KÅSERI: Fasttelefon, Netflix-abonnement, eller kaffesett til 12?

Tekst: Tormod Løkling Foto: Unsplash

Hva så du på som absolutt nødvendig da du flyttet for deg selv? Det selvsagte svaret er en seng uten tistler og glasskår i madrassen, og et tak av en slik beskaffenhet at ikke stjernebildet Slangebæreren kunne observeres i sin helhet gjennom det.

Jeg tenker likevel på andre ting du mente du trengte, som møbler, pyntegjenstander og ting man kun bruker til atspredelse, som katter og spillkonsoller.

Det viser seg at oppfatningen av hva man må ha når man flytter for seg selv, har endret seg ganske radikalt i løpet av tre generasjoner.

Da mine foreldre stiftet bo – som man kalte slikt den gangen de gjorde nettopp det – så var det utrolig viktig å ha sølvtøy og kaffesett til 12. Jeg kan aldri noen gang erindre å ha sett så mange mennesker samtidig til bords hjemme, men sånn var de uskrevne reglene. Hvorfor ikke kaffesett til ti eller 14? Kom mine foreldre fra en hemmelig sekt som ventet på alle de 12 disiplers tilbakekomst, inkludert Judas? Og mistenkte de at dette mirakelet skulle skje akkurat under deres tak? I så fall måtte de jo ha drukket kaffe av umake kopper selv, men det var det kanskje ingen som ville tatt noen notis av i all viraken.

En skjenk i en brun tresort med høyere egenvekt enn gull, var også en uomgjengelig nødvendighet i mine foreldres generasjon. En høyt gasjert grosserer, disponent, fanejunker eller hvalskytter kunne muligens kjøpe en slik skjenk for to årslønner. Min far var yrkesskolelærer og sparte trolig i ti. Nå går en skjenk for 50 kroner på finn. Du får to for 25.

Da jeg var lei av å ikke få dekke på til tolv hjemme og flyttet ut, var det ganske andre ting jeg anså som livsnødvendigheter. Vannsengen styrte jeg faktisk unna; mange ungkarer så den gang for seg vovede sjøslag i en slik, men endte med aleneskvulping i en bakevje full av algebefengt og skrittvarmt brakkvann.

Stereoanlegg, derimot, det måtte jeg ha! Som en service til unge lesere, kan jeg opplyse om at stereoanlegget var en stabel svindyr og plasskrevende forbrukerelektronikk, beregnet på fremskaffing av naboklager og avspilling av nå ukurante musikkformater –gjerne i omvendt rekkefølge.

Min kone leide forresten et stereoanlegg av et firma ved navn Thorn, og da vi flyttet sammen, regnet jeg ut at hun ved hjelp av veldig billige månedsavdrag til sammen hadde betalt for ca. ti anlegg.

Abonnement på avis – i våre dager ynkelig omdøpt til «papiravis» – var selvsagt også noe jeg skaffet meg, selv om de uleste dårlige nyhetene snart vokste til et slikt berg i stua, at de resirkulert kunne forsynt Mumbai med toalettpapir i et helt år.

Fasttelefon var det siste jeg holdt for absolutt nødvendig, og nå ble jeg rent nostalgisk ved minnet om en tid der man faktisk ikke avlyste avtaler, siden ingen i hele verden kunne nå deg når du hadde gått ut av døra.

Hva er det generasjonen under meg ser på som absolutt nødvendig når de flytter for seg selv? Er det Apple-TV og airfryer som står øverst på ønskelisten, eller bestemors hjemmestrikkede og helt analoge raggsokker fordi strømmen sikkert kommer til å bli dyr neste vinter òg?

Jeg tror nok heller ungdommen velger abonnement på strømmetjenester enn abonnement på en papiravis. Skjønt, de trenger jo ikke opprette eget abonnement på en strømmetjeneste når de bare kan snylte på pappa eller mamma via en ekstra bruker!

Når det gjelder elektronikk, så er det trolig el-billader som står høyest i kurs. Eller kanskje jeg heller burde si at det å legge inn en kurs for el-billader, står høyest i kurs. Mobil har de jo hatt i 15 år allerede, og den har tatt over funksjonen til både stereoanlegget, fasttelefonen – og ved hjelp av sjekkeapper også vannsengen.

Mon tro hva mine barnebarn vil se på som nødvendig når de en gang i fremtiden ikke bare begynner å eksistere, men også flytter for seg selv?

Rustet med kunnskapen om at alle ting går i sirkler, og at det samtidig er helt umulig å forutse teknologiske nyvinninger, blir min beste gjetning en to-tonns brun skjenk med plass til et kaffesett for tolv.