Borealis 2013 programme book

MUSIKK lydkunst FILM LITTERATUR utstillinger OG MER

REDAKSJON / EDITORIAL STAFF ANSVARLEG REDAKTØR / EXECUTIVE EDITOR ALWYNNE PRITCHARD REDAKTØR + OVERSETTELSER / EDITOR + TRANSLATIONS AUDUN S. JONASSEN ART DIRECTION + DESIGN VERA GOMES KOMMENTARTEKST / COMMENTARY TEXT ROAR SLETTELAND ADMINISTRASJON / ADMINISTRATION KUNSTNERISK LEDER / ARTISTIC DIRECTOR ALWYNNE PRITCHARD DAGLIG LEDER / GENERAL MANAGER IVAR CHELSOM VOGT PUBLIKUMSARBEID / AUDIENCE LIAISON DONIA LINA NILSEN INTERNS STINE JOHANNE JANVIN MOTLAND AISTE ŽUMBAKYTE GIJS VAN DE VEN FRIVILLIGKOORDINATOR / VOLUNTEER COORDINATOR INGEBJØRG AARHUS BRASETH WEBDESIGNER / WEB DESIGN DONIA LINA NILSEN KURATORER, FILMPROGRAM / CURATORS, FILM PROGRAM TOR-FINN FITJE PRODUSENT, BIBLIOLUDIUM / PRODUCER, BIBLIOLUDIUM HILD BORCHGREVINK TEKNISK ANSVARLIG / TECHNICAL MANAGER BRYNJAR VIK & HÅVARD PEDERSEN PRESSEMEDARBEIDER / PRESS LIAISON KAREN SOFIE SØRENSEN REGNSKAP / ACCOUNTING PwC REVISOR / AUDITOR HELGE FROSTA AS

STYRE / BOARD STYRELEDER / LEADER HILD BORCHGREVINK NESTLEDER / DEPUTY LEADER HANS KNUT SVEEN STYREMEDLEMMER / BOARD MEMBER RAGNA SOFIE GRUNG MOE STÅLE TVETE VOLLAN SIGURD SANDMO VARAMEDLEMMER / DEPUTY MEMBERS ÅSE LØVGREN ERIK AAREBROT KNUT VAAGE MEDLEMMER AV BOREALIS / BOREALIS MEMBER ORGANISATIONS AVGARDE, BEK, BERGENS BAROKK, BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER, BERGENS KAMMERMUSIKKFORENING, BERGEN KUNSTHALL, BIT20 ENSEMBLE, DEN NATIONALE SCENE, BERGEN NASJONALE OPERA, SJØFORSVARETS MUSIKKORPS, GRIEGAKADEMIET, KORVEST, LYDGALLERIET, NY MUSIKK BERGEN, USF VERFTET BOREALIS ER STØTTET AV / BOREALIS IS FUNDED BY BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE, NORSK KULTURRÅD, BERGEN RIKSMÅLSFORENING, DET NORSKE KOMPONISTFOND, FANA SPAREBANK SAMMARBEIDSPARTNERE / COLLABORATING ORGANISATIONS AVGARDE, BEK, BERGEN ARKITEKTHØGSKOLE, BERGEN DANSESENTER, BERGEN JAZZFORUM, BERGENS KAMMERMUSIKKFORENING, BERGEN KUNSTHALL/LANDMARK, BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, BIR, BIT20 ENSEMBLE, GRIEGAKADEMIET, HOTELL AUGUSTIN, KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN, LYDGALLERIET, NY MUSIKK BERGEN, SJØFORSVARETS MUSIKKKORPS, STUDENTERSAMFUNDET, USF, UTMARK, ØSTRE

INNHOLD CONTENTS

THE BEGINNING OF THE END, ALWYNNE PRITCHARD • 04 BOREALIS OPPVARMINGSUKE / WARM-UP WEEK • 06 SPRINGBOARD BOREALIS • 07 KONSERTER / CONCERTS • 09 ONSDAG 6. MARS • 09 TIRSDAG 7. MARS • 15 FREDAG 8. MARS • 19 LØRDAG 9. MARS • 27 FESTIVALOVERSIKT / FESTIVAL OVERVIEW • 34 SØNDAG 10. MARS • 37 NOTATIONS PROSJEKT • 41 TALKS & PRESENTATIONS • 44 KURS / COURSE • 46 BOREALIS SATELITTER • 47 UTSTILLINGER / EXHIBITIONS • 48 KINO BOREALIS / CINEMA BOREALIS • 53 BIBLIOLUDIUM • 59 STICKING IN THE GROOVE, ED MCKEON • 60 THE END, ALAIN RÉMY AYERS • 62 KART / MAP • 69

NORSK PREMIERE NORWEGIAN PREMIERE URFREMFØRING WORLD PREMIERE BOREALIS BESTILLINGSVERK + URFREMFØRING BOREALIS COMMISSION + WORLD PREMIERE

The Beginning Of THE END AV

ALWYNNE PRITCHARD ARTISTIC DIRECTOR BOREALIS FESTIVAL

elkommen til Borealis 2013, hvor vi feirer avslutninger, alderdom, forelding, forråtnelse, apokalypse og død. Dette årets festival åpner den 6. mars med et arrangement på BIR resirkuleringsanlegg i Rådalen, hvor Lasse Marhaug Andre verdenspremiere bestilt til Boralis 2013 temaet til opptre med anleggets to enorme av- inkluderer Kaleidoscope Unter Nebel av den slovenske fallsovner, og kontrollrommet vil bli omg- komponisten Vinko Globokar, en av gudfedrene til jort til en konsertsal for verdenspremieren europeisk eksperimentell musikk, som vil bli fremført for Øyvind Torvunds A House and a Melody. sammen med Sir Peter Maxwell Davies’ ikoniske bilVi vil også bringe musikk til Columbarium de av kongelig forfall i 8 Songs for a Mad King (BIT20, og kapellet på Solheim hor Ludus Gravis, en Logen fredag 8. mars). Det har også blitt bestilt et kontrabassoktett fra Italia, vil fremføre kon- musikkteater fra Borealisfavorittene Brainer, hvis unike musikalske humor kan oppleves på Østre trabassvirtuosen Stefano Scodanibbios siste åpningskvelden. verk, komponert før hans altfor tidlige bortI tillegg til å gi stemme til noen av Bergens eldste gang tidlig i fjor. To verk av Mauricio Kagel, Tactil og Unter Strom, vil bli gjenopplivet fra de residenser (Fortapt i Naturen, lørdag 9. mars) vil døde på Logen fredag den 8. mars og lyden fra Borealis også feire dansekulturen i 1980-tallets Jimi Hendrix’ stratocaster vil bli reinkarnert i Miami (Dave Tompkins, The Beat Who Cheated form av Daniele Roccatos kontrabass fredag den 7. Death, søndag 10. mars og for all del ikke gå Den bioniske pianisten Jonathan Powell og den glipp av hans DJ sett lørdag kveld!). Den losuperbe sveitsisk-tyske duoen Windspiel har satt kale helten Espen Sommer Eide vil også presentere sitt Dead Language Poetry på Bergens sammen programmer med musikk av Aperghis, Kunsthall og Trond Lossius’ installasjon Ives, Radulescu, Lizt, Scelsi og Scriabin, og seti det anekoiske kammeret på Haukeland ter musikk av J.S. Bach og Jacob Obrecht sammen Sykehus vil gi deg en sjelden anledning til å med stykker av John Cage og Sofia Gubaidulina: få tilgang til det dødeste akustiske stedet i en slående forskjellig sammenstilling av en rekke komponister og stykker, som allikevel alle behandler Bergen. Hvis du ønsker å finne ut hvordan temaene åndelighet og livet etter døden (Troldhaugen, innsiden av hodet ditt høres ut, må du ikke gå glipp av denne muligheten! lørdag 9. mars). Som alltid har vi fantastiske kino- og Gjennom å utforske akustisk forringelse har Langham litteraturprogrammer, og dette året har vi et spesielt prosjekt på utvidet musiResearch Center i London, sammen med den amerikankalsk notasjon (er den konvensjonelle ske musikeren, sangkomponisten og tegneserieforfatteren musikalske notasjonen død?), som vil Peter Blegvad, skapt en stykke som tar i bruk foreldede anavære den del av forestillingene gjenloge båndavspillere og andre pre-digitale teknologier, med nom hele festivalen. Ikke frykt årets lyder samplet fra noen av Bergens mest bemerkelsesverdige akustiske steder. Dette, sammen med de ømfintlige erindrin- tema! Og husk: i min slutt finnes gene til Richard Skelton og Autumn Richardson, vil skape en min begynnelse. Kom og bli med på fengslende kveld på Landmark torsdag 7. mars. Og med et ro- Borealis 2013: en festival for slutbust tak på gammel teknologi, vil Felix Kubin presentere sitt ten av alle festivaler. originale syn på historien til den tyske undergrunns kassettbåndscene under den kalde krigen, med et tredelt forestilling som består av et foredrag, en fremførelse og et DJ sett, som han selv har lovet skal bli intet mindre enn dristig.

4

INTRO

→ Welcome to Borealis 2013, celebrating endings, old age, obsolescence, decay, apocalypse and death. This year’s festival will open on March 6 with an event at the BIR waste spaces. This, alongside the fragile recollections of Richard recycling plant in Rådalen, where Skelton and Autumn Richardson, will make for a compelling Lasse Marhaug will perform on night at Landmark on Thursday March 7. And with a more the building’s two vast furnaces, robust take on old technology, Felix Kubin will present his and the control room will be trans- quirky look at the history of the German underground casformed into a concert hall for the sette tape scene in Cold War Germany, with a three-part world premiere of Øyvind Torvund’s event consisting of a lecture, a performance and a dj set, A House and a Melody. We’ll also which he himself has promised will be nothing less than be bringing music to the Columbarium audacious. and Chapel at Solheim, where Ludus Gravis double bass octet from Italy will Other world premieres commissioned specially for the perform the last piece written by vir- Borealis 2013 THE END theme, include Kaleidotuoso double bassist Stefano Sconadibbio, scope Unter Nebel from Slovenian composer Vinko before his untimely death early last year. Globokar, one of the Godfathers of European experiTwo works by Maurcio Kagel, Tactil and mental music, which will be performed alongside Unter Strom, will be resurrected from the Sir Peter Maxwell Davies’ iconic depiction of royal dead at Logen on Friday March 8, and the decay 8 Songs for a Mad King (BIT20, Logen, sound of Jimi Henrix’s stratocaster will be Friday March 8). There’s also a specially comreincarnated in the form of Daniele Roccato’s missioned music-theatre piece from Borealis fadouble bass on Friday March 7. Bionic pianist vourites, Brainer, whose unique brand of musical Jonathan Powell and the superb Swiss/German humour can be enjoyed at Østre on the opening duo Windspiel have put together programmes night. featuring works by Aperghis, Ives, Radulescu, As well as giving a voice to some of Bergen’s Lizt, Scelsi and Scriabin, and bringing together oldest residents (Fortapt i Naturen/Lost in music by J. S. Bach and Jacob Obrecht, alongside nature, Saturday March 9), Borealis 2013 pieces by John Cage and Sofia Gubaidulina: a will also celebrate the dance culture of 1980s strikingly diverse bunch of composers and pie-ces, Miami (Dave Tompkins, The Beat Who which nonetheless all deal in their own way with Cheated Death, Sunday March 10, and spirituality and the afterlife (Troldhaugen, Saturday don’t miss his dj set on Saturday night!). March 9). Local hero Espen Sommer Eide will also be presenting his Dead Language PoExploring the poignancy of acoustic decay, the Langetry at the Bergen Arthall, and Trond ham Research Centre from London, with American muLossius’ installation at the anechoic sician, song-writer and cartoonist Peter Blegvad, have chamber in Haukeland hospital will created a performance that uses obsolete analogue tape give you rare access to the most machines and other pre-digital technology, with sounds acoustically dead space in town. If sourced from some of Bergen’s most hauntingly resonant you want to know what the inside of your head sounds like, don’t miss the opportunity to attend! As always, we have great cinema and literature programmes, and this year we have a special project on extended musical notation (is conventional musical notation dead?), which will feature at events throughout the festival. Don’t be frightened of this year’s theme! Remember: in my end is my beginning. Come and join us for Borealis 2013: another festival to end all festivals!

INTRO

5

OPPVARMINGSUKE WARM-UP WEEK Hvert år, før selve festivalen begynner, presenterer Borealis en serie mindre arrangementer for å sette Borealis-samtalen i gang. → Each year, before the main festival begins, Borealis presents a series of small-scale events to get the Borealis conversation going.

tirsdag 21. februar LYDGALLERIET (20:00)

stephen cOrnfOrd

binatOne galaxy SIDE/PAGE 48

tirsdag 26. februar LANDMARK (19:00-20:00)

anders Ohnstad

Imaginary apOcalypse; death, finitude and depressiOn SIDE/PAGE 44

ONsdag 27. februar KVARTERET [IKKE-MEDLEM 50,-] (18:00-20:00)

ChristOpher Partridge

ApOcalypse / ApOcalypse NOw! / The End / ApOcalypse Later SIDE/PAGE 44

tOrsdag 28. februar CHAGALL (19:00-21:00)

BOrealis Og NOtatiOns prOsjektet SIDE/PAGE 43 MED ENSEMBLE AVGARDE / MANØVER

fredag 1. mars BERGEN KUNSTHALL, 2. ETG (20:00)

espen sOmmer eide

Dead Language pOetry PERFORMANCE 1 SIDE/PAGE 49

6

OPPVARMINGSUKE

lørdag 2. mars PRØVESALEN, GRIEGAKADEMIET (15:00- 17:00)

vinkO glObOkar

cOmpOser presentatiOn SIDE/PAGE 44

Onsdag 3. mars VENUE TO BE CONFIRMED (17.00-19.00)

Anders Ohnstad

vOlunteer wOrkshOp Hva er hjelpeløsheten og forvirringens kroppslige uttrykk? I denne workshopen vil vi utforske dette spørsmålet gjennom en serie bevegelser. For de som ønsker å forbrede seg: Se for deg at alle skal delta i oppryddning på festen, uten at du vet hvor noe skal og hvordan du skal bidra. Se for deg at du er i et virkelig fremmed land men desperat ønsker å passe inn. Se for deg de første minuttene i en ny jobb der du ikke aner hva som foregår. Les Kafka og sjekk ut Café Muller av Pina Baush hvis du virkelig vil komme forberedt. Men ingen forberedelse i det hele tatt vil kanskje være det beste når målet er forvirring. Åpent for alle som er interessert i mulighetene for å være frivillig på Borealis. → What is the bodily expression of helplessness and confusion? In this workshop, we will explore this question through a series of movements. For those who want to be prepared: imagine the situation when you are at a party, everyone is invited to clean up, but you don’t know where things go and how to contribute; imagine beeing in a foreign culture but really want to fit in; imagine the first few moments at a new job when you want to participate but don’t know what is going on. Read Kafka and check out Café Muller by Pina Bausch if you want to be well prepared, but no preparation at all might be preferable when confusion is the ultimate goal. This event is open to anyone interested in the possibility of volunteering for Borealis.

SPRINGBOARD BOREALIS Den siste eventen i Oppvarmingsuken er Springboard Borealis, et springbrett til selve festivalen kuratert av Griegakademiet. → The last event in the Warm-Up Week is Springboard Borealis, a launch pad to the festival curated by the Grieg Academy.

Lørdag 2. mars GUNNAR SÆVIGS SAL, GRIEGAKADEMIET 20:30

studenter Og ansatte ved Griegakademiet GRATIS ADGANG / FREE ADMITTANCE

Studenter og lærere fra Griegakademiet står bak denne begivenheten, som er et «springbrett» til selve Borealis-festivalen. Gunnar Sævigs Sal blir rigget som «kafe-scene» og GAs kantine vil være åpen med øl- og vinrett. → Students and teachers from the Grieg Academy is behind this happening, which is a “springboard” to the Borealis festival itself. Gunnar Sævigs Hall will be rigged as a “café stage” and the canteen will serve wine and beer in addition to other refreshments. Hovedpunkt i programmet: → Main works of the programme: George Crumb (f.1929): Songs, Drones and Refrains of Death (1968) Geir Molvik, sang → voice Humay Gasimzade, piano Morten Andre Larsen, gitar → guitar Petter Asbjørnsen, kontrabass → double bass Torstein Sollien, slagverk → percussion Aleksander Ulriksen, slagverk → percussion Einar Røttingen, dirigent → conductor Olivier Messiaen (1908-1992): Quatour Pour le Fin du Temps (1940-41) Endre Jørgensen, klarinett → clarinets Mara Smiukse, fiolin → violin Zhala Aliyeva, cello Humay Gasimzade, piano

SPRINGBOARD BOREALIS

7

→ Obsolete, passe, extinct, old, old fashioned, old school, old hat, out-moded, out worn, out-of-touch out-of-date, out-to-pasture, unfashionable, behind the times, yesterdays news, back number, secondhand, shopworn, pawed-over, has been, motheaten, mossback, gone to seed, discontinued, phased out, on the back burner, over the hill, old as time, old fogy, old poop, alte kocker, fuddy duddy, fossil, nostalgia, alt, corny, stuffy, stodgy, fusty, musty, dusty, rusty, retro, long in the tooth, long gone, dead as a doornail, dead as a dodo, consigned to the scrapheap of history, so yesterday, shit-canned. Over there, the horizon. The end of all things, the other side, armageddon, drop dead, go to Hell. Silence. Kick the bucket, bite the dust, hop the twig, depart this life. Meet your maker, pass away, six feet under, peace. The great divide, doom, end, exit, expiration, passage, passing, sleep, fate, grave, perish, succumb, curtains, decease, death.

konserter

ONSDAG 6. MARS

- THE END BEGINS

ørst er det stille. Så hører man noe, og så blir det stille igjen. Musikk er en tids­ dette imperativet: at det nye uopphørlig må finne sted. kunst, med en avgrenset tid til disposisSå snart musikken foreligger blir den gjenstand for krijon. Den lever, så opphører den. Betyr tikk, og man ser etter alternative måter. Hver generasjon det at musikken dør? Ikke helt: det vi kaller et stiller spørsmål ved overleverte former og virkemidler musikkstykke, et verk eller en låt, det er liksom og erstatter dem med nye. Musikken lever en stakket en abstrakt størrelse som lever videre, uavhengig stund, og blir så umiddelbart til fortid, og glir inn i av de enkelte fremføringene eller avspillingene. historien. Det må derfor eksistere en mer varig repreMusikken kan gjentas. Men det vi lytter til, det som sentasjon av verket, en skrift eller et lydbånd, en eller gjør inntrykk på oss og griper inn i vår erfaring – annen form for dokumentasjon som kan overlevere det er en unik begivenhet som aldri kommer tilbake. verket til ettertiden. Avantgarden fremstår som ung, Like flyktig som livet selv, uten annen eksistens enn men den gjør det bare under bevisstheten om sin den korte stunden den klinger. Og hvert øyeblikk egen snarlige undergang og påfølgende inntreden i nærmer den seg stillheten. Forholdet til tiden er inhistorien. Den store historien som den skriver seg timt, ettersom tiden er selve organisasjonsprinsippet, inn i består av en serie nyheter som har sluttet å aksen den utfolder seg langs. Dette gjelder i særlig grad være det. Uten historien som bakteppe, ville det den musikken som har hentet navnet sitt nettopp fra ikke ha eksistert noen avantgarde. → dette forholdet til tiden. Samtidsmusikken skapes ut fra en ide om at hvert samfunn, hver kultur gjennomlever et liv, at epokene lever og dør og at hver tid krever sitt eget uttrykk. Musikken, som er ett av kulturens uttrykk, må derfor skapes på nytt og på nytt. Avantgarden lever av

BERGEN KUNSTHALL, 2.ETASJE [GRATIS] 17:00-18:00

espen sOmmer eide SIDE/PAGE 49

Dead Language pOetry

I SAMARBEID MED BERGEN KUNSTHALL

PerfOrmance 2

MEDVIRKENDE: ALEXANDER RISHAUG / JANNE-CAMILLA LYSTER / SIGNE LIDÉN / TOLGA BALCI / TRINE H. FRIIS / ESPEN S. EIDE PerfOrmance 1 - 01.03 (SIDE/PAGE 6) PerfOrmance 3 - 10.03 (SIDE/PAGE 37) FREMFØRELSENE TAR UTGANGSPUNKT I ARBEIDENE OG INSTRUMENTENE I UTSTILLINGEN /PERFORMANCES ARE GIVEN IN CONTEXT WITH WORKS AND INSTRUMENTS IN THE EXHIBITION

6 · MARS · KONSERTER

9

BOREALIS 2013 ÅPNINGSEVENT:

BIR AVFALLSENERGI AS, RÅDALEN [350 / 200] 19:00 - 21:00

lasse marhaug

Søppelmusikk (fOr tO avfallsOvner) (2013) sunniva rødland wettre ØYVIND TORVUND

a hOuse and a melOdy (2013) endre lindtner Jørgensen OLIVIER MESSIAEN †

Abyss Of the Birds (1941) KASPER GULBRANDSEN, BJARTE BAADE SANDAL, HAAVARD TVEITO (2013) S.43

NOtatiOns prOject perfOrmance

© STINE MOTLAND

10

SØPPELMUSIKK (FOR TO AVFALLSOVNER)

BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

I Lasse Marhaugs solostykke, Søppelmusikk (for to avfallsovner), for åpningen av Borealis festivalen – bestilt av Ny Musikk Bergen – vil Marhaug resirkulere BIR Energiavfalls audiokvaliteter i sanntid. Med en rekke mikrofoner plassert rundt i bygningen, vil Marhaug bruke anleggets karakteristiske lyder i sin egen remiks. Publikum vil faktisk få oppleve anleggets soniske resirkulering. → In Lasse Marhaug’s solo piece for the opening of the Borealis Festival, Søppelmusikk (for to avfallsovner) (Waste music (for two furnaces)) - commissioned by Ny Music Bergen – he will recycle BIR Energiavfall’s audio qualities in realtime. With a variety of microphones placed around the building, Marhaug will use the plant’s characteristic sounds in his own live remix. The audience will in fact experience the sonic recycling of a waste plant.

Lasse Marhaug har siden begynnelsen av 1990-tallet markert seg som en av de mest aktive og unike kunstnere på den norske støyscenen, med hundrevis av innspillinger og mange turneer bak seg. Han har vært aktiv både som soloartist og med flerfoldige samarbeid med andre kunst­nere. Av utenlandske samarbeidspartnere kan nevnes Merzbow, Jim O’Rourke og Mads Gustafsson, mens han hjemme i Norge har spilt med Paal Nilssen-Love, Nils Henrik Aasheim og Maja Ratkje. Han har arbeidet med musikk for dans, video og teater. Han driver plateselskapet Pica Disk og Prisma Records og forlaget Marhaug Publishing. → Lasse Marhaug has, since the beginning of the 90s marked himself as one of the most active and unique artists in the Norwegian noise scene, with hundreds of recordings and nu-

KONSERTER · 6 · MARS

merous tours behind him. He has been active both as a solo artist and through numerous collaborations with other artists. These include Merzbow, Jim O’Rourke, Mads Gustafsson, Paal Nilssen-Love, Nils Henrik Aasheim and Maja Ratkje. He has worked on music for dance, video and theater. He runs the record label Pica Disk and Prisma Records, and publishing house Marhaug Publishing.

© PETER GANNUSHKIN/ DOWNTOWNMUSIC.NET

A HOUSE AND A MELODY

A House and a Melody (2013) er ei samling miniatyrar komponert av Øyvind Thorvund som utforskar samanhengen mellom arkitektur og melodi, og mellom folkemusikk og samtidsmusikk. Stykket er for harpe og elektronikk, og blir fremført av Sunniva Rødland Wettre. → A House and a Melody (2013) is a collection of miniatures which explore the connection between architecture and melody, and between folk music and contemporary music. BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Ved siden av vanlige musikkstudier i Oslo og Berlin, har komponisten Øyvind Torvund (f. 1976) spilt gitar i rockeband og improvisasjonsgrupper, og musikken hans er satt sammen av ulikt materiale og usammenhengende temperamenter: lyder fra rock og dagliglivet (eller naturen) finnes i kammermusikken, enkelhet i en kompleks kontekst, improvisasjon i sameksistens med distinkt notasjon, musikk kombinert med film eller prosjeksjoner, alvorlighet satt opp mot humor. Ubehandlede melodiske skjemaer kan stamme fra Purcell, fyllet fra detritusen til elektroniske forstyrrelser eller gatestøy. Kategorier blir splittet åpne eller gjort uklare og vaner tilbakebøyd. (…) Torvund selv beskriver det slik: «Min hovedinteresse er å ha en så åpen tilnærming til hva som kan fungere som den grunnleggende del av et stykke musikk, og prøve å kombinere flere typer og nivåer av elementer… Kontraster, sammenstillinger og diametralt forskjellige perspektiver interesserer meg fordi jeg tror at det er mye som skjer rundt og under det vanlige musikalske rammeverk, og en hel del ubevisste krefter man kan utforske.» © Paul Griffiths → Alongside regular musical studies in Oslo and Berlin, the Norwegian composer Øyvind Torvund played guitar in rock and improvising groups, and his music assembles disparate materials, inconsistent attitude: sounds from rock or from everyday life (or nature) occurring in chamber music, simplicity in a complex context, improvisation coexisting with exact notation, music combined with film or projections, seriousness in counterpoint with humour. Raw melodic schemes may come from Purcell, the infill from the detritus of electronic distortion or street noise. Cate­gories are split open or blurred, habits unbent. (...) Torvund himself puts it like this: “My chief concern is keeping an open approach as to what may function as the constitutive parts

© STIAN ANDERSEN

of a work of music, and trying to combine several kinds and levels of elements.…Contrasts, juxtapositions and completely opposite perspectives interest me because I believe that there is a lot happening around and beneath the ordinary musical framework, and a lot of unconscious forces to be explored.” © Paul Griffiths Sunniva Rødland Wettre (f.1977) er en norsk harpist, med base på Nesodden, som først og fremst fokuserer på moderne repertoar og samtidsmusikk. Som utøver jakter hun stadig på kunst­­neriske utfordringer, både for å utfordre seg selv og for å utfordre instrumentet hun spiller; Harpen. Dette har ført til spennende fremføringer, på tvers av kunstneriske uttrykk og musikalske sjangre. I hennes repertoar finner man blant annet elektronisk musikk, teatermusikk, multimedialitet, eksperimentell musikk og (post-)modernistisk musikk. I 2008 ble hun ansatt på Norges musikkhøyskole som kunststipendiat, gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Her har hun arbeidet med et doktorgradsprosjekt som blant annet utforsket nye innfallsvinkler til harpen. → Sunniva Rødland Wettre (b. 1977) is a Norwegian harpist, based on Nesodden outside Oslo, who first and foremost focuses on a modern repertoire and contemporary music. As an artist she searches for artistic challenges both for herself and her for her instrument. This has led to exciting performances, both across artistic expression and musical genres. In her repertoire one can find electronic music, stage music, multimediality, experimental music and (post-) modernistic music. In 2008 she was employed at the Norwegian Music Academy (Oslo) on an art stipend, through the Program for Artistic Development. Here she works on a PhD dissertation which among other things explores new approaches to the harp.

6 · MARS · KONSERTER

11

ABYSS OF THE BIRDS

Den tredje satsen fra Quatour pour la Fin du Temps (Kvartett for Tidens Ende) av Olivier Messiaen, skrevet for soloklarinett, Abîme des oiseaux (Fuglenes avgrunn, Abyss of the Birds), er en test for selv den dyktigst klarinettist. Avgrunnen er Tiden med sin tristhet, dens utmattelse. Fuglene er det motsatte av Tid; de er vårt ønske om lys, stjerner, for regnbuer og for jublende sanger. Olivier Messiaen (1908 – 1992) var en fransk komponist, organist og ornitolog. Han blir regnet som av de største og mest influerende komponister i det 20. århundre. Quatour pour la Fin du Temps (Kvartett for Tidens Ende) ble komponert i løpet av det første året han satt i krigsfangeleir i 1940-41. Kvartetten er komponert for den uvanlige besetningen fiolin, klarinett, cello og piano og er inspirert fra en tekst fra Johannes’ Åpenbaringer (hentet fra 10. kapittel): Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var svøpt i en sky og hadde regnbuen om hodet. Ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler. … og satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden … Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet… Tiden er ute. Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført… → Abîme des oiseaux (The Abyss of Birds), the third movement of Messiaen's Quartet for the End of Time, is a test for even the most accomplished of clarinetists. The abyss is Time with its sadness, its weariness. The birds are the opposite to Time; they are our desire for light, for stars, for rainbows, and for jubilant songs. Olivier Messiaen (1908 – 1992) was a French composer, organist and ornithologist. He is regarded as one of the major and most influential composer of the 20th century. The Quatour pour la Fin du Temps (Quartet for the End of Time) was composed during his first year in a prisonerof-war camp in 1940-41. The quartet is composed for the unusual combination of violin, clarinet, cello and piano and was inspired from a text from the tenth chapter of the Book of Revelation: “And I saw another mighty angel come down

from heaven, clothed with a cloud: and a rainbow was upon his head, and his face was as it were the sun, and his feet as pillars of fire ... and he set his right foot upon the sea, and his left foot on the earth .... And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven, and swore by him that liveth for ever and ever ... that there should be time no longer: But in the days of the voice of the seventh angel, when he shall begin to sound, the mystery of God should be finished ....” BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Endre Lindtner Jørgensen (f. 1990) studerer klarinett ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen med soloklarinettist i Bergen Filharmoniske Orkester, Christian Stene som lærer. Han er mye brukt som instruktør og dirigent i Bergensområdet og dirigerer til vanlig Allianse­ korpset i Arna. Til daglig spiller Endre i Dragefjellets Musikkorps og deltar ofte på Sjøforsvarets Musikkorps’ produksjoner. Der har han blant annet spilt med Christian Lindberg, Jan Eggum, Ole Hamre og Karoline Krüger. Endre er også med i Norsk Blåseorkester som ledes av Ole Edvard­ Antonsen, og han har spilt under dirigenter som Ingar Bergby, Bjarte Engeseth, Peter Szilvay og Kjell Seim. Endre vant i 2011 solistpris under NM Janitsjar. → Endre Lindtner Jørgensen (f. 1990) studies the clarinet at the Grieg Academy of Music with the principal clarinetist of the Bergen Philharmonic Orchestra, Christian Stene, as his teacher. Jørgensen is an often sought teacher and conductor in the Bergen area and he regularly conducts the Allianse Band in Arna. He plays with the Dragefjellet Wind Band and is often part of the Norwegian Navy Band, Bergen's productions. With them he has played with, among others, Christian Lindberg, Jan Eggum, Ole Hamre and Karoline Krüger. Endre is also a member of the Norwegian Wind Orchestra, led by Ole Edvard Antonsen, and he has also played with conductors as Ingar Bergby, Peter Szilvay and Kjell Seim. In 2011 Endre won the soloist prize at the Norwegian national wind band competition.

ØSTRE [150 / 100] 22:00-23:00

Brainer

brianer - En Opera i én akt

Et sted i en ikke alt for fjern fremtid er all teknologi eid av ett stort multinasjonalt selskap kjent som Kanalen på vegne av Verdensregjeringen. Alt innhold produsert av borger-brukere er gjenstand for disponering og gjenbruk som målrettet annonsering gjennom et system av sofistikerte algoritmer. Brian Ferneyhough, en noe suksessfull huskomponist, oppdager at en serie med falske annonser dukker opp under hans navn. Bekymret for at ryktet hans muligvis kan stå på spill, ber han

12

KONSERTER · 6 · MARS

Kanalen om å etterforske dette. Men ettersom handlingen utspiller seg finner han seg stadig mer fanget i et nett av repetitive forvirringer som sender ham ut i en kaleidoskopisk serie av identitetskriser. Ved å oppdatere opera buffa for den digitale mediealderen, presenterer Brainer en verden av leken kompleksitet som identifiserer dans i en form av kontinuerlig flyt. Kombinasjonen av tale, bevegelse og pantomime med interaktiv lyd, video og projeksjon gjør dette multimediale

eventyret til gruppens mest ambisiøse prosjekt til dags dato. → Brianer - An opera in one act: Somewhere in a not-too-distant future all technology is owned by a large multinational known as The Channel on behalf of the World Government. All content produced by citizen-users is subject to appropriation and re-use as targeted advertising via a system of sophisticated algorithms. Brian Ferneyhough, a mildly successful in-house Composer, discovers that a series of counterfeit ads are appearing under his name. Concerned that his reputation lies in the balance, he appeals to The Channel to investigate. Yet as events unfold he finds himself caught in a web of recursive confusion, subjecting him to a kaleidoscopic series of identity crises. Updating opera buffa for the digital media age, Brainer presents a world of playful complexity, in which identities dance in a state of continual flux. Combining spoken word, movement and mime with interactive sound, video and projection, this multimedia adventure represents the group’s most ambitious project to date. BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Det Londonbaserte komponistkollektivet Brainer har gjennom sin fem år lange historie skapt en unik form for abstrakt fremførelse som legger like mye vekt på lyd, bevegelse, form og mening. Medlemmene Cimeon Ellerton, Luke Fraser og Simon Katan har lenge delt en interesse for abstraksjon og det absurde sammen med en kanskje usunn opptatthet av permutasjon, repeti­sjon og repetitiv permutasjon. Gruppens arbeid stiller spørsmålstegn til publikums forventninger, og lekent og besatt vever de usannsynlig materiale inn i musikalske kompo-

sisjoner. Dette resulterer i intrikat utarbeidede oppførelser som ligger et sted mellom musikk, dans og teater som klarer og samtidig både fengende, krevende og morsomme. Siden starten i 2008 har Brainer opptrådd på Kings Place, London, Soundwaves Festival - Brighton, City of London Festival, Sampler Festival - London, and Borealis – hvor gruppen har en 3-årig residens. Avkreftelse: Den engelske komponisten Brian Ferneyhough (f. 1943) – som ofte blir referert til som «Den Nye Kompleksitetens Far” må ikke sammenblandes med de fleste av rollene som har dette navnet i operaen. → The London-based composer’s collective Brainer has over its five year history chartered a unique form of abstract performance that is equally concerned with sound, gesture, form and meaning. Members Cimeon Ellerton, Luke Fraser and Simon Katan have long shared an interest in abstraction and the absurd along with a perhaps unhealthy preoccupation with permutation, repetition, and repetitive permutation. The group’s work questions audience expectations, playfully and obsessively weaving improbable material into musical compositions. What results are intricately worked-out performances lying somewhere between music, dance and theatre, that manage to be simultaneously captivating, exasperating, and funny. Formed in 2008, Brainer’s appearances to date include Kings Place - London, Soundwaves Festival Brighton, City of London Festival, Sampler Festival - London, and Borealis Festival - where the group continues a three-year residency. Disclaimer: The English composer Brian Ferneyhough (b. 1943) - often referred to as the ‘Father of New Complexity’ - is not to be confused with most of the people of that name in this work.

society has a history, that cultures live and die and that → At first, silence. Then one hears something, every epoch needs its own expression. Music, being and then silence again. Music is a time based one of the ways a culture expresses itself, must thereexpression, with a limited timespan at its fore be created again and again. The avant-garde lives disposal. It lives, and then it stops. Does this by this imperative: that novelty must take place. As mean that the music dies? Not quite: what we soon as the music exists, it is criticized. Every gencall a piece of music, a work or a tune, is in a eration questions the forms and expressions of the way an abstract unit that exists independently of past and replaces them with new ones. The muthe individual performances. The music is repeatsic lives for a while, then becomes history. There able. But the thing that we listen to, that makes an must therefore exist a more permanent represenimpression on us and intervenes in our lives and tation of the work, in writing or tape, some kind experiences – that is a unique event that will never or documentation that will preserve the work come back. As fleeting as life itself, with no other for posterity. The avant-garde seems young, but existence than the short breath of vibrating air that it does so in awareness of its imminent demise carries it. And every second it approaches silence. The and following entry into history. It inserts itrelationship between music and time is an intimate self into an eternity that is made of a series of one, since time is its organising principle, the axis on aged novelties. Without history as a backdrop which it unfolds. This applies especially to to the music there would be no avant-garde. that has taken its name precisely from this relationship. Contemporary music is created from the idea that every 6 · MARS · KONSERTER

13

aturens tid fremstilles gjerne som en syklus, der individene fødes, vokser opp, formerer seg, eldes og dør, hvorpå organismen brytes ned for å gi liv til andre levende vesen. Indiden synlige naturen er et direkte aksjonsobjekt, videt går under mens arten lever videre. Livsløpene er er det som kjent liten følelse for landskapet» forskjellige, fra noen få timer til flere tusen år, avhengig (Adorno). Den som ikke har noe i naturen å av arten. Ja, artene har også sine liv, de oppstår, eksisterer gjøre, har overskudd til å kontemplere over og forsvinner – til og med geologiske fenomen som hav og den, og slik oppstår estetikken. I alderdomfjellkjeder gjennomgår uendelig langsomme transformasmen når denne erfaringen sitt ytterpunkt. joner. Alt dette skjer samtidig. Det som for individet fremstår På den ene siden begynner de naturlige som unike begivenheter, som fødsel og død, er fra naturens prosessene å gjøre seg gjeldende: det erfarside stadier i en kontinuerlig prosess, de skiller seg lite ut ende subjekt nærmer seg sin avslutning, fra andre begivenheter. Menneskene inngår også i disse krettidspunktet for å tre inn i naturens syksløpene, men har liksom stilt seg på utsiden, først ved å forestille lus igjen. På den annen er avstanden til seg seg at hvert individ er enestående og uerstattelig, dernest ved naturen total: man mangler krefter til å betrakte naturen som et reservoar som står til disposisjon, som å komme seg ut i skogen, og om man råstoff til produksjon eller opplevelser. Turer i skog og mark gir klarer det er sensoriet for svekket til en følelse av kontakt med naturen, men forutsetter også et brudd å ta inn opplevelsen. Man sitter igjen med naturen; det krever en fritid og trygghet som bare et avansert med minner, subjektets bearbeidelse samfunn og en beskyttet tilværelse kan gi dem. «I agrare yrker, der av en erfaring som har vært, minner som også svekkes av aldringsprosessene og som snart vil gå tapt for alltid. Fortapt i naturen. →

konserter

TORSDAG 7. MARS SOLHEIM KAPELL [200 / 150] 19:00-20:45 I SAMARBEID MED BERGENS KAMMERMUSIKKFORENING

Ludus Gravis HANS WERNER HENZE †

Trauer Ode (1997) 8’ for 6 kontrabasser

DANIELE ROCCATO LEADER AND SOLOIST CONDUCTOR (BAJO EL VOLCÁN)

JULIO ESTRADA

BajO el VulcanO (2012) 25’ for 8 kontrabasser

ANDREA CAPPELLERI CONDUCTOR (OTTETTO) STEFANO BATTAGLIA PAOLO DI GIRONIMO SIMONE MASINA ANDREA PASSINI GIACOMO PIERMATTI FRANCESCO PLATONI ALESSANDRO SCHILLACI DOUBLE BASSES

GIACINTO SCELSI †

(1960) 8’ WO-Ma 2 songs for solo kontrabass STEFANO SCODANIBBIO †

(2012) 35’ OttettO for 8 kontrabasser

NOtatiOns prOject perfOrmance SIDE/PAGE 41-42 POLITICAL ACT ANDREA SPREAFICO - JÉRÔME NOETINGER

Ludus Gravis er et kontrabassensemble viet til fremførelser av samtidsmusikk. Gruppen ble dannet etter et samarbeide mellom Stefano Scodanibbio og Daniele Roccato og hans studenter og spilte første gang i Auditorio Nacional de Música i Madrid i 2010. Takket være sin bemerkelsesverdige orginalitet representerer Ludus Gravis en virkelig nyhet på den internasjonale konsertscene. Gruppen har allerede deltatt på viktige festivaler som “Musica D’Hoy” (Madrid), “Biennale Musica” (Venice), “Rassegna di Nuova Musica” (Macerata), “Angelica” (Bologna), “Imago Dei” (Krems), “Music Of Changes” (Klaipeda), “Gaida” (Vilnius), “Unicum” (Ljubljana). De har gjort radioopptak for Rai Radio Tre og utgitt en CD av Wergo. Ludus Gravis samarbeider kontinuerlig med komponisten Julio Estrada, elektroakustikeren Luifi Ceccarelli og mottakeren av Campielloprisen, Vitaliano Trevisan. → Ludus Gravis is a double bass ensemble devoted to the performance of contemporary music. The group grew out of the collaboration between Stefano Scodanibbio and Daniele Roccato and his students, and made its debut at the Auditorio Nacional de Música of Madrid in 2010. Thanks to its remarkable originality, Ludus Gravis represents a real novelty in the international concert scene. It has already participated in festivals of outstanding calibre, such as “Musica D’Hoy” (Madrid), “Biennale Musica” (Venice), “Rassegna di Nuova Musica” (Macerata), “Angelica” (Bologna), “Imago Dei” (Krems), “Music Of Changes” (Klaipeda), “Gaida” (Vilnius), “Unicum” (Ljubljana). It has made radio

recordings for Rai Radio Tre and a CD by Wergo. It collaborates on an on-going basis with composer Julio Estrada, electroacoustic performer Luigi Ceccarelli and Campiello prize Vitaliano Trevisan. KOMPONISTER + VERK / COMPOSERS + PIECES:

Hans Werner Henze (1926-2012) var utvvilsomt en av de viktigste europeiske komponistene i etterkrigstiden. Fra hans neoklassiske begynnelse har musikken hans utviklet seg gjennom Darmstadts strenghet, en angulær, meget politisert fase inspirert av hans avsky for Nazityskland hvor han tilbrakte sine formende år og hans adopsjon av et kommunistisk ideal. Hans musikalske språk nådde til slutt frem til en sanselig lyrisisme, påmmindene kanskje om det avslappende miljøet i Italia, som var hans hjem fra 1953. Trauer Ode (1997) er et begravelses dikt skrevet til minne om komponistens livslange venn Margaret Geddes, en kunstens beskytter både under og etter andre verdenskrig. Som ofte er tilfellet med Henze, reflekterer komposisjonene ofte dramatikken i hans eget liv gjennom en serie av dissonanser som følger hverandre i ett nett av økende kompleksitet. Født i Mexico City som barn av spanske flyktninger er Julio Estrada (f. 1943) et produkt av kulturelle krysninger. Påvirket delvis av Xenakis’ komposi­sjonsmetoder, meksikansk musikk­ historie, av hans egne studier av matematikk og akustikk, har Estrada blitt en av de ledende talsmenn og ambassadører for Mexicos sydende eksperimentelle musikkscene. Bajo el Volcán (2012) var utkommet av en ukes residens med 7 · MARS · KONSERTER

15

© DANIEL DONATI

medlemmene i Ludus Gravis som ga Estrada en helt ny stimulans hva gjelder improvisatoriske tilnærmelsesmåten til kontrabass. Giacinto Scelsi’s (1905-1988) begynte å komponere hans best kjente stykker på 1940-tallet, verker som involverer statisk harmoni med overflateflytninger av klang og mikrotonal variasjon. Den type harmonisk minimalisme ble utviklet uavhengig av de andre trendene innen minimalisme som ble utviklet på den tiden og ble fascinert mottatt av musikklivet når musikken hans endelig ble oppført og innspilt i 1980-årene. På 1940-tallet ble han også fascinert av de komplekse lydene som kan komme ut av bare en tone, og han skal ha spilt samme tone om og om igjen på pianoet mens han lyttet oppmerksomt. Disse påvirkningene kan man føle i verken fra 1950-tallet men mange stykker som består av svært langsomme skift innen harmonien, som ofte også kun beveger seg i én retning. For eksempel i Wo Ma hvor basstemmen er presentert naken og fullstendig fremmedgjort ettersom utøveren går over lyden om og om igjen for å oppnå en mantradrone. Stefano Scodanibbio (1956-2012) var en mesterinterpret av ny musikk for kontrabass i de tre siste tiårene. Ikke bare var han en virtuos utøver på instrumentet, han var også en lærer, organisator og mest av alt: en komponist. Gjennom årene har Scodanibbio utviklet og raffi­ nert flere nye teknikker for instrumentet som han deretter bruker i skapelsen av sofisti­kerte, og ofte oppildnede, samspill mellom klang, tekstur og tonehøyde. Otteto representerer Scodanibbios siste visjon­ære reise til hjertet av kontrabassen. → Hans Werner Henze (1926-2012) was undoubtedly one of the most important European composers of the postwar era. From his neo classical beginnings, his music progressed through the rigours of Darmstadt, an angular, highly politicized phase inspired by his disgust of Nazi Germany where he spent his formative years, and his adoption of a communist ideal. His language arrived eventually at a sensuous lyricism, reminiscent, perhaps, of the relaxed environment of Italy, which was his home since 1953. Trauer Ode (1997) is a funeral poem written in memory of the composer’s life-long friend Margaret Geddes, patron of the arts during and

16

KONSERTER · 7 · MARS

post World War II. Originally for 6 cellos, the present piece is an authorised transcription for 6 double basses by M° Daniele Roccato. As is often the case with Henze, his compositions reflect the drama in his life through a chain of dissonances that follow one another in a tangle of increasing complexity. Born in Mexico City, the child of Spanish refugees, Julio Estrada (b. 1943) is a product of cultural crossroads. Influenced in equal part by Xenakis’s compositional methods, Mexican music history, and by his studies of mathematics and acoustics, Estrada has been one of the leading proponents and ambassadors of Mexico’s thriving experimental music scene. Bajo el Volcán, (2012) was the outcome of a one-week residence with the members of Ensemble Ludus Gravis, who provided Estrada with unprecedented stimuli as to the improvisational approaches to the double bass. Giacinto Scelsi (1905-1988) began to compose his better known pieces in the 1940s, works which involved static harmony with surface fluctuations of timbre and microtonal inflection. This type of harmonic minimalism was developed independently of other minimalist trends of the twentieth century, and was received with fascination by the musical world when his music finally began to receive performances and recordings in the 1980s. In the 40s he also became fascinated by the complex of sounds which could be produced by a single note, and reportedly played single pitches repeatedly on the piano, listening intently. These influences began to be felt in his works from the 1950s, with many pieces consisting of very slowly shifting harmony, often moving in one direction, for example in Wo Ma, where the bass voice is presented nakedly and in its full tonal strangeness as the player goes after the sound over and over to achieve a mantra drone. Stefano Scodanibbio (1956-2012) was a master interpreter of the contemporary double bass repertoir. Not only was he a virtuoso of the double bass: he was also a teacher, organizer and most of all, a composer. Over the years, Scodanibbio developed and refined several new techniques for the instrument, which he put to use in the creation of a sophisticated, and often agitated, interplay between timbre, texture and pitch. Ottetto represents Scodanibbio’s final, visionary voyage to the heart of the double bass.

LANDMARK [150 / 100] FRA 21:30

Langham Research Centre with Peter Blegvad

BOREALIS & UTMARK

EschatOlOgy

NOtatiOns prOject perfOrmance SIDE/PAGE 41+43 CATHOLIC COMPLEX SYSTEM FOR THE END OF THE XX CENTURY ANDREA SPREAFICO

*AR

RICHARD SKELTON & AUTUMN RICHARDSON

DJs: Utmark Lydsystem DJS: Utmark SOundsystem ESCHATOLOGY

I Escathology et stort nytt lydverk for Borealis, utforsker ulike avslutninger – slutten av land hvor vi må gå over i båter; slutten av radiokontakt hvor hvit støy fyller mottakeren; slutten av individuelle lyder som gir gjenklang og forsvinner i ulike deler av Bergen, fra Hurtigrutens tut som preller av fjellsiden til det ti sekunder lange ekkoet i en fjellhule. Dikteren, tegneserieforfatteren og ouliperen Peter Blegvad vever en fortelling om Balliardiske endetider: «En rutebåt på sjøen på vei mot en havn som ikke lenger eksisterer. Gradvis går det opp for passasjerene at de har unnsluppet ødeleggelsen, men de kanskje er de siste menneskene på jorden.» Teksten – på norsk og engelsk – er skrevet og blir fremført av Peter Blegvad, utforsker også de historiske doktrinene rundt Slutten, fra fysikeren Hermann von Helmholtz i 1854 til Ragnarokk i norrøn mytologi. Nye hjemmelagde elektroniske instrumenter og gamle båndopptakere utvikler lyder hentet fra utendørs lydopptak. Fremføringen er akkompagnert av meditativ høyoppløselig video av avreisen fra Englands østkyst ut mot Nordsjøen. Dette er et kontemplativt verk som engasjerer. → Eschatology, a major new soundwork for Borealis, explores endings - the end of land where we take to ships, the end of radio contact where white noise fills the receiver; the end of individual sounds as they echo and decay in diverse Bergen locations, from the Hurtigrute boat horn bouncing off the mountains, to the ten second echo in a cave under the mountain. Poet, songwriter, cartoonist and Oulipean Peter Blegvad weaves a tale of Ballard-ian end-times: “A liner at sea, heading for a port which no longer exists. Gradual realization among passengers that they’ve escaped a general devastation, but they might be the last human beings on earth.” The text - in Norwegian and English - written and performed live by Peter Blegvad - also explores historical doctrines of The End, from the physician Hermann von Helmholtz in 1854, to Ragnarök in Norse mythology. New home-made electronic instruments and vintage tape machines develop sonorities derived from field recordings. The performance is accompanied

by meditative high definition video of shipping off the East coast of England in the North Sea. This is a contemplative work that encourages us to consider how it would feel to witness the end of the world. ARTISTER / PERFORMERS:

Langham Research Centre er en britisk musique concrète gruppe, som skaper ny musikk ved å kombinere foreldet elektrisk utstyr – analoge båndopptakere og sinusbølge oscillatorer – med de mest moderne digitale verktøy. Gruppen ble grunnlagt i 2003 for å holde i live prosessene og ånden for det å komponere for bånd. De har blitt kjent for deres autentiske fremførelser av verk av John Cage og i 2012 ga de den britiske førsteoppførelsen av hans tidlige elektroniske verk Speech og WBAI. De har opptrådd på ledende kunstscener som Tate Modern, Tate Britain og Frieze Art Fair samt London Coliseum. De har laget en rekke av readiofoniske verk for BBC Radio og har nylig © STEPHEN MONTAGUE

6 · MARS · KONSERTER

gitt førsteoppførelse av et symfonilangt verk for sopran og bånd, OBAMIX. → The Langham Research Centre is a British musique concrete group, who create new music by combining obsolete electronic equipment - analogue tape machines and sinewave oscillators - with cutting edge digital tools. They formed in 2003 to keep alive the processes and spirit of composing for tape. They have become known for their authentic *AR

performances of works by John Cage, and in 2012 gave the UK premieres of his early electronic works Speech, and WBAI. They have performed at leading arts spaces Tate Modern, Tate Britain, and Frieze Art Fair, and the London Coliseum. They have made a number of radiophonic works for BBC Radio, and recently premiered a symphony-length work for soprano and tape machines, OBAMIX.

*AR er en duo bestående av Richard Skelton og Autumn Richardson. Deres debut, Wolf Notes, ble utgitt på deres eget plateselskap Corbel Stone Press i 2011 og ble etterfulgt av en gjenutgivelse av albumet på vinyl av Type Records senere samme år. På dette årets Borealis-Utmark samarbeid, vil *AR fremføre verk fra deres kommende album, som blir innspilt gjennom vinteren 2012/13 etter å ha tilbrakt et år boende i de Cumbriske fjell i det nordlige England. Som med Wolf Notes er det musikk fra landskapet – oppnådd gjennom et dypt, utholdt engasjement med et spesifikt område, dets topografi, vær, flora og fauna. Derigjennom kartlegger dette nye verket et en vei bort fra den pentatoniske musikalske strukturen i deres tidligere verk og inn i et nytt, mer tonalt komplekst terreng, med mer dissonans, pust og stillhet. I tillegg til deres musikalske verk, lager Richard og Autumn også bøker, pamfletter og visuelle arbeider som utforsker poetikken i plass, økologi, folklore og animisme. Deres hovedinteresse er bortfall av arter, økologisk suksesjon og dets motstykke i språkutvikling – erosjonen og forfallet av et levende vokabular om det naturlige landskap. Deres fremførelse i Bergen vil derfor bli akkompagnert av nye filmverk, og en serie med tekster som presenterer levninger fra den nå lite brukte Cumberland-dialekten, og utforsker dens røtter i skandinavisk, Anglo-Saksisk og keltisk språk.

→ *AR is the duo of Richard Skelton and Autumn Richardson. Their collaborative debut, Wolf Notes, was released on their own Corbel Stone Press in 2011, followed by a vinyl reissue by Type Records later that year. At this year’s Borealis-Utmark collaboration, Richard and Autumn will be premiering new music from their forthcoming album, recorded in the late winter of 2012/13 after spending a year living in the Cumbrian fells of northern England. As with Wolf Notes, it is music of the landscape - achieved through a deep, sustained engagement with a specific environment, its topography, weather, flora and fauna. Accordingly, this new work charts a drift away from the pentatonic musical structures of their previous work into a new, more tonally complex terrain, with an increased occurrence of dissonance, breath and silence. In addition to their musical work, Richard and Autumn also produce books, pamphlets and visual pieces exploring the poetics of place, ecology, folklore and animism. Their particular interest is species loss, ecological succession, and its counterpart in language evolution - the erosion and disappearance of a living vocabulary of the natural landscape. Their performance in Bergen will therefore be accompanied by a new film work, and a series of texts presenting relics of the now little-spoken “Cumberland” dialect, exploring its roots in the Scandinavian, Anglo-Saxon and Celtic languages.

UTMARK LYDSYSTEM

The capable record-spinning trio of Svanevik, Sletteland and Sekkingstad are the in-house Utmark sound system. Always eclectic, always raw.

Den kapable trioen Svanevik, Sletteland og Sekkingstad er Utmarks eget “in-house” lydsystem. Alltid eklektisk, alltid usminket.

istence, and then by construing nature as a kind → Time in nature is often represented as a cycle, of reservoir at our disposal, either for production where beings are born, grow up, breed, age, and die; or entertainment. Walks in nature may induce a the remains decompose to give life to other beings. feeling of harmony with nature, but in fact this feelThe individual perishes while the species lives on. ing presupposes a rupture. To contemplate nature, Lifespans vary from a few hours to thousands of one needs security and leisure – things that only an years, depending on the species. The species them- advanced society or culture can provide. Aesthetics selves go through these cycles, they are born, exist grows out of this: it is a surplus product. In old age, and disappear – even geological phenomena like this experience reaches its extreme. On the one hand, mountains and oceans live and die. Everything the decay makes itself felt: the experiencing subject occurs at once; long and short lives, birth and de- gets closer to its annihilation, its entry into the cycle of cay, a flower in a swamp, all intermingled. What nature. On the other hand the distance to nature is total: appears like unique events from the individual’s one lacks the strength to walk in the forest, and if one point of view – like birth and death – are only does, the senses are too weak to experience it. All one is stages in a continuous process in nature; they left with is memories, the subject’s treatment of an experidiffer little from other events. Humans are ence that once were, memories that too are weakened by part of nature’s cycle, but have in a way dis- age, and that will soon be lost forever. Lost in nature. tanced themselves from it, first by imagining that every human individual is a unique ex-

18

KONSERTER · 7 · MARS

konserter

FREDAG 8. MARS

APOLLON [GRATIS] 13:00-14:00

Daniele ROccatO

Interferenze -a tribute tO jimi hendrix (2012)

En rockestjerne og musikkavantgarde med klassisk opphav. Den skrapende lyden av Jimi Hendrix stratocaster og skarpe lyder fra Daniele Roccatos kontrabass. Uansett hvor rart det kan virke, dette møtet fant faktisk sted takket være Roccatos velvillighet til å utforske og til slutt reprodusere noen typiske Hendrix-effekter på kontrabass. På denne måten lyder forvrengning, Larseneffekten og hånddemping som forstyrrelser fra fortiden, ekkoer som skal fanges og vridd gjennom bruken av innovative teknikker som skal vise det skimrende lydspekteret til kontrabassen. Helt fra begynnelsen overkommer disse forslagene konseptet imitasjon: Hendrix’ arv gir kun det originale materialet; tidvise motiver som Roccato former og forsterker til han finner sin egne distinkte sound: skarp og gjennomtrengende og brennende av innslag og intuitiv inspirasjon, varm og […] når næret av typiske orientalskklingende melodier. © Ilaria Lanzarini → A rockstar and avant-garde musician of classical origins. The scratchy sound of Jimi Hendrix’s stratocaster and the sharp sounds of Daniele Roccato’s double bass. However weird as it may seem, this encounter actually took place thanks to Roccato’s willingness to explore and eventually reproduce some typical Hendrix’s effects on the double bass. Thus, distortion, feedback and palm-muting sound like interferences from the past, echoes to

be caught and twisted through the use of innovative techniques aiming to show the iridescent sound spectrum of the double bass. From the very start, these suggestions overcome the concept of imitation: Hendrix’s legacy only provides the primordial material; occasional motifs that Roccato moulds and amplifies until he finally finds out his own distinctive sound: sharp and peircing when burning with fits of intuitive inspiration, warm and visceral when nourished by typical oriental-like tunes. © Ilaria Lanzarini Daniele Roccato, solist og komponist er anerkjent som en av de virkelig store virtuose kontrabassistene på samtidsmusikkscenen. Gjennom hele sin karriere har han forsterket bruken av kontrabass som et soloinstrument gjennom sine komposisjoner, promotering av ny musikk og et samtidsrepertoar. Som solist og leder for Ludus Gravis har han opptrådd på noen av de mest anerkjente samtidsmusikkfestivaler. → Daniele Roccato, soloist and composer, is acclaimed as one of the major double bass virtuosi in the contemporary music scene. Throughout his career, he has enhanced the use of the double bass as a solo instrument through his compositions, his promotion of new music and a contemporary repertoire. As the soloist and leader of Ludus Gravis, he has performed in some of the most renowned festivals of contemporary music.

19

LOGEN [200 / 150] 19:00-22:15

bit20 ensemble VINKO GLOBOKAR

KaleidOskOpe unter Nebel (2013) 15’ eisenberg (1990) 20’ 8 SOngs fOr a Mad King (1969) 33’ SIR PETER MAXWELL DAVIES

SETH JOSEL, jOna kesteleyn, Luk Vaes MAURICIO KAGEL †

UNTER STROM (1969) 20’ TACTIL (1970) 20’–30’

GITAR: SETH JOSEL JONA KESTELEYN PIANO: LUK VAES

PAUSE 30 MIN.

fusion, current and explosion.

KALEIDOSCOPE UNTER NEBEL

Dette stykket for 15 musikere, bestilt av Borealis og skrevet spesielt for 2013-festivalen, handler om tåken som senker seg på tross av alle varsler. Selv om dette er et fantastisk Kaleidoskope er det også et fatamorgana. → This piece for 15 musicians, commissioned by Borealis and written specially for the 2013 festival, is about the mist which falls despite all forecasts. Even though this is a marvelous Kaleidoscope it is also a fata morgana. EISENBERG

Partituret er en skjelettformel, en kald bok som ignorerer instrumentenes klag. De 16 musikerne blir delt i fire grupper og de velger selv hvilke instrumenter de ønsker å spille: en gruppe benytter arkaiske instrumenter som for eksempel trompet, båthorn, nafir; den andre gruppen benytter harmoniske instrumenter (akkordeon, synthesizer, gitar), den tredje gruppen spiller på monodiske instrumenter (trombone, fiolin, obo) og den fjerde gruppen støyinstrumenter. Eisenberg var navnet på en landsby i Slovenia som i dag heter Žužemberk, hvor Globokar komponerte dette verket i åtte deler: Lava, blokk, skrue, knivblad, maskin, fusjon, strøm og eksplosjon. → This score is a skeletal formula, a cold book which disregards the instruments' timbres. The 16 musicians are divided into four groups: the first group uses archaic instruments (Tibetan trumpet, marine trumpet, nafir), the second group harmonic instruments (accordion, synthesizer, guitar), the third monodic instruments (trombone, violin, oboe), and the fourth instruments producing noise. Eisenberg is the former name of a Slovenian village now known as Žužemberk, where Globokar composed this piece in eight parts: Lava, block, screw, blade, machine,

20

KONSERTER · 8 · MARS

Den franske komponisten Vinko Globokar (f. 1934) er blant få gjenlevende i den modernistiske avantgarden, som inkluderte komponister som Karlheinz Stockhausen, Mauricio Kagel, György Ligeti og Luciano Berio. Selv om komponisten nærmer seg 80 år, er han stadig virksom og BIT20 har invitert ham til å skrive et nytt verk for ensemblet, med urfremføring under Borealisfesivalen. Musikken hans karakteriseres gjerne som spontan og kreativ og han benytter seg gjerne av uortodokse komposisjonsteknikker og instrumenter. Jeg var del av en vennegjeng, en avantgarde som var basert på risiko. Den kollektive ideen var å finne noe nytt. Men selv om du ikke fant dette avgjørende resultatet, var det greit, for du utforsket ideer. Denne måte å tenke kollektivt på som vi hadde har forsvunnet. -Vinko Globokar → The french composer Vinko Globokar (b. 1934) is one among few living members of the modern avant-garde, which included composers such as Karlheinz Stockhausen, Mauricio Klagel, György Ligeti and Lucioano Berio. Even though Globokar is close to 80 years old, he is still productive and BIT20 has invited him to compose a new work for the ensemble, which will be premiered at the Borealis festival. His music is often characterized as spontaneous and creative and he frequently uses unorthodox composition techniques and instruments. “I was part of a group of friends, an avant-garde that was based on risk. The idea, collectively, was to find something new. But even if you didn’t find this end result, it was still okay, because you were exploring ideas. That kind of collective thinking we did has disappeared.“ -Vinko Globokar EIGHT SONGS FOR A MAD KING 1. THE SENTRY (KING PRUSSIA’S MINUET) 2. THE COUNTRY WALK (LA PROMENADE) 3. THE LADY-IN-WAITING (MISS MUSGRAVE’S FANCY) 4. TO BE SUNG ON THE WATER (THE WATERMAN) 5. THE PHANTOM QUEEN (HE’S AY A-KISSING ME) 6. THE COUNTERFEIT (LE CONTERFAITE) 7. COUNTRY DANCE (SCOTCH BONNETT) 8. THE REVIEW (A SPANISH MARCH)

Sir Peter Maxwell Davies’ (f. 1934) 8 Songs for a Mad King tar sin handling fra historien om den gale engelske kongen George III. Teksten av Randolph Stow (1935-2010) er også basert på autentiske ord fra majesteten. Gale konger har vært en fasinasjon for kunstnere lenge, fra Shakespeares King Lear til Ture Rangstrøms Ur Kung Eriks Visor med tekst av Fröding. I Maxwell Davies’ verk, en moderne klassiker kan man si, møter vi, i Paul Griffiths ord, et «ekstravagant, forstyrrende og gripende portrett av galskap». Sangene skal være hentet fra et mekanisk orgel George selv eide og benyttet til å trene opp sangfugler med. Musikken er virtuos både for instrumentalister og ikke minst sanger, sistnevnte må beherske både «Sprechgesang», akkorder (!) og et omfang på over fire oktaver. → Sir Peter Maxwell Davies’ (b. 1934) 8 Songs for a Mad King is based on the historical figure of King George III. The text, by Randolph Stow, is also based on authentic sources and words of the majesty himself. Mad kings have fascinated artists for centuries, from Shakespeare’s King Lear to Ture

Rangström’s From King Erik’s Songs with text by Fröding. In Maxwell Davies’ work, a modern classic, we meet (in Paul Griffith’s words) an “extravagant, disturbing and poignant portrayal of madness”. The songs are based on songs from a mechanical organ the king himself owned and used to train birds to sing. The music is virtuosic both for instrumentalists and note the least for the singer, who needs to master both “Sprechgesang”, chords (!) and a range of more than four octaves. En av de mest fremtredende komponistene i vår tid, Sir Peter Maxwell Davies, har gitt et betydelig bidrag til vår musikkhistorie gjennom sitt vidtspennende og produktive virke. Han bor på Orkenøyene på nordkysten av Skottland og det er her han skriver det meste av sin musikk. I hans verkliste som spenner over mer en fem tiår, er en rekke stilarter representert, men hans musikk kommuniserer alltid direkte og kraftfullt, både i hans dyptgående symfoniske verk, scenemusikken eller de lettere orkestrale verkene. → One of the foremost composers of our time, Sir Peter Maxwell Davies has made a significant contribution to musical history through his wide-ranging and prolific output. He lives in the Orkney Islands off the north coast of Scotland, where he writes most of his music. In a worklist that spans more than five decades, he has written across a broad range of styles, yet his music always communicates directly and powerfully, whether in his profoundly argued symphonic works, his musictheatre or witty light orchestral works.

© yaniv cohen

ARTISTER / PERFORMERS:

BIT20 Ensemble ble dannet i 1989 og er et av Nordens ledende samtidsmusikkensembler. I tillegg til konserter i inn- og utland har ensemblet et omfattende program for barn og unge. Ensemblet holder til i Grieghallen i Bergen og majoriteten av ensemblets medlemmer er gruppeledere eller alternerende gruppeledere i Bergen filharmoniske orkester. Ensemblet har spilt på flere internasjonale festivaler, deriblant Festival Agora (IRCAM Centre Pompidou, Frankrike), Festival Précences (Radio France), Soundstreams (Canada), Stresa (Italia), Huddersfield Contemporary Music Festival og Barbican Centre (England), i Moskva og St. Petersburg, samt på viktige nasjonale arenaer som Ultima, Borealis, Ilios og Festspillene i Bergen. Baldur Brönnimann tiltrådte som kunstnerisk leder for BIT20 i januar 2011. Han dirigerer jevnlig de store orkestrene verden over samt anerkjente samtidsmusikkensembler som Lon-

don Sinfonietta, Klangforum Wien, Ensemble Intercontemporain. Han er særlig kjent for sine nyskapende programmer og tolkninger av samtidsmusikk. Baritonen Leigh Melrose har oppnådd stor anerkjennelse for sine fremførelser av nye verk. Han er utdannet fra St John’s College, Cambridge og Royal Academy of Music. Som operasanger har han blitt engasjert av ensembler fra over hele verden. Hans operarepertoar spenner fra klassikere som Carmen (Escamilio), Barbereren fra Sevilla (Figaro), Evgennij Onegin (Onegin) til samtidsverk som Elliot Carters On conversing with Paradise som også ble innspilt på plate og nomi­nert til en Gramophone Award. → The BIT20 Ensemble was founded in 1989 and is one of the leading Nordic contemporary music ensembles. In addition to concerts home and abroad the ensemble has an extensive program for children and youth. The ensemble is located at the Grieghall in Bergen and the majority of its members are

8 · MARS · KONSERTER

21

principals or alternating principals in the Bergen philharmonic orchestra. BIT20 has played on several international arenas for new art music, such as Festival Agora (IRCAM Centre Pompidou, France), Festival Précences (Radio France), Soundstreams (Canada), Stresa (Italy), Huddersfield Contemporary Music Festival and Barbican Centre (England) and important national arenas such as the Ultima and Borealis contemporary music festival and the Festspill in Bergen. Baldur Brönnimann acceded as artistic director of the BIT20 in January 2011. He regularly conducts the major orchestras all over the world as well as esteemed contemporary music ensembles as London Sinfonietta, Klangforum Wien, Ensemble

UNTER STROM

Unter Strom ble komponert i 1969 og kan bli sett som en komposisjon for elektronikk, sammenlignbart med det som senere skulle bli verket Acustica (1970). De tre musikerne har hver et antall «elektroniske» instrumenter på bordet foran seg – alt fra kaffekvern og elektrisk bass til sirener og akustisk forsterkede tennisballer – med hvilke de fremfører en polyfonisk historie som er konstruert på hver individuelle rolle. Hele verket bygges opp til en finale der hele bandet spiller sammen på en gigantisk seks meter lang forsterket harpe. → Unter Strom was composed in 1969 and can be seen as a composition for live electronics, comparable to what would later be Acustica (1970). Three performers each have a number of ‘electric’ instruments on their table – from coffee grinder to electric bass guitar, from siren to amplified table tennis balls – with which they perform a polyphonic narrative that is constructed on each individual role. The whole builds up to a finale that has the trio play together on a giant, 6m long, amplified harp. TACTIL

Tactil for pianist og to gitarister, benytter rytmiske mønstre karakteristiske for visse typer pop musikk (dog forandret til et punkt som gjør de vanskelige å kjenne igjen) som en ba-

22

KONSERTER · 8 · MARS

Intercontemporain. He is especially known for his innovative programs and interpretations of contemporary music. The baritone Leigh Melrose has carved out a formidable reputation for the performance of new works. A graduate of St John’s College, Cambridge, and the Royal Academy of Music, Melroses’s opera engagements have taken him to companies all over the world. His opera repertoire spans from classics such as Carmen (Escamilo), Il barbiere di Siviglia (Figaro), Eugen Onegin (Onegin) to contemporary works such as Elliot Carter’s On conversing with Paradise which was recorded and subsequently nominated for a Gramophone Award. sis for et spill av faseskift som spiller på publikums oppmerksomhetsvidde. Som en kritikk av et typisk virtuost, melodisk pianospill som man ofte møter på den tradisjonelle klassiske scene, er Tactil ikke begrenset til akkompagnementsmønstre men integrerer også utdrag fra gamle pianolærebøker for å skape en meget teatralsk stykke som ender med at gitaristene spiller fra en forhøyet sceneposisjon og fjernstyring av pianoet via strenger. → Tactil for pianist and two guitarists – uses rhythmic patterns characteristic of certain types of popular music (alienated to the point that they become hard to recognise) as a basis for a game of phase-shifting that plays with the audience’s attention span. A critique on the typical virtuoso, melodic piano playing as seen on the mainstream concert stage, Tactil not only limits itself to accompaniment materials but integrates abstracted performance movements taken from old piano manuals, to create a highly theatrical piece that ends with guitarists playing from elevated stage positions to remote-control the piano via connecting strings. I 1969 og 1970, skrev den argentisk-tyske komponisten Mauricio Kagel verkene Unter Strom og Tactil for tre musikere. Musikerne den gang – Kagel selv, Wilhelm Bruck, Theodor Ross og Christoph Caskel – har vært de eneste som har spilt og innspilt disse mesterverkene innen musikkteater. Siden det aldri har eksistert noe publiserte partiturer og verken de historiske lyd- og videoopptakene gir oss tilstrekkelig informasjon som gjør det mulig å bringe disse eksperimentelle verkene til scenen igjen har publikum blitt fratatt muligheten til å oppleve disse verkene i levende live. Pianist og Kagel-ekspert Luk Vaes har tatt utfordringen med å fullføre og publisere partiturene i tillegg til å dokumentere de forskningsmessige aspektene ved dette prosjektet. Støttet av Siemensstiftelsen, Orpheus instituttet, Edtion Peters og Mode Records har rekonstruksjonen blitt gjort på bakgrunn av dyp og grundig kildegransking i tillegg til en produksjon som har blitt overværet av de gjenlevende opprinnelige musikerne. → In 1969 and 1970, the Argentinean-German composer Mauricio Kagel wrote Unter Strom and Tactil for three musicians. The historical performers – Kagel himself, Wilhelm Bruck, Theodor Ross and Christoph Caskel – have

been the only ones to play and record these masterpieces. Since there are no published scores, and neither the historical audio nor video recordings provide adequate information for bringing these experimental works to the stage again, audiences have been deprived of performances of both pieces. Pianist and Kagel-specialist Luk Vaes has embarked upon this venture in order to complete and publish the scores as well as document the research. Supported by the Siemens Foundation, the Orpheus Institute, Edition Peters and Mode Records, the reconstruction has been carried out on the basis of deep and extensive source research as well as a production process that is set-up and supervised by all of the original performers. Den argentisk-tyske komponisten Mauricio Kagel­ ble født i Buenos Aires i 1931. Etter studier innen musikk, litteraturhistorie og filosofi, flyttet han i 1957 til Köln som forsker. Han komponerte en rekke verker for ulike instrumenter og sammensetninger og han han har også laget filmer. Fantasi, humor og originalitet er vanligste særegenhetene ved hans verk, og Kagel ble en av de mest betydelige kreative kunstnerne innen musikk- og samtidsteater. Gjennom sin kunstneriske karriere regisserte han selv de fleste av verkene sine og han hadde stor kreativ kontroll på sine filmer og radioprogrammer, enten som regissør, produsent eller begge deler. Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser og hans verk har blitt fremført på mange viktige samtidsmusikkfestivaler. → The Argentinean-German composer Mauricio Kagel was born in Buenos Aires in 1931. After studies in music, history of literature and philosophy he moved to Cologne as a scholar. He composed many works for different instruments and combinations of instruments. Fantasy, humour and originality are the main peculiarities of his works, Kagel became one of the most significant authors in Musical and Contemporary Theatre. During his artistical career, he directed himself most of his works, he had a strong creative control of his movies and radio programmes, either as producer, director or both. He received a lot of honours and credits and his works have been played in many important contemporary music festivals. ARTISTER / PERFORMERS:

Luk Vaes studied piano with a.o. Claude Coppens (Belgium), Aloys Kontarsky (Germany) and Yvar Mikhashoff (US), won first prizes in several international competitions and has been invited by the most renowned festivals in the EU and US to concertize solo as well as with musicians such as Uri Caine and Thomas Quasthoff. His recordings of piano works of Mauricio Kagel (Winter & Winter) won nine international prizes. As a new music performer, he premiered dozens of solo piano works. In 2009 he obtained a PhD at Leiden University with exhaustive artistic research into the theory, history and performance practice of the improper use of the piano. He currently holds positions at the Orpheus Institute/ORCiM and the Royal Conservatory in The Hague. Etter å ha fått sin Bachelor of Music fra Manhat-

tan School of Music har Seth Josel blitt innrullert ved Yale University hvor han har tatt både Master og Doktorgrad. Som ensembleutøver og solist har han vært involvert i mer enn 100 premierer av samtidsmusikk. Han har samarbeidet tett med komponister som Mauricio Kagel, Helmut Lachenmann, Tristan Murail og James Tenney. Jona Kesteleyn er en mangesidet gitarist. Som utøver bytter han lett fra klassisk til samtidsmusikk. Han har nylig spilt med det Flamske operaorkesteret, Ictus Ensemblet og Spectra Ensemblet. Hans interesse for ny musikk har ført til samarbeid med komponister som Paul Craenen, José Maria Sanchez-Verdu, Nico Sall og Frederik Neyrinck. → Luk Vaes studied piano with a.o. Claude Coppens (Belgium), Aloys Kontar-

sky (Germany) and Yvar Mikhashoff (US), won first prizes in several international competitions and has been invited by the most renowned festivals in the EU and US to concertize solo as well as with musicians such as Uri Caine and Thomas Quasthoff. His recordings of piano works of Mauricio Kagel (Winter & Winter) won nine international prizes. As a new music performer, he premiered dozens of solo piano works. In 2009 he obtained a PhD at Leiden University with exhaustive artistic research into the theory, history and performance practice of the improper use of the piano. He currently holds positions at the Orpheus Institute/ORCiM and the Royal Conservatory in The Hague. After acquiring his Bachelor of Music degree at the Manhattan School of Music, Seth Josel enrolled at Yale University and earned the Master of Music and the Doctor of Musical Art degrees. As ensemble player and soloist he has been involved in the first performances of more than one hundred works. He has collaborated and consulted closely with such composers as Mauricio Kagel, Helmut Lachenmann, Tristan Murail and James Tenney. Jona Kesteleyn is a multifaceted guitarist. As a performer he switches easily from classical to contemporary music. Recently he has played with the Flemisch Opera Orchestra, the Ictus Ensemble and the Spectra Ensemble. His interest in new music led to collaborations with composers as Paul Craenen, José Maria Sanchez-Verdu, Nico Sall and Frederik Neyrinck. 8 · MARS · KONSERTER

23

ØSTRE [150 / 100] FRA 23.00

NOtatiOns prOject perfOrmances SIDE/PAGE 41-42 POLITICAL ACT ANDREA SPREAFICO - CHRISTIAN WALLUMRØD + MORTEN J. OLSEN GRIEGAKADEMIET STUDENT PERFORMANCE

Anat Ben-David

On Margate Sands – I lOve yOur Chemical hair three sOngs dj

Slutten som omstart – et systemenes sammenbrudd, muligheten for bekreftelse av alle alternativer – en posisjon som lar tenkning og inspirasjon trenge igjennom. I muligheten at det i slutten finnes noe truende og spennende – slutten er nye begynnelse i deres essens, kanskje Slutten er kilden for menneskehetens vitalitet og samfunnet som et hele – en eksplosjon som skinner over jorden som gjør det mulig for oss å gjenoppdage livet i dets essensielle, konstante og gjenskapende tilstand. ON MARGATE SANDS

Side A Connecting Nothing with Nothing (8’) Side B Stay Together and Raw and Reflex (8’) Fra albumet On Margate Sands, et prosjekt som ble bestilt i 2010 av Limbo Projects i Margate, England. - Connecting Nothing With Nothing - en mini opera inspirert av Die Muschel von Margate: Petroleum Song, en rolig fox fra 1928 med tekst av Felix Gasbarra skrevet til skuespillet Konjunktur av Leo Lania, og T. S. Eliots The Waste Land fra 1922 som ble skrevet på Margates strand. Side A – Musikalsk komposisjon som utvikles fra tekster relatert til tilstanden av apokalypse og død som en politisk og teatralsk utsagn – den

24

KONSERTER · 8 · MARS

store brannen som brant ned en by – Margate, som et resultat av grådighet og maktkamp – en kommentar på Shell selskapet fra 1928 og bilder av ruin, ødeleggelse i tillegg til begjær og håp slik det kommer fra i The Waste Land av Eliot. Side B – Stay Together og Raw and Reflex kompletterer ideen av «den evige slutt» som en form for permanent limbo, som historien til Umberto Eco (Raw and Reflex) som, gjennom en endeløs loop skaper en konstant tilstand – som verken har begynnelse eller slutt, som eksisterer uten forråtnelse, men , på en måte – ikke eksisterer i det hele tatt. → The end as re-boot – a breakdown of systems, the possibility of confirming all options – a position that lets thinking and inspiration seep through. In the possibility of the end there is something threatening and exiting – the end is new beginnings in its essence, perhaps the End is the source for vitality of humanity and society as a whole – the blast that shines on earth that makes us re discover life in its essential, constant, re-inventive state. From the Album On Margate Sands, a project commissioned in 2010 by Limbo projects in Margate, UK – Connecting Nothing With Nothing – a mini opera, inspired by Die Muschel von Mar-

gate: Petroleum Song, slow-fox from 1928 with text by Felix Gasbarra for the play Konjunktur by Leo Lania, and T.S. Eliot ‘s The Waste Land from 1922 which was written on Margate’s beach. Side A – Music composition evolving from texts relating to the sense of apocalypse and death as a political and theatrical statement – the big fire that burned down a city – Margate, as a result of greed and hunger for power – a comment on the Shell company from 1928, and images of ruin, destruction as well as desire and hope featured in the Wasteland by T.S. Eliot. Side B – Stay together and Raw and Reflex complete the idea of ‘end forever’ as a state of permanent limbo, like the story by Umberto Eco (Raw and reflex) whereby, the endless loop creates a constant state – that has no start nor end, that exists without decay, yet, in a way – doesn’t exist at all. THREE SONGS

Love Your Hair Countess Lovelace The Shut-up Muse Fremførelsen vil også inkludere sanger som er relater til temaet “slutt”, som Love Your Hair inspirert av Marie Colvins død i Syria, Countess Lovelace om datteren til Lord Byron, hertuginne Lovelace oppfinner og visjonær innen digital lyd, og The Shut-up Muse – som eksisterer ikke på egenhånd, men gjennom andre så de kan uttrykke seg gjennom henne. Hun er verdsatt ikke for hvem hun er, men for hva hun hjelper å promotere gjennom glorifiseringen av andre – hun har intet selv – hun er et speil. → The performance will include additional songs relating to the theme of ‘the end’, like: Love your hair inspired by the death of Marie Colvin in Syria, the Countess Lovelace about countess Lovelace (daughter of lord Byron) inventor and visionary of digital sound, and The shut-

up muse – who exists not by her own right, but by the right of someone else, to express themselves through her. She is cherished not for who she is, but for what she helps to promote in the glorification of others – she has no self – she is a mirror. Performance: Electronic processing, looping and filtering with Digital video projection, enforce texts written for performance – produced through filtered vocal expression. As Anat writes her own text for performance, she thereby, through the process of vocalizing text through electronic and digital means, moulds the meaning of the text and its composition. BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Anat Ben-David begynte å eksperimentere med teater og performance på School of Visula Theatre i Jerusalem i 1991-94. Hun fikk etter dette residens på Habama-teateret og utviklet en unik video-performancestil. Etter å ha flyttet til London i 2000, utdannet hun seg ved Goldsmiths college hvor hun ble uteksaminert i 2003 (Master in Fine Arts). Propaganda project, hennes avslutningsstykke ved Goldsmiths, gjorde sammenligninger mellom popidolet og fascistisk politikk, og ble belønnet med Goldsmiths «Purchase Prize» i 2003. → Anat Ben-David began experimenting in theatre and performance; at the School Of Visual Theatre in Jerusalem (1991-1994). She became an artist in residence at Habama Theatre and developed a unique video performance style. After moving to London in 2000, she graduated (with distinction) from Goldsmiths college in 2003 (MA in fine arts). The Propaganda project; her final piece at Goldsmiths, made a comparisons of power structures and symbolism between the pop-idol and fascist politics, and it was awarded Goldsmiths purchase prize 2003.

kommer av objicere, å legge foran. Jacet, jeg legger. Ob, der borte, der foran. Objektet er det som ligger foran øden kommer. Den ligger der og venter, oss, det vi observerer, leser, kontemplerer over, lytter og plutselig en dag er den der. Den tilhører til – som her i Ives sitt verk: døden. Og alltid ellers: fremtiden. I motsetning til en del andre døden. Den er foran oss. Inntil den dagen den ikke fremtidige hendelser er den verken uviss er det, i hvert fall, når den forvandler subjektet til eller forutsigbar. Vi vet at den kommer, men ikke når objekt, en blind, stum og livløs ting blant alle de eller hvordan. I andre situasjoner har vi valgfrihet; katandre. Heldig er man da om det finnes en stedaloger over mulige alternativer, som her, hvor en rekke fortreder som kan fortsette der man slapp. Ars opplevelser står til vår disposisjon. La oss for eksempel longa, vita brevis, som det heter – der legemet oppsøke Jonathan Powells konsert, med åtte verk av like gir tapt, lever kunsten videre. Når vi lytter til mange komponister som har det til felles at de stort sett Ives hører vi ikke bare hans betraktninger over er døde. Aperghis er fortsatt i live, og formodentlig Powell døden, vi lytter også til hans kamp mot døden selv, men ellers står det dårlig til. Verkene lever riktignok, og hans seier over den. Gjennom verket sikrer de forteller oss noe som disse mennene ikke lenger er i stand han seg evig liv – eller i det minste en kort gjenoptil å si; de handler om noe. De har et objekt. Dette objektet pliving denne dagen på Troldhaugen når Powell er døden. Et subjekt – en komponist, la oss si Charles Ives henter frem musikken som notene har bev(1974-1954) – uttrykker seg gjennom et objekt – et musikart for ettertiden. → kstykke, The Celestial Railroad (1925), som består av noen ark med noter som vil eksistere lenge etter at han selv har opphørt å være et subjekt – og gjennom dette sier han noe om et annet objekt. Hva er det for noe, dette objektet? Det er latin. Ordet 8 · MARS · KONSERTER

25

© stine johanne motland

The Celestial Railroad (1925) made of some pieces of paper with written notes that will continue to exist long after the composer himself has ceased being a subject – and through this he says something about something, i.e. an object or subject matter. What is this? The word is latin, objicere means to put in front of, to throw in the way or hinder. Jacet, I put. Ob, ahead, over there. The object is what lies ahead, what we observe, read, contemplate, listen to – like here, in the work of Ives: death. → Death is on its way. It lies there waiting, At all times: death. It is ahead of us. Until that and suddenly one day it arrives. It belongs day, at least, when it no longer belongs to the to the future. Unlike other future events, it is future, but arrives, transforming the subject to neither uncertain nor quite predictable. We an object, something that lies still, blind, mute know it will come, but not when and how. In and lifeless among all the other things. Those other situations we have choices: catalogues of fortunate enough to have a substitute can go options – like here, where we have a number of on, if not with their life, then at least with experiences at our disposal. Let’s take Jonathan their work. Ars longa, vita brevis is the popuPowell’s concert, for instance, where we get eight lar expression – when the body fades away, works by as many composers with the one thing in art will live on. When we listen to Ives we common that they mostly are dead. Aphergis is still hear not only his musings on death, we also alive, and presumably Powell himself, but for the hear his struggle against death, and his vicrest of them it doesn’t look too good. Their works tory. Through his work he achieves eternal are still alive, though, they speak of something that life – or at least a brief awakening on this these men no longer are capable of saying. The works day at Troldhaugen when Powell retrieves have a subject matter, an object of study or attention, the music that the score has preserved for a thing that they are about. This is death. A person, posterity. that is, a speaking, singing, writing subject – let’s say Charles Ives (1874-1954) the composer – expresses himself through a thing – an object, a piece of music called

26

konserter

LØRDAG 9. MARS USF VISNINGSROM [GRATIS] 14:00-15:00

NOtatiOns prOject perfOrmance SIDE/PAGE 41-42 POLITICAL ACT ANDREA SPREAFICO - DAVID STACKENÄS I SAMARBEID MED BERGEN DANSESENTER

“esc” yOuth dance cOmpany stein urheim Øyvind Hegg-Lunde STEIN URHEIM

the end esc ungdomskompani for samtidsdans er et dansekompani med unge talentfulle dansere fra Hordaland fylke. Hvert år blir det rekruttert ca. 12 dansere i alderen 14-19 år gjennom en opptaksprøve. Kompaniet skal gi unge talenter et springbrett til fremtidig karriere som samtidsdansere. → esc youth company for contemporary dance is a dance company consisting of talented dancers from Hordaland in Norway. Each year approximately 12 dancers in the age 14 – 19 years old are recruited through auditions. The company gives young talents a spring board for a future career as contemporary dancers. Stein Urheim (f. 1979) har vært utøvende musiker på gitar og andre instrumenter siden midten av 90-tallet. Han har opprinnelig bakgrunn fra musikk i grenselandet folk, blues, jazz og rock, og han er sentral i grupper som Steady Steele og Tom Sawyer & the Huckleberry Finns. Urheim studerte ved jazzlinjen på Griegakademiet og han har skrevet musikk for både egne utgivelser og utgivelser i samarbeid med andre. Dette er Urheims debut som komponist for dans. → Stein Urheim (f. 1979) has been an active musician, playing the guitar and other instruments, since the mid-1990’s. His background originates in the borderlands between folk, blues, jazz and rock, and he is central in groups like Steady Steele and Tom Sawyer & the Huckleberry Finns. Urheim studied at the jazz department of the Grieg Academy and

DANCERS: KINE LIHAUG BACH ISABELLE A. BLUME SILJE MOE IVERSEN

EMILIE LUND EMMA MAGERØY ANDREA OPSVIK

KOREOGRAFI: ELIZABETH GUINOO SCENOGRAFI: MARIA ØY LOJO

he has composed music for both his own album releases as well as several albums in collaboration with others. This is Urheim’s debut as a composer for dance. Øyvind Hegg-Lunde har utdanning frå Griegakademiet i Bergen og Musikkhøgskulen i Gøteborg som trommeslagar og er aktiv i ein rekke band, deriblant også som komponist og arrangør i desse. Han har i tillegg gjort fleire enkeltprosjekt og har sidan 2006 turnért i Europa, Canada og USA samt Sør-Afrika og Mexico. Diskografien strekkjer seg sålangt til 12 plater.

Har spelt med The Megaphonic Thrift på ein rekke turnéar, seinast på deiras Europaturné. Er også initativtakar av konsertserien Sessions ved Bergen Kunsthall, Landmark, med formål å forene ulike kunstneriske miljø i Bergen. → Øyvind Hegg-Lunde is educated from the Grieg Academy in Bergen and the Music Academy in Gothenburg as a drummer. He plays in several bands were he is also is involved as composer and arranger, and in addition he has done many independent projects. He has toured in Europa, in the USA and Canada as well as South Africa and Mexico. He has recorded 12 albums. He has taken the initiative for the concert series “Sessions” at the Bergen Art Hall Landmark, with the aim to unite the different artistic milieus of Bergen. Elizabeth Guinoo er utdannet som danser ved Locsin Dance Schoo i Davao, Filippinene 9 · MARS · KONSERTER

27

og Ballet Philippines i Manila. Hun har jobbet som danser og koreograf i et av Bergens første samtidsdanskompanier, Riss Dansekompani, Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. → Elizabeth Guinoo has her dance education from Locsin Dance School in Davao, Philippines and from the Ballet Philippines in Manila. She worked as dancer and choreographer in one of Bergens first contemporary dance companies, the Riss Dansekompani, the Nationale Scene and the Bergen Philharmonic Orchestra. Maria Øy Lojo (f. 1978) er en kunstner fra Bergen som arbeider med video. Hun har en BA fra Glasgow School of Art og en MA fra Kunsthøyskolen i Bergen. Hun har også studert per-

formance med Diane Torr samt samtidskoreografi og dans med Vilde Sparre Jansen og andre. Hennes verk har blitt presentert i Australia, Storbritannia og Norge på kunstinstitusjoner som City Art Centre i Edinburgh, WASPS Studios Glasgow, Bergen Kunsthall og Museum of Sidney. → Video based artist born in Bergen 1978, with BA from Glasgow School of Art in sculpture/ environmental art and MA of art at Bergen National Academy of the Arts. She also studied performance with Diane Torr and contemporary choreography and dance with Vilde Sparre Jansen and others. Her works have been presented in Australia, UK and Norway in venues such as City Art Centre in Edinburgh, WASPS Studios Glasgow, Bergen Kunsthall and Museum of Sidney.

TROLDHAUGEN [200/150] 17:00-20:45

Ed MckeOn SIDE/PAGE 45 DON’T PANIC! MUSIC, AUSTERITY, AND PLEASURE

jOnathan pOwell GEORGES APERGHIS (B. 1945)

A tOmbeau Ouvert (1997) 20’ CHARLES IVES (1874 – 1954) †

The Celestial RailrOad (1925) 8’ HORATIU RADULESCU (1942 – 2007) †

Return tO the SOurce Of the Light

(2007) 18’

FRANZ LISZT (1811 – 1886) †

La Lugubre GOndOla I & II (1882/85) 7’ GIACINTO SCELSI (1905 – 1988) †

Un adieu (1978/88) 7’ ALEXANDER SCRIABIN (1872-1915) †

Vers la flamme (1914) 4’ NOtatiOns prOject perfOrmance SIDE/PAGE 43 ENSEMBLE AVGARDE PAUSE 30 MIN. VERENA WÜSTHOFF (RECORDERS) & EVA ZÖLLNER (ACCORDION)

Windspiel

Sing tO me Of heaven

JONATHAN POWELL

Dette programmet presenterer komponisters refleksjoner og kommentarer på livets slutt gjennom musikk skrevet i den 19., 20. og 21. århundre. Alexander Scriabin (1872 – 1915), Horatiu Radulescu (1942 – 2007) og Charles Ives (1874 – 1954) mediterer på de filosofiske og spirituelle aspektene rundt avslutning på vår eksistens; Ives‘ The Celestial Railroad er en kommentar på den amerikanske forfatteren Nathaniel Hawthornes (1804 – 1864) verk med samme navn, som beskriver to pilgrimmer som går på

28

KONSERTER · 9 · MARS

et tog som fører dem forbi elven Styx, mens både Scriabins og Radulescus musikk forholder seg til dematerialiseringen av fysisk materie til subatomiske partikler, ikke bare bokstavelig talt men også åndelig. Mens Franz Liszts (1811 – 1886) og Georg Aperghis’ (f. 1945) verk begge tar titlene sine fra de fysiske pynt ved begravelsesriter, nærmer de seg temaet helt forskjellig. Programmet avsluttes med et av Giacinto Scelsis (1905 – 1988) siste og passende titulerte stykker, Un adieu. → This program presents composers’ reflections and commentaries on the end of

life, in music written in the 19th, 20th and present century. Scriabin, Radulescu and Ives meditate on the philosophical and spiritual aspects of the end of our existence: Ives’ The Celestial Railroad is a commentary on the American writer Nathaniel Hawthorne’s (1804 – 1864) work of the same name, which describes two pilgrims who board a train that takes them even beyond the River Styx, while both Scriabin’s and Radulescu’s music deals with the dematerialization of physical matter into subatomic particles, not only literally but also spiritually. While Liszt’s and Aperghis’ works both derive their titles from the physical trappings of funeral rites, they approach the subject entirely differently. The program is completed by one of Scelsi’s final, and appropriately named, pieces, Un adieu. BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Jonathan Powell er pianist, komponist og musikkskribent; han bor i Gliwice, Polen. Han har fått sin pianoundervisning privat fra de anerkjente pianistene Denis Matthews og, i en lengre periode, Sulamita Aronovsky. Powells seneste programmer inkluderer konserter av Mozart, Field, Chopin, Liszt, Rakhmaninov og Finnessy. Mye av 2012 ble tilbragt på turné i Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina og andre steder

med Albéniz’ Iberia og Messiaens Vingt regards sur l’enfant Jésus i tillegge til verker av Murail, Ferneyhough, Aperghis, Radulescu, Tiensuu, Ligeti og en rekke yngre komponister. → Jonathan Powell is a pianist, composer and writer on music; he lives in Gliwice, Poland. He has received private tutoring from the esteemed pianists Denis Matthews and, for a longer period, Sulamita Aronovsky. His latest programs include concertos by Mozart, Field, Chopin, Liszt, Rachmaninoff and Finnissy. He spent much of 2012 touring in Lithuania, the Czech Repulic, Slovakia, Ukraine and elsewhere with Albéniz’ Iberia and Messiaen’s Vingt regards sur l’enfant Jésus, as well as works by Murail, Ferneyhough, Aperghis, Radulescu, Tiensuu, Ligeti and a host of younger composers.

SING TO ME OF HEAVEN THE SACRED HARP (GEORGIA, 1886) JOHANN S. BACH (1685-1750)

†

WIE SCHÖN LEUCHTET DER MORGENSTERN 2’

JOHN CAGE (1912 – 1992)

†

CHORAL PARADISE HARMONIES 18 & 11 (1986) 5’

(arr. Windspiel) GEORGINA DERBEZ (*1969)

LA FORCA, IL SPARVIER (2007) 7’

BEAT GYSIN (*1968)

ANOR (2006) 10’ THE SACRED HARP (GEORGIA, 1886) JOHN CAGE (1912 – 1992) †

CHORAL SING TO ME OF HEAVEN HARMONY 35 (1986) 5’ (from Thirteen Harmonies) MARIO LAVISTA (*1941)

OFRENDA (1986) 8’ THE SACRED HARP (GEORGIA, 1886) JOHN CAGE (1912 – 1992)

†

CHORAL THE LONE PILGRIM HARMONIES 15 & 42 (1986) 5’ JACOB OBRECHT (AFTER 1450-1505)

†

PARCE, DOMINE 3’ (arr. by Windspiel) SOFIA GUBAIDULINA (*1931)

DE PROFUNDIS (1978) 10’ JOSQUIN DESPREZ ( CA. 1440-1521)

IN PACE 3’ (arr. by Windspiel)

†

Sing to me of Heaven er en kirkekonsert med musikk av komponister som har befattet seg meget personlig med åndelige temaer og tradisjoner. Fra middelalderen og til i dag har komponister blitt inspirert av teologiske ideer, som er et avgjørende aspekt ved musikken i dette programmet. Samtidskomposisjoner er rammet inn med motetter fra middelalderen, koralvaria­ sjoner av J. S. Bach og 1800-talls koraler fra amerikanske kirkesangbøker. Sing to me of Heaven gir en mulighet for publikummet å kontemplere over disse temaene og reflektere på deres egne følel­ser mot de sentrale aspektene rundt våre religiøse tro. Gjennom den unike og spesielle atmosfæren i denne musikken, blir menneskets spørsmål om vårt opphav og retning blir musikalsk uttrykt. → Sing to me of Heaven is a church concert with music by composers who deal very personally with spiritual topics and traditions. From the middle ages until today, composers have been inspired by theological ideas, which is a vital aspect in the music of this programme. Contemporary compositions are framed by motets from the middle ages, choral variations by J.S. Bach and 19th century chorales from American church song books. Sing to me of

9 · MARS · KONSERTER

29

© martin etter

Heaven gives an opportunity for the audience to contemplate these themes and reflect their own feelings towards the central aspects of our religious beliefs. Through the unique and special atmosphere of this music, man’s questions about our provenience and destination are musically expressed. BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Windspiel ble dannet i 2000 av Verena Wüsthoff (blokkfløyter) og Eva Zöllner (accordion). Begge musikerne har dedikert seg til fremførelse av samtidsmusikk og de arbeider lidenskapelig for å utforske og nærme seg instrumentene deres repertoar og å presentere det i nye kontekster. Gjennom å være verdens eneste profesjonelle blokkfløyte/accordion-duo som spesialiserer seg på samtidsmusikk, og gjennom å fått mer enn 10 års erfaring, forbløffer de to musikerne publikummet med sine livlige og autentiske fremførelser. Samarbeid med komponister fra hele verden har resultert i et mangfold av komposisjoner av høy kvalitet for denne unike og fargerike kombinasjonen av instrumenter, som

blir regelmessig fremført i konsertserier og på festivaler rundt om i verden. Med uvanlige, kreative og multidisiplinære prosjekter sikter Windspiel på å interessere publikum og å gjøre et viden spredt publikum familiære med samtidsmusikk. → Windspiel was founded in 2000 by Verena Wüsthoff (recorders) and Eva Zöllner (accordion). Both musicians are dedicated to the performance of contemporary music and they work passionately to explore and advance their instruments´ repertoire and to present it in new contexts. Being the world’s only professional recorder accordion duo specialized in contemporary music, and having gained more than 10 years of performance experience, the two musicians astound the public with their lively and authentic interpretations. Collaborations with composers from all over the world have resulted in a wide range of high-quality compositions for this unique and colourful combination of instruments, which are regularly performed in concert series and festivals around the world. With unusual, creative and multidisciplinary projects Windspiel aims to intrigue their audiences and to familiarize a widespread public with contemporary music.

orealis har sitt navn etter Boreas, nordavinden, en hissig, lunefull og energisk guddom som også bar tilnavnet «den som Hvem er denne Boreas? Han er en stedfortreder, en fortærer». Vi kjenner historien: Hellas var hjelpende hånd som opptrer på vegne av den ene i krig og ventet i frykt på persernes dødbringende parten i konflikten; liv til den ene siden, død til den flåte som var på vei mot Athen. Boreas kom athenandre. En representant. Her: udødelig guddom, enerne til unnsetning ved å bringe en kraftig storm deløs makt. Der: dødelige mennesker som kjemper over flåten, hvorpå den sank til bunns med alle sine for sine liv. 400 skip. Dette skriver Herodot. Den som bringer Hva er en representant? Representasjon vil si at død må selv møte sin død, de som frykter den får et noe trer i stedet for noe annet, som et tegn eller øyeblikks utsettelse. Her: druknede, istykkerslåtte symbol. Den som kan sende en representant inn i kropper. Der: fredelige, lettede borgere som kan gå kampen, unngår å risikere sitt eget liv. Pennen er videre med sine gjøremål. Boreas gjennomfører den mektigere enn sverdet, sies det. Representasjonen utslettelsen som ikke står i deres egen makt. kan ikke dø, skriften lever videre lenge etter at kroppen som ytret ordene har blitt til knokler og støv. Notene sikrer at musikken eksisterer selv om lyden er borte. →

30

KONSERTER · 9 · MARS

→ Borealis is named after Boreas, the Greek god of the northern wind, known for his bad temper and formidable strength which gave him the epithet «The Devouring One». The story goes like this, according to Herodotus: Greece was at war, waiting in terror for the Persians’ fatal, 400-ship fleet on its way to Athens. Boreas then intercepted by bringing a terrific storm on the fleet, whereby it sank. Those who bring death go to their deaths, while those who fear it get a moment’s deferment. Here: drowned, fractured corpses. There: relieved citizens going on with their lives. Boreas accomplishes the annihilation that they couldn’t do by themselves. Who is this Boreas? He is a substitute, a standin, a helping hand appearing on behalf of his friends in the struggle, giving life to one side, death to the other. A representative. Here: immortal god, unlimited power. There: mortal people struggling for their lives. What is the representative? Representation means that one thing appears in stead of another, like a sign or a symbol. Those who can send a representative into the battle won’t risk their own lives. The pen is mightier than the sword, they say. Words cannot die, and the books and papers live on long after the body that uttered the words has become bones and dust. The singing voice is silenced, but we have the music represented in so many scores. Thanks to Herodotus’ writings we know about the Athenians, the Persians, and Herodotus himself – it is almost as if they are still among us. But Boreas, the wind, is blowing in our hair today as he did yesterday, and as he will continue to do long after we are gone.

LANDMARK [150 / 100] FRA 22:30 I SAMARBEID MED FREDRIK'S WONDERFUL EVENING

felix kubin

PRESENTASJON OG PERFORMANCE

DJs: fredrik sarOea, Felix Kubin, Dave TOmpkins Siden den ble introdusert for offentligheten for 40 år siden ble Kompakt Kassetten (eller bare kassetten) et av de mest populære mediene for å kopiere musikk og også gjøre det mulig å ta opp fra radio eller platespillere. Plateindustrien ble raskt bekymret for sviktende platesalg, noe som ledet til den notoriske «hjemmeopptak dreper musikk»-kampanjen. Som en sideeffekt produserte mediet også en uavhengig og distinkt musikalsk undergrunnsscene i de tidlige 1980-årene. Siden introduksjonen av innspillbare CD’er og mp3 formatet, har kassettens betydning dalt betraktelig. I 2012 ble produksjonen av disse innstilt i vesten. I sitt foredrag vil han kaste lys over historien til kompaktkassettens tyske undergrunnsscenen og sette den inn i denne konteksten. Etter å ha selv vært en såkalt “Kassettentäter” (kassettdelinkvent), vil han presentere flere musikkeksempler fra denne tiden, inkludert obskuriteter som unike barneband fra hans hjemby som han selv var en del av. Han vil så fremføre en ny komposisjon, komponert spesielt for Borealis, som undersøker karakteristikkene til magnetbåndopptakene, deres metning, svingning, strenger og «crosstalk» effekter. Disse tilkortkommenhetene, som man aldri finner igjen i dagens digitale dataoverføringer, er sammenlignbare med visse spekter ved den menneskelige hukommelse: de fortolker opptaket mer enn de representerer det og på den måten spiller de en rolle som en metafor for persepsjon. Minnelagring, minnehull, minneforspillelse og minnetap er speilet i denne komposisjonen som handler om Kompakt Kassettens vekst og fall, om mediehistorie

og medial kunsthistorie. Mesteparten av lydmaterialet til denne komposisjonen er samlet fra Kubins egne tettpakkede arkiv. → After its introduction to the public 40 years ago, the Compact Cassette (aka audio cassette or cassette tape) quickly became the most popular medium for copying music, allowing consumers to record directly from radio or record player to tape. Soon the record industry started to worry about a decline in record sales, which led to the notorious Home Taping Is Killing Music campaign. As a side effect, the medium has produced an independent and distinctive underground music scene in the early 1980s. Since the introduction of recordable CDs and mp3s, the importance of the Compact Cassette has decreased continuously. In the beginning of 2012, its industrial production was put to an end in the Western World. In his lecture, Kubin will cast a light on the history of the German underground tape scene and the Compact Cassette in this context. Having been a so-called “Kassettentäter” (tape delinquent) himself, he will present several musical examples of that time, including some obscurities of a unique children-band-scene in his home town which he was part of. He will then perform a new composition, composed specially for Borealis, which investigates the characteristics of magnetic recordings, their saturations, fluctuations, strains and crosstalk effects. These shortcomings – which are swept away completely from today’s digital data transmission – are similar to the specter of human memory: They interpret the recording rather than representing it, thus serving as a metaphor of perception. Memory

en bevegelsen som kalles avantgarde, de som mente at samtiden er radikalt forskjellig fra fortiden, den ønsket også å oppheve skillet mellom kunst og liv. Kunsten skulle ikke bare være estetikk, den var også politikk og erotikk og rus: en livsstil. På den ene siden måtte kunsten stå i livets tjeneste, skape fornyelse og evig ungdom, la seg beruse av det ennå ikke inntrufne. På den annen måtte livet selv gjøre seg til kunst. Kunstneren var ikke en hvilken som helst borger eller arbeider som frembrakte en spesiell type gjenstander, men en heroisk skikkelse, på barrikadene, i fortroppen. Avantgarden ville ustanselig begynne på nytt, gripe det nye og flyktige, det som ennå var i emning, i en uopphørlig marsj mot fremtiden. Men i samme bevegelse tramper den ihjel sine egne prestasjoner. Hvor lang tid brukte Picasso på å uttømme mulighetene i kubismen? Noen få år. Så er det videre. Det som er nåtidig presses inn i fortiden. Hver ny bevegelse avviste den foregående, og gjennom denne rekken av fornektelser fant kunsten et slags evig liv. Avantgardens permanente utålmodighet har sitt motstykke i at ingen former får leve, at alt den tar i havner på historiens skraphaug. Avantgarden kjemper for liv, men bringer død, slik den også bærer med seg løftet om sin egen død. Utallige er de poeter som har tatt sine liv. →

32

KONSERTER · 9 · MARS

storage, memory gaps, memory decay and memory loss are mirrored in this composition about the rise and decay of the Compact Cassette, about media history and media-art history. Most of the sound material in this composition is gathered from Kubin’s own jam-packed archives. BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Født i Hamburg i 1969, multiinstrumentalisten Felix Kubin fant sitt musikalske fokus når han fikk lagt hendene sine på en Korg synthesizer i begynnelsen av 1980-årene. Siden den gang har han blitt en profilert komponist, produsent og utøver som arbeider innenfor teater, animasjon, film, radiokunst og elektronisk musikk som i stor grad inneholder hans mørke humor og maniske retroperspektiv på den surrealistiske sinnstilstand som ble utviklet bak jernteppet under den kalde krigen. Kubin er © greg holm influert av alt fra Stockhausen og Ligeti til den industrielle musikken til DAF, Cabaret Voltaire og Kraftwerk. Han utgir musikken sin på sitt eget plateselskap, Gagarin Records. → Born in Hamburg in 1969, the multi-instrumentalist Felix Kubin found his musical focus when he got his hands on a Korg synthesizer in the early 1980s. Since then he has become a prolific composer, producer and performer, working across the fields of theatre, animation, film, radio art and DJS

Etter et oppvarmingssett fra Fredrik Saroea vil Kubin vise oppfinnsomheten, humoren, hørbarheten og den sjarmerende pop-appellen fra den tyske tidlige 80-talls undergrunnskassettscene, som forespeiler noen spor fra en forestående samleutgivelse kuratert av Kubin for det britiske plateselskapet «Finders Keepers». Kvelden vil bli avsluttet med tidlig 80-talls Maimi Bass dub og Southern electro med Dave Tompkins.

electronic music, much of it containing his dark humour and manic-retro perspective on the surreal mindstates that developed behind the Iron Curtain during the Cold War. Releasing most of his work through his own Gagarin label, Kubin names his influences as everyone from Stockhausen and Ligeti to the Industrial music of DAF, Cabaret Voltaire and Kraftwerk.

→ Following a warm-up set from Fredrik Saroea, Mr. Kubin will show the inventiveness, humor, audaciousness and charming pop appeal of the German early 1980’s underground tape scene, anticipating some tracks of an upcoming compilation which he curated for the British label “Finders Keepers”. The night will end with early 80s Miami Bass dubversions and Southern electro from Dave Tompkins.

→ The movement that called itself avant garde, those who thought that our own times differ radically from past times, they also wanted to fill the gap between life and art. Art should not only be an aesthetics, it was also politics, erotics and drugs: a way of life. On the one hand art should serve life, create novelty and eternal youth, let itself be intoxicated by that which has not yet occurred. On the other hand life should become art. The artist was not just a citizen or worker producing a certain kind of artefacts, he was a revolutionary, a heroic figure standing on the barricades, fighting in the vanguard. The avant garde always wanted to start from the beginning or create a new beginning, in a perhaps futile attempt to catch the fleeting moment of the present, to articulate that which is about to happen, in an incessant march towards the future. But in the same movement it tramples on its own achievements. How long did it take Picasso to exhaust the potential of cubism? A few years. And so one moves on. What is present is ruthlessly pushed into the past. Every new movement rejected its predecessors, and through this array of rejections art reached a kind of eternal life. The perpetual impatience of the avant garde finds its reverse image in that no form ever gets to live, that everything it touches upon sooner or later ends up in the junk yard. The avant garde advocates life, but brings death, in the same way that it brings the promise of its own death. Innumerable are the poets that have taken their own lives.

9 · MARS · KONSERTER

33

KVARTERET CHAGALL BERGEN KUNSTHALL GRIEGAKADEMIET GRIEGAKADEMIET SE WEBSIDE STED BERGEN KUNSTHALL VISNINGSROM USF LYDGALLERIET ØSTRE

TALK/PRESENTATION TALK/PRESENTATION UTSTILLINGSÅPNING/KONSERT TALK/PRESENTATION KONSERT WORKSHOP TYPE UTSTILLING UTSTILLING LYDINSTILLASJON

[STUDENTERSAMFUNNET] APOCALYPSE / APOCALYPSE NOW! / THE END / APOCALYPSE LATER / CHRISTOPHER PARTRIDGE

MANØVER: BOREALIS OG NOTATIONSPROSJEKTET MED ENSEMBLE AVGARDE

DEAD LANGUAGE POETRY. PERFORMANCE 1 / ESPEN SOMMER EIDE

VINKO GLOBOKAR

SPRINGBOARD BOREALIS

VOLUNTEER WORKSHOP / ANDERS OHNSTAD

TITTEL / UTSTILLER

DEAD LANGUAGE POETRY / ESPEN SOMMER EIDE

NOTATIONS PROJECT EXHIBITION

BINATONE GALAXY / STEPHEN CORNFORD

LONTANO / TROND LOSSIUS

TITTEL / ARTIST

THE END / DIR. CHRISTOPHER MACLAINE

A ZED AND TWO NOUGHTS / DIR. PETER GREENAWAY

CECILIE LØVEID

NOTATIONS PROSJEKTLANSERING OG UTSTILLING

REQUIEM FOR DETROIT / DIR. JULIEN TEMPLE

THE ART OF SEDUCTION / DIR. ULI AUMÜLLER

27. FEB, 18:00

28. FEB, 19:00

1. MARS, 20:00

2. MARS, 15:00

2. MARS, 20:30

3. MARS, 17:00

ÅPNING

1. MARS, 20:00

6. MARS, 15:00

21. FEB, 20:00

KONTAKT OSS

DATO OG TID

13:00 (35 MIN)

13:35 (115 MIN)

15:00-16:00

15:00-16:30

15:35 (76 MIN)

16:50 (45 MIN)

17:00-18:00

ØSTRE ØSTRE BIBLIOTEK VISNINGSROM USF ØSTRE ØSTRE BERGEN KUNSTHALL BIR AVFALLSENERGI AS ØSTRE ØSTRE ØSTRE BIBLIOTEK ØSTRE

KINO BOREALIS KINO BOREALIS BIBLIOLUDIUM UTSTILLINGSÅPNING KINO BOREALIS KINO BOREALIS KONSERT KONSERT KONSERT KINO BOREALIS KINO BOREALIS BIBLIOLUDIUM KINO BOREALIS KONSERT

KONSERT OG DJ

DEAD LANGUAGE POETRY. PERF. 2 / ESPEN SOMMER EIDE

BOREALIS 2013 ÅPNINGSEVENT: MARHAUG, WETTRE, JØRGENSEN NOTATIONS PROJECT PERFORMANCE

BRIANER / BRAINER

LUDVIG VAN / DIR. MAURICIO KAGEL

WERCKMEISTER HARMONIAK / DIR. BELA TARR

LARS HAGA RAAVAND

DISINTEGRATION LOOPS / DIR. WILLIAM BASINSKI

TRAUER ODE + BAJO EL VULCANO + WO-MA + OTTETTO / LUDUS GRAVIS NOTATIONS PERFORMANCE

BOREALIS & UTMARK: ESCHATOLOGY / LANGHAM RESEARCH CENTRE NOTATIONS PROJECT PERFORMANCE *AR / UTMARK DJs

19:00-21:00

22:00-23:00

13:00 (90 MIN)

14:30 (145 MIN)

15:00 - 16:00

16:55 (63 MIN)

19:00-20:45

FRA 21:30

LANDMARK

150/100

200/150

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

150/100

350/200

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

BILLETTPRIS

17

15

55

59

55

55

12

10

9/49

53

53

59

53

53

SIDE

51

48

41

49

SIDE

6

7

44

6/49

43

44

44

48

SIDE

6. MARS

SOLHEIM KAPELL

STED

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

BILLETTPRIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

IKKE-MEDLEM 50,-

GRATIS

GRATIS

BILLETTPRIS

UTSTILLINGER

TYPE EVENT

HAUKELAND SYKEHUS

LANDMARK

TALK/PRESENTATION

IMAGINARY APOCALYPSE; DEATH, FINITUDE AND DEPRESSION / ANDERS OHNSTAD

LYDINSTILLASJON

LYDGALLERIET ØSTRE

26. FEB, 19:00

STED

UTSTILLINGSÅPNING

BINATONE GALAXY / STEPHEN CORNFORD

21. FEB, 20:00

TYPE EVENT

TITTEL / ARTIST

DATO OG TID

OPPVARMINGSUKE

7. MARS

festival Overview

ØSTRE ØSTRE ØSTRE ØSTRE USF AIR STUDIO 2

LANDMARK ØSTRE BERGEN KUNSTHALL ØSTRE ØSTRE BERGEN KUNSTHALL GRIEGAKADEMIET LANDMARK USF SARDINEN

PERFORMANCE KONSERT

KONSERT/DJ KINO BOREALIS KINO BOREALIS KINO BOREALIS TALK/PRESENTATION KONSERT/DANS

KONSERT

KONSERT/DJS KINO BOREALIS PRESENTATION/PERFORMANCE KINO BOREALIS KINO BOREALIS TALK/PRESENTASJON KONSERT OPEN DISCUSSION KONSERT

NOTATIONS PRESENTASJON/PERFORMANCE, KHIB

KALEIDOSCOPE + 8 SONGS FOR A MAD KING / BIT20 ENSEMBLE TACTIL + UNTER STROM / JOSEL, VAES & ÖSTERSJÖ

NOTATIONS PERFORMANCES (GRIEGAKADEMIET / NY MUSIKK, SPREAFICO, WALLUMRØD, OLSEN) ON MARGATE SANDS + THREE SONGS / ANAT BEN-DAVID + DJ

THE LAST OF ENGLAND / DIR. DEREK JARMON

THE PASSING / DIR. BILL VIOLA

(NOSTALGIA) / DIR. HOLLIS FRAMPTON

THE SPACE OF A YEAR + FORTAPT I NATUREN / ROBERTO PUGLIESE

NOTATIONS PROSJEKT PERFORMANCE THE END / “ESC” DANSEKOMPANI

DON'T PANIC! MUSIC, AUSTERITY, AND PLEASURE / ED MCKEON PIANO RECITAL / JOHNATHAN POWELL NOTATIONS PROSJEKT PERFORMANCE SING TO ME OF HEAVEN / WINDSPIEL

FELIX KUBIN DJs: SAROEA + KUBIN + TOMPKINS

ULVETID / DIR. MICHAEL HANEKE

DEAD LANGUAGE POETRY. PERF. 3 / ESPEN SOMMER EIDE

NECROLOGY / DIR. STANDISH LAWDER

ON THE SILVER GLOBE / DIR. ANDREJ ZULAWSKI

NY MUSIKK NOTATIONS PERFORMANCE (ENSEMBLE AVGARDE) THE BEAT WHO CHEATED DEATH / DAVE TOMPKINS

L’HOMME ARMÉE + LA TROMBA È MOBILE / SFMK

BOREALIS 2013 THE END

BOREALIS & BERGEN JAZZFORUM: COLIN STETSON

19:00-22:15

FRA 23:00

13:00 (87 MIN)

14:30 (54 MIN)

15:30 (38 MIN)

13:00-14:00

14:00-15:00

17:00-20:45

FRA 22:30

13:00 (114 MIN)

14:00-15:00

15:00 (11 MIN)

15:15 (166 MIN)

15:30-17:00

18:00-18:45

19:00-20:00

FRA 21:00

TITTEL / ARTIST

MELLOM LYDEN / KURATERT MED EKKO FOR FESTSPILLENE I BERGEN

DATO OG TID

27.-29. MAI

STED ØSTRE

TYPE EVENT KONSERTSERIE

BILLETTPRIS

GRATIS

GRATIS

150/100

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

150/100

200/150

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

150/100

200/150

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

GRATIS

47

SIDE

39

46

37

43/45

57

57

37/49

57

32

28

27

44

57

56

56

24

20

43

56

59

56

55

19

9. MARS

SATELITTER

TROLDHAUGEN

USF VISNINGSROM

LOGEN

ROM 8

ØSTRE

KINO BOREALIS

DECASIA / DIR. BILL MORRISON

17:00-18:00

BIBLIOTEK

17:00 (67 MIN)

ØSTRE

BIBLIOLUDIUM

SIW ANITA KIRKETEIG

KINO BOREALIS

DYING AT GRACE / DIR. ALLAN KING

15:00-16:00

ØSTRE

14.40 (148 MIN)

APOLLON

KINO BOREALIS

GREY GARDENS / DIR. ALBERT MAYSLES & DAVID MAYSLES

13.00 (100 MIN)

KONSERT

INTERFERENZE / DANIELE ROCCATO

13.00-14.00

8. MARS 10. MARS www.bOrealisfestival.nO

TUESDAY - SATURDAY 12:00-17:00 INFORMATION AVAILABLE AND QUESTIONS ANSWERED.

FESTIVAL OFFICE AT ØSTRE

TIRSDAG - LØRDAG 12:00-17:00 TILGJENGELIG INFORMASJON OG SPØRSMÅL BESVART.

FESTIVALKONTOR PÅ ØSTRE

600/450 TIL 28. FEBRUAR 700/550 ETTER 1. MARS

FESTIVALPASS

dison tenkte ikke på musikk da han oppfant fonografen, han ville bevare stemmene fra de døde. Ved hjelp av teknologien ville han, som så mange andre i det 19. og 20. århundre, overvinne entropien, forlenge den ubønnhørlige reisen mot oppløsning, aldring og død. Og hva er vel mer personlig, mer bundet til den enkeltes liv, til pusten og til språket, enn stemmen? Mekanikken og senere elektronikken skulle så trofast som mulig reprodusere livet, men nettopp derfor måtte instrumentene selv være så usynlige og uhørlige som mulig, fri fra støy eller egenlyd, alt som avslørte deres fysiske eksistens; den dag i dag søker hifi-entusiaster å skape et mest mulig levende lydbilde. Paradoksalt nok gir dette teknologien kort levetid, hvor det som før ble sett på som naturtro gjengivelse blir klumpete, kroppslig og fysisk. Det blir objekt i stedet for medium. I de to utstillingene under årets Borealis er det denne en gang gjennomsiktige teknologien som stilles til skue. Stephen Cornfords kassettspillere i Lydgalleriet kan ikke lenger brukes til avspilling, men får et videre liv gjennom de mekaniske lydene de avstedkommer, som instrumenter i et orkester. Espen Sommer Eide utforsker språkenes liv; hvordan de lever, dør, oppbevares og gjenoppstår gjennom ulike former for tekniske innretninger. Mediet blir til objekt, som så blir stilt ut; derfra omdannes det igjen til musikk; tilbake til det flyktige. Ars Transmutatoria. →

36

KONSERTER · 6 · MARS

konserter

SØNDAG 10. MARS

BERGEN KUNSTHALL, 2.ETASJE [GRATIS] 14:00-15:00

espen sOmmer eide SIDE/PAGE 49

Dead Language pOetry PerfOrmance 3 PRESENTASJON AV ESPEN SOMMER EIDE FREMFØRING AV ET LYDARBEIDE FRA UTSTILLINGEN VED TRINE H. FRIIS

PerfOrmance 1 - 01.03 (SIDE/PAGE 6) PerfOrmance 2 - 10.03 (SIDE/PAGE 9)

ARRANGEMENTET ER EN DEL AV BERGEN KUNSTHALLS FOREDRAGSSERIE "PLATTFORM"

FREMFØRELSENE TAR UTGANGSPUNKT I ARBEIDENE OG INSTRUMENTENE I UTSTILLINGEN /PERFORMANCES ARE GIVEN IN CONTEXT WITH WORKS AND INSTRUMENTS IN THE EXHIBITION

BERGEN KUNSTHALL, 2.ETASJE, FORMIDLINGSROMMET [GRATIS] 15.30-17.00

NOtatiOns prOject perfOrmance SIDE/PAGE 43 ENSEMBLE AVGARDE

the beat whO cheated death SIDE/PAGE 45 PRESENTATION: DAVE TOMPKINS

GRIEGAKADEMIET PRØVESALEN [150 / 100] 18.00-18.45

sfmk - SjøfOrsvarets musikkOrps

DIRIGENT: PETER SZILVAY

VINKO GLOBOKAR (S.20)

la TrOmba è MObile (1980) 20’ KETIL HVOSLEF

L’HOmme Armée (2012) 22’ LA TROMBA È MOBILE

Med komponistens egne ord: «Dette verket er dedikert til harmoni og til grupper av blåseinstrumenter. Musikken er enkel, lett å spille og basert, blant annet, på sitater av danserytmer (paso doble, tango, bolero og vals). Man kan til og med finne referanser til Guiseppe Verdis La Donna è Mobile og en begravelsesmarsj. Musikerne blir bedt om å bevege seg i rommet for å forme ulike geometriske figurer. Dette er ment å provosere forandringer i persepsjonen av det samme lydmateriale hos lytteren. Man kan fremføre La Tromba è Mobile i stadioner, en offentlig plass eller på en scene med 24 personer (i hvert fall ikke færre) eller med 1000 – hvorfor ikke? For å synkronisere alle aktivitetene til alle disse menneskene, bruker jeg akustiske signaler

fra hverdagslivet: brannsirener, bilhorn, megafoner, kirkeklokker, fløyter osv. La oss forestille oss at, i de 20 minuttene det tar å fremføre stykket, harmonien symboliserer samfunnet vårt. Hva betyr da egentlig disse aku­ stiske signalene?» → In the composer’s own words: “This work is dedicated to harmony and to groups of wind instruments. The music is simple, easy to play and based, among other things, on citations of dance rhythms (paso doble, tango, bolero and waltz). One can even find references to Giuseppe Verdi’s La Donna è Mobile and to a funeral march. The musicians are asked to move in space in order to form various geometric figures. This is intended to provoke alterations in the perception of the same sound material by the listener. One can perform La Tromba è Mobile in a sports stadium, a pub-

10 · MARS · KONSERTER

37

14th commissioned to honour his Turkish guests. It is used in its original form, and as a collage-element. KOMPONIST / COMPOSER:

© eivind senneset

lic square or on a stage with 24 persons (not many fewer in any case) or with 1000 - why not? In order to synchronize the activities of all of these people in action, I use acoustic signals from everyday life: fire engine sirens, car horns, police megaphones, church bells, whistles, etc. Let’s imagine that, during the 20 minute performance, harmony symbolizes our society. What then do these acoustic signals signify?» L’HOMME ARMÉE

Forsvarets Musikkorps har sin historiske opprinnelse fra tyrkiske janitsjarorkesteret. «Janitsjar» betyr «ny soldat» og var infanteritropper som fra ca. 1300 til 1826 utgjorde kjernen i den tyrkiske hær. En av oppgavene for janitsjarorkesteret var å spille på slagmarken både for å oppildne soldatene, og for å spille så kraftfullt og skremmende at fienden kanskje flyktet i panikk. I musikkhistorien fant jeg to elementer med tilknytning til Tyrkia. Det første, den franske verdslige melodien L’Homme Armée (Den Bevæpnede Mann), fra overgangen mellom 1300- og 1400-tallet er svært enkel, og egnet seg derfor godt til musikalsk videreutvikling. Den er da i hovedsak mitt musikalske utgangspunkt, og derfor har jeg også brukt den som tittel på mitt bestillingsverk for SFMK. Det andre elementet var Lully’s Marche pour la Cérémonie des Turcs som den franske Ludvig 14. bestilte for å gjøre stast på sine tyrkiske gjester. Den er brukt i sin originale form, og da som et collageelement. → The Band of the armed forces has its origins in the bands of the Turkish janissary. “Janissary” means “new soldier” and were infantry troops that from c. 1300 - 1826 made up the core of the Turkish army. One of the tasks for the janissary bands were to play on the battlefield both to rouse the soldiers, and to play as powerful and frightening that the enemy in might flee in panic. In the history of music I found two promising links to Turkey. The first of which is the L’Homme Armé (The Armed Man), a secular French song from the turn of the 13th and 14th century. It is very simple and was therefore suitable for musical development. It functions as my musical starting point, and thus also used as the title of this commission from the NNBB. The second aspect is Lully’s Marche pour la Cérémonie des Turcs which the French Louis

38

KONSERTER · 10 · MARS

Ketil Hvoslef (f. 1939 i Bergen) er en norsk komponist. Han tok organisteksamen i 1962 med bratsj som biinstrument ved Bergen Musikkonservatorium og studerte deretter i London, København og Stockholm, hvor han studerte komposisjon med Karl-Birger Blomdahl og Ingvar Lidholm. Han debuterte som komponist i 1964 med Concertino for klaver og orkester. Fra 1979 har han vært komponist på full tid. Han har komponert 140-150 større og mindre verk for ulike sammensetninger og for mange sammenhenger. Han har komponert for orkester, strykekvartett, klaver og orgel, og har laget filmmusikk og musikk for fjernsynsprogram. Han har også komponert operaen Barabbas. L’Homme Armée er bestilt av Sjøforsvarets musikkorps, støttet av Norsk kulturråd. → Ketil Hvoslef (f. 1939) took his degree in organ playing, with the viola as secondary instrument, at the Bergen Conservatoire of Music in 1962. After this he studied composition in London, Copenhagen and Stockholm, with Karl-Birger Blomdahl and Ingvar Lidholm. In 1964 he had his debut as a composer with his Concertino for Piano and Orchestra. From 1979 and onwards he has been a fulltime composer. Hvoslef has composed approximately 150 works for large and small ensemble and for many occations. He has composed for orchestra, string quartet, wind bands, piano and organ as well as music for film and television. He has also composed the opera Barabbas. L’Homme Armée was comissioned by NNBB, with funds from Norsk kulturråd. UTØVERE / PERFORMERS:

Sjøforsvarets musikkorps, tidligere Forsvarets musikkorps Vestlandet, har røtter tilbake til 1792 og holder til på Bergenhus Festning i Bergen. 1. Januar 2009 startet et nytt kapittel i SFMKs 216 år lange historie, da ble korpset overført fra Hæren til Sjøforsvaret, og ble fra denne dato å se i Marinens blå uniformer. Fra 1.januar 2013 ble korpset hetende Sjøforsvarets musikkorps. Sjef i SFMK er Kommandørkaptein Lars Hind Flostrand. Produsent er Kate Augestad. Kunstnerisk leder fra 2011 er Peter Szilvay. Han fikk Norsk Komponistforenings utøverpris i 2010. Denne prisen ble også tildelt korpset i 2008. → The Norwegian Navy Band, Bergen (SFMK) has its roots back to 1792 and is located at the Bergenhus Fortress in Bergen. The 1st of January 2009 a new chapter in its 216 year long history was begun when the band was transferred from the army to the navy and henceforth was appearing in the blue uniforms of the Navy. SMFK's leader is Commander Lars Hind Flostrand. The producer is Kate Augestad and the artistic leader, from 2011, is Peter Szilvay. Szilvay received the Norwegian Composer’s Society’s Performer’s price of 2010. This prize was also awarded the band in 2008.

SARDINEN USF [ GRATIS ] 21:00

bOrealis after party

COLIN STETSON

Colin Stetson har du nok høyrd som saksofonist bak Bon Iver, Arcade Fire eller Tom Waits. Åleine tar han hornet på nye og ukjende eventyr der du fånyttes ser etter loopboksen før du innser at han lager alle lydane i sanntid heilt sjølv. Med sirkelpust, gigantiske lunger og sjølvutvikla instrumentteknikk framfører han musikk som går frå rått til hypnotisk. → You have probably heard Stetson as the saxophonist behind Bon Iver, Arcade Fire and Tom Waits. As a soloist, he takes the horn on new and unknown adventures where you will look in vain for the loop box before you realize that he is making all the sounds himself. With circular breathing, enormous lungs and a self-developed instrumental technique he performs music that spans the raw to the hypnotic. BIOGRAFI / BIOGRAPHY:

Colin Stetson er født og oppvokst i Ann Arbor, Michigan, hvor han etter hvert ble dyktig på forskjellige saksofoner, klarinett og fløyte. Han tok musikkutdannelse ved universitetet i Michigan hvor han ble uteksaminert i 1997. Mens han fremdeles studerte på college grunnla han sammen med andre gruppen Transmission (som sener ble Transmission Trio), og i 1998 flyttet de til San Fransisco og utga sine tre første plater i 1999. Stetson begynte også å spille med musikere av kaliber som Fred Frith, Peter Kowald, Ned Rothenberg, og Kenny Wollesen, men beholdt i tillegg forbindelsen til Detroit/Ann Arbor. Før han flyttet vest hadde han sammen med en venn spilt på Reclooses debut EP for Planet E, og deres samarbeid fortsatte i løpet av årene som kom og kulminerte i DJ’ens anerkjente Cardiology i 2002. Samme år ba Tom Waits ham om å spille rørinstrumenter på Alice and Blood Money albumene. Han spiller også med Waits på soundtracket til Shrek 2 og Waits’ plateboks Orphans. Hans debut som ensembleleder kom sommeren 2003 med kvintettopptaket Slow Descent. Etter å ha flyttet til New York City i 2004 har Stetson regelmessig spilt med Antibalas Afrobeat Orchestra, Jeremiah Lockwood’s Sway Machinery, og det alltidsnærværende Transmission i tillegg til konserter med Sinead O’Connor, Burning Spear og Mediski, Martin and Wood, Anthony Braxton og TV on the Radio. For tiden turnerer han med bandet Arcade Fire hvor han spiller klarinett, bassklarinett, horn, kornett og bass.

I SAMARBEID MED BERGEN JAZZFORUM

→ Colin Stetson was born and raised in Ann Arbor, MI, where he became proficient on assorted saxophones, clarinet, and flute. He earned a degree in music from his hometown school the University of Michigan in 1997. While still in college, he co-founded Transmission (which later became Transmission Trio), and in 1998 they relocated to San Francisco and released their first of three records in 1999. Stetson also branched out to play live with the likes of Fred Frith, Peter Kowald, Ned Rothenberg, and Kenny Wollesen, and kept up his Detroit/Ann Arbor connections as well. Before moving west, he had played on his friend RECLOOSE’s debut EP for Planet E, and their collaborations continued over the years, culminating in the DJ’s acclaimed full-length Cardiology in 2002. Also that year, TOM WAITS tapped Stetson for reed work on his ALICE and BLOOD MONEY albums. His most recent appearances with Waits have been on the soundtrack to the animated feature Shrek 2 and Waits’ boxed set, ORPHANS. His full-length debut as a leader came in the summer of 2003 with the quintet recording Slow Descent. Since relocating to NYC in 2004, Stetson has performed regularly with the Antibalas Afrobeat Orchestra, Jeremiah Lockwood’s SWAY MACHINERY, and the ever present Transmission as well as performances with Sinead O’Connor, Burning Spear and Medeski, Martin, and Wood, ANTHONY BRAXTON and TV ON THE RADIO. He is currently touring with the band, ARCADE FIRE, playing clarinet, bass clarinet, french horn, cornet and bass.

6 · MARS · KONSERTER

→ Thomas Edison did not have music on his mind when he invented the phonograph, the precursor to the turntable; he wanted to preserve the voices of the dead. By using technology, he tried, as so many others in the 19th and 20th century, to overcome entropy, prolong the inevitable journey towards dissolution, age and death. And what is more personal, more connected to the individual life, his breath and language, than the voice? The technology must reproduce life as faithfully as possible, but by the same token it needs to be as invisible and silent as possible, with no noise or sound of its own. This leads – paradoxically – to a rather short lifespan for the reproduction technology; what is at one time a faithful rendition soon becomes noisy, clunky and physical. It becomes an object rather than a medium. This year’s two exhibitions at Borealis exhibit this once-transparent technology. Stephen Cornford’s used cassette players are no longer capable of playback, but live on by means of the mechanical sounds they make, as instruments in an orchestra. Espen Sommer Eide explores the lives of languages; how they live, die, and are resurrected through technical devices. Medium becomes object, and then exhibited; thus returning to temporality. Ars Transmutatoria.

40

NOTATIONS PROSJEKT NOTATIONS PROJECT Borealis’ 2013 Notations prosjekt er inspirert av Theresa Sauers bok fra 2008, Notations 21 – en fantastisk samling med banebrytende klassikere og nylig skapte grafiske partiturer. Inspirert av John Cages Notations-utgivelse fra 1969, utforsker Notations 21 utvidet musikalsk notasjon som spenner fra nye tilnærmingsmåter til konvensjonell notelinje notasjon til partiturer som benytter skriftlige, verbale instruksjoner, farger, fotografi, kollasjer og andre former for visuelt uttrykk. Med dette i bakhodet, har Borealis igangsatt sitt 2013 Notations Project, hvor personer fra ulike disipliner samles for å samarbeide om å skape og fremføre nye musikkpartiturer som vil bli fremført og utstilt gjennom festivalen. Sammen vil de utforske, med festivaltemaet THE END i bakhodet, hvilke muligheter musikalsk notasjon har for å uttrykke forestilt lyd, spesifisere performative handlinger, utforske akustisk rom og til å utvide forholdet mellom komponist, utøver og publikum. → The Borealis 2013 Notations project was inspired by Theresa Sauer’s 2008 Notations 21 book - a wonderful collection of seminal classic and newly created graphic scores. Inspired by John Cage’s 1969 Notations publication, Notations 21 ex-

plores extended musical notation, ranging from new approaches to conventional stave notation, to scores that make use of text instructions, colour, photography, collage and other means of visual expression. With this in mind, Borealis has initiated its 2013 Notations project, bringing together people from diverse disciplines to collaborate on creating and performing new musical scores, which will be performed and exhibited throughout the festival. Together they will explore, with the festival theme THE END in mind, what the possibilities for musical notation are in relation to expressing imagined sounds, specifying performative actions, exploring acoustic space and in expanding the relationship between composer, performer and audience

6.-10. mars VISNINGSROM, USF

nOtatiOns prOject exhibitiOn ONSDAG, 6. MARS ÅPNING: 15:00 ÅPNINGSTIDER: 6. MARS (15:00-22:00) 7.-10. MARS (12:00-22:00)

I SAMARBEID MED NY MUSIKK // 7. 8. 9. MARS

POlitical Act ANDREA SPREAFICO Ny Musikk Bergen har invitert fire egenartede musikere til å fortolke det samme kunstverket/ partituret av den italienske bergensbaserte kunstneren Andrea Spreafico på deres egen måte – et kunstverk inspirert av Borealistemaet The End. NMB har utfordret både kunstneren og musikeren: hvilke former kan grafisk notasjon anta, og hvordan vil improviserende musikere intuitivt fortolke et ukonvensjonelt partitur? Improviserende musikere må ofte forholde seg til det samme spørsmålet: Hvordan kan man hele tiden fortsette å overraske og utfordre seg selv? I dette eksperimentet vil musikerne bli presentert med et kunstverk de vil være nødt til å fortolke musikalsk, med svært liten forberedelsestid. Vil dette drive dem inn i ukjent terreng, eller få dem til å holde fast ved sine hjertebarn ende hardere? Hvilke spontane soniske utspill vil oppstå fra de visuelle innspillene? → Ny Musikk Bergen has invited four remarkable improvising musicians to interpret the same artwork/score by the Italian Bergen-based artist Andrea Spreafico in their own way - an artwork inspired by the Borealis theme The End. NMB are challenging both the artist and the musicians: what shapes can graphical notation possibly take, how

will improvising musicians intuitively interpret an unconventional score? Improvising musicians often deal with the same issue: How can you continually surprise or challenge yourself? In this experiment, the musicians are presented with an artwork they will have to musically interpret, with hardly any time to prepare. Will this drive them into unknown territory, or make them hold on to their darlings even more? What spontaneous sonic output will come from the visual input? Andrea Spreafico (f. 1976) har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Bologna (2006) og et diplom fra Academy of Fine Arts i Nuremberg i Art and Public Space (2008). Spreafico er en frilanskunstner og skribent basert i Bergen. Hans nyeste verk fokuserer på de materielle vilkårene

for representasjon, spesielt i sitt forhold til døden. Spreafico har siden 2011 vært lærer på Bergen Arkitekthøgskole. → Andrea Spreafico (born 1976), has a PhD in Philosophy from the University of Bologna (2006) and a post-graduate Diploma in Art and Public Space from the Academy of Fine Arts of Nuremberg (2008). He is a free lance artist and writer based in Bergen. His recent works focus on the material conditions of representation, especially in its relation to death. Since 2011 he has been a teacher at the Bergen School of Architecture.

→ Pianist Christian Wallumrød has worked as a musician and composer since 1992, and he is considered one of the most prominent musicians of the younger Norwegian generation. Best known for his acoustic work with his own Christian Wallumrød Ensemble, Dans Les Arbres, and the electronic free-rock trio Close Erase. Wallumrød has generally focused on small and fixed ensembles, both as a performer and a composer. Over the years he has also done several solo performances and participated in various ad hoc constellations within the field of improvised music.

7. mars SOLHEIM KAPELL (19:00)

Den Berlinbaserte eksamsterdammeren og eksilnordmannen Morten J. Olsen er en musiker, komponist og improvisatør som er best kjent for sitt arbeid som trommeslager med det norske heavy-metal musique concrete duen MoHa! og det eksperimentelle kammerrockbandet Ultralyd. Olsen er en av Norges mest unike stemmer i krysningen mellom feltene improvisert og komponert musikk. Nylig har han utforsket de indre lydene av en roterende basstromme, i duo sammen med Robin Hayward, i trio med Chris Heenan og Michael Vorfeld, med Splitter Orcheser, med elektronikk eller ganske enkelt solo. → The Berlin based, ex-Amsterdammer and exile Norwegian Morten J. Olsen is a musician, composer and improviser best known for his work as a drummer with the Norwegian heavy-metal musique concrete duo MoHa! and the experimental chamber-rock band Ultralyd. Olsen represents one of Norway’s most unique voices in the cross-field between improvised and composed music. Recently he has been exploring the inner sonics of a rotating bass drum, in duo with Robin Hayward, in trio with Chris Heenan and Michael Vorfeld, with the Splitter Orchester, with electronics and simply solo.

Jérôme NOetinger SIDE/PAGE 15

Franskmannen Jérôme Noetinger er sentral i den eksperimentelle samtidsmusikken, både som musiker, organisator og ildsjel. Først og fremst er han improvisatør og komponist innen musique concrete. Han er medlem av supergruppen MIMEO, Quintet Avant og Cellule d’Intervention Matamkine. Noetinger spiller bade solo og i ensembler, og benytter båndopptakeren Revox A77 og magnetbånd, analoge synthezisere, miksepulter, høytalere, mikrofoner, og forskjellige elektroniske husholdningsartikler og hjemmelagd elektronika. → Born in France, Jérôme Noetinger is one of the central figures of contemporary experimental music, both as a musician, organizer and driving force. First and foremost he is an improviser and composer of musique concrète. Member of the supergroup MIMEO, Quintet Avant and Cellule d’Intervention Metamkine, Noetinger is performing both solo and in ensembles, utilizing the reel to reel tape recorder Revox A77 and magnetic tape, analogue synthesizers, mixing desks, speakers, microphones, various electronic household objects and home-made electronica.

8. mars ØSTRE (23:00) Christian Wallumrød and MOrten J. Olsen SIDE/PAGE 24

Pianisten Christian Wallumrød har arbeidet som musiker og komponist siden 1992 og er regnet som en av de mest prominente musikerne fra den yngre generasjonen av norske improvisatører. Han er mest kjent for sine akustiske arbeider med sitt eget Christian Wallumrød Ensemble, Dans Les Arbres, og den elektroniske fri-rock trioen Close Erase. Wallumrød har generelt fokusert på små og faste ensembler, både som utøver og komponist. Gjennom årene har han også gjort flere soloopptredener og deltatt i forskjellige ad hoc sammensetninger innen området improvisert musikk.

42

NOTATIONS PROJECT

9. mars USF, VISNINGSROM (14:00) David Stackenäs SIDE/PAGE 27 David Stackenäs har blomstret på den svenske improviserte musikk- og jazzscenen siden 1998. Med sin akustiske tilnærming og sin perkussive energi er Stackenäs tydelig en av de mest kreative og originale gitaristene i Sverige. Han opptrer og spiller inn med ensemblene Seval, Animes og Dim, og i duoer med blåserne Martin Küchen og Mats Gustafsson. Han har turnert med Mats Gustafssons NU-ensemble og medlemmer av Sonic Youth, Loren Mazzacane Connors og Jim O’Rourke. → David Stackenäs has been thriving on the free improvised music and jazz scene in Sweden since 1998. With his acoustic sound and his percussive energy Stackenäs clearly is Sweden’s most creative and original guitar player today. He performs and records in the ensembles Seval, Animes, Tri-Dim, and in duos with reedists Martin Küchen and Mats Gustafsson. He has toured with Mats Gustafsson’s NU-ensemble and members of Sonic Youth, Loren Mazzacane Connors and Jim O’Rourke.

I SAMARBEID MED ENSEMBLE AVGARDE // 28. FEB, 9. & 10. MARS

ensemble avgarde -ET TVERRMUSIKALSK LABORATORIUM

- an intermusical labOratOry

SOFYA DUDAEVA, FLØYTE /FLUTE ØYVIND SKARBØ, PERKUSJON /PERCUSSION SIGBJØRN APELAND, TRØORGEL /HARMONIUM

Grafiske partiturer tolkes av en uvanlig instrumentbesetning. Avgardes prosjektenesemble er et møte mellom musikalske sjangre, som eksperimenterer med klangfarger og utforsker nye lydlandskap. → Graphic scores are interpreted by an unusual combination of instruments. The project ensemble of Avgarde is a meeting place between different musical genres that experiments with timbres and explores new soundscapes.

28. februar

CHAGALL (19:00)

I SAMARBEID MED MANØVER

«Manøver» er et møtested for kunst- og kulturfeltet i vestlands-regionen. Aktører fra filmog media, musikk, scenekunst, visuell kunst og design går sammen og lager ett felles treff siste torsdagen i måneden. → "Manøver" is a meeting place for the art and cultural fields of the western region of Norway. Participants from film and media, music, stage, visual art and design gathers the last Thursday of every month for a get-together.

9. mars TROLDHAUGEN (17:00)

SIDE/PAGE 28

10. mars

SIDE/PAGE 45

KUNSTHALLEN (15:30) I SAMARBEID MED BERGEN ARKITEKTHØGSKOLE

6. mars  BIR (19:00)

SIDE/PAGE 10

Bjarte Baade Sandal studerer arkitektur ved Bergen Arkitekthøgskole, og har 5-6 års erfaring som snekker. Han har vært en aktiv trommespiller siden han var 10 år, med erfaring fra rock/punk, eksperimentell, polyrytmisk musikk og popmusikk, med The Micropops. → Bjarte Baade Sandal is studying to be an architect at Bergen School of Architecture, and has 5-6 years of experience as a carpenter. He has been an active drum player since he was 10 years old, with experience from rock/punk, experimental, poly-rhythmic music and pop music, with The Micropops. Håvard Tveito har en bakgrunn fra kunst og lydteknikk, og er nå masterstudent på Bergen Arkitekthøgskole (BAS). Han har arbeidet med musikk, alt fra støy og metal til folk og elektronisk musikk, og har vært involvert i band som Vetter og Sonisk blodbad. Tveito

I SAMARBEID MED UTMARK

7. mars LANDMARK (21:00) LANGHAM RESEARCH CENTRE + ANDREA SPREAFICO

CathOlic cOmplex system fOr the end Of the XX century SIDE/PAGE 17

har samarbeidet med Conrad Schnitzler, Kjetil Manheim og Ole Christensen på prosjektet Against the grain i BAS’ silo. → Håvard Tveito has a background in art and sound engineering, and is currently a MA student at the Bergen School of Architecture (BAS). He has been working with music spanning from noise and metal to folk and electronic, and has been involved in bands such as Vetter and Sonisk blodbad. Tveito has collaborated with Conrad Schnitzler, Kjetil Manheim and Ole Christensen on the project Against the grain in BAS’ industrial silo. Kasper Lygre Gulbrandsen studerer ved Bergen Arkitekthøgskole. Han startet som DJ som 15-åring med Miles Ahead, og er aktiv som DJ og arrangør i Nabovarsel, som han grunnla sammen med Emilio Sanhueza. → Kasper Lygre Gulbrandsen studerer ved Bergen Arkitekthøgskole. Han startet som DJ som 15-åring med Miles Ahead, og er aktiv som DJ og arrangør i Nabovarsel, som han var med å grunnlegge sammen med Emilio Sanhueza.

8. mars I SAMARBEID MED KHIB

ROM 8 (17:00)

PARTICIPANTS FROM KHIB AMBER ABLETT, JACOB ALRØ, STACY BRAFIELD, BENEDICTE CLEMENTSEN, PEDRO GOMEZ-EGANA, LONA HANSEN, SUSANN JAMTØY, TATIANA LOZANO, CLARA MORELL, MALIN PETER, LEO SHUMBA.

I SAMARBEID MED GRIEGAKADEMIET

ØSTRE (23:00) PARTICIPANTS FROM GRIEG ACADEMY EMIL BØRØ, ANDERS OLAV ESE, ANTON HUGOSSON, ENDRE JØRGENSEN, STINE NERMO, MATS PETTERSEN, HELENE O. REIGSTAD, INGRID RUGESÆTER, MAGNUS. J. SANDÅG, LINE J. TVEDT.

NOTATIONS PROJECT

43

talks presentatiOns ALL TALKS/PRESENTATIONS WILL BE HELD IN ENGLISH

Each year Borealis provides a platform for artists to present their work. This year there will also be a number of talks where specialists in their field give presentations on subjects related to the festival theme.

culture, new religions and alternative spiritualities. Western culture, he argues, is being shaped by a deceptively powerful ‘occulture’. Just as occult and magical thought was once a widespread familiar feature of Western medieval societies, so today, particularly since the 1960s, we are witnessing the increasing ordinariness of occulture. We are fascinated by the paranormal, life beyond death, and apocalyptic speculation, as seen in tv-series like The X-files or The Walking Dead. In this lecture he will examine the occultural significance of the apocalypse in the modern world. THE END?

tirsdag 26. feb LANDMARK (19:00-20:00)

lørdag 2. mars GRIEGAKADEMIET PRØVESALEN (15:00-17:00)

Anders Ohnstad Imaginary apOcalypse; death, finitude and depressiOn

VinkO GlObOkar cOmpOser pRESENtatiOn

This talk will adress the relationship between depression and the end in Lars von Triers film Melancholia. He will look at death and finitude trough the eyes of psychoanalytical theory, with a clinical grounding in the experience of depression. Anders Ohnstad (1980) is currently a student of clinical psychology. He has a master degree in comparative literature focusing on Marguerite Duras and newer currents in French philosophy. He works in a mental institution on week-ends.

This year, Borealis is thrilled to be presenting the world premiere performance of “Kaleidoscope” by Vinko Globokar (March 8), as well as two other performances of the composer’s music. For this presentation, Globokar will talk about his own work.

Onsdag 6. mars USF (15:00) NOtatiOns prOject PrOject presentatiOn & exhibitiOn Opening SIDE/PAGE 41

I SAMARBEID MED STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Onsdag 27. feb KVARTERET, TEGLVERKET (18.00 - 20:00) [IKKE-MEDLEM 50,-]

ChristOpher Partridge ApOcalypse / ApOcalypse NOw! / THE END / ApOcalypse later Occulture, death and apocalypse. Understanding end-time discourse in the modern world. Call it Doom’s Day, Armageddon or Ragnarök. Last time the world was supposed to end was last December, according to the Mayan calendar. In cooperation with Studentersamfunnet i Bergen we would like to invite you to an evening of apocalyptic speculation. A leading scholar in his field, Professor Christopher Partridge, will explore the significance of ‘the end’ in contemporary popular culture and religion. Christopher Partridge is an author and professor at Lancaster University. In his book, The ReEnchantment of the West, he examines popular

44

TALKS / PRESENTATIONS

lørdag 9. mars USF AIR STUDIO 2, ROOM 355 (13:00-14:00) RObertO Pugliese the space Of a year / fOrtapt i naturen Roberto Pugliese will present his work-inprogress the space of a year, as well as giving a short performance for live electronics in which the sound of melting ice is processed real-time. Its complete liquefaction marks the end of the performance. The source has vanished. The performance will combine these live elements with field recordings based on the soundscape of Fortapt i naturen (lost in nature) by Thorolf Thuestad. Fortapt i naturen “My father, Alfred, loved to be in the nature, pick berries, fishing, hiking. When he moved to a home for the elderly and got dependent on a wheel chair, his contact with nature became less

© katarina lindholm

frequently. The Parkinson disease caused him to lose the ability to speak, but he always wanted to go outside. This he signaled by rocking his body back and forth as to say, “I want out, I want out!” - Irene Nygårdsvik, Spekulatoriet AS In 2011, Thorolf Thuestad and Roar Sletteland interviewed residents at homes for the elderly in Bergen. They talked about sounds from nature and other sounds remembered from their childhood. Thuestad and Sletteland then went into the countryside with members of Bergen Turlag over 70s members and recorded some of the sounds recollected, along with other sounds from nature. This, along with the interviews, formed the source material for Fortapt i naturen. This project was a collaboration between Borealis, Bergen Turlag and Spekulatoriet.

Ed McKeon is a musician who doesn’t perform or compose. He is co-director of Third Ear Music, producing and commissioning new music in the UK, from features on Heiner Goebbels, Annie Gosfield, Brian Eno, Gorecki and Stockhausen, to gallery projects based on the voice. He’s also an occasional broadcaster for BBC Radio 3, a visiting tutor at Birmingham Conservatoire, an adviser on programmes with early career composers, and writes and speaks on new music.

lørdag 9. mars LANDMARK (22:30) felix kubin SIDE/PAGE 32 In this lecture, Kubin will cast a light on the history of the German underground tape scene and the Compact Cassette in this context. Having been a so-called “Kassettentäter” (tape delinquent) himself, he will present several musical examples of that time, including some obscurities of a unique children-band-scene in his home town which he was part of. I SAMARBEID MED ENSEMBLE AVGARDE

lørdag 9. mars TROLDHAUGEN (17:00)

søndag 10. mars BERGEN KUNSTHALL, I FORMIDLINGSROMMET I

ed mckeOn DOn’t Panic! Music, austerity, and pleasure SIDE/PAGE 28

dave tOmpkins the beat whO cheated death SIDE/PAGE 43

A century ago, the Rite of Spring caused a scandal. Within 30 years, it was accompanying animated dinosaurs plodding to their extinction in Disney’s Fantasia. Music now seems to be absorbed into culture (as Feldman used the term) at an alarming rate. What’s not absorbed is effectively ignored, tolerated as long as it’s done in private – or at least among its friends. Like an embarrassing uncle, it’s rarely allowed in public unless it’s on its best behaviour. Of course this is oversimplified, but it does reflect the binary logic felt by many composers (at least in the UK) to be imposed on them. New music is either given a deaf ear or left to its madness in the attic. In our new age of austerity, this perspective also questions the legitimacy of public subsidy. Arts that don’t serve the public can’t be afforded; and arts that entertain a large audience should be able to pay their own way. We seem to be stuck between an injunction to reassure audiences and a compulsion to rebel and challenge them. Perhaps another way to frame music’s relationship to audiences is through an economy of pleasure. What might this tell us about ‘the public’, and of music’s role in a time of social and political upheaval?

2.ETASJE (15:30)

Dave Tompkins’ first book, How To Wreck A Nice Beach: The Vocoder From World War II To Hip-Hop, is now out in paperback. It was named Amazon’s Entertainment Book of the year in 2010 and was chosen by the Village Voice as one of the Top Ten books of the year. Los Angeles Times called it “one of the best music books ever written.” A guy from Kentucky said it was “a mega-pill of mule-choking insights.” Tompkins has presented in Poland (Unsound Festival), Switzerland (Shift Festival), the Netherlands (Jan Van Eyck), London (Goldsmith’s), and Germany (Salon des Auteurs). In 2012, he lectured at the National Security Agency’s Cryptology Symposium, held at the Applied Physics Laboratory at Johns Hopkins University. Tompkins’ first published story profiled graffiti icon Rammellzee for Urb in 1993. He has contributed to Paris Review, Slate, Grantland, Atlantic Monthly, Oxford American, The Village Voice, Wax Poetics, and The Wire, where he wrote a hip-hop column for eight years. His essay Keep Me in the Loop, You Dead Mechanism was anthologized in The Twilight Worlds of Nigel Kneale, a collection of essays inspired by the British science fiction icon. Tompkins’ next book will be a natural history of bass sub-frequencies in Miami. Born in North Carolina, he currently lives in Brooklyn.

TALKS / PRESENTATIONS

45

Talk SYNOPSIS, with slides and audio clips: The Beat Who Cheated Death is a cultural, geological, and political history of Miami, propagating from Miami Bass hip-hop while using the speaker cabinet as a form of environmental architecture. Bass—or its technical alias Sustained Decay--would be redefined as Boom in the Reagan Era. The Boom evolved into a way of life, with modifications as extreme as the city of Miami itself. This is a sub-history of Miami’s foundation and development: from the ocean bottom to man-made beaches, from failures of city planning to real estate scams, from riots and roller rinks to cocaine, coral reefs and a U-Boat attack in 1942. The Beat Who Cheated Death takes Miami for all its worth, from boom to bust, in all its iterations, challenging assumptions of decay and the geospatial contradictions of a landscape shaped by Bass. This is a biomorphic distortion of terms and technology, all for the love below.

søndag 10. mars LANDMARK (19:00-20:00) Open discussiOn: bOrealis 2013 review Borealis invites audience, artists, collaborating organisations, volunteers and other members of the Borealis team to share and discuss their experiences of this year’s festival, theme and content.

46

KURS

kurs cOurse Kurs i å anmelde musikk music criticism seminar

Borealis holder kurs i musikkritikk for elever ved Langhaugen videregående skole i Bergen. Kurset er utviklet av kritikerne Ida Habbestad og Hild Borchgrevink, til daglig anmeldere i Aftenposten og Dagsavisen. Det innebærer et samarbeid mellom kritikerne, skolen, en festival og en avis og er tidligere holdt på festivaler som Gloppen Musikkfest og Trondheim kammermusikkfestival. Etter endt kurs skriver elevene egne anmeldelser av konserter på Borealis, og de beste tekstene blir publisert på nett eller i avisen. → Borealis arranges a seminar in music criticism for music students at Langhaugen high school in Bergen. The course is developed by music critics Ida Habbestad and Hild Borchgrevink, who review music in Aftenposten and Dagsavisen, respectively. It involves a partnership between the school, a festival and a newspaper, and was formerly held at Gloppen Musikkfest and Trondheim Chamber Music Festival. After completing the course, students write their own reviews of concerts at Borealis, and the best texts will be published online or in collaboration with a newspaper.

bOrealis satelitter Festspillene i Bergen

MellOm Lyden ØSTRE

Mandag 27.mai 20.00 DEATHPROD "TREETOP DRIVE"

LIS RHODES "LIGHT MUSIC" (INSTALLASJON)

Tirsdag 28.mai 20.00 WILLIAM BASINSKI CAMILLA BARRAT-DUE "SKRIKEFITTA" LIS RHODES "LIGHT MUSIC" (INSTALLASJON)

Onsdag 29.mai 20.00 TBA LIS RHODES "LIGHT MUSIC" (INSTALLASJON)

Å forlate noe handler like mye om å begynne en reise mot noe nytt, som å legge historien bak seg. På samme måte dreier musikalske opplevelser seg om fravær, tap, og det som blir igjen, like mye som de også handler om øyeblikkets spenning og forventningen til hva som kommer. Lyd er avhengig av stillhet for å kunne eksistere – av luften mellom tonene. Musikkens historie er historien om avgjørelser som er tatt, veiene som er valgt og det som har blitt forlatt. Spesielt for Festspillene i Bergen kuraterer festivalene Borealis og Ekko konsertserien Mellom Lyden med artister som på en eller annen måte utforsker de minimale elementene i musikk både det hørbare og det uhørlige. Helge Sten, aka Deathprod, fremfører materiale fra sin debututgivelse Treetop Drive sammen med Hans Magnus «Snah» Ryan (Motorpsycho) på fiolin og videokunstner Pekka Stokke. Den

amerikanske lydkunstneren og klarinettisten William Basinski kommer også hele veien fra Los Angeles, hans mest kjente verk Disintegration Loops (2001-2003), står fremdeles som en viktig milepæl innen loop-basert eksperimentell musikk, ti år etter at det først ble utgitt. Akkordeonist og sanger Camilla Barrat-Due skaper auditive omgivelser for sin improviserte musikk med sine amplifiserte orgasmer og sin amplifiserte puls. Gjennom hele perioden kan publikum også oppleve installasjonen Light Music av den britiske kunstneren Lis Rhodes. → When we travel, we move away from one thing as we move towards another. Like any journey we undertake, musical experiences are about absence, loss, what is left behind, as much as they are about the vitality and excitement of now. Sound depends on silence for its existence; musical history is the story of decisions made, turns taken and things left behind. Specially for Festpillene i Bergen, Borealis and Ekko festivals curate the concert series Mellom Lyden (Between sound), which presents artists who in one way or another explore the minimal elements of music – both the audible and the inaudible. Helge Sten, aka Deathprod, performs material from his debut album Treetop Drive together with Hans Magnus “Snah” Ryan (Motorspycho), violin, and the video artist Pekka Stokke. The American sound artist and clarinettist William Basinski will come all the way from Los Angeles, his best known work, Disintegration Loops (2001-03), still stands as a milestone within loop-based experimental music even now, ten years after its first release. Accordionist and singer, Camilla Barrat-Due, creates auditive surroundings for her improvised music with her amplified orgasms and her amplified pulse. Throughout these days, the audience can experience the installation Light Music by the UK artist Lis Rhodes.

47

utstillinger exhibitiOns Før, under og etter festivalen kan du besøke festivalutstillingene på Bergen Kunsthall, Lydgalleriet, Visningsrom USF og Haukeland Sykehus. → Before, during and after Borealis, you can visit the festival exhibitions at Bergen Kunsthall, Lydgalleriet, Visningsrom USF and Haukeland hospital.

21. feb.-31. mars FREDAG, 21. FEB. ÅPNING: 20:00 ÅPNINGSTIDER: 11:00-17:00 STENGT: MANDAGER

Lydgalleriet: Stephen COrnfOrd BinatOne Galaxy Binatone Galaxy er en installasjon for kassettspillere som ser på deres foreldelse som en mulighet til å revurdere deres funksjonspotensiale. Etter at de har blitt erstattet som avspillingsapparater har de blitt selvstendige instrumenter. Ved å erstatte båndene med mikrofoner får vi muligheten til i stedet å lytte på de rytmiske og resonante egenskapene til disse en gang allestedsnærværende plastiske skallene. Binatone Galaxy gjør rammeverket til midtpunktet, innenfor hvilket en hel generasjon kjøpte favorittalbumene sine, og avslører kassettens akustikk og selve maskinenes stemmer. → Binatone Galaxy is an installation for multiple used cassette players which looks on their obsolescence as an opportunity to reconsider their functional potential. Superseded as playback devices, they become instruments in their own right. Replacing the prerecorded content of each tape with a microphone gives us the chance to listen instead to the rhythmic and resonant properties of these once ubiquitous plastic shells. Binatone Galaxy brings the framework within which a generation purchased their favourite records to the centre of attention, revealing the acoustics of the cassette and the voices of the machines themselves. Stephen Cornfords arbeid har sitt utgangspunkt i en vedvarende fascinasjon for audioelektronikk for konsumenter; hvordan dette utstyret som blir solgt til oss for at vi stadig og i stigende grad skal konsumere musikk, rammer inn hele vårt engasjement i forhold til den hørbare verden. Det å rekonfigurere disse mediene fra innsiden, gjenforestille deres funksjonalitet, trosse det at de er foreldet og søke etter deres iboende poesi er for Cornford strategier som kan brukes for å utfordre normativ bruk, sosial konformitet og myten om teknologisk fremgang. Verket består av både galleri og forestilling som tar former som kinetisk installasjon

48

1.-31. mars BERGEN KUNSTHALL, 2ND FLOOR

ONSDAG, 1. MARS ÅPNING: 20:00 TIRS-TORS: 11:00-18:00 FRE: 11:00-20:00 LØR: 11:00-17:00

espen sOmmer eide Dead Language pOetry PerfOrmance 1 /2 /3 SIDE/PAGE 6 / 9 / 37

og prosessbasert fremførelse på tur, hvor man alltid leter for situasjoner hvor materialet; være seg fysisk, romlig, eller sonisk, bestemmer resultatet like mye som jeg. Cornford er for tiden forsker ved Sound Art Research Unit of Oxford Brookes University. Han studerte skulptur ved Slade School of Fine og har en master i Art Time-Based Arts Practices ved Dartington College of Arts. Nylige soloutstillinger inkluderer visninger ved Campbell Works i London og Permanent Gallery i Brighton. Cornfords verk har blitt tatt med i Sound Art ved ZKM Centre for Media & Art og han har solgt til samlinger i Tyskland og Polen. De auditive arbeidene har blitt utgitt på Senufo Editions (Italia), Accidie Records (USA) and Another Timbre (UK) og som muskier har han hatt langvarig samarbeid med Samuel Rodgers, Ben Gwilliam og Patrick Farmer & Sarah Hughes. → Stephen Cornford’s work stems from an abiding fascination with consumer audio electronics: how these devices that we are sold to consume music increasingly frame our engagement with the auditory world at large. Reconfiguring these media from the inside, re-imagining their functionality, defying their obsolescence and searching for their intrinsic poetry are for him strategies with which to challenge normative use, social conformity and the myth of technological progress. The work inhabits both gallery and gig, taking the forms of kinetic installation and process-based performance by turns, always searching for situations in which the material; whether solid, spatial or sonic; controls the outcome as much as myself. He is currently a Research Fellow at the Sound Art Research Unit of Oxford Brookes University. He studied sculpture at the Slade School of Fine Art before completing a Masters in Time-Based Arts Practices at Dartington College of Arts. Recent solo exhibitions include solo shows at Campbell Works (London) and Permanent Gallery (Brighton). His work has been included in a large scale retrospective of Sound Art at ZKM Centre for Media & Art and has been purchased for collections on Germany and Poland. His audio works have been released by Senufo Editions (IT), Accidie Records (US) and Another Timbre (UK) and as a musician he has established ongoing collaborations with Samuel Rodgers, Ben Gwilliam and Patrick Farmer & Sarah Hughes.

Med dagens hastighet forsvinner ett språk hver tiende dag, og av verdens 6000 språk vil omtrent halvparten være borte i løpet av få generasjoner. At et språk kan dø og bli borte er et komplekst tema. Er et glemt språk det samme som et dødt språk? Kan språket bevares og konserveres for ettertiden, eller er et språk bare levende som aktivt bruksspråk mellom mennesker i et samfunn? Hva som går tapt når et språk dør er en mangfoldig problemstilling som er interessant både fra et kulturhistorisk, lingvistisk og språkfilosofisk perspektiv. Med bakgrunn fra kunst, musikk og filosofi har Espen Sommer Eide brukt forskjellige tilnærmingsmåter for å se på fenomenet. Han er interessert i nettopp kompleksiteten i prosessene bak destruksjon, evolusjon og kreasjon av språk. Arkivering av språk kan fungere både som en destruktiv og kreativ prosess. Et av verkene i utstillingen kretser rundt hvordan språklige strukturer lagres i en kollektiv bevissthet, og hvordan stemmen i visse tilfeller kan oppheve tidens og minnets destruktive kraft. De hellige indiske Veda tekstene har blitt formidlet gjennom generasjoner (fra 1800 år fvt). Til tross for utelukkende muntlig overlevering er likevel innholdet bevart ordrett på grunn av den spesielle måten de resiteres på i komplekse paralingvistiske mønstre. I utstillingen behandles tematikken også fra et rent estetisk ståsted. Finnes det for eksempel et unikt lydlig avtrykk nedfelt i alle språk, og kan et slikt estetisk aspekt løsrives fra kunnskaps- og identitetsaspektene? Hvordan er lyden av døde språk, og kan det døde gjenopplives? Da Edison oppfant den første opptaksmaskinen for lyd – fonografen, ble den raskt sett på som et middel, ikke primært til å gjengi musikk, men til å høre stemmer fra døde mennesker. Stemmene fra fonografen ble opplevd som lyder uten kropp, som ånder i rommet. Gjennom dekonstruksjoner av språket og stemmen berører Sommer Eide spørsmål som omhandler grenseoppgangene mellom levende og døde språk, mellom mening og lyd, og mellom språklig-metaforiske strukturer og musikalsk organisering av lyd. I utstillingen viser han blant annet egenproduserte musikkinstrumenter, historisk arkivmateriale og nye lyd- og filmarbeider. I tillegg til utstillingen består prosjektet av en serie performancer med utgangspunkt i en serie selvlagde instrumenter (”Philosophical Instruments”). Her gis materialet ”nytt liv” som direk-

UTSTILLINGER

49

te interaksjon og samspill mellom kunstneren selv og inviterte utøvere. Dead Language Poetry er Espen Sommer Eides første separatutstilling. Utstillingen er kuratert og produsert av Bergen Kunsthall, og er en del av et årlig samarbeid mellom Borealis og Bergen Kunsthall. Espen Sommer Eide (f. 1972) er billedkunstner og musiker bosatt i Bergen. Med soloprosjektet Phonophani og som en halvdel av bandet Alog har han gitt ut en lang rekke plater på Rune Grammofon og hatt utstrakt turnévirksomhet i inn- og utland. I tillegg til å ha utviklet en rekke spesialbygde instrumenter, har Eide også deltatt ved en rekke kunstutstillinger og prosjekter ved bl.a. Henie-Onstad Kunstsenter, Stedelijk Amsterdam, Manifesta 7 og Barents Spektakel. Som del av Verdensteatret bidrar han med bl.a. instrumentbygging, musikk og lyddesign for verk som har blitt vist på Shanghai biennalen, Exit festival Paris m.fl. De siste årene har han også vært involvert i en rekke prosjekter i Barents-regionen og grenseområdene mellom Norge og Russland, deriblant en permanent utsmykning for Skoltesamisk museum i Neiden med fokus på utdøende språk. → Every tenth day a language disappears, and at that rate, within a few generations, half of the approximately 6000 languages in the world today will be extinct. That a language can die is a complex subject. Is a forgotten language the same as a dead one? Can language be kept and conserved for future generations, or is a language alive only when actively used and spoken between people in a society? What we lose when a language dies is a broad topic which is interesting from both a cultural historical, linguistic and philosophical point of view. With a background in art, music and philosophy, Espen Sommer Eide has used numerous approaches to observe the phenomenon. He is interested in the complexity in the process behind destruction, evolution and creation of language. The archiving of language can function both as a destructive and creative process. One of the works

50

UTSTILLINGER

in the exhibition orbits around how linguistic structures are stored in a collective conscience, and how the voice in some instances can revoke the destructive powers of time and memory. The sacred Indian Veda texts have been passed through generations since approximately 1800 BC. Despite that the texts were passed on orally, the contents has been conserved verbatim due to the special way the texts are recited in complex paralinguistic patterns. In the exhibition this subject is also treated from a pure aesthetic perspective. Is it possible to find a unique signature of sound in different languages, and can such an aesthetic aspect be detached from the aspects of knowledge and identity? What is the sound of dead languages, and can it be revived? When Edison invented the phonograph, it was soon seen as a means, not primarily to play music, but to hear voices of dead persons. The voices recorded on the phonograph were experienced as sounds without bodies; as spirits in space. Through deconstructions of language Sommer Eide touches questions about the lines between living and dead languages, between meaning and sound, and between linguistic metaphorical structures and musically structured sound. In the exhibition he shows among other things his self-produced musical instruments, historical archive material new sound- and video-works. In addition to the exhibition, the project consists of a series of performances centred around self-made musical instruments (‘philosophical instruments’). Here the material is given ‘new life’ as direct interaction between the artist himself and other specially invited artists. Dead Language Poetry is Espen Sommer Eide’s first solo exhibition. The exhibition is curated and produced by Bergen Kunsthall, and is part of an annual cooperation between Borealis and Bergen Kunsthall. Espen Sommer Eide (b. 1972) is an artist and musician living in Bergen, Norway. With his solo project Phonophani and as one half of the band Alog he has released many albums on Rune Grammofon record company and he has done extensive touring both home and abroad. In addition to have developed many custom made musical instruments, Eide has participated on many exhibitions and projects at, among others, Henie-Onstad Art Centre (Oslo), Stedelijk (Amsterdam), Manifesta 7 and Barents Spektakel. As a part of the Verdensteateret (The world’s theatre) he contributes with making instruments, music and sound-design for works that have been seen in the Shanghai biennale, The Exit festival (Paris) among others. In the last years he has also been involved in several projects in the Barents region including a permanent decoration for the Skoltesamisk (Skolt sapmi) museum in Neiden, with focus on dying languages.

6.-10. mars USF VISNINGSROM NOtatiOns prOject exhibitiOn SIDE/PAGE 41 ONSDAG, 6. MARS ÅPNING: 15:00 ÅPNINGSTIDER: 6. MARS (15:00-22:00) 7.-10. MARS (12:00-22:00)

6.-10. mars HAUKELAND SYKEHUS, TRYKKFRITT KAMMER HAUKELAND HOSPITAL, ANECHOIC CHAMBER

Kammeret har en publikumsbegrensning på 7 personer, for plassreservasjon kontakt stine@ borealisfestival.no. → This venue holds a maximum of 7 persons. Contact stine@borealisfestival. no to make an appointment.

TrOnd LOssius lOntanO Trond Lossius arbeider med lyd og installasjoner. Han utforsker forholdet mellom lyd og rom i stedspesifikke lydarbeider der spatialisering gjør lyd til et usynlig og temporært skulpturelt medium. Han har bidratt til en rekke tverrkunstneriske prosjekter i samarbeid med andre kunst­nere, særlig installasjoner og innen scenekunst. Som del av LMW, i samarbeid med Jon Arne Mogstad og Jeremy Welsh, har han gjort en serie installasjoner som kombinerer maleri, video, trykk og lyd, og han har bidratt til flere produksjoner av Verdensteatret, vinner av New York Dance and Performance Awards a.k.a. The Bessies 2005-2006 i kategorien for installasjoner og nye medier. Han har hovedfag i geofysikk fra Universitetet i Bergen, og studerte deretter komposisjon ved Griegakademiet. Han var kunststipendiat ved Kunsthøgskolen i Bergen 2003-2007. Lontano er en stedspesifikk lydinstallasjon for det ekkofrie rommet ved Haukeland sykehus. Dette er et lydisolert rom som er bygget slik at det absorberer alle lydrefleksjoner. Ekkofrie rom brukes til akustisk og psyko-akustisk forskning og målinger og til hørselsundersøkelser. Å komme inn i et ekkofritt kammer er en særegen opplevelse. Mangelen på ytre lyd gjør rommet sanseforvirrende: Fysisk og arkitektonisk oppleves rommet som overveldende og innestengt, men akustisk fremtrer det som et uendelig stort åpent rom. I installasjonen skaper surround lyd skiftende illusjoner av lydlandskap og forflytninger mellom rom. Installasjonen spiller på og leker med persepsjonsmessige illusjoner ved å bevege seg fritt mellom det ekkofrie rommets absolutte og trykkende stillhet, oppbygging av lydlandskap, og bruk av klang som gir illusjon av å være lokalisert i innerom. Installasjonen reiser

spørsmål om hvordan hørselen vår fungerer og hvordan vi sanser omgivelsene og er lokalisert i verden gjennom lyd. Støttet av Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, BEK - Bergen senter for elektronisk kunst, Norsk kulturråd og Bergen kommune. → Trond Lossius is a sound and installation artist living in Bergen, Norway. His projects investigates sound in space, using sound spatilisation and multichannel audio as an invisible and temporal sculptural medium in works engaging with the site. He has collaborated with other artists on a large number of cross-disciplinary projects, in particular sound installations and works for stage. As part of LMW, in collaboration with Jon Arne Mogstad and Jeremy Welsh, he has done a series of installations combining paintings, video, prints, and sound. He has contributed to several productions with the contemporary performance group Verdensteatret, winner of New York Dance and Performance Awards a.k.a. The Bessies 2005-2006 in the Installation & New Media category. He graduated with a master degree in geophysics from the University of Bergen, and went on to study music and composition at The Grieg Academy. From 2003-2007 he was a research fellow in the arts at Bergen National Academy of the Arts. Lontano is a site-specific installation for the anechoic chamber at Haukeland University Hospital. This is a room designed to completely absorb reflections of sound, insulated from exterior sources of noise. Anechoic chambers are used for research and measurements in acoustics, psychoacoustics and relating to hearing impairment. Entering an anechoic chamber is a sensory depriving experience. While the architectural and physical appearance of the space is experienced as overwhelming and claustrophobic, the sonic appearance is that of a quiet open-space of infinite dimension. In the “Lontano” installation surround sound is used to create shifting illusions of sonic landscapes and places. The installation is a play of perceptual sonic illusions, moving freely between the oppressing silence of the anechoic chamber, outdoor soundscapes and illusions of being located in various indoor spaces. The installation raises questions about how our hearing works and how we perceive the environment and locate ourselves in the world through sound. Supported by Bergen Academy of Art and Design, BEK - Bergen Center for Electronic Arts, Norwegian Art Council and The Municipality of Bergen.

© trond lossius

UTSTILLINGER

51

alter Benjamin beskriver et bilde av Paul Klee, den tyske maleren. Angelus Novus heter det og viser en skikkelse som stirrer på noe som den samtidig fjerner seg fra. «Den flyr med øynene sperret opp, åpen munn og utspente vinger.» Uten denne korte teksten, Benjamins niende historiefilosofiske tese, ville bildet vært glemt eller i det minste kun sett av en utvalgt gruppe eksperter, satt i skyggen av Klees mer berømte bilder, som ett av mange i hans omfattende produksjon. Teksten tolker bildet, den leter frem en mening som ikke umiddelbart slår en i øynene, men den plukker det også ut, gjør bildet til en spesiell gjenstand med en særskilt plass i vår kollektive hukommelse. Skriften holder så å si bildet i live. Vi ser en engel som betrakter fortiden mens en kraftig vind blåser den inn i en fremtid som den har ryggen til. «Der hvor en kjede av begivenheter framtrer for oss, der ser den en eneste katastrofe som uopphørlig dynger ruiner på ruiner og kaster dem for dens føtter.» Vi som betrakter bildet, vi ser de stirrende øynene og over skuldrene, inn i fremtiden bak ham, som er tom. Det finnes også et annet bilde, av Ford Madox Brown: The Last of England. Det viser et ektepar på en båt, i ferd med å emigrere til et fremmed land. Vi gjenkjenner maleren selv og hans hustru: vi ser på hans øyne,

52

som stirrer tilbake. I motsetning til Klees engel har han blikket rettet fremover, dit han er på vei. I bakgrunnen ser vi det han forlater og ikke lenger har blikk for: Dovers klipper, den siste rest av England. Han er kun opptatt av det som ligger forut. De forlater den gamle verden for å oppsøke en ny. Slutten er en begynnelse. Hvem vet hvor reisen går – Australia, India, Amerika – det store ukjente, fylt av potensiale. Det vi vet er at dette er malerens egen utsikt da han malte bildet. Maleren av bildet og maleren i bildet er vendt i hver sin retning, ansikt til ansikt. Den virkelige maleren foran sitt ennå ikke realiserte lerret ser det de reisende forlater, Dover og England, han ser sitt eget speilbilde som han kopierer mest mulig trofast, mens han ser for seg at dette er veien inn i fremtiden. Kanskje bildet kan tolkes slik, som et forsøk på å fryse øyeblikket da fortid og fremtid møtes, når potensiale blir til realitet? Maleriet er i hvert fall rundt som et speil, og pipen i bakgrunnen kan lett tolkes som et bilde på malerens egen pensel og hånd, som om han ville fremstille fremstillingen idet den fant sted. Den avbildede mannens venstre hånd – den virkelige malerens høyre hånd, slik han ser den i speilet – er liksom gjemt, noe den jo må være dersom den tilhører maleriets egen materielle virkelighet. Maleren befinner seg der, på terskelen mellom de to virkelighetene. Den ene ser fremover mens den andre ser bakover. Han er vendt mot fortiden og fremtiden på en gang, stirrende over sin egen skulder.

kinO bOrealis cinema bOrealis ØSTRE

Kino Borealis er festivalens filmprogram. Det blir visninger alle dager under festivalen på Østre med filmer som er relatert til festivaltemaet. → Kino Borealis is the festival’s film strand. It takes place daily at Østre and shows films that shed light in some way on the festival theme.

Onsdag 6. mars 15:35

13:00 CHRISTOPHER MACLAINE

JULIEN TEMPLE

The End

Requiem fOr DetrOit

1953 (35min)

På starten av 1950-tallet preget allerede frykten for bomben det amerikanske livet. Beat-poeten og stand-up komikeren Christopher Maclaine bestemte seg for å begynne å lage film. The End skildrer seks karakteres siste dager i livet. I følge Stan Brakhage, kanskje den mest innflytelsesrike av de samtidige amerikanske videokunstnerne, førte premieren av The End nesten til opprør. → By the early 1950s, fear of the bomb permeated American life. Poet, stand-up comedian and lost soul of the Beat generation, Christopher Maclaine, decided to start making films. The End unfolds in six sections, and tell the stories of individuals on the last day of their lives. It`s premiere, according to attendee Stan Brakhage, nearly provoked a riot. 13:35 PETER GREENAWAY

2010 (76min)

Requiem for Detroit er en dokumentar som viser hvordan USAs fjerde største by ble ruinert når motorindustrien forsvant. Detroit eksemplifiserer hvordan et sted kan bli direkte påvirket av praktiserte produksjonsmodeller, og hvordan en kapitalistisk industri i vekst kan vise seg å være mer korttenkt enn det virker som. → Requiem For Detroit is a documentary that shows how America’s fourth largest city were damaged when the Capitalist Motor Industry decided to leave town. The case of Detroit exemplifies how a place can be impacted upon by modes of production. The Fordist mode of production built the city on the back of the motor industry and then with the decline of the this industry the area suffered massively. This highlights how a city based on one capitalist industry driven by economics and growth can often be short sighted.

A Zed and TwO NOughts 1986 (115min)

Etter en tragisk bilulykke mister et tvillingpar sine koner. På sykehuset ligger sjåføren av den andre bilen. Hun har måttet amputere det ene beinet, og kvitter seg deretter med det andre fordi det “så ensomt ut”. Tvillingene innleder et bisarrt trekantforhold til denne kvinnen, hvor symmetri fungerer som en sterk tiltrekningskraft. Fra Greenaways besettelser vokser det grener av underhistorier som til slutt danner et komplekst narrativt puslespill, hvor økosystemet og forråtnelsesprosessen blir sexy. → After a tragic car crash the wives of two twins dies. At the hospital bed they form a fetishised relationship to the other driver, who have had to amputate both legs. As in many of Greenaway´s films, symmetry works as a binding tool for a complex narrative puzzle. Here, he manage to make the ecological system and the process of decay look sexy.

16:50 ULI AUMÜLLER

The Art Of SeductiOn 1999 (45min)

En 45-minutters film om et accordion høres kanskje kjedelig ut, men ikke i dette tilfellet. The Art of Seduction skildrer instrumentets aura og akkustiske rikhet. Filmen følger Teodoro Anzellotti, en av verdens mest kompetente accordionist, og den franske komponisten Vinko Globokar som vil bli hyllet på årets Borealis Festival. → 45 minutes of film about an accordion might sound boring, but not in this case. The Art of KINO BOREALIS

53

Noe er over. Manhattan, som i mange år var immigrantenes første møte den nye verden, ble med ett et åsted for sorg og tap. Denne skjebnesvangre dagen mistet USA sin uskyld, sa man. Den nye verden var ikke så ny lenger. Det som en gang var en frihavn, målet for reisen, kom under angrep, uten at det utkrystalliserte seg et nytt sted å reise til. I løpet av de neste årene skulle grensene i den vestlige verden bli stadig mer lukket for mennesker på flukt, og kontrollene strengere. Det er allerede historie. I Basinskis film er begge disse begivenhetene fiksert i en og Tilfeldig eller ikke, Paul Klee fikk først insamme gest: lydbåndenes død og det ungdommelige USAs nvilget sveitsisk statsborgerskap etter sin opphør; det lille, ubetydelige kunstverket, hovedsakelig død, til tross for at han var født og oppvokst bevart av private grunner, stilt opp mot enn begivenhet av i landet. Hans liv utspant seg mellom statsverdenshistorisk format. [Vitne] Avstanden fra Derek Jarborgerskap; ikke helt tysk, ikke helt sveitmans kontor ved Themsen og Basinskis studio kan synes sisk, slik disse menneskene i båten svever enorm, men likevel berører de hverandre. Kortere vei da mellom kystlinjer, på terskelen mellom en til BBC sine studio i Maida Vale, hvor deres Radiophonic gammel og en ny verden. I slutten av Derek Workshop holdt til. Denne organisasjonen skulle overJarmans film The Last of England dukker leve Jarman med noen få år, lagt ned på grunn av innsparbåten opp igjen, fylt av utskudd, forhutlede inger i BBC, men rakk i løpet av sine 40 år å produsere mennesker på flukt. Filmen beskriver et en anseelig mengde musikk, hørespill, lydeffekter og samfunn i oppløsning, de siste restene av det. kontentum til radio og tv. Der William Basinski brukte Dette samfunnet – Margaret Thatchers Englydbåndene til å bevare musikk på, brukte The BBC Raland på slutten av den kalde krigen – er ulikt diophonic Workshop dem til å produsere den med. Probdet menneskene i Madox Browns båt legger lemet for ettertiden er det samme: teknologien dør. Den bak seg. ene forvitrer, den andre Det er ikke lenger et avreisesterstattes av nyere og mer ed, men simpelthen noe som effektive løsninger. Det ødelegges. Ingen ruvende klippe, som en gang tilhørte men en ruin; ikke klippene ved fremtiden har i dag kun kysten men Londons øde havnostalgisk verdi. Workneområder, og menneskene i shopens mest kjente båten kan like gjerne møte sin frembringelse er temaet undergang som en bedre fremfra science fiction-serien tid. Jarman, som også var maler, Doctor Who, en serie arbeidet med filmen da han fikk som i dag er gjenopplivet vite at han hadde aids, sykdomi likhet med en virtuell men som få år senere skulle ta versjon av Radiophonic livet av ham. Enda et selvportrett, Workshop. Langham Realtså. Filmen åpner med regissøren ved sin kontorsearch Centre ble opprettet for å redde lydbåndet pult, han skriver dikt. Han observerer og kommensom teknologi, fra det nye som dreper den. De ville terer, vi leser skriften og hører stemmen. Fra sitt bevare ånden fra workshopen, holde fast spøkelanonyme utsiktspunkt beskriver han samfunnet set, så å si, med autentiske versjoner av tapestyksom omgir ham, gjennom en rekke tablåer av mer ker av Cage og andre. I sine hvite skjorter maner eller mindre uttalt vold, ispedd klipp fra nostalgiske de frem det konvensjonelle bildet av en forsker super 8-filmer fra hans egen og foreldrenes barneller ingeniør fra 1950-tallet, da disse skikkelsene dom, for å ende med menneskene i båten. Sykdom, også representerte moderniteten. Som tegn på ødeleggelse, flukt. Filmen utspiller seg mellom disse modernitet representerer de nettopp ikke denne, polene – isolert poet og utstøtte flyktninger – som men dens forfall, slik BBC ikke lenger håndhever om muligheten for å fortelle om ødeleggelsene lå i det samme folkeopplysningsprosjektet som det eksilet, outsiderens posisjon. Går det en rett linje gjorde, men er overlatt til det samme markedet herfra til William Basinskis Disintegration Loops? som alle andre kulturelle og kommersielle utEt fiksert blikk tviholder på en skremmende utsikt. trykk. Det hele er veldig trist. Passende da at Vi ser det samme som Basinski så dagen etter at han forestillingen deres akkompagneres av en film hadde fullført arbeidet med å overføre sine forvitrede som viser avreisen fra østkysten av England. → lydbånd til digitalt format: utsikten fra taket hans i Brooklyn 11. september 2001 mot de kollapsede tvillingtårnene. Ingen klipp, ingen blinking eller bevegelse, kun røyken som velter ut og natten som faller på.

54

KINO BOREALIS

Seduction reflects the aura of the instrument, its breath, its accustic richness, and discredits people who view the accordion as merely a popular instrument. The film follows Teodoro Anzellotti, called the most virtuoso and advance accordionist alive today, and the french experimental composer, Vinko Globokar, who will be celebrated during the Borealis Festival.

tOrsdag 7. mars 13:00 MAURICIO KAGEL

Ludvig Van

tillegg til hovedattraksjonen «The Prince»: en deformert, diktatorlignende figur som har noe han vil fortelle dem. → In a small town on the Hungarian Plain, János, the brightest of the inhabitants, tries to illustrate for his comrades how a solar ecplise happens. The opening sequence of Bela Tarrs Werckmeister Harmonies is widely regarded as a true classic of modern cinema. However, the events following are frightlingly brutal. Rumors of a travelling circus is causing fear in the population. On the advertising poster it says that they bring with them a live whale, and as the main attraction «The Prince»: a deformed political figur who has something to tell them. 16:55

1969 (90min)

Denne filmen skildrer mottagelsen av Beethovens arbeid, og hvordan han gradvis har blitt forvandlet til et av kulturindustriens masseproduserte produkt. Filmmusikken er laget av fragmenter fra Beethovens egne stykker, satt sammen av regissør og komponist Mauricio Kagel. → This film examines the reception of Beethoven´s work, and how he has become a consumer product of the culture industry. The soundtrack is an arrangement of Beethoven´s music, selected and sampled by director and composer Mauricio Kagel.

WILLIAM BASINSKI

DisintegratiOn LOOps 2009 (63min)

Tirsdag 11. september 2001 stod komponisten William Basinski på taket av Brooklyn-leiligheten og så himmelen forsvinne i røyk. I bakgrunnen kunne han høre lyden av sitt nesten fullførte verk, som senere fikk navnet The Disintegration Loops. Dette har blitt foreviget i en timeslang film, og det musikalske stykket med dette grusomme bakteppet, har blitt omtalt som den sterkeste manifestasjonen av livets syklus noensinne festet til tape. → The composer William Basinski stood atop his Brooklyn rooftop on Tuesday, September, 11, 2001, watching with friends as part of his city’s skyline disappeared. The soundtrack was an in-process version of the work The Disintegration Loop. This has all been captured in a 60-minutes film, and the collection of music has been called the most powerful manifestations of the inevitable cycle of life ever committed to tape.

fredag 8. mars 13:00 ALBERT MAYSLES & DAVID MAYSLES

14:30 BELA TARR

Werckmeister HarmOniak 2000 (145min)

I en mørk bar på den ungarske landsbygda forsøker János, den mest beleste av innbyggerne, å illustrere for sine medborgere hvordan en solformørkelse fungerer. Åpningsscenen i Bela Tarrs dystopi Wermeister Harmoniak har blitt omtalt som en av filmhistoriens vakreste. Det som følger er imidlertid både brutalt og skremmende. Innbyggernes frykt vekkes av rykter om et omreisende sirkus som proklamerer med at de har med seg verdens største hval, i

Grey Gardens 1975 (100min)

En mor og hennes datter, begge avdankede skuespillere, lever fremdeles i fortiden. Deres skitne eiendom i East Hamton er i forfall, men de eksentriske kvinnene ser ikke ut til å ha opp­daget dette. De nekter å innse at deres storhetstid er over. Grey Gardens er et psykologisk studium forkledd som lett underholdning – eller motsatt. A mother and her daughter, both of them retired actresses, are still living in the past. Their filthy mansion in East Hampton is in slow decay, but none of them seems to notice. The eccentric women refuse to accept that they are not in their prime anymore.

KINO BOREALIS

55

14:00 ALLAN KING

Dying at Grace 2003 (148min)

I Allan Kings film Dying at Grace fikk han tilgang til å filme fem kreftsyke pasienter gjennom deres siste tunge måneder. Resultatet er en svært jordnær og empatisk dødsfortelling, fylt av hele det menneskelige følelsesspekteret. King har i en årrekke utmerket seg med en innfallsvinkel til dokumentarfilmen som ligger tett opptil cinema verité – hvor filmskaperen nærmest opererer som en flue på veggen. Hans langvarige til­stedeværelse med kameraet, samt hans sylskarpe blikk har gjort ham til en av Canadas mest anerkjente regissører. → In Dying at Grace, Canadian documentarist Allan King got access to film five cancer patients during their last months alive. The result is an empatic death tale, filled with all human emotions. Kings practise is know as closely related to cinema verité – working almost as a fly on the wall.

Lørdag 9. mars 13:00 DEREK JARMAN

The Last Of England 1987 (87min)

I The Last of England eksperimenterer regissør Derek Jarman med en blanding av gamle hjemmevideoer og nyinnspillt materiale fra et England i fullstendig forfall. Filmen kan sees som en poetisk kritikk av Thatcher-tiden og tapet av den tradisjonelle engelske kulturen. → In The Last of England director Derek Jarman experiments with a mixture of childhood home movies and new footage of decaying cities, he is making a poetic comment on the loss of traditional English culture during the Thatcher era. 14:30 BILL VIOLA

the Passing 1991 (54min)

17:00 BILL MORRISON

Decasia 2002 (67min)

«The idea behind the imagery of Decasia is one I have dealt with in virtually all of my work to date. It deals with taking the two formal elements of film – the image and the material it is printed on – and assigning them our own dualism of kind and body.» Dette uttalte Bill Morrison om Decasia, en film sammensatt av arkivmateriale, som vanskelig kan oppsummeres i ord. Filmen berører selve konseptet «å se», og viser hvor god den menneskelige hjernen er til å knytte meningsfulle sammenhenger mellom bilder som egentlig ikke hører sammen. → «The idea behind the imagery of Decasia is one I have dealt with in virtually all of my work to date. It deals with taking the two formal elements of film – the image and the material it is printed on – and assigning them our own dualism of kind and body», declared Bill Morrison. He was talking about Decasia, a film that hardly can be described in words. Touching on the consept of seeing itself, the film shows how prepared the human brain is to draw meaningful lines between imagery that doesn´t belong together.

56

KINO BOREALIS

The Passing er kanskje Bill Violas mest tilgjengelige verk. Filmen skildrer bortgangen av moren hans og fungerte som en behandling av kunstnerens egen sorgprosess. Viola er ansett som en 1900-tallets mest innflytelsesrike amerikanske kunstnerne, og representerte hjemlandet sitt på den 46. Venezia Biennalen i 1995. The Passing er hans tredje og foreløpig siste spillefilm. → Arguably Bill Violas most accessible film, The Passing reflects the loss of his mother and the following floating state of grief. Bill Viola is today regarded as one of the most influential american artists of the 21st century. In 1995 he represented the US at the 46th Venice Biennale. The Passing is the third and until now the last of his feature length films.

15:30 HOLLIS FRAMPTON

(nOstalgia) 1971 (38min)

«What does it mean? I am uncertain but perfectly willing to offer a plausible explanation,» begynner fortellerstemmen i Hollis Framptons (nostalgia). Dette har blitt en obligatorisk pensumfilm for alle amerikanske filmstudenter. På elegant vis påpeker Frampton hvordan lyd kan styre seernes forventninger og oppfatninger av bilder. I filmen brenner han sine mest personlige bilder, mens han tilsynelatende beskriver motivene og historiene bak dem. Gradvis begynner vi imidlertid å forstå at han slettes ikke snakker om det samme som vi ser. → «What does it mean? I am uncertain but perfectly willing to offer a plausible explanation,» intones the narrator in (nostalgia), by Hollis Frampton. Here he explores the disjuncture of image and memory by burning his old polaroids, while seemingly describing their content and history. Gradually we begin to understand that he is in fact not at all describing the same thing as we are seeing.

søndag 10. mars 13:00

15:00 STANDISH LAWDER

NecrOlOgy 1970 (11min)

Som en siste avskjed etter en innholdsrik og variert festival, har vi valgt å vise Standish Lawders mystiske film Necrology. I en enkeltestående tagning ser vi ansikt komme til syne og forsvinne, tilsynelatende endeløst til strykende toner av Sibelius. Hvor er vi? Gradvis begynner omgivelsene å materialiseres, før den berømte slutteksten forrandrer alt vi akkurat har sett. → As a last wave goodbye to a packed and mixed festival, we have chosen to screen Standish Lawders mysterious film Necrology. In this single-take film, we see human faces appearing and dissolving, to the seemingly never-ending strokes of Sibelius. Where are we? Gradually the context begins to materialise, before the famous end credits transforms everything we´ve just seen. 15:15

MICHAEL HANEKE

Ulvetid 2003 (114min)

Michael Hanekes skildring av apokalypsen ligner ikke på de dommedagsfilmene vi vanligvis serveres på kino. I Ulvetid, en av hans mest undervurderte filmer, blir vi kastet ut i et øde fransk bondelandskap hvor vi følger en familie på flukt. Det eneste vi vet er at noe har skjedd, ikke hva, hvor eller når. Det er ikke årsaken Haneke er opptatt av når han lager film, men den sosiale virkningen av den. Filmen er spektakulært skutt i lange tagninger, hvor flere av dem er ment som direkte hyllest til regissørens egen favorittfilm, Tarkovskijs Speil. Kanskje har Haneke til og med klart å overgå sitt forbilde. → Michael Hanekes portrayal of the apocalypse has little in common with the catastrophy films coming out of Hollywood. Arguably his most underrated film, Time of the Wolf is set in a deserted french landscape, where we follow a family searching for food and housing. The only thing we know is that something has happened, not what, where or when. For Haneke, the reason is not the main focus, but the social effect of it. Shot in mesmerizing long takes, in many of which he pay homage to his favorite film Tarkovskijs Mirror, Time of the Wolf will crawl under your skin.

ANDREJ ZULAWSKI

On The Silver GlObe 1988 (166min)

En gruppe astronauter forlater jorden på jakt etter frihet, men romskipet styrter på en ukjent planet. Her bygger de en landsby og skaper et helt nytt samfunn, en ny klasseorden og en ny Gud. Etter å ha fullført åtti prosent av denne storslåtte innspillingen ble produksjonen stanset av den polske regjeringen, som ga ordre om at alt materialet skulle tilintetgjøres. Regissør Andrej Zulawski måtte forlate landet. Elleve år senere, etter kommunismens fall, viste deg seg at materialet likevel var blitt bevart, og filmen premierte på Cannesfestivalen i 1988, da med en fortellerstemme som dekker over hullene i handlingen. On The Silver Globe er et mesterverk uten slutt.. → A group of exploring astronauts leaves the earth to find their freedom, but the spaceship crashes on an unfamiliar planet. Here they start to build a village, and after several years they have created a primitive society with social classes and a new God. After finishing eighty percent of this epic shooting, the production was banned by the polish government and all materials were ordered to be destroyed. The director Andrej Zulawski had to leave the country. Eleven years later, after the end of the communist rule, it turned out that the material had been kept. The film premiered at the Cannes Festival in 1988 with a narrated voice covering the missing parts. On The Silver Globe is a masterpiece with no end. KINO BOREALIS

57

the boat reappears, filled with outcasts, refu→ There is a painting by Paul Klee called Angelus Nogees. The film describes a dissolving society, vus. It shows a figure staring at something he is moving the last remains of it. This world – Margaret away from. Walter Benjamin describes this image in a Thatcher’s postwar England – is different from short essay. «His eyes are wide, his mouth is open, his the one that the people in Madox Brown’s wings are spread.» Without this text, the ninth of his painting flee. It is not just a place being left Theses on the Philosophy of History, this picture would behind, it is disintegrating. Not a cliff but a probably have been forgotten, or at least only known ruin; the cliffs of Dover are replaced by the by experts. The text provides an interpretation, digging desolate London docklands, and the refugees out a content that is not immediately perceived, but it also chooses the image, and thereby turns it into a special object with a privileged place in our common memory. The writing keeps the painting alive. What we see is an angel, back turned to the future, eyes fixed to the past, while a storm drives him into the future. «Where a chain of events appears before us, he sees on single catastrophe, which keeps piling wreckage upon wreckage and hurls it at his feet.» We, the spectators, see the staring eyes and what is behind his back – this is the future, and we see that it is empty. There is another painting, by Ford Madox Brown: The Last of England. It portrays a couple on a boat, embarking on a journey to a foreign land. We recognise the painter himself and his wife: we look at his eyes, and they stare back. Unlike Klee’s angel, this person’s eyes are turned toward the future, where he is going. In the background we see what is left behind: the cliffs of Dover, the last of England. The persons in the painting only see what is ahead. The couple is leaving the old world in order waiting on the quay; are they leaving for a to discover a new one. Who knows where the journey ends new life; or are they going to their deaths? – Australia, India, America – the big unknown, filled with Jarman, also a painter, was working on the potential. What we do know is that the view that the people film when he was diagnosed with hiv, the in the picture don’t see is what the actual painter saw while disease that would kill him a few years painting the picture. The painter in the picture and the later. Another self portrait then. The film painter of the picture face each other, looking in opposite opens with images of the director at his direction. The real painter in front of his not yet painted canoffice desk, writing poetry. He observes vas see what the travellers are leaving, Dover and England, and comments, we read his writings and he sees his own image in the mirror which he copies as faithhear his voice. From his anonymous point fully as possible while imagining that this is the path to the of view he describes the society that surfuture. Maybe that is what the the painting tries to represent rounds him, a series of tableaux of more – the moment where past and future meet, when potential or less explicit violence, combined with becomes reality? The painting’s own coming into being, so nostalgic super 8 films from his childto speak. It is shaped like a mirror, and the pipe in the backhood and from his parents’ childhood. It ground could easily be interpreted as the painter’s hand an all ends in the boat. Disease, destruction, brush, as if he wanted to represent the act of representing as escape. The film unfolds between these it was taking place. The depicted man’s left hand – the real two poles – isolated poet and outcast painter’s right hand, as he would see it in the mirror – is hidrefugees – as if the only point of view to den (as it would have to be, since it belongs to the reality outwitness the destruction was the exile, the side the represented world of the painting), but aligned with position of the outsider. the hand with the pipe. The painter is standing there, on the Is there a straight line from this place threshold between those two incompatible visibilities. One is to William Basinski’s Disintegration looking backwards, the other forwards. The painter is directed Loops? A steady, insistent gaze, a frighttowards the past and the future at once, staring over his own ening view. We see what Basinski saw shoulder. Coincidental or not, Pail Klee received his Swiss citithe day after he had completed transferzenship only after his death, despite being born and bred in the ring his decaying tapes of 80s music to country. He lived his life between nationalities – not quite Gera more reliable, digital format: the view man, not quite Swiss – in much the same way that these figures from the roof of his home in Brooklyn in the boat drift between coastlines, on the threshold between on September 11th 2001, towards the an old and a new world. collapsed twin towers. No edits, no Towards the end of Derek Jarman’s film The Last of England,

58

KINO BOREALIS

blinking or movements, only smoke emanating and night falling. The end of an era. Manhattan, for many years the immigrants’ first meeting with the new world, was suddenly the scene of grief and loss. This fateful day USA lost its innocence, people said. The new world was no longer new. What was once a safe haven, the goal for many refugees, came under attack, without a new safe place emerging. During the following years the borders of the western world would become ever more tightly closed for people on the run, and the controls ever more strict. All this is history. In Basinskis film both these events are recorded in one and the same gesture: the death of the tapes and of USA – the insignificant and private work inscribed in the world disaster. The eyewitness is small, his power dependent on what he saw; always in the singular. The distance from Jarmans office by the Thames to Basinskis studio may seem huge, they still touch each other. Not so far to BBC’s studios in Maida Vale, the premises of the famous Radiophonic Workshop. This organisation would survive Jarman by just a few years, shut down after budget cuts in the BBC, but during its 40 year lifespan it produced a vast amount of music, radio plays, sound effects and ambience for radio and tv. William Basinski stored music on tape; the Workshop created music with tape. Today they both have the same problem: the technology is dying. One is dissolving, the other is being replaced by more efficient and modern technology. What once belonged to the future is now on the scrap heap of history. The workshop’s most noted product is Delia Derbyshire’s theme from the science fiction series Doctor Who, a show that has been resurrected along with an online version of the workshop itself. The dead technology is thus given a ghostly existence through the media that killed it. Langham Research Centre was established to rescue its spirit from the new technology. Rather than repeating the workshop’s accomplishments, the group wanted to retain the spirit, capture the ghost, so to speak, with authentic versions of tape pieces by Cage and his likes. In their white shirts the members summon the old image of a 1950s scientist or engineer, when these characters still represented modernity. A double sign, then: a representation of a representation of modernity as old fashioned. The group thus represents modernity through its absence, or rather its decay, not unlike the BBC itself, which no longer performs the public service it set out to do, but competes with other cultural or commercial expressions in the same market. Oh, the sadness. Here they are in the flesh, these old or not-soold men, exploring endings, the coastline where the land ends, the end of Radio, the point where static fills the receiver and no signal is understood. We see their physical presence at Landmark, and we see the North Sea in its absence, represented on a flat surface in a film showing the departure from the coastline of England.

bibliOludium Biblioludium er festivalens litteraturprogram, hvor forfattere og forfatterspirer leser egne tekster relatert til festivaltemaet. → Biblioludium is the festival’s literature strand, presenting young and established writers, reading texts relating to the festival theme.

6. mars 15:00 CECILIE LØVEID

7. mars 15:00 LARS HAGA RAAVAND

8. mars 15:00 SIW-ANITA KIRKETEIG

Ting tar slutt. Men likevel aldri helt. Tilbake ligger hvalskjeletter, flytterester, minner om et menneske. I årets Biblioludium leser tre Bergensforfattere nyutgitte tekster som på hver sin måte bærer i seg festivaltemaet til Borealis. Stemmene til tre poeter møter hver sin musiker fra festivalprogrammet. Poet og dramatiker Cecilie Løveid (1951-) har nylig vendt tilbake til sin barndoms Bergen fra København, der hun har bodd i over ti år. Den erfaringen ble til diktsamlingen Flytterester, som kom ut i høst på Kolon forlag. Siw-Anita Kirketeig (1988-) debuterte i november i fjor med samlingen Alt kjød er grønt gras på Samlaget. Hun er fra Dale i Sunnfjord og studerer ved Kunsthøgskolen i Bergen. Lars Haga Raavands første diktsamling Hvalfall kom på Aschehoug forlag i 2012. Raavand (1988) har bodd i Trøndelag, på Kråkerøy og i Frankrike, og er nå bosatt i Bergen. Kirketeig og Raavand har tidligere studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. → Things end. But never completely. Among the remains could be whale skeletons, leftovers after moving house, memories of a person. In this year’s Biblioludium, three authors living in Bergen read newly published texts that in different ways embody the festival theme. The voice of three poets each meets a musician from the festival programme. Poet and playwright Cecilie Løveid (b. 1951) has recently returned to her childhood Bergen from Copenhagen, where she has lived for more than ten years. This experience became the poetry collection Flytterester, released this fall by her publisher Kolon. Siw-Anita Kirketeig (b. 1988) made her debut last November with the collection Alt kjød er grønt gras, published at Samlaget. Kirketeig comes from Dale in Sunnfjord and is a student at the Bergen Academy of Art and Design. Lars Haga Raavand’s first poetry collection Hvalfall was released by Aschehoug in 2012. Raavand (b. 1988) has lived in Trøndelag, Kråkerøy and France. He now lives and works in Bergen.

BIBLIOLUDIUM

59

sticking in the grOOve AV

ED MCKEON

40 characters in search of meaning. There’s something almost poetic in the limitations of a Tweet. When capacity is reached, the message en

What might this attitude to music history tell us about Many people believe we’ve reached a the ‘end’ of music? Each iteration – each musical event similar limitation with music. All that – can be both an ‘object’ (a ‘work’, a composition fixed there is to say has been said. We seem des- in time) and an articulation of a set of relationships tined to repeat ourselves, recycling and re- (a process or instruction, always becoming in time). A combining the music of all times and plac- music history in these terms would not only underes. At least, so argues Simon Reynolds in his stand, say, Beethoven’s Third Symphony in relation recent book, Retromania. Have we reached to the evolution of musical language, the cultural politics and patronage of early nineteenth-century the end of the stave? Vienna, developments in instrument manufacture, This is an inevitable conclusion of a false and the stirrings of Romantic ideology. It would also understand how the Symphony’s difference premise. It relies on a flat-earth concept of to itself – through its subsequent performance progress. When you reach the end of the known history, the re-arrangements and recycling of world, either you fall off the edge or you retrace your steps. Time only marches forward. So any its material etc – articulates changing relationreturn along the path is a triumph of time over ships to music, and ultimately with each other, within our culture. Rather than hearing the experience. Symphony as part of music history, we would Sometimes, a statistical solution is offered, showing be hearing a music history and our place in it that musical material can be almost infinitely vari- with the Symphony as a filter. able (changing pitch, simultaneities, rhythm, duration, timbre, spatialisation, etc). It’s a nice conceit, This is the same lesson as Milan Kundera’s but it accepts the premise of the problem. It’s rather Immortality: that we inherit the gestures, language and ideologies of our culture like the wonderful Morecambe & Wise sketch with alongside our genes. (It is these that Andre Previn, where Eric Morecambe ‘plays’ the Grieg are ‘immortal’, not individuals – howPiano Concerto: “You’re playing all the wrong notes.” ever ‘great’.) If we understand these as “I’m playing all the right notes. But not necessarily in the right order.” Change the order of the notes, and lo and ‘symptoms’ that we carry with us, psychoanalysis suggests that we can free behold you have a new piece. ourselves by repeating ourselves in An alternative paradigm is offered by Satie’s Vexations, or a different register, by acknowledgrather in its self-realisation, La Monte Young’s Arabic Nu- ing our symptoms and objectifying meral (Any Integer) to H.F. Otherwise known as X for Henry them. It seems to me that this is the Flynt, it requires the performer to repeat a loud, heavy sound position we have reached with music – the task is not just to repeat every one to two seconds as uniformly and as regularly as posourselves, but to repeat ourselves sible for a long period of time. Any realization of the piece in a different register. demonstrates that exact repetition is impossible: each iteration is different to itself. The reason that many people feel that (musical) progress has come to an End is that they

60

ARTIKLER

cannot let go of the linear idea of progress. (and their belief systems) that audiences already The more that the reality of ‘progress’ fails, know? How can we stick in the groove? Or rather, the greater we cling to the belief that progress how can we make ‘being stuck’ feel ‘new’? (Sean is necessary. As long as we believe in the End, it Clancy’s Findetotenlieder offers one such playwill never arrive. Our hunger for new technology, ful approach at this, using obituaries as a perfor reaching further into space, for finding alien spective on repetition.) How can we encounlife forms or creating new ones in the laboratory ter Beethoven’s Third Symphony as if for the – for new narratives of progress – appears to be infirst time, whilst presenting new work as if satiable. In the absence of ‘progress’ in music, people it’s been around for over 200 years? are losing their belief in music rather than in progress itself. Put another way, we need to stop being obsessed with the musical equivalent of 140 This loss of faith in music underlies the various narracharacters and their permutations, and tives of music’s obsolescence. Actively following music, become more concerned with the mulooking for signs of ‘the new’, increasingly seems like an sical equivalent of the social network empty gesture. The majority cultural preference appears structure of which Twitter is a part. to be to accept this, whilst carrying on as if nothing has changed. The rituals of the concert, the gig, and the stadium show seem to believe in the music on our behalf: we can go through the motions as if we believe in this music as a sign of the future, as long as the ritual guarantees its consistency. While the record keeps turning, the music hasn’t stopped. The question for composers, musicians, and for anyone concerned with how music can find ways of reaching audiences is this: how can we create rituals that allow us to repeat ourselves in a different register. Rather than striving for originality as such, can we create processes that defamiliarise the performance rituals

ARTIKLER

61

THE END AV ALAIN RÉMY AYERS

FIN

A thought-field score for those who can hear and see to getting on with going to stuff before it’s too late! The end of the world, time, poverty, faith, history, line, suburbia, things, being, street.

FIN

This is the end - seems like a good way to begin writing about endings. There is no beginning, no middle, just the end of history and living in the end times, ecology, bio-genetics, global apartheid, manipulated markets careering towards zero level catastrophe. Ideology, neoliberal nationalism and unnatural darkness in the rapid town of Techno-lunar.

FIN

Of our elaborate plans, drones silently implode in the night, out of sight, body, house, crops, vehicle, lives, danger, hope, effortlessly imagining an out of mind. Endlessly, we take a face from the ancient gallery, an oedipal fright THING! of alien concepts into making the end an arrival. Oh yes, my beautiful friend, the love we make is equal to every little death.

62

ARTIKLER

FIN

Sleeping soundly like a waterfall, evaporating cloud, setting sun, falling leaves, footfall of notes on the slippery slope, an ĂŠtude, a cadence on repeat, looped, decomposing for a finale of micro movements, measurements, never ending moments.

FIN

On waking a sudden gasp of windblown noise scattering punctuation with a reformed back together on the road resolve thats not in conflict with a custom made audience of instruments and dirty low down sound checks by speaker boy speaker girl speaker man speaker woman who are on the road to hell and where the end effect must be absolute for staying alive and not being sucked into the devilish cold of their ghosts.

FIN

A performance passes as the set is struck, the conscious truck uploads, as our memory explodes, deconstructed cellular memes lie lifeless on the stage in need of a helping hand. When I watch a film it ends when the credits have rolled, the crisis has passed, the litter of time nowhere to be found unless wandering in corridors of a blacked out cinematic screen, infinite immaculate. The end of writing begins with composing. The deadline of fonts featuring Futura with Impact as the THING!

FIN

ARTIKLER

63

Interessert i å vite mer om

Følg oss på twitter @Samfunnet og Facebook!

Fleire gruvler pĂĽ kva som skjer med Litteraturhuset i Bergen. FrĂĽ 31. januar skjer det noko kvar dag.

Ă˜stre Skostredet 5-7, ei av sidegatene til Skostredet | www.litteraturhusbergen.no

150x240_generell.indd 1

21.12.12 15:55

The Revolutionary New

THE PASSION. THE PIANOS.

THE REVOLUTION.

Nærmere femti år etter at vår første Conservatoryserie flygler så dagens lys, er vi klare for å sette en ny standard. Den revolusjonerende nye CX-serien flygler, som består av seks utsøkte modeller fra C1X til C7X, er bygget med basis i utviklingsprogrammet for vårt CFX konsertflygel.

www.bergen-piano.no Tlf. 55 23 06 92

CX-serien deler mange karakteristiske designelementer fra sin berømte storebror, inkludert utformingen av klangbunnens krone, pedalenes design samt europeiskproduserte strenger og hammerfilt.

Disse instrumentene må oppleves, så ta del i revolusjonen hos Bergen Pianoforretning og på www.yamaha.no

Mobil.bir.no • Finn din neste bosstømming • Mottak for farlig avfall • Ditt nærmeste returpunkt + mye mer!

www.bir.no | 815 33 030 | facebook.com/BIRrenovasjon

ultiµ∑

oslo coπteµpo®∑®y µusic festiv∑l

Ultim∑ festiv∑len @º⁄#

⁄º d∑ge®. @º scene®. °º konse®te®. Å®ets Ultim∑festiv∑l finne® sted 5. – ⁄4. septembe® over hele Oslo. P®og®∑mmet slippes utove® vå®en. Følg med på www.ultim∑.no, F∑cebook og Twitte®.

9

10

7 4

8

6

1

1 APOLLON

4 CHAGALL

7 LOGEN TEATER

2 BERGEN KUNSTHALL

5 GRIEGAKADEMIET

8 ROM 8

6 KVARTERET

9 USF VERFTET

Nygårdsgaten 2A

LANDMARK

Rasmus Meyers Allé 5

3 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

Vaskerelven 1

Lars Hilles gate 3

Olav Kyrres gate 49

Øvre Ole Bulls plass 6

5

3

2

10 ØSTRE

LYDGALLERIET

Østre SkOstredet 3

Vaskerelven 8 GeOrgernes, Verft 12

Strømgaten 6

BIR AVFALLSENERGI AS

SOLHEIM KAPELL

Fanavegen 219, Rådal

Fjøsangerveien 65

Busstransport fra Bergen Kunsthall kl. 18.15 og retur kl. 21.00. Parkering er også tilgjengelig, eller ta buss nummer 60 eller 61 fra Lagunen eller Nesttun til Steinknuseverket, som ligger ca 12 min gange fra Bir. Bus transport from Bergen Kunsthall at 18.15 and return at 21.00. Parking also available, or take the bus number 60 or 61 from Lagunen or Nesttun to Steinknuseverket, which is a 12 minute walk from Bir.

Solheim kapell ligger på høyre side av Fjøsangerveien når man går fra Danmarksplass. Ta Bybanen til Danmarksplass og bruk undergangen litt lenger opp for å krysse veien. Solheim kapell is on the right side of Fjøsangerveien, just a short walk from Danmarksplass. Take the Light Rail (Bybane) in direction "Nesttun" to the station "Danmarksplass". Cross the road by an underpass further up the road to find Solheim kapell.

HAUKELAND SYKEHUS

TROLDHAUGEN

JOnas Lies vei 65

TrOldhaugvegen 65

Ta buss 2, 3 eller 12 fra bussholdeplass utenfor Xhibition (Småstrandgaten), som ankommer Haukeland 10-13 min senere. Bruk Hovedinngang 2. Vest. Reserver visning hos stine@borealisfestival.no. Take buses number 2, 3 or 12 from the stop outside Xhibition (Småstrandgaten), which arrives at Haukeland 10-13 minutes later. Entrance: Hovedinngang 2. Vest. Book your viewing with stine@borealisfestival.no.

Ta Bybanen til Hop, hvor det vil være en Borealis shuttlebuss til Troldhaugen før og etter konserten. Ellers kan man følge skilting til Troldhaugen, ca 20 min gange. Take the Light Rail (Bybane) in direction "Nesttun" and leave the tram on the station "Hop". There will be a Borealis shuttle bus from and to the Bybane before and after the concert. You can also walk (20 min), follow the signs to Troldhaugen.

MER INFORMASJON OM TRANSPORT TILGJENGELIG PÅ / MORE INFORMATION ON TRANSPORT AVAILABLE ON

WWW.BOREALISFESTIVAL.NO KART

69