Maryanne Amacher – GLIA

20.00–21.00

Åsane kulturhus, Kultursalen 125,–/175,–/200,–*Norgespremiere*

Få med deg samtalen om Maryanne Amacher s.10

Don’t miss the conversation on Maryanne Amacher p.10

Ensemble Contrechamps & Ensemble Zwischentöne

Susanne Peters – fløyte

Dorothee Sporbeck – fløyte

Maximilian Haft – fiolin

Akiko Ahrendt – fiolin

Lucy Railton – cello

Volker Schindel – akkordeon

Helles Weber – akkordeon

Bill Dietz – kunstnerisk leder, elektronikk & dirigent

En sjelden mulighet til å høre det skjellsettende verket GLIA av Maryanne Amacher – en særegen pionér innen lyd og musikk.

“How sounds are perceived – what perceptual modes they trigger, where and how they exist for the listener – becomes as important in shaping an aural architecture as the sonic information: frequencies, tone colors, and rhythms.”

Maryanne Amacher

Maryanne Amacher er en monumental og viktig skikkelse innen den amerikanske avantegarde-tradisjonen. På 70-tallet var hun assosiert med Anthony Braxton og Musica Elletronica

Viva (MEV), og var ofte å se på scenen med store mengder reel-to-reel båndopptakere. Gjennom sitt arbeid med elektronikk, lange toner, og høyt volum oppdaget hun at det indre øret kunne produsere og forsterke toner på egenhånd. Disse lydutslippene fra det indre øret kalles for otoakustikk, og brukes den dag i dag for å teste hørselen til spedbarn. Bruken av otoakustikk ga Maryanne sine fremførelser et kroppslig og spøkelsesaktig lag som ikke kunne fanges på opptak.

Alvin Curran hedret henne med disse ordene i The New York Times, da hun døde i 2009: “Malnourished bundle of genius and bone, thin, taut drinker’s muscle and brains that literally burst in waves of successive icti, the strongest and most fragile woman I have ever known, unequivocally one of the greatest music-makers of the 20th century.”

A rare chance to hear a ground-breaking work by Maryanne Amacher, an idiosyncratic pioneer of sound and music.

“How sounds are perceived – what perceptual modes they trigger, where and how they exist for the listener – becomes as important in shaping an aural architecture as the sonic information: frequencies, tone colors, and rhythms.”

Maryanne Amacher

A monumental, brilliant figure of the American avant-garde, in the 1970s Amacher was a co-conspirator of Anthony Braxton and the group Musica Elettronica Viva (MEV), often accompanied on stage by a pile of reel to reel tape machines. Through her work with electronics, sustained tones and high volumes she discovered that in certain circumstances the inner ear could produce and amplify tones of its own. These “otoacoustic” emissions which are now used in hearing tests for babies, added a visceral, ghostly extra layer to her performances, almost impossible to capture on recordings.

“Malnourished bundle of genius and bone, thin, taut drinker’s muscle and brains that literally burst in waves of successive icti, the strongest and most fragile woman I have ever known, unequivocally one of the greatest music-makers of the 20th century” Alvin Curran in The New York Times, in tribute to composer Maryanne Amacher upon her death in 2009.

Hun var dypt involvert i forskning så vel som utøvelse og musikkskaping, og ble både hedret og misforstått mens hun levde. I 2005 skrev hun verket GLIA til det berlinske Ensemble Zwischentöne. Verket er skrevet for sju instrumenter og elektronikk, og er oppkalt etter gliaceller – en type hjernecelle som har lange utløpere som omslutter enkelte synaptiske områder i hjernen, som en slags isolasjon fra nabostrukturene. Musikerne er plassert i en pyramideform i midten av konsertsalen, mens høytalerne omringer publikum. Maryanne forestilte seg publikum som en slags gliacelle som fungerer som en overgang mellom de elektroniske og akustiske elementene i verket.

GLIA ble bare fremført en gang mens Amacher var i live, og er blitt rekonstruert av hennes samarbeidspartner over mange år, Bill Dietz. Han leder konserten under Borealis med utøvere fra Ensemble Contrechamps og noen av originalmedlemmene fra Ensemble Zwischentöne.

Støttet av Pro Helvetia

Deeply involved in research as well as performance and creation, and simultaneously celebrated and misunderstood whilst she was alive, in 2005 Amacher wrote GLIA for the Berlin-based Ensemble Zwischentöne. For seven instruments and electronics, the piece is named after the brain cells which assist in neurotransmission between synapses. With the performers sat on a pyramid structure in the middle of the concert space, and loudspeakers circling the edges, Amacher imagined the listener as a sort of ‘glial’ interface between the electronic and acoustic elements of the work.

Only performed once during her liftetime, GLIA was reconstructed for performance by her previous collaborator Bill Dietz, who leads tonight’s Norwegian premiere, with Swiss based Ensemble Contrechamps and original performers from Ensemble Zwischentöne.