Vitenskapelige forhandlinger 2007

04-10-07

10:51

Side 1

Vitenskapelige forhandlinger 2007

www.borg-as.no

Omslag Høstmøte 2007:Omslag Høstmøte 2007

Vitenskapelige forhandlinger De Norske Kirurgiske Foreninger

83. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 22.-26. oktober 2007 Redaktør: Lars Vasli

04-10-07

10:51

Side 2

ID:Onko-89-07

Omslag Høstmøte 2007:Omslag Høstmøte 2007

ID:Onko-90-07

fulvestrant

AstraZeneca AS Hoffsveien 70 B Boks 200 Vinderen N-0319 OSLO Tlf 21 00 64 00 Faks 21 00 64 01 www.astrazeneca.no

AstraZeneca AS Hoffsveien 70 B Boks 200 Vinderen N-0319 OSLO Tlf 21 00 64 00 Faks 21 00 64 01 www.astrazeneca.no

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSK KIRURGISK FORENING 22. – 26. OKTOBER 2007 Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi Norsk karkirurgisk forening

Norsk nevrokirurgisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening

Årets Høstmøte er det 83. Høstmøtet i regi av Norsk Kirurgisk Forening.

For første gang på mer en 25 år arrangerer vi et Høstmøte uten de ortopediske kirurgene. De arrangerer i år sitt eget møte.

Den vitenskapelige aktiviteten i det kirurgiske fagmiljøet er fortsatt høy. Resultatet er en ”solid” utgave av «Vitenskapelige Forhandlinger». Imidlertid er boka blitt slankere når ortopedene nå ikke er med. Boka inneholder program for hele Høstmøteuken, samt abstrakt for de frie foredrag. Abstraktene er i det vesentlige trykket slik de er innkommet. Alle abstrakt er vurdert og ordnet i rekkefølge av de respektive spesialforeninger.

All informasjon om årets Høstmøte ligger på internett (www.legeforeningen.no/nkf).

Her finner du fullstendig program, med alle abstrakt som presenteres under møtet.

De fleste utstillerne er samlet i eget lokale, Valhall. Benytt anledningen til å besøke våre utstillere, og gjøre deg kjent med nye produkter som blir presentert!

Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger.

Høstmøteuken byr på et stort og variert program.

Kirurgmiddagen avholdes torsdag 25. oktober klokken 20.00. Billetter selges i sekretariatet fram til torsdag klokken 14.00. Middagen er et samarbeid mellom Norsk kirurgisk forening og spesialforeningene. Vi regner med at middagen blir det samlende sosiale høydepunkt i Høstmøteuken. I år kan vi glede oss til topp underholdning med Overlege Børge Ytterstad. Tusen takk til Ytterstad sekstetten. Det blir Piano, bass, trommer, sax, tompet og vokalist – alle i den nasjonal eliten.

Vi takker annonsører, utstillere og foredragsholdere.

Vel møtt til Høstmøtet.

Lars R. Vasli Redaktør, teknisk ansvarlig

1

20.09.2007

13:09

Side 1

Ref.nr.: 0407-2007

Fragmin ann Vitenskapl Forhandl sept07.qxp

TM

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

INNHOLD

Forord Innhold Programoversikt Universitetskurs Møter og symposium Årsmøter, generalforsamlinger Til møteledere og foredragsholdere Utstillinger Frie foredrag Nevrokirurgi Plastikkirurgi Urologi Gastroentrologi Karkirurgi Thoraxkirurgi Mamma- og endokrin kirurgi Traumatologi Maxillofascial kirurgi Abstrakt Forfatterregister

Program side 1 3 5 - 12 13 - 22 23 - 48 49 - 66 67 - 72 73 - 82 83 84 88 93 98 110 113 116 119 120 123

-

87 92 97 109 112 115 118

Abstrakt nr.

1 27 63 100 190 209 231 255 266

-

26 62 99 189 208 230 254 265 269

3

Unik kombinasjon - klar til bruk.

TachoSil®- pålitelig hemostase og vevsforsegling.1,2 Hemostase på 3-5 minutter.1 • Den eneste kombinasjon av kollagen, humant fibrinogen og trombin.3 • Ideel ved behov for rask og effektiv hemostase.2 • Kan klippes til ønsket fasong.2 • Enkelt å applisere rundt anatomiske strukturer.2 • Er elastisk og har en sterk limende evne.3

1) Czerny et al. Collagen patch coated with fibrin glue componets.Journ.of Cardiovasc.surg. Vol 41,no 4,553-557, 2000 2) Preparatomtale SPC 3) Carbon RT: Evaluation of biodegradable fleece-bound sealing: History, material science, and clinical application. Tissue engineering and biodegradable equivalents. Scientific and clinical applications. Edited by Lewandrowski K-U, Wise DL, Trantolo DJ, Gresser JD, Yaszemski MJ, Altobelli DE. Marcel Dekker, 2002.

Nycomed P.O. Box 205 NO-1372 Asker Norway

TachoSil_annonse.indd 1

Tel: +47 66 76 30 30 Fax: +47 66 76 36 36 E-mail: tachosil@nycomed.no www.nycomed.no www.tachosil.com

05-10-05 15:11:11

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

PROGRAMOVERSIKT

5

C TachoSil «Nycomed Pharma»

Lokalt hemostatikum.

ATC-nr.: B02B C

MEDISINERT SVAMP: Hver medisinert svamp inneh. pr. cm2: Humant fibrinogen 5.5 mg, humant trombin 2,0 IE, equint kollagen, humant albumin, riboflavin (E 101), natriumklorid, natriumsitrat, L-argininhydroklorid.

Indikasjoner: TachoSil er indisert som støttebehandling ved kirurgiske inngrep for å bedre hemostasen der standardteknikker ikke er tilstrekkelige. Effekt er bare vist ved leverkirurgi.

Dosering: Kun til lokalt bruk. Skal bare brukes av erfarne kirurger. Det er utilstrekkelig informasjon om bruk til barn. Antall TachoSil som anvendes bør alltid være i samsvar med det underliggende kliniske behov, relatert til størrelsen på sårflaten og må vurderes individuelt av den behandlende kirurg. I kliniske studier har valg av dosering vanligvis variert mellom 1-3 svamper (9,5 cm x 4,8 cm), men bruk av opptil 7 er rapportert. For mindre sårflater, f.eks. ved minimal invasiv kirurgi, anbefales TachoSil av mindre størrelse (4,8 cm x 4,8 cm eller 3,0 cm x 2,5 cm).

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor et eller flere av hjelpestoffene.

Forsiktighetsregler: Kun til lokalt bruk. Skal ikke brukes intravaskulært. Data for anvendelse ved nevrokirurgi, karkirurgi eller ved gastrointestinal anastomose foreligger ikke. Som for alle legemidler inneholdende proteiner, kan allergiske hypersensitivitetsreaksjon er oppstå. Tegn på hypersensitivitetsreaksjoner er utslett, generell urticaria, tetthetsfølelse i brystet, tungpustenhet, hypotensjon og anafylaksi. Dersom disse symptomer/tegn oppstår, skal administrasjonen avbrytes umiddelbart.

Hvis sjokktilstand inntrer, skal gjeldende prosedyre for sjokkbehandling følges.

Tiltak for å forebygge infeksjoner ved bruk av legemidler fremstilt fra humant blod eller plasma omfatter seleksjon av blodgivere, screening av hver enkelt tapping og plasmapooler for infeksjonsmarkører, og effektiv inaktivering/ fjerning av virus som en del av produksjonsprosessen. Til tross for dette kan man ikke fullstendig utelukke muligheten for overføring av smittsomme agens. Dette gjelder også virus eller patogener som hittil er ukjent. Tiltakene anses å være effektive mot kappekledde virus som HIV, HBV og HCV, og mot det ikke-kappekledde viruset HAV. Tiltakene har begrenset verdi mot ikke-kappekledde virus som parvovirus B19. Infeksjon med parvovirus B19 kan være alvorlig for gravide kvinner (fosterinfeksjon) og for personer med immundefekt eller økt erytropoiese (f. eks. hemolytisk anemi). Av hensyn til pasientene anbefales det meget innstendig å journalføre navn og batchnummer hver gang TachoSil benyttes, for å registrere forbindelsen mellom pasient og den anvendte batch av legemiddelet.

Interaksjoner: Undersøkelse av interaksjon med andre legemidler foreligger ikke. Som for tilsvarende preparater eller trombinoppløsninger, kan det aktuelle legemiddelet denatureres ved kontakt med oppløsninger som inneholder alkohol, jod eller tungmetaller (f. eks. antiseptiske løsninger). Denne type substanser skal fjernes så godt som mulig før bruk av TachoSil. Graviditet/Amming: Sikkerheten ved bruk av TachoSil under graviditet eller amming er ikke klarlagt i kontrollerte kliniske studier. Eksperimentelle dyrestudier er utilstrekkelige til å vurdere reproduksjonstoksiske effekter, og/eller effekter på, embryo/fosterutvikling, svangerskapsforløp, fødsel og/eller postnatal utvikling. Skal ikke administreres til gravide og ammende kvinner, hvis ikke strengt nødvendig.

Bivirkninger: Sirkulatoriske: Livstruende tromboemboliske komplikasjoner kan forekomme dersom legemiddelet utilsiktet administreres intravaskulært. Øvrige: Hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner kan oppstå i sjeldne tilfeller hos pasienter behandlet med fibrin. I enkelte tilfelle har disse reaksjoner utviklet seg til alvorlig anafylaksi. Slike reaksjoner kan spesielt observeres ved gjentatt bruk av legemiddelet eller dersom det administreres til pasienter med kjent hypersensitivitet overfor noen av innholdsstoffene i legemiddelet.

Undersøkelser: Antistoffer mot innholdsstoffer i fibrinpreparater til sårlukking kan forekomme i sjeldne tilfeller.

Overdosering/Forgiftning: Det er ingen rapporterte tilfeller av overdosering.

Egenskaper: Inneholder fibrinogen og trombin som et tørket belegg på overflaten av en kollagensvamp, den aktive siden er farget gul. Ved kontakt med fysiologiske væsker, f.eks. blod, lymfe eller fysiologisk saltvann, oppløses innholdsstoffene i belegget og diffunderer delvis inn i såroverflaten. Dette etterfølges av fibrinogen-trombinreaksjonen som initierer det siste trinnet av den fysiologiske blodkoagulasjonsprosessen.

Fibrinogen blir omdannet til fibrinmonomerer som spontant polymeriserer til et fibrinkoagel, og som på denne måten holder kollagensvampen fast til såroverflaten. Fibrin blir deretter kryssbundet med endogen koagulasjonsfaktor XIII, og danner derved et tett, mekanisk stabilt nettverk med gode limende egenskaper som bidrar til å lukke såret. I 2 kliniske studier er hemostase vist hos 240 pasienter som gjennomgikk delvis leverreseksjon. Ytterligere en kontrollert klinisk studie (n = 189), som undersøkte sårlukking ved lungekirurgi, viste ikke bedre effekt enn standardbehandling, målt ved luftlekkasje.

TachoSil er beregnet kun til lokalt bruk. I dyrestudier er det vist progressiv bionedbrytning av TachoSil. Fibrinkoagelet metaboliseres på samme måte som endogent fibrin ved fibrinolyse og fagocytose. TachoSil degraderes ved resorpsjon til vev. Ca. 24 uker etter applikasjon er det kun små rester tilbake, uten noen tegn til lokal irritasjon.

Andre opplysninger: Leveres ferdig til bruk i sterile pakninger og må behandles deretter. For instruksjoner vedrørende bruk og håndtering, se pakningsvedlegg.

Pakninger og priser: 9,5 cm x 4,8 cm: 1 stk. kr 3608,60.

4,8 cm x 4,8 cm: 2 stk. kr 3966,10. 3,0 cm x 2,5 cm: 1 stk. kr 713,20. 3,0 cm x 2,5 cm: 5 stk. kr 3429,80.

7

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Gastroentrologi

Kaffe Ca. mam. kurs

Ca. mam. kurs

Lunch

Ca. mam. kurs

Plastikkirurg

Nevrokirurgi

AUDI B

Urologi

NOBEL

MANDAG 22 OKTOBER 2007

Servering Servering DKFO-debatt DKFO-debatt DKFO-debatt DKFO-debatt

AUDI-A

Distance: 189 in

SAGA C

VAAGE

Mamma/endokrin

BERGMANN

Generell kir.

Trumatologi

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30

Vitenskapelige forhandlinger

Distance: 13,91 mm

kl. SAGA AB 08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30

22-26 oktober 2007

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30

Kaffe Symp - Inter medical

Lunch Gastro - diverse ff

Kaffe Ă˜sofagus Ventrikkel

THORACOLAP SYMP Bariatric surgery

SAGA AB

Kaffe Ca. mam. kurs

Ca. mam. kurs

Lunch

Kaffe Ca. mam. kurs

Ca. mam. kurs

SAGA C

Kaffe Traume-symposium

Kaffe Traume-symposium

AUDI B

Kaffe Kar - kurs

Kar - kurs

Lunch

Kaffe Kar - kurs

Kar - kurs

NOBEL

TIRSDAG 23 OKTOBER 2007

Traume-symposium

Lunch

Traume ff

AUDI-A

BERGMANN

VAAGE

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30

22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger

8

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30

9

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

NGKF - GF

Kaffe Gastro - Nedre

Gastro - Nedre

Gastroentrologi

Kaffe Ca. mam. kurs

Ca. mam. kurs

Lunch

Kaffe

Kaffe Gastro - Nedre

Lunch

Ca. mam. kurs

SAGA C

SAGA AB Gastro - diverse ff Gastro - Barn

Nevrokirurgi

Urologi Aften

Craniofacialt selskap GF

Laparoskopi i urologien

AUDI B

Kaffe

Urologi

KARKIR. DEBATT

Lunch

Kaffe Kar ff

NORKAR

NOBEL

ONSDAG 24 OKTOBER 2007

Plastikkirurg

AUDI-A

VAAGE

Mamma/endokrin

BERGMANN

Generell kir.

Trumatologi

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30

22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forha ndlinger

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00

KIRURG MIDDAG

NKF-GF NKF-GF NKF-GF NKF-GF

Kaffe Gastro - Øvre

Gastro - Øvre

Lunch

Kaffe Gastro - Øvre

SAGA AB Gastro - Øvre

KIRURG MIDDAG

NFEP GF

Plastikkir. GF

Kaffe Plastikkir.

Plastikkir.

Lunch

Kaffe Plastikkir.

SAGA C Plastikkir. ff

KIRURG MIDDAG

Endokrin GF

KIRURG MIDDAG

Urologi GF

Lunch

Kaffe Urologi ff

Urologi ff

AUDI B

BERGMANN

VAAGE

kl.

08:00 Kar ff 08:30 Nevrokir. Ff Hernia Surgery 09:00 Kaffe 09:30 Kar ff 10:00 Kaffe Kaffe 10:30 Lunch Nevrokir. Ff Hernia Surgery 11:00 11:30 Kar GF Lunch 12:00 12:30 Nevrokir. Ff Lunch 13:00 Maxillofac.-FF 13:30 Maxillofac. GF 14:00 Kaffe 14:30 Thorax GF Nevrokir. Ff 15:00 15:30 Nevrokir. SYMP 16:00 16:30 UNIKARD 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 KIRURG MIDDAG KIRURG MIDDAG KIRURG MIDDAG 20:00

NOBEL

TORSDAG 25 OKTOBER 2007

Kaffe Endokrin -SYMP

Endokrin ff

Lunch

Kaffe Endokrin ff

AUDI-A Endokrin ff

22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger

10

Lunch

Gastroentrologi

Plastikkirurg

Nevrokir. GF

Lunch

Kaffe Nevrokir. Symp

Nevrokirurgi

Urologi ff

Lunch

Kaffe Urologi ff

Urologi ff

AUDI B

Urologi

Thorax ff

Lunch

Kaffe Thorax ff

Thorax ff

NOBEL

FREDAG 26 OKTEBER 2007

Kaffe Gastro Symp

AUDI-A

Nevrokir. Symp

SAGA C

Gastro Symp

SAGA AB

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00

VAAGE

Mamma/endokrin

BERGMANN

Generell kir.

Trumatologi

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00

22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger

11

AstraZeneca AS Hoffsveien 70 B Boks 200 Vinderen N-0319 OSLO Tlf 21 00 64 00 Faks 21 00 64 01 www.astrazeneca.no, www.halsbrann.com www.ibd.no

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

UNIVERSITETSKURS

13

Vet dine brystkreftpasienter hvordan det føles når skjelettet begynner å svikte?

Sannsynligvis ikke!

2894/03.2006

ZOMETA er det mest effektive bisfosfonatet til å redusere risikoen for utvikling av skjelettkomplikasjoner. Sammenlignet med placebo reduserer ZOMETA risikoen med 41% hos pasienter med brystkreft og skjelettkomplikasjoner.

Pavlakis N et al. Bisphosphonates for breastcancer.

The Cochrane Database of systematic Reviews 2005. Issue 3.

Novartis Norge, Postboks 237 Økern, 0510 Oslo, Tlf. 23052000, Faks: 23052001, www.novartis.no/www.zometa.no

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Kurs : O-22628 Cancer mammae - diagnose, behandling og adjuvant terapi 22.10.2007 – 25.10.2007

Målgruppe: Kurset er planlagt for kirurger i utdannelse for spesialiteten bryst- og endokrinkirurgi og er obligatorisk for denne gruppen. Også onkologer,, radiologer og patologer i utdanning med spesiell interesse for cancer mamma vil ha nytte av kurset. Leger i utdannelse i generell kirurgi og allmennpraktikere vil få godkjent dette kurset Læringsmål: Deltakerne skal tilegne seg den nødvendige basale kunnskap om biologi, utredning og behandling av primærcancer i mammae. Det vil også bli gitt orientering om residivbehandling og spesielle problemer.

Kurssted: Rica Holmenkollen Park Hotell Kurskomite Rolf Kåresen (kursleder på vegne av spesialitetskomiteen) og Erik Wist (på vegne av NBCG). Begge Ullevål Universitetssykehus Kursprogram Mandag 22.10.2007 Epidemiologi/genetikk Møteleder: Rolf Kåresen 10.00 10.15 11.00 11.45 12.30 13.15

14.00

Åpning av kurset. Kursleder.

Forekomst/utviklingstendens og risikofaktorer for brystkreft. Lars Vatten, Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet.

Basale genetiske mekanismer, lynkurs for kirurger. Hans Kristian Vollan, Ullevål iniversitessykehus/Riks-Radiumhospitalet Lunsj.

Genanalyser som prognostisk og prediktivt verktøy. Therese Sørlie, RiksRadiumhospitalet Utredning av risiko for arvelig brystkreft. Anbefalte retningslinjer for oppfølgning og profylaktisk mastektomi. Pål Møller, Genetisk avdeling, RiksRadiumhospitalet Pause

Diagnostikk 14.15 15.00

15.30

16.00 16.30

Billeddiagnostikk. Marit Muri Holmen, Røntgenavdelingen, RiksRadiumhospitalet.

Makroskopis og mikroskopisk anatomi og patologi. Fibroadenomatose, epitelhyperplasi med og uten atypi/in situ forandringer. Hvor går skillelinjene?

Histologiske cancertyper og betydning for prognose. Lars Akslen, Patologisk anatomisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

Finnålsaspirasjonscytologi versus syliderbiopsi ved palpable og ikke palpable malignitetssuspekte forandringer. Immuncytokjemiske metoder. Torill Sauer, Anatomisk patologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus.

Trippeldiagnostikkens fallgruber. Diskusjon: Auditoriet, Skaane, Akselen, Sauer, Turid Aas Slutt

15

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Tirsdag 23.10.2007 Møteleder: Turid Aas

Diagnostikk/Behandling 8.30 Mammografiscreening. Overdiagnostikk eller nyttig? Hva med de yngre enn 50 år og eldre enn 70? Berit Damtjernhaug, Kreftregistret.

9.10 Hovedlinjer i klinisk undersøkelse. Utvikling og behandling av benigne lidelser i mamma: Gynecomasti, kronisk mastitt, juvenil papillomatose, fibroadenomer etc. Turid Aas, Kirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

9.40 Pause.

10.00 Logistikk for diagnostikk og behandling. Vacumbiopsiens plass. Roald Guleng, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Sykehuset i Østfold 10.40 Kirurgisk behandlingsstrategi, når brystbevarende og når radikalkirugi? Ellen Schlichting, Ullevål universitetssykehus.

11.20 Lunsj 12.30 Konvensjonell strålebehandling etter primær kirurgi. Indikasjoner, resultater og senfølger. Bjørn Naume.

13.10 Intraoperativ stråleterapi. Er den klar for rutinebruk og i så fall for hvilke pasientgrupper? Steinar Lundgren, Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet.

13.40 Pause 14.00 Systemisk adjuvant behandling til stadium 1 og 2. Bjørn Naume 14.40 Behandling og oppfølging av lobulær og duktal epitelhyperplasi og lobulært og duktalt carcinoma in situ. Rolf Kåresen, Ullevål universitetssykehus 15.20 Brystkreft som psykisk traume. Inger Schou, Kirurgisk divisjon, Ullevål universtitessykehus.

16.00 Slutt

16

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Onsdag 24.10.2007 Møteleder: Ivar Guldvog Precancroser/oppfølging 0830 0850

9.40 10.00 10.20 11.20

Grunnlag for rutinemessig kontroll etter operasjon. Hvordan og av hvem?

Jan Erik Varhaug, Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Neoadjuvant chemotherapy. Advantages compared to postoperative chemotherapy? What can we learn about the biology of the tumor? John A. Olson, MD, PhD. Department of Surgery, Duke University Medical Center, Durham, NC, USA Fysioterapi ved cancer mammae. Åse Sager, Ullevål Universitetssykehus.

Pause Onkoplastisk kirurgi. Rekonstruktiv kirurgi etter ablatio mammae. Sverre Harbo, Ullevål Universitetssykehus.

Lunsj

Residiv/spesielle problemer 12.30 Mekanismer for vekst og metastasering av brystkreft. Anne Hansen Ree, Onkologisk avdeling, Det Norske Radiumshospital.

13.00 Lokale og regionale residiv. Behandling og senresultater. Bjørn Naume 13.30 Prinsipper for behandling av fjernmetastaser. Erik Wist.

14.00 Pause 14.20 Diagnosikk og behandling av phylloidestumor og sarcomer. Niels Kroman, Rigshospitalet, København 14.50 Cancer mammae hos eldre og hos menn. Utredning og behandling av akillemetastaser med ukjent utgangspunkt. Ivar Guldvog, Sjukehuset Telemark 15.20 15.50 16.20 16.30

Risiko for brystkreft og tilbakefall av brystkreft ved bruk av østrogener. Ole Erik Iversen Haukeland Universitessykehus Cancer under og etter gravitet. Nils Kroman, Rigshospitalet, København Innlevering av evalueringsskjema.

Slutt

17

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Kurs nr.:O-22459 Karkirurgi - hva karkirurgen må vite 23.10 - 23.10.2007 Målgruppe: Leger under utdanning samt spesialister i karkirurgi, generell kirurgi, samt radiologer med interesse for den vaskulære intervensjonsradiologien.

Læringsmål: Deltakerne skal oppdatere seg innen faget karkirurgi, spesielt nålr det gjelder akutte tilstander innen karkirurgi.

Innhold: Kurset baseres på forelesninger med gode visuelle demonstrasjoner.

Kurskompendium vil bli utdelt. Det er avsatt god tid til plenums-diskusjoner med innspill fra kolleger fra ulike læresteder.

Kurskomite: Øyvind Risum (kursleder), Tor Flørenes, Jørgen J.Jørgensen. Oslo Vaskulære Senter (OVS).

Kurssted: Rica Holmenkollen Park Hotell Tirsdag 23. oktober 2007 08.30 Åpning av kurset: Øyvind Risum Generelt 08.35 Praktisk sirkulasjonsfysiologi for karkirurger. Einar Stranden. Aker Universitetss.

08.55 Tips for karkirurger uten sirkulasjonsfysiologisk laboratorium. Carl Erik Slagsvold, Aker Universitetssykehus. Aker Universitetssykehus 09.35 Statiner: når og hvor mye. Tone Nerdrum. Aker Universitetssykehus 09.45 Diskusjon 10.00 Pause Carotiskirurgi 10.30 Utredning og oppfølging etter carotiskirurgi. Sigrunn Brækken. Ullevål universitetssykehus.

10.45 Er det riktig å operere asymptomatiske carotisstenoser? Jarlis Wesche Akershus universitetssykehus.

11.00 Hvordan å unngå komplikasjoner ved carotiskirurgi. Kirsten Krohg-Sørensen.

Rikshospitalet.

11.15 Carotis PTA og stent: når og hvordan. Gunnar Sandbæk. Aker Universitetssykehus.

11.25 Diskusjon Perifer karkirurgi 11.45 Trombolyse av tette bypass. Lars Erik Staxrud. Aker Universitetssykehus.

12.00 Er det riktig å bruke syntetisk bypass ovenfor kneet? Steinar Aune, Haukeland sykehus.

12.15 Diskusjon 12.30 Lunsj

18

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Diverse 13.30 Varicekirurgi - en oppdatering. Antonio Rosales. Aker Universitetssykehus.

13.45 Leggvene trombose: diagnostikk og behandling. Erik Halbakken. Vestfold sykehus.

14.00 En signifikant arteria renalis stenose: Hva gjør vi? Pål Dag Line. Rikshospitalet.

14.15 Infisert bypass i lysken: diagnose og terapi. Steinar Solberg. Rikshospitalet.

14.45 Diskusjon 15.00 Pause

15.15 Forfatte en vitenskapelig artikkel. Jørgen J.Jørgensen. Aker Universitetssykehus.

15.30 Kritisk vurdering av en vitenskapelig artikkel. Øyvind Risum. Aker Universitetssykehus.

15.45 Skal det tas økonomiske hensyn ved valg av behandling? Jon Otto Sundhagen, Aker Universitetssykehus.

16.00 Diskusjon 16.15 Slutt

19

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Kurs nr.:O-22596 Thoraxkirurgi 23.10 - 24.10.2007 Målgruppe: Leger under utdanning i thoraxkirurgi. Kan også være av interesse for leger under videre- og etterutdanning i karkirurgi, hjertesykdommer, lungesykdommer og anestesiologi.

Læringsmål: Det teoretiske grunnlag for diagnostiske og terapeutiske metoder for det kardiovaskulære og respiratoriske system, samt utførelse av thoraxkirurgiske inngrep.

Kurskomite: Odd Geiran (kursleder), Jan L. Svennevig og Egil Seem, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet Kurssted: Rikshospitalet, OSLO Tirsdag 23. oktober 2007 Koronar hjertesykdom 08.00 Introduksjon v/ kursleder.

08.15 Patogenese, patofysiologi og definisjoner ved koronar hjertesykdom 09.00 Non-invasiv utredning (EKG, AKG, Ekkokardiografi, Nuklærmedisinske metoder).

Stille ischemi.

09.45 Pause 10.00 Koronarangiografi er fortsatt gullstandard.

Hva med CT og MRI ved kronisk koronarsykdom?

10.30 PCI / stentbehandling. Hvilke pasienter - hvilke resultater - hvilke komplikasjoner?

11.00 Koronar bypass. Langtidsresultater.

11.45 Pause 12.30 Behandlingsalgoritme ved akutt koronarsyndrom 13.00 Ustabil angina pectoris. Den akutt ischemiske pasient. Taktikk ved operativ behandling.

Myokardpreservasjon. Postinfarktkomplikasjoner.

13.30 Arteriell revaskularisering.

14.00 Off-pump kirurgi. Rasjonale, teknikk og hva vet i dag?

14.30 Pause 15.00 Hvilken behandling skal vi velge - kasuistikker.

16.00 Hva gjør vi når pasienten ikke kommer av maskin?

Assistert sirkulasjon.

16.30 Hjertetransplantasjon ved koronar hjertesykdom.

16.45 Sekundærprofylakse. Antikoagulasjon og platehemmere.

17.15 Slutt

20

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Onsdag 24. oktober 2007 Thorakale aneurysmer og disseksjoner 08.00 Nomenklatur og klassifikasjon.

08.15 Diagnostiske metoder - ekkokardiografi.

08.30 Radiologiske metoder.

09.00 Anestesi og organpreservasjon.

09.30 Kirurgisk teknikk og resultater.

10.00 Pause Lungecancer 10.20 Epidemiologi. Klassifikasjon. Resultater. Er prognosen fortsatt den samme?

10.50 Diagnostikk og operabilitetsvurdering.

11.20 Kirurgisk teknikk. er mini-invasive metoder av verdi?

12.00 Cytostatika og strĂĽlebehandling.

12.30 Pause 12.45 Endobronchial behandling.

13.00 Evaluering. Kurs prøve 13.15 Slutt

21

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

22

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

MØTER OG SYMPOSIUM

NR

Dag

KL

Møterom

S-1

Man.

19:15

Audi-A

S-2

Tir.

12:00

Audi-A

S-3

Tir.

09:00

Saga-AB

S-4

Tir.

11:15

Saga-AB

S-5

Tir.

16:00

Saga-AB

S-6

Ons

13:00

Audi-B

S-7

Ons

13:30

Nobel

S-8

Tor.

14:00

Audi-A

S-9

Tor.

16:00

Bergmann

S-10

Fre.

09:00

Audi-A

S-11

Tor.

09:00

Vaage

S-12

Tor.

17:00

Nobel

S-13

Tor.

13:00

St.rom 5-6

S-14

Fre.

09:00

Saga-AB

Sid e

Møter og symposium

DKFO: Kirurgisk funksjonsfordeling i Helse Sør-Øst Traume Symposium: Nasjonalt traume system Bariatrisk kirurgi Øsofagus kirurgi / Ventrikkel Kirurgi Complex abdominal wall defects and hernias Laparoskopi i Urologi Diskusjonsmøte: 2009 – Karkirurgiens år Translasjonsforskning Vilhelm Magnus Foredrag: Professor Albert Rhoton 3D Surgical Anatomy Hernia surgery UNIKARD - kirurgisk gren Barnekirurgisk internt fagmøte ”FAST TRACK SURGERY”.

25 27 28 29 31 33 35 36 38 39 41 43 45 47

23

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

24

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

FELLESMØTE DEN KIRURGISKE FORENING I OSLO & NORSK KIRURGISK FORENING Mandag 22. oktober 2007 kl. 19.15 – 21.00 Holmenkollen Park Hotell Rica Audi A Møtet innledes med sosialt samvær og enkel bevertning i foayen på hotellet fra klokken 18.00

Kirurgisk funksjonsfordeling i Helse Sør-Øst.

Virkninger for de enkelte foretak i Helse Sør-Øst og hele landet?

Viseadministrerende direktør Mari Trommald, Helse Sør-Øst RHF.

25

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

26

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

27

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 23. oktober 2007 kl. 09.00 – 10.45 Saga AB Bariatrisk kirurgi Hvor går vi videre?

Hvilke sykelig overvektige pasienter skal opereres?

Kvalitetsikring i forhold til behandling av en ny stor pasientgruppe.

Kort innledning ved leder for Norsk forening for bariatrisk kirurgi: Torunn K. Nestvold 09.05: Overlege Dr.med Ingmar Næslund - Univeritetssykehuset i Ørebro

Hvordan velge de riktige pasientene til bariatrisk kirurgi.

Kvalitetssikring av virksomheten - SOREG (Skandinavian obesity Register) 09.35: Spesialist i gastroenterologisk kirurgi Hjartur Gislasson - Aleris klinikken - Oslo

Privat aktør, prioritering, volum.

09.45 Overlege Dr.med Jon Kristinsson - Aker Universitetssykehus

Bariatisk kirurgi - Kapasitet i det offentlige helsevesen - utfordringer i forhold til rettighetspasienter.

09.55 Representant fra myndighetene:

10.05-10.30 Paneldebatt: Deltagere: Torunn K. Nestvold, Ingmar Næslund, Hjartur Gislasson, Jon Kristinsson

Norsk Thoraco-Laparoskopiforum Johnson & Johnson Tyco Health Care Norge 28

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 23. oktober 2007 kl. 11.15 – 12.45 Saga AB

Øsofagus kirurgi Professor Steiner München, Tyskland

Ventrikkel kirurgi Professor Peter Funch Jensen Aarhus Universitet

Norsk Thoraco-Laparoskopiforum Johnson & Johnson Tyco Health Care Norge 29

Hvorfor ta sjansen ü akseptere det nest beste Sony LMD-2450MD gir dere den optimale HD-bildeoppløsningen

LMD-2450MD inkl HD interface kort Veil pris kr 62 500,- eks mva.

Ved innbytte av gammel monitor: kr. 47 500,- eks mva.

Tilbudet gjelder til og med 31. desember 2007.

e-post: merete.rygh@sony.no

For mer informasjon kontakt Sony Norge direkte eller din Sony-forhandler.

LMD-2450MD 1920x1080 Medical Monitor

www.sonybiz.net

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 23. oktober 2007 kl. 16.00 – 18.00 Saga AB

The management of complex abdominal wall defects and hernias using Permacol – introduction, basic technology and experience

Dr. Andy Smith, UK Product Manager for Permacol, Tissue Science Laboratories plc, UK

Mr. Rupert Pullan FRCS, Consultant General Surgeon, Department of Colorectal surgery, Torbay Hospital, UK

INNOVA MEDICAL AS

31

Advanced EndoAlpha – den nye standarden innenfor integrerte operasjonsstuer Med Advanced EndoAlpha kan leger og sykepleiere dra fordel av de nye fasilitetene, som vil gi økt effektivitet, kvalitet og ytelse.

Advanced EndoAlpha konseptet legger stor vekt på:

-

,QWHJUDVMRQ RJ ÀHNVLELOLWHW Kvalitetskontroll 2SWLPHUW EUXN DY NDSDVLWHWHQ Bedre utdannelsesmuligheter %HGUH DUEHLGVYLONnU Brukervennlighet

For mer informasjon, klikk inn på www.olympus.no

OLYMPUS NORGE A/S Kjelsåsveien 168 - 0884 Oslo - Tlf. 23 00 50 50 www.olympus.no

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 24. oktober 2007 kl. 13.00 – 15.00 AUDI-B

Laparaskopi i urologien Møteleder: Helge Sætren

Gjesteforeleser: Dr. R. van Velthoven Institut Bordet, Brussel

12.30 Enkel lunsj serveres utenfor møterommet

Norsk urologisk forening Tyco Healthcare Norge 33

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

34

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

NORSK KARKIRURGISK FORENING

FORENINGSDEBATTEN Onsdag 24. oktober 2007 kl. 13.30 - 16.00 NOBEL Medlemmer av Norsk Karkirurgisk Forening

Inviteres herved til orientering og diskusjon/idedugnad ang책ende

Karkirurgiens 책r 2009 ESVS i Oslo 2009

Styret NKKF

Norsk karkirurgisk forening 35

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Kjære kollega Symposium om kirurgens viktige roller som medspiller i ”translasjonsforskning”.

Til det første møtet i Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi har foreningen og spesialitetskomiteen, med økonomisk støtte fra Norsk kirurgisk forening, invitert en sentral kollega innen fagfeltet..

John A Olson, Jr., M.D., Ph.D., er Associate Professor of Surgery og Chief of Endocrine Surgery, Department of Surgery, samt Director of Translational Genomics, ved Duke University Medical Center, Durham, N.C., USA. Vi har bedt ham holde en forelesning med tittel: “The Roles of the Breast- and Endocrine Surgeon in Translational Research”.

Translasjonsforskning innebærer at kliniske problemer og observasjoner gir problemstillinger for basalforskning (”from bed to bench” ) og forhåpentligvis gir resultater tilbake (”bench to bed”). Det er stort behov for ny basal viten på mange kirurgiske områder, med tanke på diagnostikk, prognostisering og rasjonell terapi. Innen ”onkologisk kirurgi” er f eks preinvasivt carcinoma in situ i mamma og mikrocancer i thyreoidea eksempler på kreftforandringer der det er stort kvalitativt og kvantitativt behov for å skille mellom klinisk betydningsfulle og mindre betydningsfulle lesjoner. Ny molekylærbiologisk innsikt, og spesielt kunnskap som kan anvendes til preoperativ kartlegging av tumoraggressivitet og terapimuligheter, vil kunne bidra vesentlig til rasjonelle behandlingsvalg. Kirurger har en sentral rolle i translasjonsforskningen ved nærhet til pasient og til vevsmateriale.

Hovedområdet for dr. Olsons translasjonsforskning er cancer mammae. Han har også utviklet en teknikk for å ”treffe” ikke-palpable lesjoner i mammaresektat, til bruk når det skal tas vevsprøver til nedfrysning. Hans erfaringer som kirurg og basalforsker vil ha prinsipiell interesse for kirurger som arbeider med ulike kreftformer.

Jan Erik Varhaug Leder av spesialitetskomiteen endokrinkirurgi

Ellen Schlichting Leder av Norsk forening for brystog endokrinkirurgi

Bryst- og

36

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 25. oktober 2007 kl. 14.00 - 15.00 AUDI-A

The Roles of the Breast- and Endocrine Surgeon in Translational Research

Gjesteforeleser: John A. Olson Jr. Ass.Prof. of Surgery and Chief of Endocrine Surgery Director of Translational Genomics Duke University Medical Center Durham, NC, USA

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi 37

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 25. oktober 2007 kl. 16.00 - 17.00 BERGMANN

Vilhelm Magnus foredrag: Professor Albert Rhoton

Norsk Nevrokirurgisk Forening 38

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 26. oktober 2007 kl. 09.00 - 13.00 AUDI A

3D Surgical Anatomy.

Professor Albert Rhoton

Norsk Nevrokirurgisk Forening 39

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

40

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Symposium Hernia Surgery Torsdag 25.oktober 2007, Kl. 09.00 – 13.00 0900 – 0905: Welcome.

Tore Gauperaa

Parastomal hernias: Chairs: Jan Lambrecht and Arne Seternes 0905 – 0930: Parastomal hernias. Open repair. Indications and operative technique Geir Haarberg, Sykehuset i Vestfold 0930 – 1000: Parastomal hernias. Laparoscopic repair Professor Dieter Berger, Stadtklinik Baden-Baden, Germany 1000 – 1030: Parastomal hernias. Prophylactic use of mesh in stoma formation.

Leif Israelsson, Sundsvall, Sweden 1030 – 1045: Discussion.

1045 – 1100 Coffee break

Hernia surgery in specialized centers: Patient selection, logistics and the repair Chairs: Rocio Rosales and Brynjulf Ystgaard 1100 – 1130: Norwegian experience.

Inge Glambek, Haraldsplass sykehus 1130 – 1200: Experience from the British Hernia Center.

Mr. Martin Kurzer, British Hernia Center, London UK 1200 – 1230: Surgery in specialized centers. Implications for the training in general surgery.

Spesialistkomiteen 1230 – 1255: Discussion.

Odd Mjåland

1255-1300

Tore Gauperaa

Closing remarks

INTER-MEDICAL AS

41

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

42

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Invitasjon til møte Torsdag 25/10 – 2007 kl. 17.00-18.00 Møterom: Nobel

Til medlemmer av: Norsk Karkirurgisk Forening og Norsk Thoraxkirurgisk forening

Emne: UNIKARD - kirurgisk gren

Samarbeidsorganet Foretakene/Universitetene har vedtatt at hjerte-karforskning skal bli nasjonal satsning nummer to (etter nevrosatsningen).

Samarbeidsorganet har hatt en nasjonal arbeidsgruppe som har utredet dette under arbeidsnavnet "UNIKARD". Deres innstilling ønskes diskutert.

Det er foreslått tre satsningsområder for et nasjonalt samarbeidsprosjekt: 1. Epidemiologi 2. Hjertesvikt 3. Teknologi/hjerte-karkirurgi (se egen omtale av status for denne forskningen).

Arbeidsgruppen er blitt bedt om å ta dette et skritt videre i det kirurgiske miljøet.

Det inviteres til et innledende møte om dette i forbindelse med høstmøte.

Med hilsen Truls Myrmel Overlege/professor Avd. for hjerte, lunge og karkirurgi UNN

43

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

44

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

BARNEKIRURGI Torsdag 25. oktober 2007 kl. 13.00 - 15.30 STYREROM 5&6 Barnekirurgisk internt fagmøte 1. Erfaringer med PEG Corflo (ca 30 min) -Presentasjon fra St. Olavs Hospital -Presentasjon fra Rikshospitalet -Diskusjon 2. Hypospadikirurgi i Norge (ca 30 min) -Presentasjon av behandlingsopplegg -Ventelistegaranti og database (15 min)

Morten Vigen Hans Skari

RH, UUS, St.Olav, Bergen Paul Egil Gravem, Bergen

3. Behandling av lyskebrokk hos barn - åpen vs. laparoskopisk teknikk (15 min) -Er multisenter samarbeid / studie i Norge aktuelt ?

Hans Skari og Kristin Bjørnland 4. Laser eksisjon av lungemetastaser (10 min) (Abstrakt 270)

Kristin Bjørnland

5. Kasuistikk fra St. Olavs Hospital (10 min) 6. Evt. 7. Nytt fra St. Olavs Hospital, Ullevål og Rikshospitalet (ca. 15 min)

Norsk Barnekirurgiske forening 45

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

46

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 26. oktober 2007 kl. 09.00 – 12.00 Saga AB

”FAST TRACK SURGERY”.

Irtun: 10 minutter Introduksjon: Konseptets opprinnelse Lassen: 15 minutter ERAS. Utvikling, spesielle utfordringer og nye planer D. Lobo: 40 minutter Perioperative fluids; An update and future perspectives/practical approach etc etc.

Fosland K : 35 min Endringer i pleie og postrutiner ved ERAS Revhaug: 30 minutter Implementering i praksis Lassen: 15 minutter Preoperativ informasjon; en alternativ tilnærming Revhaug: 15 minutter Avsluttende kommentarer, en database i startgropen og invitasjon til et nært forestående og komplett symposium.

Norsk Forening for Gastroenterologisk kirurgi 47

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

48

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER NR

Dag

Sid e

KL

Møterom

Årsmøte / Generalforsamling

NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIR. NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) NORSK KIRURGISK FORENING NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING NORSK FORENING FOR ESTETISK PLASTIKKIRURGI NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. NORSK UROLOGISK FORENING NORSK KARKIRURGISK FORENING NORSK THORAXKIRURGISK FORENING NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI NORSK BARNEKIRURGISK FORENING NORSK NEVROKIRURGISK FORENING

1

Ons.

16:00

Saga AB

2

Ons.

16:00

Audi-B

3

Ons.

08:30

Nobel

4

Tor.

17:00

Saga AB

5

Tor.

16:30

Saga C

6

Tor.

7

Tor.

15:00

Audi-A

8

Tor.

13:30

Audi-B

9

Tor.

12:00

Nobel

10

Tor.

15:00

Nobel

11

Tor.

14:15

Vaage

12

Tor.

15:30

St.rom 5-6

13

Fre.

13:00

Bergmann

Saga C

49

51 52 53 55 56 57 58 59 60 61 62 63 65

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

50

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIRURGI Onsdag 24. oktober 2007 Kl. 16.00 – 18.00 SAGA AB Saksliste: 1. Valg av møteleder 2. Årsberetning fra styret 3. Orientering fra spesialitetskomiteen 4. Regnskap 5. Budsjett 6. Forslag til nye vedtekter 7. Forholdet mellom NGF og NFGK 8. Forslag til retningslinjer for prisutdeling 9. Opprettelse av interessegruppe for brokk-kirurgi 10 Saker fremmet av medlemmene 11. Valg 12. Eventuelt

51

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI Onsdag 24. oktober 2007 kl 16.00 AUDI B Saksliste

52

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORKAR Onsdag 24. oktober 2007, kl 08.30 – 10.00 Nobel Innkalling: Ansvarlig karkirurg fra hver deltagende avdeling.

Fra Gruppe -I- sykehus i karkirurgi møter 1 deltager i tillegg.

Saksliste: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Valg av møteleder.

Valg av referent. Årsrapport.

Medlemsstatus.

Regnskap.

Neste års budsjett.

Lover/regler for NORKAR. Lovendring: St. Olavs Hospital HF, databehandlingsansvarlig for NORKAR. Endre virksomhetsår fra 01.09.XX - 31.08.XX til 01.01.XX – 31.12.XX 8. Fastsettelse av medlemsavgift.

9. Pris for markedsoversikt 10. Valg av styremedlemmer 11. Saker forelagt av medlemmer.

12. Eventuelt

53

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

54

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK KIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober kl 17.00 Saga hall AB Sakliste Sak 1

Åpning av møtet

Sak 2

Valg av møteleder, godkjenning av innkallingen

Sak 3

Årsberetning fra styret

Sak 4

Rapport fra Spesialitetskomiteen i generell kirurgi

Sak 5

Rapport fra Norsk Thoraco-laparoscopiforum (NTLF)

Sak 6

Rapport fra Traumeutvalget

Sak 7

Rapport fra Nordisk kirurgisk forenig

Sak 8

Prisutdelinger v/Arne Skarstein

Sak 9

Royal College of Surgeons v/Rolf Kverneboe

Sak10

Saker forelagt av medlemmene

Sak 11

Saker forelagt av styret: 11.1 Endring av vedtektenes § 9 Styret 11.2 Honorar for redaktør og co-editor 113

Nye spesialistregler generell kirurgi

11.4 Høstmøtet i forhold til kirurgi og ortopedi 11.5 Teknisk arranger for Høstmøtet 2008.

Sak 12

Regnskap

Sak 13

Budsjett

Sak 14

Valg av styre, revisor og valgkomité

Sak 15

Årsmøtet 2008

Kl.20.00 Middag

55

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2007 kl 16.30 – 18.00 SAGA C Saksliste: Punkt

1. Godkjenning av innkalling og dagsorden.

Punkt

2. Valg av ordstyrer og referent.

Punkt

3. Godkjenning av nye vedtekter for NPF.

Punkt

4. Styrets forslag om at eksklusjon av Frank Åbyholm kjennes ugyldig.

Punkt

5. Årsberetning ved leder Jan T. Røttingen.

Punkt

6. Regnskap ved kasserer L. Berg-Larsen.

Punkt

7. Valg av revisor.

Punkt

8. Orientering om ny økonomisk støtteordning fra Dnlf

Punkt

9. Orientering fra offentlige sykehusavdelinger.

Punkt 10. Orientering fra Norsk forening for kosmetisk plastikkirurgi ved leder.

Punkt 11. Rapport fra spesialitetskomite ved leder.

Punkt 12. Valg av ny valgkomite.

Punkt 13. Prosess RR/US Punkt 14. Orientering fra EBOPRAS/EPRAS, UEMS og EQUAM. Punkt 15. Orientering om IPRAS og ISAPS. Punkt 16. Eventuelt.

Kl.20.00 Middag

56

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK FORENING FOR ESTETISK PLASTIKKIRURGI

Kl.20.00 Middag

57

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI Torsdag 25. oktober 2007 kl 15.00-16.00 Audi A

Saksliste: 1. Åpning av møtet. Valg av møteleder og referent.

2. Godkjenning av dagsorden.

3. Årsberetning fra styret.

4. Rapport fra Spesialitetskomiteen i bryst- og endokrinkirurgi.

5. Valg av styre, revisorer og valgkomite.

6. Utdeling av priser for beste foredrag innen brystkreft og endokrinkirurgi.

7. Evt.

58

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK UROLOGISK FORENING og Norsk Institutt for Urologi

Torsdag 25. oktober 2007 kl. 13.30 – 16.00 Audi B Saksliste 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

Åpning av møtet Valg av møteleder, godkjenning av innkalling Årsrapport Regnskap og budsjett Norsk Institutt for Urologi Valg Rapport fra spesialitetskomiteen Saker forelagt av styret 7.1 Innføring av styrehonorar 7.2 Forslag til nye spesialistregler 7.3 Felles innmelding i EAU

9. Saker forelagt av medlemmene 10.

Europeiske prostata dag 11.

Eventuelle rapporter fra samarbeidsgrupper 12.

Utdeling av priser og stipend 13.

Vintermøte og vårmøte i 2008 14.

Eventuelt

Kl.20.00 Middag

59

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK KARKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2007 kl. 12.00 – 14.30.

Nobel Saker: 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Valg av referent 4. Årsberetning NKKF 5. Regnskap, budsjett NKKF og vintermøtet 6. Medlemskontingent 7. Norkar (rapport, regnskap, overføring eierskap) 8. Årsberetning fra Spesialitetskomiteen 9. Rapport fra Kvalitetsutvalget 10. Rapport fra Kode/DRG utvalget 11. Rapport fra internasjonale foreninger (ESVS, UEMS, EAVST) 12. Valg på styrerepresentanter og revisor 13. Valg på andre representanter 14. Orientering om Prosjektet ”Karkirurgiens år 2009” og ESVS 2009, ved styringsgruppe /prosjektkomite) 15. Saker fremlagt av medlemmene og styret 16. Eventuelt

Kl.20.00 Middag

60

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE I NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2007 kl 15.00 – 17.00 Nobel Saksliste

Kl.20.00 Middag

61

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI Torsdag 25. oktober 2007 kl 14.15-16.00 Vaage Saksliste:

Kl.20.00 Middag

62

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK BARNEKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2007, kl 15.30 – 17.00 Styrerom 5+6 Først avholdes internt barnekirurgisk fagmøte Kaffe / lettere servering

kl. 13.00-15.15 kl. 15.15-15.30

Begge møter avholdes på Styrerom 5+6

SAKSLISTE

Kl.20.00 Middag

63

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

64

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK NEVROKIRURGISK FORENING Fredag 26. oktober 2007 kl. 13.00 – 15.00 Bergmann Saksliste: 1. Valg av møteleder og referent 2. Godkjenning av innkalling og dagsorden 3. Behandling av årsberetning fra Styret 4. Behandling og godkjenning av regnskapet 5. Fastsetting av medlemskontigent for 2007 6. Rapport fra spesialitetskomiteen (KW) 7. Rapport fra EANS Training Committee (TI) 8. Rapport fra Scandinavian Neurotrauma Committee (SL) 9. Rapport fra Scandinavian Course in Neurosurgery (”Beito-kurset”) (IAL og EH) 10. Behandling av innkomne saker a. Organisering av internundervisning for spesialistkandidater (EH) b. Organisering av ”Vilhelm Magnus lecture” (IAL) c. Nasjonal studie om hypofyseadenomer (JRP) d. Nasjonal studie om cervicale skiveproteser (ØN) e. Spesialitetsrådet i Dnlf (AE) f. Nasjonal database for tumorkirurgi (MLJ) 11. Lovendringer: Ingen innkomne forslag.

12. Valg: Styremedlemmer, EANS-representant, revisor, valgkomité (RJ) 13. Eventuelt 14. Utdeling av priser for beste foredrag

Oslo, 14.09.2007 Eirik Helseth Leder

65

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

66

22-26 oktober 2007

NB !

Vitenskapelige forhandlinger

VIKTIG NB!

GENERELL INFORMASJON TIL MØTELEDERE OG FOREDRAGSHOLDERE

67

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2007.

Til møteledere For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende;

Møteledere: 1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter.

Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt.

2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og videokanon betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid.

3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen.

4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon.

5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.

Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes.

2. Møteleder har ansvar for å holde tiden.

Oslo september 2007.

NKF – styre

68

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2007.

Til foredragsholdere.

For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende; Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon.

PC For Høstmøtet 2007 er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i etasjen over Saga-hall.

Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres, på CDrom eller diskett. Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene.

Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn.

Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på vår hjemmeside www.legeforeningen.no/nkf . Dette for at navnet skal være entydig, og at vi skal sikre oss at det blir sendt til riktig møterom.

Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen på diskett eller CD i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter. Presentasjonen sendes da til: Norsk kirurgisk forening, ved teknisk sekretariat, Postboks 17 Kjelsås, N-0411 Oslo. Presentasjonene kan ikke sendes over mail. Vi har erfart at sekretariatets mail system ikke har kapasitet til å motta foredragene.

Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: nkf-host@online.no eller på tlf: 90 69 63 52.

Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon.

Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes.

Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder.

Oslo september 2007.

NKF – styre

69

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

GENERELL INFORMASJON • Minibank finnes ikke i hotellet.

(Nærmeste minibank ved Skimuset, oppe ved hoppbakken)

NB. Ta med kontanter til lunsj og middagsbilletter.

• Parkering: • Gratis parkering ved VM-huset • Hotellgarasjen, kr.20.-/time, kr.150,-/døgn.

• Ankomst / Avreise : • Taxi fra Gardermoen til hotellet ca. pris : • Oslo Taxi : kr. 660,• Flytog til Oslo S, T-bane til Holmenkollen stasjon.

• LUNSJ BILLETTER KR. 150,Billettene selges i NKF’s sekretariat.

MERK: Kun kontant betaling.

(Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• KIRURG MIDDAGEN TORSDAG KL.20.00 BILLETTER KR. 350,Billettene selges i NKF’s sekretariat frem til kl. 14.00 torsdag mot kontant betaling. VI SER HELST AT BILLETTENE KJØPES TIDLIGERE I UKEN. (Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• BESØK OPPSLAGSTAVLEN VED NKF’S SEKRETARIAT JEVNLIG. HER HENGER BESKJEDER TIL DELTAGERNE.

70

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2007 Fagområde Mini invasiv kirurgi Mini invasiv kirurgi Gastrokirurgi

Pris - stipend Thoracolaparoskopiforums pris innenfor miniinvasiv kirurgi Thoracolaparoskopiforums pris innenfor miniinvasiv kirurgi NFGK,s pris

Merk Beste foredrag Beste video

Maxillofacial - kirurgi Nevrokirurgi

Foreningen’s pris

Beste foredrag (klinisk) Norsk forening for maxillofacialkirurgi Beste foredrag

Plastikkirurgi

Reisestipend

PULS AS

Urologi

Wolf-prisen

Urologi

Bard-prisen

Karkirurgi

B.Braun Medical

Beste foredrag (endourologi) Beste foredrag (urologisk arbeid) Beste foredrag

Thoraxkirurgi

MediStim-prisen

Beste foredrag

Mamma /Endokrin

Astra Zeneca

Mamma /Endokrin

Novartis

Mamma /Endokrin

Nycomed

Beste foredrag mamma ca Beste foredrag mamma ca Beste foredrag endokrinkirurgi Beste traume forskning presentert

Traumatologi

Stipend

Norsk Luftambulanses Forskningspris

71

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

72

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE

73

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

74

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE HØSTMØTET 2007

STAND 18 19 24 25 26 27 29 30 32 33 34 35 36 51,1 51,2 52,0 53 54,1 54,2 54,3 55 56,1 56,2 56,3 57 58 61 62,1 62,2 63,1 63,2 63,3 64,1 64,2 64,3

FIRMANAVN PULS as POLYTECH SILIMED NORDIC MERCK SERONO JEHOVAS VITNER KVINTO AS ACO HUD NORGE FORSVARETS SANITET MEDAC ASTELLAS PHARMA ORION PHARMA ABBOTT NORGE AS MEDTRONIC NORGE AS KIRITEC NORDIC MEDICAL SUPPLY ASTRA ZENECA A/S JOHNSON OG JOHNSON TYCO HEALTH CARE NORGE INNOVA MEDICAL BERGMAN AS EXAMVISION NORGE AS B.BRAUN MEDICAL A/S W.L.GORE BAXTER AS GE HEALTHCARE MEDISTIM KIR-OP A/S NOVARTIS NORGE AS NYCOMED PHARMA BAYER AS BAYER AS PHOTOCURE COLOPLAST NORGE A/S B&K Medical Norge BARD NORWAY AS DICO MED AS EDWARDS LIFESCIENCE

STAND 65,1 65,2 65,3 66 67,1 67,2 67,3 68,1 68,2 71,1 71,2 72 73 74,1 74,2 74,3 75,1 75,2 76 81,1 81,2 82 83,1 83,2 84,1 84,2 85,1 85,2 86,1 86,2 91 92

FIRMANAVN PARTNER MED AS ADCARE AS SIMSURGERY AS OLYMPUS NORGE AS STRYKER, NORGE PFIZER AS PFIZER AS MEDTRONIC NORGE AS SANOFI-AVENTIS ASTRA TECH A/S INTER-MEDICAL A/S JOHNSON OG JOHNSON MEDINOR AS W.L.GORE BOSTON SCIENTIFIC GLAXO SMITHKLINE AS DIDR.MEHN-ANDERSEN A/S BENOR MEDICAL AS NOVARTIS NORGE AS SCAN-MED AS MEDA AS ROCHE NORGE A/S COOK MEDICAL MICROMED AS G. POHL-BOSKAMP ELI LILLY A/S St. JUDE MEDICAL AS INCLINO MEDART AS KCI MEDICAL LEGER UTEN GRENSER MEDICALL NORGE

75

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

AUDITORIUM – A og B

76

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

SAGAHALL

77

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

78

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

NOBEL

79

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 1

80

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 2

81

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

82

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE FOREDRAG Nrstart 1 9 14 22 27 39 45 57 63 69 80 85 93 100 112 121 133 139 149 159 171 180 190 198 204 209 215 224 231 241 249 255 266

Nrslutt 8 13 21 26 38 44 56 62 68 79 84 92 99 111 120 132 138 148 158 170 179 189 197 203 208 214 223 230 240 248 254 265 269

Antall 8 5 8 5 12 6 12 6 6 11 5 8 7 12 9 12 6 10 10 12 9 10 8 6 5 6 9 7 10 8 6 11 4

Dag Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Fre. Fre. Fre. Tir. Ons. Ons. Ons. Ons. Tor. Tor. Tor. Tor. Ons. Tor. Tor. Fre. Fre. Fre. Tor. Tor. Tor. Tir. Tor.

KL 09:00 11:00 13:00 15:00 08:00 10:30 12:30 15:00 09:00 10:30 08:30 10:00 12:30 13:30 08:00 10:00 13:00 14:30 08:00 10:10 13:00 15:00 10:30 08:30 10:00 09:00 10:30 13:00 08:00 10:10 12:30 09:00 13:30

Møterom Bergmann Bergmann Bergmann Bergmann Saga C Saga C Saga C Saga C Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Nobel Nobel Nobel Nobel Nobel Nobel Audi-A Audi-A Audi-A Audi-A Vaage

FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE - TEMA

Nevrokirurgi Nevrokirurgi Nevrokirurgi Nevrokirurgi Plastikkirurgi Plastikkirurgi Plastikkirurgi Plastikkirurgi Urologi – Cancer prostata Urologi – Cancer prostata + diverse Urologi – BPH Urologi – Øvre urinveier + barn Urologi – Urologisk cancer Gastroenterologi – Diverse Gastroenterologi – Diverse + barn Gastroenterologi – Nedre gastro Gastroenterologi – Nedre gastro Gastroenterologi – Nedre gastro Gastroenterologi – Øvre Gastro Gastroenterologi – Øvre Gastro Gastroenterologi – Øvre Gastro Gastroenterologi – Øvre Gastro Karkirurgi – 1 Karkirurgi – 2 Karkirurgi – 3 Thoraxkirurgi 1.

Thoraxkirurgi 2.

Thoraxkirurgi 3.

Mamma / endokrin kirurgi Mamma / endokrin kirurgi Mamma / endokrin kirurgi Traumatologi – Multitraume Maxillo facial

Side 84 85 86 87 88 89 90 92 93 94 95 96 97 98 100 101 103 104 105 106 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120

83

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 09.00 – 10.30 Sted: Bergmann Møteleder: W. Sorteberg og K. Wester 1

INTRAKRANIALE ANEURISMER: BEHANDLINGSRESULTATER VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2000-2006 Lindekleiv H, Isaksen J, Kloster R, Bajic R, Ingebrigtsen T

2

INTRAOPERATIV NAVIGERT 3-D ULTRALYD ANGIOGRAFI VED ANEURYSMEKIRURGI Müller TB, Rygh O, Lindseth F, Selbekk T, Solheim O, Unsgård G

3

RISIKOVURDERING AV IKKE-RUMPERTE ANEURISMER Lindekleiv H, Kloster R, Bajic R, Sollid S, Isaksen J, Ingebrigtsen T

4

KOMBINERT PRE- OG INTRAOPERATIV BILDEDIAGNOSTIKK AV EN CEREBRAL ARTERIOVENØS MALFORMASJON LOKALISERT I PRIMÆR MOTORISK CORTEX Berntsen EM, Gulati S, Solheim O, Kvistad KA, Lindseth F, Unsgård G

5

TRAUMATIC INTRACRANIAL ANEURYSMS: SHORT REVIEW AND PRESENTATION OF TWO CASES. Dahlberg D, Nakstad PH, Josefsen R, Gjertsen Ø, Ekseth K

6

COMPUTER SIMULERING AV HEMODYNAMIKK I CEREBRAL VASKULATUR OG INTRAKRANIALE ANEURISMER Isaksen J

7

OPPRETTELSE AV ET KLINISK KVALITETSREGISTER FOR INTRAKRANIALE ANEURISMER VED NEVROKIRURGISK AVDELING, UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD NORGE Isaksen J

8

IKKJE-RUMPERTE ANEURYSME: TRENG ME NASJONALE RETNINGSLINER? Slettebø H, Svendsen F, Kråkenes J

10.30 – 11.00 Kaffe

84

Program Sider

26-09-06

15:42

Side 4

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi

9

UNDERSTANDING THE SIGNIFICANCE OF PULSATILE VERSUS STATIC PARAMETERS IN MONITORING INTRACRANIAL PRESSURE Eide PK, Gormley WB, Madsen JR, Rapoport BI

10

HVOR OFTE OPPSTÅR POSTTRAUMATISKE OG ”SPONTANE” KRONISKE INTRAKRANIALE HEMATOMER HOS PASIENTER MED ARAKNOIDALE CYSTER? Wester K, Helland CA

11

SYMPTOMER OG LIVSKVALITET HOS VOKSNE MED INTRAKRANIELLE ARAKNOIDALE CYSTER Solheim O, Spansdahl T

12

UTDANNING AV NEVROKIRURGER I UTVIKLINGSLAND - GEVINST OGSÅ FOR OSS? Wester K, Abat B, Mersha A, Lende G

13

BRUK AV SKANDINAVISK TEKNOLOGI I MIDTØSTEN Ganz JC

Nevrokirurgi

Torsdag 25. oktober Kl. 11.00 – 12.00 Sted: Bergmann Møteleder: T. Müller og R. Kloster

12.00 – 13.00 Lunsj

85

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Bergmann Møteleder: I Langmoen og G Unsgård 14

FUNKSJONELL MR I PREKIRURGISK PLANLEGGING AV PASIENTER MED HJERNESVULSTER Berntsen EM, Gulati S, Rydlandova J, Kvistad KA, Lindseth F, Unsgård G

15

OPERASJON AV LAVGRDIGE GLIOMER I FØLSOMME OMRÅDER VED HJELP AV NAVIGERT FMRI/TRAKTOGRAFI OG 3D ULTRALYD Unsgård G, Solheim O, Berntsen E, Selbekk T, Lindseth F

16

KIRURGISK HÅNDTERING AV HJERNESVULST SOM KOMPRIMERER HJERNESTAMMEN Fric R, Eide PK

17

KUTAN CSF FISTEL ETTER KRANIOTOMI BEHANDLET MED FRI MUSKULOPERITONEAL LAPP Brommeland T, Kloster R, de Weerd L, Lindholm P

18

WEB-DATABASE FOR PROSPEKTIV OPPFØLGING AV PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE - 3 ÅRS ERFARING. Vik A, Solheim O, Hara S, Klepstad P, Kvistad KA, Strand I, Karlsen BH, Aaker KJ, Folvik M, Skandsen T

19

DIFFUS AKSONAL SKADE HOS PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE: EN PROSPEKTIV MR-STUDIE Vik A, Skandsen T, Solheim O, Folvik M, Hara S, Kvistad KA

20

PEDIATRIC TRAUMATIC EXTRADURAL HAEMATOMA IN NORTHERN OF JORDAN Eloqayli H

21

SUBDURALT HEMATOM ETTER SPINALPUNKSJON Lilleeng BF, Stanisic M, Helseth E

14.30 – 15.00 Kaffe

86

Program Sider

26-09-06

15:42

Side 4

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi

22

NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR RYGGKIRURGI - STATUS OG UTFORDRINGER Sørlie A, Solberg T, Skau P, Nygaard ØP, Brox JI, Hellum C, Ingebrigtsen T

23

SAMMENLIGNING AV TO KIRURGISKE METODER FOR BEHANDLING AV SENTRAL LUMBAL SPINAL STENOSE. PRESENTASJON AV PROTOKOLLEN TIL EN NORSK MULTISENTER STUDIE. Nygaard ØP, Lønne G, Husby P, Grundnes O, Rossvoll I, Johnsen LG, Kvistad KA, Andresen H

24

MINIMAL INVASIV KIRURGI FOR LUMBAL SPINAL STENOSE – ERFARINGER OG TIDLIGE RESULTATER Solheim O, Nygaard OP

25

KOSSOP-Korttidsoppfølging av spinal stenose opererte pasienter Thornes E, Grotle M

26

MR UNDERSØKELSE AV ALAR LIGAMENTENE ETTER WHIPLASH Myran R, Kvistad KA, Folvik M, Nygaard ØP, Zwart JA

Kl. 16.00 – 17.00

Nevrokirurgi

Torsdag 25. oktober Kl. 15.00 – 16.00 Sted: Bergmann Møteleder: F Kolstad og M Lund-Johansen

Vilhelm Magnus foredrag:

Invited lecturer: Professor Albert Rhoton

20.00 Middag

Fredag 26.10.2007 Kl. 09.00 – 13.00

3D Surgical Anatomy – Professor Albert Rhoton kl.13.00 – 14.00 Lunsj

14.00 – 15.00 Årsmøte Norsk Nevrokirurgisk forening

87

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga C Møteleder: R. Bjordal og E Setnan 27

A TWO YEAR EXPERIENCE WITH ”WICKSTRØMS” 3STEP EAR REKONSTRUKTION METHOD. Seland H, Sylvester Jensen HC, Wikstrøm SO

28

NOSE RECONSTRUCTIONS WITH COMPOSITE GRAFTS, BY ALAR DEFECTS UP TO 2,5 CM. Seland H, Sylvester Jensen HC, Wikstrøm SO

29

TOTAL REKONSTRUKSJON AV UNDERLEPPE MED LOKALE LEPPER. Seland H, Hauge E, Gravem PE

30

METASTATISK BASALCELLECARCINOM (BCC) - ET SJELDENT TILF. Oliver N K, Gullestad H P, Ryder T

31

KJEMORESISTENS VED MALIGNT MELANOM Busch C

32

NYTT MELDESKJEMA OG EGET REGISTER FOR MALIGNE MELANOMER Busch C

33

SKJEMMENDE MEDFØDT PANNEFURE – EN KASUISTIKK Weiss I, Begic A

34

TIDLIG KORREKSJON AV HYPOSPADI GIR LAVERE RISIKO FOR POSTOPERATIV FISTEL Korvald C, Stubberud K

35

CONTINUOUS TRANSVERSAL GROWTH OF THE PALATE FOLLOWING TREATMENT OF OSSEOUS SUBMUCOUS CLEFT PALATES BY GUIDED TISSUE REGENERATION (GTR) Matzen M, Kostopoulos L, Karring T, Hjørting-Hansen E

36

REKONSTRUKSJON AV BLØTVEVSDEFEKTER OVER CALCANEUS Busic V, Mesic Haris, Tiller Christian, Krøger Pål, Røttingen Jan terje

37

PERSISTERENDE CSF-LEKKASJE BEHANDLET MED FRI MUSKULOPERITONEAL LAPP Lindholm P, de Weerd L, Brommenland T, Kloster R

38

ANTEROLATERAL LÅRLAPP – ERFARINGER MED EN ”NY” FRI LAPP Myrseth L E, Røkkum M, Haugstevdt J R, Jetlund* O

88

Program Sider

26-09-06

15:46

Side 5

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi

39

JOHANSON-ASPELUNDS TRAPPEPLASTIKK VED LEPPECANCER Tiller C, Krøger P

40

MINIMAL INVASIV OTOPLASTIKK Tvedt BJ

41

BRUK AV ANALYSER I VALG AV OPERASJONSMETODER TIL AURIKKELPLASTIKK Tvedt BJ

42

REPLANTASJON VED SEGMENTELL AMPUTASJON AV DET YTRE ØRET – DELVIS VELLYKKET KOMPOSITTGRAFT VED HJELP AV IGLER Saidian S, Tvedt B, Steinbach F, Stubberud K

43

PARAFFINOM I SKALPEN - PASIENTKASUS Tvedt BJ, Korvald C, Høgevold HE

44

ARTERIOVENØS MALFORMASJON VAR EGENTLIG ANGIOSARCOM Saidian S

Plastikkirurg

Torsdag 25. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga C Møteleder: H. Gullestad og H. Mesic

11.30 – 12.30 Lunsj

89

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 12.30 – 14.30 Sted: Saga C Møteleder: S.T. Haga og S. Nergård 45

PSYKOLOGISKE PROSESSER HOS KVINNER SOM VURDERER ET KOSMETISK KIRURGISK INNGREP Solvi A. S., Foss K., von Soest T., Roald H. E., Skolleborg K. K., Holte A.

46

STANDARDISERT METODE FOR EVALUERING AV KOSMETISKE RESULTATER ETTER BRYSTKIRURGI – UTOPI ELLER EN REALISTISK MÅLSETNING? Begic A, Fazlagic E, Guldvog I

47

MODIFISERT LEJOUR TEKNIKK FOR Å IMØTEKOMME TUMOR EKSISJON VED BRYSTREDUKSJON Zakaria A, Diab R

48

BRYSTREKONSTRUKSJONER I NORGE Sætnan E, Begic A

49

SENSIBILITET PÅ DONORSTED ETTER BRYSTREKONSTRUKSJON MED DEEP INFERIOR EPIGASTRIC ARTERY PERFORATOR LAPP Tindholdt TT, Tønseth KA

50

SMERTELINDRING MED INTERMITTENTE BUPIVAKAIN INJEKSJONER PÅ DONORSTED VED BRYSTREKONSTRUKSJONER MED FRI DIEP-LAPP Utvoll J, Beausang-Linder M, Mesic H, Ræder J

51

BEHANDLING AV TUBULARt BRYST OG BRYSTASSYMETRI MED MAMMA PROTESE. Zakaria A, Diab R

52

BRYSTREKONSTRUKSJON MED LÅRLAPP - ET PASIENTKASUS Tindholdt TT, Begic A, Oliver N, Knezevic M, Tønseth KA

53

BRYSTREDUKSJON ”LEJOUR TEKNIKK” ETTER CANSER MAMMA. Zakaria A, Diab R

54

NEKROTISERENDE FASCITT FORÅRSAKET AV SERRATIA LIQUEFACIENS, FØRSTE GANG RAPPOETERT I NORDEN Vindenes HB

90

26-09-06

15:46

Side 5

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

55

MASSIV PROGRESSIV HUDNEKROS – VASCULIT ELLER CALCIFYLAXI Beausang-Linder M, Björnhagen V

56

PLASTIKKIRURGISK KOMPETANSEBYGGING I ETIOPIA Gravem PE

Kl. 14.30 – 15.00 Kaffe

Plastikkirurg

Program Sider

91

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 15.00 – 16.00 Sted: Saga C Møteleder: S. Harbo og C. Tiller 57

KOST NYTTEEFFEKT AV ARISTA AH-HEMOSTASEPULVER PÅ BRYSTREDUKSJONSPLASTIKKER. EN RANDOMISERT, PROSPEKTIV KONSEKUTIV STUDIEIE Askenberg C, Bugge HA, Harbo SO, Sunde K

58

MAMMAREDUKSJONSPLASTIKK - FOR DE MED STORE BRYSTER OG FOR DE MED SMÅ?

Hokland BM

59

OPERATIV BEHANDLING AV UTTALT GYNEKOMASTI MED NEDRE STILKET LAPP Tiller C, Røttingen JT

60

NYTT SAMARBEID MELLOM GASTROKIRURG OG PLASTIKKIRURG. KOMBINERT BEHANDLING AV PASIENTER SOM LIDER AV PARASTOMALT HERNIE OG FEDME. Nergård S, De Weerd L, Hansen M

61

KOMPLIKASJON ETTER TORSOPLASTIKK – NOE Å LÆRE? de Weerd L, Sjøberg T, Florholmen J

62

REKONSTRUKSJON AV MIDTLINJEDEFEKT PÅ RYGG MED BRUK AV REVERSERT MYOKUTAN LATISSIMUS DORSI LAPP Vindenes HB

Kl. 16.00 – 16.30 Kaffe

16.30 – Generalforsamling i Norsk Plastikkirurgisk Forening

92

Program Sider

26-09-06

15:48

Side 3

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Cancer prostata

63

KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ.

DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L

64

RETROPUBISK RADIKAL PROSTATECTOMI (RRP). ET \"SINGELSURGEON\" MATERIALE FRA ET LOKALSYKEHUS Hunderi L.A.

65

RETROPUBISK RADIKAL PROSTATECTOMI (RRP). HVORDAN REDUSERE POST-OPERATIV LIGGETID ?

Hunderi L.A.

66

POSITIV KIRURGISK MARGIN: EN UAVHENGIG PREDIKTOR FOR POSTOPERATIV TILBAKEFALL AV S-PSA ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI? Angelsen A, Sæter LT, Sørlien LT, Mjønes JG, Viset T, Bertilsson H, Lydersen S

67

LIVSKVALITETSASPEKTER HOS PASIENTER OPERERT MED ÅPEN RETROPUBISK PROSTATEKTOMI VED ST. OLAVS HOSPITAL Angelsen A, Løhre M, Mjønes JG

68

EN MODIFISERT SEXTANTBIOPSI AV PROSTATA Gjengstø P

Urologi

Torsdag 25. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Audi B Møteleder: Andreas Urdahl og Terje Wold

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

93

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Cancer prostata + Diverse urologi Torsdag 25. oktober Kl. 10.30 – 12.30 Sted: Audi B Møteleder: Peder Gjengstø og Leif Arne Hunderi 69

LAPAROSCOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMI VED OSLO UROLOGISK UNIVERSITETSKLINIKK 2002-2007.

Eri LM, Berg RE, Berge V, Hoff JR, Wessel N, Svindland A

70

RESULTATER ETTER ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI, FØRSTE 350 PASIENTER Brennhovd B, Kvan E, Axcrona K, Giercksky K.-E.

71

KAN VI TILBY RADIKAL PROSTATEKTOMI VED CA. PROSTATAE TIL NYE PASIENTGRUPPER ETTER INNFØRING AV NY TEKNOLOGI? Brennhovd B, Kvan E, Axcrona K, Giercksky K.-E.

72

BEHANDLING, SENFØLGER OG LIVSKVALITET HOS NORSKE PASIENTER MED PROSTATAKREFT –PRELIMINÆRE RESULTATER Kyrdalen A, Klepp O, Hem E, Fosså SD, Hernes E

73

PROSPECTIVE REGISTRATION OF PATIENT-RECORDED 1- YEAR SIDE EFFECTS AFTER CURATIVELY INTENDED RADIOTHERAPY (CurRAD) FOR PROSTATE CANCER: COMPLIANCE AND FIRST RESULTS Lilleby W, Raabe N, Tafjord G, Jacobsen AB, Fosså SD, Dahl AA

74

RECURRENT PROSTATA CANCER ETTER RADIKAL STRÅLBEHAND. Baco E, Berge V, Karlsen S

75

BRUK AV DIAGNOSTISK TUR-P VED UAVKLART STIGENDE PSA Urdal A, Tomassen H T, Wold T

76

KIRURGISK BEHANDLING AV STRESSINKONTINENS HOS KVINNER VED OUU 2000-2006 Muheddin N, Eri LM

77

URINAVLEDNING HOS MS-PASIENTER MED VANNLATINGSPLAGER Nilsen OJ, Talseth T, Schultz A

78

GENITAL RHEUMATOLOGISK SJUKDOM HJÅ UNG MANN Rüger W, Kloster SE, Mestad O, Tasdemir I, Øgreid P, Greve OJ, Omdal R

79

"CATH-TRACT" VEIEN TIL FORENKLET OG SIKRERE SKIFTE AV TRANSURETHRALE BLÆREKATETRE Karlsen KE, Beisland HO 12.30 – 13.30 Lunch 13.30 – 15.30 Generalforsamling NUF

94

Program Sider

26-09-06

15:48

Side 3

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – BPH

80

FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI (BPH). PRESENTASJON AV DATA MED INNTIL 2 ÅRS OPPFØLGING. Kjøbli EK, Vada Tronsen

81

FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI. PRESENTASJON AV URODYNAMISK UNDERSØKELSE PREOPERATIVT OG 1ÅR POSTOPERATIVT PÅ 39 PASIENTER. Kjøbli EK, Vada Tronsen

82

FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI. PRESENTASJON AV RESULTATER ETTER 2 ÅR Müller C

83

THULIUM LASER VAPO-RESEKSJON OG VAPO-INSISJON AV PROSTATA Buntrock S, Andersen A, Servoll E, Beisland HO

84

EFFEKT OG SIKKERHET VED KTP-LASER MED LOKALANESTESI OG SEDASJON Pedersen JM, Mjønes J, Romundstad P, Arum CJ

Urologi

Fredag 26. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Audi B Møteleder: Ole Jacob Nilsen og Espen Kvan

Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe

95

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Øvre urinveier + barn Fredag 26. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Audi B Møteleder: Lars-Magne Eri og Christian Geiran 85

NYRESKADER VED HAUKELAND US. 1/1999 - 7/2007 Hjelle KM, Ulvik NM, Beisland C

86

MINI-INVASIV LIVING DONOR NEFRECTOMI: HÅNDASSISTERT, LAPAROSKOPISK TEKNIKK SIKREST OG BEST ? - 9 ÅRS ERFARING/EVOLUSJON Øyen O, Hagness M, Lien jr. B, Scholz T, Pfeffer P

87

BALLONGDILATASJON SOM BEHANDLING AV URETERSTENOSER Veiby Holm H, Schultz A, Hafsahl G

88

ENDOSKPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS BARN: ÅRSAKSFAKTORER Ulvik Ø, Brackman D, Ulvik NM

89

ENDOSKOPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS BARN: DIAGNOSTIKK Ulvik Ø, Ulvik NM

90

ENDOSKOPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS BARN: UTFØRELSE, RESULTATER OG KOMPLIKASJONER Ulvik NM, Gjengstø P, Ulvik Ø

91

LAPAROSKOPI VED KRYPTORKISME Stensrud KJ, Skari H, Hagen TS, Emblem R

92

AKUTT EPIDIDYMITT HOS GUTTER Langeggen H, Aksnes G, Schistad O, Viddal KO

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

96

Program Sider

26-09-06

15:48

Side 3

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Urologisk canser

93

PATHWAY ANALYSE AV ORTHOTOPISK ROTTEBLÆRE KREFTMODELL OG HUMAN BLÆRE KREFT Arum C, Anderssen E, Tømmerås K, Zhao C, Chen D

94

RADIKAL CYSTEKTOMI: GIR ORTOTOPT BLÆRESUBSTITUTT BEDRE LIVSKVALITET ENN INKONTINENT UROSTOMI? Angelsen A, Frich PS, Kvestad C

95

KLINISK ERFARING MED FOTODYNAMISK DIAGNOSTIKK(PDD) FOR BLÆRE CANCER Øzeke R, Wahlqvist R, Karlsen SJ

96

VED NEFRONSPARENDE KIRURGI (NSS) FOR MISTENKT RCC; HVA BETYR PREOPERATIVE CT-FUNN MHT SANNSYNLIGHET FOR HISTOLOGISK VERIFISERT RCC. Beisland C, Reisæter LA, Rørvik J, Bostad L, Ulvik NM

97

MORTALITET OG KOMPLIKASJONER VED NEFRONSPARENDE KIRURGI (NSS) FOR MISTENKT RCC. Beisland C, Ulvik NM

98

LAPAROSKOPISK PARTIELL NEFREKTOMI Wessel N, Berg RE, Berge V, Hoff JR, Lomakin E

99

TO KASUISTIKKER AV PASIENTER MED PENISCANCER SOM ER BEHANDLET MED MULTIMODAL KIRURGISK TILNÆRMING Axcrona K, Brennhovd B, Giercksky K.-E.

Urologi

Fredag 26. oktober Kl. 12.30 – 13.40 Sted: Audi B Møteleder: Sissel Overn og Bjørn Brenhovd

13.40 – 14.00 Kaffe

14.00

Priser

97

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Diverse Tirsdag 23. oktober Kl. 13.30 – 15.30 Sted: Saga AB Møteleder: Ali Dicko og Bård Røsok 100

DOBBELT-BALLONG ENTEROSKOPI - NYE MULIGHETER Paulsen V, Hofstad B

101

LYMFANGIOGENESE I COLOREKTAL CANCER - PROGNOSTISKE OG TERAPEUTISKE ASPEKTER Sundlisæter E, Dicko A, Sakariassen P Ø, Søndenaa K, Enger P Ø, Bjerkvig R

102

TRANSFUSJON OG CANCERRESIDIV. EN LITTERATUROVERSIKT Skauby M, Heier HE

103

BRUK AV AUTOLOG TROMBOCYTTKONSENTRAT I BEHANDLING AV IKKE-HELENDE SÅR Gürgen M, Wagner A

104

MULTIPLE INFLAMMATORISKE-, REMODELLERING- OG FIBROSE GENER ER DIFFERENSIELT UTTRYKT I ABCB4(-/-) MUS MED SKLEROSERENDE KOLANGITT Nakken KE, Nygård S, Haaland T, Berge KE, Arnkværn K, Ødegaard A, Labori KJ, Ræder MG

105

GASTRISK BYPASS: HVILKE VITAMINPRØVER BØR TAS POSTOPERATIVT? Aasheim ET, Søvik TT, Bøhmer T

106

TILFELDIG OPPDAGET FORSTØRRET BINYRE – NÅR SKAL DEN OPERERES? Carlsen HS, Pavlik Marangos I, Kazaryan AM, Rosseland AR, Røsok BI, Pfeffer P, Tønnesen TI, Mathisen Ø, Edwin B,

107

LAPAROSKOPISK ADRENALEKTOMI: 10 ÅRS ERFARING Pavlik Marangos I, Kazaryan AM, Rosseland AR, Tønnessen TI, Røsok B, Pfeffer P, Mathisen Ø, Edwin B

108

LAPAROSKOPISK ADRENALECTOMI VED ADRENOKORTIKALT CARCINOM I BINYREN Kazaryan AM, Pavlik Marangos I, Rosseland AR, Carlsen HS, Røsok B, Villanger O, Tønnessen TI, Pfeffer P, Mathisen Ø, Edwin B

109

OPERASJON FOR VENTRALHERNIE. SAMMENLIKNING MELLOM ÅPEN OG LAPAROSKOPISK NETTPLASTIKK. Langbach O, Konradsson A, Bjørneboe A, Riis R, Reiertsen O, Røkke O

98

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

110

HVILKE ERFARINGER KAN VI HENTE FRA LOKALT UTVIKLEDE KVALITETSREGISTERE FOR BROKKIRURGI? Amlie EJB, Heideman M

111

TILFREDSSTILLER NÅVÆRENDE RAPPORTERING TIL NORSK PASIENTREGISTER DE KRAV VI BØR STILLE TIL ET BROKKREGISTER? Amlie EJB, Heideman M

Gastroentrologi

Program Sider

99

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Diverse + barn Onsdag 24. oktober Kl. 08.00 – 09.30 Sted: Saga AB Møteleder: Gerd Tranø og Kjetil Stensrud 112

POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER APPENDEKTOMI OG KOLECYSTEKTOMI: NOIS-2 Bruun T, Løwer HL, Hauge SH, Sorknes N

113

FOREKOMST AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER REGISTRERT I ET NASJONALT OVERVÅKNINGSSYSTEM. Viste A, Dalheim A, Harthug S

114

ETABLERING AV TUMORMODELL I KANINLEVER FOR EKSPERIMENTELLE STUDIER Stensrud KJ, Frich L, Emblem R, Gladhaug IP

115

ERFARINGER MED BRUK AV NY PEG-SONDE Skari H, Dahl E, Sletbakk R, Aabakken L, Arctander M, Emblem R

116

GASTROSCHISE VED RIKSHOSPITALET 2000-2007 Arctander M, Skari H, Monclair T, Dahl E, Kloster-Jensen K, Emblem R

117

DIAFRAGMAHERNIE VED RIKSHOSPITALET 2000-2007 Kloster-Jensen K, Skari H, Wagner K, Haugen G, Dahl E, Sponheim S, Hetland S, Arctander M, Emblem R,

118

VOLVULUS HOS BARN Arctander M, Skari H, Dahl E, Kloster-Jensen K, Emblem R

119

LAPAROSKOPI HOS BARN PÅ RIKSHOSPITALET Stensrud KJ, Skari H, Emblem R

120

LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR LYSKEBROKK HOS BARN Skari H, Stensrud KJ, Edwin B, Rosseland AR, Riis R, Emblem R

Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe

100

Program Sider

26-09-06

15:52

Side 6

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre gastro

121

SINUS PILONIDALIS - PÅ TIDE MED ET PARADIGMESKIFTE? Gürgen M

122

ERFARINGER MED IMPLEMENTERING AV LAPAROSKOPISK APPENDEKTOMI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Hartmann-Johnsen OJ, Halvorsen FH, Pettersen EM, Øfsti V, Mjåland O

123

KOMPLISERT BLINDTARMBETENNELSE MEDFØRER IKKE REDUSERT FERTILITET HOS UNGE KVINNER Viste A, Sygna T, Kalhagen R, Tufta JG

124

TIDSBRUK VED FULLSTENDIG KOLOSKOPI Hølmebakk T, Nesbakken A

125

ERFARINGER MED INNFØRING AV FASTTRACK (R) ELEMENTER Ruiken R. M., Hareide G. R., Sandvik J., Molvik I.

126

EN RESOBERBAR POLYACTIDE FILM (SURGIWRAP) REDUSERER FOREKOMSTEN AV ADHERANSER ETTER COLORECTALKIRURGI: Færden A.E., NAIMY N., REIERTSEN O:

127

REKTALPROLAPS - LANGTIDSRESULTATER ETTER KIRURGISK BEHANDLING Hoel AT, Skarstein A, Øvrebø K

128

LIVSKVALITET HOS PASIENTER OPERERT MED ILEOANAL ANASTOMOSE OG ILEUMRESERVOIR Andersson T, Lunde OC, Johnsson E, Moum T, Nesbakken A

129

SUKSESSRATEN VED ILEOANALT BEKKERESERVOAR OG KONTINENT ILEOSTOMI (KOCK) Wasmuth HH, Myrvold HE

130

SYSTEMATISK FAMILIEANAMNESE OG RIKTIG HÅNDTERING AV PASIENTOPPLYSNINGER ER ET ENKELT VERKTØY FOR IDENTIFISERING AV HEREDITÆR NON-POLYPOSE COLORECTAL CANCER (HNPCC).

Tranø G, Wasmuth HH, Bolkan H, Vatten L

Gastroentrologi

Onsdag 24. oktober Kl. 10.00 – 12.00 Sted: Saga AB Møteleder: Ylva Sahlin og Bjørn Steinar Nedrebø

101

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

131

FOREKOMST AV HEREDITÆR NON-POLYPOSE COLORECTAL CANCER (HNPCC) BLANT PASIENTER BEHANDLET VED ST.OLAVS HOSPITAL OG ORKDAL SYKEHUS I PERIODEN 1.4.06-23.4.07.

Tranø G, Wasmuth HH, Bolkan H, Vatten L

132

CELLESYKLUSPROTEINENE CYKLIN A OG E HAR PROGNOSTISK VERDI UAVHENGIG AV CDK2 HOS PASIENTER OPERERT FOR COLON CANCER Bondi J, Bukholm I

12.00 – 13.00 Lunsj

102

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre gastro Onsdag 24. oktober Kl. 13.00 – 14.00 Sted: Saga AB Møteleder: Günter Bock og Bjørg Furnes PROTEINEKSPRESJON AV BETA-CATENIN I KJERNEN, SAMMENLIGNING AV RECTUM- OG COLON-CARCINOMER Aamodt R, Bondi J, Norheim_Andersen S, Bukholm G, Bukholm I_R_K

134

5-ÅRS OVERLEVELSE BLANT PASIENTER OPERERT FOR COLON CANCER OG BETYDNINGEN AV ANTALL PÅVISTE LYMFEKNUTER Storli K, Furnes B, Kristoffersen C, Kleiven K, Søndenaa K, Iversen KB, Gullaksen FP, Nesvik I, Bru T,

135

SENTINEL NODE DIAGNOSTIKK FORBEDRER IKKE DIAGNOSTIKK AV LYMFEKNUTEMETASTASER VED COLON CANCER Færden A.E., Sjo O., Norheim Andersen S., Hauglann B., Naimy N., Gravdehaug B., Moberg I., Svinland A., Nesbakken A., Bakka A.

136

HISTOPATOLOGISK DIAGNOSTIKK VED CANCER COLI; ET 14 ÅRS MATERIALE Sjo OH, Svindland A, Nesbakken A

137

MIKROSATELITT INSTABILITET I KOLOREKTAL CANCER FRA PASIENTER SOM GJENNOMGÅR SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER KURATIV KIRURGI Søreide K., Slewa A., Stokkeland P.J., Jansen E., Søreide J.A., vanDirmen B, Bak J, Kørner H

138

SYSTEMATISK OPPFØLGING AV KOLOREKTAL CANCER – HVORDAN FØLGES NASJONALE RETNINGSLINJER? Træland JH, Søreide K, Stokkeland PJ, Glomsaker TB, Søreide JA, Kørner H

Gastroentrologi

133

14.00 – 14.30 Kaffe

103

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre gastro Onsdag 24. oktober Kl. 14.30 – 16.10 Sted: Saga AB Møteleder: Arne Wibe og K. Søreide 139

CYTOSTATIKABEHANDLING VED AVANSERT COLORECTAL CANCER VED SYKEHUSET LEVANGER 1980-2004 Jullumstrø E, Edna TH, Lydersen S

140

LANGTIDS RESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK KIRURGI VED COLOREKTAL CANCER Kuhry E, Schwenk WF, Gaupset R, Romild U, Bonjer HJ

141

INITIALE ERFARINGER MED LAPAROSKOPISK COLOREKTAL KIRURGI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Øfsti V, Hauss HJ, Mjåland O, Heen L

142

MIKRODIALYSE FOR BEREGNING AV MITOMYCIN C VEVSKONSENTRASJON Sørensen O, Ekstrøm PO, Andersen A, Olsen H, Larsen SG, Giercksky KE, Flatmark K

143

PERITONEAL CARCINOMATOSE – ERFARINGER MED CYTOREDUKTIV KIRURGI OG Larsen SG, Sørensen O, Flatmark K, Wiig JN, Dueland S, Giercksky K-E

144

FORSKJELLER I BEHANDLINGSKVALITET VED RECTUMCANCER RESULTATER FRA RECTUMCANCERREGISTERET Dørum LM, Gaard M

145

BEHANDLING AV LOKALE RESIDIV ETTER OPERASJON FOR REKTUMCANCER - EN NASJONAL KOHORTSTUDIE Hansen M H, Dørum L M, Balteskard L, Eriksen M T, Vonen B

146

PREOPERATIV STRÅLEBEHANDLING FOR CANCER RECTI Butt K, Pettersen T, Holmen L.O, Brudvik A

147

MR-STAGING VED T4 LOKALAVANSERT REKTUMCANCER. EFFEKTER AV NEOADJUVANT TERAPI PÅ RESEKSJONSSTADIUM. Larsen SG, Bentzen A, Emblemsvåg HL, Grøholt KK, Flatmark K, Dueland S, Wiig JN, Giercksky K-E

148

KOMPLIKASJONER ETTER OPERASJON FOR CANCER RECTI Estop-Garanto M, Mala T, Nesbakken A

16.30 – 18.00 Generalforsamling NGKF

104

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre Gastro Torsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 09.40 Sted: Saga AB Møteleder: Asgaut Viste og Sigrid Grove ØSOFAGUSPERFORASJON - ET 5-ÅRS MATERIALE VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS Sandvik O, Glomsaker T, Eiriksson K, Soosaipillai B, Nedrebø BS, Søreide JA

150

ØSOFAGUSPERFORASJON: STENTBEHANDLINGENS BETINGELSER OG BEGRENSNINGER Johannessen H, Gondal G, Gaard M, Wiedswang G, Johnson E

151

GASTRISK BYPASS: EFFEKT AV PROSEDYREVOLUM PÅ PERIOPERATIV MORBIDITET, OPERASJONSTID OG POSTOPERATIV LIGGETID Søvik TS, Schou CFS, Kristinsson JK, Aasheim EA, Nesbakken AN, Mala TM

152

HELSERELATERT LIVSKVALITET FØR OG ETTER BILIOPANKREATISK AVLEIING MED DUODENAL OMKOPLING: 2 ÅRS OPPFØLGINGSSTUDIE Aasprang A, Andersen JR, Sletteskog N, Våge V, Natvig GK

153

EKSTREM OVERVEKT OG DISTAL GASTRIC BYPASS, TO ÅRS RES. Jakobsen GS, Hofsø D, Johnsen LK, Gislason H, Sandbu R

154

LAPAROSKOPISK GASTRIC BYPASS VED BMI OVER 50 Sandvik J., Hareide G.R.

155

GASTRIC BYPASS OPERASJONER HOS ELDRE PASIENTER VED ALERIS SYKEHUS Trondsen E, Nergård BJ, Jakobsen H, Gislason H

156

LAPAROSKOPISK GASTRIC BYPASS OPERASJON VED ALERIS SYKEHUS ETTER TIDLIGERE ÅPEN OVERVEKTSKIRURGI Nergård BJ, Jakobsen H, Trondsen E, Gislason H

157

GASTRISK BYPASS: POSTOPERATIV ENDRING I VEKT OG KOMORBIDITET Søvik TS, Kristinsson JK, Schou CFS, Aasheim E EA, Nesbakken AN, Mala TM

158

ARTERIA MESENTERICA SUPERIOR SYNDROM-EN KASUISTIKK Riis R, Bjørnland K, Wesche J, Stensrud K, Westwik J

Gastroentrologi

149

09.40 – 10.10 Kaffe

105

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre Gastro Torsdag 25. oktober Kl. 10.10 – 12.10 Sted: Saga AB Møteleder: Knut Jørgen Labor og Wibeke Øfst 159

LANGTIDSRESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK NISSEN FUNDOPLIKASJON VED REFLUKSSYKDOM. Kornmo TS, Ruud TE

160

ERFARINGER MED CT GASTROGRAFI I UTREDNING AV CA. VENTRICULI Johannessen H, Drolsum D

161

LAPAROSKOPISK GASTREKTOMI OG D2-LYMFADENEKTOMI FOR VENTRIKKELCANCER Schou CF, Hølmebakk T, Jacobsen T, Lunde OC

162

LAPAROSCOPISK ADRENALEKTOMI VED METASTATISKE LESJONER I BINYRER. Pavlik Marangos I, Kazaryan AM, Vavilova EV, Rosseland AR, Tønnessen TI, Røsok B, Carlsen HS, Pfeffer P, Mathisen Ø, Edwin B

163

PARTIELL EKSTERN GALLEDIVERSJON FOR INTRAKTABEL KLØE VED FAMILIÆR PROGRESSIV INTRAHEPATISK CHOLESTASE (PFIC) Bjørnland K, Almaas R, Sanengen T, Østensen AB, Emblem E

164

EN 24-ÅRS OPPFØLGINGSSTUDIE AV PASIENTER MED ASYMPTOMATISK GALLESTEN VISTE LIGNENDE LANGTIDSRISIKO FOR CHOLECYSTECTOMI SOM I BEFOLKNINGEN GENERELT Schmidt M, Søndenaa K, Schleer C, Glambek I, Hausken T

165

GALLEGANGSSKADER VED KOLECYSTEKTOMI I PERIODEN 20032006. HAR VI NÅ KOMMET NED MOT DET PRE-LAPAROSKOPISKE NIVÅET? Mjåland O, Johnson E, Bakken IJ

166

KIRURGISK BEHANDLING AV GALLEBLÆRECANSER, ULLEVÅLRIKSHOSPITALET MATERIALE Bjørnbeth B A, Buanes T, Edwin B, Labori K N, Mathisen Ø

167

RISIKO VERSUS KURASJONSPOTENASIALE VED CHOLCANGIOCARCINOM Buanes T, Trondsen E, Bjørnbeth BA, Waage A, Labori KJ, Hauge T

168

KIRURGISK BEHANDLING AV CHOLANGIOCARCINOM, ULLEVÅLRIKSHOSPITALET MATERIALE Bjørnbeth B A, Buanes T, Edwin B, Gladhaug I, Labori K N, Mathisen Ø

106

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

169

PORTVENE-AVSTENGNING FORUT FOR LEVERRESEKSJON Waage A, Kløw NE, Bjørnbeth BA, Labori KJ, Trondsen E, Buanes T

170

PORTVENE-EMBOLISERING ØKER MULIGHETEN FOR LEVERRESEKSJON VED MALIGNE LEVERSVULSTER Røkke O, Dorenberg* E, Hafsahl* G, Gladhaug I, Mathisen Ø

Gastroentrologi

12.10 – 13.00 Lunsj

107

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre Gastro Torsdag 25. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Saga AB Møteleder: Kristinn Eiriksson og Jorunn Skatt 171

LAPAROSKOPISK LEVER RESEKSJON: 9 ÅRS ERFARING Kazaryan AM, Pavlik Marangos I, Mala T, Rosseland AR, Tønnessen TI, Røsok B, Villander O, Pfeffer P, Mathisen Ø, Edwin B

172

FORMELLE LAPAROSKOPISKE LEVERRESEKSJONER VED KOLOREKTALE METASTASER EKSEMPLIFISERT MED LAPAROSKOPISK HØYRESISDIG HEMIHEPATEKTOMI Røsok BI, Rosseland AR, Helander R, Villanger O, Bergan A, Røkke O, Giercksky KE, Mathisen Ø, Edwin B,

173

LAPAROSKOPISK SEGMENT II/III- LEVERRESEKSJONER- 12 ÅRS ERFARING - NYE ANVENDELSESOMRÅDER? Villanger O, Røsok BI, Rosseland AR, Kazaryan AM, Pavlik Marangos I, Bergan A, Giercksky KE, Mathisen Ø, Fosse E, Edwin B

174

LEVERRESEKSJON SOM BEHANDLING AV HEPATOCELLULÆRT CARCINOM. ULLEVÅL-RIKSHOSPITALET MATERIALET. Mathisen Ø, Buanes T, Edwin B, Gladhaug I, Labori K, Bjørnbeth BA

175

AUTOTRANSPLANTASJON AV LEVER Line PD, Foss A, Mathisen Ø

176

PASIENTER RESESERT FOR COLORECTALE LEVERMETASTASER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN JULI 2002 TIL JULI 2007.

Bjørnbeth B A, Waage A, Labori K N, Trondsen E, Ræder M G, Buanes T

177

KIRURGISK BEHANDLING AV LEVERMETASTASERESIDIV FRA COLORECTALCANCER HOS TIDLIGERE RESESERTE PASIENTER Waage A, Bjrønbeth BA, Labori KJ, Trondsen E, Buanes T

178

LAPAROSKOPISK PANCREASKIRURGI VED RIKSHOSPITALET. -ET 10 ÅRS-MATERIALE. Røsok BI, Rosseland AR, Buanes T, Trondsen E, Villanger O, Pomianowska E, Mala T, Bergan A., Giercksky KE, et.al.

179

LAPAROSKOPISK WHIPPLES OPERASJON. VIDEOKASUISTIKK Helander R, Rosseland A, Røsok BI, Mathisen Ø, Røkke O, Edwin B

14.30 – 15.00 Kaffe

108

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre Gastro

180

PORTVENERESEKSJON VED BEHANDLING AV PANCREASCANCER Buanes T, Trondsen E, Bjørnbeth BA, Waage A, Labnori KJ, Hauge T

181

KIRURGISK BEHANDLING AV NEKROTISERENDE PANCREATITT KAN FORBEDRES Fretland ÅA, Trondsen E, Bjørnbet BA, Waage A, Labori KJ, Hauge T, Skattum J, Groven J, Buanes T,

182

MINIMALINVASIVE METODER FOR NEKROSEKTOMI VED AKUTT ALVORLIG PANKREATITT - BELYST VED EN KASUISTIKK Sandvik O, Søreide JA, Eiriksson K, Soosaipillai B, Nedrebø BS, Glomsaker T

183

ENDOSKOPISK FJERNING AV FREMMEDLEGEME I PANCREASGANGEN Hauge T, Lygren I, Brekke M, Labori KJ, Buanes T

184

INFISERT PANCREASCYSTE DRENERT MED ENDOSKOPISK ULTRALYD Hauge T, Ånonsen KV, Drolsum A, Trondsen E, Labori KJ, Waage A, Buanes T

185

TAP AV IMMUNOLOGISK LANGTIDSHUKOMMELSE MULIG ÅRSAK TIL SENE RESIDIV AV PANCREASCANCER Bernhardt S, Møller M, Eriksen JA, Gladhaug I, Gjertsen M, Gaudernack G, Buanes T

186

KVALITETSPARAMETERE VED KIRURGISK BEHANDLING AV PANCREASCANCER Waage A, Trondsen T, Bjørnbeth BA, Labori KJ, Hauge T, Buanes T

187

PRESENTASJON AV PASIENTER MED NEUROENDOKRINE PANCREASTUMORER BEHANDLET OPERATIVT VED RIKSHOSPITALET 1990-2007 Pomianowska E, Røsok B, Edwin B, Grzyb K, Gladhaug I, Mathisen Ø

188

DIFFERENSIERINGSMARKØRENE MUC1, MUC4, CDX2 HAR PROGNOSTISK BETYDNING VED RESEKTABLE PERIAMPULLÆRE ADENOKARSINOMER Westgaard A, Schjølberg A, Tafjord S, Clausen OPF, Gladhaug IP

189

DUODENALTUMORES-SYMPTOMER, UTREDNING OG BEHANDLING Groven S, Hauge T, Buanes T

Gastroentrologi

Torsdag 25. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Saga AB Møteleder: Ivar Gladhaug og Trung Tran

109

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi Onsdag 24. oktober Kl. 10.30 – 12.00 Sted: Nobel Møteleder: Jarlis Wesche og Tonje Berglund 190

LUKKING AV PERKATANE PUNKSJONSHULL I LYSKEN Mathisen SR, Zimmermann E, Markström U, Mattsson K, Årtun K, Hornbæk K, Larzon T

191

ENDOVASKULÆR STENT BEHANDLING AV ILIACAL ARTERIOSKLEROSE: RELATERT TIL TASC INDELING Nyheim T, Sandbæk G, Jørgensen JJ, Stranden E, Sundhagen JO

192

ANATOMIEN I DEN SUBINTIMALE KANAL Krag Jenssen E, Flørenes T, Bay D, Sandbæk G, Svindland A

193

TROMBOGENE OG INFLAMMATORISKE FAKTORER RELATERT TIL SUBINTIMAL PERKUTAN TRANSLUMINAL ANGIOPLASTIKK (SPTA) Krag Jenssen E, Sandbæk G, Brosstad F, Kroese A, Jørgensen J, Flørenes T, Kollmannskog F

194

RUPTUR AV VENEPATCH Kiil S, Wang I, Flørenes T

195

STENTGRAFTBEHANDLING AV KORALLPLAKK I THORACALAORTA ETTER RESIDIVERENDE EMBOLIER Altreuther M, Aasgaard F, Lange C

196

EN EKSPERIMENTELL MODELL FOR STUDIER AV PROTESER I KARKIRURGI Pedersen G, Laxdal E, Ellensen V, Jonung T, Mattsson E

197

PROPATEN VS PTFE-GRAFT I EN SAUEMODELL: SEKS-MÅNEDERS RESULTATER Pedersen G, Laxdal E, Ellensen V, Jonung T, Mattsson E

12.00 – 13.00 Lunsj

110

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Nobel Møteleder: Steinar Kiil og Olav Anders Olstad 198

PÅVISNING AV VASKULÆR PROTESEINFEKSJON VED POSITRON EMISJONS-TOMOGRAFI. Solholm A, Krohg-Sørensen K

199

AORTOENTERISK FISTEL ETTER AORTAGRAFT; EN KASUISTIKK Amundsen SR, Pedersen G

200

ULTRALYDMÅLING AV STRAIN I ABDOMINAL AORTA ANEURISME Brekken R, Dahl T, Hernes TAN, Myhre HO

201

ENDOVASKULÆR AORTAKIRURGI. ET ÅRS ERFARING. Mathisen SR, Zimmermann E, Markström U, Mattsson K, Årtun K, Hornbæk K, Larzon T

202

12 ÅR MED STENTGRAFTBEHANDLING FOR AAA Lange C, Hatlinghus S, Ødegård A, Aasland J, Myhre HO

203

THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI. Resultater ved åpen kirurgi uten extracorporeal sirkulasjon.

Krohg-Sørensen K, Geiran OR

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

09.30 – 10.00 Kaffe

111

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 10.00 – 11.00 Sted: Nobel Møteleder: Gustav Pedersen og Henrik Halvorsen 204

LAVEKKOGENE LIPIDHOLDIGE CAROTISPLAKK ER ASSOSIERT MED ØKT GRANZYME B VERDI I PLASMA Krohg-Sørensen K, Skjelland M, Michelsen A, Dahl A, Tennøe B, Bakke S, Russell D, Halvorsen B, Aukrust P,

205

HALSSMERTER OG OPPFYLNING LANGS ARTERIA CAROTIS – EN KASUISTIKK Grunewaldt C, Pedersen T, Dahl T

206

BLODTRYKKSREGULERING HOS MENNESKE FØR OG ETTER TAP AV 1 LITER BLOD PÅ 15 MINUTTER Hisdal J, Rein EB, Opdahl HB, Hauge A

207

SLAGVOLUM FALLER UNDER STATISK MUSKELARBEID MENS BLODTRYKKET OPPRETTHOLDES SOM FØLGE AV ØKNING I TOTAL PERIFER MOTSTAND Hisdal J, Bakke EF, Stranden E

208

KATETERBASERT TROMBOLYTISK BEHANDLING VED DVT – 5 års etterkontroll.

Slagsvold CE, Rosales A, Sandbæk G, Njaastad AM

Kl.11.00 – 12.00 Lunsj

Kl. 12.00 – 14.30 GENERALFORSAMLING I NORSK KARKIRURGISK FORENING

112

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 26. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Nobel Møteleder: Venny Lise Kvalheim og Alexander Wahba 209

TILBAKEGANG AV VENSTRE VENTRIKKEL-REMODELLERING ETTER BORTFALL AV TRYKKOVERBELASTNING. Bjørnstad J, Sjaastad I, Finsen AV, Nygård S, Karahasan A, Christensen G, Tønnessen T

210

VÆSKEOVERSKUDD UNDER \"TEPID\"CPB KAN REDUSERES VED TILSKUDD AV HYPERHAES(HSH) I PRIMELØSNINGEN. Kvalheim V.L., Brekke H., Haugen O., Farstad M., Husby P.

211

VENO-ARTERIELL ECLA: ER DEN PERIFERE SIRKULASJONSSVIKT REVERSIBEL? Wester TW, Kvernebo TSK, Ahmed ZA, Salerud GS, Kvernebo KK

212

VASOPRESSIN REDUSERER HJERNE, HJERTE OG NYREPERFUSJON I AKUTT HJERTESVIKT Müller S, How OJ, Hermansen SE, Myrmel T

213

NOIS-2. POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER AORTOKORONAR BYPASS Seim BE, Vengen ØA, Woldbæk PR, Sorknes NK, Løwer HL, Hauge S

214

LIVSKVALITET ETTER IMPLANTASJON AV BIOLOGISK AORTAVENTIL HOS PASIENTER OVER 70 ÅR. Wahba A, Gamlem A, Gjeilo KH, Stenseth R, Astudillo R, Karevold A

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

10.00 – 10.30 Kaffe

113

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 26. oktober Kl. 10.30 – 12.00 Sted: Nobel Møteleder: Kristian Bartnes og Arnt Fiane 215

AORTAPERFORASJON TO UKER ETTER PACEMAKERIMPLANTASJON – EN KASUISTIKK Kaljusto M-L, Tønnessen T

216

KIRURGISK BEHANDLING AV A-DISSEKSJON VED ST. OLAVS HOSPITAL Nordhaug D, Granstrøm D, Remmen VM, Wahba A, Astudillo R, Karevold A, Stenseth R, Kirkeby-Garstad I, Haaverstad R,

217

STENTGRAFTING AV AORTA DESCENDENS MED ELEPHANT TRUNK Kvitting PM, Andersen KS, Geisner T, Jenssen GL, Braaten A, Haaverstad R

218

THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI ETTER STENTGRAFTBEHANDLET B-DISSEKSJON MED LEKKASJE OG BAKTERIEMI Lundemoen S, Kvitting P, Fanneløp T, Mongstad A, Jenssen GL, Haaverstad R

219

THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI. Resultater siste 10 år.

Geiran OR, Krohg-Sørensen K

220

100 PÅFØLGENDE AKUTTE OPERASJONER ETTER KOMPLIKASJONER VED VENSTRE HJERTEKATETERISERINGER OG -INTERVENSJONER Almdahl SM, Halvorsen P, Rynning S, Veel T

221

KIRURGISK BEHANDLING AV KRONISK AORTAINSUFFISIENS VED ST. OLAVS HOSPITAL Nordhaug D, Bernseter IG, Keilen Å, Wahba A, Astudillo R, Karevold A, Stenseth R, Kirkeby-Garstad I, Soma J, Haaverstad R

222

ECMO VED POSTCARDIOTOMISVIKT Svennevig JL, Geiran OR, Fiane A, Seem E, Dragsund M, Karlsen H, Risnes I, Wager K

223

GODE RESULTATER VED BRUK AV MEKANISK VENSTRE VENTRIKKEL STØTTE (VENTRASSIST LVAD) VED ALVORLIG HJERTESVIKT Fiane AE, Svennevig JL, Sørensen G, Offstad J, Andersen K, Andersen VY, Geiran OR, Gude E, Gullestad L, Andreassen A

12.00 – 13.00 Lunsj

114

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 26. oktober Kl. 13.00 – 14.10 Sted: Nobel Møteleder: Per Reidar Woldbæk og Knut Kristiansen 224

KASUISTIKK: IMPLANTASJON AV MITRALKLAFFEPROTESE HOS EN PASIENT MED AVANSERT FORKALKNING I MITRALANNULUS Astudillo A, Wahba A, Dedichen HH, Kirkeby-Garstad I, Tromsdal A, Karevold A

225

TRAUMATISK AORTAKLAFFE-RUPTUR ETTER STUMPT THORAX TRAUME – EN KASUISTIKK Kaljusto M-L, Vengen Ø A, Tønnessen T

226

KJØNNSRELATERT LUNGEKREFT. EN POPULASJONSBASERT STUDIE AV 1 856 RESESERTE PASIENTER. Rostad H, Strand TE, Naalsund A

227

KIRURGISK BEHANDLING AV PRIMÆRE MEDIASTINALE TUMORES Dedichen HH, Nordahl M, Sørensen E, Skjåk Nordrum IS, Berg K, Nesgård K, Haaverstad R

228

THORACOTOMIER HOS BARN I PERIODEN JANUAR 2003 - JUNI 2007 VED UUS Aksnes G, Hagen OM

229

THORAKOSKOPISK SYMPATEKTOMI FOR HÅNDSVETTE OG RØDMING BLIR PASIENTENE FORNØYDE? Seim BE, Hagen OM, Woldbæk PR

271

THORAKOSKOPISKSYMPATEKTOMI - TEKNIKK, KOMPLIKASJONER, RESULTATER. Kristiansen K, Grenager O. PRIMÆR SPONTAN PNEUMOTHORAX - STORE SINGLE EMPHYSEMATØSE BULLA Brevik EA, Mathisen SR

Kl.14.20 Utdeling av MediStim-prisen

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

230

115

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 09.40 Sted: Audi A Møteleder: Jan Erik Varhaug og Anne Marthe Foshaug 231

RADIOJODBEHANDLING VED STRUMA, VOLUMREDUKSJON. Paulsen TH, Følling M

232

THYREOTOXICOSER – SPEKTER AV TILSTANDER OG RESULTATER I EN ENDOKRIN KIRURGISK POPULASJON Guldvog I, Podhorny N, Svindland O

233

SYMPTOMER OG FUNN HOS 40 PASIENTER MED FEOKROMOCYTOM OPERERT VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Halvorsen H, Viste A, Husebye ES, Varhaug JE

234

THYREOIDEA- OG PARA-THYREOIDEA INNGREP SOM DAGKIRURGI Aas T, Lindtjørn B, Nordbø Y, Paulsen TH, Kleppe G, Varhaug JE, Andersen F

235

UTREDNING OG OPERASJON FOR SYKDOM I GLANDULA THYREOIDEA VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02 TIL 31.05.07.

Opsahl EM, Westre B, Varhaug JE

236

OPERASJONER FOR PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME (PHPT) VED NYOPPRETTET SEKSJON FOR MAMMA-OG ENDOKRINKIRURGI VED ÅLESUND SJUKEHUS. Opsahl EM, Westre B, Michelsen K, Varhaug JE

237

FAMILIÆR HYPOCALCIURISK HYPERCALCEMI (FHH) OG PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME. EN KASUISTIKK. Guleng RG, Torjussen BR

238

UNG MANN MED MEN II A OG MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM MED HYPERPARATHYREOIDISME SOM PRESENTASJON. ET KASUS Å LÆRE AV. Guleng RJ, Torjussen BR, Varhaug JE

239

PREOPERATIV VERIFIKASJON AV INTRATHYREOIDEALT PARATHYREOIDEAADENOM VED PTH ANALYSE AV ASPIRAT ETTER ULTRALYDLEDET PUNKSJON. Gajdzik BP, Guleng RJ

240

IDENTIFISERING AV PARATHYROIDEAKJERTLER VED THYROIDEAOG PARATHYROIDEAKIRURGI Lindberg B, Holen EÅ, Haga CE 09.40 – 10.10 Kaffe

116

Program Sider

26-09-06

16:46

Side 5

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi

Mamma/endokrin

Torsdag 25. oktober Kl. 10.10 – 11.30 Sted: Audi A Møteleder: Ivar Guldvog og Else Marie Opsahl 241

KLINISKE OG TUMORBIOLOGISKE ASPEKTER VED APOLIPOPROTEIN-D I BRYSTKREFT Søiland H, Søreide K, Janssen EAM, Kørner H, Baak JPA, Søreide JA

242

APOLIPOPROTEIN – D ER ASSOSIERT MED DÅRLIG PROGNOSE HOS PASIENTER ≥70 ÅR MED OPERABEL BRYSTKREFT Søiland H, Skaland I, Kørner H, Varhaug JE, Baak JPA, Søreide JA

243

OPERABEL BRYSTKREFTSYKDOM HOS ELDRE ( ≥70ÅR ) PROGNOSTISK BETYDNING AV APOLIPOPROTEIN-D OG ER-a STATUS I TUMOR Søiland H, Janssen EAM, Kørner H, Varhaug JE, Baak JPA, Søreide JA

244

EN NY METODE FOR DETEKSJON AV MINIMAL GJENVÆRENDE SYKDOM I SENTINELL LYMFEKNUTER HOS BRYSTKREFT PASIENTER Park D, Høifødt HK, Beraki E, Le H, Juell S, Rasmussen H, Mælandsmo GM, Kåresen R, Sauer T, Fodstad Ø

245

aCGH (ARRAY COMPARATIVE GENOMIC HYBRIDIZATION) ASSOSIERT MED KLINISKE DATA OG EKSPRESJONS SUBTYPE I BRYSTKREFTSVULSTER. Vollan HKM, Due EU, Langerød A, Kåresen R, Schlichting E, Børresen-Dale AL

246

HAR FYSISK AKTIVITET MED ARMEN BETYDNING FOR UTVIKLINGEN AV LYMFØDEM ETTER BRYSTKREFTOPERASJON MED AKSILLETOILETTE? Sagen Å, Kåresen R, Risberg MA

247

BEHANDLINGSLINJEN BRYSTKREFT VED SØF.: ET ELEKTRONISK VERKTØY OG LOGISTISK SAMARBEIDSKONSEPT. Fritzman B, Helljessen G

248

CANCER MAMMA VS. CANCER OVARII SOM DIFFERENSIALDIAGNOSTISK UTFORDRING Aleksandersen EA, Sauer TS, Skaane PS, Schlichting ES

11.30 – 12.30 Lunsj

117

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Audi A Møteleder: Rolf Kåresen og Britt Fritzmann 249

PERIDUCTAL MASTITT. RESULTAT AV LANGTIDSOPPFØLGING Guldvog I, Søland T H

250

GRANULÆRCELLETUMOR, EN SJELDEN TUMOR I BRYST Gundersen JM, Skaane P, Sauer T, Schlichting E

251

MIKROMETASTASER I SENTINELNODE VED CA MAMMA. Paulsen TH, Aas T, Nordbø Y, Kleppe G, Lindtjørn B, Varhaug JE

252

EVALUERING AV EN KONTINUERLIG POPULASJON AV BRYSTKREFT-PASIENTER. UTNYTTELSE AV SALTVANNSMETODEN. Guldvog I, Begic A

253

REKONSTRUKSJONSSTIGE FOR OPERATIV BEHANDLING AV BRYSTKREFT – TELEMARK ALGORYTME Begic A, Fazlagic E, Podhorny N, Snartland S, Guldvog I

254

ETTERKONTROLL AV SKIFTE FRA TAMOXIFEN TIL AROMATASEINHIBITOR FOR POSTMENOPAUALE KVINNER OPERERT FOR BRYSTKREFT VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORDNORGE I 2003.

Jenssen A M F, Rosenlund A F

13.30 – 14.00 Kaffe 14.00 – 15.00 Symposium: Kirurgens viktige rolle som medspiller i “translasjonsforskning” v/ Professor John A. Olson, Duke University 15.00 – 16.00 Årsmøte Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi.

118

26-09-06

16:45

Side 4

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Traumatologi – Multitraume Tirsdag 23. oktober Kl. 09.00 – 11.00 Sted: Audi A Møteleder: Brita Solheim og Petter Iversen 255

BEHANDLING AV MILTSKADER – HVOR STÅR VI? Gaarder C, Kroepelien CF, Buanes T, Hestnes M, Næss PA

256

ANGIOGRAFISK EMBOLISERING AV MILTSKADER – HVOR GÅR VI? Gaarder C, Kroepelien CF, Skaga NO, Kløw NE, Næss PA

257

TRAUMERELATERTE LAPAROTOMIER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2002 - 2005 Ertresvåg K, Gaarder C, Moger T, Skaga NO, Næss PA

258

PENETRERENDE TRAUMER MOT TRUNCUS BEHANDLET VED UUS I PERIODEN 2002-2005 Skattum J, Skaga NO, Næss PA, Gaarder C

259

NYTTEN AV KURS I SKADEBEGRENSENDE KIRURGI FOR HELE OPERASJONSTEAM. Hansen KS, Uggen PE, Brattebø G, Wisborg T

260

KLEMSKADER MOT EKSTREMITETER. EN GJENNOMGANG AV TRAUMATISK RHABDOMYOLYSE OG KNUSNINGSSYNROM Dahl J, Madsen JE

261

EKSTREMITETSAMPUTERTE TRAUMEPASIENTER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Iversen P, Madsen JE, Flugsrud G, Gaarder C, Næss PA

262

BARNESKADER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Næss PA, Ertresvåg K, Aksnes G, Hestnes M, Gaarder C

263

TRAUMEMOTTAK VED ET REGIONALT TRAUMESENTER. ET ETTÅRSMATERIALE Dehli T, Osbakk SA, Fredriksen K, Bartnes K

264

TRAUMATISK AORTARUPTUR MED PSEUDOKOARKTASJON Groven S, Næss PA, Pillgram-Larsen J, Gaarder S

265

BEHANDLING AV ALVORLIGE PANCREASSKADER Skattum J, Bjørnbeth BA, Trondsen E, Buanes T, Gaarder C, Næss PA

Generell kir.

Trumatologi

Program Sider

11.00 – 12.00 Lunsj

119

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Maxillofacial kirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 13.30 – 14.15 Sted: Vaage Møteleder: Bjørn Hansen og Oddvar Moen 266

VOLD, ALKOHOL OG ANSIKTSSKADER Galteland G, Amandan A, Skjelbred S

267

TOTALPROTESE I KJEVELEDDET Moen O, Skjelbred P

268

KOMPLIKASJONER ETTER FREMFØRING AV UNDERKJEVEN MED BILATERAL SAGITTAL SPLIT OSTEOTOMI. Skjelbred P, Vagle A, Espeland L

269

ANSIKTS- OG KJEVETRAUMATOLOGI. METODEBOK Hanoa R, Moen O, Skjelbred P

14.15 – 16.00 Årsmøte Norsk forening for maxillofacial kirurgi

120

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

121

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

122

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt

123

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

124

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

1

INTRAKRANIALE ANEURISMER: BEHANDLINGSRESULTATER VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2000-2006 Lindekleiv H1, Isaksen J1, Kloster R1, Bajic R2, Ingebrigtsen T1 1 Nevrokirurgisk og 2Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

Bakgrunn: Vi ønsket å evaluere resultatene av aneurismebehandlingen ved vår avdeling etter introduksjon av endovaskulær behandling i 2000.

Metode: Retrospektiv studie av pasienter behandlet for subaraknoidalblødning og ikkerumperte intrakraniale aneurismer enten kirurgisk eller endovaskulært mellom 2000 og 2006.

Konklusjon: Introduksjonen av endovaskulær behandling har ikke endret behandlingsresultatene våre. Også en liten nevrokirurgisk avdeling kan oppnå resultater tilsvarende de rapportert fra større internasjonale studier.

Nevrokirurgi

Resultater: Totalt 245 pasienter ble behandlet for 296 aneurismer i 274 prosedyrer. Andelen behandlet endovaskulært økte fra 22% i 2000 til 41% i 2006. Ved tre måneders oppfølgning hadde 73% av pasientene med subaraknoidalblødning et godt resultat (GOS 4-5). Mortaliteten var 9% (kirurgi) og 13% (endovaskulært). Hos pasienter med et ikke-rumpert aneurisme hadde 69% et veldig godt resultat (GOS 5). Ingen pasienter døde.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

2

INTRAOPERATIV NAVIGERT 3-D ULTRALYD ANGIOGRAFI VED ANEURYSMEKIRURGI. Müller Tomm B (1), Rygh Ola (2), Lindseth Frank (3), Selbekk Tormod (3), Solheim Ole (1), Unsgård Geirmund (1). Nevrokirurgisk avdeling (2), Avdeling for radiologi St Olavs Hospital og Sintef UNIMED (3)

Vi har lenge benyttet et ultralydbasert nevronavigasjonssystem ved intrakraniell tumorkirurgi.

Dette systemet gir også mulighet for intraoperativ 3-D ultralyd power-Doppler angiografi.

Ved aneurysmekirurgi kan intraoperativ angiografi potensielt bedre kvaliteten på behandlingen på flere måter. Aneurismer kan lokaliseres nøyaktig og derved nåes med en mer direkte og atraumatisk tilgang. Etter klipsing kan optimal okklusjon av aneurysmet kontrolleres og sirkulasjon i fraførende kar verifiseres.

3-D ultralyd angiografi ble benyttet ved 32 operasjoner for ikke-rumpert aneurysme på a. cerebri media. Det ble gjort angiografiopptak før åpning av dura og etter klipsing av aneurysmet. Billedkvalitet har så retrospektivt blitt vurdert i forhold identifikasjon av anatomiske landemerker. I enkelttilfeller er det også foretatt en postprosessering av billedvolumet med tanke på forbedring av billedkvalitet og visualiseringsmetode.

Før klipsing kunne M1-segmentet, selve aneurismet og en eller begge M2 grener identifiseres hos 25 av 32 pasienter. Etter klipsing var det generelt en redusert billedkvalitet og færre landemerker kunne identifiseres.

Billedkvaliteten ved standard 3-D ultralyd navigert angiografi er foreløpig ikke tilstrekkelig for å være av klinisk nytteverdi ved aneurysmekirurgi. Nye metoder for prosessering og visualisering kan gi betydelig bedring av billedkvalitet.

Program Sider

26-09-06

15:42

Side 4

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

3

RISIKOVURDERING AV IKKE-RUMPERTE ANEURISMER: GJENNOMGANG AV PASIENTER MED SUBARAKNOIDALBLØDNING FRA TIDLIGERE PÅVIST ANEURISME Lindekleiv H1, Kloster R1, Bajic R2, Sollid S1, Isaksen J1, Ingebrigtsen T1 1 Nevrokirurgisk og 2Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn: Grunnlaget for å ikke behandle et tilfeldig påvist aneurisme er basert på pasientens alder, komorbiditet og aneurismets morfologi. Vi ønsket å se hvor mange av våre pasienter som innkom med subaraknoidalblødning fra et tidligere påvist aneurisme, samt kort diskutere vurderingene som lå bak at disse ikke var behandlet.

Metode: Vi gjorde en retrospektiv journalgjennomgang av pasienter som innkom med subaraknoidalblødning og som tidligere hadde vært i kontakt med oss for et ikke-rumpert aneurisme.

Resultater: 193 pasienter ble behandlet for subaraknoidalblødning mellom 1.1.99 og 30.8.07.

Vi avdekket seks pasienter med subaraknoidalblødning fra et tidligere påvist ikke-rumpert aneurisme. Disse pasientene blir presentert: Aneurisme(r) Lokalisasjon

Størrelse

Årsak til ingen behandling

På vist

Resultat

Aneurism e

SAB

60 år

A. communicans anterior

16 mm

Ikke teknisk mulig å behandle

2000

2007

Død

66 år

Hø a. cerebri media Ve a. cerebri media

9 mm 7 mm

Blødningsrisiko lavere enn behandlingsrisiko

2001

2002

GOS 5

66 år

Hø a. cerebri media

13 mm

Blødningsrisiko lavere enn behandlingsrisiko

2004

2007

Død

79 år

Høyre Carotistopp Venstre Carotistopp

25 mm 20 mm

Høy alder og komorbiditet

2005

2007

Død

62 år

Basilaristopp

18 mm

SAB i påvente av behandling

2002

2002

Død

48 år

Ve a. cerebri media

27 mm

SAB samme dag som innleggelse

2007

2007

Død

Konklusjon: To av pasientene ble ikke behandlet ettersom blødningsrisikoen initialt var vurdert lavere enn risikoen ved behandling. Det foreligger et behov for gode metoder for vurdering av blødningsrisiko.

Nevrokirurgi

Alder ved diagnose

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

4

KOMBINERT PRE- OG INTRAOPERATIV BILDEDIAGNOSTIKK AV EN CEREBRAL ARTERIOVENØS MALFORMASJON LOKALISERT I PRIMÆR MOTORISK CORTEX Berntsen EM12*, Gulati S3*, Solheim O3, Kvistad KA1, Lindseth F4, Unsgård G3 1.

2.

3.

4.

Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, Avdeling for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim SINTEF Helse, Trondheim

* Foredragsholdere En 32 år gammel kvinne presenterte seg med en tre dagers sykehistorie med venstresidig moderat parese og endret sensibilitet i venstre over- og underekstremitet. MR viste en arteriovenøs malformasjon lokalisert i midtre del av det primære motoriske området.

Cerebral angiografi viste totalt fem arterielle feedere fra arteria cerebri media og anterior, samt en kraftig venøs drenasje til sinus sagitalis. Funksjonelle MR-undersøkelser med BOLD fMRI og traktografi viste det primære motoriske fingerområdet og pyramidebanen i umiddelbar nærhet av malformasjonen.

Resultatene fra de funksjonelle MR-undersøkelsene ble visualisert sammen med tredimensjonale visualiseringer av hjernen og malformasjonen, samt på konvensjonelle MR-bilder for å kunne brukes intraoperativt. MR-bildene ble integrert i et ultralydbasert nevronavigasjonssystem (SonoWand®, SonoWand A/S, Trondheim), og klipsingen av feederne ble nøye planlagt ved hjelp av tredimensjonale stereotaktiske visualiseringer av angioarkitekturen basert på MR-angiogram. De anatomiske og funksjonelle MR-bildene ble brukt under operasjonen til å unngå de aktuelle områdene, mens intraoperativ ultralyd ble brukt til å lokalisere og klipse de arterielle feederne. Malformasjonen ble deretter løftet ut og fjernet.

Umiddelbart etter operasjonene hadde pasienten venstresidig paralyse, som gradvis gikk tilbake. To uker postoperativt kunne hun gå uten støtte, og etter sju uker hadde hun gjenvunnet nesten full preoperativ styrke i overekstremiteten. Postoperativ cerebral angiografi viste ingen restmalformasjon og ellers gode forhold.

Selv om nytteverdien av å kombinere slike radiologiske undersøkelser pre og intraoperativt virker betydelig, er det vanskelig å kvantifisere nytteverdien objektivt.

Likevel demonstrer dette kasuset potensialet i kombinasjonen av disse avbildningsteknikkene, som sammen med en omhyggelig ekstirpasjon av malformasjonen ga et vellykket utfall.

Arterielle feedere i rødt, venøs drenasje i blått og selve malformasjonen i mørkegrønt.

Aktiveringer fra fingerbevegelser i gult/oransje, og pyramidebanen i lysegrønt.

Det primære motoriske området er markert i lilla

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

5

TRAUMATIC INTRACRANIAL ANEURYSMS: SHORT REVIEW AND PRESENTATION OF TWO CASES Dahlberg D1, Nakstad PH2, Josefsen R1, Gjertsen Ø2, Ekseth K1 1 Department of Neurosurgery, Ullevaal University Hospital 2 Department of Neuroradiology, Ullevaal University Hospital

Nevrokirurgi

Traumatic intracranial aneurysms (TICAs) are rare and highly unstable lesions. They constitute less than 1% of all intracranial aneurysms in large series, and are more common in the pediatric population. TICAs can occur after closed head injury, missile injury, penetrating head injury and iatrogenic injury. There are three histological types of TICAS (true, false and mixed), of which false are the most common. The usual clinical presentation is an acutely decreased level of consciousness, seizure and/or focal neurological deficit associated with an acute delayed episode of intracranial hemorrhage occurring hours to months after the initial trauma. TICAs are associated with significant morbidity and mortality, reported to be as high as 50%. These lesions are fragile and prone to rupture and the efficacy of the treatment relies on appropriate and timely diagnosis. Since CT has replaced cerebral angiography as the procedure of choice in the setting of neurotrauma, the early diagnosis of this entity may have become less common. Treatment consists of endovascular occlusion of the aneurysm or vessel, or microsurgical treatment (clipping, trapping, excision, wrapping or by-pass). We present two cases that were treated at Ullevaal University Hospital during the last six months with emphasis on diagnosis, “lessons learned” and the current guidelines at our department (1).

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

6

COMPUTER SIMULERING AV HEMODYNAMIKK I CEREBRAL VASKULATUR OG INTRAKRANIALE ANURISMER Isaksen J1, Alnæs M2, Bazilevs Y3, Kvamsdal T4, Ingebrigtsen T1 1 Nevrokirurgisk avdeling, univervsitetssykehuset nord Norge, 2SIMULA forskningslaboratorie, Oslo, 3Institute for Computational Engineering and Sciences (ICES), University of Texas at Austin, Austin, USA, 4Avd for anvendt matematikk, SINTEF, Trondheim.

Bakgrunn- Kunnskap om risikofaktorer for utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer er i stor grad basert på epidemiologiske studier og grove mål på selve aneurismets størrelse. Med utviklingen av dagens avanserte computer-teknologi, har man muligheten til å studere betydningen av pasient-spesifikk geometri for patofysiologien bak cerebrale aneurismers utvikling.

Metode- Vi utviklet avanserte computer simulerings modeller for en gjennomsnittlig komplett circle of Willis og et pasient-spesifikt aneurisme. Variabler som ble brukt i simuleringene ble funnet ved hjelp av omfattende litteratur-gjennomgang. Dynamiske simuleringer ble brukt til å analysere trykkforhold, spenningsforhold og wall shear stress (WSS) avhengig av ulike anatomiske varianter.

Resultat- Bifurkasjoner med assymmetriske avgreninger, ulik diameter i de avgående kar og assymmetrisk motstand i avgående kar ga økt WSS og trykk med geometrisk omfordeling til de områder aneurismer oftest oppstår. Maximal veggtensjon og vegg-deformering oppstod i avgrensede områder i aneurismedomen der aneurismer oftest rumperer.

Konklusjon- Computer simulering av hemodynamikk i cerebral vaskulatur kan gi ny kunnskap om patofysiologien bak utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer basert på pasientspesifikk anatomi. Metoden har potensiale til å bli videreutviklet til bedret pasientspesifikk risiko-vurdering.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

7

OPPRETTELSE AV ET KLINISK KVALITETSREGISTER FOR INTRAKRANIALE ANEURISMER VED NEVROKIRURGISK AVDELING, UNIVERSITETSSYKEHSET NORD NORGE

Bakgrunn- Skal intrakraniale aneurismer coiles eller klipses? Er det forsvarlig at avdelinger med lite volum driver aneurisme-behandling? Fritt sykehusvalg og økt kunnskap hos pasientene. Vi har sett behov for en strukturert registrering og oppfølging av våre aneurismepasienter som bakgrunn for robuste avdelings-spesifikke resultater, monitorering av behandlingsresultater og data-grunnlag for forskning på subarachnoidalblødning.

Metode- Vi foretok en studietur til nevrokirurgisk avdeling i Koupio, Finland der man har lang erfaring i et omfattende register som også brukes i Helsinki. Vi har videreutviklet og forenklet denne databasen og tatt den i bruk i avdelingens drift. En egen forskningssykepleier i 50% stilling står for den daglige oppdateringen av databasen. Data registreres fra 2007 prospektiv, og inneholder retrospktive data fra 2002.

Resultater- Foreløpige analyser viser at avdelingens resultater er sammenlignbare med resultater fra større internasjonale sentra. De aller fleste pasientene stiller seg positive til å bli registrert. Registeret danner bakgrunnsdata for et stort interdisiplinært forskningsmiljø på intrakraniale aneurismer og subarachnoidalblødning.

Konklusjon- Opprettelse av et kvalitetsregister for behandling av intrakraniale aneurismer fører til robuste data for oversikt over avdelingsspesifikke behandlingsresultater, bedrer rutiner og behandling av pasientgruppen, og stimulerer og letter arbeidet med forskning på tilstanden. Forsvarlig håndering av intrakraniale aneurismer kan drives fra en liten nevrokirurgisk avdeling.

Nevrokirurgi

Isaksen J, Lindekleiv H, Kloster R, Ingebrigtsen T Nevrokirurgisk avdeling, universitetssykehuset Nord Norge, postboks 64, 9038 Tromsø

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

8

IKKJE-RUMPERTE ANEURYSME – TRENG ME NASJONALE RETNINGSLINER? Slettebø H, Svendsen F, Kråkenes J Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus Prevalensen av ikkje-rumperte intrakraniale aneurysme (UIA) i vår del av verda ligg kring 2% hjå vaksne (Rinkel 1998). Det inneber at kring 70.000 nordmenn går med slike aneurysme.

Nokre få av desse aneurysma gjev til kjenne ved at dei brest og gjev subarachnoidalblødning (SAH). Andre kan gjeva symptom som hovudsmerter, epilepsi eller nevrologiske utfall. Men dei aller fleste blir aldri oppdaga.

Statistikken frå norske nevrokirurgiske avdelingar 2004-2006 viser at det årleg er om lag 300 pasientar med aneurysmal SAH som får sikra eit rumpert aneurysme, dvs. 6,4 pr. 100.000 ib. pr. år (variasjonsbreidd 5,3 – 6,5).

Nokre pasientar med SAH døyr før dei kjem fram til sjukehuset, eller dei får aldri stilt diagnosen. Difor kan me estimera at om lag 400 nordmenn får aneurysmal SAH kvart år.

Dei som får aneurysmal SAH, utgjer såleis 0,6% av populasjonen med UIA. Dersom alle rumperte aneurysme går via eit stadium som UIA, kan me rekna ut at den årlege rupturrisikoen er 0,6%. Dei 400 utgjer altså ein svært liten del av det løynde UIA-isfjellet som årleg kjem til syne. I tillegg vert nokre få ikkje-rumperte aneurysme oppdaga på andre måtar.

Det skjer ved at pasientane får utført MR eller CT av di aneurysmet har gjeve symptom, eller av andre grunnar. Slik finn me kvart år ikkje-rumperte aneurysme hjå eit par hundrad nordmenn. Og av desse er det om lag 100 individ som årleg får sikra aneurysma sine, dvs.

2,12 pr. 100.000 ib. pr år (1,5 – 4,5).

På Haukeland har 68 pasientar fått sikra ikkje-rumperte aneurysme dei siste 5 åra, dvs. kring 14 pr. år.

Me har sett nærare på nokre av desse: 37 pasientar med i alt 58 aneurysme som har fått kirurgisk sikring i perioden 2002-2006: Presentasjon: Asymptomatisk 18/ SAH-assosiert 8/ hovudverk 7/ familieanamnese 2/ ymse 2 Storleik: <7 mm 62% >10 mm 20% Alder: 50 (30-67) Røyk: 17+7/33 røykte eller hadde røykt. Ingen slutta i oppfølgjingstida.

Tidlege komplikasjonar: Dødsfall 1 / Hemiplegi + epi 1 /Blind ve. auga 1 /Lett handparese 1 Forbigåande: Hemiparese 1 / Afasi 1 / Epi 1 / Blodpropp / Pneumoni CT: hypodenst hjå 3 utan utfall + 1 med lett parese, normal hjå 15 11 av dei 37 opererte hadde lågrisikoaneurysme (<7 mm, fremre krinslaup, asymptomatiske).

Kontroll: avtalt for 12, avslutta for 12, ikkje spesifisert for 7 Konklusjonar: 1. Komplikasjonfrekvensen i materialet vårt var låg. Likevel er det ikkje innlysande at behandlinga var gagnleg for pasientgruppa sett under eitt. Indikasjonsstillinga og oppfølgjinga kan gjerast meir systematisk. Sidan meininga med behandlinga fyrst og fremst er å berga gode leveår, bør me engasjera oss klårare i gjennomføringa av røykestopp.

2. Dessutan: Klåre nasjonale retningsliner ville gjera det enklare for oss å informera den einskilde pasienten og medverka til meir einsarta praksis.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

9

UNDERSTANDING THE SIGNIFICANCE OF PULSATILE VERSUS STATIC PARAMETERS IN MONITORING INTRACRANIAL PRESSURE P.K. Eide1, W.B. Gormley2, J.R Madsen3,4, B.I. Rapoport4,5 1 The National Hospital (Rikshospitalet), Oslo; 2 Brigham and Womenâ&#x20AC;&#x2122;s Hospital, Boston, MA; 3 Childrenâ&#x20AC;&#x2122;s Hospital, Boston, MA; 4 Harvard Medical School, Boston, MA; 5 Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA Objectives. The present work describes a set of observational studies designed to explore the relationships between static (mean) ICP and parameters describing the pulsatile nature of the ICP waveform in a cohort of patients with subarachnoid hemorrhage (SAH).

Results. In contrast with the widely held belief that static (mean) ICP is an indicator of mean ICP wave amplitude, these parameters were found to correlate poorly, with R-values exhibiting a high degree of variability across patients as well as within individual patients observed at different times. Applying standard clinical thresholds of 15 mmHg for mean ICP and 5.0 mmHg ICP wave amplitude, high mean ICP was associated with high ICP wave amplitude and low mean ICP with low ICP wave amplitude in only approximately 60% of observations. The analysis presented here demonstrates that the weakness of this correlation is primarily due to intrinsic variability of mean ICP. Conclusions. This observational study emphasizes that the established and well known association between static mean ICP and mean ICP wave amplitude is in practice only a weak correlation. These results question our clinical understanding of the pressure-volume curve, which traditionally suggests that normal mean ICP, indicative of normal reserve capacity, is linked to normal pulsatility. Our observations indicate that this traditional and rather simple picture is more complicated than previously believed.

Nevrokirurgi

Methods. A total of 197 ICP recordings were obtained from 39 patients with SAH. These waveforms were parsed into six-second (6-s) time windows, and in total 1,998,944 such windows were available for analysis. A set of ICP parameters was computed for each 6-s time window: Static ICP was defined as the mean ICP, while ICP pulsatility was characterized by the mean ICP wave amplitude, mean ICP wave rise time and mean ICP wave rise time coefficient. The RAP index of intracranial pressure-volume reserve capacity (compliance) was also computed for each pressure waveform over intervals consisting of 40 6-s time windows.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

10

HVOR OFTE OPPSTÅR POSTTRAUMATISKE OG ”SPONTANE” KRONISKE INTRAKRANIALE HEMATOMER HOS PASIENTER MED ARAKNOIDALE CYSTER? Wester, K og Helland CA, Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, 5021 Bergen Bakgrunn. Kroniske subdurale eller intracystiske hematomer forekommer av og til “spontant” eller etter mindre hodetraumer hos pasienter med araknoidale cyster, til og med hos barn og unge voksne. Formålet med studien var å finne ut hvor ofte dette forekommer, fordi risikoen for at cystepasienter skal pådra seg denne komplikasjonen kanskje bør tas med i vurderingen når operasjonsindikasjonen skal stilles.

Materiale og metode. Til sammen 241 fortløpende voksne og pediatriske pasienter med araknoidale cyster (157 menn/gutter og 84 kvinner/jenter), som ble henvist til vår avdeling i perioden januar 1987 - september 2004 ble inkludert i denne retrospektive studien.

Resultater. Et kronisk hematom ble funnet hos i alt 11 pasienter (4,6 %); alle disse hadde en temporal cyste. 6,5% av pasienter med temporale cyster hadde eller hadde hatt slike kroniske hematomer. Hematomene forekom proporsjonalt like hyppig i cyster av alle størrelser, hos begge kjønn og i alle aldersgrupper.

Konklusjon. Spontane eller posttraumatiske, intrakraniale, kroniske hematomer forekommer hovedsaklig som komplikasjon hos pasienter med temporale cyster. Muligens skyldes tendensen til slike hematomer at den parietale cystemembran er svært løst festet til duras innside i midtre skallegrop, samtidig som det ser ut til (peroperative observasjoner) at cystemembranen fungerer som en ekstra vegg i vaskulære strukturer i dura. Disse begynner å blø når cystemembranen løsner fra duras innside.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

11

SYMPTOMER OG LIVSKVALITET HOS VOKSNE MED INTRAKRANIELLE ARAKNOIDALE CYSTER Ole Solheim, MD1 Thomas Spansdahl2, 1 Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital. 2Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim.

Bakgrunn: Både nasjonalt og i resten av verden er det betydelige forskjeller i behandlingstradisjoner og behandlingsindikasjoner når det gjelder araknoidale cyster hos voksne. Det hersker ulike oppfatninger om den kliniske betydningen av symptomer, cystestørrelse og cystelokalisasjon. Oppfølgingsstudier som har gjennomgått behandling av araknoidale cyster benytter stort sett ikke-validerte selvrapporteringsskalaer uten kontrollgrupper.

Resultat: Svært mange ulike symptomer ble presentert ved diagnosetidspunktet. Symptomene var uten tilsynelatende relasjon til cystelokalisasjon. Kirurgisk behandling medførte gjerne subjektiv bedring (hos 84%). Ved oppfølging var symptomreduksjonen hos de ikke-opererte imidlertid nesten like stor. Vi fant lett redusert livskvalitet hos både de opererte og de som ikke var behandlet for sine cyster. Mest påfallende var en høy prevalens av angst hos pasientene, opptil 3 ganger mer enn i en normalpopulasjon.

Konklusjon: Både opererte og ikke-opererte voksne med araknoidale cyster er oftest klart bedre ved senere oppfølging. En del voksne med araknoidale cyster har betydelige angstplager som hos noen kanskje kan bidra til floraen av somatiske plager.

Nevrokirurgi

Metode: Ved søk på diagnosekoser identifiserte vi 92 voksne pasienter med araknoidale cyster som var henvist vår avdeling for vurdering de siste 16 år. 47 pasienter hadde gjennomgått kirurgisk behandling mens 45 var ikke operert. Vi gjennomgikk journaler og sendte spørreskjema for evaluering av dagens symptomer, livskvalitet (SF-36) og mental helse (Hospital Anxiety and Depression Scale). 71% besvarte spørreskjema.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

12

UTDANNING AV NEVROKIRURGER I UTVIKLINGSLAND - GEVINST OGSÅ FOR OSS? Wester, K*, Abat B**, Mersha A**, Lende G.** *Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen og ** MCM Hospital, Addis Abeba, Etiopia.

Fordelingen av medisinsk kompetanse er som de fleste andre goder ekstremt skjevfordelt i verden. Det gjelder også nevrokirurgi. I hele verden er spesialist-tettheten 1 nevrokirurg per 230.000 innbyggere, i Europa er den 1 per 121.000 og i Norge ca. 1 per 80.000. Afrika har en gjennomsnittlig spesialist-tetthet på 1 per 1.350.000 innbyggere, og er således langt dårligere stilt enn noe annet kontinent. Etiopia, som har 75 - 80 millioner innbyggere, er et av de fattigste landene i verden. Til nå har befolkningen i praksis ikke hatt noe nevrokirurgisk tilbud, idet det til sammen bare har vært 3 kirurger som arbeider med nevrokirurgi. Ingen av disse har formell utdannelse eller erfaring svarende til norsk spesialistkompetanse. I juni 2006 startet vi et utdanningsprogram i nevrokirurgi i samarbeid med Universitetssykehuset i Addis Abeba. Arbeidet med dette programmet har vist oss at det eksisterer et sykdomspanorama i utviklingsland som langt overgår det vi kan vise våre utdanningskandidater i Norge. Dette panoramaet er både kvalitativt og kvantitativt så rikholdig at det burde være plass også for norske utdanningskandidater i et slikt utdanningsprogram. Dette kan gi et gjensidig utbytte: norske spesialistkandidater kan bibringe våre etiopiske kolleger innsikt i moderne medisinske og kirurgiske prinsipper, samtidig som de kan gi oss innblikk i et unikt sykdomspanorama med utfordringer man ikke lenger blir stilt overfor hos oss og som også er egnet til å inngi en god porsjon ydmykhet hos norske leger. En slik utveksling av erfaringer og holdninger kan derfor gi gevinst for begge parter, på den ene siden viktige medisinske tilbud til store befolkninger som intet tilbud har, på den annen side mer kompetente norske nevrokirurger.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

13

BRUK AV SKANDINAVISK TEKNOLOGI I MIDTØSTEN

Foredrag bygger på 6 års erfaring som klinisk ansvarlig for en stråleknivssenter i Cairo.

Under denne tiden ble 3529 pasienter vurdert, 1192 behandlet. 1682 var avvist pga manglende indikasjon. 468 hadde behov for videre behandling eller utredning før strålekirurgi med kom ikke tilbake pga unngåelige administrative problemer.

Tilgang til medisinske tjenester kontrolleres av 2 statlig og diverse private instanser som kan bevilge penger til behandling. De bevilgende instanser må overbevises av en klinikk dersom betalingen for pasienten kunne finne sted og avtalene med disse instansene må oppdateres med ujevne mellomrom pga av stadig utskiftning av personal.

Pga av begrenset statlig bevilgning for helse har ofte vanlig folk ikke råd til å kjøpe medikamenter. Forøvrig, en resept er vanligvis unødvendig såvidt en pasient er personlig kjent av apotekets betjening.

Pasientene som regel vandret rundt til flere leger slik at nesten alle ble fullstendig forvirret over helsetilstanden deres. Forøvrig, er det pasienten selv som arkiverer røntgenbilder i en plastpose.

Barn var behandlet under en sederings routine uten full narkose. Dette var styrte av en anestesi lege og var rask, effektiv, behagelig for pasienten og faktisk imponerende.

Allikevel, tross alt var over 1000 pasienter behandlet og senteret blir til en anerkjent komponent av hovedstadens medisinske tilbud. Dette fungerte pga 2 ting. Den første var en spesial laget database som styrte den kliniske virksomheten og lar grunnlag for bedre dokumentasjon en var vanlig i miljøet. Den andre var viljen til å tilpasse praksis (dog ikke prinsipp) med fleksibilitet og ikke å prøve å påtvinge Vestlige holdninger og deres konsekvenser som for tiden ville være umulig å få til.

Nevrokirurgi

Jeremy C. Ganz Nevrokirurgisk Avedling, Haukelands Universitets Sykehus

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

14

FUNKSJONELL MR I PREKIRURGISK PLANLEGGING AV PASIENTER MED HJERNSVULSTER Berntsen EM12*, Gulati S3*, Rydlandova J1, Kvistad KA1, Lindseth F4, Unsgård G3 1 Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, 2 Avdeling for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 3 Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim 4 SINTEF Helse, Trondheim * Foredragsholdere Nye avanserte MR-metoder som BOLD-fMRI (Blood-Oxygen-Level-Dependent functional Magnetic Resonance Imaging) og DTT (Diffusion Tensor Tractography) er tatt i rutinemessig bruk ved reseksjon av hjernesvulster ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse brukes til å kartlegge viktige funksjonelle områder og anatomiske strukturer i henholdsvis grå og hvit substans, samt deres beliggenhet i forhold til svulsten. Informasjonen fra disse undersøkelsene blir benyttet før og under operasjonen til planlegging av inngrepet og funksjonell nevronavigasjon. Disse avanserte MR-metodene gir nye og bedre visualiseringsmuligheter av hjernens anatomi og funksjon, både pre- og per-operativt. Vi har foretatt en retrospektiv gjennomgang av samtlige pasienter hvor det er utført prekirurgisk planlegging med BOLDfMRI og DTI de siste tre årene ved St. Olavs Hospital. Det har i denne perioden blitt utført over 60 planlegginger, og vi vil gjerne presentere våre erfaringer på høstmøtet.

Tredimensjonal visualisering som viser hjernens overflate og tumors beliggenhet i forhold til pyramidebanen.

Program Sider

26-09-06

15:42

Side 4

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

15

OPERASJON AV LAVGRADIGE GLIOMER I FØLSOMME OMRÅDER VED HJELP AV NAVIGERT FMRI/TRAKTOGRAFI OG 3D ULTRALYD. Unsgård G, Solheim O, Berntsen E, Selbekk T, og Lindseth F Nevrolirurgisk avdeling, Avdeling for billeddiagnostikk St Olavs Hospital, Sintef Helse, Kompetansesenter 3D ultralyd.

Vi har utviklet en metode for import av 3D fMRI og traktografi til det 3D ultralyd baserte navigasjonssystemet SonoWand®. Traktografi og fMRI dataene legges i enten 3DMRI T1 eller flair og angis som omriss (traktografi) eller hvitt områder (fMRI). Disse dataene brukes i kombinasjon med 3D ultralyd av tumor for å gjøre en mest mulig radikal reseksjon. Det vises eksempler på operasjoner i følsomme områder som Insula på dominant side, thalamus og parietalregionen. Med denne metoden er det mulig å gjøre en ganske omfattende reseksjon uten å risikere permanente nevrologiske utfall.

Fig 2 and 3: MR før og 1. dag etter reseksjon

Nevrokirurgi

Fig 1 Reseksjon nær pyramidebnen

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

16

KIRURGISK HÅNDTERING AV HJERNESVULST SOM KOMPRIMERER HJERNESTAMMEN R Fric, PK Eide Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo.

Formål: Retrospektivt å undersøke resultatene av kirurgisk håndtering av svulster som komprimerer hjernestammen hvor enten kombinert pre/retrosigmoid eller transkondylær tilgang ble brukt.

Materiale og metode: Materialet inkluderer alle pasientene operert i perioden November 2000 til November 2006 for tumor som komprimerte hjernestammen hvor det ble brukt enten kombinert pre/retrosigmoid eller transkondylær craniotomi.

Resultater: Ti pasienter ble operert for enten ependymom (n=1), meningeom (n=7) eller schwannom (n=2). Beliggenhet var foramen magnum (n=2), cerebellopontine vinkel (n=3), eller clivus/petroclivalt (n=5). Tilgangene var transkondylær hos 5 og kombinert pre/retrosigmoid hos 5. Gjennomsnittsalder var 59 år. Det var ingen perioperative dødsfall, en pasient døde etter 8 uker. Blant de som var tilgjengelig for oppfølging var Karnofsky score >70 hos alle.

Konklusjon: Avhengig av lokalisasjon gav enten kombinert pre/retrosigmoid tilgang eller transkondylær tilgang trygg fjerning av svulst som komprimerte hjernestammen. Spesielt hos eldre bør fokus være på redusert mortalitet/morbiditet heller en kun radikal fjerning.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

17

KUTAN CSF FISTEL ETTER KRANIOTOMI BEHANDLET MED FRI MUSKULOPERITONEAL LAPP Brommeland T1, Kloster R1, de Weerd L2, Lindholm P2 Nevrokirurgisk avdeling, 2Plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø 1

Persisterende CSF lekkasje kan være et problem ved blant annet hypofyse -og skallebasis kirurgi. Ofte kan lekkasjen stoppes med lokal vevsplastikk og/eller drenasje av CSF. En pasient med malign hjernesvulst behandlet med kraniotomi, frontallappsreseksjon og stråling utviklet etter hvert persisterende CSF lekkasje til den frontale hudincisjonen. Etter flere forsøk med sårrevisjoner og lokal vevsplastikk ble det gjennomført en transplantasjon av fri muskellapp med muskelfascie og peritoneum fra buken til dura. Tilhørende arterie og vene fra lappen ble anastomosert til henholdsvis arteria og vena temporalis. Gjentatte ultralyd undersøkelser av disse karene viste vedvarende blodsirkulasjon og CSF lekkasjen opphørte umiddelbart etter inngrepet.

Nevrokirurgi

Kasuistikken vil bli presentert og ulike problemstillinger ved denne type inngrep drøftet.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

WEB-DATABASE FOR PROSPEKTIV OPPFØLGING AV PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE - 3 ÅRS ERFARING. Vik A1,5, Solheim O1,5, Hara S1, Klepstad P2,5, Kvistad KA3, 5, Strand I3, Karlsen BH 1 , Aaker KJ2, Folvik M3, Skandsen T4, 5.

1 Nevrokirurgisk avd., 2Avd. for anestesi og akuttmedisin, 3Avd. for bildediagnostikk, 4 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Universitetssykehus/5NTNU, 7006 Trondheim.

Bakgrunn: Pasienter med moderat eller alvorlig hodeskade er en viktig pasientgruppe ved de fleste nevrokirurgiske avdelinger. Vi ønsket derfor å systematisere diagnostikk, behandling å oppfølging av pasientene ved å opprette en database. Videre ønsket vi å utføre forskningsstudier spesielt relatert til MR-funn og funksjon.

Metode: Alle pasienter som innlegges nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital med alvorlig eller moderat hodeskade etter definisjonen fra Head Injury Severity Scale, blir registrert i en database. Inklusjon startet 1.10.04 og er samtykkebasert. Vi har nå inkludert pasienter i snart 3 år. Databasen inneholder opplysninger om prehospitale variabler, innkomst-data, andre skader inkludert ISS, radiologiske funn (CT og MR), kirurgisk behandling, intensivbehandling og komplikasjoner, utreisedata, bevissthetsnivå etter 4 uker, og funksjon (GOSE) og forekomst av epilepsi ved 6 mnd, 1 og 5 år. Databasen er et samarbeid mellom nevrokirurgisk avdeling, intensivavdelingen, avdeling for bildediagnostikk og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. To prosjektsykepleiere i 25 og 15 % stilling er engasjert.

Resultater: Vi har pr. 31.08.07 registrert 176 pasienter (1-90 år). 3 pasienter har ikke ønsket å delta i studien (1.7 %). Oppfølgingsprosent ved 6 måneder er > 96 %. 100 pasienter har fått utført MR. Pasientdata for 3 år vil bli presentert mer i detalj samt erfaringer med en slik database.

Konklusjon: Databasen for alvorlige og moderate hodeskader er nå godt etablert ved St. Olavs Hospital. Vi har fått systematisert informasjon for en viktig pasientgruppe ved avdelingen, og databasen har en viktig funksjon i utdanning av assistentleger, kvalitetssikring av behandling, samt i forskning.

18

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

19

DIFFUS AKSONAL SKADE HOS PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE: EN PROSPEKTIV MR-STUDIE

Bakgrunn: CT har vært den radiologiske metoden vi har brukt for å undersøke pasienter med hodeskade i akuttfasen. MR er imidlertid en bedre metode for å påvise diffus aksonal skade (DAI) siden de fleste lesjonene er ikkehemorragiske. Vi ønsket å undersøke forekomst og alvorlighetsgrad av DAI påvist ved MR hos pasienter med alvorlig eller moderat hodeskade. Videre ville vi relatere funnene til funksjon ved 6 måneder.

Metode: 78 pasienter < 65 år med alvorlig eller moderat hodeskade overlevde akuttfasen over en 2 årsperiode. Av disse fikk 53 pasienter utført MR i løpet av de første 30 dagene (median 8, spredning 1-26). Konvensjonelle teknikker kombinert med FLAIR, gradient ekko T2, og diffusjon ble brukt. Strukturert telefonintervju ble benyttet for Glasgow Outcome Scale skår (GOS) ved 6 måneder.

Resultater: Median alder var 24 år (6-64), og GCS var 9 (3-13). 34 pasienter (64%) hadde lesjoner diagnostisert som DAI på MR (grad 1: n =8, grad 2: n=11 og grad 3: n =15). 25 (74%) av disse pasientene hadde andre lesjoner som kortikale kontusjoner eller hematom i tillegg til DAI-lesjoner. Pasienter med DAI hadde signifikant lavere GCS (8, 3-13) enn pasienter uten DAI (12, 3-13), p <0.001. Pasienter med DAI grad 1 hadde signifikant høyere GOS enn pasienter med grad 2 og 3 (p =0.02).

Konklusjon: Studien vår viser at diffus aksonal skade ble påvist i nesten to-tredjedeler av pasientene med moderat eller alvorlig hodeskade som kunne bli undersøkt med MR i løpet av den første måneden. DAI er derfor mer utbredd enn vi tidligere har antatt, også hos pasienter med kirurgiske hematom.

Nevrokirurgi

Vik A1, 4, Skandsen T2,4, Solheim O1,4, Folvik M3, Hara S1, Kvistad KA3, 4.

1 Nevrokirurgisk avdeling, 2Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, 3Avd. for bildediagnostikk, St. Olavs Universitetssykehus/4NTNU, 7006 Trondheim.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

20

PEDIATRIC TRAUMATIC EXTRADURAL HAEMATOMA IN NORTHERN OF JORDAN Eloqayli H, Jamos J, Abu-ekteish F, Alsalim M. Nevrokirurgi, St. Olav hospitalet, Trondheim

Retrospective analysis of all childhood cases of traumatic acute epidural haematoma (EDH) admitted to King Abdullah University Hospital (KAUH), Jordan during 2005â&#x20AC;&#x201C;2006. Twentytwo pediatric patients were diagnosed with EDH by brain CT. 16 child underwent surgery.

Survival rate was 90% and ninety percent of survivors had a good or moderate outcome.

Although the survival rate is comparable to developed countries, the incidence of traumatic EDH corrected to the average served population was 3-5 times the reported incidence from developed countries with road traffic accidents forming more than 45% of the causes. One explanation for this high is the decreased use of safety measure for children in cars like children seat and belts compared to the developed world. This study is scientific evidence that can strengthen the work of the different children and road safety societies in the developing world.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

21

Nevrokirurgi

SUBDURALT HEMATOM ETTER SPINALPUNKSJON Lilleeng BF, Stanisic M, Helseth E Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Universitet i Oslo Innledning Akutt myeloradikulær kompresjon på grunn av subduralt hematom etter spinalpunksjon er en ekstremt sjelden komplikasjon.

Kasus Vi presenterer en mann på 57 år med som er betydlig hjertesyk. Han har gjennomgått 5 hjerteinfarkt og er stentet til sammen 6 ganger. Han er derfor satt på livslang behandling med actetylsalisylsyre. Han har hatt residiverende inguinalhernier, og i forbindelse med en reoperasjon for hematom i venstre lyske ble det satt spinalanestesi. To dager senere tilkom det kraftige smerter i lumbalryggen, med utstråling til begge underekstremiteter og urinretensjon.

4 dager senere kunne pasienten ikke lengre gå. MR viste et intraspinalt hematom i nivå L1/L2.

Han hadde normale trombocytter. Pasienten ble operert med laminectomi og evakuering av subduralt hematom i vår avdeling. Den postoperative bedringen var umiddelbar og sekvelene er minimale ved kontroll 5 måneder postoperativt.

Diskusjon Subduralt/subaraknoidalt hemtom etter spinalpunksjon er meget sjelden, og er bare beskrevet i litteraturen hos mindre enn 40 pasienter på verdensbasis. Utfra litteraturen ser det ut til å være en sammenheng med bruk av antikoagulantia og trombocytopeni. Symptomene utvikles ofte langsomt over timer og dager. Det funksjonelle resultatet etter evakuering er oftest godt.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

22

NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR RYGGKIRURGI – STATUS OG UTFORDRINGER Sørlie A 1-3, Solberg T 1-3, Skau PA 1,2, Nygaard ØP 2,4, Brox JI 2,5, Hellum C 2,6, Ingebrigtsen Tor 2,3 1

Helse Nord RHF, SKDE, 2 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi, Tromsø, 3 Nevrokirurgisk avd. UNN-HF, Tromsø, 4 Nasjonalt Senter for Spinale Lidelser, St. Olavs Hospital, Trondheim, 5 Ortopedisk avd., Rikshospitalet, Oslo, 6 Ortopedisk avd., Ullevål Universitetssykehus, Oslo

Bakgrunn: Helse Nord og Senter for Klinisk Evaluering og Dokumentasjon (SKDE) har etablert Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR). Målsetningen er å få frem klinisk relevante data som kan brukes til kvalitetssikring lokalt og nasjonalt. Dette krever samordning av dataløsninger og datatrafikk, samt tilpasning til et gammelt lovverk.

Materiale og metode: Å dokumentere og beskrive hvilke løsninger og endringer som må på plass for at kliniske kvalitetsregistre skal kunne fungere etter hensikten. Dette på basis av erfaringer gjort ved NKR. Resultater: Vi legger frem status for NKR, erfaringer som er gjort og skisserer hvilke løsninger vi mener kan sikre at de kliniske kvalitetsregistre kan fungere etter hensikten i fremtiden.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

23

SAMMENLIGNING AV TO KIRURGISKE METODER FOR BEHANDLING AV SENTRAL LUMBAL SPINAL STENOSE. PRESENTASJON AV PROTOKOLLEN TIL LUMBAL SPINAL STENOSE STUDIEN.

Bakgrunn: Hovedprinsippet for kirurgisk behandling av lumbal spinal stenose er dekompresjon av spinalkanalen. Nå benyttes i økende grad minimalt invasive metoder med bevaring av midtlinjestrukturer og bilateral eller unilateral dekompresjon. En ny operasjonsmetode er nå utviklet der man setter inn et implantat (X-stop) mellom processus spinosi i aktuelle nivå for å bedre plassforholdene i spinalkanalen.

Formål: Denne studien sammenlikner to operasjonsmetoder ved lumbal spinal stenose; minimal invasiv dekompresjon mot X-stop.

Materiale og metode: Studien er en prospektiv randomisert multisenterstudie. Pasienter med nevrogen intermitterende claudicatio der MR har vist sentral lumbal spinal stenose i ett eller to nivå. Symptomer som smerter/nummenhet/parestesier i begge ben ved stående stilling/gange, med eller uten smerter i ryggen. Pas skal ha en gangdistanse på <250m før smertene starter, og det skal være klar bedring av symptomer ved fleksjon i lumbalcolumna, og pasienten skal ha lite smerter i sittende stilling. Symptomvarighet min. 6 mnd, ikkeoperativ behandling skal være prøvd eller vurdert. Det skal inkluderes 180 pasienter i alderen 50-85 år fra 8 forskjellig sykehus.

Resultater: Primært effektmål er Zürich Claudicatio Questionnaire. Det vil bli gjort full helseøkonomisk evaluering med beregning av QALY og kost-nytte. Det vil bli gjort billedmessige mål på endring av areal (MR) og vurdering av stabilitet i LS-columna (funksjonsrøntgen). Studien koordineres fra Nasjonalt senter for spinale lidelser og to PhDstipendiater er ansatt på prosjektet. Studieprotokollen og status for prosjektet vil bli gjennomgått.

Nevrokirurgi

Øystein P. Nygaard 1, Greger Lønne1, 2 Pål Husby 3,4, Oliver Grundnes4, Ivar Rossvoll1,5, Lars Gunnar Johnsen1,5, Kjell Arne Kvistad1, Hege Andresen 1, Øystein P. Nygaard1,5 1 Nasjonalt Senter for Spinale lidelser, 2Sykehuset Innlandet – Lillehammer, 3Akershus Universitetssykehus, 4Ullevål Universitetssykehus 5St.Olav Hospital.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

24

MINIMAL INVASIV KIRURGI FOR LUMBAL SPINAL STENOSE – ERFARINGER OG TIDLIGE RESULTATER Solheim O 1, Nygaard ØP 1,2, 1 Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital. 2Nasjonalt senter for spinale lidelser.

Bakgrunn: Laminektomi har vært den tradisjonelle kirurgiske behandlingen ved lumbal spinal stenose. Suksessraten ved inngrepet avhenger av pasientseleksjonen. En metaanalyse av behandlingsresultatene angir 64% good eller excellent outcome ved laminektomi. Aktuelle komplikasjoner er instabilitet, durarifter, muskelsvakhet og ryggsmerte i tillegg de medisinske komplikasjoner. Komplikasjosfaren øker med alder. Ulike minimalt invasive kirurgiske teknikker er beskrevet. Disse gir gjerne mindre muskeltraksjon, mindre løsning av muskelfester og besparelse av bakre ligamenter og ben. Ved Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital har mikrokirurgisk, unilateral laminotomi med bilateral dekompresjon (ULBD) i økende grad blitt valgt som operasjonsmetode ved spinal stenose. Vi presenterer våre erfaringer og tidlige behandlingsresultater.

Metode: Fra 01.01.06 og til 01.04.07 har vi primæroperert 32 pasienter med mikrokirurgisk teknikk (ULBD) på bakrgunn av spinal stenose i ett skivenivå. Vi har gjennomgått komplikasjoner, knivtid, peroperativ blødningsmengde og liggedøgn etter inngrepet. Vi presenterer også 3-mnds-oppfølgingsdata. Erfaringene med metoden presenteres og sammenlignes med historiske data fra laminectomi i ett nivå.

Resultat: Mikrokirurgisk unilateral laminotomi med bilateral dekompresjon (ULBD) er en overraskende enkel operasjonsmetode å lære dersom man er kjent med mikrokirurgisk prolapskirurgi. Læringskurven er bratt. Operasjonstiden er ikke lengre enn for laminectomier og metoden gir mindre peroperativ blødning. Teknisk er metoden noe mer krevende enn laminektomi, men uten at dette gir flere komplikasjoner. Pasientene er lite plaget av postoperative smerter og liggetiden er betydelig kortere enn ved laminectomi. .

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:42

Side 4

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

25

KOSSOP- KORTIDSOPPFØLGING AV SPINAL STENOSE OPERERTE PASIENTER. Thornes E. (MSc). Grotle M. (PhD) Ryggseksjonen, Martina Hansens Hospital (MHH) PB 23, 1306 Bærum Postterminal Bakgrunn: Kirurgi er per i dag den behandlingen pasienter med degenerativ lumbal spinal stenose tilbys når ikke konservativ behandling fører frem. Dokumentasjonen for dette inngrepet er uklar.

For å vurdere utfallet av en operasjon vs det normale sykdomsforløpet konstruerte vi en prospektiv, kohortstudie med repeterte målinger før og etter operasjon.

Resultat: 55 kvinner og 44 menn deltok i studien. Gjennomsnitts-alder var 68,1 år. 83,1 % av pasientene beskrev bedring etter operasjonen, 73,3 % var fornøyd med dette resultatet.

Konklusjon: Omtrent ¾ av pasienter som blir operert på MHH for degenerativ lumbal spinal stenose er fornøyd med operasjonsresultatet etter 3 mndr.

Nevrokirurgi

Materiale: Pasientene som deltok i studien var henvist fra primær-helsetjenesten og besvarte et sammensatt spørreskjema bestående av anerkjente skjema som Spinal Stenose Spørsmål (SSS), Oswestry Disability Index( ODI), Fair Avoidance Belief Questionnaire(FABQ), Self Efficacy Scale(SES), Hopkins Symptom Check List(HSCL25). Samme spørreskjema ble besvart når pasientene ble satt opp på venteliste til operasjon, innleggelsesdagen, 6 uker og 3 mndr etter operasjonen. Kirurgien ble individuelt tilpasset hver enkelt pasient.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

26

MR UNDERSØKELSE AV ALAR LIGAMENTENE ETTER WHIPLASH Myran R, Kvistad KA, Folvik M, Nygaard ØP, Zwart JA NTNU, Trondheim.

Nevrokirurgisk avdeling og Nasjonalt senter for spinale lidelser, Senter for billeddiagnostikk, St. Olavs Hospital, Trondheim.

Nevrologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Oslo.

MR har de siste årene vært anvendt for å kartlegge de stabiliserende strukturene i kraniocervikalovergangen. En av disse strukturene er alarligamentene som strekker seg fra øvre laterale kant av dens axis til occipitalkondylene. Tidligere studier har vist motstridende resultater ved MR-undersøkelse av disse ligamentene. En forskningsgruppe fra Haukeland Sykehus har introdusert et 4-delt graderingssystem for signalforandringer i alarligamentene hvor grad 0 er lavt signal i hele ligamentets tverrsnitt, grad 1 er høysignal i mindre enn 1/3 av tverrsnittet, grad 2 i 1/3-2/3 og grad 3 er høysignal i mer enn 2/3 av tverrsnittet. Denne forskningsgruppen fant alarligamenter med grad 2 og 3 forandringer bare hos pasienter med whiplashskade og ikke i kontrollgruppen. Andre studier har imidlertid vist høysignal i alarligamentene også hos friske frivillige.

Vi har utført en case-control studie med 173 individer: en gruppe med kroniske symptomer etter bilulykke med whiplashskade (WAD grad I-II, n=59), en gruppe med kronisk nakkesmerte uten kjent traume (n=57) og en gruppe asymptomatiske personer uten nakkesmerter og uten skade (n=57). Kraniocervicalovergangen ble undersøkt på et 1,5 T MR system med protonvektede bildeserier i tre plan. Bildene ble gransket av to erfarne nevroradiologer blindet for gruppetilhørighet og alarligamentene ble gradert fra 0-3.

Resultatene viste at områder med høyt signal i ligamentene ble funnet i alle grupper. Grad 2 og 3 forandringer ble funnet i minst ett av alarligamentene hos 49% i whiplash-gruppen, hos 33% i gruppen med kronisk nakkesmerte uten skade og hos 40% av de friske kontrollene.

Konklusjon: Områder med høyt signal i alarligamentene ble påvist hos omtrent like mange personer i de ulike gruppene. Det er derfor ikke sannsynlig at høysignalet er forårsaket av nakketraumet, og dette bildefunnet har usikker diagnostisk betydning.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

27

A TWO YEAR EXPERIENCE WITH ”WICKSTRØMS” 3STEP EAR REKONSTRUKTION METHOD. MD H. Seland1, MD H.C Sylvester Jensen2, Dr. Med S.O Wikstrøm1 Dep. of Plastic and reconstructive surgery, Hauekeland University Hospital, Bergen, Norway.

Dep. of Plastic and reconstructive surgery Malmø University Hospital, Sweden For many years the microtia patients in Norway had no satisfactory reconstruction alternative.

Most patients were sent abroad and many others walked around with “disaster ears” as living proof of failed reconstructions. In 2003 the Departement of Plastic and Reconstructive surgery in Bergen, started a joint venture program with Dr. Wickstrøm, and his Scandinavian Ear reconstruction center. With a population of 4 million and only 8 newborn cases a year, our aim was to be able to handle most reconstructions ourselves, and at the same time have a close link to a larger center for discussions and help in the more difficult ear reconstructions.

Over the past two years we have operated 30 microtia patients with Wickstrøms 3 step method in Bergen. The age ranging from 7 to 35 years by both “untouched ears” and “disaster ears”. Until now we have had no major complications with this method. Our results and complications will be thoroughly discussed.

Plastikkirurg

Conklusion: In a small population like Norway we found that having a close link to a larger Ear reconstruction Center has been of essential value. A continuous dialogue and “hands on” help. has enabled us to give the patient a safe reconstruction alternative. Wicstroms 3 step reconstruction method works well with both untouched ears and“disaster ears”.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

28

NOSE RECONSTRUCTIONS WITH COMPOSITE GRAFTS, BY ALAR DEFECTS UP TO 2,5 CM. MD H. Seland1, MD H.C.Sylvester Jensen2, Dr. Med. S.O Wikstrøm1 Dep. Of Plastic and Reconstructive surgery, University Hospital, Bergen, Norway.

Dep. Of Plastic and Reconstructive surgery, University Hospital Malmø, Sweeden The use of composite grafts from the ear by nasal defects is well documented. The literature shows that this is a safe method by defects up to 1 cm2, given the patient is not over 60 years, a heavy smoker ore having Diabetes. We would like to present a method where defects up to 2,5 cm can be treated.

The anterocranial part of the ear helix is, due to its fine lining, the optimal donor site for nasal alar defect. By harvesting the graft with a large skin flap on the anterior side and keeping the cartilage only 2-3 mm wide, the length of the graft can bee exceeded up to 2-2,5 cm. A good inner lining can be created by degloving an earlier onset skingraft. We will demonstrate two patients, with operation method, results, complications and possible pitfalls.

Conclusion: Nose alar defects up to 2,5 cm can be successfully reconstructed with composite grafts from the ear by keeping the cartilage width as little as possible combined with a good skin flap for circulation. Essential for the result is a good patient selection and compliance.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

29

TOTAL REKONSTRUKSJON AV UNDERLEPPE MED LOKALE LEPPER. MD H. Seland, MD E. Hauge, MD. P.E Gravem Dep. Of Plastic and Reconstructive surgery, University Hospital, Bergen, Norway.

Plastikkirurg

Ved defekter som omfatter 50% eller mindre av underleppen er rekonstruksjon med forskjellige lokale lapper . (Abbey Flap , Trappetrinnsplastikk ,o.l ) velkjent. Når defekten øker og inbefatter hele underleppen vil vi i “mikrokirurgiens tidsalder” lett ty til frie lapper.

Dette gir som regel et dårligere funksjonelt og kosmetisk resultat. Vi ønsker å presentere “Karapandzic prosedyren”. Med denne prosedyren kan man oppnå et meget tilfredstillende kosmetisk og funksjonelt resultat, såfremt pasienten ikke er strålebehandlet på forhånd.

Metoden og kliniske eksempler vil bli presentert.

Konklusjon: Ved total rekonstruksjon av underleppen bør lokale lappeplastikker som Karpandzic prosedyren være første valg da det som regel er kosmetisk og funksjonelt overlegent det man vil oppnå med fire lapper.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

30

METASTATISK BASALCELLECARCINOM (BCC) - ET SJELDENT TILFELLE Oliver N.K Gullestad H.P Ryder T Avdeling for operativ behandling, seksjon for plastikkirurgi Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF

Introduksjon: BCC er den mest vanlige formen for hudcancer. 80% presenterer på hode eller hals.

Metastatisk BCC derimot, er en meget sjelden sykdom med ca 250 rapporterte tilfeller i litteraturen.

Det er ukjent hvorfor BCC metastiserer.

Kriteriene for diagnostiseringen er at den primære tumor har opprinnelse i cutis, og metastasene må være demonstrert som fjernmetastaser. Det må også være likhet histologisk sammenliknet mellom den primære tumor og metastasene. Medvirkende faktorer til aggressiv BCC atferd inkluderer: defekt i cellulær immunitet, størrelsen på tumor, lokalisasjon av primær tumor, dybde av invasjon, ufrie kirurgiske marginer, resistens til strålebehandling, multiple lesjoner, alder ved presentasjon, residiv lokalt og infiltrativ histologisk mønster.

Pasienten: Pasienten er en 64 år gammel tidligere frisk mann. Han ble operert i ’94 for en hudtumor på rygg og histopatologi viste BCC – ufrie marginer. Det ble deretter utført udvidet excisjon.

Pasienten presenterte så i 2003 med en infiltrerende tumor på høyre side hals. Tumors vekstmønster passet med nodulær type BCC, og den infiltrerte i dypet med ufrie reseksjonsrender.

Han ble henvist for strålebehandling.

I 2004 ble pasienten operert for ny tumor samme sted. CT thorax viste multiple metastatser i begge lunger. Lungebiopsi viste tumorvev morfologisk lik BCC. Ved sammenlikning med tidligere påvist BCC på hals var morfologien forenelig med spredning fra samme tumor.

I februar 2007 merket pasienten relativt hurtig voksende og smertefulle metastaser i høyre axille. CT thorax viste da progresjon av lungemetastase. Det ble deretter utført et paliativt axilleglandeltoilett. Det var BCC i 15 av 30 lymfeglandler, påvist perinodal vekst og uttalt perinevral vekst. Pasienten ble diskutert i onkologisk forum og bestemt postoperativ strålebehandling mot axillen.

Han har fått noe tiltakende dyspnoe, men er fortsatt fysisk aktiv. Han følges poliklinisk.

Konklusjon: BCC er den mest vanlige maligniteten blant hvite mennesker, men metastaserer meget sjeldent. Vi presenterer en sjelden kasuistikk med BCC som har metastasert til axilleglandler høyre side og lunger bilateralt.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

31

KJEMORESISTENS VED MALIGNT MELANOM Busch C1,2, Geisler J1, Lillehaug JR2 og Lønning PE1 Institutt for indremedisin, med fak, UiB Molekylærbiologisk institutt, UiB Bakgrunn: Metastatisk malignt melanom er en av de mest kjemoresistente tumorformer hos mennesket, med bare ca 10 % respons på standard behandling. Behandling med dacarbazine (DTIC) ble introdusert på 70 tallet, og på tross av intens forskning på området er det ikke kommet behandling som er mer effektiv. Immunterapi har virket lovende, men verken adjuvant behandling med interferon eller vaksiner har gitt overbevisende resultater. Tidligere mente man at kjemoresistens skyltes aktive transportmekanismer av cellegift ut av tumorceller. I dag er forskningsfokus på defekter i signalveier og gener som kontrollerer programmert celledød, celle cyclus og DNA reparasjon. Vårt mål har vært å se på noen utvalgte gener i disse signalveiene for å se om disse kan samsvare med respons eller overlevelse.

Materiale: Fra 2000 og videre er det inkludert 74 pasienter. Metastasene er biopsert, videre har pasientene fått standard behandling, DTIC eller Temozolomide. Det er stort sett åpne biopsier fra kutane, subkutane og lymfeknute metastaser, men også biopsier fra lever og lunge. Behandlingseffekten er gjort opp etter 6 uker.

Metode: Biopsiene er tatt direkte og frosset i flytende nitrogen. Fra biopsiene er det renset RNA og DNA, og det er gjort diverse genanalyser for å påvise enkeltnukleotide mutasjoner, delesjoner, amplifikasjoner, hypermetylering og uttrykking av aktuelle gener.

Konklusjon: De underliggende mekanismer for kjemoresistens i melanomer er ikke kartlagt, men synes å være sammensatt av mange komponenter. En rekke signalveier og makromolekylære funksjoner må undersøkes nøye for å finne forklaringer som kan danne grunnlaget for nye behandlingsstrategier. Fremtidens cellegift eller adjuvant terapi forventes å bli skreddersydd tumoren til den enkelte pasient slik at genfeil i signalveiene angripes direkte.

Plastikkirurg

Resultater: I vårt materiale er det til nå ikke påvist enkeltgen som predikerer respons for DTIC eller Temozolomide. Resultatene vil bli presentert og diskutert i detalj på møtet.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

32

NYTT MELDESKJEMA OG EGET REGISTER FOR MALIGNE MELANOMER BUSCH C Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus En arbeidsgruppe fra Kreftregisteret og Norsk melanomgruppe har laget et nytt skjema for melding av maligne melanomer. Dette vil erstatte Melding til Kreftregisteret – solide svulster (anno 010103) for denne tumorformen. Bakgrunnen for dette er at man har sett at det eksisterende skjemaet har vært lite egnet for melanomer. Flere andre krefttyper har også fått sine egne meldinger.

Gruppen har hatt som mål å lage et skjema som bedre kan danne grunnlag for et nasjonalt behandlings og kvalitetsregister for maligne melanomer. Gjennom dette spesialregisteret vil man lettere kunne få oversikt over og kvalitetssikret diagnose setting og behandling. Det vil bli lettere å se forskjeller i behandlingspraksis og overlevelse. En slik oversikt vil medvirke til at pasienter får best mulig behandling. For at dette registeret skal bli velfungerende, er vi avhengige av å ha et godt samarbeide med alle aktuelle faggrupper. Det er laget nye skjema både for den kliniske meldingen og for patologi meldingen.

Vi har nå forsøkt å lage et skjema som er bedre tilpasset den digitale virkelighet med menyer som aktiveres etter hvilken type melding det er snakk om. Alle nye sykdomsmanifestasjoner og behandlinger skal meldes, og dette er forklart nøye i veilederen. Skjemaene er utprøvd ved flere avdelinger og vil bli tatt i bruk fra 010108. Alle skjemaene inneholder en veiledning og en oppdatert kortversjon av TNM klassifikasjonen for melanomer. Skjemaet kan lastes ned fra kreftregisterets hjemmeside. Det vil bli mulig å fylle inn opplysningene rett i skjemaet og laste opp opplysningene til kreftregisteret, alternativt kan skjemaet skrives ut og sendes inn.

Det nye elektroniske skjemaet med menyer vil bli gjennomgått.

For Norsk melanomgruppe Christian Busch

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

33

SKJEMMENDE MEDFØDT PANNEFURE – EN KASUISTIKK Weiss I, Begic A Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, Ulefossveien 55 3710 Skien Innledning Endoskopisk kirurgi har i løpet av de siste årene tatt viktige steg fremover innenfor plastikkirurgi. Endoskopisk panneløft har blitt mer og mer populær del av kosmetisk plastikkirurgi, særlig hos menn.

Det klassiske panneløft kan imidlertid være fordelaktig i enkelte tilfeller på grunn av lettere tilgang og bedre oversikt.

Vi kommer til å vise en kasuistikk med indikasjon, behandling og resultat i forbindelse med en skjemmende medfødt horisontal pannefure.

Materiale En frisk 19 år gammel mann ble i juni 2007 undersøkt i forbindelse med en dyp kosmetisk skjemmende horisontal pannefure. Pasienten diskuteres i plenum og man bestemmer seg i første omgang for excisjon av pannefuren med direkte sutur. Da pasienten møter til avtalt operasjon finner man en dyp fure beliggende horisontalt midt i en kort panne samt meget lavtsittende hårgrense. Pannefuren blir enda mer tydelig ved sammentrekning av frontalis muskel (løfting av øyebryn).

Konklusjon: Aksesorisk horisontal pannefure kan i enkelte tilfeller være meget skjemmende og bør av denne grunnen betraktes som medisinsk indikasjon for operativ behandling. Tilstanden kan med fordel behandles med åpent panneløft kombinert med reseksjon av feste til m.frontalis

Plastikkirurg

Metode Man velger å utføre et åpent panneløft gjennom klassisk bikoronalt snitt. Dette gir bra tilgang og god oversikt over underlignende strukturer. Etter reseksjon av abberent høytliggende feste til musculus frontalis gjør man excisjon av 1,5 cm bred hudstripe i hårbunnen. Det postoperative forløpet var komplikasjonsfritt med et tilfredsstillende resultat.

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

34

TIDLIG KORREKSJON AV HYPOSPADI GIR LAVERE RISIKO FOR POSTOPERATIV FISTEL Korvald, C og Stubberud, K Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo Plastikkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet har gjennom en årrekke operert unge gutter med hypospadi. Tradisjonelt har disse guttene fått korrigert tilstanden i sjette leveår. Vi startet å korrigere guttene i løpet av første leveår (12-24 måneder) fra og med høsten 2005. Samtidig beholdt vi gammel venteliste for inntak i sjette leveår.

I løpet av 2 år ble 120 barn primæroperert for hypospadi ved tubularisert incidert uretralplate (TIP, a.m. Snodgrass) med samtidig glansplastikk og alternativt forhudsplastikk eller omskjæring. Omtrent halvparten av guttene ble operert i 2. leveår. 111 av guttene har vært kontrollert postoperativt. Opptreden av fistel ble satt som hoved-endepunkt og meatusstenose som bi-endepunkt. Vi definerte følgende faktorer som kunne ha innvirkning på fistel- og stenoseraten: alder, bruk av intermediærlag (dartos), samtidig forhudsplastikk og operatør.

Logistisk regresjon ble brukt for å identifisere signifikante risikofaktorer av disse i forhold til endepunktene.

Risikofaktorer for fistel Alder <2 år ved operasjon Dartos som intermediærlag Samtidig forhudsplastikk Operatør

Odds ratio 0,26 0,61 1,36 2,24

CI 0,08 – 0,83 0,20 – 1,84 0,27 – 6,89 0,79 – 6,32

p-verdi 0,023 NS NS NS

Det var ingen signifikante prediktorer for postoperativ meatusstenose.

Det har ikke tidligere vært dokumentert at komplikasjonsraten blir lavere når man opererer gutter for hypospadi i lavere alder. Uansett dokumenterer dette at det var riktig å legge om til operasjon i 2. leveår, slik vi gjorde for to år siden. Sjansen for fistel postoperativt er dermed redusert til en fjerdedel.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

35

CONTINUOUS TRANSVERSAL GROWTH OF THE PALATE FOLLOWING TREATMENT OF OSSEOUS SUBMUCOUS CLEFT PALATES BY GUIDED TISSUE REGENERATION (GTR) Matzen M1, Kostopoulos L2, Karring T3, Hjørting-Hansen E4 1 Dept. of Plastic Surgery, Rikshospitalet University Hospital; Oslo (Norway), 2Dept. of Oral and Maxillofacial Surgery, Aarhus University Hospital and Royal Dental College, 3Dept. of Periodontology and Oral Gerontology, Royal Dental College, Faculty of Health Sciences, University of Aarhus; Aarhus, 4Dept. of Oral and Maxillofacial Surgery, Copenhagen University Hospital and School of Dentistry, Faculty of Health Sciences, University of Copenhagen; Copenhagen (Denmark)

Background: It has been shown that treatment of osseous submucous cleft palates by GTR results in osseous healing and formation of a new midpalatal suture-like tissue.

Objective: The aim of this investigation was to evaluate whether the formation of a new midpalatal suture-like tissue by GTR in growing animals affects transversal growth of the palate.

Results: Increase of maxillary intermolar distance was arrested in group A after 5 months. Intermolar distance in group B continued to increase and did not differ significantly from the distance in group C during the remaining experimental period.

Histological analysis showed that all of the 9 remaining animals in group A healed with connective tissue in the defect, while 5 out of 9 remaining animals in group B healed with bone and a new midpalatal suture.

Conclusion: Healing of cleft palates with bone and establishment of a new median palatine suture can be obtained by GTR and this results in continuous transversal growth of the palate.

Plastikkirurg

Materials & Methods: Forty-two 1-month-old Wistar rats were randomly assigned to 3 groups: A: an osseous submucous cleft palate was created surgically.

B: a cleft palate was created and covered both nasally and orally with an e-PTFE barrier membrane.

C: no treatment was performed.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

REKONSTRUKSJON AV BLØTVEVSDEFEKTER OVER CALCANEUS Vanja Busic, Haris Mesic*, Christian Tiller, Pål Krøger, Jan Terje Røttingen Stavanger Universitetssjukehus, *Ullevål Universitetssykehus

Bløtvevsdefekter over calcaneus er enten defekter som kommer i sammenheng med beinfrakturen eller er isolerte bløtvevskader som kommer grunnet forskjellig etiologi .

Behandlingsalternativer er hudtransplantasjon, lokale fasciocutane- eller perforatorlapper, og frie lapper. Hud transplantasjon fører til ustabilt arr og over 50% av opererte pasienter krever sekundære inngrep.

Rekonstruksjon av bløtvevsdefekter over calcaneus er krevende pga. kontinuerlig belastning og anatomiske forskjell i plantar hud som har dempe funksjon i tillegg.

Rekonstruksjonmetoden må ta dette i betraktning og metodevalg har stor betydning både funksjonell og estetisk.

Foredrag viser forskjellige lokale og fri lapper for mest optimale rekonstruksjon av bløtvevsdefekter over calcaneus.

36

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

37

PERSISTERENDE CSF-LEKKASJE BEHANDLET MED FRI MUSKULOPERITONEAL LAPP Lindholm P1, de Weerd L1, Brommeland T2, Kloster R2.

1 2

Plastikk-og håndkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Nevrokirurgisk avdeling,Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø

Plastikkirurg

CSF-lekkasje etter kompliserte nevrokirurgiske reseksjoner er en alvorlig komplikasjon.

Konservativ behandling og bruk av lokale lappeplastikker er ofte førstevalg. Når defekten i dura og kraniet er omfattende og i tillegg til at pasienten har fått strålebehandling, vil det være vanskelig å bruke lokale lapper. For å kunne behandle CSF-lekkasjen må man da tilføre godt vaskularisert vev. Vi beskriver her bruk av en fri muskuloperitoneal lapp til å lukke defekten. Fordelen og mulige ulemper med teknikken blir diskutert.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

38

ANTEROLATERAL LÅRLAPP – ERFARINGER MED EN ”NY” FRI LAPP Myrseth, L E, Røkkum M, Haugstvedt J R, Jetlund O* Seksjon for hånd-og mikrokirurgi, Ortopedisk avd. og ØNH-avd.*, Rikshospitalet, 0027 Oslo Perforatorlapper er hud/fascie/muskel-lapper forsynt av karstilk som perforerer muskel/fascie.

De finnes flere steder på kroppen. Anterolateral lårlapp ble første gang beskrevet i 1984 og har blitt en av de mest benyttede av disse lappene. Den har flere fordeler: man kan få store lapper, man kan ta den med eller uten muskel og med varierende mengde subcutant vev.

Vi har brukt lappen et års tid og presenterer teknikken og vår erfaring med de første åtte pasientene.

Materialet består av 8 pasienter. Gjennomsnittsalder var 48 (36-68) år. 4 pasienter hadde ortopediske problemstillinger (seq. brannskade, amputasjonsskade hånd, sarkom planta, åpen crusfraktur med bløtdelsdefekt), 4 hadde ØNH-cancere. Halvparten av pasientene ble operert akutt, halvparten med en forsinket (1 uke- 33 år) prosdedyre. Halvparten av pasientene var røykere. Gjennomsnittlig operasjonstid (for hele prosedyren) var 6t 45min (5t – 8t 22m). Vi hadde tre komplikasjoner, to hematom som ble evakuert tidlig, en pasient fikk infeksjon.

Alle lappene klarte seg og innhelet fint.

Metoden er anvendelig for et flertall problemstillinger, den kan brukes på små og store defekter og har vist seg pålitelig.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

39

JOHANSON-ASPELUNDS TRAPPEPLASTIKK VED LEPPECANCER Tiller C, Krøger P Plastikkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus

I 1974 presenterte B Johanson og Stavangers Einar Aspelund en teknikk for å eksidere større nedre leppetumores. Denne operasjonsmetoden er kjent internasjonalt som Johansons step technique og her hjemme som trappeplastikk.

Plastikkirurg

Operasjonsmetoden brukes ved vår avdeling relativt hyppig og man vil gjennomgå inngrepets indikasjon og teknikk. Avdelingens nye retningslinjer for håndtering av leppecancer vil også presenteres.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

40

MINIMAL INVASIV OTOPLASTIKK Tvedt BJ Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 OSLO

I korreksjonen av utstående ører finnes det et uttall av teknikker. Moderne teknikker kan hovedsakelig inndeles i brusk-skjærende teknikker og ikke brusk-skjærende teknikker. Målet med denne estetiske operasjonen er å få øret til å se normalt ut med så få spor etter operasjonen som mulig uten å få residiv.

De siste årene har jeg brukt en metode som først ble beskrevet av Kaye i 1969 og senere av Peled i 1995 og Benedict i 2005. Det er en ikke brusk-skjærende teknikk som hovedsakelig adresserer antihelixfolden. Operasjonsteknikken innebærer lateral brusksvekkelse (Stenstøm rasping) og perkutant satt horisontale madrassuturer (perkutane Mustardè suturer).

Denne teknikken er overlegen åpen teknikk når det gjelder kontroll på antihelix form og aurikkelsymmetri. Teknikken gir mindre arrsequeler, sensibilitetsforstyrrelser og minimerer muligheten for utvikling av ”aurikkel vrak” Operasjonsteknikken gjennomgås.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

41

BRUK AV ANALYSER I VALG AV OPERASJONSMETODER TIL AURIKKELPLASTIKK Tvedt BJ Plastikkirurgisk avdeling , Rikshospitalet, 0027 OSLO

Plastikkirurg

Det normale øret har en lett gjenkjennbar form. Selv om det er mange normalvarianter vil et signifikant avvik fra normalen tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet. Spesielt vil utstående ører være påfallende.

Korreksjon av utstående ører krever en god forståelse av elementene som utgjør et normalt øre. Særlig gjelder dette når man benytter teknikker som opererer øret fra medialsiden.

Anatomiske analyser i diagnostikken av ørenes utståenhet er essensielle i den preoperative planleggingen av aurikkelsplastikk. Slike analyser gjennomgås i relasjon til valg av operasjonsmetoder.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

42

REPLANTASJON VED SEGMENTELL AMPUTASJON AV DET YTRE ØRET – DELVIS VELLYKKET KOMPOSITTGRAFT VED HJELP AV IGLER Saidian S1, Tvedt B1, Steinbach F1, Stubberud K2.

1 Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo.

2 Drammen Private Sykehus AS. Innledning Primær rekonstruksjon (replantasjon) ved amputasjon av det ytre øret gir oftest bedre kosmetisk resultat enn sekundære rekonstruksjoner. Replantasjon ved segmentelle amputasjoner av det ytre øret kan være vanskelige og mislykkes oftest. I litteraturen er det beskrevet flere replantasjonsteknikker. Mikrokirurgisk replantasjon av det ytre øre ble første gang utført i 1976 og er for tiden anbefalt førstehånds valg. Venøs stase er en vanlig komplikasjon som årsaker de fleste uheldige utfall. Vanlige følgetilstander er hyperpigmentering, partiell tap, kraftig arrdannelse og deformasjon. Vi presenterer her en pasient med segmentell amputasjon av det ytre øret uten mulighet til primær mikrokirurgisk rekonstruksjon.

Kasus 12 år gammel pike som ble bitt av en hest i venstre øre og pådro seg segmentell amputasjon av hele laterale del av venstre øre, fra øvre pol til øreflippen. Amputatet målte 6 x 1 cm, omfattende helix og del av antehelix. Det ble samme dag gjort forsøk til mikrokirurgisk replantasjon. Det var dog ikke mulig å finne kar med god kaliber for mikrovaskulær anastomose. En valgte å replantere amputatet som komposittgraft. Postoperativt ble det brukt blodigler på graftet for drenasje av evt. hematom med skiftning hver 12 time. I tillegg ble pasienten behandlet med antibiotika, Fragmin og Reomacrodex. Iglebehandlingen ble avsluttet på 3. dag da det ikke var noe tegn til sirkulasjon eller hematom. På 4. dag viste den replanterte del av øret klare tegn til sirkulasjon og venøs stase hvorfor en startete opp med iglebehandling igjen. Pasienten ble behandlet med igler i totalt 14 dager men utviklede nekrose over laterale del av helixkanten under de siste dagene. Ca 50 % av den replanterte del av øret kunnete feste seg med god sirkulasjon.

Diskusjon Ved Rikshospitalets ØNH avdeling har man god erfaring med transplantasjon av store komposittgraft (>2 cm2) og postoperativ bruk av igler. I den aktuelle kasus valgte man denne fremgangsmåte grunnet amputatets lokalisasjon og størrelse, da mikrovaskulær anastomosering ikke var mulig. Behandlingen gav et delvis vellykket resultat.

Man kan spekulere i ulike årsaker till dette. Flere faktorer er involverte i utfallet, bl a primær skademekanisme, venøs stase og infeksjon.

Konklusjon Replantasjon av segmentelle øreamputasjoner i form av komposittgraft kan være et alternativ når mikrovaskulær anastomosering ikke er mulig. Postoperativ venøs stase er en vanlig komplikasjon og kan behandles med blodigler.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

43

PARAFFINOM I SKALPEN - PASIENTKASUS Tvedt BJ, Korvald C, Høgevold HH Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 OSLO

Plastikkirurg

Pasienten fikk en planke i hodet påsken 06 og pådro seg et sår som ikke ville gro. Han hadde en hevelse i hele skalpen og CT ved lokalsykehus viste en subkutan fortykning på opptil 3 cm og luftlokulamenter med forbindelse til såret. Ved undersøkelse august 06 hadde han en sårhule på 6 cm i diameter med puss.

Det kom etter hvert frem at pasienten fikk injisert en væske i hodebunnen i USA 60 år tidligere for å forebygge håravfall.

Pasienten ble operert med eksisjon av sår og fremmedlegemer i oktober 07. Subcutant fant man en tykk porøs skorpe bestående av kalsifisert fibrotisk vev fylt med små sjøer av gulaktig salve. Histologi viste amorft materiale og fremmedlegemereaksjon uten atypi.

Ved søk på MEDLINE fant vi to artikler som omhandlet det samme klinisk bildet.

Innlegget vil belyse denne behandlingsmåten som er brukt bla. mot håravfall og augmentasjon av spesielle kroppsdeler, og de funn som kan gi indikasjon på at en slik behandlingsmåte er undergått.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

44

ARTERIOVENØS MALFORMASJON VAR EGENTLIG ANGIOSARCOM Saidian S. Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo.

Innledning Plastisk kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet har (i samarbeid med Radiologisk avdeling) landsfunksjon for utredning og behandling av vaskulære malformasjoner.

En del malformasjoner kan manifestere seg som bløtdelstumorer hvorfor mange pasienter henvises initialt til Sarcomgruppe ved Radiumhospitalet eller Haukelands Universitetssykehus. Her presenteres en pasient med suspekt vaskulær malformasjon som senere viste seg å være et angiosarcom.

Kasus 65 år gammel kvinne med overvekt (140 kg), hypertensjon, hyperlipidemi og hyperthyreose.

På sommeren 2004 ble det påvist en forstørret lymfekjertel i høyre axille, utredet med mammografi, ultralyd og MR uten tegn til primær mammacancer. Operert juli -04 med ekstirpasjon av en ca 5 cm stor tumor der histopatologi viste lymfeknutemetastase fra adenocarcinom. Operert i august -04 med axilletoilette og det ble påvist metastase i 5 av 14 lymfeknuter. Endelig primærstadium TxpN2a(5/14)M0, østrogenreseptor positiv.

Strålebehandlet mot brystet og regionale glandelstasjoner, etterfulgt av adjuvant hormonterapi (Arimidex). Siden januar -06 hadde pasienten hatt en liten rød flekk proksimalt på høyre overarm. Lesjonen hadde vokst, blitt gradvis større, smertefull og lettblødende. Stansebiopsi utført hos primærlegen hadde vist benign angiomatøs lesjon. Forsøk på utredning med MRangiografi ble mislykket grunnet overvekt. Ble da utredet med konvensjonell angiografi som viste arteriovenøs malformasjon utgående fra caudal gren til arteria axillaris. I følge henvisende lege hadde pasienten ”vært kasteball mellom ulike institusjoner” siden juni -06.

Ved undersøkelse i februar -07 hadde pasienten en 7 x 6 cm stor mørkerød, eksofytisk og lobulær tumor ventromedialt, proksimalt på høyre overarm. Lesjonen hadde en del krustedannelser, en subcutan indurert komponent på 10 x 10 cm og ingen palpabel pulsasjon.

Grunnet klinisk malign bilde ble pasienten henvist til Radiumhospitalets Sarcomgruppe. Der ble hun utredet med CT (MR var ikke mulig grunnet overvekt), ultralyd og punksjonscytologi som viste maligne celler. Angiosarcom ble bekreftet ved nålebiopsi. Pasienten ble operert med vid excisjon av tumor og delhudstransplantasjon. Histopatologi viste høygradig malignt angiosarcom (malignitetsgrad IV).

Konklusjon I følge gjeldende retningslinjer og praksis bør pasienter med suspekte bløtdelstumorer (>5 cm), henvises direkte til Sarcomgruppe for å unngå unødvendig forsinkelse i diagnostikk og behandling.

Etter utelukking av malignitet kan pasienter med vaskulære malformasjoner henvises til Plastisk kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

45

PSYKOLOGISKE PROSESSER HOS KVINNER SOM VURDERER ET KOSMETISK KIRURGISK INNGREP Solvi, A. S.1, Foss, K.1, von Soest, T.2, Roald, H. 3, Skolleborg, K.3 & Holte, A.1,4 1 3

Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for psykisk helse, Pb. 4404 Nydalen, 0403 Oslo, 2NOVA, Colosseumklinikken, 4Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Bakgrunn Denne studien undersøker psykologiske prosesser hos kvinnelige prospektive brystforstørrelsespasienter. Kunnskap om dette kan være en hjelp til plastikkirurger når de skal adressere potensielle pasienters motiver og forventninger til en brystforstørrelsesoperasjon.

Målet er å sikre at pasientene blir fornøyde med sin avgjørelse, og i tillegg kan kirurgene unngå klager. Studien kan også bidra til en bredere forståelse for den økende tendensen kvinner i vestlige land har til å oppsøke kosmetisk brystkirurgi.

Metode Et kvalitativt, deskriptivt, fenomenologisk design ble anvendt. Fjorten kvinnelige prospektive brystforstørrelsespasienter i alderen 19-46 ble rekruttert fra en privat plastisk kirurgisk klinikk og intervjuet. Intervjuformatet er informantsentrert. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert, kodet og analysert fenomenologisk ved bruk av et QSR-N*Vivo software program.

Konklusjon Resultatene gir ny innsikt i psykologiske prosesser som kvinner som søker kosmetisk brystforstørrelse går gjennom. Ved å adressere den potensielle pasientens psykologiske prosess(er), kan kirurgen hjelpe kvinnen til å komme fram til en god avgjørelse for nettopp henne i denne situasjonen. Studien kan også være med på å legge grunnlag for fremtidige kvantitative studier, blant annet i kartlegging av prevalens for de ulike psykologiske prosessene.

Plastikkirurg

Resultater Vi fant fire forskjellige psykologiske prosesser som kunne føre til avgjørelsen om å gjennomføre kosmetisk brystforstørrelseskirurgi; ønske om å etablere, forbedre, reparere, eller gjenskape utseende av egne bryster. Motiver for å gjennomføre operasjonen var forbundet disse psykologiske prosessene.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

46

STANDARDISERT METODE FOR EVALUERING AV KOSMETISKE RESULTATER ETTER BRYSTKIRURGI – UTOPI ELLER EN REALISTISK MÅLSETNING? Begic A, Fazlagic E, Guldvog I. Plastikkirurgisk avdeling og kirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien På grunn av sin form og oppbygging samt faktum at det er dannet av kun bløtvev er det vanskelig å måle brystet på en standardisert måte. Det er enda vanskeligere med forandringer etter brystkirurgi.

I det daglige arbeidet vårt så vel som i de internasjonale fora og faglig litteratur ser vi ofte at kun de beste resultatene blir presentert. Evaluering av resultater foregår til vanlig med pasienten stående foran operatør, eller i beste tilfelle en annen kirurg. Vurdering er påvirket av ulike lokale faktorer (kirurgenes erfaring, pasientens kroppsstilling, lyssetting, tidsforbruk o.a.). Vi har derfor forsøkt å etablere en pålitelig og valid metode for gjennomgang av resultater etter brystkirurgi.

Materiale og metode: I perioden mellom januar 2001 og juni 2004 ble en konsekutiv gruppe på 454 pasienter operert med brystbevarende kirurgi inkludert vaktpost lymfeknute biopsi ved STHF. Estetiske resultater ble evaluert av de første 346 pasientene (83 %) med oppfølgingstid på minst 12 måneder. Etter 1.oktober 2001 ble alle pasienter operert med saltvannsmetode.

Digitale fotobilder i 3 retninger ble tatt av samtlige pasienter 12 måneder postoperativt og minst 6 måneder etter avsluttet strålebehandling. Pasienttilfredsheten ble vurdert ved hjelp av spørreskjema med 18 spørsmål.

Fotomateriale ble evaluert av 6 observatører: 2 kirurger, 2 kvinnelige sykepleiere og 2 plastikkirurger. Man har brukt ”Telemark poengskjema” og analoge skalaer med fokus på bryststørrelsen, øvre pol, ptose, brystets form og symmetri. Det friske brystet var tatt som utgangspunkt. Resultatene ble analysert i henhold til variasjoner mellom ulike komitémedlemmer og komiteer og ble sett i forholdt til pasientenes egen vurdering.

Resultater: Gjennomsnittlig poengsum for hver observatør ble vurdert og det ble funnet høy intern konsistens på hver variabel (Cronbachs’α). Det ble videre funnet høy konsistens internt i komiteene.

Test-retest metoden ble brukt til å vurdere intraobserver-reliabilitet.

Metodenes validitet ble testet ved å sammenligne resultater av evaluering av fotomateriale og pasientenes tilfredshet. Det ble funnet signifikant korrelasjon for alle relevante variabler.

Konklusjon: “Telemark poengskjema” gir mulighet for en enkel og pålitelig vurdering av resultater etter brystkirurgi. Metoden kan brukes for daglig kvalitetskontroll i offentlig og privat sektor, kontroll av opplæringsstige, multisentriske studier, retrospektive og prospektive undersøkelser og eventuelt for kvalitetskontroll i presentasjoner og publikasjoner.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

47

MODIFISERT LEJOUR TEKNIKK FOR Å IMØTEKOMME TUMOR EKSISJON VED BRYSTREDUKSJON Ayman Zakaria, Remi Diab. Colosseumklinikken Stavanger

Plastikkirurg

Forfatteren viser muligheten til å modifisere Lejour teknikk ved brystreduksjon hvor eksisjon av en tumor er nødvendig. Det er ikke sjelden vi møter pasientens ønske om å fjerne en ususpekt tumor i brystet under brystreduksjon. Her kan vi vise en casus som et eksempel på hvordan lejourteknikken modifiseres til å imøtekomme dette behovet. Pasienten som hadde lokalisert adenofibromatøs tumor med forkalkning og smerter under menstruasjon ble operert.

Vi viser det endelige resultatet.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

48

BRYSTREKONSTRUKSJONER I NORGE Elisabeth Sætnan, Anadi Begic Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF

Hvert år får omkring 2780 (tall fra 2005) kvinner i Norge diagnosen brystkreft. Av disse får om lag 68 % utført mastektomi (tall fra 2002).

Det tapte brystet kan rekonstrueres med implantat, eget vev eller ved å kombinere disse metodene. Vi har i Norge mange års erfaring med brystrekonstruksjoner, men ingen oversikt over hvor hvilke inngrep utføres.

Brystrekonstruksjon utføres ved alle plastikkirurgiske avdelinger i Norge. På enkelte kirurgiske avdelinger er det enkelte plastikkirurger som setter inn brystproteser.

Vi henvendte oss til alle plastikkirurgiske avdelinger, private plastikkirurgiske institusjoner og alle kirurgiske avdelinger oppført med brystrekonstruksjoner i listen til fritt sykehusvalg i Norge juni 2007. Vi ønsket å kartlegge hvilke brystrekonstruksjonsmetoder som anvendes i Norge og i hvilken utstrekning brystrekonstruksjoner utføres etter mastektomier.

Vårt mål var å tallfeste hvor mange inngrep som ble utført primært, sekundært og tertiært.

Tallmaterialet kommer til å bli presentert.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

49

SENSIBILITET PÅ DONORSTED ETTER BRYSTREKONSTRUKSJON MED DEEP INFERIOR EPIGASTRIC ARTERY PERFORATOR LAPP Tindholdt TT*, Tønseth KA* Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien *Nåværende adresse: Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Innledning Brystrekonstruksjon med autologt vev utføres i stigende grad med Deep Inferior Epigastric Artery Perforator (DIEAP) lapp. Lappens økende popularitet skyldes bl.a. en lavere donormorbiditet sammenliknet med for eksempel stilket latissimus dorsi og transvers rectus abdominis myokutan lapp. Donorstedsmorbiditet er bredt dokumentert men foreløpig eksisterer ingen opplysninger om kutan sensibilitet på abdomen etter brystrekonstruksjon med DIEAP lapp. Formålet med denne studien var å undersøke trykksensibilitet på abdomen i forlengelse av DIEAP prosedyre.

Materiale og metode Studien ble designet som en tverrsnittsundersøkelse bestående av en kontrollgruppe med syv kvinner planlagt for unilateral brystrekonstruksjon med DIEAP og en intervensjonsgruppe med 30 kvinner som tidligere hadde gjennomgått samme prosedyre. Trykksensibilitet ble evaluert langs tre standardiserte vertikale akser på abdomen. Alle målinger ble foretatt med Semmes-Weinstein monofilamenter.

Konklusjon Våre resultater viser at abdominalplastikk utført i forbindelse med DIEAP prosedyre reduserer trykksensibiliteten på lokaliserte områder av donorstedet.

Plastikkirurg

Resultater Ved sammenlikning av de to gruppene fant vi statistisk signifikant høyere terskelverdier for intervensjonsgruppen svarende til arrlinjen og i midtlinjen fra arret til umbilicus. Ved sammenlikning av målepunktene innen for hver av de tre aksene i intervensjonsgruppen falt terskelverdien signifikant med voksende avstand til arret. Det var ingen korrelasjon mellom trykksensibilitet og faktorene alder, BMI, røyking og oppfølgningstid for kvinner som var blitt rekonstruert.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

50

SMERTELINDRING MED INTERMITTENTE BUPIVAKAIN INJEKSJONER PÅ DONORSTED VED BRYSTREKONSTRUKSJONER MED FRI DIEP-LAPP Utvoll J., Beausang-Linder M., Mesic H. Ræder J. (*) Plastikkirurgisk avdeling og Anestesiavdelingen* Ullevål universitetssykehus, Oslo, Norge

Pasienter som gjennomgår brystrekonstruksjon med DIEP lapp er i prinsipp operert to forskjellige steder på kroppen. Mange oppgir at det er postoperative smerter fra donorstedet som er mest fremtredende. Smerter i det suturerte, og tidvis stramme såret på magen og underliggende sårflater hemmer mobiliseringen av de opererte kvinnene de første postoperative dagene. En tidlig mobilisering er ønskelig for å unngå venetromboser og god smertelindring er viktig for pasientkomforten. Vi har over en periode testet ut bupivacain lokalt som intermitterende injeksjoner til smertelindring på donorstedet.

Vi ønsket å vurdere effekten av denne metoden og har derfor iverksatt en prospektiv, randomisert dobbelblind studie.

Metode: Pasientene får peroperativt satt inn to flerhulls epiduralkatetre i sårhulen på magen. Ett plasseres med spissen rett lateralt for midtlinjen i nivå over umbilicus og et plasseres med spissen lateralt for midtlinjen på motsatt side i nivå med suturlinjen. Pasientene randomiseres i to grupper der kontrollgruppen A får injisert 10 ml saltvann i hvert kateter hver tredje time og gruppe B får injisert 10 ml bupivacain 2.5 mg/ml i hvert kateter hver tredje time. Samtlige pasienter får paracetamol 1g x 4 peroralt. I det første postoperative døgn gis pasientene i tillegg 1-2 mg ketobemidone intravenøst ved behov. I de neste to døgnene får pasientene 1 tablett oxykodon 5 mg x 2 fast og 1 tablett oxykodon 5 mg i tillegg ved behov. Etter tre døgn avsluttes injeksjonene og katetrene fjernes. Smerte registreres på faste tidspunkt med visuell analog skala (VAS) i hvile og ved hoste; med angivelse av hvor man føler den største smerten. Forbruket av analgetika og eventuelle antiemetika registreres. Kvalme, oppkast og andre bivirkninger registreres også.

Resultat: 40 pasienter med enkel eller dobbelt DIEP brystrekonstruksjon har til nå blitt inkludert i studien. Foreløpige resultater vil bli presentert.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

51

BEHANDLING AV TUBULARt BRYST OG BRYSTASSYMETRI MED MAMMA PROTESE. Ayman Zakaria ,Remi Diab .Colosseumklinikken Stavanger

Plastikkirurg

Bryst malformasjon hos kvinner er ofte en utfordring for en plastisk kirurg.

Pasientens ønske overgår ofte de tekniske muligheter for korreksjon. Vi skal gjennomgå noen av tilfellene som kan korrigeres med mammaproteser og intern mastopexi og Flere casus blir presentert.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

52

BRYSTREKONSTRUKSJON MED LÅRLAPP – ET PASIENTKASUS Tindholdt TT*, Begic A, Oliver N*, Knezevic M, Tønseth KA* Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien * Nåværende adresse: Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Innledning Brystrekonstruksjon med fritt mikrovaskulært transplantat har gjennomgått en stor utvikling siden introduksjonen av fri TRAM i 1979. I dag finnes et større utvalg av forskjellige frie lapper. Det har medført at det er blitt enklere å skreddersy en rekonstruksjon som harmonerer med pasientens egne ønsker og kliniske funn. Herved oppnås et bedre kosmetisk resultat og større pasienttilfredshet. Vi presenterer et pasientkasus der brystrekonstruksjon ble foretatt med lårlapp.

Materiale og metode Det dreier seg om en 55 år gammel kvinne som i 2003 fikk foretatt venstresidig mastektomi pga brystkreft. I 2006 ble hun henvist for brystrekonstruksjon. Ut fra klinisk vurdering og etter pasientens ønske ble det foretatt rekonstruksjon med lårlapp fra ipsilaterale side. Lappen veide 330 g og målte 13 x 23 cm. Mikrovaskulær kopling til inframammarkarrene var vellykket. Donorstedet ble suturert direkte. Ingen postoperative komplikasjoner. Etter tre måneder ble mamillen rekonstruert. I samme seanse ble kontralaterale bryst løftet. Ytterligere tre måneder senere ble det foretatt avsluttende tatovering av AM-kompleks.

Resultat Man oppnådde et tilfredsstillende kosmetisk resultat med god brystsymmetri. Pasienten rapporterte om intermitterende tretthetsfølelse svarende til donorstedet.

Konklusjon Lårlapp kan være et godt alternativ ved brystrekonstruksjon med autologt vev. Særlig kvinner der trenger et lite brystvolum og der kliniske forhold ikke tillater rekonstruksjon med DIEAP er velegnete.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

53

BRYSTREDUKSJON ”LEJOUR TEKNIKK” ETTER CANSER MAMMA. AYMAN ZAKARIA, REMI DIAB/ COLOSSEUMKLINIKKEN STAVANGER

Plastikkirurg

Det er ofte nødvendig å utføre brystreduksjon hos canser mamma opererte pasienter for å forenkle brystrekonstruksjonen på den andre side eller for å oppnå symmetrien ved brystbevarende canserkirurgi. Vi vil vise resultater etter ”Lejour” teknikk i to vanskelige casus.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

54

NEKROTISERENDE FASCIITT FORÅRSAKET AV SERRATIA LIQUEFACIENS, FØRSTE GANG RAPPORTERT I NORDEN. Vindenes HB1, Samdal HE2, Herje J3 1 Plastikk kirurgisk avdeling Rikshospitalet, Oslo 2 Mikrobiologisk avdeling og 3Ortopedisk avdeling Sykehuset Buskerud Innledning Nekrotiserende fascitt er en gammel sykdom som først ble beskrevet av Hippocrates 500 år f. Kr. Det kliniske bilde ble beskrevet av Meleney i 1924 og ble knyttet til akutt hemolytisk streptokokk gangren. Det ble i 1954 konsensus for at nekrotiserende fasciitt var en infeksjon som involverte den superfisielle fascie og subkutant vev.

Kasuistikk En 81 år gammel mann med reumatoid artritt og leggsår utviklet i løpet av 6 timer sterke smerter i venstre legg. Den var rødlig og han klarte ikke å belaste foten. På lokalsykehuset ble tilstanden oppfattet som erysipelas. Det ble behandlet med penicillin og clindamycin. Crp steg fra 23 til 331 mg/l og leukocytter falt fra 5.8 til 1.8 109/l.

Nekrotiserende fasciitt ble mistenkt og pasienten ble overflyttet til sentralsykehuset.

Ved ankomst hadde pasienten hadde sepsis og kliniske tegn på nekrotiserende fasciitt. Det ble umiddelbart utført amputasjon av venstre femur for å kontrollere infeksjonen. Hud og underhud ned til fascien ble fjernet, helt opp til costalbuen. Neste morgen var et større hud område misfarget og pasienten ble operert på nytt.

Blodkulturer og biopsier viste oppvekst av Serratia Liquefaciens i renkultur. Antibiotika ble gitt etter resistensmønstrer, men til tross for intensiv behandling og radikal kirurgi døde pasienten 48 timer etter symptom debut.

S. liquefaciens er en gram negativ stav som tilhører Enterobacteriaceae familien. Den trives i fuktig miljø. Bakterien er oftest aptogen, men kan gi opportunistisk infeksjon. infeksjon.

Sepsis forårsaket av S. liquefaciens er assosiert med høy dødelighet.

Konklusjon De mest vanlige bakterier ved nekrotiserende fasciitt er gruppe A-streptokokker (GAS). Det er også viktig å være klar over andre mikroorganismer ved denne sykdommen slik som i dette tilfellet.

Opportunistiske mikroorganismer som S. liquefaciens kan forårsake nekrotiserende fascitt. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til hos pasienter som er immunsupprimerte.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

55

MASSIV PROGRESSIV HUDNEKROS – VASCULIT ELLER CALCIFYLAXI Beausang-Linder, M., Björnhagen,V. Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Oslo och Kliniken för rekonstruktiv plastikkirurgi, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm

Plastikkirurg

En 63-årig kvinna med diabetes, hypertension, polycystiska njurar och gikt inkom akut till Ullevåls universitetssykehus´ medicinklinik i Oslo, januari 2006 med besvär av yrsel, diarré, trötthet, anemi och tecken på njurinsufficiens. Vid inkomsten var patientens medicinering warfarin, allopurinol, peroral diabetes- och antihypertensiv behandling.

Kvinnan utvecklade omfattande, progredierande torra hudnekrosen på benen och bålen efter några veckor och vi plastikkirurger blev involverade i behandlingen. Sjukdomens fortsatta förlopp, problemen med diagnostiken, given behandling medicinskt och kirurgiskt, kommer att presenteras i föredraget. Fallet illustrerar ett svårt vårdtekniskt problem p.g.a. den komplexa sårbehandlingen vilket dock utmynnade i ett gott internordiskt samarbete när Oslokliniken remitterade patienten till Brännskadeavdelningen vid Karolinska Universitetssjukhuset.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

56

PLASTIKKIRURGISK KOMPETANSEBYGGING I ETIOPIA. Paul Egil Gravem Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Etiopia har en befolkning på over 73 millioner og regnes som et av verdens fattigste land.

Leger fra plastikkirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har jobbet i landet siden 1986. Da et formalisert og målrettet NORAD støttet utviklingsprogram ble startet i 2003 var det kun plastikkirurger i landet hvorav to var utlendinger med tidsbegrensede kontrakter. Vi har blant annet bygget opp landets første brannskadeavdeling, etablert et multidisiplinært leppe-kjeve-ganeprosjekt og startet et såkalt sandwichprogram for utdannelse av etiopiske plastikkirurger.

Det er nå utdannet 8 etiopiske plastikkirurger og den niende tar eksamen våren 2008.

I 2006 ble det behandlet 167 inneliggende pasienter ved brannskadeavdelingen og foretatt 8800 sårskiftninger. Over de siste 3 årene er det utført mer enn 750 spalteoperasjoner hvorav 370 i 2006. Det et er registrert over 500 pasienter i vår database mellom 2005 og 2007. En nyopprettet produksjonsenhet for intravenøse væske produserte over 14 000 liter i 2006.

I 2006 ble det vedtatt at brannskadeprosjektet og LKG-prosjekte skulle slåes sammen til en plastikkirurgisk avdeling under universitetet i Addis Abeba.

Strategi og gjennomføring av kompetanseoppbyggingen presenters med spesiell vektlegging på det multidisiplinære LKG-arbeidet.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

57

Askenberg C1, Bugge HA1, Harbo SO1, Sunde K2.

1 Plastikk- og kjevekirurgisk avdeling, Kreft og Kirurgidivisjonen 2 Anestesiavdelingen, Akuttdivisjonen, Ullevål Universitetssykehus, Oslo Bakgrunn: Arista AH Hemostasepulver (AAH) er godkjent for bruk på mennesker siden 2003 i Norge. AAH er ett pulver bestående av hydrofile mikroporøse polysakkarider på plantestivelsesgrunnlag, som skal bedre og forkorte hemostasen ved ulike kirurgiske inngrep. Hemostasen oppnåes ved dehydrering av blodet, og derved konsentrasjon av koagulasjonsfaktorer, erytrocytter og trombocytter (1).

Mål: Vi ønsket å undersøke om bruken av AAH kan forkorte operasjonstiden ved et plastikk-kirurgisk inngrep. Sekundært ville vi undersøke om AAH reduserer postoperativ blødning og –smerte. I en kost-nytte vurdering kan dermed merkostnadene AAH medfører evalueres mot en eventuell tidsgevinst og eventuelle andre effekter.

Metode: Kvinner med indikasjon for bilateral reduksjonsplastikk ved Dagkirurgisk avdeling ble inkludert i en randomisert, prospektiv studie. Hver enkelt kvinne fungerte som sin egen kontroll, ved at AAH (kombinert med vanlig diatermi) ble randomisert brukt på et av brystene, mens tradisjonell hemostasebehandling ble brukt på det andre brystet, og dermed fungerte som kontroll (K). Brystreduksjon med medial stilk ble brukt på samtlige bryst, og alle inngrep foretatt av samme operatører. I en kost-effekt analyse ble total operasjonstid, postoperativ blødning (drensvæske med Hb-verdi bilateralt første postoperative døgn) og postoperativ smerte (VAS skala, Visual Analog Scale) evaluert på hvert enkelt bryst. Gruppene ble analysert med parret t-test, og dataene presenteres med mean ± SD (normalfordelt).

Resultat: Total 30 kvinner ble inkludert. Det var ingen signifikant forskjell mellom AAH og K i total operasjonstid, vekt resektat, postoperativ smerte eller Hb i drensveske (se tabell). Med AAH fant vi økt mengde drensvæske (se tabell).

AAH K 95% CI (Diff.) P-verdi Operasjonstid (min) 62 ± 2.3 64 ± 1.9 -5.2, 0.3 0.08 Drensvæske (ml) 42 ± 30 28 ± 24 1.8, 25.3 0.03 Hb i drensvæske (mg/dl) 6.7 ± 3.2 5.9 ± 2.5 -0.9, 2.4 0.37 VAS skala (0-10) 3.6 ± 1.9 3.8 ± 2.0 -1.1, 0.8 0.69 Vekt resektat (g) 601 ± 263 603 ± 261 -31, 28 0.92 Konklusjon: På grunn av merkostnadene ved bruk av AAH, og ingen nytte, kan bruk av AAH ved reduksjonsplastikk ikke anbefales.

Referanse: 1. Murat FJ, Ereth MH, Dong Y, Piedra MP, Gettman MT.Evaluation of microporous polysaccharide hemospheres as a novel hemostatic agent in open partial nephrectomy: favorable experimental results in the porcine model. J Urol. 2004; 172: 1119-22

Plastikkirurg

KOST-NYTTE EFFEKT AV ARISTA AH-HEMOSTASEPULVER PÅ BRYST-REDUKSJONSPLASTIKKER. EN RANDOMISERT, PROSPEKTIV, KONSEKUTIV STUDIE.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

58

MAMMAREDUKSJONSPLASTIKK – FOR DE MED STORE BRYSTER – OG FOR DE MED SMÅ?

Hokland BM Plastikkirurgisk avd., ØPO-klinikken, RR-HF, 0027 OSLO Foreliggende retningslinjer tilsier at det offentlige dekker utgifter til mammareduksjonsplastikk der kvinnen har betydelig plager og det forventes å fjernes minimum 500 g brystvev fra hver side. Vi har foretatt en retrospektiv undersøkelse av kvinner operert med mammareduksjonsplastikk ved Plastikkir. avd., RR.HF i 2006. 24 kvinner ble operert pga. nakke-skulderplager hvorav to fikk redusert gjenværende bryst etter ablatio mammae. Atten plastikker ble utført med supramedial basert brystvortestilk (Orlando). Det var få registrerte komplikasjoner. Fra venstre bryst ble det fjernet 506 + 215 g vev og fra høyre bryst 496 + 286 g vev (Gj. snitt + S.D.). Basert på brystet det ble fjernet mest vev fra ble det hos 13 pasienter fjernet mindre enn 500 g og mer enn 500 g hos 10. Det minste resektatet veide 106 g.

Gjennomgangen viser at det hos et flertall fjernes mindre enn 500 g vev på hver side. Det vil bli diskutert om dette kan tyde på at det gjøres for mange mammareduksjonsplastikker på det offentliges regning eller om kriteriene for offentlig finansiering bør endres.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

59

OPERATIV BEHANDLING AV UTTALT GYNEKOMASTI MED NEDRE STILKET LAPP Tiller C, Røttingen JT Plastikkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus

Gynekomasti er definert som en godartet forstørrelse av det mannlige bryst. Mens fettsuging og/eller subcutan mastektomi er hyppigst utført behandling for små og middels store bryster, vil det hos pasienter med uttalt gynekomasti ofte være nødvendig med eksisjon av hud i tillegg.

Plastikkirurg

Vi presenterer resultatene etter kirurgi på fire pasienter med horisontal hudeksisjon og areolatransposisjon ved bruk av en nedre stilket lapp. Fordeler og ulemper med inngrepet vil bli diskutert.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

60

NYTT SAMARBEID MELLOM GASTROKIRURG OG PLASTIKKIRURG. KOMBINERT BEHANDLING AV PASIENTER SOM LIDER AV PARASTOMALT HERNIE OG FEDME. Nergård,S. De Weerd, L. Hansen, M. Avdeling for Plastikk,-og håndkirurgi og Gastroenterologisk kirurgi. Universitetssykehuset Nord Norge, 9038 Tromsø.

Parastomalt hernie er en av de vanligste komplikasjoner hos pasienter med enterostomi.

Forekomsten av parastomalt hernie er ca 16% for ileostomier, og ca 37% for colostomier.

Hos pasienter med parastomalt hernie kan både akutte og mer kroniske tilstander oppstå.

Akutte tilstander er først og fremst ileus og strangulasjon. Kroniske tilstander er lekkasje fra stomien, peristomal hudirritasjon, og at brokket er godt synlig gjennom klær. Mange opplever dette som svært sosialt invalidiserende. Forekomsten av parastomalt hernie er høyere hos pasienter som lider av fedme, eldre, og pasienter med andre abdominale brokk. Behandling av parastomalt hernie hos pasienter som lider av fedme er en stor utfordring for gastrokirurgen. Ved Universitetssykehuset i Nord Norge har gastrokirurgen og plastikkirurgen startet et samarbeid i behandlingen av slike pasienter. Det gjennomføres en bukplastikk og kirurgisk behandling av parastomalt hernie i samme operasjon. Fordeler og ulemper av denne behandlingen blir diskutert.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:46

Side 5

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

61

KOMPLIKASJON ETTER TORSOPLASTIKK – NOE Å LÆRE? de Weerd L,1 Sjøberg T1, Florholmen J2 1 2

Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Gastromedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø

Plastikkirurg

Den høye forekomsten av fedme har resultert i et økende antall slankeoperasjoner som gastric bypass og duodenal switch ved norske sykehus. Dette har også resultert i et helt nytt område innenfor plastikkirurgien, der man behandler pasienter som plages av mye overflødig hud etter stor vektnedgang. Et stort hudforkle på abdomen kan være svært plagsomt for pasienten. Slikt overskudd lar seg ofte godt behandle med en torsoplastikk, og vi har gjort flere slike inngrep ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Inngrepene er ikke helt risikofrie, dette blir illustrert med en kasuistikk. Pasienten var tidligere operert med duodenal switch og ble operert med torsoplastikk. Han fikk en alvorlig komplikasjon som blir diskutert. Vi har lært oss at preoperativ screening av slike pasienter bør skje i samarbeid med gastromedisinsk avdeling. I tillegg har komplikasjonen satt oss på tanken om en kanskje ukjent patofysiologisk mekanisme i det overflødige vevet på magen.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

62

REKONSTRUKSJON AV MIDTLINJEDEFEKT PÅ RYGG MED BRUK AV REVERSERT MYOKUTAN LATISSIMUS DORSI LAPP Vindenes HB1, Saidian S1, Adobor R2, Korvald C1, Tønseth KA1.

1 Plastikk kirurgisk avdeling og 2Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Innledning Midtlinjedefekter på rygg skyldes som oftest medfødt myelomeningocele (MMC) eller som komplikasjon etter ryggkirurgi. Behandlingsmulighetene kan variere fra direkte lukning av defekten til avansert mikrokirurgisk rekonstruksjon. Vi presenterer en pasient med en komplisert sykehistorie med stor midtlinjedefekt på over lumbalregionen som ble rekonstruert med reversert myokutan latissimus dorsi lapp.

Kasuistikk En 51 år gammel mann med Bekhterev kyfose ble i 1995 operert med kileosteotomi og fiksasjon av rygg. Etter dette har pasienten blitt operert 4 ganger på grunn av postoperativ tilhelingsproblemer og sårinfeksjon. Ved siste revisjon i starten av 2007 oppstod på nytt tilhelingsproblemer. Det utviklet seg huddefekt på 4 x 15 cm med kavitet på 7 x 15 cm og blottlagt ben over lumbalregionen. Vår avdeling ble kontaktet i forhold til dekning av defekten. Vi vurderte defekten for stor til direkte lukning og på grunn av uttalt fibrose og tidligere kirurgi var bruk av lokale og frie lapper uegnet. Pasienten ble derfor operert med en 7 x 20 cm reversert myokutan latissimus dorsi lapp. Lappen ble tunnelert ned til midtlinjen etter at 1/3 av øvre mediale muskelfeste ble delt. Postoperativt var det lett venøs stase og i de påfølgende ukene utviklet det seg inflammasjon. Etter 2 måneder måtte det utføres revisjon hvor man fant pusskavitet som ble drenert. Deretter var det tilfredsstillende tilheling.

Konklusjon Reversert myokutan latissimus dorsi lapp er alternativ metode for dekning av relativt store bløtvevsdefekter på nedre del av rygg.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

63

KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ. DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L Kir avd, Nordlandssykehuset i Bodø,8092 Bodø

Metode og materiale: 90 utvalgte variabler ble registrert i regnearket Excel. Resultatene ble funnet ved bruk av autofilter. Variablene hentet vi i hovedsak fra kvalitetssikringsskjema fra OUU Aker, supplert etter forslag fra tilsvarende internasjonale skjema. Intervjudata kom fra urosykepleier. Operatør la inn alle variabler. Regnearket ligger anonymisert på internt helsenett med adgangskontroll.

100 pasienter presenteres med observasjonstid 1-8 år. 1 operatør opererte alle pasienter.

Resultater av utvalgte variabler: For disse 100 pasienter var blødning mean 614ml(median 550) (range 100-2500). 1 pasient mottok 1 pakke blod 1. døgn. Operasjonstid var mean og median 105 min(range 77-150).Rectumperforasjon var 1%. Ingen reoperasjoner 1.døgn. Ingen infarctus cordis eller klinisk lungeemboli postoperativt. Strictur kom hos 6%. Definert kontinens etter 1 år var 97% (grad 0: 84%, grad 1: 13%). Bleiebruk etter 1 år var grad 0-1: 95% (grad 0: 84%, grad 1: 11%).

Potens grad 2-3 etter 3 år hos de med preoperativ grad 3 var 58%.

PSA< 0,2 ble målt hos 94% etter 3 mndr, 89% etter 1 år, 68% etter 3 år. Av de 100 pasienter er ingen død av CaP. Diskusjon: Registreringen var enkel om det ble gjort kontinuerlig. Det var viktig at operatør la inn data for å unngå feilplotting og for samtidig å kunne foreta klinisk oppfølging av hver pasient.

Vår undersøkelse bekreftet at PSA-recidiv angitt etter kun kort tid, var lite informativt.

Litteraturen angir høyst variabelt presisjonsnivå på hva som defineres som inkontinens og impotens, og vi føler det viktig at alle materialer presiserer definisjonene.

Konklusjon: Etablering av kvalitetssikringsskjema anbefales som nyttig verktøy for pasientbehandling og –kontroll, og kontinuerlig føring er ikke for arbeidskrevende for operatør. Med henblikk på bivirkninger ligger våre data godt an i forhold til andres resultater.

Urologi

Formål: Vi ønsker bedre kontroll av pas med cancer prostatae( CaP), bedre forståelse av CaP, mulighet for bedring i behandlingskvalitet og mulighet for ekstern evaluering. Derfor har vi laget en systematisk oversikt over utvalgte variabler av avdelingens radikale prostatectomier.

I tillegg ønsker vi å sammenligne variabler mot nasjonale og internasjonale publikasjoner.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

64

RETROPUBISK RADIKAL PROSTATECTOMI (RRP). ET ”SINGEL-SURGEON” MATERIALE FRA ET LOKALSYKEHUS. Hunderi L.A. , Kir.avd. Ringerike Sykehus HF (RSHF),Arnold Dypjordsvei 1, 3511 Hønefoss Innledning: Hvor RRP skal utføres og hvor stort operasjonsvolum hver enkelt urolog bør ha , diskuteres i fagmiljøet. I den sammenheng er det for alle enheter, og kanskje spesielt for et lokalsykehus, viktig å dokumentere egne resultater.

Materiale: Ved RSHF er det i perioden 1999 t.o.m. 2006 utført 48 RRP. Antall inngrep har vært sterkt økende de siste år, 2005:12, 2006:25. Journalene er gjennomgått retrospektivt.

Gj.sn.obs.tid post-op.er 27 mnd.(11-99). Preparatene er undersøkt ved Avd.for patologi, Sykehuset Buskerud.

Resultat: Gj.sn.alder ved diagnose var 64 år(51-73). PSA varierte fra 2,2-23,3, gj.sn. 9,6. Pre-op.

T-vurdering: T1c:25%, T2a:31,25%, T2b:31,25% og T2c:12,5%. Pre-op. Gleason: Gleason 3+3:68,7%. Gleason 3+4 eller høyere:25%. Gj.sn. opr.tid. 150 min.(90-232).

Gj.sn. blødn. var i perioden -99-04 1030 ml(350 3500), og i 2006 580 ml(100-1100).

Kun 2 av 48 pas. har fått blodtransfusjon, til sammen 8 enh. SAG, dvs. 0,17 enh./pas. pT-vurdering viste organlok.sykd. hos 68,7%, pT3a+b m/frie marginer hos 10,4%, til sammen 79,1%. Ufrie marginer ble funnet hos 20,9%(10 pas.).12,5% (6 pas.) fikk ikke PSA nadir 0,0 v/første ktr. 3 av disse hadde ufrie marginer, 3 hadde kapselgjennombrudd m/frie marginer. 7 av 10 pas. med ufrie marginer fikk altså PSA nadir 0,0. PSA recidiv er sett hos 3 av 42 pas. etter gj.sn. obs.tid 29 mnd.(15-48). Alle har fortsatt PSA = 0,1.

Ved 3-4 mnd.`s ktr.var 45,8% fullt kontinente, 43,7% brukte 1-2 bind pga dråpelek. v/stress, 10,4% angav plagsom lekkasje. 47 pas. er kontrollert etter 12 mnd. Av disse angir 74,5% full kontinens, 21,3% brukte for sikkerhets skyld inntil 1 bind/d, 4,2% brukte 2 eller flere bind/d. Ingen hadde total inkontinens.

Pga sykdommens alvorlighetsgrad og manglende ereksjonsevne, ble 41,6% opr. u/nervesparing. 41,7% ble opr.m/unilat. nervesparing og 16,7% m/bilat. nervesparing.

Av 20 pas. som angav god pre-op. ereksjonsevne og som kunne opereres med uni-eller bilat.nervesparing er alle kontrollert etter 12 mnd. 40% angav god ereksjon -/+ PDE5 hemmer.11 er kontrollert etter 24 mnd. På dette tidspunkt angav 66,4% god ereksjonsevne -/+ PDE5 hemmer.

I materialet er det ingen mortalitet. 1 pas. fikk cerebralt insult post-op., 2 pas. er reop. pga dyp sårinf. og 1 pas fikk urinlekk. fra anastomose. 1 pas. fikk lett lymfødem i h.uex. + lymfocele, og en pas.fikk lett affeksjon av n.obtoratorius h.side.

Konklusjon: Total materialet er selvsagt lite og tallene kan bli usikre. Observasjonstiden er for kort til å si noe sikkert om hyppigheten av PSA recidiv. Antall inngrep pr. operatør (1), er spesielt det siste året høyt i norsk målestokk. Antall alvorlige komplikasjoner er lavt.

Resultatene m.h.t. kontinens og bevart ereksjonsevne synes tilfredsstillende i forhold til nasjonale og internasjonale rapporter.

RRP bør fortsatt kunne tilbys ved RSHF.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

65

RETROPUBISK RADIKAL PROSTATECTOMI (RRP). HVORDAN REDUSERE POST-OPERATIV LIGGETID ?

Innledning En av fordelene ved laparoscopisk og robot-assistert radikal prostatectomi i forhold til RRP, har vært kortere post-op. liggetid. Ved de fleste sentra som utfører laparascopi, reiser pasientene hjem fra 1. til 3. post-op. dag. Jeg har sett på hvordan vi hos oss kan påvirke post-op-liggetid ved RRP. I tillegg til skånsom kirurgi uten komplikasjoner, vil hospitaliseringstiden være avhengig av hvor raskt vi greier å mobilisere pasienten, noe som igjen er avhengig av et godt post-op. smerteregime og ikke minst kunnskap hos pasient og pårørende om hva som er forventet pasientforløp .

Materiale Ved RSHF er det i perioden 1999 t.o.m. 2006 utført 48 RRP. Antall inngrep har vært sterkt økende de siste år, 2005:12, 2006:25. Journalene er gjennomgått retrospektivt.

Fram til høsten 2005 ble det post-op. smerteregimet bestemt av anestesileger som noe tilfeldig ordinerte epiduralkateter eller ikke, perorale analgetika av forskjellige typer og opiater ( Ketorax) iv. Høsten 2005 overtok operatør ansvaret for det smertestillende regimet. Alle pas. fikk fra morgen opr.dagen Oxycontin 20 mg x 2 ,og Paracet 1 g x 4.

Dette ble kontinuert gjennom hele sykehusoppholdet. Alle pas. fikk og per-op. lagt inn et ”Painbuster”-kateter like prefasielt i operasjonssåret.Via dette infunderes Marcain de første 2-3 døgn. Sist , men ikke minst satte jeg i system en pre-op.info.samtale med pas. og partner som bl.a. nøye tar for seg forventet pasientforløp og det aktuelle smerteregime.

All analgetika (Ketorax) gitt som tilleggsijeksjon i den post-op. fase , er registrert.

Pasientene er delt i tre grupper , A: Epidural + behovsanalgetica (13), B: ”Perorale analgetica” + behovsanalgetica (8), og C: Oxycontin/Paracet/Painbuster + behovsanalgetica (23).

Siden målet var å finne gjennomsnittlig post-op.liggetid ved komplikasjonsfri kirurgi, er en pas. med lang liggetid pga sårinfeksjon, ekskludert fra gruppe A, en pas med pneumoni og KOLS fra gruppe b, og en pas. med urinlekkasje fra anastomose og en pas. med cerebralt insult fra gruppe C. Resultat I gruppe A var gj.sn. post-op.liggetid 5,5 dager (3-9), og gj.sn. Ketorax-forbruk i den post-op. perioden , 8,4 mg ( 0-25). Tilsvarende tall for gruppe B og C var 5,9 dager (4-9) / 23,5 mg Ketorax ( 10-42,5) og 3,3 dager ( 3-4) / 9,4 mg Ketorax ( 0-28) Konklusjon Materialet er lite og ikke randomisert og prospektivt, men tendensen synes klar.

Hos oss har epiduralkateter gitt god smertelindring, men har vært en hindring for tidlig mobilisering. Ved å innføre et strikt smerteregime med Oxycontin/Paracet sammen med bruk av ”Painbuster” og samtidig informere pas. og pårørende nøye om forventet forløp, har vi opprettholdt god smertelindring, greid å mobilisere pas. tidlig og dermed redusert gj.sn. post-op. liggetid ved RRP fra varierende mellom 5,9 og 5,5 dager , til 3,3 dager. Vi har ikke hatt noen reinnleggelser i Gruppe C.

Urologi

Hunderi L.A. Kir.avd. Ringerike Sykehus HF (RSHF),Arnold Dypjordsvei 1, 3511 Hønefoss

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

66

POSITIV KIRURGISK MARGIN: EN UAVHENGIG PREDIKTOR FOR POSTOPERATIV TILBAKEFALL AV S-PSA ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI? Angelsen A 1,2, Sæter T1, Sørlien LT1, Mjønes JG2, Viset T3, Bertilsson H1,2, Lydersen S1.

1 Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU. 2Avd for urologi, 3Avd for patologi, St. Olavs Hospital. Trondheim.

Bakgrunn Det er i studier rapportert divergerende resultater hvorvidt funn av tumor i kirurgisk reseksjonflate (=PSM), samt utbredelse og lokalisasjon av PSM, er prediktor for postoperativ s-PSA tilbakefall etter radikal prostatektomi.

Formål: Kartlegge betydningen av PSM-status for postoperativ s-PSA tilbakefall etter radikal prostatektomi i en ”non-screened” populasjon i Helseregion Midt-Norge.

Metode: 219 radikale prostatektomi-preparater ble undersøkt mikroskopisk. Gleason grad/skår, patologisk T-stadium og status av den kirurgiske reseksjonsflaten ble registrert. 71 prostatektomi-preparater med én eller flere PSM ble re-eksaminert med henblikk på lokalisasjon, antall lokalisasjoner samt angivelse av den totale lineære utbredelse av PSM. Kaplan-Meier plott og Cox regresjon ble benyttet i univariat analyse. Cox regresjon ble benyttet for multivariat analyse hvor man kontrollerte for preoperativ s-PSA, patologisk Tstadium og Gleason skår.

Resultat: Univariat analysene viste at PSM uavhengig av lokalisasjon, PSM lokalisert anterior eller apex av prostata, PSM med ≥3 lokalisasjoner, eller PSM ≥6 mm lineær utbredelse, var assosiert med en statistisk signifikant høyere ”hazard ratio” for s-PSA tilbakefall. Imidlertid var ingen av disse variablene statistisk signifikante i multivariat analyse.

Konklusjon: I vår studie har PSM ingen uavhengig statistisk signifikant betydning for postoperativ tilbakefall av s-PSA.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

67

LIVSKVALITETSASPEKTER HOS PASIENTER OPERERT MED ÅPEN RETROPUBISK PROSTATEKTOMI VED ST. OLAVS HOSPITAL Angelsen A 1,2, Løhre M1, Mjønes JG2 1 Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU. 2Avd for urologi, St. Olavs Hospital. Trondheim

Materiale og metode: 185 pasienter operert med åpen radikal retropubisk prostatektomi (RRP) ved St. Olavs Hospital fra 1.1.1999 til og med 1.6.2005 ble invitert å delta i studien. Minimum oppfølgingstid postoperativt var 12 mndr. Svarprosenten var 83 %. Vi målte generell og sykdomsspesifikk helserelatert livskvalitet med en norsk validert oversettelse av UCLA-PCI (”University of California Los Angeles Prostate Cancer Index”) med tilleggsspørsmål (SF-12 versjon). I tillegg ble det benyttet preoperative og histopatologiske data. Materialet ble analysert i statistikkprogrammet SPSS. Resultat: 81 % av pasientene var kontinente for urin uten bruk av noen form for truseinnlegg. 92 % svarte at ”urinfunksjonen totalt sett” var ”et lite eller intet problem”, men 1 % oppgav at denne var ”et stort problem”. Den preoperative erektile funksjonstatus for hele gruppen var ukjent, men postoperativt anga 49 % av pasientene at de kunne gjennomføre samleie, med eller uten hjelpemidler. Faktorer som predikerte dårligere helserelatert livskvalitet var inkontinens og komorbiditet. Komorbiditet var også relatert til inkontinens. Alder, operasjonsår og pT-stadium var ikke statistisk signifikante parametre for økt inkontinens, erektil dysfunksjon eller helserelatert livskvalitet.

Konklusjoner: Pasientene angav i høy grad god helserelatert livskvalitet. Nedsatt helserelatert livskvalitet var relatert til urin-inkontinens og komorbititet

Urologi

Bakgrunn: Kartlegge livskvalitet, bivirkninger og komplikasjoner etter åpen radikal retropubisk prostatektomi ved St. Olavs Hospital

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

68

EN MODIFISERT SEXTANTBIOPSI AV PROSTATA Gjengstø P, Halvorsen OJ*, Høisæter PÅ Urologisk avd/ kirurgisk klinikk, * Gade institutt, HUS, Pb 1, 5021 Bergen Bakgrunn: Opparbeide erfaring med en modifisert sextant biopsi av prostata. Evaluere diagnostisk treffsikkerhet ved metoden og evaluere hvor mange prostatakreft tilfeller vi ”mistet” ved metoden Materiale/Metode: Prospektiv studie hvor 872 pas. med mistenkt tidlig prostatakreft ble utredet i perioden 1997-2000 med modifisert sextant biopsi evt. dirigerte biopsier hvis hypoekoiske områder og/eller suspekt palpasjonsfunn. Kreftregisteret har gitt oss oppfølgingsdata på de pasientene hvor vi ikke diagnostiserte prostatakreft.

Resultater: Vi diagnostiserte prostatakreft hos 41%(360) av de 872 undersøkte pasientene.

30% ble diagnostisert etter en sextantbiopsi. 11% ble diagnostisert enten etter repeterte sextantbiopsier og/eller dirigerte biopsier. Vi fant ingen signifikant forskjell i frekvensen av cancer i de forskjellige biopsilokalisasjonene.

Hos 59%(512 pas.) diagnostiserte vi ikke prostatakreft. Oppfølgingsdata fra kreftregisteret viste at 53 av disse pasientene var diagnostisert med prostatakreft etter median oppfølgingstid på 45 mnd. 4 av disse pasientene var døde, ingen av prostatakreft. 1 pas. hadde metastaser på diagnosetidspunkt. 10 pas.hadde palpabel cancer (T2-T3). 3 pas. hadde Gleason score >7.

Median PSA var 17µg/l.

Konklusjon: Studien indikerer at den modifiserte sextantbiopsien evt. en kombinasjon av repeterte sextantbiopsier og dirigerte biopsier kan gi en akseptabel diagnostisk treffsikkerhet.

Studien understreker også viktigheten av å følge pasientene en initialt diagnostiserer uten prostatakreft.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

69

LAPAROSCOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMI VED OSLO UROLOGISKE UNIVERSlTETSKLINIKK 2002-2007 Eri LM*, Berg RE*, Berge V*, Hoff JR*, Wessel N*, Svindland A Oslo Urologiske Universitetsklinikk* og Patologisk Anatomisk Avdeling, Aker Universitetssykehus HF, Oslo.

Bakgrunn: Behandlingen av lokalisert prostatakreft er under stadig utvikling og er kontroversiell fordi det er flere behandlingsalternativer og fordi god teknikk er viktig for å oppnå optimale resultater i forhold til cancer-kontroll og bivirkninger.

Resultater: 519 pasienter var operert fra mars 2002. Gjennomsnittsalder var 62,0 år (range 42 – 73) og BMI var 25,7 (18,1 – 35,1). Pasientene fordelte seg på følgende kliniske T-stadier: 1c 56,1%, 2a 20,6%, 2b 15,3%, 2c 6,3% og 3a 1,8%. De hadde følgende fordeling i Gleason Score: Gl 5 2,1%, Gl 6 60,7%, Gl 7 (3+4) 22,8%, Gl 7 (4+3) 10,4%, Gl 8 3,5% og Gl 9 0,4%.

Gjennomsnittlig PSA og prostatavolum var henholdsvis 8,3 (0,9 – 28) og 36,0 ml (13 – 106).

For hele perioden var gjennomsnittlig operasjonstid 223 minutter (97 – 483) og gjennomsnittlig blødning 324 ml (0 – 4700), men dette sank statistisk signifikant i løpet av perioden og var 183 minutter (97 – 345) og 250 ml for pasienter operert de siste 10 månedene. Under sykehusoppholdet ble det gitt blodtransfusjon til 4,4% av pasientene (gjennomsnittlig 2,9 enheter). Gjennomsnittlig liggetid etter operasjonen var 3,4 dager (range 2 – 28) og gjennomsnittlig katetertid var 10,2 dager (3 – 162).

Komplikasjonene var få og det var ingen per- eller postoperativ mortalitet. Når pasientene ble delt opp i grupper på 100, 100, 100, 100 og 119 kronologisk, hadde vi en rate på positiv kirurgisk margin (SM+) på henholdsvis 39,4%, 30,1%, 17,4%, 27,6% og 12,7% for pT2 pasienter mens raten var hhv. 41,0%, 35,0%, 23,2%, 34,4% og 26,9% for pT3 pasienter.

94,8% av pasientene var kontinente for urin etter ett år, og etter 3 år var prosentandelen ennå høyere. For pasienter der det ble gjort bilateralt nevesparende operasjon hadde 34,0 bevart erektil funksjon (tilstrekkelig for samleie i > 50% av tilfellene) etter 1 år og 45,1% etter 3 år.

Konklusjon: Resultatene er tilfredsstillende og i bedring. Vi har et pågående kvalitetssikringsprogram for å bedre resultatene ytterligere.

Urologi

Metode: Data fra alle pasienter som blir LRP-operert ved OUU blir fortløpende og prospektivt lagt inn i et dataregister og presentasjonen nå baserer seg på registergjennomgang i august 2007.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

RESULTATER ETTER ROBOTASSISTERT FØRSTE 350 PASIENTER

RADIKAL

Abstrakt nr:

70

PROSTATEKTOMI,

Bjørn Brennhovd, Espen Kvan, Karol Axcrona, Karl–Erik Giercksky, Kirurgisk Klinikk, Montebello, Rikshospitalet Introduksjon: Resultatene etter robotassistert radikal prostatektomi er samlet fortløpende i en database.

Materiale og metode: Fra Desember 2004 til August 2007 er 350 pasienter operert. Alder 62 år (45 – 75). Preoperativ T-stadium:154 T1, 166 T2, 30 T3. Preoperativ PSA: 10,3 (0,2–109).

Resultater: Operasjonstid: 139 min gjennomsnitt. Bilateral nervesparing: 124 pas, unilateral nervesparing 157 pas. Glandelstageing:124 pas. Blødning: Gjennomsnitt 143ml.

Positive marginer pT2: For de siste 300 pasientene 7,7 %. For pasientgruppen 11,3 %.

Positive marginer pT3: 46,1%.

Kontinens hos pasienter operert før 1.2.2007: 246 pas kontinente (maks et truseinnlegg), Lekkasje grad 2: 11 pas, inkontinent 1 pasient. Liggetid: postoperativt 2 døgn (1–24).

Katetertid 10 dager (3-45).

Komplikasjoner: 1 pasient reoperert pga anastomoselekkasje. 1 pasient reoperert pga postoperativ ileus. 2 rektumskader sydd peroperativt.

Konklusjon: Resultatene er på høyde med de beste som er presentert internasjonalt.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

71

KAN VI TILBY RADIKAL PROSTATEKTOMI VED CA. PROSTATAE TIL NYE PASIENTGRUPPER ETTER INNFØRING AV NY TEKNOLOGI? Bjørn Brennhovd, Espen Kvan, Karol Axcrona, Karl–Erik Giercksky, Kirurgisk Klinikk, Montebello, Rikshospitalet Introduksjon: Tradisjonelt har radikal prostatektomi vært forbeholdt friske yngre menn.

Mistanke om ekstrakapsulær vekst, høy PSA og høy Gleason score har vært kontraindikasjoner for kirurgi. Tidligere bekkenkirurgi har ofte vært sett som kontraindikasjon for radikal prostatektomi.

Resultater: 5 kasuistikker med pasienter som er operert og som tidligere ville fått avslag for radikal prostatektomi de fleste steder blir presentert. Kasuistikkene belyser mulighet for å gjøre radikal prostatektomi ved 1. Høy PSA (109); 2: Lokalavansert ca. prostatae (T4); 3: Tidligere bekkenkirurgi- total kolektomi og ileoanalt reservoir; 4: Tidligere prostataoperert med Y-V plastikk i blærehals og ureterreimplantet i barneårene; 5: Stor prostata (267g).

Konklusjon: Resultatene etter ovennevnte operasjoner viser at ny teknologi og erfarent operasjonsteam gjør det mulig å operere en utvidet pasientgruppe på en trygg måte.

Urologi

Material og Metode: Etter snart 3 år med Da Vinci robotplattform ved Montebello har vi gradvis utvidet indikasjonsområdet for robotassistert radikal prostatektomi hos utvalgte pasienter.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

72

BEHANDLING, SENFØLGER OG LIVSKVALITET HOS NORSKE PASIENTER MED PROSTATAKREFT –PRELIMINÆRE RESULTATER Kyrdalen A1,2, Klepp O3, Hem E4, Fosså SD1, Hernes E1,2 på vegne av prosjektgruppen Rikshospitalet (DNR)1, Kreftregisteret2, NTNU/Ålesund SH3, AHUS4 Bakgrunn: Undersøkelsen ble startet i samråd med Norsk Urologisk Cancer Gruppe på bakgrunn av begrenset dokumentasjon av senfølger og livskvalitet hos norske pasienter etter behandling for prostatakreft.

Metode: Høsten 2006 ble spørreskjema-undersøkelsen gjennomført blant pasienter med prostatakreft diagnostisert i 2004. Pasientene ble identifisert i Kreftregisteret og deretter kontaktet gjennom lege ved sykehus/privatpraktiserende senter som hadde meldt pasientene til Kreftregisteret. Pasienter med tilfeldig oppdaget prostatakreft pga radikal behandling for blærekreft ble ikke kontaktet. Spørreskjemaet er basert på validerte instrumenter med normdata tilgjengelig for de fleste av dem. Behandlingsdata er innhentet fra Kreftregisteret/spesialregisteret for prostatakreft.

Resultater: Omlag 3.000 pasienter ble forespurt om deltagelse i spørreundersøkelsen. Over 70% (n=2.187) samtykket i å delta og fylte ut spørreskjemaet. Tjueni pasienter meldte tilbake at de ikke hadde prostatakreft til tross for at de var i Kreftregistret. Før purring viste forespørsel til sykehusene/privatpraktiserende sentra at 25 pasienter ikke var informert om sin diagnose.

I live ved Deltagere i Diagnosen i 2004 Primærbehandling spørreus. n Median alder start spørreus.

Kurativ strålebeh +/-horm 730 66 år (47-80) 708 595 Radikal prostatektomi 450 62 år (44-73) 447 379 Annen behandling 1411 74 år (48-94) 953 616 Observeres/ikke beh.

1032 74 år (49-92) 837 512 Ukjent 177 71 år (47-85) 120 85 Totalt 3800 69 år (44-94) 3065 2187 Symptomer/ senfølger

Har du urinlekkasje? (%)

Har du lekkasje av avføring? (%)

Hvor store vansker har du hatt med å få reisning? (%) 1✦ 2✦ 3✦ 61 32 4 2

Ja Nei Ja Nei Kur.strålebeh+/17 80 3 20 72 9 ho Radikal 45 51 4 5 93 2 73 22 3 1 prostatek.

Annen 16 77 7 6 88 6 84 11 2 4 behandling Obs/ikke beh.

20 74 6 9 83 8 55 31 8 6 ✦ ✦ ✦ - =Ubesvart, 1 =Ikke reisning/store vansker, 2 =Noen/få vansker, 3 =Ingen vansker

Konklusjon: Gjennomføringen av spørreundersøkelsen viser vilje i fagmiljøet til å kvalitetssikre behandlingen av norske pasienter med prostatakreft. En høy svarprosent viser pasientenes vilje til å bidra. Alle store behandlingsgrupper er representert blant deltagerene.

Preliminære resultater indikerer en betydelig forekomst av symptomer/senfølger.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

73

PROSPECTIVE REGISTRATION OF PATIENT-RECORDED 1- YEAR SIDE EFFECTS AFTER CURATIVELY INTENDED RADIOTHERAPY (CurRAD) FOR PROSTATE CANCER: COMPLIANCE AND FIRST RESULTS

Background: Data on side effects after CurRAD are sparse in Norwegian patients with prostate cancer, but are increasingly asked for by new patients. In 2004 a study was started at the RRMC with the aim to collect data on self-reported side effects in a prospective design in patients who had either prostatectomy or CurRAD without concomitant hormone manipulation. We report our experience with questionnaire completion and 1 year results after CurRAD analyzed in June 2007.

Method: From December 2004 and onwards all patients with planned CurRAD should be asked before treatment and at 3, 6, and 12 months thereafter to complete a questionnaire covering demographics, quality of life (SF-12), anxiety/depression (HADS) and micturition, bowel and sexual life problems (UCLA Prostate Cancer Inventory modified, UCLA-PCIm).

The pre-treatment questionnaire was to be given to the patient by the responsible radiotherapist. During the first 9 months of the study follow-up forms were mailed to the patient by a dedicated doctor and thereafter by the Clinical Trial Office. Patients without lymph node metastases had external beam radiotherapy (EBRT) to the prostate and vesiculae seminales (4-field box technique, 50 + 24 Gy: 83 patients) or EBRT combined with brachytherapy (5 patients).

Results: Of 88 eligible patients pre-treatment questionnaires were available from 50 men (53%). The reason for lack of pre-treatment data in the 38 non-responding is not documented (poor logistics?). One year follow-up questionnaires were received from 44 of the 50 pretreatment compliers (88%). Forty-one of the 44 patients (median age 68 years [range 51-74]) belonged to the low (6) or intermediate (35) risk groups, and 36% reported chronic comorbidity. One year after CurRAD the proportion of patients with moderate or great problems as to their bowel function, had increased from 0/44 (0%) to 3/44 (7%). Micturition problems increased from 2/44 (5%) to 3/43 (7%) and for sexual problems from 7/41 (17%) to 17/44 (37%). No clinically significant changes were observed for median scores of anxiety, depression, fatigue and quality of life.

Conclusion: During daily clinical work doctors have difficulties to comply with even simple logistic routines necessary for clinical research. However, most prostate cancer patients are willing to participate in clinical research involving responding to mailed questionnaires. In an attempt to improve the overall compliance in future prospective studies evaluating side effects after prostate cancer treatment, oncological nurses and/or urotherapists should be more involved in recruiting patients. Repeated questionnaires should be sent from an in-house data management center/ CRO. A “log book” should document non- compliers and reasons for non-compliance. In this ongoing study of modern CurRAD of prostate cancer patients had a minimal risk of one year post-radiotherapy micturition and bowel problems. Postradiotherapy impairment of sexual life was recorded by more patients than expected.

Urologi

Lilleby W, Raabe NK, Tafjord G, Jacobsen AB, Fosså SD, Dahl AA. Rikshospitalet – Radiumhospitalet Medical Centre (RRMC), Cancer Clinic, Montebello, 0310 Oslo

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

74

RECURRENT PROSTATA CANCER ETTER RADIKAL STRÅLBEHANDLING "SALVAGE" HIFU, FORELØPIGE KORTIDSERFARINGER VED OUU Baco E, Berge V, Karlsen SJ Oslo Urologiske Universitetsklinikk (OUU), Aker universitetssykehus HF, Oslo Primær strålbehandling blir gitt med kurativ intensjon for organ - lokalisert prostata kreft hos omtrent en tredjedel av pasientene . I følge literaturen vil 20% - 60% av pasientene utvikle lokalt residiv. Pasienter med biokjemisk residiv etter strålbehandling har dårlig prognose. D Amico har i 2003 rapportert at 23% av pasienter med biokjemisk residiv dør innen 5 år. Det bør tilbys "salvage" behandling med kurativ intensjon til pasientene med forventet levetid ≥ 5 år. Radikal kirurgi hos denne pasientgruppen har vært belastet med mange komplikasjoner.

Cryo- og brachyterapi har vært behandlingsalternativ. High Intensity Focused Ultrasound ( HIFU) representerer et nytt, meget lovende tilbud.

Metode og materiale: I perioden juni 2006 - april 2007 er 8 pasienter behandlet med HIFU ( Ablatherm teknologi , EDAP SA France).

Gjennomsnittlig alder var 64 år (57 - 78 år). Det ble gitt spinal eller generell anestesi.

Alle pasienter hadde biopsi-verifisert lokalt residiv og negativ utredning for metastatisk sykdom (skjelettscintigrafi ± CT abdomen/bekken). Risikogradering før primær strålbehandling (D Amico) var lav, intermediær eller høy hos respektive 0, 1 og 7 pasienter.

Gjennomsnittlig PSA før stråleterapi var 24,3 ng/ml (8,2-45 ng/ml). Gjennomsnitlig tid fra primær strålbehandling til salvage HIFU behandling var 36 måneder (25-98 måneder). Like før HIFU behandling var det følgende forhold: Gjennomsnittlig PSA 5,6 ng/ml (0,9-19,5 ng /ml), gjennomsnittlig prostata volum 21 ml (13-39 ml). Gleason score var 6, 7 eller 8 hos respektive 3, 3 og 2 pasienter.

Resultater: Alle pasienter ble utskrevet dagen etter HIFU behandlingen. Gjennomsnittlig kateter tid var 4 dager (3 - 6 dager). 2 pasienter fikk forbigående urinretensjon. Urin inkontinens grad 2 (1-2 bleier per døgn) var observert hos 1, grad 3 ( 3 og flere bleier per døgn ) hos 1 pasient. Hos 3 pasienter var det påvist UVI. Ved kontroll etter 3 måneder: Gjennomsnittlig PSA var 0,33ng/ml (<0,03 - 0,8 ng/ml).

Definisjon av biochemical failure: PSA > 0,5 ng/ml eller positiv prostata biopsi.

Hos 2 pasienter var PSA etter HIFU > 0,5 ng/ml (0,6 og 0,8 ng/ml). Begge pasientene var i gruppen med høy risikogradering før primær strålbehandling. Den ene hadde T3 tumor, Gleason sum: 4+4=8, PSA før RT: 15 og PSA før HIFU 3,3 ng/ml. Den andre hadde også T3 tumor, Gleason sum: 4+4 =8, PSA før RT: 45 og PSA før HIFU 19,5 ng/ml.

Alle pasientene hadde erektil dysfunksjon før HIFU behandlingen.

Det var ingen forekomst av urethro- rectal fistel.

Konklusjon: Vårt materiale er lite og observasjonstiden er kort.

HIFU er et interessant kurativt alternativ hos pasienter med radiorecurrent prostata cancer.

Kontroll av sykdommen er avhengig av initiale riskofaktorer. Høyrisko pasienter (T3, eller PSA >20 eller Gleason ≤8) må være nøye selektert mhht fjernmestastaser.

HIFU med Ablatherm er en effektiv behandlingsmetode for pasienter med lav og intermediær risiko etter mislykket radioterapi.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

75

BRUK AV DIAGNOSTISK TUR-P VED UAVKLART STIGENDE PSA.

PSA er et viktig og nyttig ledd i utredningen for tidlig prostatakreft. Utredning for forhøyet PSA innbefatter palpasjon av kjertel, ultralydundersøkelse og transrektal ultralydveiledet biopsi av prostata (TRUSP).

Imidlertid kan man ikke utelukke cancer med en negativ biopsirekke da spesifisitet avhenger av antall bipsier, volum av kjertel og antall biopsiserier. Ved fortsatt misstanke om kreft, gjentas biopsien og suppleres ev. med MR med endorectal coil.

Det er ikke uvanlig at man opplever situasjonen hvor alle undersøkelser er negative med henblikk på prostatacancer samtidig som PSA fortsetter å stige. Det er imidlertid ingen enighet om den videre utredning.

Vanligvis taes biopsiene fra den perifere sone da 70-80% av prostatakrefttilfellene befinner seg der. Imidlertid vil 20 -30 % kunne påvises i sentrale– og overgangssonen.

Ved SSHF, Kristiansand har vi derfor begynt å legge disse pasientene inn for å få gjort en ”Diagnostisk TUR-P”. Dette gjøres for å få en biopsi av sentral- og overgangssonen.

Vi ønsker å belyse nytten av biopsiene ved TUR-P i de nevnte sonene. Får vi en avklaring på den stigende PSA? Får inngrepet behandlingsmessige konsekvenser?

Materiale og metode: Vi har gjort en retrospektiv gjennomgang av 30 pasienter med uavklart PSA stigning etter å ha gjennomgått minst to bopsirekker.

Pasientene er operert med ”Diagnostisk TUR-P” i perioden februar 2001 til juli 2007.

Foredraget tar for seg resultatene og fortolkning av disse.

Urologi

Urdal A, Thomassen H T, Wold T. SSHF, Kristiansand

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

76

KIRURGISK BEHANDLING AV STRESSINKONTINENS HOS KVINNER VED OUU 2000-2006 Muheddin N , Eri LM Oslo Urologisk Universitetsklinikk, Aker universitetssykehus HF , Oslo Bakgrunn : Stressinkontinens kan ramme kvinner i alle aldre og kan redusere livskvaliteten betydelig .

Behandlingen kan være konservativt el. kirurgisk.Etter at TVT(tension-free vaginal tape) ble introdusert i 1994, har denne metoden blitt den dominerende kirurgiske behandlingen.

Stressinkontinens er en urologisk lidelse og TVT har blitt tilbudt pasienter med stressinkont. ved OUU de siste 6-7 årene.Hensikten med denne studien er å evaluere våre resultater .

Materiale og metode : Retrospektiv journal gjennomgang supplert med spørreskjema til alle pasienter operert med TVT ved OUU i perioden Okt.-00 – mai -06. 53 pas. fikk utført TVT-operasjon.Vi fikk 43 skjemaer(88%)i retur.Gjennomsnittsalder var 57,8 år (35-84)og observasjonstid var 40,5 mndr(12-79).Utskrivelse 1. postop.dag etter at blæretømning og resturin var kontrollert. Alle oper. ble utført i lokalanestesi og iv analgetika av bare en urolog. Operasjonstid 40-55 min.

Etterkontroll var på noe varierende tidspunkter(1-20 mndr).Spørreskjemaet fokuserte på mulige rest-symptomer etter behandlingen(inkontinens,urgency,bleiebrukog liknende) ,og i hvilken grad de var fornøyde med operasjonen.

Resultater : Basert på journalnotater hadde >91% og i følge spørreskjema hadde 93% blitt kvitt lekkasjen helt el.var mindre lekke enn før operasjonen.29/49(59%)brukte ingen bleier og10/49(20%) brukte bare 1-2 bind per døgn.4 pas.brukte >=3 bind per døgn .En pas. med >3 dl i resturin fikk senere kuttet TVT-slyngen, ellers var det ikke noe endringer av betydning i resturin.

Urgency-plagene ble forverret i 4 (14%) tilfeller, uforandret i 28% og redusert i 58% av tilfellene. Postop. gjennomsnittlig Q-max var 19,6 ml/sec(range 5,6–45,3)mens det var 29.6 ml/sek før oper. 35/49 pas.(71%)var uten komplikasjoner og10 pas.fikk mindre komplik.Det var et tilfelle med akutt urinretensjon.6 pas. fikk UVI etter oper. 4 pas. fikk urgency plager.

En pas.fikk noe smerter i underlivet/ lillebekkenet.Alt i alt var 38/43 (88%)fonøyde/meget fornøyde med resultatet. 5 pasienter svarte at der ikke var fornøyde . 25/34(73%) av pasientene ville anbefalt samme beh. til andre mens kun en pas. ikke ville gjort det.

Konklusjon : Behandling av stressinkontinens med TVT ved OUU fjøres med tilfredsstillende resultater og med lite komplikasjoner . De aller fleste av pasientene var fornøyde med resultatet etter en relativt lang observasjonstid .Antallet pas. er relativt lite, men det er økende og vi vil fortsette med dette tilbudet.Vi ønsker også å opprettholde en basal kompetanse i beh. av stressinkontinens fordi en kan bli involvert i behandlingen av evt. komplikasjoner ved inkontinensoperasjoner på andre avdelinger.

Program Sider

26-09-06

15:48

Side 3

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

77

URINAVLEDNING HOS MS-PASIENTER MED VANNLATINGSPLAGER Nilsen OJ, Talseth T, Schultz A Urologisk avdeling, Rikshospitalet.

Innledning Vannlatingsplager er vanlig hos pasienter med MS. Mange plages av lekkasje og/eller resturin med residiverende infeksjoner. En liten gruppe av disse har invalidiserende plager til tross for aktiv konservativ behandling. Ved RH har vi funnet indikasjon for urinavledning hos en del av disse pasientene.

Vi presenterer en retrospektiv gjennomgang av pasienter operert ved RH i perioden 2000-06.

Resultater I alt 23 pasienter er operert i perioden 2000-06. I gjennomsnitt hadde pasientene hatt diagnosen MS i 18,5 år (2-51) ved operasjon. 21 pasienter var avhengige av rullestol, og 14 hadde nedsatt håndfunksjon. 21 pasienter hadde lekkasje. De to siste hadde retensjon og hyppige infeksjoner. 16 hadde behov for kateter (RIK eller permanent), og 18 hadde hyppige urinveisinfeksjoner. Alle fikk gjort urinavledning som ileumkonduitt. Hos to ble det samtidig gjort cystektomi.

Gjennomsnittlig observasjonstid er 17 mnd (3-59). Telefonintervju ble gjennomført med 19 pasienter gjennomsnittlig 45 (mnd 11-90) etter operasjon. To av pasientene er døde, henholdsvis 2,5 år og 5,5 år etter operasjonen.

Det var ingen perioperativ mortalitet. Det var umiddelbare komplikasjoner hos fire pasienter.

Tre fikk forverring av sine MS-symptomer etter inngrepet.

Syv pasienter er operert senere med cystektomi pga infeksjoner. Ytterligere åtte har hatt en eller flere urinveisinfeksjoner postoperativt. Kun en pas har hatt mer enn tre infeksjoner pr år.

Hos fem pasienter har infeksjon medført sykehusinnleggelse.

Alle de 19 intervjuede synes stomien fungerer bra. 14 har ingen eller ubetydelig lekkasje fra stomien. Fire hadde forbigående lekkasjeplager. En har fortsatt noe lekkasje. 18 oppgir at de er ”fornøyd” eller ”meget fornøyd” med resultatet av operasjonen, og en er ”tilfreds”. Alle 19 ville, sett i ettertid, fortsatt ha gjort inngrepet.

Konklusjon Et stort flertall av pasienter med MS og invalidiserende vannlatingsplager i form av inkontinens og infeksjoner, er fornøyde med resultatet etter urinavledning med ileumkonduitt.

Tre pasienter opplevde forverring av MS i forbindelse med operasjonen. Det er usikkert om dette var en direkte følge av operasjonen. Større prospektive arbeider har ikke kunnet påvise øket risiko for forverring av MS ved kirurgiske inngrep (level of evidence 2). Det var ellers få perioperative komplikasjoner.

Hos pasienter med hyppig urinveisinfeksjon bør samtidig cystektomi overveies, idet et relativt stort antall i dette materialet fikk gjort sekundær cystektomi pga pyocystis.

Hos utvalgte MS-pasienter, med betydelig invalidiserende, og ellers intraktable vannlatingsplager, er urinavledning med ileumkonduitt en god løsning.

Urologi

Metode Alle pasienter operert med urinavledning pga urinveisplager sekundært til MS er funnet ved søk i pasientregisteret. Informasjon er innhentet fra journal og ved telefonintervju.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

78

GENITAL RHEUMATOLOGISK SJUKDOM HJÅ UNG MANN og Greve, Rüger, W.1, Kloster, S.E. 1, Mestad, O. 1, Tasdemir, I. 1, Øgreid, P. 1, Omdal, R.2 O.J.3, 1 Urol.seksj. Kir-ort. klinikk, 2Rhemat.seksj. med.klinikk og 3Klinikk for med.serv., Avd. for radiologi; alle SUS, 4068 Stavanger.

Rheumatologisk sjukdom angrip mange organ, spesielt bindevev. Genitalia er sjeldan med i reaksjonane, men Reiter syndrom er likevel velkjend.

Me presenterer ein 18 år gamal mann som gjennom mange år i barndomen var plaga med magesmerter utan spesifikk årsak. ”Kolikk” og ”habituell obstipasjon” var diagnose frå 6årsalder til han var ten-åring.

I -03, 14 år gamal, vart han operert for nekrotisk torkvert testikkel, og fekk protese.

Juni 06: Han hadde hatt tiltakande slapphet siste 3 år. Etter sport fekk han smerter og ømhet i planta pedis, bak mot helen. Blod og protein i urin leda til nyrebiopsi som viste IgA-nefropati.

Blod i avføring førde til tynntarmbiopsi som viste uspes. mulige Chron-endringar.

Prøvde Imurel, Prednison, fleire antibiotika og sopp-kur på diagnosen uspesifikk systemisk affeksjon, mulig infeksjonsbetinga? Ingen definitiv bedring.

Mai 07: Var trøtt, slapp og følte seg sjuk. Smerter i penis ved forsøk på seksuell stimulering, ereksjonssvikt, smerter i skrittet, følte urinretensjon, pollakisuri.

Penis var stor, fast, ujamn og øm, spesielt ved basis. Corpora cavernosa var faste, men ingen priapisme. Prostata var sterkt øm ved palpasjon. På glans eit kvitleg belegg, med underliggjande sår hud. Testikkel og protese u.a. T.D. Lymfom?

MR viste normale corp.cavern., men tunika mulig for tjukk ved basis. Ingen tumor.

Juni 07: På diagnosen rheumatisk bindevevssjukdom starta ein SoluMedrol, 1g’s. dose.

Tydeleg bedring etter tre dosar, og symptomfri etter fem. Penis mindre, jamnare, minimal ømhet, glans normalisert, prostata uøm. Lab.prøver vart normaliserte, inkl. nyrefunksjon.

Vidare forløp blir presentert på møtet.

Program Sider

26-09-06

15:48

22-26 oktober 2007

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

79

”CATH-TRACT” VEIEN TIL FORENKLET OG SIKRERE SKIFTE AV PERMANENTE TRANSURETHRALE BLÆREKATETRE. Karlsen K E , Beisland H O Sykehuset Østfold, Fredrikstad Sørlandet Sykehus, Arendal

Utstyret Et ”klips” laget av hard plast settes på urinkateteret som ligger inne. En innføringshylse føres over klipsen og utenpå urinkateteret helt inn i urinblæra. Denne hylsa er stiv nok til å gripe rundt krateret, men samtidig fleksibel nok til å følge urinveien. Urethra samt utstyr er på forhånd satt inn med Xylocain 1% gel. Hylsa har et håndtak i enden. Dette brukes til å holde igjen innføringshylsa slik at den ikke draes ut sammen med kateteret.

Når man har ført inn hylsa, kan kateterballongen deflateres og kateteret trekkes ut.

Hylsa sitter da igjen, og et nytt kateter kan enkelt innføres. Ballongen på det nye kateteret blåses opp og hylsa kan trekkes ut. Hele prosedyren utføres sterilt.

Materiale og metode for utprøving Utprøvingen foregår i tre faser hvor 1. fase skjer på pasienter før planlagt TUR P operasjon mens pasienten allerede ligger i narkose/spinal. Erfaringene registreres og benyttes til justering av prototyp.

Neste fase skjer på inneliggende pasienter, hvor prosedyren utføres på 20 frivillige pas.

Brukbarhet registreres også her på eget skjema. I tillegg registreres pasientens opplevelse for smerte på visuelt smerteskjema.

I 3. fase vil utprøvingen foregå som en krysstudie med registrering av diverse parameter på frivillige pasienter ved poliklinikk eller i hjemmesykepleien. Skifte av kateter vil skje randomisert. Kun denne fasen vil gi statistisk grunnlag for sammenlikning av kateterskift med og uten vårt system.

Foreløpige resultat fra utprøvingen Prototypen er testet på 2 pasienter, og har nå gjennomgått endringer for å bedre prosedyren.

Resultat fra første og andre fase vil fremlegges og gi grunnlag for diskusjon.

Urologi

Introduksjon Skifte av transurethrale permanente blærekatetre kan i enkelte tilfeller være vanskelig og medføre komplikasjoner i form skade av urethra med påfølgende blødning, dannelse av ”via falsa” osv. Vi har utviklet et sett med hjelpemidler som vi mener vil kunne forenkle og sikre prosedyren ved skifte av permanente transurethrale blærekatetre slik at dette kan gjøres med mindre fare for komplikasjoner, og med mindre fare for pasienten. Vi presenterer utstyret og den plan som foreligger for praktisk utprøving på pasienter.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI (BPH). PRESENTASJON AV DATA MED INNTIL 2 ÅRS OPPFØLGING. Eirik Kjøbli, Karsten Vada og Tron Tronsen Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger.

Bakgrunn: Vi tok i bruk metoden i desember 2003. Vi legger frem resultater for 197 pasienter fulgt opp inntil 2 år.

Materiale: Vi har fram til 31.12.06 registrert 308 pasienter. Pasientene har en stor geografisk spredning, og av praktiske grunner har vi bare etterundersøkt pasienter som sokner til Sykehuset Levanger. Materialet begrenses til 186 pasienter med 3 mndrs kontroll, 154med 6 mndrs kontroll, 127 med 1 års kontroll og 54 som har vært til 2 års kontroll. Median alder 70,9 år (53 – 89 ). Prostatavolum preoperativt var median 48,5 ml (17-129). 100 pasienter ble behandlet dagkirurgisk. Median hospitaliseringstid for de øvrige var 2 dager (1-6). Pasientene hadde en median ASA-score på 2 (1-3).

Resultater: Maks flow (volum>125ml) var preoperativt median 9,2 ml/s ( 3-22), ved 3mndr 18,3ml/s (4-46), ved 6mdr 17,2 ml/s (6-53) ,ved 1 år 16,4 ml/s (6-41) og etter 2 år 18,4 ml/s (6-38).

IPSS var preoperativt median 22 (5-36), ved 3mndr 7 (0-32), ved 6mndr 6 (0-25), ved 1 år 6 (0-33) og etter 2 år 5 (0-16).

QOLS var preoperativt median 4 (1-6), ved 3mndr 2 (0-6), ved 6mndr 1 (0-6), ved 1 år 1 (0-6) og etter 2år 1 (0-4).

Resturin var preoperativt median 97,5 ml (0-1800), ved 3mndr 19ml (0-200), ved 6mndr 16ml (0-374), ved 1år 9 ml (0-400) og etter 2 år 0 (0-200).

11 pasienter operert med urinretensjon:

IPSS QOLS Maks flow Resturin

3mndr (n=11) 5 (0-29) 1 (0-5) 16,1 ml/s (11-21) 50ml (0-124)

6 mndr (n=9) 2 (0-6) 1 (0-1) 18,8 ml/s (11-48) 54ml (0-168)

Ingen av pasientene fikk blodtransfusjon. Median katetertid for inneliggende var 20 timer(4-120). 76 Pasienter ble operert uten kateter. Prostatavolum postoperativt ved 6 mndr var median 31 ml (7,5 -76).

Konklusjon: Resultatene tyder på at PVP er en alternativ behandlingsmetode for symptomgivende BPH.

80

Program Sider

26-09-06

15:48

Side 3

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

81

FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI. PRESENTASJON AV URODYNAMISK UNDERSØKELSE PREOPERATIVT OG 1ÅR POSTOPERATIVT PÅ 39 PASIENTER. Eirik Kjøbli, Karsten Vada , Tron Tronsen Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger.

Bakgrunn: Som ledd i en prospektiv oppfølging av pasienter operert med PVP gjennomgikk de en urodynamisk undersøkelse preoperativt og 1 år postoperativt.

Materiale: Pasientene hadde en median alder på 69,8år (52-85), median ASA-score 2 (1-3) og median prostatavolum 46,8ml (20-118). Undersøkelsene ble utført av 2 trenede sykepleiere ved en urodynamisk lab ved kirurgisk poliklinikk.

Preoperativt

1 år

Blærekapasitet

389 (50-750)

420 (166-631)

Resturin

90 (0-450)

0

Maks detrusor

81,2 (13-208)

38,3 (10-200)

Urethral motstand

1,67 (0,08-88)

0,35 (0,03-85)

(0-300)

Konklusjon: PVP ser ut til å senke urethral motstand hos pasienter med BOO grunnet BPH.

Urologi

Resultater (mediane verdier):

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

82

FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI. PRESENTASJON AV RESULTATER ETTER 2 ÅR Müller, C. Kirurgisk avdeling Helgelandssykehuset Mosjøen. 8660 Mosjøen Nåværende arbeidssted; Kir. Avd. Orkdal Sjukehus, St.Olavs Hospital, 7300 Orkanger.

Bakgrunn; Rapportere korttidseffekt av laseroperasjon ved behandling av BPH. Vurdere behov for videre oppfølging av data.

Materiale; Dette er en gjennomgang av pasienter behandlet med KTP laser i perioden høst 2004 til januar 2007. I dette tidsrommet har vi behandlet 154 pasienter, i hovedsak utført av en operatør, overlege Aronsen.

Studien inkluderer 86 pasienter. Inklusjonskriterier ved gjennomgang var behandling for symptomgivende BPH. Eksklusjonskriterier; laserbehandling av andre årsaker- f.eks anamnestisk cancer prostata, med/uten prostatablødning, urinretensjon. PSA > 10, Kreatinin > 150, prostatavolum > 70 cm3. Pasienter som ikke har vært til tremåneders kontroll, pga lang reisevei, komorbiditet, mortalitet, eller som ble operert sent i 2006 er også ekskludert.

Resultat; Følgende gjennomsnittsverdier fant vi; /p-verdi/ beskriver forholdet preoperativtkontrolltidspunkt; (min-maks); Preop N 86 20,46 (7-35) 11,20

3 mnd 6 mnd 12 mnd 18 mnd N 83 N 58 N 42 N 24 IPSS 8,32 /0,00/ 6,63 /0,00/ 7,00 /0,00/ 5,67 /0,00/ (0-28) (0-17) (0-23) (0-14) Max 16,83 18,43 15,08 15,70 flow /0,000/ /0,000/ /0,010/ /0,053/ (ml/s) (3-24) (1,7-35,8) (2,6-31,9) (2,6-31,9) (6,2-23,4) PSA 3,43 2,4 2,71 2,44 3,08 /0,000/ /0,000/ /0,000/ /0,036 (0,5-9,1) (0,2-7,2) (0,3-13) (0,5-5,4) (1,0-8,0) Ul-rest 126,6 35,3 /0,00/ 34,0 /0,00/ 40,9 /0,00/ 42,4 /0,00/ Urin (0-400) (0-196) (0-189) (0-153) (0-119) P-verdiregnet ut fra Wilcoxons matched pairs signed-rank test.

24 mnd N8 2,44 /0,01/ (0-7) 24,08 /0,013/ (6,4-27,7) 4,18 /0,013/ (1,1-11,1) 3,63 /0,00/ (0-29)

Konklusjon; Pasientmaterialet er begrenset, men vi ser at KTP behandling av BPH er virksomt. Pasientene opplevde bedring som ved objektive analyser av kontrollresultater viste signifikant endring av de parametre vi har undersøkt nærmere. Det er interessant at vi får en signifikant reduksjon i PSA-verdi da dette ikke er registrert ved gjennomgang av tilsvarende data. For et lite sykehus som Mosjøen vil denne type behandling være av interesse siden den i hovedsak kan utføres dagkirurgisk. Den har lite komplikasjoner og foreløpig viser den tendens til godt resultat. Oppfølging av pasientene fremover er viktig slik at metoden kan videreevalueres med hensyn til langtidseffekter og eventuelle senkomplikasjoner og sammenliknes med tradisjonelle metoder, som TUR-P.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

83

THULIUM LASER VAPO-RESEKSJON OG VAPO-INSISJON AV PROSTATA Stefan Buntrock, Aage Andersen, Einar Servoll, Hans Olav Beisland Sørlandet Sykehus Arendal, 4809 Arendal.

Materiale og metode 57 pasienter er behandlet, 18 med transurethral laser insisjon og 39 med transurethral laser reseksjon. Operasjonen gjøres i spinalanestesi gjennom vanlig resektoskopi med saltvann som skyllevæske. Etter inngrepet legges det inn kateter uten gjennomskylling.

Laserlyset har bølgelengde på 2000nm og absorberes hovedsakelig i vann.

Koagulasjonseffekten er beskjeden, men nok for hemostase og gunstig liten for avstøting av nekrose og epitelialisering av reseksjonsflatene. Ved reseksjon anvendes den såkalte ”mandarin”teknikk som vil bli nærmere presentert.

Foreløpige erfaringer Vi bestemte oss for at alle urologene skulle lære å bruke utsyret fra starten av. For at metoden skal kunne bli rutine i avdelingen, må alle beherske den som ved konvensjonell transurethral prostatakirurgi.

Operasjonstiden ved vapo-reseksjon har vært lenger enn ved vanlig TURp. Median tid så langt er 77 min (31-155), men den er avtagende. Median operasjonstid ved vapoinsisjon er 15 min(4-24).

Pasientene kan stå opp så snart bedøvelsen er gått ut. Kateteret fjernes tidlig neste morgen og de fleste reiser hjem i løpet av første postoperative dag.

Fullstendige oppfølgingsresultater foreligger ikke, men de vi har viser fin øking i maks.flow og fin reduksjon i resturin etter både vapo-insisjon og vapo-reseksjon.

Konklusjon Thulium laser er et fint tilskudd til behandling av prostataobstruksjon. Den er pasientvennlig både med hensyn til blodtap, kateterbruk og innleggelsestid. Det tar litt tid å lære seg riktig operasjonsteknikk, spesiellt gjelder dette for vapo-reseksjon. Vi har under planlegging en randomisert studie mellom thulium laser teknikk og vanlig TURp og TUIp der en rekke parametre, både kliniske, administrative og økonomiske, blir registrert og analysert. Sannsynligvis trengs 50 pasienter i hver gruppe for å oppnå tilstrekkelig statistisk styrke.

Urologi

Innledning Thulium laser er et nytt redskap til transurethral behandling av prostataobstruksjon. Det er en kontaktlaser som både skjærer og fordamper vevet. Vi har hatt utstyret siden februar 2007. Hensikten med denne presentasjonen er å beskrive metoden og våre erfaringer etter 6 månders bruk.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

84

EFFEKT OG SIKKERHET VED KTP-LASER MED LOKALANESTESI OG SEDASJON Pedersen JM, Mjønes J, Romundstad P, Arum CJ Urologisk seksjon, Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

FORMÅL: Vi evaluerte terapeutisk effekt og sikkerhet ved fotoselektiv vaporisering av prostata (PVP) med KTP-laser i lokalanestesi, hos pasienter med nedre urinveissymptomer (LUTS) som følge av obstruksjon på prostatanivå.

MATERIALE OG METODER: 150 pasienter med gjennomsnittsalder 73 år (spredning 5192) ble inkludert. 60 pasienter hadde ASA-skår 3. PVP ble gjort med enten generell eller spinalanestesi hos de første 67 pasientene, og med lokalanestesi (periprostatisk injeksjon av 20 mL 0,25% bupivakain-adrenalin) samt lett sedasjon, hos de resterende 83 pasientene.

Kirurgiske variabler inkludert ASA-skår, operasjonstid, blodtrykk, O2-metning og pre- og postoperativ Hb ble registrert. I tillegg registrerte man postoperativt behov for smertestillende medikamenter, katetertid og hospitaliseringstid.

RESULTATER: Ingen pasienter operert med lokalanestesi fordret konvertering til narkose.

Gjennomsnittlig Hb-fall fra pre- til postoperativ fase var 0,7 g/dL (p<0,001). Mediant kateterbehov var 2 t. etter lokal- og 9 t. etter generell eller spinalanestesi (p=0,06). Median tid fra operasjon til utskrivelse var 8 t. ved lokal- og 24 t. ved generell- eller spinalanestesi (p<0,001). 12 og 24 måneder postoperativt var følgende parametre signifikant (p<0,001) forbedret: transrektal ultralyd (prostatavolum), IPSS-skår, QoL-skår, resturin, gjennomsnittlig og maksimal urinflow, åpningstrykk, trykk ved flowmax, og uretral motstand.

KONKLUSJON: PVP med KTP-laser i lokalanestesi og lett sedasjon gir god intraoperativ sikkerhet, raskt postoperativt forløp, signifikant symptomforbedring, og bedring i urodynamiske parametre.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

85

NYRESKADER BEHANDLA VED HAUKELAND US. 1/1999-7/2007.

Hjelle KM1, Ulvik NM1 , Beisland C1,2

Mål: Å undersøkje korleis nyreskader er behandla ved HUS i denne perioden.

Materiale og metode: Data er innhenta frå sjukehusjournal på grunnlag av diagnosekoder i epikrisen i perioden 010199-310707. I alt 92 pasientar er utskreve med diagnosen nyreskade. Aldersfordeling frå 4 -90 år (median 22 år, gjennomsnitt 29 år). Alle skadene er stumpe traumer. 24 (26 %) av pasientane hadde alvorlege tilleggskader (leverskade, miltskade og thoraxtraume). I 9 av 24 (38 %) desse tilfellene var likevel nyreskaden hovuddiagnose.

Resultat: Årsaka til nyreskaden var hos 29 (32 %) fall, 27 (29 %) trafikkskader, 11 (12 %) vold, 10 (11 %) idrett, 5 (5 %) spark/fall frå hest, 2 (2 %) klemskade og 2 (2 %) lek.

Biletundersøkjing er gjort hos 86 pas. Angiografi er gjort i tillegg til hos 3 av dei 56 som har teke CT. Ved stadieinndeling etter Am. Assoc. for the Surg. of Trauma fordeler skadene seg slik at 43 pas (47 %) hadde grad I, 14 pas (15 %) grad II, 13 pas (14 %) grad III, 13 pas (14 %) grad IV og 3 pas (3 %) grad V. 6 (7 %) pasientar med sjukehistorie, klinikk og urinfunn forenlig med nyreskade, men utan biletundersøkjing er ikkje klassifisert. 6 pasienter hadde nyrepatologi frå før skaden (5 cyster, 1 hydronefrose). I tillegg var ein nyretransplantert og ein hadde singel nyre. To pasienter hadde bilaterale skader.

Makroskopisk hematuri var tilstades hos 49 % og 23 % hadde mikroskopisk hematuri. 28 % hadde ikkje hematuri eller mangla opplysningar om urinfunn i journal.

90/92 (98 %) er primært konservativt behandla, kun 2 (2 %) er behandla med akutt nefrektomi. 4/90 pasientar (4 %) som var konservativt behandla trong intervensjon primært (1 PP-kateter, 1 JJ stent, 1 blæreskylling, 1 embolisering; alle grad IV).

Kirurgisk eksplorasjon akutt er gjort hos 7 pas som har vore sirkulatorisk ustabile og med fri væske i buk ved FAST; 5 med behandling av lever/miltskade(4 nyreskade grad III, 1 grad IV) og 2 som nemd over med nefrektomi(1 grad IV, 1 grad V). 81 pasientar (88 %) trong ingen primær terapeutisk intervensjon.

Sekundært er 3 pasientar behandla (3 %), ein med embolisering(tilbakevendande hematuri pga cysteblødning) og to kirurgisk (ein med vedvarande urinlekkasje fekk fjerna ein avslått nedre pol (grad IV) samt ein nefrektomi pga hypertensjon (grad V).

Konklusjon: Ved stumpe nyretraume er konservativ observasjon og tilbakeholdenhet med invasive prosedyrer rett hos det store fleirtal av pasientane.

Open kirurgisk eksplorasjon er sjeldant naudsynt.

Urologi

1 Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus, 2Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen.

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

86

MINI-INVASIV LIVING DONOR NEFRECTOMI: HÅNDASSISTERT, LAPAROSKOPISK TEKNIKK SIKREST OG BEST ?

- 9 ÅRS ERFARING/EVOLUSJON Øyen O, Hagness M, Lien jr B, Scholz T, Pfeffer P. Kirurgisk avd., Tx-seksjonen, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Bakgrunn: Siden 1998 har vi med forsiktighet introdusert og prøvd ut forskjellige miniinvasive teknikker ved uttak av nyre fra levende giver; laparoskopisk versus retroperitoneoskopisk metode; strikt skopisk versus håndassistert metode, samt bruk av Pfannenstiel-snitt. Fra 2001 til 2004 gjennomførte vi en randomisert studie som sammenlignet strikt laparoskopisk med åpen, konvensjonell nefrectomi [Øyen et al., Transplantation, 2005].

Det var her en uakseptabelt høy komplikasjonsrate i laparoskopi-gruppen, inkludert to tarmperforasjoner. På denne bakgrunn ønsket vi å utforske håndassistert teknikk og retroperitoneal (RP) tilgang.

Materiale/Metode: Før vi introduserte håndassistanse, hadde vi utført 105 laparoskopiske inngrep (alle venstresidige); og 63 av disse inngikk i den randomiserte studien. Fra 2005 har vi gjort 65 håndassisterte prosedyrer ved hjelp av håndport (Omniport); siste år via Pfannenstiel-snitt. De første 18 ble gjort med RP-tilgang; der RP-rommet ble laget med hånden initialt. Av nedennevnte grunner har vi gjort de 47 siste med laparoskopisk/transperitoneal tilgang, og 16 av disse utgjør våre første høyresidige miniinvasive.

RESULTATER

Strikt Lap-skopisk Rand. studie n=63; alle V.sidige

RP-skopisk Håndassistert n=18; alle V.sidige

Lap-skopisk Håndassistert n=47; V 31 + H 16

180 (110 - 295)

182 (130 - 240)

V+H: 160 (100–275) V: 168 (100-275) H: 146 (100–180)

Konvertert: 0

Vaskulær lesjon: 1 Konvertert: 0

Ingen

Ingen

Ingen graft loss

Ingen graft loss

[mean (range)] Op. tid (min.)

Periop. hendelser

Vaskulære lesjoner: 2 Konvertert: 2

Reoperasjoner

Totalt: 6 (10%) Alvorlige: 2 (tarm- perf.)

Resipient/Graft

Ureter-striktur: 1 Ingen graft loss

Konklusjoner: Vår “evolusjonære” erfaring under den mini-invasive epoken taler klart i favør av håndassistanse og laparoskopisk (transperitoneal) tilgang.

• Håndassistanse øker sikkerheten, både mhp vaskulære lesjoner og GI-komplikasjoner.

Perop. problemer er lettere å løse; uten konvertering.

• Det nødvendige håndass.-snittet (7-9 cm) er ikke større enn det som uansett trengs for å høste nyren, og det er egentlig ingen god grunn for ikke å benytte dette underveis.

• Håndassistanse gir effektiv disseksjon og er raskere.

• Laparoskopisk tilgang benytter et ferdiglaget arbeidsrom, mens RP-rommet må lages ved stripping av en stor peritoneal-flate; noe som kan gi en ‘mekanisk peritonitt’.

• Peritoneale perforasjoner er vanskelige å unngå under RP-strippe-prosedyren. .• Laparoskopi er raskere pga mer direkte tilgang og større arbeidsrom.

Alt i alt anser vi at den laparoskopiske, håndassisterte teknikken er enklere, sikrere og raskere – og dette er nå vår standard-metode.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

87

BALLONGDILATASJON SOM BEHANDLING AV URETERSTENOSER Veiby Holm H1, Schultz A1, Hafsahl G2 Urologisk seksjon, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF 2 Radiologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF 1

Materiale og metode: I perioden 1999-2006 er 14 pasienter med ureterstenose behandlet med perkutan antegrad ballongdilatasjon ved Radiologisk avd., Rikshospitalet. 7 kvinner og 7 menn, med medianalder 45 år (18-70). Indikasjonene var ureterstenose hos pasienter operert med urinavledning (8) eller annet inngrep på ureter (5). Gjennomsnittlig observasjonstid er 35 mnd (12-74).

Resultater: Halvparten av pasientene hadde god effekt av ballongdilatasjon og behøvde ikke åpen operasjon. Hos pasienter med enkel ureteranastomose og post-PCN striktur var hhv. 4 av 6 og 2 av 2 vellykket. I gruppen med stenose etter antirefluximplantasjon var 4 av 5 mislykket. Pasienter som utviklet stenosen relativt kort tid (<18 mnd) etter operasjonen hadde større sannsynlighet for å bli bra etter ballongdilatasjon (5 av 8) i forhold til de som utviklet stenose sent (>105 mnd) (1 av 5).

Konklusjon: Antegrad ballongdilatasjon kan være et godt førstevalg ved behandling av ureterstenoser tilkommet etter kirurgi. Positive prediktive faktorer er relativt kort tid fra operasjon til blokking og stenose som følge av enkle ureteranastomoser eller instrumentering av ureter. I vårt materiale var det dårlig resultat ved blokking av stenoser i antirefluximplanterte ureteres.

Urologi

Bakgrunn: Gjennomlysningsveiledet perkutan antegrad ballongdilatasjon er et behandlingsalternativ ved ureterstenoser av benign etiologi tilkommet etter kirurgiske inngrep. Det er et minimalt invasivt inngrep som utføres av radiolog via et pyelostomikateter og det er få komplikasjoner. Det legges ureterstent som fungerer som intern/evt. ekstern drenasje i 2-4 uker. Prosedyren kan gjentas.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ENDOSKOPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS BARN: ÅRSAKSFAKTORER Øyvind Ulvik, Damien Brackman*, Nils Magnus Ulvik Kirurgisk klinikk, urologisk seksjon og Barneklinikken* Haukeland Universitetssjukehus Urolithiasis er uvanlig hos barn. Faktorer som fremmer stendannelse mistenkes alltid. I 1992 startet vi med endoskopisk behandling av sten hos barn og resultatene av den endoskopiske behandlingen vurderes nå retrospektivt. Samtidig ser vi på hvilke årsaksfaktorer som er påvist i denne spesielle pasientgruppen, og resultatene presenteres her.

Materiale og metode: Fra august 1992 til og med juli 2007 er utført endoskopisk behandling av urolithiasis hos 33 barn, se annen presentasjon ved årets Høstmøte.

Journalene er gjennomgått retrospektivt for opplysning om etnisitet, forekomst av Metabolske, Infeksiøse, Anatomiske og Funksjonelle tilstander som fremmer stendannelse (MIAF tilstander), stentype og lokalisasjon, urinutskillelse av calsium og oxalat, stenresidiv og resultat av kjemisk stenanalyse.

Resultater: 29 pasienter var europeere og 4 asiater. MIAF tilstander som bidrar til stendannelse ble funnet hos 13 og omfattet muskel-skjelettlidelser, ernæringssvikt, anatomiske feil i urinveiene, blæretømningsforstyrrelse, VU-refluks, residiverende UVI, metabolske syndromer, malignitet og tarmlidelse. Noen pasienter hadde mer enn en MIAF tilstand.

En pasient hadde primær sten i urethra og to hadde blæresten. Hos to av disse var påvist lokal stenårsak.

Av 30 pasienter med sten i de øvre urinveier hadde 15 mer enn en sten, en pasient hadde koralsten. Hos 7 er det registrert stenresidiv.

Opplysninger om Calcium- og oxalat-utskillelse i urinen var bare undersøkt hos 10 pasienter og 2 av disse hadde idiopatisk hypercalciuri. Samling av døgnurin var praktisk vanskelig eller uaktuelt hos flere pasienter pga lav alder, urininkontinens og komorbiditet.

Kjemisk stenanalyse hos 12 pasienter viste ren Ca-oxalatsten hos 4, blanding av Caoxalat og Ca-fosfat hos 3, blanding av Ca-oxalat og Ca-hydrogenfosfat (brushitt) hos 2, struvitt blandet med brushitt hos 1, og 2 pasienter hadde blandingsten av Ca-oxalat og ammoniumurat. I tillegg fantes 5 pasienter med rtg.-negativ sten og sur urin.

Sannsynligvis har disse hatt urinsyresten, og i noen tilfelle forsvant stenen etter alkalinisering av urinen.

Konklusjon: Blandt 33 barn behandlet endoskopisk for urolithiasis fantes MIAF lidelser som årsaksfaktor for stendannelse hos så mange som 13. I tillegg fantes 5 med sannsynlig urinsyresten. Da full utredning av årsaksfaktorer ikke har kunnet gjennomføres kan vi gå ut fra at våre funn representerer minimumstall.

88

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

89

ENDOSKOPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS BARN: DIAGNOSTIKK

Barn trenger sjelden endoskopisk behandling for urolithiasis. Vi gjør nå opp vårt materiale for slik behandling ved HUS. Hensikten med denne presentasjonen er å gjøre rede for klinisk diagnostikk og spesialundersøkelser med bestemmelse av stenstatus før barna ble behandlet.

Materiale og metode: Fra august 1992 til og med juli 2007 er registrert endoskopisk behandling av urolithiasis hos 33 barn ved 37 individuelle stensituasjoner.

Pasientjournalene er gjennomgått retrospektivt for alle endoskopier utført før fylte 16 år . Resultatene av den kliniske undersøkelse og av spesialundersøkelser er registrert.

Resultater: Av 33 pasienter var 12 jenter og 21 gutter, alder 90,5mndr (15 – 189 mndr). Det var 2 pasienter med blæresten og 1 med urethrasten. Ved de andre 34 tilfellene fantes sten i de øvre urinveier.

Typisk nyrestensanfall med flankesmerter og bevegelsestrang er registrert i 9 tilfelle, uspesifikke smerter i 18 tilfelle og ingen tydelige smerter hos 9 (ukjent 1). Dysuri er registrert hos 3. Makroskopisk hematuri fantes i 13 tilfelle, UVI hos 7 hvor av 4 hadde samtidig obstruksjon av de øvre urinveier. I 17 tilfelle var den kliniske presentasjonen akutt, mens de øvrige ble utredet elektivt.

Urografi og UL av urinveiene var de vanligste spesialundersøkelsene.

Lokalisasjon av aktuelle sten: Nyrebekken 9, ureter 24, både nyrebekken og ureter 1, urinblære 2 og urethra 1. 7 pasienter hadde multiple stener.

Største diameter av største sten: < 5mm hos 4 pasienter, 5-7mm hos 14, 8-10mm hos 12 og >10mm hos 9 pasienter. En pasient hadde en 30mm koralsten. Blærestenene var 10mm og urethrastenen 8mm. Obstruksjon med dilatert samlesystem er registrert hos hele 27.

Konklusjon: Det kliniske bildet hos denne gruppen stenpasienter synes ofte å være uspesifikt og kan sannsynligvis maskeres av en mer markert grunnlidelse hos en del av pasientene. I 27 av 37 tilfelle hadde pasienten diffuse eller ingen mavesmerter.

Makroskopisk hematuri fantes hos 13 pasienter. Ultralydundersøkelse har erstattet rtg.undersøkelser i mange tilfelle.

Barn som er behandlet endoskopisk for urolithiasis synes å ha hatt særlig alvorlig stenstatus med stor stenmasse og obstruksjon.

Urologi

Øyvind Ulvik, Nils Magnus Ulvik Kirurgisk klinikk, urologisk seksjon, Haukeland Universitetssjukehus

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ENDOSKOPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS BARN: UTFØRELSE, RESULTATER OG KOMPLIKASJONER Nils Magnus Ulvik, Peder Gjengstø, Øyvind Ulvik Kirurgisk klinikk, urologisk seksjon, Haukeland Universitetssjukehus.

Endoskopisk behandling av urolithiasis er krevende hos barn da de er små og kan ha anatomiske feil og alvorlig komorbiditet.. Hensikten med denne presentasjonen er å gjøre rede for våre erfaringer med prosedyrene fra august 1992 til juli 2007.

Materiale og metode: Retrospektiv journalgjennomgang for alle pas. med endoskopisk stenbehandling før fylte 16 år. Endoskopimetoder, komplikasjoner, liggetid i sykehuset og stenfrihet etter behandlingen er registrert.

Resultater: I alt er 33 barn behandlet for 37 stensituasjoner med 42 endoskopier.

Alder 7,5 år eller 90,5 mndr. (15 – 189 mndr.). To var vekstretarderte og veide 6,5kg.

Endoskopier utført: Retrograd URS med lithotripsi/ekstraksjon: 25 Antegrad (perkutan) URS ” ” : 5 PCNL : 7 PCNL og samtidig retrograd URS: 1 Cystoscopi, forsøk på innleggelse av J-J stent : 1 Transurethral cysto-urethralithotripsi: 3 Av 30 URS ga 27 straks stenfrihet. En antegrad URS mislyktes da flexibelt ureteroskop ikke var tilgjengelig. Nytt forsøk fjernet stenen. En retrograd URS ga dislokasjon til nyrebekkenet, ny URS ga stenfrihet. En sten passerte ubemerket etter en resultatløs URS, ny URS viste stenfrihet.

Etter PCN ble 2 pasienter straks stenfri. En pasient med postoperativ overgangstenose etter tidligere åpen pyelolithotomi ble ikke stenfri etter 2 ganger PCNL. Hun ble operert med YV-plastikk og fjerning av to 3 mm reststener. En pas. med koralsten har fortsatt 5mm calyxsten etter PCNL og 2 x SWL men er uten symptomer.

En PCNL var mislykket da vi mistet kanalen under blokkingen. Stenen gikk senere ned i ureter og obstruerte og ble fjernet ved URS. Peroperative komplikasjoner: Ved 5 URS: 3 pasienter fikk avløst mucosa i distale ureter uten at inngrepet måtte avbrytes. Ved en antegrad URS tapte vi temporært tilgangen under oppblokking av nyren. En fikk perforasjon i nyrebekkenet under antegrad URS og nedkjøling til 35 grader. Komplikasjoner ved 2 PCNL: Tapt tilgang ved blokkingen, inngrepet avbrudt hos en pasient.

En blødde, Hgb falt 2 g% peroperativt.

Postoperativt etter URS hadde 3 pasienter smerter, 2 urinretensjon, hos 1 falt ureterkateter ut etter få timer, 6 fikk feber >38,5 og en fikk sepsis. Etter PCNL falt perkutant nefrostomikateter ut hos en pasient.

Liggetiden postoperativt var 1 - 5 dager, lenger ved alvorlige komplikasjoner.

Konklusjon: Endoskopi av de øvre urinveier hos barn gjøres sjelden og det tar lang tid å vinne erfaring. URS gir stenfrihet omtrent som hos voksne. PCNL er teknisk krevende og det er lett å miste blokkekanalen da instrumentene er lange. Man må være forberedt på komplikasjoner. Det ser ut til at barn tåler inngrepene godt.

90

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

91

LAPAROSKOPI VED KRYPTORKISME Stensrud KJ, Skari H, Hagen TS, Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet

Materiale: Alle laparoskopiske inngrep for kryptorkisme i perioden 2001 til 2005 ble identifisert ved hjelp av sykehusets pasient-administrative system. Ved retrospektiv gjennomgang av journalene ble laparoskopifunn og operativ behandling registrert. Barn som har fått gjort orkiopexi i to seanser med Fowler-Stephens teknikk, er kontrollert 6 måneder postoperativt med UL scrotum.

Resultater: I perioden 2001 til 2005 ble 56 barn med kryptorkisme laparoskopert ved Rikshospitalet. Hos over halvparten av barna (32) fant vi ingen testikkel, eller bare en liten rest som ble fjernet. 10 barn hadde en testikkel i lyskekanalen som ikke var erkjent klinisk eller ved preoperativ UL, og det ble foretatt orkiopexi. 4 barn med testikkel beliggende rett innenfor indre lyskeåpning fikk også gjort direkte orkiopeksi. 10 av 56 barn hadde intraabdominal testikkel som ble flyttet ned i scrotum med Fowler-Stephens teknikk i 2 seanser. Av disse 10 var det ingen som atrofierte etter deling av testikulariskar (1. seanse).

Ved kontroll 6 måneder etter 2. seanse ble det registrert atrofi av 2 testikler, mens 2 hele tiden hadde vært litt mindre enn den andre testikkelen, og 6 var normalt store. En ble vellykket reoperert etter at testikkelen trakk seg inn i lyskekanalen.

Konklusjon: Over halvparten av barn som ble laparoskopert for kryptorkisme hadde ingen bevaringsverdig testikkel. Hos 10 av 56 barn benyttet vi laparoskopisk assistert FowlerStephens teknikk i to seanser for nedhenting av testikkel til scrotum. I vårt materiale fant vi atrofi hos 2 av 10 pasienter ved denne teknikken.

Urologi

Bakgrunn: Ved kryptorkisme ansees laparoskopi for å være den beste diagnostiske metoden for å avklare om det foreligger intraabdominal testikkel. Laparoskopi kan også brukes i operativ behandling. Ved intrabdominalt beliggende testikkel vil som regel testikulariskarene være for korte til at man kan flytte testikkelen ned i scrotum i en seanse. Fowler og Stephens beskrev i 1959 en teknikk der man deler testikulariskarene og baserer testikkelens blodforsyning på kollateraler langs ductus deferens. Denne prosedyren gjør vi i dag laparoskopisk i to seanser med 6 måneders intervall.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

92

AKUTT EPIDIDYMITT HOS GUTTER Langeggen H, Aksnes G, Schistad O, Viddal KO Barnekirurgisk avdeling, UUS, Oslo Bakgrunn: Akutt epididymitt er en tilstand som man oftest forbinder med kjønnsmodne gutter og menn. Det er imidlertid også en tilstand som forårsaker akutt skrotum hos gutter helt ned til nyfødtperioden.

Metode: Retrospektiv gjennomgang av journalene til alle gutter under 14 år som har fått behandling for akutt epididymitt ved Ullevål sykehus i perioden fra 1.1.2002 til 1.7.2007.

Resultater: I denne perioden ble 59 gutter behandlet for tilstanden og median alder var 9 år (10 dager – 14 år). Diagnosen ble stilt ved klinisk undersøkelse og UL skrotum hos 54 gutter.

Hos 5 ble diagnosen stilt ved eksplorasjon av skrotum. Nitten pasienter fikk urinen undersøkt bakteriologisk og det ble ikke påvist vekst av bakterier hos noen av dem.

Fem pasienter ble fulgt opp senere med MUCG (miksjonsuretracystografi) med negativt funn hos alle fem. Tolv pasienter ble undersøkt med UL av nyrer og urinveier. Ti hadde normal UL. Hos to fant man en såkalt ”sædleder cyste”. Røntgendiagnostikk viste hos begge en cystisk oppfylning bak urinblæren med diameter mellom 4 og 5 cm. En av disse ble operert og diagnosen ble bekreftet.

Konklusjon: Akutt epididymitt er en relativt vanlig grunn til akutt skrotum hos gutter.

Diagnosen stilles oftest uten operasjon. Vi har hatt varierende praksis når det gjelder oppfølging av disse guttene. I tråd med nye retningslinjer vil vi hos alle undersøke øvre urinveier med UL med tanke på andre urogenitale misdannelser.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

93

PATHWAY ANALYSE AV ORTHOTOPISK ROTTEBLÆRE KREFTMODELL OG HUMAN BLÆRE KREFT Arum C., Anderssen E., Tømmerås K., Zhao C., Chen D. Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim; Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, 7006 Trondheim.

MATERIALER OG METODER: AY-27 rotte overgangsepitellialkarsinom celle-linjer ble inokulert intravesikalt i syngenetisk hunn Fischer rotter. Utvikling av svulsten ble fulgt med histologi, immunohistokjemi, og elektronmikroskopi. For DNA mikroarray analyse med Affymetrix GeneChip, ble urinblærer fra 18 rotter (6 med svulster, 6 normal, og 6 shaminokkulert) individuelt analysert. Resultater fra genprofilen av de 3 grupper ble undersøkt for signifikant pathways ved hjelp av Kyoto Encyclopedia of Genes and Genomes(KEGG).

Humant blærekreft mikroarray data publisert in Nature Genetics, 2006 ble benyttet.

RESULTATER: Øyer av mikrosvulster ble påvist etter en uke, og okkupert store deler av urinblæren ved 28 dager. DNA mikroarray analyse 14 dager etter AY-27 innokulasjon viste nesten identisk gen expressjon imellom normale og sham-opererte rotter, og klar forskjell imellom disse og AY-27 kreftcellelinje inokulerte rotter. 4011 gener endret aktivitet (>0.5fold) i tumorinokulerte rotter. Annotasjon av disse gener viste at de var involvert med oppregulering av immunrespons, samt at gener som involverte regulering av celledefens respons, apoptose, og cellematrix adhesjon var nedregulert. Resultater av pathway analyse viste 26 signifikant endrede pathways i den implanterte gruppen, 48 signifikant pathways i human blærkreft gruppen og 15 felles signifikant endrete pathways imellom humanblærekreft og rotteblærekreft modellen.

KONKLUSJON: Identifikasjon av gener som er differentiellt uttrykt i en sykdom som blærekreft, er med på å gi en bedre biologisk forståelse av sykdommen. Pathway analyse hjelper med å redusere de enorme mengder av genetisk mikroarray data.

Urologi

INTRODUKSJON: Gen ekspresjons profilering av dyre modeller kan gi innsikt i de molekylære hendelser forbundet med tumorgenese og tumorprogresjon, som er potensielt strategisk for å kunne studere nye behandlings modaliteter. Formålet med denne studien var å vise en tumorfremkalt genekspresjonsprofil ved et tidlig stadium i den orthotopiske rotteblære kreftmodell. DNA mikro-array data fra humant biopsi materielle ble analysert og sammenliknet med rotteprofilen.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

94

RADIKAL CYSTEKTOMI: GIR ORTOTOPT BLÆRESUBSTITUTT BEDRE LIVSKVALITET ENN INKONTINENT UROSTOMI? Angelsen A 1,2, Frich PS1, Kvestad C3.

1 Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU. Avd for urologi, 3Avd for barneog ungdomspsykiatri, St. Olavs Hospital. Trondheim.

Formål: Kartlegge livskvalitetsaspekter hos pasienter operert med tre forskjellige urinavledninger (Studer, Hemi-Kock, Bricker) etter radikal cystektomi pga blærekreft.

Metode:I perioden 2001-2005 ble 88 pasienter operert med radikal cystektomi og fikk enten ortotopt blæresubstitutt am Studer (S-pasient) eller inkontinent urostomi am Bricker (Bpasient). 65 pasienter kunne inviteres til å besvare et spørreskjema som kartla livskvalitetsaspekter, generell helse, forhold til partner, seksualfunksjon, tilfredshet med sykehusets informasjon, oppfølging etc. 55 pasienter (18 S-pasienter og 37 B-pasienter) besvarte skjemaet, responsrate 85%. Pasientenes sykehusjournaler ble gjennomgått for å kartlegge cancertype, stadium og differensieringsgrad. Resultater fra S-pasientene ble i tillegg sammenlignet med svar (samme spørreskjema) avgitt ved en tidligere undersøkelse fra pasienter med ortotopt blæresubstitutt am Hemi-Koch (HKpasient) operert tidsrommet i 19951999.

Resultat: Både S- og B-pasienter rapporterte en høy gjennomsnittsverdi med tanke på livskvalitet og sin nåværende situasjon. Livskvaliteten var ikke påvirket av tumorstadium (pTa-T2 versus pT3-T4), (p>0,05). Flere S-pasienter (78%) opplevde praktiske problemer etter operasjonen sammenlignet med B-pasientene (40%), (p=0,01). S-pasientene rapporterte en større innvirkning på hverdagen enn B- (p<0,01) og HK-pasientene (p=0,05). 53% av Spasientene hadde urinlekkasje på dagtid sammenlignet med 16% hos HK-pasientene, (p=0,03). I tillegg opplevde alle S-pasientene lekkasje på natten mot 58% i HK-gruppen, (p<0,01). Gjennomsnittlig oppfølgingstid etter operasjonen var derimot lengre i HK-gruppen (56 mnd) enn i S-gruppen (26 mnd). Ereksjonssvikt ble rapportert hos 81% av mennene uten påviste forskjeller mellom avledningstypene.

Konklusjon: Pasienter i alle avledningsgruppene, med noen få unntak, graderte sin livskvalitet som høy. Verken type urinavledning eller pT-stadium var assosiert med statistisk signifikante forskjeller i livskvalitet. Ereksjonssvikt er en vanlig bivirkning etter radikal cystektomi. S-pasientene viste dårligere resultater med tanke på urinkontinens sammenlignet med HK-pasientene, noe som kan skyldes forskjell i postoperativ oppfølgingstid, ny kirurgisk metode og skifte av operatør. Forskjell i insidens av urininkontinens kan forklare hvorfor Spasientene rapporterte mer praktiske problemer og større påvirkning på hverdagen enn både B- og HK-pasientene.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

95

KLINISK ERFARING MED FOTODYNAMISK DIAGNOSTIKK (PDD) FOR BLÆRE CANCER Øzeke R, Wahlqvist R, Karlsen SJ, Oslo Urologiske Universitetsklinikk (OUU), Aker Universitetssykehus HF

Materiale og metode PDD prosedyrene er registrert fortløpende og prospektivt. I perioden september 2005 til juli 2006 er det gjort 40 PDD prosedyrer hos 38 pasienter, 29 menn og 9 kvinner. Median alder var 74 år (27-88 år) Hexaminolevolinate (Hexvix) ble installert til urinblæren 1 time før cystoskopi. Cystoskopi ble utført med både hvitt og blått lys. Alle fluorescerende områder med blålys som ikke gav mistanke om malignitet i hvitt lys ble biopsert. Alle funn i hvitt og blått lys ble topografisk merket i histologi remissen.

Resultater I 32 av 40 PDD prosedyrer ble det gjort biopsi av suspekte områder som fremkom bare i blått lys. I 22 av disse (55%) ble malignitet bekreftet. 10 pasienter (25%) hadde falsk positiv fluorescens. Ved primær diagnostikk ble det påvist 30% ekstra lesjoner.Hos pasienter med recidiv ble det påvist 65% ekstra lesjoner. Hos14 av de 38 pasienter forandret funnene ved PDD behandligsstrategien.

Konklusjon Hos selekterte pasienter med høyrisiko blære cancer påviser PDD carcinomatøse lesjoner som ikke er synlig ved cystoskopi i hvitt lys. Hos flere pasienter vil dette kunne endre behandlingsstrategi. Oppdaterte tall fram til august 2007 med flere pasienter skal presenteres.

Urologi

Innledning Multisenter studier har vist at flere overfladiske carcinomatøse lesjoner oppdages med blålys cystoskopi (PDD) sammenlignet med vanlig cystoskopi. Våre indikasjoner for PDD er hos pasienter med positiv cytologi men negativ cystoskopi funn-, ved re-reseksjoner for T1G3 svulster, hyppige recidiver og endoskopisk mistanke om CIS eller usikre funn. Våre foreløpige erfaringer presenteres.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

VED NEFRONSPARENDE KIRURGI (NSS) FOR MISTENKT RCC; HVA BETYR PREOPERATIVE CT-FUNN MHT SANNSYNLIGHET FOR HISTOLOGISK VERIFISERT RCC. Beisland C1,3, Reisæter LA2, Rørvik J2,3, Bostad L3,4 , Ulvik NM1 1 Kirurgisk Klinikk, 2Radiologisk Avdeling og 3Avdeling for Patologi, Haukeland Universitetssykehus, 3Institutt for kirurgiske fag og 4Gades Institutt, Universitetet i Bergen, N-5021 Bergen Mål: A) å undersøke om våre resultater mht forekomst av histologisk verifisert RCC hos pasienter vi opererer på mistanke om RCC, er sammenliknbare med hva som er rapportert i litteraturen. B) å se hva radiologiske funn preoperativt betyr i forhold til andelen med histologisk verifisert RCC Materiale og metode: I perioden 1/3-2000 - 31/8-2007 har vi ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) utført 93 NSS inngrep. Ved 62 (67 %) inngrep har indikasjonen vært mistenkt RCC. 4 radiologisk påviste (og senere histologisk verifiserte) angiomyolipomer er ekskludert. Gjennomsnittsalderen har vært 63 år (33-85). 40 (65 %) pasienter var menn og 22 (35 %) kvinner. Vi har delt indikasjonen for operasjonene inn i imperativ indikasjon (single nyre, hesteskonyre, bilaterale RCC-suspekte funn), relative indikasjoner (kronisk nyresvikt, annen sykdom som senere kan gi nyresvikt) og ren elektiv indikasjon.

Radiologer har revurdert de preoperative bildeundersøkelsene, og klassifisert lesjonen som solide/cystiske. De cystiske er videre klassifisert etter Bosniaks modifiserte system. I analysen av forekomst av RCC er 3 pasienter operert med samtidig NSS og nefrektomi ekskudert (n=59). Radiologenes vurderinger er videre målt mot den histologiske diagnosen.

Resultater: Av 62 NSS operasjoner hadde 15 (24 %) imperativ indikasjon, 26 (42 %) hadde relativ indikasjon og 21 (34 %) hadde ren elektiv indikasjon.

Gjennomsnittsalder og andel av de opererte med verifisert RCC var hhv. 63 år og 72 %, 66 år og 65 % og 56 år og 86 % i de ulike indikasjonsgruppene.

41 (69 %) pasienter ble operert på indikasjonen solid tumor (ved CT), og 18 (31 %) ble operert på indikasjonen atypisk cyste. Av 18 ble 8, 5 og 5 klassifisert som Bosniak klasse IIF, III og IV. 44/59 (75 %) hadde reell RCC etter histologisk undersøkelse. Av de solide var 30/41 (73 %) RCC, mens av de cystiske var 15/18 (83 %) RCC. I de ulike Bosniakklassene var hhv 75 % (Kl. IIF), 80 % (Kl. III) og 100 % (Kl. IV) RCC. Konklusjon: Andelen med reell RCC er sammenliknbar med hva som rapporteres i andre studier. Det var noe høyere andel RCC i Bosniak-klassene IIF og III enn forventet. Materialet er lite, og sikre konklusjoner kan ikke trekkes, men atypiske cyster i klasse IIF bør følges relativt nøye.

96

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

97

MORTALITET OG KOMPLIKASJONER VED NEFRONSPARENDE KIRURGI (NSS) FOR MISTENKT RCC. Beisland C1,2, Ulvik NM1 1 Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus, 2Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, N-5021 Bergen.

Materiale og metode: I perioden 3/2000 – 8/2007 har vi ved Haukeland Universitetssykehus utført 62 inngrep hvor indikasjonen har vært mistenkt RCC. Gjennomsnittsalderen var 63 år (33-85). 40 (65 %) pasienter var menn og 22 (35 %) kvinner. Alle pasientene har fått angitt ASA score ihht preoperativ vurdering.

Alle er blitt scoret etter P-POSSUM modellen. Denne genererer en morbiditetsscore og en mortalitetsscore. Gjennomsnittet av disse (med 95 % konfidensintervall) er benyttet mot de reelt observerte komplikasjonene for å generere en ratio som indikerer om man har mer eller mindre mortalitet en forventet (Ratio < 1 indikerer bedre resultater enn forventet, og ratio > 1 indikerer dårligere resultater enn forventet). Hva som er komplikasjoner er definert i publikasjonene som beskriver P-POSSUM modellen, og disse er fulgt i denne studien (2). Metoden innebærer lav terskel for å definere en hendelse som en komplikasjon.

Resultater: 30-dagers mortaliteten er 1/62 (1,6 %). Pasienten døde av årsaker ikke direkte relatert til inngrepet.

Tre pasienter (4,8 %) trengte en ekstra kirurgisk intervensjon ila 30 dager, 1 ble reoperert åpent og 2 ble drenert via JJ-stent. 5 pasienter (8 %) hadde forlenget urinlekkasje. Alle beholdt dren til lekkasjen stoppet, ingen utviklet urinfistel etter drensfjerningen. Totalt 24/62 pasienter (39 %) hadde hendelser etter inngrepet som er registrert som komplikasjoner. Andelen med komplikasjoner i de ulike ASA klassene er 1/6 (17 %), 11/37 (30 %) og 12/19 (63 %) ihhv ASA kl. I, II og III. Ihht P-POSSUM modellen var mortalitetsratio i dette materialet 0,68 (95 % CI: 0,75 – 1,52) og morbiditetsratio er 1,15 (95 % CI: 0,88 – 1,16).

Konklusjon: Rent tallmessig ligger dette materialet, i forhold til en del av den publiserte litteraturen, blant de med de høyere komplikasjonsfrekvenser. Vi presenterer imidlertid et relativt lite, fortløpende og uselektert materiale. I litteraturen angis ofte lite om pasientenes generelle almenntilstand/andre sykdommer. Når vi på vårt materiale benytter metoder som forsøker å korrigere for dette, ser det ut til at vi har komplikasjonsfrekvenser som man kan forvente ihht pasientgrunnlaget.

(1) Hollingsworth et al. Urology 2006; 67: 1175-80.

(2) Copeland GP et al. Br J Surg 1991; 78: 355-60.

Urologi

Mål: Å undersøke om våre resultater mht mortalitet og komplikasjoner ila 30 dager, er sammenliknbare med hva som er rapportert i litteraturen. Inntil 36 % komplikasjoner er rapportert ved åpen NSS i nyere litteratur (1).

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

98

LAPARASKOPISK PARTIELL NEFREKTOMI Wessel N., Berg R.E., Berge V., Hoff JR. Lomakin E. Oslo Urologiske Universitetsklinikk (OUU), Aker universitetssykehus, 0514 Oslo Hos pasienter med singel nyre eller tilstedeværelse av, eller risiko for, sykdom i kontralaterale nyre behandles nyretumores med partiell nefrektomi. Tumores med diameter opp til 4 cm uten disse tilleggskriteriene anbefales også behandlet med partiell nefrektomi. Studier viser mulige fordeler med laparoskopisk partiell nefrektomi (LPN) sammenlignet med med åpen teknikk.

Vi presenterer våre erfaringer med LPN. Siste 2,5 år har vi utført 16 LPN på 7 kvinner og 9 menn med gjennomsnittsalder 55,2 år (3577 år). Hos 50 % (8/16) ble tumor påvist tilfeldig, 38 % (6/16) pga. smerte og 28 % (2/16) pga. hematuri. Tumordiameter varierte fra 17-50mm med gjennomsnitt 26,8 mm.. Pasientene ble operert med transperitoneal tilgang i sideleie med lett nyreknekk. Operasjonstid var i gjennomsnitt 159 min. (84-306 min.). Ischemitiden var i gjennomsnitt 27,3 min. (11-39 min.).

Hos 9 av 15 pasienter ble også nyrevenen avklemt. Blødningen ble estimert til 325 ml i gjennomsnitt (0-1000 ml) og ingen ble transfundert. Det ble ikke rutinemessig utført frysesnitt diagnostikk. Hos en pasient ble det utført peroperativ laparoskopisk ultralyd til lokalisering av tumor. Hemoglobinfallet første døgn var i gjennomsnitt 1,9 g/dl (0,5-3,7g/dl) og maksimalt hemoglobinfall var i gjennomsnitt 2,8 g/dl (0,8-5,9 g/dl). Ingen operasjoner ble konvertert til åpen operasjon eller til nefrektomi. Liggetiden var i gjennomsnitt 4,3 dager (2-8 dager).

Histologisk vurdering viste hos 9/16 pasienter klarcellet nyrecellearcinom Fuhrmann grad II, 2/16 angiomyolipom og 2/16 onkocytom. Det var ufri margin ved ett onkocytom og ett angiomyolipom. Hos en pasient viste frysesnittdiagnostikk onkocytom, men endelig histologi viste klarcellet nyrecellcarcinom med usikker fri margin. Det ble utført laparoskopisk nefrektomi som ikke viste resttumor. En pasient utviklet feber av ukjent årsak og ble vellykket behandlet med antibiotika. Det ble ikke observert fistel fra samlesystemet. Så langt ikke observert lokalt residiv hos noen pasienter.

Våre resultater ved LPN er sammenlignbare med internasjonale erfaringer. Metoden krever stor laparoskopisk ferdighet med mye erfaring med laparoskopisk suturering.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:48

Side 3

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

99

TO KASUISTIKKER AV PASIENTER MED PENISCANCER SOM ER BEHANDLET MED MULTIMODAL KIRURGISK TILNÆRMING Karol Axcrona, Bjørn Brennhovd, Karl-Erik Giercksky - Kirurgisk klinikk, Montebello, Rikshospitalet Introduksjon: Ved Rikshospitalet er fotodynamisk behandling (PDT) blitt introdusert som alternativ behandling for penil carcinoma in situ. Som hittil antatt eneste sykehus er også sentinel node implementert hos peniscancerpasienten. Det er tradisjon for multimodal kirurgisk tilnærming ved seksjon for kirurgisk onkologi hos mange typer kreftpasienter.

Resultater: Det kosmetiske resultatet ble utmerket. Begge pasienter er cancerfrie.

Konklusjon: Moderne behandling av pasienten med cancer penis krever et multidisiplinært samarbeidsteam bestående av forskjellige kirurgiske disipliner, radiolog, nukleærmedisiner, onkolog samt patolog. Med en liten pasientgruppe på ca 40 pasienter årlig i Norge burde behandlingen sentraliseres for å sikre best resultater for pasientene.

Urologi

Material og metode: To eksempler på pasienter med peniscancer som er blitt behandlet med multimodal kirurgisk tilnærming presenteres. En ung pasient med lokalt residiv i lysken, en pasient med en forholdsvis stor tumor på glans.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

DOBBELT-BALLONG ENTEROSKOPI – NYE MULIGHETER Paulsen V, Hofstad B Gastromedisinsk avdeling, Kreft- og kirurgidivisjonen Ullevål Universitetssykehus, 0407 OSLO Inntil nylig har store deler av tynntarmen vært utilgjengelig for endoskopisk diagnostikk. De siste få årene har teknologiske fremskritt gjort det mulig å undersøke hele tynntarmen ikke-invasivt. Ved blødning fra mage-tarm-kanalen er blødningskilden lokalisert i tynntarmen hos ca 5 % av pasientene. Kapselendoskopi er etablert som den beste undersøkelsen for å påvise blødningskilder i tynntarmen, med et diagnostisk utbytte på 55-81 % i forskjellig materialer. Metoden gir lite plager for pasienten, men begrenses ved at den ikke kan utføres hos pasienter med obstruksjon, og av manglende mulighet for biopsi og terapi. Dobbelt-ballong endoskopi (DBE) en ny metode der et langt skop med overtube benyttes. Overtuben og endoskopet har hver sin ballong knyttet til en ekstern pumpeenhet og ved ”pushand-pull” teknikk er dyp intubasjon av tynntarmen med per oral og/eller per anal tilgang mulig. Undersøkelsen kan gjøres under lett sedasjon, og gir lite komplikasjoner. Studier av metoden så langt viser samme diagnostiske utbytte som ved kapselendoskopi, men med mulighet for biopsitakning og endoskopisk terapi som ved øvrige endoskopiske metoder. Den viktigste indikasjonen er obskur GIblødning. Andre indikasjoner er utredning av tarmobstruksjon (IBD/tumor), fjerning av fremmedlegemer, familiær polyppose og behandlingsrefraktær cøliaki. Metoden kan også brukes for å nå galleveiene hos BII-/Roux-en-Y-opererte pasienter og for undersøkelse av kolon i spesielle tilfeller.

Vi har utført 23 DBE prosedyrer på 22 pasienter. Ti var menn, gjennomsnittsalder 46,2 (17-75) år. Undersøkelsen ble utført peroralt ved 17 og peranalt ved 5 prosedyrer med varighet fra 1-2 timer. Indikasjonene var obskur GI-blødning (n=9), IBD (n=9 hvorav 1 med retinert kapsel), FAP (n=1) og mistanke om tynntarmspatologi ved radiologiske undersøkelser (n=3). Sedasjon med midazolam (gjennomsnittlig 9,2 mg) og petidin (gjennomsnittlig 60,7 mg) ble gitt. Rekkevidde fra pylorus/iloecøkalklaffen var i gjennomsnitt 234/66 cm ved henholdsvis antegrad og retrograd tilgang. Det ble ikke registrert noen prosedyrerelaterte komplikasjoner.

Kapselendoskopi ble utført hos alle de 9 pasientene med obskur GI-blødning. Det ble ved kapselendoskopi funnet frisk blødning i tynntarmen hos 4 pasienter, ved DBE hadde 1 av disse angiodysplasier (diatermibehandlet), 1 hadde erosjoner og 1 divertikler i tynntarmen, mens 1 hadde cancer i ascendens coli. Kapselendoskopi viste erosjoner hos 2 med negativt funn ved DBE, angiodysplasier hos 1 bekreftet ved DBE (diatermibehandlet) og negativt funn hos 2, bekreftet ved DBE. Av 6 pasientene med mistanke om Crohn sykdom ble diagnosen verifisert hos 3 og avkreftet hos 3. Av 3 pasienter med kjent Crohn ble en retinert kapsel fjernet hos 1 og 2 pasienter fikk intensivert medisinsk behandling. Hos en pasient med FAP ble utbredelsen av polyppose i jejunum kartlagt, og hos 3 pasienter med radiologisk mistanke om tynntarmspatologi ble dette avkreftet hos 2, mens en pasient fortsatt er uavklart. Dobbelt-ballong endoskopi synes å være et nyttig supplement til etablerte metoder ved utredning av tynntarmslidelser.

100

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

101

LYMFANGIOGENESE I COLOREKTAL CANCER – PROGNOSTISKE OG TERAPEUTISKE ASPEKTER Sundlisæter E1,2, Dicko A3, Sakariassen P Ø1, Søndenaa K4, Enger P O1,5 og Bjerkvig R1,6.

1

Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen, Jonas Liesvei 91, 5009 Bergen Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF, Serviceboks 416, 4604 Kristiansand 3 Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Liesvei 65, 5021 Bergen 4 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, Jonas Liesvei 65, 5021 Bergen 5 Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Liesvei 65, 5009 Bergen 6 NorLux NeuroOncology, Centre Recherche de Public Santé, L-1150 Luxembourg 2

Colorectal cancer (CRC) representerer den nest hyppigste årsak til cancer-relaterte dødsfall i den vestlige verden. Svulstene har evne til å metastasere, hvilket affiserer ulike organer som lymfeknuter, lever og lunger. Selv om spredningsmønsteret kan variere, involverer det initiale trinn vanligvis disseminering til regionale lymfeknuter. Per i dag er det klart at karnydannelse, inkludert lymfangiogenese, representerer nøkkeltrinn i tumor progresjon. Imidlertid, i hvilken grad lymfangiogenese bidrar til progresjon av CRC er uklart. Dette arbeidet fokuserer på nylige fremskritt innen feltet tumor lymfangiogenese med spesielt henblikk på CRC, og på nye terapeutiske strategier for anti-lymfangiogen terapi. Hemming av metastatisk spredning kan oppnås ved begrensning av lymfekarvekst ved å bruke målrettede terapeutiske strategier mot molekyler involvert i lymfangiogen signaloverføring. Slik adjuvant terapeutisk tilnærming i tillegg til eksisterende strategier kan representere en fordelaktig behandling for CRC med høy risiko for sykdomsresidiv og progresjon.

Gastroentrologi

Det vil også presenteres data fra en klinisk-patologisk studie på CRC biopsimateriale.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

102

TRANSFUSJON OG CANCERRESIDIV. EN LITTERATUROVERSIKT Skauby M, Heier H E Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, Ullevål universitets sykehus, 0407 Oslo Transfusjon er en nødvendig del av mange behandlingstilbud, men det er fortsatt risiko for utilsiktede effekter av transfusjon. Ved transfusjon blir resipienten eksponert for store mengder fremmede antigen, både i løst form og i celleassosiert form. Disse alloantigenene kan utløse immunologiske prosesser som blant annet fører til nedregulering av immunresponsen. Denne effekten er kjent som transfusjonsrelatert immunmodulering (TRIM). Mekanismen bak TRIM-effekten og hvilke blodkomponent/komponenter som medierer den er ikke fullstendig klarlagt. Det har vært hevdet at perioperativ transfusjon i seg selv kan ha en negativ innvirkning på cancerresidiv rate og postoperative infeksjoner. Det er siden 1980 gjennomført over 150 studier i den hensikt å avklare dette. Vi ønsket å summere tilgjengelig litteratur for å vurdere om det er grunnlag for å si at det er en slik sammenheng, og om man ved å filtrere vekk leukocyttene i giverblodet, slik det nå gjøres i Norge, reduserer transfusjonsindusert immunsuppresjon og dermed dens mulige effekter på cancerresidivrate.

Det ble gjort Pubmed-søk konsentrert rundt de ferskeste metaanalyser, oversiktsartikler og randomiserte kontrollerte studier på transfusjon og cancerresidiv.

Søket ble gjort i mai 2007. Det er i 2006 publisert en Cochrane metaanalyse som konkluderer med at det er en moderat assosiasjon mellom perioperativ transfusjon og residiv av colorectal cancer og at assosiasjonen er doseavhengig, men at det ikke nødvendigvis foreligger noen kausal sammenheng. Assosiasjonen er vanskelig å tolke, bl.a. på grunn av variasjonene i studiedesign og de generelle, immunosuppressive faktorene som rammer operasjons- og cancerpasienter. Det er også gjort studier der man sammenligner residivfrekvens hos pasienter operert for både øsofagus- og prostatacancer transfundert med allogent og autologt blod uten at man har funnet overbevisende forskjeller. Når det gjelder større kirurgi og anestesi er det vist at dette i seg selv fører til en uspesifikk immunsuppresjon. Malnutrisjon, som ofte finnes hos pasienter med cancer, gir redusert funksjon i immunsystemet. Også blødning i seg selv er vist å gi immunsuppresjon. Det er altså ikke påvist noen kausal sammenheng mellom perioperativ transfusjon og økt fare for cancerresidiv, og assosiasjonen kan like gjerne være et uttrykk for at det å komme i en transfusjonskrevende situasjon i seg selv øker risiko for residiv. Dette utelukker likevel ikke at en kausal sammenheng finnes, og heller ikke at transfusjon av preparater som er leukocyttfiltrert før lagring, som i Norge, eliminerer en slik sammenheng.

Det er grunn til å understreke at også transfusjon av leukocyttfiltrerte produkter er forbundet med ikke-eliminerbare farer og skal unngås hvis alternativ behandling kan lede til målet uten vesentlige ulemper for pasienten.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

103

BRUK AV AUTOLOG TROMBOCYTT KONSENTRAT I BEHANDLING AV IKKE- HELENDE SÅR

INNLEDNING: Sårheling er en kompleks følge av molekylære og cellulære mekanismer. Som en konsekvens av økt nekrotisk og bakteriell belastning i såret, er disse mekanismene i ikke helende sår delvis satt ut av spill. Sårmiljøet forandres bl.a. slik at det oppstår en langvarig inflammatorisk respons. Dette fører til økt antall matriksmetalloproteaser som forårsaker ukontrollert nedbryting av ekstracellulær matriks, deriblant også vekstfaktorer.

Aktivering av trombocytter i fører til frigivelse av vekstfaktorer. Som signalproteiner påvirker disse cellulær kjemotakse, celleproliferasjon og celledifferensiering. In-vitroundersøkelser har vist en doseavhengig relasjon mellom trombocyttkonsentrasjon og proliferasjon av humane mesenkymale stamceller, fibroblastproliferasjon og produksjon av type-I- kollagen. Bruk av autologe trombocyttkonsentrater med flerdoblet antall blodplater har vist seg å stimulere helingen i kroniske sår.

MATERIALE OG METODE: 11 pasienter (3 kvinner , 8 menn, aldersgjennomsnitt 53,3 år ( 31 – 76 )) fikk behandlet kroniske sår med autolog trombocyttkonsentrat.

Pasientene hadde mellom 1 og 2 kroniske sår. Sårdiagnoser var ulcus cruris venosum (n=5), diabetiske fotsår (n=4), trykksår (n=1) og traumatisk sår (n=1).

Sårenes alder varierte med mellom 2 måneder og 52 måneder, med et gjennomsnitt på 16,4 måneder.

Gjennomsnittlig sårstørrelse ved behandlingsoppstart var 5,6 cm² og varierte med mellom 0,4 cm² og 22,3 cm².

Nye sårvurderinger ble foretatt etter 1 og 4 uker med tanke på forandringer i sårstørrelse og tegn på bedring (dannelse av granulasjonsvev, epitelinnvekst, bivirkninger).

RESULTATER: Etter 1 uke hadde 9 av sårene blitt mindre, et sår hadde blitt 4,3 % større. Gjennomsnittlig reduksjon i sårstørrelse i første behandlingsuke var 24,6 %. Alle sår ble vurdert som bedre.

Etter 4 uker hadde et sår uforandret sårstørrelse, mens 10 sår hadde vist 34,8 % gjennomsnittlig reduksjon. Et sår var grodd etter 4 uker. Etter 4 uker ble 10 sår vurdert som betydelig bedre, et sår ble vurdert som uforandret.

Sårene ble fulgt opp i 20,9 uker (5 – 35 uker). Det var ingen bivirkninger av behandlingene. Av 10 sår er 3 helet. 7 sår er tydelig bedre, 2 sår er moderat bedre, og et sår er uforandret. Residiver ble ikke observert.

DISKUSJON: Kroniske sår representerer et betydelig problem. Ca. 85 % av alle sår gror når de får god lokal behandling og sårets bakenforliggende årsaker også behandles.

De resterende sår vil ikke gro uten at man bruker avanserte sårbehandlingsmetoder. Vår undersøkelse viste bedring i 10 av 11 undersøkte sår etter bruk av autologe trombocytt konsentrater. Metoden kan derfor vurderes i de tilfeller hvor et sår ikke viser tegn til bedring etter 6 måneder med god standard behandling.

Gastroentrologi

Gürgen M¹, Wagner A² ¹ Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus Flekkefjord, 4400 Flekkefjord ² Kirurgisk avdeling, Blefjell Sykehus Kongsberg, 3602 Kongsberg

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

104

MULTIPLE INFLAMMATORISKE-, REMODELLERING- OG FIBROSE GENER ER DIFFERENSIELT UTTRYKT I ABCB4(-/-) MUS MED SKLEROSERENDE KOLANGITT Nakken KE1,2, Nygård S2, Haaland T3, Berge KE4, Arnkværn K2, Ødegaard A2, Labori KJ1, Ræder MG1,2 1 Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo 2 Institutt for Eksperimentell Medisinsk Forskning, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo 3 Patologisk Anatomisk Avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo 4 Avdeling for Medisinsk Genetikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo

Bakgrunn: Abcb4(-/-) mus skiller ut fosfatidylkolin-fri galle som er cytotoksisk på galleveiene slik at musene utvikler en skleroserende kolangitt, ikke ulik primær skleroserende kolangitt (PSC) sett hos mennesket. Målet ved studien var å se på differensielt uttrykte gener hvis protein produkter bidrar til vevspatologien i lever hos Abcb4(-/-) mus.

Metoder: Hepatisk gen-transkripsjon ble målt ved 3, 6, 9 og 20 ukers alder i Abcb4(-/-) mus ved bruk av cDNA mikromatriser. Abcb4(+/+) mus fungerte som kontroll. Fokus var på inflammatoriske-, vevs remodellerende- og fibrose gener. Differensielt uttrykte gener funnet ved cDNA mikromatriser ble verifisert med real time PCR. Lever patologi ble målt med histopatologi scoring. Blod ble analysert for ALAT, ALP og bilirubin.

Resultater: Transkripsjon av anti-protease gener i clade a3 serpin gruppen viste markert nedregulering tidlig i forløpet av sykdommen. Kjemokinene Ccl2, Ccl20 og Cxcl10 var oppregulert i portaltraktene. Vevs-remodellering og fibrose genene Ctgf, Elf3, Lgals3, Mmp12, Mmp15, Spp1, Loxl2, Pdgfa, Pdgfrb, Sparc, Tgfb1, Tgfb2, Tgfbi, Tgfbr2, Col1a1, Col1a2, Col2a1, Col3a1 og Col4a1 var signifikant oppregulert. De mikromatrise baserte transkripsjons-profilene harmoniserte i stor grad med histopatologi scoren for de fleste genene. Summarisk viste den cDNA mikromatrise baserte analysen en økende transkripsjon av multiple gener involvert i inflammasjon, vevs-remodellering og fibrose de første 9 ukene av sykdomsprosessen før den stabiliserte seg på et høyt nivå fra 9 til 20 uker.

Konklusjon: Multiple gener involvert i inflammasjon, vevs-remodellering og fibrose og ikke tidligere linket til Abcb4(-/-) mus er beskrevet som differensielt uttrykt og bidrar trolig til vevspatologien i lever hos disse musene. Denne informasjonen kan være med på å belyse patofysiologien bak skleroserende kolangitt. Samtidig kan den bidra til ytterligere forskning for å finne sykdomsmarkører for tidlig stadium av primær skleroserende kolangitt hos mennesket, et etterlengtet verktøy i behandlingen av disse pasientene.

Program Sider

26-09-06

15:52

Side 6

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

105

GASTRISK BYPASS: HVILKE VITAMINPRØVER BØR TAS POSTOPERATIVT? Aasheim ET1, Søvik TT2, Bøhmer T1 1 Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo 2 Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Bakgrunn Vitaminmangel kan oppstå etter vektreduserende kirurgi. Hvilke vitaminundersøkelser som bør gjøres etter inngrepene er imidlertid uklart. Vi vurderte nytten av å undersøke vitamin A, B-1, B-6, C og E i blodprøver i perioden med raskest vekttap etter gastrisk bypass.

Materiale og metode Vi gjorde en retrospektiv gjennomgang av prøvesvar fra Ernæringslaboratoriet, Aker universitetssykehus, for pasienter operert med long-limb gastrisk bypass ved vår klinikk siden juni 2004. Pasientene anbefales å ta multivitamin (1 tablett), jern, kalsium, samt vitaminene B-12 og D. Prøvesvar ved rutinekontroller fra 2 til 10 måneder postoperativt (median: 6) ble registrert. Grense for lav verdi ble satt ut fra funn hos 60 friske personer (2 standardavvik under gjennomsnittverdi).

Resultater

Vitamin

Grense for lav verdi Antall prøvesvar Antall med lav verdi

A retinol

B-1 thiamin

B-6 C pyridoxalfos askorbinsy fat re

E/Lipider α-tokoferol

< 1.0 µmol/l

< 60 nmol/l 121 2 (1.7%)

< 15 nmol/l

< 3.3 µmol/mmol 95 2 (2.1%)

125 2 (1.6%)

121 10 (8.3%)

< 33 mmol/l 102 11 (10.7%)

Gastroentrologi

Konklusjon For gastrisk bypass-pasienter som tar angitte tilskudd er det trolig unødvendig å rutinemessig undersøke vitaminene A, B-1 og E i blodprøver, selv i perioden med raskest vekttap. Det bør evalueres hvorvidt lave nivåer av vitaminene B-6 og C har klinisk betydning. Vi understreker at disse resultatene ikke kan overføres til malabsorptive inngrep.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

106

TILFELDIG OPPDAGET FORSTØRRET BINYRE – NÅR SKAL DEN OPERERES? Carlsen HS 1, Pavlik Marangos I 2, Kazaryan AM 2, Rosseland AR 1, Røsok BI 1, Pfeffer P 1, Tønnesen TI 2, Mathisen Ø 1 og Edwin B 1,2 1 Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og 2Intervensjonssenteret, RikshospitaletRadiumhospitalet HF Bakgrunn: Utstrakt bruk av CT, MR og ultralyd har ført til økt forekomst av binyre ”insidentalomer” – tilfeldig oppdaget forstørret binyre der pasienten ikke har kliniske symptomer på hormonforstyrrelse. Endokrinologisk utredning av disse pasientene kan påvise subkliniske endringer i hormonutskillelsen, og disse pasientene vil bli fulgt opp av endokrinologene og eventuelt henvist videre til operasjon. Pasienter med forstørret binyre uten kliniske eller laboratoriemessige tegn til hormonforstyrrelser blir henvist kirurgisk klinikk for vurdering: Når er det riktig å operere disse pasientene?

Materiale og metode: Retrospektiv undersøkelse av pasienter operert med laparaskopisk adrenalektomi ved Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF i perioden 1997 – 2007.

Resultater: I alt 190 pasienter ble operert i perioden. 44 av disse pasientene hadde ”insidentalomer” uten kliniske eller laboratoriemessige tegn til hormonforstyrrelser.

Histologisk diagnose for disse pasientene vil bli gjennomgått.

Konklusjon: Internasjonal litteratur antyder at ”insidentalomer” > 4 cm bør opereres. Vi kjenner imidlertid ingen studier som gir klare holdepunkter for at dette er riktig og mener derfor det er viktig at pasienter som opereres for ”insidentalomer” inngår i studier som kan være med på å avklare dette.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

107

LAPAROSKOPISK ADRENALEKTOMI: 10 ÅRS ERFARING Pavlik Marangos I1), Kazaryan AM1), Rosseland AR2), Røsok BI2), Pfeffer PF3), Tønnessen TI1), Mathisen Ø2), Edwin B1,2).

Introduksjon: Laparoskopisk adrenalektomi er for tiden ”the golden standard treatment” for benign binyretumores. I kontrast til laparoscopisk cholecystektomi har likevel flere institusjoner fortsatt å praktisere tradisjonell åpen adrenalectomi.

Materialer og Metoder: Fra 1997 til 2007 utførte Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF 207 laparoskopiske adrenalektomier på 190 pasienter. Disse inkluderte 34 pasienter med feokromocytom, 40 pasienter med Conns adenom, 39 med hormonelt inaktive adenomer, 20 pasienter med Cushing adenom, 16 med Cushings syndrom, 13 med binyremetastaser, 7 med adrenokortikale carcinomer og 21 med andre indikasjoner.

Gjennomsnitts alder var 52.3 år (±13.6).

Resultater: Gjennomsnittelig operasjonstid for unilateral og bilateral adrenalectomi var 94.5 min (±46.7) respektive 189.8 min (±57.2). Gjennomsnittelig tumorstørrelse var 6.0 cm (±2.3) og median blodtap var 0ml (0-1100).

For å se på læringskurven ble operasjonene inndelt i fire grupper (I, II, III, IV) som representerte fire tidsrom der I var helt i starten og IV frem til nå. Operasjonstid og kompklikasjonsrate er gjengitt i tabellen.

Gruppe / Tidsrom I II III IV Operasjonstid 115 93.4 83.6 85.6 (mean +/-) (+/-59.1) (+/- 46.6) (+/- 41.5) (+/- 29.7) Perop. Komplikasjoner 4 0 2 2 Postop. komplikasjoner 2 4 1 1 Komplikasjonsraten syntes ikke å være relatert til type binyrepatologi (Feokromocytom 5.8% peroperativ komplikasjonsrate vs. 8.8% postoperativt, Conn syndrom 7.5% vs 7.5%, Cushing syndrom 2.8% vs. 0% (felles for både Cushing sykdom og Cushing adenom), inaktivt adenom 0% vs 2.6%, metastatiske lesjoner 7.7% vs. 7.7% og adrenokortikalt karsinom 14.3% vs. 0%).

En pasient med feokromocytom var i ekstremt dårlig allmentilstand p.g.a. katekolaminsjokk og akutt hjertinfarkt og ble operert på vital indikasjon. Pasienten døde innen 24 timer etter operasjonen. Bare 6.9% av pasientene hadde opiatkrevende smerter postoperativt. Gjennomsnittig postoperativt sykehusoppehold var 2 (2-20) dager.

Konklusjon: Laparoskopisk adrenalektomi er en trygg og effektiv prosedyre, med kort rekonvalesenstid og lav komplikasjonsrate uavhengig av type binyrelesjon. Inngrepet krever avanserte tekniske ferdigheter. Pga. det lave totale antall pasienter som krever kirurgisk intervensjon mener vi at slike inngrep bør utføres kun på spesialiserte sentra.

Gastroentrologi

1) Intervensjonssenteret, 2) Gastrokirurgisk seksjon 3) Transplanstasjonskirurgisk seksjon, Kirurgisk Klinikk I, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LAPAROSKOPISK ADRENALECTOMI VED ADRENOKORTIKALT CARCINOM I BINYREN Kazaryan AM1) , Pavlik Marangos I1), Rosseland AR2), Røsok BI2), Villanger O2), Carlsen HS2), Pfeffer P3), Mathisen Ø2), Edwin B1,2).

1) Intervensjonssenteret, 2) Gastrokirurgisk seksjon, 3) Transplatasjonskirurgisk seksjon, Kirurgisk Klinikk I, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Introduksjon: Adrenokorticalt carcinom er en veldig sjelden tilstand (insidens 12/million/år) og er assosiert med dårlig prognose (5 års overlevelse 15-35%). Radikal kirurgisk fjernelse av tumor er den eneste mulighet til kurativ eller livsforlengende behandling. En hypotese er at laparaskopisk kirurgi kan fører til like gode onkologiske resultater som tradisjonell åpen kirurgi.

Materiale og Metode: Fra 1997 til 2007 ble laparoskopisk adrenalektomi utført på 7 pasienter med adrenokortikal karsinom. Blant dem var 3 pasienter med Cushing syndrom, 1 pasient med viriliseringssymptomer og 3 pasienter med hormonelt inaktive tumores.

Resultater: Median operasjonstid var 157 min (114-195), median tumorstørrelse 10 cm (7-13) og median blodtap 200 ml (50-1100). I 71.4% ble det foretatt en R0-reseksjon. Èn intraoperativ komplikasjon forekom (en liten tumorruptur som ble direkte suturert).

Ingen postoperative komplikasjon var registrert. En pasient ble konvertert til åpen cavotomi etter at tumor var fjernet laparoskopisk. Tre-års overlevelse var 14.3%.

Median overlevelse var 13 måneder (2-54).

Konklusjon: Laparoskopisk adrenalectomi ved adrenokortikal carsinom gir sammenlignbare onkologiske resultater som tradisjonell kirurgi men har andre fordeler i form av mindre smerter, kortere liggetid, mindre postoperativt opiat forbruk. Bruken av laparoskopisk teknikk er fortsatt kontroversiell og det kreves mer kliniske data og randomiserte studier for å kunne si noe sikkert ved om hvilken behandlingsmetode som skal foretrekkes.

108

Program Sider

26-09-06

15:52

22-26 oktober 2007

Side 6

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

109

OPERASJON FOR VENTRALHERNIE. SAMMENLIKNING MELLOM ÅPEN OG LAPAROSKOPISK NETTPLASTIKK. Odd Langbach, Andri Konradsson, Anders Bjørneboe, Rolf Riis, Ola Reiertsen, Ola Røkke Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus Formål: Sammenligne resultater av kirurgisk behandling av ventralhernie med åpen og laparaskopisk teknikk.

Materiale og metode: Fra januar 2000 til juli 2007 ble 155 pasienter operert for 175 ventralhernie ved Akershus Universitetssykehus, 98 av brokkene var hos kvinner.

Gjennomsnittsalderen var 58 år (17 – 88 år). 90 (51%) av inngrepene ble gjort laparaskopisk, seks (3%) forsøkt laparaskopisk, men konvertert. Syv (4%) inngrep ble foretatt med laparaskopisk assistanse og 72 (42%) ble foretatt som åpen prosedyre. 50 prosedyrer (29%), hovedsakelig laparaskopiske, ble registrert prospektivt, de resterende ble registrert reterospektivt ved journalgjennomgang. Observasjonstiden fra operasjon til siste kontroll var 11 mndr (1 – 86 mndr).

Statistikk: Forskjell mellom gruppene er undersøkt med Pearson`s Chi square-test, Student`s t-test eller enveis ANOVA. Resultater: Det var ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til alder, kjønn, høyde, annen sykdom, ASA-score, lokalisasjon av brokket eller liggetid i sykehus. Pasientene operert med laparoskopisk teknikk var tyngre (91 kg + 21 kg) enn pasientene operert med åpen teknikk (84 kg + 20 kg) (p=0.37).

Brokkportens areal i den laparaskopiske gruppen (69 cm2 + 65 cm2) var større enn brokkporten i den åpne gruppen (41 cm2 + 48 cm2) (p=0.006). Operasjonstiden i den laparaskopiske gruppen var lenger (120 minutter + 54 minutter) enn i den åpne gruppen (87 minutter + 38 minutter) (p=0.000). Andre sentrale resultater er gjengitt i tabellen under:

Peroperative komplikasjoner Postoperative komplikasjoner

Ingen Tarmskade Ingen Tarmskade Infeksjon Blødning Smerter Død

Reoperert Senere Ingen komplikasjoner Infeksjon Smerter Recidiv

90 (100%) 0 66 (73%) 5 (6%) 10 (11%) 4 (4%) 3 (3%) 1 (1%) 7 (8%) 62 (71%) 3 (3%) 9 (10.2%) 6 (7%)

Lap. konvertert 4 (67%) 2 (33%) 4 (67%) 0 2 (33%) 0 0 0 1 (17%) 1 (17%) 1 (17%) 0 2 (33%)

Lap. assistert 7 (100%) 0 6 (86%) 0 0 1 (14%) 0 0 0 5 (71%) 0 2 (29%) 0

Åpen

p

70 (97%) 2 (3%) 54(76%) 0 8 11%) 4 (6%) 0 0 0 62(71%) 10(14%) 3 (4%) 6 (8%)

p=0.000 p=0.738

p=0.436 p=0.030

Konklusjon: Både åpen og laparaskopisk nettplastikk har relativt høy frekvens av tidlig og sene komplikasjoner. Begge metodene har risiko for peroperative tarmskader, men risikoen for at disse blir oversett, med de alvorlig konsekvenser dette kan ha, er større ved laparoskopi enn ved åpen teknikk i vårt materiale.

Gastroentrologi

Lap.scopi

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

110

HVILKE ERFARINGER KAN VI HENTE FRA LOKALT UTVIKLEDE KVALITETSREGISTERE FOR BROKKIRURGI? Amlie Einar J. B, Heideman Mats, Kirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus Bakgrunn Forum for brokkirurgi har ikke tatt stilling til behov for nasjonalt brokkregister. Mjaaland og Bakken beskriver dette som et tankekors i sin oversiktsartikkel på BrokkForums internettsider. Det finnes ulike lokale kvalitetsregistre og erfaringer fra driften av disse bør løftes fram og diskuteres.

Formål Lovisenberg Diakonale Sykehus har etablert et lokalt kvalitetsregister for brokkirurgi.

Informasjonsinnhold og brukergrensesnitt ønskes presentert for å skape debatt om hvilke krav som bør stilles til et nasjonalt register.

Materiale og metoder Alle nyhenvisninger merkes med diagnosegruppe ved vurdering. Pasienter med lår og lyskebrokk får tilsendt spørreskjema sammen med tildelt timeavtale på poliklinikken.

QlikView som er et kraftig analyseverktøy med enkle registreringsfunksjoner henter timebøkene fra sykehusets pasientadministative system. Anamnestiske opplysninger fylles ut for de pasientene hvor brokkdiagnosen verifiseres. Sykehuset benytter en elektronisk operasjonsprotokoll med automatisk overgang til operasjonsregistrering ved brokk. Systemet genererer automatisk spørreskjema som sendes pasienten tre måneder etter operasjonen.

Svarbrevene registreres i systemet av sekretær.

Resultater Registreringssystemet ble tatt i bruk 1. jan. 2007. I perioden fram tom 30 aug 2007 er det utført 52 lyskebrokkoperasjoner hos 51 pasienter. nettforsterket plastikk er benyttet ved 43 operasjoner, 9 uten nett. 24 av nettene er lagt preperitonealt med tilgang via brokkport. Det er sendt ut spørreskjema til 46 pasienter. 31 (67 %). har svart innen 3uker .

Diskusjon Verdien av de ulike parametere er gjenstand for diskusjon. Vi har som mål at legen utførerer registrering på poliklinikk og ved diktering av operasjonsbeskrivelse. Hvis dette skal fungere må tilgjengligheten til programmet være enkel, det må kreves få tastetrykk og tilbakemelding og analyse må skje jevnlig. Slik spørreskjema er utformet ved 3 måneders kontroll bør det på bakgrunn av lav svarprosent vurderes om vi kan oppnå samme informasjon ved telefonisk kontakt Konklusjon Spesialistsystemer kan ikke forventes å bli utviklet i tilstrekkelig grad i det pasientadministrative systemet. Applikasjoner som skal håndtere fortløpende registrering av data er avhengig av lett tilgjenglighet, få tastetrykk og løpende tilbakemelding. Vi tror dette er mulig å få til, og vil presentere programvare og kommentere informasjonsinnholdet.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

111

TILFREDSSTILLER NÅVÆRENDE RAPPORTERING TIL NORSK PASIENTREGISTER DE KRAV VI BØR STILLE TIL ET BROKKREGISTER? Amlie Einar J. B, Heideman Mats, Kirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus Bakgrunn Sverige og Danmark har opprettet egne registre for brokkoperasjoner. I Norge har sykehusene siden slutten av 1980-tallet sendt et standardisert uttrekk til Norsk Pasient Register (NPR).

NPR-filen inneholder inntil 7 diagnosekoder og 10 prosedyrekoder. Selv om noe data er tilgjenglig på pasientregisterets internettsider, er denne informasjonen ikke tilstrekkelig detaljert til å analysere utviklingen av brokkoperasjoner i Norge. Norsk Pasientregister kan på forespørsel utgi et mer detaljert datagrunnlag, men er bundet av å sikre tilstrekkelig anonymitet i materialet.

Formål Før vi i Norge tar stilling til om vi bør utvikle et norsk brokkregister er det ønskelig å se på kvaliteten og informasjonsinnholdet i data som allerede er samlet inn.

Materiale og metoder Norsk Pasientregister har hentet ut alle avdelingsopphold med prosedyrekoder for brokk utskrevet i perioden 2000– 2006 (NCSP koder JAB* - JAG*). Til sammen 73075 rader er analysert og operasjonene er gruppert i ulike brokkoperasjoner, med og uten bruk av fremmedmateriale og med og uten laparoskopisk teknikk. 3799 opphold med kodekombinasjoner som ikke knyttes til brokk ekskluderes. Uten konsesjon kan ikke informasjon brytes ned på sykehusnivå og er kun tilgjengelig på sykehusfylke og pasientens bostedsfylke.

Diskusjon Kvaliteten i pasientadministrative data er imidlertid varierende, og koderevisjon utført ved ulike sykehus har vist en betydelig grad av feilkoding. Selv om dette er mest uttalt på diagnosenivå stilles det også i mange sammenhenger spørsmål ved antall utførte inngrep når nasjonalt innsamlede data presenteres for sykehusene. Norsk pasientregister kan per i dag ikke analysere residivfrekvens. Dette kan endres med en varslet lovendring om personidentifiserbart pasientregister.

Konklusjon NPR gir ikke tilfredsstillende informasjon om kvalitet i norsk brokkirurgi. Ulik kodepraksis gjør at dagkirurgi og laparosokpiske inngrep må tolkes med mulighet for feil. Helt nødvendige opplysninger om residivfrekvens, sårinfeksjon og smertetilstander kan først sikres gjennom et nasjonalt brokkregister.

Gastroentrologi

Resultater Basert på nasjonale prosedyrekoder gir innsamlede data oversikt over antall lårbrokk, lyskebrokk, navlebrokk, arrbrokk og andre bukveggskorreksjoner. Dagkirurgi kodes på flere ulike måter. Laparoskopisk operasjon kan defineres ut fra egne koder i 1571 tilfelle, mens operasjon knyttet til laparoskopikode finnes brukt i 277 tilfelle. Eksisterende kodeverk skiller kun på bruk av fremmed materiale, men gir ingen opplysning om hvilket materiale som brukes. Materialet gir ingen opplysninger om residiv, sårinfeksjon eller smertetilstander.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

112

POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER APPENDEKTOMI OG KOLECYSTEKTOMI: NOIS-2 Hauge SH1, Løwer HL1, Bruun, T1, Sorknes N1 1 Avdeling for infeksjonsovervåking, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo Bakgrunn Overvåking av sykehusinfeksjoner er en anerkjent del av smittevern i helseinstitusjoner i Norge og internasjonalt. Studier har vist at opptil 30 % av postoperative sårinfeksjoner kan forebygges ved overvåking med tilbakerapportering til kirurger. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) ble vedtatt i 2005. NOIS overvåker foreløpig fem kirurgiske inngrep: Appendektomi, kolecystektomi, aortokoronar bypass, keisersnitt og innsetting av hofteprotese. Data fra Norge rapporteres til det europeiske overvåkningssystemet for sykehusinfeksjoner IPSE (Improving Patient Safety in Europe). Andre overvåkingsperiode (NOIS-2) ble gjennomført i 2006.

Metode Sykehus som utførte appendektomi og kolecystektomi deltok i overvåkingen. Alle pasienter som ble operert fra og med 1. september 2006 til og med 30. november 2006 ble inkludert i overvåkningen. Infeksjonsstatus ble vurdert innen utskrivelse og opptil 30 dager etter operasjonen. Sårinfeksjoner etter utskrivelse ble fanget opp ved at pasienten (eller pasientens lege) fylte ut et tilsendt skjema. Alle dype infeksjoner og infeksjon i organ/hulrom ble diagnostisert av lege.

Resultater Appendektomi: 10 sykehus sendte inn overvåkingsdata; 313 inngrep ble registrert, av disse utviklet 19 en infeksjon. Dette gir en insidensandel på 6,1 % (95 % KI: 3,4 % - 8,7 %). I 2005 var insidensandelen 8,7 %. 90 % av infeksjonene oppsto etter utskrivelse. Av de 19 infeksjonene var 16 overflatiske, 3 dype sårinfeksjoner, og ingen infeksjoner i organ/hulrom.

Infeksjonene oppsto i gjennomsnitt 12 dager etter inngrepet, median 9,5 dager.

Kolecystektomi: 12 sykehus sendte inn overvåkingsdata og 242 inngrep ble registrert. 21 infeksjoner ble registrert. Dette gir en insidensandel på 8,7 % (95 % KI: 5,1 % – 12,3 %). I 2005 var insidensandelen 6,6 %. 86 % av infeksjonene oppsto etter utskrivelse. Av de 21 infeksjonene var 17 overflatiske, 1 dyp sårinfeksjon, og 3 infeksjoner i organ/hulrom.

Infeksjonene oppsto i gjennomsnitt 15 dager etter inngrepet, median 12 dager.

Diskusjon At de fleste infeksjonene oppsto etter utskrivelse, understreker viktigheten av oppfølging av pasientene også etter utskrivelse. Insidensandelen etter kolecystektomi er noe høyere enn det som er rapportert fra Europa, men sammenligning er vanskelig da IPSE ikke krever oppfølging 30 dager postoperativt og annet kodeverk benyttes. Data bør brukes lokalt i evaluering og revurdering av rutiner og smitteverntiltak.

Program Sider

26-09-06

15:52

Side 6

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

113

FOREKOMST AV POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER REGISTRERT I ET NASJONALT OVERVÅKNINGSSYSTEM. Viste A, Dalheim A, Harthug S. Kirurgisk avdeling, Senter for smittevern. Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen Formål: Undersøke forekomst av postoperative sårinfeksjoner ved nasjonalt utvalgte gastroenterologiske prosedyrer.

Metode: Sosial- og helsedirektoratet har besluttet at det skal foretas kontinuerlig overvåkning av innsidens av postoperative sårinfeksjoner etter nærmere utvalgte kirurgiske prosedyrer.

Innen gastroenterologisk kirurgi har man valgt cholecystectomi, appendectomi og kirurgi på tarm. Datainnsamling foregår ved at infeksjonsstatus registreres på skjema ved utskrivning. I tillegg blir alle pasienter tilskrevet med forespørsel om postoperative infeksjoner etter 30 dager. De som ikke svarte fikk en purring. Infeksjoner ble definert som overfladisk, dyp (under fascie) og underliggende (intraabdominalt). Dersom det oppsto mistenkt infeksjon etter utskrivning, skulle dette verifiseres av lege. Datainnsamling er for perioden januar 2004 – mars 2007.

Resultater: Svarprosent etter 30 dager var ca. 80. Postoperative sårinfeksjoner varierte fra 5,2 for laparoskopisk cholecystektomi til 25,7 ved rektumreseksjoner. Det er en betydelig overvekt av overfladiske sårinfeksjoner, og noen av disse er nok av mindre betydning.

Antall opererte

JKA 20 JKA 21 JEA 00 JEA 01 JFB JFH JGB

39 268 681 352 457 48 229

Antall Infeksjon evaluerte Overfl. Dyp (%) Intraabd. (%) 32 (82) 15,6 3,1 12,5 193 (72) 3,6 0,5 1,0 536 (79) 6,0 2,4 1,1 251 (71) 7,2 1,2 2,4 356 (78) 14,3 3,7 6,5 40 (83) 12,5 2,5 5,0 191 (83) 12,0 7,3 6,3

Total inf. (%) 31,3 5,2 9,5 10,8 24,7 20,0 25,7

Konklusjon: Total innsidens av infeksjoner etter kirurgi på tarm er høy til tross for antibiotikaprofylakse. Forekomst av infeksjoner etter laparoskopisk cholecystectomi er lav, og kontinuerlig registrering av denne prosedyre bør kunne utgå. Det er ingen vesentlig endring av infeksjonsforekomst i løpet av registreringsperioden. Det er betydelig høyere infeksjonsinsidens ved 30 dagers registrering sammenliknet med registrering ved utskrivning.

Gastroentrologi

Åpen galle Lapr. Galle Åpen appendect.

Lapr. appendect Kolonreseksjon Kolektomi Rektumreseksjon

Kode

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

114

ETABLERING AV TUMORMODELL I KANINLEVER FOR EKSPERIMENTELLE STUDIER Stensrud KJ, Frich L, Emblem R, Gladhaug IP Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet Bakgrunn: Kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet har drevet klinisk og eksperimentell forskning på lokal ablasjonsbehandling av leversvulster siden 1999.

Eksperimentelle studier har vært utført på kanin og gris med normal lever. Vi ønsket å etablere en tumormodell til bruk ved eksperimentelle studier med behandling av leversulster.

VX2-tumormodell i kaninlever: VX2 er et virus-indusert carsinom i kanin som har vært brukt som modell for leversvulst.

Gjennom en pilotstudie med 6 kaniner har vi etablert denne tumormodellen ved Rikshospitalet. Flere metoder for etablering av VX2 tumor i lever er beskrevet. Vi har valgt å bruke metoden som benyttes ved Johns Hopkins University Hospital, Baltimore, USA. Frossen cellesuspensjon injiseres i lårmuskulatur og gir opphav til en tumor. Deretter høstes tumorvev fra låret og inokuleres i lever. Teknisk fremgangsmåte og bilder fra preliminære forsøk med MRI og radiofrekvensablasjon på kanin med VX2 levertumor presenteres.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

115

ERFARINGER MED BRUK AV NY PEG-SONDE Skari H1, Dahl E1, Sletbakk R1, Aabakken L2, Arctander M1, og Emblem R1 1. Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og 2. Gastrolab., Medisinsk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / UiO Bakgrunn: Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) ble først beskrevet i 1980 (1). Det er viktig at PEG-sonden ikke faller ut før gastrostomikanalen er etablert. For å sikre dette, har PEG-sondene stort sett vært produsert slik at skiftet til knapp eller ballongsonde har krevd en 2. narkose for endoskopisk fjernelse av indre stoppeanordning.

Materiale og metoder: Fra jan. 2007 har vi brukt Corflo®-Max PEG hos 19 barn (Viasys Healthcare Med Systems). Sonden består av polyurethan og foreligger i 12 Fr. og 16 Fr. for barn. Sonden har en sammenklembar indre stopplate og denne holdes ekspandert ved at endestykket lukker en intramural luftkanal på sonden. Vi ønsker å presentere våre preliminære erfaringer med Corflo®-Max PEG anleggelse inkludert skifte fra primærsonde til ballongsonde. Smerter relatert til sondeskifte ble registrert.

Resultater: PEG innleggelsen forløp ukomplisert hos alle (19/19). Ingen av primærsondene falt ut før planlagt skifting. Skifteprosedyren fra PEG sonde til ballong sonde ble foretatt etter 11-18 uker (gj.snitt 15) hos 8 pasienter. Sondeskiftet resulterte i lett blødning fra gastrostomikanalen hos alle 8. Hos 5 pasienter ble skifte av gastrostomisonde foretatt med premedisinering pr. sonde med paracetamol/kodein og midazolam, og disse barna hadde lettmoderat smerte (kortvarig) i forbindelse med prosedyren. Hos 3 pasienter ble det gitt narkose for å skifte sonden og grunnen til dette var annen samtidig prosedyre som krevde narkose (bronchoskopi og laryngoskopi) hos 2 pasienter og etter anbefaling fra barnekirurg hos 1 pasient.

To komplikasjoner ble sett i forbindelse med sondeskifte: -en pasient fikk en perforasjon av gastrostomikanalen og det ble reinnlagt en ballongsonde ved bruk av gastroskopi og slynge få timer senere, -en pasient fikk en febril infeksjon 3. postoperative dag.

1. Gauderer MW et al. J Pediatr Surg 1980;15:872-875.

Gastroentrologi

Konklusjoner: Basert på våre tidlige erfaringer med Corflo®-Max PEG har vi ikke registrert dislokasjon av primærsonden hos noen av pasientene. Sondeskiftet var forbundet med lettgradig blødning fra gastrostomikanalen. Hos 2 av 8 pasienter oppstod komplikasjoner i forbindelse med skifte av gastrostomisonden.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

116

GASTROSCHISE VED RIKSHOSPITALET 2000-2007 Arctander M, Skari H, Monclair T, Dahl E, Kloster-Jensen K og Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / UiO Bakgrunn: Behandlingen av gastroschise er sentralisert i Norge, og prenatal diagnose blir stadig mer vanlig. Resultatene ved gastroschise har blitt bedre de siste tiår.

Materiale og metoder: 46 barn (22 piker) som i perioden 01.01.2000-31.07.2007 ble operert postnatalt for gastroschise ble inkludert i studien. En gutt med ”closed gastroschisis” ble ekskludert fra studien, denne pasienten ble vellykket operert for tarmatresi kort tid etter fødsel. Data ble innhentet fra Nyfødtkirurgi-registeret og ved retrospektiv journalgjennomgang. Overlevelse ble sjekket med Folkeregisteret.

Resultater: Mors alder varierte fra 16 til 33 år (gj.snitt 25 år), og hos 67% (31/46) var dette mors første barn. 87% (40/46) fikk diagnosen prenatalt. 23 barn ble født vaginalt og 23 med sectio, hvorav 17 med akutt sectio. Bare en hadde umbilicus til venstre for bukveggsdefekten.

9% (4/46) hadde tarmatresi og alle ble oppdaget peroperativt. 3 av disse 4 fikk stomi. 91% (42/46) av defektene ble lukket primært, hvorav en måtte åpnes igjen, dermed ble 5 lukket med bag. 98% (45/46) ble utskrevet i live fra Rikshospitalet.

Konklusjoner: Gjennomsnittsalderen for gastroschisemødrene er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for førstegangsfødende i Norge. 87% ble diagnostisert prenatalt. Halvparten kunne forløses vaginalt. Bag-lukning var nødvendig hos 5 av 46. Tarmatresi forelå hos 4 av 46. Sykehusmortaliteten var lav (2%).

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

117

DIAFRAGMAHERNIE VED RIKSHOSPITALET 2000-2007 Kloster-Jensen K1, Skari H1, Wagner K2, Haugen G3, Dahl E1, Sponheim S2, Hetland S2, Arctander M1og Emblem R1.

1. Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, 2. Anestesiavdelingen og 3. Kvinneklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / UiO Bakgrunn Behandlingsresultatene ved diafragmahernie (CDH) har blitt bedre de siste tiår, og i en skandinavisk retrospektiv multisenter studie ble det rapportert at 70% ble utskrevet i live (1).

Rikshospitalets behandlingsprotokoll ble revidert i 2000 og spesielt vektlegges ”gentle ventilation” for å unngå barotraume. Vi ønsker å undersøke våre postnatale resultater fra 1.1.2000-31.07.2007.

Materiale og metoder 41 levende fødte CDH pasienter ble identifisert i perioden 01.01.2000-31.07.2007 ved å kombinere data fra Ultralydlaboratoriet, Barneintensiv og Barnekirurgisk seksjon.

Ab. prov., ”in-utero” fosterdød og dødfødte ble ekskludert fra studien. Kliniske data ble innhentet fra Nyfødtkirurgi-registeret og ved retrospektiv journalgjennomgang. Preoperativ stabilisering / intensivbehandling ble foretatt på Barneintensiv. Kirurgisk behandling ble foretatt når pasienten ut i fra klinisk og hemodynamisk vurdering ble funnet å være stabil.

Overlevelse ble sjekket med Folkeregisteret pr. 31.08.2007.

Resultater Fra 01.01.2000 har vi behandlet 21 gutter og 20 jenter med CDH. Hernie-anatomien var beskrevet hos 39 av 41 og fordelte seg som følger: 30 venstresidige og 6 høyresidige Bochdalek hernier, 2 Morgagni hernier og 1 bilateralt diafragmahernie. Alvorlige tilleggsmisdannelser ble diagnostisert hos 6 av 41. 88% (36/41) av CDH pasientene ble stabilisert og operert og 33 av disse 36 overlevde neonatal perioden. Neonatal overlevelse for hele materialet var 80% (33/41). 8 av 9 dødsfall skjedde i neonatalperioden. For de overlevende varierte oppholdets lengde fra 3 til 77 døgn (gj.snitt 19 døgn og median 14 døgn). Langtidsoverlevelse for hele materialet var 78% (32/41).

Referanse 1. Skari H et al. J Pediatr Surg 2002, 37, 1269-75.

Gastroentrologi

Konklusjon: I perioden 2000-2007 var neonatal overlevelse for levende fødte CDH pasienter 80% (33/41) og langtidsoverlevelse pr. 31.08.2007 var 78% (32/41).

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

118

VOLVULUS HOS BARN Arctander M, Skari H, Dahl E, Kloster-Jensen K, og Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / UiO Bakgrunn Barn med ileus pga volvulus er en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring. Vi ville undersøke klinikk, peroperative funn og resultater hos våre pasienter.

Materiale og metoder 27 barn laparotomert første gang for volvulus i perioden 01.01.2000-31.07.2007 ble identifisert ved hjelp av Rikshospitalets operasjonsprotokoll. Data ble innhentet fra Nyfødtkirurgi-registeret og ved retrospektiv journalgjennomgang. Det forelå pålitelige journaldata for 26 barn og disse ble inkludert i studien. Overlevelse ble sjekket med Folkeregisteret pr. 31.08.2007.

Resultater 26 barn (9 piker) ble laparotomert for volvolus hvorav 20 av 26 var nyfødte (definert som 0-4 uker eller under 44 gestasjonsuker). Alle hadde klinisk ileus.

Tid fra symptomstart til operasjon varierte fra ½ døgn til 7 døgn. Hos 18/26 var årsaken smalt krøs med malrotasjon. 2 pasienter hadde tarmperforasjon.

Primæroperasjon: hos 16 barn (7 piker) ble det kun gjort detorkvering av tarm. Hos 9 barn ble det også gjort tarmreseksjon og 2 av disse fikk stomi. 1 barn fikk stomi uten tarmreseksjon.

Hos 7 barn ble det gjort ”second look” operasjon der 5 fikk gjort tarmreseksjon (3 av disse første resksjon).

19 barn ble kun operert 1 gang, mens 4 barn ble operert 2 ganger og 3 barn ble operert henholdsvis 3, 4 og 5 ganger under forløpet. 2 av 26 barn døde under oppholdet (2 og 6 dager postoperativt). Langtidsoverlevelse var 92% (24/26).

Konklusjoner Volvulus er en akutt livstruende tilstand hos barn og i vårt materiale døde 2 av 26 barn. Rask kirurgisk behandling er avgjørende for å unngå eller begrense omfanget av tarmnekrose.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

119

LAPAROSKOPI HOS BARN PÅ RIKSHOSPITALET Stensrud KJ, Skari H, Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet Bakgrunn: Mange kirurgiske inngrep som for noen år siden ble gjort ved laparotomi eller annen åpen tilgang, har de siste årene rutinemessig vært gjort laparoskopisk eller retroperitoneoskopisk hos voksne. Denne utviklingen har ikke kommet like langt i barnekirurgien. I 1999 presenterte vi på Høstmøtet de siste 3 årenes utvikling i laparoskopi hos barn på Rikshospitalet (1), der det var en tendens til økende antall laparoskopier pr år. Vi ønsker nå å kartlegge utviklingen de siste årene.

Materiale: Alle laparoskopiske inngrep i perioden januar 2001 til august 2007 er registrert retrospektivt ved hjelp av sykehusets pasient-administrative system og operasjonsprotokollen.

Resultater: I alt 297 laparoskopiske inngrep er utført hos barn i perioden, med ca 30 årlig de første 4 årene med økning til 47 i 2005, 60 i 2006 og 44 de første 8 måneder av 2007. For mange typer operasjoner har antall årlige inngrep ligget relativt stabilt, her angitt med totalt antall i perioden i parentes: Operasjon for kryptorkisme (86), appendikostomi (48), Nissen fundoplikasjon (34), diagnostisk laparoskopi (28), splenektomi (13), appendektomi (11) og cholecystektomi (10). Økningen de siste årene skyldes bruk av laparoskopi ved nefrektomi (14), gastrostomi (14) og lyskebrokk (18), samt en økning i andre laparoskopiske inngrep (21) som hver for seg gjøres sjelden.

Konklusjon: Ved barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet ser vi en økende bruk av laparoskopi. Operasjon for kryptorkisme, anleggelse av appendikostomi for antegrad tarmskylling og operasjon for gastroøsofagal refluks er stadig de viktigste indikasjonene, og antall årlige inngrep av denne typen er stabilt, mens spekteret av inngrep som kan tilbys laparoskopisk er økende.

Gastroentrologi

1. Laparoskopisk kirurgi hos barn. Scholz T et al. Vitenskapelige forhandlinger 1999

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

120

LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR LYSKEBROKK HOS BARN – EN PILOT STUDIE Skari H1, Stensrud KJ1, Edwin B2, Rosseland AR2, Riis R1 og Emblem R1 1. Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og 2. Intervensjonssenteret/Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / UiO Bakgrunn: Laparoskopisk operasjon for lyskebrokk hos barn er et relativt nytt behandlingsalternativ (1). Potensielle fordeler er redusert forekomst av metakrone kontralaterale brokk, presis peroperativ diagnose, bedre kosmetisk resultat, en felles tilgang ved bilaterale brokk og mindre smerter. I tilfelle incarcerert brokk, er det mulig å foreta reposisjon under laparoskopisk kontroll med samtidig lukning av indre lyskeåpning. Dersom barnet også har navlebrokk lukkes dette etter at navletroakaren er fjernet. Foreløpig finnes det relativt lite dokumentasjon på resultatene ved metoden.

Materiale og metoder: Vi har fra sept. 2006 –aug. 2007 operert 19 barn (4 piker) med laparoskopisk teknikk. Vi benyttet 3 troakarer. Ikke resorberbar sutur ble benyttet. Teknikk ved operasjonen og våre tidlige erfaringer presenteres.

Resultater: 17 barn ble operert laparoskopisk for 17 symptomgivende lyskebrokk, og hos 6 av disse lukket vi i tillegg en åpenstående processus vaginalis. Hos en pike med preoperativt diagnostisert lateralt lyskebrokk diagnostisert vi ved laparoskopi et medialt lyskebrokk som ble lukket med fascieplastikk. To gutter ble operert for intraabdominal testis med 2.seanse Fowler-Stephens orchiopexi og begge fikk lukket åpentstående processus vaginalis (1 unilateral og 1 bilateral). Ingen inngrep ble konvertert.

Median operasjonstid ved unilaterale prosedyre varierte fra 15-105 min (gj.snitt 48 min.) og ved bilateral prosedyre fra 55-127 min (gj.snitt 78 min).

2 komplikasjoner ble registrert: - En gutt på 1 ½ år fikk recidiv 2 uker postoperativt og dette ble reoperert ukomplisert med laparoskopisk teknikk.

- En baby som kun veide 2,1 kg fikk postoperativ ileus pga. incarcert portbrokk. Dette ble ukomplisert reoperert (tarmskade ble ikke påvist).

Konklusjon: Pilotstudien viste at laparoskopisk operasjon for lyskebrokk hos barn er teknisk gjennomførbar. Laparoskopi gir operatøren mulighet til mer presis diagnose. Operasjonstiden er så langt lengre enn for åpen operasjon. For å kunne sammenligne resultatene ved laparoskopisk og åpen operasjon, er det nødvendig med randomiserte kontrollerte studier.

1. Schier F. J Pediatr Surg 2006, 41, 1081-4.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

121

SINUS PILONIDALIS – PÅ TIDE MED ET PARADIGMESKIFTE? Gürgen, M Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus Flekkefjord, 4400 Flekkefjord INNLEDNING: Sinus pilonidalis er en ganske vanlig tilstand med høy residivfrekvens. Behandlingen består vanligvis av ekstirpasjon av infisert vev og sekundær heling, eller ekstirpasjon av alt infisert vev og primær lukning.

Operasjonsmetodene brukes fordi en antar at infeksjon og inflammasjon i dype vevslag antas å være utgangspunktet for manglende heling. Resultatet av de vanligst brukte operasjonsmetodene, blir et arr som ligger dypt i rima ani.

Bascom og Bascom beskrev terapirefraktær sinus pilonidalis som en epidermal skade i rima ani, forårsaket av fuktighet og bakterier. Konsekvensen av det er abscesser og fistler i dypere vevslag. De postulerte en prosedyre som hevdet hvis at rima anis dybde ble forandret, ville det gi bedre resultat. Operasjon av sinus pilonidalis ad modum Bascom går ut på å løfte rima ani ved å flytte en lokal hudlapp.

RESULTATER: En pasient fikk en dyp infeksjon allerede 3. postoperative dag, og såret helet sekundært. Denne pasienten møtte ikke til kontroll.

11 av 12 (91,6 %) pasienter møtte til oppfølging på poliklinikken etter 4 uker.

Undersøkelsen fokuserte på funksjonell-kosmetisk resultat (utjevnet rima ani, arr utenfor midtlinje, eventuelle oppfylninger, tilhelet sår), og pasientenes tilfredshet. Hos en pasient observerte vi en mindre sårdehiscens i nederste del av arret, som senere resulterte i et residiv. I alle tilfeller fant vi en tydelig utjevnet rima ani med et arr beliggende utenfor midtlinjen, og primær heling hos 10 (83,3 %) pasienter.

Av 11 pasienter som ble undersøkt etter 4 uker, var 10 (90,1 %) veldig fornøyd med resultatet av inngrepet, 1 pasient var misfornøyd.

7 pasienter var yrkesaktive, 6 (85,7 %) av disse var tilbake i jobb senest etter 3 uker.

I den umiddelbar postoperative fasen fant man komplikasjoner hos 2 (16,6 %) pasienter (1 dyp infeksjon, 1 overfladisk sårruptur med residiv som følge). Pasientene ble fulgt opp mellom 2 og 17 måneder. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 9,5 måneder.

Kun 1 (8,3 %) pasient fikk et residiv.

DISKUSJON: Selv om materialet er svært lite, tyder resultatene i tråd med andre undersøkelser blant annet av Bascom og Bascom på at å operere med å løfte rima ani fører til bedre resultat. Fordelen med metoden er at den forkorter behandlingsforløpet betydelig. Det blir færre residiver. Metoden er vel dokumentert og enkel å lære.

Gastroentrologi

MATERIALE OG METODE: Fra mars 2006 til juni 2007 opererte vi 12 pasienter med sinus pilonidalis ad modum Bascom. 11 menn og 1 kvinne ble operert. Pasientene var mellom 21 og 61 år gamle, gjennomsnittlig alder var 31,8 år. 4 (33,3 %) operasjoner ble gjort som primæroperasjoner, mens 8 (66,7 %) operasjoner gjaldt residiver av tidligere opererte sinus pilonidalis med mellom 1 og 6 residiver. Ingen av pasientene med residiv hadde blitt operert ad modum Bascom på et tidligere tidspunkt.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

122

ERFARINGER MED IMPLEMENTERING AV LAPAROSKOPISK APPENDEKTOMI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Hartmann-Johnsen OJ, Halvorsen FH, Pettersen EM, Øfsti V, Mjåland O. Gastrokirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb. 416, 4604 Kristiansand.

Bakgrunn: Laparoskopisk appendektomi har gradvis erstattet åpen teknikk ved et flertall av norske sykehus. Vi har i Kristiansand kommet noe sent i gang, men har i større grad kunnet trekke veksel på andres erfaringer.

Metode: Laparoskopisk appendektomi ble kun unntaksvis utført før 2. halvår av 2004. Høsten 2004 ble store deler av assistentlegestaben skiftet ut. Alle nye assistentleger var entusiastiske i forhold til laparoskopisk kirurgi. Det ble etablert laparoskopisk treningsboks på assistentlegenes felleskontor, og assistentlegene ble oppfordret til å lære av hverandre både på dag- og nattestid under operasjonene. Ved behov skulle kyndig overlege kontaktes med lav terskel. Videre ble regelmessig op.tekniske spørsmål diskutert på morgenmøte sammen med diskusjon om hvorfor inngrepet eventuelt ikke ble utført laparoskopisk. Alle appendektomier ble hentet ut av Komplikasjonsregister (innført 01.10.2004) og videre sammenholdt med elektronisk journal i de tilfeller hvor enten komplikasjon ved oppholdet eller innen 30 dager fra utskrivelse var angitt. Op.tidene ble fortløpende appendektomi-register opprettet av leder for op.-enheten.

Resultater: I perioden 1.10.04 til 1.8.07 er 338 appendektomier registrert, 178 åpne inngrep (inklusive 25 konverterte inngrep), og 160 laparoskopiske inngrep. Andelen laparoskopiske inngrep har i løpet av en knapp 3-årsperiode steget fra tilnærmet null til nærmere 90 %, konverteringsraten har gått ned til under 5 %. Operasjonstiden var i de to første årene i gjennomsnitt 17 min. lengre for laparoskopisk teknikk (77 versus 60 min). For det første halvåret i 2007 var gj.snitt operasjonstid 67 minutter for begge gruppene. Det har ikke vært alvorlige intraoperative komplikasjoner. Ved de åpne operasjonene var det 8 av 178 (4 %) komplikasjoner ved oppholdet, samt 13 av 178 (7 %) hendelser (innleggelser og polikliniske kontakter) innen 30 dager fra utskrivelse. Tallene for laparoskopiske operasjoner er henholdsvis 2 av 160 (1 %) og 12 av 160 (8 %). Overleger har i kun ubetydelig grad vært involvert i operasjonene. Gruppene er ikke sammenlignbare, og vi har derfor ikke gjort noen statistisk analyse av forskjeller.

Konklusjon: Vi har i løpet av knappe 2 år endret op.metoden fra åpen teknikk til laparoskopisk teknikk som standard. Mer enn ni av 10 operasjoner utføres nå laparoskopisk og med lav konverteringsrate. Op.tiden ved laparoskopisk teknikk ligger nå tilnærmet på samme nivå som i tiden hvor åpen teknikk var standard. Våre tall skiller seg, med tanke på komplikasjoner, ut i gunstig retning i forhold til tidligere publiserte serier. Dette skyldes at vi har kunnet dra veksel på erfaringer fra andre sykehus, samt at vi har surfet på en positiv laparoskopi-bølge hos alle involverte parter. Prosessen har vært svært lite ressurs- og tidkrevende.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

123

KOMPLISERT BLINDTARMBETENNELSE MEDFØRER IKKE REDUSERT FERTILITET HOS UNGE KVINNER. Viste A, Sygna E, Kalhagen R, Tufta JG. Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus og Norsk Medisinsk Fødselsregister, 5021 Bergen.

Formål: Undersøke om unge kvinner som gjennomgår akutt blindtarmbetennelse med perforasjon eller abscess har redusert fødselsrate.

Metode: 1496 kvinner i alder 5 – 20 år fikk i følge sykehusets database utført appendectomi i perioden 1975 – 1990. Pasienter som fikk fjernet appendix for andre grunner enn akutt appendicitt ble ekskludert fra serien. Fra resterende gruppe trakk man tilfeldig ut 643 pasienter. Appendicitt med perforasjon eller abscess ble definert som komplisert appendicitt.

Informasjon om type operasjon, betent appendix versus komplisert appendicitt ble registrert ved journalgjennomgang. Kontrollpopulasjon med samme alder og fødselsår ble valgt ut fra databasen til Medisinsk fødselsregister og det ble beregnet observert og forventet fødselsrate for fødsler fra operasjonstidspunkt og frem til 1.1.07.

Resultater: 533 pasienter hadde ukomplisert appendicitt og 110 perforasjon eller abscess.

Median alder var 13 år (range 5 – 20), 13,5 år for kvinner med ukomplisert appendicitt og 11 år ved komplisert appendicitt (p= 0.03).

Observert versus forventet fødselsrate var 1.07 for alle pasientene, 1.08 for ukomplisert appendicitt og 1.02 for komplisert appendicitt. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene.

Gastroentrologi

Konklusjon: Appendicitt med komplikasjoner hos unge kvinner fører ikke til fremtidig redusert fertilitet. Potensiell redusert fertilitet er derfor ingen spesiell grunn for å være mer liberal med operasjonsindikasjon ved mistenkt appendicitt hos unge jenter enn hos øvrig befolkning.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

124

TIDSBRUK VED FULLSTENDIG KOLOSKOPI Hølmebakk T, Nesbakken A Avdeling for kirurgisk gastroenterologi, Aker universitetssykehus HF Bakgrunn: Koloskopi er en krevende prosedyre der den viktige inspeksjonen under tilbaketrekning lett undervurderes i forhold til den teknisk utfordrende intubasjonen.

Tilbaketrekningstid på seks minutter er av enkelte ansett som et minimum for adekvat polyppdiagnostikk. Vi ønsket å kartlegge praksis ved vårt gastroenterologiske laboratorium.

Materiale og metode: I en periode på fire måneder ble alle undersøkelser planlagt som fullstendige koloskopier registrert. Endoskopørene var ikke klar over at studien pågikk. Deres identitet ble anonymisert for studiens ledere.

Resultater: 217 koloskopier ble utført av i alt 22 endoskopører, 9 indremedisinere og 13 kirurger. Antall undersøkelser per endoskopør var median 4 (1-48), 6 (2-48) per indremedisiner og 2 (1-18) per kirurg. 5 indremedisinere og 10 kirurger utførte færre enn 10 skopier. 29 (13%) undersøkelser var ufullstendige, 17 av 149 (11%) utført av indremedisinere, 12 av 67 (18%) utført av kirurger (p=0,40). Slyngereseksjon ble utført i 24 tilfeller. Tidsbruk for intubasjon ved fullstendige koloskopier var median 15 (3-66) minutter; for indremedisinere 13 (3-66) minutter, for kirurger 20 (5-66) minutter (p<0,001).

Tilbaketrekningstiden var median 10 (1-45) minutter, lik for indremedisinere og kirurger. Ved undersøkelser uten slyngereseksjon var tilbaketrekningstiden median 9 (1-45) minutter.

Tilbaketrekningstiden var mindre enn 6 minutter i 22% av undersøkelsene. Intubasjonstiden varierte mellom endoskopørene fra median 9 (3-23) minutter til 38 (35-40) minutter, tilbaketrekningstiden fra median 3 (3-3) minutter til 30 (7-45) minutter.

Konklusjoner: Selv om det ved enkelte undersøkelser ikke har vært indikasjon for findiagnostikk, synes andelen raske tilbaketrekninger for høy. Indremedisinere har kortere intubasjonstid enn kirurger. De fleste endoskopørene utfører få undersøkelser.

Program Sider

26-09-06

15:52

22-26 oktober 2007

Side 6

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

125

ERFARINGER MED INNFØRING AV FASTTRACK ® ELEMENTER Ruiken R.M., Hareide G. R, Sandvik J., Molvik I. Kirurgisk avdeling, Helse Sunnmøre HF, 6026 Ålesund Høsten 2006 ble en ny prosedyre for colonkirurgi ved Ålesund sjukehus, utarbeidet.

Anestesister, kirurger, og sjukepleier samarbeidet for å implementere elementer fra Fasttrack ® kirurgi. Januar 2007 ble prosedyren tatt i bruk, og resultater ble evaluert.

Liggetid ble redusert med ett døgn til tross at ikke alle pasienter kunne behandles etter den ny prosedyre. jan – juli 2007 n = 63

Alder m (min max)

72 (27-94)

73 (30-99)

Reiste 3. postoperative dag

9%

13 %

Reiste 5. postoperative dag

25 %

49 %

Utskreven m (min max)

7 (0-87)

6 (0-34)

anastomoselekkasje

5

4

sårruptur

1

3

andre komplikasjoner

8

4

Summe komplikasjoner

11 %

17 %

elektive colonoperasjoner

n = 105

n = 54

Alder m (min max)

74 (27-94)

73 (30-99)

Reiste 3. postoperative dag

7%

13 %

Reiste 5. postoperative dag

30 %

52 %

Utskreven m (min max)

6 (1-62)

5 (0-31)

komplikasjoner

9%

15 %

Ø.H. colonoperasjoner

n = 21

n=9

Alder m (min max)

66 (30-88)

55 (45-85)

Reiste 3. postoperative dag

19 %

11 %

Reiste 5. postoperative dag

24 %

33 %

Utskreven m (min max)

9 (0-87)

9 (1-34)

komplikasjoner 24 % n = antall, m = median, min = minste verdi, max = største verdi

33 %

Under foredraget vil det blir lagt frem kommentarer om vanskeligheter og fordeler i omstillingsprosessen. Det vil bli egne slides for kirurgi, anestesi, og sjukepleie.

Gastroentrologi

jan – des 2006 n = 126

Alle colonoperasjoner

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

126

EN RESORBERBAR POLYACTIDE FILM (SURGIWRAP) REDUSERER FOREKOMSTEN AV ADHERANSER ETER COLORECTAL KIRURGI FÆRDEN A.E., NAIMY N. , REIERTSEN O. Gastrokirugisk Avdeling, Akershus Universitets Sykehus, 1478 Lørenskog.

Bakgrunn: Hensikten med den foreliggende prospektive randomiserte pilot studien var å undersøke, om bruk av en resorberbare polyactide film (SurgiWrap), kunne redusere forekomsten av postoperative adheranser ved colorectal kirurgi.

Metode: Inkluderbare var pasienter med ulcerøs colitt eller rectumcancer som kunne ha behov for avlastende ileostomi i forbindelse med primæroperasjon. Pasientene ble randomisert på slutten av inngrepet, hvis ileostomi ble anlagt. Behandlingsgruppen fikk plassert polyactide film under midtlinjesnittet, mens kontrollgruppen fikk ingen spesifikk anti-adheranse terapi. I forbindelse med nedlegging av ileostomien ble pasientene laparoscopert, og forekomst og utbredelse av adheranser ble gradert. Utbredelsen av adheranser i midtlinjen ble gradert på følgende måte; lokalisert: dekket mindre enn1/3 av midtlinjesnittet, moderate: dekket mellom 1/3 og 2/3, utbredte: mer enn 2/3 av midtlinjen.

Atten pasienter har gjennomført studien, hvorav ti i behandlings gruppen.

Resultater: Av de ti pasientene som hadde fått anlagt polyactide film, var det fem (50%) som ikke hadde noen adheranser i midtlinjen, mens fire (40%) hadde lokaliserte og en hadde utbredte sammenvoksninger. I kontrollgruppen utviklet alle sammenvoksninger i midtlinjen, og disse ble gradert som moderate hos en (12,5%), mens syv (87,5%) hadde utbredte sammenvoksninger. Det var ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til postoperative komplikasjoner. Det var ingen komplikasjoner som kunne sees i sammenheng med bruk av polyactide film.

Konklusjon: Denne pilot studien viser at forekomsten av postoperative adheranser i polyactide-gruppen var vesentlig mindre enn i kontrollgruppen. Men pasientantallet er for lite til å trekke bastante konklusjoner.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

127

REKTALPROLAPS - LANGTIDSRESULTATER ETTER KIRURGISK BEHANDLING Hoel A T1, Skarstein A2, Øvrebø K1 1 Kirurgisk klinikk, 2 Institutt for kirurgiske fag, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: Studien er en evaluering av langtidsresultatene etter operasjon for rectumprolaps før introduksjon av laparoskopisk behandling. Pasientene ble registrert etter den tilgang (transabdominal eller perineal) og de kirurgisk-tekniske prosedyrer som var brukt. Primært har man villet undersøke hvor lang tid det har gått før eventuelt residiv og sekundært de funksjonelle resultater etter operasjonen.

Materiale: I perioden 1980 – 2004 ble det operert 56 pasienter, 54 kvinner og 2 menn, ved Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Median alder for pasienter behandlet med transabdominal og perineal tilgang var henholdsvis 59 (20–87) og 78 (40–91) år (p<0.001). For hele materialet var median alder 71 (20–91) år.

Resultater: Eksterne prolaps utgjorde 89 %. Gjennomsnittslengden på prolapsene var lik i den transabdominale og perineale gruppen, henholdsvis 8.7 (2–25) og 8.6 (2–15) cm. I den transabdominale gruppen var det 27 pasienter hvorav 1 ble operert med sigmoideumreseksjon, 3 med rectopexi, 11 med rectopexi og graft og 12 med reseksjon og rectopexi. I den perineale gruppen var det 29 pasienter hvorav 8 ble operert med cerclage ad modum Thiersch og 21 med Delormes prosedyre. Med hensyn til residiv kom de transabdominale prosedyrer signifikant bedre ut enn de perineale (p<0.001).

Thiersh resulterte i residiv hos 6 av 8 pasienter innen få måneder. Etter Delorme fikk de fleste pasientene residiv innen 2 år og alle innen 5. Fem års residivraten for de ulike prosedyrene var: 100 % etter Delorme, 14 % etter reseksjon og rectopexi og 0 % etter rectopexi og graft. De transabdominale prosedyrene bedret generelt obstipasjon og til en viss grad anal inkontinens. Det var ingen prosedyre-relaterte dødsfall, men en pasient var innlagt i 155 dager og døde av cancer. Postoperative komplikasjoner forekom hos ca. 20 % i begge grupper. Liggetiden etter transabdominale og perineale prosedyrer var i median henholdsvis 11 (4–20) og 7 (2–155) dager (p=0.003).

Gastroentrologi

Konklusjon: Resultatene i denne studien viser at transabdominal tilgang bør foretrekkes for å unngå tilbakefall av rektalprolaps på lengre sikt og at rectopexi med graft er den beste prosedyren. Delormes prosedyre bør forbeholdes pasienter med kort forventet levetid. Cerclage ad modum Thiersch har begrenset anvendelse.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

128

LIVSKVALITET HOS PASIENTER OPERERT MED ILEOANAL ANASTOMOSE OG ILEUMRESERVOAR Andersson T, Lunde OC, Johnsson E*, Moum T**, Nesbakken A. Gastroenterologisk kirurgisk avd. Aker og *Ullevål Universitetssykehus, ** Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Bakgrunn: Målet var å undersøke egenrapportert livskvalitet hos pasienter operert med ileoanal anastomose (IAA) og ileum reservoar.

Materiale og metode: Pasienter operert med IAA i perioden 1984-2003 ved Aker og Ullevål Universitetssykehus ble vurdert for inklusjon. Av totalt 220 pasienter var 164 aktuelle og fikk tilsendt SF-36 spørreskjema (version 1.2). Pasientene ble sammenlignet med 4152 personer fra norsk normalbefolkning etter justering for alder og kjønn.

SF-36 består av 36 spørsmål som inndeles i åtte domener med hver sin totale skåre fra 0 til 100, hvor 100 er beste livskvalitet. På grunn av litt ulike versjoner av SF-36 hos pasienter og befolkning kunne bare seks av åtte domener sammenlignes.

Resultater: Totalt 110 av 164 pasienter svarte (67 %), median alder 47 (19 -66) år. Median tid etter operasjonen 12 (2-22) år. Det var 61 menn (55 %) og 49 kvinner (45 %).

I fire av seks domener rapporterte IAA-opererte signifikant (p< 0.01) lavere livskvalitet enn befolkningsutvalget - med følgende skårer for henholdsvis IAA-opererte og normalbefolkningen: ”Smerter” 45 vs 75, ”Generell helse” 45 vs 77, ”Sosial funksjonsevne” 76 vs 88 og ”Mental helse” 43 vs 81.

Førtitre (42 %) pasienter med pouchit rapporterte signifikant dårligere livskvalitet for domenene vitalitet (60 vs 65, p= 0.03) og sosial funksjon (75 vs 88, p< 0.001) enn 60 pasienter uten pouchit.

Konklusjon: Pasienter operert med IAA og ileumreservoar skårer dårligere på egenrapportert livskvalitet enn den generelle befolkningen.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

129

SUKSESSRATEN VED ILEOANALT BEKKERESERVOAR OG KONTINENT ILEOSTOMI (KOCK) Wasmuth HH, Myrvold HE.* Kirurgisk avdeling, St Olavs Hospital HF. 7006 Trondheim. * Institutt for kreftforskning og molekylær biologi, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Endepunktet etter komplikasjoner til ileoanal anastomose med bekkenreservoaret (IAA) og kontinent ileostomi er fjerning eller utsjalting av reservoaret og permanent ileostomi. Fjerning eller utsjalting angis for IAA til ca 10 % etter 20 år. Fjerning av KI varierer mellom 10-30% over 20-30 år. Hensikten med denne studien var å vurdere resultatene for begge prosedyrer blant pasienter operert i samme tidsrom.

Material og metode: Fra 1984 til 2006 ble det utført 304 primære IAA og 58 KI. Det var 186 menn og 118 kvinner med gjennomsnittsalder 36 og 32 år for IAA. For KI var det 24 menn og 34 kvinner med gjennomsnittsalder 36 og 38 år. Observasjonstiden med funksjonelt reservoar var hhv gjennomsnittlig 10 år (range 1-22 år) for IAA og 14 år (range 1-23) for KI. Den endelige diagnose for IAA pasientene var: Ulcerøs kolitt 277, familiær polypose (FAP) 10, ubestembar kolitt 7, colorectal cancer (CRC) 5 og Mb Crohn 5. For KI: ulcerøs kolitt 52, FAP 3, Mb Crohn 3.

Resultater: Av 304 pasienter med IAA ble 20 reservoar fjernet (6,5 %). Av 58 KI ble 6 fjernet (10,3 %) (NS). Estimert fjerningsrate etter 22 års fungerende bekkenreservoar var 11 % (± 6 %). Med 23 år estimert observasjon for KI var fjerningsraten 12,5 % (± 9 %) (NS).

Hos Crohn pasienter med bekkenreservoar ble 2 av 5 fjernet (40 %), mens ingen Crohn pasienter (3) fikk fjernet sin KI. Ingen pasienter med FAP eller CRC fikk fjernet sin IAA eller KI. Tre pasienter med IAA fikk i tillegg utsjaltet sitt reservoar.

For ulcerøs kolitt pasienter var estimert fjerningsrate 9 % (± 5 %) ved IAA og 14 (± 10,5 %) ved KI (NS).

Suksessraten for intakt reservoar blir for IAA 92,5 % og 89,7 % for KI (NS).

Konklusjon: Suksessraten ved IAA og KI er høy og det er ingen vesentlig forskjell mellom IAA og KI hva gjelder fjerning eller utsjalting av reservoaret. Et høyt antall reoperasjoner er prisen å betale for å beholde reservoaret.

Gastroentrologi

Totalt ble 92 pasienter (30 %) med IAA reoperert. Det var 179 prosedyrer for komplikasjoner til IAA med 102 store operasjoner og 77 lokale prosedyrer; eksklusive 254 blokkinger blant 93 pasienter og tilbakelegging av avlastende stomier. For KI pasientene ble 27 reoperert (46 %) med i alt 51 prosedyrer; 41 store og 10 lokale; eksklusive en blokking.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

130

SYSTEMATISK FAMILIEANAMNESE OG RIKTIG HÅNDTERING AV PASIENTOPPLYSNINGER ER ET ENKELT VERKTØY FOR IDENTIFISERING AV HEREDITÆR NON-POLYPOSE COLORECTAL CANCER (HNPCC).

Tranø G*, Wasmuth H H**, Bolkan H**,Vatten *** * Gastrokirurgisk Seksjon, Sykehuset Innlandet, Hamar. ** St.Olavs Hospital, Gastrokirurgisk Seksjon. Trondheim *** Institutt for Samfunnsmedisin, St.Olavs Hospital, Det Medisinske Fakultet, NTNU. Innledning: Det er i litteraturen angitt at Hereditær Non-Polypose Colorectal Cancer (HNPCC) utgjør ca 5 % av alle med Colorectal Cancer (CRC). Nødvendig for alle arvelige tilstander, er en optimal familieanamnese.

Metode: Det ble foretatt en systematisk familieanamnese av alle pasienter innlagt for CRC, totalt 234 pasienter. Intervjuene ble gjort etter at innkomstjournal var skrevet.

Journalskrivende lege var ikke kjent med studien. Pasientene har således vært sin egen kontroll mht familieanamnese. Reviderte Bethesdakriterier er lagt til grunn for identifikasjon av mulig HNPCC. Materiale: Alle innkomstjournaler for pasienter behandlet for CRC ved St.Olavs Hopsital og Orkdal Sykehus i perioden 1.4.06-27.4.07 ble gjennomgått. Disse ble sammenlignet med den systematiske anamnesen.

Resultater: Ved innleggelse ble 149 pasienter(63,7 %) ikke spurt om forekomst av CRC eller HNPCC-relatert kreft hos pasienten eller i familien. Av disse149 var det mulig å få en anamnese hos 139. For 10 var det ikke mulig. Der hvor det forelå familieanamnese (90 pasienter), var det upresise angivelser. Ingen pasienter ble identifisert som tilhørende HNPCC-familier.

Studien identifiserte imidlertid 48 pasienter i henhold til Reviderte Bethesdakriterier, 23 kvinner og 25 menn.13 av disse kunne vært kjent tidligere idet de allerede tilhørte en HNPCC-familie, mens 35 var nye, dvs index-personen i sin familie. Av disse 48 pasientene kunne familieanamnesen alene identifisere pasienten/familien i 22 tilfeller. I tillegg var 18 pasienter under 50 år. Tre av de 18 hadde i tillegg familieanamnese forenelig med HNPCC. Fem hadde synkron cancer, hvorav 2 var ukjent preoperativt. Fem pasienter hadde metacron CRC. Det ble ikke identifisert noen pasienter ut fra kriteriet alder under 60 år og samtidig histologisk påvist signetceller, lymfocyttaggregasjon/Crohnlignende forandringer og/eller udifferensiert carsinom.

Endometriecancer er en HNPCC-relatert cancer, ovarialcancer til en viss grad, men ikke cervixcancer. Av de 23 kvinnene med HNPCC, var 2 hysterectomert som 47-åringer pga endometriecancer, disse fikk CRC hhv 83 og 87 år. To var behandlet for carsinoma in situ i cervix hhv 18 og 35 år, de fikk CRC hhv 44 og 46 år. To var operert for urotelialcancere hhv 59 og 68 år, og fikk CRC hhv 73 og 88 år. Det var bare 2 pasienter hvor man ved innleggelsen ikke hadde alle opplysninger nødvendig for å klassifisere dem i en HNPCC-familie. Der hvor diagnose er usikker, er pasientene registrert som ikke å tilhøre HNPCC-famile.

Konklusjon: Manglende og inadekvat håndteringing av opplysninger om HNPCC reduserer muligheten for pasienter og deres familier for veiledning mht risiko for arvelig sykdom med dets implikasjoner, samt overvåkning av cancerutvikling. Preklinisk diagnose ved CRC og andre HNPCC-relaterte cancere vil kunne redusere morbiditet og mortalitet. Denne studien viste at våre vanlige journalrutiner ikke utnytter denne muligheten.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

131

FOREKOMST AV HEREDITÆR NON-POLYPOSE COLORECTAL CANCER (HNPCC) BLANT PASIENTER BEHANDLET VED ST.OLAVS HOSPITAL OG ORKDAL SYKEHUS I PERIODEN 1.4.06-23.4.07.

Tranø G*, Wasmuth H H**, Bolkan H**,Vatten *** * Gastrokirurgisk Seksjon, Sykehuset Innlandet, Hamar. ** St.Olavs Hospital, Gastrokirurgisk Seksjon. Trondheim *** Institutt for Samfunnsmedisin, St.Olavs Hospital, Det Medisinske Fakultet, NTNU. Innledning: Insidens av Hereditær Non-Polypose Colorectal Cancer (HNPCC) er angitt å være ca 5 % av all colorectalcancer (CRC). Studien tok sikte på å identifisere pasienter som tilfredsstiller kriteriene for å tilhøre en HNPCC-familie, dvs insidensen i Sør-Trøndelag.

Materiale: 234 pasienter fortløpende behandlet ved Kirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital og Orkdal Sykehus i perioden inngikk i studien.

Metode: Det ble foretatt et systematisert familieanamnese mht forekomst av CRC og/eller HNPCC-relatert kreft blant alle pasientene. Histologibeskrivelser eller biopsisvar fra svulstene ble registrert. Grunnlaget for å klassifisere en pasient til å ha mulig HNPCC er: Familieanamnese, pasientkarakteristika (alder, tidligere eller synkron CRC og/eller HNPCCrelatert cancer), tumorkarakteristika og histologibeskrivelser. Reviderte Bethesdakriterier er lagt til grunn for å klassifisere pasienter tilhørende en HNPCC-familie.

Resultater: 48 av 234 pasienter i sykehuspopulasjonen tilfredsstilte kriteriene for å tilhøre en HNPCC-familie, dvs 20,5 %. 13 tilhørte en HNPCC-familie som kunne vært kjent, mens 35 var index-personen i sin familie. Pasientpopulasjonen i dette materialet er sykehusbasert.

St.Olavs er et henvisningssykehus for cancer recti pasienter i regionen. Kun en pasient hadde benyttet seg av retten til fritt sykehusvalg. Korrigert for naturlig tilhørighet og henvisningsrutiner tilfredsstilte 40 av 200 pasienter fra Sør-Trøndelag de Reviderte Bethesdakriterier for å tilhøre en HNPCC-familie, (20,0 %).

Konklusjon: Identifikasjon av HNPCC-familier er viktig for å tilby overvåkning til individer med en høyere risiko for CRC enn i befolkningen forøvrig. Overvåkning kan stille diagnosen CRC og HNPCC-relatert kreftsykdom på et preklinisk stadium. Dette vil kunne redusere morbiditet og mortalitet. Resultatene i denne studien viste at det angår et større antall CRCpasienter enn tidligere antatt. Behovet for genetiske veiledning og testing vil dermed øke.

Gastroentrologi

Diskusjon: Forekomst av HNPCC i Sør-Trøndelag er i dette materialet betydelig høyere enn angitt i litteraturen (20,0% vs ca 5%). Identifiseringen av pasienter og familier er enkel. Alle pasienter tilhørende mulig HNPCC-familie fikk tilbud om genetisk veiledning. Kun en pasient takket nei til tilbudet. I gjennomsnitt regner man at en pasient som tilfredsstiller kriteriene for HNPCC-tilhørighet, genererer ca 10 nye individer som kan ha nytte av genetisk veiledning og overvåkning for utvikling av sykdom.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

132

CELLESYKLUSPROTEINENE CYKLIN A OG E HAR PROGNOSTISK VERDI UAVHENGIG AV CDK2 HOS PASIENTER OPERERT FOR COLON CANCER Bondi J, Bukholm I Kirurgisk avd, Akershus Universitetssykehus, 1478 Nordbyhagen Bakgrunn: Et av hovedtrekkene ved kreftceller er forstyrrelser i cellesyklus. Ved slike forstyrrelser kan cellevekst og -deling komme ut av kontroll og en tumor dannes. Cellesyklus drives fremover av kinaser (enzymer) som er avhengige av spesielle proteiner (Cykliner) som fungerer som co-enzymer. Disse kinasene kalles derfor Cyklin avhengige kinaser (Cyklin dependent kinase, Cdk). Den viktigste kinasen er Cdk2 og har co-enzymene Cyklin A og E. Vi ønsket å undersøke den prognostiske verdi av Cdk2, sammenholdt med tidligere funn av prognostisk verdi av cyklinene alene.

Material og Metode: Tumorvev fra 219 pasienter colon adencarcinomer ble undersøkt med semi-kvantitativ immunhistokjemi av Cdk2, Cyklin A og E, og resultatene relatert til pasient utkomme.

Resultater: Det var immunoreaktivitet i 130 av de 154 av tumorene som var tilgjengelig for immunhistokjemisk analyse av Cdk2. Cyklin A viste immunoreaktivitet i 203 av 219 tumores, og Cyklin E i 55 av 217. Cdk2 viste ingen sammenheng med overlevelse av colon cancer, mens pasienter med Cyklin A positivitet i tumor, viste bedre overlevelse (log rank p = 0.006) og pasienter med Cyklin E positivitet hadde grensesignifikant sammenheng med overlevelse (log rank p = 0.06). Cdk2 viste positiv korrelasjon med Cyklin A (Korrelasjonskoeffisient 0.25, p < 0.01) , men ingen korrelasjon til Cyklin E. Konklusjoner: I vårt materiale fant vi ingen prognostisk verdi av immunhistokjemisk Cdk analyse. Mulige årsaker til dette vil bli diskutert.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

133

PROTEINEKSPRESJON AV BETA-CATENIN I KJERNEN, SAMMENLIGNING AV RECTUM- OG COLON-CARCINOMER Aamodt, R1, Bondi, J1, Norheim Andersen, S2, Bukholm, G3, Bukholm, IRK1.

1) Kirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog. 2) PatologiskAnatomisk avdeling, Akershus universitetssykehus. 3) EpiGen-instituttet, Universitetet i Oslo.

Bakgrunn: Beta-catenin har en dobbeltrolle i en celle. Dels er det et strukturelt protein i tilknytning til cytoskjelettet, dels er det et regulatorisk protein i cellekjernen. I begge disse roller kan beta-catenin være viktig i utviklingen av colorectal cancer. Det er framsatt en teori om at rectumcancer og coloncancer er cellebiologisk forskjellige. En dysfunksjon av betacatenin som cellekjerne-regulatorisk protein uttrykkes ofte som opphopning (over-ekspresjon) av proteinet i cellekjernen. I denne studien har vi ønsket å sammenligne ekspresjonen av betacatenin i cellekjernen i de to tumorformene som en markør for cellebiologisk forskjell mellom colon- og rectumcancer Materiale og metode: Ekspresjon av beta-catenin i kjernen av cancerceller ble undersøkt med immunhistokjemisk undersøkelse av snitt fra svulster fra 274 pasienter operert for cancer recti i tidsrommet 1992 – 2000. Dette ble sammenlignet med tilsvarende verdier tidligere funnet for 219 coloncarcinomer.

Resultater: Man fant en høy grad av beta-catenin-ekspresjon i cellekjernen ved rectumcancer i forhold til ved coloncancer, som uttrykk for en mer cellebiologisk aggressiv prosess hos rectumcancere. Denne forskjellen var høysignifikant (p < 0,001) når det var justert for Dukes’ stadium, differensieringsgrad, T-stadium og pasientens alder.

Gastroentrologi

Konklusjon: Resultatene styrker teorien om cellebiologiske forskjeller mellom rectumcancere og coloncancere. Resultatene vil bli diskutert.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

134

5-ÅRS OVERLEVELSE BLANT PASIENTER OPERERT FOR COLON CANCER OG BETYDNINGEN AV ANTALL PÅVISTE LYMFEKNUTER Storli, K, Furnes B, Kristoffersen, C, Kleiven K, Søndenaa K*, Iversen, K, Gullaksen FP, Nesvik I** og Bru T** Kirurgisk avdeling, Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen, *Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen og **Universitetssykehuset i Stavanger Bakgrunn og formål. Antall fjernede lymfeknuter (Lkn) ved operasjon for colon cancer har betydning for prognosen, også ved stadium Dukes B. Således er det foreslått internasjonalt å øke nødvendig antall fjernede Lkn fra minimum 12 til 18. Vi ville undersøke hvilken betydning dette hadde for våre pasienter.

Materiale og metode. Til sammen 174 pasienter (69+105) operert i år 2000 ved de to sykehusene ble etterundersøkt fem år postoperativt. Det var 105 kvinner (60.3%) og 69 menn med en gjennomsnittlig alder på 71 år. Åttifire pasienter (48.2%) tilhørte stadium Dukes B og 74 Dukes C (42.5%).

Resultat. Det gjennomsnittlige antall påviste Lkn var 11.4 (10.3-12.5), med spredning fra 026. Fire pasienter hadde ikke klassifiserbare Lkn funn. Ved Dukes B var det gjennomsnittlige antall Lkn 11.5 (9.6-13.2), variasjon (0-23), og ved Dukes C 12.2 (11.9-12.5), spredning 0-26.

Blant Dukes B, hadde 25-50% 12 eller flere Lkn og tilsvarende 48-43% i Dukes C. Samlet fem-års overlevelse ved Dukes B var 64-84% og for Dukes C 37-78%. Fem-års overlevelse ved Dukes B >12Lkn var 66-82% og ved Dukes C >12 Lkn 31-90% mens den hos dem som hadde færre påviste Lkn var henholdsvis 59-86% og 43-69% ved Dukes B og C. Konklusjon. Det ble generelt påvist for få lymfeknuter i colon cancer preparater hos våre pasienter. Dette kan ha påvirket utfallet og bør tas med i vurderingen av behandlingen for denne pasientgruppen.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

135

SENTINEL NODE DIAGNOSTIKK FORBEDRER IKKE DIAGNOSTIKK AV LYMFEKNUTEMETASTASER VED COLON CANCER.

Bakgrunn: Sentinel node diagnostikk blir i dag brukt rutinemessig i behandlingen av mamma cancer og cutane maligne melanomer for å avgjøre behov for lymfeglandel toilett. Ved coloncancer er hensikten med sentinel node prosedyren å forbedre diagnostikken av lymfeknutemetastaser, som er grunnlaget for eventuell adjuvant kjemoterapi. Hensikten med den foreliggende prospektive studien var å undersøke om de første publiserte resultater med høy sensitivitet, og lav falsk negativ rate ved sentinel node diagnostikk hos pasienter med coloncancer, kunne reproduseres i daglig klinisk virksomhet.

Metode: Etter mobilisering av tumor ble 1-2 ml Patent blå injisert subserøst i fire områder rundt tumor. De fire blåfargede lymfeknutene nærmest tumor ble definert som sentinel node av patologene. Samtlige lymfeknuter ble undersøkt med rutine mikroskopi etter Haematoxilin-Eosin (HE) farging. Hvis det ikke ble påvist metastaser ble samtlige lymfeknuter undersøkt immunohistokjemisk med antistoff til cytokeratin (CAM5,2) Resultater: Tohundrede colonpreparater fra 199 pasienter med median alder 72 år (3292) ble undersøkt. Sentinel node(s) ble påvist hos 93%. Median antall sentinel node(s) var fire. Hos disse ble det påvist metastaser hos 60 (32%). Metastasene ble funnet i sentinel node hos 32 (sensitivitet 53%), mens de hos 28 kun ble påvist i ikke sentinel nodes (falsk negativ rate 47%). Immunohistokjemi ble utført på samtlige lymfeknuter.

Det ble påviste ordinære metastaser (celle clusters større enn 2 millimeter i diameter) hos 3 med TNM stadie I og II. Mikro- eller submicrometastaser (cell clusters mindre enn 2 mm eller enkeltstående isolerte tumorceller) ble påvist hos 39 (30%). Hos 17 av disse ble de kun funnet i ikke sentinel nodes (falsk negativ rate 44%) Diskusjon og Konklusjon : I motsetning til fleste andre publiserte studier, har vi undersøkt både sentinel node og ikke sentinel node på identisk måte, både med HE farging og immunohistokjemi. Denne studien viser at metoden har lav sensitivitet for påvisning av metastaser, så vel som mikro- og submicrometastaser. Hvis kun sentinel nodes hadde blitt undersøkt, ville nær halvparten av metastasene, så vel som mikro- og submicrometastasene ikke blitt påvist. Sentinel node diagnostikk forbedrer ikke diagnostikken av lymfeknutemetastaser ved coloncancer.

Gastroentrologi

FÆRDEN A.E.*, SJO O:#, NORHEIM ANDERSEN S.**, HAUGLANN B:*, NAIMY N.*, GRAVDEHAUG B:*, MOBERG I.*, SVINLAND A.## NESBAKKEN A.#, BAKKA A:* *Gastrokirurgisk avdeling, ** Patologisk Avdeling. Akershus Universitets Sykehus, 1478 Lørenskog. # Gastrokirurgisk avdeling ,## Patologisk Avdeling .Aker Sykehus, 0514 Oslo.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

136

HISTOPATOLOGISK DIAGNOSTIKK VED CANCER COLI; ET 14 ÅRS MATERIALE. Sjo OH, Svindland A*, Nesbakken A Gastrokirurgisk avd. og *Avdeling for Patologi, Aker Universitetssykehus Bakgrunn: Det er i Norge ingen standardiserte retningslinjer for histopatologisk undersøkelse og beskrivelse av colon cancer preparater. Dette gir sannsynligvis variasjoner i utførelse og nøyaktighet ved forskjellige laboratorier. Vi ønsket å kartlegge kvaliteten ved egen avdeling og utviklingen over tid.

Metode og materiale: Alle pasienter med cancer coli er prospektivt registrert i egen database siden 1993, inkludert registrering av operasjonsdata og histopatologiske data. Alle histologibeskrivelsene er gjennomgått på nytt for å kvalitetssikre registreringen.

Pasienter innlagt i perioden 1993 til 2006 er inkludert i studien.

Resultater: Totalt ble det diagnostisert 1126 pasienter med coloncancer i studieperioden, og 927 (82 %) fikk utført reseksjon av tumorbærende tarmsegment. Av disse hadde 173 avansert sykdom og fikk utført palliativ reseksjon.

Median antall lymfeknuter undersøkt pr preparat steg fra 5 i 1993 til 15 i 2006. For alle opererte var andelen med lymfeknutemetastaser 38 %, denne steg fra 28 % i perioden 1993-94 til 42 % i 2005-2006.

Andelen med opplysninger om frie reseksjonsrender (ende-) og om lateral fri reseksjonsmargin steg fra 80 % til 100 % fra første til siste 3,5 års periode. Tilsvarende økte andelen med opplysninger om karinnvekst fra 7 % til 83 %, opplysninger om perinevral innvekst fra 1 % til 63 % og opplysninger om Crohn-lignende reaksjon fra 0 til 63 %.

Konklusjon: Kvaliteten av histopatologiske undersøkelser er betydelig bedret i løpet av de siste 14 årene. Viktigst er forbedringen av lymfeknutediagnostikken. Det er sannsynlig at den påviste økning i Dukes’ C cancer skyldes stadiemigrasjon pga bedre patologi-diagnostikk, og ikke en reell endring i forekomst eller endring av kirurgisk teknikk med mer radikal kirurgi.

Korrekt identifisering av alle pasienter med lymfeknutemetastaser sikrer at disse pasientene får adjuvant kjemoterapi.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

137

MIKROSATELITT INSTABILITET I KOLOREKTAL CANCER HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER KURATIV KIRURGI Søreide K, et al.

Kirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus

Gastroentrologi

BACKGROUND: The aim of this study was to investigate the impact of microsatellite instable (MSI) colorectal cancers (CRC) on recurrence, recurrence-free (RFS) and diseasespecific survival (DSS) in patients undergoing systematic surveillance.

METHODS: A well-defined consecutive cohort of 186 stage I-III patients operated with curative intent. MSI was analyzed with PCR for five quasi-monomorphic markers (BAT-26, BAT-25, NR-21, NR-24, and NR-27), and evaluated by uni- and multivariate tests.

RESULTS: MSI was found in 20% at a significantly younger age (median 61 vs. 67 yrs; P=0.016). Proximal location (adjusted odds ratio [adj. OR]= 5.4, 95% confidence interval [c.i.] 2.1-14.1; P=0.001), tumour size ≥5 cm (adj. OR=3.5, 95%c.i. 1.3-9.6; P=0.015) and poor differentiation (adj. OR=6.6, 95% c.i. 2.0-21.8; P=0.002) were associated with MSI. MSI had increased risk for locoregional recurrence (OR=2.9, 95% c.i. 1.2-7.0; P=0.016), with a trend towards shorter time to recurrence (P=0.060). MSI-status did not predict distant metastasis, recurrence-free (RFS), nor disease-specific survival (DSS). Node-status was the best predictor of DSS (hazard ratio [HR]=4.9, 95% c.i. 2.6-9.0; P<0.001).

CONCLUSION: MSI has increased risk for locoregional recurrence, but not distant metastasis. Clinical tailoring of surveillance (i.e. endoscopy vs radiologic imaging) may be improved when stratified to this genetic risk features.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

138

SYSTEMATISK OPPFØLGING AV KOLOREKTAL CANCER – HVORDAN FØLGES NASJONALE RETNINGSLINJER? Træland JH1, Søreide K1, Stokkeland P2, Glomsaker TB1, Søreide JA1, Kørner H1.

1 Gastrokirurgisk seksjon, 2Avd. for Radiologi Stavanger Universitetssjukehus, 4068 Stavanger Bakgrunn: Nytten av systematisk oppfølging etter kurativ kirurgi for kreft i tykk- og endetarm er omdiskutert. Denne oppfølgingen innebærer standardisert bildediagnostikk, blodprøve av CEA, endoskopiske undersøkelser i tillegg til klinisk evaluering. Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe (NGICG) har definert nasjonale retningslinjer for slik oppfølging.

Det er imidlertid ukjent i hvilken grad retningslinjene følges i daglig praksis.

Formål: I denne undersøkelsen ønsker vi å kartlegge hvordan NGICG’s anbefalinger brukes på nasjonal basis.

Metode: Et standardisert spørreskjema ble sendt ut til alle kirurgiske avdelinger i landet. Det ble tilstrebet en svarprosent på 100% ved hjelp av purringer per brev og per telefon.

Resultater: Av alle 61 forespurte sykehus opererer 40 (66%) kolorektal kreft. Av disse gjennomfører 24 (60%) sykehus kontrollene selv; de fleste (n=17; 74%) følger NGICG’s anbefalinger. 4 sykehus (10%) har kontroller både på sykehus og hos fastlegen, hvorav 2 sykehus følger NGICG’s retnigslinjer. Ved 12 avdelinger (30%) foregår kontrollene for koloncancer hos fastlegen (9 [75%] etter NGICG’s anbefalinger), og kontrollene for ca. recti ved sykehuset (halvparten etter NGICG’s retningslinjer). Samlet følger 28 av 40 sykehus (70%) NGICG’s retningslinjer for systematisk oppfølging av kolorektal kreft. Større sykehus overlater mer kontroller til primærhelsetjenesten, mens mindre sykehus tar seg av kontrollene selv. Det virker som ca. recti utelukkende følges ved sykehus. Det er en tendens til mer bruk av CT Thorax og Abdomen/lever hos dem som ikke følger NGICG`s retningslinjer.

Konklusjon: Alle sykehus som opererer kolorektal kreft med kurativ hensikt tilbyr pasientene systematisk oppfølging. Flertallet (70%) følger de nasjonale retningslinjene, mens de øvrige har oppfølging etter egne rutiner.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

139

CYTOSTATIKABEHANDLING VED AVANSERT COLORECTAL CANCER VED SYKEHUSET LEVANGER 1980-2004 Jullumstrø E, Edna T-H, Lydersen S Seksjons for gastroenterologisk kirurgi, Kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger og Enhet for anvendt klinisk forskning, NTNU, Trondheim Bakgrunn Incidensen av colorectal cancer er økende. Gjennom de siste 25 år har det kommet flere nye cystostatikaregimer for å behandle avansert, ikke resektabel sykdom. En rekke randomisert, multisenter-studier har dokumentert stadig bedre overlevelse med nye regimer. Hensikten med den foreliggende studien var å undersøke overlevelsen hos denne gruppen pasienter i en populasjonsbasert studie.

Materiale og metode Pasienter med colorectal cancer ble identifisert i det pasientadministrative system. En komplett kohorte ble sikret ved å sammenholde med data fra Kreftregisteret. I 25-årsperioden hadde vi behandlet 1199 pasienter med adenocarcinom i colon og rectum. I denne studien inngår de 465 som hadde avansert, ikke resektabel sykdom (51% menn og 49% kvinner, median alder 72 år (spredning 35-91)).

Resultater To hundre pasienter (43%) hadde fått cytostatikabehandling, 265 hadde ikke fått.

Estimert median overlevelse i måneder (95% C.I.) var 4.9 (4.2-5.6) uten kjemoterapi, 8.2 (5.8-10.6) med 5-FU, 9.6 (7.7-11.5) med 5-FU / LV, 10.7 (1.1-20.3) med Camptobasert kjemoterapi og 15.2 (4.5-26.0) med Oxaliplatin baserte regimer (p<0.001, log rank test). I en multivariat analyse var overlevelsen relatert til type kjemoterapi og tumors differensieringsgrad, men ikke til alder eller årstall for behandling.

Gastroentrologi

Konklusjon Studien viser en relasjon mellom økt overlevelse og innføringen av stadig nye cytostatikaregimer de siste 25 år.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

140

LANGTIDS RESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK KIRURGI VED COLOREKTAL CANCER: EN COCHRANE METAANALYSE. Kuhry E1,2, Schwenk WF3, Gaupset R1, Romild U2, Bonjer HJ4 1

Kirurgisk avdeling, HNT Sykehuset Namsos, Sykehusalleen 1, 7800 Namsos, Norge FOU avdeling, HNT Sykehuset Namsos, Sykehusalleen 1, 7800 Namsos, Norge 3 Kirurgisk avdeling, Humboldt University, Unter den Linden 6, 10099, Berlin, Tyskland 4 Kirurgisk avdeling, Dalhousie University, 1278 Tower Road, Halifax, Canada 2

Bakgrunn: De fleste operasjoner for colorectal cancer blir fortsatt utført ved laparotomi.

Metode: Vi foretok et litteratursøk i Cochrane database, EMBASE, Pubmed og Cancer Lit for å identifisere publiserte og ikke-publiserte randomiserte studier som sammenlignet laparoskopisk og åpen kirurgi for colorektal cancer. RevMan 4.2 ble brukt for statistiske analyser.

Resultater: Vi identifiserte 33 randomiserte studier. 3628 pasienter fra 12 studier ble inkludert i metaanalysen. Det ble ikke påvist signifikant forskjell mellom laparoskopisk og åpen kirurgi i forekomst av ventral hernia eller adheranse ileus med behov for operasjon (p=0.32 og p=0.30). Forekomst av port- eller sår-metastaser var lik i begge gruppene. Det var ingen signifikant forskjell i cancerrelatert dødelighet mellom pasientene med colorektal cancer som ble operert laparoskopisk eller åpen (11.9% vs 13.7%; p=0.13). Analyse av cancerrelatert dødelighet i pasienter med colon cancer viste heller ingen signifikant forskjell (12.3% vs 15.2%; p=0.05). Dødelighet etter kirurgi for cancer rekti kunne ikke analyseres separat fordi det finnes for få studier.

Fortolkning: Laparoskopisk kirurgi ved cancer coli er et akseptabelt alternativ til åpen kirurgi. Det er behov for flere studier for å kartlegge forekomst av ventral hernia og adheranser etter laparoskopisk kirurgi. Det finnes for tiden ikke nok bevis til å konkludere med lik overlevelse for laparoskopisk og åpen teknikk når det gjelder rektum cancer.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

141

INITIALE ERFARINGER MED LAPAROSKOPISK COLOREKTAL KIRURGI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Øfsti V, Hauss HJ, Mjåland O, Heen L. Gastrokirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb. 416, 4604 Kristiansand.

Bakgrunn: Laparoskopisk colorektal kirurgi er i ferd med å implementeres bredt i kirurgiske avdelinger. Vi ønsket å gå gjennom egne erfaringer med denne teknikken.

Metode: Alle journaler til pasienter med utført laparoskopisk colorektal inngrep i perioden 2004 – 2006 ble gjennomgått og sammenliknet med data fra eget komplikasjonsregister (innført 01.10.2004).

Resultater: I perioden 2004 – 2006 ble det gjennomsnittlig utført ca. 190 colorektale inngrep pr år, dvs ca. 570 inngrep for hele perioden. Dette inkluderer både elektive og ø.hjelpsoperasjoner samt alle type inngrep , også stomioperasjoner. Av disse ble 65 pasienter operert med laparoskopisk teknikk. Fordelt 2004 (n=7), 2005 (n=14) og 2006 (n=44).

Per- og postoperativ mortalitet var null. En pasient ble konvertert til åpen teknikk. Gjennomsnittlig postoperativ liggetid var 5,1 døgn. Ingen pasienter hadde komplikasjoner av type peroperativ blødning, tarmperforasjon, ureterskade, anastomoselekkasje, sårruptur, dyp intraabdominal infeksjon /abscess, hjerteinfarkt eller lungeemboli. Fire pasienter hadde komplikasjon i form av transfusjonskrevende postoperativ blødning. En pas ble reoperert grunnet postoperativ ileus. Videre ble en pas ble reinnlagt grunnet pneumoni. Tjueni pasienter fikk utført kurativ reseksjon av cancersykdom hvor gjennomsnittlig antall høstede lymfeknuter var 9,4. Ingen av pasientene har så langt utviklet portmetastaser. Antall hovedoperatører var 5 hvor 3 utførte 92% av inngrepene. Overlege var hovedoperatør i 62 av 65 inngrep. Ved 3 av 65 operasjoner var det kun en operatør. Ved drøyt halvparten av inngrepene var både hovedoperatør og hovedassistent overlege.

I de første 7 måneder av 2007 har vi utført 50 colorektal inngrep med laparoskopisk teknikk. Teknikken er i dag hovedmetode ved colonreseksjon og elektive stomioperasjoner.

Gastroentrologi

Konklusjon: Våre data gjenspeiler innledende erfaringer med laparoskopisk colorektal kirurgi. Implementeringen har skjedd gradvis over en 3 - års periode , og med akseptabel grad av per- og postoperative komplikasjoner.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

142

MIKRODIALYSE FOR BEREGNING AV MITOMYCIN C VEVSKONSENTRASJON Sørensen O1, Ekstrøm PO1, Andersen A2 ,Olsen H2, Larsen SG1 , Giercksky KE1, Flatmark K1 1

Avdeling for Kirurgisk Onkologi og 2Avdeling for Klinisk Farmakologi, Sentrallaboratoriet, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.

Hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) med mitomycin C (MMC) gis som behandling etter cytoreduktiv kirurgi for peritoneal kreftsykdom, spesielt pseudomyxoma peritonei (PMP) for å drepe gjenværende tumorceller i bukhulen. MMC benyttes fordi medikamentet antas å penetrere effektivt i vevet med god effekt lokalt og med begrensede systemiske bivirkninger. Imidlertid er kunnskapen om MMCs evne til å penetrere tumorvev ufullstendig, og metoder som direkte kan måle medikamentkonsentrasjoner i vev vil derfor være interessante verktøy for å kunne optimalisere denne behandlingen.

I foredraget presenteres etablering av mikrodialyse for beregning av MMC-konsentrasjoner in vitro og i forsøksdyr, samt resultater hvor mikrodialyse er benyttet for å undersøke farmakokinetikk ved kontinuerlig infusjon, bolusinjeksjon og intraperitoneal injeksjon av MMC.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

143

PERITONEAL CARCINOMATOSE – ERFARINGER MED CYTOREDUKTIV KIRURGI OG HYPERTERM INTRAPERITONEAL KJEMOTERAPI Larsen SG*, Sørensen O*, Flatmark K*, Wiig JN*, Dueland S” og Giercksky K-E*. *Seksjon for kirurgisk onkologi, Kirurgisk Klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. ”avd. for onkologi, DNR, Bakgrunn: Peritoneal carcinomatose forekommer hos ca 10 % av pasienter med colorektal cancer og har ubehandlet kort median overlevelse (6 mnd) og lav 5-års overlevelse (10 %). Systemisk kjemoterapi har økt median overlevelse til nesten 2 år, og publiserte studier indikerer nå at cytoreduktiv kirurgi og intraperitoneal kjemoterapi ytterligere kan øke overlevelsen for denne pasientgruppen.

Materiale: Seksjon for Kirurgisk Onkologi har landsfunksjon for peroperativ infusjonskjemoterapi og fra april 2003 er det utført cytoreduktiv kirurgi og hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) hos 19 pasienter med carcinomatose fra colorektal cancer. Median sykdomsvarighet med carcinomatose var 8 mnd (3–33) og 10 pasienter hadde fått omfattende systemisk kjemoterapi tidligere.

Behandling: Inngrepene bestod av cytoreduktiv kirurgi i en eller to seanser med partiell eller total peritonectomi og nødvendige organreseksjoner. Sykdomsomfang bedømt med Peritoneal Cancer Indeks var 16 (4–29) og median operasjonstid 7 timer (5–16). HIPEC ble gitt direkte etter cytoreduktiv kirurgi eller i løpet av få dager.

Resultater: 3 av 19 pasienter døde etter median 24 mnd (13–32). De 16 som lever er observert i median 11 mnd (1–48) etter operativ behandling. Av disse har 1 har fått påvist fjernmetastaser etter median 5 mnd og 7 lokale residiv i bukhulen etter median 6 mnd (4–27). Det var ingen mortalitet knyttet opp til behandlingen, og median hospitaliseringstid var 17 dager. Gruppen som helhet har levd i median 34 mnd (5–55) siden debut av carcinomatose.

Gastroentrologi

Konklusjon: Cytoreduktiv kirurgi og HIPEC synes å være effektivt hos en selektert gruppe pasienter og kan ifølge publiserte studier gi livsforlengelse og symptomutsettelse ved en tilstand med få alternative behandlingsmuligheter. Våre resultater synes å være sammenlignbare med andres, men behandlingen må fortsatt ansees å være eksperimentell da balansen mellom bivirkninger og behandlingseffekt er vanskelig å definere. Derfor bør behandlingen gjennomføres i kontrollert studiesammenheng, og planer for en slik studie vil bli presentert.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

144

FORSKJELLER I BEHANDLINGKVALITET VED RECTUMCANCER – RESULTATER FRA RECTUMCANCERREGISTERET Dørum LM1, Gaard M1,2 På vegne av Norsk Colorectalcancer Gruppe 1 Kreftregisteret 2 Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn I løpet av høsten 2007 vil Rectumcancerregisteret gi ut en rapport som beskriver kvaliteten på rectumcancerbehandlingen i Norge. Hensikten med rapporten er at sykehusene skal få tilbakemelding om sine resultater sammenliknet med resultater for hele landet, inkludert blant annet 5-års overlevelse og frekvens av lokalt residiv. Det blir i tillegg utarbeidet en generell rapport om rectumcancerbehandlingen i Norge uten opplysninger om enkeltsykehus som vil bli sendt til aktuelle offentlige instanser.

Metode I perioden 1993-2004 er 10959 pasienter registrert prospektivt i Rectumcancerregisteret.

Studiekohorten inneholder 6132 pasienter diagnostisert med rectumcancer (avstand fra analåpning < 16 cm) som er kurativt operert med store reseksjoner. Materialet er oppdatert pr 31.12 2006 på lokalt residiv, metastaser og død.

Resultater Av alle pasientene i studiekohorten er 57% menn og 43% er kvinner. I tidsperioden 20022004 ble 34% av pasientene operert ved sykehus som i gjennomsnitt opererer > 25 pasienter per år, mot 31% for perioden 1993-1997. I perioden 1993-1997 ble 11% av pasientene operert ved sykehus som i gjennomsnitt opererer ≤ 5 pasienter i året. I den siste perioden, fra 20022004, ble 7% av pasientene operert ved lavvolumsykehus.

5-års overlevelse for perioden 1993-97 er beregnet til 60%, mens pasienter operert i tidsrommet 1998-2001 er beregnet til 64%. For perioden 2002-2004 har 5-års estimert overlevelse ytterligere økt til 69%.

Frekvens av lokalt residiv fordelt på tidsperioder og sykehusvolum vil bli presentert, i tillegg til kompletthet i flere kliniske variabler.

Konklusjon 5-års overlevelse for pasienter som er kurativt operert for rectumcancer er bedret gjennom hele studieperioden. Resultatene fra Rectumcancerregisteret viser at økt bevisstgjøring rundt behandlingen av denne pasientgruppen bedrer prognosene.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

145

BEHANDLING AV LOKALE RESIDIV ETTER OPERASJON FOR REKTUMCANCER - EN NASJONAL KOHORTSTUDIE Hansen MH1, Dørum LM2, Balteskard L3, Eriksen MT4, Vonen B1 På vegne av Norsk Rektum Cancer Gruppe 1

Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Colorectalcancerregisteret, Oslo 3 Kreftavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 4 Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Oslo 2

Bakgrunn: Hensikten med denne studien var å se på hvilken behandling pasienter med lokalt residiv av rektumcancer har fått i Norge etter innføring av total mesorektal eksisjon i 1993. Overlevelse og tidstrender ble evaluert.

Metode: Studien baserer seg på data fra Rektumcancerregisteret. Av 4505 pasienter som ble operert med stor reseksjon for rektumcancer i perioden 1993-2001, fikk 540 lokalt residiv. Statistisk bearbeidelse ble gjort med tanke på overlevelse i forhold til kirurgisk radikalitet og strålebehandling.

Konklusjon: R0-reseksjon av lokale residiv er mulig hos mange pasienter og gir en høy overlevelse. Det er usikkert hvilken betydning strålebehandling har ved R0- og R1reseksjon av lokalt residiv. I siste operasjonsperiode var det færre lokale residiv, men de kom tidligere.

Gastroentrologi

Resultater: Femårs lokal residiv rate (Kaplan-Meier) falt signifikant i perioden fra 16.6 % (1993-1995) til 12.7 % (1999-2001). Antall pasienter som ble operert med kurativ intensjon av residivet (R0 + R1) og eventuelt tillegg av strålebehandling og kjemoterapi var 171 (31.7 %). Kun strålebehandling og eventuelt palliativ kirurgi og kjemoterapi ble gitt til 193 pasienter (35.7 %). 176 pasienter (32.6 %) fikk kun palliativ kirurgi, eventuelt ingen behandling. Det var ingen forskjell i type behandling pasientene fikk i de to operasjonsperiodene (93-97 vs. 98-01). Femårs overlevelse etter R0- og R1reseksjon av lokalt residiv var 37 %. For R0-reseksjonene var overlevelsen 56 %, mens den for R1-reseksjonene var 19 %. Etter R0-reseksjon hos pasienter som ikke fikk metastaser var 5-års overlevelsen 62 % mot 25 % for dem som senere utviklet metastaser. Multivariat analyse viste ingen signifikant effekt av strålebehandling for pasienter som ble R0- eller R1-operert for lokalt residiv (p = 0.409). I gruppen som ikke ble operert, eller kun fikk palliativt inngrep, hadde imidlertid stråling en signifikant effekt på overlevelse (p < 0.001). Sammenlikning mellom første (93-97) og siste operasjonsperiode (98-01) viste at residivene kom signifikant tidligere i siste periode (Log rank 0.001).

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

146

PREOPERATIV STRÅLEBEHANDLING FOR CANCER RECTI Gjennomgang av eget pasientmateriale.

Butt K, Pettersen T, Holmen L.O,* og Brudvik A Seksjon for Gastroenterologisk kirurgi Sykehuset Østfold, Fredrikstad. *Radiologisk Avd. Sykehuset Østfold, Fredrikstad.

Vi har ved vår seksjon i perioden 01.01.06 – 01.07.07 operert 91 pasienter for cancer recti, inklusive 11 pas med C19 cancer rectosigmoidei. Det var 42 kvinner og 49 menn med median alder 70 år (29-89). Pasientene er operert med følgende metode: TME (antall 41), rectumamputasjon (antall 31), Hartmans operasjon på rectum (antall 11) og annen avlastene operasjon som stomi eller stenting (antall 8). Pasientene blir preoperativt undersøk radiologisk med MR bekken. Etter nasjonale retningslinjer får pasienter med T3 margin ≤ 3mm og T4 tumores preoperativ radiokjemoterapi. I tillegg blir pasienter med positive glandler i mesorectum vurdert for samme behandling.

Alle kasus blir vurdert i vårt flerfaglige Forum for Gastrointestinalcancer, bestående av gastrokirurger, onkolog, patolog og spesielt dedikert radiolog. Pasientene henvises til Ullevål universitetssykehus, og 4 uker etter avsluttet radiokjemoterapi opereres de ved vår avdeling.

Før operasjon vurderes pasientene på nytt med ny MR undersøkelse. Denne studien beskriver ”Downstaging” vurdert med ny MR undersøkelse og patologisk beskrivelse av operasjonspreparatet.

I gruppen C20 i alt 79 pasienter, er det 70 pasienter som har fått preoperativ MR staging og i gruppen C19 er det 12 pasienter hvorav 4 med preoperativ MR staging. Årsaker til manglende MR staging er høy alder, preoperativt påvist avansert sykdom og hos en pasient klaustrofobi.

MR staging i gruppen C20 viste 1 T1 tumor, 24 T2 tumor, 21 T3 tumor med margin > 3mm, 16 T3 med margin ≤ 3mm og 8 T4 tumor.

Vi har i vårt materiale funnet 2 pasienter hvor man ikke har kunnet påvise tumorvev ved histopatologisk undersøkelse av operasjonspreparatet. En T3 tumor og en T4 tumor. Videre 5 pasienter hvor man ikke fant resttumor men kun epitel med atypi eller patologisk lymfeknute.

Tre T3 tumor og to T4 tumor.

Vårt materiale viser at man hos noen pasienter kan oppnå en betydelig ”Downstaging” ved preoperativ radiokjemoterapi for pasienter med rectumcanser.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

147

MR-STAGING VED T4 LOKALAVANSERT REKTUMCANCER. EFFEKTER AV NEOADJUVANT TERAPI PÅ RESEKSJONSSTADIUM. Larsen SG*#, Bentzen A*#, Emblemsvåg HL’, Grøholt KK’’, Flatmark K*#, Dueland S^, Wiig JN*, Giercksky K-E*# *Seksjon for kirurgisk onkologi, Kirurgisk Klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet-HF. #Universitetet i Oslo. ’Røntgenavd., ’’Patologisk-Anatomisk avd., ^Onkologisk avd, DNR, Bakgrunn: 5-10 % av pasienter med rektumcancer har svulster som er adherent til naboorganer i bekkenet. Preoperativ strålebehandling er vist å bedre prognosen for denne pasientgruppen. Mikroskopisk frie reseksjonsrender (reseksjonsstadium R0) er sterk forbundet både med økt overlevelse og redusert forekomst av lokalt recidiv, også ved lokalavansert rektumcancer1. Magnet Resonans Imaging (MRI) er fra 2002 brukt til å vurdere tumors utbredelse i bekkenet i forhold til tarmens yttergrense (sirkulær reseksjonsmargin, CRM) og hvorvidt det foreligger vekst utenfor denne grensen til nabostrukturer eller fri peritonealhule (T4a, T4b). Verdien av MR for dette formål er vurdert kun i små pasientmaterialer.

Materiale og metode: I perioden fra 2002 til mars 2007 er 268 pasienter med primær rektumcancer operert ved Seksjon for Kirurgisk Onkologi. Av 141 T4 svulster er 118 godt karakterisert med MR både før og etter gjennomført (kjemo)radiasjons behandling og patologisk anatomisk vurdering. MR – og patologisk anatomiske undersøkelser er utført etter standarden fra MERCURY-studien med blant annet angivelse av Tumor Regresjons Grad (TRG) 2.

Resultater: Resultatene er under analyse og viser blant annet økt sjanse for å oppnå R0 reseksjon dersom pasienten får neoadjuvant kjemoradiasjon i stedet for preoperativ strålebehandling. Data som beskriver downstaging av tumornivå og lymfeknutenivå mellom de to MR undersøkelsene vil bli presentert, og samsvaret mellom MR og patologifunn vil bli vurdert. Vi forsøker også å definere MR-kriterier som kan predikere hvorvidt en R0 reseksjon vil la seg gjennomføre eller ikke. : Larsen SG et al. Prognostic factors after preoperative irradiation and surgery for locally advanced rectal cancer, Eur J Surg Oncol (2007), doi:10.1016/j.ejso.2007.05.012.

2 : Brown G et al. Diagnostic accuracy of preoperative magnetic resonance imaging in predicting curative resection of rectal cancer: prospective observational study. MERCURY study group. BMJ, doi:10.1136/bmj.38937.646400.55.

Gastroentrologi

1

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

KOMPLIKASJONER ETTER OPERASJON FOR CANCER RECTI Estop-Garanto M, Mala T, Nesbakken A. Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, Aker Universitetssykehus Bakgrunn: Komplikasjoner er vanlige etter operasjon for cancer recti. Preoperativ strålebehandling benyttes i økende grad. Vi ønsket å sammenligne postoperativ komplikasjonsfrekvens hos pasienter med og uten preoperativ strålebehandling.

Metode og materiale: Alle pasientene med nydiagnostisert cancer recti er prospektivt registrert i en database, herunder operasjonsdata og komplikasjoner under sykehusoppholdet. SPSS 14.0 er brukt for statistiske analyser.

Resultater: I perioden 1993-2006 registrerte vi 517 nye pasienter med cancer recti, og 327 pasienter ble operert med stor reseksjon. Alder var median 70 (34-89) år, og 180 (55 %) var menn. Lav fremre reseksjon (LFR) ble utført hos 203 (62 %) pasienter, abdominoperineal reseksjon (APR) hos 99 (30 %), og Hartmanns prosedyre hos 25 (8 %). Preoperativ strålebehandling var gitt til 40 (12 %) av pasientene I alt 128 (39 %) pasienter fikk komplikasjoner: 70/203 (34 %) etter LFR, 46/99 (46 %) etter APR, og 12/25 (48 %) etter Hartmanns prosedyre.

Av de strålebehandlede pasientene utviklet 22/40 (55 %) komplikasjoner, mot 106/287 (37 %) av de uten strålebehandling (p= 0.03). Flere strålebehandlede fikk sårinfeksjon, 12/40 (30 %) vs 28/287 (10 %), p< 0.001, og sårruptur, 6/40 (15 %) vs 6/287 (2 %), p< 0.001.

Tre av 10 (30 %) pasienter strålebehandlet før LFR fikk anastomose-lekkasje, mot 22/193 (11 %) som ikke var strålebehandlet (p= 0.08).

Reoperasjon ble utført hos 45/327 (14 %) pasienter: 9/40 (23 %) strålebehandlede og 36/287 (13 %) primært operert (p= 0.09).

Konklusjon: Postoperative komplikasjoner er vanlig etter kirurgisk behandling for cancer recti og frekvensen er høyere dersom pasienten har fått preoperativ strålebehandling.

148

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

149

ØSOFAGUSPERFORASJON - ET 5-ÅRS MATERIALE VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS Sandvik O, Glomsaker T, Eiriksson K, Soosaipillai B, Nedrebø B, Søreide JA Kirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Innledning Hensikten med studien er å evaluere vår diagnostikk og behandling av øsofagusperforasjon og resultatene av denne behandlingen.

Materiale og metoder Retrospektiv studie basert på identifisering av pasienter ved hjelp av registrert diagnosekode og gjennomgang av journal.

Resultat Det var registrert 15 pasienter med øsofagusperforasjon i perioden 1.1.2002 31.12.2006. Åtte av pasientene var menn. Median alder 62 år (21-94 år). Åtte av pasientene var i ASA-gruppe I og II. Syv av perforasjonene var iatrogene, fem ”spontane”, to traumatiske og en skyldtes fremmelegeme. Åtte av perforasjonene ble erkjent innen et døgn.

Fire av pasientene ble behandlet med primær kirurgi, de øvrige med forskjellige konservative tiltak, inkl. antibiotika, drenasje, endoskopisk klipsing og stent.

Syv pasienter døde, av disse var seks behandlet konservativt, kun en av pasientene med forsinket diagnose døde. Samtlige med thorakal perforasjon som ble konservativt behandlet døde.

Gastroentrologi

Konklusjon Øsofagusperforasjon er en sjelden tilstand med varierende etiologi i en heterogen pasientgruppe. Tilstanden er forbundet med høy morbiditet og mortalitet også ved SUS.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

150

ØSOFAGUSPERFORASJON: STENTBEHANDLINGENS BETINGELSER OG BEGRENSNINGER Johannessen HO, Gondal G, Gaard M, Wiedswang G, Johnson E Gastrokir. avd. Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Øsofagusperforasjon er en sjelden tilstand med høy mortalitet. Det er flere predileksjonssteder for perforasjon; i cervicale øsofagus, ved krysning av v. hovedbronchus, og rett over diafragma. Årsaksfaktorene er mange. Blant de vanligste er spisse/stumpe traumer, iatrogen perforasjon ved endoscopisk prosedyre inkl. blokking av stenose/innsetting av stent, ablasjonsbehandling for atrieflimmer, perforasjon i tumor, perforasjon av divertikkel og Boerhave lesjon (emetisk betinget perforasjon). Heterogenitet særmerker også pasientpopulasjonen m.h.t. til perforasjonens størrelse, pasientenes alder og komorbiditet og totalt sett kliniske konsekvenser. Samlet sett er det en potensielt meget alvorlig tilstand som oftest gir akutt og vanskelig begrensbar inflammasjonstilstand i mediastinum, pleura og evt. retroperitonealt og på hals. Det negative intrathoracale trykk sørger for tømming av ventrikkelinnhold til mediastinum og pleura og sirkulasjon av materiale i stort og dårlig avgrensbart bløtvevvolum i regionen.

Moderne selvekspanderende metallstenter, evt. plast-stenter har forenklet og forbedret den palliative behandlingen av malign dysfagi og kan også være av nytte ved benigne stenoser. Bruk av slike stenter, især dekkede (covered) metallstenter og inerte plaststenter er ifølge litteraturen i bruk også ved øsofagusperforasjoner. Ofte vil behandlingen kombineres med operativ behandling med vekt på optimal drenasje fra mediastinum og pleura. Vår erfaring med stenting av øsofagusperforasjoner tilsier at lekkasjeproblemet hos mange pasienter ikke løses selv ved optimal stentplassering, og at de terapeutiske utfordringene fortsatt er store hos pasienter med betydelig komorbiditet i en situasjon med vedvarende sepsis og multiorganssvikt tross maksimal og langvarig intensivbehandling. Enkeltpasienter kan representere store etiske dilemmaer m.h.t. nivå for videre behandling. På den annen side er det pasienter der radikal kirurgisk behandling er mulig og livreddende og resulterer i relativt rask rekonvalesens.

Vi illustrerer de store terapeutiske utfordringene ved øsofaguspreforasjon ved gjennomgang av kasus fra vår avdeling og diskuterer behandlingsmuligheter i lys av litteratur og egne erfaringer.

Program Sider

26-09-06

15:52

22-26 oktober 2007

Side 6

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

151

GASTRISK BYPASS: EFFEKT AV PROSEDYREVOLUM PÅ PERIOPERATIV MORBIDITET, OPERASJONSTID OG POSTOPERATIV LIGGETID Søvik TT, Schou CF, Kristinsson J, Aasheim ET *, Nesbakken A, Mala T Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, * Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Bakgrunn: Ved Aker universitetssykehus opereres et høyt antall pasienter for sykelig fedme.

Laparoskopisk long-limb gastrisk bypass (LRYGB) er hovedmetode. Vi evaluerte utviklingen i perioperativ morbiditet, operasjonstid for to kirurger (A og B) og postoperativ liggetid etter introduksjonen av LRYGB i avdelingen, som uttrykk for læringseffekt.

Pasienter og metode: Fra juni 2004 til april 2007 ble det utført 274 laparoskopiske prosedyrer for sykelig fedme, hvorav 228 var primære LRYGB (83 %), som er inkludert. Det ble operert 170 kvinner (75 %). Median alder var 39 år (spredning 20 – 62), median BMI var 46 kg/m2 (35 – 63), og 83 var tidligere operert i abdomen (36 %). Det var ingen signifikant forskjell i kjønn, alder, BMI eller andel tidligere abdominalopererte blant de 50 første og 50 siste opererte pasientene. Verdier er angitt som median med spredning eller prosent. Den perioperative perioden er definert som innen 30 dager postoperativt.

Resultater: Det var ingen konverteringer til åpen kirurgi og ingen perioperativ mortalitet.

Perioperativ morbiditet Komplikasjoner (n) Reoperasjoner (n) Reinnleggelser (n) Operasjonstid Kirurg A (minutter) Kirurg B (minutter) Postoperativ liggetid (dager)

Første 50 pasienter

Siste 50 pasienter

p

Totalt i perioden

12 5 7

0 0 1

<0.001 0.056 0.059

28 (12 %) 10 (4 %) 16 (7 %)

124 (65 - 435) 126 (65 - 240)

72 (46 - 363) 72 (47 - 152)

<0.001 <0.001

99 (46 - 435) 90 (47 - 320)

5 (2 - 75)

2 (1 - 5)

<0.001

3 (1 - 75)

Gastroentrologi

Konklusjon: Perioperativ morbiditet, operasjonstid og liggetid etter LRYGB ble betydelig redusert over en tre års periode med relativt høyt operasjonsvolum.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

152

HELSERELATERT LIVSKVALITET FØR OG ETTER BILIOPANKREATISK AVLEIING MED DUODENAL OMKOPLING: 2 ÅRS OPPFØLGINGSSTUDIE Aasprang A, Andersen JR, Sletteskog N, Våge V, Natvig GK Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for helsefag. 6803 Førde Førde sentralsjukehus, kirurgisk avdeling. 6807 Førde Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisinske fag. Postboks 7804. 5020 Bergen

Bakgrunn: Føremålet med denne studien var å undersøkje helserelatert livskvalitet hos ei gruppe sjukleg overvektige pasientar før og etter biliopankreatisk avleiing med duodenal omkopling. Desse pasientane var dei første som vart behandla ved Førde sentralsjukehus etter at ein starta med bariatrisk kirurgi i 2001.

Metode: Trettini pasientar (17 menn og 22 kvinner, gjennomsnittleg alder 37,0 år) fylte ut Short form 36 (SF-36) som er eit spørjeskjema som måler ulike aspekt ved fysisk og mental helse. Data var samla inn før operasjon og 1 og 2 år postoperativt. Pasientdata i forhold til SF-36 vart samanlikna med ei befolkningsnorm justert for alder og kjønn (N=2323).

Resultat: Gjennomsnittleg BMI vart redusert frå 52,0 (SD 7,4) til 32,0 (SD 5,1) etter 2 år.

Pasientane skåra mykje lågare på SF-36 preoperativt enn befolkingsnorma (P<0.001). Eit år etter operasjon var SF-36 pasientdata mykje forbetra på alle domena (P<0.001), og var tilnærma identisk med befolkingsnorma. To års oppfølgingsresultat viste at forbetringane heldt seg stabile.

Konklusjon: Pasientane i denne studien hadde svært redusert helserelatert livskvalitet preoperativt, men opplevde ei normalisering av denne etter behandling med biliopankreatisk avleiing med duodenal omkopling.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

153

EKSTREM OVERVEKT OG DISTAL GASTRIC BYPASS; TO ÅRS RESULTAT Jakobsen GS, Hofsø D, Johnson LK, Gíslason HG*, Sandbu R Senter for Sykelig Overvekt i Helse Sør-Øst, *Rikshospitalet Reykjavik Bakgrunn: I oppbyggingsfasen av Senter for Sykelig Overvekt (SSO) ved Sykehuset i Vestfold (SiV) ønsket vi ikke å operere høyrisikopasienter før vi hadde den nødvendige kompetansen. Tretten av disse ble derfor operert på Island høsten 2005. Vi har fulgt opp pasientene i to år og registrert komplikasjoner, vektnedgang, komorbiditet, medikamentbruk og livskvalitet.

Resultat: Det var ingen alvorlige komplikasjoner perioperativt. En av pasientene fikk intern herniering med tarmgangren og perforasjon 15 mnd postoperativt. Tre pasienter har utviklet stomalt ulcus, en av disse med transfusjonskrevende blødning. Ytterligere en pasient er planlagt for laparoskopi på mistanke om indre brokk. Tre pasienter har proteinmalnutrisjon med hypoalbuminemi, to av disse har også anemi.

Gjennomsnittlig prosent eksess BMI tap (%EBMIL) etter ett år var 65 % og etter to år 73 %. Den somatiske komorbiditeten har blitt betydelig redusert. Åtte av ni har sluttet med CPAP, alle tre med diabetes har seponert all behandling, fem av åtte får fortsatt tablettbehandling for hypertensjon, men fire av disse i redusert dose. Medisinering for psykisk lidelse er uforandret.

Tolv av tretten opplever sin helse to år postoperativt som god (4), meget god (6) eller utmerket (2). Tolv av tretten beskriver sin helse som mye bedre enn før operasjonen.

Konklusjon: To års oppfølgning etter distal gastric bypass viser en meget god vektnedgang.

Somatisk komorbiditet er betydelig redusert. Egenoppfatning av helse er sterkt forbedret. Proteinmalnutrisjon og alvorlige kirurgiske komplikasjoner gir likevel grunn til bekymring.

Gastroentrologi

Materiale og metode: Materialet omfatter 13 pasienter, seks kvinner og sju menn, med gjennomsnittlig alder 39 år (33-51) og gjennomsnittlig BMI 65.3. Alle gjennomgikk søvnregistrering, glukosebelasting, kardiologisk og endokrinologisk utredning. Medisinsk behandling ble optimalisert. Ni av 13 hadde behov for CPAP-behandling, tre hadde type 2 diabetes, åtte hypertensjon, seks betydelige smerter i muskel/skjelett og fem var under behandling for psykisk lidelse. Preoperativt ble de tett fulgt opp av ernæringsfysiolog og oppnådde en preoperativ vektnedgang på ca 10 %. For å bedre kondisjonen fikk pasientene individuelle treningsprogram. De ble operert ved Rikshospitalet i Reykjavik med laparoskopisk distal gastric bypass (alimentary limb 1.5 meter og bileopankreatisk limb på 2.0 m, common limb ble ikke målt).

Opplysninger om vekt, komplikasjoner, komorbiditet og medikamentbruk er hentet fra journal. Utfyllende opplysninger er hentet inn ved telefonsamtale og SF-36 skjema etter to år. Det er gitt muntlig og skriftlig informasjon og innhentet skriftlig samtykke.

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

154

LAPAROSKOPISK GASTRIC BYPASS VED BMI OVER 50.

Sandvik, J, Hareide, G R. Kirurgisk avdeling, Ålesund sjukehus, 6026 Ålesund.

Siden april 2004 har pasienter med sykelig overvekt hatt tilbud om laparoskopisk gastric bypass-operasjon ved Ålesund sjukehus. Pasienter som på operasjonstidspunktet eller tidligere har hatt BMI over 50 har fått en alimentær slynge på 150 cm, hos de øvrige er det brukt en alimentær slynge på 100 cm. Det har gått ca 1 år fra pasienten er søkt inn til operasjon til operasjonen er utført. Alle har stått på en lavkaloridiett (Max 1000 kcal) i minst 2 uker før operasjonen, i tillegg har alle fått råd om å bedre kostholdet og øke fysisk aktivitet i ventetiden.

Pr juli 2007 er det operert 141 pasienter, 53 av disse har hatt BMI over 50. 40 av disse var operert før juli 2006 og har derfor en oppfølgingstid over 1 år. 2 av disse har vi pga flytting ikke oppfølgingsdata på, de øvrige 38 er fulgt med halvårlige kontroller.

Av disse 38 pasientene var det 23 kvinner og 15 menn. Median alder 37 år (23 – 61).

Resultatene framgår av tabellen under.

Gj.snitt Median Variasjon

BMI ved søknad N=38 54,0 52 47 – 82

BMI ved operasjon N= 38 51,5 50 45 – 67

BMI 6 mnd N = 34 38,7 38 29- 52

BMI 12 mnd N = 38 35,0 35 24 – 44

BMI 18 mnd N= 25 33,4 34 25 – 42

BMI 24 mnd N = 19 33,5 34 25 - 43

Fra operasjonstidspunktet er vekten i gjennomsintt redusert fra 156 kg ( 126 – 226) til 103 kg (68 – 159) ved siste observasjon.

Viss en regner ut reduksjon i BMI-verdi for hver enkelt pasient fra max-verdi til siste målte verdi finner vi en gjennomsnittlig reduksjon på 20 BMI-poeng (7 – 52).

Vi finner 3 pasienter som etter 2 år har BMI over 40 (42 -43) og en reduksjon av BMI-poeng mindre enn 10. Disse hadde max BMI preoperativt fra 50 til 52. De har sannsynligvis en større ventrikkelpouch enn vi har brukt seinere, men var sannsynligvis også dårligere informert om viktigheten av livsstilsendring da de ble operert.

De 5 pasientene som hadde max BMI over 60, hadde BMI mellom 30 og 38 ved siste registrering.

Viss vi sammenligner med totalmaterialet er gjennomsnittlig BMI etter 6 måneder 33,9 (2552), etter 12 åneder 31,7 ( 24 – 42) og etter 18 måneder 31,3 (23 – 42).

Selv om materialet ikke er stort, mener vi resultatet kan være nyttig i diskusjonen om hva som er den best egnede operasjonsmetode hos de tyngste pasientene.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

155

GASTRIC BYPASS OPERASJONER HOS ELDRE PASIENTER VED ALERIS SYKEHUS Trondsen E (1), Nergård BJ (2), Jacobsen H (3), Gislason H (4).

1: Ullevål universitessykehus, Oslo, 2: Sykehuset i Vestfold Tønsberg, 3: Diakonhjemmets Sykehus, Oslo, 4: Aleris Sykehus, Oslo

Gastroentrologi

Bakgrunn: De nasjonale retningslinjene for behandling av sykelig overvekt har 18-60 år som veiledende aldersgrenser. På grunn av lav kapasitet for overvektsoperasjoner ved offentlige sykehus eksisterer i praksis ikke behandlingstilbudet for pasienter eldre enn 60 år. En studie fra USA i 2005 viste økt fare for komplikasjoner og flere dødsfall etter gastric bypass operasjon hos eldre pasienter.

Material og metode: Materialet omfatter 17 pasienter 60 år og eldre operert med gastric bypass ved Aleris Sykehus i tidsperioden 2005-2007. Det var 14 kvinner og tre menn med gjennomsnittsalder 63,2 år (60-68 år) og gjennomsnittlig BMI 42.9 (37-52). Disse utgjør 5 % (17/336) av gastric bypass operasjonene i denne tidsperioden. Opplysingene er hentet fra vår database hvor vekt, komorbiditet, komplikasjoner og flere parametrer fra oppfølging er registrert fortløpende.

Resultat: Følgesykdommer ved overvekt var vanlig, 82 % var under behandling for høyt blodtrykk og 82 % for skjellettlidelser. Det var ingen tidlige komplikasjoner (<30 d), og gjennomsnittlig sykehusopphold postoperativt var 3 dager (2-6). En pasient med kjent Crohns sykdom ble reoperert laparoskopisk seks uker etter primæroperasjonen pga ileussymptomer og hadde en adheransestreng og obstruksjon ved enteroentero-anastomosen. En pasient fikk ukomplisert ulcus i gastrojejunostomien fire mndr postoperativt. Vi har kun kort oppfølgingstid på pasientene, men vekttap etter operasjonen ser ikke ut til å bli annerledes enn hos våre yngre pasienter.

Konklusjon: Operasjon ved alvorlig overvekt hos eldre pasienter er i vårt material ikke forbundet med økt risiko for komplikasjoner. Operasjonen har gunstig effekt på overvekten og en rekke av de følgesykdommene som pasientene sliter med.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

156

LAPAROSKOPISK GASTRIC BYPASS OPERASJON VED ALERIS SYKEHUS ETTER TIDLIGERE ÅPEN OVERVEKTSKIRURGI Nergård BJ (1), Jacobsen H (2), Trondsen E (3), Gislason H (4) 1: Sykehuset i Vestfold Tønsberg, 2: Diakonhjemmets Sykehus, Oslo, 3: Ullevål universitessykehus, Oslo, 4: Aleris Sykehus, Oslo.

Bakgrunn: Ved fleste sentra blir reoperasjon etter tidligere åpen overvektskirurgi utført med ny åpen operasjon. Komplikasjonsfrekvensen etter slike operasjoner er ofte rapportert til å være 15-20 %.

Material og metode: Alle våre reoperasjoner er utført med laparoskopisk gastric bypass i tidsperioden 2005-2007.

Det var 14 pasienter, 13 kvinner og en mann, med gjennomsnittsalder 46 år (62-27) og gjennomsnittlig BMI 43.4 (36-53). Disse utgjør 4,2 % (14/336) av alle gastric bypass operasjonene i tidsperioden. Opplysingene er hentet fra vår database hvor vekt, komorbiditet, komplikasjoner og flere parametrer fra oppfølging er registrert fortløpende.

Resultat: Operasjonene ble hos alle pasientene utført pga manglende vekttap. Fem av pasientene hadde dessuten komplikasjoner relatert til gastric binding, to migrasjon av bånd inn i magesekken og tre alvorlig reflukssykdom. Ti av pasientene hadde tidligere fått utført gastric banding, to gastric bypass, en vertical banded gastroplasty og en horisontal gastroplastikk. Operasjonstid var gjennomsnittlig 119 (75-174) min. Operasjonsmetoden var hos fleste pasientene mobilisering av hiatus med jejunalanastomose til gastrooesophageal-området. Hos fire pasienter ble ventrikkelområdet med bånd fjernet. Ved tidligere gastric bypass operasjon ble ny bypass med liten pouch (15ml) laget med samtidig distal bypass. Ingen komplikasjon oppstod etter operasjonene og liggetid var 3,2 (3-4) dager. Vår oppfølgningstid er for kort til å angi tall på vekttap etter operasjonen.

Konklusjon: Reoperasjoner etter tidligere åpen overvektskirurgi kan utføres trygt med laparoskopisk teknikk av kirurger som er kommet godt over sin opplæringskurve.

Operasjon er teknisk krevende, men vårt materiale viser ikke økt risiko for komplikasjoner.

Program Sider

26-09-06

15:52

Side 6

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

157

GASTRISK BYPASS: POSTOPERATIV ENDRING I VEKT OG KOMORBIDITET Søvik TT, Kristinsson J, Schou CF, Aasheim ET *, Nesbakken A, Mala T Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, * Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Bakgrunn: Laparoskopisk long-limb gastrisk bypass (LRYGB) er hovedmetoden i kirurgisk behandling av sykelig fedme ved Aker universitetsssykehus. Vi presenterer våre resultater med tanke på postoperativ vektutvikling og endring i komorbiditet.

Pasienter og metode: Totalt 273 (210 kvinner, 77 %) pasienter ble operert i perioden juni 2004 til juli 2007. Vekt ble målt etter 6 uker, 6 måneder, 1 år og 2 år. Komorbiditet ble registrert preoperativt og etter 1 år. For 70 pasienter forelå det data fra begge tidspunkt.

Verdier er angitt som median med spredning eller prosent.

Resultater: Pasienter (n) BMI

Preoperativt 273 44 (35 - 65)

6 uker 195 39 (28 - 55)

6 måneder 153 34 (24 - 47)

1 år 129 32 (20 - 47)

2 år 46 32 (24 - 46)

Preoperativ BMI ≥ 50 (n) BMI

58 52 (50 - 65)

46 46 (39 - 55)

29 39 (34 - 47)

28 35 (30 - 47)

5 35 (33 - 39)

Preoperativ BMI < 50 (n) BMI

215 43 (35 - 50)

149 37 (28 - 46)

124 33 (24 - 42)

101 31 (20 - 42)

41 31 (24 - 46)

Hypertensjon

Preoperativt (n=70) 36 % 1 år (n=70) 4% p <0.001

Type 2diabetes

Søvnapné

Astma

Refluks

Leddsmerter

Hyperlipidemi

Depresjon

Hypotyreose

Urinsyregikt

27 %

26 %

21 %

14 %

37 %

16 %

24 %

14 %

4%

3% <0.05

7% <0.05

6% <0.05

6% n.s.

1% 1% 4% 1% 3% <0.001 <0.001 <0.001 <0.05 <0.001

Gastroentrologi

Konklusjon: Gastrisk bypass gir et markert vekttap 1 år postoperativt, og vekttapet ser ut til å holde seg ved to års oppfølging. Lengre observasjonstid og større pasientmateriale vil kunne vise om gastrisk bypass gir tilfredsstillende vektnedgang for pasienter med BMI over 50.

Behandlingen har gunstig effekt på tilleggssykdommer.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

158

ARTERIA MESENTERICA SUPERIOR SYNDROM – EN KASUISTIKK Riis R, Bjørnland K,Wesche J**, Stensrud K, Westwik J* Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og * Radiologisk avdeling, RikshospitaletRadiumhospitalet, ** Karkirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus.

Bakgrunn: A. mes. sup. syndrom er en sjelden tilstand hos tenåringer. Vi ønsker å presentere en kasuistikk for å minne om tilstanden.

Pasient, sykehistorie, utredning og behandling: Tidligere frisk 14-årig jente. Symptom debut i 2006 med anfallsvise sterke epigastriesmerter ledsaget av ventrikkelretensjon og voldsomme brekninger. Noe smertelindring ved å sitte fremoverbøyd. Forverring ved å ligge flatt. De sterkeste anfallene kom med 4-6 ukers intervall, men milde smerter nærmest daglig, og klar forverring ved fysisk aktivitet. Vekttap over 10 kilo. MR tynntarm viste noe fortykket vegg i jejunumslynge. CT under smerteanfall viste ventrikkelretensjon og utvidet duodenum til og med høyre side av pars horisontalis. Der denne krysset midtlinjen mellom aorta og a. mes. sup., smalnet den av. Triplex scan av abdominalkar bekreftet mistanke om a. mes. sup. syndrom. Rtg ØVD viste gode passasjeforhold, men meget smal forbindelse mellom duodenum og proksimale jejunum. Ultralyd viste at a. mes. sup. gikk nærmest parallelt med aorta og at det forelå redusert vinkel mellom a. mes. su.p og aorta i lengdeplan.

Man forsøkte å få pas i en anabol fas, bl.a. med ernæringsdrikker. Hun gikk opp inntil 10 kg, men raste ned i vekt i forbindelse med de jevnlige smerteanfallene. Hun ble derfor henvist til kirurgisk behandling.

I august ble hun operert med en laparoscopisk duodenojejunostomi. Hun hadde en del smerter postoperativt slik at hun trengte opiater. Pasienten ble utskrevet til hjemmet 6. postoperative dag. Video viser redigert opptak fra operasjonen Konklusjon: A. mes. sup. syndrom er en sjelden tilstand hos unge. Når konservativ behandling ikke lykkes, er laparoskopisk duodenojejunostomi et alternativ.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

159

LANGTIDSRESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK NISSEN FUNDOPLIKASJON VED REFLUKSSYKDOM. Kornmo TS, Ruud TE Kirurgisk avdeling, Sykehuset Asker og Bærum HF, Postboks 83, 1309 Rud. Bakgrunn: Laparoskopisk fundoplikasjon ble innført som rutine ved SABHF i 1995 i behandlingen av pasienter med gastroøsofagal reflukssykdom (GERD). Vi har sett på våre resultater på pasienter behandlet med laparoskopisk Nissen fundoplikasjon (LNF) i perioden 1995-1998.

Materiale og metode: 170 pasienter er operert med laparoskopisk Nissen fundoplikasjon ved vårt sykehus. Av disse er 33 pasienter operert i årene 1995 til og med 1998. Disse 33 pasientene fikk tilsendt et etterkontrollskjema etter gjennomsnittlig 69 måneder (2003) og 117 måneder (2007), hvorpå 29 pasienter besvarte (90 %) i 2003, og 31 pasienter besvarte (97 %) i 2007. En pasient var død av ukjent årsak i hjemmet før første oppfølging og er derfor utelatt fra statistikken. Vi presenterer her våre resultater ved LNF etter median 116 måneder (range 99-144 måneder).

Resultater: Pasient tilfredshet etter LNF er rapportert som bra eller meget bra hos 93 % av pasientene i 2003 og hos 97 % i 2007. 97 % vil anbefale samme operasjon til andre med liknende plager ved oppfølging i 2007. Ingen pasienter er reoperert eller operert for komplikasjoner til inngrepet. Daglige luftplager er rapportert hos 52 % i 2003 og 39 % i 2007, og er den hyppigste bivirkningen. Fem pasienter angav reflukssymptomer, en har daglig plager og fire pasienter har halsbrann av og til. Pasienten med daglige plager bruker protonpumpehemmer (PPI) daglig, mens tre pasienter bruker PPI ved behov.

Gastroentrologi

Fortolkning: De kliniske resultatene er fortsatt tilfredsstillende etter LNF ved langtidsoppfølging (10 år). Metoden medfører regelmessig økte luftplager. Preoperativ informasjon om bivirkninger og riktig indikasjonsstilling er viktig for resultatet.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

160

ERFARINGER MED CT GASTROGRAFI I UTREDNING AV CA. VENTRICULI Johannessen HO og Drolsum A* Gastrokirurgisk og Sentralradiologisk avd.*, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo I Norge som vanlig i vestlige land har insidens av ventrikkelcancer vært stadig fallende i mer enn 50 år, men prognosen (5-års overlevelse typisk 20-40 %) ved kirurgisk behandling er fortsatt betydelig dårligere enn ved colorectal cancer, og kun ca. 15 % oppdages i tidlig stadium. I de senere år er det tendens til relativt flere cancere i proksimale ventrikkel og mulig relativ økning av svulster med lite differensiert histologi. Disse har et diffust vekstmønster intramuralt og kan være lokaliserte eller innbefatte hele/storparten av ventrikkelen (linitis plastica). Især sistnevnte type er ventrikkelcancer med usikker avgrensning, aggressiv tumorbiologi og dårlig prognose. Mange gastrokirurgiske miljøer anser at pasienter med linitis plastica har en systemisk cancersykdom, og at primær kirurgisk behandling derfor er kontraindisert.

Med denne bakgrunn og lovende resultater for pasienter med ventrikkelcancer som opereres etter gjennomført adjuvant/neoadjuvant kjemoterapi (konf. Magic-studien), er slik kombinasjonsbehandling etter hvert blitt en realitet for norske pasienter < 75 år med ventrikkelca. Stadium II-IV og god allmenntilstand (ECOG/WHO 0-1). Samtidig åpnes det for palliativ onkologisk behandling.

Det er naturlig at det nå stilles krav til bedre diagnostikk og kartlegging av sykdomsutbredelse ved ventrikkelcancer. I tillegg til endoscopi med biopsi og evt. endoskopisk ultralyd, især ved tidlig-cancere, har konvensjonell CT abdomen vært benyttet i preoperativ utredning. CT-undersøkelse med begrenset oppløselighet og ingen/suboptimal teknologi for utspiling av ventrikkelen, f. eks. med vann (”hydro-CT), kan potensielt forbedres ved innføring av CT gastrografi.

Vi har hos 10 pasienter med ca. ventriculi benyttet CT gastrografi med skanning i to leier, kontrollert CO2-insufflering via ventrikkelsonde og buscopan for dilatasjon av ventrikkelen. Selve skanningen gjennomføres i løpet av få sekunder med utspilt ventrikkel og databearbedelse baseres på rask og høyoppløselig CT-plattformteknologi, etter de samme prinsipper som ved CT colonografi.

Målet med metoden er å tilby mer nøyaktig kartlegging av tumor og samtidig bedret total cancer staging. Teknisk kvalitet og resultat samt terapeutiske implikasjoner vil bli sammenlignet med konvensjonell CT-diagnostikk og sammenholdt med det klinisk bilde og postoperative histologiske funn hos enkeltpasienter. Et interessant funn er metodens bidrag ved utredning av lite differensierte cancere, der evaluering av både veggstivhet(compliance) og veggtykkelse/utbredelse synes å ha diagnostisk betydning.

Vi vil argumentere for at CT gastrografi med slik teknikk kan være et nyttig diagnostisk hjelpemiddel med potensielle fordeler fremfor konvensjonell CT hos pasientgruppen. Den kan danne grunnlag for stadieinndeling ved diagnosetidspunkt, seleksjon til EUS og seleksjon og oppfølging av pasienter til adjuvant/neoadjuvant behandling og evt. palliativ onkologisk eller kirurgisk behandling.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

161

LAPAROSKOPISK GASTREKTOMI OG D2-LYMFADENEKTOMI FOR VENTRIKKELCANCER Schou CF, Hølmebakk T, Jacobsen T, Lunde OC Avdeling for kirurgisk gastroenterologi, Aker universitetssykehus HF Bakgrunn: Gastrektomi og D2-lymfadenektomi er avdelingens standardprosedyre ved kurativ kirurgi for ventrikkelcancer. Siden Aker universitetssykehus fikk regionansvar for overvektskirurgien i 2004, har vi ervervet oss erfaring i anvansert laparoskopisk ventrikkelkirugi og anastomoseteknikk. For å se om denne erfaringen kan komme pasienter med ventrikkelcancer til del har fire pasienter vært operert laparoskopisk seneste år.

Operasjonsteknikk: Videopresentasjon.

Resultater: Alder 78-85 år. ASA II (1 ) III (3). KMI 19-27 kg/m2. Tumorlokalisasjon: distale tredjedel 4. Tumorinfiltrasjon: velavgrenset 3, diffus 1. Total gastrektomi 3, subtotal gastrektomi 1. Operasjonstid 248-387 minutter. Peroperative komplikasjoner: utilsiktet deling av a. colica media. Tilleggsreseksjoner: lever (lyfeknutemetastase omentum minus), colon transversum (sirkulasjonsforstyrrelse). Ingen konvertert.

Postoperative komplikasjoner: bukabscess 1, pneumoni 1, urinveisinfeksjon (1).

Reoperasjon 1 (laparotomi og drenasje). Postoperativ liggetid: 9-43 dager (median 12 dager). Tumorstørrelse 30-65 mm. T-stadium: T2 2, T3 2. Fri margin 20-35 mm.

Eksiderte lymfeknuter per pasient 10-17. Pasienter med positive lymfeknuter 3.

Gastroentrologi

Konklusjon: Laparoskopisk gastrektomi og D2-lymfadenektomi er et vanskelig inngrep. Det kan utføres onkologisk forsvarlig og med akseptabel morbiditet. Hvorvidt det kan eller bør bli rutine må avgjøres på bakgrunn av et større erfaringsmateriale.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LAPAROSCOPISK ADRENALEKTOMI VED METASTATISKE LESJONER I BINYRER. Pavlik Marangos I1), Kazaryan AM1), Vavilova EV1), Rosseland AR2), Røsok BI2), Villanger O2), Carlsen HS2), Pfeffer PF3), Tønnessen TI1), Mathisen Ø2), Edwin B1,2).

1) Intervensjonssenteret, 2) Gastrokirurgisk seksjon 3) Transplanstasjonskirurgisk seksjon, Kirurgisk Klinikk I, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Introduksjon: Laparoskopisk adrenalektomi er allerede etablert som standart teknikk for primære benigne binyretumores. Å fjerne metastatiske lesjoner i binyre er imidlertid omdiskutert. Bruken av laparoskopisk teknikk gjør ikke diskusjonen enklere.

Materiale og Metode: I perioden fra 1997 til 2007 ble 13 pasienter med binyremetaser operert laparoskopisk på Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Syv pasienter hadde metastaser fra coloncancer, 3 pasienter metastaser fra bronkopulmonale tumores (medregnet 1 anaplastisk tumor), 2 pasienter metastaser fra nyrecancer og 1 pasient metastase fra hepatocellulært carsinom. Pasientenes gjennomsnittsalder var 60.9 ± 6.9 år.

Resultater: Median operasjonstid var 104 min (50-170). Median tumor størrelse 7.3cm (1.5-13). Median preparatvekt 80g (14-349). Median blodtap 0 ml (0-300). Hos 12 av 13 pasienter (92.3%) ble det foretatt R0-reseksjon. I ett tilfelle ble det foretatt kombinert laparoskopisk adrenalektomi, distal pankreas reseksjon og splenektomi og i et annet tilfelle kombinert laparoskopisk adrenalektomi og lever reseksjon. Det var èn peroperativ komplikasjon (liten tarmperforasjon som ble suturert umiddelbart), og èn postoperativ komplikasjon (hematom i operasjonsområdet som ble konservativt behandlet). 3 års faktisk overlevelse er 44,4 %. Median overlevelse ratio var 31 (13-65) måneder.

Konklusjon: Laparoskopisk kirurgi for binyremetastaser er en fordelaktig og lovende metode som gir mulighetene til kurativ eller livsforlengende behandling for pasienter som ellers ikke får noe terapeutisk tilbud.

162

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

163

PARTIELL EKSTERN GALLEDIVERSJON FOR INTRAKTABEL KLØE VED FAMILIÆR PROGRESSIV INTRAHEPATISK CHOLESTASE (PFIC) Bjørnland K, Almaas R*, Sanengen T*, Østensen AB*, Emblem R. Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og * Barneklinikken, RikshospitaletRadiumhospitalet.

Bakgrunn: Progressiv familiær intrahepatisk cholestase (PFIC) er en gruppe tilstander hvor barn utvikler alvorlig intrahepatisk cholestase med utvikling av biliær chirrose og kronisk leversvikt, som oftest før de er 10 år. Tilstanden karakteriseres av ikterus, hepatomegali, splenomegali, vekstretardasjon og alvorlig kløe. Ved PFIC 1 og 2 foreligger det forhøyede verdier av bilirubin og gallesyrer uten samtidig økning i gamma-GT. Noen barn utvikler uholdbar kløe. Det er rapportert fra utlandet at partiell ekstern gallediversjon (PEGD) kan gi god symptomlindring og kanskje utsette progresjon av leverfibrose. Utenom PEGD er levertransplantasjon eneste alternativ.

Vi har i løpet av det siste året operert to barn med PFIC 2 som et alternativ til levertransplantasjon og vil presentere metoden og tidlige resultater.

Kirurgisk Teknikk og Pasienter: Kirurgisk Teknikk: Et stilket jejunal graft ( 15-20 cm) interponeres mellom galleblærefundus og huden. Tynntarmen som legges ut på huden, konstrueres som en vanlig ende-tynntarmsstomi og dekkes med en stomipose.

Pasient 1: Jente, 4 år, intraktabel kløe, moderat leverfibrose, preopr. gallesyrer 200 mol/l, PEGD des 06. Postoperativt ca 200 ml galle/dag. Gallesyrer falt til normalt nivå (<5 mol/l ) ila et par dager. Foreløpig ingen kløe og meget god almentilstand. Får tilskudd fordi hun utviklet Vit D mangel ca 4 mnd postopr.

Ukomplisert stomistell.

Pasient 2: Gutt, 6 år, intraktabel kløe, prøvd albumin dialyse (MARS – molecular adsorbents recirculation system) uten effekt, moderat leverfibrose, preopr gallesyrer > 400 mol/l. PEGD juni 07. De første dagene postoperativt falt gallesyrer til 40 mol/l, og kløen forsvant nesten. Deretter steg gallesyrer i plasma til ca 200 mol/l, og kløen er nå nærmest uforandret fra preoperativt. Det kommer ca 250 ml galle/døgn på stomien. Ukomplisert stomistell.

Gastroentrologi

Konklusjon: PEGD er et enkelt kirurgisk inngrep som kan utsette tidspunkt for levertransplantasjon hos noen barn med intraktabel kløe pga PFIC.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

164

EN 24-ÅRS OPPFØLGINGSSTUDIE AV PASIENTER MED ASYMPTOMATISK GALLESTEN VISTE LIGNENDE LANGTIDSRISIKO FOR CHOLECYSTECTOMI SOM I BEFOLKNINGEN GENERELT

Schmidt M, Schleer C*, Glambek I, Hausken T** og Søndenaa K Kirurgisk avdelling og *Avdeling for radiologi, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, og Institutt for kirurgiske fag og **Indremedisin, Universitet i Bergen.

Formål. Vi ønsket å undersøke om asymptomatisk gallesten (GS) over en lang oppfølgingsperiode gir øket risiko for symptomatisk gallestens sykdom (GSS) eller cholecystectomi (C) sett i forhold til befolkningen generelt. Metode. I 1983 ble det ved ultralydundersøkelse (UL) av et tilfeldig utvalg i befolkningen påvist gallesten hos 259 personer (145 kvinner (56%), 114 menn, snittalder 51,4 år). Etter en 24-års periode ble disse undersøkt med UL og klinisk konsultasjon, for å fastslå forekomsten av GSS. Åttini personer ble undersøkt (Gruppe 1 = 49 kvinner, 40 menn), 45 svarte på et spørsmålsskjema via brev eller telefon (Gruppe 2 = 17 kvinner, 28 menn), til sammen 134 personer. De restlerende var enten døde (n=98), nektet oppfølging (n=12) eller ble ikke oppsporet (n=15). Ett tusen og trettito personer (531 kvinner (51,5%), 501 menn, snittalder 44 år) utgjorde en kontrollgruppe. Cholecystectomi og dødelighet ble bekreftet ved sykehusdata og i offentlige registre. Resultater. Cholecystectomi var foretatt hos 27 personer (10,4%) av studiepopulasjonen: i Gruppene 1-2: 9 (6,7%), blant avdøde: 11 (11,2%) og hos resten: 7 (25,9%).

Tjuefem (30,5%) av de gjenværende 82 personene i Gruppe 1 hadde gallesten ved UL. Av disse hadde 11 (44%) hatt abdominalsmerter på et tidspunkt mens 18 (31,6%) av de 57 personene uten gallesten ved UL hadde også hatt abdominalsmerter. I Gruppe 2 hadde 5 (11,6%) hatt abdominalsmerter. I kontrollgruppen hadde 20,3% (209/1032) dødd, sammenlignet med 37,1% (like deler kvinner og menn) i gallestens-gruppen. Konklusjon.

Insidensen av C hos personer med asymptomatisk gallesten var litt annerledes enn i den generelle befolkningen (6,6%) men kan være alders- og kjønns-bestemt. Den økte mortaliteten var ikke forårsaket av GSS. Vi har foreløpig ingen åpenbar forklaring på den sjeldnere forekomstenen av gallesten i 2007 sammenliknet med 1983.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

165

GALLEGANGSSKADER VED KOLECYSTEKTOMI I PERIODEN 2003-2006.

HAR VI NÅ KOMMET NED MOT DET PRE-LAPAROSKOPISKE NIVÅET? O Mjåland1, E Johnson2, IJ Bakken3 1 Gastrokirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand. 2Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 3Seksjon for epidemiologisk forskning, Sintef Helse, Trondheim.

Bakgrunn: Vi har ingen helt sikre tall for gallegangsskader i tiden før introduksjonen av laparoskopisk teknikk. Et tall på 0.2% har imidlertid vært angitt i flere lærebøker. I Norge ble det i perioden 1993-1995 (Landsregisteret for kolecystektomi) registrert en frekvens på 0.8% for laparoskopiske inngrep og 0.7% for åpne inngrep.

Materiale: Fra Sintef-Helse ble det for årene 2003-2005 hentet ut data for alle kolecystektomier med tilleggskode for gallegangsreparasjon. Videre ble alle landets regionsykehus tilskrevet med spørsmål om gallegangsrekonstruksjoner etter kolecystektomi i årene 2003-2006. Kun kirurgiske inngrep, ikke stenting og/eller drenasje ble etterspurt. Vi mottok svar fra alle 8 sykehus.

Resultater: Antall rekonstruksjonskrevende gallegangsskader var 13 i 2003, 16 i 2004, fire i 2005 og ni i 2006. Sju av regionsykehusene utførte i median mellom null og èn rekonstruksjon per år. Kun Rikshospitalet utførte i median mer enn én operasjon per år; ni operasjoner i 2003, 10 i 2004, én i 2005 og fire i 2006. Vi klarte ikke å finne primære rekonstruksjoner ved lokal- eller sentralsykehus i perioden 2003-2005. Imidlertid fant vi henholdsvis to operasjoner med ssutur av gallegang i 2003, fire i 2004 og fire i 2005.

Disse ble utført både ved lokal- olg sentralsykehus. Med et årlig antall kolecystektomier på ca 4 000 er frekvensen av rekonstruksjonskrevende gallegangsskader nå kommet ned mot 0.25%.

Gastroentrologi

Konklusjon: 15 år etter at laparoskopisk teknikk ble hovedmetode ved kolecystektomi i Norge, ser det ut som frekvensen av gallegangsskader etter kolecystektomi har nådd nivået fra den pre-laparoskopiske perioden. Alle rekonstruksjoner synes å foregå ved Regionssykehus.

Kun Rikshospitalet utfører disse rekonstruksjonene i et antall som gir mulighet for å si noe om langtidsresultatene ved denne type kirurgi.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

166

KIRURGISK BEHANDLING AV GALLEBLÆRE CANCER. ULLEVÅLRIKSHOSPITALET MATERIALET. Bjørn Atle Bjørnbeth, Trond Buanes, Knut Jørgen Labori, Bjørn Edwin og Øystein Mathisen Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet.

Galleblærecancer er en uvanlig kreftform. Den registreres som en andel av kreft i galleveier i Kreftregisterets data. Den eksakte forekomst er derfor vanskelig å anslå. I USA angies en insidens på 1.2/100000. Dette kan bety noe over 50 nye tilfeller i Norge per år. Forventet gallebærecancer er kanskje 1 per 100 kolecystektomi. Selv om sykdommen derfor er sjelden vil de fleste gastrokirurger støte på galleblære cancer, ikke minst under kolecystektomi. Vi har følgelig undersøkt det samlete antall pasienter som har blitt operert for galleblærecancer i en femårs periode (2002-2006) ved Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet. I denne perioden ble 45 pasienter henvist. Bare 12 pasienter kunne opereres. 6 kvinner og 6 menn, gjennomsnittlig 62 år (median 64, range?).

Sju av pasientene fikk påvist sin cancer i forbindelse med operasjon for gallestein. I tre tilfeller har man snudd og utredet pasienten videre før endelig inngrep. Fire pasienter er operert som en seanse to operasjon, dvs nytt inngrep etter at galleblæren er fjernet primært.

For alle pasientene er det gjort en R0 reseksjon, dvs fri rand er oppnådd. For tre av pasientene er det ikke utført formell glandelreseksjon i hilus. Histologien viste sju pasienter med affeksjon av hilusglandler, to pasienter uten affeksjon og for tre har vi ikke opplysninger. Tre pasienter hadde på reseksjonstidspunktet leveraffeksjon, hvorav en med metastaser annet sted i lever som ble resesert. En pasient har fått resesert en portmetastase etter tidligere laparoskopi.

Seks av tolv er i live, og har levd fra 9 til 64 mnd, median 22. Det gir femårs overlevelse beregnet på 28% (95% konf intervall 15,5-40,5). Seks er døde og levde fra 2 til 24 mnd, median 12 mnd. Fem av seks som er døde hadde hilusglandelaffeksjon, for en har vi ikke opplysninger.

Budskap: Mistenkes galleblærecanser ved laparoskopi, bør man avslutte inngrepet uten reseksjon. Det er viktig at man ved mistanke om denne diagnosen gjennomfører fullstendig utredning før kirurgisk inngrep blir gjennomført. Pasienter med denne diagnosen, eller hvor diagnosen misstenkes skal ha reseksjon av lever samt hilusglandler (utvidet kolecystektomi).

Ved invasiv vekst og metastasering til glandler er prognosen dårlig.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

167

RISIKO VERSUS KURASJONSPOTENASIALE VED CHOLCANGIOCARCINOM. Trond Buanes*, Erik Trondsen*, Bjørn Atle Bjørnbeth*, Anne Waage*, Knut Jørgen Labori*, Truls Hauge** *Gastrokirurgisk avdeling, **Gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus (UUS) Cholangiocarcinomer i leverhilus kan bare kureres ved radikal kirurgi, og denne behandlingen innebærer større per- og postoperativ risiko enn de fleste andre inngrep ved GI-cancer. Det råder i hovedsak enighet om operabilitetskriteriene (1), og et pasienteksempel som var bedømt som marginalt operabel, gjennomgås.

Casus: Mann, 50 år med sannsynlig Klatzkin-tumor. MRCP viste okklusjon av både høyre og venstre ductus hepaticus, men på høyre side var trolig bare første ordens deling av gallegangen affisert. Portvenens hovedstamme hadde ingen forsnevring av lumen, men mer enn 50 % av omkretsen av karet var omsluttet av tumor. Det forelå ingen atrofi av noen av leverlappene.

Peroperative vurderinger: Tumor infiltrerte hovedstammen av portvenen i et ca 3 cm langt segment, som lot seg ressesere, og R0-reseksjon lot seg gjøre, da gallegangen på høyre side var tumorfri i annen ordens deling. Venstresidig hemihepatectomi, portveneresksjon med ende til ende rekonstruksjon og hepatiocojejunostomi til gallegangsgrenene til høyre lapp, ble gjennomført, uten peroperative problemer. Annen postoperative dag utviklet han en kritisk leversvikt, som viste seg å skyldes trombose i høyre portvenegren. Syntesesvikten førte blant annet til livstruende stigning av INR, som likevel lot seg behandle effektivt med tilførsel av koagulasjonsfaktorer (plasma). Hypertensjonen i portagebetet førte til betydelig ascitesproduksjon, og volumstyringen av sirkulasjonen var krevende i mer enn en uke. Etter et langvarig intensivopphold kom han seg, og ble utskrevet til hjemmet etter fire måneder på sykehus. Han er fullt restituert yrkesmessig, og er residivfri ved 1,5 års kontrollen. Et kort videointervju med pasienten vil også inngå i presentasjonen.

Diskusjon Pasienteksempelet utdyper både risikonivået ved avansert behandling av cholangiocarcinomer i leverhilus, og muligheten for residivfrihet i betydelig tid etter ekstensiv kirurgi. Potensielt kan denne pasienten være kurert. Samlematerialet som publiseres fra Ullevål/Rikshospitalet, illustrerer at antall inngrep av denne typen i Norge er begrenset, og at samarbeid mellom universitetssykehusene er nødvendig.

Gastroentrologi

Litteratur: Jarnagin WR et al: Ann Surg 2001; 234: 507-19

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

168

KIRURGISK BEHANDLING AV CHOLANGIOCARCINOM. ULLEVÅLRIKSHOSPITALET MATERIALET. Bjørn Atle Bjørnbeth, Trond Buanes, Bjørn Edwin, Ivar Gladhaug, Knut Jørgen Labori, Og Øystein Matisen. Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet.

I Kreftregisteret registreres cholangiocarcinom både som levercancer og som cancer i galleblære og galleveier. Det eksakte antall er derfor ukjent, men utgjør sannsynlig ca 120 nye krefttilfeller årlig i Norge. Regionsykehuset i Helse Vest opererte kun 10 pasienter med cholangiocarcinom i en 15-års periode fram til 2005. Vi har derfor sett på antall henviste og opererte pasienter i femårsperioden 2002-2007 samlet for Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus. Videre har vi undersøkt antall komplikasjoner og overlevelse.

Materiale: Samlet ble 108 pasienter henvist. Operasjon ble utført hos 26 pasienter, 9 kvinner og 17 menn. Gjennomsnittsalder på de opererte var 61 år med utstrekning 32 til 76 år. Seks pasienter hadde intrahepatisk canser, og fikk utført leverreseksjon (en RFA). De resterende 20 har fått utført hilusreseksjon i kombinasjon med leverreseksjon og anastomose av galleveier.

Resultater: 15 pasienter er i live, median observasjonstid 18 mnd, utstrekning 3 til 44 mnd. 5 års overlevelse blir 24% (95% konf intervall 19-29). 11 døde, median 8 mnd etter inngrepet, range 1 til 20 mnd. Tre pasienter døde perioperativel (11.5%). Dertil et dødsfall etter tre mnd.

Gruppen har svært høy forekomst av postoperative komplikasjoner (77%). Bare 6 pasienter har ikke hatt komplikasjoner. Postoperativ abscess, infeksjon og/eller sepsis er registrert hos 15 pasienter. Gallelekasje, bilom eller fistel er registrert hos 6. Leversvikt er registrert hos 5 pasienter, hvorav to dør perioperativt. De to siste perioperative dødsfallene skyldes sepsis.

Konklusjon: Nye tilfeller av cholangiocarcinom er lav. Kun ¼ av pasientene som henvises kan opereres. På samme linje som internasjonale studier viser våre data at inngrepet er beheftet med relativt høy mortalitet og komplikasjonsfrekvens. Operativ behandling av cholangiocarcinom tross sammenslåing av data fra våre sykehus, viser at kirurgisk behandling av choangiocarcinom utgjør et ”lav volum kirurgi”. Det bør være grunnlag for å diskutere ytterligere sentralisering for denne pasientgruppen.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

169

PORTVENE-AVSTENGNING FORUT FOR LEVERRESEKSJON

Bakgrunn: Postoperativ leversvikt etter leverreseksjon er en alvorlig komplikasjon med høy mortalitet.

Risikoen for utvikling av postoperativ leversvikt påvirkes av volumet gjenværende leverparenchym. Hos pasienter uten diffus leverparenchympatologi (cirrhose/steatose/fibrose) kan reseksjoner inntil 75% av totale levervolum tolereres, men ved utbredt metastasesykdom kan det bli nødvendig med utvidede reseksjoner utover denne grensen.

Preoperativ selektiv avstengning av portvene-grener til segmenter som senere planlegges resesert, stimulerer til sekundær hypertrofi av leverparenchymet i øvrige segmenter og kan derfor muliggjøre ekstensive levereseksjoner. Segmenter som forventes hypertrofiert, bør være fri for metatstaser forut for portvene-avstengning.

Portvene-avstengningen kan utføres radiologisk i form av portveneembolisering (PVE) eller operativt i form av portveneligatur (PVL).

Post-prosedyre-hypertrofi så vel som kirurgiske og onkologiske resultater presenteres.

Metode Pasientene er prospektivt registrert med CT-veiledet volumetri-målinger før og 5 uker etter PVE/PVL. Samtlige beregninger er utført av samme observatør. PVE er utført angiografisk med perkutan teknikk og embolisering er utført til segment 4-8. PVL er utført ved laparatomi som første steg i en planlagt 2-stegs reseksjon hvor det i første seanse utføres avstengning av høyre vena porta (EndoGIA) og reseksjon av metastaser i venstre leverlapp for deretter i andre seanse å utføre utvidet høyre-sidig hemihepatektomi. Ved journalgjennomgang er perog postoperative data innhentet.

Resultat Fra 2006 er fem pasienter med levermetastaser behandlet med PVE/PVL. Fire pasienter ble behandlet grunnet colorectalcancer-metastaser, mens metastaser fra carcinoid tumor forelå hos en pasient. Tre pasienter er primært behandlet med PVL. Utilstrekkelig hypertrofi etter PVL førte til supplerende PVE hos to av disse, mens en pasient ble direkte resesert etter PVL. To pasienter ble primært behandlet med PVE. Det er ikke observert prosedyrerelaterte komplikasjoner etter portvene-avstengning. Ved radiologiske beregninger (volumetri) økte det absolutte volumet av segment 1,2 og 3 med gjennomsnittlig 101 cm3 (25,5 %) hvilket førte til at den forventede post-reseksjons leverresten økte fra gjennomsnittlig 21% til 29 %. En pasient døde i postoperativ leversvikt etter reseksjonskirurgi og to pasient ble funnet inoperabel ved eksplorasjon etter PVE pga ekstrahepatisk vekst og tumorprogressjon. To pasienter er residivfrie hhv fire og fem måneder etter reseksjonskirurgi.

Konklusjon Potrvene-avstengning førte til klinisk signifikant hypertrofi av forventet post-reseksjons leverrest. Etiologien bak postoperativ leversvikt er multifaktoriell, men PVE/PVL kan minske risikoen for postoperativ leversvikt hos høyrisiko-pasienter og dermed utvide indikasjonen for reseksjonskirurgi.

Gastroentrologi

Waage A*, Kløw N-E**, Bjørnbeth BA*, Labori KJ*, Trondsen E*, Buanes T* *Gastrokirurgisk avdeling, ** Radiologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

170

PORTVENE-EMBOLISERING ØKER MULIGHETEN FOR LEVER-RESEKSJON VED MALIGNE LEVERSVULSTER Røkke O, Dorenberg E *, Hafsahl G*, Gladhaug I, Mathisen Ø Kirurgisk avdeling og Radiologisk avdeling*, Rikshospitalet, 0027 Oslo Bakgrunn: Den eneste mulighet for kurativ behandling av maligne leversvulster er radikal reseksjon. En kontraindikasjon for kirurgi er utilstrekkelig normal restlever etter reseksjonen.

Embolisering av portvenen i den syke side av lever kan indusere tilstrekkelig vekst av den friske del av lever, og gjøre leverreseksjon mulig.

Mål: Undersøke effekt av portvene-embolisering hos pasienter med maligne leversvulster.

Materiale og metode: 18 pasienter med maligne leversvulster ble behandlet med embolisering av høyre portvene ved Rikshospitalet fra oktober 2002 til november 2006. Alle var primært irresektable pga. for liten beregnet rest-lever. Det var 10 menn, 8 kvinner, gjennomsnittsalder 57 år (35-71 år) med metastaser fra colorectal cancer (n=14), metastase fra insulinom i pancreas (n=1), eller cholangiocarcinom (n=3). Alle hadde sykdom i høyre leverlapp (segm. 5,6,7 og 8). Elleve pasienter hadde i tillegg sykdom i deler av segment 4, og to hadde sykdom også i segment 3. Portveneembolisering ble utført med percutan transhepatisk teknikk med injeksjon av lim hos ti pasienter og mikrokuler hos åtte pasienter.

Hos 16 pasienter oppnådde man primær komplett embolisering, mens to pasienter trengte en ny prosedyre.

Resultater: Ved CT-kontroll 41 dager (13-67 dager) etter første portveneembolisering var veksten av beregnet rest-lever 45 % (9-100 %), se tabell.

Beregnet volum av restlever (ml) Beregnet fraksjon av restlever( %)

Før embolisering 293 ml + 74 ml 19 % + 7 %

Etter embolisering 419 ml + 100 ml 27 % + 8 %

p p = 0,000 p = 0,000

Hos ti pasienter (56 %) kunne man nå gjennomføre leverreseksjon uten mortalitet, seks med fri reseksjonsrand. I tabellen under vises resultatene etter en observasjonstid fra påviste levermetastaser på 27 mndr. (5 – 60 mndr). Av de som lever med recidiv er èn pasient under utredning mhp levertransplantasjon og èn mhp. lungereseksjon.

Leverreseksjon Ikke recisert Sum

Ingen recidiv 2 1 (Lever-Tx) 3

Recidiv 3 3 6

Død 5 4 9

Sum 10 8 18

Konklusjon: Portveneembolisering fører til en betydelig økning av levervolum i ikkeembolisert lever. Teknikken kan benyttes før leverreseksjoner der reseksjon medfører for liten normal rest-lever. I vårt materiale kunne litt over havparten av primært irresektable svulster reciseres etter portveneembolisering. Hos over halvparten av disse var reseksjonen radikal, og to av de seks med radikal reseksjon lever nå over 3.5 år etter reseksjon uten påvist cancer.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

171

LAPAROSKOPISK LEVER RESEKSJON: 9 ÅRS ERFARING Kazaryan AM, Pavlik Marangos I, Mala T, Rosseland AR, Røsok B, Villanger O, Hellander R, Bergan A, Gladhaug I, Tønnessen TI, Giercksky KE, Mathisen Ø, Edwin B. Intervensjonssenteret / Kirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Kirurgisk avdeling, Aker universitets sykehus HF, 0514, Oslo Introduksjon: Laparoskopisk lever kirurgi ble introdusert i midten av 1990-tallet. Det er en stabil tendens til at denne vil erstatte tradisjonell åpen kirurgi i stor grad. Tidlig resultater viser klare fordeler relatert til den laparoskopiske kirurgins minimal invasive egenskaper. De onkologiske resultater vil dog være den endelige faktoren som vil avgjøre hvilken applikasjon som skal brukes for ondartete leverlesjoner.

Materiale og Metode: Fra august 1998 til juli 2007, ble 114 pasienter operert med laparoskopisk leverreseksjon på Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. 97 av 114 pasienter ble opererte for ondartete og 17 for benigne lever lesjoner, 9 pasienter hadde laparoskopisk rereseksjon og totalt ble 123 prosedyrer utført. Majoriteten av pasientene representerte kolorektale metastaser (92 av 114). 81 % av pasientene hadde tidligere laparotomi og 29 % tidligere leverkirurgi via laparotomi. Median alder, 62 (28-82) år. Median ASA score, 2 (1-4).

Konklusjon: Laparoskopisk lever reseksjon er mulig, trygg og effektiv. Onkologiske resultater er sammenlignbare med tradisjonell åpen lever reseksjon. Vi tror at fremtiden vil vise at minimum 70-80 % av all leverkirurgi vil bli gjort laparoskopiskt.

Gastroentrologi

Resultater: 4 pasienter ble konvertert til åpen reseksjon (1 p.g.a. blødning, 3 p.g.a. abdominal adherenser), ved 1 pasient ble planlagt reseksjon endret til radiofrekvens ablasjon. I 14 tilfeller ble flere laparoskopiske reseksjoner utført. 136 laparoskopiske leverreseksjoner ble utført totalt. Blant dem var anatomisk reseksjon utført i 34 og non-anatomisk i 102 tilfeller.

Anatomisk reseksjoner omfatter 2 formell høyre hemihepatektomier en formell venstre hemihepatektomi og 31 venstre lobektomier (segmenter 2 og 3). De resterende 103 reseksjonene var lokale reseksjoner av et eller flere segmenter. Disse ble utført fra alle leverens segmenter Median operasjonstid var 176 (80-334) min. Median tumorstørrelse, 3,0 (0,8-15) cm. Median vekt av resekert parenchym var 105 (11-616) g. Tumorvev ble funnet i reseksjonsrender i 4,7% av de ondartete lesjonene. Median blodtap var 400 (<100-5000) ml.

Det var 5 intraoperative komplikasjoner og 7 postoperative komplikasjoner. Ingen peroperative dødelighet. Pasientens behov av opioider var median 1 (0-11) dag. Den mediane postoperative liggetiden var 3 (1-14) dager. Median oppfølging er 20 (1-104) måneder. 5 års faktisk overlevelse for pasienter som ble operert p.g.a. ondartet lever lesjoner var 38,1%.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FORMELLE LAPAROSKOPISKE LEVERRESEKSJONER VED KOLOREKTALE METASTASER EKSEMPLIFISERT MED LAPAROSKOPISK HØYRESISDIG HEMIHEPATEKTOMI - EN VIDEOPRESENTASJON Røsok BI1), Rosseland AR1), Helander R1), Villanger O1), Bergan A1), Giercksky KE1), Røkke O3), Mathisen O1) og Edwin B1,2) 1) Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk I og 2) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet. 3) Akershus Universitetssykehus.

Introduksjon: Intervensjonssenteret og Gastrokirurgisk seksjon på Rikshospitalet har snart 10 års erfaring med laparoskopiske reseksjoner av kolorektale levermetastaser. I tillegg til lokale, non-anatomiske reseksjoner er det foretatt 31 laterale venstrereseksjoner (segment II/III).

Det har vært stillet spørsmål om det er mulig å foreta større formelle hemihepatektomier med laparoskopisk teknikk med onkologisk likeverdig resultat. Vi har siste året foretatt 3 formelle leverreseksjoner, hvorav 2 høyresidige hemihepatektomier for kolorektale metastaser.

Materiale og metode: Vi presenterer her en operasjonsvideo av vår første laparoskopiske formelle høyresidige hemihepatektomi hos en 82 år gammel kvinne med en metastase fra colorectal cancer sentralt i høyre leverlapp. Det ble benyttet i alt 6 troakarer og preparatet ble fjernet via en 6 cm lang infraumbilikal forlengelse av navletroakar-insisjonen. Tekniske detaljer og operasjonsmetode vil bli presentert.

Pasienten ble overflyttet lokalsykehus etter 5 dager og har vært residivfri ved senere kontroller. Vi har senere operert ytterligere en pasient med tilsvarende metode. Median operasjonstid for disse inngrep har vært 370 minutter med median blødning 350 ml.

Konklusjon: Formelle hemihepatektomier er mulig å gjennomføre med laparoskopisk teknikk etter onkologiske prinsipper. Vi har oppnådd frie reseksjonsrender, har hatt minimalt med blødning og har en akseptabel operasjonstid. Laparoskopiske formell leverreseksjoner bør vurderes hos utvalgte pasienter med levermetastaser.

172

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

173

LAPAROSKOPISK SEGMENT II/III- LEVERRESEKSJONER- 12 ÅRS ERFARING - NYE ANVENDELSESOMRÅDER? Villanger O, Røsok BI, Rosseland AR, Kazaryan AM, Pavlik Marangos I, Bergan A, Giercksky KE, Mathisen Ø, Fosse E og Edwin B. Kirurgisk klinikk, Gastrokirurgisk avdeling og Intervensjonssenteret, Rikshospitalet.

Bakgrunn: Laparoskopisk teknikk egner seg godt til venstresidig lobectomi (segment II/III) og har vært vår foretrukne prosedyre ved dette inngrepet siden 1998. Laparoskopisk reseksjon som metode synes sikker og med mange klare fordeler for pasienten relatert til dens minimalinvasive egenskaper. I seinere tid har holdningen til behandlingen av levermetastaser blitt mer aggressiv. Laparoskopisk teknikk gir sannsynligvis mindre adheransedannelse, slik at rereseksjoner vil være enklere etter laparoskopisk teknikk. Videre har vi vært interessert i laparoskopisk venstresidig lobectomi med tanke på utredning av living donor leverprotokoll.

Vi har nå operert 34 pasienter og vil fremlegge våre erfaringer og resultater.

Materiale: Fra august 1998 til august 2007 er 34 pasienter operert med venstresidig lobectomi (segment II/III reseksjoner). Median alder var 60 år (aldersvariasjon 23-82 år), ASA score var median 2 (1-3). Indikasjonen for reseksjon var colorektale levermetastaser (25), levercyste (2), hemangiom (2), neuroendokrine metastaser (1), hepatocellulært carcinom (3) og fokal nodulær hyperplasi (1). Kun to av pasientene hadde tidligere fått utført leverreseksjon.

Konklusjon:. Laparoskopisk venstresidige lobectomi er onkologisk likeverdig med åpen reseksjon når det gjelder frie reseksjonsrender. Prosedyren har de samme fordeler som miniinvasiv kirurgi for øvrig. Laparoskopisk reseksjon er trygg og effektiv og våre erfaringer tilsier at dette inngrepet også kan være egnet til organhøsting hos living donor av del-lever.

Gastroentrologi

Resultater: Leverreseksjonen ble gjennomført ved bruk av Cusa, Ligasure og ultralydkniv til deling av levervev. Preparatene ble fjernet gjennom en forlengelse av ett av portsnittene.

Median operasjonstid var 180 (106-357) minutter og peroperativ blødning var median 300 (0-3300) ml. Peroperative komplikasjoner oppstod kun hos en pasient i form av blødning fra oment. Ingen pasienter ble konvertert til åpen kirurgi. Reseksjonsranden var fri ved alle reseksjonene. Preparatdiameter var median 13 (3.5-18.5) cm og reseksjonsvekt var median 190 (6-625) g. Postoperative komplikasjoner oppstod hos tre pasienter i form av atelektase (1), pneumoni (1) og urinretensjon (1). Antall postoperative døgn med behov for opioider var median 1 (0-4) døgn og median postoperativ liggetid var 3 (1-10) dager. Seks pasienter ble utskrevet til lokalsykehus, de resterende reiste hjem. Median oppfølgingstid er 26 (198) måneder. Det er ikke registrert portmetastaser hos noen av pasientene under oppfølging.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

174

LEVERRESEKSJON SOM BEHANDLING AV HEPATOCELLULÆRT CARCINOM. ULLEVÅL – RIKSHOSPITALET MATERIALET. Øystein Mathisen, Trond Buanes, Bjørn Edwin, Ivar Gladhaug, Knut Jørgen Labori og Bjørn Atle Bjørnbeth. Gastrokirurgisk avdeling Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus, Oslo.

Bakgrunn: Hepatocellulær carcinom er ennå en relativ sjelden sykdom i Norge. Sykdommen oppdages ofte i langt fremskreden fase og få pasienter kan radikal opereres. Hensikten med studien er å få nærmere viten om hvordan prognosen er for denne pasientgruppen. Hvert leverkirurgisk senter i Norge har derfor begrenset erfaring med sykdommen. De gastrokirurgiske miljøene ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet presenterer derfor et felles materiale.

Materiale og Metode: Fra 2002-2006 ble 93 pasienter vurdert for kirurgisk behandling. Totalt 26 pasienter (14 menn og 12 kvinner, median alder 69 år, range 17-82 år) fikk utført leverreseksjon. Annen malign sykdom var tidligere påvist hos 5 pasienter. Levercirrhose var tilstede hos 4, 2 hadde hepatitt og en PBC, en porfyri og en hemokromatose. Det ble utført 8 formelle reseksjoner, dertil to utvidete, 5 segment 2-3 reseksjoner, 10 lokale reseksjoner og en RF. En pasient fikk ”downstaged” tumor med radiokjemoterapi.

Resultater: Alle reseksjoner var R0-reseksjoner. Median tumor størrelse var 7 cm, range 2-20 cm, hvorav 7 var over 10 cm. Karinfiltrasjon ble påvist hos 4 pasienter, glandler hos 2 og innvekst i galleveier en pasient. Komplikasjoner utgjorde to med abscess, to gallelekkasjer, en forbigående leversvikt, ingen mortalitet. Residiv hos to pasient ble først behandlet med rereseksjon og deretter med levertransplantasjon hos en pasient . En pasient fikk samtidig fjernet tumor trombe fra høyre levervene inn i v. cava inf. Videre ble det senere fjernet en metastase til venstre binyre og pasienten fikk også strålebehandling for lungemetastaser. Primær operasjonen ble utført i januar 2002 og pasienten er fremdeles i live. Totalt er 9 pasienter døde (35% ).

Kalkulert langtidsoverlevelse er 57% (Kaplan-Meier).

Konklusjon: Pasienter med hepatocellulært carcinom har ofte alvorlige ledsagende sykdommer. Diagnosen stilles vanligvis langt uti forløpet og under 1/3 av pasientene kan tilbyes operasjon. Hepatocellulært carcinom behandlet med leverreseksjon ved våre sykehus viser langtidsoverlevelse på linje med internasjonale data. Reseksjonen må innebære fjernelse av alt makroskopisk synlig tumor vev (R0). Studien viser også at pasienter med ekstrahepatisk vekst kan få langtidsoverlevelse etter metastase-kirurgi.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

175

AUTOTRANSPLANTASJON AV LEVER Line PD, Foss A, Mathisen Ø* Seksjon for Transplantasjonskirurgi og *Gastroenterologisk Kirurgi, Kirurgisk Klinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Sognsvannsveien 20, 0027 Oslo

Gastroentrologi

Ved primære eller sekundære svulster i leveren er det reseksjon som i første rekke kan være potensiellt kurativ behandling. Andelen levertumores som behandles kirurgisk er stigende internasjonalt og i Norge. De begrensende faktorer for denne type leverkirurgi er tumor volum og anatomisk beliggenhet i forhold til galleveier og leverens vaskulære strukturer, samt gjenværende levervevs mengde og kvalitet etter reseksjon..En liten gruppe pasienter som er teknisk inoperable etter vanlige kriterier kan opereres ved å bruke transplantasjonsteknikker med mulighet for organpreservasjon over mange timer og komplekse vaskulære rekonstruksjoner.

Vi har siden 2001 utført 5 autotransplantasjoner med ex-situ reseksjon av lever på 3 menn og 2 kvinner i alderen 30 til 67 år. Alle pasientene var bedømt inoperable med konvensjonelle kirurgiske teknikker. Tre pasienter ble operert for malign lidelse. To kvinner med benign histologi, hadde tumores som var i ferd med å klemme av levervenene. Alle inngrepene ble foretatt med ekstrakorporal veno-venøs bypass. Rekonstruksjon av et eller flere kar med varierende graftmateriale var nødvendig hos alle. To pasienter måtte reopereres for henholdsvis blødning og venøs stenose. Den ene av disse pasientene måtte senere allotransplanteres på grunn av infeksjon i syntetisk kargraft og dårlig leverfunksjon. En leverarterie stenose har krevd blokking, og en pasient fikk postoperativ lungeemboli. Alle pasientene er i live postoperativt, med likt eller bedret funksjonsnivå sammenlignet med før operasjonen. Pasientene med malign tumor var ved siste kontroll (6 år, 10 mnd og 3 mnd) uten tegn på residiv.

Autotransplantasjon av lever er teknisk gjennomførbart, men inngrepets omfang og kompleksitet disponerer for høy perioperativ komplikasjonsrisiko. Hos nøye selekterte pasienter, uten signifikant komorbiditet, kan hepatektomi, ex-situ reseksjon og autotransplantasjon av leveren gi betydelig terapeutisk gevinst.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

176

PASIENTER RESESERT FOR COLORECTALE LEVERMETASTASER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN JULI 2002 TIL JULI 2007.

Bjørn Atle Bjørnbeth, Anne Waage, Knut Jørgen Labori, Erik Trondsen, Morten Ræder og Trond Buanes. Ullevål Universitetssykehus.

Vi har de siste to årene opplevd en betydelig økning i pasienter som skal opereres for colorectale levermetastaser.I dette materialet er derfor 31 av pasientene behandlet innenfor de første 2,5 år, mens 91 er behandlet i siste halvdel av perioden.

Materiale: De siste fem år har vi resesert 122 pasienter, 65 kvinner og 57 menn.

Gjennomsnittsalder 63 år med utstrekning 28 til 82 år. 16 pasienter ble laparotomert men funnet innoperable. Hovedårsak til inoperabilitet var ekstrahepatiske metastasering. Det gir en rate på 11,5%.

Resultater: Per juli 2007 lever 103 pasienter, i gjennomsnitt har de levd i 17 mnd, utstrekning er 2 til 60. 19 pasienter er døde, og det gjorde de i gjennomsnitt 20 mnd etter operasjon med utstrekning 1 til 42 mnd. Her er det med tre perioperative dødsfall, et pga leversvikt, et pga sepsis og et pga hjertesvikt. Vi har ingen systematisk komplikasjonsregistrering, men ut fra journalnotater har i tillegg til de tre perioperativt døde ytterligere 35 pasienter hatt behandlingskrevende komplikasjoner. Sårinfeksjon/abscesser er registrert hos 20 pasienter. Pleuravæske som har vært tappet hos 15 pasienter. Gallelekkasje er registrert i 13 tilfeller.

Konklusjon: Materialet viser at leverkirurgi er livsforlengende behandling for denne pasientgruppen. Vi har perioperativ mortalitet og komplikasjonsrate sammenlignbar med andre publiserte materialer.. Antall pasienter som skal reseseres har øket betydelig de siste to årene.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

177

KIRURGISK BEHANDLING AV LEVERMETASTASERESIDIV FRA COLORECTALCANCER HOS TIDLIGERE RESESERTE PASIENTER Waage A , Bjørnbeth BA, Labori KJ, Trondsen E, Buanes T Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus

Gastroentrologi

Bakgrunn Kirurgi ved levermetastaser fra colorectal cancer utføres i kurativ hensikt. Til tross for dette, vil det hos et stort antall pasienter oppstå residiv tumor, hvorav ca 1/3 i form av isolerte levermetastaseresidiv. Større materialer viser ingen signifikant kortere overlevelse hos pasienter som får utført gjentatte leverreseksjoner, sammenlignet med pasienter hvor det kun er utført en reseksjon.

Materiale/metode Pasienter som i perioden 01.01.03-01.07.07 er behandlet ved UUS pga colorectale levermetastaser og som er registrert med to eller flere kirurgiske intervensjoner, er identifisert og retrospektivt analysert ved hjelp av journal-gjennomgang.

Resultater Av totalt 122 pasienter har 13 gjennomgått gjentatte kirurgiske intervensjoner (reseksjon/ablasjon) av metastaser oppstått i forløpet etter den primære leverreseksjonen.

Disse 13 pasientene har til sammen fått utført 30 kirurgiske inngrep. Ytterligere tre pasienter er eksplorert for planlagt re-reseksjon, men funnet inoperable. Re-reseksjon pga nyoppstått metastase i gjenværende leverparenchym er utført hos 6 pasienter, mens det hos 7 er utført kombinerte prosedyrer i form av re-reseksjoner og/eller RF-behandling. Median observasjonstid etter den primære leverreseksjonen er 31 måneder.

9 pasienter er residivfrie, en pasient er død 26 måneder etter første leverreseksjon mens tre pasienter lever med residiv. 4 av13 pasienter ble behandlet med adjuvant cytostatika før rereseksjon.

Konklusjon Kirurgisk behandling bør vurderes hos enhver pasient med residiv av colorectale levermestastaser da også re-reseksjoner kan utføres i kurativ hensikt.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LAPAROSKOPISK PANCREASKIRURGI VED RIKSHOSPITALET. -ET 10 ÅRS-MATERIALE. Røsok BI1), Rosseland AR1), Buanes T3), Trondsen E3), Villanger O1), Pomianowska E1), Mala T4), Bergan A1), Giercksky KE1), Mathisen Ø1), Fosse E2) og Edwin B1,2) 1) Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk I og 2) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet. 3) Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 4) Kirurgisk avdeling Aker Universitetssykehus.

Introduksjon: Laparoskopiske inngrep på pancreas er fremdeles forbeholdt avdelinger med kombinasjonen av særskilt kompetanse i avansert laparoskopi og pancreaskirurgi.

Intervensjonsenterert/ Gastrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet er blant de sykehusavdelinger i verden med størst erfaring innen denne type kirurgi.

Materiale: I perioden 1997-2007 har vi foretatt 127 laparoskopiske inngrep på pancreas enten på Rikshospitalet eller med ambulerende Kirurg til andre sykehus (n=5).

Reseksjoner er foretatt i 112 tilfeller mens det ved 3 tilfeller ble utført avlastende inngrep på pancreasgangen. Kun 12 av inngrepene var rene eksplorasjonsinngrep med fridissksjon av kjertelvev og karstrukturer samt biopsering av intra- eller peripancreatiske lesjoner.

Det hyppigst forekommende reseksjonsinngrepet har vært distale (cauda-) reseksjoner (n=93) hvorav de fleste har vært en-bloc reseksjoner med ledsagende splenektomi (n=55). I tillegg er det utført 12 enukleasjoner, tre utvidede distale reseksjoner med corpus/cauda-reseksjoner/subtotale pancreatectomier, en Whipples prosedyre, en reseksjon av intrapancreatisk duodenaldivertikkel, en reseksjon av malign IPMN i ektopisk pancreasvev samt en reseksjon av metastase fra lungecancer på bakre bukvegg med en-bloc reseksjon av distale pancreas, binyre og milt.

Resulater: I 40 tilfellene er det foretatt reseksjon av nevroendokrine tumores (NET).

De hyppigst forekommende NET (n=15) har vært insulinomer. I tillegg er det foretatt reseksjon av 11 endokrine carcinomer/carcinoide svulster, 9 høyt differensierte endokrine/”non-functioning” tumores, 2 gastrinomer, 2 glucagonomer og 1 VIP-om.

Tretti-syv av inngrepene er foretatt ved histologisk verifisert malign/premalign sykdom, hvorav 14 adenocarcinomer, åtte andre carcinomer (hvorav 2 metastaser), seks mucinøse adenomer, tre IPMN-lesjoner, tre Frantz tumores, to GIST tumores og ett Schwannom. I 47 tilfeller er det foretatt inngrep på benigne prosesser hvorav cystiske (non-mucinøse) adenomer utgjør den største gruppen (n=22).

Konverteringsraten er lav, med kun 9 konverteringer (7.1%), inkludert konvertering til hånd-assistert prosedyre. Hyppiste komplikasjon er pancreasfistel/ væskeansamlinger ved reseksjonsflaten (14 erkjente tilfeller ved 112 reseksjoner =12%). Alle lekkasjer etter distale reseksjoner er konservativt behandlet med dren eller ekspektans. Generelt er liggetiden kort med hjemreise etter få dager.

Konklusjon: Laparoskopisk pancreaskirurgi er etter 10 år fremdeles en virksomhet som i Norge stort sett kun utføres på Rikshospitalet. Betydelig erfaring med avansert laparoskopi og pancreaskirurgi er påkrevet. Metoden særlig egnet for reseksjon av lesjoner (maligne så vel som benigne) i distale pancreas.

178

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

179

LAPAROSKOPISK WHIPPLES OPERASJON. VIDEOKASUISTIKK Helander R *, Rosseland A *, Røsok BI *, Mathisen Ø *, Røkke O *** ,Edwin B ** * Gastrokirurgisk seksjon/Rikshospitalet ** Intervensjonssenteret/Rikshospitalet *** Gastrokirurgisk avdeling/AHUS Laparoskopisk Whipples operasjon er lite beskrevet i litteraturen. Vi presenterer her en videokasuistikk av en 53 år gammel mann med histologisk verifisert adenocarcinom i papilla Vateri. Han har også en hepatitt B. Preoperativ leverbiopsi viste ikke cirrhose.

All disseksjon,frilegging og deling av strukturer ble gjennomført laparoskopisk.

Pankreas ble anastomosert laparoskopisk til ventrikkel. Galle og ventrikkel anastomosene ble anlagt via et 6 cm langt laparotomisnitt subcostalt ved hjelp av Mini Acces ring.

Peroperativt ble inngrepet komplisert av at høyre leverarterie avgikk fra a.mesenterica superior og dermed medførte en tidkrevende disseksjon.

4.postoperative utviklet han en pneumoni. 11.postoperative dag tilkom et mindre Hb fall, hvor gastroskopi påviste en sannsynlig blødning fra pankreasanastomosen. Ikke behov for sklerosering.

Det tilkom også stigning i leverprøver, spesielt GT og ALP. CT lever ga initialt mistanke om trombosering av leverarterien men dette ble avkreftet med UL Doppler.

Ved senere kontroller har leverprøvene normalisert seg.

Gastroentrologi

Videogjennomgang av operativ teknikk.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

180

PORTVENERESEKSJON VED BEHANDLING AV PANCREASCANCER Trond Buanes*, Erik Trondsen*, Bjørn Atle Bjørnbeth*, Anne Waage*, Knut Jørgen Labori*, Truls Hauge** *Gastrokirurgisk avdeling, **Gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus (UUS) Kirurgi er fremdeles eneste kurasjonsmulighet for pasienter med pancreascancer, og operabilitetskriteriene er derfor viktige. Infiltrasjon av portvenen har vært sett på som et sikkert tegn på at svulsten er inkurabel – også kirurgisk. Men rapporter om langtidsoverlevelse etter pancreaskirurgi, omfattende portvenereseksjon, foreligger fra et økende antall sentre (1, 2). Derfor er det aktuelt å vurdere endring av pasientutvelgelsen. Fra og med 2004 er denne endringsprosessen påbegynt ved UUS, og vi har analysert noen av de tidlige konsekvensene.

Materiale og metode: Angiografisk kartlegging av svulstens relasjon til vena og arteria mesenterica superior, samt arterielle truncusgrener har fulgt samme radiologiske protokoll som tidligere, men pasienter med lenger anleggsflate og/eller mer omfattende ”encasement” av venen, har blitt anbefalt laparotomi. Full angiografisk okklusjon av portvenen med kollateralutvikling er foreløpig fastholdt som et inoperabilitetstegn. Ved peroperativ påvising av infiltrasjon av venen, er også holdningen endret, slik at reseksjon av veneveggen gjøres, hvis R0 reseksjon derved antas oppnåelig. Før 2004 unnlot man å fjerne så lokalavanserte svulster.

Resultater Totalt 151 pancreasreseksjoner er gjort hos til sammen 172 laparotomerte pasienter, hvorav den peroperative disseksjon har vært så omfattende at mesenterialkar har måttet sutureres og/eller deler av veneveggen fjernes hos 15 (10%). Disse ville tidligere blitt rubrisert som irresektable. Denne pasientgruppen har ikke hatt komplikasjoner som kan knyttes til den omfattende disseksjonen. Langtidsoverlevelse kan ikke vurderes enda (maksimal oppfølgingstid på 3,5 år), men svært kort overlevelse (3-4 måneder) er observert hos flere av disse 15.

Diskusjon Utvidelse av operasjonsindikasjonen vil trolig medføre noen flere langtidsoverlevere, og noen flere tidlige residiv. Longitudinell livskvalitetsmåling hos hele pasientgruppen bør derfor gjøres, slik at kvalitetsjustert levetid etter kirurgisk behandling kan evalueres.

Konklusjon Hvilke pasienter med lokalavansert pancreascancer som skal velges ut til portvenereseksjon er uavklart foreløpig.

Litteratur 1. Carriere N et al. World J Surg 2006; 30: 1526-35.

2. Weitz J et al Journ Am Coll Surg 2007; 204: 712-16

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

181

KIRURGISK BEHANDLING AV NEKROTISERENDE PANCREATITT KAN FORBEDRES Fretland ÅA, Trondsen E, Bjørnbet BA, Waage A, Labori KJ, Hauge T, Skattum J, Groven J, Buanes T Kirurgisk avdeling, Hamar sykehus (arbeidet utgår fra Gastrokirurgisk avd, Ullevål) Pasienter som utvikler infiserte nekroser ved akutt pankreatitt har en mortalitet på 20-30% og er ofte svært ressurskrevende. Behandlingen er ofte resultat av lokale tradisjoner enn evidensbasert medisin. Vi har gått gjennom et materiale fra Ullevål og sett på pasienter som har blitt operert for infiserte nekroser de siste 5 år. Svært omfattende kirurgi har ofte vært nødvendig, noe som kan tyde på at timingen av kirurgisk intervensjon ikke er optimal.

Radiologisk intervensjon samt laparoskopi er relativt nye behandlingsmodaliteter, og en ny biokjemisk markør har også vist seg lovende. Derfor ønsker vi å starte en prospektiv registrering av pasienter med antatt alvorlig pankreatitt etter en ny protokoll som inkluderer systematisk finnålsbakteriologi, radiologisk drenasje, bruk av den nye prognostiske markøren procalcitonin, samt laparoskopisk staging og nekrosektomi. Begrunnelsen er blant annet pasientmaterialet fra Ullevål.

Materiale/metode: Indikasjonen for kirurgisk behandling har vært intervensjon på infiserte nekroser eller klinisk sepsis. Fra 2002 til 2007 er til sammen 9 pasienter, median alder 53, range 32-73 år, laparotomert med taksnitt. Seks var menn, tre kvinner. Hvis mulig, sanerte man alle nekroser ved første laparotomi, fremfor å planlegge gjentatte inngrep.

Diskusjon: Den omfattende og potensielt mutilerende kirurgien som er utført, har trolig bidratt til at noen pasienter, som holdt på å dø av sepsis, overlevde, og det var ingen livstruende blødninger peroperativt. Men hyppig forekomst av sirkulatoriske forandringer i colon oppfattes som et tegn på at intervensjonstidspunktet er senere i forløpet enn ønskelig, selv om det råder enighet internasjonalt om at ”sen kirurgi” er å foretrekke. En bedre monitorering av sykdomsforløpet er sterkt ønskelig, hvilket best kan gjennomføres i en prospektiv forskningsprotokoll, fokusert på prognostikk.

Gastroentrologi

Resultater: Det er utført seks distale reseksjoner av pancreas, pluss en total pancreatectomi.

Deler av colon var nekrotisk hos 7 av disse, og det ble derfor gjort 7 subtotale colectomier med anleggelse av endeileostomi. Hos en av disse bestod pancreasaffeksjonen kun av en begrenset nekrose, som ble fjernet lokalt uten ytterligere pancreasreseksjon. Mortaliteten innenfor 30 dager var kun en pasient, men i løpet av sykehusoppholdet døde totalt 3 av 9 (33%), og en av de overlevende var inneliggende på sykehuset i 11 måneder. Hun er likevel fullt restituert, uten sequele, og hennes ileostomi er anastomosert til rectum med godt resultat.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

MINIMALINVASIVE METODER FOR NEKROSEKTOMI VED AKUTT ALVORLIG PANKREATITT – BELYST VED EN KASUISTIKK Sandvik O, Søreide JA, Eiriksson K, Soosaipillai B, Nedrebø B, Glomsaker T Kirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus, Pb 8100, 4068 Stavanger Innledning Akutt alvorlig pankreatitt er en tilstand med høy morbiditet og mortalitet. Den kirurgiske tilnærmingen har endret seg de siste årene i retning av minst mulig invasive metoder for nekrosektomi så sent som mulig i forløpet. Vi vil gi en kort oversikt over tilgjengelige minimalinvasive (perkutane og endoskopiske) metoder for nekrosektomi ved nekrotiserende pankreatitt og presentere en kasuistikk.

Kasuistikk 56 år gammel tidligere stort sett frisk mann som ble innlagt med akutt alvorlig pankreatitt i mai 2006. Han ble intensivbehandlet og etter hvert operert med perkutan nekrosektomi i flere seanser. Resultatene av denne behandlingen presenteres.

Konklusjon Valg av kirurgisk teknikk for nekrosektomi og senere postoperativ behandling avhenger av individuelle faktorer og lokal ekspertise. Vi vil fortsatt gjøre bruk av endoskopisk nekrosektomi hos utvalgte pasienter med nekrotiserende pankreatitt.

182

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

183

ENDOSKOPISK FJERNING AV FREMMEDLEGEME I PANCREASGANGEN Truls Hauge*, Idar Lygren*, Magne Brekke**, Knut J Labori*** og Trond Buanes*** Gastromedisinsk*, Hjerte-karrdiologisk** og Gastrokirurgisk*** avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: 55 år gammel tidligere alkoholmisbruker med residiverende pancreatitter.

Henvist UUS januar 2007 grunnet en infisert pancreascyste med kommunikasjon til pancreasgangen, drenert perkutant. ERCP viste dilaterte galleveier samt strikturdannelse proximalt i pancreasgangen. Ingen sikker kontrastlekkasje. Innlagt en 7F, 7 cm lang rett stent i pancreasgangen forbi strikturen, en 10F 5 cm lang koledochusstent grunnet gallestase.

Fjernet gallestent etter 2 måneder, byttet pancreasstent samtidig. Ved denne prosedyren skled metalltuppen av kanyleringskateteret og ble liggende i pancreasgangen. Pas fikk imidlertid lagt inn ny pancreasstent.

Problemstilling: La metalltuppen ligge i pancreasgangen, eller forsøke å fjerne denne, i så fall hvordan? Man valgte det siste ved stentfjerning etter ytterligere to måneder.

Metode: Pancreasstenten ble fjernet med en tang, en rett Hydra guidewire lagt inn i pancreasgangen. Forsøksvis ekstraksjon av fremmedlegeme med ballong og liten Dormia kurv uten hell. Anvendte så en ”angioslynge” av type ”mini EN snare” 4-8mm slyngediameter (Hatch Medical, PBN Medical A/S, Denmark). Denne ble introdusert parallelt med en standard Hydra guidewire (0,035). Metallringen ble fattet og ekstrahert uten problemer. Bilder vil bli vist.

Gastroentrologi

Diskusjon: At metallringen faller av kanyleringskateteret og blir liggende i pancreasgangen er en svært sjelden komplikasjon. Vi mente at ringen om mulig skulle fjernes, fortrinnsvis endoskopisk. Vårt tilleggsutstyr til pancreasendoskopi gjorde dette ikke mulig. På angiolab fant vi sammen med radiolog en slynge som var bedre egnet til ekstraksjon fra en såpass liten gang som pancreasgangen.

Ved såpass spesielle problemer som i dette tilfelle, kan et multidisiplinært samarbeide om type prosedyre og utstyr være svært nyttig

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

184

INFISERT PANCREASCYSTE DRENERT MED ENDOSKOPISK ULTRALYD Truls Hauge*, Kim V Ånonsen*, Anders Drolsum**, Erik Trondsen***. Knut J Labori***, Anne Waage*** og Trond Buanes*** Gastromedisinsk*, Sentralradiologisk** og Gastrokirurgisk*** avdeling Ullevål universitetssykehus.

Bakgrunn: En 48 år gammel tidligere frisk kvinne fikk medio desember 2006 en alvorlig pancreatitt som bl.a. medførte respiratorbehandling. Hun kom seg etter et lengre sykehusopphold, men utviklet så symptomer på ventrikkelretensjon samt smerter og påfølgende vekttap. Spesielt hadde hun kvalme og smerter etter matinntak. CT viste en 12x5x6 cm stor cyste i tilslutning til pancreas, både med tyntflytende og mer organisert innehold, oppfattet som en mulig infisert cyste som forårsaket passasjeproblemer. Det var klar indikasjon for drenasje.

Ingen sikker kommunikasjon mellom cysten og pancreasgangen.

Problemstilling: Endoskopisk ultralyd (EUS) ble valgt for å kunne drenere cysten via ventrikkel.

Metode: Med et lineært punksjonsskop (3,7 mm kanal, Olympus) ble cysten identifisert bestående både av tyntflytende og mer tyktflytende/organisert innehold. Punksjon med en 21G aspirasjonsnål (Olympus) viste brunfarget innehold, også grumset/pussliknende. Deretter punksjon med en cystotom (EndoTech), innleggelse av en 0,035 guidewire fra ventrikkel til cysten. Over guidewire først en 7F, 5 cm dobbel pigtail-stent hvorpå det umiddelbart tømte seg mye væske til ventrikkel. Da cysten tømte seg, migrerte stenten inn i denne. Deretter ble det lagt ytterligere en 7F og en 10F stent i god posisjon fra ventrikkel til cyste. Pas fikk antibiotika i form av ciprofloksacin og metronidazol. Fisking av migrert pigtail lyktes ikke.

Via gastroskop ble åpningen til cysten senere blokket med ballong 10-18 mm og cysten skyllet med saltvann i flere omganger. Byttet til tre 10F doble pigtail for å holde god åpning. Imidlertid lå migrert stent fortsatt inne i cysten. Pas kom seg godt, og man valgte å avvente i to måneder.

Da pasienten kom til EUS-kontroll, hadde cysten lukket seg, migrert stent var avgått og drenerende stenter var sklidd ut. Pasienten var i relativt god form og har hatt det bra etter dette.

Diskusjon: Cyster etter pancreatitt går ofte tilbake av seg selv. Om drenasje er nødvendig, kan dette gjøres via EUS fra ventrikkelen. Ved bruk av fargedoppler kan blodkar unngås ved punksjonen. Det bør alltid legges inn minst to stenter, fortrinnsvis doble pigtail. Hos vår pasient var det nødvendig å dilatere åpningen for best mulig å kunne skylle. Det kan også være nødvendig å fjerne nekrotisk materiale med eksempelvis slynge eller kurv.

Denne type pasienter krever en multidisiplinær tilnærming i spesialavdeling.

Program Sider

26-09-06

15:52

22-26 oktober 2007

Side 6

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

185

TAP AV IMMUNOLOGISK LANGTIDSHUKOMMELSE MULIG ÅRSAK TIL SENE RESIDIV AV PANCREASCANCER Bernhardt S, Møller M, Eriksen JA, Gladhaug I, Gjertsen M, Gaudernack G, Buanes T Pancreascancer residiverer relativt raskt hos mer enn halvparten av pasientene som radikalopereres (R0), mens mer enn 20% av pasientene lever etter 5 år. Man ville forventet at en så aggressiv cancersykdom enten residiverer innen denne tiden eller er helbredet. Men det viser seg at også pasienter som lever 5 år etter radikal kirurgi, har øket risiko for residiv de neste 5 år. Den RAS-vaksinerte serien fra Ullevål har avslørt en mulig forklaring på sene residiv.

Materiale/metode Fra 1995-97 ble 23 pasienter vaksinert (metode tidligere beskrevet) med K-Ras-peptider, og man lyktes i å fremkalle en immunologisk T-cellereaksjon hos de fleste pasientene.

Langtidsoverleverne er analyster på immunoreaktivitet.

Resultater Andel 5 års overlevere er 22%, 10 års overlevere 18%, og alle langtidsoverlevere hadde Tcellerespons på vaksinen ved primærvaksinasjonen kort etter pancreasreseksjonen. Mange pasienter som ble analysert på immunorreaktivitet i februar 2006, hadde langtidshukommelse (tidligere beskrevet), det typiske reaksjonsmønsteret er vist i figur 1. En pasient fikk residiv og døde sommeren 2006. Hennes immunrespons er vist i figur 2, som illustrere at den evnen til å gjenkjenne tumorantigenet, som var kraftig like etter operasjon/vaksinasjon, er tapt i 2006.

T APC

T 40000 APC

T + APC +G12D

25000 20000 15000 10000 5000 0

+G12V

30000

T + APC

20000

+G12D

10000

+G12V

+G12R +G12C +G13D +G12S Boost

07.02.2006

+G12A +G12

+G12R

0 Week 10

B oost

07.02.2006

+G12C +G13D

Figur 1 Figur 2 Diskusjon Disse første data er kun hypotesegenererende, men det er en åpenbar mulighet at residiv kan ha oppstått fordi pasientenes immunologiske beskyttelse gikk tapt over tid, mens de som fremdeles er residivfrie, har sin beskyttelse i behold. I utgangspunktet var det overraskende å finne at T-cellesystemet kunne aktiveres av Ras-antigener så lang tid etter primærimmuniseringen, men funnene kan ha den anførte kliniske betydning.

Gastroentrologi

40000 35000 30000

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

186

KVALITETSPARAMETERE VED KIRURGISK BEHANDLING AV PANCREASCANCER Anne Waage*, Erik Trondsen*, Bjørn Atle Bjørnbeth*, Knut Jørgen Labori*, Truls Hauge**, Trond Buanes* *Gastrokirurgisk avdeling, **Gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus (UUS) Den korte forventede levetiden for mange pasienter med pancreascancer, gjør det særlig ønskelig å unngå behandling som reduserer pasientens gjenværende livskvalitet. Samtidig bør også mer omfattende kirurgi tilbys flere, da dette er eneste kurative behandling, og det er derfor nødvendig å overvåke den løpende utredning og behandling med veldefinerte kvalitetsparametere. Gjennom to perioder med noe ulike operabilitetskriterier, har vi registrert hvordan kvalitetsparametrene, definert som sentrale i vår avdeling, endrer seg.

Materiale og metode: Preoperativ percutan biopsi fra tumor var ansett kontraindisert i hele perioden. Kvaliteten av preoperativ utredning er bedømt ut fra sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi av utredningen. Bare pasienter som er operert på grunn av mistanke om malign sykdom er inkludert i dette materialet (Reseksjoner på grunn av skader og pancratitt er ekskudert).

Resultater Totalt 297 pancreasreseksjoner er gjort hos til sammen 354 laparotomerte pasienter i løpet av vel 12 år. I perioden til og med 2003 økte reseksjonsraten til 91% siste år. I perioden fra 2004 har reseksjonsraten gått ned til 41 av 46 (89%) i 2005 og 40 av 46 (87%) i 2006. Andel pasienter med endelig benign histologi etter pancreasreseksjon var < 10 % i hele første periode. I siste fase har denne andelen øket fra 12 % i 2004 til 6 av 30 (20%) i 2007.

Diskusjon Årsaken til den betydelige andelen benigne lesjoner som er fjernet i 2007, er at cystiske lesjoner nå utredes og fjernes mer aktivt. Den fallende reseksjonsraten skyldes at mer lokalavanserte svulster laparotomeres. Det uheldige ved økende frekvens av inoperable pasienter som gjennomgår ekplorativ lapatotomi, er at deres livskvalitet reduseres betydelig.

Den palliasjon som oppnås ved dobbel bypass, kan tilbys endoskopisk, uten tap av livskvalitet knyttet til behandlingen.

Konklusjon Utredningen bør sikre at de som opereres med tanke på radikal kirurgi virkelig er operable, og at pasienter med irresektabel sykdom tilbys endoskopisk avlastning. Dette er sentrale kvalitetskrav til utredning og behandling.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

187

PRESENTASJON AV PASIENTER MED NEUROENDOKRINE PANCREASTUMORER BEHANDLET OPERATIVT VED RIKSHOSPITALET 19902007

Bakgrunn Neuroendokrine pankreastumorer utgår fra Langerhanske øyceller eller forstadier til neuroendokrine celler i duktepitelet. Insidensen er antatt å være 4-5 tilfeller per million innbygger per år. I Norge er forekomsten ca 20 nye pasienter per år. Kirurgi er den beste behandlingsmodalitet for denne type svulster.

Materiale Vårt materiale består av 68 pasienter (33 kvinner og 35 menn) operert ved gastrokirurgisk seksjon, Rikshospitalet i tiden 1990 til dags dato. Median alder var 55 år, likt for begge kjønn.

38 pasienter er blitt operert med åpen prosedyre, av disse 21 med Whippels operasjon, 10 med distal reseksjon, 4 med enukleasjon og 3 med total pancreatectomi. 30 pasienter er operert laparoskopisk, av disse 24 med distal reseksjon og 6 med enukleasjon.

Patologi Neuroendokrine svulster i pankreas klassifiseres som funksjonelle når svulstene forårsaker et klassisk hormonelt syndrom avhenging av de peptider svulsten produsert. Ikke – funksjonelle svulster er ikke assosiert med et hormonelt syndrom men presenterer seg med vage allmenn symptomer.

Malignitet er definert etter WHO retningslinjer fra 2000.

Resultater I vårt materiale hadde 50 % av pasientene funksjonelle svulster. Av disse var 20 insulinomer, 2 gastrinomer, 2 VIPomer, 2 glukagonomer, 1 somatostatinom. Gjennomsnittlig tumor størrelse for funksjonelle tumorer var 35,3 mm, for ikke – funksjonelle 46,1mm. Median tid fra symptom debut til diagnose hos pasienter med funksjonelle tumorer var 14 måneder, hos ikke- funksjonelle 6 måneder.

56 % av våre pasienter hadde maligne svulster. Ved 5 år observasjonstid var 11 av 35 (31 %) pasienter med maligne tumorer døde, mens kun 1 pasient med ikke malign svulst døde (3 %).

5 års overlevelse (Kaplan-Meier) viste signifikant forskjell mellom pasienter med maligne og ikke maligne tumorer. Hos pasienter med maligne svulster var det ikke signifikant forskjell i overlevelse mellom funksjonelle og ikke-funksjonelle svulster.

Fra 2002 ble det også registrert proliferasjonsantigen KI-67 som er en prognostisk faktor. I vårt materiale hadde pasienter med maligne svulster over 3 ganger høyere verdier av KI-67 enn pasienter med ikke maligne tumorer (6,8 versus 1,8) Konklusjon Neuroendokrin svulst i pankreas er en relativt sjelden diagnose. Det er signifikant lavere langtidsoverlevelse hos pasienter med maligne svulster. Funksjonelle tumorer ved diagnose tidspunktet var mindre enn ikke- funksjonelle. KI-67 er en god prognostisk faktor når det gjelder klassifikasjon av svulster.

Gastroentrologi

Pomianowska E*, Røsok BI*, Edwin B**, Grzyb K***, Gladhaug I* og Mathisen Ø*. *Kirurgisk Klinikk1,Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet **Intervensjonssenteret, Rikshospitalet ***Patologisk Avdeling, Rikshospitalet

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

188

DIFFERENSIERINGSMARKØRENE MUC1, MUC4, CDX2 HAR PROGNOSTISK BETYDNING VED RESEKTABLE PERIAMPULLÆRE ADENOKARSINOMER Westgaard Aa,b,c, Schjølberg Aa,c, Tafjord Sc, Clausen OPFa,c, Gladhaug IPa,b a Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, bKirurgisk avdeling og cPatologiklinikken Rikshospitalet–Radiumhospitalet BAKGRUNN: Adenokarsinomer i pancreashodet kan uavhengig av anatomisk utgangspunkt inndeles etter typen histologisk differensiering i intestinal og pankreatobiliær type.

Histologisk type er vist å være en uavhengig prognostisk faktor etter whippleoperasjon for adenokarsinom i caput pancreatis. Vi har analysert enkelte differensieringsmarkører med tanke på mulig assosiasjon til prognose hos pasienter operert for periampullære adenokarsinomer.

PASIENTER OG METODE: I perioden 1998–2004 ble det på Kirurgisk avdeling Rikshospitalet utført 114 whipplereseksjoner for primært adenokarsinom med makroskopisk frie reseksjonsrender, hvorav 40 svulster utgikk fra pancreas, 41 fra ampulla Vateri, 17 fra distale choledochus og 16 fra duodenum. Vi har klassifisert disse svulstene som enten intestinale (n=47) eller pankreatobiliære (n=67) ved mikroskopisk undersøkelse, samt laget vevsmikromatriser og farget med antistoffer mot CDX2 (n=113), MUC1 (n=111) og MUC4 (n=113). Assosiasjoner mellom variabler er vurdert med khikvadrattest. Overlevelsesanalyse er gjort med Kaplan-Meier-metoden og Cox-regresjon.

RESULTATER: Cytoplasmafarging for MUC1 og MUC4 var signifikant assosiert med pankreatobiliær type differensiering (henholdsvis p<0,001 og p=0,002). Nukleær CDX2positivitet var signifikant assosiert med intestinal type differensiering (p<0,001). I univariat overlevelsesanalyse av alle periampullære adenokarsinomer predikerte MUC1 og MUC4 signifikant dårligere prognose (henholdsvis p=0,003 og p=0,006), mens CDX2 var grensesignifikant assosiert med bedre prognose (p=0,061). Pasienter med svulster som var MUC1+ eller MUC4+ og samtidig CDX2– hadde høysignifikant dårligere prognose i univariat analyse (p<0,001). Denne kombinasjonen av differensieringsmarkører (MUC1/4+CDX2–) var også en signifikant prognostisk faktor i multivariat analyse, der det samtidig ble justert for betydningen av tumors utgangspunkt, diameter, differensieringsgrad, perinevral infiltrasjon, karinfiltrasjon, samt affeksjon av regionale lymfeknuter og reseksjonsrender (p=0,015). Subgruppeanalyse av pankreatobiliære svulster viste en signifikant assosiasjon med dårligere overlevelse ved uttrykk av MUC1 (p=0,017).

MUC1/4+CDX2– var en uavhengig prognostisk faktor også i denne subgruppen (p=0,015).

Ingen av differensieringsmarkørene var assosiert med prognosen ved subgruppeanalyse av intestinale periampullære svulster.

KONKLUSJON: Immunhistokjemisk undersøkelse med MUC1, MUC4 og CDX2 er et nyttig supplement til mikroskopisk undersøkelse av whippleresecerte adenokarsinomer. Påvisning av MUC1/4+ og samtidig CDX2– indikerer signifikant dårligere prognose.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

15:52

Side 6

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

189

DUODENALTUMORES- SYMPTOMER, UTREDNING OG BEHANDLING Groven S*, Hauge T** , Buanes T* *Gastrokirurgisk avdeling, **Gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus (UUS), 0407 OSLO Benigne duodenaltumores er sjeldne, prevalens ved rutinemessig øvre endoskopi under 5 % .

Histologisk forekommer adenomer hyppigst, fulgt av inflammatoriske polypper, tumores fra Brunnerske kjertler, hamartomer og GIST (1) Adenocarcinom er den hyppigst forekommende cancerform. Også den er sjelden, og utgjør mindre enn 0.5% av alle maligne GI-tumores (2). Carcinoid, lymfom og sarcom sees knapt (3,4).

Pasientene utredes med øvre endeskopi med biopsi eller slyngereseksjon, CT-undersøkelse og eventuelt endoskopisk ultralydundersøkelse. Benigne, små tumores er ferdigbehandlet etter endoskopisk reseksjon, mens større og/eller malignitessuspekte eller malignitetesverifiserte lesjoner opereres.

Våren 2007 behandlet vi på UUS tre pasienter med duodenaltumor. Pasientene presenterte nærmest hele symptom-panorama, fra retensjon/oppkast og vekttap, til transfusjonskrevende GI-blødning og mer diffuse plager. De endte etter varierende grad av utredning med kirurgi.

To av pasientene ble operert med segmemental reseksjon av duodenum og en ble operert med pylorusbevarende pancraticoduodenectomi (Whipple). To hadde benign histologi, mens en hadde lymfom. To av pasientene ble utskrevet etter et ukomplisert postoperativt forløp. Den tredje pasienten ble behandlet for pneumoni.

Alle disse tre pasientene ble satt opp til åpen laparotomi. Årsaken var både at svulstene var for store til endoskopisk slyngereseksjon, og at relasjonen til papilla Vateri og vena cava var noe usikker. Endoskopisk biopsi kunne ikke bidra med sikker nok histologisk diagnose.

Behandlingen ble derfor lagt opp som om svulsten kunne være malign, potensielt svært aggressiv. Det kirurgiske inngrepet kunne endog tenkes å bli rent palliativt.

Disse tre pasientenes utredning og behandling illustrerer at kirurgi fremdeles har en avklarende diagnostisk betydning for pasientgruppen. Inngrepet påfører imidlertid pasientene en betydelig større belastning enn endoskopisk eller laparoskopisk behandling.

Gastroentrologi

Litteratur-referanser: 1. Benign nonampullary duodenal neoplams. Perez et al, J. of GI surgey 2003 (7) 536541 2. Adenocarcinoma of the duodenum: Factors influencing long-term survival. Sohn et al, J. of GI surgery, 1998 (2) 79-87 3. Carcinoid tumors of the duodenum. Mullen et al, Surgery 2005 (6) 971-978

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

190

LUKKING AV PERKATANE PUNKSJONSHULL I LYSKEN Mathisen SR1, Zimmermann E2, Markström U1, Mattsson K2, Årtun K1, Hornbæk K2, Larzon T1,3 Karkirurgisk og Thorax kirurgisk avd1, Endovaskulær Røntgen avd2 SIHF – Hamar og Kärlkirurgisk avd, Örebro Universitetssjukehus, Örebro, Sverige3.

Introduksjon: Lukking av perkutane punksjonhull i lysken ble tidligere utført med manuell kompresjon eller FemoStop lignende-utstyr. Dette er tidskrevende. Nyere utviklet lukkeutstyr som StarClose og AngioSeal egner seg for lukking av F6 – F8 punskjonshull. Dette er raskt og effektivt. Imidlertid kan StarClose skade kar under 5 millimeter i diameter og AngioSeal fungere dårlig i kalkrike karvegger. Komplikasjonener til lukking av perkutane endovaskulære punksjonshull er til eksempell hematom dannelse, utvikling av pseudoaneurismer, dannelse av AV-fistler og stenose eller trombose av karlumen. På vår avdeling ønsket vi å sammenligne StarClose og AngioSeal for hyppighet av bløndingskomplikasjoner. Foranledningen til denne undersøkelsen var at vi hadde opplevd fem store blødninger med StarClose lukkeutstyr.

Materiale: I en prospektiv registerstudie fra april til juli 2007 ble 51 pasienter behandlet enten med StarClose eller AngioSeal lukkeutstyr etter endovaskulære prosedyrer utført igjennom F6-F8 introdusere.

I StarClose gruppen var det 31 pasienter. 14 antegrade punksjoner og 17 retrograde punksjoner.

I AngioSeal gruppen var det 20 pasienter. 9 antegrade punksjoner og 11 retrograde punksjoner.

Hematom dannelse ble registrert følgende dag. Følgende lokalisasjoner ble vurdert: lyske, lår og flanke. CT ble tatt ved sirkulatorisk ustablitet for å utelukke retroperitoneale hematomer.

Sirkulatorisk ustabilitet ble monitorert med BT og hemoglobin målinger. Kompleterende kompresjon ble registrert. Operasjonser for blødning eller trombose ble også registrert.

Resultater: I StarClose gruppen ble det registrert 6 hematomer (19%): fem i lysken og et i både lysken og låret. Tre av disse punksjonene var antegrade. Fire pasienter ble sirkulatorisk ustabile: 1 vasovagal og tre med hematom. Tre av pasientene måtte få manuell kompresjon og/eller FemoStop. Ingen pasient ble operert.

I AngioSeal gruppen ble det registrert 8 hematomer (40%): fem i lysken, to i både lysken og låret og en i lysken og flanken. Fem av disse punksjonene var antegrade. Seks pasienter ble sirkulatorisk ustabile: 2 vasovagale og fire med hematom. Ingen av disse pasientene krevde kompleterende kompresjon eller operasjon.

Konklusjon: Hematomer ble registrert i begge de undersøkte gruppene, men ingen av blødningene var alvorlige. Det er behov for en randomisert studie.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

191

ENDOVASKULÆR STENT-BEHANDLING VED ILIAKAL ARTERIOSKLEROSE TASC- INNDELING T. Nyheim, G. Sandbæk, JJ. Jørgensen, E. Stranden og JO. Sundhagen.

Oslo Vaskulære Senter (OVS), Aker universitetssykehus HF.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Målsetning Analysere egne resultater av endovaskulær stent-behandling ved bekkenobstruksjoner relatert til TransAtlantic Inter-Society Consenus (TASC) II, A-D klassifisering.

Metode Retrospektiv studie av pasienter behandlet i 2004. Lesjonene gradert i henhold til TASC II klassifiseringen1. Patency vurdert med klinikk, ankel-arm indeks (AAI) og farge-duplex etter retningslinjer beskrevet av Rutherford2. Oppfølging etter 6 uker, 6 og 12 måneder.

Resultater Femti-én pasienter (33 menn, 18 kvinner), gjennomsnittsalder 67,3 år (spredning 44-90).

Gjennomsnittlig oppfølgingstid 20 måneder (spredning 1-41). Tre pas ekskludert grunnet manglende oppfølgingsdata. Farge-duplex utført hos 45/48 (94%) pasienter.

Nedenstående tabell viser antall pasienter; CI = claudicatio intermittens; KI = kritisk iskemi; primær (1º) og primær assistert (1oass) patency.

TASC II Klinikk Patency (%) klassifisering CI KI 1º 1ºass A 26 21 5 69 92 B 8 8 0 100 C 7 4 3 67 100 D 7 3 4 57 100 Diskusjon Våre resultater virker lovende med primær assistert patency på over 90%. Observasjonstiden er imidlertid relativ kort og varierende. Meta-analyse av studier med fokus på isolert PTA versus stent av bekkenkar viser 4 års patency på henholdsvis 68% og 77%3. Resultater av stent ved TASC C og D lesjoner synes å være bra. Balzer et al har rapportert 3-års primær patency på 90% ved endovaskulær stent-behandling av TASC C og D lesjoner4. Åpen kirurgisk behandling av aortoiliakal arteriosklerose har 5-års patency på 80-91%, med mortalitet på 3,3% og systemisk morbiditet på 8,3%5.

Endovaskulær behandling er attraktiv grunnet lav prosedyrerelatert mortalitet, lav systemisk morbiditet, kort liggetid og med resultater på høyde med de som rapporteres etter åpen kirurgi. Våre resultater peker i samme retning, men må tolkes med forsiktighet.

1. Norgren L et al. Eur J Vasc Endovasc Surg 2007; 33, S1-S75 2. Rutherford RB et al. J Vasc Surg 1997;26:517-38 3. Bosch JL et al. Radiology 1997;204(1):87-06 4. Balzer JO et al. Eur Radiol (2006) 16: 124-131 5. de Vries SO et al. J Vasc Surg 1997; 26:558 –569.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

192

ANATOMIEN I DEN SUBINTIMALE KANALEN. T.Flørenes, E.Krag Jenssen, D.Bay, G.Sandbæk, A.Svindland Oslo Vaskulære senter, Radiologisk avdeling, Patologisk avdeling Aker universitetssykehusHF, Oslo.

Subintimal angioplastikk (SA) er ved vår avdeling første behandlingsvalg ved lange okklusjoner av lårarterien. Behandlingen lager en ny kanal i medialaget av arterieveggen og presser aterosklerosen lateralt. Det makroskopiske utseende av en slik kanal blir spiralformet og ujevnt og har et vel kjent utseende radiologisk.

Det har vært stor usikkerhet med hensyn til hvordan en slik kanal ser ut histologisk. Spesielt har det vært usikkert om det kom til en endotelial bekledning av denne kanalen. Medialaget i arterien inneholder mye collagen som er trombogent. Mange har derfor ment at dette skulle være en mer trombogen prosedyre enn intraluminal angioplastikk. Vi har imidlertid erfart i likhet med mange andre at en slik subintimalkanal kan være ganske stabil hvis den først holder seg åpen utover de første 12 – 18 månedene.

Vi presenterte i oktober 2002 på kirurgisk høstmøte et histologisk bilde av en slik kanal. Det var en bit fra de første 2 cm av en subintimalkanal som hadde vært åpen i 36 måneder. Her så man ved histologisk farging tilstedeværelse av endotelceller. Dette kunne imidlertid være en innvekst ovenifra inn i den første delen av kanalen. Vi har nå hatt muliget til å inspisere og undersøke histologisk oppbyggingen av en tretti centimeter lang subintimalkanal som ved hjelp av noen tilleggsprosedyrer hadde vært åpen i 10 år. Denne kasuistikken vil bli presentert med det histologiske bildet.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

193

TROMBOGENE OG INFLAMMATORISKE FAKTORER RELATERT TIL SUBINTIMAL PERKUTAN TRANSLUMINAL ANGIOPLASTIKK (SPTA) Krag Jenssen E, Sandbæk G, Brosstad F, Kroese A, Jørgensen J, Flørenes T, Kollmannskog F Oslo Vaskulære Senter/ Kirurgisk klinikk, Aker Universitetssykehus HF Bakgrunnn Subintimal perkutan transluminal angioplastikk (SPTA) er en teknikk hvor man etablerer en subintimal kanal som behandling av lengere perifere arterielle okklusjoner.

De gode resultatene av denne behandling er ganske overraskende tatt i betraktning at den etablerte kanal består av en kollagenøs trombogen, ikke endotelbekledd overflate som utløser adhesjon og aktivering av blodplater og frigjørelse av inflammatoriske mediatorer.

For å undersøke de trombogene og inflammatoriske faktorer relatert til den arterielle skaden som SPTA medfører, har vi estimert subintimal og systemisk frigjørelse av pro- og antiinflammatoriske cytokiner, koagulasjonsmediatorer, samt trombocyt-leukocytaggregater, ekspresjon av GPIIb/IIIa, og CD62P integrinreseptor på blodplatemembranen (P-Selektin) ved blodets kontakt med den subintimale kanal.

Metode Fra 8 pasienter med symptomatisk femoropopliteal okklusiv arteriesykdombehandlet med SPTA, ble det forut for behandlingen tatt venøs blodprøve fra albuen (T0), blodprøve via ipsilateral antegrad punksjon av a.femoralis communis proksimalt for okklusjonen (T1), og deretter ved reentrynivå 1 minutt etter vellykket rekanalisering (T2).

Etter 24 timer (T3) samt etter 9 uker (T4) ble det venøs prøve fra albuen.

Plasmakonsentrasjonen av de sentrale cytokinene IL-1β, IL-6, IL-8, IL10, TNFα , og RANTES i reguleringen av den lokale og systemiske respons, β-tromboglobulin (βTG) og protrombinfragment F1+2, ble estimert med immunoassay.

Aktivert GPIIb/IIIa kompleks (påvist ved FITCH-konjugerte antihuman fibrinogen monoklonale antistoffer), leukocyt-trombocytaggregater (FITCH-konjugert anti-CD41), og ekspresjon av P-selektin (CD62P) på trombocytmembranen, ble estimert med flowcytometri.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Resultater Vi fant nedsatt antall plate-leukocytaggregater etter 24 timer og ved kontroll etter 9 uker.

P-selektin ekspresjon på sirkulerende blodplater øket ikke de første 24 timene, men var signifikant forhøyet etter 9 uker.

Det var ingen signifikant endring i fibrinogenreseptor aktivitet.

Det var en økende transluminal gradient i verdiene av IL-10, RANTES og βTG. IL-6 var forhøyet ved 24 timers kontroll, mens IL-8 ikke endret seg signifikant, og TNFα var ikke målbar.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

194

RUPTUR AV VENEPATCH Kiil S, Wang I, Flørenes T Oslo Vaskulære Senter, Aker universitetssykehus Autolog vene er anerkjent som det beste graftmateriale både for bypass-kirurgi og patchplastikk. Kvaliteten på venen er sjelden diskutert i kliniske materialer, enten fordi den er vanskelig å objektivisere eller fordi en ikke ser komplikasjonene.

Venepatch har hyppigst vært brukt ved carotisendarterektomi (CEA), men også ofte ved profundaplastikk, trombendarterektomi i bekken og lyske og ved arteriotomier pga emboli.

Ved Aker universitetssykehus opereres det ca 30 carotisoperasjoner og 50 profundaplastikker per år. Ved CEA bruker vi kunststoffpatch av polyesterurethan som har vist seg å være like bra som venepatch. Ved lyskeoperasjoner er imidlertid bruk av vene et klart førstevalg pga faren for infeksjoner i lysken.

Vi har hatt ett tilfelle av ruptur av venepatch siste år. Kvinne, 73 år ble operert med patchplastikk i lysken. Vene ble høstet fra motsatte ankel. Det ble bemerket at det subkutane vevet her var ødematøst og fibrøst forandret, mens selve vena saphena magna var upåfallende. Ett døgn etter operasjonen tilkom styrtblødning fra lysken og akutt-operasjon påviste ruptur sentralt i patchen med intakt Prolene-sutur. Pasienten ble reoperert med innsetting av ny venepatch hentet fra samme lyske. Det videre postoperative forløpet var ukomplisert og pasienten ble utskrevet i velbefinnende. Ved kontroll etter 30 dager var såret i lysken tilhelet og reaksjonsløst.

Ruptur av venepatch beskrives ikke ofte i litteraturen, og da i all hovedsak ved CEA (1,2). Vi har imidlertid tidligere publisert 2 tilfeller av patchruptur ved profundaplastikk (3). Årsakene til ruptur av venepatch må søkes i: 1) Størrelsen på venen (4) 2) Sykdom i venen.

3) Håndteringen av venen.

Ved lyskeoperasjoner er det stor fare for postoperativ sårinfeksjon. Bruk av egen vene som patchmateriale er derfor viktig. Det må imidlertid settes krav til kvaliteten av venen.

Belastningen på venen i form av veggtrykket er mye større ved patchkonfigurasjon enn i vanlig bruk som bypass pga økt radius. I de fleste tilfelle vil man velge v. saphena magna (VSM) tatt fra ankelen. Diameteren bør være over 3.0– 3.5 cm. Venen hos kvinner er ofte dårligere enn hos menn. Er det mistanke om inflammasjon ved ankelen bør man være meget forsiktig med å bruke venen. Alternativet er å bruke VSM fra lysken hvor diameteren og kvaliteten på venen er bedre (2).

1 Y. Yamamoto et al., “Complications resulting from saphenous vein patch graft after carotid endarterectomy”, Neurosurgery, 39(4): 670-5, 1996 2 P.J. O’Hara et al, “Saphenous vein patch rupture after carotid endarterectomy”, J Vasc Surg, 15(3): 504-9, 1992 3 T. Flørenes et al, ”Rupture of the vein patch: a serious complication of profundoplasty”, Eur J Surg 158: 621-22, 1992 4 J.P. Archie, “Carotid endarterectomy saphenous vein patch rupture revisited: selective use on the basis of vein diameter”, J Vasc Surg, 24(3): 346-51, 1996

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

195

STENTGRAFTBEHANDLING AV KORALLPLAKK I THORACALAORTA ETTER RESIDIVERENDE EMBOLIER M. Altreuther, F. Aasgaard, C. Lange, kirurgisk klinikk, karkirurgisk avdeling, St Olavs Hospital Stentgraftbehandling for aneurismer og skader i thoracalaorta er veletablert. Det er beskrevet stentgraftbehandling av emboliserende plakk i aorta med stentgraft (1).

Vi har i år for første gang brukt et thoracalt stentgraft for å behandle korallplakk i aorta descendens som har gitt gjentatte episoder med embolisering.

Pasienten, en 64 år gammel kvinne med polymyalgia rheumatica og hyperkolesterolemi ble innlagt pga akutte smerter og redusert sirkulasjon høyre underekstremitet. CT angiografi ga mistanke om emboli. Det ble i første omgang utført trombolyse, men det var rikelig med kalkrike forandringer igjen etter trombolysen slik at det var indikasjon for åpen operasjon.

Man fant steinhardt grusaktig materiale i arteria femoralis communis som ikke lot seg fjerne med fogarty-kateter, slik at det ble nødvendig med arteriotomi og direkte fjerning lokalt.

Videre utredning mtp embolikilden viste ingen patologiske funn ved ekko-cor, ikke patologi i abdominalaorta. CT thoracalaorta viste korallplakk i aorta descendens rett etter subclaviaavgangen som ble oppfattet som embolikilde. Pasienten kom seg bra etter dette inngrepet og skulle utskrives da hun fikk akutt ischemi i venstre underekstremitet.

CT viste embolisering av venstre arteria iliaca communis og det ble utført arteriotomi med fjerning av kalkembolier. I samme seanse ble det innsatt et thoracalt stentgraft via arteriotomien i venstre arteria iliaca communis for å forhindre videre embolier. Forløpet etter denne operasjonen var ukomplisert og pasienten ble utskrevet 3 dager senere. Ved poliklinisk kontroll var det fine forhold og normal sirkulasjon i underekstremitetene.

Forløpet er noe kort for en endelig konklusion, men vi mener at stentgraftbehandling i dette tilfelle var den beste måten å forhindre videre emboliske komplikasjoner.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

1.) Dougherty, MJ; Calligaro, KD: ”Endovascular treatment of embolization of aortic plaque with covered stents”; J Vasc Surg 2002; 36: 727 – 31

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

196

EN EKSPERIMENTELL MODELL FOR STUDIER AV PROTESER I KARKIRURGI Gustav Pedersen1,2, Elin Laxdal3, Vegard Ellensen1,2, Torbjörn Jonung2, Erney Mattsson4 1

Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen 3 Landspitalinn Universitetssykehus, Reykjavik, Island 4 Wallenberg Laboratory for Cardiovascular Research, Sahlgrenska Sjukhuset, Göteborg, Sverige 2

Bakgrunn. Et hovedproblem ved perifere karproteser er begrenset holdbarhet. Vi ønsket å etablere en eksperimentell dyremodell for å kunne studere ulike aspekter ved bruk av forskjellige typer karproteser.

Materiale og metoder. Studiereise til Wallenberg-laboratoriet i Gøteborg ble gjennomført.

Medarbeiderne i prosjektet gjennomgikk kurs og EU-sertifisering i bruk av laboratoriedyr i forskning. Det ble etablert samarbeid med lokal landbruksskole med egen avl. Sau ble valgt som dyremodell. Prosjektet fikk nasjonal godkjenning av FDU, Mattilsynet, Oslo. De kirurgiske prosedyrene ble utført ved den dyreeksperimentelle avdelingen ved Universitetet i Bergen (Vivariet).

Det ble først utført en pilotstudie med to dyr. Disse fikk implantert kunststoffbypass på arteria carotis bilateralt. Ett av dyrene fikk graftinfeksjon. Dette førte til en justering av protokollen med vekt på infeksjonsforebyggende tiltak. Etter dette gjennomførte man en serie som omfattet 14 dyr. Alle fikk implantert kunststoff-graft som bypass på arteria carotis bilateralt; standard PTFE på den ene siden og Propaten-graft på den andre siden.

Operasjonene ble utført i generell anestesi. Peroperativt ble det som kvalitetskontroll utført transit-time flowmetri og intraarterielle trykkmålinger. Etter tre dager var dyrene klar for utreise til landbruksskolen, hvor dyrene gikk på naturlig beite i seks måneder. Deretter fikk dyrene generell anestesi og graft med arterier ble høstet. Dyrene ble så avlivet. Det ble laget preparater til heparin-aktivitetsbestemmelse. Preparater til histologisk undersøkelse og histomorfometri ble fiksert.

Resultater. Resultatene ved pilotstudien førte til justering av protokollen. Deretter ble det utført vellykket implantasjon av kunststoff-bypass på arteria carotis bilateralt på i alt 14 dyr.

De planlagte peroperative prosedyrene ble gjennomført ukomplisert. Rutiner for håndtering av preparater er etablert. Histologisk undersøkelse og histomorfometrisk analyse av intimal hyperplasi er utført.

Konklusjon. Bruk av sau som modell for studier av karproteser i perifer karkirurgi er etablert ved Karkirurgisk Seksjon / Instutt for kirurgiske fag. Modellen danner basis for videre studier.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

197

PROPATEN VS PTFE-GRAFT I EN SAUEMODELL: SEKS-MÅNEDERS RESULTATER Gustav Pedersen1,2, Elin Laxdal3, Vegard Ellensen1,2, Torbjörn Jonung2, Erney Mattsson4 1

Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen 3 Landspitalinn Universitetssykehus, Reykjavik, Island 4 Wallenberg Laboratory for Cardiovascular Research, Sahlgrenska Sjukhuset, Göteborg, Sverige 2

Bakgrunn. Propaten-graft er et PTFE-graft med en innvendig bioaktiv coating bestående av blant annet kovalent bundet heparin. Målsetningen med denne studien var å sammenligne seks måneders resultater ved bruk av henholdsvis standard PTFE- og Propaten-graft som bypass på arteria carotis på sau.

Materiale og metoder. Det ble implantert 28 graft på 14 sauer. Dyrene hadde en gjennomsnittsalder på fem år og en gjennomsnittsvekt på 82 kilo. Hvert dyr fikk implantert et standard PTFE-graft på den ene siden av halsen og et Propaten-graft på den andre siden.

Diameter på graftene var 6 mm og graftenes lengde var 6 cm. Bypass ble anlagt ende til side på arteria carotis communis med graftet skåret i 45 graders vinkel i endene for standardisering av anastomosene. Arteria carotis i mellom ble ligert. Dyrene gikk så på beite i seks måneder.

Deretter ble det utført eksplantasjon av graft og arterier og dyrene ble så avlivet. Det ble tatt prøver av graftene til bestemmelse av heparin-aktivitet. Det ble laget preparater av anastomose-områdene for histologisk undersøkelse og histomorfometri. Preparatene ble farget med Haematoxylin-Eosin. Mikroskopiske snitt ble fotografert digitalt med AxioVision® 4.5 og arealer av intimal hyperplasi ble kvantitert ved hjelp av digital software (Biopix®, Göteborg, Sverige). Gjennomsnittlig tykkelse av intimal hyperplasi ble beregnet. SPSS 13 for Windows ble benyttet for statistikk. Sammenligning av heparin-aktivitet mellom graftgruppene ble gjort med parret t-test. Kategoriske data ble analysert med Fisher’s exact test, mens analyse av intimahyperplasi på åpne graft ble gjort med Wilcoxon signed-rank test.

Resultater. I standard PTFE-gruppen var 9 av 14 graft okkluderte etter seks måneder, mens dette var tilfellet i 2 av 14 i Propaten-gruppen (p = 0.006). Det var ikke påvisbare forskjeller i heparin-aktivitet mellom graftene etter seks måneder. Histologiske og histomorfometriske forskjeller i intimahyperplasi-dannelse mellom PTFE og Propaten blir demonstrert.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Konklusjon. I en sauemodell har Propaten-graft signifikant bedre resultater enn standard PTFE etter seks måneder med henblikk på patency og intimahyperplasi.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

198

PÅVISNING AV VASKULÆR PROTESEINFEKSJON VED POSITRON EMISJONSTOMOGRAFI. Solholm A, Krohg-Sørensen K. Karkirurgisk seksjon, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet Kasuistikk: En 52 år gammel mann ble i 1998 endovaskulært behandlet for inflammatorisk abdominalt aortaaneurisme med implantasjon av stentgraft, og samtidig implantasjon av stent i venstre nyrearterie. Kontroller viste tilfredsstillende posisjon og ingen tegn til lekkasje.

Gjennomgikk i april 2007 et subendocardiellt hjerteinfarkt, og ble operert med koronar bypass og implantasjon av mekanisk aortaventil grunnet insuffisiens i aortaklaffen.

Fra desember 2005, etter en influensa-lignende sykdom, hadde pasienten vedvarende forhøyede infeksjonsparametre uten at utredning ved 2 sykehus gav holdepunkt for infeksjon.

Dette ble oppfattet som betinget av inflammasjonsprosess i aorta, og pasienten ble behandlet med steroider. Fra august 2006 også recidiverende episoder med frostanfall, CRP >100 og feber >40◦. Blodkultur ble tatt en rekke ganger uten at mikroorganismer kunne påvises.

Leukocyttscintigrafi viste opptak i distale aorta, men aspirasjon fra aneurismesekken omkring stentgraftet gav ikke oppvekst av mikrober. Tilstanden ble oppfattet som en idiopatisk retroperitoneal fibrose med periaortitt, og pasienten ble igjen behandlet med steroider og immunsuppresjon. Ekkocardiografi utelukket proteseendocarditt.

20. juli i år ble det utført PET-CT som viste patologisk opptak i relasjon til stentgraftet, men uten aktivitet i aorta for øvrig. Dette styrket mistanken om infeksjon, pasienten ble henvist til vår avdeling, og det ble på nytt utført CT-veiledet punksjon av aneurismesekken omkring graftet. Denne gang fikk man oppvekst av Actinobactus Actinomycetemcomitans. Den immunsuppressive behandling ble seponert, og pasienten satt på intravenøs antibiotikabehandling med Meronem, i henhold til resistensmønster. 16 august i år ble han operert med thoracolaparotomi, fjerning av stentgraft og nyrearteriestent, debridement, implantasjon av Y-graft impregnert med Rifampicin og bypass til venstre nyrearterie.

Ukomplisert postoperativt forløp, og det er planlagt videre i.v. antibiotikabehandling i 4 uker, deretter peroralt ciprofloxacin som langtidsbehandling. Ved utskrivelse 21. august var CRP 13. Det var ingen oppvekst fra stentgraft og vevsbiter fra aortavegg etter 8 døgns antibiotikabehandling.

Diskusjon: Lavgradige proteseinfeksjoner er vanskelig å påvise ved konvensjonelle bildediagnostiske metoder. PET-scan kombinert med CT er en ny og lovende metode, men er foreløpig bare beskrevet i kasuistikker. 18 F-fluorodeoxyglucose gis i.v. før CT-scan. Stoffet tas opp i celler med høy glucose-metabolisme, og metoden er meget sensitiv, men kanskje mindre spesifikk. Man kan ikke skille inflammasjon og infeksjon i karvegg, men det kraftige patologiske opptaket i aortavegg hos denne pasienten, kombinert med sykehistorien, førte til et nytt forsøk på aspirasjon fra aneurismesekken. Kombinasjon med CT gjør en nøyaktig anatomisk lokalisasjon mulig, og sammenlignende bilder av PET-CT og leukocytscintigrafi vil bli vist i presentasjonen.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

199

AORTOENTERISK FISTEL ETTER AORTAGRAFT; EN KASUISTIKK. Svein R. Amundsen og Gustav Pedersen.

Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

Graftinfeksjon og aortoenterisk fistel etter operativ behandling av abdominale aortaaneurismer er en sjelden, men alvorlig komplikasjon. Det er rapportert operativ mortalitet opp i 70% ved reoperasjon for denne tilstand.

Operativ behandling består i å lukke aortastumpen samt axillo-bifemoral bypass eller å skifte ut aortagraftet med et nytt ”in-situ”rifampicingraft. En tredje mulighet er å gjøre lokal revisjon og debridement , uten å skifte aortagraftet , og gi langvarig antibiotikabehandling.

Vår pasient på 76 år ble operert for et ømt ,10 cm. stort AAA, med innsettelse av et rørgraft i jan. 2003. Det postoperative forløp dro litt ut pga. oppvekst av gule stafylokokker i blodkultur, behandlet med antibiotika i 3 uker. I tillegg hadde hun en viral gastroenteritt.

Et halvt år etter inngrepet ble pasienten innlagt medisinsk avdeling pga vekselvis høy feber og frysninger i 3 uker. Hun hadde også en plantarabcess under hø. fot som ble drenert og hun ble antibiotikabehandlet i 3 uker. CT av abdominalaorta viste pseudoaneurisme svarende til øvre anastomose, men ingen tegn til graftinfeksjon.

I april 2004 ble pasienten på nytt innlagt medisinsk avdeling pga høy feber og frysninger. CT abdominalaorta uforandret fra tidligere. Antibiotikabehandlet i en uke.

I oktober 2004 tar pasientens egen lege kontakt med infeksjonsmedisinsk avdeling pga at pasienten har hatt 5 sepsistilfeller i løpet av sommeren. Poliklinisk time blir avtalt.

I mars 2005 har pseudoaneurismet utvidet seg til 5,5 cm. i diameter og det blir bestemt å behandle dette med stentgraft. 5 dager etter inngrepet blir pasienten akutt dårlig med frysninger og høy feber. CT av abdominalaorta viser gasslokulamenter.

Pseudoaneurismet blir punktert CT-veiledet og det tømmer seg ut illeluktende gass og puss. Det kommer oppvekst av flere forskjellige typer bakteriestammer både i aspirat og blodkultur. Pasienten settes på trippelkur med antibiotika intravenøst.

Ved reoperasjon 14 dager etter stentgraftbehandlingen finner man en tynntarmsfistel, men lite puss. Pga morken aorta som umuliggjør ”in situ” utskifting av aorta eller lukking av aortastumpen, velger man lokal revisjon og debridement og tildekking av graftet med oment samt antibiotikabehandling i 6 mnd.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

I etterforløpet har pasienten en sepsisepisode i februar 2007 behandlet med en ukes antibiotika. CT av abdominalaorta viser ingen tegn til infeksjon. Pasienten selv opplyser at hun også hadde feber og frysninger i juni og august, begge ganger behandlet med antibiotika i 14 dager. Det bestilles ny CT av abdominalaorta.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

200

ULTRALYDMÅLING AV STRAIN I ABDOMINAL AORTA ANEURISME Brekken R1, Dahl T2, Hernes TAN1,3, Myhre HO2,3 1 SINTEF Helse, Medisinsk Teknologi, 7465 Trondheim; 2St Olavs Hospital, Kirurgisk avdeling, 7006 Trondheim; 3NTNU, DMF, Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk, 7489 Trondheim Størrelsen på diameter av abdominalt aorta aneurisme (AAA) er en unøyaktig indikator på rupturfare. Vi har derfor foreslått å undersøke om strain kan benyttes som en tilleggsparameter for å differensiere mellom aneurismer av samme størrelse. I mekanikken er strain en beskrivelse av den relative forskyvningen mellom to partikler i et objekt som utsettes for en kraft. I et mykt materiale vil denne forskyvningen være stor, mens et stift material vil ha lite strain. Strain avbilding kan blant annet benyttes til å detektere stive svulster i mykere vev.1 Innen kardiologi har strain vært benyttet til å studere sammentrekning av hjertemuskelen.2 Vi har utviklet en metode for å avbilde strain i aorta som resultat av blodpulsasjon.3 Metoden viste at strain verdiene rundt omkretsen av aneurismet er inhomogene, noe som antyder at veggen er utsatt for ulike krefter og/eller at ulike deler av veggen har ulike elastiske egenskaper. Vi fant ingen korrelasjon mellom diameter og strain, noe som betyr at strain gir informasjon som ikke kan avledes direkte av diametermåling.

Metoden har blitt benyttet i et klinisk pilotstudie hvor vi ønsket å undersøke endring i strain før og etter endovaskulær behandling. 4 Ultralydopptak dagen før og to dager etter innsetting av stentgraft viste at strain var signifikant redusert. For to pasienter med endoleak observerte vi en noe mindre reduksjon i maksimal strain verdi. Vi ønsker å utføre en oppfølgingsstudie for å avgjøre om strain kan gi en tidlig indikasjon på utfall etter EVAR. Videre arbeid gjenstår for å verifisere metoden, og for å vurdere klinisk signifikans av strain i AAA.

(a) Ultralydbilde med kurve som indikerer aneursime veggen i et gitt tidspunkt. (b) Den samme kurven tegnet sammen med kurve for et nytt tidspunkt. (c) Strain beregnes som endringen i avstanden mellom de angitte punktene 1. Selbekk T, Bang J, Unsgaard G. Strain processing of intraoperative ultrasound images of brain tumours: initial results. Ultrasound Med Biol 2005;31:45-51.

2. Heimdal A, Støylen A, Torp H, Skjaerpe T. Real-time strian rate imaging of the left ventricle by ultrasound. J Am Soc Echocardiogr 1998;11;1013-1019.

3. Brekken R, Bang J, Ødegård A, Aasland J, Hernes TAN, Myhre HO. Strain estimation in abdominal aortic aneurysms with 2D ultrasound. Ultrasound Med Biol 2006;32:33-42.

4. Brekken R, Dahl T, Hernes TAN, Myhre HO. Reduced strain in abdominal aortic aneurysms after endovascular repair. In manuscript.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

201

ENDOVASKULÆR AORTAKIRURGI. ET ÅRS ERFARING. Mathisen SR1, Zimmermann E2, Markström U1, Mattsson K2, Årtun K1, Hornbæk K2, Larzon T1,3.

Karkirurgisk og Thorax kirurgisk avd1, Endovaskulær Røntgen avd2 SIHF – Hamar og Kärlkirurgisk avd, Örebro Universitetssjukehus, Örebro, Sverige3.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Innledning: Volodos og Parodi var de første som beskrev EVAR (EndoVaskulær Aorta Repair) teknikken for AAA (Abdominale AortaAneurisme) behandling. En del tekniske forbedringer av stentgraft konstruksjonen over de siste 16 årene har gitt bedre klinisk holdbarhet og redusert morbiditet og mortalitet. I dag er mortaliteten for elektiv åpen abdominal aortakirurgi på 3.5-5%, mens EVAR er på 1-2%. Mortaliteten for RAAA (Rumpert Abdominal AortoAneurismer) behandlet med åpen aortokirurgi har stått uforandret på ca. 40%. Imidlertid er mortaliteten nå rapportert ned mot 13% for EVAR. Karkirurgiske klinikker som har et stort volum av AAA inngrep (over 50 pasienter per år) bør kunne tilby sine pasienter både åpen og endovaskulær behandling.

Materiale: Fra mai 2006 til juni 2007 ble 17 pasienter selektert til elektiv behandling for AAA med EVAR. 13 menn og 4 kvinner med en gjennomsnittsalder på 75.7 år (spredning: 66-85 år). ASA score: II – fire pasienter, III – 13 pasienter. Gjennomsnitts diameter på aneurismet var 6.6 cm. (5.1-7.9 cm). Anestesi form: fire fikk lokalanestesi, tre fikk regionalanestesi og ti fikk generellanestesi. Gore Excluder bifurkasjons stentgraft (16 pasienter) og Gore TAG (Thoacic Aorta Graft)(1 pasient) stentgraft ble benyttet. Alle ble preoperativt målt og kalibrert med CT angio. Fem pasienter hadde i tillegg aneurismer av arteria iliaca, hvorav tre arteria iliaca interna ble okkludert med: Amplatz plugg, coiler eller Onyx. To nyrearterier ble stentet for å gjøre det mulig å plassere den proksimale delen av stentgraftet helt innpå nyreartie avgangen. Seks pasienter fikk en proksimal cuff i tillegg pga type 1 lekkasje som så opphørte peroperativt. Perkutan teknikk ble brukt med Frech 12 – 22 introducer. Fasciasutur ble brukt til å lukke arteria femoralis communis tilgangen i lyskene.

Resultater: Gjennomsnittsoperasjonstid var 141.5 minuter (103 – 207). Blødning: 476 ml (100 – 4000 ml). Postoperativ temperatur var gjennomsnittlig 37.1 grader celius. 12 pasienter ble flyttet fra overvåkningen til avdelingen samme dag. De resterende fem pasientene lå over til neste dag. En pasient døde postoperativt som følge av ruptur av den proksimale aneurismehalsen. En fasciasutur måtte konverteres til åpen ”cut down”. Ved CT kontroll innen en måned fant vi et pseudoaneurism utgått fra arteria femoralis communis. Dette var ikke påvisbar ved 6 måneders CT kontroll. Ingen registrert nyrearterie trombose eller nyresvikt. Ni pasienter har vært til seks måneders CT kontroll. Det er ikke konstatert noen type I endoleak. En pasient hadde fortsatt en type II endoleak.

Konklusjon: EVAR kan gjennomføres med gode resultater. Operasjonen er ikke tidskrevende og den peroperative blødningen er liten. Pasienten får et kort opphold på intensiv. Mini-invasiv teknikk med perkutan introducer tilgang og lukking med fasciasutur gjør det mulig å operere pasienten i lokalanestesi. ”Team arbeid” i form av ett åpent og nært samarbeid mellom intervensjonsradiologisk og karkirurgisk kompetanse er vesentlig. I tillegg er det nødvendig med et stort volum av andre endovaskulære inngrep på avdeling.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

202

12 ÅR MED STENTGRAFTBEHANDLING FOR AAA Lange C, Hatlinghus S* Ødegård A*, Aasland J, Myhre HO Kirurgisk avdeling og Avdeling for bildediagnostikk*, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning Det er nå 12 år siden endovaskulær behandling for abdominale aortaaneurismer ble igangsatt i Trondheim. I løpet av denne perioden har både pasienthåndteringen og teknikken endret seg, og vi ønsker å vurdere resultater og utviklinger fortløpende.

Materiale og metode Fra februar 95 til februar 07 er 263 pasienter behandlet med stentgraft, 34 kvinner og 229 menn. Median alder var 72,7 år(49-89). Maksimal aneurismediameter var 61,6mm (mean).

(31-105).

8 % av pasientene hadde diabetes, 46 % røykte, 40 % hadde hypertensjon, 28 hadde hyperlipidemi, 57 % hadde hjertesykdom, 10 % cerebrovasculær sykdom, 13 % hadde nyresykdom og 20 % hadde lungesykdom.

25 % var ansett som uegnet for åpen operasjon..

17 pasienter (6,5 %) fikk generell anestesi, mens de øvrige fikk regional/lokalanestesi.

Følgende stentgraft er benyttet: Stentor 20, Vanguard 72, Vanguard III 5, Zenith 157, Talent 1, Excluder 3.

232 pasienter ble behandlet elektivt, 26 pasienter hadde truende ruptur/symptomatiske aneurismer og 5 hadde ruptur. Pasientene har vært fulgt regelmessig med klinisk kontroll og CT undersøkelse. Median oppfølgingstid er 3,2 år (0-12). De siste 69 pasienter er behandlet på ”Fremtidens operasjonsrom”.

Resultater Tidlig mortalitet (<30 d) var 5 pasienter, 3 i den elektive gruppen(1,3 %), 1 pasient blant de med truende ruptur, mens 1 av de med ruptur døde. Det var 0,8 % teknisk failure (2 pasienter) I løpet av oppfølgingsperioden er 63 pasienter døde, 1 års overlevelse er 93 %, 5 års overlevelse er 79 %, inkludert pasienter uegnet for operasjon.

Sekundærprosedyrer er utført hos 58 pasienter (22 %), behovet for sekundærprosedyrer har vært fallende. Av sekundærprosedyrer var 11 konvertinger til åpen operasjon, hvorav en akutt.

Mean overvåkingstid i hele perioden har vært 19,6 timer (3-192).

Median postoperativ liggetid har vært 5 døgn (0-34).

Diskusjon og konklusjon Det er fortsatt diskutabelt hvilken plass endovaskulær behandling av AAA skal ha, spesielt hos høyrisikopasienter og ved ruptur. Det er også uklart hvor store kostnader stentgraftbehandling innebærer.

Vi ser at liggetid er redusert, og trolig kan reduseres ytterligere. Våre resultater viser også lav primær mortalitet, få komplikasjoner og overlevelse som er like god eller bedre enn ved åpen kirurgi.

I disse tallene inngår sykehusets lærekurve mht. en ny behandling, og stentgraftene er sannsynligvis også blitt betydelig bedre i løpet av perioden.

Det har i hele perioden vært et tett og nært samarbeid mellom karkirurger og intervensjonsradiologer, og vi mener dette har vært vesentlig for å få gode resultater.

Vi mener fortsatt at stentgraftbehandling i vårt miljø har gode (nok) resultater og tilbyr dette til alle egnede pasienter >60 år, spesielt hvis de oppfattes som høyrisikopasienter for åpen kirurgi..

Program Sider

26-09-06

16:53

Side 10

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

203

THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI. Resultater ved åpen kirurgi uten extracorporeal sirkulasjon.

Krohg-Sørensen K, Geiran OR. Seksjoner for karkirurgi og voksen thoraxkirurgi, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet.

Thoracoabdominal aortakirurgi er ressurskrevende, og har høy morbiditet og mortalitet. Det er beskrevet alternative behandlingsmetoder, som hybridoperasjon med stentgraft i aorta og extraanatomiske bypass til viscerale kar, og såkalte grenede stentgraft. Foreløpig finnes bare små serier fra enkelte sentre, men håpet er at mindre invasive inngrep kan redusere komplikasjonsraten. Vi har evaluert våre resultater ved konvensjonell åpen kirurgi de siste 10 år, og i denne presentasjonen inkluderes pasienter operert uten extracorporeal sirkulasjon.

Materiale og metode: Fra jan 1997 til juni 2007 ble det gjort 279 thoracoabdominale inngrep for aortasykdom, 194 av dem uten extracorporeal sirkulasjon. 65 ble behandlet i perioden 1997-2001, og 129 fra 2002-2007. Median alder var 70 år (37-83) og 140 var menn (72,2%).

Diagnoser: degenerative aneurismer (159), mykotiske aneurismer (7), pseudoaneurismer (3), aortoenterisk fistel (4), organischemi/okklusiv sykdom (10), aortadisseksjon (8), Marfan/Loeys-Dietz (3). Presentasjon: Ruptur (37, 19,1%), symptomatisk (50, 25,8%), elektivt (107, 55,2%). Crawford type I (4), type II (1), type III (37), type IV (152). 70 pasienter (36,1%) hadde tidligere gjennomgått aortakirurgi, hvorav 58 (29,9%) laparotomi for AAA. Komorbiditet ble funnet hos189 pasienter; 126 hadde hjertesykdom, 150 ble behandlet for hypertensjon, 86 hadde KOLS og 55 nedsatt nyrefunksjon. 64 hadde tidligere PCI eller CABG, 32 som ledd i forberedelse til aortakirurgi.

Resultater: 20022007

Alder

Elektiv 8,4 14 Sympt. 10 12,5 Ruptur 24 30,8 Totalt 11,9 16,7 Medullaskade (%) Presentasjon Alder

4,7 8,8 20,8 9

<70 ≥70

Elektiv 5,6 <70 Sympt. 0 ≥70 Ruptur 8,1 Totalt 4,6 Postoperativ dialyse (%) Presentasjon Alder

3,4 5,7

Kjønn

3,4 18,9

M K

Protese

4,3 5,6

Overlevelse >30 dager Ja 3,5 Nei 13

Overlevelse >30 dager Ja 5,8 Nei 26,1

Preop nedsatt nyrefunksjon Ja 18,2 Nei 4,3

Kjønn M K

Kjønn

9,3 20,4

Coronarsykdom preop elektive Nei/behandlet 7,2 Ubehandlet 13,2

Y-graft Rørgraft

1,3 6,8

Tidligere aortakirurgi Ja Nei

10 12,9

Tidligere aortakirurgi Ja 5,7 Nei 4

Tidligere aortakirurgi Ja 11,4 Nei 6,5

Elektiv 2,8 <70 3,4 M 7,1 Sympt. 8 ≥70 12,3 K 11,1 Ruptur 24,3 Totalt 8,2 Av 16 pasienter med postoperativ dialyse døde 6 innen 30 dager, 1 av de øvrige 10 hadde vedvarende dialysebehov, han hadde preop. kronisk nyresvikt. Av 9 pasienter med medullaskade døde 3 innen 30 dager, de øvrige 6 er i live 1-7 år postoperativt. Det var ingen forskjell i mortalitet og morbiditet mellom de ulike Crawford-typene.

Diskusjon: I løpet av de to 5-årsperioder er volumet doblet og mortalitet ved elektiv kirurgi etter 2001 er 4,7%, og 3,7% hos de 27 pasientene i denne perioden som fikk preoperativ behandling av coronarsykdom. Tidligere gjennomgått aortakirurgi øker ikke dødelighet, og burde ikke være kontraindikasjon. Det er ikke dokumentert at endovaskulære eller hybride metoder gir bedre resultater.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

30 dagers mortalitet (%) Presentasjon 19972001

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

204

LAVEKKOGENE LIPIDHOLDIGE CAROTISPLAKK ER ASSOSIERT MED ØKT GRANZYME B VERDI I PLASMA Krohg-Sørensen K1, Skjelland M 2, Michelsen A 3, Dahl A 2, Tennøe B4; Bakke S 4, Russell D2, Halvorsen B 3; Aukrust P 3.

1 4

Thorax kirurgisk avd., 2Nevrologisk avd., 3Institutt for indremedisinsk forskning, Radiologisk avd., Rikshospitalet-Radiumhospitalet, 0027 Oslo

Bakgrunn.

Ekkofattige, lipidholdige carotis plakk er assosiert med økt risiko for ischemisk hjerneinfarkt sammenlignet med mer ekkorike, fibrøse plakk. Bakgrunnen for denne økte instabiliteten i ekkofattige plakk er ikke klarlagt, men sannsynligvis står inflammasjon sentralt. Økt apoptose av glatte muskelceller i arterieveggen bidrar også til ateroskleroseutvikling og destabilisering av plakk. Proteasen Granzyme B (GrB) stammer hovedsakelig fra cytotoxiske T celler, som er sentrale i regulering av apoptose og inflammasjon i arterie-veggen. Dermed kan også GrB være involvert i reguleringen av aterosklerose. Vi ønsket å undersøke om det var sammenheng mellom plasma nivå av GrB og plakk instabilitet ved å relatere plasma GrB til plakk-ekkogenisitet målt ved ultralydundersøkelse.

Metode Ekkogenisitet (ekkofattig versus ekkorik/ heterogen) i 57 carotis-plakk (40 menn, 17 kvinner, 66 år) ble bestemt ved ultralyd før endarterektomi. Alle carotis interna stenosene var høygradige (>70 %). Plasma nivå av GrB ble målt ved enzyme immunoassay undersøkelse før kirurgi. Cerebral MRI og klinisk nevrologisk undersøkelse ble gjort før og etter kirurgi.

Resultater Pasienter med carotis atherosklerose hadde signifikant høyere nivå av GrB sammenlignet med friske kontrollpersoner (n=16), p< 0,01. GrB var høyere hos pasienter med ekkofattige plakk (n=16) sammenlignet med ekkorike/ heterogene plakk (n=41), (492 vs 144 pg/ml), p< 0,02.

Det var ingen forskjell i tradisjonelle cardiovasculære risikofaktorer eller CRP mellom ekkofattig og ekkorike plakk. Pasienter med ekkofattige plakk hadde flere ischemiske lesjoner på cerebral MRI før kirurgi (p=0,03), flere nye ischemiske lesjoner etter kirurgi (p<0,01) og flere peri-poerative cerebrovasculære hendelser (p=0,003).

Konklusjon Plasma GrB var høyere hos pasienter med ekkofattige plakk. Ekkofattige plakk hadde økt forekomst av peri-operative cerebrovasculære hendelser og av MRI ischemi før og etter kirurgi. Resultatene kan tyde på at GrB er en markør på plakk instabilitet.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

205

HALSSMERTER OG OPPFYLNING LANGS ARTERIA CAROTIS – EN KASUISTIKK Grunewaldt C1, Pedersen T3, Dahl, T1,2 1

Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Trondheim 3 Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim 2

Pasienter med halssmerter henvises av og til karkirurgisk vurdering. Vi beskriver en pasient med halvsidige hals- og ansiktssmerter, ømhet svarende til venstre arteria carotis og periarterielle forandringer på duplex ultralyd og MR. Kasuistikk 38 år gammel kvinne med hypothyreose og hypertensjon fra tidligere, men ikke noe kjent traume. Våren 2007 hadde hun flere episoder med smerter på venstre side av halsen og hodet samt ledsagende ømhet på halsen. I forbindelse med dette ble det målt forhøyet blodtrykk, og hun ble henvist til ØNH-avdelingen. Blodprøvene ga ikke holdepunkter for infeksjon eller revmatisk sykdom. Duplex ultralyd og MR viste en oppfylning langs carotisbifurkaturen på venstre side, men gjentatte undersøkelser ga ikke mistanke om noe disseksjon, aterosklerose eller glomustumor. Det ble funnet lett forhøyede katekolaminer i urin, samt lett økt renin i serum, men endokrinologene mente at det ikke forelå noe katekolaminproduserende tumor. Octreotidscan og MIBGscan viste heller ikke noe tumor på halsen eller i binyrene. CT-abdomen og MR av nyrene viste ikke noe galt, og det var spesielt ikke noe tegn til nyrearteriestenose.

Temporalisbiopsi var normal. Blodtrykket ble behandlet, men pasienten hadde flere innleggelser på grunn av smerter, og var sykmeldt. Videre utredning hos øyelege, nevrolog og revmatolog ga ikke noe sikker forklaring på plagene. Duplex ultralyd viste fortsatt forandringer langs arteria carotis sinistra, og fra karkirurgisk hold foreslo man diagnosen carotidyni, noe som ble avvist av ny nevrolog. Man konkluderte med at pasienten kunne ha tensjonshodepine eller migrene uten aura, og hun fikk etter hvert Indometacin 25 mg x 3, med bra effekt på plagene. Senere duplex ultralydundersøkelse viste reduksjon i de periarterielle forandringene i carotisbifurkaturen.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Diskusjon Pasienten gjennomgikk en omfattende utredning, der hypertensjon og forandringer i arteria carotis var eneste funn. Bildene passet ikke med carotisdisseksjon, og man ville ikke forvente anfallsvise plager av dette. Pasienten var ung til å ha ordinær aterosklerose, og slike forandringer finnes vanligvis intraluminalt. Plakkene kan imdidlertid vokse utover slik at lumen beholder sin diameter. Carotidyni har vært beskrevet siden 1927, men regnes ikke lenger som noe egen sykdomsentitet. Det aktuelle sykdomsbildet ligner imidlertid på dette, og bruk av NSAID og steroider har tidligere blitt brukt. Vi har ingen sikker forklaring på pasientens plager, men hun fikk Indometacin av revmaologene. Hun hadde initialt bra effekt av dette, og har nå sjeldnere anfall med mindre smerter enn tidligere. Hun følges fortsatt opp ved revmatologisk og karkirurgisk avdeling.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

206

BLODTRYKKSREGULERING HOS MENNESKE FØR OG ETTER TAP AV 1 LITER BLOD PÅ 15 MINUTTER Hisdal J1, Rein EB2, Opdahl HB3 og Hauge A2 1 Sirkulasjonsfysiologisk avd., Oslo Vaskulære Senter, Aker universitetssykehus HF, 2 Institutt for medisinske basalfag, Fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo 3 Intensivavdelingen, Kirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF, Oslo Innledning: Vårt venesystem er gjennom evolusjonen godt tilpasset til å takle blødninger, siden sentralt venetrykk bare i liten grad reduseres selv under alvorlige blødninger.

Posisjonsendringer fra liggende til stående er på mange måte en like stor utfordring for vårt sirkulasjonssystem da dette fører til en betydelig omfordeling av blod til vener under hjertehøyde. En rask posisjonsendring fra liggende til stående vil føre til sentral hypovolemi og kombinert med blødning vil dette være en ekstra stor utfordring for vår blodtrykkskontroll.

Hensikten med denne studien var å studere hvordan vårt sirkulasjonssystem takler kombinasjonen av et betydelig blodtap og raske gravitasjons-endringer som følge av tilting.

Metode: Vår forsøksperson er homozygote for hemokromatosegenet, HFE. Han er avhengig av regelmessig blodtapping 2-4 ganger i året for å hindre akkumulering av jern. Under 22 av disse blodtappingene, over en 10 års periode, har vi målt blodtrykk, slagvolum og hjertefrekvens kontinuerlig, mens minuttvolum og total perifer motstand er beregnet både før under og etter tilting både før og umiddelbart etter tapping av en liter blod på mindre en 15 minutter.

Resultater: Etter tapping var slagvolum i gjennomsnitt redusert med ca 35 % i forhold til før tapping. Bortsett fra et kort, transient fall, ble blodtrykket opprettholdt under tilting både før og etter blodtapping til tross for relativt store variasjoner i SV både innen samme forsøk men også mellom de ulike forsøkene. Hjertefrekvensen var bare minimalt påvirket blodtapping og tilting.

Konklusjon: Resultater viser at vi har en bemerkelsesverdig stor kapasitet til å opprettholde et stabilt blodtrykk i situasjoner med omfordeling av blod som følge av gravitasjonsendringer selv under alvorlig hypovolemi på grunn av et akutt og stort blodtap.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

207

SLAGVOLUM FALLER UNDER STATISK MUSKELARBEID MENS BLODTRYKKET OPPRETTHOLDES SOM FØLGE AV ØKNING I TOTAL PERIFER MOTSTAND Hisdal J, Bakke EF og Stranden E. Sirkulasjonsfysiologisk avd., Oslo Vaskulære Senter, Aker universitetssykehus HF, Oslo Innledning: Vi har tidligere vist at økningen i arterielt blodtrykk under statisk muskelarbeid svært presist regulert og stigningen opprettholdes selv ved endringer i preload under en pågående statisk kontraksjon (1). I en nylig publisert studie konkluderte Shoemaker og medarbeidere at økning i slagvolum (SV) og minuttvolum (MV) er hovedårsaken til blodtrykksøkningen som observeres under statisk muskelarbeid (2). Dette står i motsetning til hva våre tidligere studier har indikert, og hensikten med denne studien var derfor i detalj å studere hvordan både SV, MV og total perifer motstand (TPM) påvirker blodtrykket under statisk muskelarbeid.

Metode: Vi målte kontinuerlig SV, MV, hjertefrekvens (HF) og blodtrykk hos 12 frivillige forsøkspersoner [alder 23,6 (5,6) år] både før, under og etter en periode med to minutters statisk muskelarbeid. Statisk muskelarbeid ble gjennomført ved at forsøkspersonen klemte med høyre hånd rundt et egenutviklet apparat med en kraft tilsvarende 40 % av sin maksimale gripestyrke. Preload ble redusert ved hjelp av LBNP-metoden (3) både før og under et pågående statisk muskelarbeid Resultater: Mild LBNP (-20 mmHg) reduserte i gjennomsnitt SV med 18,2 % mens HF ikke ble påvirket. Ved kraftigere LBNP (-40 mmHg) ble SV redusert med 35,9 % mens HF økte med 8,9 %. I alle situasjoner ble blodtrykksstigningen under statisk muskelarbeid opprettholdt ved hjelp av en kraftig økning i TPM. Økningen i TPM kompenserte nøyaktig for fallet i MV som følge av redusert preload.

Konklusjon: Det er en overraskende stor fleksibilitet i de kardiovaskulære kontrollmekanismene som bidrar til økning i blodtrykk under statisk muskelarbeid.

Siden SV faller er økning i TPM er den viktigste faktoren i opprettholdelsen av blodtrykksstigningen uavhengig om preload og MV er redusert før eller under et pågående statisk muskelarbeid, motsatt av hva som er presentert i litteraturen.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

1. Hisdal et al. Eur J Appl Physiol (2004) 91,336-341 2. Shoemaker et al. J Appl Physiol 103: 228-233, 2007.

3. Hisdal et al. Aviat Space Environ Med (2003) 74: 874-878

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

208

KATETERBASERT TROMBOLYTISK BEHANDLING VED DVT – 5 ÅRS ETTERKONTROLL. C-E Slagsvold1, A Rosales2, G Sandbæk3, AM Njaastad4.

Sirkulasjonsfysiologisk avd.1, karkirurgisk avd.2, radiologisk avd.3, Oslo Vaskulære Senter, Medisinsk klinikk4, Aker universitetssykehus HF, Oslo Kateterbasert venøs trombolyse har vært en tilgjengelig behandlingsmetode ved dyp venøs trombose i flere år, hvor formålet er å redusere forekomsten av posttrombotisk syndrom.

Fremdeles vet vi imidlertid lite om langtidsresultatene ved slik behandling. Vi har nå gjennomført en 5 års kontroll av 20 pasienter behandlet med kateterbasert trombolyse.

Subjektive symptomer og kliniske funn ble evaluert henholdsvis med Villalta score og CEAP klassifisering. Farge dupleks skanning ble anvendt for å vurdere posttrombotiske veggforandringer, dyp venøs refluks og overfladisk venøs funksjon. Luftpletysmografi ble brukt til å undersøke persisterende funksjonelle venøse tømmingsobstruksjoner.

Av 20 pasienter var 12 (60 %) symptomfrie etter 5 års observasjon. Fem av disse asymptomatiske pasientene hadde imidlertid tendens til-, men ikke fullt utviklet dyp venøs refluks. To pasienter hadde symptomer på venøs insuffisiens men ingen dyp venøs refluks.

Begge hadde derimot overfladisk venøs svikt. Seks pasienter hadde så vel uttalt dyp venøs refluks som manifeste symptomer. Ingen i dette materialet hadde symptomer verken på venøs klaudikasjon eller funksjonell venøs tømmingsobstruksjon.

Samme pasientgruppe ble kontrollert 2.5 år etter venøs trombolyse med liknende funn.

Resultatene etter trombolysen syntes å holde seg hvor 60 % fremdeles er symptomfrie etter 5 år. Imidlertid har andelen pasienter med debuterende insuffisiens i dype vener økt. Hvorvidt disse pasientene på sikt vil utvikle symptomer må avdekkes ved senere kontroller.

Kateterbasert venøs trombolyse syntes å gi en redusert forekomst av posttrombotisk dyp venøs insuffisiens.

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

209

TILBAKEGANG AV VENSTRE VENTRIKKEL-REMODELLERING ETTER BORTFALL AV TRYKKOVERBELASTNING. Bjørnstad J1,4, Sjaastad I2,3,4, Finsen AV2,4, Nygård S2,4, Karahasan A2,4, Christensen G2,4, Tønnessen T1,4 1 Thoraxkirurgisk avdeling, 2Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, 3 Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 4Center for Heart Failure Research, Universitetet i Oslo.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn: Ved alvorlig aortastenose (AS) fører trykkoverbelastning av venstre ventrikkel til remodellering av myokard, med økning av muskelmasse (konsentrisk hypertrofi) og fibrose (kollagensyntese). Etter operasjon for AS kan myokard i noen tilfeller normaliseres helt, men redusert funksjon kan bestå dersom forandringene preoperativt er uttalte. Pasienter med betydelig forandret myokard utvikler diastolisk dysfunksjon. Postoperativt løper disse risiko for intraktabel hjertesvikt, ikke sjelden med dødelig utgang. Mediatorer for remodellering av myokard ved AS, og tilbakegang av remodellering etter implantasjon av aortaventil med påfølgende reduksjon av afterload, er dårlig kartlagt.

Mål: Etablere en musemodell med reversibel trykkoverbelastning av venstre ventrikkel for å undersøke hvorvidt tilbakegang av remodellering er en aktiv prosess som er underlagt regulerende mekanismer.

Metode: Syv uker gamle mus gjennomgikk innsnevring (banding) av aorta ascendens.

Stenosen medfører trykkoverbelastning og utvikling av venstre ventrikkelhypertrofi. Etter fire uker ble stenosen fjernet i en debandingoperasjon. Dyrene ble deretter avlivet 3 dager etter debanding. Vi brukte ultralyd for å evaluere stenosegrad, venstre ventrikkel masse og om det var tegn til lungestuvning. Shamopererte dyr ble inkludert som kontroll. Genekspresjon i venstre ventrikkel 3 dager etter debanding ble undersøkt med microarray fra Affymetrix og sammenliknet med genekspresjon i hjerter før debanding og i sham-dyr tre dager etter sham”debanding”.

Resultater: Av 45049 gener var 401 gener oppregulert vs. aorta banding dyr og 537 gener var oppregulert vs. sham-”debanding” opererte dyr. I tillegg til en rekke enzymer var også bindevevsgener, vekstfaktorer og mediatorer med prohypertrof effekt nedregulert etter debanding. En aktiv mediator for tilbakegang av remodellering vil forventes å være oppregulert både i forhold til aorta banding dyr og sham-opererte dyr. Dette var tilfelle for 101 gener. Dette var i hovedsak gener som koder for enzymer og transkripsjonsfaktorer. Kun et cytokin, visfatin, var oppregulert slik.

Konklusjon og videre planer: Vi vil nå verifisere dette funn med RT-PCR og Western blot.

Deretter ønsker vi å undersøke hvorvidt visfatin kan påvirke remodellering av myokard.

Visfatin er et såkalt adipocytokin, og har en insulinliknende effekt. Visfatin har vært assosiert til forhøyet diastolisk blodtrykk hos overvektige barn, samt akutt lungeskade (ALI) og endotelcelledysfuksjon. Mekanisk strekk og inflamatoriske mediatorer som lipopolysaccharide, interleukin (IL)-1 beta, tumor necrosis factor (TNF)a og IL-6 øker ekspresjonen av visfatin.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

210

VÆSKEOVERSKUDD UNDER ”TEPID” CPB KAN REDUSERES VED TILSKUDD AV HYPERHAES(HSH) I PRIMELØSNINGEN. Kvalheim V.L., Brekke H., O.Haugen, Farstad M., Husby P., Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen.

Introduksjon:.Tidligere er det vist at nedkjøling er en betydelig faktor for væskelekkasje under CPB, og at denne kan reduseres ved ulike intervensjoner (1-3). Økende antall pasienter blir operert med kardiopulmonal bypass hvor dyp nedkjøling unngås. I denne studien ønsket vi å undersøke om væskeoverskuddet ved lett hypotermi (34-35 C°) lot seg redusere av et tilskudd av HyperHAES ® i primen.

Materiale og metode: 14 dyr ble randomisert til en kontroll-gruppe (CT) (n=7) eller en gruppe med hyperonkotisk, kolloidal prime (HSH) (n=7).CPB kretsen i CTgruppen ble primet med Ringer’s acetate, mens 4ml/kg av primevæsken ble erstattet med HyperHAES i HSH-gruppen. Aktiv nedkjøling ble unngått, mens man tillot drifting av dyrenes temperatur ned til lett hypotermi (34-35°C) (”tepid” CPB).

Væske ble ved behov tilført CPB-kretsen for å vedlikeholde et fiksert væskenivå på 300 ml i CPB-kretsens venøse reservoir.

Væskebalanse (NFB), plasma volum, væske ekstravasjons rate (FER), vanninnhold i vevet og syre-base parameter ble målt eller utregnet.

Resultater:Det var en signifikant reduksjon av FER i HSH-gruppen i løpet av CPB sammenlignet med CT-gruppen, henholdsvis 0.31 +/- 0.09 ml/kg/min og 0.66 +/0.19 ml/kg/min (p<0.0008). Væske tilskuddet i HSH gruppen var redusert med 59 % av verdiene i CT-gruppen ved avslutning av CPB (p<0.007).

Hemodynamikk, diurese, hematokrit og syre-base parametere var like i begge grupper. Se-Na økte til 148 +/- 1.5 mmol/L i HSH gruppen og s-Cl til 112 +/- 1.6 mmol/L. Konklusjon: En liten dose HSH i primen under ”tepid” CPB reduserte signifikant væske ekstravaseringen og totalt væsketilskudd. Ingen bivirkninger ble observert. Vi tror at HSH kan være en enkel metode, med liten kostnad, for å redusere væskelekkasje under hjerteoperasjoner.

Referanser: 1: Farstad M, Kvalheim VL, Husby P. Cold-induced fluid extravasation during cardiopulmonary bypass in piglets can be counteracted by use of iso-oncotic prime. J Thorac Cartdiovasc Surg 2005; 130: 287-294 2: Farstad M, Haugen O, Kvalheim VL et al., Reduced fluid gain during cardiopulmonary bypass in piglets using a continuous infusion of a Hyperosmolar/hyperoncotic solution. Acta Anaesth Scand. 2006; 50: 855-62 3: Kvalheim Vl, Rynning SE, Farstad M et al., A continuous infusion of dextranhypertonic saline during cardiopulmonary bypass saignificantly reduces fluid overload and myocardial edema. Scand. Cardiovasc J 2007: in press

Program Sider

26-09-06

22-26 oktober 2007

16:53

Side 10

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

211

VENO-ARTERIELL ECLA: ER DEN PERIFERE SIRKULASJONSSVIKT REVERSIBEL? Wester T, Kvernebo TS, Ahmed Z, Salerud G1, Kvernebo K Sirkulasjonslaboratoriet, Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 1Institutionen för medicinsk teknologi, Linköping Universitetet

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

ECLA kan være indisert ved akutt reversibel hjerte- og/eller lungesvikt. Perifer mikrosirkulasjon kan samtidig være kompromittert, men få brukte parametere kan si noe om reversibilitet av denne svikten.

Materiale: Fire pasienter i kardiogent sjokk etter åpen hjerte-kirurgi, og en pasient med hjertestans og lungeemboli, ble behandlet med va-ECLA. Metode: Hudsirkulasjon på hånd ble undersøkt med komputerassistert videomikroskopi (CAVM). Laser Doppler målinger (LDPM) ble brukt hos 3 av pasientene.

Pasient 1: Mann, 41år. SLE med organ-affeksjon. AS + MS og VV hypertrofi gav indikasjon for AVR + MVR. IABP, deretter ECLA. Sentral hemodynamikk og klinikk ble på dag 3 og 6 bedømt som tilfredstillende. Målefunn: Svært lav tetthet av synlige kapillærer, stor spatial heterogenisitet. Uttalte perikapillære blødninger i hud og munnslimhinne. Pasienten døde av sepsis på dag 9.

Pasient 2: Mann, 63 år. Tidligere AMI og ICD grunnet VT. A-disseksjon og EF på 15-20%.

VV svikt ved maskinavgang, deretter ECLA. Klinisk god perifer sirkulasjon. Målefunn: Makroskopiske småblødninger i hud og mikrotromber i hudkapillærer. Betydelige ødemforandringer. Positiv væskebalanse 10-15 liter daglig. Dør dag 3.

Pasient 3: Mann, 61 år. Pseudoaneurysme etter en A-disseksjon 2 år tidligere. Re.op. samt graft til LAD. Kommer ikke av CPB, anleggelse av ECLA. Anuri. Leverprøver akseptable.

Målefunn: Initialt normal hudsirkulasjon uten ødemforandringer. Vellykket avgang av ECLA etter 4 dager. Pas. dør etter 7 uker på lokalsykehus.

Pasient 4: Kvinne, 27 år. Status astmaticus, samt kronisk lungeembolisme. Sirkulasjonsstans med HLR utenfor sykehus. ECLA. Målefunn: Halvering av kapillærdensitet i hud, ekstrem spatial heterogenisitet. Betydelige ødemforandringer tross kort sykehistorie. LDPM viser betydelig redusert perfusjon i hud. Angiografi etter 4 timer viser opphevet cerebral sirkulasjon. Behandling avsluttes.

Pasient 5: Mann, 56 år. AMI. Etter 4 dager kariogent sjokk med papillemuskel-ruptur.

Operert med mitralklaff samt CABG x 2. Kommer ikke av CPB, behandles med ECLA. Blødningsproblemer (Plavix, ASA og Fragmin pre. op.). Diurese, leverprøver og bevissthet akseptabelt før avgang av ECLA. Målefunn: Høy kapillær tetthet. Normal LDPM. Normal spatial heterogenisitet ved både CAVM og LDPM. Normalt flow-mønster. Etter 3 dager seponert ECLA. Pasienten dør av blødning etter 3 timer.

Konklusjon: 2 av 5 pasienter kom av ECLA, men døde senere av komplikasjoner. Ingen av dem hadde påvisbar perifer mikrosirkulasjonsskade. Alle de 3 som døde mens de fortsatt lå på ECLA hadde stor perifer skade: Perikapillære blødninger (Pas 1), mikrotromber (Pas 2), samt tidlige, uttalte ødemforandringer ( Pas 2 og 4) og stor spatial heterogenisistet (Pas 1 og 4) .

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

212

VASOPRESSIN REDUSERER HJERNE, HJERTE OG NYREPERFUSJON I AKUTT HJERTESVIKT MÜLLER S, HOW OJ, HERMANSEN S, MYRMEL T Avd. for hjerte/lunge/karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn Arginin Vasopressin (AVP) brukes i økende grad til å øke blodtrykket i sirkulatoriske sjokk tilstander som for eksempel kardiogen sjokk. Den farmakologiske virkning av AVP, økning av perifer vaskulær motstand og reduksjon av hjerte-minutt-volum (CO), er potensiell farlig i en sviktende sirkulasjon. Vi undersøkte derfor effekten av tilført AVP på sirkulasjonen av vitale organer ved akutt hjertesvikt i gris.

Metode 9 gris ble instrumentert med blodstrømsmålere på ve. koronararterie, nyrearterien og precerebrale arterie (Arteria carotis), trykk-volumkateter i venstre ventrikkel for kontraktilitetsmålinger, aortatrykk, Swan-Ganz kateter og oksygenmåling i aorta og Sinus coronarius. Venstre ventrikkel ble utsatt for en ischemi-reperfusjonsskade som resulterte i en 18% reduksjon i CO og ett MAP fall fra 87±3 til 67± mmHg. Etter etablert hjertesvikt fikk grisene en terapeutisk 0.005 U/kg/min AVP infusjon.

Resultater AVP infusjonen økte MAP til utgangsverdien før hjertesvikt men forverret den systemiske perfusjonen ytterligere. CO og blodfløde til hjerne, hjerte og nyre falt henholdsvis 29,18,23 og 34%. Den systemiske og organspesifikke karmotstanden i hjerne, hjerte og nyre økte henholdsvis 2, 2.2, 1.9 og 2.1 ganger. Hjertes kontraktilitet ble ikke endret av AVP infusjonen.

Den AVP induserte hypoperfusjonen var sannsynligvis årsaken til den observerte plasma laktat økningen og økte oksygen ekstraksjonen. Fallet i oksygen mettning i Sinus coronarius fra 31±1 til 22±3 % og i en gris ned til 10% tyder på at AVP infusjonen fører til vevshypoxi i myokard.

Førti minutter etter seponering av AVP infusjonen gikk alle hemodynamiske mål tilbake til verdiene før start av infusjonen.

Konklusjon Dette er den første studien som viser en redusert cerebral perfusjon utløst av AVP. Den betydelige reduksjonen i koronar blod fløde indikerer en potensiell farlig effekt av Vasopressin hos postoperative hjertekirurgiske pasienter og pasienter med koronar hjertesykdom.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

213

NOIS-2: POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER ETTER AORTOKORONAR BYPASS Seim BE¹, Vengen ØA¹, Woldbæk PR¹, Sorknes NK², Løwer HL², Hauge S² ¹Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF, 0407 Oslo ²Avdeling for infeksjonsovervåking, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo Bakgrunn Overvåking av sykehusinfeksjoner er en anerkjent del av smittevernet i helse-institusjoner.

Studier har vist at opptil 30 % av postoperative sårinfeksjoner kan forebygges. På bakgrunn av dette ble forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) vedtatt av helsemyndighetene i 2005. Første overvåkingsperiode (NOIS-1) ble gjennomført samme år. Annen overvåkingsperiode (NOIS-2) ble gjennomført i 2006.

Metode Syv helseforetak utfører aortokoronar bypass. Pasienter som ble operert mellom 01.09.06 og 01.12.06 ble inkludert. Infeksjonsstatus ble vurdert innen utskrivelse og opptil 30 dager etter operasjonen. Potensielle risikofaktorer ble registrert, og NNIS* risikoindeks ble brukt til å beregne antall risikopoeng. Pasientene fikk tilsendt spørreskjema med oppfordring til å oppsøke lege for å diagnostisere eventuelle postoperative infeksjoner.

Infeksjonsovervåkingen ble utvidet fra 2005 til 2006 ved å overvåke både sternalsår og venehøstingssted.

Resultater Fire sykehus leverte overvåkingsdata av infeksjoner etter aortokoronar bypass. Det ble registrert 612 inngrep. Totalt ble 66 infeksjoner diagnostisert. 27 sternuminfeksjoner (eksklusiv høstested) og 43 infeksjoner på vene-høstingsstedet. Insidensandelen var henholdsvis 4,4 % [sternum] (95 % KI: 2,8 % - 6,8 %) og 7,3 % (95 % KI: 5,0 – 9,1).

Sternuminfeksjonene fordelte seg slik (27); 24 overflatiske (22 legediagnostisert og 2 pasientdiagnostisert) og 3 dype sårinfeksjoner (mediastinitt). Infeksjoner på høstested (43); 35 overflatiske (31 legediagnostisert og 4 pasientdiagnostisert) og 8 dype sårinfeksjoner. Fire pasienter hadde infeksjon både i sternum og høstested. 93 % av infeksjonene oppstod etter utskrivelse.

*National Nosocomial Infection Surveillance system

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Diskusjon Fire av 7 sykehus leverte data til NOIS-2. Dette er en økning fra NOIS-1 hvor bare 2 sykehus deltok. At 93 % av infeksjonene oppsto etter utskrivelse, understreker viktigheten av oppfølging av pasientene også etter (postoperativt) utskrivelse. De fleste infeksjonene var av den minst alvorlige (overfladiske) typen. Et betydelig antall av infeksjonene var i høstested med flere alvorlige infeksjoner. Dette er noe fagmiljøet må vurdere i forhold til infeksjonsforebyggende tiltak. Det er viktig at resultatene av overvåkingen blir rapportert tilbake til de kirurgiske miljøene. Det var få sykehus som overvåket dette inngrepet, og resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

214

LIVSKVALITET ETTER IMPLANTASJON AV BIOLOGISK AORTAVENTIL HOS PASIENTER OVER 70 ÅR. Wahba A, Gamlem A, Gjeilo KH, Stenseth R, Astudillo R, Karevold A. St. Elisabeth Avdeling for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital HF, 7018 Trondheim Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Trondheim Bakgrunn Innsetting av biologiske aortaventiler anses som standardbehandling for aortaklaffesykdom hos eldre pasienter og pasienter med komorbiditet. Over ¼ av pasientene som får biologisk hjerteventil ved St. Elisabeth, Avdeling for hjerte- og lungekirurgi var over 80 år ved operasjonstidspunktet. Den økte risikoen for død og andre postoperative komplikasjoner må veies opp mot forventet gevinst i form av den økte livskvaliteten og forlenget levetid som behandlingen gir.

Det finnes lite forskning som kartlegger livskvalitet på lengre sikt hos eldre pasienter som har gjennomgått aortaklaffkirurgi i Norge.

Pasienter og metode Studien er tilrådd av REK og alle inkluderte pasienter har samtykket. Vi undersøkte pasienter over 70 år hvor en biologisk aortaventil ble inkludert i tidsrommet 01.01.00 til 31.12.02.

Helserelatert livskvalitet ble vurdert med et standardisert telefonintervju som inkluderte SF-36 og tilleggsspørsmål om komorbiditet og antikoagulasjonsbehandling.

Resultater 94 pasienter ble inkludert (median alder ved operasjon 78 år). 35 pasienter døde i follow-up perioden. 59 pasienter ble intervjuet (2/3 kvinner). Median alder ved undersøkelsestidspunkt var 85 år (76 – 92). 30 % av pasientene sto på Marevan, selv om de fikk implantert biologiske klaffer, oftest pga andre indikasjoner. Hele 44 % klaget over muskel/ skjelett plager. I de forskjellige kategoriene av SF-36 skårer våre pasienter omtrent likt som en kjønnsjustert normalbefolkning med alder over 70 år med unntak av 2 kategorier (role emotional, role physical).

Konklusjon Helserelatert livskvalitet er bra hos pasienter som er operert for aortaklaffestenose i forhold til ”normalbefolkningen”. Men aortaklaffeopererte pasienter synes å ha en mer uttalt emosjonell og fysisk rollebegrensning. Mange pasienter har muskel/ skjelett plager. En forholdsvis stor del av pasientene står på Marevan.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

215

AORTAPERFORASJON TO UKER ETTER PACEMAKER-IMPLANTASJON – EN KASUISTIKK Mari-Liis Kaljusto, Theis Tønnessen Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus BAKGRUNN Hjertetamponade er en av de alvorligste komplikasjoner etter pacemaker-implantasjon, noe som oftest skjer i umiddelbar relasjon til prosedyren. Heldigvis medfører perforasjon av hjertet forårsaket av en pacemakerelektrode som oftest ikke tamponade. Vi vil belyse en pasienthistorie der en suboptimalt beliggende pacemakerwire forårsaket en livstruende komplikasjon i form av aortaperforasjon.

KASUISTIKK En 70-årig mann ble akutt syk med brystsmerter og sirkulatorisk kollaps mens han spilte bridge. To uker tidligere hadde han fått implantert en 2-kammer-pacemaker på grunn av et AV blokk. Han var marevanisert.

Klinikken tydet på hjertetamponade og CT thorax viste blod i perikard og langs aorta ascendens. Man hadde mistanke om aortadisseksjon type A. Pasienten ble umiddelbart operert via median sternotomi og bruk av extrakorporeal sirkulasjon via lysken. Tamponaden ble hevet og man observerte en 1 cm stor ulcerasjon med en sentral perforasjon i aorta ascendens, som blødde friskt. En pacemakerwire protruerte gjennom høyre aurikkel og gnaget på aortaveggen i takt med hjerteslagene. Ulcerasjonen ble resesert etter aortaavklemming, og aortotomien lukket med dobbeltsutur. Den protruerende pacemakerwiren ble dekket med en perikardpatch og plikering av høyre aurikkel. Det postoperative forløpet var ukomplisert.

Pacemakeren ble kontrollert før utreise den 8. postoperative dagen, og man valgte ikke å justere posisjonen av elektroden.

DISKUSJON Symptomene hos vår pasient var hyperakutte, hjertetamponade var til stede, og mistanke om A-disseksjon ble støttet av CT-funnet. Retrospektiv granskning av CT-bildene avslører den skyldige elektroden. Da pasienten var sirkulatorisk ustabil og A-disseksjon ikke kunne utelukkes, ble han operert med vanlig lyskekanylering. Behandlingsmessig kunne man ha prøvd perikard-tapping initialt, men det ville neppe ha vært en endelig behandling i og med at det var frisk blødning fra aorta.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Vi vil minne om muligheten for uvanlige komplikasjoner etter pacemakerimplantasjon, som bør overveies ved klinisk mistanke om hjertetamponade i forløpet etter pacemakerimplantasjon.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

216

KIRURGISK BEHANDLING AV A-DISSEKSJON VED ST. OLAVS HOSPITAL Nordhaug D 1,2, Granstrøm D2, Remmen VM2, Wahba A 1,2, Astudillo R1, Karevold A1, Stenseth R 1,2, Kirkeby-Garstad I1, Haaverstad R2 1 Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi, St. Olavs Hospital, og 2Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim Bakgrunn: International Registry of Acute Aortic Dissection (IRAD) har rapportert ca. 25% mortalitet ved kirurgisk behandling av akutt Stanford type A aortadisseksjon. Resultatene ved kirurgi er avhengige av preoperative pasientkarakteristika, diagnostikk, tid før intervensjon og peroperative variabler. Vi ønsket å evaluere den kirurgiske behandling av akutt A-disseksjon ved St. Olavs Hospital.

Materiale og metode: I perioden februar 1994 – juli 2006 ble 83 pasienter (alder 62±13år, 72% menn) operert for akutt A-disseksjon ved vår klinikk. I alt 134 variabler vedrørende komorbiditet, symptomdebut, diagnostikk og operasjonsteknikk ble innhentet retrospektivt fra pasientjournaler og avdelingens egen database. Hypertensjon var vanligste risikofaktor (66%), etterfulgt av røyking (44%). Også koronarsykdom (26%) og KOLS (19%) var hyppig forekommende. Univariat- og multippel lineær regresjonsanalyse (SPSS 12) ble utført for å identifisere prediktorer for 30 dagers mortalitet.

Resultater: Vanligste debutsymptom var smerter i bryst (87%) og rygg (42%). Tegn til malperfusjon som pulsdeficitt (35%), ischemi i EKG (21%), nyresvikt (16%) og hjerneslag (6%) var vanlig. Median tid fra symptomdebut til operasjon var 14 timer. Vanligste modalitet for primær diagnose var CT (57%) etterfulgt av TTE (31%). Vanligste operasjonsteknikk var implantasjon av suprakoronart rørgraft (SCTG, 46%) etterfulgt av SCTG + resuspensjon av aortaklaffen (29%) og Bentall prosedyre (18%). Operasjonstid var 300±128 min, tid i sirkulatorisk arrest var 28±15 min. Retrograd cerebral perfusjon ble brukt på 34 pasienter, antegrad perfusjon på 14 pasienter og hypoterm arrest alene på 9 pasienter. Vanligste kanyleringssted var a.femoralis (92%).

Tjueseks pasienter (31%) døde innen 30 dager postoperativt. Dødsårsaker var slag (n=7), multi-organsvikt (n=7), hjerteinfarkt (n=5), aortaruptur (n=3) og hjertesvikt (n=3). En døde av ukjent årsak. Multippel regresjonsanalyse avslørte 5 uavhengige prediktorer for 30 dagers mortalitet: preoperativ nyresvikt, slag, preoperativt rumpert aorta, tid i sirkulatorisk arrest og manglende bruk av peroperativ cerebral perfusjon. Bare 23 pasienter ble operert i den første 6-årsperioden, med en mortalitet på 43%. I den siste 6-årsperioden ble 60 pasienter operert med en mortalitet på 26% (p=0.13). Postoperativ morbiditet var også betydelig med respirasjonssvikt (55%), nyresvikt (49%), hjertesvikt (30%) pneumoni (29%) og hjerneslag (18%) som vanligste komplikasjoner. Tjue-en pasienter (25%) ble reoperert p.g.a. blødning.

Konklusjon: Akutt A-disseksjon er assosiert med høy mortalitet og morbiditet tross tidlig kirurgisk intervensjon. Resultatene fra vår klinikk er sammenliknbare med hva andre har rapportert. Studien avslørte 5 uavhengige prediktorer for 30 dagers mortalitet. Preoperative tegn til malperfusjon er assosiert med økt dødelighet. Ved operasjon i sirkulasjonsstans er bruk av selektiv cerebral perfusjon gunstig for utfallet.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

217

STENTGRAFTING AV AORTA DESCENDENS MED ELEPHANT TRUNK Kvitting PM1, Andersen KS1, Geisner T1, Jenssen GL2, Braaten A2, Haaverstad R1 Hjerteavd.–Thoraxkirurgi1 og Radiologisk avd.2, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Utbredte aneurismer i aorta ascendens, bue og descendens representerer en kirurgisk utfordring som tidligere oftest er blitt behandlet med omfattende operative prosedyrer i to seanser. Vanligvis opereres ascendens og bue først via sternotomi, deretter descendens via lateral torakotomi. Stentgrafting av descendens er de siste årene blitt mulig hos stadig flere pasienter. Diameter i ”landingsonen” for stentgraftet kan ikke være for stor, noe som kan begrense bruken av stentgraft ved bueaneurisme operert på konvensjonell måte. Operasjon med elephant trunk teknikk (rørprotese suturert til distale aortabue med løs, distal ende fri i descendens) sikrer en trygg proximal landingsone, og kan - som denne kasuistikk illustrerer - være en løsning på dette problemet.

En 60 år gammel mann ble innlagt med akutte brystsmerter. CT aorta viste omfattende aneurismer med diameter ca. 8 cm i aortarot, ascendens og descendens. Det ble funnet indikasjon for akutt operasjon pga smerter, påvirket almentilstand og store aneurismer.

Under første seanse utført reseksjon og rekonstruksjon av aortabuen med 30 mm rørprotese som hemiarch + elephant trunk, reseksjon av aortarot og ascendens, mekanisk aortaventil Medtronic Hall® nr. 27 som composite graft. Arteriell tilgang via høyre axillaris, ECC 260 min med dyp hypotermi 20ºC og selektiv cerebral perfusjon (55 min). Aorta avklemming 76 min. Reoperert pga blødning, ellers ukomplisert forløp. Reinnlagt elektivt for 2. seanse etter fire uker. Utført endovasculær stenting av aorta descendens med GORE TAG ® stentgraft via a. femoralis. Descendens var slynget med svær knekkdannelse like over diafragma (bildet til venstre) som det gikk greit å komme forbi. Pga aneurismets lengde ble det først satt inn et 40/40/200 stentgraft distalt, deretter et nytt 45/45/200 stentgraft proximalt. Sistnevnte ble ekspandert i nivå med avgangen av venstre subclavia inne i elephant trunk graftet (bildet til høyre). Ukomplisert forløp.

Konklusjon: Innsying av elephant trunk graft i bue/descendens under primæroperasjon for ascendens/bue aneurisme er en nyttig prosedyre ved senere behandling av descendens aneurismet, både ved åpen operasjon og som forberedelse til endovaskulær stenting.

Stentgraft behandling sparer pasienten for et nytt, stort inngrep med ikke ubetydelig morbiditet og mortalitet. Stentgraft teknologien er under stadig utvikling og forbedring, og selv om langtidsresultater foreløpig mangler, er resultatene så langt lovende. Tett samarbeid mellom kirurg og intervensjonsradiolog i planlegging og utførelse av prosedyrene er av avgjørende betydning for gode resultater i behandlingen av torakale aneurismer.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

XXXXXXXXXX

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI ETTER STENTGRAFTBEHANDLET B-DISSEKSJON MED LEKKASJE OG BAKTERIEMI Lundemoen S1, Kvitting P1, Fanneløp T1, Mongstad A1, Jenssen GL2, Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon - Hjerteavdelingen og 2Røntgenavdelingen Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn: Endovaskulær behandling er et nytt behandlingsalternativ ved type B aortadisseksjon, i både akutt og kronisk fase med utvikling av thoracoabdominalt aneurysme. En pasient som fikk komplikasjoner med lekkasje og bakteriemi etter innsetting av stentgraft i thoracoabdominalaorta belyses.

Kasuistikk: En 64 år gammel mann gjennomgikk aortadisseksjon type B med aneurysmeutvikling på over 10 cm i thoracoabdominalaorta. Primært ble det satt inn et stentgraft (Relay, Bolton medical) i aorta descendens. På grunn av lekkasje distalt ble dette ni måneder senere forlenget med et ekstra stentgraft (Valiant, Medtronic). Etter ytterligere seks måneder forelå en økning i den thoracale del av aneurysmet, samt lekkasje i proximale ende av stentgraftet i aortabuen. Derfor ble det supplert med stentgraft (Valiant ) i aortabuen og aorta descendens. Arteria subclavia på venstre side ble okkludert. Like over truncus coeliacus var lekkasjen vedvarende og betydelig inn i aneurysmesekken (se figur). Etter en prostatabiopsi fikk han en bakteriemi med E-coli påvist i blodkultur. Antibiotikabehandling førte ikke til klinisk bedring eller fall i CRP.

Pasienten ble operert med fjerning av alle stentgraftene fra thoracoabdominalaorta samt reseksjon og rekonstruksjon med rørprotese (Vascutec Gelweave 28mm). Med ekstrakorporeal sirkulasjon ble perfusjon av hjerne og viscerale organer sikret via arteriekanyle både i høyre a. subclavia og høyre lyske. Peroperativt ble det påvist pericardvæske uten påvisbare mikrober. Postoperativt forløp var tilfredsstillende bortsett fra respirasjonsproblemer pga. preoperativ atelektase i venstre lunge. Det ble ikke funnet bakteriell oppvekst fra stentgraftet. Antibiotikabehandling ble videreført i åtte uker da en ikke kunne utelukke lavvirulent infeksjon. Postoperativ CT-thorax viste rekanalisering av a. subclavia venstre side. Han ble utskrevet til hjemmet 47 p.o. dag.

Diskusjon: Med et økende antall stentgraft-implantasjoner i aorta vil en kunne forvente flere pasienter med mistanke om graftinfeksjon. Spesielt utgjør infeksjon i thorakale stentgraft et betydelig klinisk problem med stor usikkerhet i behandlingsstrategi.

Perigraft lekkasje kan ofte behandles med endovaskulære metoder. Imidlertid er thorakoabdominal aortakirurgi med ekstrakorporeal sirkulasjon nødvendig i utvalgte kasus ved alvorlige komplikasjoner etter implantasjon av stentgraft i thorakale aorta.

218

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

219

THORAKOABDOMINAL AORTAKIRURGI. Resultater siste 10 år.

Geiran OR, Krohg-Sørensen K, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet.

Pasienter med thorakoabdominale aneurismer har uten kirurgi 20% overlevelse på 3 år. Ved elektiv kirurgisk behandling oppgis 30 dagers mortalitet på 10-20%. Tallene varierer og er usikre. Ulike teknikker for organproteksjon er utviklet, men selv om noen få sentre oppnår svært gode resultater, viser populasjonsstudier fremdeles svært høy morbiditet og mortalitet.

Vi presenterer resultater for thorakoabdominal aortakirurgi de siste 10 år fra vår avdeling.

Materiale og metode: Fra jan 1997 til juni 2007 ble det gjort 279 thoracoabdominale inngrep for aortasykdom, 89 ble behandlet i perioden 1997-2001, og 190 fra 2002-2007. Inngrep på aorta descendens uten å dele diafragma er ikke inkludert i materialet. Median alder var 70 år (28-83) og 187 var menn (67%). Diagnoser: degenerative aneurismer (209), mykotiske aneurismer (10), pseudoaneurismer (8), aortoenterisk fistel (4), organischemi/okklusiv sykdom (10), aortadisseksjon (38). 11 pasienter hadde Marfan eller Loeys-Dietz syndrom.

Presentasjon: Ruptur (44, 15,8%), symptomatisk (65, 23,3%), elektivt (170, 60,9%).

Crawford type I (24), type II (33), type III (69), type IV (153). 109 pasienter (39,1%) hadde tidligere gjennomgått aortakirurgi, hvorav 67 laparotomi for AAA. Komorbiditet ble funnet hos 268 pasienter; 180 hadde hjertesykdom, 220 ble behandlet for hypertensjon, 116 hadde KOLS og 62 nedsatt nyrefunksjon. 82 hadde tidligere PCI eller CABG, 41 som ledd i forberedelse til aortakirurgi. 85 ble operert med distal aortaperfusjon, hos 48 kombinert også med kanylering i thorax. Lokal kjøling av nyrer med kald Ringers løsning med verapamil ble benyttet, og spinalvæskedrenasje ved symptomer på medullaskade.

Resultater: 30 dagers mortalitet (%) Presentasjon

19972001 16,1

Elektiv 11,8 Sympt.

9,2 Ruptur 31,8 Totalt 14,3 20,2 Medullaskade (%) Presentasjon Alder

Elektiv 9,4 <70 Sympt. 4,6 ≥70 Ruptur 6,8 Totalt 7,9 Postoperativ dialyse (%) Presentasjon Alder

20022007 9,6

Alder <70 ≥70

Kjønn 7,4 21

M K

11,8 19,6

11,6 Kjønn 4,4 11,2

M K

Kjønn

9,1 5,4

Crawford type I 20,8 II 30,3 III 10,1 IV 11,8

Overlevelse >30 dager Ja 6,3 Nei 17,5

Protese

Overlevelse >30 dager Ja 6,3 Nei 25

Preop nedsatt nyrefunksjon Ja 19,4 Nei 6

Y-graft Rørgraft

Tidligere aortakirurgi Ja 11 Nei 16,5

Crawford type 6,3 8,2

I II III IV

4,2 24,2 10,1 3,9

Crawford type

Diskusjon: I løpet av de to 5-årsperioder er volumet doblet og elektiv 30 dagers mortalitet er redusert til 9,6 % i den siste 5 års perioden. Høy alder, ruptur og Crawford type 2 er risikofaktor for død, paraplegi og postoperativ nyresvikt. Mortalitet var 8,2% i et materiale fra Harvard, Boston, og 6,6% i Cosellis materiale fra Houston, men 19% (elektivt) i en populasjonsundersøkelse i California. Våre resultater er sammenlignbare og antyder en sammenheng mellom volum og resultater.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Elektiv 5,9 <70 6,6 M 8,6 I 8,3 Sympt. 6,2 ≥70 11,2 K 9,8 II 21,2 Ruptur 25 III 5,8 Totalt 9 IV 7,8 Av 25 pasienter med postoperativ dialyse døde 10 innen 30 dager, av de øvrige 15 hadde 3 vedvarende dialysebehov. Av 22 pasienter med medullaskade døde 7 innen 30 dager, 1 døde etter 328 dager, de øvrige 14 er i live 1-7 år postoperativt.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

220

100 PÅFØLGENDE AKUTTE OPERASJONER ETTER KOMPLIKASJONER VED VENSTRE HJERTEKATETERISERINGER OG –INTERVENSJONER Almdahl SM, Halvorsen P, Rynning S, Veel T Kirurgisk avdeling, Feiringklinikken, 2093 Feiring Studiens hensikt var å kartlegge forekomst, karakteristika og resultater hos pasienter operert akutt etter komplikasjoner ved et invasivt hjertelaboratorium. Formålet var også å anslå hvordan tidlig mortalitet ville vært uten kirurgisk back-up på stedet.

Materiale: I perioden juni 1997 til juni 2007 ble alle pasienter som ble operert akutt etter komplikasjoner ved kardiologisk laboratorium ved Feiringklinikken fortløpende registrert (studiegruppen). I tidsrommet ble det totalt utført 10292 hjerteoperasjoner, 34193 venstresidige hjertekateteriseringer og 15544 perkutane koronare intervensjoner (PCI). I studiegruppen var det 68 menn og 32 kvinner med alder 63 (40-86) år. Pasientene ble inndelt i grupper etter klinisk tilstand ved operasjonstart: 1. Normalt blodtrykk med a) EKG forandringer og b) uten EKG forandringer, 2. Kardiogent sjokk, 3. Pågående resuscitering. Intraoperative funn ble klassifisert som disseksjon i koronarer eller aorta, perforasjon/ruptur i koronarer eller hjertekammer og som retinert invasivt utstyr.

Resultater: I studiegruppen ble det utført 100 operasjoner (0,97% av 10292), 13 etter diagnostisk angiografi (0,038% av 34193) og 87 etter PCI (0,56% av 15544).De 13 pasientene i diagnostikk gruppen fordelte seg til gruppene 1a (n=3), 1b (n=4), 2 (n=4) og 3 (n=2). Det forelå disseksjon i venstre hovedstamme hos 8, LAD 1, RCA 1, aorta 2 og venstre ventrikkel perforasjon/ruptur hos 3 og retinert invasivt utstyr hos 1. I PCI gruppen var 29 pasienter i gruppe 1a, 36 i gruppe 1b, 20 i gruppe 2 og 2 i gruppe 3. Det var disseksjon i venstre hovedstamme hos 17, LAD 42, CX 19, RCA 19, aorta 2 og perforasjon/ruptur LAD 10, CX 3, RCA 2, venstre ventrikkel 2 og høyre ventrikkel 2 og retinert invasivr utstyr 4. Det ble anlagt bypass til alle koronarer med disseksjon, perforasjoner/rupturer ble suturert, retinert utstyr fjernet og utført aortakirurgi hos 3 (et lokalisert aortavegghematom ble ikke åpnet). Postoperative komplikasjoner (%) i studiegruppen versus totalmaterialet var: 30 dagers mortalitet 1,0 vs 0,9, reoperasjon for blødning 4,0 vs 1,9, hjerteinfarkt 12,0 (11 med preoperative EKG forandringer) vs 1,0, cerebralt insult 2,0 vs 0,9, nyresvikt 2,0 vs 1,2, repirator >24 timer 7,0 vs 1,1 og dyp infeksjon 0 vs 0,4. Uten kirurgisk back-up til stede er bedømmingen at 4 av 4 pasienter i gruppe 3, 13 av 24 (1 død) i gruppe 2 og 1 av 32 i gruppe 1a ikke ville ha overlevd.

Konklusjon: Forekomsten av kirurgisk behandlingskrevende komplikasjoner ved en spesialklinikk for hjertesykdommer er 1 på hver 2630 diagnostiske venstre hjertekateterisering og 1 på hver 179 PCI. Komplikasjonene ved back-up kirurgi er stort sett noe høyere enn ved annen hjertekirugi, men kirurgisk intervensjon redder livet hos et betydelig antall pasienter.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

221

KIRURGISK BEHANDLING AV KRONISK AORTAINSUFFISIENS VED ST. OLAVS HOSPITAL Nordhaug D1,3, Bernseter I G3, Keilen Å3, Wahba A1,3, Astudillo R1, Karevold A1, Stenseth R1,3, Kirkeby-Garstad I1, Soma J2, Haaverstad R3 1 Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi og 2Hjertemedisinsk Avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim, og Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn: Kirurgisk behandling av kronisk aortainsuffisiens (AI) har vært gjenstand for kontrovers, både i forhold til indikasjonsstilling og operasjonsteknikk. I senere år har nye metoder blitt tatt i bruk, for eksempel klaffebevarende prosedyrer. På bakgrunn av dette ønsket vi å evaluere vår praksis ved slik kirurgi mht indikasjonsstilling, operasjonsteknikk og resultater.

Materiale og metoder: I perioden 1992-2006 ble 110 pasienter (alder 59±14 år, 75% menn) førstegangs operert for kronisk alvorlig aortainsuffisiens ved St. Olavs Hospital. I alt 90 ulike variabler vedrørende komorbiditet, symptomer, diagnostikk, operasjonsteknikk og komplikasjoner ble innhentet retrospektivt fra pasientjournaler og databaser ved Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi og Hjertemedisinsk avdeling.

Resultater: Samtlige pasienter hadde echokardiografisk AI grad 3 eller 4 (h.h.v. 59% og 41%). Femtiåtte (53%) var i NYHA-klasse III eller IV, 35 (32%) var i NYHA-klasse II og 17 (15%) var i NYHA klasse I. EF var angitt kun for 54% av pasientene, og av disse hadde 31 (28% av totalmaterialet) EF<50%. Syttifem pasienter (68%) ble vurdert å ha moderat eller svært dilatert venstre ventrikkel (EDD>70mm og/eller ESD>50 mm). På bakgrunn av symptomer og funn ved utredning ble operasjonsindikasjon holdt opp mot gjeldende retningslinjer. Nittitre pasienter (85%) ble operert på klasse 1 indikasjon, hvor det foreligger svært god dokumentasjon på nytte av kirurgisk behandling, 8 pasienter (7%) ble operert på klasse 2a indikasjon og 8 pasienter (7%) på 2b indikasjon. For en pasient var operasjonsindikasjonen mangelfullt dokumentert.

Av 101 pasienter (92%) som fikk gjort AVR, fikk 74 (67%) utført AVR alene. Ni pasienter (8%) fikk AVR og suprakoronart rørgraft og 18 (16%) fikk utført Bentall prosedyre. Det ble brukt 81 mekaniske- og 20 biologiske proteser. De resterende ni pasientene (8%) fikk gjort klaffebevarende kirurgi, fire av disse med suprakoronart rørgraft. Hos 36 av pasientene (33%) ble det utført samtidig koronarkirurgi. ECC var 126±36 min, aorta X-tid 90±26 min.

Seks pasienter (5.5%) døde innen 30 dager postoperativt. Denne gruppen skilte seg ut med signifikant høyere alder (72 vs. 58 år), høyere euroscore (9.6 vs. 5.3), lengre ECC (164 vs.

124 min), høyere forekomst av koronarsykdom (67 vs. 27%), preoperativ hjertesvikt (100 vs.

42%), nyresvikt (33 vs. 8%) og kjent cerebrovaskulær sykdom (67 vs. 7%). Vanligste postoperative komplikasjoner var supraventrikulære arrytmier (55%), andre arrytmier inkl blokkeringer (14%), reoperasjon p.g.a. blødning (11%), nyresvikt (9%) og hjertesvikt (6%).

Konklusjon: Pasienter med aortainsuffisiens er en heterogen gruppe som krever nøye utredning og individualisert vurdering og behandling. Kirurgi kan utføres med gode resultater og relativt lav risiko. Klaffebevarende kirurgi øker i volum. St. Olavs Hospital følger stort sett internasjonale retningslinjer for kirurgisk behandling av kronisk aortainsuffisiens, og resultatene fra vår klinikk er sammenliknbare med resultater rapportert i litteraturen.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

222

ECMO VED POSTCARDIOTOMISVIKT Svennevig JL, Geiran OR, Fiane A, Seem E, Dragsund M, Karlsen H, Risnes I, Wager K. Thoraxkirurgisk avdeling og Anestesiavdelingen, Rikshospitalet Ved TKA, Rikshospitalet, med overvekt av tung hjertekirurgi, trenger 12% av pasientene inotrop støtte og 4% intraaortisk ballongpumpe (IABP) for å komme av hjerte-lungemaskinen eller tidlig postoperativt.

Ved 0,7% av hjerteoperasjoner trenger pasienten mekanisk sirkulasjonsstøtte. Vi har brukt sentrifugalpumper enten i form av ECMO eller som et enkelt ventricular assist device (VAD).

Hensikten med dette arbeidet er å evaluere resultatene av ”cardiac” ECMO ved postcardiotomisvikt.

Materiale og metode: I perioden 1993 til august 2007 er 49 pasienter, 28 menn og 21 kvinner behandlet med ECMO p.g.a. postcardiotomisvikt. Materialet omfatter 13 nyfødte, 18 barn og 18 voksne i alderen 0 – 73,5 (mean 20,8 år). Pasientene ble behandlet på ECMO i 1-32 (mean 7,0) dager. Hos 15 pasienter ble kanyleringen fortatt perkutant fra hals eller lyske. ACT ble holdt mellom 150 og 180 sek. og vi har fulgt en detaljert manual for selve ECMO-kjøringen.

Resultater: 26 av 49 pasienter kunne tas av ECMO (bridge to recovery), 3 pasienter trengte overgang til langtids VAD (bridge to bridge). 5 pasienter ble hjertetransplantert (bridge to tx).

15 pasienter døde på ECMO. Etter ECMO behandlingen døde 9 pasienter i intensivfasen. 30 dagers overlevelse var 51 %. Overlevelsen var bedre hos nyfødte (69 %) og barn (67 %) enn hos voksne (22 %). De hyppigste komplikasjonene var blødning, nyresvikt, arytmi, infarkt og slag. Etter 8 år er kumulert overlevelse 41 %. Samtlige pasienter gjennomgår en omfattende etterundersøkelse.

Konklusjon: Når inotropisk støtte og IABP ikke er tilstrekkelig kan likevel halvparten av pasientene reddes ved bruk av ECMO. Morbiditeten under ECMO-kjøring er betydelig.

Senmortaliteten er lav og langtidsoverlevelsen god.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

223

GODE RESULTATER VED BRUK AV MEKANISK VENSTRE VENTRIKKELSTØTTE (VENTRASSIST® LVAD) VED ALVORLIG HJERTESVIKT Arnt E. Fiane, Jan L. Svennevig, Gro Sørensen, Jon Offstad, Kai Andersen, Vidar Y. Andersen, Odd R. Geiran, Thoraxkirurgisk avdeling Einar Gude, Lars Gullestad, Arne Andreassen, Knut Endresen, Bjørn Bendz, Lars Aaberge, Hjertemedisinsk avdeling Arne J. Petersen, Jan F. Bugge, Anestesiavdelingen Vinod Mishra, Vigdis Andresen, Stein Vaaler, Administrasjonen Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Bakgrunn: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (RRHF) etablerte i 2005 et nytt nasjonalt behandlingstilbud for svært syke hjertesviktpasienter med bruk av mekanisk venstre ventrikkelstøtte (LVAD).

Materiale: RRHF er delaktig i en internasjonal multisenter prospektiv studie for klinisk utprøving av denne nye typen LVAD (Ventrassist®). Pr 1/9-07 har over 140 alvorlig syke hjertesviktpasienter, hvorav syv norske, fått denne behandlingen.

Resultater: De internasjonale resultater og våre pasienterfaringer er gode. Økonomiske og administrative forhold vil også bli kommentert.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Konklusjon: Nye behandlingsmuligheter med mekanisk venstre ventrikkel støtte (LVAD) for pasienter med alvorlig hjertesvikt gir gode resultater. RRHF har etablert et nytt nasjonalt program for denne pasientgruppen.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

224

KASUISTIKK: IMPLANTASJON AV MITRALKLAFFEPROTESE HOS EN PASIENT MED AVANSERT FORKALKNING I MITRALANNULUS Astudillo R, Wahba A, Dedichen HH, Kirkeby-Garstad I, Tromsdal A, Karevold A St. Elisabeth Avdeling for hjerte- og lunge kirurgi. St. Olavs hospital, Trondheim Kliniske opplysninger: En 62 årig overvektig mann utredes p.g.a. funksjonsdyspnoe. Pasienten hadde aldri synkopert.

Funn: EKG: sinus rytme, venstre ventrikkelhypertrofi.

RTG: Normal status Spirometri: FVC 2.80 (65 % av forventet), FEV1 2.44 (71 % av forventet) Koronar angio: Normale kar Transtorakal ekko (TTE): alvorlig kalsifisert trikuspid aortaklaff, stenose med max/middel gradient 110/72 mmHg. Estimert klaffeareal 0,8 cm². Aortainsuffisiens grad II. Mitralstenose med gradient 12 mmHg., liten MI. Degenerative forandringer i aorta og mitralklaff. Liten TI og SPAP 50 – 55 mmHg. EF a.m Simpson 67 %. VV hypertrofi (tykkelse av bakvegg 1,7 cm).

TEE: VV hypertrofi. veggtykkelse opp til 3,5 cm. Utbredte forkalkning fra mitralannulus mot aortaroten, også i venstre ventrikkels myokard og oppover mot venstre atrium.

Kirurgi: Fremre mitralseil reseceres, utbredte kalkforandringer umuliggjør dekalsifisering av mitralannulus. En mekanisk mitralventil 29 mm, sys inn i en glutaraldehydbehandlet kalveperikardpatch og patchen sys inn i bunnen av venstre atrium ca. 2 cm over annulus. En 21 mm mekanisk ventil implanteres i aortaposisjon. Teknisk vanskelig prosedyre, aorta okklusjonstid 165 min. Postop. reoperert p.g.a. tamponade.

Liten myokardskade (1. dag ; CKMB 76,2 µg/l, Troponin-T 3,82 µg/l). Initialt postop. svikt som behandles med Levosimendan (simdax), noradrenalin og volum. Postop. nyresvikt som krever CVVHD. Langsom bedring. Overflytting til lokalsykehus 4. postop dag.

Diskusjon: Utredning med bare TTE ikke synes å ha vært tilstrekkelig.

Ved utstrakte forkalkninger som strekker seg inn i myokard kan innsying av klaffen i atriumnivå med patch være et kirurgisk alternativ.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

225

TRAUMATISK AORTAKLAFFE-RUPTUR ETTER STUMPT THORAX TRAUME – EN KASUISTIKK Mari-Liis Kaljusto, Øystein A. Vengen, Theis Tønnessen Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus BAKGRUNN Skader på klaffeaparatet er sjeldne etter stumpe traumer. Aortaklaffen er den som skades oftest og spesielt den non-coronare cuspen er utsatt. Klinikken ved klaffeskader varierer fra symptomfrihet til kardiogent sjokk og ser ut å bero mer på den skadedes alder enn på traumets alvorlighetsgrad.

Behandlingen av aortaklaffeskader er omdiskutert. Valget står mellom klaffebevarende plastikk og innsetting av aortaventil. Ofte er pasientene unge, og man vil nødig etablere livslang Marevan-behandling. Klaffeskadens kompleksitet kan allikevel nødvendiggjøre behandling med ventil. Pasientgrunnlaget og erfaringen i Norge er liten og ovennevnte betraktinger diskuteres nøye ved nye kasus. Søkelyset på problemet er viktig for å danne et grunnlag å støtte seg til ved situasjoner som krever rask behandling i en akuttsituasjon, ofte med komplekse andre skader.

KASUISTIKK En 32 år gammel mann var utsatt for en front-mot-front kollisjon som fører av personbil, føreren i den motsatte bilen døde momentant. Pasienten ble intubert på skadested pga respirasjonssvikt. Ved ankomst var han sirkulatorisk stabil, hadde normal Hb og EKG. Bilateral pneumothorax ble drensbehandlet. CT viste lungekontusjoner, en udislosert sternumfraktur og mindre milt- og leverskade. Hø-sidig femurfraktur ble behandlet initialt med traksjon og pasienten ble observert på intensivavdelingen. Hjerteenzymene var allerede forhøyet initialt og steg videre neste morgen: CK MB 32-57 U/L (CK 662 -1609 U/L), Troponin T 1.22-2.79 µmol/L. EKG var uforandret, men en diastolisk bilyd ble oppdaget.

Transøsofageal ecco viste AI grad III med ruptur av den non-coronare cusp. Pasienten fikk først anlagt en extern fiksasjon på sin hø femur og man gikk videre med aortaklaffekirurgi.

Den non-coronare cusp viste seg å være revnet noen millimeter fra annulus-tilheftningen og var helt løs. Pasienten ble operert med implantasjon av mekanisk aortaventil. Det var ukomplisert postoperativt forløp.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

DISKUSJON Vi valgte å utføre ventilimplantasjon til tross for pasientens unge alder pga skadens omfang og behov for definitiv kirurgi i en situasjon med mange, dog ikke livstruende skader. Ved plastikk er det flere muligheter å velge mellom: man kan sy den løse cuspen tilbake mot annulus/aortavegg med pledget-suturer. Dette kan redusere høyden på cuspen og alternativet er å bruke autologt eller bovint pericard patch. Det siste er også å foretrekke ved oppflisede kanter av den skadede cuspen. Plastikk versus ventil er fortsatt kontroversielt; German et al rapporterer opp til 80% aortainsuffisiens residiv ved plastikk, mens Halstead har utmerkede resultater og anbefaler det som standard behandling. Behandlingen må skreddersys til hver enkelt pasient og skadens type, enten man velger klaffeplastikk med fare for residiv av insuffisiens, eller ventilbehandling med ledsagende Marevan-behandling.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

226

KJØNNSRELATERT LUNGEKREFT. EN POPULASJONSBASERT STUDIE AV 1 856 RESESERTE PASIENTER Rostad H*, Strand TE*, Naalsund A** *Kreftregisteret, 0310 Oslo, ** Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet Radiumhospitalet HF, Bakgrunn: Forekomsten av lungekreft i Norge har flatet ut hos menn, men øker stadig hos kvinner. Hensikten med denne studien var å klarlegge kjønnsrelaterte forskjeller i klinisk patologiske karakteristika og overlevelse i en populasjonsbasert serie av pasienter operert ved 24 sykehus i Norge.

Materiale og metode: Kliniske kreftmeldinger, patologibeskrivelser vedrørende lungebiopsier og operasjonspreparater ble gjennomgått for alle pasienter resesert for lungekreft i perioden 1993-98. Supplerende opplysninger med undersøkelser, komorbiditet og operasjonsbeskrivelser ble innhentet for 1 849 pasienter, sju journaler var på avveie. TNM klassifisering, klinisk og patologisk stadium, ble foretatt på basis av rapportene fra de kliniske avdelingene og i henhold til beskrivelsen av operasjonspreparatet.

Resultater: I aktuelle periode ble lungekreft diagnostisert hos 11 204 pasienter i Norge, 1 856 ble operert med reseksjon (16.6%), 614 var kvinner. Preoperative symptomer hadde relasjon til tumors sentrale eller perifere lokalisasjon i lungen. I 1998 var 70% av kvinnene og 66% av mennene daglig-røykere. Mange hadde andre sykdommer, mest kronisk obstruktiv lungesykdom og koronarsykdom. Plateepitelkarsinomer og adenokarsinomer var dominerende pre-og postoperative diagnoser. 29% av pasientene ble operert på mistanke om malignitet uten preoperativ histologisk verifisering. Mer enn halvparten av kvinnene hadde sykdom i stadium Ia mens 60% av mennene i Ib. Hos pasienter under 60 år var reseksjonsfrekvensen 20-30% for begge kjønn i hele perioden, men var meget lav i aldersgruppen over 80 år. Det var flere pneumonektomier hos menn enn hos kvinner, henholdsvis 31% og 21%. Postoperativ mortalitet (<31 dager) var 2.9% for kvinner og 6.2% for menn, de fleste døde av respirasjonssvikt og hjertesykdom. Observert 5 års overlevelse for menn og kvinner var henholdsvis 51% og 35%. For kvinner uten preoperative symptomer på lungesykdom var overlevelsen 54% sammenlignet med 40% hos dem med symptomer. Tilsvarende tall for menn var henholdsvis 37% og 23%.

Konklusjon: Flere kvinner enn menn hadde perifere adenokarsinomer. Flere menn gjennomgikk store kirurgiske inngrep. Fem års overlevelse var bedre hos kvinner enn hos menn, spesielt for dem som ikke hadde preoperative symptomer på lungesykdom.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

227

KIRURGISK BEHANDLING AV PRIMÆRE MEDIASTINALE TUMORES Dedichen HH1,2, Nordahl M1, Sørensen E1, Skjåk Nordrum I.1,3, Berg K.1, Nesgård K.4, Haaverstad R1,2 Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim, 2Klinikk for hjerte og lungekirurgi, Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, og 4Klinikk for bildediagnostikk, St.Olavs Hospital, Trondheim 1

3

Formålet med studien var å analysere det kliniske bilde, diagnostikk, behandling og forløp hos voksne pasienter operert for primære tumores i mediastinum ved St. Olavs Hospital.

Materiale og metode: Studien er en monoinstitusjonell retrospektiv studie der alle pasienter over 18 år operert for primær mediastinal tumor i perioden 1997-2006 ble inkludert. Informasjon er hentet ut fra pasientjournaler og thoraxkirurgisk database ved St Olavs Hospital. Kun pasienter operert med sternotomi, thoracotomi, thoracoskopi eller via tverrsnitt over jugulum er med i studien.

Konklusjon:De fleste pasientene var asymptomatiske ved diagnosetidspunkt og fikk diagnosen stilt etter tilfeldig funn. Vi fant ingen sammenheng mellom symptom og malignitet. De fleste lesjonene lå i anterosuperiore mediastinum. Thymom var den vanligste diagnosen. Sekstifire prosent ble operert ved median sternotomi. Operativ mortalitet forekom ikke, men en pasient døde senere som følge av aktuelle sykdom.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Resultater: I perioden jan. 1997- des. 2006 ble 40 pasienter operert for en primær mediastinal tumor. Pasientenes alder varierte fra 19 til 77 år, gjennomsnittsalderen var 53,3 år. Studien omfattet 20 kvinner og 20 menn. Niogtyve pasienter(72,5%) hadde tumor beliggende i anterosuperiore mediastinum , tre (7,5%) medialt i mediastinum og åtte (20%) posteriort. Seks (15%) av pasientene hadde malign sykdom, 33 (82,5%) var benign og en (2,5%) var uklassifiserbar. Fordelingen mellom syptomatiske og asymptomatiske tumores var hhv. 16(40%) og 24 (60%). Av de symptomatiske hadde to (12,5%) malign sykdom, mens 14 (87,5%) hadde benign sykdom. Insidensen av pasienter med symptomer ved diagnosetidspunktet var 33% hos de med malignitet og 42% hos de med benign sykdom (p=1,0). Av de asymptomatiske ble 10 (42%) oppdaget tilfeldig ved rtg. thorax, sju (29,%) ved CT thorax og sju (29%) tilfeldig under operasjon.

Histopatologisk forelå det 16 ulike diagnoser. Cyster utgjorde den største gruppen 16 (40%). Thymom var den vanligste solide tumor og ble funnet hos ni (22,5%), fulgt av thymushyperplasi hos tre (7,5%) og nevrogene tumores tre (7,5%).Operativ tilgang var hhv. median sternotomi (26, 65%), seks (15%) ved thorakoskopi, seks (15%) ved thorakotomi og to (5%) med tverrsnitt over jugulum.

Postoperative komplikasjoner oppstod hos fire pasienter (10%), hvorav en med intraspinal blødning og inkomplett paraplegi. En annen måtte reopereres for øsofaguslekkasje postoperativf. De resterende fikk en fistel inntil sternumsutureren, mens en ble liggende med dren pga postoperativ pneumothorax. Det var ingen perioperativ mortalitet. Total mortalitet på lang sikt var 2,5%.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

228

THORACOTOMIER HOS BARN I PERIODEN JANUAR 2003 – JUNI 2007 VED UUS Aksnes G, Hagen OM*.

Barnekirurgisk avdeling, *Thoraxkirurgisk avdeling, UUS Bakgrunn: Det er få barn som trenger lungekirurgi eller inngrep i thorax for ekstrapulmonal patologi. Barnekirurgisk og thoraxkirurgisk avdeling ved UUS har regionssykehusfunksjon for Helse Øst, og de aktuelle pasientene har i denne perioden blitt operert i samarbeid mellom barnekirurgisk og thoraxkirurgisk avdeling.

Metode: Retrospektiv gjennomgang av journalene på alle barn operert med thoracotomi ved UUS fra januar 2003 til juni 2007, eksklusive barn operert for øsofagusatresi.

Resultater: Vi opererte i perioden 11 barn, median alder 11 måneder (6 uker – 12år). I samme periode ble en pasient overflyttet fra UUS til RR hvor hun først ble behandlet med drenasje av multiple lungeabscesser og senere med lungereseksjon.

Det ble gjort lobectomi hos 6 pasienter. Underliggende patologi var CCAM hos 2, lobært emfysem hos 1, intralobær bronkogen cyste hos 1, emfysembullae hos 1 og kronisk infeksjon med bronkiectasier hos 1.

En pasient fikk fjernet et ekstrapulmonalt lungesekvester og en pasient en ekstrapulmonal bronkogen cyste. Det ble gjort åpen lungebiopsi hos en pasient - histologisk abscederende bronkopneumoni med bronkiectasier.

Hos en pasient med CF ble det gjort reseksjon av en stor bulla. Den siste pasienten var en multitraumatisert 13 måneder gammel pike med lungelaserasjoner og blødning i thorax, hvor det ble gjort kilereseksjon og hemostase. Pasientene ble operert uten en-lunge ventilasjon.

Den multitraumatiserte pasienten døde senere av en stor hjerneskade. Hos de øvrige 10 pasientene var det et ukomplisert per- og postoperativt forløp. Disse pasientene har vært klinisk lungefriske ved senere kontroller.

Konklusjon: Hos barn som trenger denne typen kirurgi er det stor variasjon i underliggende patologi, og annen patologi enn hos voksne. De fleste (6) av våre pasienter ble operert for medfødte misdannelser i en lungelapp (4) eller ekstrapulmonalt (2). Hos fire pasienter (en med CF) viste patologien sekvele etter lungeinfeksjon(er). Denne typen kirurgi hos barn gjøres sjelden og egner seg godt for samarbeid mellom barnekirurg og thoraxkirurg.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

229

THORAKOSKOPISK SYMPATEKTOMI FOR HÅNDSVETTE OG RØDMING BLIR PASIENTENE FORNØYDE? Seim BE, Hagen OM, Woldbæk PR Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn Thorakoskopisk sympatektomi ble første gang beskrevet i 1942 av den engelske kirurgen J. Huges. Aksepterte indikasjoner for thorakoskopisk sympatektomi er i dag i første rekke uttalt håndsvette og ansiktsrødming. Flere studier har dokumentert gode korttidsresultater spesielt hos pasienter med håndsvette. I den senere tid har imidlertid operasjonsmetoden kommet i miskreditt blant annet pga. flere rapporter i media som beskriver betydelig morbiditet i det postoperative forløpet. Som ledd i kvalitetskontroll av vår egen operative virksomhet, ønsket vi å danne oss et bilde av i hvilken grad våre pasienter er fornøyde etter thorakoskopisk sympatektomi, og samtidig registrere hvilke plager pasientene hadde mer enn et år postoperativt.

Metode og materiale Data vedrørende funksjonelle resultater og bivirkninger ble innhentet fra pasientjournaler og etter telefonintervju. Av 19 opererte pasienter har 18 pasienter vært til poliklinisk kontroll og samtidig vært tilgjengelig for telefonintervju. Gjennomsnittlig oppfølgingstid har vært 37 mnd. (10 – 60). 11 kvinner og 7 menn ble inkludert i studien. Gjennomsnittsalderen på operasjonstidspunktet var 29,7 år (20 – 42). Thorakal sympatektomi ble utført bilateralt i en seanse og grensestrengen ble delt over 2. – 4. costa.

Resultater Indikasjon for inngrepet hos oss var håndsvette 56 %, ansiktsrødming 28 % og håndsvette/ansiktsrødming 17 %. Det ble ikke regiserert peroperative komplikasjoner, men 2 pasient fikk thoraxdren pga. pneumothorax. Ved utskrivelse fra avdelingen var alle pasientene fornøyde med resultatene. Ved telefonintervju etter ca. 3 år hadde pasientene følgende plager: Residiv av primærsymptomer (28%), kompensatorisk svette (72%), ”overtørre hender” (22%) samt thoraxsmerter (17 %) [angitt som 1.3 på en skala fra 1-3]. Til tross for dette anga 83% [9,1 på en skala 1 – 10] av pasientene at forventningene til inngrepet var oppfylt og 94% ville la seg operere på nytt. 94 % av de opererte ville også anbefale operasjon til andre pasienter med samme plager.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Konklusjon Thorakoskopisk sympatektomi er i vår avdeling forbundet med lite komplikasjoner.

Våre langtidsresultater viser at flere pasienter har plager etter inngrepet, men at disse plagene likevel tolereres godt da pasientene viser betydelig tilfredshet med hensyn til resultatet av inngrepet. Pasientutvelgelse er av avgjørende betydning for gode resultater ved thorakal sympatektomi.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

230

PRIMÆR SPONTAN PNEUMOTHORAX - STORE SINGLE EMPHYSEMATØSE BULLA Brevik EA, Mathisen SR Karkirurgisk og Thoraxkirurgisk avdeling Sykehuset Innlandet HF - Hamar.

Bakgrunn/Introduksjon: Primær spontan pneumothorax (PSP) etiologien er fremdeles ukjent. I de fleste tilfeller opptrer PSP sporadisk, men det er også en familiær opphopning.

Operasjonsindikasjon for bullareseksjon forligger hos pasienter som har funksjonsdyspnoe, og hvor bulla fyller mer enn 30 % av hemithorax. Pasienter vurderes individuelt. Økt lungefunksjon gir økt livskvalitet. Den viktigste preoperative undersøkelse er CT Thorax.

Polikliniske kontroller med CT Thorax har vist dannelse av nye bulla apikalt hos 52-71% av pasienter som har fått utført apical lunge bulla reseksjon enten ved thoracoskopi eller thoracotomi.

Kasuistikk: 47 år gammel kvinne, frisk, ikke røyker. Økende funksjonsdyspnoe over de siste par år, og økende forverring siste måneder. Røntgen thorax viste total pneumothorax på høyre side. Innlagt direkte fra røntgen den 27.02.07. Ingen kjent traume.

Behandling: Thorax dren behandlet innleggelsesdag. Kontrollbilde viste fremdeles en total pneumothorax på høyre side, og deviasjon av mediastinum mot venstre. Fjernet og lagt nytt dren dagen etter, uten endring klinisk eller røntgenologisk. Utredet med CT Thorax 29.02.07, som viste en stor emphysem bulla som utfylte nesten hele høyre thoraxhalvdel. Operert 05.03.07 med høyresidig thoracotomi, kilereseksjon av høyre lunges overlapp og pleurarubbing. Deretter lagt to thoraxdren under operasjon som ble fjernet etter at høyre lunge stod i vegg 4. postoperative dag. På 5. og 7. postoperative dag viste røntgen thorax økende høyresidig pneumothorax og pleuravæske. Derfor lagt nytt thoraxdren 8. postoperative dag.

Thorax drenet ble fjernet 12. postoperative dag.

Oppfølging: Pasienten ble utskrevet i god form og uten behov for smertestillende 19.03.07.

Poliklinisk kontroll med røntgen thorax etter 1 uke viste nærmest normale funn, men med en liten pneumothorax og et væskespeil basalt. Pasienten var i god allmenntilstand og opplevde selv forbedring. Ny kontroll etter 3 uker viste ytterligere tilbakegang av radiologiske forandringer, og pasienten ble friskmeldt etter ytterligere 2,5 uker. Siste kontroll i 15.08.07, viste komplett normale lungeforhold.

Konklusjon/diskusjon: Vår pasient var fra tidligere lungefrisk, og hadde ikke røykt. Hun ble innlagt og behandlet for en PSP med thoraxdren. Når konvensjonell behandling med thoraxdren ikke førte til bedring klinisk og røntgenologisk, så ble det tatt en CT-Thorax, som viste en stor bulla som fylte ut hele høyre hemithorax. Hun ble operert med thoracotomi, kilereseksjon av høyre lunges overlapp og pleurarubbing. Studier viser at den beste måten å vurdere PSP er med CT Thorax.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

231

RADIOJODBEHANDLING VED STRUMA, VOLUMREDUKSJON.

Bakgrunn: Det er god erfaring med å volumredusere både multinodøse toxiske og nontoxiske struma med radioaktivt jod (131J) særlig i Danmark (Nygaard og Hegedus mfl). Vi syntes dette kunne være et interessant alternativ til operasjon hos noen pasienter, for eksempel de med tidligere operasjon på en side og særlig hvor det var recurrensparese. Det kunne også tenkes hos pasienter med kun et moderat omtrent liksidig struma, hvor man har vansker med å vite hvilken side man eventuelt skal operere. Hos pasienter som ikke tør eller ikke ønsker operasjon men allikevel vil ha behandling for sin struma kan det også være aktuelt.

For å få praktisk erfaring var det ønskelig å prøve ut dette i en mindre serie.

Material og metod: 12 pasienter med medianalder på 45 år (24-71) ble behandlet. 3 pasienter hadde tidligere fått utført hemithyreoidectomi hvorav en hadde recurrensparese. 4 pasienter hadde supprimert TSH og må betraktes å ha toxisk knutestruma men var ikke medisinsk behandlet. 1 pasient hadde en Neomercazolbehandlet thyreotoxicose. Syv pasienter hadde et vanlig ikke toxisk knutestruma. Kun en pasient brukte Thyroxin før 131J behandlingen.

Behandlingsdosene med 131J var for 10 pasienter 800 MBq, for 1 pasient 200 MBq, og for 1 pasient 600 MBq. Volumet av thyreoideakjertelen ble målt med ultralyd før behandlingen og hver 3 mnd inntil 1 år. Median observasjonstid var 12 mndr (5-17).

Resultater: Medianvolum ved start av behandlingen var 36 ml (10-84). Median volumreduksjon var 68 % ( 23-95). Median volumreduksjon hos de med ikke toxisk knutestruma var på 69 % (27-92) og de med toxisk knutestruma var på 68 % (23-95), altså ingen forskjel mellom disse pasientene. Etter behandlingen var det kun 2 pasienter som ikke måtte bruke Thyroxin mot 11 pasienter før behandlingen. Disse to pasientene hadde den minste volumreduksjonen på 23 % respektive 27 %.

Vår erfaring er at hypothyreosen kommer etter noen måneder etter at man de første ukene kunne se en lettere hyperthyreose med en moderat hevelse i kjertelen. (Det var bare en pasient som bemerket denne volumøkningen. Hun hadde et toxisk knutestruma. Hennes volum økte fra 51 ml til 87 ml før det kom en reduksjon) Sammen med hypothyreosen kommer en gradvis reduksjon av volumet.

Konklusjon: Behandling med 131J er en enkel engangsbehandling som dog krever nøye oppfølging med blodprøver siden de aller fleste får en hypothyreose når det har gått noen måneder etter behandlingen. Det ser også ut som om en hypothyreose er en nødvendig konsekvens av god volumreduksjon. En initial moderat volumøkning en nok vanlig, men noen kan få en betydelig økning. Dette må man ta i betraktning ved evt behandling av intrathoracale struma. Vi synes at 131J behandling kan være et godt alternativ til operasjon hos utvalgte pasienter.

Mamma/endokrin

Paulsen TH, Følling M* Kirurgisk avdeling, Seksjon for Bryst-og endokrinkirurgi og Radiologisk avdeling, Nukleærmedisinsk seksjon* Haukeland Universitetssykehus.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

232

THYREOTOXICOSER – SPEKTER AV TILSTANDER OG RESULTATER I EN ENDOKRIN KIRURGISK POPULASJON Guldvog I, Podhorny N, Svindland O Kir og Med avd, Sykehuset Telemark Overproduksjonstilstander i thyreoidea har generelt vært inndelt i idiopatisk øket thyroxinproduksjon, Graves disease, multinodulært toxisk struma og toxisk adenom. Vanligvis er det kun ved Graves disease at den autoimmune komponenten har vært trukket frem og da spesielt ved Graves oftalmopati. Medisinsk behandling formår bare å kontrollere thyroxinoverproduksjon, og ved Graves er medisinsk behandling ved radioaktivt jod direkte kontraindisert.

Hensikten med denne studien har vært å kartlegge mere i detalj thyreoiditt-forekomst målt ved antistoffer og dermed finne undergrupper blant thyreotoxicosene og så se på resultatene av kirurgisk behandling for å se om den med fordel kan differensieres.

Materialet består av 135 pasienter operert for overproduksjon i kjertelen funnet blant i alt 794 operasjoner på thyreoidea siden sept.-99. Pasientene frem til og med juni-06 er utvalgt her, for at oppfølgingstiden skal være lang nok. Diffuse thyreotoxicoser 70, og nodulære toxiske strumaer 65. Siden -03 har antistoffer vært målt regelmessig, og blant de diffuse thyreotoxicosene var det 53 med antistoff-stigning, blant de toksisk nodulære14. Alle diffuse thyreotoxicoser og multinodulære ble operert med total thyreoidectomi, mens solitære ble behandlet med lobectomi.

Langtidsresultatene er oppgjort ved et spørreskjema besvart av pasienten ved telefonkonsultasjon. Effekten på initiale preoperative symptomer ble gradert fra 1-5 med 5 som eliminering helt av sykdomssymptom.

Resultatene viste få komplikasjoner, 1 blødning, 2 sår-infeksjoner, 5 hypocalcemier >4 mndr og recurrensaffeksjon hos 1 (pasientene undersøkt med laryngoscopi ved ØNH-lege).

Alle pasientene viste total eliminasjon av de thyroxin-induserte symptomene: varmeintoleranse, tremor, hjertebank, diaré og de psykiske som rastløshet og nærtagenhet.

Tretthet, muskel- og leddplager, øyensymptomer antas å være indusert av den autoimmune prosessen, og vi har funnet parallellitet mellom symptom-reduksjon og eliminasjon av antistoffer i blodet etter total thyreoidectomi. Anti TPO og anti-thyreoglobulin er stort sett eliminert etter 1 år og forhøyede TRAS-verdier stort sett etter 2 år. Det er korrelasjon mellom TRAS og øyensymptomer, og når TRAS har gått ned til 0 har det hatt en dramatisk effekt på øyensymptomer som svie, rødme, tåreflod, selv om exophtalmus ikke går tilbake men delvis hos noen (målt hos øyenlege). Det er bare en enkelt pasient som ikke har beskrevet bedring i øynene.

Konklusjon: Selv kirurgiske risiko-pasienter som thyreotoxicoser kan behandles uten nevneverdige sekveler, og symptom-effekten både på kort og lang sikt er medisinsk behandling totalt overlegen. Alle med antistoff-stigning må få utført total thyreoidectomi som kan eliminere også symptomer som skyldes den autoimmune prosessen.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

233

SYMPTOMER OG FUNN HOS 40 PASIENTER MED FEOKROMOCYTOM OPERERT VED HAUKELAND UNIVERSITESSYKEHUS.

I årene 1986 til 2006 ble 40 pasienter operert for feokromocytom. Vi ønsket å kartlegge de pre- per- og postoperative data så nøyaktig som mulig for å finne ut hvordan sykdommen ble oppdaget, kartlegge de vanligste symptomer og funn, og kartlegge fordelingen mellom arvelige og sporadiske feokromocytom.

Materiale og Metode: Vi gjennomgikk journalene til alle pasienter operert for feokromocytom ved Haukeland Universitetssykehus de siste 20 årene, i alt 40 pasienter.

Det var 20 menn med median operasjonsalder 50 år ( range 15-79 år), og 20 kvinner med median operasjonsalder 47 år (range 20-74 år).

Resultat: Syttifem prosent av pasientene hadde hypertensjon, enten permanent (53 %) eller paroksystisk (25 %). Den klassiske triaden hodepine, svetting og hjertbank ble funnet hos bare 28 % av pasientene . Blodtrykksrelaterte årsaker førte til at feokromocytom ble oppdaget i 53 % av tilfellene, mens bileddiagnostikk av andre årsaker førte til diagnosen hos 40 %.

Flertallet (83 %) ble forbehandlet med den non-kompetitive alfablokkeren fenoksybenzamine, mens 15% ble forbehandlet med en kompetitiv alfablokker. En pasient fikk ingen medikamentell forbehandling.

Totalt 50% ( 20/40) fikk utført laparoskopisk adrenalektomi. Denne teknikken benyttes nå i to av tre tilfeller. Hos 33 % ble det benyttet transabdominal tilgang (13/40), mens 13 % ble operert med dorsal tilgang (5/40), eller annen tilgang 5% ( 2/40).

Det var ingen dødsfall eller alvorlige komplikasjoner peroperativt. Tredve dager postoperativt var det ingen dødsfall men tre komplikasjoner ble registrert som alvorlige ( lungeemboli, behandlingstrengende lymflekasje og parese i fot etter epidural anestesi).

Median største diameter på tumor var 5,8 cm ( range 1,8-17 cm ). Ti prosent var bilaterale (4/40), 10% har fått residiv, 10 % var ekstraadrenale, og 20 % var arvelige feokromocytom (8/40) hvorav fem hadde RET kimbane mutasjon (MEN2A), 1 SDHB, 1 SDHD, og 1 VHL1.

Histologisk undersøkelse og oppfølging frem til dags dato viser at13% av tumorene var maligne (5/40).

Konklusjon: Symptomene på feokromocytom var u-spesifikke, og i stor grad ble denne sjeldne sykdommen oppdaget på grunn av bileddiagnostisk påvist binyretumor uten forut mistanke om feokromocytom. Det ser ut til at arvelige foekromocytomer er hyppigere enn tidligere antatt. Dette er i samsvar med funn i andre populasjoner

1 DNA diagnostikk ble utført ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus og avd. for patologi, seksjon for medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital Trondheim.

Mamma/endokrin

Halvorsen H, Viste A, ∗Husebye ES, Varhaug JE. Kirurgisk avdeling, ∗Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

234

THYREOIDEA- OG PARA-THYREOIDEA INNGREP SOM DAGKIRURGI Aas T, Nordbø Y, Lindtjørn B , Paulsen TH, Kleppe G, Varhaug JE *Andersen F Kirurgisk avdeling og *avdeling for anestesiologi, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen

I 4-årsperioden 2003 – 2007 er det utført 227 thyreoidea/parathyreoidea-inngrep ved dagkirurgisk seksjon, HUS. Pasientene var utredet ambulant med klinisk us, ultralyd og FNAC. De var i ASA gruppe 1 eller 2. Gjennomsnittlig alder var 47.9 (30-69). Operasjonsindikasjoner var symptomgivende benignt struma eller behov for histologisk diagnose ved cytologisk påvist follikulær neoplasi.

Samtlige pasienter var til preoperativ poliklinisk konsultasjon dagen før operasjon, og poliklinisk postoperativ kontroll dagen etter kirurgi. Stemmebåndsundersøkelse ble gjort preog post-operativt. Pasienthotell ble brukt som overnattingsted for de fleste pasienter. Det er krav om følge av pårørende første natt postoperativt.

Anestesi: Det ble gitt pre-medikasjon med Paracet 1.5 g po. Selve narkosen var total intravenøs anestesi (TIVA med CIS overvåkning). Odansetron (Zofran) ble gitt rutinemessig som antiemetikum rett før oppvåkning. Ved behov for opiater postoperativt ble det brukt fentanyl, som har kort virketid. De siste måneder er det tatt i bruk standardisert postoperativ registrering i form av ALDRETE (discharge) score før utreise.

Det var flest inngrep på thyreoidea ( n= 216, derav 191 hemithyreoidectomi, 15 istmusreseksjon, 2 subtotale thyreoidectomi, 8 totale thyreoidectomi) Elleve parathyreoideainngrep ble utført, derav 10 ensidige inngrep (extirpasjon av adenom etter preoperativ lokalisering og med peroperativ PTH-måling) og en bilateral explorasjon.

Gjennomsnitt knivtid var 80 min; gjennomsnitt liggetid på recovery etter avsluttet knivtid til utreise var 230 min. ALDRETE score hos de som er registrert (n=26) var gj.snitt 19.6 (max 20).

Komplikasjoner: En pasient (hemithyreoidectomi) måtte reopereres umiddelbart (20 min etter ankomst på recovery) pga hematom, en (hemithyreoidectomi) ble reoperert neste dag pga et mindre hematom. En pasient fikk allergisk reaksjon peroperativt (sannsynligvis lateksallergi) og måtte observeres intubert ca 1 time etter inngrepet og ble senere innlagt.

Konklusjon: Vår erfaring med dagkirurgiske thyreoidea/parathyreoideakirurgi er gode. Et velorganisert pre- og postoperativt opplegg er nødvendig, samt anestesiologi tilpasset denne pasientgruppen som dagkirurgi.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

235

UTREDNING OG OPERASJON FOR SYKDOM I GLANDULA THYREOIDEA VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02 TIL 31.05.07.

Bakgrunn: Retrospektiv analyse av utredning, operasjon og komplikasjoner hos alle pasienter operert for sykdom i glandula thyreoidea i et tidsrom som representerer oppbygningsfasen for en egen seksjon for thyreoidea-/parathyreoidea og mammakirurgi.

Materiale: 162 operasjoner hos 157 pasienter (5 operert 2 ganger, derav 4 med cancer). 26 menn og 131 kvinner. Median alder 47 år (range 16-80) Utredningen omfattet klinisk vurdering, blodprøver, UL og finnålscytologi (FNAC), samt scintigrafi hos noen. Det er sett på presisjon i utredningen med tanke på rasjonell planlegging av operasjon. Preoperativ cytologi er vurdert mot postoperativ histologi. Alle pasienter fikk utført pre- og postoperativ stemmebåndsundersøkelse ved ønh lege.

Resultat: 74/158 (46%) anga preoperativt lokale plager på halsen. Foran 106 av 162 operasjoner (65%) var blodverdiene euthyreote, 10% var subtoxiske, 15% var hyperthyreote og 9% hypothyreote. UL hals ble utført hos 156/157 pasienter (99%). Thyreoideascintigrafi med 99mTc04 ble utført hos 35%, og 20% av disse hadde varm knute. FNAC ble utført UL veiledet før 138/162 operasjoner (85%), palpatorisk ledet hos 1. Siste FNAC ble utført ved endokrinkirurgisk poliklinikk hos 124/139 (89%). Det var benign cytologisk diagnose hos 82 (50.3%) ( 62 knutestruma, 17 benign ikke nærmere angitt, 1 cyste, 2 thyreoiditt), follikulær tumor/hürtelcelletumor hos 25 (15,4%), malignitet ”kan ikke utelukkes” hos 7 (4,3%) og klar malign diagnose hos 19 (11,6%). Hos 6 (3,7%) var det ikke representativt materiale og hos 23 (14%) var det ikke tatt cytologisk prøve. En av disse hadde malign diagnose ved lymfeknutebiopsi. I alt hadde 12,2% malign diagnose preoperativt. Operasjon: Det er utført 83(51%) hemithyreoidectomier, 1(0,6%) istmusreseksjon, 8(5%) hemithyreoidectomier med reseksjon av kontralaterale lapp, 61(38%) total/nærtotal thyreoidectomier (56/5) og 9 (5,5%) kompletterende hemithyreoidectomi. Paratrachealt lymfeknutetoalett ved 34/162 operasjoner (21%). Lateralt lymfeknutetoalett ved 5/162 (3%). Ved 29/162 (18%) operasjoner ble en/flere parathyreoidea-kjertler transplantert. Etter 162 operasjoner var histologisk hoveddiagnose knutestruma (74), benign cyste (4) og thyreoiditt (5), totalt 83 (51%). Follikulært adenom (15) / benign hürtelcelletumor (4), totalt 19 (12%), Malign diagnose med papillært carcinom ( 27 hvorav 6 med follikulær differensiering), follikulært carcinom (1) og medullært carcinom (1).

En pasient hadde metastase fra nyrecellecarcinom. Altså klinisk signifikant malign tumor ved 30/162 operasjoner (18,5%); hos 27/157 pasienter (17%). Mikro-PTC som tilfeldig funn ved hemithyreoidectomi (uten kompletterende operasjon) hos 7 (4,3%). ”Graves histologi” hos 21 (13%) og intrathyreoidal parathyreoideaadenom hos 2. Av 27 opererte pasienter med malign diagnose er 23 (85%) operert i en seanse og 4 (15%) operert to ganger. Sikker malign diagnose forelå allerede preoperativt hos 20 (87%) av de 23 med cancer operert i 1 seanse.

FNAC var tatt hos 25 av de 27 pasientene med malign tumor og cytologi viste sikker malignitet hos 19 og mistanke hos 1, totalt 20. Dette gir en sensitivitet på 80% (20/25).

Komplikasjoner: Ingen hadde permanent stemmebåndsparese, 5 pasienter (3%) hadde forbigående ensidig parese, 1 (0,6%) hematom som måtte reopereres, 1 (0,6%) chylom som ble bra under ikke-operativ behandling. 6 pasienter (3,7%) fikk postoperativ infeksjon (5 UVI, 1 sårinfeksjon ). 3 (1.9%) fikk hypoparathyreoidisme permanent.

Konklusjon: Resultatene samsvarer stort sett med det som i literaturen forventes i en spesialenhet. Resultatene viser godt samsvar mellom preoperativ cytologi og postoperativ histologi. Av de med malign diagnose måtte få opereres to ganger. Komplikasjonsraten er lav, men andel permanent hypoparathyreoidisme kan nok bedres.

Mamma/endokrin

Opsahl EM*, Westre B**, Varhaug JE*** *Kir avd ÅS, ** Avd for patologi, ÅS, *** Kir avd, Haukeland Univeritetssykehus og ÅS

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

236

OPERASJONER FOR PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME (pHPT) VED NYOPPRETTET SEKSJON FOR MAMMA-OG ENDOKRINKIRURGI VED ÅLESUND SJUKEHUS. Opsahl EM*, Westre B**, Michelsen K,***, Varhaug JE**** *Kir avd ÅS, **Avd for patologi ÅS, ***Avd for nucleærmedisin ÅS, ****Kir avd Haukeland Universitetssykehus og ÅS Det har tradisjonelt vært utført thyreoideakirurgi og tildels også parathyreoideakirurgi ved Ålesund sjukehus. Fra 1.11.2002 har mamma - og thyreoidea-, parahtyreoideakirurgi vært administrert som en enhet i GE seksjonen, men fra januar 2007 formalisert som egen seksjon.

Enheten har hatt 1 1/3 overlege, en rotasjonsassistentlege, samt endokrinkirurg (JEV) fra Haukeland Universitetssykehus i en bistilling som faglig støtte under oppbyggingen. I november 2002 ble det startet en endokrinkirurgisk poliklinikk hvor kirurgen utfører trippeldiagnostikk med klinisk vurdering, UL hals og finnålsbiopsier (FNAC) ved utredninger av sykdommer i thyreoidea og parathyreoidea. Cytologi-screener er tilstede ved prøvetaking for å vurdere aspiratets kvalitet og kvantitet. Sykehuset har nucleærmedisinsk avdeling, laboratorium som kan foreta intraoperative PTH målinger, avd for patologi, endokrinolog og kreftavdeling. Ved ØNH poliklinikken gjøres pre-og postoperativ stemmebåndsundersøkelse på alle. Det er i perioden 1.11.2002 til 31.5.2007 utført 1054 UL hals undersøkelser med 702 finnålsbiopsier og det ble foretatt 52 parathyreoidea-og 162 thyreoideaoperasjoner.

Bakgrunn: En retrospektiv analyse av resultater hos pasienter operert for pHPT med tanke på diagnostikk (UL, scintigrafi), komplikasjoner og biokjemisk resultat.

Materiale: 52 pasienter operert for pHPT – 43 kvinner og 9 menn. Median alder 64,5 år (range 29-85 år). Utredningen omfattet blodprøver med bl a ionisert Calsium, PTH, Calsium i døgnurin, 99mTc-MIBI scintigrafi og UL hals. Biokjemisk resultat er bedømt ved ion Ca og PTH før utreise og etter noen måneder.

Resultat: 5 pasienter (10%) hadde positiv familieanamnese. 19% hadde positiv nyresteinsanamnese. Preoperativt var median ionisert Ca 1,45 mmol/l (range 1,29-1,87) (N 1,15-1,30). Preoperativ median PTH 11,8 pmol/l (range 5,4-64,1) Calsium i døgnurin, målt hos 45 pasienter var 7,4 mmol/døgn median (range 0,7-19,7). Scintigrafi, utført hos 51 pasienter var sann positiv hos 43 (definert som rett side, eller bilateralt opptak ved bilateral patologi) med sensitivitet 84%. UL utført hos 51 pas var sann positiv hos 43, dvs en sensitivitet på 84%. 6 pasienter hadde flerkjertelsykdom og her var sensitiviteten ved scintigrafi 33% og ved UL 33%. 46 pas hadde enkelt adenom og blant disse var sensitiviteten 82% ved scintigrafi og 91% ved UL. Det ble eksplorert bilateralt hos 46 og ensidig hos 6 (IOPTH innført april –06) Histologisk hadde 48 pasienter adenom, 3 hyperplasi og 1 usikker adenom/hyperplasi. Totalt ble 61 forstørrede kjertler fjernet med median vekt 530 mg (range 40-5000mg). Frysesnitt-undersøkelse (vevsbekreftelse) ble benyttet hos 48 pasienter.

Postoperativt var det ingen recurrensparese, 2 pas ble reoperert første postoperative døgn pga hematom. Median Ionisert Calsium ved utreise var 1,20 mmol/l (range 1,10-1,42). Hos 49 pasienter var ion Ca ≤ 1,30 mmol/l. Etter median oppfølging på 20,5 mnd (range 2-49 mnd) var median ionisert Ca 1,20 mmol/l (range 1,06-1,42) og median PTH målt hos 42 pasienter var 3,7 pmol/l (range 1,9-12,7). 51(98%) hadde normalisert ionisert Calsium og oppfattes som kurert for pHPT. 1 pas har persisterende forhøyet ioniser Calsium (hyperplasi, positiv familieanamnese, nonFHH, nonMEN).

Konklusjon: Av 52 opererte pasienter ble 51 (98%) normocalsemiske. 51 fikk utført scintigrafi med sensitivitet på 84%. UL ble utført hos 51 med sensitivitet på 84%. Ingen fikk stemmebåndsparese. 2 ble reoperert på grunn av hematom. Disse resultatene er i samsvar med resultater rapportert fra spesialenheter.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

237

FAMILIÆR HYPOCALCIURISK HYPERCALCEMI (FHH) OG PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME. EN KASUISTIKK.

Mann, 59. Diabetes i 20 år, atherosklerose, leggamputert, lett nyresvikt. Pasientens mor og en søsters datter fikk begge ”fjernet kjertler på halsen” 30 år gamle, likedan hans far. Han fikk selv diagnosen ved endokrinologisk seksjon, Rikshospitalet, det samme fikk far og fars søster, begge i høy alder.

Kjent hypercalcemi i ca. 10 år, de senere år med Ca++ > 3, 25 mmol/l og PTH 12,6- 18 pmol/l.

Symptomer forenlig med PHPT, som tretthet, plager med huhommelsestap, forstoppelse, Parathyreoideascintigrafi viste tydelig oppladning og ultralyd hals en markant 20 mm stor lesjon på hø. side, tilsvarende scintigrafifunnet.

Ved operasjonen fjernet man i samsvar med de preoperative undersøkelsene en brunlig, glatt kjertel på 2 gram (normalvekt < ca 50 mg), man fant de tre andre noe forstørret, og påfallende bleke. Histologi: Parathyreoideavev med nodulær hyperplasi.

Forløp: Initialt et fall i Ca++, og noe bedring av symptomene, men allerede etter 4 måneder var Ca++ 3,14 mmol/l og calcium / kreatinin clearance ratio: 0,003. Etter 2 år var Scalcium 3,17 mmol/l og PTH 22,0 pmol/l, samme nivå som før operasjonen.

DNA- analyse ved seksjon for Haukeland Universitetssykehus viste mutasjon C562Y i CASR genet, kjent i noen familier langs kysten av det sørlige Norge.

Diskusjon.. PHPT og FHH kan ha til felles hypercalcemi og økt PTH. FHH er primært ikke en sykdom i parathyreoideakjertlene, men i genet som koder for calciumreseprorene.

Likevel kan assymetrisk hyperplasi av parathyreoideakjertlene sees ved FHH, men forstørrelsen er oftest ganske lett. Adenomutvikling (solitær) hos en pasient med FHH må være meget sjeldent, men er sannsynligvis beskrevet (1). Operasjonen hadde ingen varig virkning på calciumnivå, PTH nivå eller calciumutskillelse i urinen. Han hevder imidlertid (august 2007) at han føler operasjonen var nyttig, og at tretthet og glemsomhet er mindre uttalt enn før inngrepet.

Konklusjon. FHH gir i seg selv ikke grunn til operasjon på biskjoldbruskkjerlene, fordi det ikke har effekt på sykdommen. Hos vår pasient, der preoperativ ultralyd og scintigrafi kunne tyde på én forstørret og funksjonelt dominerende kjertel, som et adenom, fant vi grunn til halseksplorasjon. Operasjonen var nødvendig for å avklare om pasienten hadde to sykdommer.

1. Burski K, Torjussen B, Paulsen AQ, Boman H, Bollerslev J Parathyroid adenoma in a subject with familial hypocalciuric hypercalcemia: coincidence or causality? J. Clin Endokrinol Metab 2002 Mar;87(3):1015-6 Gode oversiktsartikler om BFHH: Rose B, Hebert S ”Disorders of the calcium- sensing receptor: Familial hypocalciuric hypercalcaemia and autosomal dominant hypocalcaemia. UpToDate Vol 7 No.1.

Kapitlet ”Familiar Hyperparathyreoidism and Familiar Hypocalciuric Hypercalcaemia” av Susan Kinnear og Janice L. Pasieka i Doherty og Skõgseid ”Surgical Endocrinology” Lippincott Williams & Wilkins 2001.

Mamma/endokrin

Guleng RG , Torjussen BR. Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

238

UNG MANN MED MEN II A OG MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM MED HYPERPARATHYREOIDISME SOM PRESENTASJON. ET KASUS Å LÆRE AV. Guleng RJ, Torjusen B, Varhaug JE Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad Kirurgisk avdeling Haukeland Universitetssykehus.

Mann, født 1974, kjent hemochromatose, søkte lege våren 2001 for smerter i en stortå. primærlegen konkluderte med urinsyregikt, og påviste samtidig forhøyet Calcium 2,73 mmol/l og PTH 16,4 pmol/l. Han ble senere henvist indremedisiner med spørsmål om hyperparathyreoidisme, og derfra videre til kirurg våren 2002.

Hans far hadde 35 år gammel fått fjernet et parathyreoideaadenom og samme år blitt operert for et medullært thyreoideacarcinom (MTC). 43 år gammel fikk faren fjernet begge binyrer, histologisk forelå både feochromocytom og binyrebarkadenomer.

Med denne familiehistorien hos en ung mann med hyperparathyreoidisme var diagnosen MEN IIA så å si sikker, og de supplerende prøvene (på binyremarg, thyreoideas c- celler, parathyreoidea) fokuserte på dette. S- Calcitonin var kraftig forhøyet, 66 pmol/l (<4,5).

Han ble henvist Haukeland Universitetssykehus (HUS). Ultralyd thyreoidea viste knuter i hver lapp, og finnålsprøve fra disse ga atypiske celler, immunocytokjemisk positive for calcitonin, alt forenlig med medullært thyroideacarcinom. CT binyrer og katekolaminutskillelsen i døgnurin var normale, det var altså ingen holdepunkter for feochromocytom, noe som er viktig å fastslå før en operasjon. Mutasjonen C634R ble påvist i RET- genet.

Han ble operert ved HUS i oktober 2002. Det ble gjort total thyreoidectomi, ekstirpasjon av to forstørrede parathyroidekjertler (758 og 284 mg), og en bloc- fjernelse av para- og pretrakeale lymfeknuter.

HISTOLOGISK FORELÅ MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM, EN TUMOR PÅ 11 MM I VENSTRE., OG EN PÅ 9 MM I HØYRE LAPP. LYMFEKNYTEMETASTASER IKKE PÅVIST. TNM- STATUS: PT2B, PN0; M0.

Kontroller og forløp. Han følges opp, og vil bli fulgt opp med relativt omfattende kontrollundersøkelser. Det er til nå ingen holdepunkter for tilbakefall av MTC eller utvikling av feochromocytom, men sistnevnte vil han nesten sikkert komme til å få.

Han føler seg i dag helt frisk og er i fullt arbeid.

Konklusjon. Hos vår pasient var familiehistorien og kunnskap om MEN- syndromer nøkkelen til diagnosene MEN II A og medullært thyreoideacarcinom , og dermed et sannsynlig livreddende inngrep og kontrollopplegg. Hadde vi operert pasienten for PHPT uten å vite om hans MTC, kunne konsekvensene ha blitt svært alvorlige for ham.

Et snevert fokus på sykdommer i parathyreoidea er altså ikke nok, hvis man skal gi pasientgruppen som presenterer med hyperparathyreoidsme en korrekt behandling.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

239

Gajdzik B Guleng R, Nukleærmedisinsk seksjon og Radiologisk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad PTH analyse peroperativt av aspirat for å verifisere parathyreoideavev rapporteres brukt som erstatning for frysesnitt. Også i preoperativ lokalisasjonsdiagnostikk brukes metoden, da i aspirat tatt ultralydledet. Vi vil illustrere nytten og detaljer ved teknikken gjennom nedenstående pasientkasiustikk.

Kvinne, 77 år. Kjent hypercalcemi i ca. 3 år. Mars 07 kvalme, oppkast og svimmelhet. Ca++ 3,04 mmol/l, PTH 42,1 pmol/l. Innlagt med. avd. som halvøyeblikkelig hjelp. Ble behandlet med rehydrering og kom seg raskt. Parathyreoideascintigrafi viste en tydelig oppladning svarende til høyre thyreoidealapp. Ultralyd hals med kirurg til stede viste en skarpt avgrenset knute i hø thyreoidealapp med vekslende ekko og diameter 25 millimeter. Denne kunne passe med enten et parathyreoideaadenom med cystiske forandringer eller en kolloid knute.

For å få bekreftet antagelsen om en intrathyreoidal forstørret parathyreoideakjertel ble det aspirert ultralydledet fra knuten med fin nål, og gjennom samme nål ble det deretter trukket opp 1 ml fysiologisk saltvann inn i sprøyten, som straks ble brakt til sentrallaboratoriet for PTH analyse. PTH konsentrasjonen i aspiratet var på > 4000 pmol/l.

Operasjonsfunn: En cystisk preget lesjon såes såvidt gjennom kapselen baktil på hø thyreoidelapp. En delvis cystisk knute på 25 x 20 x 18 mm ble fridissekert. Snittflaten var gråbrunlig, med små cyster og sentralt henfall. Vekt 4208 mg. Frysesnittsvar: Usikker diagnose, passer best med thyreoideavev. Peroperativ måling av PTH i plasma ga et fall fra 47,1 pmol/l til 6,3 pmol/l etter 5 minutter. Nedre høyre parathyreoidea ble ikke funnet. Venstre side ble ikke eksplorert.

Endelig histologi, etter immunfarging med TTF-1: Parathyreoideaadenom.

Forløp: Ved kontroll etter 7 uker symptomfri, Ca++ 2,53 mmol/l, PTH 5,6 pmol/l.

Diskusjon: Preoperativ verifikasjon eller avkreftelse av en ultralydmessig påvist mulig parathyreoidea kan gjøres raskt og enkelt gjennom PTH måling i aspirat tatt ultralydledet fra den aktuelle lesjonen.

Relaterte artikler: Chan RK, Ibrahim S, Peter P et al. Validation of a method to replace frozen section during parathyroid exploration by using the rapid hormone assay on parathyroid aspirates. Arch Surg.

2005;140:371-373 Chung-Yau Lo et al. Applicability of tissue aspirate for quick parathyroid hormone assay to confirm parathyroid tissue identity during parathyroidectomy for primary hyperparathyroidism. Arch Surg. 2005; 140;146- 149.

Mamma/endokrin

PREOPERATIV VERIFIKASJON AV INTRATHYREOIDEALT PARATHYREOIDEAADENOM VED PTH ANALYSE AV ASPIRAT ETTER ULTRALYDLEDET PUNKSJON.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

240

IDENTIFISERING AV PARATHYROIDEAKJERTLER VED THYROIDEA- OG PARATHYROIDEAKIRURGI1

B.Lindberg, E.Å.Holen, C.E.Haga Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Pb 93, 1309 Rud Ved thyroidea- og parathyroidea kirugi er det kjent at det kan være en stor utfordring for kirurgen å identifisere parathyroideakjertlene. Det finnes ulike metoder, både preoperativt i diagnostikken og perioperativt i behandlingen. Intravenøs infusjon med methylenblått, farger parathyroideavev selektivt. Denne fargemetoden ble første gang brukt av N.E Dudley, først på hund og deretter på pasienter, i 1971. Metoden har en del, ikke helt ufarlige, bivirkninger som krever nøye overvåkning. Dette kan likevel forsvares da det er en meget god hjelp for kirurgen for å kunne gi ønsket og pålitelig behandling av pasientene.

Ved Bærum Sykehus har vi brukt denne metoden siden 2002. Alle pasienter som skal opereres med total thyroidektomi eller for parathyroideaadenom får preoperativt farging med methylenblått. Ved hyperparathyroidisme utredes pasientene hos endokrinolog med blant annet technetium/sestamibi-scintigrafi, PTH og calcium. I tillegg til methylenblått, bruker vi også pre- og peroperativt s-PTH målinger og frysesnitt.

I perioden 1.januar 2005 til d.d, har vi operert 31 pasienter med hyperparathyroidisme.

Samtlige har fått methylenblått. Det ble funnet adenom hos alle, men én pasient ble operert to ganger med funn av adenom ved reoperasjonen.

Ved kirurgisk avdeling, Bærum sykehus har vi en etablert metode med farging av parathyreoideavev med methylenblått. Vi har meget gode resultater med funn av parathyroideaadenom, og har ikke hatt noen alvorlige komplikasjoner med denne metoden så langt. Man kan således anbefale andre avdelinger å bruke denne metoden som standard.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

241

SØILAND H1,2, SØREIDE K3,4, JANSSEN EAM3, KØRNER H1,2, BAAK JPA3,4,5 , SØREIDE JA1,2 1 Kirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus, 2 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, 3Avdeling for patologi, Stavanger Universitetssykehus, 4 Gades Institutt, Universitetet i Bergen, 5 Free University, Amsterdam, Nederland.

Bakgrunn: Apolipoprotein D (ApoD) tilhører lipocalinene som bl.a er transportmolekyl for små lipofile ligander. Flere navn har vært benyttet [1]. ApoD er knyttet til flere sykdomsmekanismer inkludert kreft, men kun begrenset kunnskap foreligger relatert til brystkreft. Vår litteraturgjennomgang hadde til hensikt å identifisere publikasjoner som kan være hypotesedannende for den biologiske og kliniske relevans for brystkreftsykdommen.

Materiale og metode: Pubmed databasen ble gjennomgått fra 1963 til april 2006 med søkeordene Apolipoprotein D, Progesterone-binding component (PBC), Gross Cystic Disease Fluid Protein-24 (GCDFP-24), Progesterone-binding cystprotein (PBCP) alene og i kombinasjon med breast cancer.

Resultater: Det ble gjort 456 treff på Apolipoprotein D derav166 treff i kombinasjon med breast cancer. Sytten artikler var basert på kliniske materialer, hvorav fem på brystkreft.

Resten var forankret i laboratorie-/basalforskning. De mest relevante publikasjonene (n=110) ble gjennomgått og inkludert i gjennomgangen [2]. ApoD har affinitet både til hormonet progesteron, substratet arachidonsyre og medikamentet tamoxifen. In-vitro forsøk har vist at ApoD heterologer øker cellens stressbeskyttelse/anti-oksidant forsvar og levetiden til cellene.

Kunnskap om ApoD sin cellulære rolle i brystkreft er begrenset, er delvis motstridende og der er usikkert hvilken prognostisk betydning ApoD har i brystkreft. Det synes likevel å være involvert i cellens signalveier, inkludert MAPK-signalveien, regulering av hormonell påvirkning, spesielt østrogen-progesteron-balansen, samt påvirker cellevekst ved direkte (intra)cellulære mekanismer, og gjennom ekstracellulær forekomst i tumorvev.

Fortolkning: Dagens kunnskap om ApoD er begrenset, noe som trolig kan forklares av en kombinasjonen av kompleks molekylærbiologi samt varierende funn i kliniske studier.

Litteraturen viser stor variasjon i målemetoder. Standardisering av ApoD bestemmelse i brystkreftvev vil i så måte være viktig. Kunnskap om lipocaliner er begrenset. ApoD synes likevel å ha cellulære relasjon til androgener, østrogen reseptor alfa, progesteron, arachidonsyre og tamoxifen, noe som gjør dette glykoproteinet relevant for fremtidig molekylærbiologisk og klinisk brystkreftforskning.

1.

Søreide JA, Lea OA, Anda O, Skarstein S, Varhaug JE, Kvinnsland S.: Progesteronebinding cyst protein (PBCP) in operable breast cancer: correlations with prognostic factors and predictive value for effect of adjuvant tamoxifen treatment. Anticancer Res 1991;11:601-605.

2.

Søiland H, Søreide K, Janssen EA, Kørner H, Baak JPA, Søreide JA.: Emerging concepts of apolipoprotein D with possible implications for breast cancer. Cell Oncol 2007;29:195-209.

Mamma/endokrin

KLINISKE OG TUMORBIOLOGISKE ASPEKTER VED APOLIPOPROTEIN-D I BRYSTKREFT

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

242

APOLIPOPROTEIN – D ER ASSOSIERT MED DÅRLIG PROGNOSE HOS PASIENTER ≥70 ÅR MED OPERABEL BRYSTKREFT SØILAND H1,4, SKALAND I2, KØRNER H1,4, VARHAUG JE 3,4, BAAK JPA2,5,6, SØREIDE JA1,4 1 Kirurgisk avdeling, 2 Avdeling for patologi; Stavanger Universitetssjukehus, 3 Seksjon for endokrin- og brystkirurgi; Haukeland Universitetssykehus, 4 Institutt for kirurgiske fag; Universitetet i Bergen, 5 Gades Institutt; Universitetet i Bergen, 6 Free University; Amsterdam, Nederland.

Bakgrunn: Apolipoprotein D (ApoD) deltar i cellenes beskyttelsessystem. En mulig prognostisk eller prediktiv rolle for dette glykoproteinet har vært drøftet. Hensikten med denne studien er å bidra med ny kunnskap basert på et klinisk pasientmateriale med lang oppfølgningstid.

Materiale og metode: Studiepopulasjonen består av 331 kvinner med operabel brystkreft (stadium I og II) diagnostisert mellom 1983-1987 (median alder 63 år; range 21-89). Median oppfølgningstid var 12 (range 0,25-22 ) år. Fra vevsarkivmaterialet er nye histologiske snitt fremstilt for revisjon og beskrivelse av morfologi, gradering og mitotisk aktivitet indeks (MAI). I tillegg ble ApoD, østrogen reseptor (ER-α), progesteron reseptor (PR) og androgen reseptor (AR) innholdet målt basert på immunhistokjemisk kvantitering fra den invasive fronten i svulsten ved hjelp av vevs mikromatrise teknikk (TMA).

Resultater: ApoD finnes uttrykt i brystkreftcellens cytoplasma hos 50 % av pasientene.

Postmenopausale pasienter med svulster som uttrykte ApoD i invasive front hadde en 13 % dårligere 20-års sykdoms spesifikk overlevelse (p=0,044, log-rank) enn de som hadde ApoD negative svulster. Denne forskjellen økte til 32 % hos pasienter ≥ 70 år (p=0,002, logrank). Det var sammenheng mellom mengde ApoD i tumor (høy H-score) og øket dødelighet av brystkreftsykdommen (p=0,031). I Cox-multivariat analyse var ApoD en uavhengig prognostisk faktor både for alle pasienter ≥ 70 år (HR=2,7; p=0,024; 95% konf.interv.=1,1 - 6,4) og for de lymfeknute positive pasientene ≥ 70 år (HR =5,5; p=0,01; 95% konf.interv. =1,5 - 20,3).

Diskusjon: ApoD er for første gang blitt knyttet til redusert sykdoms spesifikk overlevelse i brystkreft. Vi har brukt en stabil immunhistokjemisk metode, med et kommersielt tilgjengelig monoklonalt antistoff i en standardisert del av tumor.

Vår kliniske observasjon er i overensstemmelse med observasjoner fra in-vitro forsøk, der ApoD synes å bidra til beskyttelse av celler i en stresset periode/tilstand. Maligne celler i invasiv front møter en massiv utfordring for å overleve. Vår teori er at ApoD kan beskytte den invaderende kreftcellen, forlenge dens overlevelse, og dermed gjøre den mer malign og truende for pasienten.

Konklusjon: Postmenopausale pasienter med ApoD positive svulster har en dårligere overlevelse enn de med ApoD negative svulster. Denne effekten er større hos pasienter ≥ 70 år og spesielt hos de lymfeknute positive i denne aldersgruppen.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

243

SØILAND H1,4, JANSSEN EAM2, KØRNER H1,4, VARHAUG JE 3,4, BAAK JPA2,5,6, SØREIDE JA1,4 1 Kirurgisk avdeling, 2 Avdeling for patologi; Stavanger Universitetssjukehus, 3 Seksjon for endokrin- og brystkirurgi; Haukeland Universitetssykehus, 4 Institutt for kirurgiske fag; Universitetet i Bergen, 5 Gades Institutt; Universitetet i Bergen, 6 Free University; Amsterdam, Nederland.

Bakgrunn: Apolipoprotein D (ApoD) er uttrykt i omlag halvparten av invasive brystkreft svulster, og er assosiert med en dårligere prognose. Flere forklaringer er mulige, og relasjon til østrogen reseptor-α (ERα) reseptoren står sentralt.

Materiale og metode: Hos 331 kvinner med operabel brystkreft sykdom (median alder 63 år; range 21-89) ble ApoD og ERα målt basert på immunohistokjemisk teknikk, og mitotisk aktivitets indeks (MAI)[1] beregnet i den invasive fronten av tumor. Median oppfølgingstid var 12 (range 0,25 -22) år. Kombinasjoner av ApoD positive/negative og ERα positive/negative svulster dannet grunnlag for 4 ulike prognostiske subgrupper.

Sykdomsspesifikk overlevelse (SSO) ble sammenlignet mellom disse gruppene relatert til alder (Kaplan-Meier, log-rank test).

Resultater: Hos postmenopausale kvinner (n=215) ble det observert en signifikant overlevelsesforskjell mellom subgruppene (p= 0,03). Denne effekten var tydeligst hos pasienter ≥70 år (n=78) (p<0,001). Hos disse eldre pasientene hadde gruppe A (ERα+ /ApoD, n=34) den beste 20-års sykdoms spesifikke overlevelse (SSO) med 60 %. Gruppe D (ERα/ApoD+, n=16) hadde den dårligste SSO med 25%. Av de to intermediære gruppene B og C, ble gruppe C (ERα-/ApoD-) utelatt fra videre overlevelsesanalyse da gruppen inneholdt kun 2 pasienter. Gruppe B (ERα+/ApoD+, n=28) hadde en SSO på 38%. En signifikant forskjell mellom gr. A og B (p=0,029) og mellom gr. B and D (p=0,008) ble observert. Multivariatanalyser er blitt gjort, og blir presentert.

Diskusjon: Når ApoD og ERα er uttrykt samtidig i tumor, blir SSO signifikant lavere enn når ApoD mangler i ERα+ svulster. Forskjellen mellom disse to gruppene kan tyde på at cytoplasmatisk ApoD status i den invasive tumorfronten er en markør for en prognostiske undergruppe av pasienter med ERα positive svulster. Imidlertid kan også ApoD være en aktør med sin cytoprotektive virkning / tamoxifen bindende egenskap, og således bidra til de overlevelsesforskjeller vi har observert mellom gruppe A og B. Konklusjon: Cytoplasmatisk ApoD status ser ut til å danne en interessant prognostisk undergruppe for ERα positive brystkreftsvulster hos pasienter ≥ 70 år.

1. Baak JP, van Diest PJ, Voorhorst FJ, et al.: Prospective multicenter validation of the independent prognostic value of the mitotic activity index in lymph node-negative breast cancer patients younger than 55 years. J Clin Oncol 2005;23:5993-6001.

Mamma/endokrin

OPERABEL BRYSTKREFTSYKDOM HOS ELDRE ( ≥70ÅR ) PROGNOSTISK BETYDNING AV APOLIPOPROTEIN-D OG ER-α STATUS I TUMOR

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

244

EN NY SENSITIV METODE FOR DETEKSJON AV MINIMAL GJENVÆRENDE SYKDOM I SENTINELLE LYMFEKNUTER HOS BRYSTKREFT PASIENTER Park D1, Høifødt HK2, Beraki E1, Le H2, Juell S2, Rasmussen H2, Mælandsmo GM2, Kåresen R3, Sauer T1, Fodstad Ø2 1

Patologisk-og anatomisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Oslo Tumor biologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo 3 Kirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Oslo 2

Bakgrunn: Sentinel lymfeknute biopsi (SLB) gjør det mulig å stadieinndele klinisk lymfeknute-negativ pasienter med brystkreft uten å gjøre aksilletoilette. Seriesnitt, immunhistokjemisk (IHC) og PCR-basert analyser benyttes for å redusere falsk-negativ rate av SLB. Vårt formål er å sammenligne sensitivitet og spesifisitet ved IHC og en ny metode, immunmagnetisk seleksjon (IMS) som metode for å detektere og karakterisere isolerte tumorceller (ITC)/mikrometastaser i SLB-lymfeknuter.

Materiale og Metode: Vaktpostlymfeknuter fra 50 pasienter ble todelt. En halvdel ble undersøkt med seriesnitting og immunfarging med anticytokeratiner(AE1/AE3) og hematoxylin-eosin (H&E). Den andre halvdelen ble undersøkt med IMS ved bruk av to sett immunmagnetiske kuler (4.7μm) med MOC31 og BM7 antistoffer mot tumor markører EpCAM og Mucin-1 samtidig. Vi karakteriserte også ITC ved bruk av nonmagnetiske fluorescerende latekspartikler (1 μm) dekket med EGFR AB-13, cerbB2/HER2/neu Ab2, og 376.96 antistoffer mot tumor markørene EGFR, ErbB2 og B7H3.

Resultater: Hos totalt 49 pasienter var det gjort både IMS og IHC analyse samtidig. 21 var IHC positive, mens 38 var IMS positive med MOC31 og 20 med BM7 immunmagnetiske kuler. Alle BM7 positive lymfeknuter var også positive med MOC31. 17 av 21 IHC positive lymfeknuter var IMS positive. 21 av 28 IHC negative prøver var IMS positive med MOC31 kuler og 8 med BM7 kuler. ITC identifisert med MOC31 kuler ble undersøkt for erbB2 og B7H3 ekspresjon ved bruk av antistoffer i fluorescerende latekspartikler.15 av 21 MOC31 positive/IHC negative kasus hadde ekspresjon av minst en av disse to tumor markørene. 8 BM7 positive/IHC negative kasus hadde også minst en av de to tumor markørene ( erbB2, EGFR).

Konklusjon/Diskusjon: Resultatene viser at IMS er mer sensitiv enn IHC som igjen er mer sensitiv enn H&E analysene. Med begge metodene (IHC og IMS) finner vi 57% mer ITC positivitet enn i våre vanlige H&E rutineundersøkelser. Forskjellen mellom resultatene kan skyldes at IMS metoden undersøker alt lymfeknutevev mens IHC bare ser på et selektert antall snitt. Men det høye antall IMS positive ITC i den IHC negative gruppen tyder på at noen av disse ITC kan være såkalt sovende tumor celler (dormant cells) med liten klinisk betydning. Muligheten for at IMS gir oss falsk positive resultater for ITC synes vi er liten fordi såpass mange av IMS cellene farges av spesifikke cancermarkører som erbB2 og EGFR. IMS metoden gir oss en fin mulighet til å karakterisere ITC videre ettersom de selekterte cellene er viable og kan dyrkes.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

245

Vollan, HKM 1,2), Due, EU 1), Langerød, A 1), Kåresen, R 2), Schlichting, E 2), Børresen-Dale, AL 1).

1) Avd. for Genetikk, Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

2) Bryst og endokrinkiravd, Kreft og kirurgidivisjonen, Ullevål Universitetssykehus.

Utvikling av cancer er assosiert med akkumulering av genetiske endringer som bedrer betingelsene for vekst og klonal ekspansjon. Genomisk ustabilitet er et av kjennetegnene ved cancer og vi ser mange eksempler på aneuploide cancer celler. Tidligere er det vist at ekspresjonsanalyse gir prognostisk informasjon om sykdommen1. Det er også vist at mønstre av amplifikasjoner og delesjoner av DNA er assosiert med klinisk forløp og med patologiske data2. For implementering i klinisk praksis vil det være enklere å basere seg på analyser av DNA. Array-CGH (comparative genomic hybridization) er en metode som med god oppløselighet kan detektere endringer i et gens kopi tall (copy number alterations (CNA)).

212 primære brystkreftpasienter operert ved UUS mellom 1990 og 1994, er inkludert.

Pasientene ble inkludert sekvensielt og kliniske data ble senest oppdatert 2006, hvilket gir en oppfølgingstid på mellom 12 og 16 år. Tumorvev og blod ble ferskfrosset og lagret ved -80 oC. DNA og RNA er isolert. For RNA er det tidligere utført ekspresjonsarray analyser. For deteksjon av CNA er det utført aCGH på serien. Metoden er en videreutvikling av klassisk CGH, hvor man hybridiserer fargede DNA-fragmenter til metafasekromosomer som deretter leses av og områder med forandringer (CNA) identifiseres. Klassisk CGH har imidlertid en svært begrenset oppløselighet. Dette er betydelig bedret med aCGH, hvor man i stedet for å hybridisere til metafasekromosomer, hybridiserer til et microarray. DNA fra prøve og fra en valgt referanse merkes hver for seg ved å inkorporere Cy3-/Cy5-merkede nukleotider.

Deretter hybridiseres de merkede fragmenter til et microarray. Vi har brukt Agilent’s 244 k aCGH (244.000 kloner av oligonukleotider). aCGH er blitt utført på 172 av prøvene. Av disse foreligger ekspresjonsdata på 73 og analyser av disse 73 rapporteres her.

Resultatene viser at det foreligger betydelige aberrasjoner i svulstvevets DNA. De mest frekvente er amplifikasjon av 1q, 8q, 17q og 16p, samt delesjon av 1p, 8p, 13q, 16q og 17p.

Mammacancer er tidligere vist å kunne inndeles i minst fem subgrupper basert på forskjeller i genekspresjon, Luminal A, Luminal B, erbB2, basal-like og normal-like og disse har prognostisk verdi5,6. Gruppert etter subtype etter genekspresjonsmønster, finner vi stor variasjon i grad av CNA mellom gruppene. Basal-like subgruppe skiller seg ut ved å ha flest aberrasjoner, mens vi ser minst i erbB2-subgruppen. Videre vil vi studere om noen av disse endringene er knyttet til histopatologiske og kliniske parametre og resultatet vil legges frem på høstmøtet.

Mamma/endokrin

aCGH (ARRAY COMPARATIVE GENOMIC HYBRIDIZATION) ASSOSIERT MED KLINISKE DATA OG EKSPRESJONS SUBTYPE I BRYSTKREFTSVULSTER.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HAR FYSISK AKTIVITET MED ARMEN BETYDNING FOR UTVIKLINGEN AV LYMFØDEM ETTER BRYSTKREFTOPERASJON MED AKSILLETOILETTE? En kliniske randomisert studie Sagen Å1, Kåresen R1, Risberg MA2 Bryst og endokrinkirurgisk avdeling, Ullevål universitetsykehus1 og NAR, Ortopedisk senter, Ullevål Universitetssykehus2, Oslo, Norge

Introduksjon: Det har vært vanlig å gi råd om forsiktighet i bruken av armen på operert side etter brystkreftoperasjon hvor det har vært utført aksilletoilette, fordi man har trodd at dette forebygger utviklingen av lymfødem i armen (ALØ). Formålet med denne studien var å evaluere om høyt fysisk aktivitetsnivå med armen i dagliglivet har betydning for utviklingen av ALØ etter brystkreftoperasjon med aksilletoilette. Videre var formålet å evaluere prediktive faktorer for utvikling av ALØ.

Materiale og metode: Tohundreogfire brystkreftopererte kvinner med aksilletoilette i alderen 32 til 75 år, ble randomisert til en høy-aktivitetsgruppe (HA) uten restriksjoner i fysisk aktivitet med den opererte siden og med medisinsk treningsterapi (MTT), eller til en lavaktivitetsgruppe (LA) med lavt aktivitetsnivå med armen på den opererte siden og restriksjoner i tunge aktiviteter med armen, slik som løfting over 3 kg. Det ble utført preoperative målinger og etterkontroller ved 3 måneder, 6 måneder og 2 år etter operasjonen. Hovedeffekt variabel var armvolum målt i ml på operert side og kontrollarm, voldiff (differansen mellom operert sides arm og kontrollarm) og ALØ (definert som 10% økning i operert sides arm i forhold til kontrollarm). Fysisk aktivitet med armene ble målt med spørreskjema. T-tester og ANOVA for repeterte målinger ble brukt for å evaluere forskjeller over tid og mellom gruppene. Multiple regresjonsanalyser ble brukt for å avsløre eventuelle prediktive faktorer for ALØ.

Resultater: Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Voldiff økte signifikant (p<0,05) over tid ved 3 måneder, 6 måneder og 2 år innen LA gruppen. Signifikante prediktive faktorer for ALØ var kroppsmasse indeks > 25, kirurgi på dominant side og volumdifferanser mellom operert sides arm og kontroll arm > 1ml (p<0,02).

Konklusjon: Høyt fysisk aktivitetsnivå med armen etter brystkreftoperasjon med akilletoilette ser ikke ut til å ha noen betydning for utviklingen av ALØ. Prediktive faktorer for utvikling av ALØ var kroppsmasse indeks > 25, kirurgi på dominant side og volumdifferanser mellom operert sides arm og kontroll arm > 1ml.

246

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

247

BEHANDLINGSLINJEN BRYSTKREFT VED SØF.: ET ELEKTRONISK VERKTØY OG LOGISTISK SAMARBEIDSKONSEPT.

Rask utvikling og mange samarbeidende aktører innen feltet brystkreft stiller vedvarende krav til prosedyrer, kommunikasjon og pasientflyt. Begrep som ”Clinical Pathways” og ”Best Practice” fokuseres i stadig sterkere grad, også i sykehusledelsen.

Et nyttig verktøy i møtet med disse utfordringene kan være ”Behandlingslinjen” , utviklet ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Norsk Brystkreftsgruppes veiledende handlingsplan (”blåboka”) er inkorporert i denne. Målene for ”Behandlingslinjen Brystkreft” er: •Bedre pasientflyt •Lik informasjon til pasientene.

•Oppslagsverk (elektronisk) for fastleger og nyansatte.

•Bedre tverrfaglig samarbeid.

•Unngå unødig variasjon i behandlingstilbudet.

• Skal være basert på beste praksis og dokumenterte metoder.

Behandlingslinjen for brystkreft ble i store trekk utviklet fra nov 05 til mars 06 og offisielt godkjent 25. januar 2007. Våre første erfaringer med BEHANDLINGSLINJEN BRYSTKREFT meddeles, og ”behandlingslinje” som elektronisk redskap og konsept introduseres. Behandlingslinjen som elektronisk redskap vil bli demonstrert.

Linjen har en behandlingslinjeansvarlig lege, seksjonsoverlegen., ett kjerne- team og to samlinger på ca. 2 timer årlig der alle faggrupper er invitert, og der linjen gjennomgås i plenum. Endringsbehov påpekes og iverksettes.

Parametere som foreløpig registreres i behandlingslinjen er preoperativ og total liggetid og kostnader.

Preoperativ liggetid er i 2006 blitt redusert fra mean 22,7 timer til mean 8,65 timer i 2007, som er en 61 % forbedring sammenlignet med baseline fra før SDI ble innført.

Total liggetid ble redusert fra mean 2,39 døgn til 1,87 døgn. Dette er en 21 % forbedring i forhold til før SDI ble innført.

Kostnadene per pasient i 2006 ble redusert fra mean kr. 20.800.- til kr.17.235.Fordeler ved behandlingslinjen er at den er lett tilgjengelig, rask å endre og oppdatere, og har linker til bl.a. NBCG. Den tydeliggjør lederansvar og klargjør ansvarslinjer, kombinerer dette med felles innsats og dermed en følelse av felles eierforhold. I samarbeid med administrasjonen gjøres nøkkelregistreringer, som en del av behandlingslinjen.

Mamma/endokrin

Fritzman B og Helljessen G Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Administrasjonen, avdeling for administrasjon og utvikling, Sykehuset Østfold Fredrikstad.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

248

CANCER MAMMA VS. CANCER OVARII SOM DIFFERENSIALDIAGNOSTISK UTFORDRING Aleksandersen E*, Sauer T**, Skaane P***, Schlichting E*. *Bryst-og endokrinkirurgisk avdeling, **Patologisk anatomisk avdeling, ***Brystdiagnostisk senter, Ullevål universitetssykehus.

Det presenteres to kasuistikker der differensialdiagnostiske problemer mellom cancer mamma og cancer ovarii blir belyst.

Den første pasienten er en 53 år gammel kvinne som ble henvist pga en palpabel kul i overgangen mellom høyre bryst og aksille. Ultralyd viste en 11mm stor tumor som var usikker benign/malign. Verken mammografi, ultralyd eller MR viste noe patologi i høyre bryst. Finnålsbiobsi fra tumor viste atypiske celler. Funnet ble oppfattet som lymfeknute med metastase fra brystkreft, eventuelt primært medullært mammakarsinom. Det ble gjort aksilletoilette der histologi viste metastase fra duktalt mammakarsinom i 4 av 9 lymfeknuter.

Tumor var sterkt østrogenreseptor positiv og progesteronreseptor negativ. På bakgrunn av dette funnet ble det gjort ablatio høyre mamma. Histologi viste ingen primærtumor, men en lymfeknute med morfologi ikke typisk for mammakarsinom, men den minnet heller om ovarialt karsinom. Gynekolgisk utredning verifiserte ovarialt carcinom og pasienten fikk videre behandling for dette.

Den andre pasienten, en 57 år gammel kvinne, fant en kul i venstre bryst i samme periode som hennes ovarialcancer ble oppdaget. Det ble planlagt cellegiftbehandling av ovarialcanceren.

Mammografi viste en malignsuspekt lesjon på 10mm, og ultralydundersøkelse viste en rund, ganske velavgrenset lesjon usikkert om benign eller malign. Cytologi viste ductalt carcinom.

Tumor ble oppfattet som primært mammakarsinom. Det ble anbefalt ablatio mamma og undersøkelse av vaktpostlymfeknuten for at pasienten skulle slippe postoperativ strålebehandling, men pga motsigelse fra ektemannen ble det gjort brystbevarende operasjon isteden. Histologi viste metastase fra lite differensiert adenokarsinom utgått fra ovarier.

Tumor var østrogen- og progesteronreseptor negativ.

Disse kasuistikkene viser at metastase i aksille eller cancer i bryst, selv om det er østrogenreseptor positiv, er ikke alltid primært mammacancer. Differensialdiagnostikken mellom cancer mamma og cancer ovarii blir diskutert og diagnostiske anbefalinger gjennomgått .

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

249

PERIDUCTAL MASTITT. RESULTAT AV LANGTIDSOPPFØLGING

Mastitt er delt i puerperale og nonpuerperale tilstander. Blant de nonpuerperale har det vært et behov for en klarere definisjon av periductal mastitt i forhold til ductectasi-syndromet. Disse er de største undergruppene og ligner hverandre, men den typiske periductal mastitt har ingen utvidelse av melkegangene, gjennomsnittsalderen er lavere, og røyking synes å ha stor betydning for patogenesen. Målet med denne studien har vært å se på hele populasjonen av mastitter og selektere de nonpuerperale mastittene som fremviser den typiske lokalisasjonen akkurat ved areola-grensen., Dernest følge disse pasientene over tid og beskrive røykingens rolle. Noen av de tidligste pasientene er blitt operert, og deres histologi er studert.

Totalmaterialet av mastitter ved vårt sykehus utgjør 264 pasienter i tidsrommet september 1999 til mars 2007, puerperale 145, og 119 nonpuerperale. Den typiske periductal mastittgruppen besto av 69 pasienter. Disse har vært fulgt gjennom årene med tre telefonkonsultasjoner. Klinisk fremviste denne gruppen de typiske inflammasjonsforandringene med eller uten fistel innenfor 1 cm fra areola-grensen. De aller fleste var behandlet med antibiotika av primærlegene, og de fleste ble henvist til vår spesialavdeling på grunn av kronisiteten av symptomene og manglende effekt av antibiotika.

De fleste pasientene var premenopusale, idet 28 var i førtiårene og 20 i trettiårene.

Gjennomsnittlig varighet av symptomene var 42 måneder. De første årene ble det utført sektor-reseksjoner hos 17 av pasientene, ingen etter 2004.

Alle (100%) var røykere ved første konsultasjon, med mean antall sigaretter 18, og minimum 10. Ved siste oppfølging mars 2007 var 62 (90%) fortsatt røykere.

Av de 17 pasientene der det forelå histologiske preparater viste 13 de typiske periductale mastittforandringene, mens 1 fremviste lobulitt, og 3 på operasjonstidspunktet syntes å ha falt til ro slik at patologen ikke fant betennelsesforandringer.

For å beskrive langtidsforløpet er dette oppgjort hos de 60 av de 69 pasientene som har vært fulgt i over 1 år. Selv om alle ønsket å slutte å røyke hadde bare 7 klart det. Ingen av disse har hatt tilbakefall og samtlige har minimum vært fulgt i over 1 år etter røykeslutt. Røykingen vedvarte hos 53, og 17 av disse ble operert,. Ni av disse har ikke hatt tilbakefall, mens 8 har hatt nye utbrudd.

De gjenstående 36 pasientene er fulgt opp uten noen form for behandling bortsett fra drenasje når det var nødvendig, og de strevde videre med å oppnå røykestopp. Tilbakefall kom hos 20, mens så mange som 16 ikke fremviste noe tegn på nye utbrudd mer enn 1 år etter den første konsultasjonen.

Mastittens lokalisasjon synes å avgrense den typiske periductale mastitten, og blodsirkulasjonen i dette området synes å gjøre brystet sårbart for effekten av røyking. Alle pasienter var røykere, røyker man ikke får man ikke denne sykdommen. Oppnår man absolutt røykestopp faller forandringene til ro og kommer ikke tilbake. Spontanhelbredelsen er samtidig ganske høy, og derfor er effekten av kirurgi i tråd med verdenslitteraturen tvilsom.

Konklusjon: Avstå fra kirurgisk behandling og hjelp pasienten med å oppnå røykeslutt1

Mamma/endokrin

Guldvog I, Søland T H Kir avd og Avd for Patologi, Sykehuset Telemark

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

250

GRANULÆRCELLETUMOR, EN SJELDEN TUMOR I BRYST Gundersen J.M*, Skaane P**, Sauer T***, Schlichting E* Bryst-og endokrinkirurgisk avdeling*, Brystdiagnostisk senter**, Patologisk anatomisk avdeling***, Ullevål universitetssykehus.

En irakisk kvinne palperte selv en tumor i høyre bryst høsten 2006. Ved palpasjon var tumor hard og hudnær. Radiologisk fant man en malignitetssuspekt lesjon på ultralyd.

Finnålsaspirasjonscytologien var inkonklusiv, men antydet en benign forandring. Endelig histologi viste en granulærcelletumor.

Dette er en imitator av brystkreft klinisk, radiologisk og patologisk. Kun 5-10 prosent opptrer i bryst, og kun ca 1,5 prosent er maligne. Den stammer fra neuralceller og er vanligvis en solitær tumor, mindre enn 3 cm i diameter. Den forekommer hyppigst hos premenopausale, fargede kvinner. Tumoren karakteriseres ved det granulerte, oesinofile cytoplasma, og av små runde kjerner med tett kromatin. Immunohistokjemisk farging er avgjørende. Behandlingen er kirurgisk eksisjon med fri rand.

Konklusjon: Granulærcelletumor er en sjelden tumor i bryst. Radiologisk kan den se malign ut og diagnosen stilles ved patologisk undersøkelse.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

251

MIKROMETASTASER I SENTINEL NODE VED CANCER MAMMA.

Bakgrunn: Sentinel node (SN) operasjoner er innført som rutine i Norge for flere år siden.

Ifølge NBCG retningslinjene skal det gjøres axilletoilette ved metastase i sentinel node hvis metastasen er over 0,2 mm eller hvis flere foci i sentinel node samlet er større enn 0,2 mm. I det etterfølgende axilletoilette er det dog meget sjelden at man finner flere lymfeknuter med metastaser hvis det kun er mikrometastase i sentinel node. Vi har gjort opp vårt materiale ut 2006 og blant annet sett på dette.

Materiale og resultater: Det ble fra april 1998 og til og med desember 2006 gjort 945 sentinel node prosedyrer. Av disse hadde noen DCIS, så det totale antall inngrep ved invasiv ca mamma var 871. I ”studieperioden”(implementeringsperiode) fra april 1998 til juli 2000 ble det gjort 106 SN op ved ca mamma, og deretter til og med 2006 ble det gjort 765 SN op ved ca mamma. I studieperioden ble det påvist metastaser hos totalt 27 % av pasientene, og hos 59 % av disse var det metastaser kun til sentinel node. I 5 tilfeller var det kun mikrometastaser mellom 0,2 – 2 mm i sentinel node, men ikke noen metastase i de andre axillelymfeknutene. I ”rutineperioden” (fra august 2000 til desember 2006) var det metastaser totalt hos 20 % av pasientene, derav metastase kun til sentinel node hos 58 %. I 39 tilfeller var det mikrometastaser mellom 0,2 – 2 mm, men ved reoperasjon med axilletoilette ble det kun funnet mikrometastaser, og bare hos 3 pasienter av de 39 pasientene.

Diskusjon: Det ser ut til å være lite å hente med reoperasjon i axillen ved mikrometastaser mellom 0.2 – 2 mm i sentinel node. Skal rutinene forandres?

Mamma/endokrin

Paulsen TH, Aas T, Nordbø Y, Kleppe G, Lindtjørn B, Akslen LA*, Eide J*.

Kirurgisk avdeling, Seksjon fo Bryst- og endokrinkirurgi og Avdeling for patologi*, Haukeland Universitetssykehus.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

252

EVALUERING AV EN KONTINUERLIG POPULASJON AV BRYSTKREFT-PASIENTER. UTNYTTELSE AV SALTVANNSMETODEN. Guldvog I, Begic A Kir avd og Plast kir avd, Sykehuset Telemark Tryggheten ved bare å fjerne tumor med fri margin i brystet har ført til en revolusjon i brystkreftkirurgien og har også ført til en ny kirurgisk disiplin, onkoplastisk kirurgi der man fjerner kreften, omformer eller bygger opp brystet og i samme seanse gjør en reduksjonsplastikk på motsatt side for å oppnå symmetri. Mange sentra for brystkreftkirurgi er nå organisert slik at et varierende antall av operasjonene utføres på denne måten som fellesprosjekt mellom onkologisk og plastisk kirurgi. Spesialiserte sentra kan på denne måten oppnå utmerkede resultater, men det kreves ekspertise og store ressurser slik at heller ikke disse sentraene kan gi tilbudet til alle. Fortsatt blir det et unødvendig stort antall mastectomier. Saltvannsmetoden er et svar på dette dilemmaet, idet den kan redusere antallet pasienter som trenger onkoplastisk inngrep, og samtidig vil den teoretisk kunne føre til færre rereseksjoner som mange sentra sliter med og til et redusert antall lokale residiver, fordi mer vev kan fjernes uten at det kosmetiske blir skadelidende.

Hensikten med evalueringen er å belyse dette med en kontinuerlig serie av brystkreftpasienter der alle har mer enn 2 års oppfølgingstid og sammenligne med norske og internasjonale tall for andel brystbevarende inngrep, for residivrater og rereseksjoner.

I tidsrommet 01.10.01 til 02.06.05 ble 498 pasienter operert med saltvannsmetoden og samtlige er blitt fulgt i vår avdeling med kontroller 3 uker, 6 måneder, 1 år og deretter årlig.

De første 310 pasientene etter introduseringen av saltvannsmetoden sammen med de siste 36 pasientene før start har gjennomgått spesiell evaluering av det kosmetiske resultatet. Foto i front og 2 skråprojeksjoner er tatt over 6 måneder etter siste stråledose. Evalueringen av disse bildene er utført av tre komiteer i henhold til et eget evalueringsskjema slik som beskrevet i et eget abstrakt og eget foredrag. Pasientenes egen bedømmelse av resultatet ble evaluert med eget spørreskjema, der de også ble spurt om hva de eventuelt ønsket av korrigerende plastisk kirurgisk inngrep.

Den umiddelbare konsekvensen av innføringen av saltvannsmetoden var at forholdstallet mellom resektat-vekt og tumordiameter steg til 183%. Vekten varierte fra 36-452 g.

Komplikasjonene var hematom hos 12/498 (2,4%) og infeksjon 10/498 (2,0%). I det samme tidsrommet ble det utført 104 mastectomier som utgjør 17%, 83% kunne opereres brystbevarende med saltvannsmetoden. I screeningpopulasjonen som utgjorde halvdelen, kunne 97% bevare brystet. Av de 498 resesserte var 45 rereseksjoner på grunn av for snau margin eller etter diagnostiske tumorfjernelser fra andre sykehus. 31 av 104 mastectomerte overveide rekonstruksjon, 5% av alle brystkreftopererte. 74/498 (15%) ønsket korrigerende inngrep, 37 av disse kun reduksjonsplastikk på motsatt side. 37 (7,5%) ønsket korreksjon av det opererte brystet. Residivraten har vært 2/498, altså 0,25% etter mean oppfølging 3,5 år som tilsvarer under 1% etter 10 år.

Konklusjon: Saltvannsmetoden er trygg onkologisk, flere kan bevare brystet, og få trenger plastisk kirurgisk korreksjon.

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

253

REKONSTRUKSJONSSTIGE FOR OPERATIV BEHANDLING AV BRYSTKREFT – TELEMARK ALGORYTME

Problemstilling: Det ble foretatt evaluering av kosmetiske resultater etter brystbevarende kirurgi med saltvannsmetode med tanke på å optimalisere metoden, etablere en rekonstruksjonsstige for operativ brystkreftbehandling, fastsette indikasjonsparametre for partiell og total brystrekonstruksjon og på denne måten rasjonalisere bruk av ressurser.

Materiale og metode: I perioden januar 2001-juni 2004 ble det ved seksjon for mamma/endokrin kirurgi, STHF en konsekutiv pasientgruppe på 454 kvinner operert med brystbevarende kirurgi hvor saltvannsmetoden ble brukt. Prosedyren ble supplert med sentinell diagnostikk og evt. axilleglandeltoalete.

Resultatene ble evaluert med hensyn til estetisk resultat og behov for videre operativ behandling.

Digitale fotobilder i 3 retninger ble tatt av samtlige pasienter 12 måneder postoperativt og minst 6 måneder etter avsluttet strålebehandling. Pasienttilfredsheten ble vurdert ved hjelp av spørreskjema med 18 spørsmål.

Fotomateriale ble evaluert av 6 observatører: 2 kirurger, 2 kvinnelige sykepleiere og 2 plastikkirurger. Man har brukt ”Telemark poengskjema” og analoge skalaer med fokus på bryststørrelsen, øvre pol, ptose, brystets form og symmetri. Det friske brystet var tatt som utgangspunkt. Resultatene ble analysert i henhold til variasjoner mellom ulike komitémedlemmer og komiteer og ble sett i forhold til pasientenes egen vurdering.

Resultater: Det umiddelbare resultatet av saltvannsinnstillingen gav betydelig økning av radikaliteten. De onkologiske resultatene for øvrig er beskrevet i et eget abstrakt og eget foredrag.

Etter vurdering av kosmetiske resultater og pasienttilfredshet, ble det foretatt statistisk analyse med henblikk på bryststørrelse og tumor lokasjon.

Lokasjon av tumor har ikke vist seg å være signifikant for kosmetisk resultat i denne serien.

Kosmetiske resultater var i direkte korrelasjon til bryststørrelse og størrelse av tumor. De beste kosmetiske resultater hadde man i gruppe med store bryst (30.4 %) og medium store bryst (53.2 %) med tendens til å minke mot gruppe med små bryst (16.5 %). Tumorstørrelse ser ut til å være mindre viktig i gruppe med store bryst og viktigere mot grupper med medium store og små bryst.

Evaluering av kosmetiske resultater har vist generell høy pasienttilfredshet (86 %).

Et signifikant avvik i pasienttilfredshet (p<0.001) var bemerket i rereseksjonsgruppen.

Konklusjon: Indikasjonsfelt for brystbevarende kirurgi kan bli utvidet ved inngående teknikk supplert med saltvanninnstilling. Saltvannsinnstilling bevarer brystets form. Metoden er enkel med få komplikasjoner, brystet er ikke overfølsomt for strålebehandling, radikaliteten er forbedret og antall rereseksjoner er betydelig redusert. Rereseksjoner bør suppleres med primær rekonstruksjon ved hjelp av plastikkirurg. Pasienter med små bryst bør vurderes i samråd med plastikkirurg.

Metoden er egnet for pasienter med komorbiditet som er dårlig egnet for mer omfattende rekonstruktive prosedyrer og for enheter uten plastikkirurgisk kompetanse.

Pasienter som har behov for kombinert onkologisk/plastikkirurgisk opplegg bør bli henvist til sentre med plastikkirurgisk kompetanse. Dette er den eneste metoden som håndterer kavitet etter axilledisseksjon.

Mamma/endokrin

Begic A, Fazlagic E, Podhorny N, Snartland S, Guldvog I. Plastikkirurgisk avdeling og kirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

254

ETTERKONTROLL AV SKIFTE FRA TAMOXIFEN TIL AROMATASEINHIBITOR FOR POSTMENOPAUALE KVINNER OPERERT FOR BRYSTKREFT VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE I 2003.

Jenssen A M F, Rosenlund A F Avd. For hjerte/kar/thoraxkirurgi og Avd for urologi og endokrin kirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø I 2003 ble 99 kvinner operert ved Universistetssykehuset Nord-Norge (UNN) for nydiagnostisert cancer mammae. De som var reseptor positive og postmenopausale ble etter Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) sine retningslinjer satt på adjuvant endokrin behandling med tamoxifen (tam) i 5 år. I 2005 endret NBCG disse retningslinjene til to år med tamoxifen og deretter 3 år med aromataseinhibitor (AI). Samtidig endret Kirurgisk brystmottak ved UNN i mai 2004 sine kontrollrutiner til at klinisk kontroll og oppfølging av brystkreftopererte er overlatt til fastlegene. Vi har undersøkt om tam er blitt skiftet til AI for disse pasientene.

Ved gjennomgang av pasientjournalene fant vi at 32 av de brystkreftoperte i 2003 var postmenopausale og reseptor positive og mottok resept på tam, samt at 22 av disse seinere hadde skiftet til AI. 10 kvinner hadde uavklart status og ble kontaktet, med følgende resultat: 1 var funnet å likevel være premenopausal og fikk 5 år tam 2 pasienter hadde autoseponert behandlingen 1 pasient ønsket ikke å skifte til AI pga engstelse for nye bivirkninger 2 pasienter beholdt tam grunnet osteoporose 3 pasienter manglet oppfølging og har nå skiftet til AI 1 pasient skulle etter retningslinjene ikke hatt adjuvant endokrin behandling Konklusjon: Nær 1/3 av pasientene brukte ikke AI som forutsatt.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

255

BEHANDLING AV MILTSKADER – HVOR STÅR VI? Gaarder C1,2,Kroepelien CF2, Buanes T, Hestnes M3,Næss PA1,4 1 Traumeenheten, 2Gastrokirurgisk avdeling,3 Traumeregisteret, 4Barnekirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Ikke-operativ behandling (NOM) av miltskader anbefales hvis pasienten er hemodynamisk stabil og uten annen laparotomikrevende skade. Anbefalingen gjelder uavhengig av miltskadegrad og grad av hemoperitoneum.

Angiografisk embolisering (AE) er i økende grad tatt i bruk som supplement til NOM av miltskader. AE synes å være effektiv både som akutt hemostatisk prosedyre og som profylakse mot senblødning. AE ble inkludert i en formalisert behandlingsalgoritme for miltskader ved Ullevål universitetssykehus (UUS) fra 1. august 2002. Resultatene etter 2 år med denne algoritmen som inkluderer AE ved alvorlige miltskader (AIS=OIS grad 3-5), ble sammenliknet med forutgående to-årsperiode som historisk kontroll. Andel laparotomerte sank fra 43% til 27%. Andel splenectomerte avtok fra 43% til 25%. Hyppigheten der NOM ble forsøkt, økte fra 57% til 73% og var vellykket i henholdsvis 79% og 96%. Vi ønsket å se om resultatene holder seg etter ytterligere 2 år med denne behandlingsprotokollen.

Metode: Alle pasienter med miltskade innlagt ved UUS i fire-årsperioden etter innføring av behandlingsalgoritme der AE inngår, ble identifisert. Gruppe A omfatter pasienter behandlet i perioden 1/8 2002 til 31/7 2004, tidligere beskrevet i referanse 1. Gruppe B omfatter pasienter behandlet i de to påfølgende år. Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS og ved gjennomgang av journaler.

Resultater: I løpet av de fire årene ble 153 pasienter behandlet for miltskade. Pasienter som døde i løpet av 24 timer etter innleggelsen uten at dødsfallet hadde relasjon til miltskaden, ble ekskludert. Totalt 121 pasienter er gjenstand for videre analyse.

Gruppe Alder AIS ISS NOM Feilslått Laparo- Splenec- Mortai år NOM tomerte tomerte litet A, n:64 35 1 3.1 0.9 31 14 47(73) 2(4) 19(30) 16(25) 7(11) 9 B, n:57 32 1 3.2 0.9 30 43(75) 1(2) 14(25) 12(21) 2(4) 6 13 Verdier er angitt som gjennomsnitt SD eller som antall n (%) Fordeling i forhold til miltskadegrad (AIS) og total skadegrad (ISS) var lik i de to gruppene.

For AIS skadegrad 4 og 5 ble NOM valgt hos 16 av 23 (70%) i gruppe A og 15 av 23 (65%) i gruppe B, med suksessrate på henholdsvis 94% og 93%. AE ble utført hos 56 pasienter i løpet av fire-årsperioden. Det var ingen komplikasjoner direkte relatert til intervensjonsradiologisk prosedyre.

Konklusjon: Resultatene av miltskadebehandlingen etter innføring av formalisert protokoll der NOM suppleres med AE, er fortsatt svært gode.

Referanse 1: Gaarder C et al. Nonoperative management of splenic injuries: improved results with angioembolization. J Trauma 2006;61:192-198.

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

256

ANGIOGRAFISK EMBOLISERING AV MILTSKADER – HVOR GÅR VI? Gaarder C1,2, Kroepelien CF2, Skaga NO3, Kløw NE 4, Næss PA1,5 1 Traumeeneheten, 2Gastrokirurgisk avdeling, Anestesiavdelingen3, 4Hjerte-Karrradiologisk avdeling, 5Barnekirurgisk avdeling,Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Angiografisk embolisering (AE) synes å være effektiv som akutt hemostatisk prosedyre ved miltskader og generelt akseptert indikasjon er hemodynamisk stabil pasient med ekstravasering, uten annen laparotomikrevende skade. Det er usikkert hvor stor faren for senblødning er ved ikke-operativ behandling (NOM), men risiko for terapikrevende senblødning øker med økende skadegrad. Ved embolisering av a. lienalis senkes perfusjonstrykket i milten og det er rimelig å anta at dette reduserer risiko for blødning senere i behandlingsforløpet. Dette har vært bakgrunnen for at AE er innført som ledd i ikke-operativ behandling (NOM) av alvorlige miltskader (AIS=OIS grad 3-5). Nyere publiserte data angir mislykket NOM på > 50% ved grad 4 og 5 miltskader. Innen enkelte miljøer tas det derfor til orde for at NOM ikke bør omfatte OIS grad 4 og 5 skader. På denne bakgrunn har vi evaluert våre erfaringer etter fire år med AE som del av NOM ved alvorlige miltskader.

Metode: Alle pasienter med miltskade innlagt Ullevål universitetssykehus (UUS) i perioden 1/8 -2002 til 31/7 -2006 ble gjennomgått. Pasienter som døde i løpet av de første 24 timer etter innleggelse uten at dødsfallet hadde relasjon til miltskaden, ble ekskludert. Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS og ved gjennomgang av journaler.

Resultater: Av 121 pasienter ble 90 pasienter (74%) forsøkt behandlet ikke-operativt.

AIS grad

Antall skadd e

NOM

2

34

3

41

4

39

5

7

29(85 %) 29(71 %) 28(72 %) 4(57% )

CT ekstravaserin g 1

Angiogr afi utført

Angio blødni ng

Coilin g

Senblødnin g

Mislykket NOM

6

1

3

0

1

4

27

6

24

0

0

5

27

10

27

2

1

2

4

4

4

0

1

Angiografi ble utført hos totalt 64 pasienter hvorav 56 ble embolisert. Det var ingen komplikasjoner direkte relatert til AE-prosedyren. Tre pasienter ble senere splenec-tomert ved laparotomi av annen årsak uten at det var tegn til pågående miltblødning.

For grad 3 skader ble NOM forsøkt hos 29 (71%) og var vellykket hos alle, ekstravasering sett på CT hos 4, embolisering utført hos 24 pasienter hvorav 6 hadde pågående blødning.

Kun 3 pasienter har blødning som ikke er sett på CT. For grad 4/5 skader ble NOM forsøkt hos 32/46 (70%) og var vellykket hos 30/32 (94%). AE ble utført hos 31 pasienter, hvorav 14 (45%) hadde pågående blødning. Hos 6 av disse pasientene var blødning ikke sett på CT. To pasienter med grad 4 skade ble vellykket reembolisert for senblødning på dag 5.

Konklusjon: Våre resultater gir ikke grunnlag for å endre protokoll når det gjelder grad 4 og 5 miltskader. Ved grad 3 miltskade uten påvist kontrastekstravasering på CT synes risiko for blødning svært moderat. Endring av protokoll på dette punkt inngår i planlegging av ny prospektiv studie.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

257

TRAUMERELATERTE LAPAROTOMIER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2002-2005 Ertresvåg K 1, Gaarder C 2,3, Moger T 3, Skaga NO 4, Næss PA 1,2 1 Barnekirurgisk avdeling, 2 Traumeenheten, 3 Gastrokirurgisk avdeling,4 Traumeregisteret, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Traumeregisteret ved Ullevål Universitetssykehus (UUS) har inkludert pasienter siden år 2000. Vi har tidligere vist at 12 % av pasientene som ble registrert i de to første årene hadde abdominalskader og av disse ble halvparten laparotomert (1). Etter denne perioden har det vært en årlig økning i innlagte traumepasienter samtidig som behandlingsrutiner for parenkymale abdominalskader har blitt endret. Vi ønsket derfor å undersøke antallet traumerelaterte laparotomier og spesifikke peroperative prosedyrer som ble utført i perioden 2002 til og med 2005.

Metode: Alle pasienter som ble innlagt etter skade og laparotomert ved UUS i perioden 1/12002 til 31/12-2005 ble inkludert for videre analyse. Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS og ved gjennomgang av journaler. Resultatene er presentert som gjennomsnitt ± SD eller som median (spredning).

Resultater: Av de 3605 pasientene som ble registrert i Traumeregisteret i fireårsperioden, hadde 422 (12 %) abdominalskader. Hos de 213 pasientene som ble laparotomert og dermed inkludert i studien, var gjennomsnittsalderen 36 ±18 år. Det var 165 (77 %) menn og 48 (23 %) kvinner. Stump skade var årsak hos 134 (63 %) av disse pasientene, mens penetrerende skade forekom hos 79 (37 %). Gjennomsnittlig skadegrad bedømt ved Injury Severity Score (ISS) var 31 ± 21 og gjennomsnittlig sannsynlighet for overlevelse bedømt ved probability of survival (ps) var 0.64 ± 0.40. I alt 185 pasienter (87 %) ble operert akutt, mens de øvrige 28 (13 %) ble operert senere i forløpet. 40 pasienter ble laparotomert to eller flere ganger (spredning 2-15). Totalt ble det utført 291 traumerelaterte laparotomier i fireårsperioden. Det var 83 ikke-terapeutiske laparotomier. Det ble utført 55 inngrep på ventrikkel/tarm, 42 splenektomier, 29 pakking/utpakkingsprosedyrer, sutur av diafragmaskade hos 19, 5 inngrep på urinblære, 5 inngrep på lever/galleveier, 5 større karinngrep og 3 nefrektomier. Hos en pasient var laparotomiindikasjon høyt intraabdominalt trykk med anleggelse av vac pack. Hos de 67 (31 %) pasientene som døde, var gjennomsnittsalder 38 ± 21 år, gjennomsnittlig ISS 46 ± 17 og gjennomsnittlig ps 0.25 ± 0.31.

Konklusjon: UUS behandler nå årlig mer enn tusen potensielt alvorlig skadde pasienter hvorav 12 % har abdominalskade. Halvparten av disse pasientene blir laparotomert. De fleste av disse pasientene er alvorlig skadd med skader i flere kroppsregioner. Selv om de fleste peroperative intraabdominale prosedyrer isolert sett kan løses av kompetent kirurg på mindre sykehus, er de fleste pasientene alvorlig skadd med skader i flere kroppsregioner og høy mortalitetsrisiko. Optimal behandling av denne pasientgruppen krever bred tverrfaglig kompetanse og årvåkenhet i hele forløpet til pasienten Referanse: (1) Gaarder C. et al. The impact of patient volume on surgical trauma training in a Scandinavian trauma centre. Injury 2005; 36: 1288-92.

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

258

PENETRERENDE TRAUMER MOT TRUNCUS BEHANDLET VED UUS I PERIODEN 2002-2005 Skattum J*, Skaga NO**, Næss PA***, Gaarder C*** *Gastrokirurgisk avdeling, **Traumeregisteret, ***Traumeenheten, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Behandling av stikkskader med penetrasjon til abdominalhulen har tradisjonelt vært eksplorativ laparotomi. Dette har medført et høyt antall ikke-terapeutiske laparotomier, som igjen er assosiert med ikke ubetydelig morbiditet. I de senere år har det vært en trend internasjonalt i retning selektiv observasjon av disse pasientene. Dette reduserer antall ikketerapeutiske laparotomier og synes ikke å være assosiert med økt morbiditet pga oversette skader. Ikke-operativ behandling forutsetter hemodynamisk stabil pasient uten peritonitt som lar seg følge med hyppige kliniske undersøkelser utført av samme erfarne undersøker.

Gjeldende behandlingsprotokoll ved UUS tilsier eksplorativ laparotomi ved påvist penetrasjon av peritoneum. Begrunnelsen har vært det lave antallet penetrerende traumer, og derfor begrenset erfaringsgrunnlag for observasjon. Vi ønsket å gjennomgå pasientmaterialet ved UUS for å bestemme andel ikke-terapeutiske laparotomier.

Metode: Retrospektiv gjennomgang av prospektivt registrerte data for fireårs-perioden 2002 til 2005. Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS samt ved gjennomgang av journaler.

Resultater: Totalt 3605 traumepasienter ble behandlet ved UUS i perioden. I alt 320 pasienter (8,9 %) ble innlagt med penetrerende skader. Av disse var 180 pasienter (5%) blitt påført stikkskader mot thorax, abdomen eller bekken. Skadene var i all hovedsak voldsinduserte (69 %), og kun 13 % inntraff ved uhell eller ulykker. Andelen kvinner var 11,7 % og 56 % av pasientene var etnisk norske. Gjennomsnittsalderen i pasientpopulasjonen var 32,1 år (spredning 4 – 81 år). Gjennomsnitt ISS per traume var 7,4 (spredning 1-75). 87,7 % av pasientene var hemodynamisk stabile ved ankomst sykehus, og kun 13 % krevde transfusjoner under oppholdet. Mortaliteten var 2,2 %. Det fremkom ingen tendenser til endring i pasientgruppen i tidsrommet 2002 til 2005.

Det ble i perioden til sammen utført diagnostisk peritoneal lavage hos 5 pasienter, diagnostisk laparoskopi hos 6, laparotomi hos 58, thoracotomi hos 9, sternumsplitt hos 3, og innleggelse av thoraxdren hos 47 pasienter. 28 av 58 laparotomerte hadde ikke terapeutisk gevinst av inngrepet (48%).

Konklusjon: På bakgrunn av eksisterende litteratur og den høye andelen ikke-terapeutiske laparotomier, har man ved UUS modifisert retningslinjene for behandling av stikkskader mot abdomen. Observasjon tillates dersom pasienten er hemodynamisk stabil, våken, ikke påvirket av etyl eller medikamenter og kun har sår-relatert klinikk. Ansvarlig kirurg plikter å undersøke pasienten klinisk hver andre time til 12 timer etter skaden og pasienten skrives ikke ut fra sykehus før etter 24 timer. Resultatene vil bli evaluert.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

259

NYTTEN AV KURS I SKADEBEGRENSENDE KIRURGI FOR HELE OPERASJONSTEAM. Hansen KS1, Uggen PE2, Brattebø G3, Wisborg T4.

1 Kirurgisk avd., Haukelans Universitetssykehus (HUS), 2Kir.avd., St. Olavs Hospital, 3 Kirurgisk Serviceklinikk, HUS, 4Akuttavdelingen, Hammerfest sykehus.

Bakgrunn: Stiftelsen BEST har siden1999 arrangert kurs i skadebegrensende kirurgi hvor deltagerne består av hele operasjonsteam fra samme sykehus. Kurset er basert på forelesninger og praktiske øvelser hvor ulike teknikker øves. I 2003 ble kurset utvidet til et todager kurs og i tillegg til operasjon på gris, fikk deltagerne øve på ulike teknikker på lik eller levende modeller (FAST). Kurset er basert på samme filosofi som de originale BEST-kursene med utstrakt teamarbeid og bruk av Crew Resourse Management. Hensikten med denne studien var å se om den ervervede kunnskapen ble brukt i ettertid og om kurset hadde innvirkning på organisering og behandling av skadde pasienter med store blødninger.

Metode: I alt 38 team fra 21 sykehus deltok i 10 kurs i perioden 2003-2006. Første del av studien besto av et spørreskjema som ble besvart av 231 deltagere etter gjennomført kurs.

Andre del besto av en telefonundersøkelse hvor 18 av sykehusene besvarte spørsmål om hvordan kurset hadde påvirket deres system for håndtere hardt skadde pasienter.

Resultater: Deltagerne bestod av kirurger (34%), operasjonssykepleiere (35%) og anestesipersonale (31%). Nesten alle deltagere (N= 228, 99%) hadde hatt betydelig utbytte av den praktiske treningen under kurset. Den største forbedringen ble rapportert for ekstraperitoneal pakking av bekken (gjennomsnittlig økning på 2,3 på en Likert skala fra 0-4) og sutur på bankende hjerte (økning på 2,0). Nesten alle (N=218, 94%) ønsket en teammodell og viktigheten av å være fra samme sykehus ble vurdert til 3,6 på en skala fra 0-4. Av 29 deltagere som hadde deltatt på tilsvarende kurs tidligere foretrakk 28 teammodellen. Kurset hadde ført til organisatoriske forandringer ved 17 av 18 undersøkte sykehus og det ble identifisert 12 tilfeller ved små sykehus hvor deltagere fra kurset hadde gjennomført kirurgi som sannsynligvis var livreddende.

Konklusjon: Bruk av en modell med operasjonsteam fra samme sykehus har vist seg nyttig i trening i operativ behandling av hardt skadde, blødende pasienter, spesielt ved små sykehus.

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

260

KLEMSKADER MOT EKSTREMITETER. EN GJENNOMGANG AV TRAUMATISK RHABDOMYOLYSE OG KNUSNINGSSYNDROM ILLLUSTRERT AV TO KASUISTIKKER. Dahl J, Madsen JE Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus.

Langvarige klemskader er relativt sjeldne i vår del av verden ettersom redningstjenesten er godt utbygget og naturkatastrofer som ras og jordskjelv nesten ikke forekommer. Dersom man utsettes for en slik skade oppstår det en traumatisk rhabdomyolyse lokalt og pasienten står i fare for å utvikle et knusningssyndrom (crush - syndrom). Det er en potensielt fatal tilstand og en intensivmedisinsk utfordring. Lokalbehandlingen av ekstremitetsskaden er i hovedsak konservativ eller amputasjon og må ikke forveksles med behandlingen av et posttraumatisk kompartmentsyndrom med fasciotomi . I dette foredraget vil vi gå gjennom teorien bak traumatisk rhabdomyolyse og knusningssyndrom. Videre diskuteres bakgrunnen for hvorfor kompartmentsyndrom og knusningssyndrom oftest skal behandles forskjellig, illustrert av to kasuistikker fra vårt sykehus.

Pasient 1: Mann f `28, tidligere frisk. Høyre lår klemt under en kran i seks timer.

Ankomst UUS etter 10 timer. Våken og klar, respiratorisk og sirkulatorisk stabil. Temp 32,6 grader. Distale pulser tilstede og ankel-arm indeks lik 1. Diffust øm i hele høyre underkstremitet og nedsatt sensibilitet distalt. Trykkmåling i fremre losje viste 45mm Hg, fasciotomert på leggen 12 timer etter ankomst. Utviklet et fulminant knusningssyndrom og ble eksartikulert i hofteleddet påfølgende døgn. Pasienten døde åtte timer postoperativt av multiorgansvikt.

Pasient 2: Mann f `88, tidligere frisk. Begge UX klemt fast i fem timer etter bilulykke. Ankomst UUS seks timer etter ulykken. Nedsatt sensibilitet nedenfor kneet bilateralt og fraværende pulser distalt. Femur skaftfraktur ve side ble fiksert med ekstern fiksasjon. Trykkmåler i anticuslosjene på begge legger viste 60 mmHg og det ble gjort fasciotomi på begge legger. Senere samme døgn CK stigning til 70000, losjetrykk i ve lår steg fra 30 til 50 mmHg. Fascia lata på låret ble spaltet og den eksterne fiksasjonen konvertert til margnagle. Pasienten utviklet knusningssyndrom som ble intensivbehandlet. 10 dager etter ulykken ble fasciotomiene på leggene lukket. Det hadde tilkommet en abscess i relasjon til femurfrakturen. Han hadde etter to måneder fortsatt forhøyede infeksjonsparametere og fikk suppresjonsbehandling med antibiotika.

Ref: Management of crush related injuries after disasters.

Sever MS et al, N. Engl J Med 2006,354:1052-63

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

261

EKSTREMITETSAMPUTERTE TRAUMEPASIENTER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Iversen P1, Madsen JE1, Flugsrud G1, Gaarder C2, Næss, PA2 1 Ortopedisk Senter, 2Traumeenheten, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo.

Bakgrunn: Høyenergitraumer kan medføre store skader på ekstremiteter. Karskader med blødning eller opphevet sirkulasjon, bløtdelsskader og frakturer, gjerne i kombinasjon, kan true ekstremiteten. Amputasjon av skadd ekstremitet kan være indisert tidlig ved slike skader som ledd i hemostatisk nødkirurgi eller fordi det er åpenbart at rekonstruktiv kirurgi av ekstremiteten ikke kan gjøres. Vi ønsket derfor å undersøke forekomsten av amputasjoner hos traumepasienter ved Ullevål universitessykehus (UUS).

Metode: Alle pasienter som i løpet av primæroppholdet ved UUS i perioden 1/1 2002 -31/12 2005 fikk utført ekstremitetsamputasjoner, ble identifisert. Data er hentet fra Traumeregisteret og ved gjennomgang av journaler. Resultatene er presentert som gjennomsnitt ± SD eller spredning.

Resultater: Av de 3605 pasientene som ble registrert i Traumeregisteret ved UUS i løpet av fireårsperioden, ble 31 (0,9 %) ekstremitetsamputert under primæroppholdet ved UUS. Skademekanismen var stump i 30 tilfeller, mens bare en pasient var utsatt for penetrerende skade 29,0 % av skademekanismene var bilulykker, klemskader og MC ulykker utgjør henholdsvis 25,8 % og 19,4 %. Det var 28 (90%) menn og gjennomsnittsalderen i gruppen var 39,6 år (16-84). Pasientpopulasjonen hadde en Injury Severity Score på 25,3 + 17,7.

Amputasjon ble utført i gjennomsnitt 2,9 (0-29) dager etter innleggelse. Hos 16 pasienter ble amputasjonen utført som del av akuttkirurgi kort tid etter ankomst.. Hos de 15 siste pasientene ble amputasjon utført senere i forløpet. Årsaken til amputasjon var da at rekonstruktiv kirurgi ikke lot seg gjennomføre etter sekundær vurdering. Det var 27 pasienter som ble utskrevet i live, mens 4 pasienter døde i UUS. Oppsummering: De fleste pasienter med alvorlig ekstremitetsskader som fører til amputasjon, er menn. Trafikkulykker samt klemskader er vanligste ytre årsaker til skaden.

Disse pasientene har ofte alvorlig skader i andre kroppsregioner som påvirker behandlingsstrategien. Faktorer som påvirker beslutningen om tidspunkt for amputasjon og forskjeller mellom gruppene av tidlig og senere amputerte, vil bli nærmere omtalt i foredraget.

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

262

BARNESKADER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Næss PA 1,2, Ertresvåg K 1, Aksnes G 1, Hestnes M 3, Gaarder C 2 1 Barnekirurgisk avdeling, 2 Traumeenheten, 3 Traumeregisteret, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Skader utgjør den viktigste årsak til invaliditet og død i barnealder i den industrialiserte del av verden. Kunnskap om denne pasientgruppen er begrenset i Norge. Vi ønsket derfor å undersøke forekomsten av barn innlagt med potensielt alvorlige skader i Ullevål universitetssykehus.

Metode: I alt 3605 traumepasienter ble behandlet ved Ullevål universitetssykehus (UUS) og registrert i Traumeregisteret i perioden 1/1 2002- 31/12 2005. Alle pasienter som var yngre enn 14 år ved innleggelsestidspunktet, ble gjenstand for nærmere analyse. Skadde barn som ikke fyller kriteriene for inklusjon i Traumeregisteret, ble ikke tatt med i materialet. Data er hentet fra Traumeregisteret og ved gjennomgang av journaler. Resultatene er presentert som gjennomsnitt ± SD. Resultater: I alt 333 pasienter fylte inklusjonskriteriene, av disse var 210 (63 %) gutter og 123 var piker (37 %). Gjennomsnittsalderen var 7,0 ± 3.9 år. Stumpe skader var årsak til innleggelse hos 322 (97 %) av pasientene, mens bare 11(3 %) var penetrerende skader.

Hyppigst forekommende spesifikke skademekanismer var fall hos 102 (31 %) pasienter, påkjørsel hos 65 (19 %) og bilulykker hos 58 (17 %).

Total skadegrad bedømt ved Injury Severity Score (ISS) var gjennomsnittlig 12,3 ±11,2, antallet pasienter med ISS >15 var 108 (32 %). Skader i CNS ble registrert hos 196 (59 %) av pasientene, ortopediske skader hos 73 (22 %), kjeve-ansiktskader hos 34 (10 %), thoraxskader hos 31 (9 %) og abdominalskader hos 28 (8 %) av pasientene. Ortopediske prosedyrer ble utført hos 37 (11 %) av pasientene, nevrokirurgiske prosedyrer hos 27 (8 %), kjeveansiktskirurgiske prosedyrer hos 16 (5 %), abdominalkirurgiske prosedyrer hos 11 (3 %) og thoraxkirurgiske prosedyrer hos 5 (2 %) av pasientene. Liggetiden var gjennomsnittlig 6,1 ± 9,4 dager. De 179 (54 %) pasientene som hadde opphold i intensivavdeling under innleggelsen, genererte i alt 856 intensivliggedøgn. I alt 87 (26 %) av pasientene ble respiratorbehandlet. Det var 9 (3 %) pasienter som døde, hos 5 var dødsårsaken intrakraniell, hos 4 blødning i truncus. Åtte av dødsfallene er oppfattet å ha vært uunngåelige.

Konklusjon: Selv om antallet barn innlagt med alvorlige skader er moderat ved UUS, utgjør disse pasientene en betydelig utfordring, så vel faglig som ressursmessig. En multidisiplinær tilnærming for å sikre optimal behandling og sluttresultat er nødvendig.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

263

TRAUMEMOTTAK VED ET REGIONALT TRAUMESENTER. ET ETTÅRSMATERIALE Dehli T1, Osbakk SA2, Fredriksen K2, Bartnes K3 1 Avd. for gastroenterologisk kirurgi, 2Akuttmedisinsk avd., 3Avd. for hjerte-, lunge- og karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge Bakgrunn: På bakgrunn av det nylig framlagte forslaget til omorganisering av traumatologien i Norge1 er det ønskelig å kartlegge virksomhetens omfang, ressursbruk og behandlingskvalitet ved det enkelte traumesenter. Vi har studert det siste årets traumemottak ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) for særlig å avklare i hvilken grad UNN per i dag oppfyller de foreslåtte kvalitetskravene1 og kartlegge evt endringer i triage og bruk av traumeteam etter at man etablerte automatisk mobilisering av traumeteam basert på forhåndsdefinerte kriterier2.

Materiale og metode: Alle pasienter som i 2006 ble mottatt av UNNs traumeteam ble karakterisert med hensyn til overlevelse, varighet av hospitalisering og intensivbehandling, Injury severity score (ISS) og gjennomgått stabiliserende kirurgi slik dette er definert i forslagsdokumentet1. I tråd med etablerte konvensjoner ble mottak i regi av traumeteam ansett som korrekt triage når og bare når ISS oversteg 15.

Resultater: I løpet av ett år ble 184 pasienter hvorav 131 (71 %) menn tatt imot av traumeteam. Median alder var 25 år. 26 % hadde ISS over 15. 73 pasienter ble operert. Hos 34 pasienter ble det utført inngrep pga ustabil respirasjon eller sirkulasjon, hvorav 24 innleggelser av thoraxdren, ni eksterne bruddfiksasjoner, tre thoracotomier og en laparotomi.

25 pasienter (14 %) ble overflyttet fra lokalsykehus. Gjennomsnittlig varighet av hospitalisering var 5,5 (0,5-93) døgn. 40 pasienter krevde intensivbehandling i gjennomsnittlig 13 døgn (0-23). 9 pasienter (5 %) døde i sykehus. Overtriage var 76 %.

Diskusjon: Økningen i overtriage fra 2003 (fra 58 % 2 til 76 %) kan sannsynligvis forklares av at UNN i 2004 innførte kriteriebasert mobilisering av traumeteam for å redusere undertriage. Mens traumeteamet mobiliseres i gjennomsnitt hver annen dag, er frekvensen av åpen kirurgi for skader i thorax, buk og bekken så vidt lav at UNNs traumeteamledere får begrenset erfaring med slike inngrep. Dette understreker betydningen av regelmessige, praktisk rettede kurs og øvelser.

1

Traumesystem i Norge. Forslag til organisering av behandlingen av de alvorlig skadde pasienter. 2006

2

Kruger et al ”Når bør traumeteam tilkalles”, Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:1335-7

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

264

TRAUMATISK AORTARUPTUR MED PSEUDOKOARKTASJON Groven S*, Næss PA**, Pillgram-Larsen J***, Gaarder C* *Gastrokirurgisk avdeling, **Traumeenheten, ***Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo Aortaruptur er en fryktet diagnose hos alle utsatt for høyenergitraume, og 85-90% dør før ankomst sykehus. Aortaruptur er årsak til ca 3% av dødsfallene etter stumpt traume.

Uten intervensjon vil majoriteten av dem som når sykehus i live dø. Tradisjonelt har pasientene blitt behandlet med åpen kirurgi. De senere år har man i økende grad erstattet kirurgi med stentgraft-behandling. Dette er nå standardbehandling ved UUS. Svært få av pasientene med aortaruptur som når sykehus i live har pseudokoarktasjon. Det finnes lite dokumentasjon på behandling av slike skader, kun serier med få pasienter eller kasuistikker. Mortaliteten er høy.

Vinteren 2007 ble en ca 40 år gammel kvinne innlagt på UUS etter en bilkollisjon i stor hastighet. Ved innleggelse i sykehus en drøy time etter hendelsen var hun våken og orientert.

Hun hadde blodtrykk på 210/115 og puls 90 regelmessig i begge overekstremiteter. Pulsen var ikke palpabel i lyskene, og hun var paraparetisk. Hun var betydelig acidotisk med pH 7.12, BE -17 og laktat 10.3. Hb ble målt til 9.6. Ut fra ovenstående ble diagnosen aortaruptur med pseudokoarktasjon stilt.

CT viste ruptur og disseksjon av aorta descendens med svært begrenset lumen i både distale thorakal- og abdominalaorta. CT viste videre dårlig kontrastfylning av abdominalkar og – organer, men avslørte ingen skader i buk og bekken. Dessuten forelå høyresidig femur- og patellafraktur, samt venstresidig radiusfraktur.

Hun ble behandlet med stentgraft via venstre lyske. Prosedyren var teknisk vellykket.

Pasienten dekompenserte imidlertid sirkulatorisk da perfusjonen til nedre del av kroppen ble gjenopprettet. Hun gikk ad mortem ca 7 timer etter ulykkestidspunktet til tross for massiv resuscitering. Ved obduksjon fant mant leverskade grad 3, nyreskade grad 5 og miltskade grad 4.

Pasienter med pseudokoarktasjon har opphevet sirkulasjon i underkroppen.

Diagnosen stilles klinisk. Tidsfaktoren er avgjørende for overlevelse. Irreversibel iskemisk skade av ryggmarg og bukorganer oppstår etter kort tid, minuttene teller. Skade av parenkymatøse organer i buk vil kamufleres både klinisk og radiologisk pga den opphevede sirkulasjonen.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

265

BEHANDLING AV ALVORLIGE PANCREASSKADER Skattum J1, Bjørnbeth BA1, Trondsen E1, Buanes T1, Gaarder C2, Næss PA2,3 1 Gastrokirurgisk avdeling, 2 Traumeenheten, 3 Barnekirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Pancreasskader er sjeldne etter stumpe abdominaltraumer. Disse skadene kan være en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring. CT-undersøkelse kort tid etter skaden kan være uten sikre patologiske funn og normal pancreasamylaseverdi utelukker ikke skade av pancreas. Behandling av pancreasskader varierer internasjonalt og avhenger av skadegrad, tilleggsskader, pasientens hemodynamiske status og alder.

Lettere skader (OIS grad 1 og 2) vil som regel behandles ikke-operativt dersom det ikke foreligger annen laparotomikrevende skade, mens mer alvorlige skader oftere krever operativ behandling (OIS grad ≥ 3).

I løpet av sommeren 2007 har 3 pasienter gjennomgått operativ behandling av pancreasskade ved Ullevål universitetssykehus. Med bakgrunn i disse kasuistikkene vil diagnostiske og behandlingsmessige sider av denne pasientgruppen diskuteres.

Kasus 1 Pasienten var en 7 år gammel tidligere frisk pike som ble innlagt etter å ha veltet på sykkel og blitt truffet av sykkelstyrehåndtaket i øvre venstre abdominalkvadrant. Ved innleggelsen var kliniske funn beskjedne, men hun hadde et kontusjonsmerke i epigastriet og kastet opp. CT-undersøkelse utført påfølgende dag viste pankreastranseksjon til venstre for mesenterialkarene. Pancresamylase var på dette tidspunkt patologisk forhøyet. På denne bakgrunn valgte man å laparotomere pasienten. Det ble utført miltbevarende pancreashalereseksjon. Hun hadde et ukomplisert postoperativt forløp og ble utskrevet 8. postoperative dag.

Kasus 2 Pasient var en 57 år gammel mann som ble innlagt etter fall ut fra 3. etasje ned på asfalt. Man påviste hodeskade, ustabil columna- og femurfraktur. Etter initial operativ fiksering av frakturene utviklet pasienten abdominalt compartment syndrom som ble operativt behandlet. Ved fornyet laparotomi 3. dag etter skaden påviste man betydelig kontusjonsskade av pancreas med transeksjon ved vena mesenterica superior. Det ble utført pancrashalereseksjon. Pasienten hadde et komplisert postoperativt forløp og døde 27. postoperative dag på intensivavdeling. Ved retrospektiv gjennomgang av CTundersøkelse etter innkomst, påviste man pancreasskade samt fraktur i tilliggende ryggvirvel.

Kasus 3 Pasienten var en 19 år gammel kvinne som ble innlagt etter å ha kjørt bil inn i stillestående buss. Ved innkomst hadde pasienten palpasjonsømhet i øvre del av abdomen og lett peritoneal irritasjon diffust. Pancreas amylase var patologisk forhøyet. CTundersøkelse påviste pancreas skade som eneste skade, med kombinert kontusjons- og laserasjonsskade i caput pancreatis. Ved laparotomi fant man kontusjons- og laserasjonsskadet caput pancreatis med lekkasje av gallefarget væske. Duodenum var uskadet. Det ble utført Whipples operasjon, og pasienten ble utskrevet i velbefinnende etter 17 dager i sykehus.

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

266

VOLD, ALKOHOL OG ANSIKTSSKADER Galteland G, Amandan A, Skjelbred S Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Kirkeveien 166, 0406 Oslo

Bakgrunn: Årsakene til ansiktsskader er multifaktorielle. Trenden har vært en økning av voldsrelaterte skader. Formålet med artikkelen var å finne ut hvem som er mest utsatt for ansiktsskader og hva som er årsakene.

Materiale og metode: Artikkelen er basert på en retrospektiv undersøkelse av 284 pasienter på Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, som ble operert for ansiktsfrakturer.

Resultater og fortolkning: Hele 77,7 % av pasientene var menn og 19 % av pasientene var arbeidsledige. Vold var den vanligste årsaken til ansiktsfrakturene (38,7 %). Ni av ti med voldskader var menn. De fleste var i alderen 20-29 år, og over halvparten av skadene skjedde i helgene. Det var en klar sammenheng mellom alkoholbruk og ansiktsskader. Totalt var hver fjerde pasient alkoholpåvirket, og tre av fire voldsofre med ansiktsskade var alkoholpåvirket. Forebyggende tiltak bør prioriteres.

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

TOTALPROTESE I KJEVELEDDET (The Lorenz TMJ Joint Replacement System).

Moen O og Skjelbred P Kjeve og ansiktskirurgisk avdeling Ullevål Universitetssykehus.

Implantasjon av totalprotese (fossakomponent og condylkomponent) i kjeveleddet utføres for å normalisere eller bedre gape- og tyggefunksjon og for å fjerne eller redusere smerte. Slik rekonstruksjon av leddet utføres på bakgrunn av degenerative leddlidelser (arthrose, ankylose), tumores og skader. Som regel er disse pasientene operert i kjeveleddet tidligere, og alle unntatt en i denne serien var tidligere operert, opp til flere ganger. Finansieringsordningen har vært et stort problem men har nå blitt løst.

Pasientmaterialet. I perioden nov 2001- sept 2007 ble 13 pasienter (7 kvinner, 6 menn med gjennomsnittalder 48 år, range 31- 77) operert med 18 totalproteser (5 bilaterale og 8 unilaterale) av typen Lorenz TMJ Joint Replacement System.

Indikasjoner. Indikasjonene var arthrose og ankylose (7), tumor (1) og fractur (5).

Operasjonsmetoden. Preoperativ intermaxillær fiksasjon. Preaurikulær incisjon.

Submandibulær (subangulær) incisjon. Coronoidectomi ( bilateral, ipsilateral).

Produktet. Fossakomponenten består av Arcom® Ultra High Molecular Weight Polyethylene som festes med titanskruer. Condylkomponenten består av krom- kobolt legering med titanbelegg mot benflaten og som festes med titanskruer.

Resultater. Inngrepet er relativt enkelt med en operasjonstid på vel 2 timer. Det var ingen per- eller postoperative komplikasjoner av vesentlig betydning. En pasient med fracturseqvele hadde lite egnet anatomi for den standardutformede protese, men fikk allikevel et bra funksjonelt resultat. Interincisivavstanden (IIA) måles som indikasjon på funksjonsforbedringen. Gjennomsnittstallene for IIA var etter 1- 3 mnd 25 millimeter (20- 45), etter 1 år 37 millimeter (25- 45). Kun få pasienter har vært til 3 årskontroll foreløpig (IIA 35 millimeter).

Komplikasjoner. En pasient med fracturseqvele fikk nedsatt funksjon i n alveolaris inferior. Tre pasienter har hatt forbigående utfall av ramus frontalis nervus facialis.

Oppfølgning. Det er etablert en protokoll for oppfølgning av pasientene etter 1 mnd (13 mnd), 1 år og 3 år.

Konklusjon. De pasientene som opereres med totalproteser har betydelig redusert gape- og tyggefunksjon og mange har et betydelig smerteproblem Så langt er de opererte pasientene svært godt fornøyd med resultatet, og vi ønsker å tilby denne behandlingen til nye pasienter. Det er enkelte pasienter som trenger en individuelt tilpasset protese som produsenten tilbyr. Denne baserer seg på modell laget ut fra 3D rekonstruert CT.

267 Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

268

KOMPLIKASJONER ETTER FREMFØRING AV UNDERKJEVEN MED BILATERAL SAGITTAL SPLIT OSTEOTOMI. Skjelbred P, Vagle A, Espeland L Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus 0407 Oslo og Kjeveortopedisk avdeling Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Geitmyrsveien 71, 0455 Oslo

Materiale og metoder. 132 pasienter med mandibulær retrognati operert i perioden 19902002 deltok i undersøkelsen. Alle gjennomgikk bilateral sagittal split osteotomi ( samlet 264 osteotomier). Operasjonene ble utført ved Ullevål universitetssykehus og pasientene ble fulgt opp i tre år ved kjeveortopedisk avdeling Universitetet i Oslo.

Intraoperative og postoperative komplikasjoner ble registrert. Ved 3 årskontrollen ble det foretatt kartlegging av nevrosensorisk utfall , temporomandibulære plager og grad av pasient tilfredshet.

Resultat. N. alveolaris inferior ble skadet ved 36 av osteotomiene ( 14%). Suboptimale osteotomier skjedde 15 ganger (6%). 18 pasienter utviklet postoperative infeksjoner ( 14%).

Osteosyntese materialet ble fjernet hos 10 pasienter ( 8%). 76 % av pasientene hadde nedsatt følelse i n. alveolaris inferiors innervasjonsområde ved 3 årskontrollen. 15% anga at nerveskaden plaget dem i det daglige. Det var en signifikant sammenheng mellom rapportert synlig nerveskade i operasjonsbeskrivelsene og graden av objektivt registrert somatosensorisk dysfunksjon ( p= 0.029) og subjektiv registrering av ubehag ( p= 0.01). Pasienter over 30 år var mer plaget av nerveskaden enn de yngre ( p= 0.030)

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

269

ANSIKTS- OG KJEVETRAUMATOLOGI. METODEBOK Hanoa R, Moen O, Skjelbred P Nevrokirurgisk og Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn. Ullevål universitetssykehus er traumesenter for Helseregion Sørøst med 2.5 millioner innbyggere. Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling mottar ansikts- og kjevetraumer fra hele landet. Ansikts- og kjevetraumer opptrer alene eller sammen med hode- og nakkeskader, og andre organskader (multitraumer). Årlig opereres på UUS 300-400 ansikts-og kjevetraumer. Ansikts- og kjevetraumer behandles av kjevekirurger i samarbeid med nevrokirurger, øyeleger, ørenesehalsleger , tannleger og mange andre faggrupper.

Behovet for en metodebok. Ansikts- og kjevetraumatologi har de siste årene vært i endring.

Diagnostiske og operative metoder forbedres. Den behandlingsmessige strategi er gradvis mer preget av multitraumatologiens prinsipper. På UUS er elementer fra ulike tradisjoner og erfaringsområder samlet i et bestemt sett med ansikts- og kjevetraumatologiske metoder.

Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling har hatt behov for en dokumentasjon av arbeidsmåtene.

Kolleger ved lokalsykehus og andre kirurgiske avdelinger som kommer i kontakt med ansiktsog kjevetraumer har behov for en oversikt over undersøkelses- og behandlingsindikasjoner og –metoder. UUS ønsker relevante henvisninger.

Innhold og fremdrift. Metodeboken beskriver ulike utredningsmetoder, operative teknikker, rekkefølgen av tiltak i akuttbehandlingen, prioritering ved flerorganskade, anestesimetoder og foreberedelse til operasjon, spesielle hensyn ved traumer hos barn, kravene til klinisk dokumentasjon. Hvert kapittel oppgir noen få sentrale referanser.

Metodebokens hovedinnhold er allerede samlet. De mange bidrag fra kolleger og samarbeidende avdelinger bearbeides til en helhetlig faglig ramme. Planen er utgivelse høsten 2008 og distribusjon til samarbeidende avdelinger og sykehus.

Metodebokens formelle rolle. De beskrevne arbeidsmåter er Kjeve- og ansiktskirurgisk avdelings faglige standard. Metodeboken forplikter avdelingens medarbeidere. Den er utarbeidet slik at den er i samsvar med UUS generelle retningslinjer for traumebehandling og pasientbehandling. Arbeidsmåtene er relatert til gjeldende lovgivning for spesialisthelsetjenesten og pasientens rettigheter. Ansikts- og kjevetraumer er ofte ledsaget av sosialt kompliserte omstendigheter som setter krav til klinisk dokumentasjon og profesjonell forståelse.

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LASERFJERNING AV MULTIPLE LUNGEMETASTASER HOS BARN Bjørnland K, Jørgensen L*, Walaas L**, Monclair, T. Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, * Thoraxkirurgisk avdeling og ** Patologiklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

Bakgrunn: Nd-YAG laser med bølgelengde 1318 nm er utviklet spesielt utvikletfor lungekirurgi. Denne laseren har spesielt høy vannabsorpsjonskoeffisient. Dette gir bedre skjæring, koagulasjon og forsegling i lungevev enn andre lasertyper. (Er dette egentlig sant?)

Bruk av lungelaser har hittil vært uvanlig hos barn. I denne presentasjonen demonstrerer vi teknikken og resultatene til de første pasientene vi har operert.

Pasienter: Fire pasienter med lungemetastaser er operert. To barn (åtte og fire år) hadde Wilms’ tumor, en seks år gammel pasient hadde udifferensiert embryonalt sarcom utgående fra lever og en seks år gammel gutt hadde Ewings sarcom i tibia. Før nefrektomi og leverreseksjon hadde barna fått kjemoterapi i henhold til SIOP protokoll.

Laser fjerning av lungemetastasene ble utført henholdsvis 17, 16 og 12 dager etter fjernelse av primærtumor. Gutten med Ewing var operert med ekstremitetsbevarende kirurgi syv mnd før lungekirurgi ble foretatt og hadde fått høydosebehandling med stamcellestøtte. Alle barna ble operert med median sternotomi. Det ble etablert lungekollaps på hver side og palpert for metastaser. Man fjernet henholdsvis tre, syv, fire og seks lesjoner uten blødning eller luftlekkasje og med minimalt tap av normalt lungevev.

Alle pasientene hadde et ukomplisert postoperativt forløp. Tumorvev ble funnet i en, seks, to og null av lesjonene som var fjernet. Det var bemerkelsesverdig lett å vurdere reseksjonsrendene histologisk, og alle var frie for tumor.

I tillegg til disse pasientene er et barn operert for pneumatocele med lungelaseren.

Konklusjon: Laserfjerning av lungemetastaser kan gjøres sikkert hos barn. I forhold til konvensjonell kirurgi kan mer normalt lungevev spares, og metastaser kan fjernes praktisk talt uten blødning eller luftlekkasje.

270

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

271

THORAKOSKOPISKSYMPATEKTOMI - TEKNIKK, KOMPLIKASJONER, RESULTATER. Kristiansen K, Grenager O. Avd. for kar- og thoraxkirurgi, Akershus universitetssykehus

En enkel kirurgisk teknikk for bilateral thorakoskopisk sympatektomi blir presentert med en kort video.

Fra april 2005 til juni 2007 har 101 pasienter blitt operert med denne teknikken ved vår avdeling. Det er kun 2 kirurger som gjør sympatektomier. Pasientene er nøye informert både muntlig og skriftlig av om mulige komplikasjoner og bivirkninger i god tid før inngrepet. Alle er registrert fortløpende i en database. Det er 55 kvinner, gjennomsnittsalder 31 år (16-58), 46 menn, gjennomsnittsalder 31 år (14-77). Hovedindikasjon har vært rødming hos 77 pasienter, håndsvette hos 16, hode- ansiktsvette hos 7, Raynaudfenomener i fingrene hos 1 pasient. Flere har hatt kombinasjoner av de forskjellige symptomene. 90 pasienter er operert for 1. gang, 11 er operert for annen gang pga manglende effekt/inkomplett primæroperasjon (8 pas.) eller residiv (3 pas.) fra 3 måneder til 4 år etter primæroperasjon. 2 av de inkomplette skyldtes anatomiske forhold (adherent lunge og lobus vena azygos).

Median operasjonstid ved primæroperasjon har vært 20 minutter (12-40), ved sekundæroperasjon 30 minutter (15-50).

7 har fått innlagt dren peroperativt pga luftlekkasje ved avslutning av inngrepet, alle dren avviklet 1.postop. dag. Av 90 primæroperert var det 1 postop. pneumothorax, av 11 sekundæropererte var det 4 pneumothorax og 1 med forbigående Horner`s syndrom og plexusaffeksjon. Av de 5 pasientene med postop. pneumothorax fikk 2 innlagt dren, ellers var det ingen reoperasjoner. Det er ingen mortalitet.

Median postoperativ liggetid hos pas. uten komplikasjoner er 1 døgn (1-5), hos de med komplikasjoner 5 døgn (2-11).

Spørreskjema om effekt,bivirkninger o.l er sendt ut minimum 6 mnd etter operasjonen. 73 pasienter har til nå fått tilsendt spørreskjema, 62 har foreløpig svart (85%).

7 (11%) hadde plagsomme smerter utover de første postop. døgn. Ved rødming/hodeansiktsvette hadde 45 av 50 (90%) god effekt på symptomene, ved håndsvette 11 av 11 (100%) god effekt, ved Raynaud var det god effekt hos den ene pasienten. 49 (79%) fikk helt tørre eller mye tørrere hender. 26 ( 42%) svetter mye mer på kroppen enn tidligere. 15 angir andre bivirkninger. 51 (82%) er fornøyde med inngrepet, av de misfornøyde er det 5 pga dårlig effekt og 6 pga mye bivirkninger. 3 (5%) angrer på at de lot seg operere, 2 pga mye svette og 1 pga dårlig effekt. 55 (89%) vil anbefale inngrepet til andre. 54 (87%) var fornøyde med informasjonen før inngrepet.

Generell kir.

Trumatologi

22-26 oktober 2007

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

272

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

FORFATTERREGISTER

1

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

2

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Abat B Ahmed ZA Aksnes G Aleksandersen EA Almdahl SM Almaas R Altreuther M Amandan A Amlie EJB Amundsen SR Andersen A Andersen F Andersen JR Andersen K Andersen KS Andersen VY Anderssen E Andersson T Andreassen A Andresen H Angelsen A Arctander M ArnkvĂŚrn K Arum CJ Askenberg C Astudillo R Aukrust P Axcrona K Baco E Bajic R Bakka A Bakke EF Bakke S Bakken IJ Balteskard L Bartnes K Bay D Beausang-Linder M Begic A Beisland C Beisland HO Bentzen A Beraki E Berg K Berg RE Bergan A Berge KE

12 211 92, 228, 262 248 220 163 195 266 110, 111 199 83, 142 234 152 223 217 223 93 128 223 23 66, 67, 94 115, 116, 117, 118 104 84, 93 57 214, 216, 221, 224 204 70, 71, 99 74 1, 3 135 207 204 165 145 263 192 50, 55 33, 46, 48, 52, 252, 253 85, 96, 97 79, 83 147 244 227 69, 98 172, 173, 178 104

3

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Berge V Bernhardt S Bernseter IG Berntsen EM Bertilsson H Bjerkvig R Bjrønbeth BA Bjørneboe A Björnhagen V Bjørnland K Bjørnstad J Bolkan H Bondi J Bonjer HJ Bostad L Brackman D Brattebø G Brekke H. Brekke M Brekken R Brennhovd B Brevik EA Brommeland T Brosstad F Brox JI Bru T Brudvik A Bruun T Braaten A Buanes T

69, 74, 98 185 221 4, 14, 15 66 101 166, 167, 168, 169, 174, 176, 177, 180, 181, 186, 265 109 55 158, 163, 270 209 130, 131 132, 133 140 96 88 259 210 183 200 70, 71, 99 230 17, 37 193 22 134 146 112 217 166, 167, 168, 169, 174, 176, 177, 178, 180, 181, 183, 184, 185, 186, 189, 255, 265, 57 133 132, 133 83 31, 32 36 146 105 245 241, 242, 243 106, 108, 162 93 209 188 204 115, 116, 117, 118 260

Bugge HA Bukholm G Bukholm I Buntrock S Busch C Busic V Butt K Bøhmer T Børresen-Dale AL Baak JPA Carlsen HS Chen D Christensen G Clausen OPF Dahl A Dahl E Dahl J

4

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Dahl T Dahl AA Dahlberg D Dalheim A de Weerd L Dedichen HH Dehli T Diab R Dicko A Dorenberg E Dragsund M Drolsum A Drolsum D Due EU Dueland S Dørum LM Edna TH Edwin B Eide PK Eiriksson K Ekseth K Ekstrøm PO Ellensen V Eloqayli H Emblem R Emblem E Emblemsvåg HL Enger P Ø Eri LM Eriksen JA Eriksen M T Ertresvåg K Espeland L Estop-Garanto M Fanneløp T Farstad M. Fazlagic E Fiane A Finsen AV Flatmark K Florholmen J Flugsrud G Flørenes T Fodstad Ø Folvik M Foss A Foss K. Fosse E

200, 205 73 5 113 17, 37, 60, 61 224, 227 263 47, 51, 53 101 170 222 184 160 245 143, 147 144, 145 139 106, 107, 108, 120, 162, 166, 168, 171, 172, 173, 174, 179, 187 9, 16 149, 182 5 142 196, 197 20 91, 114, 115, 116, 117, 118, 119, 120 163 147 101 69, 76 185 145 257, 262 268 148 218 210 46, 253 222, 223 209 142, 143, 147 61 261 192, 193, 194 244 18, 19, 26 175 45 173

5

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Fosså SD Fredriksen K Fretland ÅA Fric R Frich L Frich PS Fritzman B Furnes B Færden A.E. Følling M Gajdzik BP Galteland G Gamlem A Ganz JC Gaudernack G Gaupset R Geiran OR Geisner T Giercksky KE Gislason H Gjeilo KH Gjengstø P Gjertsen M Gjertsen Ø Gladhaug IP Glambek I Glomsaker TB Gondal G Gormley WB Granstrøm D Gravdehaug B. Gravem PE Greve OJ Grotle M Groven J Groven S Grundnes O Grunewaldt C Grzyb K Grøholt KK Gude E Gulati S Guldvog I Guleng RJ Gullaksen FP Gullestad HP Gullestad L Gundersen JM

72, 73 263 181 16 114 94 247 134 126, 135 231 239 266 214 13 185 140 203, 219, 222, 223 217 70, 71, 99, 142, 143, 147, 172, 173, 178 153, 155, 156 214 68, 90 185 5 114, 168, 170, 174, 185, 187, 188 164 138, 149, 182 150 9 216 135 29, 56 78 25 181 189, 264 23 205 187 147 223 4, 14 46, 232, 249, 252, 253 237, 238, 239 134 30 223 250

6

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

G端rgen M Gaard M Gaarder C Gaarder S Hafsahl G Haga CE Hagen OM Hagen TS Hagness M Halvorsen B Halvorsen H Halvorsen P Halvorsen FH Hanoa R Hansen KS Hansen M Hansen M H Hara S Harbo SO Hareide G. R. Harthug S Hartmann-Johnsen OJ Hatlinghus S Hauge A Hauge E Hauge SH Hauge T Hauge S Haugen G Haugen O. Hauglann B. Haugstevdt J R Hausken T Hauss HJ Heen L Heideman M Heier HE Helander R Helland CA Helljessen G Hellum C Helseth E Hem E Hermansen SE Hernes E Hernes TAN Hestnes M Hetland S

103, 121 144, 150 255, 256, 257, 258, 261, 262, 265 264 87, 170 240 228, 229 91 86 204 233 220 122 269 259 60 145 18, 19 57 125, 154 113 122 202 206 29 112 167, 180, 181, 183, 184, 186, 189 213 117 210 135 38 164 141 141 110, 111 102 172, 179 10 247 22 21 72 212 72 200 255, 262 117

7

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Hisdal J Hjelle KM Hjørting-Hansen E Hoel AT Hoem L Hoff JR Hofstad B Hofsø D Hokland BM Holen EÅ Holmen L.O Holte A. Hornbæk K How OJ Hunderi L.A. Husby P Husebye ES Høgevold HE Høifødt HK Hølmebakk T Haaland T Haaverstad R Ingebrigtsen T Isaksen J Iversen KB Iversen P Jacobsen T Jacobsen AB Jakobsen GS Jakobsen H Jansen E. Janssen EAM Jenssen A M F Jenssen GL Jetlund O Johannessen H Johnsen LG Johnsen LK Johnson E Jonung T Josefsen R Juell S Jullumstrø E Jørgensen JJ Jørgensen L Kalhagen R Kaljusto M-L Karahasan A

206, 207 85 35 127 63 69, 98 100 153 58 240 146 45 190, 201 212 64, 65 23, 210 233 43 244 124, 161 104 216, 217, 218, 221, 227 1, 3, 22 1, 3, 6, 7 134 261 161 73 153 155, 156 137 241, 243 254 217, 218 38 150, 160 23 153 128, 150, 165 196, 197 5 244 139 191, 193 270 123 215, 225 209

8

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Karevold A Karlsen BH Karlsen H Karlsen KE Karlsen S Karlsen SJ Karring T Kazaryan AM Keilen Å Kiil S Kirkeby-Garstad I Kjøbli EK Kleiven K Klepp O Kleppe G Klepstad P Kloster R Kloster SE Kloster-Jensen K Kløw NE Knezevic M Kollmannskog F Konradsson A Kornmo TS Korvald C Kostopoulos L Krag Jenssen E Kristinsson JK Kristoffersen C Kroepelien CF Kroese A Krohg-Sørensen K Krøger P Kråkenes J Kuhry E Kvalheim V.L. Kvan E Kvernebo KK Kvernebo TSK Kvestad C Kvistad KA Kvitting P Kyrdalen A Kørner H Kåresen R Labori KJ Langbach O Lange C

214, 216, 221, 224 18 222 79 74 95 35 106, 107, 108, 162, 171, 173 221 194 216, 221, 224 80, 81 134 72 234, 251 18 1, 3, 17, 37 78 116, 117, 118 169, 256 52 193 109 159 34, 43 35 192, 193 151, 157 134 255, 256 193 198, 203, 204, 219 36, 39 8 140 210 70, 71 211 211 94 4, 14, 18, 19, 23, 26 217, 218 72 137, 138, 241, 242, 243 244, 245, 246 104, 166, 167, 168, 169, 174, 176, 177, 180, 181, 183, 184, 186 109 195, 202

9

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Langeggen H Langerød A Larsen SG Larzon T Laxdal E Le H Lende G Lien jr. B Lilleby W Lilleeng BF Lindberg B Lindekleiv H Lindholm P Lindseth F Lindtjørn B Line PD Lomakin E Lunde OC Lundemoen S Lydersen S Lygren I Løhre M Lønne G Løwer HL Madsen JE Madsen JR Mala T Markström U Mathisen SR Mathisen Ø Mattsson E Mattsson K Matzen M Mersha A Mesic H Mestad O Michelsen A Michelsen K Mjønes JG Mjåland O Moberg I. Moen O Moger T Molvik I. Monclair T Mongstad A Moum T Muheddin N

92 245 142, 143, 147 190, 201 196, 197 244 12 86 73 21 240 1, 3 17, 37 2, 4, 14, 15 234, 251 175 98 128, 161 218 66, 139 183 67 23 112, 213 260, 261 9 148, 151, 157, 171, 178 190, 201 190, 201, 230 106, 107, 108, 162, 166, 168, 170, 171, 172, 173, 174, 175, 179, 187 196, 197 190, 201 35 12 36, 50 78 204 236 66, 67, 84 122, 141, 165 135 267, 269 257 125 116, 270 218 128 76

10

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Myhre HO Müller C Müller S Müller TB Myran R Myrmel T Myrseth L E Myrvold HE Mælandsmo GM Møller M Naimy N. Nakken KE Nakstad PH Natvig GK Nedrebø BS Nergård BJ Nergård S Nesbakken A Nesgård K Nesvik I Nilsen OJ Njaastad AM Nordahl M Nordbø Y Nordhaug D Norheim Andersen S. Nygård S Nygaard ØP Nyheim T Næss PA Naalsund A Offstad J Oliver N K Olsen H Omdal R Opdahl HB Opsahl EM Osbakk SA Park D Paulsen TH Paulsen V Pavlik Marangos I Pedersen G Pedersen JM Pedersen T Pettersen T Pettersen EM Pfeffer P

200, 202 82 212 2 26 212 38 129 244 185 126, 135 104 5 152 149, 182 155, 156 60 124, 128, 135, 136, 148, 151, 157 227 134 77 208 227 234, 251 216, 221 133, 135 104, 209 22, 23, 24, 26 191 255, 256, 257, 258, 261, 262, 264, 265 226 223 30, 52 142 78 206 235, 236 263 244 231, 234, 251 100 106, 107, 108, 162, 171, 173 196, 197, 199 84 205 146 122 86, 106, 107, 108, 162, 171

11

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Pillgram-Larsen J Podhorny N Pomianowska E Rapoport BI Rasmussen H Reiertsen O Rein EB Reisæter LA Remmen VM Riis R Risberg MA Risnes I Roald H. E. Romild U Romundstad P Rosales A Rosenlund A F Rosseland AR Rossvoll I Rostad H Ruiken R. M. Russell D Ruud TE Ryder T Rydlandova J Rüger W Rygh O Rynning S Ræder J Ræder MG Røkke O Røkkum M Rørvik J Røsok B Røsok BI Røttingen JT Raabe N Sagen Å Saidian S Sakariassen P Ø Salerud GS Sandbu R Sandbæk G Sandvik J Sandvik O Sanengen T Sauer T Schistad O

264 232, 253 178, 187 9 244 109, 126 206 96 216 109, 120, 158 246 222 45 140 84 208 254 106, 107, 108, 120, 162, 171, 172, 173, 178, 179 23 226 125 204 159 30 14 78 2 220 50 104, 176 109, 170, 172, 179 38 96 187 106, 107, 108, 162, 171, 172, 173, 178, 179 36, 59 73 246 42, 44 101 211 153 191, 192, 193, 208 125, 154 149, 182 163 244, 248, 250 92

12

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Schjølberg A Schleer C Schlichting E Schmidt M Scholz T Schou CFS Schultz A Schwenk WF Seem E Seim BE Seland H Selbekk T Servoll E Sjo O. Sjøberg T Sjaastad I Skaga NO Skaland I Skandsen T Skari H Skarstein A Skattum J Skau P Skauby M Skjelbred P Skjelbred S Skjelland M Skjåk Nordrum IS Skolleborg KK Skaane PS Slagsvold CE Sletbakk R Slettebø H Sletteskog N Slewa A. Snartland S Solberg T Solheim O Solholm A Sollid S Solvi A. S. Soma J Soosaipillai B Sorknes N Spansdahl T Sponheim S Stanisic M Steinbach F

188 164 245, 248, 250 164 86 151, 157, 161 77, 87 140 222 213, 229 27, 28, 29 2, 15 83 135, 136 61 209 256, 257, 258 242 19, 18 91, 115, 116, 117, 118, 119, 120 127 181, 258, 265 22 102 267, 268, 269 266 204 227 45 248, 250 208 115 8 152 137 253 22 2, 4, 11, 15, 18, 19, 24 198 3 45 221 149, 182 112, 213 11 117 21 42

13

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Stenseth R Stensrud KJ Stokkeland P.J. Storli K Strand I Strand TE Stranden E Stubberud K Sunde K Sundhagen JO Sundlisæter E Svendsen F Svennevig JL Svindland A Svindland O Sygna T Sylvester Jensen HC Sæter LT Sætnan E Søiland H Søland T H Søndenaa K Søreide JA Søreide K Sørensen E Sørensen G Sørensen O Sørlie A Sørlien LT Søvik TS Søvik TT Tafjord G Tafjord S Talseth T Tasdemir I Tennøe B Thornes E Tiller C Tindholdt TT Tomassen H T Torjussen BR Tranø G Tromsdal A Trondsen E Tronsen T Træland JH Tufta JG Tvedt BJ

214, 216, 221 91, 114, 119, 120, 158 137, 138 134 18 226 191, 207 34, 42 57 191 101 8 222, 223 69, 135, 136, 192 232 123 27, 28 66 48 241, 242, 243 249 101, 134, 164 137, 138, 149, 182, 241, 242, 243 137, 138, 241 227 223 142, 143 22 66 151, 157 105 73 188 77 78 204 25 36, 39, 59 49, 52 75 237, 238 130, 131 224 155, 156, 167, 169, 176, 177, 178, 180, 181, 184, 186, 265 80, 81 138 123 40, 41, 42, 43

14

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Tømmerås K Tønnessen T Tønnessen TI Tønseth KA Uggen PE Ulvik NM Ulvik Ø Unsgård G Urdal A Utvoll J Vada K Vagle A van Dirmen B Varhaug JE Vatten L Vavilova EV Veel T Veiby Holm H Vengen ØA Viddal KO Vik A Villanger O Vindenes HB Viset T Viste A Vollan HKM von Soest T. Vonen B Våge V Wager K Wagner A Wagner K Wahba A Wahlqvist R Walaas L Wang I Wasmuth HH Weiss I Wesche J Wessel N Wester K Wester TW Westgaard A Westre B Westwik J Wiedswang G Wiig JN Wikstrøm SO

93 209, 215, 225 106, 107, 108, 162, 171 49, 52 259 85, 88, 89, 90, 96, 97 88, 89, 90 2, 4, 14, 15 75 50 80, 81 268 137 233, 234, 235, 236, 238, 242, 243, 251 130, 131 162 220 87 213, 225 92 18, 19 108, 171, 172, 173, 178 54, 62 66 113, 123, 233 245 45 145 152 222 103 117 214, 216, 221, 224 95 270 194 129, 130, 131 33 158 69, 98 10, 12 211 188 235, 236 158 150 143, 147 27, 28

15

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Wisborg T Wold T Woldbæk PR Waage A Zakaria A Zhao C Zimmermann E Zwart JA Ødegård A Ødegaard A Øfsti V Øgreid P Østensen AB Øvrebø K Øyen O Øzeke R Aabakken L Aaker KJ Aamodt R Ånonsen KV Årtun K Aas T Aasgaard F Aasheim EA Aasheim ET Aasland J Aasprang A

259 75 213, 229 167, 169, 176, 177, 180, 181, 184, 186 47, 51, 53 93 190, 201 26 202 104 122, 141 78 163 127 86 95 115 18 133 184 190, 201 234, 251 195 151, 157 105 202 152

16

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG

17

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

18

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Aksnes G Aleksandersen EA Almdahl SM Altreuther M Amlie EJB Amundsen SR Andersson T Angelsen A Arctander M Arum C Askenberg C Astudillo A Axcrona K Baco E Beausang-Linder M Begic A Beisland C Bernhardt S Berntsen EM Bjørnbeth B A Bjørnland K Bjørnstad J Bondi J Brekken R Brennhovd B Brevik EA Brommeland T Bruun T Buanes T Buntrock S Busch C Busic V Butt K Carlsen HS Dahl J Dahlberg D de Weerd L Dedichen HH Dehli T Dørum LM Eide PK Eloqayli H Eri LM Ertresvåg K Estop-Garanto M Fiane AE Fretland ÅA

228 248 220 195 110, 111, 199 128 66, 67, 94 116, 118, 93 57 224 99 74 55 46, 253, 96, 97, 185 4, 14, 166, 168, 176 163, 270, 209 132 200 70, 71, 230 17 112 167, 180, 83 31, 32, 36 146 106 260 5 61 227 263 144 9 20 69 257 148 223 181

19

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Fric R Fritzman B Færden A.E. Gajdzik BP Galteland G Ganz JC Geiran OR Gjengstø P Gravem PE Groven S Grunewaldt C Guldvog I Guleng R Gundersen JM Gürgen M Gaarder C Halvorsen H Hanoa R Hansen KS Hansen M H Hartmann-Johnsen OJ Hauge T Helander R Hisdal J Hjelle KM Hoel AT Hoem L Hokland BM Hunderi L.A. Hølmebakk T Isaksen J Iversen P Jakobsen GS Jenssen A M F Johannessen H Jullumstrø E Kaljusto M-L Karlsen KE Kazaryan AM Kiil S Kjøbli EK Kloster-Jensen K Kornmo TS Korvald C Krag Jenssen E Krohg-Sørensen K Kuhry E Kvalheim V.L.

16 247 126, 135, 239 266 13 219 68 56 189, 264, 205 232, 249, 252 237, 238, 250 103, 121, 255, 256, 233 269 259 145 122 183, 184, 179 206, 207, 85 127 63 58 64, 65, 124 6, 7, 261 153 254 150, 160, 139 215, 225, 79 108, 171, 194 80, 81, 117 159 34 192, 193, 203, 204, 140 210

20

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Kvitting PM Kyrdalen A Langbach O Lange C Langeggen H Larsen SG Lilleby W Lilleeng BF Lindberg B Lindekleiv H Lindholm P Line PD Lundemoen S Mathisen SR Mathisen Ø Matzen M Mjåland O Moen O Muheddin N Müller C Müller S Müller TB Myran R Myrseth L E Nakken KE Nergård BJ Nergård S Nilsen OJ Nordhaug D Nygaard ØP Nyheim T Næss PA Oliver N K Opsahl EM Park D Paulsen TH Paulsen V Pavlik Marangos I Pedersen G Pedersen JM Pomianowska E Riis R Rostad H Ruiken R. M. Rüger W Røkke O Røsok BI Sagen Å

217 72 109 202 92 143, 147, 73 21 240 1, 3, 37 175 218 190, 201, 174 35 165 267 76 82 212 2 26 38 104 156 60 77 216, 221, 23 191 262 30 235, 236, 244 231, 251, 100 107, 162, 196, 197, 84 187 158 226 125 78 170 172, 178, 246

21

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Saidian S Sandvik J. Sandvik O Schmidt M Schou CF Seim BE Seland H Sjo OH Skari H Skattum J Skauby M Skjelbred P Slagsvold CE Slettebø H Solheim O Solholm A Solvi A. S. Stensrud KJ Storli K Sundlisæter E Svennevig JL Sætnan E Søiland H Søreide K. Sørensen O Sørlie A Søvik TS Thornes E Tiller C Tindholdt TT Tranø G Trondsen E Træland JH Tvedt BJ Ulvik NM Ulvik Ø Unsgård G Urdal A Utvoll J Veiby Holm H Vik A Villanger O Vindenes HB Viste A Vollan HKM Wahba A Wasmuth HH Weiss I

42, 44, 154 149, 182, 164 161 213, 229, 27, 28, 29 136 115, 120, 258, 265, 102 268 208 8 11, 24, 198 45 91, 114, 119 134 101 222 48 241, 242, 243 137 142 22 151, 157, 25 39, 59, 49, 52, 130, 131, 155 138 40, 41, 43 90 88, 89, 15 75 50 87 18, 19, 173 54, 62, 113, 123, 245 214 129 33

22

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Wessel N Wester K Wester TW Westgaard A Waage A Zakaria A Øfsti V Øyen O Øzeke R Aamodt R Aas T Aasheim ET Aasprang A

98 10, 12, 211 188 169, 177, 186 47, 51, 53 141 86 95 133 234 105 152

23

22-26 oktober 2007

Vitenskapelige forhandlinger

24

04-10-07

10:51

Side 2

ID:Onko-89-07

Omslag Høstmøte 2007:Omslag Høstmøte 2007

ID:Onko-90-07

fulvestrant

AstraZeneca AS Hoffsveien 70 B Boks 200 Vinderen N-0319 OSLO Tlf 21 00 64 00 Faks 21 00 64 01 www.astrazeneca.no

AstraZeneca AS Hoffsveien 70 B Boks 200 Vinderen N-0319 OSLO Tlf 21 00 64 00 Faks 21 00 64 01 www.astrazeneca.no

04-10-07

10:51

Side 1

Vitenskapelige forhandlinger 2007

www.borg-as.no

Omslag Høstmøte 2007:Omslag Høstmøte 2007

Vitenskapelige forhandlinger De Norske Kirurgiske Foreninger

83. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 22.-26. oktober 2007 Redaktør: Lars Vasli