- 2
3 -
Forlagshuset Publica © 2020 Forlagshuset Vest AS Langgata 30 4306 SANDNES Publica er et imprint av Forlagshuset Vest AS. www.forlagshusetpublica.no ISBN: 9788284160153 Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe Illustratør: Elin Eriksen Trykkested: Latvia Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Publica er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
B J Ø R G J O VA L L
20 20
KLABB OG LABB
J
eg heter Klabb og er en liten valp. På bildet ser dere familien min, som foruten meg, består av Gubben, Guri og Labb.
Gubben er en stor, røslig kar, og en skikkelig brumlebasse. Han har lange, buskete øyenbryn og fiolblå øyne som blir som streker når han ler. Han er veldig skjeggete, det stikker meg i ansiktet når han klemmer meg. Han er streng, men veldig snill. Det som er viktigst, er at han er jeger … en ordentlig elgjeger. Guri er et fyrverkeri av en dame. Hun har mørkt, pistrete hår med pannelugg. Øynene hennes er blå, men når hun blir sinna, blir øynene like svarte som håret. I det ene øyeblikket er hun kjærlig og god, for så plutselig å fare opp som et uvær. Da kan hun kalle meg for de verste ting. Hun er også snill, i alle fall innerst inne i hjertet sitt. Hun sier at hun elsker meg. Labb ligner veldig på meg, bortsett fra at han er gammel og har begynt å bli grå rundt snuten. Han er også veldig snill, men kan være litt lur. 7 -
- 8
J
MITT LIV SOM HUND
eg tilhører en hunderase som kalles norsk elghund grå, Norges nasjonalhund. Det er jeg veldig stolt av. Pelsen min har sort og grå farge, og halen min har en fin krøll på seg, nesten likt den grisene har.
Jeg ble født på en kennel, et stort hus hvor det bare bodde hunder. En dag ble jeg hentet av en mann som sa han var jeger. Han trengte en hund som kunne være med på elgjakt. «Hei sann», hørte jeg ham si, «har dere noen barske hunder her? Jeg trenger en som er tøff og modig.» Han stod med hendene godt plantet på hoftene, og så morsk og granskende ut. Jeg ble redd. Hva skulle jeg gjøre? Kanskje jeg kunne gjemme meg innimellom de andre valpene og gjøre meg så usynlig som mulig? Kanskje jeg skulle lukke øynene, da ville han vel ikke se meg? «Han der», sa mannen og pekte på meg. «Han ser ganske tøff ut. Jeg liker de valpene som er mørke i ansiktet. Jeg kjøper ham!» Mannen kalte seg Gubben. Han bar meg forsiktig ut i den store bilen sin. Vi måtte kjøre langt for å komme fram dit han bodde. Jeg skalv og var livredd for å kaste opp i bilen. Kameraten til Gubben satt i setet foran, og jeg fikk lov til å krype langt innunder den varme genseren hans. Han klappet og strøk meg kjærlig over ryggen hele tiden. Allikevel tisset jeg litt på buksa hans, men det bare smilte han av og så på meg med snille øyne. Da vi endelig kom fram til huset der jeg skulle bo sammen med min nye familie, fikk jeg hilse på en gammel og grå hund som het Labb. Han lignet forresten litt på meg. «Labb blir din nye samboer», sa Gubben. «Han kommer til å lære deg mye om jakt. Han har et stort, fint hus i hagen, dit skal du flytte når du blir større.» Men først måtte jeg venne meg til å være inne i huset. 9 -