Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Synfaring ved ny Bremnes ungdomsskule på Leite.

(Foto: Simon K. Sortland)

Budsjett 2018 Velferdsplan 2018-2021 «Førebygging framfor reparasjon»

Kommunestyret

Vedteke 11. desember 2017 | PS 134/2017

BØMLO KOMMUNE | Leirdalen 1 - 5430 Bremnes | Tel: 53 42 30 00 Epost: postmottak@bomlo.kommune.no

Budsjett 2018

Side 2 av 72

Kommunestyret:

Vedteke Budsjett 2018 – Velferdsplan 2018-2021

Kommunestyret vil investere i ny redningsbil til Bømlo brann og redning i 2018.

(Foto: Ove Halleraker)

Kommunestyret gjorde (mot åtte røyster) slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtek årsbudsjett og verksemdsplan for åra 2018 – 2021 slik den ligg føre med føresetnader og slik det går fram av pkt. 2 til pkt. 21 i framlegg til vedtak.

2. Kommunestyret vedtek i samsvar med innstilling frå kontrollutvalet følgjande budsjettramme for kontroll og tilsyn i kommunen: kr 1 152 000.

3. Skatteøre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøre.

4. Kommunestyret vedtek følgjande eigedomsskattevedtak: a. I medhald av eigedomsskattelova §§ 2 og 3 bokstav a) skal følgjande utskrivingsalternativ for eigedomsskatt nyttast for skatteåret 2018: Eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen. b. Skattesatsen vert sett til 4 ‰ av takstverdet for bustader og fritidseigedomar.

Skattesatsen vert sett til 4 ‰ av takstverdet for verk og bruk, annan næringseigedom og ubebygd grunneigedom. c. I medhald av eigedomsskattelova §7a og b gir kommunestyret fritak for eigedomsskatt for 2018 til eigedomar tilhøyrande stiftingar eller institusjonar som tek sikte på «Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 3 av 72

å gagne ein kommune, eit fylke eller Staten og eigedomar av historisk verde. Dei eigedommane som etter eigedomsskattelova § 7 har fått fritak i tidlegare år får fritak for eigedomsskatt i 2018. d. Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar kommunen tidlegare vedtekne skattevedtekter e. Eigedomsskatten skal betalast i 2 terminar.

5. Kommunestyret vedtek å ta opp inntil kr 10 000 000 i startlån til vidare utlån. Rådmannen får fullmakt til å ta opp lånet i Husbanken.

6. Kommunestyret vedtek å ta opp inntil kr 52 418 000 i lån til investeringar i bygg, anlegg og utstyr. Lånet inngår i kommunen si samla låneportefølje. Lånegjelda skal nedbetalast med minimumsavdrag. Rådmannen får fullmakt til å ta opp lån, jfr. kommunen sitt finansreglementet. Kommunestyret vedtek at låneporteføljen til kommunen, og alle lån i porteføljen kan refinansierast i budsjettåret. Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på dei lån han finn føremålstenleg, uavhengig av opphavleg vedtak.

7. Rådmannen får fullmakt til å avvikle eit av bufellesskapa for mindreårige flyktningar dersom mottakssituasjonen tilseier det.

8. Rådmannen får fullmakt til å fordele lønnsavsetjingsposten ut på seksjonane.

9. Fortsatt fokus på tidleg innsats i skulen: Det skal vera høve for skulane til å styrkja leseog skriveopplæringa på barnesteget spesielt i store klassar. Kommunestyret vil difor at heile beløpet i midlane knytt til tidleg innsats i rammetilskotet skal øyremerkjast til tidleg innsats.

10. Lærlingar: Det er viktig for kommunen at me kan tilby lærlingplassar til dei ungdommane som bur i kommunen og har teke vidaregåande opplæring her. Me er nøgde med at rådmannen legg inn i budsjettet å auka tal på lærlingar, men viser til vedtaket i kommunestyret i september 2016 og mai 2017 om å oppretta eit felles opplæringskontor. Kommunestyret ber om at dette vedtaket vert følgt opp.

11. Næringsarbeid: Kommunestyret ber om at Bømlo kommune sin næringsplan vert revidert i løpet av 2018, og at ein i denne revisjonen spesielt vurderer organiseringa av næringsarbeidet.

12. Eigarstrategi: Kommunestyret vil i revisjon av eigarskapsmeldinga i 2018 spesielt be om at ein vurderer om det fortsatt er tenleg å sette ut kommunale kjernetenester i kommunale selskap (AS). Vurderinga må undersøke fordeler og ulemper, økonomisk, politisk og praktisk ved dagens ordning og ei rein kommunal ordning.

13. Avfallshandtering: Bømlo kommune skal nytta leverandør til avfallshandtering som har gode og framtidsretta ordningar for kjeldesortering. Kommunestyret ynskjer alle kommunale einingar skal ha minst like gode ordningar for kjeldesortering som ein har i heimane. Dette er

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 4 av 72

spesielt viktig på skulane våre. Kommunestyret ber rådmannen om å sette dette i verk innan fyrste halvår 2018.

14. Driftsbudsjett til skulane: Bømlo kommunestyre ber rådmannen om å gradvis auka driftsbudsjetta til skulane for å gje høve til ekskursjonar og turar for elevane og gje betre rammer for å kjøpa inn materiell til praktisk-estetiske fag og leggja til rette for praktisk læring.

15. Bømlo basseng: Bømlo basseng vert ferdigstilt til våren. Kommunestyret bed om at det vert teke høgde for i budsjettet at dette skal kunne takast i bruk både på dagtid til skulebading og til trening og familiebading på ettermiddag/kveldstid i skuleåret .

Fokus på lærlingar under Utdanningsmessa for Sunnhordland 2017.

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

16. Prosjektmidlar: lnnan både skule og helsesektoren ser me at det har skjedd ein dreiing frå rammeoverføringar frå staten til prosjektmidlar ein kan søkja på. I Bømlo har ein vore flinke til å søkja om prosjektmidlar, men dette kan gje utfordringar for verksemdene i forhold til å tenkja langsiktig og arbeida målretta med utvikling. Kommunestyret bed administrasjonen om å gje desse signala vidare til staten og å vurdera kritisk når ein søkjar prosjektmidlar slik at dette vert handterleg for verksemdene og ei hjelp til å nå satsingane deira.

17. Redningsbil: Redningsbilen til brannvesenet er avgjerande viktig i beredskapsarbeidet.

Den er i så dårleg stand at det kan bli naudsynt å byta den ut i løpet av neste år. Kommunestyret bed om at denne investeringa vert teken inn i budsjettet for 2018. investeringsbudsjettet vert auka med 1,2 mill. og låneramma med 950 000 kr.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Utdanning av instruktørar og leiarar i idrettslag og organisasjonar er viktig.

Side 5 av 72

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

18. Idrett: I budsjettet for 2017 vart 75 000 kr. flytta frå Generelt tilskot til idrettslag og liknande til Bømlo idrettsråd og øyremerka til utdanning/kurs for leiarar og trenarar i idrettslaga. Kommunestyret vil at ei tilsvarande ramme skal løyvast i 2018 etter innkomne søknadar.

Eit eventuelt restbeløp vert overført til fordeling i idrettslaga etter same nøkkel som hovudfordelinga.

19. Kommunal barnehage: Det hadde vore ein føremon om Bømlo kommune hadde hatt ein eller fleire kommunale barnehagar – ikkje minst med tanke på økonomi. Kommunestyret ber om at administrasjonen er klar til å etablera ein kommunal barnehage eller overta drifta av ein eksisterande barnehage viss eigar skulle ønskja det, og det er økonomisk forsvarleg.

20. SFO tilbod: I dag vert det kun gitt tilbod om SFO i ferie og på fridagar ved Svortland skule. Ordninga vert lite nytta av born frå andre skulekrinsar. Kommunestyret ber om at trongen for SFO i heile kommunen vert kartlagt. På dette grunnlaget må det vurderast om kommunen har høve til å tilby SFO ordninga i feriar og fridagar i fleire skulekrinsar.

21. Budsjettarbeid 2019: I budsjettarbeidet for 2019 ynskjer kommunestyret at det vert skipa til eit budsjettseminar for å kunne gje dei folkevalde betre kompetanse inn mot dette viktige arbeidet.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 6 av 72

Rådmannen: «Førebygging framfor reparasjon» Dette framlegget til budsjett ber preg av at kommunen i praksis ikkje har handlingsrom til å fase inn nye tiltak utan at me finansierer dette med effektivisering av det tilbodet me har.

Kommunen nyttar størstedelen av eigedomsskatten til drift og slik sett har me også brukt opp det handlingsrommet denne skatten kunne gi oss.

Me har vore gjennom ei kraftig innstramming i dei statlege rammevilkåra og har i perioden 2016 – til 2018 fått reduksjon i overføringane på nærare 13 mill., gjennom endring i kostnadsnøklane i inntektssystemet, gjennom etablering av nye strukturkriterier i det same systemet og gjennom redusert skjønstilskot. For andre året på rad er me blant dei kommunane som har lågast vekst i dei frie inntektene. Veksten er på 1,5% medan pris og kostnadsveksten er kalkulert til 2,6%.

Med tru på framtida – kranselag for nye Bremnes ungdomsskule.

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Dette er gjennomført ved effektivisering av drifta og i administrasjonen. Det største strukturgrepet er at me no berre har 3 ungdomsskular. Det vil vere heilt nødvendig med struktur«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 7 av 72

grep både innanfor helse og omsorg og oppvekst, kultur og idrett dersom me skal klare å finansiere nye tiltak. Staten varslar nye oppgåver og nye reformar som vil omfatte kommunal sektor og signaliserer samstundes krav om meir effektiv drift. I praksis tyder dette at nye tiltak ikkje fullt ut blir kompensert med friske midlar. Eg tilrår difor sterkt at kommunen tek del i det felles digitaliseringsprosjektet som KS og staten no har initiert.

Me ser no på strukturen i helse og omsorg. Her vil det bli fremja ei eiga sak om korleis me best skal organisere desse tenestene og gi det best moglege samla tilbodet innanfor dei samla rammene me rår over. Skulebruksplanen skal rullerast i 2020 og rådmannen legg opp til å starte dette arbeidet i slutten av 2018.

Eg har grunnleggande tru på førebygging framfor reparasjon enten det gjeld tenester til dei ulike brukargruppene våre eller det gjeld korleis me tek vare på kommunen sine eigedomar/bygningar/utstyr.

Me har dette siste året kome i endå tettare dialog med frivillig sektor, og ikkje minst vil arbeidet me har gjort med å strukturere vårt samarbeid betre etter kvart gi god effekt. Kommunen vil vere avhengig av at denne dialogen er god for at vårt arbeid med å inkludere i vid forstand skal lukkast.

Me har no vore gjennom ein periode med høge investeringar. I 2018 er det fokus på investeringsvedlikehald, ulike førebyggande tiltak og ikkje minst ulike HMS tiltak.

Det er sett av midlar til å finansiere kostnader med registrering av kulturminne i Hovlandshagen for å frigjere arealet for formålet. Vidare held arbeidet med å innløyse eigedomar i industriområdet i Rubbestadneset fram. Her vil me etter kvart kunne selje eigedomar.

Me veit at kommunen ligg relativt høgt når det gjeld kommunale avgifter. I tillegg kjem bompengar for å utbetre vegane våre. Det har derfor vore eit mål for meg at budsjettframlegget ikkje skal salderast med reelt høgare avgifter. Satsen for eigedomsskatt ligg fast og denne skatten går derfor reelt sett ned.

Eg vil gi ros til våre tilsette og våre verksemdsleiarar for lojal oppfølging av tronge budsjett.

Dette har opna for nokre få nye prioriteringar i budsjettet for 2018.

Svortland, 06.11.2017

Geir E. Aga Rådmann

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 8 av 72

Innhald: Kommunestyret: Vedteke Budsjett 2018 – Velferdsplan 2018-2021 ................................. 2 Rådmannen: «Førebygging framfor reparasjon»................................................................ 6 Økonomiske utfordringar og rammevilkår i økonomiplanperioden 2018–2021 ................ 9 Investeringar 2018 - 2021 .................................................................................................. 21 Budsjett 2018, økonomiplan 2018– 2021, presentasjon av hovudområda/ seksjonane .. 29 Sentrale styringsorgan........................................................................................................ 32 Oppvekst, kultur og idrett .................................................................................................. 35 Helse, sosial og omsorg ...................................................................................................... 43 Tekniske tenester ............................................................................................................... 48 Kyrkjelege føremål ............................................................................................................. 54 Ikkje fordelt/ tilleggsløyving/ premieavvik......................................................................... 55 Økonomiske føresetnader.................................................................................................. 57 Brukarbetalingar................................................................................................................. 64 Budsjettabellar ................................................................................................................... 66

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 9 av 72

Økonomiske utfordringar og rammevilkår i økonomiplanperioden 2018–2021

Stor aktivitet i arbeidet med nytt bassenganlegg på Leite.

(Foto: Simon K. Sortland)

Innleiing

Rådmannen vil i dette kapittelet gjere greie for føresetnadane som ligg til grunn i økonomiplanen og dei økonomiske utfordringane som kommunen står framfor dei komande fire åra. Å budsjettere med ei 4-årig økonomiplan inneber ei stor grad av uvisse. Den pågåande kommunereforma og kommunesektoren sine inntekter og fordeling av desse er framleis ikkje fullt ut avklara. Rådmannen merkar seg at finansieringa av dei kommunane som har vedtatt samanslåing går på kostnad av andre kommunar gjennom reduksjon av innbyggjartilskotet.

Rådmannen har i økonomiplanperioden lagt til grunn ferdigstilling av ungdomsskulen og svømmebassenget på Leite i 2018. I tillegg er det innarbeida drift av eit bufellesskap for personar med funksjonshemming med heilårsverknad frå 01.01.2018. Heilårsdrift av kommunen sine KAD–senger samt drift av legevakta i nytt bygg er innarbeida.

Demografi og kommuneøkonomi

Ein viktig føresetnad for økonomiplanen er folketalsutviklinga i kommunen og samansetjinga av denne. Folketalet 1. januar 2017 var på 11 817. Fram til 01.07.2017 har dette auka med 58 til 11 875. Det er folketalet 01.07.2017 som vert lagt til grunn for utrekning av rammetilskotet i 2018. Folketalet 01.01.2018 er avgjerande for fordelinga av inntektsutjamninga i 2018.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 10 av 72

Folketalet har dei siste ti åra auka med i snitt 0,8% i året, men veksten stoppa opp i 2014. Dei to siste åra har hatt ein vekst på berre 0,1%. Men våren 2017 var veksten 0,6%. Eit særtrekk ved folkesetnaden i kommunen er relativ sett mange unge under 15 år (15% fleire enn landsgjennomsnittet) og relativt sett fleire eldre over 80 år (6,5% fleire enn landsgjennomsnittet).

Eit spesielt særtrekk for kommunen er den høge delen av innbyggjarar som er eldre enn 90 år. Kommunen har relativt sett 45% fleire i denne aldersgruppa i høve til totalbefolkninga enn landet. Det er eit stort overskot av unge menn i kommunen, med 91 kvinner pr. 100 menn i aldersgruppa 19 -39 år. Utviklinga i kommunen er at talet på barn og unge nærmar seg gradvis landsgjennomsnittet, det same gjeld utviklinga i talet på eldre.

SSB oppjusterte framskrivinga av folketalet sommaren 2016. I økonomiplanen har rådmannen lagt det lågaste alternativ for folketalsframskriving til grunn. Dette gir ein årleg vekst i folketalet på 0,4% og samsvarer med utviklinga dei siste åra.

Tabellen nedanfor syner utviklinga i folketalet basert på SSB si siste framskriving alternativ låg vekst for kommunen: Aldersgruppe (folketal pr 01.01)

2017

2018

2019

2020

2021

0-1 år

263

256

252

252

252

2-5 år

603

601

594

582

560

0-5 år

866

857

846

834

812

6-15 år

1721

1708

1692

1692

1691

16-18 år

710

720

721

706

688

19-66 år

6795

6852

6880

6889

6929

67-79 år

1188

1234

1285

1366

1415

80-89 år

382

380

381

376

376

90 år eller eldre

144

141

135

129

127

Sum befolkning

11806

11892

11940

11992

12038

Dersom denne utviklinga slår til vil talet på barnehagebarn bli redusert med 54 i økonomiplanperioden. Talet på barn i skulepliktig alder syner og ein nedgang på 30 barn, noko som heng saman med store ungdomsskulekull som går ut av grunnskulen 2018.

Talet på eldre over 67 år aukar med 204 (12%). Det er aldersgruppa 67–79 år som veks (med 227), talet på 80-89 åringar held seg stabilt (minkar med 6). Talet på 90 åringar og eldre får ein reduksjon på 17 i perioden.

Den demografiske utviklinga har innverknad på nivået på dei statlege rammeoverføringane.

Utgiftsutjamninga i inntektssystemet syner at samansetninga og endringa i dei ulike aldersgruppene fører til endra inntektsramme, sjå meir om dette under analyse av utgiftsnivået i kommunen.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 11 av 72

Tabellen under syner berekna demografikostnader i åra 2018-2021, basert på opplegget til Teknisk berekningsutval med utgangspunkt i 2017.

Meirutgifter basert på endring i demografi i forhold til 2017 2018

2019

2020

2020

Barnehage (0-5 år)

-1 064

-1624

-2 082

-3 816

Grunnskole (6-15 år)

-1 895

-2 333

0

-146

Vidaregåande (16-19 år)

207

20

-308

-402

Vaksne (20-66 år)

964

533

124

647

Eldre (67 år og eldre)

708

270

640

1 698

-1 080

-3 134

-1 626

-2 018

-3 134

-4 760

-6 778

Sum endring utgifter i forhold til førre år Akkumulert endring i forhold til 2018

Som det går fram av tabellen over så er det berekna at kostnadane i kommunen skal gå ned grunna endringar i folketal og alderssamansetning i kommunen. Det er særleg utgiftene til grunnskule og barnehage som vil bli redusert. Det er ikkje teke omsyn til kvalitetshevingar og/eller effektivitetsendringar. Heller ikkje skiftkostnadar som oppstår med jamne mellomrom grunna oppstart av tilbod utan at det kjem som ein direkte konsekvens av endring i demografi. Eit godt eksempel på dette er nytt bufellesskap for personar med funksjonshemming som startar opp i 2017 med heilårseffekt i 2018.

Endringar i demografikostnadane vert normalt kompensert gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet. Det viser seg at med den omlegginga av inntektssystemet som skjedde frå 2017 så vart inntektstapet mykje større enn berekningane ovanfor skulle tilseie. Det viser seg at endringar i demografi på makronivå (landsnivå) ikkje alltid slår til på kommunenivå.

Analyse av utgiftsnivået til kommunen

Kommunen får tildelt kompensasjon for demografiske særtrekk gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet, til dømes kompensasjon for at kommunen har fleire barn enn gjennomsnittskommunen eller fleire eldre. Også sosiale særtrekk ved samfunnet gir omfordelingar i inntektssystemet, døme her kan vere fleire einslege eldre, høgare arbeidsløyse, fleire skilde, uføre, fattige osv.

For 2018 har kommunen slik kostnadsnøkkel på dei sentrale tenesteområda samanlikna med 2017: Delkostnadsnøkkel

Indeks 2017

Indeks 2018

Vekt 2017

Vekt 2018

Grunnskule

1,2220

1,1960

26,10

25,78

Administrasjon, landbruk, miljø

0,9928

0,9935

8,28

8,28

Landbruk

1,1194

1,1406

0,21

0,21

Pleie og omsorg

1,0390

1,0466

34,18

34,43

Barnevern

0,8951

0,9221

3,90

3,98

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Delkostnadsnøkkel

Indeks 2017

Side 12 av 72

Indeks 2018

Vekt 2017

Vekt 2018

Sosialhjelp

0,7146

0,7531

5,60

5,76

Kommunehelse

1,0279

1,0317

5,00

4,91

Barnehagar

1,0103

1,0380

16,73

16,64

Hovudkostnadsnøkkel

1,0540

1,0568

1,00

1,00

Staten har berekna utgiftstrongen (ressurstrong) for kommunane til 265 milliardar kroner som er fordelt på 8 hovudområde etter ei vekting som baserer seg på kommunesektoren sine utgifter 2 år før budsjettåret. (2016).

Indeksen seier noko om kommunen sin utgiftstrong på dei enkelte hovudområda. Kommunen har etter staten sine kriterier ein utgiftstrong som samla på alle hovudområda er 5,68% høgare enn det berekna gjennomsnittlege utgiftstrongen for kommunane. Dette gir kommunen eit tillegg på kr 2 851 pr innbyggjar eller 33,9 mill. kr.

Inntektssystemet vart lagt om i 2016 med verknad frå 2017. Den kraftige nedvektinga av grunnskule sin del av utgiftene (frå 28,82 til 25,78%) har medført at kommunen har fått redusert berekna utgiftstrong til grunnskuledrift med 21,7 mill. kr over 2 år. Sjølv om andre sektorar (pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern) har blitt vekta opp så er ikkje dette nok for å dekke det store tapet kommunen har hatt i rammeoverføringa frå staten grunna endringa av grunnskulen sin del av samla utgifter. Samla fekk kommunen redusert utgiftsutjamninga med 9,2 mill. kr frå 2016 til 2018. Tapskompensasjonen på 3,7 mill. kr fall vekk i 2017.

Samla reduksjon grunna omlegginga er difor på 12,9 mill. kr. Kommunen fekk kompensert 7 mill. kr i 2017, denne kompensasjonen er redusert til 1 mill. kr i 2018. Dette inneber at heile reduksjonen i rammetilskotet på 12,9 mill. kr med unntak av 1 mill. kr er tatt i 2018. I tillegg har Fylkesmannen redusert skjønsmidlane med 0,8 mill. kr i 2018.

Endringa i inntektssystemet gir kommunen utfordringar med å omstille tenestene og tilpasse desse til dei nye inntektsrammene i åra framover.

Kostnads og effektivitetsanalyse

Kostnadsanalysen baserer seg på innrapporterte rekneskapstaI for 2016. Når ein ser på utgiftene som kommunen brukte på dei sentrale tenesteområda der kommunen får berekna utgiftsbehovet av staten gjennom utgiftsutjamninga så har kommunen nytta kr 1 979 pr innb. meir på desse tenestene.

Figur A syner utviklinga dei 3 siste åra. Det er tenestene pleie og omsorg og barnehage som har det største avviket. Dette går særleg utover dei tenestene som ikkje er ein del av inntektssystemet samt netto driftsresultat, sjå figur B. Figurane illustrerer avvika i forhold til landsgjennomsnittet og seier ikkje noko om tenestekvalitet. Dette kan likevel vere eit grunnlag for nærare drøfting av prioriteringar i økonomiplanarbeidet.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 13 av 72

Fig. A

Fig. B

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 14 av 72

Hovudtal drift i økonomiplanperioden 2018 – 2021 Rekneskap 2016 Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlige overføringar Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skatter

Sum driftsinntekter (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i komm tenesteprod Kjøp av varer og tenester som erstattar komm tenesteprod Overføringar Avskrivingar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter (C) Brutto driftsresultat (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter (E) Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjonar Motpost avskrivingar Netto driftsresultat Bruk av tidlegare års rekneskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetningar Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidlegare års meirforbruk Avsetningar til disposisjonsfond Avsetningar til bundne fond Sum avsetninger (K) Regnskapsmessig meir- mindreforbruk Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

«Førebygging framfor reparasjon»

Budsjett 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

-23 496 -17 525 -120 283 -328 184 -37 056 -337 164 -29 853 0 -893 562 440 666 116 148

-22 911 -19 971 -76 151 -339 874 -41 988 -321 970 -30 630 0 -853 495 444 377 122 554

-24 066 -19 799 -69 052 -334 905 -53 044 -344 336 -30 940 0 -876 142 454 850 122 075

-24 066 -19 799 -65 959 -338 182 -44 307 -348 029 -33 140 0 -873 482 443 251 123 442

-24 066 -19 799 -65 075 -342 104 -39 848 -351 940 -35 340 0 -878 173 441 293 124 543

-24 066 -19 799 -64 633 -345 755 -33 537 -355 959 -37 540 0 -881 290 441 484 128 307

90 001

83 091

81 178

81 565

81 427

81 565

154 745 38 746 27 904 -14 648 853 562 -40 000 -4 443 -31 -4 474

152 650 24 147 28 500 -15 299 840 020 -13 474 -3 499 -12 -3 511

155 201 22 887 30 500 -3 744 862 947 -13 195 -3 369 -12 -3 381

154 077 23 440 30 500 -3 744 852 531 -20 952 -3 589 -12 -3 601

151 995 23 256 30 500 -3 744 849 270 -28 903 -3 809 -12 -3 821

148 179 23 501 30 500 -3 744 849 792 -31 498 -4 029 -12 -4 041

19 578 18 327 237 38 142

20 043 21 606 52 41 701

21 002 23 257 52 44 311

22 893 25 358 52 48 303

24 051 26 379 52 50 482

25 152 26 462 52 51 666

33 668 -27 904 -34 236

38 190 -28 500 -3 784

40 930 -30 500 -2 765

44 702 -30 500 -6 750

46 661 -30 500 -12 742

47 625 -30 500 -14 373

-6 422 0 -2 531 -8 953 200 0 16 538 4 473 21 212 -21 977

0 0 -376 -376 0 0 4 160 0 4 160 0

0 -1 325 -171 -1 496 0 0 4 261 0 4 261 0

0 0 -171 -171 0 0 6 920 0 6 920 0

0 0 -171 -171 0 0 12 912 0 12 912 0

0 0 -171 -171 0 0 14 544 0 14 544 0

3,8 %

0,4 %

0,3 %

0,8 %

1,5 %

1,6 %

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 15 av 72

Netto driftsresultat

Det er lagt opp til eit positivt resultat for 2018 på vel 4,2 mill. kr. Dette er likevel mindre enn netto premieavviksinntektene dette året som er på 10 mill. kr, sjå nærare under seksjon 7.

Utviklinga i netto driftsresultat i økonomiplanperioden går fram av tabellen under.

Teknisk berekningsutval for kommunal økonomi tilrår at ein kommune bør ha eit netto driftsresultat som utgjer 1,75% av driftsinntektene. Kommunen når ikkje dette måltalet i denne perioden.

Rådmannen legg opp til at alle ikkje disponerte midlar skal setjast av til disposisjonsfond.

Rådmannen føreslår slik avsetning til disposisjon i perioden: Disposisjonsfond (heile 1000 kr)

Berekna resultat 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Fond 01.01

19 545

45 407

48 343

55 263

68 175

Framlegg til avsett i året

26 137

4 261

6 920

12 912

14 544

-275

-1 325

0

0

0

Fond utgangen av året

45 407

48 343

55 263

68 175

82 719

Fond i % av omsetning

5,10 %

5,29 %

6,07 %

7,45 %

9,01 %

Forventa bruk i året

Kommunen sitt premieavvik vil auke i økonomiplanperioden. Dette vil svekke kommunen sin likviditet. Det er derfor heilt naudsynt å bygge opp disposisjonsfondet til om lag same storleik som premieavviket, sjå nærare omtale i kap. 7.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 16 av 72

Driftsinntektene

Veksten i samla driftsinntekter frå opphavleg budsjett 2017 til 2018 er nominelt på 2,7%.

Med ein forventa prisvekst på 2,6% gir dette ein volum og realvekst på 0,1%.

Vidare i økonomiplanperioden vert det føresett ein realnedgang på 0,3% i 2019, ein vekst på 0,5% i 2020 og 0,4% i 2021. Den svake realveksten heng dels saman med demografiske endringar lokalt og omlegginga av inntektssystemet som vil få full verknad i kommunen frå og med 2019. I tillegg vil inntektene frå mottak av flyktningar gå kraftig ned i perioden.

Utvikling i frie inntekter (skatteinntekter og rammeoverføringar)

Tabellen nedanfor syner utviklinga i dei frie inntektene. Alle tal for åra 2019–2021 er i faste 2018 kroner: 2018

2019

2020

2021

Sum rammetilskot

-334 905

-338 182

-342 104

-345 755

Skatt på formue og inntekt

-344 336

-348 029

-351 940

-355 959

SUM frie inntekter

-679 241

-686 211

-694 044

-701 714

Endring i frie inntekter akkumulert i høve budsjett 2018

-6 970

-14 803

-22 473

Årleg vekst i frie inntekter

1,03 %

1,14 %

1,11 %

Anslaget byggjer på ein berekna realvekst i dei frie inntektene på 1,2 % i økonomiplanperioden. I rammetilskotet er det tatt omsyn til nedtrapping av skjønstilskotet frå Fylkesmannen, endring i inntektssystemet og demografiske forhold. Desse endringane medfører ein svakare realvekst i kommunen sine inntekter enn kva som er lagt til grunn for vekst i frie inntekter på landsbasis.

Eigedomsskatt

Det er 10 år sidan eigedomsskatten vart innført i 2019. Ved utgongen av 2018 har eigedomsskattetakstane vore nytta i 10 år. Etter hovudregelen i eigedomsskattelova §8A så skal det vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Det er likevel unntak frå hovudregelen. Kommunen kan velje at når det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering kan skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn 3 år etter at siste ålmenne taksering skulle ha skjedd.

Eit anna alternativ som kommunen kan nytte seg av er at i staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om kontormessig justering av takstane frå 2009. Dette kan skje med inntil 10% kvart år inntil allmenn omsetningsverdi for eigedommen er nådd.

I budsjettframlegget har ein innarbeida kontormessig verdsetjing med 10% kvart år i 3 år (2019, 2020 og 2021), dette gir ei årleg inntektsauke frå 2019 med 2,5 mill. kr.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 17 av 72

I statsbudsjettet er det framlegg om å avvikle omgrepet verk og bruk frå og med 2019 og med ei nedtrapping over 5 år. Kommunen sine inntekter er brutto kr 2 140 000. Etter 2019 er det berre bygningar som vil bli gjenstand for eigedomsskatt, ikkje maskinar og utstyr.

Kommunen sitt anslag på reduserte inntekter er om lag 1 mill. kr. Det er hefta uvisse til dette beløpet. Det er innarbeida ei årleg nedtrapping i økonomiplanen med kr 300 000 frå og med 2019.

Driftsutgiftene

Kommunen sine samla driftsutgifter veks med 2,7% nominelt frå budsjett 2017 til budsjettframlegget for 2018. Dette svarar til ein real- og volumvekst på 0,1%. Veksten heng saman med heilårsdrift av bufellesskap for personar med funksjonshemming, heilårsdrift av KADsenger/utvida legevakt. Vidare i perioden vert det føresett ein real nedgang i utgiftene på 1,2% i 2019, 0,4% i 2020 og ein auke på 0,1% i 2021.

Utvikling i netto finanskostnader

Finanskostnadane utgjer ein stadig større del av kommunen sine utgifter. Fortsatt så nyt kommunen godt av låge renter på lån, men kommunen er svært sårbar for renteauke. For nærare om finanskostnadane og gjeldsgrad vert det vist til kapitelet som omhandlar økonomiske føresetnader. Utviklinga i finanskostnadane går fram av figuren under:

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 18 av 72

Rente og avdragsutgiftene med fråtrekk for rentekompensasjonen er budsjettert slik i 20182021.

2018

2019

2020

2021

Netto rente- og avdragsutgift ekskl startlån

43 149

46 506

48 568

49 634

Rente - og avdragskompensasjon

-2 500

-2 455

-2 474

-2 365

Sum netto rente- og avdragskostnad

40 649

44 051

46 094

47 269

Finansiering av dei planlagde investeringane vil føre til slik endring i finanskostnadane i økonomiplanperioden i forhold til nivået i 2018. (tal i heile kr 1000)

2019 Endring netto rente- og avdragskostnad Endring rentekompensasjon Sum endring netto rentekostnad

2020

2021

3 357

5 419

6 485

-45

-26

-135

3 402

5 445

6 620

Rente og avdragsutgiftene er nærare omtalt i kap 8.

Endringar i økonomiplanen 2019- 2021

Med utgangspunkt i årsbudsjettet 2018 så viser tabellen nedanfor endringane i driftsrammene i økonomiplanperioden 2019 -2021. Endring i kostnader og inntekter som heng saman med endringar i demografi er innarbeida. Det same gjeld endringar i finanskostnadar som har samanheng med framlegg til investeringsrammene. ØP 2019

ØP 2020

ØP 2021

Rammetilskot

-3 277

-7 199

-10 850

Skatteinntekt

-3 693

-7 604

-11 623

Eigedomsskatt

-2 200

-4 400

-6 600

Integreringstilskot

7 491

10 769

16 971

Tilskot EMF

1 200

2 400

2 400

45

26

135

Avdragsutgifter

2 101

3 122

3 205

Renteutgifter

1 757

2 797

3 780

135

252

369

Renteinntekter startlån

-120

-240

-360

Andre renteinntekter

-100

-200

-300

Sum samla endring overordna inntekter og finans

3 339

-277

-2 873

Pensjon

2 289

3 577

7 462

Rentekompensasjon

Renteutgifter startlån

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 19 av 72

ØP 2019 Premieavvik amortisering

ØP 2020

ØP 2021

2 671

5 452

9 765

Premieavvik

880

-9 952

-6 158

Premieutgift

-1 262

8 077

3 855

Seksjon 1 Sentrale styringsorgan

874

369

935

Valutgifter

321

0

321

Demografiendring vaksne

553

369

614

-10 332

-14 130

-19 315

0

0

0

500

500

500

Tilskot barnehagar

-1 624

-3 706

-7 522

Demografiendring skuleborn

-2 333

-2 333

-2 479

-320

-164

-450

Vaksenopplæring , introduksjon

-6 555

-8 427

-9 364

Seksjon 3 Helse, sosial og omsorg

-1 055

-415

1 283

270

910

2 608

-1325

-1325

-1325

Seksjon 4 Teknisk og brann

900

900

900

Brannvern

150

150

150

Svømmehall, netto utgifter straum og drift

750

750

750

Samla endring økonomiplan i forhold til budsjett 2018

-3 985

-9 976

-11 608

Netto driftsresultat 2018

-2 765

-2 765

-2 765

Driftsresultat åra 2019 - 2021

-6 750

-12 741

-14 373

Endring driftsutgifter seksjonane

Seksjon 2 Oppvekst, kultur og idrett Ny ungdomsskule, endring drift Svømmehall,

Vaksenopplæring, endring driftsbudsjett

Helse, pleie og omsorg, demografiendring eldre Heiltid/deltid implementert i drift

Det går fram av økonomiplanen at auken i rente- og avdragsutgiftene samt pensjonskostnadane tek ein stor del av realveksten i dei frie inntektene (skatt og rammeoverføring frå staten). Tabellen under illustrerer dette: 2019 Realvekst frie inntekter og eigedomsskatt

2020

2021

-9 170

-19 203

-29 073

Renter og avdrag på lån

3 773

5 731

6 694

Pensjonskostnad

2 289

3 577

7 462

Sum finans og pensjonskostnad

6 062

9 308

14 156

66,1

48,5

48,7

Pensjon/finans i % av frie inntekter

Det er difor lite frie midlar til nye tiltak.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 20 av 72

Samandrag:

Det vert krevjande for kommunen å opparbeide seg eit netto driftsresultat opp mot det tilrådde 1,75%. Omlegginga av inntektssystemet har slått svært negativt ut for kommunen og dette gjer det difor vanskeleg å få resultatet opp på dette nivået på kort sikt.

Kommunen har høg gjeld, noko som gjer at den er svært utsett for auke i rentenivået.

Kommunen må dekke inn tidlegare inntektsføringar av premieavviket i åra framover, noko som vil auke pensjonskostnadane, særleg i slutten av økonomiplanperioden. Forventa realvekst i kommunen sine inntekter vil difor i stor grad gå med til å dekke pensjon og auka kapitalutgifter dei næraste åra.

Kommunen si likvide stode har blitt betra dei siste åra, men aukande premieavvik vil tappe likviditeten dei nærmaste åra. Kommunen har dei siste åra fått bygd opp disposisjonsfondet.

Dette er no stort nok til å dekke premieavviket. Premieavviket aukar sterkare enn fondsavsetjinga i økonomiplanperioden slik at det er viktig å halde disposisjonsfondet i den storleiken som det har fått .

Nye og moderne møtelokale for Bømlo kommunestyre.

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 21 av 72

Investeringar 2018 - 2021 Rådmannen sitt framlegg til investeringsramme og finansiering av denne går fram av tabellen under (alle tal i heile 1000 kr) 2A Investeringar i anleggsmidlar

Rekneskap 2016

Budsjett 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

155 081

151 668

77 835

46 586

38 000

24 950

Utlån og forskotteringar

8 208

10 000

10 000

10 000

10 000

10 000

Kjøp aksjar og andelar

1 936

2 000

2 000

2 000

2 000

2 000

Avdrag på lån

5 585

17 300

5 000

5 000

4 000

4 000

0

0

0

0

0

0

4 769

0

0

0

0

0

175 579

180 968

94 835

63 586

54 000

40 950

Dekning av tidlegare års udekka inv.

Avsetningar Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler

-126 281

-128 834

-61 468

-33 886

-40 490

-30 050

Inntekter frå sal av anleggsmidler

-6 859

-9 725

-4 000

-4 000

-2 000

-2 000

Tilskot til investeringar

-6 212

-6 885

-11 000

-11 750

0

0

-28 843

-28 524

-12 027

-7 950

-7 510

-4 900

-6 915

-4 000

-4 000

-4 000

-4 000

-4 000

0

0

0

0

0

0

-175 109

-177 968

-92 495

-61 586

-54 000

-40 950

Overført frå driftsrekneskapen

-200

0

0

0

0

0

Bruk av avsetningar

-270

-3 000

-2 340

-2 000

0

0

-175 579

-180 968

-94 835

-63 586

-54 000

-40 950

0

0

0

0

0

0

Kompensasjon for meirverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering

Sum finansiering Udekka/ikkje disponert

Investeringsramma går til følgjande hovudområde: 2B Til investering i anleggsmidlar (frå budsjettskjema 2A)

Rekneskap 2016

Budsjett 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

155 081

151 668

77 835

46 586

38 000

24 950

7 615

3 800

3 050

2 250

2 400

2 500

106 937

129 098

40 610

8 486

8 600

8 100

Helse, sosial og omsorg

25 080

5 400

2 110

500

500

500

Tekniske tenester og brann

14 443

13 370

30 975

29 350

26 500

13 850

1 006

0

1 090

6 000

0

0

155 081

151 668

77 835

46 586

38 000

24 950

Fordelt slik: Sentrale styringsorgan Oppvekst, kultur og idrett

Kyrkjelege føremål Sum investering i anleggsmiddel

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 22 av 72

Nytt symjeanlegg og ny Bremnes ungdomsskule på Leite skal vere klar våren 2018.

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Nytt symjeanlegg med stupetårn på Leite.

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 23 av 72

Spesifikasjon investeringar 2018-2021 Budsjett 2018

Investeringar 2018-2021

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Investeringar sentrale styringsorgan/felles postar IKT-investeringar Digitaliseringsprosjekt KS Ventilasjonsanlegg rådhuset

2 500 000 250 000 300 000

2 250 000 0

0

0

SUM Investeringar grunnskule

3 050 000

2 250 000

2 400 000

2 500 000

Læremateriell Leikeapparat barneskular Aktivitetspark Rubbestadneset Ny Bremnes Ungdomsskule Rehabilitering skular Veg opp til Rubbestadneset skule

2 000 000 300 000 100 000 10 000 000 6 000 000 1 000 000

2 100 000 400 000 0 0 5 000 000

2 100 000 400 000 0 0 5 000 000

2 100 000 400 000 0 0 5 000 000

SUM Investeringar kultur og idrett

19 400 000

7 500 000

7 500 000

7 500 000

300 000 0 500 000 160 000 250 000 20 000 000

300 000 0 200 000 486 000 0 0

300 000 500 000 300 000 0 0 0

300 000 0 300 000 0 0 0

21 210 000

986 000

1 100 000

600 000

400 000 1 000 000 210 000 500 000

0 0 0 500 000

0 0 0 500 000

0 0 0 500 000

2 110 000

500 000

500 000

500 000

3 500 000 3 300 000 1 200 000 7 000 000 8 000 000 1 000 000 1 700 000 400 000 2 000 000 425 000 250 000 100 000 1 800 000

3 000 000 5 000 000 1 200 000 0 4 000 000 0 0 400 000 1 500 000 0 250 000 100 000 1 800 000

3 000 000 5 000 000 1 200 000 0 0 0 0 400 000 1 650 000 0 250 000 100 000 1 500 000

3 000 000 5 000 000 1 200 000 0 0 0 0 400 000 2 000 000 0 250 000 100 000 1 500 000

30 675 000

17 250 000

13 100 000

13 450 000

300 000 0

400 000 11 700 000

400 000 13 000 000

400 000 0

300 000

12 100 000

13 400 000

400 000

Bibliotek Utvikling Moster - 2024 Turløyper Nærmiljøanlegg Ballbingar skular Basseng v/ny u skule

SUM Investeringar helse/sosial Garderobe BBH Dagtilbod Trivselshuset IKT-utstyr legetenesta Utstyr

SUM Investeringar tekniske føremål

Oppgradering kommunale bygg Oppgradering kommunale vegar Kommunale kaier Fiskerihamn Langevåg Industriområde Rubbestadneset, grunnkjøp Sanering kommunalt kloakkanlegg Rubbestadneset Bømlopakken Vegljos Utskifting utstyr grønt og samferdsel Utstyr bygningsvedlikehald Geovekst Gatenamn - skilting Trafikksikringsplan/tiltak

SUM Investeringar brann Rehabilitering/nytt utstyr brann Planlegging/bygging ny brannstasjon

SUM Kyrkjelege føremål Investeringsføremål - uspesifisert

SUM Sum investeringar i anleggsmidlar

«Førebygging framfor reparasjon»

2 400 000

2 500 000

1 090 000

6 000 000

0

0

1 090 000 77 835 000

6 000 000 46 586 000

0 38 000 000

0 24 950 000

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 24 av 72

Kommentarar: Område

Tiltak

Sentrale styringsorgan IKT

IKT-investeringane har stått uendra over tid, og er minimumsinvesteringar. Grunna ekstra oppgradering av server og lisensar er det trong for å auke ramma i 2018 med ein halv million kroner.

Ventilasjonsanlegg rådhuset

Det viser seg at oppgradering av ventilasjonsanlegget i Rådhuset er ei omfattande sak. Dette er ei HMS-sak som må ha høg prioritet, men me treng å gjere nærare utgreiingar før me tilrår ei løysing. Det er sett av midlar til dette.

Oppvekst, kultur og idrett Læremateriell og ikt

Veg til Rubbestadneset skule

Ny Bremnes ungdomsskule

Symjebasseng

Avsetning til læremateriell inkl. ikt-investeringar er ei årviss avsetning.

Kommunestyret har tidlegare prioritert ei gradvis oppgradering av skulane i Bømlo kommune. Me har kome godt i gang med denne oppgraderinga. Løyvinga til oppgradering av andre skular er lagt inn med 6 mill. kr i 2018 og årleg rammeløyving på 5 mill. kr i økonomiplanperioden.

I samband med flytting av skulekrinsgrensa mellom Svortland og Rubbestadneset må gangvegen frå tunellen ved Stongarvågsbrua og opp til skulen oppgraderast, mellom anna med lys.

Utbygging av ny Bremnes ungdomsskule er godt i gang. Skulen er venta ferdigstilt tidleg i 2018, og det er lagt til grunn at den nye ungdomsskulen vert teken i bruk i 2018. Samla ramme for symjehall og ungdomsskule er no på 226,6 mill. kr inkl. eit tilleggsbygg på 750 kvadratmeter som vart vedteke av kommunestyret i sak 46/16. I tillegg var det budsjettert med 2,4 mill. kr i 2015 som vart nytta i planlegginga. I budsjettet for 2018 er det sett av 30 mill. kr til skule og symjebasseng. (sluttløyving) Symjehallen vert bygd parallelt med ungdomsskulen og innanfor ei samla kostnadsramme saman med ungdomsskulen på 226,6 mill. kr. og framdrifta er difor lik skulebygget. Kommunen har fått idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av kulturdepartementet med mogleg ramme for tippemidlar på 27,2 mill. kr. Det er rekna med ei årleg netto auka drift på 1,3 mill. kr til bassengdrifta under føresetnad av nedlegging av bassenga i Moster, Rubbestadneset og ved gamle Bremnes ungdomsskule. I tillegg kjem kapitalkostnadane av låneopptaket. Rådmannen kjem likevel attende med ei eiga sak som gjeld bassengdrift og disponering av bassenga.

Helse og sosial

Me har årvisst sett av 500 000 kroner til rehabilitering av utstyr som vert nytta på ulike område innanfor helse, sosial og omsorg. Dette er nyttige midlar som også har direkte innverknad på arbeidsmiljø for tilsette.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Område

Side 25 av 72

Tiltak

Utskifting av ikt–utstyr kommunale legekontor

Ikt-utstyret treng fornying då det gamle har gått ut på dato. IKTavdelinga har berekna kostnaden for dette til kr 210 000.

Garderobe BBH

Garderobeforholda ved BBH er mangelfulle i dag, der ein nyttar garderobe bygd i tida for den eldste del av Bømlo helsehus samt andre mellombelse løysingar. Dette er ikkje ei løysing for framtida. Det er sett av kr 400 000 for å løyse garderobeforholda ved BBH.

Dagtilbod underetasje Trivselhuset

Det er fleire yngre med stort hjelpebehov som har trong for dagtilbod.

For å sikre dette er det behov for å byggje om underetasjen i trivselshuset.

Det er andre viktige føremål knytt til investering som vert vurdert innanfor godkjent investeringsramme.

Tekniske tenester Kommunale kaiar:

Kommunale vegar:

Kommunen har stengt tre kaiar, og fleire vert truleg stengd for ålmenta, fordi kaiane er i for dårleg stand til at det er forsvarleg å vera i offentleg bruk. Her treng me truleg 3-4 millionar kroner for å rusta kaiane opp til forsvarleg stand. Rådmannen gjer framlegg om å bruke 1,2 million kroner kvart av dei komande fire åra.

Kommunen vil i framtida få fleire vegar overført til seg frå fylkeskommunen i takt med at dei nye fylkesvegane vert ferdigstilt. Rådmannen føreslår difor at ramma til vegar på 5 mill. kr vert oppretthalde, men at ein frå og med 2018 omdisponerer frå løyving til Bømlopakken til kommunale vegar. Det er føreslått 3,3 mill. kr i 2018 til kommunale vegar og 1,7 mill. kr til Bømlopakken.

Frå 2019 er det sett av 5 mill. kr til kommunale vegar. Kommunen sin medverknad til Bømlopakken er ferdig i 2018. Samla har kommunen bidrege med 51 mill. kr.

Rådmannen har sett av ein sekkepost på to millionar kroner til reasfaltering/rehabilitering av kommunale vegar. Teknisk drift må sjølve vurdere kva som gjev best resultat i bruk av desse midlane og legge dette fram for utval for areal og samferdsel.

Det er satt av 60.000 kr til å kompensere bøndene for gjerder langs kommunale vegar, jmf. eiga. sak.

Trafikksikring og veglys

Avsetninga på 1,8 million kroner til trafikksikringstiltak er relatert til trafikksikringsplanen som vart vedteken i 2016. Til nye veglys er det sett av 0,4 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden.

Bygg og utstyr

Teknisk har spesifisert trong for utskifting av ein del utstyr. Det gjeld lastebil (16 år) og gravemaskin (20 år). Kommunen kan lett koma i ein situasjon der behovet for reparasjon er større enn verdien på bil og gravemaskin. Begge maskinane er viktige for både vedlikehald av vegar og anlegg, og til transport av oljelenser og strakstiltak ved flaum og bergingstiltak. Det er sett av 3,4 mill.kr til dette i 2017/2018.

Det er sett av ein årleg sekkepost til rehabilitering/oppgradering kom-

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Område

Side 26 av 72

Tiltak munale bygg utanom skulebygg med 3,5 mill. kr i 2018 og deretter 3,0 mill. kr årleg i økonomiplanperioden.

Industriområdet Rubbestadneset

Fiskerihamn – Langevåg

Sanering kloakkanlegg Rubbestadneset

Det nye industriområdet har ein godkjend reguleringsplan. Dei planane som ligg føre krev litt andre rammevilkår enn det denne planen opnar for. Det er difor i samarbeid med aktørane sett i gong eit arbeid med ny reguleringsplan. Det er venta at den første etableringa i den nye delen av industriområdet har oppstart årsskiftet 2017/18. Dette vert eit testog forskingssenter. Kommunen samarbeider tett med aktørane i industriklynga som er etablert. Det er allereie løyst inn ein del eigedomar og dette arbeidet held fram.

Nasjonal transportplan (NTP) legg opp til å realisere dette prosjektet i 2024. Dette er eit framsteg i høve til førre NTP kor denne hamna berre var nemnd i dokumentet. Det har vore eit tett samarbeid med lokalt næringsliv og politikarar på ulike nivå for å få denne hamna realisert før, og arbeidet går no på å halde saka «varm» og prøve å få realisering tidlegare.

Reguleringsplan er ferdig. Arkeologiske utgravingar, som ligg som føresetnad i planen, er venta ferdig i 2018. Hovudprosjektet er finansiert i budsjettframlegget for 2018. Det er gjennomført eit forprosjekt og hovudprosjektet er starta opp. Dette arbeidet ligg litt på vent fordi oppstart pr. dato er fastsett til 2024. Teoretisk kan oppstart vere i 2019, men så langt må me halde oss til 2024.

Dette er sanering av kloakkanlegget i Arhaugen og er ei gamal sak kor det viser seg at kommunen tok over dette «uferdige» anlegget i samband med ein konkurs ved dåverande Wichmann. Dette er eit stort prosjekt for BVA kor kommunen sitt økonomiske ansvar er ansvar for regulering av overvatn/sandfangkummmer.

Brann

Brann har dei siste åra fått gjort store investeringar i nye brannbilar og tankvogn. Brann har difor ikkje behov for ekstra midlar ut over naudsynte midlar til driftsutstyr. Behovet for ny brannstasjon er aukande. Dagens fasilitetar er tronge og lite brukareffektive, og det fysiske arbeidsmiljøet er på ingen måte optimalt.

Personellutstyr

Me har i det siste sett auka fokus på kreftfare for brannpersonell. Det heng også saman med oppbevaring og reingjering av utstyr (klesdrakt osb.) for sløkking av farefulle brannar.

Ny brannstasjon

Bømlo kommune har ferdig utarbeidd prosjekt for lokalisering av ny brannstasjon på tre alternative tomter som alle er sentrumsnære. Dagens brannstasjon kan seljast og vil gje inntekt som vil redusere lånebehovet. Ny brannstasjon er kostnadsrekna til 25 millionar kroner, planleggingsmidlar vart løyvd i 2017 med 0,3 mill. kr. Rådmannen er usikker på kostnadsoverslaget og vil i samband med sak om lokalisering gjere ei ny gjennomgang av kostnadsoverslaget. Planarbeidet vil gå føre seg i 2018, både med omsyn til lokalisering og prosjektering. Det er venta byggjestart i 2019 og ferdigstilling i 2020.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Område

Side 27 av 72

Tiltak

Ny redningsbil

Brannvernet sine oppgåver vert framover retta meir mot ulike typar redningsoppdrag, og redningsbilen blir såleis stadig viktigare for deira beredskap. Redningsbilen er snart 20 år og kan ikkje reknast som oppdatert etter dagens standard. For å styrke beredskapen og betra arbeidsmiljøet til brannmannskapa bør denne bilen skiftast eit av dei næraste åra. Dette er ei investering på 1,2 mill. kr.

Kyrkjeleg Fellesråd Rådmannen har vore i dialog med kyrkja både om driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Det er føreslege løyvt kr. 1 090 000 til investeringsføremål i 2018.

Dette skal løyse følgjande prioriterte investeringar: •

Opprusting av muren ved Vorland gamle kyrkje 300 000,-

•

Planlegging av oppfylling av felt D på Lykling 240 000,-

•

Ny miksepult i Bømlo kyrkje 100 000,-

•

Steinheller kring Moster kyrkje 150 000,-

•

Grusveg m.m. Foldrøy gravplass 300 000,-

I økonomiplanperioden er det sett av 6 mill. kr. tenkt til oppgradering av kommunale gravplassar.

Hellelegging ut mot vatnet ved nye Bremnes ungdomsskule.

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 28 av 72

Tilskot til samfunn, lag og organisasjonar Vedtak 2016 Hummarparken

10 000

Vedtak 2017 10 000

Baadehuset

Rådm. sitt forslag B2018 10 000 10 000

Gullgruvene på Lykling

10 000

10 000

10 000

Bømlo gamle kyrkje

20 000

20 000

20 000

Sunnhordland folkemuseum

56 000

56 000

56 000

Fortidsminneforeininga Moster gamle kyrkje

10 000

10 000

10 000

Bømlo Frivilligsentral*

225 000

225 000

625 000

Flyktningeguide – Bømlo Røde Kors

250 000

250 000

0

Moster Amfi

900 000

900 000

930 000

25 000

25 000

25 000

425 000

425 000

485 000

Kenneth Sivertsen pris

12 000

12 000

25 000

Bømlo kulturnettverk

25 000

25 000

0

Kulturpris/stipend

25 000

25 000

25 000

5 000

5 000

5 000

150 000

150 000

200 000

25 000

100 000

25 000

150 000

175 000

250 000

2 233 000

2 423 000

2 711 000

Introduksjon for nye innbyggjarar - ordførarkaffi

20 000

20 000

20 000

Tilskot til grendeutval

65 000

65 000

80 000

Reiseliv Sunnhordland

142 000

142 000

202 000

Ungt entreprenørskap

35 000

35 000

35 000

262 000

262 000

337 000

2 495 000

2 685 000

3 048 000

Kystsogevekene Bømlo Teater

Bømlo Folkehøgskule -fredsfestival Til disp. hovudutval oppvekst, kultur og idrett Bømlo idrettsråd Generelt tilskot til idrettslag og liknande Sum budsjettert på seksjon 2

Sum budsjettert seksjon 1 Total sum tilskot * = kommunalt tilskot

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 29 av 72

Budsjett 2018, økonomiplan 2018– 2021, presentasjon av hovudområda/ seksjonane

Trivselsprisen 2017 gjekk til Bømlo heimetenester – verksemdsleiar Hilde Markhus t.v.

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Tenesteytinga i Bømlo kommune er organisert i 5 ulike seksjonar. I tillegg har me to hovudområde 7-8 der budsjetteringa skjer sentralt.

I seksjon 1 til 5 finn me dei tenestebaserte seksjonane. På hovudområde 7 vert ikkje fordelte utgifter, som avsetnad til lønsoppgjeret, premieavviket på pensjon og liknande budsjettert.

På hovudområde 8 vert dei økonomiske rammeføresetnadane budsjettert, dvs. netto finansutgifter, rammetilskotet, skatteinntekter og eigedomsskatt. I tillegg vert inntekter knytt til busetjing av flyktningar og einslege mindreårige flyktningar budsjettert her.

Rådmannen legg fram eit årsbudsjett i balanse, med eit resultat på 4,26 mill. kr som vert avsett til disposisjonsfond. Økonomiplanen vert lagt fram i balanse etter at positive driftsresultat vert avsett til disposisjonsfond.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 30 av 72

Kommunen budsjetterer ikkje med momskompensasjonsinntekter og utgifter. Verksemdene får behalda momskompensasjonsinntekta fullt ut, og følgjeleg så vert ikkje nettoramma påverka. Det same gjeld refusjonsinntektene for sjukefråvær og foreldrepermisjonar. Verksemdene beheld desse og kan disponera dei til leige av vikarar.

Rådmannen fremjar følgjande forslag til rammer for dei 7 ulike seksjonane/hovudansvarsområda for 2018-2021.

Budsjett 2018 Heile kommunen

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

719 569

712 246

709 870

710 833

48 321

49 195

48 690

49 256

Oppvekst, kultur og idrett

365 168

354 836

351 037

345 853

Helse, sosial og omsorg

260 111

259 056

259 696

261 394

46 189

47 089

47 089

47 089

8 684

8 684

8 684

8 684

-9 150

-6 861

-5 573

-1 690

247

247

247

247

Sentrale styringsorgan

Tekniske tenester og brann Kyrkjelege føremål Tilleggsløyving - premieavvik Økonomiske føresetnader

Tekniske tenester har dyktige sakshandsamarar.

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon K. Sortland)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 31 av 72

Tabellen under viser hovudoversyn fordelt på sentrale inntekter, nettorammene og netto finans. Linja til fordeling drift er fordelt på hovudansvarsområda/seksjonane i tabellen ovanfor. Avsetning til disposisjonsfondet går fram av linja til ubundne avsetningar.

Skjema 1 A

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Skatt på inntekt og formue

-344 336

-348 029

-351 940

-355 959

Ordinært rammetilskot

-334 905

-338 182

-342 104

-345 755

-30 940

-33 140

-35 340

-37 540

0

0

0

0

-53 044

-44 307

-39 848

-33 537

-763 225

-763 658

-769 232

-772 791

-3 369

-3 589

-3 809

-4 029

Gevinst på finansielle instrumenter

0

0

0

0

Renteutgifter provisjonar og andre finansutgifter

21 002

22 893

24 051

25 152

0

0

0

0

Avdrag på lån

23 257

25 358

26 379

26 462

Netto finansinntekter/-utgifter

40 890

44 662

46 621

47 585

Dekning av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbruk

0

0

0

0

Til bundne avsetningar

0

0

0

0

4 261

6 920

12 912

14 544

0

0

0

0

-1 325

0

0

0

-171

-171

-171

-171

2 765

6 750

12 742

14 373

0

0

0

0

-719 569

-712 246

-709 870

-710 833

719 569

712 246

709 870

710 833

0

0

0

0

Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte

Tap på finansielle instrumenter

Til ubundne avsetningar Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Netto avsetningar Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Meirforbruk/mindreforbruk

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 32 av 72

Sentrale styringsorgan

Bømlo formannskap 2015-2019.

(Foto: Simon K. Sortland)

På hovudansvarsområde 1; sentrale styringsorgan, er det budsjettert utgifter til dei politiske styringsorgana samt følgjande administrative funksjonar: •

Rådmann, kommunalsjefar, utgifter til beredskap, utgifter til samarbeidsrådet

•

Rådmannen sine stabsfunksjonar: informasjon, kommuneplanleggjar, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, beredskap og kvalitet

•

Personalkontoret og alle utgiftene til lærlingane i kommunen

•

IKT, forvaltningsteneste og kantinedrift rådhuset

•

Økonomiavdelinga, skatteinnkrevjing, innkjøp, e-handel og administrasjon av startlån og tilskot

•

Kommunale fellesutgifter, personforsikringar

•

Fellessekretariatet, kundetorg og arkiv

•

Utgifter til tillitsvalte og hovudverneombod

•

Næringsarbeid

•

Ymse kommunale utgifter til leigebustader

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 33 av 72

Rådmannen føreslår følgjande driftsramme til sentrale styringsorgan: Regnskap 2016 Sentrale styringsorgan Vekst i %

41 801

Budsjett 2017 45 712 9,3 %

Budsjett 2018 47 646 3,7 %

Budsjett 2019 47 967 0,7 %

Budsjett 2020 47 646 -0,7 %

Budsjett 2021 47 967 0,7 %

Det er ikkje lagt opp til vekst i rammene til sentrale styringsorgan i økonomiplanperioden.

Variasjonane på +/- 0,7% skuldast at det er val år i 2019 og 2021. Veksten frå 2017 til 2018 skuldast flytting av budsjettet for kommuneplanlegging frå seksjon 4, samt styrking av næringsbudsjettet med 238 000 kr.

Område Politiske styringsorgan

Kommentar Ansvarsområdet omfattar alle politiske utval og kostnadar til kontroll og revisjon. Kostnadar til drift av kontroll og revisjon er budsjettert i samsvar med kontrollutvalet sitt budsjettframlegg. Kontrollutvalet innstiller sjølv på si budsjettramme ovanfor kommunestyret. Utgifter til val er lagt inn i valåra i økonomiplanen.

Rådmann med stab og støttetenester

I hovudsak er budsjettramma for 2017 vidareført med prisjustering innanfor dei sentrale administrative tenestene i kommunen. Driftstilskot til samarbeidsrådet er budsjettert med 382 000 kr.

Personal: Bømlo kommune er ein stor arbeidsgjevar med over 1000 tilsette.

Praktisk personalarbeid er delegert til verksemdene. Sentralt har kommunen hatt 2,5 årsverk som har arbeidd direkte med personaloppgåver. I budsjettet for 2018 har rådmannen styrka personalarbeidet med oppretting av personalsjefstilling. Drift av administrasjonsbygg og kantina er lagt til personalavdelinga.

Sentraladministrasjon: Dette er finansiert ved effektiviseringar innan andre områder i sentraladministrasjonen. Mellom anna har ein redusert omfanget av kjøp av HMS-tenester, samt at kommunen frå 2018 har teke på seg rekneskapsføring av rekneskapen til Kulturhuset KF. Låneadministrasjonen vil bli utført av økonomiavdelinga, noko som tidlegare har vore kjøpte tenester. Kommunen sel tenester innan e-handel til andre kommunar, tilsvarande eit halvt årsverk. Økonomiavdelinga administrerer startlånsordninga og vederlagsberekning for institusjonsbebuarane.

Skatteoppkrevjar: Det er budsjettert med 2 årsverk til skatteoppkrevjarfunksjonen samt kjøp av kontrolltenester frå Bergen kommune for 181 000 kr. Skatteoppkrevjaren krev inn skatt, trygdeavgift og arbeidsgjevaravgift på vegne av stat, kommune, fylke og folketrygda. Deltaking i interkommunal innkjøpsordning er budsjettert med 345 000 kr.

Beredskap

Rådmannen har budsjettert med 180 000 kr til opplæring, øving og andre beredskapstiltak for 2018. Det er lagt opp til ei større intern øving i 2018 (PLIVO). I tillegg har Fylkesmannen varsla ei fellesøving.

Lærlingar

Lærlingane er ein viktig ressurs for verksemdene der dei har si opplæring. I framlegg til budsjett er det lagt inn at Bømlo kommune skal ta inn 12 nye lærlingar i 2018. Bømlo kommune vil då ha om lag 25 lærlingar i 2018. Budsjetterte

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Område

Side 34 av 72

Kommentar ressursar til lærlingdrift føreset at dette vert løyst av kommunen sine eigne personellressursar. Ei endring av dette vil gå fram av eiga sak.

Forvaltning, IKT

Seniortiltak

Næring

Forvaltning omfattar tenestene IKT og administrasjonsbygg. Bømlo kommune har driftsansvar for sak– og arkivsystem for andre kommunar. Dette gir kommunen inntekter som delfinansierer IKT-stillingane.

Retningslinjene for seniortiltak vart vedteke av kommunestyret i møte 17.12.01.

Tilretteleggingstilskotet til verksemdene som inngår senioravtale er framleis 18.000 kroner pr. årsverk pr. år. Behovet for tilretteleggingstilskot til verksemdene er avhengig av kor mange som inngår senioravtale med arbeidsgjevar i staden for å gå over på AFP. Det er ikkje budsjettert med tilskot til kommunale aksjeselskap i økonomiplanperioden. Ein føresetnad for dette er at BKE AS får utvida avdragsfridom på låna sine i Kommunalbanken AS.

Samla er det budsjettert med kr 1 403 000 til næringsføremål i 2018.

Det er budsjettert med ein auke på kr 75 000 frå 2017 i tilskot til lag og organisasjonar innanfor ramma til næringsføremål. Dette er: Introduksjon for nye innbyggjarar - ordførarkaffi

20 000

Tilskot til grendautval

80 000

Reiseliv Sunnhordland

202 000

Ungt entreprenørskap

35 000

SUM

337 000

Mange gode idear på reiselivsworkshop hos Opplev Bømlo.

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon K. Sortland)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 35 av 72

Oppvekst, kultur og idrett

Meling skule presenterte appen KulNatur på Sønstabøvåg.

(Foto: Simon K. Sortland)

Generelt

Å prioritere førebyggjande arbeid knytt til barn og unge sin oppvekst er god samfunnsøkonomi. Rådmannen legg dette til grunn for sitt budsjettframlegg for 2018.

Som ein følgje av omlegging av inntektssystemet for kommunane, får Bømlo i 2018 vesentleg mindre i rammeoverføring til oppvekstsektoren frå staten enn i 2017. Kombinert med ein stor nedgong i busetjing av flyktningar og dermed redusert integreringstilskot, samt nedgong i barne- og elevtal, fører dette til eit svært nøkternt budsjett.

Rådmannen føreslår ikkje vesentlege strukturelle endringar innan hovudansvarsområde 2; oppvekst, kultur og idrett, for 2018. Demografisk utvikling og økonomiske rammefaktorar tilseier likevel at strukturelle grep må takast i løpet av dei neste par åra for å sikre eit berekraftig driftsnivå.

Bømlo sine barnehagar og skular skal bli enno betre på språkarbeid/lesing og å sikre barn og unge trygge, gode læringsmiljø. Deltaking i nasjonale satsingar knytt til lesing/språk, læringsmiljø og mangfald gjev oss tilgang til forskingsbasert kunnskap, ekstern rettleiing og statlege tilskot. Dette gjer det mogleg å prioritere desse satsingsområda meir enn eigne rammer tilseier.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 36 av 72

Rådmannen legg opp til å gjennomføre satsinga på tidleg innsats i grunnskulen i tråd med nasjonale føringar og har merka seg at det vil bli stilt kvalitative krav til korleis kommunane nyttar ressursane.

Implementeringa av den såkalla BTI-modellen (Betre Tverrfagleg Innsats) held fram i 2018.

Modellen skal bidra til tidleg intervensjon, betre foreldresamarbeid og heilskaplege /koordinerte tenestetilbod utan oppfølgingsbrot. Satsinga er delvis finansiert av eksterne midlar.

Ut over dette blir det gjort ei rad små justeringar i verksemdene sine budsjett utan at dette skal få direkte konsekvensar for driftsnivået.

Rådmannen vil prioritere (drift) • Førebyggjande arbeid for barn og unge • Auke kompetanse og forbetre språkarbeid og leseopplæring i barnehagar og grunnskular gjennom deltaking i satsinga Språkløyper • Sikre barn og unge trygge og gode læringsmiljø gjennom deltaking i satsinga Inkluderande barnehage- og skulemiljø • Betre tverrfagleg samarbeid gjennom implementering av BTI-modellen • Etablere eit spesialpedagogisk team i kommunal regi som skal drive spesialpedagogisk hjelp i barnehagane • Følgje opp statleg satsing på tidleg innsats i grunnskulen • Leggje grunnlaget for eit kvalitetsløft innan skulefritidsordninga (SFO) • Leggje eit godt grunnlag for eit riksjubileum på Moster i 2024 knytt til innføring av Kristenretten med 100.000 kr. til forprosjektet

Rådmannen vil prioritere (investering)

Beløp

Ferdigstille nye Bremnes ungdomsskule

10 000 000

Ferdigstille nytt bassenganlegg på Leite

20 000 000

Investeringsramme til rehabilitering av skular – auke 1 mill.

6 000 000

Investeringsramma til læremidlar – auke 100 000

2 100 000

Bidra til realisering av aktivitetspark i Rubbestadneset Byggje veg frå tunnelopninga og opp til Rubbestadneset skule jf. vedtak om justering av skulekrinsgrenser

100 000 1 000 000

Auke ramme til realisering av turstiprosjekt Siggjo

500 000

Sikre midlar til rehabilitering av ballbingar

250 000

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 37 av 72

Rådmannen legg opp til ei totalramme for hovudansvarsområde 2 for 2018 på 365 mill. Dette er ein nedgang på om lag 6 mill. kr. samanlikna med inneverande år (statstilskot mindreårige flyktningar på 14 mill. kr. er flytta til fellesinntekter seksjon 8).

Reduksjonen er mogleggjort m.a. gjennom: • Overgang frå reine tilskot til barnehagane for å drive spesialpedagogisk hjelp, til eit eige spesialpedagogisk team i kommunal regi • Reduksjon i klassetal ved Bremnes ungdomsskule hausten 2018 • Redusert timetal til spesialundervisning i grunnskule haust 2018 • Reduksjon i timar til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklege elevar • Redusert estimat på gjennomsnittleg tal deltakarar i introduksjonsprogrammet • Redusert handlingsrom til frie kompetanse- og utviklingsmidlar innan fleire tenester • Redusert investeringsramme på leikeplassar for grunnskulane

Rådmannen har ikkje funne rom for: • Midlar til å etablere utekontakt-ordning med tanke på rusførebygging • Å auke litteraturformidlar/bibliotekar-stillinga frå 80% til 100% • Å auke driftsrammer til skulane • Å setje av eigne midlar til frivillige lag og organisasjonar knytt til drift • Utviklingsressursar til å vidareutvikle teknologi for lokalhistorisk formidling • Å auke prioriteringa av IKT-satsing i grunnskulen • Å auke stillingane knytt til piano og vokal-tilbodet i kulturskulen Rådmannen legg opp til å fremja eiga sak om oppgradering av kulturhuset for tilpassing for Bømlo folkebibliotek. For å koma i gang i 2018, legg rådmannen opp til omdisponering av prosjekteringsmidlar for ubrukt ramme i 2017. Dette vert ei sak i første kvartal i 2018.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 38 av 72

Grunnskule felles

Dette ansvaret dekker ein del fellesavtalar for skulane, mellom anna knytt til: • Etter- og vidareutdanning • Kjøp av tenester i andre kommunar (Barn i fosterheim i andre kommunar) • Læringsplattform og skuleadministrativt system • Felles avtalar knytt til kopiering, samt bruk av audio- og audiovisuelle produksjonar • Ulike IKT–program og lisensavtalar • Samarbeidsavtale med Syns- og audiopedagogisk senter • Det regionale samarbeidet innafor barnehage, skule, kulturskule og PPT (Forum for Oppvekst i Sunnhordland) • Alternativ skulearena på Alvsvåg • Andre mindre fellesoppgåver for grunnskulane Stabsfunksjonar og SLT-koordinator knytt til rus- og kriminalitetsførebyggjande arbeid ligg også på dette ansvaret, inklusiv MOT-programmet som me har etablert på ungdomsskulane, samt «AV-og-TIL».

Skulane har knappe driftsbudsjett og difor lite handlingsrom til å kjøpe materiell til praktiskestetiske fag og valfag, samt liten evne til å dekke t.d. transportkostnadar ved ulike ekskursjonar. Rådmannen har likevel ikkje funne rom i budsjettet for å styrke skulane sine driftsrammer ut over dagens nivå.

Bømlo brukar mindre enn kommunegruppa me samanliknar oss med på skuleinnhald. I tillegg har me store skilnadar i kostnad pr. elev mellom dei minste skulane og t.d. den største barneskulen. Me har difor store klassar på dei største skulane. Ein tilstrekkeleg styrkingsressurs er viktig for å kunne gje god tilpassa opplæring og motverke trongen for auke i spesialundervisninga.

Det er lagt opp til å vidareføra SFO-tilbodet som me har ved alle barneskular. På elevfrie dagar vert tilbodet berre gitt på Svortland skule, og då er det tilbod heile dagen. Rådmannen vil koma tilbake med ei eiga sak om innhaldet i SFO-tilbodet og revidere vedtekter og retningslinjer.

Barnehage

Rådmannen legg opp til å følgje implementeringa av ny rammeplan tett i 2018. Barnehagane vil delta i langsiktige satsingar på læringsmiljø og språk. Det ser ut til at barnetalet i barnehage vil ligge marginalt under dagens nivå. Kommunen må nytte statleg sats i berekning av tilskot til dei private barnehagane.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 39 av 72

Bømlo vaksenopplæring

Sjølv om kommunen vert utfordra på å busetje færre flyktningar vil det i 2018 framleis vere mange med rett og plikt til deltaking i introduksjonsprogrammet, og som dermed skal ha løn.

Tenesta opplever at deltakarane i større grad enn tidlegare har utfordringar knytt til traumer og manglande skulegong frå heimlandet. Det er svært krevjande å leggje til rette for dette.

Dette ansvaret vert finansiert gjennom vanleg rammetilskot, ulike integreringstilskot og prosjektmidlar. Midlane frå rammetilskotet skal sikra vaksne sin rett til grunnskuleopplæring.

Integreringstilskota skal mellom anna finansiera introduksjonsprogrammet, kor brukaren får løn.

Kafè på FN-dagen til Bømlo vaksenopplæring.

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 40 av 72

Barne- og familietenesta

Dette omfattar tenestene PPT, helsestasjon, skulehelseteneste, sosialkontortenester (barn og unge), avlastningsbustad og førebyggande barne- og ungdomsarbeid.

Me har 4,2 heile stillingar knytt til skulehelsetenesta. Dersom me hadde lagt på normen skulle me hatt 5 stillingar. Når det gjeld vidaregåande skule ligg me om lag på normen som tilseier at me skal ha ein halv stilling for å dekke elevtalet for denne aldersgruppa. Me har siste året hatt noko meir kapasitet på grunn av stimuleringsmidlar til helsesøster via helsedirektoratet. Denne ressursen vil me legge inn i fast heimel i 2018, på same nivå som 2017. Dette er løyst gjennom omprioritering og finansiering av statlege midlar - i tråd med nasjonale satsingar og retningslinjer.

PPT og førebyggjande tiltaksteam representerer ein tverrfagleg stab med god kompetanse. Stillingar som til no har vore finansiert av eksterne prosjektmidlar/integreringsmidlar er no lagt i drift, men delar av drifta er finansiert av prosjektmidlar då det alltid vil vere noko utviklingsarbeid knytt til dette fagfeltet.

Elles er det stort fokus på at brukarar i Bømlo skal ha eit lågterskeltilbod gjennom tiltaksteamet. Ut over dette har tenesta kapasitet til å drive foreldrerettleiing og rettleiing av tilsette i barnehage og skule. Bømlo er ein TIBIR-kommune (Tidleg innsats for barn i risiko) og ein har fleire PMTO-terapeutar (foreldrerettleiing). Det vil seie at kommunen òg har eigne tiltak i tenesta.

Ramma til sosiale tenester for barn og unge vert vidareført. Dette er tenester som blir vurdert ut frå rettar i helse- og omsorgslova som støttekontakt, avlastning og omsorgsløn for barn og unge under 18 år. Ein har inneverande år hatt utviklingsarbeid knytt til meir fleksibelt tilbod i avlastningsbustaden, då den såkalla «avlastardommen» vil gje oss nokre økonomiske og innhaldsmessig utfordringar i høve avtalar om privat avlastning. Prosjektet omhandlar og omlegging av støttekontaktsordninga, der ein går frå støttekontakt til fritidskontakt og går for tettare og meir systematisk samarbeid med frivillig sektor. Ein ser og på kompetanseheving og tettare oppfølging av koordinatorrolla til familiar med krevjande omsorgsoppgåver.

Tilbodet ved avlastningsbustaden vert vidareført på same nivå som i 2017, men ein må sjå heilskapleg på økonomi i sosiale tenester opp mot eit auka tilbod i bustaden jf. «avlastardommen» og ny forskrift. På grunn av sal av avlastartenester til andre kommunar, vil inntektene og variere frå år til år og gjennom året.

Barnevern

Overføringane til Sunnhordland interkommunale barnevern (SIB) vart styrka med 2 mill. i 2017. Dette kom i tillegg til auken på 4,5 mill. frå 2015 til 2016. Tenesta opplever ein merkbar auke i tal meldingar i 2017 og dette vil truleg påverke tiltaksnivået inn i 2018. Rådmannen har likevel ikkje funne rom for å auke overføringane til tiltak i barnevernstenesta.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 41 av 72

Dei siste åra har staten styrka barnevernet gjennom direkte tilskot til fleire stillingar. SIB har fått auka tal stillingar over fleire år. Målet har vore å unngå fristbrot. Kommunen betalar ca.

36% av dei reine driftskostnadene i barnevernet. Me legg ikkje opp til å styrka drifta ut over det som ligg i den statlege satsinga.

Bufellesskap for einslege mindreårige flyktningar

Den statlege finansieringsordninga for einslege, mindreårige flyktningar vart endra i 2017.

Inneverande år har ein fylt opp plassane i det nye huset og etablert full drift der slik at ein no har to felleshus, med tillegg av hyblar.

2018 vil vere det første året Bømlo kommune sjølv handterer all økonomi og administrasjon knytt til tiltaket. Dette har tidlegare delvis vore gjort av barnevernstenesta.

Kultur/idrett/barne- og ungdomsarbeid

Bømlo kommune har svært mange aktive, frivillige lag og organisasjonar, som representerer ein viktig ressurs i folkehelsearbeidet. Rådmannen legg opp til å regulere tilskotet til lag og organisasjonar jf. liste. Auken varierer litt ut i frå at nivåendringar har vore ulik dei siste åra.

Nivået på aktivitetsmidlar (politisk fordeling) til kultur og idrett og midlar til Bømlo idrettsråd vert vidareført på dagens nivå.

Moster IL har reist nytt klubbhus

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 42 av 72

Etter at den tidlegare kulturstøtta vart fjerna, melder fleire lag/org. om behov for støtte til drift, ikkje berre aktivitet. Rådmannen har likevel ikkje funne rom for å avsette eigne midlar til dette. Budsjettet finansierer mellom anna rådgjevarstillinga på kultur og idrett.

Kommunen har framleis ungdomsklubb i Bygdatunet på Langevåg, med samla 0,32 årsverk.

Dette er eit tiltak som fungerer godt, med høgt belegg. I tillegg vil fritidsklubben på Moster bli vidareført i regi av ungdommar med tilsyn av vaksne. Rådmannen har ikkje lagt inn midlar til oppretting av andre fritidsklubbtilbod.

Bømlo folkebibliotek

Rådmannen vil vidareføre arbeidet med digitalisering av samlinga ved folkebiblioteket.

I tillegg er det sett av eigne midlar for å utvikle biblioteket som debatt-, kultur- og læringsarena – i tråd med nasjonal bibliotekstrategi.

Biblioteket driv elles ei rekkje prosjekt og tiltak både åleine og i lag med ulike lag og organisasjonar og er ein svært sentral aktør i integreringsarbeidet. Dette er delvis finansiert med eksterne midlar.

Ut over dette legg rådmannen opp til å vidareføre bibliotekdrifta, med hovudbibliotek på Svortland og filialar på Langevåg, Våge og Moster. Alle desse filialane er knytt til skulane.

Kulturskulen

Rådmannen vidarefører tilbodet i kulturskulen. Inneverande skuleår har kulturskulen 502 elevplassar, noko som ligg litt over fjoråret. Sjølv om det hadde vore ønskjeleg å auke stillingane på vokal- og pianoundervisning, har ikkje rådmannen funne rom for dette. Brukarbetalinga vert prisjustert med 2,6 % som er i samsvar med føringane i økonomiplanen.

Det er gjennom rammetimetalssaka avsett ein eigen pott til å stimulere samarbeid mellom kulturskule og grunnskule. Ei evt. vidareføring av dette vert å koma attende til ved handsaming av rammetimetalet.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 43 av 72

Helse, sosial og omsorg

Nye og moderne arbeidsplassar for Bremnes legesenter.

(Foto: Simon Knutsson Sortland).

Målsetjing - Helse, sosial og omsorg (HSO): «Bømlo kommune skal stimulera og leggja til rette for at innbyggjarane tek ansvar for eiga helse, tek sunne val og på eigne premissar meistrar eige liv. Bømlo kommune skal tilby innbyggjarane som har behov for hjelp og bistand individuelt tilpassa og koordinerte tenester med høg kvalitet og brukarmedverknad». (jf. kommuneplan for Bømlo kommune 2012-24, samfunnsdelen) Sentrale nasjonale føringar for området helse, sosial og omsorg: •

Målretta satsing på helsefremjande og førebyggjande tiltak

•

Overføring av større deler av oppgåvene til kommunane

•

Fokus på meir heilskaplege og koordinerte tenester med vektlegging på individuelt tilpassa tenester og brukarmedverknad.

•

Framtidsbilde syner auke i tal eldre (på lengre sikt) og færre i arbeidsfør alder. Fordrar at me må endre samansetjing av våre tenester

•

Tettare samarbeid med eksterne aktørar/friviljuge

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Utfordringsområder i budsjett 2018 Budsjett for Helse, sosial og omsorg er stramt og inneber at seksjonen aktivt må arbeide med omstilling, prioritering og utvikling for å møta økonomiske utfordringar. I HSO må det gjennomførast reduksjon i rammene tilsvarande 4,5 mill. kr for å kunne prioritere inn nye vedtekne tiltak.

Utfordringsområda gjeld m.a. : • Psykisk helse: Vesentleg vekst i tal brukarar tilmeldt psykisk helse.

Eininga har vore skjerma for reduksjon i økonomi, men ein har ikkje funne økonomisk rom for ei ønska styrking av tenesta.

• Sosialhjelp/kvalifiseringsstønad: Vesentleg vekst i økonomisk sum for sosialhjelp/kvalifiseringsstønad som er forventa å halde fram. Ramma er markert auka i revidert budsjett 2017, men det er ikkje funne rom for vidare vekst.

• Habiliteringstenesta: Styrka p.g.a. nytt bufellesskap og nye brukarar, men har ikkje kunna styrka til ønska nivå for dagtilbod for nye brukarar og fritidstiltak generelt.

• Ergo-/fysioterapitenesta: Har hatt ei satsing på fleire helseførebyggjande områder i 2017, der ein no vil få utfordringar med å oppretthalde nokre av desse på ønska nivå.

• Institusjonane og heimetenester: Har fått reduksjonar, som vil skape utfordringar i høve press som har vore på desse tenestene hausten 2017, og som truleg vil halde fram i 2018.

• Reduksjon i rammene på fellesområdet vil redusere handlingsrom m.o.t. å søkje på og delta i utviklingsprosjekt og søkja eksterne midlar • Psykolog: Har ikkje funne midlar til å finansiere stilling som psykolog.

«Førebygging framfor reparasjon»

Side 44 av 72

Kommunedelplan HSO og handlingsplan er i samsvar med nasjonale føringar og overordna målsetjing i kommuneplanen sin samfunnsdel.

1. Ei ny og meir aktiv brukarrolle. Individuelt tilpassa og koordinerte tenester.

2. Tettare samarbeid med eksterne aktørar.

Kommunen som tilretteleggjar og koordinator.

3. Målretta utvikling av tenestetilbodet (bevisst prioritering og nytenking, meir fokus på førebygging og eigenmeistring, organisering og lokalisering) 4. Målretta satsing på rekruttering og kompetanse Planane synleggjer ei rekkje tiltak, som det no vert arbeidd med, og som vert vidareført i 2018.

Generelt om budsjett 2018

«Kommunedelplan for helse, sosial og omsorg 2017-2027» og politisk sak om «Førebyggjande tiltak i lokalsamfunna, organisering og dimensjonering av heimetenestene, omsorgsbustader og institusjonsplassar» er førande for val og prioriteringar i hovudansvarsområde 3; Helse, sosial og omsorg, sitt budsjett for 2018.

Budsjettet legg opp til vidareføring av drift 2017.

Dette inkluderer vidareføring og oppstart av nye tilbod og utviklingstiltak med førebyggjande perspektiv på mange område. Budsjettet legg opp til at Bømlo kommune skal yte gode helse og omsorgstenester også i 2018. Dette gjennom dyktige og utviklingsorienterte medarbeidarar og leiarar.

Budsjettet er stramt, og har økonomiske risikoområder som må følgjast tett for å oppnå budsjettert resultat. Det skal difor merkjast at finansiering av nye tilbod (og då særleg oppstart av nytt bufellesskap) har medført at det må gjerast økonomiske kutt i andre tenesteområde.

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 45 av 72

Målretta utvikling

HSO har med basis i årlege handlingsplanar sett i gang ei rekke utviklingstiltak. Det har dei siste åra vore jobba målretta med å vurdera kva føringar og utfordringsbilde på nasjonalt nivå har å seie for framtidige tilbod i Bømlo. Nedanfor følgjer utdrag av utviklingstiltak som pågår og vil bli vidareført i 2018, og nye som vil bli sett i verk. Store deler av utviklingsarbeidet er finansiert med eksterne prosjektmidlar.

Utdrag av dei mest sentrale utviklingstiltaka utover ordinær drift 2018: •

Meir aktiv brukarrolle og individuelt tilpassa og koordinerte tenester Innan rus og psykisk helse deltek Bømlo kommune i eit «Recovery nettverk» retta mot individuelt tilpassa tenester og brukarmedverknad. Kommunen deltek i eit tilsvarande læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk sjuke. Det skal utgreiast modell for brukarråd og brukarundersøking i aktuelle tenesteområde.

•

Heiltidskultur Det er starta opp prosjekt heiltidskultur der Bømlo bu og helsesenter etter gjennomført forprosjekt har starta ein pilot i høve heiltidskultur, jfr. Sak 15/17 , den 07.03.17

•

Rehabilitering/habilitering Det blir prøvd ut tiltak for dagrehabilitering for yngre brukarar med funksjonsnedsetting og arbeid med statusoversikt for rehabilitering og habiliteringsområdet er påbegynt. Tiltaket blir vidareført i 2018.

•

Utvikle samarbeid med eksterne Tiltak skal utviklast for helsefremjande nærmiljøtiltak i tett samarbeid med grendautval og det pågåande nærmiljøprosjektet i regi av folkehelsekoordinator.

•

Vidareføring av helseteam for eldre og hukommelsesteam Helseteam for eldre vert vidareført, og skal med bakgrunn i analysedata evaluerast og vurderast i høve implementering i drift innan 2018. Hukommelsesteam blir vidareført i noverande form.

•

Omsorgsteknologi Det skal utgreiast prioriterte områder for å skaffa seg omsorgsteknologi.

•

Kommunale tenester i NAV Vidareføre satsing på tiltak retta mot aldersgruppa 17-25 år (ressurskoordinator) Vidareutvikla «Jobbsjansen» - tiltak for sysselsetjing blant innvandrarar som står langt frå arbeidsmarknaden.

•

Vidareutvikla samhandling mellom tenester Det skal utførast vurderingar og utgreiast tilpasningar i organisering innan einskilde tenesteområde. Dette med fokus på leiing, god drift, kvalitet/kompetanse og samhandling.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 46 av 72

•

Læring og meistringstilbod, friskliv Halda fram med utprøving av friskliv, læring og meistringstilbod og arbeide med klargjering av framtidige tilbod.

•

Plan for legetenesta Det skal gjennomførast tiltak i høve oppfølging av vedteken plan for legetenesta.

•

Rekruttering og kompetanse Halda fram med målretta satsing på rekruttering og kompetanse gjennom evaluering og revidering av gjeldande kompetanse og rekrutteringsplan. Prioriterte tiltak i kompetanseplanen blir fylgt opp. Ei stor satsing i 2017 har vore opplæring innan Motiverande intervju (MI). Dette er eit samarbeidsprosjekt med «KoRus Bergen- Bergensklinikkene».

85 tilsette deltek. Tiltaket blir vidareført i 2018.

Nye Haugen bufellesskap.

(Foto: Simon Knutsson Sortland)

Institusjonsplassar - omsorgsbustader – bufellesskap

Bømlo kommune har god kapasitet når det gjeld samla tal institusjonsplassar. Ein har valt å ikkje ta alle i bruk. Dette ut frå behov og økonomi. Det er pr. 01.11. 2017 i drift 99 plassar i kommunen fordelt på Bømlo bu- og helsesenter (71), Teiglandshagen (16) og Bømlo omsorgstun (12). Rådmannen legg ikkje opp til auke i normerte plassar i bruk, men ein må gjere vurderingar i høve situasjon og behov og utøve fleksibilitet i høve disponering. Dette med bakgrunn i det press som har vore på institusjonsplassar hausten 2018.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 47 av 72

Rådmannen syner til eiga politisk sak planlagt til kommunestyret desember 2017, som skal omhandle organisering og dimensjonering av heimetenestene, omsorgsbustader og institusjonsplassar. Det må utøvast fleksibilitet innan økonomisk vedtekne rammer for HSO, som ivaretek oppfølging av politiske vedtak i denne saka.

Planen skal ta omsyn til framtidig demografisk utvikling med føremål om at flest mogleg av innbyggjarane i framtida skal kunne meistra eige liv i eigen heim eller tilrettelagt bustad, samt at ein skal ha kapasitet til å møte framtida sitt behov for institusjonsplassar.

Frå opninga av nye legevakta på Stord. (Foto: Simon K. Sortland)

Tiltak som inneber auke i budsjettramma for HSO i 2018 : •

Styrking av legetenesta, jfr sak i kommunestyret 51/17 handsama den 22.05.17 , «Utdanningsstilling for lege og deltaking i ALIS-vest – eit pilotprosjekt for spesialisering i allmennmedisin».

•

Nytt bufellesskap for 5 nye brukarar – Haugen bufellesskap vart sett i drift medio 2017.

Tenesta må fullfinansierast med årsverknad i 2018. Jfr. sak i formannskapet 36/15 handsama 02.06.15.

•

Ulike utviklingstiltak og prosjekt innan HSO som i all hovudsak er dekka av eksterne prosjektmidlar. Tiltaka krev noko grad av eigenfinansiering som blir dekka innanfor drifta.

•

Lovpålagde kommunale akutte døgnsenger (KAD) og observasjonsplassar vart sett i drift mars 2017 – interkommunalt tiltak. Tiltaket vert innarbeid med heilårsdrift. Tiltaket var ikkje tilstrekkeleg budsjettert i 2017 budsjett.

•

Endring i brukarsamansetnad har i nokre tenester medført auke i kostnad.

Investeringar HSO

I investeringsbudsjett 2018 er det funne plass til utbetring av garderobeforhold i gamle del av Bømlo helsehus der nye tenester er flytta inn, utbetring av lokale for dagtilbod, diverse utstyr og ikt-utstyr i legetenesta. Rådmannen vil gje opning for noko fleksibilitet i høve disponering av midlane i samråd med seksjonen. Dette i von om å finne plass til andre viktige tiltak som ein i første omgang ikkje har greidd å prioritere.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 48 av 72

Tekniske tenester

Grøntvedlikehald ved Bømlo bu- og helsesenter.

(Foto: Simon K. Sortland)

Reinhald

Området blir i dag styrt i høve kontrakt med Elite Service Partner AS. Budsjetterte utgifter til reinhald er auka til 7,165 mill. kr. Reinhald på institusjonar inngår ikkje i denne kontrakten.

Forsikring

Alle forsikringar har vore ute på anbod i regi av Waco forsikringsmekling. Det er venta auke i forsikringane og budsjettsummen er auka for å ta høgde for dette og ligg på 1,186 mill.kr i 2018.

Energi

Bømlo kommune har hatt samarbeid med andre kommunar om kjøp av straum i regi av Bergen Energi som meklaraktør. Frå 01.11.2016 etter anbodskonkurranse saman med «Sunnhordland interkommunal innkjøpsforum» og «Innkjøpssamarbeidet på Haugalandet» inn«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 49 av 72

gått kontrakt med «LOS AS» for straumleveranse. Effektiv styring av varme- og ventilasjonsanlegg har medført mindre straumforbruk dei seinare åra. Teknisk avdeling jobbar vidare for økonomisk bruk av energi. Det er i budsjettet avsett 7,308 mill. kroner til straumkjøp i 2018 for Bømlo kommune og 0,278 mill. kroner til Bømlo Kulturhus.

Bygningsvedlikehald

Kommunen driftar no ein bygningsmasse på totalt 53 263 m2. Ved ferdigstilling av ny Bremnes ungdomsskule og symjebasseng vil dette arealet auka opp til 60 444 m².

Det er utarbeidd ein overordna drifts- og vedlikehaldsstrategi for kommunale bygg. Målet med dette er førebygging. Driftsavdelinga har utvikla gode samarbeidsrutinar og fått utført mykje godt vedlikehald på dei kommunale bygga og institusjonane.

Mange eldre anlegg treng vedlikehald og utskifting grunna alder. Nokre skular har ikkje tilstrekkelege gode ventilasjonsanlegg. Utfordringa er å gjennomføra naudsynt vedlikehald med dei midlane som vert stilt til rådvelde.

Bygningsvedlikehald har om lag 1,0 mill.kr. faste kostnader for lovpålagde oppgåver og vedlikehaldsavtalar som vert trekt frå driftsbudsjettet.

Avtale med BKE om leige av driftspersonell vert oppretthalden, men er nytta i langt mindre omfang enn tidlegare.

Grønt og samferdsel

Område grønt og samferdsel fungerer godt og effektivt. Kommunen får utført mykje godt arbeid både med rutineoppgåver og prosjekt. Vedlikehaldet som blir utført langs vegnettet er omfattande og stort. Kommunen vil på sikt bli tilført mange kilometer veg til vedlikehald som følgje av at fylkesvegar vert erstatta av nye vegar i «Bømlopakken», samt overtaking av vegar i private bustadfelt.

Dette tilseier at driftsavdelinga etter kvart må bli tilført meir ressursar for vedlikehald av det veksande vegnettet. Ikkje minst vert behovet for meir moderne utstyr aktualisert.

Auka nedbør gjev nye utfordringar i høve problem med overvatn og vatn frå takrenner som kjem frå dei kommunale bygga. Avdelinga slit etter kvart med eldre utstyr og trongen for nytt utstyr er stort. Etterslepet på vedlikehald av kommunale vegar og anlegg er stort og med dei driftsmidlane som avdelinga årleg disponerer vert det vanskeleg å førebyggja og halda vegane i ein forsvarleg stand. Svært mange vegar skal ha nytt asfaltdekke, men grunna lite investeringsmidlar vert det berre lapping og mindre vedlikehaldstiltak. Ramma vert i 2018 føreslege auka med 1,3 mill. kr.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 50 av 72

Det er ei utfordring å få på plass nok maskinar og utstyr når vinteren kjem. Færre bønder ynskjer å binda seg til beredskap med vintervedlikehaldet.

Mange kommunale kaiar er i dårleg forfatning. Tidlegare utført tilstandskontroll har avdekka store manglar og behovet for vedlikehald er stort. Tilstanden på mange av dei er ikkje tilfredsstillande. Det er sett av 2,0 mill. kr. til utbetring av kaiar i 2018.

Investeringsprosjekt

Ansvarsområdet er førebuing, planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekt. I budsjettet er stillingsheimlane uendra i høve 2016. Trafikksikring er viktig med tanke på å førebyggja ulukker. I budsjettet for 2018 vert det lagt opp til auke både for trafikksikringstiltak og meir midlar til vegljos.

Arealbruk

Området arealbruk omhandlar følgjande tenesteområde: • plansakbehandling • bygg- og delingsbehandling • kart og oppmåling • kommuneplan • eigedomsskatt • utsleppssaker • seksjonering • tilsyn Sjølvkostområda skal etter lova gå i balanse innanfor ein tidsperiode på 2-5 år. Det vil sei at kommunen har lov til å subsidiere områda, men ikkje lov til å ha høgare gebyrinntekter enn dei faktiske kostnadane. I praksis betyr det at eventuelt overskot ved sjølvkostområda som har underskot frå tidlegare år, ikkje vil bli sett av på fond, men inngå i kommunen sitt samla resultat. Tenestene skal finansierast 100% gjennom sjølvkostprinsippet.

Sjølvkostområde

Akkumulert underskot pr. utgangen av 2016

Teneste plansaksbehandling (3010)

4 153 000

Teneste bygg- og delingsbehandling (3020)

2 675 000

Teneste kart og oppmåling (3030)

1 606 000

Det er særleg sjølvkostområda plansak og byggjesak som har avvik på inntektssida. For byggesak skuldast dette færre saker til behandling. Dette heng saman med endringar i plan- og bygningslova 2015 som seier at mindre tiltak ikkje lenger treng byggjemeldast, og som kommunen ikkje kan ta gebyr for.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 51 av 72

Planavdelinga har framleis underskot på tenesteområdet sitt. Grunna «Bømlopakken» har planavdelinga over mange år behandla fleire planar for offentlege veganlegg. Sakshandsaminga knytt til dette gjev ikkje gebyrinntekter til kommunen. Ein må difor rekna med at denne tendensen vil fortsetje. Inntekter knytt til tenesteområde 3010 er kun gebyrinntekter frå handsaming av private reguleringsplanar. Bømlo kommune har teke dette opp med Statens vegvesen med ynskje om at det vert sett av ein budsjettsum til saksbehandling av alle planprosjekta i «Bømlopakken» slik det er gjort for fleire andre vegpakkar i distriktet.

Det har t.om 3. kvartal 2016 vore registrert ein nedgang i talet på handsama byggjesøknader på om lag 22%. Nedgangen har i hovudsak vore det siste kvartalet. I samband med endringane i Plan- og bygningslova som trådde i kraft den 01.07.15 har det vore venta ein generell nedgang i høve til saker som gjeld mindre tiltak. Delvis må også nedgangen skuldast dei generelle tidene i marknaden. Denne tendensen må ein rekne med vil fortsetje utover i 2018 og såleis slå ut negativt på gebyrinntektene for tenesteområde (3020) neste år.

Trass i dette har avdelinga framleis eit stort aktivitetsnivå og press på å få unna sakene. Dette delvis grunna skjerpa tidsfristar i saksbehandlinga og at dei stadige endringane i lovverket gjer at sakshandsaminga vert stadig meir krevjande. I tillegg er informasjonsbehovet ut til innbyggjarane stort. Det medfører bortfall av gebyr og tap av gebyrinntekter dersom tidsfristane fastsett i plan- og bygningslova ikkje vert haldne.

Nivået på gebyra ligg på gjennomsnittsnivå i høve andre kommunar. I budsjettet vert det med bakgrunn i ovannemnde lagt opp til ei auke i gebyrregulativet for 2018 på 2,4%.

Tenesteområdet 3011 kommuneplan er ikkje ein del av sjølvkostområdet og vert finansiert via det ordinære budsjettet. Regjeringa har fastsett nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging. Målet er å gjera planlegginga meir målretta og sikra at viktige nasjonale interesser blir ivareteke. Dette er område som spenner frå klima og natur til samferdsel, næringsliv og oppvekstvilkår.

Dei nasjonale forventningane skal følgjast opp i regionale og kommunale planstrategiar.

Kommunen har utarbeidd slik planstrategi. I 2016 vart ny planstrategi vedteken som gjeld for perioden fram til nytt kommunestyreval. Kommunen har tilsett ein ny samfunnsplanleggjar frå 01.08.2017 og arbeid med ny kommuneplan er starta opp.

Når det gjeld eigedomsskatt er det budsjettert med ei 100% stilling. Takstgrunnlaget i eigedomsskatten vert vidareført. Det same gjeld skattetaksten som ligg på 4 promille.

Landbruks- og miljøavdelinga

For landbruks- og miljøavdelinga er det ikkje store endringar frå 2017 til 2018. Ein del av lønsutgiftene er ført på arealbruk for at sjølvkostrekneskapet skal verta så rett som mogleg.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 52 av 72

Tiltak

Beløp

Miljø - Vassprøvetaking på badeplassane vil bli prioritert.

41 000

Mjølkekvotar - tilskot til bønder som kjøper mjølkekvotar. Vidarefører ordninga med kr. 1,- pr. liter i 2018. I 2016 vart det ikkje kjøpt mjølkekvote i Bømlo.

10700

Veterinærvaktene - kommunalt ansvar. Staten refunderer kommunane sine utgifter fullt ut. Bømlo administrerer ordninga som ei felles vaktordning for Bømlo, Austevoll, Stord og Fitjar.

791 000

Friluftsrådet Vest – kontingent. I 2018 er den kr. 17,34 pr. innbyggjar.

210 000

Brann og redning

Ulike typar redningsoppdrag vert ein stadig større del av oppgåvene for brannvernet.

(Foto: Ove Halleraker)

På området Brann og redning er det for tida 5 heile stillingar, samt at det er 44 deltidsstillingar knytt til beredskapen.

Etter innføring av nytt naudnett har brannvernet lagt om beredskapsordninga si. Dette har vore gjort for å tilpassa beredskapen til nye tekniske system, samt med føremål om å halde

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 53 av 72

utgiftene på eit lågast mogeleg nivå. Det er i 2017 gjort ei evaluering av denne omlegginga, og med det har me vurdert vaktberedskapen i sin heilskap.

I budsjettet for 2018 er det frå 1. mai lagt opp til å utvide vaktlaga til 4 personar slik at me tilfredsstiller krav til røykdykkarlag og til krav i den nye dimensjoneringsforskrifta. Dette vert fremja med føremål å gje innbyggjarane ei god og tilpassa brann- og redningsteneste.

Det er ikkje lagt opp til større investering i 2018 ut over supplering av utstyr.

Tiltak

Brannstasjon

Kommentar I gjeldande økonomiplan er det avsett midlar til å byggja ny brannstasjon i 2018/2019. For å klare å gjennomføre dette på ein god måte bør ei plassering avklarast snarleg. Det er allereie sett av planleggingsmidlar og arbeidet med å dimensjonere ein ny brannstasjon er i gong. Rådmannen legg opp til å få avklart lokalisering av ny brannstasjon i løpet av 1. kvartal 2018 og varslar eiga sak om dette.

Oljevern

Bømlo kommune er særs utsett for eventuelle oljeutslepp til havs. Brannvernet har difor opp gjennom åra bygd opp ein beredskap for slike høve. Me må dei næraste åra gradere opp og skifte ut ein del av dette utstyret.

Redningsbil

Redningsbilen til brannvernet er i ferd med å passere 20 år. Denne kan såleis ikkje reknast som moderne eller oppdatert etter dagens standard. Dette er ein bil som blir stadig viktigare i brannvernet sin beredskap. Dette har samanheng med endring i brannvernet sine oppgåver til å bli retta meir mot ulike typar redningsoppdrag. For å styrke brannvernet sitt viktigaste arbeid, samt betre arbeidsmiljøet til brannmannskapa bør denne bilen skiftast eit av dei næraste åra. Dette er ei investering på 1,2 mill. kr.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 54 av 72

Kyrkjelege føremål Som tala nedanfor syner så nyttar kommunen meir til kyrkjelege føremål enn landsgjennomsnittet, reelt sett så har det vore ein realauke i kommunal løyving (3 kroner pr innbyggjar i perioden 2014 til 2016. Medlemstalet har gått ned i same periode).

Konfirmantfestival 2017 i Bremnes kyrkje.

(Foto: Trygve Leigland)

Bømlo 2014

Bømlo 2015

Bømlo 2016

Landet utan Oslo

Kostragruppe 11

Netto driftsutgifter til andre religiøse føremål pr. innbyggjar i kroner *

41

38

43

57

36

Netto driftsutgifter, kyrkje, pr. innbyggjar*

656

657

659

599

673

Medlem av Dnk i prosent av tal innbyggjarar

81,9 %

81,2 %

80,6 %

74,4 %

80,7 %

Døypte i prosent av antall fødte**

95,2 %

95,3 %

78,7%

74,4 %

80,8 %

Konfirmerte i prosent av 15-åringar

76,3 %

77,2 %

79,6 %

63 %

73,9 %

*beløp er prisjustert til 2016 nivå. ** Dåpstal f.o.m 2016 viser totalt tal døypte i soknet og kan ikkje samanliknast med tidlegare indikator.

Budsjettet på dette rammeområdet omfattar overføring til kyrkjeleg fellesråd med 8 153 675 kr. inkl. verdsetting av tenestekjøp og husleige frå kommunen med 266 675 kr. Direkte overføring utgjer 7 887 000 kr. Auken har følgt kommunal deflator dei siste åra. I 2017 auka overføringa til kyrkja med 2,5% som var lik budsjettert deflator. Denne vart redusert til 2,3% i revidert nasjonalbudsjett 2017. For å korrigere for meiroverføringa i 2017 vert løyvinga føreslege auka med 2,4% i budsjettframlegget. Dette er i samsvar med kyrkja sitt framlegg til langtidsbudsjett, som er avklart med rådmannen. Tilskot til andre trudomssamfunn er budsjettert med 530 000 kr (auke på 2,5%).

Investeringar prioriterte kyrkjelege føremål

Beløp

Opprusting av muren ved Vorland gamle kyrkje

300 000

Planlegging av oppfylling av felt D på Lykling

240 000

Ny miksepult i Bømlo kyrkje

100 000

Steinheller kring Moster kyrkje

150 000

Grusveg m.m. Foldrøy gravplass

300 000

SUM «Førebygging framfor reparasjon»

1 090 000 Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 55 av 72

Ikkje fordelt/ tilleggsløyving/ premieavvik Pensjon, premieavvik

Bømlo kommune har følgjande kollektiv tenestepensjonsordning for sine tilsette: • KLP for sjukepleiarar (Kommunal landspensjonskasse) • KLP for andre kommunalt tilsette • KLP for folkevalde • SPK for lærarar (Statens Pensjonskasse) Pensjonspremie (det kommunen faktisk betalar og som dermed reduserer kommunen sin likviditet) er dei innbetalingane som er naudsynte for at dei til ei kvar tid påløpne pensjonsrettar skal vere fullfinansiert. Pensjonspremien er budsjettert på verksemdene.

Pensjonskostnad (rekneskapsført kostnad) er noverdien av berekna samla framtidig pensjonsopptening. Denne berekninga byggjer på økonomiske og aktuarmessige føresetnader der det mellom anna er teke omsyn til venta avkastning på pensjonsmidlar, lønsutvikling og demografiske endringar.

Dersom pensjonsutgiftene er høgare enn pensjonskostnadene oppstår eit positivt premieavvik som blir budsjettert under dette ansvarsområdet. Eit positivt premieavvik påverkar budsjettet med ei inntekt som ikkje inneber pengeoverføring, og som følgjeleg vil belasta kommunen sin likviditet. Premieavviket skal etter gjeldande reglar utgiftsførast (amortiserast) over dei neste 7 åra.

Premieavvik og utgiftsføring av amortisert premieavvik For 2018 er premieavviket positivt og berekna til 21,85 mill. kr inkl. arbeidsgjevaravgift.

Etter gjeldande reglar skal dette premieavviket utgiftsførast over dei neste 7 åra (amortisering) med 3,121 mill. kr med verknad frå 2019.

Det er venta store svingingar i pensjonspremien i åra som kjem (2019–2021), mens pensjonskostnaden er relativ stabil. Dermed vil me få store positive premieavvik i åra framover.

Dette medfører ein kraftig auke i amortiseringa(utgiftsføringa) av premieavviket. Denne aukar frå 5,2 mill. kr i 2018 til 15 mil. kr i 2021. Dette gir følgjande utvikling i premieavviket inkl. arbeidsgjevaravgift:

Premieavvik inkl. arbgj.avgift «Førebygging framfor reparasjon»

2018 21 850

2019 20 970

2020 31 802

2021 28 009

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 56 av 72

Amortisering av premieavvik Ordninga med premieavvik vart innført i 2002, og fram til og med 2010 vart premieavviket fordelt over 15 år, frå 2011 skal dette fordelast over 10 år. Frå og med premieavvik 2014 er amortiseringstida ytterlegare redusert til 7 år.

Ved utgangen av 2017 vil kommunen ha eit premieavvik på 27,7 mill. kr. Denne summen har redusert kommunen sin likviditet med tilsvarande sum og denne summen skal budsjetterast som kostnad i dei komande 15/10/7 åra. I tabellen under går det fram kor stor den årlege utgiftsføringa av tidlegare års premieavvik vert: Amortisering premieavvik

2018 5 231

2019 7 902

2020 10 683

2021 14 996

Oppsummering

Pensjonskostnadene sin innverknad på likviditeten går fram av tabellen under der ein ser netto premieavvik minus årleg redusering av premieavvika frå tidlegare år opp mot fondavsetning. Ideelt sett meiner rådmannen at budsjettert nettoinntekter frå premieavviket skulle vore sett av på fond, for slik å ha midlar til å dekke utgifta som positivt premieavvik genererer i åra framover. Dette har ein ikkje klart før på slutten av perioden.

2018

2019

2020

2021

Premieavvik inntekt

21 850

20 970

31 802

28 009

Amortisering utgift

5 231

7 902

10 683

14 996

16 619

13 068

21 119

13 013

2 936

6 920

12 912

14 544

-13 683

-6 148

-8 207

1 531

Netto Budsjettert netto fondsavsetning Endring i likviditet

I budsjettframlegget har ein ikkje budsjettert med stort nok netto driftsresultat, dermed vert likviditeten svekka.

Heile premieavviket burde vore sett av på fond for slik å ha midlar til å dekke utgiftene som positivt premieavvik genererer i åra framover.

Avsetjing løn

Lønsavsetjing vedkomande lønsforhandlingar i 2018 Statsbudsjettet har estimert årslønsveksten til 3%, SSB til 2,7%. Det er eit overheng frå 2017 på 1,6% samt at lønnsglidinga er berekna til 0,2%. Det er budsjettert med eit datolønnstillegg pr 1. mai på 1,73%. I tillegg er overhenget fullt ut budsjettert. Samla er det sett av 8,6 mill. kr på lønnsavsetningsposten for 2018.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 57 av 72

Økonomiske føresetnader Under dette ansvarsområdet vert skatteinntekter, statleg rammetilskot, andre statlege overføringar samt finansutgifter og inntekter budsjettert. Introduksjonsinntektene for flyktningar vert budsjettert her frå og med 2016.

Frie inntekter

Frie inntekter består av rammetilskot, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikkje øyremerka statlege tilskot. Regjeringa reknar i framlegget til statsbudsjett med ein nominell skatteauke frå 2017 til 2018 på 2,4 prosent. Dette byggjer mellom anna på ein pårekna sysselsettingsvekst på 1,1 prosent og lønsvekst på 3 prosent. Det er i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett lagt opp til at det kommunale skatteøyret blir 11,8 prosent også i 2018 og at skattedelen av kommunane sine inntekter skal vera 40 prosent.

Den samla kostnadsveksten (deflatoren) som er lagt til grunn i regjeringa sitt budsjettforslag er 2,6 prosent. Lønsveksten tel om lag 2/3 og er rekna til 3 prosent. Venta prisvekst er 1,9 prosent. Deflatoren vert nytta til justering av rammetilskot og øyremerka tilskot.

Budsjettframlegget byggjer på kommunen sin skatteinngang i 2016, justert for ekstra skatteinntekter dette året samt utviklinga i 2017.

Enkeltelementa i frie inntekter (skatt og rammetilskot), 1000 kr

2017

2018

2019

2020

2021

Innbyggartilskot

275 487

281 746

286 346

290 726

295 409

Utgiftsutjamning

36 043

38 263

38 674

39 085

39 515

Overgangs- og nyordningar (INGAR)

7 587

964

0

0

0

Særskilt fordeling

2 531

2 358

2 358

2 358

1 966

Ordinære skjønsmidlar

9 700

8 800

8 000

7 100

6 000

331 051

332 131

335 378

339 269

342 890

8 619

2 773

2 803

2 834

2 867

Sum rammetilskot

339 670

334 904

338 181

342 103

345 757

Skatt på inntekt og formue, vårt anslag

325 753

344 336

348 029

351 939

355 958

Sum frie inntekter, avrunda, ekskl. eigedomsskatt

665 400

679 200

686 200

694 000

701 700

-0,0

2,1

1,0

1,1

1,1

Budsjettavtale H, FrP, KrF, V, Stortinget

-1 002

Revidert nasjonalbudsjett 2017

705

Sum rammetilskot ekskl. inntektsutjamning Netto inntektsutjamning

Endring i dei frie inntektene

Inntektssystemet vart lagt om frå og med 2017. Dette fører til relativ stor reduksjon i kommunen sine rammeoverføringar frå staten. Utgiftsutjamninga vart redusert frå 44,8 mill. i 2016 til 36,0 mill. kr i 2017. Dette fekk ikkje full verknad dette året då inntektsgarantisystemet INGAR reduserte tapet til kr 300 pr innbyggjar for dette året. For 2018 vert INGAR kom«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 58 av 72

pensasjonen redusert med 6,6 mill. kr og det meste av endringa i inntektssystemet er då innarbeidd.

Samla frie inntekter er budsjettert med ein nominell vekst på 2,1% og med ein venta pris – og lønsvekst på 2,6% i 2018 har kommunen i realiteten ein realnedgang i dei frie inntektene frå 2017 til 2018.

Rammetilskotet

Rammetilskotet for Bømlo kommune er på bakgrunn av statsbudsjettet rekna til å bli 332,1 mill. kroner inkl skjønsmidlar frå Fylkesmannen på 8,8 mill. kr. Dette er ein auke på 1,1 mill. kroner. Årsaka til den svake realveksten i rammetilskotet er som nemnt omlegginga av inntektssystem med endring av vekting og kostnadsnøklar. Dette er omtala under økonomiske føresetnader lengre framme. I føresetnadane til statsbudsjettet så er deler av veksten grunngitt med 3 satsingar. Dette utgjer 700 mill. kr av veksten og for kommunen utgjer desse satsingane meir enn den auken kommunen fekk i rammetilskot, sjå tabell under.

Tal i heile 1000

Landet

Bømlo

Førebyggjande tiltak barn og unge

300 000

508

Tidleg innsats barnehage og skule

200 000

503

Førebyggjande tiltak barn og unge

200 000

517

Sum satsingar som er dekka av statsbudsjettet

700 000

1 529

Tabellen under viser endringar i rammetilskotet knytt til oppgåveendringar/nye tiltak/endring i finansiering.

Tal i heile 1000 kr Helsenett, ny finansieringsmodell

-76

Fleire barnehagelærarar

573

Gratis kjernetid barnehage

18

Auka kontantstøtte,red barnehageutgifter

-296

Tidleg innsats overgang barnehage - skule

46

Auka makspris foreldrebetaling

-699

Auke i elevtal private skular

-319

Auka barnehageutg grunna krav til butid for å motta kontantstønad

43

Justering frivillighetssentral

-14

Justering servicehunder

-12

Justering vigselsmynde

7

Innlemming bustadsosiale tilskot

102

Helsestasjon/skulehelseteneste

-30

Sum korrigering av inntektsramma

«Førebygging framfor reparasjon»

-657

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 59 av 72

Skatt

Skatteinntektene for Bømlo kommune er rekna til å bli 344 mill. kroner i 2017. Dette er ein nedgang på 2,5 mill. kr i høve til venta skatteinngang 2016. Som nemnt ovanfor skuldast dette ekstraordinær skatteinngang i 2016.

Eigedomsskatt

Rådmannen viser til vedtak om eigedomsskatt i budsjett for 2009. Eigedomsskatten vart auka med 2 promille i 2014 slik at den no er på 4 promille. Det er ikkje gjort framlegg om endring av satsen i økonomiplanperioden, men i 2019 skal eigedommane verdsetjast på nytt.

Det er budsjettert med 31 mill. kr i eigedomsskatt i 2017, denne vert justert for venta volumauke i økonomiplanperioden med 0,5 mill. kr kvart år framover.

Andre inntekter

Ressurskrevjande tenester Ordninga med øyremerka tilskot for ressurskrevjande tenester gjeld for tenestemottakarar til og med det året dei fyller 67 år. Forslag til statsbudsjett legg opp til følgjande for 2018: Kompensasjonsgraden blir vidareført med 80 prosent av netto lønnsutgifter ut over innslagsnivået. Innslagspunktet for kompensasjon er auka frå 1 157 000 kr. til 1 235 000 kr. for netto utgifter i 2017. Innslagspunktet er løns- og prisjustert og auka med 50 000 kr. utover det for andre år på rad.

Kommunen har budsjettert med 23 brukarar i 2018 som samla vil gje eit tilskot på 27,4 mill. kr. Innslagspunktet for kompensasjon er justert for lønsvekst med 2,4 prosent for netto utgifter i 2017 og 3% for 2018. Nivået på tilskotet er vidareført i planperioden. Inntekter og utgifter knytt til ressurskrevjande brukarar er budsjettert på seksjon 3.

Busetjing av flyktningar Kommunen har budsjettert med eit integreringstilskot på 35,0 mill. kr for 2018. Tilskotet er justert i samsvar med forslag til nye satsar i statsbudsjett. Det er varsla kraftig nedgang i tal busetjingar. I 2017 har kommunen budsjettert med busetnad av 53 flyktningar, og reknar med å nå dette målet. I budsjettet for 2018 er det lagt til grunn busetjing av 25 flyktningar medrekna eventuell familiesameining. Talet er usikkert, og ein forventar oppmodingsbrev om tal busetjingar i veke 44.

Ved busetjing av flyktningar mottek kommunen 804 100 kr for einslege vaksne og 754 100 kr for andre vaksne, einslege mindreårige og barn som vert busett. Integreringstilskotet vert utbetalt over 5 år. Ein kan og få barnehagetilskot, særskilt tilskot til einslege mindreårige, eldretilskot og ekstra tilskot til personar med kjende funksjonshemmingar. Det er ikkje budsjettert med slike tilskot utanom venta barnehagetilskot for 6 barn.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 60 av 72

Det er lagt opp til full drift av bufellesskap for einslege mindreårige flyktningar. Det er budsjettert med 14 mindreårige som til saman gir eit statstilskot på 14,9 mill kr. Inntektene er budsjettert sentralt. Utgiftene som kommunen har til introduksjonsordning, vaksenopplæring, helsetenester, mottak, drift av bufellesskap mm er budsjettert på verksemdene ute på seksjonane.

Finanspostane

Gjeldsutviklinga i økonomiplanen går fram av tabellen under: B2017

B2018

B2019

B2020

B2021

Lånesaldo 31.12

829 361

862 572

866 100

876 211

875 798

Startlån

-80 549

-86 549

-92 549

-98 549

-104 549

Netto lånegjeld

742 991

758 797

759 880

751 353

751 353

i % av driftsinntektene

87,05 %

86,61 %

86,99 %

85,56 %

85,26 %

Kommunen er no ferdig med dei store investeringane og lånegjelda vil derfor stabilisere seg sett i forhold til netto driftsinntekter.

Stresstest renteutgifter renten stiger med 2 prosentpoeng 39

renteutgift (brto.) i millioner

Kommunen har lagt deler av gjelda si i to kommunale aksjeselskap.

Dette fører til at kommunen kjem betre ut i kommunesamanlikningar når det gjeld gjeldsnivå enn kva som er den reelle situasjonen kommunen er i.

36 33 30

prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift

27 24 21

18 Fram til i dag har 2020 2021 2017 2018 2019 begge selskapa betjent gjelda si, men det er verdt å merke seg at BKE AS har avdragsfridom på eit stort lån fram til 2019, frå og med dette året aukar avdraga med 4,8 mill. kr.

Dette kan føre til at kommunen må styrke eigenkapitalen/drifta til selskapet. Det er ikkje budsjettert med dette i økonomiplanen. Selskapet har søkt om ytterlegare lenging av avdragsfridomen til 2024.

Det høge gjeldsnivået inneber risiko for kommunen sin økonomi. Dersom renta skulle auke frå det låge nivået som me har i dag så vil kommunen få vesentleg høgare renteutgifter enn «Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 61 av 72

kva tilfellet er framover. Pr. i dag er 68% av lånegjelda sikra med fast rente. Ein stor del av fastrenteavtalane vil gå ut dei næraste åra. Tabellen «Stresstest renteutgifter» på føregåande side syner risikoen som kommunen har på rentesida ved ein renteoppgang på 2% .

Risikoen kan dempast ved å binde renta. Dette er aktuelt i 2019-2021 då fleire fastrenteavtalar går ut. Utviklinga i fastrente/flytande rente går fram av tabellen under.

Renteføresetnader

Ved årsskiftet 2017/2018 er det venta at kommunen si samla brutto lånegjeld (utanom gjelda i dotterselskap) vil utgjere 738 mill. kroner.

90 80 70 60

andel portefølje m fast rente (v.akse)

50

andel portefølje m flytende rente (v. akse)

40 30 20 10 0

3M nibor forward 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1

«Førebygging framfor reparasjon»

des.21

sep.21

jun.21

mar.21

des.20

sep.20

jun.20

mar.20

des.19

sep.19

jun.19

mar.19

des.18

sep.18

jun.18

0,8

mar.18

I økonomiplanperioden er det lagt til grunn ei flytande rente i samsvar med 3 mnd. forwardrente med eit margintillegg på 0,60%. (Figuren t.h syner forventa utvikling i denne renta framover) Fast rente vert budsjettert utifrå gjeldande avtalar.

Andel lån med fast- og flytende rente 100

des.17

Delen lån med flytande rente vil liggja på 65% neste år.

Frå 2019 vil delen fastrentelån falle kraftig utover i perioden dersom ikkje nye rentebindingar vert gjennomført.

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 62 av 72

Avdrag

Kommunestyret har vedteke at avdrag skal nedbetalast i samsvar med minimumsavdrag.

Gjennomsnittleg avdragstid i perioden er 33 år i 2018, 31 år i 2019 og 30 år i 2020 og 2021.

Renteinntekter

For berekning av renteinntekter er det lagt til grunn eit snitt inneståande på 60 mill. kroner og 2% rente. I tillegg har kommunen morarenteinntekter 0,1 mill. kr og utbytte 0,2 mill. kr.

Renta på startlån er stipulert til om lag 1,6 mill. kroner i 2018 og aukande utover i perioden.

Likviditetsreserve/kassakreditt

Kommunen sin likviditet vart kraftig styrka i 2016. Det er difor ikkje trong for å trekke på trekkrettigheten som kommunen har i banken. Likviditeten vil likevel svekke seg noko då budsjettert resultat for åra 2018–2021 er saldert med bruk av premieavvik på samla 26,5 mill kr. utover fondsavsetjing.

Kommunen sine netto finanskostnader går fram av tabellen nedanfor Netto finanskostnader

B2017

B2018

B2019

B2020

B2021

829 361

862 572

866 100

876 211

Nye låneopptak i året:

51 468

33 886

40 490

30 050

Låneavdrag i driftsbudsjettet

23 257

25 358

26 379

26 462

5 000

5 000

4 000

4 000

28 257

30 358

30 379

30 462

Utgåande lånegjeld

862 572

866 100

876 211

875 798

Sum rentekostnader

21 502

22 894

24 051

25 152

Renteinntekter

1 500

1 600

1 700

1 800

Renteinntekter startlån

1 611

1 731

1 851

1 971

Sum renteinntekter

3 111

3 331

3 551

3 771

Inngåande lånegjeld

Avdrag i investeringsbudsjettet Sum avdrag

Sum netto finanskostnader

38 371

41 749

45 021

46 980

47 943

Føresetnad om at gjennomsn.rente på lån i planperioden er:

2,60 %

2,50 %

2,60 %

2,70 %

2,80 %

33

33

31

30

30

Nedbetalingstid på langsiktig gjeld

Føresetnad om at låneopptaket i året vert teke opp pr. 30.06, dvs rentebelastning på nye låneopptak 1/2 år i opptaksåret. Avdrag vert betalt i desember.

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 63 av 72

Rente- og avdragskompensasjon

Kommunen får rente- og avdragskompensasjon for omsorgsbustader og institusjonsplassar, rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg og rentekompensasjon for investeringar i kyrkjebygg. Det er budsjettert med totalt 2,5 mill. kr kroner i 2018.

(Tal i heile 1000 kr.)

År

Grunnlag

2018 2019 2020 2021

Rentekompensasjon 78 099 73 896 68 539 62 825

2 499 2 455 2 474 2 365

Prisjustering

Inntektene til kommunen er jamt over auka opp med 2,6%, men er også justert på kvart einskild verksemd/ansvarsområde i høve reell forventning om inntekter i 2017 (opp eller ned).

Det er teke høgde for ein prisauke på 1,8% på driftskostnadane. Også her er det gjort enkelte rokeringar, slik at nokre verksemder/ansvarsområde har fått meir realistiske rammer.

Foldrøy skule hadde ei større oppgradering våren 2017.

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon K. Sortland)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 64 av 72

Brukarbetalingar

Det er lagt opp til ein auke i prisane på kommunale tenester som samsvarer med forventa generell prisstigning. Sjå vedlegg til budsjettdokumentet som omfattar betalingssatsane.

Sats 2017

Område

Sats 2018, Endring forslag (%)

Kommentar

Bibliotek 1. purring 3 veker etter forfall Gebyr 2. purring 5 veker etter forfall Gebyr 3. purring 7 veker etter forfall Gebyr

10 30 50

10 30 50

0,0 0,0 0,0

855 1288 2112 2575 258 52

878 1322 2167 2642 265 54

2,7 2,6 2,6 2,6 2,7 3,8

3450 2415 2070 825 185

3540 2478 2124 847 190

2,6 2,6 2,6 2,7 2,7

260

267

2,7

130 210 250 600 170 170

134 216 257 616 175 175

3,1 2,9 2,8 2,7 2,9 2,9

200 864 1599 210 210 155

205 887 1641 216 216 160

Skulefritidsordninga Berre morgonplass, per månad Inntil 9 timar kvar veke, per månad Inntil 16 timar kvar veke, per månad 100% plass, per månad Tillegg for ferie- og fridagar, per dag Timepris Kulturskulen Fullpris 1 elev (tilbod nr. 1) Rabatt, 30%, 1. sysken/fleire tilbod (tilbod nr. 2) Rabatt, 40%, 2. sysken/fleire tilbod (tilbod nr. 3) Instrumentleige, pr. år Materiellutgifter kunst, pr semester Sal av tenester til det frivillige kulturlivet, pr. time (45 min.)

Utleigesatsar for skulebygg Klasserom/grupperom, per rom pr påbyrja døgn Gymnastikksal, per påbyrja døgn Gymnastikksal m/garderobar, per påbyrja døgn Symjebasseng, per påbyrja døgn Heimkunnskap/kjøkken, per påbyrja døgn Formingsrom, per påbyrja døgn Pleie- og omsorgstenester Heimehjelp m/inntekt inntil 2G, for kvar månad Heimehjelp m/inntekt 2-3G, for kvar månad Heimehjelp m/inntekt over 3G, for kvar månad Heimehjelp einskilde oppdrag, for kvar time Leige av tryggleiksalarmar, for kvar månad Korttidsopphald på institusjon, for kvart døger «Førebygging framfor reparasjon»

2,5 Statleg sats 2,7 2,6 2,9 2,9 3,2 Statleg sats

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 65 av 72

Sats 2017

Område Dagopphald på institusjon, for kvar dag Skyss, per dag Div saft/frukt, per dag

Sats 2018, Endring forslag (%)

80 98 24

80 101 25

71 31 24 33 84 110 16 20 20 15 7

73 32 25 34 87 113 17 21 21 16 8

2,8 3,2 4,2 3,0 3,6 2,7 6,3 5,0 5,0 6,7 14,3

400

411

2,8

350

360

2,9

Kommentar

0,0 Statleg sats 3,1 4,2

Pleie- og omsorgstenester, mat/middagsservering Middag for eldre, trygda og uføre Graut Dessert Frukost og kvelds Middag for nære pårørande og tilsette Middag for grupper o.l Rundstk., lefser, vafler o.l Brus Fløytekaker Kaffi Kaffi påfyll Forvaltning Kunnskapsprøve i serverings- og alkohollova, per prøve Gebyr for ambulerande skjenkeløyve og skjenkeløyve for enkelt høve Tekniske tenester Reguleringsplanar opp til 10 daa Reguleringsplanar over 10 daa Reguleringsendring Delingsgebyr Sjølvkost Byggesaksgebyr Sjølvkost Oppmålingsgebyr Sjølvkost Feiing Sjølvkost Vassavgift Årsgebyr for avløp etter areal Årsgebyr for avløp målt kvantum Årsgebyr for vatn målt kvantum Tilknytingsavgift vatn Tilknytningsavgift kloakk Slamtøming Renovasjon husstander

«Førebygging framfor reparasjon»

Sjølvkost - eiga sak Sjølvkost - eiga sak Sjølvkost - eiga sak Sjølvkost - eiga sak Sjølvkost - eiga sak Sjølvkost - eiga sak Sjølvkost - eiga sak Viser til budsjett BVA AS Viser til budsjett BVA AS Viser til budsjett BVA AS Viser til budsjett BVA AS Viser til budsjett BVA AS Viser til budsjett BVA AS Viser til budsjett SIM IKS Viser til budsjett SIM IKS

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Side 66 av 72

Budsjettabellar Budsjettskjema 1A drift

Regnskap 2016

Budsjett 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Skatt på inntekt og formue

-337 164 -321 970 -344 336 -348 029 -351 940 -355 959

Ordinært rammetilskot

-328 184 -339 874 -334 905 -338 182 -342 104 -345 755

Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte

-29 853

-30 630

-30 940

-33 140

-35 340

-37 540

0

0

0

0

0

0

-37 056

-41 988

-53 044

-44 307

-39 848

-33 537

-732 257 -734 462 -763 225 -763 658 -769 232 -772 791 -4 443

-3 499

-3 369

-3 589

-3 809

-4 029

0

0

0

0

0

0

19 578

20 043

21 002

22 893

24 051

25 152

0

0

0

0

0

0

Avdrag på lån

18 327

21 606

23 257

25 358

26 379

26 462

Netto finansinntekter/-utgifter

33 462

38 150

40 890

44 662

46 621

47 585

Dekning av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbruk

0

0

0

0

0

0

Til bundne avsetjingar

4 473

0

0

0

0

0

Til ubundne avsetjingar

16 538

4 160

4 261

6 920

12 912

14 544

Bruk av tidl års rekneskapsmessige mindreforbruk

-6 422

0

0

0

0

0

0

0

-1 325

0

0

0

Bruk av bundne avsetjingar

-2 531

-376

-171

-171

-171

-171

Netto avsetjingar

12 059

3 784

2 765

6 750

12 742

14 373

200

0

0

0

0

0

Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter

Bruk av ubundne avsetjingar

Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift

-686 537 -692 527 -719 569 -712 246 -709 870 -710 833

Sum fordelt til drift fra skjema 1B

664 560

692 527

719 569

712 246

709 870

710 833

Meirforbruk/mindreforbruk

-21 977

0

0

0

0

0

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Budsjettskjema 1B drift

Side 67 av 72

Regnskap

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Budsjett

2016

2017

2018

2019

2020

2021

664 560

692 527

719 569

712 246

709 870

710 833

43 482

47 187

48 321

49 195

48 690

49 256

Oppvekst, kultur og idrett

347 895

350 017

365 168

354 836

351 037

345 853

Helse, sosial og omsorg

238 690

250 165

260 111

259 056

259 696

261 394

45 509

45 059

46 189

47 089

47 089

47 089

8 278

8 481

8 684

8 684

8 684

8 684

-14 838

-7 745

-9 150

-6 861

-5 573

-1 690

-4 456

-637

247

247

247

247

B 2018

B 2019

B 2020

B 2021

Heile kommunen Sentrale styringsorgan

Tekniske tenester og brann Kyrkjelege føremål Tilleggsløyving - premieavvik Økonomiske føresetnader

Hovudoversyn drift

R 2016

B 2017

Brukarbetalingar

-23 496

-22 911

-24 066

-24 066

-24 066

-24 066

Andre sals- og leigeinntekter

-17 525

-19 971

-19 799

-19 799

-19 799

-19 799

Overføringar med krav til motyting

-120 283

-76 151

-69 052

-65 959

-65 075

-64 633

Rammetilskot

-328 184

-339 874

-334 905

-338 182

-342 104

-345 755

Andre statlege overføringar

-37 056

-41 988

-53 044

-44 307

-39 848

-33 537

Skatt på inntekt og formue

-337 164

-321 970

-344 336

-348 029

-351 940

-355 959

-29 853

-30 630

-30 940

-33 140

-35 340

-37 540

0

0

0

0

0

0

-893 562

-853 495

-876 142

-873 482

-878 173

-881 290

Lønsutgifter

440 666

444 377

454 850

443 251

441 293

441 484

Sosiale utgifter

116 148

122 554

122 075

123 442

124 543

128 307

Kjøp av varer og tenester som inngår i komm tenesteprod

90 001

83 091

81 178

81 565

81 427

81 565

Kjøp av varer og tenester som erstattar komm tenesteprod

154 745

152 650

155 201

154 077

151 995

148 179

Overføringar

38 746

24 147

22 887

23 440

23 256

23 501

Avskrivingar

27 904

28 500

30 500

30 500

30 500

30 500

Fordelte utgifter

-14 648

-15 299

-3 744

-3 744

-3 744

-3 744

Sum driftsutgifter (C)

853 562

840 020

862 947

852 531

849 270

849 792

Brutto driftsresultat (D = B-C)

-40 000

-13 474

-13 195

-20 952

-28 903

-31 498

Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter (B)

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Hovudoversyn drift Renteinntekter, utbytte og eigaruttak

R 2016

B 2017

Side 68 av 72

B 2018

B 2019

B 2020

B 2021

-4 443

-3 499

-3 369

-3 589

-3 809

-4 029

0

0

0

0

0

0

-31

-12

-12

-12

-12

-12

Sum eksterne finansinntekter (E)

-4 474

-3 511

-3 381

-3 601

-3 821

-4 041

Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter

19 578

20 043

21 002

22 893

24 051

25 152

0

0

0

0

0

0

18 327

21 606

23 257

25 358

26 379

26 462

237

52

52

52

52

52

Sum eksterne finansutgifter (F)

38 142

41 701

44 311

48 303

50 482

51 666

Resultat eksterne finansieringstransaksjonar

33 668

38 190

40 930

44 702

46 661

47 625

Motpost avskrivingar

-27 904

-28 500

-30 500

-30 500

-30 500

-30 500

Netto driftsresultat (I)

-34 236

-3 784

-2 765

-6 750

-12 742

-14 373

-6 422

0

0

0

0

0

0

0

-1 325

0

0

0

Bruk av bundne fond

-2 531

-376

-171

-171

-171

-171

Sum bruk av avsetjingar (J)

-8 953

-376

-1 496

-171

-171

-171

Overført til investeringsrekneskapet

200

0

0

0

0

0

Dekning av tidlegare års meirforbruk

0

0

0

0

0

0

16 538

4 160

4 261

6 920

12 912

14 544

4 473

0

0

0

0

0

21 212

4 160

4 261

6 920

12 912

14 544

-21 977

0

0

0

0

0

3,8 %

0,4 %

0,3 %

0,8 %

1,5 %

1,6 %

Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån

Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån

Bruk av tidlegare års rekneskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond

Avsetjingar til disposisjonsfond Avsetjingar til bundne fond Sum avsetjingar (K) Rekneskapsmessig meirmindreforbruk (L = I+J-K) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Hovudoversikt investering

Rekneskap 2016

Budsjett 2017

Side 69 av 72

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Inntekter Sal av driftsmidlar og fast eigedom

-6 859

-9 725

-4 000

-4 000

-2 000

-2 000

0

0

0

0

0

0

-6 212

-6 885

-11 000

-11 750

0

0

-28 843

-28 524

-12 027

-7 950

-7 510

-4 900

Statlege overføringar

0

0

0

0

0

0

Andre overføringar

0

0

0

0

0

0

Renteinntekter, utbytte og eigaruttak

0

0

0

0

0

0

Sum inntekter Sum = L

-41 914

-45 134

-27 027

-23 700

-9 510

-6 900

Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Kompensasjon for meirverdiavgift

Utgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter

1 225

0

15

0

Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjon

123 438

119 446

62 608

31 950

30 190

19 750

Kjøp av tenester som erstattar kommunal tenesteproduksjon

0

0

250

0

0

0

30 403

32 222

14 977

14 636

7 810

5 200

Overføringar Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter

0

0

0

0

0

Fordelte utgifter

0

0

0

0

0

Sum utgifter Sum = M

155 081

151 668

77 835

46 586

38 000

24 950

Avdragsutgifter

5 585

17 300

5 000

5 000

4 000

4 000

Utlån

8 208

10 000

10 000

10 000

10 000

10 000

Kjøp av aksjar og andelar

1 936

2 000

2 000

2 000

2 000

2 000

0

0

0

0

0

0

Avsetjingar til ubundne investeringsfond

3 169

0

0

0

0

0

Avsetjingar til bundne investeringsfond

1 600

0

0

0

0

0

20 498

29 300

17 000

17 000

16 000

16 000

Finanstransaksjonar

Dekning av tidlegare års udekka

Sum finansieringstransaksjonar (utbetalingar og avsetjingar) Sum = N Framhald neste side

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Hovudoversikt investering Finansieringstrong Sum O = M+N+L

Rekneskap 2016

Budsjett 2017

Side 70 av 72

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

133 666

135 834

67 808

39 886

44 490

34 050

-126 281

-128 834

-61 468

-33 886

-40 490

-30 050

0

0

0

0

0

0

-6 915

-4 000

-4 000

-4 000

-4 000

-4 000

-200

0

0

0

0

0

0

-3 000

-2 340

-2 000

0

0

-270

0

0

0

0

0

-133 666

-135 834

-67 808

-39 886

-44 490

-34 050

Dekka slik: Bruk av lån Sal aksjar og andelar Mottekne avdrag på utlån Overføringar frå driftsrekneskapen Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond

Sum finansiering Sum =R

Det vert arbeidd med ny tursti opp til Siggjo.

«Førebygging framfor reparasjon»

(Foto: Simon K. Sortland) Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Budsjettskjema 2A investering Investeringar i anleggsmidlar

Rekneskap 2016

Budsjett 2017

Side 71 av 72

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Budsjett 2020

Budsjett 2021

155 081

151 668

77 835

46 586

38 000

24 950

Utlån og forskotteringar

8 208

10 000

10 000

10 000

10 000

10 000

Kjøp aksjar og andelar

1 936

2 000

2 000

2 000

2 000

2 000

Avdrag på lån

5 585

17 300

5 000

5 000

4 000

4 000

0

0

0

0

0

0

4 769

0

0

0

0

0

175 579

180 968

94 835

63 586

54 000

40 950

Bruk av lånemidlar

-126 281

-128 834

-61 468

-33 886

-40 490

-30 050

Inntekter frå sal av anleggsmidlar

-6 859

-9 725

-4 000

-4 000

-2 000

-2 000

Tilskot til investeringar

-6 212

-6 885

-11 000

-11 750

0

0

-28 843

-28 524

-12 027

-7 950

-7 510

-4 900

-6 915

-4 000

-4 000

-4 000

-4 000

-4 000

0

0

0

0

0

0

-175 109

-177 968

-92 495

-61 586

-54 000

-40 950

Overført frå driftsrekneskapen

-200

0

0

0

0

0

Bruk av avsetjingar

-270

-3 000

-2 340

-2 000

0

0

-175 579

-180 968

-94 835

-63 586

-54 000

-40 950

0

0

0

0

0

0

Budsjett 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Dekning av tidlegare års udekka inv.

Avsetjingar Årets finansieringsbehov

Kompensasjon for meirverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering

Sum finansiering Udekka/ikkje disponert

Budsjettskjema 2B investering

Rekneskap 2016

Budsjett 2020

Budsjett 2021

Til investering i anleggsmidlar (frå budsjettskjema 2A)

155 081

151 668

77 835

46 586

38 000

24 950

7 615

3 800

3 050

2 250

2 400

2 500

106 937

129 098

40 610

8 486

8 600

8 100

Helse, sosial og omsorg

25 080

5 400

2 110

500

500

500

Tekniske tenester og brann

14 443

13 370

30 975

29 350

26 500

13 850

1 006

0

1 090

6 000

0

0

155 081

151 668

77 835

46 586

38 000

24 950

Fordelt slik: Sentrale styringsorgan Oppvekst, kultur og idrett

Kyrkjelege føremål Sum investering i anleggsmiddel

«Førebygging framfor reparasjon»

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021

Budsjett 2018

Turveg på Bømlo.

«Førebygging framfor reparasjon»

Side 72 av 72

(Foto: Geir Einarsen)

Formannskapet: innstilling til Budsjett 2018 - Velferdsplan 2018-2021