NGF-Nytt 4/21

Medisinsk behandling av Crohns sykdom s. 8

Årgang 28

Gastrointestinal ultrasonografi

s. 20

Abstrakt til Årsmøtet 2022

s. 38

Informasjon fra Norsk Gastroenterologisk Forening

Nr. 4. - desember / 2021

Tema:

Crohns sykdom

gastroenterologen.no / norskgastro.no

The gold standard in diagnosing Bile Acid Diarrhoea (BAD)1 SeHCAT™ test remains the clinical gold standard in diagnosing Bile Acid Diarrhea (BAD)

A review article published by Gastroenterologists at Sahlgrenska University Hospital (Sweden) concludes: BAD is common, and likely under-diagnosed. BAD should be considered relatively early in the differential diagnosis of chronic diarrhoea.1

SeHCAT is strongly recommended as a diagnostic tool for investigation of BAD in the BSG guidelines2 “In those with functional bowel or IBS-diarrhoea, a positive diagnosis of BAD should be made either by SeHCAT testing or serum rum bile acid precursor 7α-hydroxy-4-cholesten-3-one sten-3-one (depending on local availablity)” )” Grade of evidence level 1 Strength of recommendation strongg2

“There is insufficient evidence to recommend use of an empirical rical trial of treatment for bile acid diarrhoea rather than making a positive diagnosis” Grade of evidence level 5 Strength of recommendation strongg2

Studies have shown there is a relationship between the severity of the SeHCAT retention and the response to therapy3 Response to therapy in relation to SeHCAT retention score Response %

100 75 50

96%

in patients with SeHCAT retention score < 5%

25 0

< 5%

Adapted from Wedlake L et al (2009)3

80%

in patients with SeHCAT retention score < 10% < 10% Retention score

70%

in patients with SeHCAT retention score < 15% < 15%

Contact Thomas for further information on SeHCAT and availability in your local area.

Thomas Edøy, Sales Manager, GE Healthcare AS ✆ 901 08 030 / thomas.edoy@ge.com References: 1. Mottacki N, Simrén M, Bajor A et al. Alliment Pharmacol Ther 2016; 43 (8): 884-98.

2. Arasaradnam RP, Brown S, Forbes A et al. Gut 2018 Aug; 67(8): 1380-99. doi: 10.1136/gutjnl-2017-315909.

3. Wedlake L, A’hern R, Russell D et al. Aliment Pharmacol Ther 2009; 30 (7): 707-17.

SeHCAT™ kapsler (tauroselchol(75Se)syre) (Vennligst konsulter den fullstendige engelske preparatomtalen (SPC) før bruk). SAMMENSETNING Tauroselchol(75Se)syre med aktivitet 370 kBq ved referansetidspunktet. Hver kapsel inneholder mindre enn 0,1 mg tauroselcholsyre. INDIKASJONER Brukes ved undersøkelse av malabsorpsjon av gallesyre og måling av tap fra gallesyre-pool. Kan også brukes ved vurdering av ileumfunksjon, ved undersøkelse av inflammatorisk tarmsykdom og kronisk diarè samt ved studier av enterohepatisk sirkulasjon.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE Normal dose for voksne og eldre er oral administrasjon av en kapsel.Hvis preparatet skal administreres til barn, brukes samme dose som til voksne. Det finnes ingen oseringsform eller klinisk erfaring med bruk av produktet til barn. Risiko og fordeler må derfor vurderes nøye før produktet gis til barn, spesielt fordi bruk av en fast dose resulterer i en økt effektiv dose-ekvivalent hos barn. Ved nedsatt leverfunksjon må dosen vurderes nøye siden det er muligheter for en økt strålingseksponering hos disse pasientene. For å lette passasjen av kapselen over i magesekken, anbefales at pasienten drikker 15 ml vann før, under og etter inntak av kapselen. Pasienten skal sitte eller stå ved administreringen.

KONTRAINDIKASJONER Hypersensitivitet mot virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER Ved overømfintlighet- eller anafylaktisk reaksjon skal administrasjonen av legemidlet stanses omgående. Intravenøs behandling igangsettes om nødvendig.

Legemidler og utstyr til resuscitering (f.eks. endotrakealslange og respirator) skal være lett tilgjengelig. Forsiktighet må utvises ved administrering av SeHCAT til pasienter med alvorlig leverinsuffisiens eller obstruksjon av galleganger ettersom stråledosen til leveren økes signifikant i slike til tilfeller.

Individuell nytte / risikovurdering: For hver pasient må eksponering for ioniserende stråling vurderes i forhold til forventet nytte for pasienten.

Den administrerte radioaktiviteten må i hvert tilfelle være slik at stråledosen blir så lav som mulig vurdert opp mot behovet for å oppnå det ønskede diagnostiske resultat. Nedsatt leverfunksjon: En nøye vurdering av forholdet mellom nytte og risiko er påkrevd hos disse pasientene siden en økt eksponering for radioaktivitet er mulig. Pediatrisk populasjon: Ingen data er tilgjengelig. En nøye vurdering av indikasjon er nødvendig siden den effektive dose pr. MBq er høyere enn for voksne. Pasienten bør være godt hydrert før undersøkelsen og oppfordres til å late vannet så hyppig som mulig i løpet av de første timene etterpå for å redusere strålingen.

Produkter inneholder 3,01 mmol (71,04 mg) natrium pr. kapsel. Dette må tas hensyn til for pasienter på kontrollert natriumdiett. Generell advarsel: Radiofarmasøytiske legemidler skal mottas, brukes og administreres av autorisert personell i en egnet klinisk setting. Mottak, oppbevaring, bruk, overføring og kassering må skje i henhold til bestemmelser og/eller aktuelle lisenser fra kompetente offentlige organer. Radiofarmasøytiske legemidler må tilberedes slik at både sikkerhet mht. stråling og farmasøytisk kvalitet ivaretas. Egnede forholdsregler mht. aseptiske forhold må tas.

Hvis produktets integritet på noe tidspunkt i tilberedningsprosessen er kompromittert, skal det ikke benyttes. Administrasjon skal utføres på en måte som både minimerer risikoen for kontaminering av produktet og strålingseksponering overfor operatøren. Tilstrekkelig skjerming er obligatorisk. Administrasjonen av radiofarmasøytiske legemidler medfører risiko for andre personer fra ekstern stråling eller forurensning fra urinsøl, oppkast osv. Forholdsregler mht. strålevern må tas i samsvar med nasjonalt regelverk. Ikke anvendt legemiddel, samt avfall, bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. INTERAKSJONER Ingen interaksjonsstudier er utført og ingen interaksjoner med andre legemidler er hittil rapportert.

GRAVIDITET OG AMMING Fertile kvinner: Når administrasjon av radiofarmaka til en kvinne i fertil alder er planlagt, er det viktig å fastslå hvorvidt hun er gravid. Enhver kvinne som har hoppet over en menstruasjon skal antas å være gravid inntil annet er fastslått. Dersom det er tvil om hennes mulige graviditet (dersom kvinnen har hoppet over en menstruasjon, dersom menstruasjonen er uregelmessig osv.), skal alternative teknikker som ikke bruker ioniserende stråling (om tilgjengelig) tilbys pasienten.

Det finnes ingen opplysninger om bruk av produktet under graviditet.

Reproduksjonsstudier på dyr er ikke utført. Nukleærmedisinske undersøkelser av gravide kvinner medfører stråledoser til fosteret. Kun nødvendige undersøkelser må derfor utføres under svangerskapet, når den sannsynlige nytteverdien langt overstiger risikoen påført mor og foster.

Før radioaktive legemidler gis til ammende mødre skal man vurdere å utsette administrasjon av radionuklider inntil mor har sluttet å amme, og hva som er det mest hensiktsmessige valg av radiofarmaka, med tanke på utskillelsen av aktivitet i morsmelk. Dersom administrasjonen anses nødvendig, må amming avbrytes og morsmelken kastes ca. 3-4 timer etter inntak av SeHCAT, før ammingen kan gjenopptas. BILKJØRING OG BRUK AV MASKINER Ingen studier av påvirkning av evnen til å kjøre bil er utført.

BIVIRKNINGER Bivirkninger av tauroselchol(75Se)syre er sjeldne. Enkelte tilfeller av mulige allergiske reaksjoner er rapportert etter bruk av produktet, men kausalitet er ikke endelig klarlagt. Eksponering for ioniserende stråling innebærer risiko for induksjon av kreft og mulighet for utvikling av arvelige defekter. Siden den effektive dosen er 0,26 mSv når den maksimale anbefalte aktiviteten på 370 kBq administreres, er sannsynligheten for at disse bivirkningene forekommer forventet å være lav. Hypersensitivitets reaksjoner er rapportert (ukjent frekvens). Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. DOSIMETRI Effektiv dose (ED) for en frisk voksen person etter administrasjon av en 370KBq kapsel, vil vanligvis være 0.26mSv. OVERDOSERING Overdosering anses som lite sannsynlig siden produktet administreres oralt i form av en kapsel under kontrollerte kliniske betingelser. Hvis overdosering likevel skulle skje, kjennes ingen prosedyrer som kan øke eliminering av aktivitet fra kroppen.

PAKNING 1 kapsel. RESEPTGRUPPE: C. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN GE Healthcare Buchler GmbH & Co. KG, Braunschweig, Tyskland. MTnr. 8321. Dato for revisjon av tekst: Januar 2019 © GE, 2021 GE, the GE Monogram and SeHCAT are trademarks of GE. 03-2021 JB00035NO/OS

Leder Mette Vesterhus Medisinsk avdeling Haraldsplass Diakonale Sykehus mette.namdal.vesterhus@haraldsplass.no Nestleder Kim Ånonsen Gastromedisinsk avdeling OUS Ullevål kimano@ous-hf.no Kasserer Robert S. Hammer Gastromedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge robert.hammer@unn.no Sekretær Sigurd Breder sigurd.breder@gmail.com

INNHOLD 5

Redaktørens hjørne

7 Lederen

Tema 8

Medisinsk behandling av Crohns sykdom

14 Siste nytt innen kirurgisk behandling av

Crohns sykdom i ileocøkalovergangen

Styremedlemmer: Brita Marie Solheim Eivind Ness-Jensen Robert Sparby Hammer Sigurd Breder Kim Ånonsen Katrine Dvergsnes

20 Gastrointestinal ultrasonografi

– et verktøy til å følge pasienter med Crohns sykdom

Nytt fra fagmiljøene

24 Tren endoskopiteamet (TET)

– Polyppkurs for leger og sykepleiere

Redaktør: Svein Oskar Frigstad Vestre Viken Bærum sykehus svosfr@vestreviken.no

28 Organisasjon av IBD-kirurgi i Norge – tid for endring?

Redaksjonskomité: Linn Bernklev Akershus universitetssykehus linn.bernklev@ahus.no

Faste spalter, møter og småstoff

30 Gastronet: Vi vet for lite om ERCP-­kvaliteten i Norge

Kristin Hammersbøen Bjørlykke Akershus universitetssykehus hammersboen@gmail.com Håvard Midgard Oslo universitetssykehus Ullevål havardmi@gmail.com NGFs hjemmeside: www.legeforeningen.no/ foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/ Kontakt: Katrine Dvergsnes, katrine.dvergsnes@gmail.com

32 Retroskopet: Historien om vitamin D – fra vitamin til hormon 34 Skråblikk: Dovendyrets dobesøk 36 Vintermøtet 2022

38 Oversikt over abstrakt – NGFs årsmøte 2022

50 Snublefot: Gynekolog eller gastroenterolog – det er spørsmålet?

52 Bildequiz

54 Blinkskuddet: God jul!

NGF-nytts hjemmeside: www.gastroenterologen.no Materiellfrister: 1-2022 - 10/2 2-2022 - 20/5 3-2022 - 26/8 4-2022 - 18/11 Forsidebilde: Jørgen Valeur

E ME RK

s. 14. Kirurgisk ­behandling av Crohns sykdom i ileocøkal­overgangen.

N VA

s. 32. Historien om vitamin D – fra vitamin til hormon.

E ME RK

E

T

Trykksak 241 450

E

S

N VA

T

S

Layout, annonsesalg og produksjon: WebPress Tlf.: 22 76 00 00 john@webpress.no www.webpress.no

s. 34. Dovendyrets dobesøk.

5 ARS OPPRETTHOLDELSE AV KLINISK REMISJON OG STABIL SIKKERHETSPROFIL* (1,2) * I IM-UNITI kunne pasienter som fullførte studiens 44 uker fortsette med behandling i en studieforlengelse. Hos de 718 pasientene som ble inkludert og behandlet i studieforlengelsen ble klinisk remisjon og respons generelt opprettholdt til uke 252 både hos pasienter som ikke hadde hatt effekt av TNF-behandling og de som ikke hadde hatt effekt av konvensjonell behandling.

Induksjonsstudiene UNITI-1 og UNITI-2 inkluderte 1409 pasienter.

Ingen nye sikkerhetsfunn ble påvist i denne studieforlengelsen ved opptil 5 års behandling hos pasienter med Crohns sykdom.

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON (2) Kontraindikasjoner: Aktiv og klinisk viktig infeksjon. Forsiktighetsregler: Det bør utvises forsiktighet ved kronisk infeksjon eller stadig tilbakevendende infeksjoner.

Ved alvorlig infeksjon bør ustekinumab ikke tas før infeksjonen er kurert. Ustekinumab må ikke gis ved aktiv tuberkulose. Levende vaksiner bør ikke gis samtidig med STELARA®. Forsiktighet bør utvises ved tidligere malign sykdom, eller ved fortsatt behandling etter utvikling av malignitet. Anafylaksi, øvre- og nedre luftveisinfeksjoner, og angioødem har forekommet. Eksfoliativ dermatitt, allergisk alveolitt og eosinofil pneumoni er rapportert. Kanylehetten på den ferdigfylte sprøyten er laget av et lateksderivat som kan gi allergiske reaksjoner hos individer sensitive for lateks. Pasienter med plakkpsoriasis kan utvikle erytroderm psoriasis, med symptomer som ikke kan skilles klinisk fra eksfoliativ dermatitt, som del av det naturlige sykdomsforløpet.

VANLIGE BIVIRKNINGER: Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Generelle: Erytem på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet, tretthet (fatigue). Hud: Kløe.

Infeksiøse: Nasofaryngitt, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon. Luftveier: Orofarynkssmerter. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet INDIKASJON ULCERØS KOLITT OG CROHNS SYKDOM: STELARA® er godkjent for behandling av voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt/Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons på, har mistet respons på eller ikke har tålt enten konvensjonell terapi eller et biologisk legemiddel, eller har medisinske kontraindikasjoner mot slike behandlinger.

DOSERING: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: 1. dose gis i.v. Infusjonsoppløsningen skal tilberedes med antall hetteglass som spesifisert i tabellen. Innledende i.v. dosering: Kroppsvekt ved doseringstidspunkt ≤55 kg >55-≤85 kg >85 kg 1

Anbefalt dose1 260 mg 390 mg 520 mg

Antall hetteglass à 130 mg 2 3 4

Ca. 6 mg/kg

1. s.c. dose à 90 mg bør gis i uke 8 etter den i.v. dosen. Etter dette anbefales dosering hver 12. uke. Ved utilstrekkelig respons 8 uker etter 1. s.c. dose, kan ny s.c. dose gis.

Ved tap av respons ved dosering hver 12. uke, kan det være gunstig å øke doseringsfrekvensen til hver 8. uke. Pasienter kan deretter doseres hver 8. uke eller 12. uke basert på klinisk vurdering.

PRIS OG REFUSJON: Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning: 45 mg: 0,5 ml1 (hettegl.) 32 098,30 kr. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte: 45 mg: 1 ml1 (ferdigfylt sprøyte) 32 098,30 kr.90 mg: 1 ml1 (ferdigfylt sprøyte) 32 098,30 kr.

Konsentrat til infusjonsvæske: 130 mg: 26 ml1 (hettegl.) 30 435,10 kr.

Refusjon: 1 H-resept: L04A C05_1 Ustekinumab Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonal faglig retningslinje for bruk av TNF-a hemmere og andre biologiske betennelsesdempende legemidler og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe.

For utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, interaksjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon se felleskatalogen.

Referanser: 1. Sandborn WJ, Rebuck R, Wang Y, et al. Five-Year Efficacy and Safety of Ustekinumab Treatment in Crohn’s Disease: The IM-UNITI Trial, Clin Gastroenterol Hepatol. 2021: S1542-3565(21)00203-2.

2. Stelara SPC mars 2021, kapittel 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.8, 5.1

Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325 Lysaker Tel: +47 24 12 65 00, Faks: +47 24 12 65 10, www.janssen.com/norway Do not copy or distribute. (2021) Janssen-Cilag AS. All rights reserved CP-231705

5

REDAKTØRENS HJØRNE

Kjære lesere Julen er her, og selv om julebordene ble færre håper vi at nye tiltak og bekymringer ikke går ut over helse og arbeidsglede. Et nytt nummer av NGF-nytt er foreningens bidrag til å holde faget vårt fremst i bevisstheten, og passer fint i romjulen enten man har fri eller jobber. Bare forsiden tegnet av vår kollega, Jørgen Valeur, skulle være nok til å gi den rette julestemningen.

Forhåpentligvis kan vi treffes på Lillehammer til Årsmøtet i februar. Det er kommet inn over 50 abstrakt, og både program og oversikt over abstrakt er med i denne utgaven for de som vil forberede seg og få en oversikt over hva som rører seg rundt i landet. Lørdagssymposiet arrangeres av interessegruppen for nevrogastroenterologi som vil gi oss en oppdatering om irritabel tarmsyndrom.

Hovedtema i denne utgaven av NGFnytt er Crohns sykdom. Det gis en oversikt over tilgjengelig medikamentell behandling, og videre diskuteres behandlingsstrategier, oppfølging og monitorering - samt individuelt tilpasset behandling og optimalisering. Kirurgi er fortsatt en viktig del av behandlingen ved IBD, og dere får en oversikt over siste nytt innen kirurgisk behandling av Crohns sykdom i ileocøkal-overgangen. Det gis et perspektiv på betydningen av en tverrfaglig omsorg for IBD-pasienter som skal opereres. Ellers er det verdt å understreke at selv om gastrointestinal ultralyd har vært benyttet innen diagnostikk og oppfølging av pasienter med IBD i mer enn 25 år, henger vi fortsatt etter i denne utviklingen. Vi håper søkelys på dette kan bidra til å fremme interessen og arbeidet med opplæring og økt utbredelse

av ultralyd som et verktøy i vår kliniske hverdag.

NGF-nytt har som vanlig med ‘Nytt fra fagmiljøene’ hvor Endoskopiskolens kurs og organisering av IBD-kirurgien trekkes frem denne gangen. På kirurgisk høstmøte i oktober ble rapporten fra IBD arbeidsgruppen under Norsk Forening for kolorektal kirurgi fremlagt. Foreningen ønsker innspill til rapporten som vil bli sendt på høring til alle gastrokirurgiske og gastromedisinske avdelinger i landet.

I ‘Retroskopet’ får dere et historisk perspektiv på forståelsen av vitamin D både som et vitamin og et hormon. Ellers kan alle som lurer på hvorfor dovendyret klatrer ned fra treet sitt hver uke for å tømme tarmen, få utvidet horisonten ytterligere i denne utgavens ‘Skråblikk’.

Svein Oskar Frigstad

Linn Bernklev

Takk til alle som har bidratt med artikler, bilder og innspill. Alle tilbakemeldinger og meningsutvekslinger mottas med takk.

Vi i redaksjonen ønsker alle en fredelig julefeiring og et riktig godt nytt år.

Redaksjonen

Håvard Midgard

Kristin Hammersbøen Bjørlykke

16525

OLYMPUS ESG-300 Real Power - Just got smart.

I utviklingen av ESG-300 har Olympus produsert en maskin som er spesialisert på endoskopiske prosedyrer. ESG-300 fokuserer på å gi en enkel, brukervennlig, sikker, effektiv og smart kilde til energi.

Argon Plasma Probe · Ny Argon Plasma enhet, APU-300 · SmartArgon modus måler avstand til vevet og justerer effekten automatisk · Utvalg av prober: lateral, aksial og radial Olympus sin lange erfaring som leverandør av endoterapautisk utstyr, gir oss en unik mulighet til å være en rådgiver for brukerne med tanke på riktig innstillinger på apparatet til ønsket prosedyre.

Dette for å ivareta pasientens sikkerhet på en god måte og lette hverdagen for brukerne.

www.olympus.eu/ESG300

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | www.olympus.no

Alt-i-ett tralle med komplett ESG-300 inkl. argon.

ESG-300 kan også installeres i eksisterende rack.

Argon Plasma probe

Trådløs fotpedal. Enklere og ryddigere blir det ikke.

LEDER

7

«Black Friday» – og lyse tider for gastromiljøet

«Black Friday» er blitt til «Black Week» - men for oss i NGF-styret var det langt fra noen svart uke da vi møttes til årets siste styremøte nylig. Tvert imot ser det ganske lyst ut – julen kom tidlig i år, kan man si! For mens gode tilbud slo hverandre i hjel på handlesentrene, raste det inn med gode abstrakter til årsmøtet. Vi synes det er så mye bra at vi har strukket oss langt for å få plass til alle.

For å få det til, har vi utvidet møtet og begynner en halv time tidligere enn vanlig. I tillegg har vi gjort plass til et lunsjsymposium om tarmscreeningprogrammet, da dette er et viktig prosjekt der vi tror det er stort behov for å dele informasjon og få muligheten til å stille spørsmål.

Det lover altså godt for et spennende og utbytterikt årsmøte i februar! Denne gangen håper vi at vi er tilbake på Lillehammer, selv om det i skrivende stund ser usikkert ut. Hvis det blir mulig med fysisk møte, har vi planlagt både festmiddag og muligheter for «showoff» på dansegulvet og i skisporet. Endelig avgjørelse tas primo januar. Vi i styret ser frem til å treffe dere, både gamle kjente og nye kolleger, enten det blir «live» eller virtuelt. Et sterkt faglig program blir det uansett!

Husk påmelding til årsmøtet!

Bør vi i NGF lage veiledere? spør vi i årets debatt.

Mange andre faglige foreninger gjør dette i større eller mindre grad. Vi har invitert Anders Palmstrøm Jørgensen som ledet arbeidet med nasjonal veileder i endokrinologi til å innlede. NGF har deltatt i arbeidsgrupper for nasjonale veiledere for hepatitt B og C, men opplevde nå i høst at vi måtte ta et tak

for å fortsette å ha en stemme når retningslinjene for disse pasientgruppene legges. NGF burde vært bedre representert flere steder der nasjonale handlingsprogram og retningslinjer utformes – som Norsk gastrointestinal cancergruppe (NGISG).

Det er gledelig at vi nå har fått tilbake medlemmene vi mistet i vinter, og vi håper at NGF-nytt og medlemsmail igjen når ut til alle. I tillegg ser vi at vi har fått en del nye medlemmer - velkommen!

Da er det snart på tide å la endoskoper og ultralydprober få en pause – mens vi lar lever og tarmer bryne seg på julemat og -drikke. Turbo-travle tider på jobb i en tid preget av overbelegg og sykefravær gir gode muligheter til å forbrenne eventuelle «ferietillegg» tilbake på jobb.

God jul og godt nytt år til dere alle!

Mette Vesterhus Leder NGF e-post: mette.namdal.vesterhus@haraldsplass.no

TEMA

8

Medisinsk behandling av Crohns sykdom Vendel Kristensen, Gastromedisinsk ­avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål.

Hilde Løland von Volkmann, Seksjon for fordøyelsessjukdommar, Haukeland ­universitetssjukehus Ann Elisabet Østvik, Gastromedisinsk ­avdeling, St. Olavs hospital Trondheim Jørgen Jahnsen, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus

Crohns sykdom er en kronisk immun-mediert inflammatorisk tarmsykdom som i hovedsak debuterer i ung voksen alder. Alle avsnitt i fordøyelseskanalen fra munnhule til anus kan rammes, men hyppigst affiseres terminale ileum og tilstøtende del av kolon. Inflammasjonen er ofte transmural og granulomatøs og kan føre til alvorlige komplikasjoner som strikturer og fistler med abscessdannelse. I tillegg kan en vedvarende inflammasjon resultere i varig tarmskade med funksjonsnedsettelse. Hovedformålet med den medisinske behandlingen er derfor å få kontroll på den inflammatoriske prosessen i tarmen. I det følgende gis en oversikt over tilgjengelig medikamentell behandling av Crohns sykdom pr i dag. Videre diskuteres behandlingsstrategier, oppfølging og monitorering samt individuell behandling og optimalisering av ulike medikamenter.

Aminosalisylater Fortsatt er det mange Crohn-pasienter som får behandling med ulike 5-aminosalisylsyre (5-ASA) preparater til tross for at det ikke foreligger dokumentert effekt hverken som induksjoneller vedlikeholdsbehandling (1,2) I nyere kliniske studier med utprøving av biologiske legemidler ved Crohns sykdom er det angitt at mer enn 30% av pasientene bruker 5-ASA (3). Dette kan tyde på at mange allikevel mener at disse preparatene er virksomme hos denne pasientgruppen. Oppdaterte AGA guidelines publisert tidligere i år anbefaler ikke bruk av 5-ASA for induksjon eller opprettholdelse av remisjon hos pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom (4).

Kortikosteroider

Kortikosteroider har i mange år vært en hjørnestein i behandlingen av Crohns sykdom. Det ses en raskt innsettende effekt hos langt de fleste pasientene. Behandlingen skal bare benyttes ved påvist aktiv inflammasjon i tarmen og har ingen plass som vedlikeholdsbehandling for å forebygge tilbakefall. Ved oppstart gis ofte prednisolon 30–40 mg daglig i 1 til 2 uker.

Dernest gradvis dosereduksjon med først 10 mg og senere 5 mg per uke. Behandlingsvarighet må individualiseres avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og behandlingsrespons. Vanligvis vil en behandlingskur med kortikosteroider strekke seg over 2-3 NGF-nytt 4 • 2021

måneder, men hos en del pasienter vil inflammasjonen i tarmen blusse opp igjen under nedtrappingen. Dette betegnes som streoidavhengighet, og det vil da som regel være nødvendig å sette inn annen behandling for å kunne stoppe med kortikosteroidene.

Bruk over lengere tid må unngås på grunn av plagsomme og til dels alvorlige bivirkninger. Etter oppstart av TREAT registeret så man allerede etter 1 år at bruk av kortikosteroider førte til en økt forekomst av alvorlige infeksjoner hos pasienter med Crohns sykdom, og senere at slik behandling var en uavhengig risikofaktor for økt mortalitet (5). Kortikosteroider har også vist seg å være en betydningsfull risikofaktor for anastomoselekkasje etter tarmkirurgi og postoperativ sepsis. Det er derfor viktig at behandlingen avsluttes eller trappes ned til så lav dose som mulig før en eventuell operasjon. Langt bedre bivirkningsprofil ses med nyere perorale kortikosteroid-preparater med hovedsakelig lokal virkning i tarmslimhinnen som følge av at det meste av aktivt medikament metaboliseres ved første passasje gjennom leveren. Budesonid (Entocort®) er tilgjengelig som depotkapsler for kontrollert frisetting av aktivt kortikosteroid i terminale ileum og kolon ascendens. Dette er en hyppig lokalisasjon for inflammasjonen ved Crohns sykdom , og budesonid kan derfor være et alternativ i behandlingen av disse pasientene.

9

TEMA

Figur 1: Tilpasset fra Danese S, et al. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2015. Tilgjengelige biologiske legemidler som benyttes i ­behandlingen av Crohns sykdom har ulike virkemekanismer og angrepspunkter.

Immunhemmende medikamenter

Tiopurinene azatioprin (AZA, Imurel®) og 6-merkaptopurin (6-MP, Puri-Nethol®) samt metotreksat (MTX) omtales som immunhemmende medikamenter.

Tiopuriner

AZA er blitt brukt i utstrakt grad i behandlingen av Crohns sykdom. Full effekt inntrer først etter noe tid og virkningen kan derfor ofte ikke avgjøres før etter 3-4 måneder. AZA (2–2,5 mg/ kg) har vist seg å forebygge tilbakefall av Crohns sykdom samtidig som det reduserer bruken av kortikosteroider og derfor hatt en plass som vedlikeholdsbehandling som vanligvis har strukket seg over år. Nyere undersøkelser har imidlertid reist spørsmål om hvor effektiv AZA egentlig er som monoterapi ved Crohns sykdom (6,7). Før oppstart er det anbefalt å bestemme tiopurin metyltransferase (TPMT) enzymaktivitet for å redusere risikoen for alvorlige bivirkninger som blant annet beinmargsdepresjon.

Hyppig blodprøvekontroll, som inkluderer cellerekkene i blodet, er derfor viktig i oppstartsfasen av behandlingen. I tillegg bør det monitoreres med regelmessig serummåling av den aktive metabolitten 6-tioguaninnukleotid (6-TGN) som har et angitt terapeutisk område (3.5- 5 µmol/L). AZA har mye bivirkninger og det er angitt at > 30% av Crohn pasienter må stoppe behandlingen på grunn av intoleranse til medikamentet. Ved lettere bivirkninger som kvalme og gastrointestinalt ubehag kan det skiftes til 6-MP eller alternativt redusere dosen. Hvis det oppstår mer alvorlige bivirkninger som pankreatitt, hepatitt eller et sykdomsbilde med allmennsymptomer, febrilia og CRP-stigning må behandlingen avsluttes. AZA kan også føre til utvikling av ikke-melanom

hudkreft og gir økt risiko for lymfom spesielt hos eldre pasienter (> 65 år). Hos denne pasientgruppen bør man derfor utvise tilbakeholdenhet med bruk av AZA. Det anbefales heller ikke å gi AZA til pasienter som har en serologisk test som viser at de ikke tidligere har hatt Epstein-Barr virus (EBV) infeksjon. Noen få pasienter har en uheldig metabolisering av AZA som fører til lave verdier av 6-TGN, men høye verdier av 6-metylmerkaptopurin (6MMP) som er assosiert med bivirkninger. Dette kan løses med en redusert dose av AZA kombinert med allopurinol.

Immunogenisitet med dannelse av antistoffer mot legemiddelet er et stort problem ved behandling med TNF alfa-hemmere. Dette kan imidlertid forhindres eller utsettes ved samtidig bruk av et immunhemmende medikament. I dagens behandling av Crohns sykdom blir AZA først og fremst brukt i kombinasjon med en TNF alfa-hemmer og da i hovedsak infliximab. For å redusere risikoen for bivirkninger er det foreslått en lavere dosering av AZA (1-1,5 mg/kg) som synes å være tilstrekkelig til å forebygge immunogenisitet (8). Imidlertid er det mulig at dette vil være uheldig hos enkelte pasienter fordi det samtidig kan redusere den farmakologiske effekten som AZA har på Crohn inflammasjonen.

Det er ikke dokumentasjon for at en kombinasjonsbehandling med TNF alfa-hemmere og AZA bør fortsette utover et år.

Kvinner som behandles med AZA kan fortsette med uendret dosering ved et eventuelt svangerskap og i ammeperioden.

Oppstart av behandling med AZA under graviditeten bør man imidlertid være noe tilbakeholden med på grunn av hyppig forekomst av bivirkninger.

NGF-nytt 4 • 2021

TEMA

10

Metotreksat

MTX er virksomt ved Crohns sykdom både som induksjon- og vedlikeholdsbehandling vurdert ut ifra Crohns Disease Activity Index (CDAI) (9,10), som i hovedsak er basert på kliniske symptomer og er et veldig subjektivt mål for sykdomsaktivitet.

Det foreligger ingen studier som dokumenterer at det kan oppnås tilheling av slimhinnen med MTX. Den kliniske effekten er kun vist for parenteral administrasjon (subkutant/intramuskulært).

Vanlig dosering er 25 mg i uken, som etter 6 måneder kan reduseres til 15 mg i uken. En lavere startdose kan være aktuelt hos enkelte pasienter for å unngå bivirkninger. Det bør samtidig gis folsyre 5–7 mg i uken. MTX kan også forhindre eller utsette dannelsen av antistoffer mot TNF alfa-hemmere hos pasienter som får slik behandling, og benyttes til dette formålet hos pasienter som er intolerante eller av andre grunner ikke kan behandles med AZA.

pauses eller avsluttes pga annen sykdom som eksempelvis kreft, alvorlig infeksjon og demyeliniserende sykdom.

Terapeutisk medikamentovervåking (TDM), måling av medikamentnivåer og antistoffer mot legemiddelet i serum, er av de fleste anerkjent som et nyttig verktøy for å forbedre effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet til biologiske legemidler. Det skilles mellom proaktiv og reaktiv TDM. Ved proaktiv TDM er medikamentkonsentrasjonen et selvstendig mål og hensikten er å forhindre eventuelle framtidige sykdomsoppbluss og tap av effekt. Bestemmelse av medikament-konsentrasjonen ved aktiv inflammasjon som en tilleggsinformasjon for å avgjøre videre behandling omtales som reaktiv TDM. I klinisk praksis benyttes nok ofte en kombinasjon av pro- og reaktiv TDM.

Biologiske legemidler skiller seg fra andre legemidler ved at de er framstilt av, eller er renset fra, levende celler eller vev. De biologiske legemidlene som i dag benyttes i behandling av Crohns sykdom er alle monoklonale antistoffer med ulike angrepspunkter og virkemekanismer (Figur 1). I forbindelse med at patentbeskyttelsen har utgått for enkelte biologiske legemidler, har vi i Norge de siste årene tatt i bruk biotilsvarende legemidler som har samme effekt og kvalitet som de originale.

I en nylig gjennomført norsk studie hos pasienter med immunmedierte sykdommer inklusive Crohns sykdom behandlet med infliximab ble det vist at bruk av proaktiv TDM kunne bidra til å forhindre sykdomsforverrelse ved 1 års oppfølging (13). Hva som er den optimale konsentrasjonen for de ulike legemidlene og hos undergrupper av pasienter er ikke klart fastsatt. Eksempelvis ser det ut til å være nødvendig med langt høyere serumkonsentrasjoner av infliximab for å oppnå fullgod effekt på fistelsykdom sammenlignet med luminal inflammasjon hos Crohn-pasienter (14).

TNF alfa-hemmere

Interleukin 12/23 hemming

Biologiske legemidler

TNFα er et proinflammatorisk cytokin med en sentral rolle i den inflammatoriske prosessen som finner sted ved Crohns sykdom, og en hemming av aktiviteten til dette cytokinet har vist seg å være virksomt i behandlingen av sykdommen. I kliniske studier er det angitt at minst 60% av pasienter med moderat til alvorlig sykdomsaktivitet opplever en god respons. Tilheling av slimhinnen ses hos et stort antall pasienter, og det er også dokumentert effekt på fistler (11).

Av TNF α-hemmere har vi infliximab (Remicade®, Remsima®, Inflectra®, Zessly®, Flixabi®) som administreres som en intravenøs infusjon og adalimumab (Humira®, Hyrimoz ®) som gis subkutant.

I dag er biotilsvarende adalimumab førstevalget ved oppstart med biologisk behandling hos pasienter med Crohns sykdom på grunn av prisen.

Kombinasjonsbehandling med tiopuriner har vist seg å gi bedre effekt. I tillegg kan som tidligere anført immunogenisitet med antistoffdannelse mot det biologiske legemiddelet forhindres eller forsinkes. Dette er av stor betydning for å unngå tap av effekt.

Imidlertid kan samtidig behandling med flere immunhemmende og immunmodulerende medikamenter medføre økt risiko for infeksjoner og mulig malignitetsutvikling (12).

Det er derfor viktig at man utfører nøye vurderinger før oppstart samt monitorer tett mht effekt og bivirkninger hos alle pasienter som får slik behandling. Behandlingslengden må individualiseres ut ifra alder, kjønn, immunogenisitet og forhold knyttet til sykdommen og sykdomsforløpet. I noen tilfeller må behandlingen

NGF-nytt 4 • 2021

Ustekinumab (Stelara®), et monoklonalt antistoff mot p40underenheten av interleukin-12 og interleukin-23, er godkjent for bruk ved behandling av psoriasis og psoriasisartritt. Effekt av ustekinumab er vist på Crohns sykdom gitt som vektbasert intravenøs infusjon etterfulgt av subkutane injeksjoner (15). I en nylig studie var 1/3 av pasientene i steroidfri klinisk remisjon etter 1 år, og av disse var 60 % fortsatt i remisjon etter 2 år (16). Ifølge det siste LIS-anbudet bør ustekinumab brukes dersom det blir nødvendig å skifte klasse fra TNF α-hemmere. Ustekinumab har vist seg å være svært lite immunogent, og kombinasjonsbehandling med en immunhemmer er derfor unødvendig i forhold til immunogenisitet med antistoffdannelse mot legemiddelet.

Medikamentkonsentrasjoner av ustekinumab kan også måles og det synes å være en sammenheng mellom økende konsentrasjon og effekt på tarmsykdommen.

Blokkering av celleadhesjon

Vedolizumab (Entyvio®) er et biologisk legemiddel som kan være et behandlingsalternativ hos pasienter med Crohns sykdom som har utilstrekkelig effekt, tap av effekt eller vist intoleranse overfor TNF α-hemmere eller ustekinumab. Dette legemiddelet er en integrin reseptor-antagonist, et humanisert monoklonalt antistoff som binder seg til integrin α4β7 som finnes på overflaten av aktiverte tarmsøkende leukocytter.. Som følge blokkeres bindingen mellom integrin α4β7 og mukosal celleadhesjonsmolekyl-1 (MAdCAM-1) og man får en tarm-selektiv blokkering av leukocytter og dermed en tarm-selektiv anti-inflammatorisk effekt.

På grunn av virkningsmekanismen kan det ta noe tid (>10 uker) før man ser effekt av behandling med vedolizumab. Behandlingen

11

TEMA

Figur 2: Ulike mål i behandling av inflammatorisk tarmsykdom.

kan startes med 2-3 påfølgende intravenøse infusjoner før man går over til subkutane injeksjoner annenhver uke (17). Vedolizumab er også svært lite immunogent og benyttes hovedsakelig som monoterapi. Den best mulige medikamentkonsentrasjonen er ikke fastsatt.

Når man velger å starte biologiske behandling er det viktig å ha oversikt over pasientens eventuelle andre sykdommer, både aktuelle og tidligere. Dersom pasienten har hatt kreft, anbefales det å drøfte med en onkolog som har erfaring med akkurat den krefttypen pasienten har hatt (18). Dette fordi det fortsatt er noe usikkerhet om de biologiske legemidlene kan påvirke utviklingen av noen typer kreft, eventuelt et tilbakefall av gjennomgått kreftsykdom.

Behandlingstrategier

“Treat to Target” har blitt vårt behandlingsmantra innen Crohns sykdom de senere år, der målet er endoskopisk tilheling i tillegg til tilbakegang av symptomer. CALM-studien viste at hvis fekal kalprotektin og CRP ble monitorert sammen med kliniske symptomer og brukt som grunnlag for oppstart og intensivering av anti-TNF, økte sannsynligheten for å nå endoskopisk tilheling (19). I 2020 ble langtidsresultater fra CALM-studien publisert (20). Denne viste at hos pasienter som ved ettårskontroll hadde oppnådd steroidfri klinisk remisjon med endoskopisk tilheling, var sannsynligheten for sykdomsprogresjon (definert som nye fistler, abscesser, kirurgi eller sykehusinnleggelser) de neste årene lavere (median oppfølgningstid tre år). STRIDE-II-anbefalingene (The Selecting Therapeutic Targets in Inflammatory Bowel Disease group) er nylig oppdatert med nye anbefalinger for behandlingsmål ved Crohns sykdom (21). Her skilles det nå mellom kortsiktige og mer langsiktige behandlingsmål (Figur 2).

Klinisk bedring anses som et umiddelbart behandlingsmål, mens klinisk remisjon, normalisering av CRP og fall i fekal kalprotektin anses som gode behandlingsmål på kort og intermediær sikt. Det langsiktige behandlingsmålet er fremdeles endoskopisk remisjon, sammen med normalisert livskvalitet og normalt funksjonsnivå, i tillegg til klinisk remisjon. Histologisk tilheling og transmural tilheling er ikke ansett som formelle behandlingsmål. I behandling av pasienter med Crohns sykdom må vi, som ellers, huske på at vi behandler hele pasienten og ikke bare tarmen. Vi må derfor velge behandlingsstrategi og gjøre behandlingsvalg sammen med pasienten. Bivirkninger ved behandling, sikkerhetsprofil og eventuelle ekstraintestinale manifestasjoner må også inngå i vurderingen av behandlingsstrategi, og i noen tilfeller er kirurgi et godt alternativ til medikamentell behandling.

Oppfølging, kontroll og monitorering

Crohns sykdom er kompleks, og Crohn-pasientene utgjør en svært heterogen gruppe. 15-20% av pasientene har avansert sykdom i form av strikturer eller fistler allerede ved diagnosetidspunktet, og mange utvikler avansert sykdom etter diagnose. Alle Crohnpasienter bør derfor følges opp i spesialisthelsetjenesten.

Det vil være store forskjeller i behov for oppfølging slik at pasientutredning og oppfølging må individualiseres, men vi vil likevel skissere forslag til «basis-oppfølging».

Ved diagnose anbefales MR tynntarm for å kartlegge utbredelse av sykdommen. Undersøkelse med DEXA måling av beinmineraltetthet (BMD) bør også vurderes hos enkelte pasienter.

Ultralyd er i ferd med å etablere seg som et nyttig verktøy til å kartlegge Crohns sykdom og gir informasjon om tilstedeværelsen av både aktiv inflammasjon og komplikasjoner. Pasientene bør

NGF-nytt 4 • 2021

TEMA

12

Figur 3: Progresjon av tarmskade og inflammatorisk aktivitet hos en teoretisk pasient med Crohns sykdom. Hvis det oppnås kontroll på inflammasjonen med en gitt behandling, fører det til mindre tarmskade.

tilbys minimum halvårlige kontroller ved en IBD-poliklinikk.

Forslag til standardiserte blodprøver (Tabell 1).

Tidlig deteksjon av inflammatorisk aktivitet og dertil intervensjon er avgjørende og gir mulighet for bedret prognose og reduserer risiko for komplikasjoner (Figur 3).

Pasientinvolvering i klinisk vurdering og beslutning er viktig, og vi bør tilby et minimum av informasjon i form av undervisning og informasjonsmateriell ved diagnosetidspunkt. Vi foreslår at alle med nydiagnostisert Crohns sykdom får tilbud om pasientinformasjonskurs eller skole i løpet av første år etter diagnose. Standardisert evaluering ved bruk av skåringsverktøy som for eksempel Harvey-Bradshaw Activity Index (HBI) for registrering av symptomer og funn anbefales brukt både av helsepersonell og også av pasientene selv (22). Slike selvhjelps­ løsninger øker pasientens sykdomsinnsikt og -mestring og vil bidra til raskere deteksjon av sykdomsaktivitet. Standardisert og dokumentert pasientstatus vil sikre en minimumsoppfølging av

NGF-nytt 4 • 2021

kronisk syke, redusere symptombyrde og gi helsepersonell raskere oversikt over hver enkelt pasients situasjon. Pasientflyt mellom leger og annet helsepersonell, avdelinger og sykehus vil bedres, med mindre behov for supplerende undersøkelser. Vi foreslår bruk av standardiserte journalnotater som inkluderer kliniske aktivitetsindekser som HBI og pasientene bør klassifiseres etter Montreal klassifikasjon for Crohns sykdom (23).

Ved ileokoloskopi anbefales bruk av skåringsverktøy som Simplified Endoscopic Score Crohn`s Disease (SES-CD) og post ileocøkalreseksjon Rutgeerts skår første gang om lag 6 mnd etter operasjon (24, 25).

Oppstart biologisk behandling

Før oppstart av biologisk behandling bør status for sykdomsaktivitet og utbredelse kartlegges med aktivitetsindeks, endoskopi med aktuell skår og eventuelt også billedundersøkelser for senere best mulig evaluering av behandlingsrespons.

Som standardpakke før oppstart biologisk behandling anbefales

13

TEMA

Hematologi

Elektrolytter og metabolitter

Enzymer og proteiner

Jernstoffskifte

Lipider og glukose

Endokrinologi

Vitaminer

Hemoglobin Leukocytter Trombocytter

Natrium Kalium Kalsium Kreatinin Bilirubin

CRP ALAT ALP Albumin

Ferritin Transferrin Transferrinmetning

Glucose HbA1C

T4, fritt TSH

Vit B12 Vit B9 (Folinsyre) Vit D (25OH)

Forslag til standardisert blodprøvepakke.

Tabell 1.

EBV, hepatitt B og C, CMV og VZV serologi, HIV-test og IGRA-test (Interferron Gamma Release Assay) samt røntgen thorax. Opplysninger om vaksinestatus må innhentes og behov for kompletterende vaksinering før oppstart med biologiske medikamenter må vurderes. For detaljer om anbefalt vaksinasjon ved IBD henvises til Bjørn Moum sin artikkel i NGF-nytt, nr. 3, 2020.

Pasienter med demyeliniserende sykdom kan få forverring av sin sykdom ved bruk av TNF hemmere er derfor er kontraindisert Referanser: 1. Lim WC, Wang Y, MacDonald JK, Hanauer S. Aminosalicylates for induction of remission or response in Crohn’s disease. Cochrane Database Syst Rev. 2016;7:CD008870.(doi):10.1002/14651858.CD008870.pub2.

2. Akobeng AK, Zhang D, Gordon M, MacDonald JK. Oral 5-aminosalicylic acid for maintenance of medically-induced remission in Crohn’s disease.

Cochrane Database Syst Rev. 2016;9(9):Cd003715.

3. Feagan BG, Sandborn WJ, Gasink C, Jacobstein D, Lang Y, Friedman JR, et al. Ustekinumab as Induction and Maintenance Therapy for Crohn’s Disease. N Engl J Med. 2016;375(20):1946-60.

4. Feuerstein JD, Ho EY, Shmidt E, Singh H, Falck-Ytter Y, Sultan S, et al. AGA Clinical Practice Guidelines on the Medical Management of Moderate to Severe Luminal and Perianal Fistulizing Crohn’s Disease. Gastroenterology. 2021;160(7):2496-508.

5. Lichtenstein GR, Feagan BG, Cohen RD, Salzberg BA, Diamond RH, Price S, et al. Serious infection and mortality in patients with Crohn’s disease: more than 5 years of follow-up in the TREAT™ registry. Am J Gastroenterol. 2012;107(9):1409-22.

6. Cosnes J, Bourrier A, Laharie D, Nahon S, Bouhnik Y, Carbonnel F, et al. Early administration of azathioprine vs conventional management of Crohn’s Disease: a randomized controlled trial. Gastroenterology.

2013;145(4):758-65.e2; quiz e14-5.

7. Panés J, López-Sanromán A, Bermejo F, García-Sánchez V, Esteve M, Torres Y, et al. Early azathioprine therapy is no more effective than placebo for newly diagnosed Crohn’s disease. Gastroenterology. 2013;145(4):766-74.e1.

8. Van Schaik T, Maljaars JP, Roopram RK, et al. Influence of combination therapy with immune modulators on anti-TNF trough levels and antibodies in patients with IBD. Inflamm Bowel Dis 2014;20:2292–8.

9. Feagan BG, Rochon J, Fedorak RN, Irvine EJ, Wild G, Sutherland L, et al.

Methotrexate for the treatment of Crohn’s disease. The North American Crohn’s Study Group Investigators. N Engl J Med. 1995;332(5):292-7 10. Feagan BG, Fedorak RN, Irvine EJ, Wild G, Sutherland L, Steinhart AH, et al. A comparison of methotrexate with placebo for the maintenance of remission in Crohn’s disease. North American Crohn’s Study Group Investigators. N Engl J Med. 2000;342(22):1627-32 11. Vasudevan A, Bruining D, Loftus E, Faubion W, Ehman EC, Raffals L, Approach to medical therapy in perianal Crohn’s disease, World J ­Gastroenterol 2021 July 7; 27(25): 3693-3704 12. Muller M, D’Amico F, Bonovas S, Danese S, Peyrin-Biroulet L. TNF Inhibitors and Risk of Malignancy in Patients with Inflammatory Bowel Diseases: A Systematic Review. J Crohns Colitis. 2021 May 4;15(5):840-859 13. Jørgensen KK, Syversen SW, Goll GL, Bjørlykke KH, Brun KH, Sandanger Ø, et al. Proactive therapeutic drug monitoring is superior to standard

for denne pasientgruppen. Vedolizumab og ustekinumab kan imidlertid benyttes.

Behandlingsrespons bør vurderes 3-6 mnd etter oppstart av biologisk behandling. Det anbefales at man sikrer seg at hvert medikament er adekvat utprøvd før et eventuelt bytte, ved blant annet å innhente opplysninger om compliance samt måle medikamentkonsentrasjoner og eventuelt dannelse av antistoffer mot legemiddelet.

treatment during maintenance therapy with infliximab; the randomized NOR-DRUM part B clinical trial. IBD: Clinical trials posters II, UEG 2021 14. Yarur AJ, Kanagala V, Stein DJ et al. Higher infliximab trough levels are associated with perianal fistula healing in patients with Crohn’s disease Aliment Pharmacol Ther 2017 April 2017, 933-940 15. Feagan BG, Sandborn WJ, Gasink C, et al.; UNITI–IM-UNITI Study Group.

Ustekinumab as induction and maintenance therapy for Crohn’s disease.

N Engl J Med 2016; 375:1946–60.

16. Straatmijer T, Biemans VBC, Hoentjen F, de Boer NKH, Bodelier AGL, ­Dijkstra G, et al. Ustekinumab for Crohn’s Disease: Two-Year Results of the Initiative on Crohn and Colitis (ICC) Registry, a Nationwide Prospective Observational Cohort Study. J Crohns Colitis. 2021 Nov 8;15(11):19201930 17. Sandborn WJ, Feagan BG, Rutgeerts P, Hanauer S, Colombel JF, Sands BE, Lukas M, Fedorak RN, Lee S, Bressler B, Fox I, Rosario M, Sankoh S, Xu J, Stephens K, Milch C, Parikh A; GEMINI 2 Study Group. Vedolizumab as induction and maintenance therapy for Crohn’s disease. N Engl J Med. 2013 Aug 22;369(8):711-21.

18. Sebastian S, Neilaj S. Practical guidance for the management of inflammatory bowel disease in patients with cancer. Which treatment? Therap Adv Gastroenterol. 2019 Jan 4;12:1756284818817293.

19. Colombel JF, Panaccione R, Bossuyt P, Lukas M, Baert F, Vanasek T, et al. Effect of tight control management on Crohn’s disease (CALM): a ­multicentre, randomised, controlled phase 3 trial. Lancet. 2017:32641-7.

20. Ungaro RC, Yzet C, Bossuyt P, Baert FJ, Vanasek T, D’Haens GR, et al.

Deep Remission at 1 Year Prevents Progression of Early Crohn’s Disease.

Gastroenterology. 2020;159(1):139-47.

21. Turner D, Ricciuto A, Lewis A, D’Amico F, Dhaliwal J, Griffiths AM, et al.

STRIDE-II: An Update on the Selecting Therapeutic Targets in Inflammatory Bowel Disease (STRIDE) Initiative of the International Organization for the Study of IBD (IOIBD): Determining Therapeutic Goals for Treat-to-Target strategies in IBD. Gastroenterology. 2021;160(5):1570-83.

22. Harvey RF, Bradshaw JM. A simple index of Crohn’s-disease activity.

Lancet 1980; 315 (8167): 514.

23. Satsangi J, Silverberg MS, Vermeire S, Colombel JF. The Montreal classification of inflammatory bowel disease: controversies, consensus, and implications. Gut 55(6), 749–753 (2006).

24. Moskovitz DN, Daperno M, Van Assche G. Defining and validating cut-offs for the Simple Endocopic Score for Crohn’s Disease. Gastroenterology 2007; 132: S1097.

25. Rutgeerts P, Geboes K, Vantrappen G, Beyls J, Kerremans R, Hiele M. Predictability of the postoperative course of Crohn’s disease. Gastro­ enterology 1990;99:956-963.

NGF-nytt 4 • 2021

TEMA

14

Siste nytt innen kirurgisk behandling av Crohns sykdom i ileocøkalovergangen

Johannes Kurt Schultz, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Akershus universitetssykehus Lisbeth Hårklau, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Oslo universitetssykehus Trond Gjengstø, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital Trondheim Arne Færden, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Akershus universitetssykehus Jørgen Jahnsen, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus og Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Tom Øresland, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo

Ileocøkal reseksjon kan være et godt alternativ til behandling med biologiske legemidler hos pasienter med isolert Crohns sykdom i terminale ileum. I det følgende presenteres siste nytt innen kirurgisk behandling av Crohns sykdom i ileocøkalovergangen. Videre diskuteres prehabilitering før kirurgi, pre- og postoperativ behandling, samt oppfølging etter kirurgi.

Introduksjon

Fjorten tilfeller av terminal ileitt eller «regional ileitis» ble beskrevet i «landmark» publikasjonen av Crohn, Ginzburg og Oppenheimer i 1932, som ga navnet til sykdommen (1). Det var nok den renommerte kirurgen Albert Berg som observerte sykdommen først. Om det var slik at Berg stimulerte sine yngre kollegaer Ginzburg og Oppenheimer til å studere og beskrive flere tilfeller av granulomatøs betennelse i terminale ileum, slik Ginzburg hevder, eller om Crohn, slik han hevder, studerte disse tilfellene sammen med Berg, får vi nok aldri vite (2). Det var imidlertid Crohn som presenterte funnene for første gang på kongressen til American Medical Association i New Orleans 1932. Ifølge Ginzburg gjorde han dette uten å nevne kirurgene (3). Sannsynligvis er det på grunn av datidens bruk av alfabetisk forfatterrekkefølge i tidsskrifter at vi nå bruker eponymet Crohns sykdom (4). Hadde Berg insistert på medforfatterskap hadde vi nok snakket om Berg’s sykdom i dag. Det er verdt å nevne at sykdommen ble «oppdaget» av flere før 1932, blant annet av anatomen Giovanni Battista Morgagni i 1769.

I Polen er sykdommen kjent som Leśniowski-Crohns sykdom NGF-nytt 4 • 2021

etter den polske kirurgen Antoni Leśniowski som allerede i 1903 i en artikkel beskrev flere pasienter med strikturerende tynntarmslesjoner, hvorav en med fistel til kolon (5).

Medisinsk eller kirurgisk lidelse

Norge er blant de landene i verden med høyest forekomst av inflammatoriske tarmsykdommer (IBD). Insidensen har holdt seg relativt konstant over de siste årene. I 2017 var prevalensen for Crohns sykdom 0,27% (95% CI: 0,26–0,27), hvilket tilsvarer 14.352 pasienter i Norge (6). Hos om lag en tredjedel av Crohn pasientene er sykdommen begrenset til terminale ileum (L1 etter Montreal Klassifikasjonen, Figur 1) (7, 8). I Norge blir omtrent 30% av pasientene med Crohns sykdom behandlet med anti-TNF medikamenter i løpet av de første tre årene etter at diagnosen er stilt og i samme tidsrom blir nærmere 15% av pasientene behandlet med større kirurgi. Det er tydelige regionale forskjeller (9). Studier i andre land har vist at omtrent 30% av Crohn pasienter på biologisk behandling trenger tarmkirurgi innen 5 år og livstidsrisikoen er sannsynlig høyere (10).

15

Pasient 1

TEMA

Pasient 2

Figur 1: MR ved primær terminal ileitt og ved tilbakefall i ileokolisk anastomose. Pasient 1 har stått på ­infliximab i ca 10 år og måtte nå opereres p.g.a terapiresistent stenose. Pasient 2 ble operert med ­ileocøkal reseksjon for ca 16 år siden og har i omtrent 15 år vært nærmest symptomfri uten behandling, før han nå fikk et subileus anfall som gled over.

Crohn, Ginzburg og Oppenheimer skrev om behandlingen i 1932: «Medisinsk behandling er rent palliativt og støttende.» og videre «Men, generelt er den riktige tilnærmingen til en komplet helbredelse en kirurgisk reseksjon av det syke tynntarms segmentet med ileocøkalklaffen og tilhørende cøkum.» Forfatterne argumenterer videre at den fullstendige restitusjonen av 13 av 14 pasienter støtter en komplett reseksjon med frie marginer (1). Vi vet nå at kirurgi ikke kan helbrede Crohns sykdom.

Flere historier om pasienter med kort tarm som følge av kirurgiske komplikasjoner har trolig bidratt til at kirurgisk behandling har kommet i miskreditt og at man etter hvert har gått over til kun å operere Crohn-pasienter med komplikasjoner eller terapisvikt. Samtidig vet vi også at en ileocøkal reseksjon hos mange pasienter kan føre til langvarig symptomfrihet uten behov for immunhemmende medikasjon (11). På denne bakgrunn bør man diskutere hvilke pasienter som bør tilbys primær kirurgisk behandling og i tillegg hvilken kirurgisk teknikk som bør velges.

Biologisk behandling eller operasjon?

Langtidsresultatene av LIR!C studien ble i fjor publisert i Lancet Gastroenterology and Hepatology (12). Dette er den eneste randomiserte studien som har sammenlignet primær tarmreseksjon med anti-TNF terapi hos pasienter med ikke-strikturerende og ikke-penetrerende Crohns sykdom i terminale ileum. LIR!C er en multisenter studie som inkluderte pasienter som hadde feilet på minst tre måneders konvensjonell behandling (steroider og/ eller immunhemmere). I alt 143 pasienter ble randomisert til enten kirurgisk behandling med laparoskopisk ileocøkal reseksjon (n=73) eller behandling med infliximab (n=70). Det ble ikke funnet signifikant forskjell i det primære endepunktet som var Inflammatory Bowel Disease Questionnaire (IBDQ) etter 12 måneder. Hos 21 (32%) av 65 pasienter som ble behandlet med infliximab per protokoll sviktet behandlingen i løpet av de 12 månedene. Av disse ble 13 pasienter operert med ileocøkal reseksjon. Til sammenligning var det bare 3 (4%) av de 70 pasientene som ble tarmresesert som hadde behov for anti-TNF behandling i samme tidsrom (13).

NGF-nytt 4 • 2021

TEMA

16

Figur 2: Tid til bytte av behandling i L!RIK studien (12). Forenklet fremstilling av sannsynlighet for overlevelse uten bytte til behandling i den andre behandlingsarmen over tid. Adaptert fra Figur 2 i Stevens et. al (12).

Langtidsoppfølgingen inkluderte 134/143 pasienter (alle 134 mottok den behandlingen de var randomisert til). Etter en median oppfølging av 63.5 måneder hadde 31 (48%) av 65 pasienter i infliksimab-gruppen blitt operert for Crohns sykdom med en tarmreseksjon mens kun 18 (26%) av 69 pasienter i reseksjonsgruppen startet på anti-TNF behandling. Ingen i kirurgigruppen trengte en ny reseksjon. Sannsynligheten for å bytte til behandlingen i den andre armen var signifikant høyere i infliksimab-gruppen (Figur 2). I begge gruppene var det en høy andel pasienter som ble behandlet med en immunhemmer.

I infliksimab-gruppen fortsatte 59% av pasientene med en immunhemmer etter oppstart av den biologiske behandlingen mens 38% i reseksjonsgruppen fortsatte med en immunhemmer for å forhindre residiv etter reseksjon (12).

LIR!K studien inkluderte bare pasienter med første sykdoms­ episode med terminal ileitt dersom maksimal 40 cm av terminale ileum var involvert. Pasienter som samtidig hadde inflammasjon i cøkum (L3 etter Montreal klassifikasjonen) ble ikke inkludert.

Det er mulig at risikoen for tilbakefall etter reseksjon vil være større blant pasienter med inflammasjon i cøkum. Studien viser imidlertid at ileocøkal reseksjon er et bra alternativ til antiTNF behandling for pasienter med terminal ileitt. De siste ECCO guidelines anbefaler derfor at pasienter bør tilbys dette alternativet i en interdisiplinær setting (14). Hverken kirurgi eller medikamentell behandling kan helbrede pasientene, og målet må være å velge behandlingen som gir lengst mulig symptomfrihet med minst risiko for uønskede hendelser. Tidlig kirurgi ser ut til å være mer kosteffektiv enn tidlig behandling med anti-TNF (15).

Hos pasienter med terapiresistent symptomgivende strikturerende eller fistulerende sykdom er valget enklere. Disse skal som regel opereres. Ved stenoser vurderes grad av fibrose. Stenoser som har overveiende fibrose og begrenset aktiv inflammasjon behøver som

NGF-nytt 4 • 2021

regel kirurgi. Stenoser som har liten grad av fibrose og overveiende grad av aktiv inflammasjon kan profitere på medikamentell behandling. Blokking av korte fibrotiske stenoser (<5 cm) kan være et alternativ til kirurgi, men rask reblokking er ofte nødvendig og etter 5 år trenger om lag 75 % operasjon (14, 16).

Strikturoplastikker er et alternativ til reseksjon spesielt ved kortere strikturer, men kan være utfordrende ved lesjoner i nær relasjon til ileocøkal-klaffen. Tverrfaglig tilnærming har stor betydning for denne pasientgruppen. Viktige problemstillinger er først og fremst timingen av operasjonen, behov for prehabilitering, peroperativ medikamentell behandling og om man skal legge en anastomose eller ei.

Kirurgisk teknikk: omfang av reseksjonen og valg av anastomose

De seinere årene er det rettet mye fokus på hvor mye tarm man skal fjerne (mikroskopisk fri reseksjonskant eller ei) og om reseksjonen skal gjøres tarmnært eller om man i tillegg skal fjerne en del av mesenteriet (17). Det er påfallende at inflammasjonen ved Crohns sykdom vanligvis er mest utpreget på mesenteriesiden av tarmen. «Krypende fett» på utsiden av tarmen er nærmest patognomonisk for Crohn-lesjoner. Spørsmålet er bare om denne fettproliferasjonen er en del av årsaken eller om det er en beskyttende mekanisme (18). Det er hittil kun en studie som tyder på at utvidet reseksjon av mesenteriet ved ileocøkal reseksjon kan redusere tilbakefallsraten (19). Det faktum at man kan oppnå meget gode resultater helt uten reseksjon ved bruk av en langstrakt modifisert side til side strikturoplastikk over ileocoliske lesjoner (20) eller med tarmnær reseksjon kombinert med en Kono-Sanastomose (21) taler imot utvidet reseksjon av mesenteriet.

En pragmatisk tilnærming er å fjerne så mye av mesenteriet man kan uten å påvirke sirkulasjonen av tarmendene (Figur 3). Det er studier som tyder på at en mikroskopisk fri reseksjonsrand på ileumsiden kan føre til færre tilbakefall (22).

17

TEMA

Figur 3: Tarmnær versus sentral reseksjon. Venstre bilde viser et resektat etter tarmnær reseksjon, høyre bilde viser en sentral reseksjon med fjerning av større deler av mesenteriet.

Når det gjelder anastomosen så anbefaler ECCO en staplet sidetil-side anastomose fremfor håndsydd ende-til-ende anastomose (14). Man bør være klar over at metaanalysene som er grunnlaget for denne anbefalingen først og fremst er basert på de samme dårlige observasjonsstudier med lav evidensgrad. Når man fjernet ikke-randomiserte studier fra analysen viste en metaanalyse at forskjell i komplikasjons- og tilbakefallsrate forsvant. Det er flere «real-world» studier som har vist høyere komplikasjonsrisiko ved staplet side-til-side ileokolisk anastomose enn ved håndsydd ende-til-ende anastomose (23, 24). Et aspekt er også at en ende-til-ende anastomose er lettere tilgjengelig for endoskopisk blokking om det skulle oppstå residiv i anastomosen. Det finnes flere studier som har vist lave komplikasjons- og tilbakefallsrater etter Kono-S-anastomose (21). En nylig liten randomisert studie fant mindre endoskopisk tilbakefall etter Kono-S anastomose sammenlignet med staplet side-til-side anastomose (25). Det er foreløpig for tidlig å dra sterke konklusjoner. Det viktigste er at operatøren behersker teknikken som anvendes godt. Laparoskopisk tilgang, som er vanligst ved illeocøkal reseksjon i Norge, gjør det nødvendig at pasientene er preoperativt godt utredet med tanke på annen tarmaffeksjon (MR tynntarm, endoskopi) siden peroperativ palpasjon av hele tarmen ikke er mulig. For å sikre makroskopisk fri reseksjonsrand i tynntarm vil de fleste anlegge anastomosen ekstrakorporalt (dvs. tarmen trekkes ut gjennom en liten incisjon og sys utenfor).

Perioperativ behandling

De viktigste risikofaktorer for komplikasjoner ved kirurgi er pågående intraabdominal sepsis, røyking, steroidbruk tilsvarende 20 mg prednisolon per dag eller mer de seneste seks ukene, hypoalbuminemi, stort vekttap og hemoglobin under 11g/dl.

Prehabilitering av pasienter før en operasjon tar sikte på å redusere påvirkelige risikofaktorer. Hovedmålet må være å få pasienten sikkert gjennom operasjonsforløpet. Anastomoser bør unngås

hos pasienter med mer enn en av de nevnte risikofaktorene.

Vi har sett for mange pasienter som ender opp med unødvendige reoperasjoner og påfølgende komplikasjoner med tap av frisk tarm og i verste fall årelangt sykehusopphold med åpen buk.

Mange pasienter med aktiv Crohns sykdom har en dårlig ernæringsstatus. Før operasjonen bør man gjøre alt for å få pasientene over fra en katabol til en anabol tilstand. Vekttap og BMI er de mest pålitelige parameterne for å vurdere ernæringsstatus, blodprøver som albumin alene er upålitelige (26).

Et større vekttap over tid eller vekttap > 5 % siste måned indikerer at en bedring av ernæringsstatus er nødvendig preoperativ hos pasienter som ikke må opereres som ø-hjelp. Dette medfører adekvat ernæringstilskudd i form av TPN, alternativt TPN og enteral ernæring i minst to uker for å redusere komplikasjonsfaren (14). Bedret ernæringsstatus kan hos mange pasienter muliggjøre en direkte anastomose fremfor en toløpet stomi. Ved omfattende inflammasjon kan det være utfordrende å få pasienten over i en anabol situasjon. Spesielt slike pasienter bør derfor håndteres på avdelinger med bred erfaring innen IBD-kirurgi.

Ved intraabdominale veldefinerte abscesser > 3 cm er førstevalget perkutan drenasje. Mindre abscesser kan vanligvis behandles med antibiotika. Anleggelse av anastomoser ved peroperativ funn av abscess frarådes. Preoperativ adekvat drenasje vil kunne hindre behov for akutt kirurgi, bidra til redusert reseksjon av tarm, muliggjøre direkte anastomose og redusere postoperative komplikasjoner. Selekterte pasienter vil med optimal perkutan drenasje kunne unngå kirurgi, men disse pasientene må følges tett interdisiplinært (14).

Operasjoner på pasienter med høydose steroider er assosiert med høy komplikasjonsrisiko. Steroidforbruket bør derfor reduseres til 10 mg prednisolon per døgn, hvis dette ikke medfører

NGF-nytt 4 • 2021

TEMA

18

Figur 4: Rutgeerts score (11). Endoskopisk residiv i neoterminale ileum, Rutgeerts skår: i0: normal slimhinne, i1: ≤ 5 aftøse lesjoner, i2: > 5 aftøse lesjoner med normal mellomliggende slimhinne, i3: utbredt aftøs ileitt med diffust inflammert slimhinne, i4: diffust utbredt inflammert slimhinne med store ulcerasjoner og eventuelt strikturdannelse

betydelig plager for pasienten (14). Det anlegges i prinsippet ikke anastomoser hvis pasienten står på steroiddoser tilsvarende 20 mg prednisolon eller mer. Perioperativ hemoglobin mot 10 g/dl bør tilstrebes. Jernmangel er den hyppigste årsaken til anemi hos disse pasientene, og jerninfusjon noen uker før operasjon er å foretrekke framfor blodtransfusjoner for å korrigere anemien (27).

Mange pasienter får biologisk behandling når de søkes til operasjon. Det finnes ingen randomiserte studier som viser at de biologiske legemidlene som vi i dag benytter i behandlingen av Crohns sykdom medfører noen økt risiko i forbindelse med tarmkirurgi. Den generelle oppfatningen er at biologisk behandling i forkant av en operasjon er trygt (14). Likevel er det tilrådelig at operasjonen legges til et tidspunkt der medikamentspeilet er lavt, dvs. mot slutten av et behandlingsintervall hos de pasientene som får legemiddelet som en infusjon. I tillegg bør pasientene vente 2-4 uker etter operasjonen før de gjenopptar den biologiske behandlingen hvis det er indisert å fortsette den. Ofte vil det være individuelle forhold som gjør seg gjeldende og det er derfor viktig at plan for postoperativ oppfølging blir dokumentert på tverrfaglig IBD-møte preoperativt.

NGF-nytt 4 • 2021

Det er noen studier som tyder på at postoperativ behandling med metronidazol kan redusere forekomst av endoskopisk residiv (2830). Behandling med metronidazoltabletter 400 mg x 2 tolereres vanligvis bra og er i enkelte avdelinger anbefalt i tre måneder postoperativt. Crohn-pasienter har økt fare for tromboseutvikling sammenlignet med cancerpasienter. Postoperativ trombose­ profylakse (Fragmin 5000 IE x1 postoperativt) så lenge pasienten er immobilisert anbefales for alle pasienter. Noen anbefaler forlenget tromboseprofylakse i 4 uker postoperativt til alle Crohnpasienter (31), men kost-nytte effekten av denne praksisen er uklar (32, 33). Det blir praktisert ulikt ved forskjellige avdelinger.

Crohn-pasienter som er operert med tarmreseksjon skal kontrolleres med endoskopi helst seks måneder postoperativt.

Unntaket er pasienter med lav fekal kalprotektin verdi (< 100 mg/ kg) (34). Ved endoskopien gjøres en bestemmelse av Rutgeerts skår som beskriver alvorlighetsgraden av endoskopisk residiv (Figur 4).

Det er en klar sammenheng mellom Rutgeerts skår og risikoen for klinisk tilbakefall (11). Endoskopifunnet gir derfor klare føringer for å starte opp eller ev. endre den pågående medikamentelle behandling.

19

TEMA

Resyme

behandling, og videre kontrollopplegg bør avklares for alle Crohnpasienter på multidisiplinært IBD-møte. Dette er vesentlig for å redusere komplikasjonsfare. Ved valg av teknikk er det foreløpig lite gode data. Det viktigste er at den som utfører prosedyren er godt fortrolig med teknikken som anvendes.

Referanser: 1. Crohn BB, Ginzburg L, Oppenheimer GD. Regional ileitis: a patho­ logic and clinical entity. Journal of the American medical association.

1932;99(16):1323-9.

2. Bornstein JE, Steinhagen RM. The Story Behind Crohn and Ginzburg and Oppenheimer(CGO) Collaboration 2015 [Available from: www.health.am/digestive/more/crohn-and-ginzburg-andoppenheimercgo-­collaboration/.

3. Ginzburg L. Regional enteritis: Historical perspective. Gastroenterology.

1986;90(5):1310-1.

4. Mulder DJ, Noble AJ, Justinich CJ, Duffin JM. A tale of two diseases: The history of inflammatory bowel disease. Journal of Crohn’s and Colitis.

2014;8(5):341-8.

5. Van Hootegem P, Travis S. Is Crohn’s Disease a Rightly Used Eponym?

Journal of Crohn’s and Colitis. 2019;14(6):867-71.

6. Lirhus SS, Høivik ML, Moum B, Anisdahl K, Melberg HO. Incidence and Prevalence of Inflammatory Bowel Disease in Norway and the Impact of Different Case Definitions: A Nationwide Registry Study. Clin Epidemiol.

2021;13:287-94.

7. de Groof EJ, Rossen NG, van Rhijn BD, Karregat EP, Boonstra K, Hageman I, et al. Burden of disease and increasing prevalence of inflammatory bowel disease in a population-based cohort in the Netherlands. Eur J Gastroenterol Hepatol. 2016;28(9):1065-72.

8. Satsangi J, Silverberg MS, Vermeire S, Colombel JF. The Montreal ­classification of inflammatory bowel disease: controversies, consensus, and implications. Gut. 2006;55(6):749-53.

9. Lirhus SS, Høivik ML, Moum B, Melberg HO. Regional differences in anti-TNF-α therapy and surgery in the treatment of inflammatory bowel disease patients: a Norwegian nationwide cohort study. Scand J ­Gastroenterol. 2018;53(8):952-7.

10. Bouguen G, Peyrin-Biroulet L. Surgery for adult Crohn’s disease: what is the actual risk? Gut. 2011;60(9):1178-81.

11. Rutgeerts P, Geboes K, Vantrappen G, Beyls J, Kerremans R, Hiele M. Predictability of the postoperative course of Crohn’s disease. Gastro­ enterology. 1990;99(4):956-63.

12. Stevens TW, Haasnoot ML, D’Haens GR, Buskens CJ, de Groof EJ, Eshuis EJ, et al. Laparoscopic ileocaecal resection versus infliximab for terminal ileitis in Crohn’s disease: retrospective long-term follow-up of the LIR!C trial. The lancet Gastroenterology & hepatology. 2020;5(10):900-7.

13. Ponsioen CY, de Groof EJ, Eshuis EJ, Gardenbroek TJ, Bossuyt PMM, Hart A, et al. Laparoscopic ileocaecal resection versus infliximab for terminal ileitis in Crohn’s disease: a randomised controlled, open-label, multi­ centre trial. The lancet Gastroenterology & hepatology. 2017;2(11):785-92.

14. Adamina M, Bonovas S, Raine T, Spinelli A, Warusavitarne J, Armuzzi A, et al. ECCO Guidelines on Therapeutics in Crohn’s Disease: Surgical Treatment. Journal of Crohn’s and Colitis. 2019;14(2):155-68.

15. Broide E, Eindor-Abarbanel A, Naftali T, Shirin H, Shalem T, Richter V, et al. Early Surgery Versus Biologic Therapy in Limited Nonstricturing Ileocecal Crohn’s Disease—A Decision-making Analysis. Inflamm Bowel Dis. 2020;26(11):1648-57.

16. Morar PS, Faiz O, Warusavitarne J, Brown S, Cohen R, Hind D, et al.

Systematic review with meta-analysis: endoscopic balloon dilatation for Crohn’s disease strictures. Aliment Pharmacol Ther. 2015;42(10):1137-48.

17. Coffey JC, O’Leary DP, Kiernan MG, Faul P. The mesentery in Crohn’s disease: friend or foe? Curr Opin Gastroenterol. 2016;32(4):267-73.

18. Li Y, Zhu W, Zuo L, Shen B. The Role of the Mesentery in Crohn’s D ­ isease: The Contributions of Nerves, Vessels, Lymphatics, and Fat to the ­Pathogenesis and Disease Course. Inflamm Bowel Dis. 2016;22(6):1483-95.

19. Coffey CJ, Kiernan MG, Sahebally SM, Jarrar A, Burke JP, Kiely PA, et al.

Inclusion of the Mesentery in Ileocolic Resection for Crohn’s ­Disease is Associated With Reduced Surgical Recurrence. J Crohns Colitis.

2018;12(10):1139-50.

20. de Buck van Overstraeten A, Vermeire S, Vanbeckevoort D, Rimola J, ­Ferrante M, Van Assche G, et al. Modified Side-To-Side Isoperistaltic Strictureplasty over the Ileocaecal Valve: An Alternative to Ileocaecal Resection in Extensive Terminal Ileal Crohn’s Disease. J Crohns Colitis.

2016;10(4):437-42.

21. Kono T, Fichera A, Maeda K, Sakai Y, Ohge H, Krane M, et al. Kono-S Anastomosis for Surgical Prophylaxis of Anastomotic Recurrence in Crohn’s Disease: an International Multicenter Study. J Gastrointest Surg.

2016;20(4):783-90.

22. Hammoudi N, Cazals-Hatem D, Auzolle C, Gardair C, Ngollo M, Bottois H, et al. Association Between Microscopic Lesions at Ileal Resection Margin and Recurrence After Surgery in Patients With Crohn&#x2019;s Disease.

Clinical Gastroenterology and Hepatology. 2020;18(1):141-9.e2.

23. The relationship between method of anastomosis and anastomotic ­failure after right hemicolectomy and ileo-caecal resection: an ­international snapshot audit. Colorectal Dis. 2017.

24. Nordholm-Carstensen A, Schnack Rasmussen M, Krarup PM. Increased Leak Rates Following Stapled Versus Handsewn Ileocolic Anastomosis in Patients with Right-Sided Colon Cancer: A Nationwide Cohort Study. Dis Colon Rectum. 2019;62(5):542-8.

25. Luglio G, Rispo A, Imperatore N, Giglio MC, Amendola A, Tropeano FP, et al. Surgical Prevention of Anastomotic Recurrence by Excluding ­Mesentery in Crohn’s Disease: The SuPREMe-CD Study - A Randomized Clinical Trial. Ann Surg. 2020;272(2):210-7.

26. Adamina M, Gerasimidis K, Sigall-Boneh R, Zmora O, de Buck van ­Overstraeten A, Campmans-Kuijpers M, et al. Perioperative Dietary ­Therapy in Inflammatory Bowel Disease. J Crohns Colitis. 2020;14(4):­431-44.

27. Patel KV, Darakhshan AA, Griffin N, Williams AB, Sanderson JD, Irving PM. Patient optimization for surgery relating to Crohn’s disease. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2016;13(12):707-19.

28. Glick LR, Sossenheimer PH, Ollech JE, Cohen RD, Hyman NH, Hurst RD, et al. Low-Dose Metronidazole is Associated With a Decreased Rate of Endoscopic Recurrence of Crohn’s Disease After Ileal Resection: A ­Retrospective Cohort Study. J Crohns Colitis. 2019;13(9):1158-62.

29. Mañosa M, Cabré E, Bernal I, Esteve M, Garcia-Planella E, Ricart E, et al. Addition of metronidazole to azathioprine for the prevention of postoperative recurrence of Crohn’s disease: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Inflamm Bowel Dis. 2013;19(9):1889-95.

30. Rutgeerts P, Hiele M, Geboes K, Peeters M, Penninckx F, Aerts R, et al.

Controlled trial of metronidazole treatment for prevention of Crohn’s recurrence after ileal resection. Gastroenterology. 1995;108(6):1617-21.

31. Nguyen GC, Sam J. Rising prevalence of venous thromboembolism and its impact on mortality among hospitalized inflammatory bowel disease patients. Am J Gastroenterol. 2008;103(9):2272-80.

32. Chandra R, Melino G, Thomas M, Lawrence MJ, Hunter RA, Moore J. Is extended thromboprophylaxis necessary in elective colorectal cancer surgery? ANZ J Surg. 2013;83(12):968-72.

33. Varpe P, Huhtinen H, Rantala A, Grönroos J. Thromboprophylaxis following surgery for colorectal cancer - is it worthwhile after hospital discharge? Scand J Surg. 2009;98(1):58-61.

34. Wright EK, Kamm MA, De Cruz P, Hamilton AL, Ritchie KJ, Krejany EO, et al.

Measurement of fecal calprotectin improves monitoring and ­detection of recurrence of Crohn’s disease after surgery. Gastroenterology.

2015;148(5):938-47.e1.

Ileocøkal reseksjon er et godt alternativ til behandling med anti-TNF av pasienter med isolert Crohns sykdom i terminale ileum. Pasientene bør informeres av både gastroenterolog og gastrokirurg om mulig, i en interdisiplinær setting med begge tilstede. Behov for prehabilitering før kirurgi, pre- og postoperativ

NGF-nytt 4 • 2021

TEMA

20

Gastrointestinal ultrasonografi

–et verktøy til å følge pasienter med Crohns sykdom Kim Nylund, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen Fredrik Sævik, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen

Gastrointestinal ultrasonografi (GIUS) for diagnostikk av inflammatoriske tarmsykdommer har i enkelte fagmiljøer blitt praktisert i mer enn 25 år. I de siste 10 årene har det imidlertid vært en økende interesse for bruken av GIUS utover land som Tyskland, Spania og Italia hvor ultralyddiagnostikk tradisjonelt har vært mye brukt av gastroenterologer.

I 2017 publiserte i vi en artikkel i NGF-nytt om transabdominal ultralyddiagnostikk ved inflammatoriske tarmsykdommer (IBD)[1]. Hoveddelen av denne artikkelen omhandlet undersøkelsesteknikk, normalfunn og typiske funn ved IBD. Vi anbefaler denne artikkelen sammen med to oversiktsartikler fra den europeiske ultralydforeningen (EFSUMB) som en introduksjon til temaet [2,3].

I denne artikkelen ønsker vi å fokusere på relativt nye publikasjoner vedrørende sykdomsaktivitet ved Crohns sykdom i vår pasient­ populasjon og hvordan dette korrelerer med endoskopiske funn.

Variabler

Remisjon versus sykdomsaktivitet

I 2020 publiserte Sævik et al. en artikkel hvor man undersøkte om GIUS kan brukes til å påvise om pasienten er i endoskopisk remisjon eller ikke. Studien ble forbeholdt Crohn-pasienter som ikke hadde sykdomsaffeksjon proksimalt for terminale ileum.

Alle pasienter som var satt opp til ileokoloskopi ved medisinsk undersøkelse på Haukeland universitetssjukehus (HUS) ble spurt om å delta. Bare gravide og pasienter som hadde blitt kolektomert ble ekskludert. Med et slik design ønsket vi å unngå et selektert materiale og resultater som vil være vanskelig å overføre til klinisk hverdag. I utgangspunktet ønsket vi også pasienter med proksimal

n

Sensitivitet

Spesifisitet

Nøyaktighet

Tarmveggstykkelse ≥3mm

145

92,2 (94/102)

86.0 (37/43)

90,3 (131/145)

Tarmveggstykkelse ≥4 mm

145

80,4 (82/102)

90,7 (39/43)

83,5 (121/145)

Fargedoppler

145

66,7 (68/102)

97,7 (42/43)

75,8 (110/145)

HBI

145

34,3 (35/102)

88,4 (38/43)

50,5 (73/145)

CRP mg/L

139

35,7 (35/98)

82,9 (34/41)

49,6 (69/139)

Kalprotektin mg/kg

96

55,9 (38/68)

82,1 (23/28)

63,5 (61/95)

42

85,7 (12/14)

82,1 (23/28)

83,3 (35/42)

145

94.1 (96/102)

76,1 (33/43)

88,9 (129/145)

Kalprotektin kolon

a

TVT eller kalprotektin

NGF-nytt 4 • 2021

b

Tabell 1: Den diagnostiske ­nøyaktigheten til ultralyd, kliniske og biokjemiske tester til å skille mellom pasienter i endoskopisk remisjon og aktivitet.

Bare pasienter med affeksjon av kolon b Tarmveggstykkelse (TVT) ≥3 mm eller kalprotektin >50mg/kg a

21

TEMA

Figur 1: I det øvre bildet sees terminale ileum i lengdesnitt med farge­doppler. Fargedoppler ble skåret ved å telle antall kar per cm2. I det nederste venstre bildet er terminale ileum avbildet i lengderetning og viser en innsnevring (gule kalipere) som er det typiske utseende av en stenose på GIUS. I det nederste høyre bildet sees en fortykket ­sigmoideum i tverrsnitt. Den gule pilen peker på fettvevsproliferasjon mens den røde pilen peker mot et brudd i vegg­ lagene.

sykdom, men det viste seg vanskelig å inkludere MR tynntarm i protokollen pga pris og tilgjengelighet. Det ble også valgt en streng definisjon av endoskopisk remisjon med «Simple Endoscopic Score of Crohn’s disease» (SES-CD)=0 [4]. Ultralydremisjon ble definert som tarmveggstykkelse <3 mm. I tillegg ble det inkludert andre parametere som vi bruker for å skille aktiv sykdom fra remisjon slik som Harvey Bradshaw Index (HBI), CRP og kalprotektin.

Til sammen ble det inkludert 145 personer hvorav 102 pasienter hadde aktiv sykdom og 43 pasienter var i remisjon. Ultralyd hadde en sensitivitet på 92,2% og en spesifisitet på 86% for å påvise endoskopisk aktivitet. Resultatene for de andre parameterne er vist i Tabell 1.

Ut fra funnene i denne studien er tarmveggstykkelse ≥3 mm den beste parameteren til å skille mellom pasienter i remisjon og pasienter med endoskopisk aktivitet. Det var for øvrig interessant at hos 5 av 8 med falske negative ultralydundersøkelser var det svært beskjedne endoskopiske funn med enkelte after uten ødem i veggen. I tilfeller hvor tarmlumen er tom risikerer man å overestimere veggtykkelsen i kolon hvis ikke foldene i tarmen lar seg flate ut med press fra ultralydproben. I denne studien hadde imidlertid pasienter med fortykket kolonvegg og normal endoskopi også normal kalprotektin (2 stykker). De fire med falsk positive GIUS-funn i terminale ileum hadde bare lett øket veggtykkelse.

Aktivitetsscore ved Crohns sykdom

Hvis man ønsker å vurdere behandlingseffekt ved Crohns sykdom, er det imidlertid lite hensiktsmessig å begrense vurderingen til å skille mellom remisjon og sykdomsaktivitet. Det er typisk gjerne

bare en 1/3 av pasientene som oppnår fullstendig remisjon med en bestemt behandling, mens det er betydelig flere som får respons.

For å kunne måle respons vil en aktivitetsscore som representerer endringer i inflammatorisk aktivitet være mer nyttig.

SES-CD ble publisert i 2004 av Daperno et al. Scoren ble utviklet i en populasjon og deretter validert i en ny populasjon. Denne ble sammenliknet med den mer kompliserte «Crohn’s Disease Endoscopic Index of Severity» [5], og har siden tatt over som den mest anvendte endoskopiske scoren for Crohns sykdom.

Det har tidligere blitt gjort flere forsøk på å konstruere en GIUS score for Crohns sykdom, men i alle tilfeller bortsett fra i studien av Novak et al. fra 2017 [6] har man begrenset seg til å utvikle en score uten å validere den [7].

Vi ønsket å utvikle og validere en GIUS score etter samme metode som Daperno et al. brukte ved konstruksjon av SESCD. Vi valgte igjen å begrense oss til pasienter med ileokolisk sykdomslokalisasjon, men utover dette rekruttere så bredt som mulig. Det betød at pasienter med isolert rektal sykdom og tidligere ileocøkal reseksjon eller partiell kolonreseksjon ble inkludert, men ikke gravide eller pasienter som hadde gjennom­ gått en full kolektomi [8].

Vi valgte å dele inn tarmen på samme måte som ved SES-CD: terminale ileum, kolon ascendens, kolon transversum, venstre kolon og rektum. I utviklingskohorten inkluderte vi 40 pasienter som var henvist til ileokoloskopi ved HUS. Ved ultralydundersøkelsen registrerte vi ultralydparametere som man i tidligere studier NGF-nytt 4 • 2021

TEMA

22

Utviklingskohort

Valideringskohort

wκ, 95% KI

wκ, 95% KI

Aktivitetsscore

0,82, (0,73, 0,91)

0,84, (0,69, 0,99)

Veggtykkelse

0,81, (0,69, 0,93)

0,84, (0,70, 0,98)

Fargedoppler

0,93, (0,83, 1,00)

0,86, (0,66, 1,00)

Vegglag

0,46, (0,24, 0,68)

-

Fettvevsproliferasjon

0,51, (0,22, 0,81)

-

Ultralydparameter

hadde assosiert med inflammatorisk aktivitet. Disse parameterne ble registrert per segment og bestod av følgende mål: lengden på den affiserte delen, største tarmveggstykkelse, score med fargedoppler, endringer i tarmens vegglag og tilstedeværelse av fettvevsproliferasjon, stenoser og/eller fistler (Se Figur 1).

I utviklingskohorten var det ingen med fistler, og denne parameteren ble følgelig ikke med videre i analysen. Videre viste det seg at tarmveggstykkelse og lengde av affeksjon hadde såpass høy grad av samvariasjon at vi valgte å ekskludere lengden av affeksjon som er vanskeligere å måle enn tarmveggstykkelse.

Stenoser bidro minimalt til modellen, og ble følgelig ekskludert.

For de resterende parameterne fant vi at tarmveggstykkelse, fargedoppler, fettvevsproliferasjon og endringer i vegglag bidro signifikant til modellen. Fettvevsproliferasjon og endringer i vegglag var imidlertid av mindre betydning. I tillegg var det betydelig dårligere samsvar mellom ulike undersøkere for disse variablene (Se Tabell 2) ved vurdering av videoopptak. Til slutt endte vi derfor opp med en score basert på tarmveggstykkelse og grad av doppleroppladning (Tabell 3). «Simple ultrasound score

Ultralydparametere

Terminale ileum

Kolon ascendens

Tabell 2: Samsvar mellom undersøkerne for aktivitetsscoren, samt enkelt­parameterne som inngår i scoren i henholdsvis utviklings- og valideringskohorten.

Interobserverunder­søkelsen ble gjort ved hjelp av vektet kappa (wκ).

of Crohn’s disease» (SUS-CD) korrelerte med SES-CD med rho på 0,83.

I valideringskohorten inkluderte vi 124 pasienter med Crohns sykdom og 10 av disse var fra Ålesund sykehus. 23 stykker ble også undersøkt med ultralyd av to ulike ultralydoperatører. Det var svært godt samsvar mellom observatørene (tabell 2) (intraclass correlation=0,9 (ikke vist i tabell 2)) og igjen fant vi en god korrelasjon mellom SUS-CD og SES-CD (rho=0,78). Det gjenstår imidlertid å teste denne scoren for respons i en longitudinell studie.

Det foreligger foreløpig ikke studier hvor man har sett på scoreresponser, men det er noen studier hvor man har sett på respons på de enkelte ultralydparameterne. Nylig ble det utgitt en systematisk oversiktsartikkel [9] hvor man gjennomgikk det som forelå av litteratur på emnet og behandlet spørsmålene i et ekspertpanel. Der kom man frem til at en reduksjon i veggtykkelse >25% (eller > 2mm) eller > 1mm og reduksjon med 1 poeng av fargedopplerscore, kan regnes som respons. Det gjenstår imidlertid å se om dette vil reproduseres i fremtidige studier.

Kolon transversum

Venstre kolon

Rektum

Totalt

Veggtykkelse (0-3)1 Fargedopplerscore (0-2)2 1 2

Score veggtykkelse: 0: <3 mm, 1: 3,0-4,9 mm (4,0-4,9 rektum), 2: 5,0-7,9 mm, 3: ≥ 8.0 mm Score fargedoppler: 0: 0-1 kar/cm2, 1: 2-5 kar/cm2, 2: ≥ 5 kar/cm2 Referanser: 1. Nylund K. Transabdominal ultralyddiagnostikk av inflammatoriske ­tarmsykdommer. NGF-nytt 2017, DOI: 10-13 2. Maconi G, Nylund K, Ripolles T et al. EFSUMB Recommendations and ­Clinical Guidelines for Intestinal Ultrasound (GIUS) in Inflammatory ­Bowel Diseases. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980) 2018; 39: 304-317 3. Nylund K, Maconi G, Hollerweger A et al. EFSUMB Recommendations and Guidelines for Gastrointestinal Ultrasound. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980) 2017; 38: 273-284 4. Saevik F, Gilja OH, Nylund K. Gastrointestinal Ultrasound Can ­Predict ­Endoscopic Activity in Crohn’s Disease. Ultraschall in der Medizin (­Stuttgart, Germany : 1980) 2020, DOI: 10.1055/a-1149-9092: 5. Daperno M, D’Haens G, Van Assche G et al. Development and validation of a new, simplified endoscopic activity score for Crohn’s disease: the

NGF-nytt 4 • 2021

Skår

Tabell 3: Skårings­ skjema for ­utfylling av SUS-CD.

­SES-CD. Gastrointest Endosc 2004; 60: 505-512 6. Novak KL, Kaplan GG, Panaccione R et al. A Simple Ultrasound Score for the Accurate Detection of Inflammatory Activity in Crohn’s Disease.

Inflamm Bowel Dis 2017; 23: 2001-2010 7. Bots S, Nylund K, Lowenberg M et al. Ultrasound for Assessing Disease Activity in IBD Patients: A Systematic Review of Activity Scores. Journal of Crohn’s & colitis 2018; 12: 920-929 8. Saevik F, Eriksen R, Eide GE et al. Development and Validation of a Simple Ultrasound Activity Score for Crohn’s Disease. Journal of Crohn’s & colitis 2021; 15: 115-124 9. Ilvemark J, Hansen T, Goodsall TM et al. Defining transabdominal ­Intestinal Ultrasound treatment response and remission in Inflammatory Bowel Disease: Systematic review and expert consensus statement.

Journal of Crohn’s & colitis 2021, DOI: 10.1093/ecco-jcc/jjab173:

5 ARS OPPRETTHOLDELSE AV KLINISK REMISJON OG STABIL SIKKERHETSPROFIL* (1,2) * I IM-UNITI kunne pasienter som fullførte studiens 44 uker fortsette med behandling i en studieforlengelse. Hos de 718 pasientene som ble inkludert og behandlet i studieforlengelsen ble klinisk remisjon og respons generelt opprettholdt til uke 252 både hos pasienter som ikke hadde hatt effekt av TNF-behandling og de som ikke hadde hatt effekt av konvensjonell behandling.

Induksjonsstudiene UNITI-1 og UNITI-2 inkluderte 1409 pasienter.

Ingen nye sikkerhetsfunn ble påvist i denne studieforlengelsen ved opptil 5 års behandling hos pasienter med Crohns sykdom.

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON (2) Kontraindikasjoner: Aktiv og klinisk viktig infeksjon. Forsiktighetsregler: Det bør utvises forsiktighet ved kronisk infeksjon eller stadig tilbakevendende infeksjoner.

Ved alvorlig infeksjon bør ustekinumab ikke tas før infeksjonen er kurert. Ustekinumab må ikke gis ved aktiv tuberkulose. Levende vaksiner bør ikke gis samtidig med STELARA®. Forsiktighet bør utvises ved tidligere malign sykdom, eller ved fortsatt behandling etter utvikling av malignitet. Anafylaksi, øvre- og nedre luftveisinfeksjoner, og angioødem har forekommet. Eksfoliativ dermatitt, allergisk alveolitt og eosinofil pneumoni er rapportert. Kanylehetten på den ferdigfylte sprøyten er laget av et lateksderivat som kan gi allergiske reaksjoner hos individer sensitive for lateks. Pasienter med plakkpsoriasis kan utvikle erytroderm psoriasis, med symptomer som ikke kan skilles klinisk fra eksfoliativ dermatitt, som del av det naturlige sykdomsforløpet.

VANLIGE BIVIRKNINGER: Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Generelle: Erytem på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet, tretthet (fatigue). Hud: Kløe.

Infeksiøse: Nasofaryngitt, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon. Luftveier: Orofarynkssmerter. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet INDIKASJON ULCERØS KOLITT OG CROHNS SYKDOM: STELARA® er godkjent for behandling av voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt/Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons på, har mistet respons på eller ikke har tålt enten konvensjonell terapi eller et biologisk legemiddel, eller har medisinske kontraindikasjoner mot slike behandlinger.

DOSERING: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: 1. dose gis i.v. Infusjonsoppløsningen skal tilberedes med antall hetteglass som spesifisert i tabellen. Innledende i.v. dosering: Kroppsvekt ved doseringstidspunkt ≤55 kg >55-≤85 kg >85 kg 1

Anbefalt dose1 260 mg 390 mg 520 mg

Antall hetteglass à 130 mg 2 3 4

Ca. 6 mg/kg

1. s.c. dose à 90 mg bør gis i uke 8 etter den i.v. dosen. Etter dette anbefales dosering hver 12. uke. Ved utilstrekkelig respons 8 uker etter 1. s.c. dose, kan ny s.c. dose gis.

Ved tap av respons ved dosering hver 12. uke, kan det være gunstig å øke doseringsfrekvensen til hver 8. uke. Pasienter kan deretter doseres hver 8. uke eller 12. uke basert på klinisk vurdering.

PRIS OG REFUSJON: Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning: 45 mg: 0,5 ml1 (hettegl.) 32 098,30 kr. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte: 45 mg: 1 ml1 (ferdigfylt sprøyte) 32 098,30 kr.90 mg: 1 ml1 (ferdigfylt sprøyte) 32 098,30 kr.

Konsentrat til infusjonsvæske: 130 mg: 26 ml1 (hettegl.) 30 435,10 kr.

Refusjon: 1 H-resept: L04A C05_1 Ustekinumab Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonal faglig retningslinje for bruk av TNF-a hemmere og andre biologiske betennelsesdempende legemidler og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe.

For utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, interaksjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon se felleskatalogen.

Referanser: 1. Sandborn WJ, Rebuck R, Wang Y, et al. Five-Year Efficacy and Safety of Ustekinumab Treatment in Crohn’s Disease: The IM-UNITI Trial, Clin Gastroenterol Hepatol. 2021: S1542-3565(21)00203-2.

2. Stelara SPC mars 2021, kapittel 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.8, 5.1

Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325 Lysaker Tel: +47 24 12 65 00, Faks: +47 24 12 65 10, www.janssen.com/norway Do not copy or distribute. (2021) Janssen-Cilag AS. All rights reserved CP-231705

NYTT FRA FAGMILJØENE

24

Tren endoskopiteamet (TET) – Polyppkurs for leger og sykepleiere Birgitte Seip, Gastromedisinsk avdeling, Sykehuset i Vestfold og Endoskopiskolen, Helse Sør-Øst Therese Rusten, Medisinsk poliklinikk, Vestre Viken Bærum ­Sykehus og Endoskopiskolen, Helse Sør-Øst Stine Langbråten, Endoskopiskolen, Helse Sør-Øst

Den 7-8. september arrangerte Endoskopiskolen for første gang TET polyppkurs, som er et teamkurs for leger og sykepleiere med erfaring i polyppektomi. Kurset ble avholdt på SimOslo på Ullevål sykehus.

Deltagerne kom i denne runden fra østlandsområdet, men kurset er selvsagt tilgjengelig for alle i landet, på lik linje med de andre kursene i Endoskopiskolen. Det var på forhånd uttrykt ønske om at lege og sykepleier fra samme gastrolab kom sammen, for størst mulig utbytte. Endoskopiskolen har her skrevet et sammendrag med inntrykk fra første kurs, med oppfordring til å melde seg på.

Parameter

Beskrivelse

Morfologi

Stilket Bredbaset Flat

Størrelse

Side Tilgang (access)

< 1cm 1-1,9 cm 2-2,9 cm 3-3,9 cm > 4 cm

Venstre Høyre

Enkel Vanskelig

Poeng 1 3 5 7 9

1 2 3

1 2

1 3

Tabell 1: Poenggiving i SMSA klassifikasjons-systemet

SMSA klasse 1 2 3 4 Tabell 2: SMSA klasser og poenggrenser

NGF-nytt 4 • 2021

Poeng 4-5 6-8

9-12 >12

Hvorfor dette kurset?

Polypper finnes hos 40 til 60 % av pasienter i tarmscreeningen.

Polyppene skal fjernes og de skal fjernes trygt av endoskopiteamet, som består av leger og sykepleiere. TET-kursene handler om samarbeid og team-trening. Polyppkurset har som mål at leger og sykepleiere skal ha en felles forståelse av polyppers morfologi, hvorfor de skal fjernes og ikke minst risiko ved polyppektomi og viktigheten av tydelig kommunikasjon.

Legene og sykepleierne kom stort sett i par fra både store og små sykehus, på vei til premieren på teamtreningskurs om polypper (TET polyppkurs). Endoskopiskolens kursledere var like spente som deltagerne på om konseptet ville fungere. Kursutvikling på Skype, Zoom og e-post var nytt for alle, så et fysisk møte dagen i forkant for kurslederne kom godt med. Det var lagt mye jobb i å skape et interaktivt kurs som ville engasjere både leger og sykepleiere, og svare til forventningene.

Fjerne selv eller sende videre?

Første dag var viet til temaene koloskopikvalitet, polyppmorfologi, polyppektomi, samt komplikasjoner. Det ble gode diskusjoner rundt dette, og vi brukte tid på SMSA-klassifikasjon og verdien av denne. SMSA står for størrelse, morfologi, sted og tilgang (tabell 1 og 2). Dette verktøyet kan gjøre det lettere å vurdere om det er en polypp man kan fjerne selv, om man skal sette opp til ny

25

al inn noen

t som det sk

u us kan det se I følge man

NYTT FRA FAGMILJØENE

ta

e i mappa

et ligger ikk

der, men d beller og bil

Kursdeltakere tilstede på TET polyppkuret i september, fra venstre bakre rekke: Rune Isene, Kine Arvesen, Badboni El-Safadi, Taran ­Søberg, Ann Kristin Aarum, Jan-Arne Skjold, Linn Bernklev, Tove Spauke, Kine Arvesen, Lone Olerud, Lene Larsen. Kurslederne står på fremre rekke, fra venstre: Tanja Owen (Sykehuset Østfold, Kalnes, overlege), Knut Hofseth (Rikshospitalet, OUS, sykepleier), Ole ­Darre-Ness (Vestre Viken/ Rikshospitalet, OUS, overlege), Therese Penne Rusten (Vestre Viken, Bærum, sykepleier).

time for bedre tid, eller om man bør sende den fra seg til en annen endoskopør eller annet senter. Alle sykehus bør ha en plan for dette, og det bør være klart for enhver endoskopør hvilke polypper man selv skal håndtere, og hva en bør sende fra seg. Dette er også forankret i kvalitetsmanualen til tarmscreeningen. Dersom det er nødvendig å henvise pasienten til en annen kollega eller et annet senter, er det viktig å ha med en god beskrivelse av polyppen.

Dette inkluderer Paris-klassifikasjon, NICE-klassifikasjon, og SMSA (ikke poengsummen, men hva som gjør at du sender den videre). Dersom man har mulighet til å videresende bilder, er dette optimalt.

«Kultur spiser strategi til frokost»– derfor spiser vi middag sammen

Første kveld samlet kursdeltagere og ledere seg på middag.

Det norske gastromiljøet har en kultur for å dele erfaringer, utfordringer og for å kunne kontakte en venn i et annet foretak ved behov for hjelp og råd. I Endoskopiskolen er middagen en viktig del av strategien, her forankres en kultur for samarbeid og trygger gruppen før simulering og ferdighetstreningene på andre kursdag.

«Tæppe kan du gjøre i butikken, ikke i ­klinikken» Dag to var viet bruk av diatermi, samt praktiske øvelser.

Endoskopiskolen hadde fått låne forskjellige diatermiapparater av leverandørene, og hadde på forhånd spurt kursdeltagerne hvilket apparat de bruker på sitt sykehus. Alle moderne diatermiapparater kombinerer skjærestrøm og koagulasjon, og alle kursdeltagerne fikk prøve seg på forskjellige innstillinger med gode diskusjoner om hvorfor og når man skal endre på innstillingene. Bilder og eksempler på polypper som skulle fjernes var utgangspunktet for å stille inn på diatermiapparatene. De fleste vet at man ikke lenger skal ta pauser på pedalen når man bruker diatermi. Knut Hofseth, en av kursledere, hadde en god huskeregel her: «tæppe kan du gjøre i butikken, ikke i klinikken,» og forankret dermed dette hos alle og enhver. Erfaringsrike kursdeltagere og små grupper ga gode diskusjoner, og de kunnskapsrike kurslederne supplerte med teorien bak.

Inn og ut, frem og tilbake, åpne og lukke?

Til de praktiske øvelsene ble man delt opp i mindre grupper, og det fungerte veldig fint. Øvelsene dekket både praktiske ferdigheter, tydelig kommunikasjon og også etiske dilemmaer, NGF-nytt 4 • 2021

NYTT FRA FAGMILJØENE

26

Trygg endoskopi

Kurslederne gledet seg over å se flere ‘a-ha-øyeblikk’ blant kursdeltagerne. De så viktigheten av hverandres roller og av å være flere. Målet med kurset er å gjøre screeningskopiene bedre og tryggere for pasienten, og hva kan vel være bedre enn å ha fire trente øyne på skjermen istedenfor to? Det er således meget verdifullt at sykepleier er med, og at den rollen sykepleier kan ha på endoskopistuen synliggjøres og løftes frem.

og legen og sykepleieren fikk også mulighet til å bytte rolle, som både var gøy og lærerikt. Språkbruk under endoskopiene er viktig, og hva betyr det egentlig at slyngen skal ut? Skal den ut gjennom arbeidskanal for å fange en polypp, eller ut av skopet fordi man er ferdig med prosedyren? Åpne og lukke slynge vil være mer entydig, og redusere forvirring over hva legen mener. Polyppektomier er komplekse prosedyrer og kan ha høy risiko. Sjekklisten for endoskopi og et entydig vokabular er viktige hjelpemidler for å heve pasientsikkerheten.

C

Det er kompetente kursledere, men også masse kompetanse i kursdeltagergruppen. Små grupper ga rom for diskusjoner og kunnskapsutveksling til stor glede for kurslederne, som kan bygge ut sin kompetanse og lage enda bedre kurs i fremtiden. Kursene denne høsten ble fort fulltegnet, men det arrangeres flere i 2022, og målet er at alle norske sykehus som gjør koloskopier skal ha deltatt, så her er det bare å svinge seg rundt og melde seg på.

Nyttige lenker

• Endoskopiskolen.no • Kapittel-9.-krav-til-skopienheten-skopor-og-patolog.pdf (kreftregisteret.no)

Entocort «Tillotts Pharma» Kortikosteroid.

T DEPOTKAPSLER 3 mg: Hver depotkapsel inneh.: Budesonid 3 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Crohns sykdom: Voksne: Crohns sykdom lokalisert i ileum og/eller colon ascendens. Barn ≥8 år med vekt >25 kg: Korttidsbehandling av mild til moderat aktiv Crohns sykdom lokalisert til ileum og/eller colon ascendens når induksjon av remisjon ikke har lyktes med enteral ernæring. Mikroskopisk kolitt: Voksne: Induksjon av remisjon hos pasienter med mikroskopisk kolitt. Vedlikeholdsbehandling av alvorlig, tilbakevendende mikroskopisk kolitt. Dosering: Crohns sykdom, voksne: Anbefalt dosering for å oppnå remisjon er 9 mg daglig, gitt som en enkelt dose i inntil 8 uker. Vedlikeholdelse av remisjon: Initialt 1 enkelt dose på 6 mg. Dosen bør holdes på et lavest mulig nivå som er nødvendig for å opprettholde kontroll av symptomer. Ved langvarig behandling kan dosejustering være nødvendig pga. sykdomsaktiviteten. For å erstatte prednisolon hos steroidavhengige anbefales en daglig dose på 6 mg. Ved oppstart av budesonidbehandling skal prednisolondosen trappes ned. Crohns sykdom, barn ≥8 år med vekt >25 kg: En pediater med kompetanse og erfaring i å behandle barn med Crohns sykdom bør være ansvarlig for behandlingen. Anbefalt dose ved mild til moderat aktiv Crohns sykdom: 9 mg daglig, gitt som en enkelt dose i inntil 8 uker. Full effekt oppnås vanligvis i løpet av 2-4 uker. Så snart symptomkontroll er oppnådd, bør doseringen trappes gradvis ned til laveste effektive dose.

Budesonid kan maskere tegn på mukosal inflammasjon og nedtrapping til laveste effektive dose må derfor ikke bare relateres til åpenbare kliniske symptomer, men også til de mest sensitive markørene på inflammasjon (fekalt kalprotektin eller mukosal biopsi). Ingen erfaring fra behandling >12 uker. Mikroskopisk kolitt, voksne: Aktiv fase: Anbefalt dose er 9 mg daglig, gitt som en enkelt dose i inntil 8 uker. Vedlikeholdelse av remisjon: Vedlikeholdsbehandling anbefales kun hvis symptomatisk behandling har utilstrekkelig effekt. Anbefalt maks. dose er 6 mg 1 gang daglig. Laveste effektive dose skal etterstrebes. Effekten av behandlingen skal regelmessig vurderes for å avgjøre om behandling er nødvendig. Seponering: Crohns sykdom (vedlikeholdelse av remisjon): Behandlingen bør trappes gradvis ned før seponering, f.eks. nedtrapping med 3 mg hver 2. uke. Mikroskopisk kolitt (aktiv fase): Nedtrapping i de siste 2 ukene anbefales. Administrering: Dosen skal tas om morgenen før frokost. Regelmessig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice under behandling bør unngås. Svelges hele sammen med vann. Kan åpnes, men innholdet skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.Forsiktighetsregler: Bivirkninger som er typiske for systemiske kortikosteroider kan oppstå, f.eks. glaukom. Forsiktighet utvises ved infeksjoner (systemisk eller lokal bakteriell infeksjon, sopp- eller virusinfeksjon), hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom eller katarakt, familiær diabetes eller familiært glaukom, eller ved andre tilstander der glukokortikoider kan forårsake bivirkninger. Uvelhet på en uspesifikk måte kan oppstå ved seponering, f.eks. smerter i muskler og ledd. En generell utilstrekkelig kortikosteroid effekt bør mistenkes ved symptomer som tretthet, hodeverk, kvalme og oppkast. Overgang fra kortikosteroider med sterk systemisk effekt til budesonid vil noen ganger få frem latente allergier tidligere kontrollert av legemidlet, f.eks. rhinitt og eksem. Binyrebarksuppresjon kan også oppstå ved en slik overgang. Ved nedsatt leverfunksjon påvirkes budesonids farmakokinetikk, med nedsatt eliminasjonshastighet og økt oral systemisk tilgjengelighet som resultat. Vær oppmerksom på mulige systemiske bivirkninger. Samtidig bruk av CYP3A-hemmere, inkl. ketokonazol eller preparater som inneholder kobicistat, bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko for systemiske bivirkninger av kortikosteroider. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Dersom pasienten utsettes for stress-situasjoner, f.eks. kirurgi, anbefales å gi et systemisk glukokortikoid som tilleggsbehandling. Ved kronisk behandling i usedvanlige høye doser kan systemiske kortikosteroideffekter som hyperkortisisme og binyresuppresjon oppstå. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser kan oppstå ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Hvis en pasient får symptomer som tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker. Dette kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR), som er rapportert etter bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Barn og ungdom: Må følges nøye mtp. mulige steroidbivirkninger som f.eks. adrenal suppresjon og vekstretardasjon. Det er anbefalt at høyden på barn som får forlenget behandling med kortikosteroider blir kontrollert regelmessig.

Ved vekstreduksjon bør behandlingen revurderes. Nytte av behandling og risiko for vekstsuppresjon må nøye vurderes. Langtidsstudier er ikke gjennomført hos barn. ACTH-stimuleringstest: Fordi binyrebarkfunksjonen kan undertrykkes, kan en ACTH-stimuleringstest for diagnostisering av hy-

ATC-nr.: A07E A06 pofyseinsuffisiens vise falske resultater (for lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder sukrose, pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke bruke dette legemidlet. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ketokonazol og grapefruktjuice kan gi en flerfoldig økning av systemisk tilgjengelighet av budesonid. Samtidig bruk av ketokonazol eller andre potente CYP3A4-hemmere bør unngås. Dersom dette ikke er mulig bør intervallet mellom administreringene være så langt som mulig, og en reduksjon av budesoniddosen kan også vurderes. Samtidig behandling med CYP3A4-induktorer kan redusere budesonideksponering, noe som kan gjøre en doseøkning nødvendig. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Klinisk erfaring fra gravide er begrenset. Bruk under graviditet forutsetter at nytten for pasienten veies mot mulige skadevirkninger på fosteret. Amming: Går over i morsmelk. Basert på data fra inhalert budesonid, og at budesonid viser lineær farmakokinetikk innenfor terapeutisk doseintervall etter inhalert, oral og rektal administrering, er eksponering hos barn som ammes antatt å være lav ved terapeutiske doser. Dette indikerer at budesonid kan brukes under amming. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Cushinglignende symptombilde, hemming av egenutsondring av ACTH og kortisol. Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte: Palpitasjoner. Hud: Eksem, kløe, urticaria, utslett. Immunsystemet: Immunsuppresjon. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelse. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Psykiske: Atferdsendringer som nervøsitet, insomni, humørsvingninger og depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Psykomotorisk hyperaktivitet, tremor. Psykiske: Angst. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Ekkymose. Psykiske: Aggresjon. Øye: Glaukom, katarakt inkl. subkapsulær katarakt, tåkesyn. Svært sjeldne (<1/10 000): Endokrine: Veksthemming. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ved kronisk bruk av store doser: Hyperkortisisme, nedsatt binyrefunksjon. Behandling: Gradvis seponering. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B på www.felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Uttalt lokal antiinflammatorisk effekt i ileum og colon ascendens. Absorpsjon: Raskt og tilsynelatende fullstendig. Tmax etter 3-5 timer. Biotilgjengelighet ca. 20% etter en enkeltdose hos pasienter med aktiv sykdom. Etter 8 ukers gjentatt dosering er biotilgjengeligheten tilnærmet som hos friske individer ca. 10%. Budesonid 9 mg i 7 dager ga høyere AUC (17%) og Cmax (50%) hos barn (9-14 år) sammenlignet med voksne. Proteinbinding: Ca. 85-90%. Metabolisme: >90% av absorbert dose metaboliseres i leveren (first pass). Hovedmetabolittenes glukokortikoide effekt er <1% av effekten av budesonid.

Oppbevaring og holdbarhet: Skal oppbevares i boksen, ved høyst 25°C. Korken må skrus godt fast etter bruk. Pakninger og priser: 100 stk.1 (boks) kr 979,70. Refusjon: 1 A07E A06_22 Budesonid - Depotkapsel Refusjonsberettiget bruk: Crohns sykdom lokalisert til ileum og/eller colon ascendens. Barn fra 8 år med kroppsvekt over 25 kg: korttidsbehandling av mild til moderat aktiv Crohns sykdom lokalisert i ileum og/eller colon ascendens når induksjon av remisjon ikke har lyktes med enteral næring.

Refusjonskode: ICPC

Vilkår nr

D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt

Vilkår: Ingen spesifisert.

Sist endret: 19.08.2020 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 06.07.2020

ICD K50

Vilkår nr Crohns sykdom

-

be

ha Ent nd oc li or og ng t er ko av go la bå dk ge de je nø ly nt s k m fo ol foc r itt 1 y ttæ

r

Pasienter med kronisk diaré - tenk mikroskopisk kolitt (MK)

Behandlingsanbefaling fra EMCG*2 9 mg budesonid daglig, 6-8 uker3

tilbakefall

Budesonid 9 mg/daglig, etterfulgt av budesonid i lavest mulig dose (opptil 6 mg/daglig) + kalsium/Vitamin D

Utvalgt sikkerhetsinformasjon3 Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet utvises ved infeksjoner. Ved nedsatt leverfunksjon påvirkes budesonids farmakokinetikk. Samtidig bruk av CYP3Ahemmere, bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko for systemiske bivirkninger av kortikosteroider.

Vanlige bivirkninger

Cushinglignende symptombilde, hemming av egenutsondring av ACTH og kortisol, dyspepsi, palpitasjoner, eksem, kløe, urticaria, utslett, immunsuppresjon, menstruasjonsforstyrrelser, muskelkramper, atferdsendringer som nervøsitet, insomni, humørsvingninger og depresjon, hypokalemi.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 *European Microscopic Colitis Group Referanser: 1. Entocort SPC avsnitt 4.1, sist oppdatert 06.07.2020. 2. EMCG Guidelines Mielke S, Guagnozzi D, Zabana Y, et al.

UEG Journal 2020;Aug 20:1-28. 3. Entocort SPC, avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 06.07.2020.

Tillotts Pharma AB, Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige, Tel: +46 8-704 77 40, nordicinfo@tillotts.com, www.tillotts.se

PM-EC-NO-00007. THAU

Kontraindikasjoner

NYTT FRA FAGMILJØENE

28

Organisasjon av IBD-kirurgi i Norge – tid for endring?

Om rapport fra IBD arbeidsgruppe i regi av Norsk forening for kolorektal kirurgi (NFKK) 2021

Lisbeth Hårklau, Oslo universitetssykehus Ullevål, leder NFKK

Under Kirurgisk høstmøte, oktober 2019, ble det arrangert et IBDsymposium. Tilstede var det 30 kirurger. Bortsett fra UNN var alle universitetssykehus representert. I Norge er reservoarkirurgien og den avanserte IBD-kirurgien fordelt på flere sentra, med til dels lite volum. I Danmark er IBD- og reservoarkirurgien sentralisert i regi av myndighetene.

Deltakerne på IBD-symposiet ønsket at styret i Norsk forening for kolorektal kirurgi (NFKK) skulle nedsette en arbeidsgruppe som skulle komme med en felles uttalelse vedrørende komplisert IBDog reservoarkirurgi. Gruppen skulle komme med anbefalinger hvor denne kirurgien skulle lokaliseres og lage retningslinjer for hvordan IBD-kirurgien generelt skulle organiseres (samarbeid med gastromedisink avdeling, IBD MDT-møter osv.).

Styret i NFKK bestemte at arbeidsgruppen skulle breddes slik at alle universitetssykehusene ble representert med en representant hver i tillegg til 6 representanter fra mindre sykehus; en fra Helse Nord, en fra Helse Midt, to fra Helse Vest og to fra Helse Sør-Øst. Det ble sendt ut brev til alle kirurgiske avdelinger med gastroenterologisk kirurgi, der aktuelle representanter kunne meldes inn. Endelig gruppe hadde 11 representanter.

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: • Definere hva som innbefattes av begrepet avansert IBD-kirurgi • Lage faglig begrunnede anbefalinger for hvilke kriterier som bør være innfridd hos sykehus som skal drive med avansert IBD-kirurgi • Lage faglig begrunnede anbefalinger for hvilke kriterier som bør være innfridd ved sykehus som skal drive med reservoarkirurgi.

NGF-nytt 4 • 2021

Gruppen konstituerte seg med Hanne Skoglund Heid (OUS) som leder. Arbeidsgruppen har arbeidet selvstendig.

IBD - arbeidsgruppen, ved leder, la frem sin rapport under årets kirurgiske høstmøte. Arbeidsgruppen var enig om de fleste punktene, men det var uenighet om reservoarkirurgien i Helse ­SørØst skulle være lokalisert på ett eller to sykehus.

Hvis IBD - gruppens anbefalinger skal legges til grunn for videre organisering av IBD kirurgien i Norge vil det få konsekvenser for en del sykehus. Noen sykehus ville måtte innfri krav for å fortsette å operere mer avansert IBD, andre ville måtte slutte med noen inngrep. Årmøtet i NFKK 2021 ble enige om at styret i NFKK skulle sende ut et brev til alle aktuelle sykehus i Norge med ønske om innspill og tilbakemelding til denne rapporten. Det legges opp til et konsensusmøte under kirurgisk høstmøte 2022.

IBD-arbeidsgruppens rapport kan i sin helhet leses på: www.kolorektal.no.

Styret har blitt enig om å sende rapporten til høring til alle gastrokirurgiske og gastroenterologiske avdelinger i landet.

Vi oppfordrer alle med interesse for IBD kirurgi å komme med innspill, helst gjennom sin avdeling.

På vegne av styret i NFKK Lisbeth Hårklau

Til behandling av ulcerøs kolitt

Velg et billig alternativ!

Mesalazin Orion – et generisk alternativ med lave behandlingskostnader1 • Ikke byttbart på apotek • Må velges aktivt av forskrivende lege

Mesalazin Orion (mesalazin) Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

Enterotabletter 500 mg og 1000 mg: Stikkpiller 500 mg og 1000 mg: INDIKASJON | Enterotabletter: Behandling av akutt fase av lett eller moderat ulcerøs kolitt. Vedlikeholdsbehandling av ulcerøs kolitt i remisjon. Stikkpiller: Distal ulcerøs kolitt (proktitt og proktosigmoiditt) for: Behandling av milde til moderate akutte forverringer.

Vedlikeholdsbehandling ved remisjon.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE | Enterotabletter: Ulcerøs kolitt (akutt fase): 1,5-4 g daglig. Enten 1 gang daglig, eller fordelt på flere doser. 4 g anbefales ved manglende respons på lavere doser. Effekt bør evalueres 8 uker etter behandlingsstart. Ulcerøs kolitt (vedlikehold): 1,5-3 g daglig. Enten 1 gang daglig, eller fordelt på flere doser. 3 g anbefales ved manglende respons på lavere doser og til pasienter som trengte høyere dose under akuttfasen. Enterotabletter 500 mg kan brukes til dosejustering. Stikkpiller: Distal ulcerøs kolitt (akutt forverring): 500 mg: 1 stikkpille 2-3 ganger daglig (1000-1500 mg). 1000 mg: 1 stikkpille 1 gang daglig (1000 mg). Distal ulcerøs kolitt (vedlikehold): 500 mg: 1 stikkpille 1 eller 2 ganger daglig (500-1000 mg). 1000 mg: 1 stikkpille 1 gang daglig (1000 mg). Lavere dose kan vurderes (stikkpiller 500 mg skal da brukes).

SPESIELLE PASIENTGRUPPER | Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Forsiktighet utvises ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Pasienten skal overvåkes nøye, og lever- og nyrefunksjonstester tas før og under behandling. Mesalazin-indusert nefrotoksisitet bør mistenkes ved utvikling av nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal stanses umiddelbart ved tegn på nyreskade. Se Kontraindikasjoner. Barn og ungdom <18 år: Enterotabletter: Effekt/sikkerhet ikke fastslått. Skal ikke brukes til barn <5 år. Stikkpiller: Begrensede data for barn og ungdom 6-18 år. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Anbefales ikke til barn <6 år. Eldre: Enterotabletter: Ingen studier utført. Gis med forsiktighet og begrenses til pasienter med normal nyrefunksjon.

KONTRAINDIKASJONER | Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater og deres derivater. Alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon. Hemoragisk diatese.

SIKKERHETSINFORMASJON | Oppfølging: Enterotabletter: Differensierte blodtellinger, leverfunksjonstest, slik som ALAT og serumkreatinin, utføres før og under behandling. Stikkpiller: Fullstendig blodtelling, leverfunksjonsparametre som transaminaser, kreatinin og urinprøver skal utføres 2 uker etter behandlingsoppstart og deretter hver 4. uke

i 3 måneder. Ved normale prøveresultater skal oppfølgings-tester utføres hver 3. måned.

Ved ytterligere symptomer skal testene utføres øyeblikkelig. Nyrestein: Kan gi nyrestein.

Tilstrekkelig væskeinntak bør sikres under behandlingen. Overfølsomhet: Pasienter med tidligere overfølsomhet for sulfasalazin skal overvåkes nøye. Seponeres umiddelbart ved akutte overfølsomhetsreaksjoner, som abdominale kramper, akutte abdominalsmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Luftveier: Pasienter med lungesykdom, særlig astma, bør overvåkes nøye under behandling. Hjerte: Mesalazinindusert kardial overfølsomhetsreaksjon (myo- og perikarditt) er sett. Enterotabletter: Forsiktighet skal utvises ved tilstander som gjør pasienten mottakelig for myo- eller perikarditt. Ved mistanke om kardial overfølsomhetsreaksjon skal mesalazin ikke administreres på nytt. Blod: Alvorlig bloddyskrasi er sett. Mesalazin skal seponeres umiddelbart ved mistanke om bloddyskrasi. Enterotabletter: Hematologiske undersøkelser bør utføres ved uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, feber eller sår hals. Mage/tarm: Forsiktighet anbefales ved aktivt mage- eller duodenalsår. Hud: Kan gi alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Behandling bør avbrytes ved første tegn/ symptomer på alvorlig hudreaksjon, som utslett, slimhinnelesjon eller andre tegn på overfølsomhet.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Anses å ha ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

BIVIRKNINGER | Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, abdominalt ubehag, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Hjerte: Myokarditt, perikarditt.

Hud: Fotosensitivitet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. (se Sikkerhetsinformasjon og SPC) PAKNINGER OG PRISER | Enterotabletter: (Blister) 500 mg 100 st. kr 320, 1000 mg 100 st. kr 610 Stikkpille: (Blister strip) 500 mg 60 st. kr 442,60, 1000 mg 100 st kr 556,50 BASERT PÅ SPC GODKJENT AV SLV/EMA: Enterotabletter 500 mg: 23.08.2021, Enterotabletter 1000 mg: 19.03.2021, Stikkpiller: 17.05.2021 For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelsok.no

Referanser: 1. SLV prisdatabase november 2021

MESA-14/20210920

ORION PHARMA AS, POSTBOKS 4366 NYDALEN, 0402 OSLO, TLF 40 00 42 10

GASTRONET NYHETSBREV

30

Vi vet for lite om ERCP-­ kvaliteten i Norge Tekst: Gert Huppertz-Hauss

Gastronet har eksistert som kvalitetsregister siden 2003 med status som nasjonalt kvalitetsregister fra 2012. Det er også NGFs offisielle kvalitetssikringsplattform.

Besøk oss på: www.sthf.no/gastronet Henvendelser til: Gert Huppertz-Hauss hhge@sthf.no

I løpet av sommeren har data om ERCP-kvaliteten registrert i Gastronet i 2020 blitt lagt ut på vår hjemmeside. Vi kan trekke to hovedkonklusjoner: 1. Blant sykehus som har registrert mesteparten av sine ERCP er kvaliteten tilfredsstillende.

2. Det er flere ERCP-enheter som ikke har registrert sine data – ERCP-kvaliteten av disse er derfor ukjent.

I overkant av 3000 ERCP-prosedyrer har blitt registrert i Gastronet i 2020. Dette er en økning med 8 % sammenlignet med 2019. En dekningsgradanalyse mangler, men forventes å komme i løpet av høsten. Dekningsgraden vil ligge et sted mellom 50 og 60%. Flere sykehus har registrert relativt få ERCP slik at det er meget usikkert om data er representative. Flere store sykehus har ikke registrert noen ERCP-data. Dette inkluderer beklageligvis også flere universitetssykehus (Haukeland, St. Olavs Hospital, UNN Tromsø, i tillegg Levanger, Bodø m.fl.). Vi har ingen grunnlag å betvile at det gjennomføres ERCP med god kvalitet også i disse sykehusene, men data som bekrefter det foreligger dessverre ikke.

Hoveddelen av ERCP gjennomføres grunnet gallegangsstein, maligne eller uavklarte stenoser i gallegangene. I 83% blir målet som man hadde før undersøkelsen nådd, i over 90 % blir i alle fall et delmål nådd.

Et viktig kvalitetsindikator for en ERCP-enhet er en «gallegangskanyleringsrate» (andelen av ERCP der gallegangskanyleringen lykkes) på minst 90% (1). 16 av de 18 sykehus med minst 30 registrerte ERCP oppnådde dette mål.

Gallegangskanyleringsraten for alle registrerte ERCP lå ved 96,3%.

Ikke med i beregningen er 186 ERCP (6,2%) der informasjonen om kanyleringen mangler.

En post ERCP-pankreatitt er en fryktet komplikasjon og forekommer i mellom 3,5 og 9,7%, blant høyrisikopasienter opp til 14,7% (2). Heldigvis har de fleste et mildt forløp. I vårt register ble det meldt inn post ERCP-pankreatitt i gjennomsnittlig 4,2 % av undersøkelsene, mellom 0 og 10% av prosedyrene i de ERCPenhetene som har registrert minst 30 ERCP. Det varierer blant

sykehusene hvor ofte den anbefalte pankreatitt-profylaksen med NSAID gjennomføres. I vår kohort var gjennomført NSAIDprofylakse ikke assosiert med forekomst av pankreatitt (se Tab. 1.).

Det har blitt diskutert om det finnes et minste antall ERCP en endoskopør må gjennomføre hvert år for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse og en god ERCP-kvalitet. I Norge med sin lave befolkningstetthet vil en stor del av endoskopører utføre 50 eller mindre ERCP per år. Våre data for 2020 gir ingen sikre holdepunkter for en betydelig bedre måloppnåelse for endoskopører som utfører flere enn 50 ERCP sammenlignet med de som utfører færre prosedyrer (se tab. 2.). Riktignok har vi ikke registrert endoskopørenes totale ERCP-erfaring som også er en vesentlig faktor i denne sammenhengen.

Gastronet har fått hvert år en anmerkning interregional styre for medisinske kvalitetsregistre grunnet en for lav dekningsgrad for ERCP (om lag 55% i 2020). En vesentlig årsak til det er at de ovenfor nevnte sykehusene ikke registrerer sine undersøkelser. Det fører til at registeret gir et ufullstendig bilde av ERCP-kvaliteten i Norge og at resultatene er upålitelige.

Hovedargumentene mot en registrering er for stor arbeidsbyrd, redsel for å eksponere egne resultater i sammenligning med resultater fra andre sykehus som registrerer ikke alle komplikasjoner. Ved Gastronets årsmøte ble dette tatt opp igjen i en pro og kontradiskusjon. Den største belastningen av en registrering i Gastronet er at man må granske pasientjournalen 4 uker etter ERCP for å fange opp komplikasjoner. Denne oppgaven kan delegeres til en fagsykepleier. Registreringen av ERCP-data rett etter undersøkelsen er gjort i under et minutt dersom man har gjort seg fortrolig med spørreskjemaet.

ERCP-registeret blir ikke bra dersom ikke alle ERCP registreres.

Kvaliteten som måles kan forbedres, måler man ikke, blir forbedringsarbeid umulig.

Flere resultater finnes på vår hjemmeside www.sthf.no/ helsefaglig/gastronet. Jeg håper disse smakebitene gir mersmak.

Hjertelig velkommen!

31

GASTRONET NYHETSBREV

Antall registrerte ERCP

NSAID profylakse %

Pankreatitt %

AHUS

411

75

3,6

Arendal

97

78

0,0

Bærum

70

79

5,7

Diakonhjemmet

7

0

14,3

189

70

4,2

Gjøvik

33

82

0,0

Hamar

96

76

2,1

Hammerfest

30

77

10,0

Haraldsplass

2

50

50,0

Harstad

33

67

3,0

Haugesund

113

81

9,7

Kalnes

316

95

4,1

Kristiansand

183

57

6,6

Kristiansund

8

22

0,0

Lillehammer

77

92

1,3

Rikshospitalet

409

64

2,4

Sandnessjøen

13

30

0,0

Skien

104

82

2,9

SUS Stavanger

272

82

5,1

Tønsberg

81

56

6,2

Ullevål

372

62

5,1

Ålesund

101

82

3,0

Sum

3017

75

4,2

Drammen

Rød farge: enheter med under 30 registrerte ERCP

Tab. 1 NSAID profylakse og post ERCP pankreatitt

ERCP per endoskopør Per år (N)

Mål oppnådd helt Mål ikke eller delvis N (%) oppnådd N (%)

Missing N(%)

Gallegangskanylering Gallegangskanylering vellykket N (%) mislykket eller ikke angitt

1-50 (1046)

941 (90,0)

85 (8,1)

20 (1,9)

929 (95,2)

47 (4,8)

>50 (1962)

1822 (92,9)

99 (5,0)

41 (2,1)

1791 (96,9)

57 (3,1)

Tabell 2. Måloppnåelse og gallegangskanyleringsrate ved ERCP med endoskopører som utfører under eller over 50 ERCP per år

32

RETROSKOPET

Historien om vitamin D – fra vitamin til hormon Svein Oskar Frigstad, Medisinsk avdeling, Vestre Viken Bærum Sykehus

Vitamin D er både et vitamin og har egenskaper som et hormon. Vi må se til historien for å forstå hvordan denne forståelsen har utviklet seg. Interessen for vitamin D som en medspiller i mange ulike fysiologiske prosesser får stadig økende interesse både innen akademisk forskning og gjennom andre medier.

Både vitamin og hormon

Vitaminer er organiske substanser som inntas med kosten eller som tilskudd og er nødvendige for ulike biologiske funksjoner. Hormoner produseres i kroppen fra ulike forløpere.

Vi vet nå at vitamin D er en gruppe av prohormoner hvor vitamin D2 (ergokalciferol) og vitamin D3 (kolekalciferol) er de viktigste. Vitamin D3 dannes på denne måten i huden fra 7-deoksykolesterol etter eksponering for ultrafiolette stråler (UV-B), eller inntas i kosten og blir så tatt opp i tynntarmen.

Vitamin D3 finnes også i fet fisk, lever fra fisk eller storfe, rødt kjøtt og egg. Vitamin D2 kommer fra gjær og benyttes som tilsetning til matvarer som berikning, men forekommer også naturlig i sopp. De fleste vitamintilskudd inneholder vitamin D3, men vitamintilskudd med vitamin D2 benyttes også. Vitamin D metaboliseres i lever til 25-hydroksyvitamin-D og aktiveres i nyrer og andre organer til 1,25-dihydroksyvitamin D som er ansvarlig for vitaminets biologiske effekter (1).

Vitale aminer

Ordet vitamin kommer fra ‘vital amine’ først foreslått av den polske biokjemikeren Kazimierz (Casimir) Funk som levde fra 1884-1967 etter at han isolerte en substans i ubehandlet ris som han mente var nødvendig for å unngå mangelsykdom. Han var overbevist om at det måtte finnes flere slike substanser i kosten, og redegjorde i ‘The Vitamins’ (1912) for forekomsten av minst fire vitaminer som han kalte: anti-beri-beri, anti-skjørbuk, anti-pellagra og ­antirakitt. Betegnelsene vi kjenner i dag har sitt opphav i studier de påfølgende årene ledet av Harry Steenbock (1886-1967) og Elmer NGF-nytt 4 • 2021

McCollum (1879-1967) i USA som i dyreforsøk hos rotter påviste en fettløselig substans som de kalte vitamin A, og en vannløselig substans, vitamin B, som de mente måtte være nødvendige for å unngå mangelsykdommer. Vitamin C fikk først navnet på 1930-tallet selv om det var kjent allerede ved begynnelsen av århundret at sitrusfrukter kunne forhindre skjørbuk (2).

Engelsk syke og fiskeolje

Alt lå nå til rette for oppdagelsen av vitamin D, men veien til den forståelsen vi har i dag var lang. Oppdagelsen av at fiskeolje eller tran også kunne kurere og forebygge rakitt, ledet frem til anerkjennelsen at en anti-rakittisk substans fantes i kosten.

Forekomsten av rakitt (i moderne tid kjent som osteomalasi) var høy i Storbritannia og ble derfor i lang tid også kalt Engelsk syke.

Det var Edward Mellanby (1884-1955) som først gjennomførte dyreforsøk hvor han induserte osteomalasi hos hunder gjennom en ensidig diett (samtidig som de ble holdt innendørs) og deretter kurerte sykdommen med å gi tilskudd av olje fra torskelever (3). Han antok at anti-rakitt effekten skyltes vitamin A, men McCollum fortsatte arbeidet og isolerte en ny substans fra fiskeoljen som fortsatt kurerte rakitt, men ikke nattblindhet og andre symptomer på vitamin A-mangel. Han kalte substansen for vitamin D (4).

Rakitt og sollys

Allerede på slutten av 1800-tallet var det kjent at rakitt eller osteomalasi var vanligere i byer enn på landsbygda, forekom hyppigere om vinteren enn om sommeren og var sjeldnere i

33

Sir Edward Mellanby

Elmer V McCollum

land med mange soldager (5). I 1920-årene ble det av ulike forskergrupper vist at eksponering for sollys eller kunstig UVbestråling virket helbredende på barn med osteomalasi, mest kjent er Alfred Hess (1875-1933) i Østerrike og Kurt Huldschinsky i Tyskland (1883-1940). Noen år senere ble sammenhengen mellom sollys og produksjon av en anti-rakittisk substans i huden påvist av uavhengige amerikanske og tyske forskergrupper (2,6,7).

Harry Steenbock fikk mye oppmerksomhet for sitt arbeid, og kunnskapen ble implementert i råd for folkehelsen med anbefaling for barn om eksponering for sollys (2).

Nobelpris og funksjon

Vitamin D var det første vitaminet som fikk den kjemiske strukturen kartlagt da Frederic Askew isolerte vitamin D2 fra ergosterol i 1932 (2). Mer kjent er Adolf Windaus (1876-1959) som i 1928 fikk nobelprisen i kjemi for sin forskning på steroler og vitaminer. Hans forskningsgruppe identifiserte Vitamin D3 i 1937, og beviste at vitamin D1 kun var et artefakt og således ble forlatt til historien (8). Det neste viktige steget, som kom bare få år senere, var oppdagelsen av at vitamin D øker absorpsjonen av kalsium i tynntarmen og således kunne forklare hvorfor vitaminet var viktig for bendannelse (9).

Hector F DeLuca

RETROSKOPET

Michael F Holick

Holick fra Boston University Medical Center er fortsatt en sentral skikkelse innen forståelsen av vitamin D og ulike helseeffekter.

Forståelse av biologiske effekter

De senere årene er det vist at de fleste av kroppens organer har celler med vitamin D reseptorer, og at vitamin D kan ha betydning ved en rekke sykdommer (1). Kaptein John Ross i den britiske marine observerte allerede i sine nedtegnelser i 1835 at den Grønlandske diett rik på fet fisk medførte positive helseeffekter for befolkningen, og beskrev videre bruk av fiskeolje mot reumatiske plager på datidens sykehus i London (15). Vitamin D er i moderne medisin ikke en del av etablert behandling ved inflammatorisk tarmsykdom eller andre autoimmune sykdommer, men potensielle anti-inflammatoriske effekter er stadig i søkelyset for forskning og allmenn interesse. Historien om vitamin D er ikke ferdigskrevet.

Metabolisme og fysiologi

Det skulle ta mange år før syntese av vitamin D i huden og aktivering i lever og nyrer ble fullstendig beskrevet. Det skjedde først på 1970-tallet gjennom arbeidene til Hector DeLuca, Robert Esvelt og Michael Holick (2,10,11). Hector DeLuca er fremdeles professor emeritus ved forskningsinstituttet som Harry Steenbock tidligere ledet ved University of Wisconsin-Madison, og Michael Referanser 1. Holick MF. Vitamin D deficiency. N Engl J Med. 2007;357(3):266-81.

2. DeLuca HF. History of the discovery of vitamin D and its active ­metabolites. Review. BoneKEy reports. 2014;479:1-8.

3. Mellanby E. An experimental investigation on rickets. Lancet. 1919:407-12.

4. McCollum EV, Simmonds N, Shipley PG, Park EA. The production of rickets by diets low in phosphorus and fat-soluble A. J Biol Chem. 1921;47:507-28.

5. Palm T. The geographical distribution and etiology of rickets. ­Practitioner. 1890;45:270-9.

6. Hess AF. Newer aspects of the rickets problem. Journal Am Med ­Association. 1922;78:1177-83.

7. Steenbock H. The induction of growth-promoting and calcifying ­properties in a ration by exposure to light. Science. 1924;60:224-5.

Tittelsiden i Kaptein John Ross n ­ edtegnelser fra 1835 8. Windaus A, Schenk F, Werder FV. Über das antirachitisch wirksame Bestrahlungsprodukt aus 7-Dehydrocholesterol. Z Physiol Chem.

1936;241:100-3.

9. Nicolaysen R. Studies upon the mode of action of vitamin D. Biochem J. 1937;31:122-129.

10. Holick MF, Clark MB. The photobiogenesis and metabolism of vitamin D. Fed Proc. 1978;37(12):2567-74.

11. Esvelt RP, Schnoes HK, DeLuca HF. Vitamin D3 from rat skins irradiated in vitro with ultraviolet light. Arch Biochem Biophys. 1978;188(2):282-6.

12. Ross J. Narrative of a second voyage in search of North-West Passage and of a residence in the arctic regions. 1835. A.W. Webster, London.

Bilder trykket med tillatelse (shutterstock.com og Arne Røseth)

NGF-nytt 4 • 2021

34

SKRÅBLIKK

Dovendyrets dobesøk Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus

«Every move a sloth makes is with purpose, which is more than most of us can say about 90% of the time.»

Ann Burton (1933–1989) Det trefingrede dovendyret (Bradypus ssp.) lever stort sett et rolig liv i toppen av et tre i en regnskog i Sør-Amerika. Arten er folivor (blad-etende): Maten består av tungt fordøyelig og energifattig løv, og fødeinntaket begrenses av den lave kroppsmassen som trengs for å bo i en trekrone. Energiforbruket må derfor minimaliseres – hver kalori forbrennes med omhu – og dyret kan ikke bevege seg mer enn høyst nødvendig. Merkelig nok – og i motsetning til andre arboreale (trelevende) arter – klatrer dovendyret ned fra treet hver uke for å tømme tarmen, i en møysommelig utgravd og omhyggelig tildekket latrinegrop (1). Denne besynderlige atferden er både anstrengende (krever hele 8% av det daglige energiforbruket) og livsfarlig (rovdyrangrep på bakkenivå er den vanligste dødsårsaken hos dovendyr). Hvorfor er dette dobesøket så viktig?

Spørsmålet har opptatt biologer helt siden den franske naturvitenskapsmannen grev Georges-Louis Leclerc de Buffon (1707–1788; fig. 1 og 2) første gang beskrev fenomenet, og en rekke hypoteser har blitt foreslått: Gjødsler dovendyret sitt favoritt-tre (2)? Kommuniserer dovendyrene med hverandre via latrinegropene (3)? Er jord-gravingen og den påfølgende ­

Figur 1. George-Louis Leclerc, Comte de Buffon (1707–1788). Maleri av François-Hubert Drouais (1727–1775).

Foto: Wikimedia Commons.

NGF-nytt 4 • 2021

Figur 2. Trefingret dovendyr, illustrert av Jacques Henri E. de Sève rundt 1780 for 36-binds­ verket «­Histoire Naturelle, générale et particulière, avec la ­description du Cabinet du Roi» av Comte de Buffon.

Foto: Terence Kerr / Alamy Stock Photo.

klo-slikkingen en måte å skaffe seg et nødvendig tilskudd av mineraler og sporstoffer på (4)? Inngår atferden i et intrikat samspill mellom dovendyret og de mange organismene (inkludert møll («sloth moths») og alger) som bor i pelsen (5)? Eller har dovendyret rett og slett bare videreført sine stamforeldres ur-gamle toalettkutyme (6)?

Siste ord er neppe sagt: «The bizarre ground-based defecation behavior of […] sloths remains one of the most paradoxical and humorous mysteries in canopy biology.» (4).

Litteratur: 1. Hartson W. Sloths: A celebration of the world`s most misunderstood mammal. London: Atlantic Books, 2018.

2. Montgomery GG, Sunquist ME. Impact of sloths on neotropical forest energy flow and nutrient cycling. I: Golley FB, Medina E (eds.). Tropical ecological systems. Ecological studies (analysis and synthesis), vol 11.

Berlin, Heidelberg: Springer, 1975.

3. Chiarello AG. Sloth ecology: an overview of field studies. I: Vizcain S, Loughry (eds.). The biology of the Xenarthra. Gainesville, FL: University Press of Florida, 2008.

4. Vorin B, Kays R, Wikelski M, Lowman M. Why do sloths poop on the ground? I: Lowman M et al. (eds.). Treetops at risk: challenges of global canopy biology and conservation. New York: Springer, 2013.

5. Pauli JN, Mendoza JE, Steffan SA, Carey CC, Weimer PJ, Peery MZ. A ­syndrome of mutualism reinforces the lifestyle of a sloth. Proc R Soc B 2014; 281: 201330066.

6. Monge-Najera J. Why sloths defecate on the ground: rejection of the mutualistic model. UNED Research Journal 2021; 13: e3438.

ENTYVIO I 2. LINJE Når behandlingen svikter

og dokumentasjonen teller

• • • •

Rask innsettende effekt1 Dyp remisjon2,3 Vedvarende effekt4 Veldokumentert4

Entyvio er den eneste godkjente biologiske behandlingen som kan tilby en fleksibel administrasjonsform basert på pasientenes behov med både intravenøs og subkutan vedlikeholdsbehandling. 5

U TVA LGT P R O D U KT- O G S I K K E RH ETS I NFO RM AS J O N 5 Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg

Sikkerhetsinformasjon: • Overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

• Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår.

• Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet samtidig med vedolizumab.

• Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster.

• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).

• Alvorlige bivirkninger: Allergiske reaksjoner (<1/100) og infeksjoner (<1/10).

Indikasjon: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFαantagonist.

Dosering: I.v. (300mg). Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Behandlingen bør avsluttes hos pasienter uten tegn til terapeutisk nytte innen uke 10.

Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke.

Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke.

S.c. (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig.

Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt dose er 108 mg administrert som s.c. injeksjon annenhver uke etter en induksjon på minst to intravenøse infusjoner. Den første s.c. dosen skal gis i stedet for neste planlagte i.v. dose og deretter annenhver uke.

Pakninger, priser og refusjon: 20 ml (hettegl.) kr. 27688,90. H-resept. Ferdigfylt sprøyte kr. 6881,40. Ferdigfylt penn kr. 6881,40. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 15.12.2014. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2021-2022.

Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC (godkjent 22.03.2021) www.legemiddelsok.no

R EF ER A N S E R 1.

2.

3.

4.

5.

Feagan BG, Lasch K, Lissoos T et al. Rapid Response to Vedolizumab Therapy in Biologic-Naive Patients With Inflammatory Bowel Diseases. Clin Gastroenterol Hepatol. 2019 Jan;17(1):130-138.

Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2019; 381:1215–1226 Danese S, Sandborn WJ, Colombel JF, et al. Endoscopic, radiologic, and histologic healing with vedolizumab in patients with active Crohn’s disease. Gastroenterology. 2019;157(4):1007–1018.e7 Loftus EV, Feagen BG, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther. 2020: 52(8): 1353–1365 Entyvio (vedolizumab) SPC (22.03.2021) avsnitt 3, 4.2-4.6 og 4.8. www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0638 • Utarbeidet september 2021

❅

VINTERMØTET VINTERMØTET 2022

36

❄

Vintermøtet 2022

❆ ❄

❅ Arrangeres på Scandic Lillehammer Hotell 10.-12. februar 2022

Påmeldingsfrist: 3. januar 2022 (for å være sikret hotellrom) Påmelding: https://www.trippus.net/ngf2022/deltaker

Vel møtt til årsmøtet 2022 NGF-nytt 4 • 2021

37

VINTERMØTET 2022 VINTERMØTET

Velkommen til NGFs årsmøte – et viktig møtepunkt for leger med interesse for gastroenterologi! Møtet er tilbake på Lillehammer, fullt av faglig påfyll gjennom presentasjoner, diskusjon og symposium. Det vil som vanlig bli delt ut priser og stipender, og i år er det dessuten igjen mulig med hyggelig sosialt samvær.

Deltakelse på årsmøtet er søkt tellende som valgfritt kurs (10 timer) for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning i følgende spesialiteter: Indremedisin, generell kirurgi, fordøyelsessykdommer.

Program NGFs årsmøte 10.-12. februar 2022 Torsdag 10. februar 11:30 – 13:30 Lunsj 13:00 – 13:25 Lunsjsymposium: Tarmscreeningprogrammet 13:30 – 13:35 Velkommen til NGFs årsmøte 13:35 – 13:55 Informasjon fra Gastronet og NGFs interessegrupper 14:00 – 18:25 Presentasjoner av abstrakt 18:30 – 19:00 Johannes Myrens minneforelesning 20:00 Middag Fredag 11. februar 11:30 – 13:30 Lunsj 13:30 – 17:05 Presentasjoner av abstrakt 17:10 – 19:00 Generalforsamling og debatt: Bør vi lage nasjonale veiledere?

20:00 Festmiddag

Lørdag 12. februar Symposium v/Interessegruppen for nevrogastroenterologi: Klinisk oppdatering om irritabel tarmsyndrom 09:00 Innledning v/Leder 09:05 Fastlegens frustrasjoner v/Knut Arne Wensass 09:20 Fallgruver og differensialdiagnoser v/Johan Lunding 09:35 Utredningsmetodikk for visceral sensitivietet og motilitet v/Elisabeth Steinsvik 09:50 Hver IBS pasient er en gåte. En gastroenterologs opplevelse og funn 5 år etter forrige konsultasjon v/Jostein Sauar 10:00 Legemiddelbehandling – hva er vårt armamentarium nå da? v/Dag Arne Lihaug Hoff 10:20 Nasjonal utrulling av internettveiledet behandling ved IBS, Mage-tarmskolen v/Birgitte Berentsen 10:30 Pause 20 min 10:50 Paneldebatt: Problemer med IBS etterutdanning.

Debattleder: Jan Hatlebakk 11:30 Langtidseffekt av Fekal mikrobiotatransplantansjon ved IBS – 3-årsresultat v/ Magdy El-Sahly 12:00 Oppsummering og avslutning v/Leder

Generalforsamling i Norsk gastroenterologisk forening Fredag 11. februar 2022 klokken 17:10 – 19:00 | Scandic Lillehammer Hotell Dagsorden:

8. Rapport fra spesialitetskomitéen

1. Valg av referent og dirigent

9. Rapport fra NGFs interessegrupper

2. Konstituering, godkjenning av innkalling

10. Rapport fra Scandinavian Journal of Gastroenterology

3. Styrets årsrapport for 2021

11. Rapport fra NGF-nytt-redaksjonen

4. Innstilling til æresmedlem

12. NGFs stipendtildelinger og industri-stipender

5. Legeforeningens høringer i 2021 6. Regnskap, budsjett og revisjon

Endelig program blir sendt ut innen 4 uker før årsmøtet.

7. NGFs forskningsfond Årets debatt: Bør vi lage nasjonale veiledere?

NGF-nytt 4 • 2021

MØTER OG KONFERANSER

38

Oversikt over abstrakt – NGFs årsmøte 2022 1. Artificial Intelligence for Real-Time Optical Diagnosis of Neoplastic Polyps during Colonoscopy Barua I1,2*, Wieszczy P1,2,3*, Kudo SE4*, Misawa M4, Holme Ø1,2,5, Gulati S6, Williams S6, Mori K7, Itoh H7, Takishima K4, Mochizuki K4, Miyata Y4, Mochida K4, Akimoto Y4, Kuroki T4, Morita Y4, Shiina O4, Kato S4, Nemoto T8, Hayee B6, Patel M6, Gunasingam N6, Kent A6, Emmanuel A6, Munck C9, Nilsen JA9, Hvattum SA9, Frigstad SO9, Tandberg P9, Løberg M1,2, Kalager M1,2, Haji A6#, Bretthauer M1,2# and Mori Y1,2,4#. *Contributed equally as co-first authors. #Contributed equally as co-last authors.

1 Clinical Effectiveness Research Group, Institute of Health and Society, University of Oslo, Oslo, Norway. 2Clinical Effectiveness Research Group, Department of Transplantation Medicine, Oslo University Hospital, Oslo, Norway. 3The Maria SklodowskaCurie National Research Institute of Oncology, Department of Cancer Prevention, Warsaw, Poland. 4Digestive Disease Center, Showa University Northern Yokohama Hospital, Yokohama, Japan. 5Department of Medicine, Sørlandet Hospital Kristiansand, Kristiansand, Norway. 6King’s Institute of Therapeutic Endoscopy, King’s College Hospital NHS Foundation Trust, London, UK. 7 Graduate School of Informatics, Nagoya University, Nagoya, Japan. 8Department of Diagnostic Pathology, School of Medicine, Showa University, Yokohama Northern Hospital, Kanagawa, Japan. 9Department of Medicine, Baerum Hospital, Vestre Viken Hospital Trust, Gjettum, Norway.

2. Erfaringer med fullveggsreseksjon av tidlig karsinom ved Akershus Universitetssykehus og Vestre Viken Bærum sykehus Bernklev L1, Nilsen JA2,3 1 Gastromedisinsk avdeling, Akershus Universitetssykehus 2 Medisinsk avdeling, Vestre Viken Bærum sykehus, 3Klinisk effektforskning, UiO 3. Koloskopikomplikasjoner ved Akershus Universitetssykehus Kosjerina T1, Avlesen Ø2,3, Torkelsen D2,3, Brackmann SA4 1,4 Gastromedisinsk avdeling Akershus Universitetssykehus 2,3 Det medisinske fakultet UiO 4. Cost-effectiveness of Artificial Intelligence for Screening Colonoscopy Yuichi Mori1 2 3*; Miguel Areia4 5 *; Loredana Correale6; Alessandro Repici6 7; Michael Bretthauer1 5; Prateek Sharma8; Filipe Taveira2; Marco Spadaccini6 7; Giulio Antonelli9; Alanna Ebigbo10; Shin-ei Kudo4; Julia Arribas1; Ishita Barua3; Michal F. Kaminski3 11 12; Helmut Messmann10; Douglas K. Rex13; Mário Dinis-Ribeiro4 14 15*; Cesare Hassan9* NGF-nytt 4 • 2021

*Contributed equally.

1. Clinical Effectiveness Research Group, University of Oslo, Oslo, Norway; 2. DDC, Showa University Northern Yokohama Hospital, Yokohama, Japan; 3. Department of Transplantation Medicine, Oslo University Hospital, Oslo, Norway; 4. CINTESIS, Faculty of Medicine, Porto University, Porto, Portugal; 5. GD, Portuguese Oncology Institute of Coimbra, Coimbra, Portugal; 6.

EU, Humanitas Clinical and Research Center-IRCCS, Rozzano, Italy; 7. DBS, Humanitas University, Pieve Emanuele, Italy; 8. GH, Kansas City VA Medical Center, Kansas City, Missouri, USA; 9. Humanitas University, Milan, Italy; 10. DGID, University Hospital, Augsburg, Germany; 11. DGHCO, Centre of Postgraduate Medical Education, Warsaw, Poland; 12. DOGDCP, Maria Sklodowska-Curie National Research Institute of Oncology, Warsaw, Poland; 13. DGH, Indiana University School of Medicine, Indianapolis, Indiana, USA; 14. MEDCIDS- Faculty of Porto, University of Medicine, Porto, Portugal; 15. GDRC of IPO Porto, Portuguese Oncology Institute of Porto, Porto, Portugal 5. Complete endoscopic removal of an appendiceal polyp using underwater technique – A case study (video available) Nilsen JA1.2, Frigstad SO1,3 1 Medisinsk avdeling, Bærum sykehus, VVHF 2 Klinisk effektforskning, UiO 3 Institutt for klinisk medisin, UiO 6. Reseksjon av store, ikke-stilkede kolorektale polypper med undervanns-EMR Nilsen JA1,2, Nissen-Lie A1, Horn T1, Frigstad SO1,3 1 Medisinsk avdeling, Vestre Viken Bærum sykehus 2 Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo 3 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 7. Komplett polyppfjerning med kald versus varm slynge for polypper fra 4-9 mm: En randomisert, kontrollert studie Pedersen, I.B.1,2, Rawa-Golebiewska, A.3, Calderwood, A.H.4, Brix, L.D.5, Grode, L.B.5,6, Botteri, E.7,8, Bugajski, M.2,3,9, Kaminski, M.F.2,3,9, Januszewicz, W.3,9, Ødegaard, H.10, Kleist, B.11, Kalager, M.2,12, Løberg, M.2,12, Bretthauer, M.2,12, Hoff, G.7,13, Medhus, A.W.14, Holme, Ø.1,2,7 1: Medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand, 2: Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo, 3: Department of Cancer Prevention and Department of Oncological Gastroenterology, The Maria Sklodowska-Curie National Research Institute of Oncology, Warsaw, Poland, 4: Department of Medicine, DartmouthHitchcock Medical Center, Lebanon, New Hampshire, USA, 5: Department of Anesthesia, Surgery and Intensive Care, Horsens Regional Hospital, Horsens, Denmark, 6: Department of Medicine, Horsens Regional Hospital, Horsens, Denmark, 7: Seksjon for

39 kolorektalkreft-screening, Kreftregisteret, 8: Forskningsavdelingen, Kreftregisteret, 9: Department of Gastroenterology, Hepatology and Clinical Oncology, Medical Center for Postgraduate Education, Warsaw, Poland, 10: Medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Flekkefjord, 11: Patologisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand, 12: Klinisk effektforskning, avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, 13: Medisinsk avdeling, Telemark sykehus Skien, 14: Gastroenterologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål 8. Assosiasjoner mellom etiologi og sykdomsbilde ved Kronisk Pankreatitt. En oppsummering av tverrsnittstudiene fra SBPC kohorten Engjom T1, Nordaas IK1, Tjora E2, Erchinger F3, Dimcevski G3, SBPC Study group 1 Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2 Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen 3 Kanalspesialistene, Bergen 9. Enzymbehandling ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse: Følger vi retningslinjene?

Erchinger F1, Nordaas IK2, Tjora E3, Dimcevski G1, Drewes A4, Engjom T2, SBPC studiegruppe 1 Kanalspesialistene AS, Bergen, 2Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, 3Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, 4Avd. for gastroenterologi og hepatologi Aalborg Universitetssykehus 10. Engangsduodenoskop - kan de brukes?

Paulsen V¹ og Aabakken L¹ ¹Gastrolab, OUS-Rikshospitalet 11. Bilateral biliary drainage for malignant hilar obstruction with EUS-guided hepaticogastrostomy and hepaticoduodenostomy Pham KDC1, Engjom HM2 1 Section of Gastroenterology, Department of Medicine, Haukeland University Hospital 2 Department of Obstetrics and Gynecology, Haukeland University Hospital 12. Intraduktal radiofrekvensablasjon (RFA) av inoperabel galleveiskreft Pham KDC1, Hämmerling 3 , Havre RF1,2 1 Seksjon for fordøyelsessykdommer, Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk Institutt 1, UiB 3 Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 13. Kirurgi ved kronisk pankreatitt -en prospektiv registrering av 60 pasienter Waage A1, Aabakken L2,4, Paulsen V2, Labori KJ1,4 , Hauge T3,4 1 Gastrokirurgisk avdeling, Seksjon for HPB-kirurgi, Rikshospitalet, OUS; 2 Gastromedisinsk avdeling, Rikshospitalet, OUS; 3 Gastromedisinsk avdeling Ullevål, OUS; 4 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

MØTER OG KONFERANSER

14. Total pankreatektomi ved kronisk pankreatitt -resultat fra 16 pasienter operert ved Oslo Universitetssykehus Waage A1, Hagness M 2, Line PD 2,5, Birkeland K3,5, Jensen T 3,5, Labori KJ 1,5, Scholz H 4 1 Gastrokirurgisk avdeling, seksjon for HPB-kirurgi, Rikshospitalet, OUS 2 Transplantasjonskirurgisk seksjon, Rikshospitalet, OUS 3 Avdeling for transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, OUS 4 Øycellelaboratoriet OUS 5 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 15. Genetic predisposition to infliximab immunogenicity in patients with immune-mediated inflammatory diseases – secondary analyses of the randomised NOR-DRUM trial Bjørlykke KH1,2, Brun MK2,3, Viken MK5,6, Stenvik GE3, Klaasen RA4, Gehin JE2,4, Warren DJ4, Sexton J3, Haavardsholm EA2,3, Jahnsen J1,2, Lie BA2,5,6, Goll GL3, Bolstad N4, Syversen SW3, Jørgensen KK1 1 Department of Gastroenterology, Ahus, Lørenskog, 2Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, 3 Division of Rheumatology and Research, Diakonhjemmet Hospital, 4Department of Medical Biochemistry, OUS, 5Department of Medical Genetics, OUS, 6 Department of Immunology, OUS 16. Therapeutic drug monitoring of biologic agents in inflammatory bowel disease; a multinational Nordic questionnaire survey Bjørlykke KH1,2, Jahnsen J1,2, Brynskov J3, Molander P4,5, Eberhardson M6, Davidsdottir LG7, Sipponen T4,5, Hjortswang H6, Langholz E3, Steenholdt C3* Jørgensen KK1* *Contributed equally 1 Dept.of Gastroenterology, Ahus, 2Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, 3Dept. of Gastroenterology, Herlev Hospital, 4 Abdominal Center, Gastroenterology, Helsinki University Hospital, 5University of Helsinki, 6Dept. of Gastroenterology, Linköping University Hospital, 7Dept. of Gastroenterology, Landspítali, The National University Hospital of Iceland, Reykjavik 17. Identification and validation of a molecular proxy for bile acid synthesis suppression as a prognostic marker in primary sclerosing cholangitis Braadland PR1,2, Schneider KM3,4, Bergquist A5, Molinaro A6, Lövgren-Sandblom A7, Henricsson M6, Vesterhus M1,8, Karlsen TH1,2, Trautwein C3, Hov JR1,2, Marschall HU6 1 Norwegian PSC Research Center, Oslo University Hospital Oslo, Norway.

2 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 3 Department of Medicine III, University Hospital RWTH Aachen, Aachen, Germany.

4 Department of Microbiology, University of Pennsylvania, Philadelphia, PA 19104, USA. 5 Unit of Gastroenterology and Rheumatology, Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden 6 Wallenberg Laboratory, Sahlgrenska Academy, University of Gothenburg, Gothenburg, Sweden

NGF-nytt 4 • 2021

MØTER OG KONFERANSER

40

Department of Laboratory Medicine, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden 8 Department of Medicine, Haraldsplass Deaconess Hospital, University of Bergen, Bergen Norway 7

18. Inflammatory Bowel Disease and cancer risk: A comparison of cancer incidence among patients from the IBSEN study after 30 years of follow-up and the general population.

Follin-Arbelet B1,2, Småstuen Cvancarova M2,3, Hovde Ø2,4, Jelsness-Jørgensen LP5,6, Moum B1,2 1 Oslo Universitetssykehus, Gastromedisinsk avdeling 2 Universitet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, 3 Oslo Metropolitan University, department of Public Health, 4 Sykehuset Innlandet Gjøvik, Medisinsk avdeling, 5 Høgskolen i Østfold, 6 Sykehuset Østfold 19. Kombinasjon av markører for fibrose og inflammasjon gir bedret prognostisk verdi ved primær skleroserende kolangitt Fossdal G1,2,3, Giil L1, Folseraas T2,4, Braadland P2,4, Karsdal M5, Grønbæk H6, Husebye E3, Karlsen T 2,4, Hov J 2,4, Vesterhus M 1,2,3 1 Medisinsk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen; 2 Norsk senter for PSC, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; 3Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, Bergen; 4Seksjon for fordøyelsessykdommer, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; 5Nordic Bioscience, Herlev, Danmark; 6 Afdeling for Lever-, Mave- og Tarmsygdomme, Aarhus Universitetshospital, Danmark 20. Spontan ALP-reduksjon ved primær skleroserende kolangitt i en skandinavisk prospektiv kohort (ScandPSC) Fossdal G1,2,3, Kaasen Jørgensen K2,4, Folseraas T2,5, Wiencke K2,5, Arnarsdottir A4, Bjørlykke K4, Lannerstedt H6, Frigstad SO7, Karlsen LN8, Lindström L9, Karlsen TH2,5, Bergquist A9, Vesterhus M1,2,3 1 Medisinsk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen; 2 Norsk senter for PSC, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; 3Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, Bergen; 4Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus, Lørenskog; 5Seksjon for fordøyelsessykdommer, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; 6Gastromedisinsk seksjon, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo; 7Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF Bærum sykehus, Gjettum; 8Medisinsk avdeling, Stavanger universitetssykehus, Stavanger; 9Karolinska universitetssjukhuset, Stockholm, Sverige 21. Immunogenicity and safety of standard and third dose SARS-CoV-2 vaccination in patients with immunemediated inflammatory diseases; the prospective ­ Nor-vaC study Jørgensen KK1, Syversen SW2, Jyssum I2,3, Tveter AT2, Tran TT4, Sexton J2, Provan SA2, Mjaaland S5, Warren DJ6, Kvien TK2,3, Grødeland G3,4, Nissen-Meyer LS4, Ricanek P1, Chopra A3, Andersson AM3,4, Kro GB7, Munthe LA4,8, Haavardsholm EA2,3, Vaage JT3,4, Lund-Johansen F3,9, Jahnsen J1,3, Goll GL2 1 Dept.of Gastroenterology, Ahus, 2Division of Rheumatology NGF-nytt 4 • 2021

and Research, Diakonhjemmet Hospital, 3Faculty of Medicine, University of Oslo, 4Dept. of Immunology, Oslo University Hospital, 5Norwegian Institute of Public Health, 6Dept. of Medical Biochemistry, Oslo University Hospital, 7Dept.of Microbiology, Oslo University Hospital, 8KG Jebsen Centre for B cell Malignancies, University of Oslo, 9ImmunoLingo Convergence Center, University of Oslo 22. Proactive therapeutic drug monitoring is superior to standard treatment during maintenance therapy with infliximab; results from a 52-week multicentre randomised trial of 450 patients; the NOR-DRUM B study Jørgensen KK1*, Syversen SW2*, Goll GL2*, Bjørlykke KH1,3, Sandanger Ø4, Sexton J2, Brun MK2, Noraberg G5, Ystrøm CM6, Seeberg KA7, Blomgren IM8, Torp R9, Mørk C10, Kvien TK2,3, Bolstad N11*, Haavardsholm EA2,3*, Jahnsen J1,3* and the NOR-DRUM study group *Contributed equally 1 Dept. of Gastroenterology, Ahus, Lørenskog, 2Division of Rheumatology and Research, Diakonhjemmet Hospital, 3Faculty of Medicine, University of Oslo, 4Section of Dermatology, OUS, 5 Dept. of Gastroenterology, Hospital of Southern Norway Trust, Arendal, 6Dept. of Medicine, Innlandet Hospital Trust, Elverum, 7 Dept. of Gastroenterology, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, 8 Dept. of Gastroenterology, Fonna Hospital Trust, Haugesund, 9 Dept. of Medicine, Innlandet Hospital Trust, Hamar, 10Akershus Dermatology Center, 11Dept. of Medical Biochemistry, OUS 23. Arbeidsuførhet etter 20 år med inflammatorisk tarmsykdom – resultater fra IBSEN-studien Lund C1,2, Kristensen VA1,3, Monstad I3, Solberg IC1, Hovde Ø4, Huppertz-Hauss G5, Henriksen M6, Høie O7, Bernklev T8, Jahnsen J9,1 Moum B1,2, Høivik ML1,2 1 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 3 Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus 4 Gastromedisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Gjøvik 5 Gastromedisinsk avdeling, Sykehuset i Telemark 6 Gastromedisinsk avdeling, Sykehuset i Østfold 7 Gastromedisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal 8 FoU seksjonen, Sykehuset i Vestfold 9 Gastromedisinsk avdeling, Akershus Universitetssykehus 24. Kan probiotika bedre effekten av anti-TNF-behandling ved ulcerøs kolitt?

Lundekvam JA 1,2, Høivik ML1,2, Klotz D 3, Munck CA 5, Næss Ø 6, Strande V 7, Reikvam DH 4, Medhus AW1 1 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, 2 Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, 3Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus 4 Infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, 5 Gastromedisinsk avdeling, Vestre Viken, Bærum Sykehus, 6 Medisinsk klinikk, Diakonhjemmet sykehus, 7 Medisinsk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus

VE

D

LIK

EHOLD

S-

SWALLOWING DIFFICULTIES

T

B

› Smeltetablett

EH

LI

N

due to Eosinophilic Esophagitis

G

GODKJEN AND

› 85%* av pasientene i klinisk og histologisk remisjon etter opp till 12 ukers behandling1 › Mer enn 73%** av pasienter som var i klinisk remisjon forble i remisjon etter 48 ukker med fortsatt behandling2

*p < 0.00001

**p < 0.001

®

Jorveza (Budesonid)– Det første og eneste legemiddel med indikasjon Eosinofil øsofagitt.

1. Lucendo AJ, Miehlke S, Schlag C, et al. Gastroenterology 2019;157(1):74-8 2. Straumann A et al: Gastroenterology 2020;159:1672-1685

NO-BUL-2100010 202111

Jorveza «Dr. Falk»

Kortikosteroid, lokaltvirkende. ATC-nr.: A07E A06. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel. Kan forskrives på H-resept. Budesonid er forbudt iht.

WADAs dopingliste.

SMELTETABLETTER 0,5 mg og 1 mg: Hver smeltetablett inneh.: Budesonid 0,5 mg, resp. 1 mg, mannitol (E 421), sukralose, hjelpestoffer.

Indikasjoner: Behandling av eosinofil øsofagitt (EoE) hos voksne (>18 år). Dosering: Behandlingen skal startes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av eosinofil øsofagitt. Voksne: Induksjon av remisjon: Anbefalt daglig dose er 2 mg, gitt som 1 mg tablett morgen og 1 mg tablett kveld. Vanlig varighet av induksjonsbehandling er 6 uker. Ved utilstrekkelig respons i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker.

Vedlikehold av remisjon: Anbefalt daglig dose er 1 mg (0,5 mg morgen + 0,5 mg kveld) eller 2 mg (1 mg morgen + 1 mg kveld), avhengig av pasientens individuelle kliniske behov. En vedlikeholdsdose på 1 mg 2 ganger daglig anbefales ved langvarig sykdomshistorikk og/eller høy grad av inflammasjon i spiserøret i den akutte sykdomstilstanden. Vedlikeholdsbehandlingens varighet fastsettes av behandlende lege. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Budesonidnivået kan øke. Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen data. Budesonid utskilles ikke via nyrene. Dosejustering ikke nødvendig, men forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Administrering: Smeltetabletten skal tas umiddelbart etter at den er tatt ut av blisterpakningen. Smeltetabletten skal plasseres på tungespissen og forsiktig presses mot ganen, hvor den vil oppløses. Dette tar vanligvis minst 2 minutter, men kan ta opptil 20 minutter. Smeltetabletten oppløses når den kommer i kontakt med spytt og stimulerer spyttproduksjonen. Det oppløste materialet skal svelges litt etter litt med spytt mens smeltetabletten oppløses. Skal tas etter mat. Skal ikke tas samtidig med væske eller mat. Det skal gå minst 30 minutter før inntak av mat eller drikke, eller før munnstell. Ev. orale oppløsninger, sprayer eller tyggetabletter skal tas minst 30 minutter før eller etter administrering av preparatet. Smeltetabletten skal ikke tygges eller svelges uoppløst. Disse tiltakene sikrer at slimhinnene i spiserøret blir optimalt eksponert for virkestoffet. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Infeksjoner: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjoner øker følsomheten overfor infeksjoner og alvorlighetsgraden av disse. Symptomer på infeksjoner kan være atypiske eller maskerte. Orale, orofaryngeale og øsofageale candidainfeksjoner er sett med høy frekvens. Hvis indisert, kan symptomatisk candidiasis i munn og svelg behandles med topikale eller systemiske antimykotika mens behandlingen fortsetter. Vannkopper, herpes zoster og meslinger kan ha et mer alvorlig løp hos pasienter behandlet med glukokortikoider. Hos pasienter som ikke har hatt disse sykdommene, skal vaksinasjonsstatus kontrolleres, og spesiell forsiktighet utvises for å unngå eksponering. Vaksiner: Samtidig administrering av levende vaksiner og glukokortikoider må unngås, da dette sannsynligvis vil redusere immunresponsen til vaksiner. Antistoffresponsen til andre vaksiner kan reduseres. Spesielle populasjoner: Pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt eller familiehistorie med diabetes eller glaukom, har høyere risiko for systemiske glukokortikoidbivirkninger, og må overvåkes for slike bivirkninger. Redusert leverfunksjon kan påvirke budesonideliminasjonen, og gi høyere systemisk eksponering og risiko for bivirkninger. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Systemiske glukokortikoideffekter: Systemiske effekter (f.eks. Cushings syndrom, adrenal suppresjon, vekstretardasjon, katarakt, glaukom, nedsatt benmineraltetthet og et bredt utvalg av psykiatriske forstyrrelser) kan forekomme. Disse bivirkningene avhenger av behandlingsvarighet, samtidig og tidligere glukokortikoidbehandling og personens sensitivitet. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). HPA-aksen: Glukokortikoider kan gi suppresjon av HPA-aksen og redusere responsen på stress. Ved planlagt kirurgi eller andre stressituasjoner, anbefales derfor tilleggsbehandling med systemiske glukokortikoider. Interferens med serologisk testing: Siden binyrefunksjonen kan svekkes, kan en ACTH-stimuleringstest til diagnostisering av nedsatt hypofysefunksjon vise falske resultater (lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder 52 mg natrium pr. daglig dose, som tilsvarer 2,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse på felleskatalogen.no. CYP3A4 hemmere: Samtidig bruk av CYP3A4 hemmere bør unngås. Østrogen, orale prevensjonsmidler: Økt plasmakonsentrasjon og forsterket effekt av glukokortikoider er sett hos kvinner som tar østrogener eller p piller.

Slike effekter er ikke sett med budesonid tatt sammen med orale lavdose kombinasjons-p-piller. Hjerteglykosider: Virkningen av glykosider kan potenseres av kaliummangel, en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Saluretika: Samtidig bruk av glukokortikoider kan gi at økt kaliumekskresjon og forverret hypokalemi. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Bruk under graviditet bør unngås med mindre det er nødvendig. Få data på utfall av graviditet etter oral bruk av budesonid. Data fra bruk av inhalert budesonid indikerer ikke uønskede virkninger, men må det forventes at maks. plasmakonsentrasjon er høyere ved bruk av smeltetabletter. Budesonid gir unormal fosterutvikling hos drektige dyr. Human relevans er ikke fastslått. Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Det forventes liten effekt på diende barn ved bruk innenfor terapeutisk område. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ingen humane data. Fertiliteten ble ikke påvirket i dyrestudier. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øsofageal candidiasis. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oral parestesi. Generelle: Fatigue. Infeksiøse: Oral candidiasis. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Redusert kortisol. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, dysfagi, erosiv gastritt, glossodyni, leppeødem, magesår, munntørrhet, øvre abdominalsmerte. Generelle: Følelse av fremmedlegeme. Hud: Urticaria, utslett. Kar: Hypertensjon. Luftveier: Hoste, orofaryngeal smerte, tørr hals. Nevrologiske: Dysgeusi, svimmelhet. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelse. Øye: Tørre øyne. Ukjent frekvens: Endokrine: Binyresuppresjon, Cushings syndrom, veksthemming hos barn. Gastrointestinale: Duodenalsår, forstoppelse, pankreatitt. Generelle: Malaise. Hud: Allergisk dermatitt, ekkymose, forsinket sårtilheling, kontaktdermatitt, petekkier. Immunsystemet: Økt infeksjonsrisiko. Kar: Vaskulitt (abstinenssymptom etter langtidsbehandling), økt tromboserisiko. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsvakhet og -rykninger, myalgi, osteonekrose, osteoporose. Nevrologiske: Pseudotumor cerebri (inkl. papilleødem hos ungdom). Psykiske: Aggresjon, depresjon, eufori, irritabilitet, psykomotorisk hyperaktivitet. Stoffskifte/ ernæring: Hyperglykemi, hypokalemi. Øye: Glaukom, katarakt (inkl. subkapsulær katarakt), korioretinopati, tåkesyn. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Akutt medisinsk behandling er ikke nødvendig ved kortvarig overdosering. Etterfølgende behandling skal være symptomatisk og støttende. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B på www.felleskatalogen.no. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Pakninger og priser (pr. 30.08.2021): 0,5 mg: 90 stk. (blister) kr 3956,70. 1 mg: 90 stk. (blister) kr 4629,10. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2020 Refusjon: 0,5 mg, ingen refusjon; 1 mg: H-resept: A07E A06_5 Budesonid Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist Blå resept: nei. Byttbar: nei. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr. Falk Pharma GmbH. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Gustav III:s Boulevard 46, 169 73 Solna, Sverige. Telefon: 0046 8 5580 6600. E-post: info.nordic@viforpharma.com, www.viforpharma.se/en.

www.viforpharma.se • info.nordic@viforpharma.com

MØTER OG KONFERANSER 25. Transmural remisjon med ultralyd gir bedre prognose ved Crohns sykdom enn endoskopisk remisjon alene Nylund K1,2,3, Sævik F2,3, von Volkmann HL1, Gilja OH1,2,3 1 Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssjukehus 2 Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd, Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssjukehus l 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 26. Microbial exposure during early life regulates development of bile duct inflammation Tine S Oldereid1,2,3, Xiaojun Jiang1,2, Jonas Øgaard1,2, Jørgen V Bjørnholt3,4, Henrik Rasmussen3,5, Espen Melum1,2,3,6,7 1 Norwegian PSC Research Center, Department of Transplantation Medicine, Division of Surgery, Inflammatory Diseases and Transplantation, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo, Norway 2 Research Institute of Internal Medicine, Division of Surgery, Inflammatory Diseases and Transplantation, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo, Norway 3 Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 4 Department of Microbiology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 5 Department of Comparative Medicine, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 6 Section for Gastroenterology, Department of Transplantation Medicine, Division of Surgery, Inflammatory Diseases and Transplantation, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo, Norway 7 Hybrid Technology Hub Centre of Excellence, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 27. Kliniske karakteristika hos nydiagnostiserte pasienter med inflammatorisk tarmsykdom – resultater fra IBSEN IIIstudien Strande V1,2, Småstuen MC3,4, Lund C1,3, Bengtson MB10, Høie O6, Cetinkaya RB7, Torp R8, Frigstad SO1,9, Aabrekk TB10, Detlie TE1,5, Hovde Ø1,11, Opheim R1,3, Ricanek P5, Huppertz-Hauss G 12, Olsen B12, Pedersen A13, Hasund A14, Sagosen A15, Ystrøm CM16, Pallenschat J17, Henriksen M18, Vatn S1,5, Tønnessen T19, Perminow G3, Høivik ML1,3, Kristensen VA3,2 1 Universitetet i Oslo, 2Unger-Vetlesen Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus,3Oslo Universitetssykehus, 4OsloMetstorbyuniversitet, 5Akershus Universitetssykehus, 6Sørlandet Sykehus Arendal, 7Diakonhjemmet Sykehus, 8Sykehuset Innlandet Hamar,9Vestre Viken Bærum Sykehus, 10Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, 11Sykehuset Innlandet Gjøvik, 12Sykhuset Telemark, 13 Sykhuset Innlandet Kongsvinger, 14Sørlandet Sykehus Kristiansand, 15Vestre Viken Kongsberg Sykehus,16Sykehuset Innlandet Elverum, 17Sørlandet Sykehus Flekkefjord, 18Sykehuset Østfold, 19Vestre Viken Drammen Sykehus 28. Follow-up of disease progression and surveillance of malignancy in PSC-IBD patients at Oslo University Hospital – keeping up with international guidelines?

Tønjum TK1, Anisdahl K1,2 Folseraas T3, Midgard H2, Høivik ML1,2 1 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo NGF-nytt 4 • 2021

42 Department of Gastroenterology, Oslo University Hospital Section of Gastroenterology and the Norwegian PSC Research Center, Department of Transplantation Medicine, Division of Surgery, Inflammatory Medicine and Transplantation, Oslo University Hospital Rikshospitalet, Oslo, Norway.

2 3

29. Alvorlig komplikasjon av behandling med TNF-alfahemmer hos ung kvinne med Crohns sykdom Wiig H1, Hasund A1, Dvergsnes K1, Danielsen HF1, Enstad Ø1, Pedersen PØ1, Hoven G2 Holme Ø1 1 Gastromedisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand 2 Lungemedisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand 30. Switching from intravenous to subcutaneous vedolizumab maintenance treatment; feasibility, safety and clinical outcome Wiken TH1, Høivik ML1,2, Buer L1, Bolstad N1,3, Moum BA1,2, Medhus AW1 1 Departement of Gastroenterology, Oslo University Hospital Ullevål 2 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo 3 Department of Medical Biochemistry, Oslo University Hospital Ullevål 31. Transjugulær portosystemisk shunt (TIPS) ved OUS Ullevål 2011-2021 Haukeland JW1, Midgard H1, Konopski Z1, Sarna VK1, Grøtta OJ2, Kløw NE2 1 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål 2 Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål 32. Hepatitis C treatment uptake among marginalized people who inject drugs: A registry-based study Kristian Braathen Malme1,2, Kjersti Ulstein3, Ane-Kristine Finbråten4, Linda Elise Couëssurel Wüsthoff5, Knut Boe Kielland6, Olav Dalgard1,2, Håvard Midgard7,1 1 Department of Infectious Diseases, Akershus University Hospital, Lørenskog, Norway 2 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Norway 3 Agency for Social and Welfare Services, City of Oslo, Norway 4 Unger-Vetlesen Institute, Lovisenberg Diaconal Hospital, Oslo, Norway 5 Norwegian Center for Addiction Research, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Norway 6 Norwegian National Advisory Unit on Concurrent Substance Abuse and Mental Health Disorders, Innlandet Hospital Trust, Brumundal, Norway 7 Department of Gastroenterology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 33. Opportunistic treatment of hepatitis C virus infection (OPPORTUNI-C): A pragmatic stepped wedge cluster randomized trial of immediate versus outpatient treatment initiation among hospitalized people who inject drugs Midgard H1,3, Finbråten AK2, Malme KB3, Berg-Pedersen R4, Tanum L5, Olsen IC6, Bjørnestad R7, Dalgard O3.

1 Department of Gastroenterology, Oslo University Hospital 2 Department of Medicine, Lovisenberg Diaconal Hospital 3 Department of Infectious Diseases, Akershus University Hospital 4 Department of Illicit drug use, Oslo University Hospital

(DARVADSTROCEL)

ET BEHANDLINGSALTERNATIV FOR PASIENTER MED CROHNS SYKDOM MED

KOMPLEKSE PERIANALE FISTLER1

FØRSTE ALLOGENE STAMCELLEBEHANDLING GODKJENT I EUROPA2 • • • •

Vedvarende høyere remisjon vs. kontrollgruppen3,4 Raskere symptomlindring vs. kontrollgruppen3,4 Minimalt invasiv3 Gunstig sikkerhetsprofil3,4

UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON ALOFISEL (darvadstrocel) 5 millioner celler/ml injeksjonsvæske, suspensjon Sikkerhetsinformasjon: • Kontraindisert ved overfølsomhet for innholdsstoffene eller bovint serum.

• Kan inneholde spor av benzylpenicillin og streptomycin, og kjent hypersensitivitet bør vurderes.

• Lokalbedøvelse anbefales ikke.

• Andre oppløsninger enn natriumklorid • 9 mg/ml skal ikke injiseres gjennom fistelkanalene, verken før, under eller etter injeksjon av Alofisel, da dette kan påvirke behandlingens effekt.

• Preparatet kan ikke steriliseres.

• Pasienten skal følges opp mtp. infeksjon.

• Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Bør ikke brukes under amming.

• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Analfistel, proktalgi, analabscess og smerte etter prosedyre.

Indikasjon: Behandling av komplekse perianale fistler hos voksne med inaktiv/mild aktiv luminal Crohns sykdom, når fistlene ikke har vist god nok respons på minst én konvensjonell eller biologisk behandling. Skal kun brukes etter at fistlene er forbehandlet.

Dosering: Preparatnavn og batchnr. skal noteres i pasientjournalen. Skal bare administreres av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander hvor preparatet er indisert. En enkeltdose består av 120 millioner celler (4 hetteglass). Hvert hetteglass inneholder 30 millioner celler i 6 ml suspensjon. Det fullstendige innholdet av de 4 hetteglassene administreres som injeksjon i fistelkanalvevet ved kirurgi under anestesi for behandling av opptil 2 interne åpninger og opptil 3 eksterne åpninger. En dose på 120 millioner celler kan behandle opptil 3 fistelkanaler som er åpne til det perianale området. Umiddelbart før administrering skal fistelkanalene forbehandles ved en kraftig utskrapning av alle fistelkanalene, med spesiell vekt på de interne åpningsområdene, vha. en metallkyrette. De interne åpningene sys for å lukkes.

Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved 15-25°C. Holdbar i 72 timer.

Pakninger, priser og refusjon: 4x6 ml (hettegl.) kr. 746587,80. H-resept. Besluttet innført i Beslutningsforum 28.1.2019. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale, se Alofisel SPC (godkjent 30.11.2020) www.legemiddelsok.no Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning.

Se avsnitt 4 i SPC for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.

REFERANSER 1. Alofisel (darvadstrocel) SPC (30.11.2020) avsnitt 4.1 2. https://www.legemiddelsok.no/ 3. Panés J, García-Olmo D, Van Assche G, et al. Expanded allogeneic adiposederived mesenchymal stem cells (Cx601) for complex perianal fistulas in Crohn’s disease: a phase 3 randomised, double-blind controlled trial. Lancet 2016;388(10051):1281–90.

4. Panés J, García-Olmo D, Van Assche G, et al. Long-term Efficacy and Safety of Stem Cell Therapy (Cx601) for Complex Perianal Fistulas in Patients With Crohn’s Disease.

Gastroenterology 2018;154(5):1334-42.

5.

Alofisel (darvadstrocel) SPC (30.11.2020), avsnitt 4.3, 4.4, 4.6, 4.8.

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no nyttgodkjenningsnr/13933 • Utarbeidet mars 2021

MØTER OG KONFERANSER

44

Department for Research and Development in Mental Health, Akershus University Hospital 6 Oslo Centre for Biostatistics & Epidemiology, Oslo University Hospital 7 ProLAR Nett, Søgne, Norway 5

34. Peer support in small towns: A decentralized mobile HCV clinic for people who inject drugs Håvard Midgard1,2, Ronny Bjørnestad3, Maren Egeland3, Eivin Dahl3, Ane-Kristine Finbråten4, Knut Boe Kielland5, Martin Blindheim6, Olav Dalgard2,7 1 Department of Gastroenterology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 2 Department of Infectious Diseases, Akershus University Hospital, Lørenskog, Norway 3 ProLAR Nett, Søgne, Norway 4 Unger-Vetlesen Institute, Lovisenberg Diaconal Hospital, Oslo, Norway 5 Norwegian National Advisory Unit on Concurrent Substance Abuse and Mental Health Disorders, Innlandet Hospital Trust, Brumunddal, Norway 6 The Norwegian Directorate of Health, Oslo, Norway 7 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 35. Peptidreseptor radionukleidterapi (PRRT) ved behandling av nevroendokrine svulster Sponheim J1, Espen Thiis-Evensen1 1 Avdeling for transplantasjonsmedisin, Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus 36. Endring i symptomer på forstyrrede emosjoner og oppmerksomhet hos pasienter med irritabel tarm syndrom etter en 12-ukers streng lav-FODMAP diett: Resultater fra Bergen brain-gut-microbiota-axis studien Bjørkevoll SMG1, 2, Hillestad ER3, Teige EP3,4, Hausken T3,4, Lied GA3,4, Haleem N3,4,5, Steinsvik EK4,6, Lundervold AJ7, Berentsen B3,4.

1 Barneavdelingen, Sykehuset Innlandet, Lillehammer 2 Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen 3 Nasjonalt kompetansesenter for funksjonelle mage-tarm sykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

4 Senter for ernæring, klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 5 Senter for medisinsk visualisering, Haukeland Universitetssykehus.

6 Nasjonalt kompetansesenter for gastroenterologisk ultralyd, Haukeland Universitetssykehus 7 Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen 37. Efficacy of faecal microbiota transplantation for patients with irritable bowel syndrome three years after transplantation El-Salhy M 1,2,3, Winkel R1, Casen C4, Hausken T2,3, Gilja OH2,3, and Hatlebakk JG 2,3 1 Department of Medicine, Stord Hospital, Stord, Norway 2 Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway 3 National Centre for Functional Gastrointestinal Disorders, Department of Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway 4 Genetic Analysis AS, Oslo, Norway NGF-nytt 4 • 2021

38. The changes in prevalence and risk of irritable bowel syndrome Simen Grøneng Johansen1 & Eivind Ness-Jensen2 1 Faculty of Medicine and Health Sciences, NTNU 2 Department of Public Health and Nursing, NTNU; Medical Department, Levanger Hospital; Department of Molecular Medicine and Surgery, Karolinska Institutet 39. Multiregional dysmotilitet ved diabetisk gastroparese Sangnes DA1,2, Bekkelund M3,4, Dimcevski G2,5, Søfteland E1,6 1 Medisinsk klinikk, Haukeland universitetssjukehus, Bergen; 2Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen; 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo; 4Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, Haukeland universitetssjukehus, Bergen; 5Nasjonalt senter for gastroenterologisk ultrasonografi, Haukeland universitetssjukehus, Bergen; 6Hormonlaboratoriet, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 40. Dysmotilitet og gastrointestinale symptomer ved kronisk utmattelsessyndrom Steinsvik EK1,2,3, Hausken T1,2,3, Fluge Ø4, Mella O4 and Gilja OH2,3 1 Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen 2 Nasjonal kompetansetjeneste for Funksjonelle ­mage-tarmsykdommer 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 4 Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen 41. Screening for cøliaki i den voksne befolkningen Andersen IL1,2, Klaasen RA3, Warren DJ3, Lukina P1, Mjønes P4, Rønne E4, Iversen R5, Sollid LM5, Lundin KEA5, Bolstad N3, Ness-Jensen E1,2 1 HUNT forskningssenter, NTNU; 2Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger; 3Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS; 4 Avdeling for patologi, St. Olavs Hospital; 5K. G. Jebsen Senter for Cøliakiforskning, UiO 42. Ung kvinne operert for kronisk intestinal pseudoobstruksjon -en kasuistikk Bondi J1, Solheim B1, Tveitnes D2, Schnelle HM3 1 Kirurgisk avdeling, Drammen Sykehus 2 Barneavdelingen, Stavanger Universitetssykehus 3 Avdeling for medisinsk genetikk, Haukeland Universitetssykehus 43. Endoskopisk divertikulektomi av et intradivertikulært adenom Havre RF1,2, Chong DD1, Pham KDC1 1 Seksjon for fordøyelsessykdommer, Medisinsk klinikk, Haukeland Universitetssykehus.

2 Klinisk Institutt 1, UiB

45 44. The development and validation of a high-capacity serological assay for coeliac disease Klaasen RA1, Warren DJ1, Iversen R2, Bolstad N1, Andersen IL3,4, Mjønes P5,6, Rønne E6, Lundin KEA2,7, Sollid LM2, Ness-Jensen E3,4,8 1 Department of Medical Biochemistry, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 2 K. G. Jebsen Centre for Coeliac Disease Research, University of Oslo, Oslo, Norway 3 HUNT Research Centre, Department of Public Health and Nursing, NTNU, Norwegian University of Science and Technology, Levanger, Norway 4 Medical Department, Levanger Hospital, Nord-Trøndelag Hospital Trust, Levanger, Norway 5 Department of Clinical and Molecular Medicine, NTNU, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 Department of Pathology, St. Olav’s Hospital, Trondheim University Hospital, Trondheim, Norway 7 Department of Gastroenterology, Rikshospitalet, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 8 Upper Gastrointestinal Surgery, Department of Molecular Medicine and Surgery, Karolinska Institutet, Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden 45. Cøliaki i HUNT. Forekomst, konsekvenser og årsaker.

Lukina P1, Andersen IL1,2, Hjort R1,3, Eggen PT2, Næss M1, Mjønes P4,5, Rønne E5, Bolstad N6, Klaasen RA6, Warren DJ6, Iversen R7, Hveem K1,3, Bernklev T8, Jelsness-Jørgensen L-P9, Pedersen LF10, Jonkers I11, Lagergren P12, Sollid LM7,13, Lundin KEA7,8,14, Ness-Jensen E1,2,3,12 1 HUNT Forskningssenter, NTNU; 2Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger; 3K.G. Jebsens-senter for genetisk epidemiologi, NTNU; 4Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU; 5 Avdeling for patologi, St. Olavs Hospital; 6Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS; 7K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning, UiO; 8Institutt for klinisk medisin, UiO; 9Høyskolen i Østfold; 10 Norsk Cøliakiforening; 11Department of Genetics, University of Groningen; 12Institutionen för molekylär medicin och kirurgi, Karolinska Institutet; 13Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS; 14Seksjon for gastromedisin, OUS 46. EUS-guided coloenteric anastomosis for the treatment of malignant distal small bowel obstruction Pham KDC1,2, Kortekangas H3, Havre RF1,2, 1 Section of Gastroenterology, Department of Medicine, Haukeland University Hospital 2 Departmetn of Medicine, University of Bergen 3 Department of Surgery, Turku University Hospital 47. Distensibilitetsmåling med Endoflip® for vurdering av behandlingseffekt etter peroral endoskopisk myotomi (POEM) ved akalasi Evensen H1,2, Kristensen V A1,3, Larssen L1, Sandstad O1, Schulz A4, Hauge T1,2, Medhus AW1.

1 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), 2 Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet

MØTER OG KONFERANSER i Oslo, 3 Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, 4 Radiologisk avdeling, OUS.

48. 5-års resultater for pasienter med Barretts øsofagus behandlet endoskopisk for dysplasi og/eller kreft i tidlig stadium (T1a) ved OUS Ullevål Hauge T1,2, Franco-Lie I3, Larssen L3, Ånonsen KV3, Løberg EM2,4, Hauge T2,3 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, OUS Ullevål 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 3 Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål 4 Avdeling for patologi, OUS Ullevål 49. Pasienter med lang Barretts øsofagus behandlet endoskopisk for dysplasi og/eller kreft i tidlig stadium (T1a) ved OUS Ullevål Hauge T1,2, Franco-Lie I3, Larssen L3, Ånonsen KV3, Løberg EM2,4, Hauge T2,3 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, OUS Ullevål 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 3 Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål 4 Avdeling for patologi, OUS Ullevål 50. Endringer i forekomst av gastroøsofageal reflukssykdom hos ungdom og voksne gjennom 20 år i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) Visnes ES1, Ness-Jensen E1,2,3 1 HUNT forskningssenter, NTNU; 2Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger; 3Institutionen för molekylär medicin och kirurgi, Karolinska Institutet 51. Tumour classification should be based upon cell of origin and not just organ Waldum H1, Kleveland PM, Sandvik A1,2, Brenna E2, Martinsen TC1,2, Fossmark R1,2, Jianu C2, Sørdal Ø2, Mjønes P3 1.

Department of Medicine and Health, Norwegian University of Science and Technology 2.

Department of Gastroenterology and Hepatology, St. Olav´s Hospital 3.

Department of Pathology, St. Olav´s Hospital 52. Neuroendokrine tumores i duodenum: et materiale fra St Olavs Hospital Oddry Folkestad1,2, Hans H. Wasmuth3, Patricia Mjønes3,4, Reidun Fougner5, Øyvind Hauso3,6, Reidar Fossmark3,6 1 Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

2 Gastrokirurgisk avdeling, St Olav’s hospital, Trondheim .3Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, Trondheim. 4Avdeling for patologi, 5Radiologisk avdeling og 6Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer, St Olav’s hospital, Trondheim.

NGF-nytt 4 • 2021

2021-22

GASTRO kurs- og kongresskalender

Foto: ©shutterstock.com

nasjonalt og internasjonalt

Kongresser, møter & kurs

2021 AASLD 12.-15. november 2021

digitalt https://www.aasld.org/the-liver-meeting

SAGIM - København, Danmark 25.-26. november 2021

http://sagim-gastro.dk/media/media/program_ SAGIM_2021.pdf

AIBD kongress - Florida, USA 9.-11. desember 2021

(+ digitalt)

https://www.advancesinibd.com/

2022 NSKE - Ernæringskonferansen 2022 - Oslo 20. januar 2022

www.nske.no

SADE - Helsinki, Finland 20.-21. januar 2022

https://www.sade.dk/

ECCO - Wien, Østerike 16.-19. februar 2022

https://www.ecco-ibd.eu/ecco22.html

NGF årsmøte - Lillehammer 10.-12. februar 2022

https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/moter-og-aktiviteter/ nasjonale-moter/ngfs-arsmote-for-2022/

IBD Nordic - Malmø, Sverige 31. mars -1. april 2022

http://ibdnordic.se

EASL - London, UK 6.-10. april 2022

International Liver Congress™ 2022 EASL-The Home of Hepatology

ESGE Days - Praha, Tsjekkia 28.-30. april 2022

European Society of Gastrointestinal Endoscopy

Sett av dato nå!

Annonsen er levert av Ferring Legemidler AS

47

MØTER OG KONFERANSER

Invitasjon til faglig møte

7. Nasjonale møte i nevrogastroenterologi Oslo Kongressenter

Mandag 14. mars 2022, kl 13:30 Save the date!

Arrangeres av NGF og interessegruppen i nevrogastroenterologi Påmelding og program lanseres på NGFs hjemmeside over nyttår

NGF-nytt 4 • 2021

MØTER OG KONFERANSER

48

Les mer på www.helse-bergen.no/nsgu Vi dekker reise og opphold!

Ultralydhospitering i Bergen - bli god på abdominal ultralyd NSGU tilbyr 3 dagers hospitering i gastroenterologisk ultralyd, som gir deg en grunnleggende innføring i klinisk ultralyd. Lær om systematisk scanning av abdomen, med organdiagnostikk av lever, galleganger og galleblære, blodkar, milt og tarm. uke 12: 22.- 24. mars 2022 uke 23: 07.- 09. juni 2022

C

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172).

Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Andre orale mesalazinformuleringer er tilgjengelige hvis en alternativ dose for vedlikeholdsbehandling anses å være mer hensiktsmessig. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak under behandlingen. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR): SCAR, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), er rapportert. Behandlingen bør avbrytes ved første tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner, slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legemidlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon.

Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data.

Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyrestudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhets-

ATC-nr.: A07E C02. reaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett.

Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Generelle: Brystsmerter, feber. Hud: Kløe, urticaria. Nevrologiske: Parestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Diaré, flatulens, kvalme, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Bloddyskrasi, endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni).

Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni, interstitiell pneumoni, lungelidelse. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens. Ukjent frekvens: Generelle: Intoleranse mot mesalazin og/eller forverring av underliggende sykdom, økt CRP. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Pleuritt.

Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende syndrom med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Nyre/urinveier: Nyrestein. Undersøkelser: Redusert kreatininclearance, redusert vekt, økt SR, økt amylase, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod, økt lipase.

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pulmonært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyperventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www. felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR--reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende).

Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin.

Pakninger og priser: 60 stk.1(blister) kr 964,50 Refusjon: 1Se A07E C02_2 i Refusjonslisten.

Sist endret: 08.06.2021 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2021

PM-Asa-NO-00066. THAU

T

Asacol® Tillotts Pharma

Tabletten med høyest mesalazin-styrke Dosering i 3 enkle trinn1 ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig som startdose

Høy

2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Moderat

SYKDOMSAKTIVITET

Lav

utvalgt sikkerhetsinformasjon2 Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), behandling bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Nyrestein: er sett, sikre tilstrekkelig væskeinntak.

Vanlige bivirkninger

(≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

Referanser: 1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 20.05.2021. 2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 20.05.2021.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00066. THAU

Kontraindikasjoner

SNUBLEFOT

50

Gynekolog eller gastroenterolog – det er spørsmålet?

Tekst og bilde: Anders Egeland, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus

Kvinne i slutten av 30-årene ble henvist til sykehuset for utredning av ascites. Vesentlig frisk fra før og ingen faste medisiner, moderat forbruk av alkohol, røyker 20 sigaretter/dag. Ved samtale på dagposten fortalte kvinnen at magen hadde vokst langsomt i litt over ett år. Hun hadde ellers ingen plager i form av magesmerter, vekttap eller redusert allmenntilstand. Svangerskap var utelukket biokjemisk med negativ hCG, til tross for at pasientens mage til forveksling kunne se ut som hun var i slutten av tredje trimester.

Dyspne ved flatt leie. Huden på buken var svært sprengt med klare strekkmerker, men ingen øvrige tegn på portal hypertensjon som caput medusae eller perifere ødemer. Orienterende blodprøver viste normale lever- og galleprøver, normal pro-BNP. En rask v-scan-undersøkelse viste større mengder ascites i buken.

Påfølgende diagnostisk tapping på dagposten viste strågul væske, ingen leukocytter, lav LD, lav glukose og en SAAG >11. Det ble også sendt prøver til cytologi. Vi valgte da å henvise til en CT abdomen og bekken, og i et “trigger happy” øyeblikk anlegge et ascitesdren for å tappe ned den sprengte buken.

Mens pasienten ventet på CT hadde sykepleier på sengeposten rukket å tappe hele 25 liter væske etter prosedyre. Overraskelsen var derfor stor da CT avdekket en enorm benign ovarialcyste som fylte hele buken. Cytologi var negativ. CA125 på 183. Pasienten

Pasienten har samtykket til publisering av bilde.

ble overført til gynekologisk avdeling som skrev henne ut samme dag, og satte henne opp til operasjon fire uker senere.

Professoren på avdelingen oppsummerte læringspoenget lakonisk i lunsjen; ’ikke all væske i buken er ascites, og uten ødemer i bena skal man tenke seg om! ’

TIL VÅRE ANNONSØRER OG STØTTESPILLERE! Takk for at dere annonserer i NGF-nytt. Deres bidrag er en forutsetning for at bladet kan gis ut i nåværende form.

NGF-nytt har med årene gjennomgått betydelige f­ orbedringer, både layout- og innholdsmessig. Opplaget er nå på 1300 og vi s­ender 4 ­utgaver per år til alle norske gastroenterologer og -­kirurger, e ­ ndoskopienheter, gastroseksjoner og sykehus­biblioteker, og til legene som er i spesialisering i fordøyelses­sykdommer og ­gastrokirurgi.

Redaksjonen får mange positive tilbakemeldinger fra våre ­lesere og registrerer også en stadig økende trafikk på nettutgaven (gastro­ enterologen.no). Bladet har også blitt oppfattet som interessant for de offentlige organer Norsk Gastroenterologisk Forening ­sam­arbeider med.

Vi håper på fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer!

Mvh Redaksjonen

NGF-nytt 4 • 2021

I LIVE ELLER LEVE?

Revestive gir økt frihet1 Behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS).

Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.2

U TVA LGT P R O D UKT- O G S I K K E RH ETS I NFO RM AS J O N 2 REVESTIVE (teduglutid) 1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning • • • • • • • • • • •

Kontraindisert ved: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarm kanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene.

Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. En oppfølgingskoloskopi (eller annen bildediagnostikk) anbefales i løpet av de 2 første behandlingsårene, deretter minst hvert 5. år.

Barn: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Koloskopi/ sigmoidoskopi anbefales etter ett års behandling, deretter hvert 5. år på kontinuerlig behandling med Revestive og dersom de har gastrointestinale blødninger som er nye eller uten kjent årsak.

SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer for klinisk behandling.

Pasienter med SBS er utsatt for dehydrering som kan føre til akutt nyresvikt.

Parenteral ernæring må justeres nøye for å unngå væskeoverbelastning eller dehydrering. Elektrolyttbalanse og væskestatus må overvåkes nøye under behandling, særlig ved initial behandlingsrespons og seponering.

Det er mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig.

På grunn av risiko for dehydrering, skal seponering av Revestive foretas med forsiktighet Bør ikke brukes under graviditet og amming.

Ved bivirkninger i galleblæren eller galleganger, i pancreas, eller ved gjentagende tarmobstruksjoner, skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes.

Hyppigst rapporterte bivirkninger: Gastrointestinale (abdominal distensjon, abdominalsmerte, kvalme, oppkast), reaksjoner på injeksjonsstedet, luftveisinfeksjon, hodepine og gastrointestinal stomikomplikasjon. Alvorlige bivirkninger: Hjertesvikt, pankreatitt og obstruksjon i tarm.

Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes.

Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226 537,10. H-resept. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 20.05.20) www.legemiddelsok.no

R EF ER A N S E R 1. Jeppesen PB, Pertkiewicz M, Messing B, et al. Teduglutide Reduces Need for Parenteral Support Among Patients With Short Bowel Syndrome With Intestinal Failure.

Gastroenterology. 2012;143(6):1473-81 2. Revestive SPC (godkjent 20.05.2020) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no •

C-APROM/NO/ENTY/0639 • Utarbeidet september 2021

BILDEQUIZ

52

Bilde quiz Svar på Quiz nr 3 -2021: Tekst og bilde: Teodora Kosjerina, ­Gastro­medisinsk avdeling, Akershus universitetssykhus

Histologi viste fettvev med fettvevsnekrose og sirkulasjonsforstyrrelser. CT viste en stor tumor i kolon med tetthet mellom -50 og 11 U som kunne passe med lipom, men med noe heterogent utseende. Bildene ble også vurdert av sarkomgruppen ved Radiumhospitalet som et sannsynlig lipom.

Pasientens GI-blødning opphørte spontant, og kontroll-CT viste uendret størrelse av lipom i kolon med et homogent preg denne gangen. Det heterogene preget i lipomet ved sist ­CTundersøkelse representerte sannsynligvis blødning i lipomet.

Lipomer er den vanligste ikke-epiteliale tumoren i kolon og er oftest lokalisert i cøkum eller kolon ascendens. Lipomer i GI-traktus er som regel asymptomatiske, men store lipomer kan i sjeldne tilfeller gi smerter, invaginasjon, obstruksjon eller GI-blødning slik som i dette tilfellet.

Redaksjonen mottok dessverre ingen korrekte svar denne gangen.

Quiz nr 4 -2021: Tekst: Kristin H. Bjørlykke. Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus

En uvanlig årsak til endetarmsplager

Pasienten var en kvinne i 60-årene som ble henvist til koloskopi på grunn av smerter i endetarmen ved defekasjon som hadde vedvart i noen måneder. Hun hadde normal konsistens på avføringen, og hadde ikke observert blod per rektum. Hun var frisk og sprek for øvrig. Ved ileokoloskopi ble det sett en liten

NGF-nytt 4 • 2021

pigmentert forandring i distale rektum, ned mot linea dentata.

I analkanalen sees følgende forandringer: Hva er dette?

Forslag til svar sendes til Linn Bernklev på linn.bernklev@ahus.no

Uni.Pre.Ann.NO. 21.01.21 01

Gå gjerne inn og se på vår instruksjonsfilm her ved å scanne QR-koden.

! t e h Ny

Prednisolon i klysterform er tilbake Unimedic

Prednisolon Unimedic er et legemiddel i en ferdig rektalvæske for behandling av ulcerøs proktosigmoiditt • Lokal behandling • Klar til bruk • Klysterform for økt rekkevidde Indikasjon: Ulcerøs proktosigmoiditt.

Refusjonsberettiget Bruk: Ulcerøs proktosigmoiditt.

Lokal behandling

unimedicpharma.se

Kortikosteroid REKTALVÆSKE, oppløsning 31,25 mg: 125 ml inneh: Prednisolonnatriumfosfat tilsv. prednisolon 23,25 mg, renset vann, natriumklorid, etanol, nikotinamid, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), natriumsitrat, dinatriumfosfatdihydrat, natriumhydroksid, sitronsyre. Indikasjoner: Ulcerøs proktosigmoiditt. Dosering: 125 ml administreres i endetarmen én gang daglig, fortrinnsvis før leggetid. Normal behandlingstid er 1-4 uker, men forlengelse kan være nødvendig. Behandlingsresultat bør overvåkes klinisk, ved behov med endoskopi. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Lokale virus-, sopp- og bakterieinfeksjoner, f.eks. tuberkulose eller gonoré. Forsiktighetsregler: Ved kontinuerlig bruk bør risiko for systemiske effekter vurderes. Ved bytte fra orale steroider må særlig forsiktighet utvises, da dette kan gi forstyrrelser i endogen kortisolbalanse (HPA-aksen). Synsforstyrrelser: Kan sees ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Fenobarbital, fenytoin og karbamazepin kan øke metabolismen av prednisolon via CYP3A4 og gi behov for doseøkning. Rifampicin induserer mikrosomal oksidering av glukokortikoider. Dette gir økt behov for steroider under behandling med rifampicin og redusert behov for steroider etter slik behandling. Bivirkninger: Vanlige: gastrointestinale: kvalme. Sjeldne: undersøkelser: redusert plasmakortisol, Ukjent frekvens: Øye: Tåkesy. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Human relevans er ikke avklart. Etter peroral langtidsbehandling er det sett lav placenta- og fødselsvekt, samt risiko for binyrebarksuppresjon hos nyfødte. Skal kun brukes under graviditet etter nøye vurdering. Amming: Utskilles i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet er usannsynlig ved terapeutiske doser. Form: Rektalvæske Styrke: 31,25 mg. Pakningsstørrelse: 6 x 125 ml (endosebeholdere). Vnr.: 113481 Refusjon: Blå resept A07E A01 Prednisolonnatriumfosfat. For farmakologiske egenskaper, se pkt. 5 i SPC. Utleveringsbestemmelse: Skal kun utleveres til bruk på menneske. Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 6 × 125 ml (plastflaske m/rektalspiss) kr 543.

Sist endret: 11.09.2020. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 02/2020

BLINKSKUDDET

54

God jul!

Tekst og bilde: Anders Egeland, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus

En mann i 70-årene spiste julemiddag sammen med kona.

Han merket raskt etter en bit med ribbe at noe ikke stemte, og kjente en skarp og skrapende følelse nedover i brystkassen.

Han oppsøkte akuttmottaket for en vurdering og kom til gastroskopi. Til endoskopørens store overraskelse fant han julestjerne i ventrikkelen! Riktig god jul!

Norsk Gastroenterologisk forening Utlysning av midler fra Norsk Gastroenterologisk Forenings forskningsfond Fondsmidlene skal anvendes til forskning innen fordøyelsessykdommer.

Det kan søkes om støtte til drift, utstyr og lønnsmidler. Søker må være medlem av NGF. Det benyttes ikke skjema. Søknaden skal inneholde: 1) prosjektbeskrivelse (maks 2 sider) 2) CV for søker 3) beskrivelse av forskningsgruppen (maks 1 side).

Søkere uten doktorgrad må vedlegge anbefaling fra veileder.

Søknader som er ufullstendige, overstiger angitt lengde, mangler ­angitte vedlegg eller blir innsendt etter fristen behandles ikke.

NGF-nytt 4 • 2021

Søknadsfrist 1. januar 2022 Søknaden m/vedlegg s ­ endes elektronisk som 1 pdf-fil til fondets styreleder Espen Melum: espen.melum@medisin.uio.no Tildeling offentliggjøres på NGFs vintermøte 2022.

Granulat gir minst like god mucosal tilheling som tabletter1

PENTASA® Sachet 2 g og 4 g - valget er ditt Mucosal tilheling hos UC-pasienter behandlet med 5-ASA Metaanalyse med 6490 pasienter

Mucosal tilheling (%)

100 – 80 – Stikkpille

60 – 40 –

Granulat

Skum

Klyster

Tabletter

20 – 0–

Oral 5-ASA

Rektal 5-ASA

Pentasa «Ferring Legemidler AS» Pentasa Sachet «Ferring Legemidler AS» C T T T T

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

ATC-nr.: A07E C02 DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose.

REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann.

STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000.

DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon.

Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt. Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/ dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket.

500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget.

Depotgranulat: Posens innhold helles direkte i munnen og skylles ned med f.eks. vann eller juice. Kan tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Mesalazinindusert nefrotoksisitet bør mistenkes ved utvikling av nyreinsuffisiens under behandling. Nyrestein (inkl. steiner av 100% mesalazin) er sett; det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Alvorlige kutane bivirkninger, herunder Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er sett. Ved akutte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber eller, kraftig hodepine, samt ved første tegn/symptomer i form av hudreaksjoner som utslett, slimhinnereaksjoner eller andre tegn på overfølsomhet) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behand-ling. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6 merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin.

Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Generelle: Analkløe1, analt ubehag1, irritasjon på applikasjonsstedet1, rektale tenesmer1. Hud: Utslett (inkl. urticaria og erytematøst utslett).

Nevrologiske: Hodepine. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Akutt pankreatitt2, amylaseøkning. Hjerte: Myokarditt2, perikarditt2. Hud: Fotosensitivitet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Generelle: Legemiddelfeber. Hud: Allergisk dermatitt, erythema multiforme, reversibel alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon). Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Hepatitt2, hepatotoksisitet (inkl. kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt), transaminasestigning, økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ-GT, bilirubin). Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), interstitiell lungesykdom, lungeinfiltrasjon, pneumonitt, pulmonal eosinofili. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Akutt og kronisk interstitiell nefritt2, misfarget urin, nedsatt nyrefunksjon (inkl. nefrotisk syndrom, nyresvikt). Ukjent frekvens: Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Nyre/urinveier: Nyrestein. Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen.

Gjelder kun rektale former. 2Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur. 3 Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem.

1

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme. Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02. Pakninger og priser pr. april 2021: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 448,10. 3 × 100 stk. (blister) kr 1271,90. 1 g: 60 stk. (blister) kr 530,50. Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 311,20. Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 521,80. Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1307,60. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 972,40. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 954,80. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-).

For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelsok.no.

1. Römkens Tessa E.H. et al. High Mucosal Healing Rates in 5-ASA-Treated Ulcerative Colitis Patients: Results of a Meta-analysis of Clinical Trials.

Inflamm Bowel Dis Volume 18, Number 11, November 2012.

Ferring Legemidler AS Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 08 80 mail@oslo.ferring.com

PEN/001/03/2021 (4917)

Kronisk pankreatitt

2-3 kapsler frokost, lunsj og middag – 1 kapsel ved mellommåltid!

Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt Veilederen viser til at vanlig dosering av fordøyelsesenzymer for et stort måltid (frokost, lunsj og middag) skal være 40 000-80 000 IE (Internasjonale lipaseenheter)3. Til små måltider er dosen 25 000-40 000 IE (internasjonale lipaseenheter)3.

Videre viser veilederen til at doseringen bør individuelt tilpasses pasientens kostvaner ogat høyere doser kan være nødvendig i enkelte tilfeller 3.

2-3 kapsler frokost, lunsj og middag – 1 kapsel ved mellommåltid!

Indikasjon og utvalgt sikkerhetsinformasjon:

Indikasjoner1: Eksokrin pankreasinsuffisiens med malabsorpsjon hos barn og voksne, ofte assosiert med, men ikke begrenset til kronisk pankreatitt, cystisk fibrose, pankreas-kreft, pankreaskirurgi, gastrektomi, akutt pankreatitt, gastrointestinal bypassoperasjon (f.eks. Billroth II gastroenterostomi), obstruksjon i gallekanalene eller den felles gallegangen (f.eks. fra neoplasma) og/eller Shwachman-Diamonds syndrom.

Utvalgt sikkehetsinformasjon2: Dårlig tarmpassasje (strikturer) i nedre del av tynntarm/blindtarm og tykktarm (fibroserende kolonopati) er rapportert hos pasienter med cystisk fibrose som tar høye doser pankreatinprodukter. Uvanlige abdominale symptomer eller forandringer i abdominale symptomer bør likevel vurderes medisinsk for å utelukke muligheten for tarmskader, særlig hvis pasienten tar mer enn 10 000 enheter lipase/kg/dag.

Referanser: 1: Creon SPC (30.12.2020) Avsnitt 4.1 2: Creon SPC (30.12.2020) Avsnitt 4.4 3: Særtrykk av Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt, NGF-Nytt nr 4. – Desember 2016 Creon 10 000 «Mylan Healthcare Norge AS» Creon 25 000 «Mylan Healthcare Norge AS» Creon 35 000 «Mylan Healthcare Norge AS» Creon 40 000 «Mylan Healthcare Norge AS» ENTEROKAPSLER: Creon 10 000: Hver enterokapsel inneh.: Pankreatin tilsv. lipase 10 000 Ph.Eur. enh., amylase 8000 Ph.Eur. enh., protease 600 Ph.Eur. enh., hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksider (E 172).

ENTEROKAPSLER: Creon 25 000: Hver enterokapsel inneh.: Pankreatin tilsv. lipase 25 000 Ph.Eur. enh., amylase 18 000 Ph.Eur. enh., protease 1000 Ph.Eur. enh., hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksider (E 172).

ENTEROKAPSLER: Creon 35 000: Hver enterokapsel inneh.: Pankreatin tilsv. lipase 35 000 Ph.Eur. enh., amylase 25 200 Ph.Eur. enh., protease 1400 Ph.Eur. enh., hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksider (E 172).

ENTEROKAPSLER: Creon 40 000: Hver enterokapsel inneh.: Pankreatin tilsv. lipase 40 000 Ph.Eur. enh., amylase 25 000 Ph.Eur. enh., protease 1600 Ph.Eur. enh., hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksider (E 172).

Indikasjoner: Eksokrin pankreasinsuffisiens med malabsorpsjon hos barn og voksne, ofte assosiert med, men ikke begrenset til kronisk pankreatitt, cystisk fibrose, pancreas cancer, pankreaskirurgi, gastrektomi, akutt pankreatitt, gastrointestinal bypassoperasjon (f.eks. Billroth II gastroenterostomi), obstruksjon i gallekanalene eller den felles gallegangen (f.eks. fra neoplasma) og/eller Shwachman-Diamonds syndrom.

Dosering: Tilpasses individuelt avhengig av vekt, grad av fordøyelsesforstyrrelse, sykdommens alvorlighetsgrad, kontroll av steatoré, samt sammensetningen av kosten (spesielt fettinnhold) og opprettholdelse av god ernæringsmessig status.

Pasienten bør ikke avslutte behandlingen uten avtale med lege, og rapportere om steatoré og gastrointestinale problemer, da det er mulig at dosering må endres. Mange pasienter må ta preparatet resten av livet. Cystisk fibrose: De fleste pasientene bør ikke overstige 10 000 lipaseenheter/kg kroppsvekt/dag eller 4000 lipaseenheter/gram fettinntak. Voksne, ungdom og barn >4 år: Bør starte med 500 lipaseenheter/kg/måltid. Barn <4 år: Bør starte med 1000 lipaseenheter/kg/måltid.

Tilstander assosiert med eksokrin pankreasinsuffisiens ekskl. cystisk fibrose: Den nødvendige dosen for et måltid varierer fra ca. 25 000-80 000 Ph.Eur.-enheter lipase som tilsvarer 1-3 kapsler av Creon 25 000 for et måltid, og halvparten av den individuelle dosen ved mellommåltider. Ved høye doser kan Creon 40 000 anvendes. Administrering: Det er viktig å sikre tilstrekkelig væsketilførsel hele tiden, spesielt i perioder med økt væsketap. Utilstrekkelig væsketilførsel kan forverre forstoppelse. Kapslene bør tas under eller umiddelbart etter mat. Skal svelges hele med mye væske. Skal ikke tygges eller knuses. Ved svelgebesvær (f.eks. hos småbarn og eldre) kan kapslene åpnes forsiktig og minimikrosfærene blandes med syrlig, myk mat (pH <5,5) som ikke krever tygging, f.eks. eplemos eller yoghurt. Minimikrosfærene kan også ev. blandes med syrlig væske som fruktjuice (pH <5,5), f.eks. eple-, appelsin- eller ananasjuice. Enhver blanding av minimikrosfærene med mat eller væske må anvendes umiddelbart og ikke lagres. Knusing eller tygging av minimikrosfærene, eller blanding med mat eller væske med pH >5,5 kan ødelegge beskyttelseslaget. Dette kan resultere i tidlig utslipp av enzymer i munnhulen og føre til redusert effekt og irritasjon av slimhinnene. Det er derfor viktig at ikke noe av legemiddelet forblir i munnen.

Forsiktighetsregler: Dårlig tarmpassasje (strikturer) i nedre del av tynntarm/blindtarm og tykktarm (fibroserende kolonopati) er rapportert hos pasienter med cystisk fibrose som tar høye doser pankreatinprodukter. Uvanlige abdominale symptomer eller forandringer i abdominale symptomer bør likevel vurderes medisinsk for å utelukke muligheten for tarmskader, særlig hvis pasienten tar mer enn 10 000 enheter lipase/kg/dag.

Graviditet, amming og fertilitet: Bør gis i doser som gir tilstrekkelig god ernæring ved bruk hos gravide og ammende. Graviditet: Liten erfaring ved bruk under graviditet. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til gravide. Amming: Kan brukes ved amming da det ikke forventes effekt på diende barn.

Bivirkninger: De vanligste er milde til moderate gastrointestinale forstyrrelser som vanligvis er assosiert med den underliggende sykdommen. Frekvens: Bivirkning. Svært vanlige Gastrointestinale: Magesmerte. Vanlige Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, utspilt mage. Mindre vanlige Hud Utslett Ukjent frekvens Gastrointestinale: Dårlig tarmpassasje (strikturer) i nedre del av tynntarm/blindtarm og tykktarm (fibroserende kolonopati)1. Hud: Pruritus, urticaria.

Immunsystemet: Overfølsomhet (anafylaktiske reaksjoner) og allergiske reaksjoner. 1Rapportert hos pasienter med cystisk fibrose som bruker høye doser av pankreatinpreparater.

Overdosering/Forgiftning: Overdreven bruk av pankreatin kan forårsake hyperurikosuri og hyperurikemi. Se Giftinformasjonens anbefalinger for digestiva, inkl. enzymer A09 på www.felleskatalogen.no.

Egenskaper: Klassifisering: Multienzymer (lipase, amylase, protease). Virkningsmekanisme: Substitusjon av naturlige fordøyelsesenzymer. Pankreaslipase spalter fett via monoglyserider og frie fettsyrer. Pankreasenzymene amylase og protease spalter karbohydrater og proteiner til mindre enheter (di- og monosakkarider, oligopeptider og aminosyrer). Inneholder pankreatin utvunnet fra svin formulert som enterodrasjerte (syreresistente) minimikrosfærer i en gelatinkapsel. Kapselen løses raskt i magen og frigjør rikelig med minimikrosfærer. Dette multidoseprinsippet er konstruert for å oppnå god blanding og magetømming med chymus, samt etter frisetting, en god distribusjon av enzymer inne i chymus. Når minimikrosfærene når tynntarmen, løses drasjeringen raskt (ved pH >5,5), og dermed frisettes enzymene med lipolytisk, amylolytisk og proteolytisk aktivitet for å sikre fordøyelse av fett, stivelse og proteiner. Nedbrytningsproduktene av pankreatin absorberes deretter direkte eller hydrolyseres ytterligere av intestinale enzymer.

Pakninger og priser: Creon 10 000: 100 stk.1 (boks) 559219. Creon 25 000: 100 stk.1 (boks) 147556. Creon 35 000: 100 stk. (boks) 044708. Creon 40 000: 100 stk.1 (boks) 180339.

Refusjon: 1Se A09A A02_1 i Refusjonslisten.

Sist endret: 21.02.2020 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 02.07.2019 Viatris Hagaløkkveien 26 1371 Asker infonorge@viatris.com

CRE-2019-0635

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.