjønnsmessig vurdering av blodprøvene. Åtte uker postoperativt ble det tatt nye blodprøver for å se om pasienten hadde oppnådd sitt korrekte TSH område. Dersom TSH området ikke var oppnådd ble pasientene fulgt med nye blodprøver og dosejustering hver 6. uke frem til korrekt TSH var oppnådd.

Resultat Datainnsamlingen pågår ennå. Per juni 2019 har 129 pasienter fullført 8 ukers prøvetakning, og er inkludert i de preliminære analysene som presenteres. Resultatene viser at det for pasienter med cancer eller struma er signifikant flere som oppnår korrekt TSH etter 8 uker dersom dataverktøyet brukes. Total tid frem til korrekt TSH er også signifikant kortere sammenliknet for kontrollgruppene. For pasienter med tyreotoxicose og supprimert TSH var forskjellen mellom gruppene ikke signifikant.

Konklusjon Pasienter med cancer eller struma oppnådde korrekt TSH raskere når kliniker fikk assistanse av beslutningsverktøyet. For pasienter med supprimert TSH må det benyttes andre algoritmer.

Ytterligere studier trengs for å se om raskere oppnåelse av korrekt TSH nivå kan påvirke pasientenes generelle helsetilstand, sykemeldingsbehov eller evt redusere tilbakefall av cancer.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

147

ULTRALYD SOM DIAGNOSTISK VERKTØY FOR UTREDNING AV MALIGNITET I THYROIDEA Foshaug HS, Håskjold OI, Brun VH Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Universitetssykehuset Nord-Norge, Sykehusvegen 38, 9019 Tromsø Bakgrunn Gullstandarden for knutediagnostikken i thyroidea, ultralydveiledet finnålscytologi (FNC), har betydelig usikkerhet som gjør at mange pasienter må gjennomgå diagnostisk kirurgi.

Mange studier har forsøkt å identifisere ultralydkarakteristika som bør utløse prøvetakning, men verdien av ultralydundersøkelsen alene er dårlig kartlagt. Formålet med studien var å vurdere om ultralydundersøkelse alene kan predikere morfologisk diagnose og dermed bli benyttet som beslutningsgrunnlag for kirurgi, på linje med cytologisvar.

Resultater 221 knuter ble vurdert med ultralyd av erfaren ultralydoperatør. 78 av disse hadde ved analysetidspunktet histopatologisk diagnose, hvorav 65 knuter også hadde prøveresultat fra ultralydveiledet FNC. Av de 78 opererte knutene ble 13 også vurdert av mindre erfaren ultralydoperatør. Det var 34 maligne og 44 benigne knuter. Ultralyd hadde en sensitivitet for malignitet på 88,2 %, spesifisitet 97,7 %, positiv prediktiv verdi 96,9% og negativ prediktiv verdi 91,5%. Samsvaret mellom ultralyddiagnose og histologisk diagnose for malign/benign diagnose var nesten perfekt med Cohen’s kappa 0,87. Treffsikkerheten var høyest hos den erfarne ultralydoperatøren. Samsvaret mellom ultralyddiagnose og histologisk diagnose hos de 26 pasientene med Bethesda III/IV var betydelig med vektet Cohen’s kappa 0,67. Det betyr at spesielt når cytologien er usikker, kan ultralydfunn veie tungt i beslutningsgrunnlaget for kirurgi.

Konklusjon Studien viser at ultralyd uten cytologi kan ha stor treffsikkerhet i vurdering av malignitet i thyroidea, og at ultralydfunnene bør vektlegges i beslutningen om kirurgi.

Bryst- og endokrinkirurgi

Materiale og metode Pasienter som kom til UNN Tromsø i perioden februar 2018 – mars 2019 for utredning av thyroideaknuter ble prospektivt registrert. Hovedkriteriet for inklusjon var førstegangs ultralydundersøkelse uten tidligere prøvetaking. To ultralydoperatører deltok, en erfaren og en mindre erfaren. Ultralydoperatør scoret histologisk diagnose på knutene på standardisert skjema før eventuell prøvetakning. Det var fire hovedkategorier: Kolloid knute, follikulær neoplasi, papillært carcinom og «annet». Operatørens grad av sikkerhet i vurderingen ble også registrert. Scoringen ble senere vurdert opp mot endelig histopatologisk diagnose som gullstandard.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

148

ERFARINGER MED INNFØRING AV 4DCT PÅ HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Kiserud JG1, Reisæter L2, Heie A1, Brauckhoff K1, Biermann M3 Smestad K4 1 Avdeling for bryst- og endokrin kirurgi, Haukeland universitetssykehus (HUS), 5021 Bergen, 2 Radiologisk avdeling, HUS, 3 Radiologisk avdeling, Senter for Nukleærmedisin/PET, HUS, 4 Det medisinske fakultet, UiB. Bakgrunn Hos pasienter som behandles kirurgisk for primær hyperparatyreoidisme (pHPT) ved Haukeland Universitetssykehus er standard preoperativ lokaliseringsdiagnostikk ultralyd hals og parathyreoidea scintigrafi. Ved negative funn ved disse undersøkelsene er standard behandling bilateral eksplorasjon ved førstegangs operasjon for pHPT. Fra 200115 ble 4DCT innført som tilleggsundersøkelse ved usikre eller fraværende funn på eksisterende modaliteter og ved residiv/persisterende hyperparatyreoidisme etter tidligere operasjon(er).

Vi ønsket nå å undersøke om 4DCT gir tilleggsinformasjon i den preoperative lokaliseringsdiagnostikken ved å sammenholde med de operative funnene.

Material / Metode Vi registrerte alle pasienter som hadde operasjonsindikasjon henvist til 4DCT i forbindelse med utredning av pHPT. Ved journalgjennomgang samlet vi inn informasjon om blodprøver, UL-funn, scintigrafifunn samt 4DCT beskrivelser, peroperative funn og histologi.

Resultat Det ble tatt 4DCT av 46 pasienter i perioden 200115-050219. 13 av dem hadde residiv / persisterende hyperparatyreoidisme, mens de øvrige 33 kom for primæroperasjon. Fram til 310819 er 27 av pasientene operert. Samlet vurdering av UL / scintigrafi var negativ hos 24/46 og positiv (minst én av modalitetene positiv) hos 22/46. Av de opererte (27/46) var 4DCT positiv hos 15. Sideangivelsen stemte med peroperativ funn hos 12 (sann positiv). Det vil si at 12/15 fikk nytte av 4DCT, som gir positiv prediktiv verdi på 0,8.

Konklusjon Da dette er første opptelling etter innføring av ny metode er tallene små. Registreringen gir inntrykk av at positivt funn i 4DCT er en nyttig tilleggsundersøkelse mtp sideangivelse i selekterte grupper. Gevinsten av utredning med 4DCT kan være at man starter eksplorasjonen på riktig side og unngår bilateral eksplorasjon. Større materiale er nødvendig for å konkludere.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

149

F-CHOLIN PET/CT OG PET/MR FOR LOKALISERING AV PARATHYROIDEAADENOM OG HYPERPLASTISKE PARATHYROIDEAKJERTLER Brun VH1, Steene B2, Bogsrud TV2 1) Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 2) PET og nukleærmedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Bakgrunn Ved hyperparathyroidisme (HPT) har én eller flere av parathyroideakjertlene autonom produksjon av parathyroideahormon og må fjernes for å kurere sykdommen. Preoperativ lokalisering av hyperaktive kjertler tillater målrettet kirurgi ved primær HPT. Flere modaliteter benyttes i lokaliseringen, mest utbredt er 99mTc-sestamibi SPECT/CT og ultralyd.

Etter operasjon har 5-10 % persisterende sykdom, og videre behandling er utfordrende da reoperasjon uten et positivt lokaliseringsfunn bare lykkes i om lag 60% av tilfellene.

Metode Vi har gjort en studie der 18 pasienter med biokjemisk HPT uten sikre funn på 99mTcsestamibi SPECT/CT eller ultralyd ble undersøkt med PET/CT eller PET/MR. Avbildning ble påbegynt 15-60 min etter i.v. injeksjon av ca. 150 MBq 18F-cholin (MAP, Finland). For PET/MR ble følgende sekvenser benyttet: T1 Dixon for attenuasjonskorreksjon, aksial og koronal T2 haste, aksial T2 Dixon, koronal T2 qTSE og T2 qSTIR. Prosjektet er godkjent av Regional etisk komité og Statens legemiddelverk.

Resultater Over halvparten av de 18 pasientene hadde positivt lokaliseringsfunn på 18F-cholin PET og ble tilbudt operasjon. Undersøkelsen var teknisk vellykket og gav høyoppløst informasjon om anatomisk lokalisering. Det var mulig å gjennomføre avbildning av 9 pasienter per dag, og dermed ha akseptable kostnader med metoden. Histologi og peroperative funn vil bli sammenlignet med billedundersøkelsene etter hvert som det foreligger.

Konklusjon De første resultatene med metoden er lovende. For enkelte av pasientene gav 18F-cholin PET åpenbart bedre lokaliseringsinformasjon enn SPECT/CT. Vi tror undersøkelsen kan være nyttig også på primæroperasjoner for skille singel-adenomer fra multiple adenomer og hyperplasi. Bedre preoperativ lokalisering kan bety lavere risiko for kirurgisk komplikasjoner.

1. Broos et al. (2019) EJNMMI Res 9(1):72.

Bryst- og endokrinkirurgi

I dette prosjektet ønsker vi å se om preoperativ lokalisering med bruk av 18F-cholin PET kan gi bedre lokalisering av parathyroideaadenomer og hyperplastiske kjertler enn 99mTcsestamibi SPECT/CT. Cholin merket med karbon-11 (11C) eller fluor-18 (18F) er et PETsporstoff som først og fremst benyttes for lokalisering av lokalt residiv og metastaser hos pasienter med cancer prostata. I løpet av de siste årene er det publisert flere arbeider som viser meget lovende resultat av 11C- eller 18F-cholin PET for lokalisering av parathyroideaadenomer eller hyperplastiske parathyroideakjertler, også i den primære utredningen (1).

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

150

LYMFELEKKASJE ETTER HALSKIRURGI. EN KASUISTIKK Mevik K, Brun VH, Hansen MH Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9037 Tromsø Bakgrunn Kylolekkasje fra ductus thorasicus etter halskirurgi er en sjelden, men alvorlig komplikasjon.

Den er rapportert å oppstå i 0.5 % -1.4 % av thyroidektomier og 2-8 % av halsdisseksjoner (1). Kylo består av lymfevæske og kylomikroner. Ductus thorasicus returnerer lymfe og kylo fra venstre og nedre høyre del av kroppen. Ekstravasering av kylo kan resultere i dårlig sårtilheling, dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Større lekkasjer vil kunne gi pusteproblemer og hevelse. Rask identifisering og behandling av iatrogene kylolekkasjer er nødvending. Kylolekkasje kan spre seg ned til mediastinum og kan her penetrere pleura hvor det da dannes kylothorax. Dette kan gi symptomer som pustevansker og brystsmerter. Det er særlig kirurgi lavt på halsen som øker risikoen for skade på ductus thorasicus. Tidligere stråling eller metastaser i området øker risikoen for kylolekkasje. Vi beskriver her ett pasientforløp med kylolekkasje etter halskirurgi.

Kasuistikk Vår pasient var operert initialt for cancer thyroidea i 1997. Senere node picking i flere seanser på venstre side samt bilateral lateral glandeldisseksjon. Hun ble ved ett tilfelle reoperert pga lymfelekkasje på høyre side. Februar 2019 påvist residiv og operert med venstresidig sentral glandeldisseksjon. Fire dager senere fikk pasienten økende pusteproblemer, svelgproblem, heshet og hevelse. Innlagt som ø-hjelp lokalsykehus og ble deretter overført til Universitetssykehuset Nord-Norge med stor hevelse på halsen og antatt hematom. Ved reoperasjonen funnet åpenstående lymfekar i midtlinjen som sutureres. Det ble anlagt dren.

Beholdt intubert ett døgn. Rtg thorax bemerket pleuravæske og det ble lagt pigtailkateter venstre thorax hvor det ble tømt > 1000 ml lymfevæske. Videre postoperativt forløp var uten komplikasjoner og hun ble utskrevet etter 5 dager.

Konklusjon Intraoperativt bør man være oppmerksom på risikoen for skade på ductus thorasicus ved å se etter en melkeaktig væske. Postoperativt vil lymfelekkasje manifestere seg ved økt væske på drenet, som erytem, lymfødem eller palpabel væskeansamling. Om det er kylomikroner i væsken eller trigylserider > 100 mg/dl er det mest sannsynlig at det foreligger en kylolekkasje. Konservative tiltak som sengeleie, høyt hodeleie, fettfattig kost er anbefalt ved små lekkasjer og hvor strakstiltak ikke er indisert. Større lekkasjer krever kirurgi hvor man i Trendelburgs leie forhåpentligvis vil identifisere lokalisasjonen for lekkasjen som da bør ligeres og dekkes med en muskelpatch eller nett. Dren bør alltid anlegges. Mistenkes det kylolekkasje bør pasienten overflyttes til sykehus med kompetanse for behandling av tilstanden.

1.Sean W. Delaney, Haoran Shi, Alireza Shokrani, and Uttam K. Sinha, “Management of Chyle Leak after Head and Neck Surgery: Review of Current Treatment Strategies,” International Journal of Otolaryngology, vol. 2017, Article ID 8362874, 12 pages, 2017. https://doi.org/10.1155/2017/8362874.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

151

TO UNGE MENN MED LAMMELSER: EN CASE STUDY Ekroll, S Bryst- Endokrinkirurgisk Avdeling, Stavanger Universitetssykehus Introduksjon Tyreotoksisk hypokalemisk periodisk paralyse (TPP) er en ekstremt sjelden tilstand i Europa.

Forekomsten ligger på rundt 0.1-0.2% av de som har tyreotoksikose. Tilstanden rammer hovedsakelig unge menn med forbigående pareser, og tilstanden oppstår som regel i de tidlige morgentimer. Blodprøver viser hypokalemi og ofte tyreotoksikose. Tilstanden behandles akutt ved å rette hypokalemien med kaliuminfusjon eller beta blokkere, samt å få pasienten eutyreot. Her presenteres to menn som er behandlet ved Stavanger Universitetssykehus siden 2016 med TPP. Case study

Case 2: 26 år gammel mann, også tidligere frisk. Innlagt første gang grunnet muskelsmerter og svakhet, hovedsakelig i lårene. Det ble utført nevrofysiologisk undersøkelser og muskel biopsier uten funn. En måned senere ble han diagnostisert med Graves sykdom av fastlegen, som startet med Neo-Mercazole og Propanolol. Han fikk time hos endokrinolog som fulgte ham tett. Han var konstant plaget med muskelsmerter og svakhet og begynte å bruke rullestol og krykker for å forflytte seg. Det ble konkludert med at han hadde tyreotoksisk myopati. Ett år etter første anfall ringte han inn til endokrinologene og fortalte at han var sengeliggende grunnet paralyse. Han spurte da om han kunne ha TPP. Han ble innlagt og det ble påvist lav kalium, og han ble raskt bedre med behandling. Han fikk utført total tyreoidectomi fordi det var vanskelig å få ham eutyreot med Neo-Mercazole. I etterkant har han ingen pareser, men han har myopati og utredes nå for ME. Diskusjon Selv om TPP er en svært sjelden tilstand i Europa ser man økende forekomst grunnet tilflytting, overvekt og insulinresistens. Ettersom dette er en tilstand som er lite kjent, tar det ofte lang tid før pasientene blir diagnostisert og behandlet. Mange av disse pasientene er vanskelige å få eutyreote med medisinsk behandling. Samtidig ser man at de ofte blir friske med kirurgisk behandling og de bør derfor vurderes for dette. Behandling av disse pasientene krever ett godt samarbeid mellom endokrinologer og endokrinkirurger.

Bryst- og endokrinkirurgi

Case 1: 36 år gammel mann, tidligere frisk, innlagt flere ganger med lammelser. Lammelsene startet i bena og spredde seg deretter til armene. Siste gang ble også respirasjonsmuskulaturen affisert.

Etter dette fikk han påvist Graves sykdom. Det var først da det ble bemerket lav kalium og tyreotoksikose og diagnosen TPP ble satt. Kompliance under behandling med Neo Mercazole var dårlig, og han ble innlagt totalt 13 ganger grunnet lammelser. Han gjennomgikk etter hvert en total tyreoidektomi og ble bedre.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

152

STEMMEBÅNDFUNKSJON VED SKADE PÅ NERVUS LARYNGEUS RECURRENS, VURDERT MED AKSELEROMETRI OG ELEKTROMYOGRAFI (EMG) Setså, EJ1, Dahle, GO2, Svendsen, ØS2, Stangeland, L3, Heimdal, JH4, Henriksen, B5, Husby, P2,4, Brauckhoff, K1.

1: Avd.for Bryst og Endokrinkirurgi; 2: Kirurgisk Serviceklinikk; Haukeland Universitetssykehus; 3: Klinisk institutt 2; 4: Klinisk institutt 1; UiB; 5:NORCE AS, 5021 Bergen.

Målsetning Gradvis nedsettelse av nerveledningsevnen i forbindelse med skade på nervus laryngeus recurrens (NLR) er antatt å være forbundet med gradvis tap av stemmebåndskontraktilitet.

Dette fordi skadete aksoner er bundet til et definert antall muskelceller. I kliniske studier og i praksis er det et lengre tidsrom mellom observerte EMG-forandringer og observasjon av stemmebåndsfunksjon via laryngoskopi. Denne studien evaluerte for første gang intraoperative EMG-forandringer sammenlignet med synkron stemmebåndskontraktilitet under pågående NLR-traksjon. Dette ble gjort gjennom bruk av kontinuerlig intraoperativ nervemonitorering (C-IONM) og nyutviklet teknikk, akselerometri, for registrering av faktisk stemmebåndsfunksjon ved gitte EMG-endringer.

Metode EMG ble registrert via C-IONM. Et stemmebånds-akselerometer som kunne festes på stemmebåndet, ble utviklet basert på «LIS3DH ultra low power high performance three axis accelerometer» (STMicroelectronics, Geneva, Switzerland). Både EMG og akselerometer data ble fortløpende registrert til et EMG-amplitudenivå ≤ 100 µV. Resultat Seks NLR fra fire griser ble studert. Stemmebånds-kontraktilitet vurdert med akselerometri falt parallelt med EMG-amplituden, med signifikante korrelasjoner (r2) fra 0,707 til 0,968 under pågående traksjonsstress på NLR. Konklusjon Fall i EMG amplitude under traksjonskader er nært korrelert med et parallelt fall i stemmebåndskontraktilitet.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

153

TYREOTOKSISK KRISE KOMPLISERT MED AKUTT HJERTESVIKT – EN KASUISTIKK Karsrud I1, Nordheim I2, Ødegaard H1, Jørgensen LH3, Hagen OA4, Høiskar E4, Nyvold C5, Voll M6, Johansen O6, Opsahl EM1 1 Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Avdeling for kreftbehandling, OUS Aker, 2 Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forbyggende medisin , OUS Aker, 3 Thoraxkirurgisk avdeling, OUS Rikshospitalet, 4Avdeling for anestesiologi, OUS Ullevål 5 Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål, 6Kardiologisk avdeling, OUS Ullevål

Kasuistikk Pasienten er en 36 år gammel kvinne, diagnostisert med Graves sykdom med oftalmopati i juni-2017. Hun ble initialt behandlet med Neo-Mercazole, hvilket utløste neutropeni.

Pasienten ble anbefalt tyreoidectomi, men hun valgte alternativ medisin framfor operasjon.

Hun fikk økende symptomer på tyreotoxikose i juni 2019. Etter avtale med endokrinolog ble hun igjen behandlet med Neo-Mercazole. Pasienten ble så innlagt lokalsykehus med neutropen sepsis og tyreotoksisk krise, og det ble startet behandling med bredspektret antibiotika, Solu-cortef, betablokker og Lugols dråper. Etter 4 dager utviklet pasienten sirkulasjonssvikt og hjertestans, hun ble resucitert og overflyttet regionsykehus. Etter ankomst regionsykehus stanset hjertet gjentatte ganger, hvorpå pasienten ble koblet til venoarteriell ECMO og aortaballongpumpe. ECCO cor viste global hjertesvikt med EF 20%. Man konkluderte med akutt hjertesvikt utløst av tyreotoksisk krise. Det ble besluttet behov for rask tyreoidektomi, som ble planlagt gjennomført etter 10 dagers behandling med Lugols dråper. I mellomtiden ble pasienten stabil, hjertefunksjonen bedret seg raskt og etter få dager kunne hun kobles fra sirkulasjonsstøtten og ekstuberes. Stoffskiftet ble normalisert etter 1 ukes behandling med Lugols dråper. Pasienten fikk utført total tyreoidektomi 12 dager etter primærinnleggelsen. Det postoperative forløpet var relativt ukomplisert, hun ble utskrevet til hjemmet etter 5 uker og det er planlagt videre oppfølging.

Konklusjon Tyreotoksisk krise er en sjelden, men alvorlig tilstand med høy mortalitet. Akutt hjertesvikt med behov for intra- og ekstrakorporal sirkulasjonstøtte er et sjeldent utfall av tilstanden, men kan være nødvendig og livreddende behandling, slik det var hos vår pasient. Total tyreoidektomi i akuttforløpet vil være aktuelt hos utvalgte pasienter hvor tyreostatika ikke gir adekvat sykdomskontroll, eller er kontraindisert.

Bryst- og endokrinkirurgi

Bakgrunn Tyreotoksisk krise er en sjelden, livstruende tilstand som karakteriseres av alvorlige kliniske manifestasjoner av tyreotoksikose. Tilstanden utløses som regel av en akutt hendelse hos pasienter under behandling for tyreotoksikose. Mortaliteten ligger mellom 10 og 30 %. Akutt hjertesvikt ved tyreotoksisk krise er sjelden. Det er publisert få kasuistikker som beskriver bruk av ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte (ECMO) som del av behandlingen. Vi presenterer en kasuistikk som illustrerer problemstillingen.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

154

PRIMÆRT MUCOEPIDERMOID KARSINOM I TYREOIDEA. PRESENTASJON AV PASIENTKASUS Ødegaard H. K. S1, Paulsen T. H.1 , Sigstad E.2, Fagerlid K. H.2 1 Bryst endokrinkirurgisk seksjon, avd. for kreftbehandling, Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus HF, Aker sykehus 2 Avd. for patologi, Oslo Universitetssykehus HF, Radiumhospitalet Bakgrunn Ifølge kreftregisteret var det registrert 419 tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen i 2017. Av disse utgjør differensiert tyreoideakarsinom over 90% av tilfellene. Primært mucoepidermoid karsinom (MEC) i tyreoidea er en svært sjelden tumor som anslås å utgjøre <0,5 %, noe som tilsvarer 2 nye tilfeller i Norge i året. Primær MEC i tyreoidea ble først beskrevet av Rhatigan et al i 1977 og beskrives som en saktevoksende, lavgradig tumor med god prognose. Hittil er 48 tilfeller i thyreoidea beskrevet i internasjonal litteratur, hvorav 9 stk med dokumentert dårlig prognose. Mucoepidermoide karsinomer ses oftest i spyttkjertler, der 10% av alle spyttkjerteltumores er benigne MEC, og 35 % er maligne. MEC er også beskrevet i larynx, øsofagus, bryst og pankreas.

Pasientkasus Vi beskriver et tilfelle av MEC hos en 46 år gammel mann som etter påvist hypotyreose, fikk utført ultralyd collum på bakgrunn av dysfagi og opplevelse av heshet. Det ble påvist en malignitetssuspekt lesjon i isthmus thyreoidea med største mål 2,7cm. Finnålscytologi ved lokalsykehus ga mistanke om medullært karsinom, Bethesda V. Pasienten ble henvist OUS og operert med total tyreoidektomi og sentral halsglandeldisseksjon. I preparatet finner man mucoepidermoid karsinom med metastaser til 4 av38 lymeknuter i sentrale halsfelt.

Undersøkelse av øre-nese-halsområdet påviste ingen tumor i spyttkjertel.

Pasienten ble drøftet i tverrfaglig tyreoideamøte og man konkluderte med manglende evidens for effekt av adjuvant behandling med radioaktivt jod. Pasienten følges nå med kontroller.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

155

UTREDNING AV MALIGNITETSSUSPEKTE BINYRETUMORES. NÅR BØR BIOPSI VURDERES? EN KASUSTIKK Vik R1, Markhus CE2, Hämmerling K3, Angelsen JH4, Heie A1 1 Avdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Avdeling for Radiologi, Haukeland Universitetssykehus 3 Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssykehus 4 Avdeling for Gastrokirurgi, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus Ved mistanke om malignitet i binyrer er man tilbakeholden med biopsi i diagnostikk, spesielt dersom det er en operabel sykdom.

Primære adrenocortiale carcinomer (ACC) er sjeldne, og krever vurdering i multidisiplinære team.

Vi ønsker å presentere en kasustikk der det primært ble mistenkt malign sykdom i binyre, da spesielt med problemstilling biopsi i slike tilfeller.

Mann, f. 1943. Svært sprek, pensjonerte seg som 75 åring. Drev da med konkurranseidrett.

Grunnet tungpust og dårligere kondisjon ble det tatt CT thorax, som viste (som bifunn) tumor binyre høyre side.

Det ble oppfattet som en malignsuspekt tumor utgående fra binyre, grunnet rask vekst og billedmessige trekk, oppfattet som mest sannsynlig ACC. Pga det kirurgiske omfang ble det sendt henvisning til Rikshospitalet, OUS, til transplantasjonsteam der, med forespørsel om kirurgi. Dette ihht operasjonsomfang, der «back table» prosedyre og evt vena cava reseksjon kunne være aktuelt. Det var på CT beskrevet 7-8 mm mikronodulære lesjoner i lunge, der man ikke kunne utelukke metastaser. Tumor i binyre var økt på få måneder fra 6,5x5 –11 x 8 cm, tetthet 35 HU, med sentralt henfall, samt reaktive lymfeknuter der man ikke kunne utelukke metastaser.

Det ble tatt ny CT preoperativt. CT viste da utbredt sykdomsomfang, og pasienten ble da vurdert som inoperabel. Pasienten fikk så tatt biopsi, og den endelige diagnose og behandling presenteres.

Litteratur Fassnacht M et al, European Society of Endocrinology Clinical Practical Guidelines on the management of adrenocortical carcinoma in adults, in collaboration with the European Network for the Study of Adrenal Tumors, EJE, Vol 179, 2018 Miller BS, Changes in the evaluation and management of adrenocortical carcinoma, Ann Surg Oncol 2018

Bryst- og endokrinkirurgi

Biokjemisk utredning viste ikke tegn til hormonell overproduksjon i binyrer. Pasienten ble diskutert på MDT møte mellom onkologer, endokrinkirurger, gastrokirurger, radiolog.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

156

AKUTT IKKE-TRAUMATISK BINYREBLØDNING. BEHANDLING, RESULTATER HOS 5 PASIENTER Vik R1 , Braaten A 2 , Wirsching J 2 , Heie A1 1 Avdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Avdeling for Radiologi, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Blødninger i binyre er sjeldent, men kan kreve akutt behandling. Behandlingsstrategi er ikke standardisert. Vi ønsker med denne pasientgjennomgang å belyse kliniske funn, behandling og forløp hos 5 pasienter.

Materiale og metode 5 pasienter med akutte flankesmerter sekundært til blødning i relasjon til binyre.

Behandlingsforløp blir gjennomgått.

Resultater De 5 pasientenes forløp presenteres. 4 ble embolisert, av disse 2 senere operert elektivt. 1 døde etter 19 dager (ikke operert men betydelig comorbiditet). 1 pasient er ikke ferdig biokjemisk utredet. 1 pasient har substitusjonsbehandling med kortison. 1 pasient ble elektivt operert for pheocromocytom.

Diskusjon/ konklusjon Spontan blødning i relasjon til binyre er sjeldent. Slike blødninger kan oppstå i karanomalier i blodforsyningen til binyre, oppstå spontant i normal binyre eller oppstå i benign eller malign tumor utgående fra binyre. Konservativ behandling foretrekkes, embolisering er å foretrekke om det kreves intervensjon. Elektiv kirurgi kan i enkelte tilfeller bli aktuelt.

Litteratur Ali A et al, Acute non-traumatic adrenal hemorhage- management, pathology and clinical outcomes, Gland Surgery 2018 Marti J et al, Spontaneous Adrenal Hemorrhage with Associated Masses WJS 2012

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

157

MALIGNT PHEOCHROMOCYTOM ELLER MULTIPLE PARAGANGLIOMER – EN KASUISTIKK Heie A¹ Vik R¹ Biermann M² ¹Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, Haukeland universitetssykehus ²Radiologisk avdeling, senter for Nukleærmedisin/PET, Haukeland universitetssykehus Pasienten var en 75 år gammel mann som tilfeldig på CT-colon fikk påvist inhomogen tumor 6,1 x 4,5 x 6,5cm i venstre binyre som kunne se ut som et pheochromocytom. Man kunne gjenfinne tumor på radiologiske undersøkelser tatt 4 år tidligere. Tumor hadde da diameter 4,5 x 4,3 x 5,8cm.

Anamnestisk var det ikke mistanke om at tumor var endokrinologisk aktiv men biokjemisk utredning viste forhøyede verdier av normetanefrin. Videre utredning med MIBG-scintigrafi viste at tumor hadde intenst MIBG-opptak og det var i tillegg sett flere opptak pre- og paraaortalt slik at vi mistenkte lymfeknutespredning fra malignt pheochromocytom.

Man fant etter siste laparotomi fortsatt forhøyede normetanefrinverdier. Klonidin-test ble utført og da den var patologisk gikk vi videre med utredning med MIBG-scintigrafi, FDGPET og Gallium-Dotatoc-PET. Her fikk man mistanke om et lite pheochromocytom i høyre binyre.

Han ble operert med laparoskopisk høyresidig adrenalectomi og startet cortison-substitusjon.

Postoperativt hadde han for første gang normale normetanefrin-verdier og han har vært kontrollert i 1,5 år uten tegn til residiv.

Kasuistikken er interessant og illustrerer mange aspekt ved utredning og behandling av pheochromocytom/paragangliom (PPGL)/ malignt peochromocytom.

Bryst- og endokrinkirurgi

Han ble etter forbehandling operert med laparotomi med adrenalectomi, splenectomi og disseksjon av paraaortale lymfeknuter. Kontroll postoperativ viste fortsatt forhøyede verdier av normetanefrin. Ny utredning viste flere fokus og han ble operert med laparotomi flere ganger og fjernet lymfeknuter paraaortalt og også paracavalt på høyre side. Histologisk undersøkelse av disse knutene kunne ikke gjenfinne lymfoid vev og det ble stilt spørsmål med om det kunne dreie seg om multiple paragangliomer. Han ble genetisk testet med negativt resultat.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

158

UNDERTRIAGE AV FALLSKADER HOS PASIENTER ³60 ÅR Sola H, Tjosevik K, Oord P, Enoksen C, Thorsen K Ortopedisk avdeling og Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF PB 8100, 4068 STAVANGER Bakgrunn Vi har over tid registrert at en betydelig andel eldre pasienter innkommer etter fallskader, ofte fra egen høyde, med potensielt dødelig skade. I litteraturen er det beskrevet at denne gruppen pasienter kan være hardt skadd og gjerne bli undertriagert.

Vi ønsket derfor å undersøke denne pasientgruppen nærmere mtp undertriage og dødelighet Materialer og metode Vi hentet ut alle pasienter ³60 år med fallskade, mottatt mellom 01.01.2015-31.12.17.

Alle data ble hentet ut av Traumeregisteret ved Stavanger Universitetssjukehus.

Statistisk analyse ble utført med Chi kvadrat test for kategoriske variabler og Kruskal wallis/Mann Whitney test for kontinuerlige variabler.

Alle tester er tosidige og statistisk signifikans ble satt til p 0.05 Undertriage defineres som pasient med ISS³16 uten å bli tatt i mot med traumeteam Resultater Over denne tre års perioden identifiserte vi 341 pasienter ³60 år med fall som traumemekanisme. Overvekt av menn med 55% (188/341) mot 45% (153/341) kvinner.

Median alder hos menn var 71 år, mot 78 år for kvinner (p<0.001).

Median ISS for hele gruppen var på 9 og 29% (98/341) av pasienter hadde ISS³16.

Undertriage fant vi hos 31,6% (31/98).

Fall fra egen høyde ble sett hos 54 pasienter og 25/54 (46%) av dem ble undertriagert (p=0.004).

GCS£14 var assosiert med undertriage (p=0.01), men ikke puls, blodtrykk, temperatur eller respirasjonsfrekvens ved innkomst. Alder og kjønn for denne gruppen var heller ikke assosiert med undertriage.

Lavenergi traumer dominerte med 60% (206/341) av pasienter med fall fra egen høyde (under 1m) og 30% (61/206) av lavenergitraumer fikk ikke team.

For de som falt mellom 1-5 m var det 12,5% (15/120) som ikke fikk team, mens for de som falt over 5 m fikk alle 10 pasientene team.

Dødeligheten var totalt på 12,3% (41/341), men vi fant ingen signifikant forskjell i dødelighet assosiert med fallhøyde (p=0.237).

22% (76/341) av pasienter ble tatt i mot uten traumeteam, men team eller ikke var ikke assosiert med dødelighet (p=0,341).

Undertriage var heller ikke assosiert med økt dødelighet (p =0,104) Median alder for de som døde var 87, mot 73 for de overlevende (p<0.001).

På univariat analyse var også systolisk blodtrykk£90 prehospitalt (p=0,043), GCS£14 (p<0,001), ISS³16 (p<0.001), prehospital respirasjonsfrekvens³30, fallende RTS (p<0.001) og stigende ASA score (p<0.001) assosiert med dødelighet.

Konklusjon Over denne treårs perioden så vi en betydelig undertriage hos eldre ³60 år med fallskader.

GCS£14 og lavenergitraume var assosiert med undertriage, men undertriage var dog ikke assosiert med økt dødelighet.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

159

TRAUMEKOMMUNIKASJON PÅ HELGELAND Steinholt I, Nikolaisen R, Dybos K, Monsen SA Kirurgisk avdeling, Sandnessjøen sykehus Bakgrunn Helgelandssykehuset (HSYK) har akuttsykehus på Mo i Rana og i Sandnessjøen.

Traumesenter er UNN Tromsø. Median stipulert tid fra skade til ankomst traumesenter dersom direkte transport er 3t og 32 min1. I realiteten transporteres alle hardt skadde til nærmeste akuttsykehus. Tidligere studier viser at tidsbruken i Nord-Norge ikke avviker fra andre traumesenter. Likevel er det sannsynlig at pasientbehandlingen vil optimaliseres ved at tidsbruken minimeres.

Det er derfor innført en kommunikasjonsprotokoll for alvorlig skadde i HelseNord.

Protokollen beskriver hvordan kommunikasjon mellom akuttsykehus og regionalt traumesenter skal foregå.

Materiale og metode Masteroppgave 1 studerte tidsbruk ved pasienttransport fra HSYK til UNN. Dette materialet er fra før kommunikasjonsprotokollen ble innført. Masteroppgave 2 undersøkte om implementeringen av protokollen var kjent og hadde ført til mindre tidsbruk før overflytting til traumesenter.

I masteroppgave 2 ble traumeledere ved HSYK og UNN intervjuet om sin kjennskap til protokollen.

Resultat Masteroppgavene går retrospektivt gjennom 29 pasienter med Injury Severity Score >15 med behov for overflytting til Tromsø. Noen pasienter ble på grunn av logistiske vurderinger flyttet til Trondheim. Disse er ekskludert fra studiene.

Kommunikasjonsprotokollen ikke er godt nok kjent i HelseNord, protokollen ble fullstendig fulgt hos 19% av alvorlig skadde. Intervjuene med traumeledere viste at kjennskapen til protokollen er begrenset, både på akuttsykehus eller traumesenter Retrospektivt ser det ut til at korrekt bruk av protokollen vil kunne redusere overflytningstid Konklusjon Innføringen av kommunikasjonsprotokoll skulle føre til optimalisering av traumebehandlingen. Når kommunikasjonsprotokollen ikke følges, og våre studier tyder på at det skyldes mangel på kunnskap, må kunnskapsnivået økes.

HelseNord reviderer kommunikasjonsprotokollen høsten 2019. Forfatterne vil i etterkant av dette på ny gjennomgå pasienter med ISS>15 og se om dette fører til redusert tid til ankomst traumesenter for alvorlig skadde.

1 2

https://munin.uit.no/handle/10037/8032 Nikolaisen R. Tidsbruk til traumesenter. Masteroppgave 2019, profesjonsstudiet i medisin UiT.

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

I perioden 2010-2011 var median tid fra skade til ankomst traumesenter i Tromsø 8t 15min.

Median tid brukt på lokalsykehuset var 5t 8min1. Masteroppgave 2 viste at liggetiden på lokalsykehuset hadde gått ned til 4t 27min i perioden 2015-20172. Det ble sett på sammenhengen mellom korrekt bruk av kommunikasjonsprotokollen og overflytningstid gjennom transkripsjon av AMK-samtaler. Korteste liggetid på lokalsykehus fant man hos den eneste pasienten der kommunikasjonsprotokollen ble fulgt fullstendig.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

160

KORTERE TID FRA ANKOMST SYKEHUS TIL CT VED TRAUMEMOTTAK? EN RETROSPEKTIV KOHORTSTUDIE FRA ET REGIONALT TRAUMESENTER Nilsbakken IMW1, Dehli T1,2 1 Gastrokirugisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, 2 Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, Oslo Universitetssykehus, Oslo Bakgrunn Alvorlig skadde pasienter kan kreve umiddelbar diagnostikk og behandling for å oppnå godt resultat og overlevelse. Normalt vil disse pasientene bli transportert fra akuttmottaket til radiologiavdelingen for ytterligere diagnostikk etter initial klinisk undersøkelse og resuscitering. CT har en sentral rolle ved å avdekke skadeomfang og skadenes alvorlighet.

Noen traumesykehus har introdusert CT i akuttmottaket for å spare tid. Vi ønsket å undersøke hvor mange traumepasienter som kan ha en fordel av kortere tid fra ankomst ved sykehus og til start av CT-undersøkelse ved et regionalt traumesenter i Norge.

Metode Studien er en retrospektiv kohortstudie. Alle alvorlig skadde pasienter (Injury Severity Score > 15), med primærmottak ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø i perioden 01.01.14 – 31.05.16 med traumeteam-aktivering er inkludert i studien.

Resultater Totalt ble 67 av 475 traumepasienter inkludert i studien. Ved ankomst sykehus var 40 (58%) av pasientene fysiologisk påvirket, og 22 (33%) av pasientene krevde nødkirurgi for stabilisering. Median tid fra ankomst sykehus til start av CT-undersøkelse var 31 minutter.

Diskusjon Antallet pasienter som kan ha fordel av kortere tid til CT, her vurdert som de pasientene med påvirket fysiologi ved ankomst sykehus, utgjør 58% av de alvorlige skadde pasientene og 8.4% av alle traumepasientene som ble tatt imot i perioden.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

161

EVALUERING AV BUKSKADER BEHANDLET VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS: FOREKOMST, SKADEGRAD OG MORTALITET. Larsen JW, Søreide K, Søreide JA, Tjosevik K, Thorsen K. Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus, Stavanger Bakgrunn I Norge er skader den hyppigste dødsårsaken hos personer <35 år. Bukskader forekommer hos 8–9% av alle traumepasienter, men ved alvorlige traumer er det rapportert bukskader blant en tredjedel av pasientene.

Målet med studien var å undersøke forekomsten, skadekategorier, mekanismer og mortalitet hos pasienter med bukskader behandlet ved Stavanger universitetssjukehus over en 15årsperiode.

Resultater 449 pasienter med bukskader ble inkludert i studien. Dette utgjorde 6,2% (449/7202) av alle registrerte traumepasienter i studieperioden.

Hos pasienter med bukskade var median alder 29 år for menn, og 33 år for kvinner. Menn utgjorde 70% (316/449) av pasientene. Stump skademekanisme forelå hos 91% (410/449), og transportulykke var hyppigste skadeårsak (57%, 257/449). Median ISS var 21 (2-75), og median NISS var 25 (2-75). Samlet 30-dagers mortalitet var 12,5% (56/449), og median TRISS score for de som døde var 0.04 hos kvinner og 0,08 hos menn.

Multiple abdominale skader var registrert hos 44% (197/449) av pasientene, og 86% (386/449) hadde assosierte skader i andre kroppsregioner, der thoraksskade var hyppigst (65,5%, 294/449) Skade av solide organer forekom hos 83% (373/449) av pasientene, med leverskade (38%, 169/449), miltskade (33%, 146/449), og nyreskade (23%, 102/449) som de hyppigste.

Av leverskadene hadde 56% (95/169) en AIS score ³3, mens hos pasienter med miltskade hadde 65% (95/146) en AIS skadegrad ³3. Ved nyreskader var denne andelen 43% (44/102).

Blant pasienter med skade på hulorgan (20%, 89/449), var skade på tynntarm (8%, 35/449) og colon (6%, 25/449) de hyppigste.

Totalt fikk 15% (67/449) påvist karskade, og av disse hadde 94% (63/67) en AIS-skadegrad ³3.

Konklusjon Bukskader utgjør en relativt liten andel av den totale traumepopulasjonen, men er ofte blant de mest alvorlige skadene. Solide organskader etter stump mekanisme dominerer, og er ofte assosiert med samtidig thoraksskade. De som dør karakteriseres av høy ISS, multiple skader og lav sannsynlighet for overlevelse vist ved TRISS score.

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Materiale og metode Studien er en retrospektiv registerstudie basert på prospektiv samlede data fra Traumeregisteret i perioden fra 01.01.04 til 31.12.18. Skåringssystem for skadens alvorlighetsgrad; Abbreviated Injury Scale (AIS) ble benyttet, og pasienter med AIS kode for skade i abdomen ble inkludert. Deskriptive analyser presenteres for demografiske data, skadetype, mekanisme, og alvorlighet, samt 30-dagers mortalitet.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

162

PREHOSPITAL RESUSCITATIV THORACOTOMI I TRAUMEPASIENTER MED PENETRERENDE THORAXSKADE – EN BERETTIGET PROSEDYRE I NORGE? Bliksøen M1, Gaarder C2, Hestnes M3, Næss PA2 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for traumatologi, 3Traumeregisteret, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Resuscitativ thoracotomi i sykehus (RTs) er en etablert prosedyre for pasienter med penetrerende hjerteskade. Overlevelsesraten er god dersom pasientene ankommer med tegn til liv. Dødeligheten er derimot høy dersom pasientene får sirkulasjonsstans før ankomst sykehus. Prehospital resuscitativ thoracotomi (pRT) utføres i flere land ved prehospital sirkulasjonsstans og overlevere er beskrevet i gruppen av pasienter med hjertetamponade.

Eksisterende protokoller for pRT begrenser indikasjon til sirkulasjonsstans kortere enn ti minutter og transporttid mer enn ti minutter. Vi ønsket å identifisere pasienter som kunne ha vært aktuelle for pRT i Oslo-regionen.

Materiale og metode Data fra 8-års perioden 2010 til 2017 ble hentet fra traumeregisteret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og fra pasientjournalsystemet. Vi inkluderte pasienter som var over 18 år, med penetrerende hjerteskade eller penetrerende thoraxskade og hjertestans, eller penetrerende thoraxskade og systolisk BT<70 mmHg. Resultater Av totalt 54 pasienter (7 kvinner og 47 menn; gjennomsnittsalder 41 år) hadde 25 pasienter (46%) penetrerende hjerteskade. Alle de 14 pasientene (56%) med penetrerende hjerteskade som overlevde, ankom sykehuset med livstegn.

Hjertetamponade forekom hos åtte av de elleve pasientene som døde. Av disse ankom tre pasienter med sirkulasjon; to døde etter gjennomført RT før ankomst OUS, mens én pasient fikk sirkulasjonsstans ved ankomst OUS og døde av andre alvorlige skader. Fem pasienter med hjertetamponade ankom OUS med sirkulasjonsstans. Én pasient, med skadested utenfor Oslo, gjennomgikk RTs ved annet sykehus, men ble erklært død ved ankomst OUS. Fire pasienter ble skadet i Oslo. Tre av disse pasientene ble enten funnet med sirkulasjonsstans med varighet >ti minutter, eller fikk sirkulasjonsstans under transport på vei til sykehus med < ti minutter transporttid. Én pasient ble funnet i Oslo med sirkulasjonsstans med varighet under ti minutter. Denne pasienten var blitt utsatt for multiple stikkskader mot thorax med flere perforasjoner av høyre atrium.

Konklusjon Kun én pasient på åtte år kunne vært kandidat for prehospital thoracotomi i vårt materiale, og hadde skader som vanskelig kunne vært håndtert utenfor sykehus.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

163

SYKKELRELATERTE SKADER INNLAGT PÅ SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND 2012-2015 Storm-Larsen C1, Brommeland T2, Nygaard A,3 Mjåland O4.

Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Ortopedisk seksjon, Sørlandet Sykehus HF-Kristiansand 3 Karkirurgisk seksjon, Sørlandet Sykehus HF-Kristiansand 4 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, OUS-Radiumhospitalet 1 2

Bakgrunn Det er et politisk mål å øke andel sykkelreiser i Norge fra dagens 5% opp mot 10% i løpet av få år. Kristiansand er blant landets mest aktive sykkelbyer. Det foreligger kun eldre data vedrørende sykehusbehandlede sykkelrelaterte skader i Norge, hhv. fra Trondheim i 1984 og Harstad i 1990. I tillegg publiserte Oslo skadelegevakt ett-års materiale fra 2014. Vi ønsket å kartlegge skadeomfanget blant syklister innlagt ved eget sykehus.

Metode Akutte innleggelser (omsorgsnivå «innlagt») i perioden 1.1.2012-31.12. 2015 med årsakskode V1n (Sykkelrelaterte skader i ICD-10) ble retrospektivt identifisert med data fra Norsk Pasientregister (NPR). Ved journalgjennomgang ble pasient-, ulykkes-, skade- og behandlingskarakteristika registrert, samt eventuelle sekveler etter 12 måneder. Klassifisering av skadeomfanget ble gjort retrospektivt i henhold til Oslo legevakts skadeklassifisering fra 2014, basert på Helsedirektoratets Felles Minimum Datasett.

De fleste skadene var lette/moderate (n = 192, 69%). Meget alvorlige og kritiske skader ble registrert hos 6 (11%) barn og 22 (10%) voksne. Frakturer (n = 179, 65%) og lette hodeskader (n = 78, 28%) dominerte skadepanoramaet. Operativ behandling ble utført hos 107 (48%) voksne og 19 (36%) barn. 12 (4%) pasienter ble overflyttet til traumesenteret ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Fire voksne hadde betydelig sekvele etter 12 måneder, alle relatert til alvorlig hode- eller nakkeskade.

Konklusjon En betydelig andel alvorlige og sammensatte skader betinger at nasjonale retningslinjer for bruk av traumeteam følges. Dette gjeler spesielt i en situasjon med et politisk klart definert ønske om dobling av antall sykkelreiser. Et endret trafikkbilde, inklusive el-sykler og ny mikrobilitet vil kunne bidra til at skadebildet endres. En systematisk og fortløpende registrering av syklistskader i form av et nasjonalt register vil kunne bidra til økt innsikt i omstendighetene rundt ulykkene og skadeomfanget relatert til disse.

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Resultater 224 voksne og 53 barn (<16 år) var registrert med sykkelrelaterte skader.

Gjennomsnittsalderen var 41 år, og to av tre var gutter/menn. I 78% av ulykkene var ingen medtrafikanter involvert. En av fem voksne var anført som påvirket av alkohol og/eller andre rusmidler. En av fem ulykker blant voksne skjedde under sykkeltrening eller ritt. Skadene var jevnt fordelt over ukedagene, med topper om morgenen og ettermiddagen mandag til fredag.

Halvparten av skadene skjedde i sommersesongen. 61% av skadene kom til sykehuset med ambulanse og 3% med luftambulanse. Traumeteam ved mottak ble brukt i 36% av tilfellene.

Kun fire ulykker skjedde ved bruk av el-sykkel.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

164

GRANATEKSPLOSJON I MILITÆRLEIR VED HELGELANDSSYKEHUSET MOSJØEN. 30 PASIENTER STRØMMER INN TIL NORGES 5. MINSTE SYKEHUS I LØPET AV 2 TIMER. HVA SKJEDDE? HVA LÆRTE VI? Grane K, Bergquist A, Nordland B, Østerud O A, Birkeland G Helgelandssykehuset Mosjøen, Kirurgisk avdeling, 8656 Mosjøen Mosjøen er byen midt i Norge. Sentralt plassert på Helgeland ligger Mosjøen sykehus, som populær salderingspost for Helse Nord er det nå Norges 5. minste sykehus. Der er hovedsakelig elektiv drift, men med vaktberedskap for generell kirurgi og generell indremedisin. Det er også hudklinikk og øyeklinikk.

Klokken 09.23, torsdag 29/8-19 meldes det om granateksplosjon i en militærleir 26 km unna.

Skadeomfanget er ukjent og situasjonen er kaotisk. Mosjøen er nærmeste sykehus og snart kommer pasientene strømmende. Etter kort tid har vi 30 pasienter med behov for tverrfaglig vurdering og øyeblikkelige tiltak.

Presentasjonen vil forsøke å beskrive situasjonen sykehuset plutselig stod i. Vi vil fortelle hva vi gjorde, hvordan vi håndterte katastrofen og hva vi lærte.

Vi ønsker å fortelle hva som skjer på et lite lokalsykehus, hvor absolutt alle kjenner alle på tvers av avdelinger når hele sykehuset i løpet av få minutter må omorganiseres fra å jobbe med svært ulike, men godt planlagte oppgaver til å jobbe mot ETT felles uvisst mål.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

165

ANEURYSMAL BENCYSTE I KJEVE Moen O Kjeve- ansiktkirurgisk avdeling Oslo Universitetssykehus Aneurysmal bencyste (ABC) i kjeve er en sjelden forekommende tilstand. Den forekommer hyppigere i lange rørknoklers metafyse. Av alle rappoterte ABC er det bare vel 1% i kjeve.

De fleste rapporterte tilfeller i kjeve er hos unge 10- 20 år og bare 10 % over 30 år.

Kliniken er svært variabel fra helt ubetydelige ikke symptomgivende lesjoner til rasktvoksende destruktive og eventuelt imponerende store prosesser.

I kjeve er ABC oftest en relativt smertefri hevelse. Symptomene avhenger av lokalisasjon. Det kan være en voksende tumor, diplopi, strabisme, nasal stenose, løsning av tenner mv.

ABC er ikke en ekte cyste fordi det ikke er en cystevegg. Det er en mesenchymal neoplasme.

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Det blir en kort gjennomgang av diagnostikk, differensialdiagnoser og behandling.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

166

ANSIKTSTRAUMATOLOGISK KVALITETSREGISTER Fredrik Platou Lindal Kjeve og ansiktskirurgisk avdeling, Hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, OUS, 0450 Oslo Ved avdeling for kjeve og ansiktskirurgi OUS vurderes og behandles årlig et betydelig antall ansiktstraumer. Avdelingen har sett verdien av strukturert innsamling av data rundt disse pasientene, men eksisterende traumeregister er for lite nyansert for vårt fagområde.

Ansiktstraumatologisk kvalitetsregister hadde sin oppstart i april 2019, og det presenteres en gjennomgang av registerets struktur og registreringsparametre samt preliminære data fra de første seks månedene.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

167

LARYNXSKADER E Mjøen

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Larynxskader forekommer sjelden. Kirurger som håndterer ansiktsskader må være kjent med symtomer og funn på larynxfraktur og adekvat luftveishåndtering. En presis vurdering av larynx, rask luftveishåndtering og adekvat kirurgisk behandling er avgjørende for de skadde pasientene.

De mest kompliserte skadene håndteres av multidisiplinært team.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

168

MANDIBULÆR KONDYLHYPERPLASI Huse LP Moen O Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål Pb. 4950 Nydalen 0424 Oslo Kondylhyperplasi i mandibula er en vekstforstyrrelse i underkjeven av ukjent etiologi som kan gi bittavvik og asymmetri av underansiktet. Om maksillen følger veksten i underkjeven, kan det også bli asymmetri i mellomansiktet. Det vi bli gitt en kort redegjørelse for tilstanden og presentert et kasus for å belyse temaet.

21-25 oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

169

RESULTATER ETTER OPERASJON FOR MEDFØDTE LUNGEMALFORMASJONER HOS BARN VED OUS SISTE 5 ÅR Oslo universitetssykehus, Avdeling for gastro- og barnekirurgi Ertresvåg K1 Dumont KA2 Aksnes G1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, barnekirurgisk seksjon, OUS, Rikshospitalet; 2Toraks kirurgisk avdeling, OUS, Rikshospitalet

1

Bakgrunn Medfødte lungemalformasjoner er sjeldne tilstander som i økende grad diagnostiseres i forbindelse med rutinemessig intrauterin ultralydsundersøkelse. Det er i hovedsak 3 medfødte misdannelser som utredes og opereres i samarbeid mellom barnekirurgisk seksjon, OUS, Rikshospitalet og torakskirurgisk avdeling, OUS, Rikshospitalet.

Cystic Pulmonary Adenomatoid Malformation (CPAM) - CPAM representerer 30 – 40 % av de medfødte lungemalformasjonene. Prevalens er estimert til 0.81 per 10 000 fostre. Det er veldokumentert at CPAM disponerer for luftveisinfeksjoner og det er enighet om at symptomatiske lesjoner bør opereres.

Broncopulmonary Sequestration (BPS) - BPS representerer patologisk lungevev som ikke kommuniserer med de øvrige luftveier og som får arteriell blodforsyning via aorta. BPS kan forekomme i kombinasjon med CPAM og klassifiseres i så tilfelle som en hybrid lesjon. BPS predisponerer for infeksjoner og det kan også påvirke sirkulasjonene siden BPS i praksis kan opptre som en arteriovenøs fistel.

Congenital Lobar Emphysema (CLE) – CLE forårsakes i hovedsak av varierende grad av bronkomalasi som medfører kollaps av de affiserte luftveisavsnittene under ekspirasjon.

Materiale og metode Studien er en retrospektiv journalgjennomgang av pasientjournalene til alle pasienter under 18 år som ble operert for medfødte lungemisdannelser i tidsrommet 2014-2019 ved OUS. Pasientene har i all hovedsak blitt operert som ledd i et samarbeid mellom barnekirurgisk seksjon og torakskirurgisk avdeling.

Forfatterregister

Resultater Demografi, radiologisk/ histologisk diagnose, operasjonsteknikk/-tid, varighet av drensbehandling, liggetid og komplikasjoner vil bli presentert.

Vitenskapelige forhandlinger

FORFATTERREGISTER

279

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

280

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn Abaliksta Abdelnoor Agledahl Akselsen Aksnes Altreuther Amundsen Andersen Andersen Andreassen Angelsen Arctander Arum Aspelien Augestad Ausen Babigumira Bakken Barnoiu Bech Beitnes Bendixen Sæter Berge Bergquist Bernklev Biermann Birke Birkeland Birkeland Birkeland Bjark Bjerkan Bjerke Bjerkehagen Bjerkaas Bjørnbeth Bjørnerud Rønning Bjørnland Björnsson Blom-Høgestøl Bogsrud Borch Borgenvik Boye Boye Brauckhoff Brennhovd Brommeland

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Tomas Michel Uwe Merete Gunnar Martin Tore Marit Helen Aage Betiina John Helge Kjartan Carl-Jørgen Per Knut Magne Kjersti Ronnie Torbjørn Ovidiu-Spiru Mette Kirstine Mesel Jan Otto Christine Viktor Andreas Tomm Martin Harriet Even Sigurd Gunnleiv Therese Kirsti Kverndokk Lars MArtin Bodil Eivind Bjørn Atle Per Kristin Bergthòr Ingvild Kristine Trond Velde Knut Thore Birgitte Kjetil Katrin Bjørn Tor

Abstrakt nr.

51 107 86 68 17, 18, 74, 77 112, 113 136 17 36 37 155 13 34, 37 3 44, 46, 56, 92 8, 140 37 101, 102, 103 36 123 126, 127 78 22 164 25 148, 157 24, 28 120 123, 129 164 16 40 85 62 35 60, 61 132, 133 76, 78, 79 61 41, 42 149 47, 145 19 73 62 148, 152 22, 32, 83 163

281

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

Etternavn Brun Braaten Bunne Butt Carlsen Chaudhry Chemnitz Madsen Dahl Dahle Dahle de Weerd Debes Decap Dehli Dehof Diseth Drigeard Desgarnier Drivenes Drolsum Due Dumont Dybos Edna Edwin Eftang Eggen Hermansen Eggum Eikebrokk Ekanger Ekroll Ellensen Emblem Endreseth Engebretsen Enoksen Eribe Eriksson Ertresvåg Espedal Espinoza Fagertun Hofstad Faugli Flade Flatmark Fossmark Fosså Fougner Fredheim Karlsen

282

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Vegard Heimly Audun Marie Khayam Erik Muiz Rasmus Alv A. Geir Olav Gry Louis A Maria Trond Stefan Trond H MC Øystein Anders Jan Karl Andreas Kine Tom-Harald Bjørn Lars Stig Rune Tuva Christian Siri Kommedal Vegard Skalstad Ragnhild Birger Henning Bernt Cathrine Inger Ane Gerda Zahl Kjetil Heidi Andreas Erlend Anne Hans Martin Kjersti Reidar Sophie D Reidun Sidsel

Abstrakt nr.

146, 147, 150 110, 156 13 56 95 1, 2 102 25 152 125, 126, 127 1, 2, 5, 10, 11, 12, 14, 52 33 89 86, 160 86 17, 73 33 71 94 35 129 159 64 76 65, 66 132, 133 137, 138 8 26 143 118, 120, 130 17, 70, 72, 73, 76 82 49, 58, 85 158 43 83 74 9 126, 127 136 72 131 83 93 26 93 132

Etternavn Fredriksen Fretland Fridrich Fristad Færden Garibaldi Gaupset Geiran Gersøne Gjengstø Grane Gravastrand Grenne Græslie Grønvold Gulbrandsen Gundersen Gaarder Hagen Hagen Hagness Halvorsen Hansen Hanvold Harneshaug Harthug Hasselgran Haug Hauge Haugen Haugen Hauso Hauss Heiberg Sundby Heie Heigert Heimdal Helgeland Helle Helle Valle Hellemo Henriksen Henriksen Herstad Hertel Hestnes Hisdal Hjelmesæth

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Britt Åsmund Katrin Inge Arne Elena Robin Odd Ragnar Bjørn Peder Kristian Caroline Bjørnar Hallvard Lars Kjersti Kristian Magnus Christine Anne Irene Ove Andreas Morten Per Steinar Marit Helene Susanna Jill-Randi Stig Kristina Erik Skaaheim Truls Guttorm Stein Erik Øyvind Hans Joachim Øyvind Anette Matthias Jon Helge Jon Svein Inge Thomas Lars Christine Bård Jon Jens Kristoffer Morten Jonny Jøran

Abstrakt nr.

123 60 65 9 81 5 65 111 84 29,31, 30 164 8 131 40 80 16 105 135, 162 140 153 116 126, 127 150 43 29, 30 45 61 25 54 70 71 93 68 105 148, 155, 156 131 152 44 26 126, 127 146 73 152 124 39, 41, 42 135, 162 100, 105, 106, 110 39, 41, 42

283

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

Etternavn Hoem Hoff Hoff Hofsø Holm Holmen Hompland Honoré Horneland Husby Huse Husnes Hämmerling Høgevold Høiskar Håskjold Haaverstad Idris IJsselstijn Isaksson Jacobsen Jakobsen Johannessen Johansen Johansen Johnsen Johnsen Johnson Johnson Jonung Juul Stensrud Jørgensen Jørgensen Jørgensen Kaljusto Kaut Keller Kersten Kildahl-Andersen Kjæve Klein Kleve Klungland Knapp Knatten Knutsen Kolseth Kommedal Ekroll

284

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Lars Jon Roar Dag Arne Lihaug Dag Inger Marit Muri Ivar Alfred Rune Paul Ina Brynildsbakken Kjell-Vidar Katrin Hans Erik Eirik Olav Inge Rune Shaza B Hanneke Bengt Russell Allen Gunn Signe Hans-Olaf Christer D Odd Lene Cathrin Gjermund Egil Ida Torbjørn Kjetil Geir Torvik Lars Hilmar Arve Mari-Liis Michael Deborah Hege Arne Jørn Willibrord Guro A Jens-Christian Charlotte K. Tore Solveig Siri

Abstrakt nr.

20 22 40 41, 42 72 144 62 26 116 152 144 16 155 3 153 147 117, 118, 119, 120, 121, 122, 124, 130 9 72, 73 61 102 39 63, 94, 95 86 153 143 40 63, 94, 95 67 110 79 104, 108 153 136 128 146 44 25 136 12, 52, 69 19 60 33 81 76 23, 35 119, 122, 124 151

Etternavn Kornbak Kornmo Korvald Krajnik Kristinsson Kudra Kulseng Kummen Kvalheim Kvalsund Kvello Labori Lambrecht Langebrekke Larsen Larsen Larsen Lassen Lavik Leinan Leira Leirgul Lie Lieng Lindahl Lindal Lindberg Lindberg Lindell Lindsetmo Lingaas Lobmaier Lorentzen Lund Lygre Løfsgaard Løgavlen Løitegård Løkken Lund Løvvik Løvvik Laastad Majak Mala Malgorzata Malt Markhus Markiewicz

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Ole- Johnny T Haakon Christian Lukasz Jon Steven Bård Monica Venny Lise Berit Morten Knut Jørgen Jan Roland Anton Geir Arne Terje H. Stein Gunnar Kristoffer Sigmund Paul Roger Håkon Olav Elisabeth Asbjørn Marit Anne Karin Fredrik Platou Beate Rikken Harald Lauritz Gert Rolv-Ole Per Snorre Ingvild Victoria Koren Maria Randi Størdal Kristin Bentung Lars Vilde Victoria Terje Rigmor Anja Kari Sissel Gavle Peter Tom Gosciewska Ulrik Carl Erik Leszek

Abstrakt nr.

21 33 17 85 41, 42 131 40 43 117, 119, 122 140 76 54 81, 84 97 48 122 81, 83 45 84 121 136 122 119 97 44 166 111 123 61 92 111 62 85 38 89 21 55, 57 91 21 21 98 7 125, 135 41, 42, 43, 63 11, 12 73 155 85

285

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

Etternavn Mathisen Melau Mercer Merete Mevik Mikkelsen Mjøen Mjønes Mjåland Moen Moger Mohamed-Ahmed Moland Mongstad Monsen Morud Munhoz Mustafa Myklebust Myrmel Møinichen Møller Mørkrid Mårvik Nesheim Nikolaisen Norderval Nordheim Nordland Norstein Numan Nyborg Nygaard Nylenna Nymo Nymo Nyvold Næsheim Næss Næss-Andresen Nørgaard-Larsen Olafsson Oliver Olsen Olsson Omdal Oord Opheim

286

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Tommy Jørgen James Brian Helgeland Kjersti Audun Even Odd Oddvar Thomas Samih Jarl Arve Svein-Arne John Alexandre Mendonça Kamal Tor Åge Truls Unn Inger Bjørn Lars Ronald Knut Ragnvald Stig Ingrid Berit Jarle Anmar Christoffer Andreas Øyvinv Linn Såve Siren Cecilie Torvind Pål Aksel TF Peter Sverrir Nina Ole Christian Pernilla Tom Roar Pieter Leif Runar

Abstrakt nr.

5 106 1, 2,10 99 145, 150 70, 72, 73 167 93 163 165, 168 49, 58 9 104 118 159 121 6 9 26, 37, 81, 82 132, 133 73 26 73 40 118 159 81 153 164 86 14 105, 106 163 134 45 40 153 132, 133 75, 77, 78, 135, 162 33 61 140 16 81, 91 141 122 158 13

Etternavn Opsahl Ougland Packer Paulsen Paulsen Pedersen Pedersen Pekrun Persson Persson Pettersen Pettersen Pfeffer Philips Pedersen Pleym Pomianowska Posma Pukstad Rabben Rancinger Rashad Reier-Nilsen Rein Reisæter Revhaug Haugerud Riis Risstad Rizell Roaldsen Rognerud Rustad Ryder Rødsok Sagatun Salminen Salte Samdal Sand Sandbu Sandström Sandven Schistad Schlichting Schultz Seem Segadal Seternes Sigstad

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Else Marie R Erik J.S. Trond Harder Vemund André Gustav Eva M Martin Robert Erik Mulder Marianne Frank Ellinor Hilde Ewa Anna Elisabeth Brita Toril Peter Ahmad Frode Kjell Arne Lars Ingrid Rolf Hilde Magnus Marius Øystein Hege Truls Bård Caroline Pirjo-Riitta Odd Bjørn Anne M Tor- Erik Rune Per Irene Ole Ellen Johannes Egil Leidulf Arne Eva

Abstrakt nr.

153 33 124 154 54 136 110 75 7 122 100 102 81 133 140 50 68 8 114 88 9 137, 138, 139 126, 127 148 78 81 41, 42 61 35 102 87 83 60, 61 85, 86 117, 119, 122 41, 43 15 21 39, 41, 42 61 107 75, 76, 77, 78 144 48, 90 123 122 100 154

287

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

Etternavn Simonsen Sjo Sjøberg Skagemo Skari Skattum Skjerven Skjetne Skrbic Skyrud Slagsvold Smestad Småstuen Snartland Sneve Solbakken Sorger Sparrelid Spigset Stangeland Steene Stensaker Stoldt Stornes Stuedal Støle Melsom Sundhagen Svanevik Svendsen Sylvester-Jensen Sæter Sæter Sæther-Hagen Sætnan Søreide Søreide Søvik Saatvedt Tangvik Thaulow Thorsen Thorsen Thorsen Thorsen Thosevik Torbjørn Tysland Tønseth

288

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Are Ole Thomas Caroline Hans Jorunn Helle Kristine Paal Biljana Katrine Carl-Erik Kyle Milada Steinar Anna Mohn Arne Mide Hanne Ernesto Olav Lodve Berit Ingrid Stephan Tore Christina Helene Jon Otto Marius Øyvind Hans Christian Thorstein Christine B Trine Elisabeth Kjetil Jon Arne Torgeir T Kjell Randi Julie Thomas Kenneth Trygve Barbara Kenneth Kjell Torbjørn Ole Kim Aleksander

Abstrakt nr.

121 47, 87, 96 1, 2 63 75, 77, 78 43 142 121 102 44 105, 106 148 39 102 92 83 136 61 8, 140 152 149 55, 57 62 82 4 106 107 42 152 7 36, 71 75 17 4 161 161 43 123 45 97 158 116 19 161 158, 161 109 36 13

Etternavn Ulveseth Ulvik Urban Urdal Urheim Utnes Varankian Varghese Vassmyr Veiby Holm Vigrestad Vik Viste Voll Warberg Wasmuth Weum Wibe Wiedswang Wik Winnerkvist Wirsching Wold Woldbæk Wæhre Yassin Zochowski Ødegaard Økdal Ørbo Østbyhaug Østerud Aabakken Aahlin Aamodt Aarsæther Aas Aas Hansen Aas Nergaard Aasekjær Aass

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Ole Kristian Øyvind Malte Andreas Stig Thomas Nairy Mercy Brita Henriette Line Christel Loe Renate Asgaut Marianne Eivind Andreas Hans Sven Arne Gro Tom Anders Jan Edvind Sverre Per Reidar Anne Mohammeda Kristian Heidi Tori Marte Heidi Sæther Ole Arvid Lars Eirik Kjus Henrik Erling Kirsti Christofer Kathrine Kjartan Terje

Abstrakt nr.

124 29, 30, 31 118 17 117, 121 124 35 123 56, 104 8 32 27, 28 155, 156, 157 45 153 55, 57 93 1, 2 82 87 97 131 156 102, 108, 115 125 16, 17 9 75 153 28 132, 133 140 164 54 53 137,138, 139 23 26 102 132, 133 91 118, 130

289

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

290

Vitenskapelige forhandlinger

Vitenskapelige forhandlinger

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG

291

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

292

Vitenskapelige forhandlinger

Etternavn Altreuther Arntzen Augestad Ausen Bakkehaug Bakken Barnoiu Birke Birketvedt Bjerke Bjerkseter Bliksøen Blindheim Borch Borgenvik Brun Bruseth Bøe Chaudhry Christensen Dadfar Dahle Dahle Dehli Durbeck Eggum Eidissen Liyanarachi Eriksen Fadnes Folkestad Folkvord Foshaug Fredheim Karlsen Fyhn Førland Gaski Gaupset Gill Gosciewska Grane Grønvold Gulseth Hannestad Harneshaug Haug Hauge Heie Heimdal

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Martin Trine Knut Magne Kjersti Bård Torbjørn Ovidiu-Spiru Harriet Kjersti Lars Martin Christopher Marte Augun J Knut Thore Vegard Ole Rebecca Muiz Nora Helene Aydin Petter Stausland Gry Trond Annichen Rune Silje Iren Amund Henrik Karoline Oddry Sigurd Henrik Sidsel Thomas J. Dag T Iver Anders Robin Silje Malgorzata Kristian Lars Eirik Ingrid Jill-Randi Helene Marie Tobias Anette Emilie Anne

Abstrakt nr.

112, 113 70 44, 92 8, 140 5 101, 103 36 27 73 86 23 162 37 47 19 149 71 32 1, 2 48 64 46 126, 127 85 94 137, 138, 139 51 146 130 93 87 147 133 76 63 96 66 39 11, 12, 52 164 80 17 58 31 95 91 157 53

293

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

Etternavn Helgeland Hoel Hoel Hoem Huse Hølmebakk Indrevåg Isern Johnsen Johnson Karlsen Karlsvik Karsrud Kiserud Kjellevold Kolseth Kommedal Ekroll Kristinsson Krohg-Sørensen Kvåle Kaarstad Dahl Langø Larsen Lerstad Lid Lilletvedt Lindal Lohne Lossius Lund Løfsgaard Løgavlen Løvvik Merete Mevik Mikkelsen Mikkkelsen Mjøen Moen Moen Monshaugen Møinichen Nergård Nilsbakken Nilsen Nilsson Nyborg Nylenna

294

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Erik Henrik Tom Lars Lars Peder Toto William Anne Elisabeth Lydia Ida Remi André Ann-Karoline Inga Jerin George Kristin Solveig Moss Siri Jon Kirsten Rune Sigrid Thomas Johannes Wiik Aase Knut Sindre Cecilie Fredrik Platou Frank William Johansen Randi Størdal Lars Vilde Victoria Kari Helgeland Kjersti Audun Mattis Sundhagen Even Christian Arvei Oddvar Ida Unn Inger Solveig Inger Marie Waal Siri Rasmus Christoffer Øyvinv

Abstrakt nr.

129 100 123 20 168 62 116 15 110 67 79 24 153 148 50 122, 124 151 43 111 26 121 136 161 28 34 143 166 68 82 38 21 55 98 99 145, 150 74 49 167 118 165 33 72 10 160 142 25 105 134

Etternavn Ohnesorge Oskal Panczel Pasovic Persson Philips Pedersen Risum Rushfeldt Røkkum Røsok Salte Sandvik Schistad Schultz Setså Sharapova Sjøberg Skeie Skrbic Skuladottir Smenes Snartland Sola Son Steinholt Stensaker Stokke Storli Storm-Larsen Stuedal Støle Melsom Svanevik Tahir Thorgersen Torbjørn Torp Tønseth Ulvik Varghese Vatnaland Vennemo Vestlid Vik Vindenes Vindenes Vonen Warberg Wasmuth

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Susanne Lene Georg Lara Robert Matongo Ellinor Øyvind Christian Henrik Bård Odd Bjørn Jorunn Magnus Johannes Erling Johan Svetlana Thomas Eli Biljana Hildur Benedikte Therese Vilde Harald Yesol Ingeborg Ingrid Siri Kristian Eeg Christopher Christina Helene Marius Aminah Ebbe Billmann Torbjørn Morten Kim Alexander Øyvind Mercy Ingelin Langenes Jørgen Magdalena Aas Renate Hallvard Harald Bjarte Mari Husom Eivind Hans H.

Abstrakt nr.

75 4 6 65, 99 117 132 107 69 18 60, 61 42 40 77 90 152 84 14 45 102 7 131 135 158 114 159 57 22 89 163 3 106 41 128 83 109 141 16 29, 30 56, 104 120 119 144 155, 156 9 13 125 88 81

295

Forfatterregister

21.-25. oktober 2019

21.-25. oktober 2019

Etternavn Wold Waage Ødegaard Østensen Aarsæther Aas-Eng

296

Vitenskapelige forhandlinger

Fornavn Bjørn Håvard Anne Heidi Katrine Emilie Erling Kristine

Abstrakt nr.

108, 115 54 154 78 35 97

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

297

Forfatterregister

Notater

21.-25. oktober 2019

Notater

298

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

299

Forfatterregister

Notater

21.-25. oktober 2019

Notater

300

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

301

Forfatterregister

Notater

21.-25. oktober 2019

Notater

302

Vitenskapelige forhandlinger

21.-25. oktober 2019

Vitenskapelige forhandlinger

303

Forfatterregister

Notater

21.-25. oktober 2019

Notater

304

Vitenskapelige forhandlinger

NORSK KIRURGISK FORENING PRESENTERER

KIRURGMIDDAGEN 2019

24/10-19 ULLEVAAL PANORAMA KL. 19:30

Kirurgmiddagen blir på torsdagen som tidligere,

• Norsk barnekirurgisk forening

men vil i år være på Ullevaal Panorama, – byens

• Norsk forening for bryst-

mest unike eventlokale med en glassfasade på

og endokrinkirurgi

hele 100 kvm.

• Norsk forening for

Kirurgmiddagen vil være for alle, uavhengig av

• Norsk forening for

gastroenterologisk kirurgi spesialitet.

maxillofacial kirurgi • Norsk karkirurgisk forening

Vi starter med Aperitif i baren ved overgangen

• Norsk plastikkirurgisk forening

til hotellet kl. 19:30, og går samlet til

• Norsk thoraxkirurgisk forening

Kirurgmiddagen kl. 20:00.

• Norsk urologisk forening • FUNK

For de som kommer senere er inngangen ved tårn A / A1. Denne finner du like ved Milsluker’n og Burger King på vestsiden av stadion.

Påmelding og betaling via: kirurgmiddagen.hostmotet.no

234 I KIRURGEN 3-2019

3 RETTERS MIDDAG OG PRISUTDELING KR. 499,-

www.WebPress.no