Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283982046 Forfatterfoto: Kai Hansen Omslagsfoto: Kjetil Espeseth instagram.com/espesethsdikteri Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
FURUA
K j e ti l E s p e s e th
LYRIKKFORLAGET
2021
Til Anne Marte, Anja og Maren Olea – dere er alt. Takk til Kristian, Øystein og Viksfjord plankelaug
5 •
KVISTENE
7 •
• 8
Flipover/Post-it Noen dager har jeg så store ord at jeg må bruke flipover. Jeg skriver som om dikta skal selges dyrt hos Ferner Jacobsen. Såpass må det være, for dette er det beste du får. Andre dager føles en post-it som et altfor stort prosjekt. Som noe som kommer til å tippe meg helt over og ned på bakken. Som noe som roper til meg, der jeg ligger og kjenner på alt jeg ikke klarer, alt jeg ikke er. Rope at jeg har rett, at jeg ikke duger. Så kommer de dagene det er flest av. Jeg stirrer tomt ut av vinduet, ser en skjære eller en spurv som lander mens jeg lurer på hvorfor jeg sitter der med pennen i hånda.
9 •
Det banker Det banker hardt, og jeg tror det er i hodet, igjen. Det er på døra. De henter meg nå. Endelig.
• 10
Coenrefleksjoner Jeg er nok ingen dude. Duden med sin tilpasning og morgendag. Jeg tror dessverre at Walter og jeg er likere enn jeg liker å innrømme. For kan ikke jeg òg henge meg opp i prinsipper uten å spørre hvorfor? Hvis jeg er Walter, håper jeg at jeg også har det han viser Donny rett før nihilistene angriper. Den varmen og den trygge hånda kan alle som tar steget ut i natta etter en lang runde bowling trenge. 11 •
Siste dans Vi åpna bobler. Jeg tror ikke det var noe å feire. Jeg tror han ville si noe eller spørre om noe. Det tok tid. Han sa ikke noe, så bare på oss og da jeg spurte om det var noe, ville han danse, han som aldri danser, som virkelig aldri danser.
• 12
Vi satt og så på ham, der han sto aleine i verden, på stuegulvet, med bevegelser kroppen hans ikke kjente igjen, som den strittet imot. Vi spurte om vi heller skulle spise litt, prate litt? Da gikk han og la seg og kom ikke igjen.
13 •
Mot bunn Lunkne, lette lagere, stramme stouts, inderlige IPAs. Overmodne, utilpasse pilsnerfjotter, mange av dem. I raske tak. Takk for alt.
• 14