Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283980523 Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Joik meg KAARE VENNERØD
LYRIKKFORLAGET
2021
TIL MINNE OM JEVGENIJ JUSHKOV
Et viktig grunnlag for «Joik meg» er at forfatteren fikk besøke og intervjue russiske samer på Kola i 2019. Jevgenij Jushkov fra Lovozero på Kola var tolk, guide, sjåfør, vertskap og mentor for forfatteren på denne turen. Jeg fikk, sammen med Jevgenij, god mottakelse og gode intervjuer blant russiske samer. Senhøstes 2020 ble Jevgenij Jushkov drept i sin garasje, som deretter ble brent. Jeg ønsker å være med dem som hedrer hans minne.
5 -
FORORD Vil du joike meg? Vil du åpne ditt indre? Vil du gi meg kontakt med de gode kreftene i deg? Kan du stole på meg?
Jeg vil gjerne forstå din virkelighet. Jeg ønsker å komme nærmere deg.
Kan vi bli venner?
- 6
2 Joik er oppstått som sangmusikk blant samene. «Joik meg» bygger på at den opprinnelige joiken var en gjensidig handling mellom joikeren og den som blir joiket. Hensikten med joiken er som regel positiv. Joikeren aksepterer den som blir joiket. Og den som blir joiket aksepterer å få den nærheten til joikerens virkelighet som joiken gir. 2 Jeg foretok en reise i sameland for å finne ut mer om samenes situasjon i vår tid. Ville møter med samer i Sverige, Finland og Russland gi meg et utvidet syn på virkeligheten i det samiske folket? Reisen ble først og fremst en leting etter mennesket. I samene. Og i oss. Og etter hva som betyr noe. Erkjennelsen av våre misgjerninger overfor det samiske folket kan være en del av bakteppet for fremtidens utfordringer slik vi opplever dem i dag. Jeg må strekke ut hånden. Med troverdighet. Du må velge å ta den.
7 -
- 8
EN SYV-MILLIARDDEL
9 -
JEG VIL SKRIVE Hvorfor skal jeg skrive? Jeg som er en av syv milliarder. Når jeg skriver, snakker jeg til noen? Eller snakker jeg bare til meg selv? Noen leser bøker. Hvorfor leser de bøker? Det finnes ikke noe svar på hvorfor folk leser bøker. Så sier du at jeg skal være meg selv. Meg bitte lille selv. Det er det som er hele vitsen. Selv det å være forfatter er jo ikke noe annet enn å være seg selv. Selv om mange forfattere må skrive for å tilfredsstille. Trend. Kultur. Virkelighet. At det er omgivelsene som sier til deg at du skal være forfatter. Og hvordan du best kan være det. Jeg vil skrive.
- 10
HVORFOR Jeg har laget en ring rundt meg selv. Som iallfall jeg ser. Jeg tenkte at andre også ser den. Min kone. Mine nære venner. Knut, Kjell og Svein. Charlotte. Kanskje bare jeg ser den. Ringen er et løfte om at jeg skal fortsette mitt prosjekt. At jeg har lovet noen noe. At jeg har begitt meg ut på en vanskelig ferd. Som består i å redde verden. Jeg bitte lille. Det er jeg som har bestemt at mitt prosjekt er å redde verden. Det er ingen andre som har bekreftet at mitt prosjekt er å redde verden. De fleste gjentar at jeg ikke kan redde verden. Ett menneske kan ikke redde verden. Jeg prøver å forklare dem hvordan jeg skal redde verden.
11 -
HVORDAN STARTET DET De fleste av oss synes vel det er interessant å tenke på hvorfor. Hvorfor jeg ble som jeg ble. For mange er det sikkert streit. Bakgrunnen er så tydelig. Lett å legge ansvaret der det hører hjemme. «Jeg fikk bare det livet.» «Jeg valgte ikke å bli født.» «Av de foreldrene.» «Jeg valgte ikke å bli født akkurat der.» «Det er ikke min skyld.» «Det bare var sånn.» «Ble sånn.» Og jeg sier: At jeg ble født på den gylne gren. Og har levd der hele tiden. Jeg ser at jeg er langt på vei slik som jeg burde bli. Ut fra mor og far. Hva og hvem de var. Mye rart har skjedd. Jeg har grått. Ledd. Tiden har gått. Jeg greier ikke angre. Det ble bare slik. Jeg er litt fornøyd. Og litt misfornøyd. Jeg er meg. - 12
I DAG Da ble det slik at: Jeg er en lapskaus* Noen som ser på meg protesterer. De ser ikke lapskausen. Det er bare jeg som vet om lapskausen. Min kone vet litt. Men ikke alt. Hvordan skal jeg fortelle deg om lapskausen? Jeg tror du må finne ut av det selv. Kanskje det er det jeg skriver som viser hvem jeg er. Men jeg kommer til å gi deg en jukselapp. Jeg kommer til å avsløre hvor enkelt jeg tenker. Om å redde verden. For det er jo det jeg vil. For jeg har innsett at jeg er en av syv milliarder. Og da er det bare å bestemme seg. For hvordan jeg skal redde verden.
*
«lapskaus» i overført betydning = «en rotete blanding av noe» (Wikipedia)
13 -
- 14
VÅ RT L I L L E L A N D
15 -
JEG SKREV EN BOK * Det var som slutten på en lang ferd. Og den kan ikke skrives som en enkel fortelling. Den lange ferden hadde mange krinkler og kroker. Men for den som skriver, henger alt sammen. Jeg kunne stått på et podium og fortalt dere alt. Hvis vi hadde mye tid, gjorde det ikke noe med alle avstikkerne. Digresjonene. For dere kunne lest på meg, sett på meg at alt hang sammen. Fordi det dreidde seg om ett menneskes erfaringer. Da kunne dere skjønt hvorfor jeg skrev den boken. Det var jo ikke tilfeldig. Men det rare er, at dette ikke kan skrives. Det må ses. Likevel skriver jeg. Og tenker at dere glemmer at dette er vanskelig. For dere vil lese hvert ord, hvert avsnitt og hvert kapittel som om … som om det ikke finnes noen sammenheng. Dere vil glemme det som var. Og ikke tenke på det som kommer. Dere vil tenke. At dere forstår og liker det jeg skriver. Der og da. *
- 16
«Den samiske fortellingen», utgitt i 2018.
Og ikke stille vanskelige spørsmål. Om hva som var før. Og hva som kommer etter. For slik er vi. Vi mennesker.
17 -
MENNESKEMODELLEN Ja, for det er vel det det er. Eller kanskje ett menneske. Som altså er kommet akkurat hit. Akkurat som dere. Lever jeg i øyeblikket. Men jeg har risset ting inn i hjernen. Som sier at det er en grunn til at jeg skriver. Blant annet at jeg tenker på mennesker. Ikke på deg. Ikke på noen spesiell. For jeg har en modell inne i meg. Der jeg ser på flere mennesker samtidig. Noen vil si at jeg ikke har medfølelse med ett enkelt menneske. Denne «noen» som sier, er egentlig meg selv. Som har funnet ut at jeg ikke har medfølelse med ett enkelt menneske. Jeg tror at jeg har kjærlighet til mange samtidig. Går det an, da? Er jeg rett og slett bare en observatør? Eller en slags dommer? Som ønsker å se på alle rundt meg. Som elsker å dømme alle rundt meg?
- 18
Hvor har jeg den myndigheten fra? Hvorfor skulle jeg – som en av syv milliarder – ha noen fullmakt til å dømme folk rundt meg? Mitt lille land.
19 -