Maridalens Venner - Årsskrift 1982

/

1// 1

1

1

1 .

1

‘

7

1

1

1

I

1

1

1

1

-

1

1

_

1

\,

.

_

/

1

1

1

111

1

/'

1

1

1

1

,

° ° Naf»verden\ga;1meg‘imot, og detéunnlate

/

den

til

‘

1

\\

1

\

1

1

Sjélden‘5‘gj¢re nér~det gis ndén leiliget det, har jeg stetée funnet meg vel Ved 5 ta en friiuftsvandring som dempér for min,smulejbe-

1

i

kymfing oq uro.7 Hva‘som hadde_vart yeien W nu ikke mepe} én det spm denne gqg,1huske‘jeg \ .\ star klart for§min erindring, er at jegien sommerefermiddag for noe‘5r side1vandret1dpp-1 aver engené pi ¢stsiden/av\Akerselven=med fi$ke5 stangen ikhénden, forbi\Torshaug og Sandaker génnom'Lillohagen o§etQvedhMaridalsvanpet.1

1

/

/

0

til

1

~

1

1

N

V

1

1

1

klaré

Den

1

1

‘

\

luft,

h¢y1uk£eQ; blomsterduffen, gaggen; fuglekvitteret Qg“de’fr1ske1luftningene véd élvehf ‘virket iy h¢yV g1-3d1o,ppliv\end\e pa ‘mift éinn. Da

1

1

/

1

jeg komjgvef broen wed oéetn begynte solgn1é hellé mot ésranden;lsnait léntp denwaftenskyene ’ sin*beste glans,~forat &e en kort Vtund kunne *\‘ fryde seg ved den fremmede prakt o§‘s§eile seg i de klare b¢lger}1$art~br¢t[dQn gjénndm skydékket1, bg sendte ut ép lyéstrime, som dannet gy}é‘stier 1‘, i1de m¢rke’barskpger pé1den andre‘éiden av~ vanpet. ‘~

1

1

~

”

~~

1

,

\

1

'

1

‘

‘

‘

CHr»1Asbj¢fhsen iB4§

PL

1

i alt veséntlig ur¢rt til av dales \.1, "bevaring ,1,

—

idag,‘meh‘i 1982 golfbénév' sarggne karakter" Li? *11\31' —

ei,

1

1

'

1.

1

_

1

~’ -,~

1

~

\

1

1

\

~~

‘

1

1

~

1

~‘ ,\

1

1

/

\

1

/

1

1

1

,

;

1

1

,

/

/

1 1

1 1

Q

1

‘

1

\*

1

K1’

'

‘

1

1

”,\

Thorshaug

‘

1

Billedmedarbeider: Tiger Tauqland

UtSkrift: Berit Nygérd

1

I

1

Maridalgqs Vgnner R$dakt¢r.

Ulf

1

‘

1

1

—

Mairidale'1"1"f8l Qtgiver:;\ \

1

,1/1‘ 1. 11' 1‘

~

~1‘,

1

‘

'

/

'

‘

1

‘

’

’

*

Tegningér: Vi§go‘Reé

A

/

’

I

1

1

\

‘

’

,

1

1 1

1

‘

1

\

1

\

‘

\

,1

1

1

1

/

1

1 1

1

*

1

1

1

‘

1

\

1

1

\

11 X

1

\

_\

‘

1

1

\ /

1

1

1

‘

/

1

1

_

_

7

\

1

'

1

‘

1

‘

1

‘

1 1

1

I

/

\

1

Ulf Thorshaug: 1982

Nytt skjebneér for Maridalen.

—

I vért forrige érsskrift

sa

kjent at

"Det er videre alminnelig meget om

stort golfbaneanlegg

det ble gjennomf¢rt,

vi blant annet: kommunen

har

foreslétt et

pé eiendommen "Brennenga" som

totalt

ville,

¢de1egge det gamle og vakre g5rds—

dyreliv ville forsvinne.

Maridalens Venner vil f¢lge utviklingen av denne saken n¢ye og gj¢re sitt ytterste for 5 forhindre et slikt inngrep i landsskapet" bruk foruten at det

rike

fugle— og

forverret seg betydelig. Maridalen golfklubb er stiftet og har utfoldet en betydelig aktivitet for 5 vinne geh¢r for sine planer.

Oslo Helseréd sa ved f¢rste gangs Siden da har situasjonen

behandling nei,

men

ved annen gangs behandling hadde dette folke—

valgte organ skiftet oppfatning Heldigvis utsatte Frilufts—

og

og sa

ja

til

milj¢vernr5det saken

gang, men den 19. mai 1982 kommer den opp pé

Vi

vil

i

f¢rste

om-

nytt.

gjerne understreke at vér motstand mot planene selvf¢lge1ig

ikke primart retter seg mot golfbanen vér del ikke baner

et golfbaneanlegg.

i

5

ta

noe

Osloomrédet.

standpunkt

til

Det som er og

med alle lovlige midler kulturlandskap, som for

5

som

sédan.

berettigelsen

blir for

Vi ¢nsker for av nye

golf-

oss avgj¢rende er

forhindre et inngrep i vért natur— og ¢delegge umistelig verdier, ikke

alltid vil

bare

for Marid¢lene,

I dette érsskrift

til

men

vil

for hele

Oslos befolkning.

faglig og en lyrisk befulle viser hvilke alvorlige konsekvenser en-

skrivelse

som

hver form

for inngrep

en

vil

finne bide

en

fé.

politikere som faginstanser beerkjenne det ansvar vi har for oss selv og for de

Maridalens Venner mi be sével sinne seg og kommende

Vi sier "Kom

til

slekter. med den

store dikter:

den fagre

og med épent

Maridal".

Men kom med

sinn for hva den har

5

gi

oss

respekt for dens egenart

alle.

"Der meget spesielle stabburet pd Brermenga ”.

FOREKOMSTEN AV FUGL oe PATTEDYR VED DEN SZRVESTRE DELEN AV

LITT

MARIDALSVANNET, OG GOLFBANE

I

OM

VIRKNINGENE VED A ANLEGGE EN

OMRADET.

Av Viggo Ree

Den overraskende nyheten om at Oslo kommune planlegger en golfbane med internasjonale mal ved den szrvestre delen av Maridalsvannet ble etter hvert kjent for Oslos innbyggere lzpet av 1981. I den etterfzlgende og pagaende debatt har fzrst og fremst spzrsmalene omkring det verneverdige kulturlandskapet dalen representerer og endringene av forurensningssituasjonen Maridalsvannet vart de sentrale emner. Blant de mange andre forhold som kommer betraktning ved et eventuelt golfanlegg er de rene naturverninteresser. Mange har vart klar over at omradet inneholder kvaliteter mht. forekomsten av fugl cg pattedyr, og jeg vil her komme narmere inn pa dette emnet. Materiale er

i

i

i

fra

litt

fagfolk og andre interesserte som kjenner omradet, samt fra egne studier.

Det planlagte golfbaneanlegget vil ligge en avstand av 50-100 meter fra Maridalsvannet. I dette standsonepartiet finner man en rekke vannfugler bade hekketiden og under trekket, f.eks. ender, kanadagjess, maker og fiskezrn. Det kunne saledes vart anskelig a omtale ogsa denne gruppen denne sammenhengen. De innkommet

bade

i

i

i

terrestriske artene som finnes innenfor selve det planlagte golfarealet er imidlertid blitt prioritert.

Det aktuelle omradet bestar i grove trekk av en blanding av

mer

barskog, levskog og dyrket mark. Vegetasjonskart over Oslo avslarer en variert mosaikk av lagurtgranskog, blabargranskog, 1av- og lyngrik furuskog, hagemarkskog, sterkt kulturpavirket graor — heggeskog, svartorsumpskog, rik odeeng og fulldyrket mark med flere gjennomskjerende bekkesig.

Pa kart over biologisk mangfold er omrĂŠdet gitt svart hex Verdi (hzyeste klasse). Et fellestrekk er imidlertid at skogen er gjennomgaende ung. De fa artene som hovedsakelig er tilknyttet gammel skog med innslag av ratne og dzende trar (hulrugende arter) mangler sĂŠledes.

¢/////I/1,”/////_A//Z

\

//I// //////,1”

W”/,”%//z/%/U/I//

I,n”//H _

V//7

_’

/w/%(%f//’//h// _

”

‘_WWWWMMMW”W”l////h//V

/7 M, H

/Mu////W

_

/w /F‘

____M”W////yw/WW/‘W/U/duh,’/7

I/W

//I/MW” __

%”///,//V,(/Iu_I,/// V

/H 4/ /

7%/V

<fWWg”%W%O//

ll,”

/,'h”h,/WWW»?

0/7”/W”/I I/N/H‘ II/“V/ml‘, _/I,//_ My >V

/, Z / // \:/ II 4: ZI IV

\ / /

Ly“, IN‘!

Ha; Jul II WW”/W’ /H///W

X M \/ M // \\ ’Z /'1 _\ e_

17”’? wild’

4/

//////l /_ I

/wl/,V”M,”_//€/’v,VIV

/HIM!/W, J__ "J1//1/Wylvllkdi vnwz

1/, /I//I/’ll

kl/I/_U”wl_ ///I\ll\d'\\“]// /6,/I _ _H//WI! '_UW/WWII? _‘%“m_mW|__ _v})/hm”, _hW(_m,_”~,,,H//M/M/yaw, V __

\

PH’ X ’¢ bW W

'_ H Y‘ V‘.-V

Y

‘__\

”_/llummtlw _/;q_\_y

_.% I____ P‘ u_‘ H:

V_'UH__"___/MAN,’/7 "N/H‘_M“_y v_

V/ Q §

h_“Wh‘m‘h\y".|‘

/l

Cy /'__'_ /F

)III_/(_'W'_"y|““ V _

My HIV 1‘ \kQ __“_’I _f__/ I , /,

“'7',

,___ l‘__h|_ 7/ V,

_ ;/I4‘L»t ///// /V I‘

_/Iwwl‘ /__ > V

__ AA h

M/qww//Wwwy

//\ / /

%//M//// _W_ I/ 7

N‘

$1’!

7”//7

I/[I//2//M hww _r

W///'

lhjlh/I'M’/_”Hv/NH”/‘/dmy‘ _

/

>1

farst

For pattedyrenes Vedkommende er omrédet

kjent for sin rike forekomst

og

fremst

vinter szker et stort antall elg ned i Maridalen. Antallet er anslétt gjennomsnittlig ca. 70 dyr. Disse fordeler seg utover dalen pi av elg og rédyr.

Hver

til

egnede beiteplasser. Arealene ved den szrvestre delen av Maridalsvannet er imidlertid det omrédet innenfor Oslos grenser som har den desidert stzrste tetthet av overvintrende elg. Bare 50 dyr observert samtidig. Det er Stubberudomrédet er opp

i

og

for

Europas og

helt

i

til

seg helt utrolig at Oslos viktigste vinterbeite for starste landpattedyr bare ligger 8 km fra byens sentrum opp

til

tettbebyggelsen pé Brekke.

Det planlagte golfbaneomrédet utgjzr dessuten en del av elgens kalvingsomréde og sommerbeite. Elgku med kalv er et vanlig syn ved Stubberudjordene utover sommeren.

En fast stamme pé hele lO—15 rédyr har ogsé tilhold omrédet.

Den varierte vegetasjonen med de oppdyrkede arealene innimellom

i

representerer svart gunstige livsbetingelser for denne arten.

Det finnes ogsé en stor bestand av hare i omrédet, dessuten enkelte ekornpar. Forekomsten av de forskjellige arter smégnagere, spissmus 0g flaggermus er ikke narmere underszkt.

Av rovdyr har béde rzdrev, grevling og mink tilhold omrédet, og rzyskatt og snemus observeres regelmessig.

For fuglenes vedkommende er det som nevnt de terrestriske artene som dominerer. Noen fé par med stokkand har imidlertid hver vér tilhold i bekkesigomrédene, og trolig skjer hekking innenfor det planlagte golfbaneomrédet. Den store forekomsten av smé— pattedyrvog sméfugl (spurvefugler) gjar at omrédet er viktige jaktmarker for rovfugl, farst og fremst gjelder dette spurvehauk og hansehauk som hekker omliggende skogstrakter. Ogsé under trekket og vinterstid sees disse artene regelmessig. Andre rov-

i

i

fuglarter

sees

tilfeldig

under

trekket.

i

Av hznsefugler har jerpe tilhold omrédet, og Stubberudarealene har mange ér vart tilholdssted for fasan. Vren 1982 var det to fasanpar omrédet. Om vinteren streifer beitende

i

orrfugl

i

sjelden gang innom.

To arter vadefugler hekker regelmessig omrédet. I 1981 ruget 3 vipepar fram ungene sine pé Stubberudjordene, cg 1-2 skogsfeltene. Rugdens pistrende kveldsrop er rugdepar hekker en

i

i

Omrzidene ved Maridalsvannets szrvestre del er 1' ornitologiske kretser kjent for den store tettheten av hekkende sangere. Bildet viser en tornsanger ved reiret fotografert sommeren 1 953 i krattvegetasjonen pd Stubberud_ (Foto: Gunnar Frydenlund).

karakterlydene over Stubberud under vér- og sommernettene. to arter regelmessig. Tallrik som rugefugl er ringduen, som ogsa samler seg store flokker pa Stubberudjordene pa ettersommeren og hasten. Flokker med byduer som beiter pa jordene er ogsé et vanlig syn sommerhalvaret.

Gjzken har fast tilhold omradet, men er trolig blitt mer féttallig de siste érene. Av ugler finnes bade kattugle og hornugle gode smagnagerar, og spurveugle og perleugle sees ogsa regelmessig. Et start antall tarnseilere som hekker pa gardene Maridalen og tettbebyggelsen ser for Naridalsvannet soker rege1messig fade over det planlagte golfbaneomradet. De fleste av landets hakkespettarter er ogsa sett, men hekking er kun pavist hos svartspett, flaggspett og grznnspett. Den sistnevnte er en en av

Av duefuglene forekommer

i

i

i

i

i

i

karakterfugl for omradet.

Den stzrste og viktigste gruppen

av fugl er utvilsomt spurvefuglene. Tettheten av hekkende spurvefuglarter er utrolig stor, og hele vestsiden av Maridalsvannet er en meget viktig biotop under trekktidene var og hast. Hovedérsaken er at Maridalen ligger forlengelseslinjen for Oslofjordens kyster, som er en av landets viktigste trekkruter for fugl.

Bade lavesvale og taksvale szger fade omradet under sommerhalvaret, og flere par sanglerker hekker pa jordene rundt Stubberud. Et stort antall heipiplerker og trepiplerker raster her under trekket, 0g noen fa par av sistnevnte art hekker ogsa skogsarealene. Gulerle observeres jevnlig trekktidene, mens flere par linerle hekker omradet. Linerlen er ogsa meget tallrik

i

i

i

under

i

i

trekket.

i

Enkelte par tornskate hekket tidligere arvisst omradet. I de senere ar har denne arten trolig blitt mer sjelden, og kun fa rugefunn er gjort. Varsleren sees jevnlig hver hast og var, senest sett ved Stubberud den 21.4.1982, Bade star og krékefuglene nztteskrike, skjwre cg kréke hekker omradet, mens nmttekrake og ravn er mer sporadiske, fzrst og fremst pa hasten og vinteren.

Sidensvansen sees ogsa regelmessig hver hast.

I krattvegetasjonen hekker gjerdesmett og et meget stort antall jernspurv. Av sangere dominerer de 4 sylviasangerne hagesanger, munk, tornsanger og mzller ved siden av var mest tallrike fugleart, lzvsangeren. Den store forekomsten av sylviasangere

i

.../,â&#x20AC;&#x2DC;.

_.

,,-

.,

_

_

1..

.

,

Skogens trollfugl, svartspetten eller gjertrudsfuglen, er en av de mange siirbare artene som finnes

i det planlagte golnmeomrddet,

i

gjort

Stubberudomrédet og Maridalen kjent ornitologiske Av andre sangerarter hares jevnlig gulsanger og gransanger, den siste hekker trolig ikke omrédet, men er tallrik under trekket. omrédet, det Vér minste fugl, fuglekongen, hekker cgsé

har

kretser over hele landet.

samme

gjmr

i

i

flere par svarthvit fluesnapper

og

gréfluesnapper.

rugefugler er imidlertid trustefuglene. Buskskvetten er en karakterfugl omrédet, og noen fé par Steinskvetthekker trolig fortsatt de mer épne delene av landskapet. Rzdstjerten er kun notert under trekket, men ruger lenger oppe dalen. En av de vanligste artene er rzdstrupe, og tettheten av hekkende par er meget star. Det samme gjelder grétrost, svarttrost, radvingetrost og méltrost. Ogsé trekktidene passerer et meget start antall trostefugler Stubberudomrédet. I slutten av 1960-érene ble dessuten den sjeldne duetrosten pévist hekkende omrédet.

I skogsfeltene har flere meisearter tilhold, farste rekke granmeis, svartmeis, blémeis og kjzttmeis. Maridalen er en av de sikreste lokaliteter hvor man finner den mer uvanlige stjertmeisen, og Stubberudomrédet sees denne arten regelmessig. Béde spettmeis og trekryper er pévist som rugefugl omrédet.

En annen tallrik spurvefuglgruppe er finkefuglene. Dette gjelder fzrst cg fremst trekktidene var og hast, men ogsé vinters— tid. Flere arter hekker dessuten omrédet, f.eks. bokfink, grznnfink, tornirisk cg dompap. Store flokker av bokfink, bjzrkefink, grznnfink, grznnsisik, bergirisk og grésisik sees utenom Den mest dominerende gruppen som

i

i

i

i

i

i

i

i

i

hekkesesongen.

Ommédet besakes

fzrste rekke grankorsnebb.

i

dessuten

jevnlig av korsnebb,

i

Den eneste representanten fra spurvefamilien er pilfinken, hekker flare steder omrédet. Blant buskspurvene er gulspurven den mest tallrike, dette gjelder ogsé utenom hekkesesongen.

I den tette krattvegetasjonen.rundt bekkesigene cg langs Maridalsvannet hekker dessuten flere par sivspurv. Denne arten er ogsé svart vanlig trekktidene. Under trekket raster dessuten ogs snzspurv omrédet.

Den store tettheten av elg, rédyr, hare og en rekke fugle— arter, fzrst og fremst sangere, trostefugler, finker og buskspurver, skyldes to vesentlige faktorer. For det fzrste gir de

i

som

i

i

Rzdvingetrost pd reirkanten fotografert i en av skogpartiene pd Stubberud sommeren 1 953 (Foto: Gunnar Frya'enlund)_

varierende vegetasjonskomponentene livsgrunnlag fur et og individer. Stikkord som kanteffekt og randsoner er viktig denne sammenheng. Hwy produktivitet de lavere lag det ukologiske system gjenspeiler seg en rik fugle- og pattedyrfauna. For det andre er den

mange

stort antall forskjellige arter

i

i

i

i

menneskelige ferdsel og

aktivitet

til

i

omrédet

heller liten,

og

dette har samtidig fart at skye og sérbare arter fortsatt har tilhold her.

Ved anleggelse av en golfbane vil hele omrédet totalt skifte karakter. De eksisterende jordbruksarealer og en stor del av den névmrende vegetasjonen vil bli erstattet med store grassplener. Selv om enkelte partier med trmr og busker vil bli stéende igjen, vil allikevel et golfanlegg representere langt mindre variasjon omrédet. En golfbane vil séledes fungere som forhold en "grznn arken" de produktive og varierende vegetasjonskomponentene vi har dag. Det kan derfor ikke herske tvil om at anleggelse av en golfbane drastisk vil endre livs— betingelsene for de aller fleste dyreartene omrédet negativ

i i

retning.

til

i

i

i

En like vesentlig faktor i negativ retning er utvilsomt den sterkt zkende ferdsel et golfanlegg vil fare med seg. Dette vil virke forstyrrende pé et stort antall arter, og pé sikt vil en slik jevnlig slitasje fortrenge det meste av faunaen. Dette gjelder framfor alt i forplantningssesongen nér dyrene er mest sérbere ovenfor forstyrrelser, men ogsé under trekktidene. Ogsé om vinteren vil problemet vare start, ikke minst for vinterbestanden av elg og rédyr, siden golftilhengerne arbeider aktivt for at omrédet ogsé skal utnyttes maksimalt i skisportsammenheng.

Oslo kommunes viltkonsulent, Josef Monsrud, understreker betydningen av omrédet som vinterbeite for spesielt elg. Det

finnes ingen tilsvarende omréder innenfor Oslos grenser med en Monsrud. Han benytter samtidig anledningen é peke pa et allerede eksisterende problem for elgstammen Maridalen. Dette gjelder gjerdene som er satt opp rundt deler av Maridalsvannet for é holde publikum borte fra drikkevannet.

Disse gjerdene avsperrer flere av elgens naturlige trekkveier, forteller Monsrud, og disse problemene vil bli ytterligere forvwrret dersom et golfanlegg med omliggende gjerder Vil bli Opp-

slik tetthet, sier

til

i

fort

i

Stubberudomrédet.

Jeg har ogsa bedt konservator ved pattedyravdelingen pa Universitetets Zoologiske Museum Oslo, Jorgen A. Pedersen,

i

i tilknytning til hva et

en uttalelse si for elgbestanden:

vil

eventuelt golfanlegg

i

Det er épenbart hva en golfbane

til

om

vil

Stubberud-

stede bety. De spesielle betingelsene som er for den store tettheten av elg omradet vil drastisk endres negativ retning, og skadevirkningene vil ikke bare merkes Maridalen, men langt stmrre omrader innover skogsmarken. Omradet Oslo-omrédet fordi produk— er den viktigste overvintringsplass sjonen av tennung (oppkomme av forskjellige tresorter) er sardeles stor, og her finner vi den storste tettheten av elg pa denne arstiden, sier konservator Pedersen, som ogsé er nestformann Norsk Zoologisk Forening.

Blant ornitologer blir det ogsé gitt uttrykk for bekymring for hva et golfbaneanlegg vil bety for fuglelivet. Ornitologen Oslo, ogsé formann Oslo/AkersGunnar Lid pa Zoologisk Museum husavdelingen av Norsk Ornitologisk Forening og leder av Bet faglige rad Verdens villmarksfond Norge (VVF), papeker at hele omrédet vil skifte karakter og endre livsbetingelsene for en rekke fuglearter dersom en golfbane blir anlagt. De naturlige biotopene vil forsvinne, og omradet vil fa et parklignende preg. omrédet Samtidig vil en markert okende menneskelig aktivitet at mange fugler helt vil forsvinne, sier Lid. Et ogsa fore golfanlegg vil imidlertid oke forekomsten av maker omrédet, det slike parklignende arealer gir gode muligheter for disse é hvile og finne mat (mark). Det er allikevel enkelte fuglene en slik okt forekomst av maker vil fare med seg, forproblemer teller Lid. Disse fuglene vil ogsé i stor utstrekning oppholde seg over og pa Maridalsvannet, og det vil saledes bli en zkt gjodsling av mékeekskrementer direkte drikkevannet. Oslo helseflere ér forszkt a begrense forekomsten av maker rad har jo de hekkende Maridalsvannet, b1.a. ved é punktere eggene fuglene. Et annet problem som folger med makene er at drikkevannet kan bli infisert av salmonella (bakterie), og dette har fart tarminfeksjoner hos mennesker mange steder der maker er tallrike. ornitologisk sammenheng nar det gjelder En sentral person Naridalen er den kjente naturfotografen Gunnar Frydenlund. Han omradet

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

til

i

i

til

i

i

til

i

til

i

har regelmessig hvert eneste ér beszkt dalen siden 1953, 05 Stubberudomrédet har vwrt hans hovedarbeidsfelt. En stor prosent bokverket "Norges dyr" er tatt av hens mange fotografier Stubberud— Maridalen, og de fleste av disse er tatt nettopp Mariomrédet. Det var nok langt mere av bide fugl og pattedyr dag, sier dalen da jeg startet A beswke omrédet enn hva det er dalen har fortrengt dyrelivet Frydenlund. Den mkte trafikken noen fé isolerte plasser, og en av disse gjenvtmende loka1i— tetene er Stubberudomrédet. Men ogsé her har det ninket en god del, forteller Frydenlund, som er rystet over golfbaneplanene.

Det vil vare en stor skam om vére ansvarlige myndigheter ikke tok vare pé det som er igjen av viltomradene Maridalen. Men jeg er optimist, og tror at disse naturverdiene vil hli forvaltet pé

i

i

i

i

i

til

i

i

en

alt

ansvarsfull og tilfredsstillende méte. Dot dreier 3 tress om en siste rest av de opprinnelige Akerbygdene og et naturet dyreliv ingen andre hovedsteder

omréde med maken

til.

vise

i

i

Europa kan fram-

til

tilknytning dyrelivet som har framkommet Naridalen, og det materialet som dag foreligger om omrédets betydning for elgstammen og produksjonen av fugl og et par av de uttalelsene pattedyr, mé sies A sté stor kontrast formannen den nystartede Maridalen Golfklubb har kommet med pressen pé et tidligere tidspunkt: "Béde sosialt, natur— og milj@messig tror jeg en golfbane vil berike miljaet her oppe. Fug1e— og dyrelivet vil beholdes naturskjznne omgivelser". - "Utbygg— ing av en golfbane innebmrer virkeligheten kultivering av uproduktivt terreng. Det betyr ikke tap av jordareal. Alle deler av banen vil knnne tas bruk f.eks. jordbruk krisetider".

Disse siste uttalelsene er ogsé interessante nér man vet at et golbaneanlegg pé Stubberud vil sette en effektiv stopper for all jordbruksaktivitet et 170 méls stort omréde som dag gjennom— snittlig produserer 60 tonn korn érligl

i

De

uttalelsene

i

denne delen av

til

i

i

i

i

i

i

i

til

i

i

en 1% \ .

Lille Bren nen 9

§

\

\

HOVEDBANE

\I I

\ \BANE \

\

\ Klubb-\\-I’ /1 hus

.

|\'.§.I|

..

\‘

1'

II“ \\ \\ \\

I

0

Stubberud k} gérdene |, Engelsrud

/-~_____ "TRENlNGS-

Q

\\ \

\

1:1 |

\vJ

I

,

ea Y3“

%‘°

'

°‘°

n

$

Kartet viser forslag til reguleringsplan for golfbaner ved den selrvestre del av Maridals WZYZYIQZ‘

.

1

! '

[2

LI

2‘

e

Z) 1'

I

e

Arne Jensen

Iverstua:

Det var vel hetskjwring

den spede begynnelse med som en hr. Dobbertun begynte med

umiddelbart etter forrige verdenskrig som f¢rte at Maridalens rutebil ble satt i scene, for 5 si det slik. Almer Sether unnfanget idéen og satte igang med rutebilen.

r

til

,,l('om Ii! den /agr: bI<:r|'dJI".

~€=~

En 1% tonns med inngang

pastigning.

EKVCEXNG 5KUWd

pa-a bilene.

—~

Ring teiefon 70184.

lastebil ble pamontert en kasse bak, og en h¢nestige for av og Setene sto

i

kj¢reretningen,

glatt skinn og stoppet opp i h¢yt tilvers, sa det var

midten $5 ingen skjeldenhet at man havnet under det motsatte sete. Av og kunne d¢ren fare opp under fart og da gulvene var glatte var det om 5 g3¢re og ta seg fast medpassasjerene. Dette er bare en liten beskrivelse av monsteret

med man kom l

i Ahersgatcn om St. Hanshaugen

o€5aqmkd¢@_Ru@phnfaa$

leilig-

3

til

i

vi allikevel var veldig tiden.

W»Le, ~ Folkevittigheten hadde jo sa mange flotte navn pa rutebilen, bussnavnet kom f¢rst senere. Det var "Rist meg hjem", "Fosterfordriveren", "H¢neburet", o.s.v. I den f¢rste tiden var det de to disponentene Lars Berg oq Almer Sether som kj¢rte rutebilen. Senere kom det jo flere sj5f¢rer til, og alle hadde de oppnavn, slik som "Smukken", "S¢ten", "Nettoen", "Riv og slit", o.s.v.

Nedscfle ta/csfer.

-—

Ruskeste be-

knnm M1Wudmama1

fra

dengang, men som

takknemlig

for

den

Disse f¢rste rutebilene var jo meget spartansk utstyrt, eksosfylte og ingen fjaring av karosseri, s5 nar man passerte disse dumpene som det var mange av, f¢lte man at man beveget seg rummet. Vi h¢rte sukk og st¢nn, de ga ikke akkurat uttrykk for velbehag, men vi kom da frem.

Veiene var vel ikke av de beste. Skervendumpene ble jo passert med en etter datidens fart nesten umennskelig. Som man skj¢nner var veiene helt annerledes enn 90° vinkel pa dag. Svingene var jo flere steder, eksempel inn pa brua ved Hammeren. Den var jo ésted for mange havarier, likeledes Kirkebysvingen, Haugensvingen o.s.v.

i

i

i

ting var jo ogsé nér rutebilen meldte sin ankomst ved Lokkeberget, det var en mellomting av hauking og en gjennomtrengende infernalsk lyd.

Den ga gjenklang i asene, nesten som nér rutebaten pa kysten nar den melder sin ankomst. Artig var det nar sjaf¢ren kom for eksempel Hammeren. Da épnet en luke seg fra f¢rerrommet og bekjentgjorde hvor man befant seg.

Det minte en mye om gj¢kuret. For 5 foreta denne meddelelsen om holdeplassen, matte sj5f¢ren foreta en halvskru mot veggen, inn mot passasjerene, og da hendte det at de mange stabbesteinene langs veien ble et ubehagelig bekjentskap for rutebilen som efterlot seg bulker og Striper i alle retninger pa karosseriet.

En

til

til

Vel ankommet Vellet, sa var det en ny st¢t i fl¢yta, "n5 kommer vi", det ga gjenklang videre nord dalen. Det var heller ikke sjelden at man mwtte flokker av kuer som drev langs veien eller en hest som sto veien. Holdeplassen byen var f¢rst ved Sagene kirke, senere kurbadet Akersgt., sé Gr¢nlands Torg og sa Qstbanen. Men ved disse stedene kunne det komme mangt et intermesso blant passasjerene.

Serlig blant gravide kvinner som ikke talte eksosen og kupéen bak, de matte fa sitte pa "kuskesetet“ som Sether uttrykte det. Og det gikk

i

som

i

regel bra.

til

i

i

gj¢r oppmerksom pé dette er opptegnelsen fra érene rundt 1920 Etterhvert ble rutebilen og veiene bedre. Det kom etterhvert rutetabeller og prisen var kr. 3,00 fra Sagene Skar. Husker spesielt ordlyden: "Forbehold mot forbehold, hvorover en ikke réder".

Den var jo noksé dekkende, selv om mange ikke forsto hva det egentlig

Jeg 25.

—

til

betydde.

vi

idag

sitter i faller

de myke og behagelige busser som Oslo Spormed, tanken hen pé disse merkesmenn, som etter— later seg mange morsomme og galgenhumoristiske minner fra tiden som svant. De burde f5 sin honn¢r for hva de utrettet og sin gavmildhet nér det gjaldt basarer, skirenn og andre arrangementer. Dette er né snart 60 5r siden, men jeg bare avslutte med, "Det var den-

Nér

n5

veier opererer

gang".

vil

"Det karakteristiske tun pd Brennenga ”.

NATUROPPLEVELSER EN H¢STDAG —

eller

vandring

en

i

Av

et

natur— og

Kjell

i

kulturlandskap

fare!

Sandaas

Onsdag morgen: Jeg er nyss v5ken og klokka er straks f¢re tre. Sekken er pakket og halv er jeg vei. Jeg f¢lger elvedraget oppover. ¢st. Det Her er r5tt og uggent f¢r sola reiser seg over kammen er h¢st. Orr og osp gl¢der matt det unge, spede morgenlyset.

Sm5 sirkler brer seg langsomt utover innunder det gulnede gresset langs motsatt bredd, og fanger min oppmerksomhet stillheten. Jeg l5ner ¢ret og fatter noen svake, smattende lyder. Stokkendene er gang med frokosten. Rundt femten flokken. En strandsnipe kaster seg br5tt ut fra bredden noen f5 meter siden og varsler mitt

i

fire

i

i

tidlig

i

i

i

komme.

til

Ergrer meg et ¢rlite sekund at tankene flyr for vinden morgenstunden, s5 dyr og fugl varsles om mitt narvar.

P5 ei slette finner jeg matblekksopp nok hvite kjegler som stikker opp av gresset.

vet jeg det bruker vere steinsopp sopper.

Naturen er raus.

i

den gyldne

tilLangs et m5ltid. Spisse, sydenden av vannet

og r¢dskrubb.

Begge

er gode mat-

fugl p5 trekk bruser opp fra busker og kratt der jeg i spredt orden. Det er gr¢nnfink, bj¢rkefink og bokfink for det meste. Sm5 grupper smelter sammen st¢rre am¢belignede flokker, deler seg i nye celler og flyter atter sammen 5 igjen. En flokk star blander seg med finkene. Lyden er ikke ta feil av. Det f¢lger alltid liv og r¢re med staren, og i sin sprag— lete h¢stdrakt er den et f0rn¢yelig syn. Finkene med sine vakre farger og nyanser smelter sammen med h¢stl¢vets brannfarger. I en gammcl, d¢d bjerk med sprikende, knudrete greiner sl5r de seg ned som h¢ner p5 vagle, flokken jeg skremte opp fra nypekrattet. Har lyset skr5tt inn forfra, og ¢ynene evner ikke skjelne farger og nyanser. De sm5 fjarballene tegner sylskarpe silhuetter mot den dypbl5 h¢sthimmelen som om de var stanset ut med den fineste presse.

Staren med sin h¢y— reiste holdning og lange nebb, de mindre finkene med sine karakterist— iske kl¢ftede haler. En gr¢nnfink kaster seg i stup ned mot det fristende nypekjerret. To sl5r raskt f¢lge, og med et unisont brus l¢ser hele trekronen seg opp i svirrende vinger. Som en haggel— byge drysser de ned over marken for 5 legge p5 seg £¢r den lange og farefulle seilas mot sydlige trakter.

Sm5

flokker

g5r frem,

av

eller farer forbi

til

til

til

Kulturlandskapet gir livsrom for mange arter pattedyr og fugl. Derfor f¢lger jeg jordet langs vannet mot nord. Finner en hodel¢s kr5ke spor sladrer om hvem gjerningsmannen er. I en halmhaug snaue fire—fem meter unna finner jeg revefantens dagleie. Har ganske enkelt gravd seg rakt inn sengehalmen. S5 greier alts5 den slu reven 5 knipe en kr5kesteik i ny og ne. Heldigvis f5r en si, for det har blitt s5 —

i

5 vare kr5ke i dag p5 grunn av oss mennesker selvf¢lgelig utallige avfallshauger bugner av lekkerbiskner for en "sivilisert" og overernart kr5ke. De fleste av dens naturlige fiender har vi rykket opp med roten s5 5 si, og ikke gidder vi jakte p5 den heller lenger. Jeg rekker ikke tenke til ende f¢r hese, guturale skrik sveiper over skogholtet, og de gr5svarte fuglene kommer rekende p5 bedagelige vinger. Alltid p5 utkikk etter mat eller farer som truer. Det gr¢sser litt i meg ved tanken p5 hva disse 30 eller s5

altfor lett

—

V5re

—

i

fantene kan stelle stand av plyndring og fordervelse. De ligger pa sin vante kurs mot holmen ute vannet, hvor makene ruger ut sine egg hver sommer. Na er alle ungene forlengst gode flyvere og selvhjulpne, men jeg minnes godt mékeforeldrenes ustanselige kamp mot syv— atte eggsultne ugangskréker derute sommer. Interessant med denne holmen forresten. Et stykke Sj¢farts—Norge innlandet. Salt sj¢ er ikke sé langt unna luftlinje —, men likevel h¢rer det sjelden— hetene at alle de fem vanlige mékeartene regelmessig ses pa en og samme holme en ferskvannssj¢. I dag ser jeg bare hettemake, gramake og svartbak kikkerten, men sildemaka og fiskeméka er ogsé hyppige gjester. I ér har forresten makrellterna gledet med franske visitter, men neste ér kan hende...

i

i

i

til i i

i

Canadagjessenes gjaldende trompetst¢tn5r meg ute fra vannet. Disse vakre fuglene h¢rer ikke hjemme var fauna, men er "introdusert" av mennesket. Blikket glir over den lave holmen, narmest for et svaberg 5 regne, for om mulig 5 fa syn pa innflytterne.

Det var mer enn en, kunne jeg h¢re. Et svart hode med hvite kinn pa en lang og likesa svart hals stikker opp bak en knaus.

Paret har holdt her Sommer Dessverre kom aldri de skj¢nne, gule, sma dunungene verden. ‘Om det var krékene, minken eller tobente skal Vere usagt. Tragisk 1 alle

i

til til

fall.

i

stein r¢per grevlingens far. Vissent 1¢v til siden, enné vétt under. Ferske spor. Trolig fra i natt.

Snegler, mark og alskens biller og kryp er uts¢kt snadder Groper innunder stubber og

skj¢vet

lingmage. ferdes i.

for en grevGrevlingens matseddel er like lang og vid som markene den Og sulten er den st¢tt etter alle sporene og merkene skog—

i

bunnen 5 d¢mme.

Fra et bjerkeholt-tvers over jordet ljomer et "kly—kly—kly—kly—kly—kly" F¢rst stigende for sa 5 avta styrke mot slutten. Kly—kly—kly-kly— kly—kly! Det er gr¢nnspetten, var vanligste spette. Flere av de gamle spettehullene jeg har passert tjener staren bolig hver somer.

Qynene s¢ker og finner spor etter spettene over alt. M¢rke hull gaper mot meg fra morkne stubber og friske stammer, eller en d¢dsd¢mt bjerk er kledd pa det nermeste naken av ivrig spette pa jakt etter barkbillelarver. En rusk av en gran eren hult slik barn gjerne spiser fersk loff med fingrene. Et gapende sir pa minst 70x30 cm blotter det indre av stokkmaurenes h¢yhus med ferdselsérer pa kryss og tvers. Et arbeid av slike dimensjoner er svartspetten eller trollfuglen, var st¢rste spette, alene om 5 makte. Trefoten av grove fliser. Hvilken kraft ma ikke den krakestore, svarte kranses fuglen ha skjult sin nakke!

Elgspor! Dype og klarleste roper de mot meg fra den fuktige, myke skogbunnen. Ku med kalv etter st¢rrelsen. M¢kk! Den er fersk, ser jeg straks. Legger hénden over haugen og kjenner varmen ose mot hindflaten. Kanskje har de hatt sitt dagleie her og h¢rt meg komme?

i

til

i

Jeg som

stille til rette pa et lite i vannet. Termos med te og men usigelig

setter meg stikker ut

Godt uansett,

godt her og na.

stykke blankskurt Ur—Norge

knekkebr¢d med brunost.

strekker jeg bena og legger meg tilabke. ¢ynene f¢lger gyldengule, flassete furustammen oppover - og ut i evigheten. F¢r jeg rekker sé langt; stopper blikket ved en liten meis pa mats¢k som henger kjekt med hodet ned. Blémeis. En blameis nok en blémeis og sa en kj¢ttmeis. Et par furulus, eller fuglekonger som de heter, slér seg inn der oppe i lag med meisene. Tre forskjellige arter som sléss om f¢den? Oppe toppen hersker kun fred og fordragelighet. Mat Glad og mett

den

til,

nok

til

alle.

i

siste, mild bris kruser speilflaten i lange strimer fra nord mot s¢r, stryker innover land og ringler i det spr¢ ospel¢vet rundt meg. Bladenes bevegelser forvandler solen en flakkende lanterne.

Sekken en tanke lettere, kroppen f¢les fin etter mat og hvile. Varsomt trér jeg de twrre ospebladene pi stien. Knaser svakt under foten.

F¢ler det helt ut i fingerspissene. Plutselig braker det i krattet ti—tolv meter fremme, og kua med kalven hakk i hel ruser inn mellom smagranene pé plantefeltet. Et ¢yeblikk bevrer grunnen, et par kvister knekker, og s5 er det stilt igjen. Tyst. Jeg smiler svakt, ergelig, men likevel sare glad sinns. Et m¢te med skogens st¢rste vilt setter alltid fart i blodet.

En liten refleksbevegelse i gresset.

Det rasler ogsé. Jeg sitter p5 huk med et prakteksemplar av en steinsopp i hénden. Har nettopp delt En

til

litt

til

litt

den pé langs med kniven for 5 se om den er markstukken. Et par musehull tegner seq som m¢rke flekker nede i gresset. Instinktet sier noe annet. Et lite flatt og spisst hode dukker opp av det ene hullet.

En firfisleunge med kort hale.

Firfislen er nemlig sé sinnrikt skapt at den kan slippe halen om f.eks. en orm hogger den i halen. Halen vokser siden ut igjenl Med kamera i hénd éler jeg meg nermere. Et spesialobjektiv tillater meg 5 gé sa nar som 21,4 cm fra den lille

¢glen. En stund sitter jeg stille og f¢lger den pé ferden over smé den igjen dukker ned pinner og steiner, mellom gress og blomster imensitt hull. F¢r det hadde den flere ganger stanget mot hénden min, fant det tryggest 5 gé utenom.

til

serie fugleholker i et lite holt omkranset av jorder opptok mine tanker. Holkene var ikke mine, men eieren hadde oppgitt dem for flere 5r siden, visste jeg. Derfor s¢rget jeg for 5 t¢mme dem etter endt hekkesesong. Sju—étte holker i alt, og alle hadde vert i bruk. Reir av mose og fjar h¢rer meisene Fluesnapperen bruker visne blad og grove stré. Omrédet er ganske lite, men likevel hadde étte fuglefamilier En

levet her

i

til.

sommer.

Veien hjem la jeg tvers over jordene for 5 spare mine n5 tr¢tnende bein.

En del korn blir alltid liggende igjen som f¢de for fuglene.

Flokker av ringduer og en handfull byduer trippet vaktsomt omkring og hakket godene seg. Det gir gjenlyd nér 40-50 duer "bruser og klasker" seg pé vingene.

Et lite dun hvirvler etterglemt og méll¢st omkring, mens flokken vinner h¢yde og drar inn solnedgangen.

i

i

N¢tteskrika roter langs jordekanten og utstwter noen hese, forskrekkende skrik ved synet av et menneske sa altfor nar. Det bakser og skriker i

krattet f¢r skjarene fér lagt det og

inntrengeren.

Sannelig var det

n¢dvendige mye

antall meter

skjare her ogsé.

mellom seg

Lyset svinner hen, og skogen ruller sine lange dype skygger utover jordene. ¢ynene s¢ker intenst langs skogkanten. Héper p5 et glimt av mikkel, eller hornugla jeg vet holder i omrédet. M¢rket kommer fort sigende i september, og kulda kryper s5 smétt oppetter ryggen né.

P5 tide 5 fa farten opp og komme seg i hus.

til

Slikt

til

5

kan man oppleve en ganske alminnelig hverdag om man bruke ¢ynene og ¢rene riktig. Og det midt Oslo!

i

OOOOO

larer

seg

E E g go“ N“ m

max“

__¥E__Q

Jon Markussen:

I

SOPP

MARIDQLQE

til

Nér dette skrives er det fremdeles lenge soppsesongen. Granskogene og fururabbene Maridalen utgj¢r en typisk del av vegetasjonen pi Qstlandsomrédet. Soppene vi finner her er ogsé de samme, selv om lokale forhold gj¢r at soppfloraen varierer mye.

i

finner

til

nesten alle august

tider

av éret, men store mengder matoktober. Dette har sammenheng med blant annet at de fleste matsoppene er sékalte mykorrhizasopper.

Dvs. sopper som danner sopprot med trar, et fellesskap som begge partnere har nytte av. Soppen hjelper med neringsopptak, og fir sukker i bytte. En tror matsoppen seinh¢stes har sammenheng med at trarne p5 denne tiden har et naringsoverskudd som soppene kan utnytte.

Sopp

sopp dukker

en

f¢rst

opp

i

til

til

vanlige matsopper i Maridalen kan raskt nevnes: Kantarell, traktkantarell, b1ek— og r¢dgul piggsopp, sauesopp,

Av

r¢d—

skrubb, steinsopp, matriske, r¢dgul kremle og sleipsopp.

spesielt for Maridalen er det store antallet sopplukkere som hver helg invaderer marka. Mang en soppsanker har sikkert spredd forbannelse nér en oppdager sitt soppsted endevendt og str¢dd med avskérne og markstukne sopprester. Et godt réd er: Legg turen torsdag kveld, og ler deg noen soppslag som ikke alle kjenner.

Mer

til

Som

alle har erfart

kryr

til

av 5

kan det vare

uspiselig, ukjente

vare

kritisk

og

langt mellom matsoppene

giftige

med soppen en

sopper.

putter

i

At det er

mens

det

all

grunn

gryta, vitner fjorérssesongen

Ett d¢dsfall, en nyretransplantasjon og flere andre alvorlige forgiftninger. Soppen som var ansvarlig for de alvorlige forgiftningene, var spiss giftsl¢rsopp (Cortinarius speciosissimus). Til tross for at den er relativt vanlig i barskoger er det £5 5r siden den f¢rst ble registrert her i landet. Den er ogsé funnet i Maridalen!

Spiss gifts1¢rsopp har livlig r¢dbrun til mursteinsr¢d farge, hatt ofte med spiss pukkel, skiver tykke 0g fjerntstilte, stilk med skré okergule belter, sporepulver er rustbrunt. om:

til

Grunnen at forgiftningene har skjedd er at folk har brutt med vanlige soppregler. Igjen m5 det understrekes: Spis aldri sopp du ikke vet hva er. Stol ikke p5 at sopphéndboka

forteller

deg sannheten om

alle

soppers

giftighet.

Sl¢rsopp er ikke

matsopp.

Til interesserte som vil laere mer om sopp vil foreningens eller AOF's kurser. Eller ta med

jeg anbefale Nyttevekst-

dere sopp dere er usikre p5 og sp¢r pi Soppkontrollen (Oslo Helseréd) , eller Aftenpostens og Dagbladets soppkontroller. Dagbladet bruker hvert 51: 5 legge en

tur God

B. S. S.

til Maridalen.

hjelp vil en ogsé finne i nyere sopplitteratur, f.eks.: Mossberg, Nilsson, S. & Persson, O. 1978. Sopp i Naturen l-2. Tollin, & Torkelsen, A-E. 1980.

Sopp plukking og tillaging. Tollin, & Torkelsen, A-E. 1981.

Gode matsopper.

—

God

Spiss glftslarsopp

1'

sopptur!

sine rette omgivelser.

Tegning: Klaus Hailand.

forteller

Anna T¢mte

I

til

fortalte fortelle.

Maridalen -78

hun har mer 5

Ingvald Hindbj¢rgmo: Anna T¢mte om

sin barndom

og skolegang.

Men

Prestvegen.

Husker du noe fra den tid du gikk for presten?

Jeg fors¢ke. Jeg gikk fra Sandungskalven Gjerdingen og Bislingen og Grua. Derfra tok vi toget Lunner. Fra oss og Gjerdingen tok det to timer, og s5 tok det to timer derfra Grua, og s5 var det togreisa. ~

fir

—

— —

—

til

Det var en bit 5 g5?

Ja, jeg gikk dagen f¢r Syntes du det var langt?

til

Gjerdingen,

men

til

til til

hjemtuen tok jeg

i ett.

Nei,jeg var sé lettvint den gangen. Vi gikk 26 ganger for presten.

Vi begynte om véren. 26. mars ble vi skrevet inn, og s5 var det konfirmasjon i oktober. ‘

—

—

Gikk du alene?

Jeg gikk alene

til

Gjerdingen, men derfra var vi to. Dattera der gikk for presten samtidig. P5 hjemturen rodde de meg over Gjerdingen, og s5 gikk jeg derfra.

Hvilken tid starta dere om morgenen fra Gjerdingen?

Vi sto opp klokka seks, og s5 starta vi slik at vi skulle rekke toget pé Grua klokka halv ti. Da var vi hos presten i halvelleve—tida. Tilbake tok vi et tog som gikk 18 minutter over ett. Fra Grua gikk vi sé Gjerdingen vatnet. Der hadde vi bét liggende i vika der stien fra Bislingen kommer ned, og vi rodde da plassen Gjerdingen.

Vi fikk mat der, og s5 tok jeg fatt pi siste etappe. Venninna mi rodde meg Gjerdingdammen, og s5 la jeg i vei.

- Kunne det bli m¢rkt f¢r du kom heim?

Ja, ut pé h¢sten kunne det nok bli m¢rkt. Men da vet du jeg brukte ingen to timer.

- Var du ikke redd for 5 gé alene?

A jo, jeg var redd. Det var det verste. Det gikk en del sénne lassisser over Nordmarka i gamle dager. Slike var jeg redd, og jeg flaug ganske fort.

Var det ingen udyr inni der?

- Nei, men det gikk noen okser inni marka, men jeg regna med at jeg skulle fly fra dem. Nér jeg kom heim, métte jeg hjelpe med noe.

Jeg var den nesteldste, og mor var mye dérlig. Jeg gikk presten fredag, og l¢rdag métte jeg tidlig opp igjen.

Hvor gammel var du da?

- Jeg var l4 ér.

- Hadde dere mye lekser?

Ikke s5 verst. Det var vesentlig salmevers og bibel. Vi hadde pastor Stabel, og han var veldig grei mot oss nordmarkinger i hvert fall.

Han sa ofte: Dere beh¢ver ikke 5 kome.

Det var verst om véren nér bekkene var strie. Med isen hadde vi ikke noe plunder, for vatnet gikk tidlig opp det éret. Det var isl¢ysing f¢rste gang vi m¢tte, men vi kunne ro Gjerdingen.

Var det flere fra Nordmarka samtidig?

Ja, det var en fra Elgst¢a Kristoffer. Han ble ogsé skil¢per.

- Det hadde vel vart lettere for dere i Nordmarka 5 gé om vinteren?

Det hadde det pé en mite vart, men det var ikke brukt, jeg vet ikke hvorfor.

Hvor mange var dere i konfirmantkullet?

Det var 63 jenter, og sé var det 53 gutter. Det var i Lunner kirke vi stod, og det var konfirmanter fra mange kretser. Vi gikk ikke alle samlet, men ble delt opp. Vi gikk sammen med de fra Harestua og Grua.

—

— —

til

—

til

til

til

—

—

litt

—

tiltil

—

—

—

— —

—

—

—

—

Vi var vel en 30 stykker. Det var mange innantil skauen. alle konfirmert samme dag, og da var det mye folk i kirka.

Men

vi ble

Husker du noe spesielt fra konfirmasjonsdagen?

Jeg husker at vi syntes det var svart h¢ytide1ig. Jeg tror konfirmantene tok det mer h¢ytidelig da enn de gj¢r n5. Vi drog oppover fredag. Vi hadde jo sa mange kjente Lunner. Vi 15 p5 Rya, og — —

i til kirken. Etter konfirmasjonen ble vi bedt til Lunner gérd. hadde ogsé en konfirmant, som hadde gétt med oss. Folka der var sé mye p5 Nordmarka, sa vi var godt kjent. Vi var der i konfirmasjonslag og ble over til mandag. Séledes hadde vi ikke noe konfirmasjonslag hjemme. derfra ble vi kj¢rt De

sammen

fint. Der var store stuer og mye folk og svar middag. tror vi fikk skinkesteik. Det var i hvert fall mye godt, og det var dekt i flere stuer. Det var tvillinger der som sto for presten, P5

Jeg

Lunner var det

og de hadde mye slekt og mange naboer.

- Hadde dere noen ekstra kler?

— De fleste hadde svarte, side kjoler.

Men pa den noen 5 komme hvite kjoler.

— Fikk alle ny kjole, eller lénte dere?

— Jeg tror at alle hadde ny kjole.

i

— —

Og guttene?

De hadde blé

tid

begynte ogsé

dresser.

Hadde dere hansker?

Vi hadde tynne vanter som vi hadde kj¢pt. Vi fikk i grunnen ganske konfirmasjonen. Jeg fikk salmeb¢ker og kjolet¢y og penger.

Jeg husker jeg fikk 20 kroner av far Gulbrand Larsen, bror bestefaren min. Lars Katnosdammen hette han, og 20 kroner var svare — —

mye

til

til

greier

—

den gang.

Husker du hva du brukte dem

til?

til

til

Nei, det husker jeg ikke, men det var sikkert noe svert nyttig.

Telegrammer fikk jeg ogsé. De kom Harestua, og der hentet vi posten p5 hjemturen.

Nér dere var sé mange, sé tok vel komfirmasjonen lang tid?

- Ja, Stabel tok det grundig. Ingen slapp unna. Han fikk en bra gave av oss en s¢lvbesl5tt ridesal.

Innsamlinga for den del av bygda som vi h¢rte hadde Gjerding—jenta og jeg. Vi var bedt ham, men vi var ikke med. Men siste gangen vi var hos ham, takket han r¢rt for den fine gaven, og han sto ved veien og tok farvel med hver enkelt av oss alle konfirmantene.

Brukte han ofte hest?

Ja, han var en drivende kar, og han var ofte hos oss p5 Nordmarka.

En gang vi hadde eksamen, var han hos oss.

—

til

—

—

til

til,

—

—

-

Husker du noe

spesielt fra

eksamen?

Ikke noe sarskilt, det var h¢ytidelig - naturligvis nér presten var stede. Vi hadde noen bibelsteder.

Fikk dere noe servering?

- A ja da. Det var det alltid pa Nordmarka over alle grenser. Vi smurte ikke maten pa den tid, men satte frem pé bordet. Og jeg métte vel hjelpe tenker jeg.

til

—

—

—

til,

Leveméte.

Husker du noe sarlig om matstellet? Hva slags mat brukte dere?

Vi brukte mye sild og poteter og velling. Det gikk mye sild, ja.

Vi kj¢pte den i éttinger eller kvartel om h¢sten. F¢r jul kj¢pte vi sé mye mat p5 Nordmarka at vi skulle berge livet om vi sn¢dde inne.

Da kj¢pte vi en masse mj¢l.

En mj¢lsekk rakk ikke lenge.

Vi bakte — —

25

— —

i

br¢d om gangen bakerovnen.

Dere hadde altsé en slik stor murt bakerovn?

Ja, en som det gikk 25 br¢d og de sto ikke lenge.

l4 stykker.

i,

Vi var jo l3-

—

~

av

Avla dere de potetene dere brukte?

Nei, ikke britt alle, vi kj¢pte fra Halland.

hallendinger

hjemme.

Han De kom

til

de

jo slik trafikk et dyr, og

kuer og hester

gjerne ham nir de savna var i Nordmarka. var godt kjent i marka og f1¢y av sted og fann dem.

Fikk han noe betaling for det?

som

han —

Det var

far fant jo igjen alle

lite, men han kj¢pte noe poteter og hadde en del 5 gj¢re hallendinger. De kom ofte kj¢rende. De kunne kj¢re vatnet.

Der sto ei l¢e, og der satte de igjen redskapen, og si gikk de med hesten rundt vatnet. Der var ikke vei pi den tid.

Vi snakka om maten.

Brukte dere gr¢nnsaker?

Vi dyrka kilrabi og gulr¢tter, men ikke si mye at det rakk hele —

Det var vel

med

litt litt hadde mye

—

—

iret.

til

Vi griseslakt. Pi beina kokte vi suppe flere ganger si de ble vel utkokt. Vi vokste opp pi slik suppe, og derfor ble vi ganske sterke. Denne suppa var svert god. Vi hadde poteter i den, og vi knuste beina si vi fikk tak i margen. Den var det gjeveste.

Hvor mye kr¢tter hadde dere?

- Vi hadde 3-4 kuer, men vi mitte da kj¢pe en masse h¢y, og vi lauva hele hwsten, rundt vatnet og pi innjorda. Vi var ogsi ute pi Starrmyra og slo starr og frakta heim. Alt tok vi vare pi.

Enn om viren skar dere kvist?

A ja da.

Nir lauvet var si stort som et muse¢re, var det brukende.

Vi hadde da bare ei lita site h¢y igjen. Det var bestemor som administrerte det, og hun nappa rundt omkring si det ikke syntes. Si var vi rundt pi skauen og skar kvist brott. Nir skaren bar, f6r vi alle steder. Og nir berga ble sn¢berre, samla vi slik kvit mose. Det —

—

—

—

—

—

likte

-

kua

veldig godt.

Ris var hun ogsi svart glad

Hadde dere sauer?

- Nei, ikke si langt jeg

pi

i.

Sandungen hadde de rundt og dem slakta vi, og opp alt. Vi var jo mange. 2-3 griser hadde vi ogsi, som Vi slakta jul. De ble gjerne minst 100 kilo. Noen ganger hadde vi ogsi overf¢ding, og den ble rundt 200 kilo.

it til 20

sauer.

Men

—

Plukka dere

—

A

vi fikk

mye

bar

kan huske.

da 3-4

om

Men

kalver hvert

ir,

hausten?

ja, tyttebar pelte vi en masse av, og bringeber. ~ Brukte dere den pi br¢det?

Ja, bestandig. Vi hadde nesten ikke sm¢r om vinteren. Vi hadde virkuer og h¢stkuer, og en stor del av vinteren hadde vi lite mj¢lk. Vi var 12-14 stykker, si det gikk mye br¢d med tyttebar pi.

- R¢rte dere tyttebmra?

Nei, vi kokte den med ¢rlite sukker i. Vi mitte spare pi sukkeret ogsi. Det var aldri snakk om sm¢r under syltet¢yet.

Laga dere ost?

- Ja, mor laga mye kvit ost.

Surmjwlkost?

Gammelost laga vi ikke, men mye pultost. Den solgte vi om sommeren.

Da hadde vi ogsi kuer fra Hadeland, som det kunne Vere litt mj¢lk i.

Vi solgte pultost i dunker til kj¢pmann Turter.

—

—

—

—

— —

Fiske.

Fiska dere mye?

Ja, om h¢sten var det ikke noe igjen pi stabburet, si da var fisken redninga. Vi fiska hele h¢sten isen la, og noe fikk vi, bide sik og ¢rret og ibor. Jeg husker en gang bestefar og jeg fikk 18 store —

til

—

siker pi en liten garnstump. Til sammen fikk vi full en stor klavask— balje. R¢ye var det ikke der inne i den tid. Auren er kommet seinere.

Det var fristende i drive pi lengst mulig nir siken hadde begynt i gi.

Men en gang holdt vi pi for lenge. Isen la om natta etter at vi hadde satt garna, og om morgenen var den ganske tjukk, si vi mitte sli den i stykker for i fi dem opp igjen. Jeg husker jeg var i land pi

litt

til

Sandviktangen og fant ei lang reie 5 s15 med.

Bestemor rodde, for hun hadde s5 vondt ei arm at hun greide ikke 5 s15. Vi hadde som vanlig 9 garn, som vi hadde satt langs vestlandet nesten ut Sand-

i

til

ungen.

Vi brukte

5 ta garna p5 pinne, men det var ikke 5 tenke p5 denne gangen Jeg m5tte bare f5 dem inn b5ten og bryte dem sammen. Olaf Sandungen s5 oss, og han syntes synd oss. Han horte ogs5 levenet n5r jeg slo.

Vi m5tte legge igjen b5ten og ta de v5te garna p5 ryggen og traske stien heim. Da var det godt 5 komme hus.

- M5tte dere 5 gj¢re opp fisken da?

— Nei, da hadde vi ikke en fisk, s5 slik var vi heldige. Men det var n5r vi hadde slik. Det var eneste gangen vi ikke

ii

i

til

litt fikk

trist

slitt

m5tte vi gi oss.

Hvorledes oppbevarte dere fisken?

- Vi salta og raka - svare dunker.

Var rakfisk dagligdags kost?

- Ja, den var jo fin, og den gikk med, for 5ret var langt. Bestefar hadde en avlang dunk som han salta i, og vi drev p5 og fiska den var full. Men de gjorde en feil p5 Nordmarka de salta rakfisken for hardt s5 det ble spekefisk av den. Jeg har laga mye bedre rakorret Maridalen n5r guttene har fiska p5 fjellet.

Men den var kanskje god speka ogs5?

A de likte den s5 godt. _ - Det var alts5 ¢rret, sik og 5bor dere fikk, ikke r¢ye?

- Nei, 5bor fikk vi mest av. Den har jeg renska tonnevis av, og den var fin. Vi kunne g5 ned om sommeren og jage vikene, og vi kunne f5 et par b¢tter Fl5dde dere den eller skrapte dere?

Bare skrapte. En ¢delegger fisken ved 5 £15 den. Det er skinnet og fettet under det som er best p5 5boren.

- Hvilken fisk satte dere mest pris p5 som matfisk?

Det m5 jeg mest si var 5boren. Den tok vi mest av, og den var alle begeistret for. Vi kokte og stekte den og kokte suppe.

Siken var naturligvis ogs5 fin, mest om h¢sten. Da stekte vi og sendte p5 skauen, og da 5t karene s5 mye de fikk. Det ble ogs5 veldig god suppe p5 sik, feit og god. Det var mye verd at vi slik kunne skaffe

fisk.

Men da

i

—

—

til

i

—

— —

—

‘

i

—

—

—

tilAboren veie mat. er god ogs5 —

om den

er

sm5?

ja - den er nesten best.

Bestemor mi hadde vokst opp ved Mylla, og var vel vant med fisk. tid steikte de fisken i peisen, og de var glade n5r de fikk fisk.

-

A

Den

lli

Dere drev en del jakt?

Vi hadde harebikkje, og guttene drev mye jakt. De skaut ogs5 en del skogsfugl.

Den solgte dere vel?

Ikke i min tid. Da hadde de ikke lov Men da bestemor 5 selge. kom Kalven, hadde de lov 5 skyte og selge.

Bestemor bar fugl p5 b¢rtre Myrens verksted. Hun bar ogs5 molte p5 b¢rtre samme sted to b¢tter, og p5 ryggen hadde hun fisk. Hun gikk da Nordmarks— veien.

Hvor lang tid kunne det ta?

Det tok nok hele dagen. En gang hun hadde mye 5 bare, fikk hun hjelp av en de kalte "Titnes" fordi han hadde bare ett ¢ye. Det var ikke s5 veldig pent, men det var ikke vondt ment. Han vanka mye p5 alle —

—

til

— —

til til

til

til

—

— —

i

til

plassene Nordmarka og fikk mye, s5 jul hadde han nok like mye nordmarkingene. Han fulgte alts5 bestemor og hjalp henne 5 bare.

som

De

solgte alt pé Myras verksted, at de tok vognmannsskyss

s5 godt

for skyssen.

- Kunne hun greie turen

og da syntes de at de hadde gjort det Hammeren. De betalte visst 50 ¢re

til

pé en dag?

at hun rodden til Hakloa, og det er til ro seg over Hakloa. var jo sé veldig kompiser disse nordmarkingene. gikk hun Falkenberga, forbi Fortjernsbréten og Kamphaug og ned til Hammeren.

Det kan ogsé hende at hun lénte bit i Hakloa. Det var ikke farlig legge igjen bit i den tid. Bestemor drev forresten mye og rodde folk.

Det var mange jegere i Sandungs—marka, og rodde hun ofte til Hakloa.

Disse jegerne 15 ofte hjemme og i Hakloa. Jeg husker en som hadde Jeg mener det. Det er mulig mulig at hun fikk noen der —

De

5

Da

om

5

dem

fiskerett. ¢rretter.

Han

het K0lSj¢, 0g han drev og rodde sluk og tok

mange pene

Skj¢t dere elg?

Nei, det gjorde jo bare de som hadde jaktrett eller leide. Men det hendte at karene var med pé driving. En gang var det veldig tett téke.

Da sé Olaf Sandungen far: "Jeg slipper ikke deg fra meg, for du er kjent". Det var han, men han svikta p5 slutten. Vi var i skauen pé moltetur sammen. Her er jeg lokalkjent, sa han, men jeg skj¢nte at han ikke var s5 godt kjent og sa: Né trur jeg vi mé snu. "Du trur vel ikke at jeg ikke er kjent sa han. A nei da, sa jeg, men vi kan vel — —

til

likeel.

snu —

—

og

Fant dere mye molte?

Ja,da jeg var sméjente.

vi fant gjerne

som

var helt

en hel gule, og vi

Da

del. pelte

var jeg

far p5 noen fryktelige turer, vi kom pi noen myrer alt vi hadde med oss av kgpper.

En gang

fullt

med

husker jeg

Det var moro.

- Solgte dere?

- Det meste brukte vi sj¢l, og sé kunne det hende f . eks . hallendinger.

til

at vi

gav

bort noe,

Jahn B¢re Jahnsen: PJOLTER PA MELLOMKOLLEN 1918

ti

i

Da jeg for over ér siden var med det f¢rste arbeidet med Maridalens Venner, og senere fikk arbeide med lokalhistorien der, var min far og hans fire s¢sken noen av dem som kunne bidra med stoff.

For dem var nemlig Maridalen virkelig gamle tomter.

Sommeren 1910 bodde hele familien p5 S¢rbraten gird og guttene badet hver dag Skarselven. Muligens var de der flere somre.

Fra l9ll bodde familien fast pa Grefsen, og veien Maridalen var kort. En av onklene mine fortalte at han omkring 1930 rett som det var kj¢rte grytidlig fra Grefsen opp Skar og alltid fikk noen ¢rretpinner som familien fikk frokost. Gryta og Grytebekken ned fra Solemskogen var nesten bedre med st¢rre fisk, og det 5 rusle langs "forbudt"—skiltene var noksa spennende.

litt

i

til til

til

Et minne ble nevnt spesielt: St. Hans—aften 1918 dro bestefar sammen med sine s¢nner og en venn pa telttur Mellomkollen.

De slo leir like bak toppen.

Melk og kaffevann hadde de tatt med fra Liggern, men bestefar sendte guttene ned pé forsiden (wstsiden) av Mellomkollen for 5 pr¢ve 5 finne kaldt vann pjolteren. Vann fant de ikke, men nede urskogen fant de dyp, fast sn¢. Og det pa St.Hans—aften. Vill jubel pa toppen.

i

”Vaggestein, med Mellomkollen

til til

til hayre i bakgrunnen ”.

'

13‘/3,9

"

E;

.2-"_

-

Marzda/ens Vémzer

|

—'5~_

'

.

—

:—-

)6’ 5

t

Vi.

‘P J‘!

-J ‘

I

.

E.

._*-3",

q_\I_'_T~,

.-

MARIDALEN

;

3?-3"

1'

;_|.,.;

4

_-7;

L

P0stgiro:2084697

cm. Bank cg Kxeditkasse

9/

"Ml V. -,. \“'\|.' v

°*‘°8

")!!1FE%:1:a|

+&1;_ ‘ 5*

;|\_

In»

60s0.20.03326 1

u_

_

Maridalen,

.............. ._

ARSBERETNING FOR MARIDALENS VENNER 1981.

l. Stiret.

i

S

tyret har

U

lfirsten Thorshaug Bjune

K

1981

laf

L¢renskogen Gulbrandsen P er Tunsj¢

O

K

jell

V aramedlemmer:

R

evisorer:

2.

av f¢lgende medlemmer:

—

formann

—

kasserer

- sekreter — —

styremedlem styremedlem

Viggo Ree Qyvind Qyestad Tore Brodin J¢rgen Sundby

Eilev

V algkomité:

D

bestétt

Granum

Trend Herland Jwrgen Sundby

et har v&rt holdt

4

styrem¢ter.

Medlemmer.

S ammen

med

utsendelse av

i nnbetalingskort

érsskriftet Maridalen

1980

ble ogsé

for kontingent for 1981 vedlagt. Ved utgangen Medlems— a v 1981 vil Maridalens Venner ha ca. 500 medlemmer. k ontingenten for innevarende Er utgj¢r kr. 7.600,—.

3.

Generalforsamling 1980.

Generalforsamling ble holdt 24. november 1980 pé Maridalen skol Arsberetning og regnskap ble enstemmig godkjent. Revidert formélsparagraf ble vedtatt. Valgkomitéens innstilling ble enstemmig

4.

vedtatt.

Maridalssgillet Maridalsspillet

1981.

-

hadde i ér urpremiere pé Carl Fredrik Engelstads tykke "Kirkes¢1vet" som danner tredje ledd trilogien om Maridalens historie. Spillet var ogsé i 5r en suksess og ble meget godt bes¢kt. Det vises egen beretning og eget regnskap S

til

i

Generalforsamling

Til styret — —

—

Maridalens Venner

Maridalspillet ble for

1981 oppnevnt:

Thomas Qvergaard

Jean Stwen og Gunnar Bjune

Som

5.

i

i

varamann

Kontakt

med

ble Trond Herland oppnevnt.

Bublikum.

1981 ble det ijuni mined arrangert 2 kulturhistoriske vandringer midtre og nordre del av dalen. Turene ble ledet av Trond Herland. Styret vil benytte anledningen 5 takke Trond Herland ogsé for denne del av hans mangesidige innsats for Maridalens

I

i

til

Venner.

6.

Arsskrift.

Ogsé

i

1981

har styret ved egen redaksjon sendt ut

bli

sitt irsskrift.

i

mangel pi kulturhistorisk stoff foreningens eget arkiv og styret gjennom dette rette en henstilling medlemmer som métte ha interessant stoff om 5 sende dette styret slik at det kan grunnlag ogsé for et érsskrift 1982.

Det begynner n5

7.

Golfbane

i

5

vil

i

tiltil

Maridalen.

né gjort kjent med at kontoret for Park— og idrett har nytt forslag til anlegg av en golfbane i Maridalen pi bebyggelsen ved Store Brennenga. omridet mellom Brekke og frem Forslaget er revidert i forhold det opprinnelige forslag ved at et mindre treningsfelt samt klubbhus er lagt vestre side

Styret er fremmet

tiltil

til

Maridalsveien. Det var opprinnelig forutsetningen at Bygningsrédet skulle £5 planen behandling pé sitt m¢te i november 1981, men det er né opplyst at saken av ulike érsaker blir utsatt Bygningsrédets m¢te januar 1982. Styret har dr¢ftet en forel¢pig slaqplan for sin aksjon mot dette prosjekt, og anser at dette i det kommende ér vil bli den viktigste sak for Maridalens Venner og at det mé legges alt mulig arbeid iog mobiliseres all mulig ekspertise i denne sak. Styret vil om n¢dvendig gé ut med ekstraordinar informasjon medlemmene. Byplankontoret opplyser en der vurderer saken som s5 stor og betydelig at det vil bli gitt lang tid for h¢ring i de ulike instanser. av

til

til i

til

Styret

MARIDALENS VENNER

—

REGNSKAPSOVERSIKT

01.11.80

30.10.81.

—

kr. l8.472,l8

Beholdning 01.11.80

Inntekter: 7.601,20,zoo,-

Kontingent Boksalg Gaver

Renter Utestéende fordringer

Utgifter: Arskrift

Arbeidsm¢ter og

lokale

leie

675,51

kr. l7.798,51 kr. 36.270,69

9.302,-

av

kr. 2.000,413,500,3.400,2.457,l5

Trykking av érsreferat Tilskudd Maridalskoret Porto - rekvisita

til

kr. 8.77O,l5 kr. 27.5oo,s4

§Pesifikasjon av beholdning Kasse

Postgiro Kreditkassen

Postsparebanken

kr. "

" "

l.l6l,60 6.474,83 l2.549,ll 7.315,-

kr. 27.5oo,54

Maridalen 30.10.81 Regnskapet

Olaf L¢renskogen(sign.) kasserer

revidert

og

J¢rgen Sundby (sign.)

revisor

funnet

i

orden.

Tore Brodln (slqn.) _

revisor

NOEN PRAKTISKE OPPLYSNINGER OM MARIDALENS VENNER

Postadresse: Maridalens Venner, Maridalen, Oslo

Postgiro:

2

Medlemskap:

6080.20.03326 Kreditkassen Enkeltpersoner kr. 15,-

Arsskrift:

“Maridalen '72, '73, '75

Bankgiro:

8

08 46 97 —

Familier kr. 20,Organiserte grupper kr. 5O,— St¢ttemedlemmer kr. 300,Medl.

gratis,

andre

kr.

—

5,—

'77, '78 og '79

pr. stk.

—

'

='1

,

111

11“’1‘;/1

1

1

\

\

1

/_1_A

1

1

,

1

‘>111

1/

K

1

1,

1

“‘ 1.

.1»

1

\

1

\

\11 1

1

~

11

1

/

*1

,\

‘

\

’

1

1

1

1

,_ “/

’

1

'11,

\ 1/111,.

1,1 1

1

-11

_

/ \

1,-

1

L‘ “

‘

/_

1

1

111

1

‘

1 1

1

1

1

,1

‘/1 ,1

1

‘1'

1

*

1

1

/,

,1

‘

Olaf

~

/’/ 1/1 1// 11‘1$ek5retéer1&

1

‘.

11

1'11

,11K‘irs1ten‘*Bj‘un$/

F‘ 1~11 1

1/‘

/1

1

1

11

11

/

1/ 1

St§1r<1eI11‘edlem1 11'

1\

11‘

1

‘

/

1

‘

1

‘*1

1/ \/1 1

11

11

,1

1‘

1

‘

1'=111

1‘

'

1

1

1\1 1\

.

1-1

1/

1

.1/‘

11111111

1’

\

1

1

'

1

/

>1 1

\

1\,

1‘

1

1‘

‘

1

11111 1

1

11

”*1-

1

1

">

/

‘1

1

11,1

14

/ 1

11\1 1

,

1

11

11 1_

1i

1

/

1’ /

1

\

* /

11/ 1

i

_\ -1 Yv. _1__“.

4 _ __

1

'1

1‘

/1

‘

1

11

1

1

1; ‘

11

1

\

I 1

1111

,

1

1

1

/<

\

1,

"11

1 1

/

1

1

\,

-1

A

1/’

‘

11 1

1‘

1

1/

1

1

1

1

.

/

111 /\ ,1 1

\

'

1

1

'

,1

11

~

1

1

1

~

/

*1

1

~

‘

\

111

111

,1 1

11

1

‘

1

11

E

1

_

1

1

1

1

111

/1 1

1‘

~

1»

‘

1

1

\

1

111

,1

1

1

1

‘

1

1\1

1 1

1‘

I

11,1

1

1

/

1

1

111

/

1

1

1

1

1

‘,1 11

‘

11/ .

/

//

1

11 1

1

" \

11

1

1

,

4

1

_\,1\11\_\1 '

1*

1 1

/

11 /1

1

‘

K

1

111

1

/1 11

1‘.‘1‘

‘

1/1

1-111 ‘

1

1

,

11

1

V

1.

1

11 11

1

1

1

1

Z

1\

111 »

1\

1

/

B

1

1 1

:

111 1

1

_

11

1

1

'/

1

1

1

1

, 1/

_

1

‘~

1

‘

,1 1/

/

1

1

,

1

“

11

,1

.

1

11

1

11

1/

1

1\

-<1 /.11.

'

/1/ 1

\

*

1

1

1

‘

1

11 1,

51/ \

1

1

\11‘

11

11

/11,

\‘

K11

1

1

/

~1

11

1

1

1

‘1

1

1

1

/

1 1

1

1

/

.

1

1,111;

~

1

‘

‘

111 1*‘ ~'11 \’/ 11.17111

1

1

1

\

L

1

11 1

1

1

1/.

1

‘

1‘

1

/

1

1‘

1

11 11 1111

/

11

1

,\/

1

‘

1

1‘ ~11 _/

'

\11

1

1

111 ‘1

<1

1

‘/‘‘E ‘\\

,

1 1

1

1

_

1

1

"11

1

1

,_

11‘

"1 111

1

‘

1\

1

111

'1

1

1

1

‘

1

1 11

1

1

11

1

1

1

1

1

1

,1_1

1

1411

~ 1

*‘1 1

1

1

111

1

‘

1

\

‘

1/1

,

1

1

\‘

11

\

1

.

1

1/

1

11

1

1. _\1 '

1

1

11‘»,1

1

1

,1

.1

/1

"'1 ‘11

‘1

1

~1

\1

,_

1

, 1

11 1

1

1

1

1

/

\

1

‘

‘

1

1

1

1

‘1

‘

11

1

*

1

‘

1

1

1

1

‘1—;1 11,111

1

1

1

111

1

1

/

~

,1\

\

1

1

11

1

1

1

111

11

~

11

1

1

1

\

1

.

1

1‘

1

.._1

1.

\

\/_/

1

1

/11.1 11.111

.,

11

1

.

1

;

1

_11\‘11

‘

1‘

,

_

1

\1

1

1

1

111

__,

\

—

1

1

1

‘

11

/

1

11/

1

1

1

\

\

11

_

/

1

‘

11_ 111/

1

1

11

1

—/

1

111

v.

‘

111

1

1

*_

I/1\

‘

1'1

/

1

1

1

1

\

1

‘

.11

,1

1

11

1

1

1

11

1

3516's 905/1

1

\1/1/

1,

1

‘

‘

711 ‘

1

1

1

1.

1»

1

‘

1

1

1

1

1

1111111 '

-

11/1*»

1\

1‘

1

1

1

/

\/

“'1

‘

1

6003

1111

. .

1

11

1

1

1

‘

1

11

W

‘

11

,1

1

1

4;."

11

1\;1?

1‘

11

1\

1

11

/

1

1

1

\ 111 11

'\/1 11

11

,1

11

‘

V‘1

,

.-1\

1

1

1

1

1

1

1

L

1

11»

1

1

1

1 1

1‘

\1\

1

11

1 1

/‘1

\

1, 11111111‘,11~<

1

,1

’1 ",\'1‘

‘

/

1

1

,1

1

1

11

1

1

,

‘

/

23~o7“34‘ ,1;

11

1

1

‘

/

1111

‘1

1

I

1

‘

.

1

, “ 111') 1111,11

81 ("U

1

1

1

1

11411’

~\

1

\

1

1

1

1

1

Oslo

‘

1

1

'11“

‘

~\ 1

‘

‘

‘

‘

111‘

811109

1

1

“Oslo ‘8

1

'

‘

1‘

\

1

*4

1

11

/

\

‘// _\ 1‘, 1_1

1

1

~.

’1

1

1/;\

‘

/5

‘

‘

‘

‘1

\1~1"*

QM 11

1

'

11

1

/1"‘

1,\

1

)

11

/1

‘

1

1

1'

1"‘

1'

~

,11

\

1

1

1,

‘

1_

11

"1

1\

_

1

\

1‘

‘_ 11

_

11

\

1

‘1 1

@171 .__

/

11

1

1

/1

1

1

1

_

1

1

/

1

11

~

1‘

—'

1

11

~

1

1

1

1

1

,

11

1

1

1‘;1'1

1

1/1

1

1

‘ “1Stabb1‘111:v.f6\~3_—1

\ /‘1\1\‘ 1“ /1 /\

1

1

‘/1

1

‘

1

1

’

~

1

~

‘

1

11

‘

1

~”~

1.

11

11/

1/

Q1

1

‘

3 d0\’52 / ‘~

11

~

1

1

-1

112

1

/1

*1

1

1

~

'

'1

1

‘1‘9]B7(>~1‘

11-111 /1“

1

1

11'

11

1

.1 ~

-11.

1/1

93*

1

811,

1’_\Ka‘sav.1 Ma*_\‘:idal‘e_n",-

‘1‘1»/

*

11

11

\

1

1

1

1

1‘1

V1 1

1

1

1

,1/ /

1

1

‘

I

1‘

‘.1

1

11

2'3]

45 31

1

‘

601108 ,

‘1

I‘

» 03113

16

11

(Z5y\1I'in<i 1by¢sta<1 ‘1

‘*

1‘

1

Vlggo Rqe \ \

I

~

11\

1_

'

1

‘\\

‘111\

j

1"

Hénpegt,‘

11

‘

‘

Vaifa/II1é<1leH11me‘r=

U 1

‘ 1

1‘

"11

,1‘

1

1

.

1

1120

1

111

,1

\

1

1

'1‘,/1

11

0191129

11,

/

1

1

1

‘111‘1l1‘if.;1rb111

11

1

1

\

T11»

111

1

*1

1

11

1

‘1\

1‘

11

1’

"~'1Pe]1‘1T11“r11sj¢11/‘1\

111

1

/11

Ma.‘¢i<13alen11_-/’(5s‘1o s

*

\1

111

1’

.1

1\

1

111/

1

1

11

1

'

1

1123 36 051 ,

’1

11

/

1

1

1

1

1

.__r1

11/Ia’rida1en1— Q‘SlQ§8 60

11/

1/

k‘

Q

.

5511161, /1

1

'1 1

\

~/

11111

11

~

1

‘

‘ \ Tlf.priv1.11

<1

\ 1

11

,

1‘

1

K

\-/1

1

“Mqvatn,

.

1

111

1

"

~

111

1

1

1

1

1-

1

1

1»

081115

/1

1

1

15

1»,

‘11—‘

,‘

1

1

1

1

11~\1

11

1

‘

1

11

111

T/1

1

1/N

1

111

11

111

1

1-

11

1»

—

‘

1

1111 _

‘

1

1

1/1

1

1

1

1

‘1‘s@a,-;11sv

,1

1

"L1¢renskogf'e/111 1

1?

1

1

a$Se1§e1;= 1<

"

11

"

1‘

3-1O5l‘o

111/

~/1111

‘safliaaasw _“

11

~,

1

1

1

1511

11

1;

1

1

_

.§r"vollia’,23

1.115 Thofghag , 11/‘/111/i /1 11,1 11eQ.rman-1 V's f " n [\11

~__

"/

11 1

1

1

1

111

‘

1‘\

_,.1

1,,

.

1

111*

1

1

1

‘

1

1

1

1

1

1

1

11111

/

1

‘

‘

1

,

1

1159’ 811121

‘

,1 1111

_

\11

1

1

/1

1

‘T

IE

\

1

1

1

\1

1\11

11/

‘

/

§‘o‘rr11<-1111q‘111\1;1

51“1'I‘;Y‘>‘R

1

1‘

1

1

11»

1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

~.1~11

1

/

1

11\‘11‘,’\1‘1‘

/‘\1

‘

1

11

111

11111111‘

1

11

1

1

/

1

1‘

1

,_ /1111

1

'

\

1

‘

1

\

Y

/ /111 1

11111\

11/11“

‘

1

1

1

1

1

i

‘I

1

/

.

1

\1”1 11

1, 7

/1‘

\\ \_1

‘

.

11

\

1‘

1

1

\

1

1/

1

1

1

1, \“\

1

1

1

»1

"

1

11

1

1

\\

,

111

/1'3

_1

' 1

1

‘17/7r

\1

V

/‘1

1

1 1

W‘

,1

_

1

,1

1

1

1%

/1‘

1

11

‘1‘ /1\“/

‘

1

\

_

1,

1

/

1

11.

1

~

/\\1

11\1

1

‘

\11

_1/

I

,1

1

“1 1‘/

' 1

1

1,

,

‘

‘1

_ /1 1

.111, 1

11’ ‘\\11‘~"1 / \ \

111

'

11

1

~,

11

“111 ‘1

/111

1

‘1

V1

‘ 1

11 1

1

11

‘

1

/

/J

)

k

/

V

/

.1

VV

.1:',:_':‘.'=

,__;V—.=-_-_-_;,.=»

’/

'

V

-

V

f

V

IHO/M

-

—V

'

‘

‘

‘>2

'

V

, Nordbrdfe/n

'\~-V__.A_ V

V

/V

‘

\

V

~

V

‘

\\

A

.V

I

‘/\‘

vrfqqm\

\

[V

/ ‘

<

I

‘

'

' V

Q9/h

I

‘

V

\

I V

\

V” . .

'5

A

~ Be/‘gar-ud //$8’ V

“

“ V"

V

.

'.l/agges/e‘yn ‘

I

‘

PP

*\

‘

‘

‘V

'

‘

V

/

V_

"=7

‘

V

V

- Halvorsrud

Q

VV

V

V

V

"

V

V

“S/8I'I7b!‘G1'QV/1

I

c

‘

L

Vv9s=5/aw

\

V“

'

V

V

/

V

V

V‘

V‘ /‘V

era

'

V

8

V~

‘

V‘

'

"~.‘=

v

"

V“

’

v

_

.

<

V‘

‘

'

Héinefb/e

‘

“K

=

‘

V‘

V,

V

'

QV‘

V

V

‘

~___

‘V51¢", ‘as

'

L

Vv

6;”-. .7

.

'

_

f V

V

V

"'

V

an ermosen ‘

V

’

V

V

V

'

/V¢'3'</6)’ ,

/

-V

V°""V/"'5

.

V

‘

)\

r s

-‘

~_

V

ommqrro V

¢/9 -§\0‘0'ega'/‘den

'\

\§

Said’ er cben

'9

V

ajrken

~

\

s{>ergV

>7}-V

-.$g<;;ga,£keh 5

~

,5“;

5'”P”

yam)

V=V

’~

V

2

V ,1 V

/ ‘V

Q

.

“

I

1

y‘

V

.

\_

-W

V_

S/5/;rnVVH ‘A

'~

‘

\\\

"1

‘

‘

V

J

I

V

.

‘

I

V

$9/"V7"7k¢"-F,"

’

V‘V

‘V

T

V

V

V

V

‘

e‘

I 7‘

‘

rg ling:

‘

V

*

7

‘and ll

'

\

V

Z_ $gnde'r$/‘ua/I

‘H

l"

1

VVV

-'

\ \*\nr'v¢'<:\¢~¢mi.

V

'

.

Vi

\VLdkeb8}ge/ Brerjfvf‘/:_g¢n

\V

‘

V-

V

V

V

V

\\

V'V;

/

"

'~

\

.

V5

V

V

V

V

Sande

/

‘V

V

V

1

I

V

V

V

‘

V

V

V

V

V

/

1

‘

V

'

‘

V_

/

‘

.,.,

kP="M

/Q!‘/<el_>y

.

_,_,

\

V

‘

‘

‘

W

VV

V

1

VV

Ka//erud

ovre qmmerén

V,

V

,

"

"

UV/(as

V,

V

‘

/

"

\

V

‘

V

_ammeren

\\

orbra/an '1

.

" em" .

V

V

Sm”:

V

_V

l!‘8haim Gil “V |

V

V

_.I",'I OI/§5/‘ '.-.

'fa"MV= dclén

V"

V

VRV

>

’

V

~

/'/agas/ua ¢~

‘

‘

V

'

’

V

\L

)

I

/’

-

V

‘V

;Mosbn Laygv urferbak/re / . * V’ S/\' adder VP:/pfsbor " '

2,‘

‘/Vondselef

‘

V

‘V

_

~

,

V

‘' \\

,0‘/’°-

I

,

\

V

\

I

/

‘

Hauge

>n fur/er

‘\

/

/

~

are -

V

\\‘V

~

t-V\\

VV

;.-.

.

/

V

1

/

./

V,

V

VV

‘

\\ ‘/y'cryb'dammeh' V

‘V

V

V

\

_

0

V

A

‘,

V,\

Skar

S/[q'“d-‘V9.5

‘

V

/

V

V"\~

“.'.|a"

"

'

,

' V‘

V..s..;:-:

5

‘V

’V‘

‘V

VS/(or n‘. >

V‘

V

7

‘

J,‘

V

r/as b/‘dram,

_

’

.

\

V

.1

=_ I

(

V

V

V,

;V

V‘

'

/V

:5“

‘

\

V

Mid/odden”

“

X"

A

I

V

‘I

V,’

V

'7.‘

;

V

’

‘

I

oceu

=

’

‘

/

‘

‘

*'9\¢= \’\

\

\ Vaé/Vk,/V

*/

V

:

V

I

V!

,V

I

‘

’

'

V

01V/VQV V

_

:

/

Ten

V

\

~$an 4'as $qgnsvotn_

/

V

‘VVV‘

1 V_

K

‘I

'

,k

‘

J

V

V

V

‘

V7

V.

FIHQSIO

‘V

‘V

VV

‘

ekke

V

;

‘

-

N

V

‘

V

V

1

I

V

‘

Kj

//

as

V

mg

V,

'

V

,

V

V

V

1m//e.

\n3 O V

V\

V

‘L//7d8fV‘U:

J

-

V

V

,1:

V

1'

V

Y}

‘

L

,/V