16 minute read

Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft fra 2021

De første invitasjonene i Tarmscreeningprogrammet blir etter planen sendt ut mot slutten av 2021. Innen utgangen av 2024 skal programmet være landsdekkende.

ØYVIND HOLME Nasjonal koordinator for Tarmscreeningprogrammet

Helse Sør-Øst Kolorektalkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge. Årlig får om lag 4400 nordmenn diagnosen, og rundt 1600 dør årlig av tarmkreft. I løpet av de siste 70 årene har tarmkreftforekomsten nesten 3-doblet seg i Norge, en negativ utvikling som er helt annerledes enn i de andre skandinaviske landene uten at vi kjenner årsaken til dette (Figur 1).

Tarmkreft oppstår fra adenomer og sagtakkete polypper i tarmslimhinnen. Det kan gå mange år fra utvikling av polypp til invasiv kreft, og blant annet derfor er sykdommen egnet for screening. Screening for tarmkreft kan redusere sykdomsspesifikk død, og noen screeningmetoder kan også redusere forekomst ved at de benigne polyppene oppdages og fjernes. Det er kun to metoder som er evaluert i prospektive studier: Guaiac-basert test for blod i avføringen 2. hvert år reduserer sykdomsspesifikk død med 14%, mens sigmoidoskopi reduserer sykdomsspesifikk død med 28% og forekomst med 18%.1 I dag har immunologisk test for blod i avføringen (iFOBT) tatt over som den foretrukne screeningtesten

Figur 1: Utvikling i forekomst av tarmkreft hos menn og kvinner i Norge, Sverige og Danmark. Kilde: NORDCAN

Figur 2: Funn og forventet forløp for 1000 personer som tester seg en gang for blod i avføringen.

for blod i avføringen, mens bruk av sigmoidoskopiscreening er lite utbredt. Noen få land, deriblant USA, Polen og Tyskland, tilbyr koloskopi som primær screeningmetode. Det foreligger ikke resultater fra prospektive studier med tanke på effekt på sykdomsspesifikk død for verken iFOBT eller koloskopi.

PILOTPROSJEKT Som en forberedelse til et nasjonalt screeningprogram i Norge ble det i 2012 etablert en pilotstudie i Vestre Viken og Østfold. 140 000 personer har siden da blitt randomisert til screening med enten iFOBT 2. hvert år inntil 4 ganger, eller til sigmoidoskopi èn gang. Prosjektet har gitt verdifull erfaring om organisering og deltakelse: 52% av de inviterte møtte til sigmoidoskopi, mens 58% leverte avføringsprøve ved første gangs invitasjon. Etter 3 runder har 68% av deltakerne i iFOBT gruppen levert avføringsprøve minst en gang. Manuskriptet som beskriver screening-funnene er til revisjon i et anerkjent internasjonalt tidsskrift.

ANBEFALING OM SCREENING Høsten 2016 anbefalte det nasjonale prioriteringsrådet at tarmscreening skulle innføres i Norge.2 Sommeren 2017 leverte en ekspertgruppe under ledelse av Helsedirektoratet en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om innføring av tarmscreening.3 Rapporten anbefalte iFOBT som standard screeningmetode når programmet starter opp med en gradvis overgang til koloskopi som primær metode når tilstrekkelig kapasitet er etablert. Rapporten anbefalte videre at deltakerne skal inviteres det året de fyller 55 år. Ekspertgruppen anbefalte at iFOBT skal gjentas 2. hvert år i en 10-årsperiode (inntil 5 ganger), mens koloskopi skal tilbys en gang (ved 55 års alder).

«Personellbehovet er stort. Programmet vil medføre 20-50 000 ekstra koloskopier årlig»

ORGANISERING Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2018 de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Sør-Øst, oppdraget å innføre Tarmscreeningprogrammet i Norge, og det ble etablert en interregional styringsgruppe. Hver region er organisert som egne delprosjekter med ansvar for opplæring og rekruttering av nødvendig personell og utrulling i sin region. Personellbehovet er stort. Det er beregnet at et fullt utrullet iFOBT program vil medføre om lag 20 000 ekstra koloskopier årlig, mens et fullt utrullet koloskopiprogram krever om lag 50 000 ekstra koloskopier hvert år.3

I tillegg er det et eget IKTprosjekt (ScreenIT), og Akershus universitetssykehus har fått i oppdrag å ha landsfunksjon for analyse av avføringsprøvene. iFOBT prøven tas hjemme av deltakerne, og det er ikke nødvendig med noen forberedelser i form av diettrestriksjoner eller medikamentendringer (f.eks bruk av blodfortynnende.) Deltakerne returnerer prøven i en ferdig frankert returkonvolutt. Deteksjonsgrensen for positiv test er 15 mcg Hb/g avføring, som er den samme grensen som er benyttet i pilotprosjektet. Omtrent 5% av deltakerne vil ha en verdi over denne grensen, og den positive prediktive verdien for tarmkreft er om lag 5%. Sensitiviteten for tarmkreft ved en-gangs testing er ca 75% (Figur 2).

EFFEKTEN AV SCREENING Fordi det ikke finnes prospektive studier på verken iFOBT eller koloskopi som screeningmetoder, er det vanskelig å fastslå effekten av screeningprogrammet. For en gjennomsnittlig 55-åring, er 10-års risikoen for å dø av tarmkreft 0,30%. Hvis vi antar at screening med iFOBT reduserer sykdomsspesifikk død med 25%, kan 10-års risikoen reduseres til 0,23%. Med andre ord må man screene omtrent 1000 personer i 10 år for å redde 1 person fra å dø av tarmkreft.

Langtidseffekten av iFOBT er ukjent, men i en nylig publisert artikkel med 30 års oppfølging av to av screening-studiene der guaiacbaser test for blod i avføringen ble benyttet som screeningmetode, var den relative risikoreduksjon 0,90 (95% KI 0,82-0,98) i screeninggruppen sammenlignet med gruppen som ikke ble tilbudt screening.4 Hvis dette resultatet overføres til norske forhold, vil en 10% relativ risikoreduksjon for død av tarmkreft medfører en absolutt risikoreduksjon fra 2,9% til 2,6%, hvilket betyr at om lag 330 nordmenn må inviteres til screening for å redde en person fra å dø av tarmkreft i løpet av de neste 30 år.

BIVIRKNINGER AV SCREENING Screening kan ha bivirkninger på mange områder, både på kort sikt som følge av koloskopi med polyppfjerning og mer langtidsvirkninger på mental helse og livsstil. Dette er undersøkt grundig i pilotprosjektet: Av om lag 10 000 koloskopier var det 7 perforasjoner og 67 blødninger, de aller fleste forbundet med polyppfjerning (upubliserte data). Fire deltakere døde innen 30 dager etter koloskopien. Etter journalgjennomgang viste det seg at ett av disse dødsfallene sannsynligvis kunne relateres til screeningundersøkelsen. I to gjennomførte doktorgradsprosjekter ser det ikke ut til at screening for tarmkreft har negativ innvirkning på angst og depresjon eller på livsstilsvalg.5, 6

LÆRENDE SCREENINGPROGRAMMER Da det ikke finnes randomiserte studier på verken iFOBT- eller koloskopiscreening, er det viktig at det norske screeningprogrammet organiseres på en slik måte at programmet kan monitoreres og evalueres. Det er Kreftregisteret som har ansvar for monitorering og kvalitetssikring. Det er planlagt en gradvis og styrt implementering av både iFOBT og overgang til primær koloskopiscreening som vil gi mulighet for kontinuerlig monitorering og endring av screeningprogrammet dersom det skulle være nødvendig. Kreftregisteret har etablert nye nettsider der interesserte kan lese flere detaljer om det norske screeningprogrammet og hvordan primær koloskopiscreening er tenkt implementert randomisert (www.tarmscreening.no).

FOKUS PÅ KVALITET I etableringsfasen av det norske tarmscreningprogrammet har det vært et sterkt fokus på kvalitet. Det er etablert en egen endoskopiskole

med 4 ulike kurs for å sikre kvalitet på koloskopiopplæring (www.endoskopiskolen.no). Faggruppen for gastrointestinal patologi i Den norske patologiforening har sammen med engasjerte patologer i pilotprosjektet laget en egen veileder i patologi som vil bli publisert på www.tarmscreening.no. I løpet av høsten vil det foreligge e-opplæringskurs både innen gastroenterologi og patologi.

Fagmiljøene har også besluttet at både gastroleger og patologer skal oppfylle bestemte krav før de kan delta i Tarmscreeningprogrammet. Leger som koloskoperer i screeningprogrammet må kunne vise til en minimums adenom deteksjonsrate på 25%, en cøkum intubasjonsrate > 90% og at pasientene rapporterer om smerter ved undersøkelsen i < 15% av koloskopiene. For patologene er det krav om bestått elektronisk test etter gjennomført e-læringskurs. På denne måten forsøker Tarmscreeningprogrammet å oppnå høy kvalitet og mest mulig lik behandling av screeningdeltakere i hele landet. TIDSPLAN OG UTFORDRINGER Etter planen skal de første 55-åringene inviteres til iFOBTscreening høsten 2021. Helse SørØst, Helse Vest og Helse Nord har rapportert at alle deres helseforetak vil klare å motta hele det aktuelle 55-årskullet i sine regioner neste høst. For å få til det, skal helseforetakene ansette og lære opp nye leger, sykepleiere og ingeniører. Personellbehovet er ikke så stort i starten, men det er allerede sterkt press på koloskopi og patologiressurser i Norge i dag, og behovet øker raskt når nye årskull inviteres til screening. Like viktig er at det foreligger et fungerende IKT-verktøy for å fange opp koloskopi- og patologi-data. Her ligger det mange utfordringer som må løses det neste året.

Referanser:

Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet om å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no.

«Kvalitet er i fokus. Gastroleger og patologer skal oppfylle bestemte krav før de kan delta i programmet»

tilfeller, herunder intrakraniell blødning ved hjernemetastaser, kan forekomme. GraAntineoplastisk middel, proteinkinasehemmer. ATC-nr.: L01X E29 KAPSLER, harde 4 mg og 10 mg: Hver kapsel inneh.: Lenvatinib 4 mg, resp. 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Monoterapi til behandling av voksne med progressiv, lokalt avansert eller metastaserende, differensiert (papillær/follikulær/Hürthle-celle) thyreoideakarsinom (DTC), som er refraktær overfor radioaktivt jod (RAI). Monoterapi til behandling av voksne med progressiv eller ikke-resektabel hepatocellulært karsinom (HCC) som ikke tidligere har mottatt systemisk behandling. Dosering: Behandlingen skal innledes og veiledes av helsepersonell med erfaring innen kreftbehandling. Behandlingen skal fortsette så lenge klinisk effekt foreligger. Bivirkninger kan kreve doseringsopphold, dosejustering eller seponering. Lette til moderate bivirkninger (f.eks. CTCAE grad 1 eller 2) krever vanligvis ikke midlertidig seponering, hvis ikke de er uakseptable for pasienten til tross for optimal behandling. Optimal medisinsk behandling av kvalme, oppkast og diaré bør innledes før midlertidig seponering eller dosereduksjon. Differensiert thyreoideakreft (DTC): Anbefalt døgndose er 24 mg (2 kapsler à 10 mg og 1 kapsel à 4 mg) 1 gang daglig. Døgndosen skal tilpasses etter behov basert på behandlingsplanen for dosering/toksisitet. Dosejustering/ seponering for DTC: Alvorlige (f.eks. grad 3) eller uakseptable bivirkninger krever midlertidig seponering til bedring av reaksjonen til grad 0-1 eller baseline. Ved toksisitet som antas å være relatert til lenvatinib bør behandling gjenopptas med redusert dose av lenvatinib etter opphør/bedring til grad 0-1 eller baseline (se SPC). 1. dosereduksjon: 20 mg 1 gang daglig. 2. dosereduksjon: 14 mg 1 gang daglig. 3. dosereduksjon: 10 mg 1 gang daglig. Ytterligere dosereduksjon skal vurderes individuelt, pga. begrensede data for doser <10 mg. Behandling skal seponeres ved livstruende reaksjoner (f.eks. grad 4), med unntak av avvik i laboratorieprøver som ikke anses å være livstruende, som bør behandles som alvorlige reaksjoner (f.eks. grad 3). Hepatocellulært karsinom (HCC): Anbefalt døgndose er 8 mg (2 kapsler à 4 mg) 1 gang daglig ved kroppsvekt <60 kg, og 12 mg (3 kapsler à 4 mg) 1 gang daglig ved kroppsvekt ≥60 kg. Dosejusteringene baserer seg utelukkende på observert toksisitet, og ikke endringer i kroppsvekt under behandling. Daglig dose skal tilpasses etter behov i samsvar med behandlingsplanen for dosering/toksisitet. Dosejustering/ seponering for HCC: Vedvarende eller uakseptabel toksisitet (grad 2 eller 3) krever midlertidig seponering/seponering til bedring av reaksjonen til grad 0-1 eller baseline. 1. forekomst: ≥60 kg: 8 mg en gang daglig. <60 kg: 4 mg en gang daglig. 2. forekomst (samme eller nye bivirkninger): ≥60 kg: 4 mg en gang daglig. <60 kg: 4 mg annenhver dag. 3. forekomst (samme eller nye bivirkninger): ≥60 kg: 4 mg annenhver dag. <60 kg: Seponer. Se SPC for ytterligere detaljer. Bivirkninger som krever doseendring ved DTC og HCC: Hypertensjon, proteinuri, nefrotisk syndrom, nedsatt nyrefunksjon/nyresvikt, nedsatt hjertefunksjon, PRES/RPLS, levertoksisitet, arteriell tromboembolisme, blødninger, gastrointestinal perforasjon eller fistel, ikke-gastrointestinal fistel, QT-forlengelse og diaré. Se SPC. Glemt dose: Tas dersom >12 timer til neste dose. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Ingen justering av startdosen nødvendig ved moderat nedsatt leverfunksjon ved DTC, ved HCC er data utilstrekkelige og nøye overvåkning anbefales. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, se SPC. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen justering av startdosen nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, se SPC. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes hos barn <2 år. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos barn 2-18 år. Eldre: Ingen justering av startdose nødvendig. Begrensede data for eldre ≥75 år. Skal brukes med forsiktighet hos eldre ≥75 år pga. redusert tolerabilitet. Etnisitet: Ingen justering av startdose nødvendig. Skal brukes med forsiktighet ved annet etnisk opphav enn kaukasisk eller asiatisk pga. redusert tolerabilitet. Administrering: Tas 1 gang daglig til omtrent samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med vann. For å unngå gjentatt eksponering skal omsorgspersoner ikke åpne kapselen. Ev. kan kapslene legges på en spiseskje med vann eller eplejuice (uten å dele eller knuse) for å danne suspensjon. La kapslene ligge i minst 10 minutter før det røres rundt i minst 3 minutter før å løse opp kapslene. Suspensjonen skal svelges. Tilsvarende mengde væske må fylles på skjeen etter administrering, virvles rundt et par ganger, og svelges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Forsiktighetsregler: Hypertensjon: Kan forekomme, vanligvis tidlig i behandlingen. Blodtrykket bør være godt kontrollert før behandlingsstart pga. risiko for alvorlige komplikasjoner, f.eks. aortadisseksjon. Tidlig påvisning og effektiv behandling er viktig for å begrense behovet for midlertidig seponering eller dosereduksjon. Blodtrykket bør sjekkes etter 1 ukes behandling, deretter hver 2. uke de første 2 månedene og deretter månedlig. Ved behov behandles hypertensjon som beskrevet i SPC. Ved livstruende følger (malign hypertensjon, nevrologisk svikt eller hypertensiv krise) er rask intervensjon indisert: Seponer lenvatinib og start egnet medisinsk behandling. Proteinuri: Kan forekomme, vanligvis tidlig i behandlingen. Regelmessig sjekk for proteinuri. Påvisning av proteinuri ≥2+ på teststrimmel kan kreve doseringsopphold, dosejustering eller seponering. Nefrotisk syndrom: Preparatet skal seponeres ved nefrotiskt syndrom. Nyresvikt/nedsatt nyrefunksjon: Gastrointestinal toksisitet skal behandles aktivt for å redusere risikoen for nedsatt nyrefunksjon eller nyresvikt som følge av dehydrering og/eller hypovolemi. Nedsatt hjertefunksjon: Hjertesvikt og redusert LVEF kan forekomme. Pasienten bør overvåkes for symptomer på hjertedekompensering, da doseringsopphold, dosejustering eller seponering kan være nødvendig. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES, RPLS): Ved tegn eller symptomer på PRES (hodepine, krampeanfall, letargi, forvirring, endret mental funksjon, blindhet eller andre syns- eller nevrologiske forstyrrelser og ev. lett til kraftig hypertensjon), kan doseringsopphold, dosejustering eller seponering være nødvendig. Levertoksisitet: Leverfunksjonsprøver skal tas før behandlingsstart, deretter hver 2. uke de første 2 månedene og deretter hver måned under behandling. Levertoksisitet kan kreve doseringsopphold, dosejustering eller seponering. DTC: Leverrelaterte bivirkninger kan forekomme. Leversvikt er vanligvis sett i forbindelse med progressive levermetastaser. Eldre ≥75 år, pasienter med svært nedsatt leverfunksjon og/eller som er belastet med en større leversvulst ved baseline, har økt risiko for bivirkninger. Omtrent halvparten av tilfellene med leversvikt og en tredjedel av tilfellene med leverencefalopati er sett hos pasienter med progressiv sykdom. Pasienter med HCC bør overvåkes for tegn på forverring av leverfunksjonen, inkl. leverencefalopati. Arteriell tromboembolisme (ATE): Ikke undersøkt hos pasienter som har hatt ATE de siste 6 månedene, og skal den av tumorinvasjon/infiltrasjon i store blodårer (f.eks. karotidarterien) bør vurderes pga. mulig risiko for alvorlige blødninger ved tumorkrymping/nekrose etter behandlingen. Screening for og deretter behandling av åreknuter på spiserøret hos pasienter med levercirrhose bør utføres som en del av startbehandlingen. Doseringsopphold, dosejustering eller seponering kan være nødvendig. Gastrointestinal perforasjon og fisteldannelse: Kan forekomme, hovedsakelig ved risikofaktorer som tidligere kirurgi eller strålebehandling. Doseringsopphold, dosejustering eller seponering kan være nødvendig. Ikkegastrointestinale fistler: Økt risiko for utvikling av fistler kan foreligge. Tidligere kirurgi, stråling og lungemetastaser er risikofaktorer. Behandling skal ikke startes hos pasienter med fistler, og seponeres permanent dersom øsofageale, trakeo-bronkiale eller grad 4 fistler oppstår. Hemmet sårheling: Kan hemme sårhelingsprosessen. Midlertidig seponering bør vurderes ved større kirurgiske prosedyrer. Avgjørelsen om oppstart etter en slik prosedyre bør baseres på klinisk bedømming av adekvat sårtilheling. Osteonekrose i kjeven: Er sett hos behandlede pasienter. Forsiktighet skal utvises ved samtidig eller sekvensiell bruk av antiresorptive legemidler og/eller andre angiogenesehemmere. pga. mulig økt risiko. Tannlegeundersøkelse og passende forebyggende tannbehandling bør vurderes før behandlingsoppstart da invasiv tannbehandling er en risikofaktor. QTforlengelse: EKG bør tas ved baseline og regelmessig under behandlingen, med spesiell oppmerksomhet på de med medfødt langt QT-syndrom, stuvningssvikt og bradyarytmi samt ved bruk av legemidler som gir QT-forlengelse, inkl. antiarytmika klasse IA og III. Lenvatinib bør seponeres midlertidig ved QT-forlengelse til >500 ms. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hypokalsemi eller hypomagnesemi øker risikoen for QT-forlengelse, og skal derfor sjekkes og korrigeres hos alle før behandlingsstart og deretter regelmessig. Blodnivået av kalsium skal sjekkes minst hver måned og ev. gis kalsiumtilskudd. Lenvatinib bør seponeres midlertidig eller justeres avhengig av alvorlighetsgrad, ev. EKG-forandringer og vedvarende hypokalsemi. Hemming av thyreoideastimulerende hormonsuppresjonsbehandling/nedsatt thyreoideafunksjon: Lenvatinib kan gi hypotyreose og thyreoideafunksjonen (TSH-nivået) bør overvåkes før oppstart og regelmessig under behandling. Lenvatinib hemmer eksogen thyreoideasuppresjonsbehandling. Behandlingen justeres ved behov ved RAI-refraktær DTC. Diaré: Forekommer hyppig, vanligvis tidlig i behandlingsforløpet. Medisinsk behandling skal iverksettes umiddelbart for å hindre dehydrering. Lenvatinib skal seponeres ved vedvarende diaré av grad 4 til tross for medisinsk behandling. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved fatigue og svimmelhet skal forsiktighet utvises ved kjøring eller bruk av maskiner. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ukjent om lenvatinib kan redusere effekten av hormonelle antikonseptiva, og barrieremetode skal derfor benyttes i tillegg. Lenvatinib er et substrat for P-gp og BCRP. Lenvatinib er ikke et substrat for OAT1, OAT3, OATP1B1, OATP1B3, OCT1, OCT2 MATE1, MATE2-K eller gallesalt eksportpumpe (BSEP). Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig, og først etter grundig nytte-/risikovurdering. Fertile kvinner skal bruke effektiv prevensjon under og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker orale hormonelle antikonseptiva skal bruke en barrieremetode i tillegg. Amming: Lenvatinib og dets metabolitter utskilles i melk hos rotter. Kontraindisert ved amming. Fertilitet: Påvirkning ikke kjent. Testikkel- og ovarietoksisitet er observert hos rotter, hunder og aper. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal smerte, kvalme, munntørrhet, oppkast, oral inflammasjon, orale smerter. Generelle: Asteni, fatigue, perifert ødem. Hud: Alopesi, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, utslett. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Kar: Blødning, hypertensjon, hypotensjon. Lever/galle: Hypoalbuminemi, økt ALAT, økt ASAT, økt bilirubin i blod. Luftveier: Dysfoni, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskel-skjelettsmerter, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Proteinuri. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypokalsemi, redusert appetitt, redusert vekt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/ lymfe: Lymfopeni. Endokrine: Hypotyreoidisme, økt TSH i blod. Gastrointestinale: Analfistel, flatulens, økt amylase, økt lipase. Generelle: Malaise. Hjerte: Forlenget QT-tid, hjerteinfarkt, hjertesvikt, redusert ejeksjonsfraksjon. Hud: Hyperkeratose. Lever/galle: Hepatisk encefalopati, kolecystitt, leversvikt, unormal leverfunksjon, økt ALP i blod, økt γ-GT. Luftveier: Lungeemboli. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikttilfeller, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyperkolesterolemi, hypomagnesemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Miltinfarkt. Gastrointestinale: Pankreatitt. Generelle: Svekket tilheling. Infeksiøse: Perineal abscess. Lever/galle: Hepatocellulær skade/hepatitt. Luftveier: Pneumothorax. Muskelskjelettsystemet: Kjeveosteonekrose. Nevrologiske: Monoparese, posterior reversibelt encefalopatisyndrom, transitorisk iskemisk attakk. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom. Ukjent frekvens: Generelle: Ikke-gastrointestinale fistler. Kar: Aneurismer og arteriedisseksjoner. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypertensjon, kvalme, diaré, fatigue, stomatitt, proteinuri, hodepine og forverring av palmar-plantar erytrodysestesisyndrom. Behandling: Midlertidig seponering ved mistenkt overdosering. Symptomatisk behandling ved behov. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Reseptortyrosinkinase (RTK)-hemmer som selektivt hemmer kinaseaktiviteten til VEGF-reseptorene VEGFR1 (FLT1), VEGFR2 (KDR) og VEGFR3 (FLT4), i tillegg til andre RTK forbundet med proangiogene og onkogene prosesser, inkl. fibroblastvekstfaktor (FGF)-reseptorene FGFR1, 2, 3 og 4, platederivert vekstfaktor (PDGF)-reseptorene PDGFRα, KIT og RET. Har også en selektiv, direkte antiproliferativ aktivitet i hepatocellulære cellelinjer som avhenger av aktiverte FGFR-reseptorer. Absorpsjon: Tmax 1-4 timer ved faste. Absolutt biotilgjengelighet 85%. Proteinbinding: 98-99%, primært til albumin. Fordeling: Vdss 43,2-121 liter. Halveringstid: Ca. 28 timer. Metabolisme: Omfattende levermetabolisme. Utskillelse: Ca. 67% i feces og ca. 25% i urin, ca. 2,5% uforandret. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Pakninger og priser: 4 mg: 30 stk.1 (blister) kr 20699,40. 10 mg: 30 stk. 1 (blister) kr 20699,40. Refusjon: 1 Hresept: L01X E29_1 Lenvatinib. Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreft og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Sist endret: 03.12.2020. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 11/2020. ANNONSE derfor brukes med forsiktighet. En beslutning om behandling skal tas etter individuell nytte-/risikovurdering. Blødninger: Alvorlige tumorrelaterte blødninger, inkl. fatale For medisinsk informasjon: nordic_medinfo@eisai.net

This article is from: